Møteinnkalling STOKKE KOMMUNE ELDRERÅDET. Møtested: Engveien-senteret Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 STOKKE KOMMUNE ELDRERÅDET Møteinnkalling Møtested: Engveien-senteret Dato: Tidspunkt: 09:00 Forfall meldes til møtesekretær på tlf , eller e-post: Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale Saksnr Innhold 03/2013 Referater og orienteringer - ELD /2013 Årsrapport og regnskap /2013 Gjennomføringsplan for Friområdet Melsomvik - Sandbånn - Trælsodden 06/2013 Eventuelt - ELD Møteinnkallingen er lagt ut på Stokke bibliotek og på Stokke kommunes hjemmesider. Stokke, den Else Marie Gjørvad - leder Steinar Johansen møtesekretær

2 STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Tilgangskode: Paragraf: Arkivsak nr 13/2554 Saksbehandler: Eva Undrum Referater og orienteringer - ELD Saksnr Utvalg Møtedato 03/2013 Eldrerådet Rådmannens innstilling: Vedlegg: Årsmelding 2012 Vestfold - Pasient- og brukerombudet

3 Pasient- og brukerombudet Årsmelding 2012 Vestfold

4 FORORD 2012 er året da vi nasjonalt fikk ny helseminister, ny direktør for Helsetilsynet og ny direktør for Helsedirektoratet. Det har pågått en aktiv offentlig debatt om våre helse- og omsorgstjenester. Helseministeren kom til Sykehuset i Vestfold HF da han presenterte Stortingsmelding nr 10 for «God kvalitet trygge tjenester», en melding hvor regjeringen presenterte sin politikk for å bedre kvaliteten og pasientsikkerheten i helse- og omsorgstjenesten. Lokalt i Vestfold har vårt sykehus, Sykehuset i Vestfold HF, formelt fått innlemmet Klinikk psykisk helse og rusbehandling (KPR) i sitt helseforetak. For kommunene i Vestfold arbeides det med å møte lovkravene som ligger i samhandlingsreformen. Kommunesammenslåinger blir utredet og det arbeides med samarbeidsmodeller mellom kommuner for å finne gode og hensiktsmessige lokalmedisinske sentra. Det vesentlige er at den enkelte kommune, stor eller liten, finner frem til forsvarlige tilbud for pasienter og brukere, alene eller i samarbeid med andre. Vårt kontor mottok henvendelser i Av disse dreide 298 seg om kommunale helse- og omsorgstjenester. I og med at det utøves langt flere tjenesteoppdrag på kommunalt nivå enn på spesialisthelsetjenestenivå, har vi reflektert over disse tallene. Noe kan skyldes manglende kjennskap til ombudsordningen, og her har vi en utfordring. Noe kan også skyldes at man som mottaker av kommunale helse- og omsorgstjenester ofte mottar tjenester over lang tid, det er stor grad av nærhet mellom tjenesteyter og tjenestemottaker, og at det av den grunn kan oppleves vanskelig å stille kritiske spørsmål eller reise kritikk overfor tjenesten. Gjennom enkelthenvendelser blir vi kontaktet av pasienter, brukere, pårørende og ansatte. Mange har spørsmål om rettigheter, spørsmål knyttet til informasjon om systemene osv. Andre henvendelser er klager eller kritikk av tjenesten, slik at noen ganger er det systemkritikk og andre ganger er det klager med mer personlig adressat. Gjennom vårt arbeid etterstreber vi god kjennskap til systemene, både på spesialisthelsetjenestenivå og på kommunalt nivå. Vi samler erfaringene vi gjør som ombud og gir tilbakemeldinger til tjenestestedene, og vi har som mål å gi innspill i den offentlige debatt om kvaliteten på tjenestene. Vi har gjennom 2012 forsøkt å fokuser e mer på systematisk samling av erfaringer, enn bare å håndtere enkelthenvendelser. Denne prioriteringen vil vi videreføre i Sosialmedisiner Per Fugelli har sagt noe om «tillitens rom». Dersom det er etablert tillit mellom tjenesteyter og mottaker, vil det også være plass for tilgivelse. Hvis det ikke er etablert tillit mellom disse vil det være lettere å ty til anklagelser og klager dersom man ikke opplever å få den ønskede behandling. Vi blir kontaktet av mange som ikke har hatt opplevelsen av den ønskede tilliten i møtet med tjenesteyter. I de tilfellene der pasienter og brukere tar kontakt med oss i forbindelse med en negativ erfaring, synes det å være gjennomgående at man er opptatt av å få til en endring eller en læring hos den det gjelder, «slik at ikke andre skal være nødt til å oppleve det samme som meg». Det aller meste i helse- og omsorgstjenesten går bra, men fornøyde pasienter og brukere kontakter sjelden vårt kontor. De fleste som henvender seg forteller om negative erfaringer, og mange saker handler om svikt i tjenestene. Dette kan være alt fra alvorlige pasientskader til mer bagatellmessige hendelser. Vi arbeider for å hjelpe disse med hvordan dette skal håndteres. 19. februar 2013 Torunn Grinvoll Pasient- og brukerombud i Vestfold

5 Innholdsfortegnelse FORORD 1.0 INNLEDNING 2.0 OM PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I VESTFOLD 2.1 Om Vestfold fylke Om oss 2.3 Budsjett og regnskap 2.4 Utadrettet virksomhet. 3.0 OM HENVENDELSENE - TALL Type bistand oppfølging av henvendelsene 4.0 SPESIALISTHELSETJENESTEN Hovedtrend Informasjon og medvirkning Automatisk kopi av henvisning og epikrise «En time i hånden» 4.5 «Behandlingsgaranti» - tidsfrister i kreftbehandlingen 4.6 Svikt i rutiner for oppfølging av pasienter. 4.7 Rusavhengige fremdeles helsetjenestens stebarn 5.0 KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER Hovedtrend Mottatte henvendelser fordelt på kommunene i Vestfold de siste tre årene. 5.3 Om fastlegene SAMHANDLINGSREFORMEN Refleksjoner rundt samhandlingsreformen så langt Utfordringer kvalitet og pasientsikkerhet Melding av avvik Reduksjon i tilbud ved helsestasjon / skolehelsetjeneste? EVALUERING AV UTVIDELSEN AV PASIENT- OG BRUKEROMBUDSORDNINGEN FORBEDRINGSOMRÅDER ANBEFALINGER.. 13 Vedlegg: Lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel 8 2

6 1.0 INNLEDNING Pasient- og brukerombudets virksomhet er hjemlet i lov av 2. juli 1999 om pasient- og brukerrettigheter, kapittel 8. Ombudet skal arbeide for å ivareta pasienter og brukeres behov, interesser og rettsikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Tjenester som miljørettet helsevern, økonomisk sosialhjelp, NAV og barnevern faller utenfor vårt mandat. I henhold til pasient- og brukerrettighetsloven er det fylkesvise ombud. På landsbasis for 2012 er det registrert mottatt til sammen henvendelser ved de ulike ombudskontorene. Pasient- og brukerombudene er administrativt knyttet til Helsedirektoratet, som har det formelle arbeidsgiveransvaret for ombudsordningen. Ombudet utøver sitt faglige virke selvstendig og uavhengig. Det vises for øvrig til vårt nettsted OM PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I VESTFOLD 2.1 Om Vestfold fylke I Vestfold fylke er det i underkant av innbyggere, fordelt på 14 kommuner. Kommunene har svært ulik størrelse, fra Lardal kommune med sine knappe innbyggere til bykommunene Larvik, Sandefjord og Tønsberg med innbyggertall mellom Vårt kontor er pasient- og brukerombud for alle innbyggerne i Vestfold. Det er relativt stor spredning på henvendelsene, rent geografisk. De to nordligste kommunene i Vestfold, Sande og Svelvik, benytter Vestre Viken Sykehus som sitt primærsykehus. 2.2 Om oss Vårt kontor er lokalisert i Tønsberg. I oktober 2012 flyttet vi fra Statens Park til nye flotte og hensiktsmessige lokaler i Storgt 35 / 37, ved Tønsberg Torv. Vi har 4,5 årsverk med tverrfaglig kompetanse, og kontoret er bemannet slik: Torunn Grinvoll Cecilie Johnsrud Gunn-Tove Havn Sissel Weik Kari Reine pasient- og brukerombud, jurist konsulent seniorrådgiver, spesialsykepleier rådgiver, spesialsykepleier rådgiver, jurist 1 3

7 2.3 Budsjett og regnskap Budsjett Regnskap Utadrettet virksomhet Det er vår oppgave å gjøre ombudsordningen kjent. Vi har erfart at mange ikke kjenner til oss, og noen forbinder oss utelukkende med «sykehus-saker», spesialisthelsetjenesten. Vi arbeider aktivt med vår utadrettede virksomhet, og for å gi informasjon om at ordningen er utvidet til også å omfatte de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Av utadrettede tiltak i 2012 kan blant annet nevnes: Avholdt to seminarer for brukerorganisasjonene og ansatte i helse- og omsorgstjenesten Informert om ordningen i de fleste kommunale helse- og sosialutvalgene Gitt informasjon til kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Informert de kommunale allmennlegeutvalgene (ALU), forum for fastlegene, i de fleste av kommunene Hatt stands på sentralt sted i mange av kommunene og på Sykehuset i Vestfold HF Deltatt jevnlig i brukerrådet og brukerutvalget ved Sykehuset i Vestfold, samt vært til stede ved møtene i Hovedkvalitetsutvalget på Sykehuset i Vestfold. Deltatt og holdt foredrag på møter i pasient- og brukerorganisasjoner og pårørendegrupper Hatt møter og samarbeid med Lærings- og mestringssenteret ved Sykehuset i Vestfold Møte med 12-Kommunesamarbeidet Forelest for sykepleierstudenter (Høyskolen i Vestfold) Gitt informasjon til nyansatte ved Sykehuset i Vestfold Gitt informasjon til Vestfold Eldreråd og Vestfold Pensjonistforening 3.0 OM HENVENDELSENE - TALL Gjennom 2012 mottok vi henvendelser. Dette er en liten nedgang i forhold til 2011, da vi registrerte henvendelser. I 2012 har alle pasient- og brukerombudskontorene fått innført et nytt elektronisk arkiv og saksbehandlingssystem. Overgangen fra gammelt til nytt system gjør at noen av tallene som blir presentert i denne årsmeldingen ikke er like sikre som tidligere. Rent faktisk kan det foreligge registreringsavvik, og feilregistreringer kan ha forekommet. Vi legger til grunn at vårt nye registreringssystem på sikt vil være et godt verktøy, slik at vi heretter skal kunne ta ut bedre statistikkmateriale. Not everything that can be counted counts, and not everything that counts can be counted» Albert Einstein 4 2

8 3.1 Type bistand oppfølging av henvendelsene Vi er et lavterskeltilbud - lett tilgjengelig for de som ønsker vår bistand. Våre tjenester er gratis. Ombudet tilstreber å ha tett og direkte kontakt med pasient/bruker og tjenestene. Vi gir informasjon og veiledning om hvor pasienter og brukere kan henvende seg med sin sak. Andre trenger vår hjelp, for eksempel i kontakt med tjenestested eller klageinstans. En viktig del av vårt arbeid er å sammenfatte erfaringer fra enkeltsaker for å gi tilbakemelding til tjenestestedene. På den måten kan vi bidra til bedre kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. Vårt kontor kan følge opp henvendelser ved: Råd og veiledning Muntlig og skriftlig dialog med tjenestestedet Bistand i forbindelse med saker i Norsk pasientskadeerstatning Bistå i saker overfor Fylkesmannen / Helsetilsynet 4.0 SPESIALISTHELSETJENESTEN Staten har det overordnede ansvaret for at befolkningen gis nødvendige spesialisthelsetjenester. De regionale helseforetakene er utøverleddet («sørge for» ansvar). Det vises til lov av 2. juli 1999 nr 61 om spesialisthelsetjenester. I hovedsak mottar vi henvendelser som gjelder det helseforetaket vi har her i Vestfold, Sykehuset i Vestfold HF (SiV). Pr ble også psykiatrien i Vestfold lagt inn under SiV, og er gitt navnet Klinikk psykisk helse og rusbehandling (KPR). Vi mottar også henvendelser gjeldende andre sykehus utenfor fylket. Antall henvendelser Sykehuset i Vestfold HF Oslo Universitetssykehus HF Hovedtrend Som for tidligere år, er det henvendelsesgrunner i tilknytning til informasjon og kommunikasjon som er hyppigst forekommende. Andre henvendelsesgrunner er anført pasientskade eller komplikasjon, opplevelsen av manglende samarbeid, mangel på omsorgsfull hjelp, samt spørsmål knyttet til ventetid. 3 5

9 4.2 Informasjon og medvirkning I et høyt antall saker ser vi at kommunikasjon mellom pasient og behandler er et tema. Pasient- og brukerrettighetsloven gir pasienter og brukere rett til informasjon og medvirkning i forbindelse med egen sykdom og behandling. Språk- og kommunikasjonsproblemer kan utgjøre en barriere både i selve behandlingssituasjonen og i informasjonsformidlingen. Misforståelser eller manglende informasjon kan få svært uheldige følger for utfallet av behandlingen. Helse- og omsorgspersonell har plikt til å vurdere behovet for å bruke tolk. Lovverket anviser hvilke plikter helse- og omsorgspersonell har og hvilke rettigheter pasient, bruker eller pårørende har. Det er derfor også innført mange systemer og rutiner for hvordan dette skal ivaretas, men etterlevelsen synes ikke alltid god nok. Noen ganger synes dette å handle om at ansatte ikke har satt seg godt nok inn i regelverket. Noen ganger kan det synes som om det er holdninger eller manglende forståelse for pasienten eller brukerens perspektiv og behov som mangler. I andre situasjoner kan det synes som om det settes av for lite tid til informasjonsutveksling. Det vil være ledelsens plikt å tilrettelegge for at denne viktige informasjonsutvekslingen og medvirkningen ivaretas. Det er vår erfaring at momenter som tidsbruk, språk, sted og alminnelig kommunikasjonskompetanse vil være av vesentlig betydning i forhold til dette. Mangelfull kommunikasjon kan få svært uheldige konsekvenser. Dette gjelder både i spesialisthelsetjenesten og i kommunens helse- og omsorgstjeneste. 4.3 Automatisk kopi av henvisning og epikrise Pasient- og brukerombudet har gjennom flere år foreslått at pasienter automatisk skal tilbys kopi av henvisninger, og at kopi av epikrise tilbys ved utskriving. Landets pasient- og brukerombud har gitt en felles høringsuttalelse til foreslåtte endringer i pasientog brukerrettighetsloven. Ombudene peker på viktigheten av at henvisningene er gode og godt underbygget, og har foreslått innført som en rettighet at pasienten tilbys kopi av henvisningen. Videre bør henviser informere pasienten om gangen i et henvisningsforløp (at henvisningen skal vurderes innen en frist og at man blir tildelt tid for undersøkelse eller behandling). Ved å motta kopi av henvisningen kan pasienten selv forsikre seg om at henvisningen faktisk blir sendt i rimelig tid og man kan kontrollere henvisningens faktiske innhold. Ombudet erfarer jevnlig at pasienten finner henvisningens innhold uriktig eller ufullstendig når de først blir kjent med den. Ved at pasient mottar kopi av epikrise kan også pasienten selv følge med på at planlagte kontroller følges opp, og man får oversikt over medisinering og andre viktige opplysninger. 4.4 «En time i hånden» Vi mottar jevnlig henvendelser fra pasienter som ikke får innkalling til videre behandling eller kontroller innen den tid de er forespeilet. Ombudet mener at man bør få satt opp neste konsultasjon før man forlater sykehuset; «en time i hånden». Vi tror dette kunne forhindre mye frustrasjon og engstelse, samtidig som risikoen for at pasienter «faller ut av systemet» vil bli minimalisert. Det vil gi større forutsigbarhet for pasienter, og mindre behov for telefonhenvendelser til behandlingsstedet. 4.5 «Behandlingsgaranti» - tidsfrister i kreftbehandlingen Etter at regjeringen i 2011 lanserte tidsfrister for pasientforløpet i kreftbehandlingen, har vi fått et økende antall henvendelser der pasienter forventer rask reaksjon når man er henvist til sykehus med mistanke om kreftsykdom. Det er fra politiske myndigheter satt krav om at det skal gå maksimalt

10 virkedager fra sykehuset mottar henvisningen til nødvendig utredning er fullført og første behandling starter. Det er vår erfaring at dette ikke alltid fungerer i praksis. Eksempel 1: En pasient fikk symptomer på kreftlidelse, og kontaktet umiddelbart fastlegen. Henvisning ble sendt til Sykehuset i Vestfold HF. Da pasienten ikke hørte noe fra sykehuset tok han selv kontakt, og ble svært overrasket da ventetiden før første undersøkelse var over fire uker. Etter en samtale med vårt kontor benyttet pasienten sin rett til å velge behandlingsted, - fritt sykehusvalg og fikk time i et nabofylke i løpet av en ukes tid. 4.6 Svikt i rutiner for oppfølging av pasienter Vi kontaktes jevnlig av pasienter som ikke innkalles til kontroller ved Sykehuset i Vestfold HF. I 2012 hadde vi flere slike saker fra øyeavdelingen Eksempel 2: Pasient fikk etter behandling ved øyeavdelingen beskjed om at han skulle til kontroll innen 3 4 måneder. Etter 5 måneder hadde han fortsatt ikke fått innkalling, til tross for at han flere ganger hadde kontaktet sykehuset. På bakgrunn av denne, samt flere liknende henvendelser, har vårt kontor rettet en henvendelse til sykehuset og spurt om deres rutiner. Ved årsskiftet var henvendelsen ikke besvart. 4.7 Rusavhengige fremdeles helsetjenestens stebarn Også i 2012 var vårt kontor i kontakt med pasienter som sliter med rusavhengighet, og som også har hatt behov for behandling av ulike somatiske lidelser. Mange forteller at de blir møtt med mistenksomhet og negative holdninger. Eksempel 3: Pasient som mottar legemiddelassistert rehabilitering (LAR) oppsøkte sykehusets akuttmottak fordi han følte seg svært syk. Ansatt der møtte han med «du er vel bare ute etter medisiner du». Det viste seg at pasienten var kritisk syk med blodforgiftning og hadde behov for omfattende og langvarig sykehusbehandling. Diskusjoner rundt smertelindring kan være en stor ekstrabelastning for disse pasientene. Pasienter har fortalt at ordinerte medisiner ikke blir gitt på grunn av uenighet i avdeling, at man ikke får tilstrekkelig smertelindring til å kunne gjennomføre nødvendige undersøkelser, at man må slite med abstinenser samtidig med annen alvorlig sykdom. Det mange formidler til oss som det vanskeligste, er å bli møtt med negative holdninger og fordommer. Mangel på individuell vurdering går igjen i flere av sakene. Vi minner om at også mennesker med tidligere eller pågående overforbruk av rusmidler har rett til å medvirke i planlegging og gjennomføring av helsehjelpen. I IS-1705 Nasjonale retningslinjer for legemiddelassistert behandling ved opoidavhengighet fremheves brukermedvirkningens betydning slik: «For behandler forutsetter brukermedvirkning en holdning til pasienten der lydhørhet og respekt for pasientens valg står sentralt. For pasienten medfører brukermedvirkning en mulighet til å gå ut av offerrollen, og bli en handlende ansvarlig person» 5 7

11 5.0 KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER Helse- omsorgstjenestene i kommunene omfatter tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven av nr. 30. Kommunen skal sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester til alle som bor eller oppholder seg i kommunen. Ansvaret gjelder alle personer med fysisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem eller nedsatt funksjonsevne. Kommunene har også ansvar for å drive helsefremmende og forebyggende arbeid. I 2012 mottok vårt kontor 298 henvendelser som gjaldt forhold tilknyttet helse- og omsorgstjenestene. Til sammenligning var tallet 340 i Omfanget av helse- og omsorgstjenestene i kommunene er større enn omfanget av tjenester på spesialistnivå. Tjenestene strekker seg ofte over lengre tid for hver enkelt pasient/bruker. Dette tilsier at andelen av de som henvender seg til ombudene på grunn av forhold på kommunalt nivå, bør være høyere enn de som gjelder den spesialiserte helsehjelpen. Siden den kommunale helse- og omsorgstjeneste kom inn under vårt område i 2009, har vi mottatt færre henvendelser knyttet til disse tjenestene enn forventet. Dette kan ha ulike årsaker. Tilbakemeldinger viser at utvidelsen av ordningen ikke er godt nok kjent. Dette fremkommer også i en landsomfattende evaluering utført i 2012 av Helsedirektoratet se omtal e under punkt 7. Vårt kontor erkjenner at vi har en utfordring med hensyn til å gjøre pasient- og brukerombudsordningen alminnelig kjent, og kommunisere hvordan vi arbeider, hvilken bistand vårt kontor kan gi osv. Særlig gjelder dette kommunenes omsorgstjenester, der vi fortsatt registrerer svært få henvendelser. Vi mener det er grunn til å tro at flere brukere kunne ha nytte av å være i kontakt med vårt kontor. Dette arbeidet er noe vi prioriterer og systematisk arbeider med innenfor våre ressurser. 5.1 Hovedtrend Saker fra kommunene er ofte sammensatte og arbeidskrevende. Det dreier seg ofte om flere kommunale tjenester, eller samarbeid med spesialisthelsetjenesten. De hyppigste henvendelsesgrunnene er mangelfull oppfølging og informasjon. Vi har også mottatt saker som avdekker mangler rundt formelle saksbehandlingsregler. Rettssikkerheten for disse pasientene og brukerne kan være dårlig ivaretatt når grunnleggende regler om informasjon, saksutredning, brukermedvirkning og klageadgang ikke er fulgt. 8 6

12 5.2 Mottatte henvendelser fordelt på kommunene i Vestfold de siste tre årene Andebu Hof Holmestrand Horten Lardal Larvik Nøtterøy Re Sande Sandefjord Stokke Svelvik Tjøme Tønsberg I tillegg mottok vi 8 henvendelser fra kommuner utenfor Vestfold. Tallene er så vidt lave, spesielt i de små kommunene, og vi finner det derfor vanskelig å trekke noen slutninger eller påpeke spesielle problemområder. Det vil bli gitt en tilbakemelding direkte til den enkelte kommune. De fleste henvendelsene gjelder fastlegene, men også her er det en nedgang fra Om fastlegene Den 1.januar 2013 trådde ny forskrift om fastlegeordning i kommunene i kraft, fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 29. august 2012 med hjemmel i lov av 24. juni 2011 nr 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) 3-2 tredje ledd og lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) Fastlegene har en nøkkelrolle hva gjelder innbyggernes helsesituasjon, og er den som både skal ivareta pasientene med videre henvisninger til spesialisthelsetjenesten, motta resultater fra undersøkelser og behandling ved spesialisthelsetjenesten, sørge for å være tilgjengelig for pasientene på fastlegelisten slik at innbyggerne får nødvendig helsehjelp, samt ha en koordineringsrolle og medvirke til blant annet individuell plan mv. En stor del av henvendelsene vi får fra kommunene dreier seg om klager på fastlegene. Det er vesentlig at fastlegen er tilgjengelig og setter av tid nok til at pasienten føler seg ivaretatt. Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i 7 9

13 helsehjelpen, jf pasient- og brukerrettighetsloven 3-2. Vi mener at fastlegen bør tilby kopi av henvisninger, og gi informasjon om hvordan for eksempel henvisninger til spesialisthelsetjenesten skal følges opp. Mange av henvendelsene vi får som gjelder ventetid eller vurdering av henvisning til spesialisthelsetjenesten, resulterer i at vi gir pasienter råd om å kontakte fastlegen for å be om en forsterket henvisning. 6.0 OM SAMHANDLINGSREFORMEN Utgangspunktet for samhandlingsreformen som ble innført i januar 2012 var et ønske om å sikre et helhetlig og sammenhengende behandlings- og tjenestetilbud av god kvalitet, blant annet med vekt på pasientsikkerhet og brukermedvirkning. Innføring av reformen skulle føre til økt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene, tjenestene skulle tilbys i pasientens nærmiljø, og økt fokus på helseforebyggende tiltak m.fl. 6.1 Refleksjoner rundt samhandlingsreformen så langt Manglende samhandling mellom de ulike tjenestenivåene er en kjent problemstilling for mange som henvender seg til Pasient- og brukerombudet i Vestfold. Vårt kontor er derfor opptatt av hvilke erfaringer pasienter har gjort seg etter at samhandlingsreformen ble innført. Eksempel 4: Om samhandling mellom sykehus og kommune Fylkesmannen i Vestfold har nylig behandlet klage, fremmet av pårørende gjennom Pasient- og brukerombudet i Vestfold, etter at pasienten døde som følge av komplikasjoner ved nyresvikt. Saken dreide seg om pasient med behov for dialysebehandling som skulle foregå i hjemmet etter utskriving fra sykehuset. Sykehuset hadde ansvaret for behandlingen, men den ble utført av hjemmesykepleieren i pasientens kommune. Oppfølgingen skulle foregå ved at sykehuset var tilgjengelig hvis hjemmesykepleien trengte råd og hjelp til å utøve behandlingen. Det ble et spørsmål om hva de enkelte partene hadde ansvaret for ved oppfølgingen av pasienten i denne situasjonen. Fylkesmannen kom til at sykehuset hadde handlet i strid med spesialisthelsetjenesteloven 2-2 om plikt til forsvarlighet, ved mangelfull oppfølging av pasienten i hjemmet. Fylkesmannen pekte på at sykehuset hadde gitt kommunen undervisning, informasjons- og prosedyremateriell i forkant av pasientens hjemreise, men sykehuset hadde ikke fulgte tilstrekkelig opp etter utskriving og derfor brutt sin plikt iht spesialisthelsetjenesteloven 6-3 om veiledningsplikt til kommunen. Dokumentasjonen til sykehuset var også i strid med helsepersonelloven 39 om plikt til å føre journal. I forhold til kommunen kom Fylkesmannen til at kommunen handlet i strid med helse- og omsorgstjenestelovens 4-1, krav til forsvarlig behandling, ved at viktige observasjoner som veiing av pasienten ikke i tilstrekkelig grad ble fulgt opp. Nå som tidligere, mottar pasient- og brukerombudet henvendelser hvor pasienter og pårørende forteller om opplevelser hvor samhandlingen mellom tjenestenivåene ikke er tilfredsstillende. Det kan eksempelvis være pasienter som ikke får de tjenestene i kommunen som sykehuset mener de trenger, eller at det kommunale tilbudet ikke oppleves godt nok tilrettelagt eller koordinert. Tallet på slike henvendelser synes hverken økende eller avtagende etter reformens igangsettelse. Betyr det at pasienter nå opplever et mer helhetlig pasienttilbud, et såkalt «sømløst forløp»? Erfarer pasienter at det er gode overganger mellom spesialisthelsetjenesten og deres kommune, og at de tjenestene de har behov for blir godt nok ivaretatt i kommunen? Det er for tidlig å evaluere reformen, men vi har likevel tillatt oss å stille noen spørsmål: 10 8

14 Blir hjemmeboende søkere til sykehjemsplasser forbigått fordi plassene i stedet går til utskrivningsklare pasienter fra sykehus? Er kommunene for opptatt av å unngå «bot» for utskrivningsklare pasienter, med den følge at de mottas lokalt/kommunalt på steder som er lite egnet for den enkelte pasient? Har de kommunale sykehjemmene tilfredsstillende med medisinsk faglige ressurser? Pasienter som får sykehjemsplasser er nå oftere sykere enn tidligere, med mer komplekse problemstillinger og trenger mer legekontakt enn tidligere. Har de kommunale tjenestene / hjemmetjenestene tilstrekkelig faglig kompetanse til å avdekke og følge opp tilbakevendende problemstilling som ernæringsproblematikk og dehydrering? Dette er eksempler på problemstillinger som bør vies særlig oppmerksomhet etter samhandlingsreformens inntreden. Pasienter, brukere og pårørende oppfordres derfor til å følge opp at tjenestene er tilfredsstillende og at brukermedvirkningen blir godt nok ivaretatt. Vårt kontor vil kunne være en adressat for erfaringer og synspunkter på dette. 6.2 Utfordringer kvalitet og pasientsikkerhet Samhandlingsreformen legger opp til at kommunene skal identifisere innbyggernes behov og at behandlingen som gis har dokumentert effekt. Dette stiller krav om høy fagkompetanse hos ansatte i kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Det er blant annet nedfelt i helse- og omsorgstjenesteloven at kommunen skal medvirke til og tilrettelegge for forskning. Vi har kjennskap til at det pågår faglige samarbeidsprosjekter som blant annet «Oppfølging av kvalitet og standard i tjenester i sykehjem (KOST)» initiert av 12 Kommunesamarbeidet og «Akutt eldre syke» som er et tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom medisinsk klinikk ved Sykehuset i Vestfold og seks kommunen: Re, Holmestrand, Horten, Tønsberg, Nøtterøy og Sandefjord. Systematisk kvalitetsarbeid har til hensikt å bedre pasientsikkerheten, forutsatt at det blir implementert i praksis. Vi har gjennom året hatt henvendelser, spesielt fra pårørende med blant annet bekymringer vedrørende legemiddelhåndtering, utøvelse av ulike prosedyrer, ernæring og ansatte som er ufaglærte. Det er vårt inntrykk at Kvalitetsforskriften for pleie- og omsorgstjenesten er lite kjent for pasienter, brukere og pårørende som henvender seg til oss. Eksempel 5: Om hjemmesykepleie En pasient fikk etter en operasjon utlagt tarm/stomi. Han fikk innvilget hjemmesykepleie til stell og oppfølging av stomien. Pasienten erfarte tidlig at det var mange ansatte med ukjent og forskjellig kompetanse som hadde ansvar for stell av stomien. Det var også flere av pleierne som ikke var kjent med stomi. Dette førte til en utrygg og lite tilfredsstillende situasjon for pasienten. Han tok opp denne situasjonen muntlig med ledelsen i hjemmesykepleien uten resultater. Pasienten kontaktet vårt kontor, fordi han ønsket svar på om hjemmetjenesten utførte sine arbeidsoppgaver faglig forsvarlig. Pasient- og brukerombudet rettet en henvendelse til kommunen. Pasienten var fornøyd med kommunens svar, hvor det blant annet stod skrevet at «Tilbakemeldinger vil vi bruke til å gjøre våre tjenester bedre». Pasienten har i ettertid kontaktet vårt kontor med tilbakemelding om at hjelpen fra hjemmesykepleien hadde bedret seg betraktelig. 9 11

15 6.3 Melding av avvik Vi har hørt fra ansatte om ulik meldekultur i forhold til avvikshåndtering. Noen mener at det ikke hjelper å melde avvik, fordi de gjentatte ganger har erfart at det ikke blir satt inn forbedrende tiltak. Andre ansatte er redd for represalier dersom de melder om avvik. 6.4 Reduksjon i tilbud ved helsestasjon / skolehelsetjeneste? Helsefremmende- og forebyggende arbeid er prioritert i samhandlingsreformen, men her har vi registrert en tendens til at stillinger ved helsestasjon- og skolehelsetjenesten reduseres. Dette gir grunn til bekymring. 7.0 EVALUERING AV UTVIDELSEN AV PASIENT- OG BRUKEROMBUDSORDNINGEN Pasientombudsordningen for spesialisthelsetjenesten ble i 1999 lovfestet i lov om pasientrettigheter. I 2009 ble pasientombudsordningen utvidet til også å omfatter kommunale helse- og omsorgstjenester. Da denne utvidelsen ble vedtatt ble det gitt føringer om at det skulle foretas en evaluering av utvidelsen etter ca 2 år. Helse- og sosialdepartementet ga Helsedirektoratet i oppdrag å gjennomføre denne evalueringen av utvidelsen, og dette ble gjennomført i Evalueringskonferanser ble gjennomført i Sør-, Midt- og Nord-Norge med utvalgte brukerorganisasjoner, representanter fra spesialisthelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester. Tilbakemeldingene fra konferansene bekrefter at det er et større behov for ombudenes bistand ut mot kommunal helse- og omsorgstjeneste enn det som blir gitt i dag. NORSTAT leverte en spørreundersøkelse om befolkningens kunnskap om og kjennskap til ombudene. Evalueringskonferansene og spørreundersøkelsen ga viktige innspill til prosjektets arbeid. Spørreundersøkelsen viste at 61 % kjente til pasient- og brukerombudet. Under konferansene kom det frem at mange mente ombudsordningen burde bli bedre kjent, spesielt overfor brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester. Følgende er hentet fra evalueringsrapportens oppsummering med tilrådninger: Ombudsordningen må bli bedre kjent Økt synlighet i bruk av media Nødvendig med ny nettside Sikre og utvikle kvalitet på eget arbeid Effektmåling av bidrag til kvalitetsforbedringer Styrke bemanningen på ombudskontorene Vårt kontor er opptatt av å følge opp resultatene og tilrådningene fra evalueringsrapporten. Rapporten «Beskrivelse av pasient- og brukerombudsordningen og evaluering av utvidelsen av ordningen» finnes i sin helhet på:

16 8.0 FORBEDRINGSOMRÅDER - ANBEFALINGER 8.0 FORBEDRINGSOMRÅDER - ANBEFALINGER Helse og omsorgspersonell må bli flinkere til å lytte til pasienter og brukere Ansatte må ha kunnskap om og vilje til å melde avvik Helse og omsorgspersonell må bli flinkere til å lytte til pasienter og brukere Helsetjenesten i kommunene bør innlemmes i meldeordningen til Kunnskapssenteret Ansatte må ha kunnskap om og vilje til å melde avvik Påse at hjemmeboende som trenger sykehjemsplass ikke blir skadelidende fordi Helsetjenesten kommunen heller i kommunene velger å ta imot bør innlemmes utskrivningsklare i meldeordningen pasienter fra til sykehuset Kunnskapssenteret Påse at hjemmeboende som trenger sykehjemsplass ikke blir skadelidende fordi kommunen heller velger å ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehuset LOV nr 63: Lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel Formål Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og for LOV å bedre kvaliteten nr 63: Lov i disse om pasient- tjenestene. og brukerrettigheter kapittel Formål Arbeidsområde og ansvar for ordningen Staten Pasient- skal og sørge brukerombudet for at er skal et arbeide pasient- for og å brukerombud ivareta pasientens i hvert og fylke. brukerens Pasient- behov, og brukerombudets interesser og rettssikkerhet arbeidsområde overfor omfatter den statlige spesialisthelsetjenester spesialisthelsetjenesten og og kommunale den kommunale helse- helse- og omsorgstjenester. og omsorgstjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Ombudet skal utføre sin virksomhet selvstendig og uavhengig Arbeidsområde og ansvar for ordningen 8-3. Rett til å henvende seg til pasient- og brukerombudet Staten skal sørge for at det er et pasient- og brukerombud i hvert fylke. Pasient- og brukerombudets Pasient- arbeidsområde og brukerombudet omfatter statlige kan ta spesialisthelsetjenester saker som gjelder forhold og kommunale i den statlige helse- spesialisthelsetjenesten og omsorgstjenester. og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, opp til behandling enten på grunnlag av en muntlig eller skriftlig henvendelse Ombudet skal eller utføre av eget sin virksomhet tiltak. selvstendig og uavhengig. Enhver 8-3. Rett kan til henvende å seg seg til til pasient- og og brukerombudet og be om at en sak tas opp til behandling. Den som henvender seg til pasient- og brukerombudet, har rett til å være anonym. Pasient- og brukerombudet kan ta saker som gjelder forhold i den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale 8-4. Behandling helse- av og henvendelser omsorgstjenesten, opp til behandling enten på grunnlag av en muntlig eller skriftlig henvendelse eller av eget tiltak. Pasient- og brukerombudet avgjør selv om en henvendelse gir tilstrekkelig grunn til å ta en sak opp til behandling. Enhver kan henvende Dersom pasient- seg til pasient- og brukerombudet og brukerombudet ikke tar og saken be om opp at til en behandling, sak tas opp skal til behandling. den som har Den henvendt som henvender seg gis underretning seg til pasient- og og kort brukerombudet, begrunnelse for har dette. rett til å være anonym Behandling av henvendelser 11 Pasient- og brukerombudet avgjør selv om en henvendelse gir tilstrekkelig grunn til å ta en sak opp til behandling. Dersom pasient- og brukerombudet ikke tar saken opp til behandling, skal den som har henvendt seg gis underretning og en kort begrunnelse for dette. 13

17 LOV nr 63: Lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel Formål Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene Arbeidsområde og ansvar for ordningen Staten skal sørge for at det er et pasient- og brukerombud i hvert fylke. Pasient- og brukerombudets arbeidsområde omfatter statlige spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester. Ombudet skal utføre sin virksomhet selvstendig og uavhengig Rett til å henvende seg til pasient- og brukerombudet Pasient- og brukerombudet kan ta saker som gjelder forhold i den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, opp til behandling enten på grunnlag av en muntlig eller skriftlig henvendelse eller av eget tiltak. Enhver kan henvende seg til pasient- og brukerombudet og be om at en sak tas opp til behandling. Den som henvender seg til pasient- og brukerombudet, har rett til å være anonym Behandling av henvendelser Pasient- og brukerombudet avgjør selv om en henvendelse gir tilstrekkelig grunn til å ta en sak opp til behandling. Dersom pasient- og brukerombudet ikke tar saken opp til behandling, skal den som har henvendt seg gis underretning og en kort begrunnelse for dette Pasient- og brukerombudets rett til å få opplysninger 11 Offentlige myndigheter og andre organer som utfører tjenester for forvaltningen, skal gi ombudet de opplysninger som trengs for å utføre ombudets oppgaver. Reglene i tvisteloven kapittel 22 får tilsvarende anvendelse for ombudets rett til å kreve opplysninger Pasient- og brukerombudets adgang til helse- og omsorgstjenestens lokaler Pasient- og brukerombudet skal ha fri adgang til alle lokaler hvor det ytes statlige spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester Pasient- og brukerombudets oppgaver Pasient- og brukerombudet skal i rimelig utstrekning gi den som ber om det informasjon, råd og veiledning om forhold som hører under ombudets arbeidsområde. Pasient- og brukerombudet skal gi den som har henvendt seg til ombudet, underretning om resultatet av sin behandling av en sak og en kort begrunnelse for resultatet. Pasient- og brukerombudet har rett til å uttale sin mening om forhold som hører under ombudets arbeidsområde, og til å foreslå konkrete tiltak til forbedringer. Pasient- og brukerombudet bestemmer selv hvem uttalelsene skal rettes til. Uttalelsene er ikke bindende. Pasient- og brukerombudet skal underrette tilsynsmyndighetene om tilstander som det er påkrevet at disse følger opp. Pasient- og brukerombudet skal sørge for å gjøre ordningen kjent Forskrifter Departementet kan gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene om pasient- og brukerombud. 14

18 Trykk: 07 Media AS Pasient- og brukerombudet Pasient-og brukerombud i Vestfold Postboks 2104, 3103 Tønsberg Besøksadresse, Storgt. 35/37 Telefon: E-post: vestfold@pasientogbrukerombudet.no

19 STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Tilgangskode: Paragraf: Arkivsak nr 13/1697 Saksbehandler: Torunn Årset Årsrapport og regnskap 2012 Saksnr Utvalg Møtedato Brukerrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 04/2013 Eldrerådet /2013 Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur /2013 Hovedutvalg Plan og Miljø Administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Årsrapporten for 2012 tas til etterretning. 2. Stokke kommunes regnskap for 2012 godkjennes. 3. Regnskapsmessig overskudd for 2012 på kr ,- avsettes/ disponeres slik: Avsetning til utgifter innenfor sektor OKK kr ,- Avsetning til utgifter innenfor HVO kr ,- Avsetning til fond fremtidige pensjonsutgifter kr ,- Avsetning skoleinvesteringer kr ,- Avsetning utgifter opp-pussing kommunestyresal kr ,- Avsetning utgifter etablering kontorløsning 3.etg kr ,- 4. Regnskapsmessig merforbruk på investeringer med til sammen kr ,- blir finansiert med merinntekt tilskudd fra Husbanken. 5. Stokke kommune vedtar etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager i 2012 med følgende satser: Etterjusterte tilskuddssatser for 2012 Per heltidsplass Drift inkl. adm Kapital Totalt Tilskudd ordinære barnehager - små barn Tilskudd ordinære barnehager - store barn Evt avvik fra estimert justeringskostnad innarbeides i økonomirapport 2.tertial 2013

20 6. Restbeløp fra gave og mva kompensasjon ifm kjøp av ny buss til Soletunet på til sammen kr ,- settes av til bundet fond og øremerkes formålet velferd og trivselstiltak for beboere ved Soletunet Vedlegg: Hoveddokument 2012.pdf Kommunebarometer 2013.pdf Revisjonsberetning 2012 Uttalelse til årsregnskapet 2012 Stokke kommune.doc Dokumenter i saksmappen Saksutredning Faktaopplysninger / bakgrunn for saken Kommunen er i Kommunelovens 48 pålagt å legge frem regnskap og årsberetning. I følge reglementet for formannskapet skal formannskapet legge frem forslag til årsrapport for kommunestyret. Det er formannskapet som innstiller til kommunestyret ved behandling av årsregnskapet. Kommuneloven likestiller behandlingen av årsregnskapet med årsbudsjettet og kommuneplan. Rådmannen fremlegger regnskapet med forslag til innstilling. Kontrollutvalgets behandling skal foreligge for formannskapet når det avgir sin innstilling. Forskriften for likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager 8-9 sier at kommunestyret skal fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Etterjusterte satser for tilskudd til ikke-kommunale barnehager i Stokke kommune vil foreligge til kommunestyrets behandling av årsregnskapet. Årsrapport 2012: Alle seksjoner har bidratt til en felles årsrapport for I tillegg er det utarbeidet økonomisk analyse. Det er også utarbeidet en forklaring av sentrale kostra-nøkkeltall innenfor tjenesteområdene. Av totalt 63 målformuleringer innenfor kommunens sektorer og rådmann og stab, ble 46 av målene nådd. Dette tilsvarer en måloppnåelse på 73 %, som er høyere enn nivået i 2011 da måloppnåelsen var på 53 %. Målene ble gjennomgått og revidert ifm behandling av økonomirapport 2.tertial Sektor Antall Mål nådd % Rådmann og stab % Oppvekst, kunnskap og %

21 kultur Helse, velferd og omsorg % Plan og miljø % Totalt % Antallet politiske saker i styrer og utvalg var til sammen 382 som er 87 flere saker enn i Regnskap 2012 driftsregnskapet: Iflg regnskapsforskriften skal kommunestyret få seg forelagt regnskapet på samme nivå som det budsjettet er vedtatt på (kap 17 regnskap). Det som fremlegges er summer på utgift, inntekt og netto hver sektor. For utfyllende opplysninger til regnskapet henvises til årsrapportens kapittel 16 «Økonomisk analyse». Kap 16.1 utgjør den forskriftsbestemte årsberetningen. Revisjonen har hatt tilgang til det detaljerte regnskapet. Kommunen hadde et netto driftsresultat (overskudd) på 18,1 mill kr i 2012, og et regnskapsmessig overskudd på 9 mill kr. Disponering av overskuddet avgjøres av kommunestyret og bokføres i regnskapet for Sektorer: Ressursbruken i sektorene samlet viser et mindreforbruk på 1,5 mill kr. Det er i tillegg mindreforbruk/ merinntekter på sykerefusjon og lønnsreserve med til sammen kr 0,5 mill. Forklaring på avvikene innenfor de ulike seksjonene fremgår av årsrapporten. Forskrift for beregning av tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene slår fast at de endelige tilskuddssatsene skal vedtas av kommunestyret i forbindelse med behandling av årsregnskapet. Der er fremdeles uklarheter knyttet til tolkning av forskriften, og barnehageseksjonen driver kontinuerlig oppfølging av tilskuddssatsene ifht rammeverket. Kirken i Stokke hadde i 2012 et regnskapsmessig overskudd på kr ,-. Fellesrådet vedtok i sak «godkjenning av foreløpig årsregnskap 2012 og forslag til plassering av midler» at overskuddet settes til disposisjonsfond og disponeres til ulike tiltak i Endelig disponering av overskuddet må vedtas på nytt av kirkelig fellesråd når regnskapet er ferdig revidert. Spesielle budsjettmessige utfordringer 2013: I budsjettet for 2013 var det reservert midler til uspesifiserte utgifter innenfor områdene pleie/ omsorg og skole med til sammen kr 1,5 mill. Dette er disponert (F.sak 15/2013), og det er derfor ikke midler til forventede utgifter tilgjengelig i budsjettet for Rammene for sektorene er svært stramme og sektorene melder om vesentlige merutgifter hittil i Rådmannen foreslår derfor at kr 4 mill av overskuddet settes av til utgiftsdekning innenfor sektorene OKK og HVO med 2 mill kr på hvert område. Det er gjort rede for totaløkonomien for 2013 og utfordringene i budsjett 2013 i Økonomirapport drift 1.tertial 2013 (se egen sak). Bakgrunnen for dette er følgende: Det påløper store merutgifter innenfor barnevernet, og merforbruket fra 2012 fortsetter i budsjettet for Dette gjelder tiltak i- og utenfor hjemmet og mange akuttplasseringer. Behovet for å øke ressursinnsatsen på spesialundervisning i skolen er også presserende, og

22 det har kommet flere enkeltelever som er svært ressurskrevende. Det vil bli lagt fram egen sak vedr spesialundervisning i neste møterunde. Innenfor sektor HVO er det behov for å øke budsjettet for kjøp av plasser betraktelig. Endelig fordeling av midlene til sektorene/ seksjonene gjøres ifm behandling av økonomirapport 2.tertial Det foreslås avsatt kr ,- til opp-pussing av kommunestyresalen. I tillegg er det behov for å oppgradere teknisk utstyr i salen (visningsskjerm og mikrofoner). Utgifter til dette er anslått slik: Nytt gulv Maling Teknisk utstyr Det er ikke innhentet nøyaktige priser på hva dette vil koste, og summene kan derfor forandre seg, men rådmannen vurderer totalsummen på kr som tilstrekkelig. Når det skal etableres samarbeidsløsning innenfor teknisk sektor er det behov for å tilrettelegge for flere kontorplasser i rådhusets 3.etg. Det foreslås derfor avsatt kr ,- slik at tidligere ekspedisjonslokale kan omgjøres til kontorer. Utgifter til tiltaket vil bli innarbeidet i fordeling av kostander når samarbeidsavtale er etablert. Skatt og rammetilskudd: Merinntekter på skatt og rammetilskudd utgjorde 2,1 mill kr i 2012, og andre sentralt bokførte tilskudd (rentekompensasjon, vertskommunetilskudd og ressurskrevende tjenester) fikk en samlet mindreinntekt på 0,1 mill kr. Mva kompensasjon Mva kompensasjonsinntekten (samlet drift og investering) viste 1,8 mill kr mer enn budsjett når avvik på den delen som pliktig skal overføres til investeringsregnskapet er trukket fra. I regnskapet for 2012 ble 60 % av inntekten fra mva på investeringsutgifter overført til de ulike investeringsprosjekter. Finansresultat: Merinntekt på finans utgjorde 3,6 mill kr mer enn budsjettert (renteinntekter, avkastning og utbytte). Dette fordeler seg slik på de forskjellige områdene: Bankinnskudd og renteinntekter merinntekt kr 1,53 mill Avkastning finansportefølje merinntekt kr 2,83 mill Renteinntekter startlån mindreinnt kr 0,8 mill Utbytte merinntekt kr 0,04 mill Utgifter til finansrådgiver utgjorde ca 0,5 mill kr og kommer til fradrag på merinntekt finans («andre utgifter og inntekter»). Utgifter til renter og avdrag ble i mill kr lavere enn budsjettert. Korrigert for utgifter til

23 lån Engveien («andre utgifter og inntekter») viste regnskapet tilnærmet likt budsjettert. Fondsmidler: Det var i budsjettet for 2012 forutsatt avsatt (netto) kr 6,8 mill kr, mens regnskapet viser 2,1 mill kr lavere. I budsjettet var det forutsatt benyttet 1,85 mill kr av disposisjonfond men dette ble i regnskapet ikke inntektsført. Overskuddet for 2012 skulle derfor vært 1,85 mill kr høyere enn det resultatet viser. Samlet utgjør disposisjonsfondene kr 31,9 mill kr hvorav bufferfondet utgjør kr 26,8 mill kr. Kommunens bufferfond bør være på ca 11 % av investert kapital. Ved utgangen av 2012 var porteføljen på kr 256,4 mill, og bufferfondet er dermed på tilstrekkelig nivå for å kunne håndtere kortsiktige svingninger i avkastning. Pensjon / premieavvik / reguleringspremie: Kommunen vil stå foran store utfordringer når det gjelder pensjonsutgifter. Dette skyldes ulike forhold. Pensjonsforpliktelsene øker og premiene vil komme til å stige i årene som kommer. I tillegg vil reguleringspremien som til nå har blitt dekket av premiefondet i kommunens pensjonskasse måtte belastes regnskapet i fremtiden. Dette skyldes innføring av strammere regler når det gjelder pensjonskassenes muligheter til å avsette overskudd til premiefond. Rådmannen foreslår at kr 2 mill avsettes til fond for fremtidige pensjonsutgifter. Andre spesielle forhold i driftsregnskapet: I 2012 mottok kommunen en større gave til kjøp av ny buss. Kjøp av buss ga kommunen rett til mva kompensasjon tilsvarende kr 0,1 mill kr. Mva kompensasjon-ordningen er finansiert ved trekk i kommunenes rammetilskudd (innført i 2004), og skal derfor inngå som sentral finansiering av kommunens utgifter samlet og ikke tilfalle det enkelte formål/ seksjon. I dette spesielle tilfellet er derimot mva kompensasjonen avsatt til bundet fond og skal benyttes til å dekke utgifter til brukerne på Soletunet etter ønske fra giverne. I tillegg ble innkjøpt buss noe rimeligere enn gavens størrelse og hele beløpet på til sammen kr ,- er derfor satt av til fond. Investeringsregnskapet 2012: Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse ved at mindreforbruk på enkelte prosjekter er benyttet til finansiering av andre prosjekter. Prosjekter med underfinansiering/ merforbruk må imidlertid finansieres opp i etterkant. Følgende investeringsprosjekter har underfinansiering i regnskapet for 2012: Pro.nr. Navn Merforbr. Kommentarer 4131 IT-plan utleieadmin. Idrettshaller Vaskemaskin Soletunet Innkjøpt tøyrulle i tillegg til ny vaskemaskin 4750 Bruaåsen avløp 1 Dekkes av budsjett til prosjekt 4623 Oppgradering avløp i Holtebakken-Hareveien avløp 4 Dekkes av budsjett til prosjekt 4623 Oppgradering avløp i 2013

24 4872 Kildesortering rådhuset Ombygging Elverhøy barnehage Ny vannledning Elverhøy barnehage 216 Var planlagt dekket av driftsbudsjett men må bokføres i inv regnskapet 4868 Laholm/Pikås bofellesskap 99 Dekkes av prosjektets midler i budsjett Brannsikring kirker 8 Sum 479 Dekkes av midler på tilhørende prosjekter i budsjett Merforbruk som ikke dekkes inn av budsjett I investeringsregnskapet gjenstår ubrukte investeringsmidler og finansiering tilsvarende kr 67 mill. Dette vil bli søkt overført til 2013-regnskapet i økonomirapport investeringer 1.tertial 2013 (se egen sak). Prosjekter med vesentlige avvik ifht fremdriftsplan er beskrevet i kap 16.5 i årsrapporten. Økonomiske konsekvenser Overskudd fra regnskap 2012 foreslås disponert slik: Avsetning til utgifter innenfor sektor OKK kr ,- Avsetning til utgifter innenfor HVO kr ,- Avsetning til fond fremtidige pensjonsutgifter kr ,- Avsetning skoleinvesteringer kr ,- Avsetning utgifter opp-pussing kommunestyresal kr ,- Avsetning utgifter etablering kontorløsning 3.etg kr ,- Til sammen kr kr ,- Foreslåtte endringer er innarbeidet i økonomirapport drift 1.tertial 2013 (se egen sak). Endelig fordeling av reserverte midler til HVO og OKK med til sammen kr 4 mill vil bli foreslått i økonomirapport 2.tertial Barn- og unges interesser Ingen konsekvenser Miljøkonsekvenser Ingen konsekvenser HMS/Folkehelse Ingen konsekvenser Vurdering og konklusjon Regnskapet gjøres opp med et regnskapsmessig overskudd på kr 9 mill. Budsjettet for 2013 er svært stramt og rådmannen foreslår derfor at deler av overskuddet avsettes til merutgifter innenfor barnevern, skoler og pleie i Det er også foreslått å avsette fondsmidler til fremtidige pensjonsutgifter. Det foreslås avsatt 2,6 mill kr til fremtidige skoleinvesteringer.

25

26 Stokke kommune Årsrapport 2012 og Årsregnskap 2012 Rådmannen 2013

27 INNHOLD 1. Generelt Rådmann og stab Grunnskolen Barnehager Barneverntjenesten Kultur og fritid Pedagogisk-psykologisk tjeneste Helse- og sosialmedisin Pleie, omsorg og rehabilitering Tiltak funksjonshemmede NAV Engveien-Senteret Arealplan og byggesak Eiendom Kommunalteknikk Økonomisk analyse Regnskap Kostra... 83

28 1. Generelt! Om årsrapporten Årsrapport for kommunens virksomhet utarbeides i henhold til Kommunelovens 48 og reglement for Stokke formannskap. Årsrapporten for 2012 tar utgangspunkt i de målene som ble fastlagt i handlingsprogrammet for perioden Det rapporteres her kun på målene for Enkelte av målene ble revidert i budsjettrevisjon 2.tertial og det er da de reviderte mål som rapporteres. I tillegg rapporteres det viktige hendelser i løpet av året og sentrale nøkkeltall. Årsrapporten utgjør et viktig grunnlag for å revurdere mål og virkemidler ved rullering av økonomiplan og handlingsprogram for perioden Årsrapporten kommenterer også avvik i ressursbruken. Disse avvikene er basert på det endelige årsregnskapet for Avvik over kr ,- er kommentert for de store seksjonene mens avvik over kr ,- er kommentert i de mindre seksjonene. Til slutt gis det også en total økonomisk analyse. Regnskapet for 2012 er i dokumentet fremstilt med obligatoriske hovedoversikter og noter. Det er i årsrapporten også utarbeidet en oversikt over viktige Kostra-nøkkeltall. Ny organisering trådte i kraft fra Om regnskapet Regnskapet er avlagt i.h.t. Kommunelovens 48 og Forskrift om årsregnskap og årsberetning. Regnskapet skal fremlegges på minimum samme detaljnivå som budsjettet er vedtatt på. I 2012 ble regnskapet gjort opp med et regnskapsmessig overskudd på 9 mill. kr. Befolkning og boligbygging Folkemengde 1. jan. og 31. des. samt forandringer i løpet av året År Antall Fødte Døde Fødsels- Innflyttet Utflyttet Netto- Folke- Antall 1.jan. oversku I alt Utland I alt Utland flytt. tilvekst 31.des ,09 % ,18 % ,23 % ,44 % ,97 % Kilde: SSB 4

29 Folketallet pr var personer. Endringen i folketallet fra 1. jan. til 31. des. var på 220 personer. Dette tilsvarer en vekst i 2012 på 2 %. Gjennomsnittlig befolkningsvekst siste 5 år har vært 1,6 %. Folketallet pr fordeler seg slik etter aldersgrupper for barnehage, skole, eldre osv. Aldersgruppe år år år år år år og eldre Sum Kilde: SSB Den klart største prosentvise veksten fra 2011 til 2012 var i aldersgruppen år med 6,1 %. I aldersgruppen 0-5 år var det en nedgang på -1,1 %. Boligbygging Antall ferdigstilte boliger I 2012 ble det tatt i bruk 52 nye boliger. Gjennomsnitt siste 5 år er 67 boliger pr. år. 5

30 2. Rådmann og stab Ansvarsområde Rådmannen og stabene er det sentrale bindeleddet i kommuneadministrasjonen mellom kommunens innbyggere, folkevalgte og ansatte. Disse sørger for å legge forhold til rette for at folkevalgte kan styre kommunens virksomhet ved å fastsette mål, prioritere oppgaver og ressursbruk, tildele økonomiske rammer, delegere myndighet og føre kontroll. Rådmannen sørger for at beslutninger og vedtak i politiske organer gjennomføres, og informerer folkevalgte om resultater og måloppnåelse. Ansvarsområdet omfatter blant annet: Innkjøpsorganisering Strategisk ledelse Kommuneplanlegging Regnskap, lønn og Økonomistyring innfordring av Personalrådgivning kommunale krav Beredskap Skatteinnfordring Arkiv og servicesenter Pensjon og forsikring Politisk sekretariat Juridiske spørsmål Informasjonsteknologi Telefoni Næringssaker Informasjon og web Skjenke- og salgsbevilling Viktige hendelser Nytt sak/ arkiv system (Websak) tatt i bruk Omlegging sentral kontorstøtteplattform (IT) Oppstart felles toppdomene Gigafib Fisjon Fossnes AS gjennomført Ny bankavtale (Danske bank) etablert Kvalitetshevingsprosjekt skatteinnfordring gjennomført E-faktura innført (fakturering kommunale tjenester) Elektronisk fakturaverktøy tatt i bruk Tariff 2012 streik fra Totalt 147 plassfratredelser Implementering samhandlingsreform Ressursbruk Virksomheten hadde netto merforbruk på kr 0,2 mill. Vesentlige avvik fra justert budsjett: - = innsparing/merinntekt + = merforbruk/inntektssvikt Tjeneste Forklaring av de største avvikene 1000 Politisk styring og kontrollorganer Merutgifter godtgjøring og andre driftsposter Mill. kr 0,1

31 1200 Administrasjon Merutgifter til kjøp av tjenester/ abonnementer/lisenser bla: FOU/ KS, bistand bankavtale, kjøp av tjenester fra Re kommune ifm skatt, bistand OVF-sak, innføring av Websak, aktuarberegning GKRS pensjon Felles EDB-systemer Merutgifter til bla papirprint og porto av faktura og lønnslipper 2850 Tjenester utenfor ordinær kommunalt ansvarsområde Tilbakeføring av for mye avsatt i regnskap 2010 til utgifter knyttet til oppreisningsordningen barnehjemsbarn Andre religiøse formål Økte utgifter til andre trossamfunn som følge av at overføring til kirken i Stokke er økt. Div AFP utgifter Økte utgifter som følge av flere uttak enn budsjettert. Div Personforsikringer Mindreutgifter forsikringer ifht budsjett 0,2 0,1-0,8 0,2 0,7-0,3 Ansatte rådmann og stab * 2012 Antall årsverk 28,4 32,7 31,45 29,9 27,6 23,65 27,95 Antall ansatte *) ikke vært reell endring fra 2010 til Avviket skyldes annen opptellingsmetode grunnet overgang til nytt lønnssystem Nøkkeltall ANSATTE TOTALT I KOMMUNEN Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Ant % Ant % Ant % Ant % Ant % Ant % Antall årsverk Antall ansatte 1) Antall heltidsansatte Antall deltidsansatte Lønn: (omregnet til fulle stillinger) Årslønn Årslønn Årslønn Årslønn over Turnus: Antall ansatte i turnusstillinger Sykefravær: Sykefravær i % 5,0 7,91 7,39 4,37 8,73 7,95 1) Antallet ansatte i denne totaloversikten stemmer ikke med summen av antall ansatte oppgitt under hver enkelt virksomhet.dette skyldes bla at ansatte kan ha stillinger flere steder.

32 Prosentfordeling Likestilling, mangfold og etiske retningslinjer Generelt Ved utgangen av 2012 arbeidet det 84 % kvinner og 16 % menn i Stokke kommune. Kommunen ønsker å gjenspeile samfunnet for øvrig og har i alle stillingsannonser en oppfordring til å søke stilling uavhengig av kjønn, religion og funksjonsnivå. I 2012 har det blitt utarbeidet nytt ansettelsesreglementet som skal bidra til å øke andelen ansatte med redusert funksjonsevne og annen etnisk bakgrunn (vedtas i 2013). Kjønnsfordeling i % på ulike stillingsnivåer Kjønnsfordeling pr. stillingsgruppe 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Kvinner Menn Gjennomsnittlig årslønn for ulike stillingskategorier Gj.snittslønn pr. stillingsgruppe og kjønn Kvinner Menn Gj.snittslønn Mellom % av kommunens lønnsmasse er regulert av sentral lønnsdannelse. Ulikheter i lønn på ledernivå har sin årsak i at lønn er fastsatt ut fra ansvarsområde og størrelse på enhet.

33 Kjønnsfordelt oversikt over heltids- og deltidsansatte Stillings størrelse 1-25,9% 25-49,9% 50-74,9% 75-99,9% Antall 100% Totalt antall ansatte % andel deltid % andel heltid Antall kvinner ,17 35,83 Antall menn ,14 58,86 Sum ,38 39,62 Kommunen gjennomførte kartlegging av uønsket deltid i Det ble søkt statlige midler i 2012 til prosjekter for å redusere deltid, men kommunen fikk ikke tildelt midler. Alle stillinger lyses ut internt for at deltidsansatte skal få mulighet til å utvide stilling. Forholdet heltid deltid er uendret fra Aktivitet i politiske utvalg Saker behandlet i politiske organ Kommunestyre Formannskap Administrasjonsutvalget Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur Hovedutvalg for plan og miljø * Det faste utvalg for plansaker (siste møte ) * * Nytt hovedutvalg for plan og miljø fra erstatter HMK og planutvalg Måloppnåelse Målsetting for 2012 Måloppnåelse i 2012 Status 1 Gjennomføre 40-timers kurs HMS Gjennomført Mål nådd 2 Utvikle helhetlig og fremtidsrettet arbeidsgiverpolitikk med fokus på strategisk HR diverse delmål Organisasjonsendring evaluert. Revisjon av styringsdokumenter startet opp. Utforme mål for rollen som arbeidsgiver ikke gjennomført Mål delvis nådd 2a Planlegge å styre fremtidig kompetansebehov grunnet manglende ressurser Vedtatt strategisk kompetanse plan i pleie, rehablitering og omsorg. Øvrige mål vedr. kompetanse tatt ut. 3 Fornye sentralt IT utstyr Utvidet sentral lagringsløsning. Fornyet hovedswitch. 4 Kabling rådhuset Fornyet IBM-kabling fra 80-tallet med ny Ethernet-kabling i hele rådhuset. 5 Nødvendig fornyelse av eksisterende fagsystem Fornyet løsning KommuneTV kommunestyremøter på nett. Utvidet funksjonalitet telefoniløsning talt fravær. Mål nådd Mål nådd Mål nådd Mål nådd

34 6 Innføre helsenett og minimum 6 håndholdte terminaler IT-løsning er klar. Håndholdte terminaler tatt i bruk. Helsenett etablert. Meldingsutveksling i startfasen. Mål nådd 7 Skifte sak/ arkivsystem Gjennomført Mål nådd 8 Utbedring arkivlokaler iht De fleste tiltak iverksatt. Mål nådd byggfaglig rapport 9 Oppstart planstrategi Planstrategi vedtatt Mål nådd 10 Anskaffe IT system for SMS varsling til innbyggerne i krisesituasjoner System anskaffet Mål nådd Resultatvurdering og oppfølging av avvik Her kommenteres resultater og avvik som kan få konsekvenser for neste driftsår eller neste rullering av handlingsprogram/økonomiplan. Ressursbruk Tjeneste Resultat/avvik 1000 Merutgifter til godtgjøring vil videreføres til Merutgifter til papirbaserte fakturaer og lønnslipper vil videreføres i Utgiften til tilskudd andre DIV trossamfunn vil videreføres i AFP utgiftene vil fortsette å stige i DIV Utgifter til forsikring blir rimeligere i 2013 Oppfølging Budsjettet for 2013 må revideres da økningen ikke fullt ut er innarbeidet. Rådmannen vil bla iverksette tiltak for å redusere papirbaserte lønnslipper ytterligere. Budsjettet for 2013 må revideres. Utgiften er innarbeidet i budsjett for Budsjettet for 2013 må revideres.

35 3. Grunnskolen Ansvarsområde Ansvarsområdet omfatter blant annet: Grunnskole Skolefritidsordning (SFO) Spesialundervisning etter enkeltvedtak utenfor den vanlige grunnskolen Voksenopplæring Viktige hendelser Alle skolene har deltatt i interkommunalt prosjekt med kompetanseutvikling i matematikk for lærere. Hver skole har nå 2 ressurslærere i faget. Alle skolene har deltatt i interkommunalt prosjekt med kompetanseutvikling i fremmedspråk (engelsk) for lærere, i 2012 for lærere på trinn. Alle skoler har hatt stort fokus på vurdering for læring. Vear skole har deltatt i Utdanningsdirektoratets forsøk med arbeidslivsfag. Stokke kommune som skoleeier har deltatt i pilotprosjekt skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet i regi av Utdanningsdirektoratet. Grunnskolen i samarbeid med barnehage, PPT, barnevern, kultur, helsestasjon og tiltak for funksjonshemmede har opprettet arbeidsgruppen God oppvekst. Stokke ungdomsskole og Vear skole har deltatt i Kunnskapsdepartementets pilotprosjekt Ny GIV. Satsningsområder har vært læringsmiljø og klasseledelse i alle skoler, blant annet under veiledning av Høgskolen i Østfold. Stokke ungdomsskole har gjennomført vellykket forsøk med ny organisering av skoleledelse. Planlegging av ny ungdomsskole ble startet høsten Ressursbruk Virksomheten hadde en netto innsparing/ merinntekt på kr 0,8 mill. Forklaringene under er i henhold til dette. Vesentlige avvik fra justert budsjett: - = innsparing/merinntekt + = merforbruk/inntektssvikt Tjeneste Forklaring av de største avvikene 2020 Grunnskole undervisning Regnskap på tjenesten leveres med en innsparing på til sammen 0,7 mill. Del av denne innsparingen ca 70 ble oppnådd takket være annen organisering av tilbud til Stokkes elever utenom Stokke grunnskole. Mill. kr

36 Øvrig innsparing gjelder diverse driftsposter. Videre ble det brukt ca. 60 av de sparte midlene til å finansiere deltakelse i konferanse God oppvekst til også annet personal enn skolenes pedagoger/lærere. -0, Spesialskoler Innsparing pga mindre utgifter for Bakkåsen skole. -0, Skolefritidsordning Innføring av innkjøpsstopp og tidligere igangsatte tiltak for å balansere inntektstap på vårhalvparten. Ved 2 skoler førte sykdom på ledelsesnivå til at det ikke var ressurser til å følge opp inntekt strømmen på høsthalvåret. Dette igjen førte til unødvendig stor innsparing i bemanningen. -0, Skolelokaler Budsjettrammer under tjenesten er meldt gjennom flere år som for lite. Til å dekke merutgifter her spares det på bruk av midler hovedsakelig under tjeneste , Skyss I 2012 har priser til spesial skyss økt. Kravet til skyss av elevene ved Vennerød skole har også økt. +0,2 1000/ 2010/ 2150 Nøkkeltall Div. Kostnader til deltakelse i konferanse God oppvekst for ansatte utover ped.personell, dekket gjennom budsjettet under tjeneste ,06 Ansatte ** 2012** Antall årsverk 200* 196,7 205,7 210,3 214,1 Antall ansatte Antall ansettelser (faste og vikarer) *Tallet er basert på korrigert rapport fra lønningskontoret av ** tall fra Agresso aktive stillinger Web pr. des., supplert med opplysninger fra seksjonen, fratrukket ansatte som jobber flere steder innen samme seksjon Grunnskolen 2008/ / / / /2013 Elever:(GSI tall pr. 1.oktober) Bokemoa skole Ramsum skole Feen skole * 0* 0* Vennerød skole Melsom skole Vear skole Stokke ungdomsskole Sum antall elever *Feen skole ble nedlagt Årstimer: (GSI tall pr. 1.oktober) 2010/ / /2013 Ordinær undervisning Spesialundervisning Assistent

37 SKOLEFRITIDSORDNINGER Antall barn pr. 1. oktober Bokemoa SFO Ramsum SFO Feen SFO Vennerød SFO Melsom SFO Vear SFO Ekely lekesenter 33 0* 0* 0* 0* Sum antall barn i SFO *tilbud Ekely lekesenter ble lagt ned våren Måloppnåelse Måloppnåelsen Målsetting for 2012 Måloppnåelse i 2012 Status 1 Opprettholdt timetildeling til Timer er lagt inn som budsjettert Oppnådd spesialundervisning fra 2011 (ingen økning) 2 Etter- og videreutdanning av lærere Lærere har bl.a. deltatt på kurs i Oppnådd klasseledelse, og spesialpedagogikk. Det ble gjennomført kurs i fronter og vokal og God oppvekst konferanse 3 Anskaffelse av læremidler Gjennomført (oppdatering av læreverk Oppnådd ift kunnskapsløftet) 4 Planlegging og nybygg av Stokke Planlegging ble startet opp høst Videreføres ungdomsskole Egen plan utviklet 5 Oppgradering av Vear skole jfr. tilsynsrapport Arbeid som er gjennomført; renovasjon av garderober og dusjanlegg, maling av bygg er satt på vedlikeholdsplanen for Ikke oppnådd Resultatvurdering og oppfølging av avvik Her kommenteres resultater og avvik som kan få konsekvenser for neste driftsår eller neste rullering av handlingsprogram/økonomiplan. Ressursbruken Tjeneste Resultat/avvik Oppfølging 2230 Merforbruk 0,2mill Større krav om skyss spesielt på Vennerød, kostnader til skyss vurderes i budsjettrevisjon 2013.

38 4. Barnehager Ansvarsområde Ansvarsområdet omfatter blant annet: Drift av kommunale barnehager Utbygging og utvikling av barnehagetilbudet Godkjenning av og tilsyn med kommunale og ikke-kommunale barnehager Forvaltning av offentlige tilskudd til kommunale og ikke-kommunale barnehager Tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne Tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder Viktige hendelser Feen barnehage tatt i bruk 14 nye plasser. Elverhøy barnehage ombygget og fra august utvidet med 12 nye plasser hvorav 8 er stilt til disposisjon for Fossnes flyktningmottak. Bygging av vognhus ved Tuften og Frydenberg realisert / igangsatt. Ressursbruk Seksjonen hadde netto innsparing på 1,4 mill kr. Forklaringene under er i henhold til dette. Vesentlige avvik fra justert budsjett: - = innsparing/merinntekt + = merforbruk/inntektssvikt Tjeneste Forklaring av de største avvikene Mill. kr 2010 Førskole Innsparing kommunale barnehage innsparing / merinntekt 532, hovedsakelig på drift. Innsparing ikke-kommunale barnehager 699, hovedsakelig pga tilføring av 620 anordnede midler fra året før. -1, Styrket tilbud førskolebarn Mindreforbruk driftsmidler -0, Førskolelokaler Innsparing hovedsakelig pga lavere kostnader hovedrent -0, Kommunal kontantstøtte Større omfang i bruk av ordningen +0,08

39 Nøkkeltall Årsverk i seksjonen 91,45 95,66 102, ,92* Ansatte i seksjonen Antall kommunale ansettelser * Tall i Agresso per desember tall i Basil (statlig rapportering) Årsverk i alle barnehager (inkl. private) Ansatte i alle barnehager (inkl. private) Ansatte menn i grunnbemanning (inkl. private) Ansatte kvinner i grunnbemanning (inkl. private) Antall barnehager Antall kommunale barnehager Antall private barnehager Barn i kommunale barnehager Barn i private barnehager Antall barn totalt Herav antall i familiebarnehager (8) (9) (8) (0) (0) Herav antall i åpen barnehage / lekesenter Herav antall barn fra språklige og kulturelle minoriteter Andel minoritetsspråklige barn 1 5 år i barnehage i forhold til antall minoritetsspråklige barn 1 5 år (KOSTRA 2011) - 62,2 % 61,7 % 66,3 % Barn med barnehageplass 1 2 år Barn med barnehageplass 3 6 år SUM 1-5 år Barnehagedekning 1 2 år i % (273) 77,0% 77,1% 82,5% 80,9 % 85,0 % Barnehagedekning 3 5 år i % (431) 99,5% 95,7% 97,5% 97,2 % 94,7% Barnehagedekning 1 5 år i % (704) 90,2% 87,9% 91,3% 90,7% 90,9 % Antall avslag på søknad om barnehageplass Det er benyttet folketall per (SSB tabell 07459) Barn som bor i asylmottak og barn med utsatt skolestart er ikke medregnet i folketallet 1-6 år.

40 Måloppnåelse Målsetting for 2012 Måloppnåelse i 2012 Status 1 14 plasser i Feen barnehage 14 plasser tatt i bruk. Åpning av de Mål nådd siste 12 plassene utsatt til Utbygging av Ekely barnehage Mål justert, utredning gjennomført, Endret bygging av 36 plasser i 2013 vedtatt 3 12 nye plasser Elverhøy, hvorav Utvidelse med 12 plasser realisert. Mål nådd 8 stilles til disposisjon for 4-5- åringer i asylmottak 4 Tverrfaglig videreutdanning i trening i sosial kompetanse ART 2 studieplasser Mål nådd Resultatvurdering og oppfølging av avvik Her kommenteres resultater og avvik som kan få konsekvenser for neste driftsår eller neste rullering av handlingsprogram/økonomiplan. Ressursbruken Tjeneste Resultat/avvik Oppfølging ,08 mill kr Ordningen med kommunal kontantstøtte var ny i 2012 og mange kjente ikke til den. Merforbruket de 5 første månedene ble kr. 80. For 2013 er det budsjettert med et gjennomsnitt på 20 mottakere per måned, dette kan vise seg å være for lavt. Et ev. merforbruk må vurderes i budsjettrevisjon Nøkkeltallene Tjeneste Resultat/avvik Oppfølging 2010 Antall minoritetsspråklige barn i Det er behov for målrettet innsats for å barnehagene øker. sikre at barn fra språklige og kulturelle Barnehagedeltakelsen er 61,7 %, dette minoriteter lærer norsk før skolestart. Det er 30 prosentpoeng lavere enn for den bør iverksettes tiltak for å øke øvrige befolkningen i alderen 1 5 år. barnehagedeltakelsen fra 1 2 års alder for å gi barn fra språklige minoriteter de samme mulighetene som norske barn fra skolestart. Stillingen som språkpedagog i barnehagene blir noe utvidet fra august i forbindelse med at Elverhøy barnehage stiller plasser til disposisjon for barn i mottak.

41

42 5. Barneverntjenesten Ansvarsområde Ansvaret omfatter blant annet: Barneverntjenester Barneverntiltak i familien Barneverntiltak utenfor familien Viktige hendelser Prosjektet Tidlig ute til barnets beste har ført til at antall bekymringsmeldinger fra barnehagene økte til det dobbelte fra 2011 til Prosjektet avsluttes i Det er en økning i antall saker og alvorligheten i sakene. Ressursbruk Virksomheten hadde netto merforbruk/inntektssvikt på kr 1,3 mill. Vesentlige avvik fra justert budsjett: - = innsparing/merinntekt + = merforbruk/inntektssvikt Tjeneste Forklaring av de største avvikene Mill. kr 2440 Barneverntjenesten Merforbruket skyldes økte advokatutgifter. Flere saker i fylkesnemnda for barnevernssaker enn forutsatt i budsjettet. + 0, Barneverntiltak innenfor familien Merforbruket skyldes økning i antall saker og alvorligheten i det. Etter 2 tertial har bvtj. bl.a. kjøpt plass på Vilde og Bufetat for 4 barn. I tillegg er det en økning av tilsyn under samvær pålagt av tingretten etter lov om foreldre og barn. De sakene hvor en av foreldrene er mistenkt/siktet/dømt for vold eller seksuelt overgrep kjøpes tilsyn under samvær fra Myrsnipa. Dette tilsynet er mer omfattende enn det bvtj ellers ville anbefalt. + 0, Barneverntiltak utenfor familien Etter 2. tertial er 1 fosterhjem sagt opp av bvtj. og 1 fosterhjem har selv sagt opp. Det betyr dobbel lønn i 3 mnd. siden fosterhjemmene har 3 mnd. oppsigelsestid. Fosterhjemsgodtgjøringen er i tillegg lønnsjustert. Plasseringer av barn langt unna hjemmet har betydd merutgifter til taxi og km. godtgjøring. Forklaringen vedr tilsyn, se tjeneste 2510, gjelder også her. Flere ungdommer på ettervern med familieterapeuter. + 0,5

43 Nøkkeltall Ansatte Antall årsverk 6,55 6,7 6,7 9,7 10 1) Antall ansatte Antall ansettelser (faste og vikarer) Barneverntjenesten: Antall meldinger ) Antall undersøkelsessaker (hele året) Fristbrudd ) 61 7 Antall barn Stokke kommune har plassert i fosterhjem og institusjon pr Antall saker i arbeid pr Antall undersøkelsessaker på venteliste pr ) Inkludert to tilsynsfører i til sammen 40 % og en merkantil i 80% 2) Nytt rapporteringsområde fra 2010 (+ tall fra 2009) 3) Sammenslått fra tidligere 2 områder. (gjennomført tilbake til 2006) Måloppnåelse Målsetting for 2012 Måloppnåelse i 2012 Status 1 Ansette 2 konsulenter i 2,0 årsverk er etablert som fast stilling. Målet er Barneverntjenesten. nådd Resultatvurdering og oppfølging av avvik Her kommenteres resultater og avvik som kan få konsekvenser for neste driftsår eller neste rullering av handlingsprogram/økonomiplan. Ressursbruken Tjeneste Resultat/avvik Oppfølging 2440 Økte utgifter til advokat. Dette er et område som er vanskelig å budsjettere og må derfor følges opp nøye Barneverntjenesten ser en økning i antall saker og alvorlighetsgraden i sakene. Budsjett 2013 tar ikke høyde for merutgiftene vi har hatt i Budsjettet er derfor sårbart og vil måtte vurderes 2520 En stor del av merutgiftene skyldes mange oppsigelser av fosterhjemsavtaler og derfor doble utbetalinger av lønn. oppjustert i budsjettrevisjonen. Budsjett 2013 tar ikke høyde for disse merutgiftene, men vi antar at det har vært et spesielt år ift at så vidt mange fosterhjem har sagt opp/blitt sagt opp.

44 Nøkkeltallene Tjeneste Resultat/avvik 2440 Barneverntjenesten har redusert antall fristbrudd til tross for stor økning i antall saker. Oppfølging Barneverntjenesten har jobbet målrettet med å redusere antall fristbrudd. Økning i antall stillinger har vært helt nødvendig for å ha nok ressurser til å håndtere sakene. Nå er barneverntjenesten i en situasjon hvor antall og alvorlighetsgrad i sakene er av en slik karakter at det er nødvendig med flere stillinger. Barneverntjenesten har søkt Fylkesmannen om styrkningsmidler til 2 nye stillinger i 2013.

45 6. Kultur og fritid Ansvarsområde Ansvarsområdet omfatter blant annet: Barne- og ungdomsarbeid Bibliotek/litterære kulturtiltak Idrett og friluftsliv Kunst og kunstformidling Kulturskole og kulturell barnehagesekk Den Kulturelle Spaserstokken (DKSS) Den Kulturelle Skolesekken (DKS) Kulturminnevern, lokalhistorie, museumsdrift Natur- og innlandsfiskeforvaltning Sang og musikk Teater, film, media Kulturanlegg/institusjoner Tilrettelagte kulturtiltak Arbeidslivets kulturseilas (AKS) Viktige hendelser Arrangør av lokalmønstring UKM for Andebu, Re og Stokke på Melsom vgs. Innført Stella Polaris gjøglerworkshop for 4. klassene innenfor DKS. Arrangert flerkulturell dag på Stokke bygdetun i samarbeid Stiftelsen Stokke bygdetun og flere. Kulturskole for alle. Mottatt prosjektmidler og gjennomført i samarbeid med skolene kor for 1-4 klassene i SFO tiden + gitarundervisning for alle klassingene som ønsket det. Bidratt til mottatte tilskudd kr 1,875 til 6 ulike anleggsprosjekter. Bidratt til suksessen Vestfoldbibliotekenes sommerlesekampanje: barn klasse (124 barn 619 bokanmeldelser). Den kulturelle spaserstokken med sine arrangementer er en videreført suksess, drives med tilskuddsmidler. Utlån i biblioteket har øket med 15 %. Ressursbruk Seksjonen hadde en innsparing på kr 0,2 mill. Forklaringene under er i henhold til dette. Vesentlige avvik fra justert budsjett: - = innsparing/merinntekt + = merforbruk/inntektssvikt Tjeneste Forklaring av de største avvikene Mill. kr flere Mindreutgifter som følge av innkjøpsstopp -0,2 Nøkkeltall Ansatte * 2011* 2012 Antall årsverk 17,7 13, Antall fast ansatte Antall ansettelser (faste og vikarer)

46 *For 2010 og 2011 var 6 ansatte i 5,7 årsverk ved servicekontoret registrert under virksomhet kultur Bibliotek tall pr. innbygger Besøk pr. innb. 3,8 3,9 3,4 3,4 3,5 Utlån pr. innb. 4,8 4,7 4,4 4,2 4,8 Bøker og media kr. pr. innb. 26, ,2 25,50 28,55 Internettbruk (Her telles antall brukere pr. dag) Litteraturformidling skoleklasser (antall 50/ / / /1360 besøk/elever) Arrangement/utstillinger Kulturskolen Antall registrerte elever på instrument- og kunstfag (1) Andel % grunnskoleelever registrert i kulturskolen 11 % 7,1 % 8,2 % 8.6 % 7,9 % Antall søkere uten elevplass Antall undervisningstimer totalt Årsverk pedagogisk personale 4,4 3,99 3,99 3,99 3,99 Kulturell barnehagesekk: antall /ca800 65/ / / /1968 arrangement/deltakere Kulturell spaserstokk (DKSS): antall arr./deltakere 1/90 15/800 28/ / /1905 (1) Elevtall i samarbeidsprosjekter med grunnskolen og korps er ikke medregnet. Den Kulturelle Skolesekken (DKS) Antall ulike forestillinger, work-shops, arrangementer Gjennomsnittlig antall DKS-tilbud per elev 4,2 5,3 4 3,8 Måloppnåelse Målsetting for 2012 Måloppnåelse i 2012 Status 1 Antall kulturanlegg (idrett, friluftsliv, nærmiljø og kulturlokaler) økes til Antall kulturanlegg er øket til nye anlegg og 3 rehabiliteringer/ Målet er nådd 217. ombygginger er sluttført. 2 Øket sum løypevedlikehold med kr 100 Tilskudd utbetalt Mål nådd Resultatvurdering og oppfølging av avvik

47 Her kommenteres resultater og avvik som kan få konsekvenser for neste driftsår eller neste rullering av handlingsprogram/økonomiplan. Ressursbruken Tjeneste Resultat/avvik Oppfølging 3700 Resultat er i balanse pga restriktiv Vurdere økning av mediebudsjettet for å holdning til innkjøp, men formidling unngå reduksjon i tilbudet til befolkningen. til skoler og barnehager fører til økt forbruk av barne og Sees i sammenheng med ressurser for skoler og barnehager. ungdomslitteratur.

48 7. Pedagogisk-psykologisk tjeneste Ansvarsområde PPT er en rådgivningsinstans, hjemlet i Opplæringsloven 5-6 og omfatter barn i førskole- og elever i grunnskolealder, samt voksne med behov for spesialundervisning på grunnskolens område. PPT har to viktige arbeidsområder: - Hjelpe skolen med kompetanse -og organisasjonsutvikling for å bedre opplæringen for barn med spesielle behov. - Sørge for at det blir laget sakkyndig vurdering der loven krever det. Viktige hendelser I 2012 ble PP tjenesten en selvstendig seksjon, tidligere underlagt virksomhet grunnskoler. Oppsigelse av avtale med Tønsberg kommune i forhold til utredning av stokke-elever i private skoler i Tønsberg kommune Ressursbruk Seksjonen hadde netto innsparing på 0,04 mill kr. Forklaringene under er i henhold til dette. Vesentlige avvik fra justert budsjett: - = innsparing/merinntekt + = merforbruk/inntektssvikt Tjeneste Forklaring av de største avvikene 2020 Grunnskole Innsparing av driftsmidler og midler til veiledning/kurs. -0,04 Mill. kr Nøkkeltall Ansatte Årsverk i seksjonen 5,5 5,5 5,5 5,5 5,25 Ansatte i seksjonen Antall kommunale ansettelser I perioden har PP tjenesten var del av virksomhet Familie og Oppvekst, fra 2011 ble overført virksomhet Grunnskoler. Fra 2012 ble PP tjenesten skilt ut som egen seksjon. Pedagogisk psykologisk tjeneste Antall henvisninger til PPT Antall sakkyndige vurderinger

49 8. Helse- og sosialmedisin Ansvarsområde Ansvarsområdet omfatter blant annet: Forebyggende helsetjenester Helsestasjon og skolehelsetjeneste Miljørettet helsevern og smittevern Legetjenester Psykisk helse- og rustjenester. Folkehelse / trygge lokalsamfunn. Migrasjonshelsesenter for flyktninger og asylsøkere Viktige hendelser Det er opprettet en koordinatorstilling for arbeidet med oppfølging av rusmiddelavhengige (statens opptrappingsplan for rus og psykiatri). Kantineprosjektet er avviklet. Kommunen har utvidet stillingen som folkehelsekoordinator fra 30 til 50 % gjennom kommunens deltakelse i prosjekt Trygge lokalsamfunn. Kommunen har utvidet folkehelseutvalget til å dekke alle sektorer i kommunen. Ressursbruk Seksjonen hadde netto innsparing/merinntekt på kr 0,2 mill. Vesentlige avvik fra justert budsjett: - = innsparing/merinntekt + = merforbruk/inntektssvikt Tjeneste Forklaring av de største avvikene Mill. kr 2320 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Merforbruket skyldes etablering av kommunikasjon til norsk helsenett i fagprogrammet på helsestasjonen. + 0, Leger Innsparingen skyldes at Stokkes andel til pasientskadeerstatning ble lavere enn budsjettert. I tillegg at Tønsberg legevakt valgte en rimeligere modell enn den som Stokke hadde budsjettert med. - 0, Pleie, omsorg hjelp i bolig Merforbruk ferievikarer Prestegårdstunet. Det lot seg ikke gjøre å redusere forbruket på ferievikar slik budsjettet la opp til. + 0,1 Nøkkeltall Ansatte Antall årsverk 40, ,2 1) 32,2 5) 27,6 6) Antall ansatte

50 Antall ansettelser (faste og vikarer) Helsesøstertjenesten Antall fødte Antall gravide til kontroll hos jordmor Nyfødte som fikk hjemmebesøk innen 14 dager etter hjemkomst Antall konsultasjoner / henvisinger psykisk helsetjenester for barn og unge 3) 250 Antall konsultasjoner / henvisinger fysioterapeut barn og unge 4) Antall henvisninger til helsesøster i videregående skoler 3) 95 Psykisk helse- og rustjenester: Antall brukere av psykisk helsetjenesten totalt ) Antall brukere av Psykisk helsetjeneste med tiltak - samtaler, veiledning og koordinering ) Antall brukere av rustjenesten ) Antall brukere ved dagsenteret Kuben ) Vestfold Migrasjonshelsesenter 3) Antall konsultasjoner 1415 Antall pasienter på listen 615 Asylsøkere fra Fossnes i løpet av året 250 Folkehelse og friskliv 4) Frisklivsresept ved behov for endring av levevaner, etter henvisning fra lege: Nye henvisninger Antall deltakere på trening i gjennomsnitt Bra Mat kostholdkurs: Antall deltakere Full Fart - trening for inaktive /overvektige barn 4-7 trinn: Antall deltakere Basket - trening for inaktive /overvektige ungdom trinn: Antall deltakere 6 1) 5,9 årsverk Pp-tjenesten flyttet og 0,6 årsverk økning i Migrasjonshelsetjenesten. Inkl også 3 engasjement/prosjektstillinger 2) Fra 2009 rapporteres antall brukere pr (* Korrigerte tall for 2009) 3) Nytt område i årsrapporten fra ) Nytt område i årsrapporten fra 2012 med tall også fra ) 2,0 årsverk tilført barnevern 6) Barnevern skilt ut som egen virksomhet 9,7 årsv, voksenopplæringen flyttet til HVO 2,4 årsv, tilført Prestegårdstunet psykiatribolig 7,1 årsv, tilført Friskliv og fysio barn 1,22 årsv, lagt ned kantineprosj. 0,8 årsv. Måloppnåelse Målsetting for 2012 Måloppnåelse i 2012 Status 1 Videreføring av tiltaket oppfølging av 1,0 årsverk er etablert som fast stilling. Målet er rusmisbrukere. nådd 2 Utarbeide sikkerhetsrutiner for ansatte Gjennomført Målet er i seksjonen nådd 26

51 Resultatvurdering og oppfølging av avvik Her kommenteres resultater og avvik som kan få konsekvenser for neste driftsår eller neste rullering av handlingsprogram/økonomiplan. Ressursbruken Tjeneste Resultat/avvik 2541 Merforbruk ferievikarer Prestegårdstunet. Oppfølging Budsjettet er økt med 100 kr i

52 9. Pleie, omsorg og rehabilitering Ansvarsområde Ansvarsområdet omfatter blant annet: Hjemmehjelp Hjemmesykepleie Bemannede omsorgsboliger og bokollektiv Sykehjemsavdeling: lindrende og rehabiliterings enhet, somatisk enhet, og enheter for aldersdemente Aktivitetstilbud Fysio- og ergoterapitjeneste Vaskeritjenester Hjelpemiddelteknikere og transport Kjøkken- og kafeteriatjenester Viktige hendelser Opplæring og kompetansehevende tiltak er igangsatt og systematisert i alle avdelinger. Samhandlingsreformen ulike prosjekter for å forhindre unødig sykehusinnleggelse, sikre god pasientflyt, hverdagsrehabilitering IT-/digitalisering; innføring av nye moduler og funksjoner eks. CosDoc mobil (håndholdte terminaler) er tatt i bruk i hjemmetjenesten Rutiner for ivaretakelse og oppfølging av nyansatte er utviklet og igangsatt Igangsetting av E-meldinger (Meldingsløftet) Opprettelse av LAR-kontor for utdeling av medisiner Multidose i hjemmesykepleien Pårørendeskole demens i samarbeid med Andebu kommune Ressursbruk Seksjonen hadde et netto forbruk som budsjettert. Det var noe netto avvik internt på tjenestene. Dette avviket forklares under. Vesentlige avvik fra justert budsjett: - = innsparing/merinntekt + = merforbruk/inntektssvikt Tjeneste Forklaring av de største avvikene Mill. kr 2411/2730 Fysio- og ergoterapi /kommunale sysselsettingstiltak Diverse innsparing lønn. -0, Pleie, omsorg, hjelp i institusjon Innsparingen skyldes i hovedsak at en ressurskrevende bruker, som kommunen kjøpte omsorgstilbud til, døde i begynnelsen av oktober. Det var budsjettert med plass ut året. - 0,1 28

53 2540 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet Merforbruket skyldes økte utgifter til vikarer i hjemmetjenesten. Det er spesielt høyt korttidsfravær i april/mai samt på slutten av året som er årsaken til dette. I tillegg innførte også hjemmetjenesten i Stokke, på lik linje med de fleste kommunene i Vestfold, multidoseordningen. Det er maskinelt pakkede poser med tabletter, som er en kvalitetssikker og anbefalt måte å håndtere medisiner på. Merutgiften til ordningen ble større enn forutsatt. + 0,2 Nøkkeltall Ansatte Antall årsverk ) Antall ansatte ) Antall ansettelser (faste og vikarer) ) Økt grunnbemanning inst. 4,7 årsv, Lar sykepleier 1,0 årsv (kun 2012), transporttjenesten 0,6 årsv og ergoterapeut 0,5 årsv, 2) Inkl. tilkallingsvikarer Mottakere av hjemmetjenester pr : Kun hjemmesykepleie Kun hjemmehjelp Både hjemmehjelp og hjemmesykepleie Totalt Antall brukere av trygghetsalarmer Antall personer med matombringing Liggedøgn trygghetsplassene Sykehjemsplasser: Antall heldøgnsplasser Antall korttidsdøgn (inkl. kjøpte plasser) Hjelpemidler Antall formidlede hjelpemidler Mottakere hjelpemidler Antall nye aktive brukere Antall aktive brukere Bemannede omsorgsboliger Rapportering 4 A vedtak pasientrettighetsloven Vurdering samtykkekompetanse pasientrettighetsloven 4 A Måloppnåelse Målsetting for 2012 Måloppnåelse i 2012 Status 1 Øke grunnbemanningen på Ansatt 4,47 årsverk. Målet er demensavdelingen Solstua. nådd. 29

54 2 Øke fra 3 til 4 måltider på sykehjemmet. 3 Iverksette bygging av 5 sykehjemsplasser for demente og 4 bemannede omsorgsboliger. Midler avsatt til råvarer har økt slik at dette har kunnet realiseres. Byggingen er gjennomført. Målet er nådd. Målet er nådd. Resultatvurdering og oppfølging av avvik Her kommenteres resultater og avvik som kan få konsekvenser for neste driftsår eller neste rullering av handlingsprogram/økonomiplan. Nøkkeltallene Tjeneste Resultat/avvik 2530 Antall liggedøgn korttidsplasser (korttidsdøgn) er økt med 973 døgn Antall liggedøgn på trygghetsplassene har en nedgang på 96 døgn. Oppfølging Pågangen av pasienter tilsier fleksibel bruk av plasser. Trygghetsplassen har i perioder blitt disponert og driftet av sykehjemmet som korttidsplass, da det pga stor pågang har vært plassmangel i korttidsavdelingen. 30

55 10. Tiltak funksjonshemmede Ansvarsområde Ansvarsområdet omfatter blant annet: Bofellesskap og samlokaliserte boliger for funksjonshemmede Tjenester i heldøgnsbemannede privathjem Dagsenter for funksjonshemmede Aktivitetssenter for eldre funksjonshemmede Brukerstyrt personlig assistanse Avlastning Støttekontakt Omsorgslønn Ledsagerbevis Viktige hendelser En ny bruker mottar ordinære heldøgnstjenester i hjemmet. Opprettet funksjon som koordinator for tjenester i 3 heldøgnsbemannede privathjem. Igangsatt en barnegruppe og en ungdomsgruppe på Eikelunden (som erstatning til individuell støttekontakt). Yme, avdeling ved, har fått arealene ute og inne redusert. Flere har fått avslag på søknad. Ressursbruk Seksjonen hadde en netto innsparing/merinntekt på kr. 0,2 mill. Vesentlige avvik fra justert budsjett: - = innsparing/merinntekt + = merforbruk/inntektssvikt Tjeneste Forklaring av de største avvikene Mill. kr 2340 Aktivisering og støttetjenester Merforbruket må sees i sammenheng med innsparing på tjeneste Driften i boligene er både aktivisering - tjeneste 2340 og boligdrift - tjeneste , Pleie, omsorg, hjelp i bolig Innsparingen må sees i sammenheng med merforbruk på tjeneste Det er interne avvik på driften i de forskjellige boligene. -0, Privat avlastning Innsparingen skyldes noe lavere utbetaling enn budsjettert. En årsak kan være periodisering av timelister. -0,1 Nøkkeltall 31

56 Ansatte Antall årsverk ) 128 3) Antall ansatte ) Antall ansettelser (faste og vikarer) ) Nytt botiltak Frydenbergsletta, samt kommunal overtakelse av BPA 2) Nye brukere avlastningsbolig, Frydenbergsletta, Yme 3) Flyttet Prestegårdstunet psykiatribolig til helse og sosialmedisin, samt kutt BPA 4) Inkl. tilkallingsvikarer Tiltak Antall funksjonshemmede i bolig med fast personale Antall brukere med tilrettelagt arbeidstilbud Sosiale tjenester: Antall støttekontaktmottakere Antall mottakere av avlastning Antall mottakere av omsorgslønn Antall mottakere av praktisk bistand og opplæring Måloppnåelse Målsetting for 2012 Måloppnåelse i 2012 Status 1 Bemanne de 2 siste leilighetene på Det er opprettet 4 årsverk. Målet er Frydenbergsletta. nådd. 2 Bemanne gamle Eikelunden 3 for 5 avlastningsplasser og selge 2 av disse. 3 Bemanne opp for 9 nye brukere på Yme. Det er opprettet 2,8 årsverk og belagt 1 avlastningsplass fordeles på flere brukere. Årsverkene inkluderer bemanning av barne- og ungdomsgrupper som alternativ til støttekontakt. Ingen nye brukere, flere søkere har fått avslag grunnet plass- og ressursmangel. Innspart 60 % vakant stilling. Målet er delvis nådd. Målet er ikke nådd Resultatvurdering og oppfølging av avvik Her kommenteres resultater og avvik som kan få konsekvenser for neste driftsår eller neste rullering av handlingsprogram/økonomiplan. 32

57 Måloppnåelsen Tjeneste Resultat/avvik 2730 Det er ikke utredet alternativ lokalisering og bygget nytt felles dagsenter for de to Yme avdelingene. Oppfølging Utredning bør gjøres i løpet av

58 11. NAV Ansvarsområde Ansvarsområdet omfatter blant annet (kommunal del): Sosiale tjenester Gjeldsrådgivning Bosetting og integrering av flyktninger Forvaltning av husbankens tilskuddsordninger fra Enslige mindreårige flyktninger Viktige hendelser Sosialhjelpssatsene er hevet til statens norm for 2012 nivå. Det ble bosatt 22 flyktninger. Det ble foretatt 1 familiegjenforeningen. Det ble bosatt 5 enslige mindreårige flyktninger Ressursbruk Seksjonen hadde en netto innsparing/merinntekt på kr 1,6 mill. Vesentlige avvik fra justert budsjett: - = innsparing/merinntekt + = merforbruk/inntektssvikt Tjeneste Forklaring av de største avvikene 2420 Råd, veiledning og sosial forebyggende arbeid Innsparingen skyldes at ansatte i flyktningetjenesten selv behersker en del av de språkene flyktningene snakker slik at behovet for tolk har vært lavt. Mill. kr - 0, Introduksjonsordningen Innsparingen skyldes at flere av de bosatte flyktningene ikke har krav på introduksjonsstønad, enten fordi de var pensjonister eller mindreårige barn. I tillegg ble 17 av flyktningene ikke bosatt før sent på året og ble derfor ikke klargjort for introduksjonsordningen. - 1, Kvalifiseringsprogrammet Det har vært færre personer i programmet enn budsjettert. - 0, Økonomisk sosialhjelp Merforbruket skyldes økt utbetaling av sosiale lån. Årsaken til dette er at det har vært vanskelig å få tak i bolig. Isteden for å gi kommunal garanti har det derfor blitt gitt lån til depositum. + 0,4 34

59 2811 Økonomisk sosialhjelp flyktninger 17 flyktninger ble bosatt sent på året. Det ble derfor en del ekstra utgifter til etablering og livsopphold. + 0, Integreringstilskudd Merinntekten skyldes at det ble bosatt flere flyktninger enn budsjettert. I tillegg ble det mottatt eldretilskudd på 2 av disse samt at tilskudd som gjaldt bosetting av 2 flyktninger i 2011 ble inntektsført i ,0 Nøkkeltall Ansatte Antall årsverk 8,6 1) 9,5 2) 9,5 10,5 3) Antall ansatte Antall ansettelser (faste og vikarer) Sosiale tjenester: Antall klienter (økonomisk sosialhjelp) Antall administrative vedtak Flyktningtjenesten: Bosatte flyktninger iht politisk vedtak ) Bosatte flyktninger ved familiegjenforening ) Inkl. 0,8 årverk kvalifiseringsprogr ) Inkl. gjeldsrådgiver 3) Inkl. boveileder 4) Ekskl. enslige mindreårige flyktninger Husbanken 1) Husbanken - antall søkere Startlån Husbanken - antall søkere bostøtte Husbanken - antall søkere tilskudd Bostøtte gitt kommunens innbyggere i mill. kr. 5,5 6,4 6,9 7,8 7,0 1) Flyttet til NAV fra Måloppnåelse Målsetting for 2012 Måloppnåelse i 2012 Status 2 Heve de veiledende sosialhjelpssatsene fra 2010 til 2012 nivå. Gjennomført. Målet er nådd 3 Gjennomføring av introduksjonsprogram og bosette vedtatt antall flyktninger. 4 Bosette inntil 5-6 mindreårige flyktninger. Gjennomført. Gjennomført. Målet er nådd Målet er nådd 35

60 12. Engveien-Senteret Ansvarsområde Ansvarsområdet omfatter blant annet: Forebyggende aktivitetstilbud Korttidslager for hjelpemidler Vi hjelper hverandre! / Vi hjelper deg! Kjøkken- og kafeteriatjenester Catering Transportordning for aktivisering av eldre Viktige hendelser Prosjekt Vi hjelper hverandre! igangsatt Ressursbruk Seksjonen hadde en netto innsparing på kr 0,2 mill. Vesentlige avvik fra justert budsjett: - = innsparing/merinntekt + = merforbruk/inntektssvikt Tjeneste Forklaring av de største avvikene 2340 Engveien kjøkken- og kafeteria Lavere strømutgifter, senere oppstart av prosjektet Vi hjelper hverandre! og transporttilbudet gjorde at forbruket ble lavere enn budsjettert. Mill. kr - 0,2 Nøkkeltall Ansatte Antall årsverk 5,19 5,19 4,89 4,89 4,73 Antall ansatte Antall ansettelser (faste og vikarer) Antall middager Antall brukere pr. dag ca Korttidslager, antall ut-/innlev. av hjelpemidler Måloppnåelse Målsetting for 2012 Måloppnåelse i 2012 Status 36

61 1 Rekruttere 5 nye frivillige medhjelpere 2 Prosjekt Vi hjelper hverandre!/vi hjelper deg! 3 Etablere transporttilbud til og fra Engveien mv. Gjennomført Etablert Ikke etablert Målet nådd Målet nådd Målet ikke nådd Resultatvurdering og oppfølging av avvik Her kommenteres resultater og avvik som kan få konsekvenser for neste driftsår eller neste rullering av handlingsprogram/økonomiplan. Måloppnåelsen Tjeneste Resultat/avvik 2340 Transporttilbud til og fra Enveien er ikke etablert. Oppfølging Minibuss bestilles i januar

62 13. Arealplan og byggesak Ansvarsområde Ansvarsområdet omfatter blant annet: Planlegging og saksbehandling etter planog bygningsloven Forvaltning av kommunens kartgrunnlag. Oppmåling, deling og eiendomssaker Adresse- og stedsnavntildeling Utvikling av geografiske informasjonssystemer Saksbehandling etter lov om eierseksjoner Miljø- og klimasaker Behandling av enkeltutslipp etter forurensningsloven Behandle egenerklæringer etter konsesjonsloven Brannsyn etter lov om brannvern Viktige hendelser Rapport om samarbeidsløsninger med Andebu innenfor plan, byggesak og oppmåling ble ferdigstilt og samarbeid ble vedtatt. Deltakelse i Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) 2 områdeplaner (Brunstad og Stokke sentrum) ble vedtatt. Deltakelse i KVU for helhetlig transportløsning i Tønsbergregionen Startet opp geovekstprosjekt om 3D kart. Ressursbruk Seksjonen har et netto mindreforbruk på kr 40. Vesentlige avvik fra justert budsjett: - = innsparing/merinntekt + = merforbruk/inntektssvikt Tjeneste Forklaring av de største avvikene Mill. kr 3020 Byggesak Svikt i gebyrinntektene kr , Kart og oppmåling Gebyrene ga merinntekter kr 450. Besparelse konsulentutgifter kr , Plansaksbehandling Besparelse konsulentutgifter kr ,1 38

63 Nøkkeltall Ansatte Antall årsverk 10 8,5 8,5 8,5 8,5 8,5 Antall ansatte Antall ansettelser (faste og vikarer) Byggeaktivitet boliger Antall enheter tatt i bruk Antall enheter påbegynt Ant. enh.godkjent Antall enh. under arb. v/ årsskiftet Antall enh. spredt bebyggelse godkjent Oppmålingsforretninger Rekvirerte oppmålingsforretninger Utførte oppmålingsforretninger Matrikkelføring med utsatt oppmålingsforretning Utførte eierseksjoneringer Måloppnåelse Målsetting for 2012 Måloppnåelse i 2012 Status 1. Ha planavklart minst 400 boliger til enhver tid Det er vedtatt reguleringsplaner som muliggjør bygging av ca 1000 nye Målet nådd boliger 2. Initiere videre utbygging Sentrum Øst Møter med grunneiere avholdt, konsulentrapport foreligger Målet nådd 3. Regulering G/S-vei Dalen Andebu grense Vedtatt reguleringsplan Målet nådd 4. Vedtak av områdeplan for Stokke Områderegulering vedtatt Målet sentrum 5. Plan for miljøgate og parkutvidelse Tilbudsgrunnlag utarbeidet og sendt ut på anbud i nådd Målet delvis nådd 6. Skoletomt Fossnes Detaljregulering er startet opp Målet delvis nådd 7. Ravnø nord Detaljregulering vedtatt Målet nådd 8. Vedtak av områdeplan for Brunstad konferansesenter Områderegulering vedtatt Målet nådd

64 9. Oppstart av 3D kart i geovekstprosjektet 10. Redusere utslipp fra veitrafikk. Tilrettelegge for kollektivtransport til Borgeskogen. 11. Skole og barnehage som regnmakere Samarbeidsprosjekt startet opp Skyttelbussprosjekt ble avsluttet. Skoler har meldt seg på regnmakerskolen i Enova. Dette tilbudet gjelder ikke barnehager Målet delvis nådd Målet ikke nådd Målet delvis nådd Resultatvurdering og oppfølging av avvik Her kommenteres resultater og avvik som kan få konsekvenser for neste driftsår eller neste rullering av handlingsprogram/økonomiplan. Ressursbruken Tjeneste Resultat/avvik Oppfølging Avvik får ikke konsekvenser for budsjett 2013 eller økonomiplan , da dette er innarbeidet eller hensyntatt på annen måte. 40

65 14. Eiendom Ansvarsområde Ansvarsområdet omfatter blant annet: Planlegging, bygging og oppfølging nybygg og ombygging eksisterende bygg Drift og vedlikehold av kommunale bygg Drift av parker og badeplasser Forvaltning og utleie av trygdeboliger og boliger til vanskeligstilte Kjøp og salg av eiendommer Strømkjøp Forsikringer Havneforvaltning, kai- og sjømerking Viktige hendelser Bygging av vognskur i tre barnehager fullført Tuften og Elverhøy barnehager, Frydenberg barnehage er igangsatt Bygging av nye omsorgsleiligheter og sykehjemsplasser, totalt 9 stk.- noe etterarbeid gjenstår Ombygging av Elverhøy barnehage for bedre arealutnyttelse utført Kjøpt leilighet i Åsenveien 14 Strøm til kirkegårder Øvre og nedre kirkegård ved Stokke kirke og stor kirkegård på Skjee er ferdig Laholm / Pikås Tomteavklaring er igangsatt Oppgradering Vear Skole - igangsatt Utvidelse Ekely barnehage forprosjekt igangsatt Ressursbruk Seksjonen har et merforbruk på 1,5 mill kroner. Vesentlige avvik fra justert budsjett: - = innsparing/merinntekt + = merforbruk/inntektssvikt Tjeneste Forklaring av de største avvikene Mill. kr 1200 Administrasjon Kjøp av IT utstyr gir merforbruk kr 55. 0,1 2650/ 2651 Boliger Merforbruk kommunale avgifter kr 110 og netto husleieutgifter kr 30. 0, Kommunal næringsvirksomhet Merinntekter fra utleie av lokaler på Torp kr 80. Midler fra Fylkesmannens landbruksavdeling til Torp kr 55. Gjelder blant annet nyplanting. - 0, Rekreasjon i tettsted Merforbruk drift/vedlikehold grøntavdelingen kr 100. Refusjon fra NAV kr 40. 0,1 41

66 Diverse Bygningsvedlikehold Merutgifter til bygningsvedlikehold kr 540. Her inngår blant annet HMS-sak vedrørende gymsalgulv på Bokemoa skole kr 90 og brøyting i perioden oktober-desember kr 115. Resten av merforbruket, kr 335, er for det meste akutt vedlikehold. 0,5 Diverse Strøm Merutgifter strøm kr 430. Merforbruket utgjør 6,4%. I følge tall fra Alpiq var forbruket 3,63% høyere i 2012 enn i Resten av avviket forklares ved at man ikke har truffet helt med budsjettet. 0,4 Diverse Fyringsolje Merutgifter fyringsolje kr 485. Det som er bokført bør ikke nødvendigvis være det som er forbrukt i Tankene fylles opp når de er tomme, slik at det kan gi litt tilfeldige utslag i forhold til periodisering mellom år. 0,4 Nøkkeltall Ansatte Antall årsverk 30,5 28,23 28,23 27,83 14,8 Antall ansatte Antall ansettelser (faste og vikarer) Avdeling eiendom Antall m2 nybygg ferdigstilt Total bygningsmasse i m 2 BRA Antall kommunale boliger Antall nye leietakere (leieforhold) Antall kjøp av eiendom Antall salg av eiendom Eiendom og kommunalteknikk ble skilt i to seksjoner i Etter kontroll av registrerte data for eide og leide bygg er arealet m2 hvorav 6000 m2 er leiet. Måloppnåelse Målsetting for 2012 Måloppnåelse i 2012 Status 1 2 Energimerking kommunale bygg Rådhuset: Nytt låssystem Rådhuset og Brannstasjon Entreprenør er valgt gjennom VOIS avtale. Videreføres Gjennomført Målet ikke nådd Målet er nådd 42

67 3 Miljøfyrtårn Rådhuset Full kildesortering er gjennomført. Igangsatt anbudsinnbydelse ventilasjon Målet nådd Resultatvurdering og oppfølging av avvik Her kommenteres resultater og avvik som kan få konsekvenser for neste driftsår eller neste rullering av handlingsprogram/økonomiplan. Ressursbruken Tjeneste Resultat/avvik Diverse Merutgifter til strøm var kr 430 i Merutgifter fyringsolje kr 485. Oppfølging Budsjettprisen som vi har fått fra Alpiq tilsier en reduksjon i kostnadene for 2013 på kr 164. Det er lagt inn en økning på kr 87 som endring i basisbudsjettet. Det vil si at med samme strømforbruk vil merforbruket være kr 179 i 2013 (kr kr kr 87 ). Som et tiltak for å bedre den økonomiske handlefriheten er det vedtatt å redusere strømutgiftene med kr 436. Dette vil bli vanskelig å oppfylle. Strømkostnadene vil bli fulgt opp tett gjennom året av Eiendom/Økonomi. Rutiner for oppfølging av strøm og fyringsolje vil bli forbedret. Forbedre system for energiledelse. 43

68 15. Kommunalteknikk Ansvarsområde Ansvarsområdet omfatter blant annet: Kommunale veier og G/S-veier Trafikksikkerhet Vannforsyning-høydebasseng Avløpsnett Avløpsanlegg - renseanlegg Brann- og feiervesen Renovasjon Slam og septiktømming Kommunale avgifter Utarbeidelse av utbyggingsavtaler Viktige hendelser Oppgradering Vårnes renseanlegg videreført Prosjektering avløp Bogen ferdig Oppstart 6 saneringsprosjekter vann og avløp Oppstart EU s vanndirektiv sjømiljø Horten-Larvik Oppstart planlegging G/S-vei Vennerød-Fossnes Beredskapsplan vann ferdigstilt Teknisk sjef ansatt Ressursbruk Seksjonen har et netto merforbruk på kr 0,1 mill. Vesentlige avvik fra justert budsjett: - = innsparing/merinntekt + = merforbruk/inntektssvikt Tjeneste Forklaring av de største avvikene Mill. kr 3330 Kommunale veier Drift og vedlikehold kommunale veier merforbruk kr , Forebygging av brann og ulykker Mindreforbruk kjøp av feietjenester kr 190. Inntektssvikt kr 250 som følge av mindre utført feiing enn budsjettert. 0, Beredskap brann og ulykker Merforbruk lønn kr 60. Lønnen varierer med antall uttrykninger. Merforbruk diverse driftsutgifter, blant annet verneutstyr, kr 40. 0,1 44

69 3450 Distribusjon av vann Sykepengeinntekter kr 110. På grunn av mindre investeringer enn budsjettert ble det avsatt kr 375 mer til fond enn forventet. Inntektssvikt kr 60. Diverse driftsutgifter merforbruk kr 100. Kjøp av vann fra VIV mindreforbruk kr ,1 3500/ 3530 Nøkkeltall Avløpsrensing/avløpsnett Merforbruk lønn på renseanlegget kr 130. Dette er utgifter forbundet med beredskapsvakter. Driftsutgifter merforbruk kr 300. Av dette beløpet utgjør kjøp av tjenester fra TAU kr 120. Øvrig merforbruk er blant annet serviceavtaler/reparasjoner på renseanlegget. Merforbruk strøm kr 65. Merinntekt bruk av fond kr 630. Forklares hovedsakelig av merforbruk på driftsutgifter. Diverse merinntekter kr ,2 Ansatte Antall årsverk 14,3 Antall ansatte 15 Antall ansettelser (faste og vikarer) 1 1 Fram til og med 2011 var Kommunalteknikk slått sammen med Eiendom. Tallene før 2012 framkommer under seksjon Eiendom. Avdeling kommunalteknikk Brannvesenet Antall utrykninger totalt Antall brannutrykninger Antall annen assistanse (hjelp til Pleie/omsorg) Tyverialarmer og feilalarmer og diverse Feievesenet Antall tilsyn av piper/ildsteder Antall feide piper Vannforsyningen Vannforbruk, kjøpt av VIV [m 3 ] Hovedledningsanlegg [km] 145,6 145,6 145,6 145,6 145,6 Avløp Vårnes RA, avløpsmengde inn pr. år [m 3 ] Fossnes RA, avløpsmengde inn pr. år [m 3 ] Løke renseanlegg, avløpsmengde inn pr. år [m 3 ] Hovedledningsanlegg [km] 105,6 105,6 105,6 105,6 105,6 Renovasjon Restavfall, utsortert [tonn] Bioavfall matavfall [tonn] Papp og papir [tonn] , Plast [tonn] Glass og metal [tonn] ,

70 Måloppnåelse Målsetting for 2012 Måloppnåelse i 2012 Status Gjennomføring av trafikksikringstiltak iht TS-plan Trekkrør og fiber til Gravdal Vennerød - Fossnes Ny ingeniørstilling vann og avløp opprettet Etablere SMS-varsling til innbyggere ved farer Refusjon fra Andebu for allerede Eksisterende vannanlegg Oppgradering vann og avløp i hht hovedplan 7 Rehabilitering av Kihlås høydebasseng 8 9 E18 omlegging/opp-dimensjonering VA Oppstart avløpssanering/ nytt ledningsanlegg Bogen 10 Anskaffelse av ny bil renseanlegget 11 Oppgradering kompetanse brannmannskapet. 12 Oppgradere brannvesenets materiell. Tiltak iht plan gjennomført med unntak av Solnesveien. Dette vil bli gjennomført ifm oppfyllelse av rekkefølgebestemmelene for utbygging av Nedre Solnes. Strekningen Fossnes/Vennerød vil bli gjennomført ifm bygging av gang- og sykkelvei Vennerød Valberg og er en del av omformulert målsetning om bygging av gang- og sykkelvei Vennerød Valberg. Ingeniør ansatt Mål nådd Program innkjøpt og kurs avholdt for medarbeidere Refusjon gjennomført Gjennomføring av oppgradering vann i hht hovedplan gjøres kontinuerlig Gjennomføring utsatt til 2013 Tiltaket gjennomføres iht SVV tidsplan Prosjektering startet Byggestart april 2013 Ny bil anskaffet Obligatorisk opplæring gjennomført Ny brannbil anskaffet, levers mai 2013 Målet er nådd Målet er ikke nådd Målet er nådd Målet er nådd Målet er nådd Målet er nådd Målet er ikke nådd Målet er nådd Målet er nådd Målet er nådd Målet er nådd Målet er nådd Resultatvurdering og oppfølging av avvik Her kommenteres resultater og avvik som kan få konsekvenser for neste driftsår eller neste rullering av handlingsprogram/økonomiplan. Ressursbruken Tjeneste Resultat/avvik Oppfølging Avvik får ikke konsekvenser for budsjett 2013 eller økonomiplan , da dette er innarbeidet eller hensyntatt. 46

71 47

72 16. Økonomisk analyse Denne delen av årsrapporten utgjør også årsberetningen for I henhold til GKRS nr 6 Foreløpig standard om noter og årsberetning. Standarden stiller følgende krav til årsberetningen: Årsberetningen er en redegjørelse for virksomheten gjennom et år utarbeidet av administrasjonssjefen. I denne beretningen skal viktige hendelser mv tas inn sammen med en vurdering av virksomhetens økonomiske stilling og resultat gjennom året Avviksanalyse Kommunen hadde i 2012 et regnskapsmessig overskudd på 9 mill kr. Netto driftsresultat er positivt (overskudd) med 18,1 mill kr og sammenlignet med budsjettet er dette en resultatforbedring på 15,6 mill kr. Netto driftsresultat viser kommunens økonomiske resultat av den ordinære driftsvirksomheten når man tar hensyn til finansposter, men holder avsetninger utenfor. Resultatet er også korrigert for anleggsavskrivninger belastet driftsregnskapet. Tabellen under viser regnskapsresultatet sammenlignet med justert budsjett pr sektor og for sentrale poster. Sektor Budsjett Regnskap Avvik Rådmann og staber Merforbruk 161 Oppvekst, kunnskap og kultur Mindreforbruk Helse, velferd og omsorg Mindreforbruk Plan og miljø Merforbruk Netto resultat for sektorene Lønnsreserve/ sykerefusjon/ vakanser Merinntekt -524 Skatt og rammetilskudd inkl skjønn Merinntekt Mva kompensasjon Merinntekt Renter og avdrag Mindreutgift Renteinntekter, avkastning og utbytte Merinntekt Premieavvik Merutgift 871 Tilskudd ressurskrevende tjenester Merinntekt -793 Vertskommunetilskudd Merinntekt -10 Rentekom.tilskudd Mindreinntekt 944 Andre utgifter/ inntekter Merinntekt Overskudd før avsetninger ** Bruk av fond * Avsetning fond * Overføringer til investeringer Bruk av tidligere års overskudd Regnskapsmessig overskudd Tallene over avviker fra regnskapsskjema 1 b på sektornivå og dette skyldes at oversikten over inkluderer finansposter (bruk/ avsetning til fond), statlige overføringer, finansinntekter/ finansutgifter og overføring til investeringsregnskap. Disse postene er på regnskapsskjema 1B trukket ut og spesifisert under korrigeringer. 48

73 Vesentlige avvik mellom budsjett og regnskap Finansinntekter (avkastning, renteinntekter og utbytte samlet): I budsjettet for 2012 var det forventet finansavkastning med totalt kr 15 mill kr. Budsjettet ble justert opp med til sammen kr 5,7 mill i løpet av året. Dette ble disponert i sektordriften. Regnskapsført finansavkastning viser en merinntekt på samlet kr 2,8. Bokført avkastning på papirene ble på netto 16,4 mill kr og utgjorde en samlet avkastning på 6,85 % av porteføljen pr Aksjeandelen var ved utgangen av 2012 på 10,3 % og hadde en positiv avkastning på 12,3 %. Rentepapirene utgjorde samlet 89,7 % av porteføljen og hadde en samlet avkastning på 6,26 %. Samlet portefølje utgjorde kr 256,4 mill ved utgangen av Bokførte renteinntekter av ordinære bankinnskudd utgjorde kr 2,5 mill kr og dette var 1,5 mill kr mer enn budsjettert. Hovedårsaken til merinntekten var at ny bankavtale gir høyere innskuddsrente og dette kombinert med god likviditet gjennom året bidrar til resultatforbedring. Renteinntekter fra formidlingslån viser imidlertid en mindreinntekt på kr 0,8 mill kr. Samlet merinntekt finansinntekter utgjør kr 3,6 mill Skatt og rammetilskudd: Samlet viser inntektene fra skatt og rammetilskudd en merinntekt på kr 2,1 mill kr. Budsjettet ble justert opp med 4,5 mill kr i løpet av året. Skatteinntektene for Stokke kommune ble på 82% av landsgjennomsnittet. Det ble i 2012 igangsatt et prosjekt for kvalitetsheving av skatteinnfordringen og effekten av dette arbeidet vil først fremkomme i 2013-regnskapet. Utgifter til dette prosjektet er bokført på rådmann og staber. Budsjettet for samlet skatt og ramme justeres i tråd med KS prognosemodell ved revisjon av budsjettet. Premieavvik/ reguleringspremie: Premieavviket i 2012 ble på kr 0,9 mill høyere enn i budsjettet. Reguleringspremien på pensjoner tilknyttet Stokke kommunale pensjonskasse utgjorde kr 14,9 mill i Denne utgiften ble også i 2012 dekket ved bruk av kommunens premiefond i SKP, og har derfor ikke belastet kommunens regnskapsresultat. Pensjonskassen vil fra 2012 ikke lenger ha anledning til å sette av til premiefond, og fondet vil da være på 25,1 mill kr ved utgangen av Endring i regelverket for pensjonskasser får på denne måten store konsekvenser for kommunens budsjettering av reguleringspremie i fremtidige budsjetter, da finansiering via premiefondet vil bli begrenset og fondet vil bli tømt i løpet av få år. Mva kompensasjon: Mva kompensasjonsinntekten samlet for kommunen viser en merinntekt tilsvarende 2,7 mill kr. Merinntekten kommer fra mva på investeringer og 60 % av dette overføres til investeringsbudsjettet. Overføring til investering viser en merutgift tilsvarende 1 mill kr. Samlet bidrar mva kompensasjonen til en resultatforbedring etter overføring til investering med kr 1,7 mill. Finansutgifter og avdrag: Utgifter til renter (investeringslån og kassekreditt) ble i 2012 ca 0,9 mill kr lavere enn budsjettert. Dette skyldes først og fremst at utgifter til leie av Engveiensenteret er budsjettert som renteutgifter, men belastet regnskapet som husleie (se kommentarer under andre utgifter/ inntekter). I tillegg er planlagte låneopptak tatt opp senere enn forutsatt i budsjettet, og de 49

74 generelle rentene ble lavere enn forventet. Snittrenten på kommunens lån var i 2012 på 2,8 % (inkl fastrenteavtaler). Avdragsutgiftene viser en mindreutgift sammenlignet med budsjettet på kr 0,1 mill kr. Budsjettet ble justert opp i 2012 for å tilpasse avdragsutgiftene til beregnet minimumsavdrag. Samlet viser utgifter til renter og avdrag en mindreutgift på kr 1 mill i Tilskudd ressurskrevende tjenester: Inntekten fra tilskuddet ble på kr 0,8 mill mer enn forutsatt i budsjettet. Budsjettet ble justert opp i 2012 da det ble tatt inn flere/ økt utgifter til flere ressurskrevende brukere i løpet av året. Andre utgifter/ inntekter: På sentrale ansvar regnskapsføres i tillegg utgifter/ inntekter som ikke naturlig hører hjemme under sektorene og utgifter/ inntekter som er relatert til skatt, finans, mva etc. Tabellen under viser hvordan avviket mellom budsjett og regnskap på disse postene fremkommer. Regnskap Budsjett Kreditering lønnsutgifter ifm streik Kreditering knyttet til pensjon Utgifter til pensjonskontoret Utgifter tilknyttet bank Utgifter leie Engveiensenteret Utgifter skatteprosjekt Utgifter finansrådgiver Statstilskudd Ø-hjelpavtale Kjøp av tjenester ifm Ø-hjelpavtale Gebyrer ifm innkasso-saker Mva på tjenester Tap på fordringer Gebyrinntekter Overføring ifm kjøp av ny buss Statstilskudd skoler Sum Avvik Den største posten her knytter seg til pensjonsutgifter og avregning av denne. Utgifter tilknyttet bank er samtlige gebyrer og transaksjonskostnader. Ifm bankbytte er det etablert ny ordning for håndtering av kontanter bla. Husleien for Engveiensenteret bokføres som leieutgift men er i realiteten et lån kommunen betjener i OBOS navn. Utgiften til dette ses i sammenheng med renter og avdrag budsjettmessig. Utgifter finansrådgiver ses i sammenheng med inntekter fra finansavkastning. Kommunen mottok statstilskudd for etablering av øyeblikkelig hjelp. Utgiftene som relateres til avtaler med samarbeidskommunene har ikke gjort fullt utslag i regnskapet. Det ble i 2012 foretatt avskrivninger på gamle fordringer. Disse er samlet her men bokført mot relevant tjeneste. Reserverte midler: 50

75 Det er trukket inn kr 0,4 mill mer enn forutsatt i budsjettet fra sektorenes rammer (sykerefusjon og vakansemidler). Det er i løpet av året trukket inn til sammen kr 4,3 mill kr fra sektorene for inntekter. Inntektsbudsjettet ble justert ned med 1 mill kr i 2.tertial. Avsetning til lønnsoppgjør i 2012 var budsjettert til kr 12,2 mill kr og regnskapet viser en mindreutgift på kr 0,1 mill kr. Alle reserverte midler til uforutsatt ble disponert før 1.tertial i Regnskapsmessig overskudd fra 2011: Overskuddet fra regnskap 2011 på kr 5,2 mill er satt av til fond og benyttet i tråd med Kommunestyrets vedtak i K.sak 49/12. Regnskapsoverskudd bokføres året etter at det har oppstått. Sektorene samlet: Virksomhetene samlet har et mindreforbruk på kr 1,5 mill i Dette fordeler seg slik på de ulike seksjonene: Seksjon Mill kr Rådmann og staber 0,2 Skoler -0,8 PPT 0 Barnevern 1,3 Barnehager -1,4 Kultur -0,2 Helse og sosialmedisin -0,2 NAV -1,6 Pleie 0 Tiltak funksjonshemmede -0,2 Engveiensenteret -0,2 Kommunalteknikk 0,1 Eiendom 1,5 Arealplan og byggesak 0 Negative beløp er mindreforbruk/ Positive beløp er merforbruk. Avvik over kr ,- For kommentarer og forklaringer til hver enkelt virksomhets resultat henvises til de ulike seksjonskapitlene i årsrapporten. 51

76 Investeringsregnskapet: Tabellen under forklarer årsaken til avvik mellom budsjett og regnskap på hovedpostnivå (regnskapsskjema 2a). For ytterligere mer detaljert informasjon om enkeltprosjekter henvises til kap Regnskap Budsjett Avvik Kommentar/forklaring Investeringsutgifter: Investeringer i anleggsmidler Lavere utgifter enn budsjettert (se forklaring prosjekter) Startlån 19,6 mill kr ikke budsjettert. Konv. aksjer Gigafib Utlån og forskutteringer ,3 mill kr, jfr. mottatte avdrag. Avdrag Avdrag på Startlån ikke budsjettert (se under). Salg anleggsobl. tilbakeført til fond 24 mill. 0,14 mill kr mottatt fra Vestfold fylkesk. til adferdsregler friområder avsatt til bundet fond. Differansen mellom mottatte avdrag fra låntakere og betalte avdrag til Husbanken avsatt til Avsetninger bundet fond 3,6 mill kroner. Ekstern finansiering: Bruk av lånemidler Mindre bruk av lån som følge av lavere utgifter enn budsjettert. Investeringstilskudd 0,7 mill fra Husbanken som ikke var budsjettert. Inntekter fra salg av anl.midler Salg anleggsobligasjoner ikke budsjettert, jfr. avsetninger. Mottatt gave kr 750' til minibuss. Kr 123' av dette ført i driftsregnskapet. Mottatt kr 753' i refusjon for asfaltering på Borgeskogen. Dette var ikke budsjettert. Oppfølging områdeplan Brunstad: Faktura sendes når prosjektet avsluttes i Var budsjettert med kr 150'. Utbetaling kr 61' fra KLP til låsesystem Bokemoa skole ikke budsjettert. Invest.tilskudd fra Husbanken kr 667' ikke budsjettert. Utbygging Solestua: Budsjettert tilskudd fra Husbanken 7,1 mill ikke utbetalt ennå. Budsjettert forsikringsoppgjør 4,2 Tilskudd til investeringer mill ikke utbetalt ennå. Mottatte avdrag Inntekter fra avdrag Startlån er ikke budsjettert 5 mill. 0,3 mill gjelder konv. aksjer Gigafib. Se "Utlån og forskutteringer". Intern finansiering: Overført fra drift % mva-komp overført fra drift til investering ble 3,6 mill mot budsjettert 5,2 mill. Diff. På 1,6 mill Skyldes lavere utgifter enn budsjettert. 1,8 mill ble finansiert ved ledige lånemidler i stedet for overføring fra drift. Det ble overført 0,1 mill mer til investering enn budsjettert pga korrigering av feil lånesaldo utlån i Bruk av avsetninger Brukt kr 99' mer enn budsjettert til Sti for øye/utsiktstårn Fossnes. Brukt kr 35' mer enn budsjettert til Gamle Kongevei 65. Ikke hatt utgifter til Rehab. Sundåsen hvor det var budsjettert bruk av fond kr 171' Økonomisk utvikling 52

77 Utvikling i netto driftsresultat: Et mål på hvorvidt kommunen er i stand til å dekke sine løpende forpliktelser og samtidig avsette midler til fremtidige investeringer og verdibevaring av eiendomsmasse er om kommunen har et positivt netto driftsresultat. Teknisk beregningsutvalg (TBU) anslår at kommunen over tid bør ha et netto driftsresultat som i prosent av løpende driftsinntekter ligger nær 3 %. Netto driftsresultat tilsvarer resultat før bruk/ avsetninger til fond eller andre interne finansieringstransaksjoner (inndekking underskudd, avskrivninger med mer). Netto driftsresultat inneholder imidlertid pliktige avsetninger og i en vurdering av kommunens resultat bør det korrigeres for dette. Regnskapet for 2012 er gjort opp med et netto driftsresultat på kr 18,1 mill som utgjør 2,6 % av driftsinntektene. Foreløpige regnskapstall for hele landet utenom Oslo er også 2,8 %. Dersom netto driftsresultat for 2012 korrigeres for amortisering av premieavvik og pliktig overføring av mva komp til investeringer ville resultatgraden for Stokke kommune vært på 2 % mens tilsvarende tall for landet viser 0,5 %. Oversikten under viser regnskapsført netto driftsresultat ( ) og budsjettert netto driftsresultat ( ) i prosent av driftsinntekter (inkl pliktige avsetninger). (R: regnskap, B: budsjett, Ø: økonomiplan) Likviditetssituasjonen: Likviditetssituasjonen i 2012 har vært stabilt sterk og relativt forutsigbar. Lånet for investeringer er etablert men ikke utbetalt pr Det er ikke tilført midler fra finansplasseringer til kontantbeholdningen i 2012 selv om det er budsjettert med avkastning til dekning av driftsutgifter. Dette vil bli gjort når likviditetsbehovet tilsier at det er nødvendig eller andre forhold krever det. Gjeldsutvikling: Tabellen under viser netto lånegjeld i kr pr innbygger i perioden Netto lånegjeld er her langsiktig gjeld (eks pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. (kilde KOSTRA) 53

78 *Landet utenom Oslo Total lånegjeld (inkl ubrukte lån og formidlingslån) utgjorde 430,3 mill kr pr Ubrukte lånemidler i balansen utgjorde kr 19,7 mill kr Hovedtallsanalyse og nøkkeltall for økonomisk utvikling Tabellen viser hvordan hovedsummer i regnskapet har utviklet seg fra 2007 til Hele 1000-kroner Endr i % Driftsinntekter ,12% Skatt ,71% Ramme-/generelle statstilsk ,62% Renteinntekter/utbytte 1) ,17% Mottatte avdrag ,84% Løpende inntekter ,88% Brutto driftsutg. u/avdrag ,82% Renteutgifter 1) ,61% Avdrag ,28% Korrigert for avskrivninger ,56% Netto driftsresultat ,85% Sum bruk av fond ,69% Sum avsatt til fond ,40% Sum avsatt til dekning av undersk Overført til investeringsregnskapet ,39% Regnskapsm over/ underskudd ,25% Investeringsutgifter ,88% Herav: Kjøp av aksjer og andeler 2) ,84% Lånefinansiering ,86% Tilsk./salg/egenkapital ,50% Udekket finansieringsbehov Lånegrad 55% 33% 75% 67% 54% 41% -24,79% Tabellen under viser noen utvalgte finansielle nøkkeltall og hvordan disse har endret seg fra 2006 til

79 Nøkkeltall oppgitt i % Økning brutto driftsutg. fra forrige år 7,3 6,9 7,5 7 4,4 7,7 6 Økning skatteinnt/ rammetilskudd fra forrige år 1) 10,0 4,7 7,6 9,9 6,3 23,8 9 Skatteinntekt og rammetilskudd i % av brutto driftsutgifter 1) 55, ,5 55,7 56,7 65,1 67 Brutto driftsutg i % av brutto driftsutgifter 2) 100,2 101,5 108,5 95,7 95,8 99,88 97,45 Avdrag i % av skatt/ rammetilskudd 3,8 3,9 4,1 4,3 3,9 3,0 2,87 Renter av lån i % av skatte/ rammetilskudd 3) 3,8 5,6 7,0 5,17 5,44 4,63 3,46 Nøkkeltall oppgitt i kr Total lånegjeld i kr. pr. innbygger pr. 31/12 (11.398) 4) Kommentarer: Samlet vekst i skatt og rammetilskudd utgjorde fra 2011 til %. I 2013 ble midler til medfinansiering (samhandlingsreformen) innarbeidet og dette utgjør ca halvparten av nettovekst fra Skatteinntektene isolert økte fra 2011 til 2012 med 6,7 %. For landet totalt sett var økningen i skatteinntekter på 6,8 %, mens økningen for Vestfoldkommunene var på 10,3 %. Stokke kommune hadde i 2012 skatteinntekter tilsvarende 82 % av landsgjennomsnittet. Brutto driftsutgifter øker noe mindre i 2012 sammenlignet med økning fra 2010 til Det har vært liten aktivitetsvekst utover innføring av samhandlingsreformen, og det er lønns- og prisstigning som i all hovedsak forklarer utgiftsveksten. Veksten i løpende inntekter er høyere enn veksten i driftsutgiftene og i 2012 dekket skatt og rammetilskudd samlet opp 67 % av driftsutgiftene. I 2011 var tilsvarende dekningsgrad noe lavere (65,1 %) var første året i perioden hvor kommunens totale driftsinntekter var høyere enn utgiftssiden. Dette betyr at driften nå finansieres uten (netto) bruk av fondsmidler. Netto driftsresultat (resultat før avsetninger) er vesentlig forbedret i 2012 sammenlignet med I perioden er bufferfondet (kommunens frie fondsmidler som kan benyttes til drift) økt til 26,8 mill kr (før evt avsetning av regnskapsoverskudd 2012). Selv om gjelden pr innbygger øker fra 2011 til 2012 viser tallene at utgifter til renter og avdrag i prosent av skatt og rammetilskudd ikke har vært lavere enn i 2012 for noen av årene i perioden. Investeringsgjelden (totale låneforpliktelser ikke korrigert for ubrukte lånemidler eller videre utlån) utgjør ,- pr innbygger og dette er en økning med kr 2765,- fra

80 16.4. Oppsummering - sterke og svake sider ved økonomien i 2012 Sterke sider ved økonomien i 2012: Sektordriften i balanse til tross for knappe rammer og stort press på tjenestene Regnskapet viser et overskudd på 9 mill kr Brutto driftsresultat er positivt med 3,2 mill kr og dette er en resultatforbedring på 10 mill kr sammenlignet med Netto driftsresultat er positivt og utgjør 2,6 % av driftsinntektene Samlede disposisjonsfond (frie driftsfond) utgjør kr 31,9 mill pr (før overskuddsavsetning for 2012) hvorav bufferfondet utgjør 26,8 mill kr Regnskapsresultatet for alle sektorer samlet viser tilnærmet balanse (0,3 % avvik sammenlignet med netto driftsramme) Lånefinansieringsgraden på investeringer er redusert til 41 % Finansinntekter utgjør ca 3,6mill kr mer enn budsjettert. Samlede driftsinntekter er høyere enn samlede driftsutgifter dersom det korrigeres for avskrivninger. Bufferfondet er tilstrekkelig stort til å håndtere årlige svingninger i finansavkastning. Svake sider ved økonomien i 2012: Store innstramninger over flere år har økt presset på sektorenes rammer. Dette vil bidra til å skape større utfordringer med å holde budsjettrammene også i budsjettet. Økonomien er fremdeles sårbar for svingninger i finansbildet. Det positive regnskapsresultatet for 2012 skyldes i stor grad lave renteutgifter og relativ høy avkastning og innskuddsrente. Pensjonsutgiftene er uforutsigbare og endelig avregning som foretas når regnskapsåret er ferdig påvirker resultatet i vesentlig grad. Det regnskapsmessige overskuddet er i hovedsak et resultat av forhold kommunen i liten grad påvirker. De siste års sterke fokus på driftsreduksjoner og marginale løsninger samt lav investeringsramme medfører etterslep på vedlikehold og utsettelse av viktige investeringer Investeringsregnskapet Flere prosjekt har ubrukte budsjettmidler som blir overført til Dette summerer seg til ca 67 mill kroner. Ingen prosjekter med avvik over 1 mill. kroner i Status for de største prosjektene: Kihlås høydebasseng. Budsjett 2 mill kroner overføres til Innvendig otg utvendig renovering av bassenget. Sluttføres i Avløpssanering Bogen. I 2012 ble det brukt kr 381 av et budsjett på ca 7,1 mill kroner. Prosjektering avsluttet. Anbudsrunde januar Oppstart mai. Vårnes renseanlegg oppgradering. Ca 3 mill overføres til Oppgraderingen videreføres i

81 Ny brannbil. Budsjettet på 1,5 mill kroner overføres til Bilen leveres i april/mai Oppgradering rådhuset. Budsjettet på 1,5 mill kroner overføres til I budsjett 2013 er det lagt inn 1 mill kroner til ventilasjon på rådhuset. Stokke kommune er i dialog med Stokke kommunale pensjonskasse, eier av rådhuset, om midler til verdibevarende utbedringer. Planleggingsprosessen starter i Ferdigstilles i Vognskur i barnehager. I 2012 ble det brukt 1,5 mill av budsjettet på 1,95 mill kroner. Det er budsjettert med ytterligere kr 650 i Prosjektet er ferdig til barnehagestart august Utvide Ekely barnehage. Budsjett 10,5 mill kroner. Bokført kr 241 i Medvirkningsdialog for valg av løsning våren Kontraherer i Ferdig Prosjekt Stokke ungdomsskole. Budsjett 9,88 mill kroner. Bokført kr 375 i Utvelgelse av prosjektleder april Prosjektleder kontraheres i mai. Utbygging Solestua. 3,8 mill av budsjettet på 23,9 mill kroner blir overført til Byggingen ferdig i januar Små arbeider gjenstår. Boliger i hht boligplan. Brukt 2,1 mill av et budsjett på 12,8 mill kroner i Kjøpt 1 flyktningebolig i Åsenveien i Regnskap 17.1 Obligatoriske oversikter Regnskapsskjema 1A Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap Utgifter = positive tall henvisning 2012 budsjett budsjett 2011 Inntekter = negative tall Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Sum skatt og rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Rente- og investeringskompensasjon Tilskudd ressurskrevende tjenester SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån NETTO FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger NETTO AVSETNINGER Overført til investeringsformål OVERFØRT TIL INVESTERINGSFORMÅL Korrigeringer fra 1 B TIL FORDELING DRIFT SUM FORDELT TIL SEKTORENE (i følge skjema 1B) REGNSKAPSMESSIG RESULTAT

82 Alle tall i hele kroner 58

83 Regnskapsskjema 1B Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap Utgifter = positive tall henvisning 2012 budsjett budsjett 2011 Inntekter = negative tall TIL FORDELING (Fra skjema 1A) Korrigering for poster medtatt på virksomheter: Andre generelle statstilskudd (810) Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Overført til investeringsformål Sum korrigeringer frie inntekter og finans Årets premieavvik pensjon Amortisering tidligere års premieavvik pensjon Andre inntekter Kompensasjon mva RESERVERTE MIDLER: Andre utgifter Periodisert lønn Til formannskapets disposisjon Til lønnsoppgjør Refusjon sykelønn Sum andre utgifter og inntekter Netto lønn Andre utgifter Inntekter Sum Rådmann og stab Netto lønn Andre utgifter Inntekter Sum Oppvekst, kunnskap og kultur Netto lønn Andre utgifter Inntekter Sum Helse, velferd og omsorg Netto lønn Andre utgifter Inntekter Sum Plan og miljø Sum kirkelig fellesråd SUM FORDELT TIL DRIFT Alle tall i hele kroner 59

84 Regnskapsskjema 2A Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap henvisning 2012 budsjett budsjett Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag Avsetninger ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV FINANSIERT SLIK: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån/refusjoner SUM EKSTERN FINANSIERING Overført fra drift Bruk av avsetninger SUM FINANSIERING UDEKKET Alle tall i hele kroner 60

85 Regnskapsskjema 2B Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap henvisning 2012 budsjett budsjett TIL INVESTERINGER I ANLEGGSMIDLER (Fra skjema 2A) FORDELT SLIK: 1112 PROSJEKT NYE ADM LØSNINGER STI FOR ØYET - SKULPTUR TILTAKSPAKKE VEDLIKEHOLD IT I SKOLEN IT ADMINISTRASJON TILTAK IT PLAN IT PLAN BARNEVERNSYSTEM IT PLAN OPPGRADERING BIB IT PLAN - FORNYE SAK/ARKIV IT PLAN - FORNYE SENTRALT IT-UTSTYR IT PLAN - BREDBÅNDSSTRATEGI IT PLAN - BREDBÅND STOKKEHALLEN IT PLAN - UTLEIEADMIN. IDRETTSHALLER IT PLAN KABLING RÅDHUSET IT PLAN - DIGITAL PLANDIALOG SIKRE NØDSTRØM I KRISESITUASJONER UTVIKLING SENTRUM ØST DIGITAL POLITIKERLØSNING DIGITALISERING PLEIE- OG OMSORG TINEAPPARAT KIRKEN ARKIVLOKALER RÅDHUSET BALLBINGE VEAR SKOLE INVENTAR NYTT BOTILTAK UTREDE PLEIE- OG OMSORGSSTRUKTUR GAMLE KONGEVEI 65 - INVENTAR OG UTSTYR INVENTAR NYE BOENHETER SOLETUNET MINIBUSS SOLETUNET VASKEMASKIN SOLETUNET AREALER I BARNEHAGEN VOGNSKUR I BARNEHAGEN INVENTAR FEEN BARNEHAGE PROSJEKTERING BARNEHAGER UTVIDE EKELY BARNEHAGE KULTURANLEGG REHAB. SUNDÅSEN KYSTSTI: VIDERE PLANLEGGING UTSIKTSTÅRN/TRAPP FOSSNES GEOVEKST-KARTLEGGING OPPGRADERING VANN OPPGRADERING AVLØP PLAN VEIER OG TRAFIKKSIKRING VEIFORNYELSE DIVERSE TOMTESALG AVLØP DAHLEN - FOSSNES OPPGRADERING VANN PRESTEGÅRDSSKOGEN AVLØPSSANERING PRESTEGÅRDSSKOG FORPROSJ VANN DALEN - GRAVDAL VANNANLEGG SENTRUM ØST AVLØPSANLEGG SENTRUM ØST BRUAÅSEN VANN BRUAÅSEN AVLØP REHAB. VANNLEDNINGER STRANDGAT STOKKE SYD - KABELFØRINGSANLEGG G/S-VEI DALEN GRAVDAL OPPGRADERING INDUSTRIGATA AVLØPSSANERING BOGEN BORGESKOGEN VANN - RINGLEDNING GEMINIREGISTRERING - VANN GEMINIREGISTRERING - AVLØP STOKKE UNGDOMSSKOLE FRYDENBERG BARNEHAGE VENNERØD SKOLE ERSTATNINGSBOLIGER BOLIGER I HHT. BOLIGPLAN OPPGRADERING BADESTRENDER ENERGIØKONOMISERING BARNEHAGE FEEN TILTAKSPAKKE SVØMMEHALL BOKEMO RADONTILTAK PLANER SANDBÅNN TILSYNSRAPP BOKEMOA OG RAMSUM GAMLE KONGEVEI ØVRE FJELLVANG 6D NY BÅT SKJÆRGÅRDSTJENESTEN ENERGIMERKING KOMMUNALE BYGG BRANNSIKRING KIRKER ENERGIØKONOMISERING KIRKER LØNN BELASTES INVESTERINGSPROSJEKT UTBYGGING SOLESTUA OMBYGGING BAD SOLETUNET GJERDE OLALØKKA BARNEHAGE KJØP AV LOKALER OMBYGGING ELVERHØY BARNEHAGE OPPGRADERING RÅDHUSET LAHOLM/PIKÅS BOFELLESSKAP NYTT LÅSESYSTEM RÅDHUSET OPPGRADERING VEAR SKOLEBYGNINGER PROSJEKT STOKKE UNGDOMSSKOLE KILDESORTERING RÅDHUSET DIVERSE TILTAK RÅDHUSET ADFERDSREGLER FRIOMRÅDER LÅSESYSTEM BOKEMOA SKOLE STRØM PÅ KIRKEGÅRDER NY VANNLEDNING ELVERHØY BARNEHAGE G/S-VEI RØRKOLLVEIEN SANERINGSPLANER VANN REGULERINGSPLAN STOKKE SENTRUM BORGE PUMPESTASJON VÅRNES RENSEANLEGG OPPGRADERING GRAVEMASKIN V/A SANERINGSPLANER AVLØP KIHLÅS HØYDEBASSENG KOMTEK HENGER OG PIGG VANN KLEPPAN BEHOLDERE TIL PLASTAVFALL VANN DALEN - ANDEBU (KOMM. DEL) KOMMUNAL DEL ØST - VANN UTSTYR TIL BRANNVESENET ETTER INNBRUDD NY PUMPE MELSOMVIK BIL VÅRNES RA VANNLEDNING SOLETUNET REG.PLAN G/S-VEI SANDSJE-BOGEN DETALJPLAN STOKKE SENTRUM PLANLEGGE FRIOMRÅDE MELSOMVIK PLANLEGGE SKOLETOMT FOSSNES D KART OVER EIENDOMMER TREKKERØR OG FIBER VENNERØD-GRAVDAL NY BRANNBIL E18 OMLEGGING/OPPDIMENSJONERING FRIOMRÅDE BRUNSTAD TREKKERØR RAVEIEN OPPFØLGING OMRÅDEPLAN BRUNSTAD HOLTEBAKKEN-HAREVEIEN VANN HOLTEBAKKEN-HAREVEIEN AVLØP MELSOMVIK-BRATTBAKKEN VANN MELSOMVIK-BRATTBAKKEN AVLØP ENGVEIEN VA-SANERING VANN ENGVEIEN VA-SANERING AVLØP FJELLVANG VA-SANERING VANN FJELLVANG VA-SANERING AVLØP STRANDGT. VA-SANERING AVLØP G/S-VEI VENNERØD-FOSSNES INVESTERINGER I ANLEGGSMIDLER

86 Alle tall i hele kroner 17.2 Balanseregnskapet Balanseregnskap Note- Regnskap Regnskap henvisning ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer Premieavvik pensjon Aksjer og andeler Sertifikater 0 0 Obligasjoner 0 0 Kasser og bankinnskudd SUM EIENDELER EGENKAPITAL Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endring i regnskapsprinsipp (investering) Endring i regnskapsprinsipp (drift) Udekket i investeringsregnskapet 0 0 Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk 0 0 Likviditetsreserve 0 0 Kapitalkonto LANGSIKTIG GJELD Ihendehaverobligasjonslån 0 0 Pensjonsforpliktelser Sertifikatlån 0 0 Andre lån KORTSIKTIG GJELD Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Premieavvik pensjon SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI 0 0 Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene Alle tall i hele kroner 62

87 63

88 17.3 Hovedoversikter drift og investering Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap henvisning 2012 budsjett budsjett Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue SUM DRIFTSINNTEKTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester inkl i kommunens tjeneste prod Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjeneste prod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT Renteinntekter, utbytte og eieruttak Andre finansinntekter Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdragsutgifter Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER RESULTAT EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve SUM BRUK AV AVSETNINGER Overført til investeringsformål Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven SUM AVSETNINGER REGNSKAPSMESSIG RESULTAT Alle tall i hele kroner 64

89 Investeringsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap henvisning 2012 budsjett budsjett Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak SUM INNTEKTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester inkl i kommunens tjeneste prod Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjeneste prod Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Fordelte utgifter SUM UTGIFTER Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONER FINANSIERINGSBEHOV Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overføringer fra drift Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserven SUM FINANSIERING UDEKKET/UDISPONERT Alle tall i hele kroner 65

90 17.4 Noter Note 1 Regnskapsprinsipper og presiseringer Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper. All tilgang til- og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet skal ikke gjøres. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Regnskapet er så langt som mulig ført etter anordningsprinsippet. Det vil si at alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger for gjeldende år er bokført, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriaposter. Finansiering av investeringer er bokført i tråd med KRD veileder for budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet. Driftsregnskapet inneholder bokførte og påløpte renteutgifter og renteinntekter for regnskapsåret. Tap og gevinst på finansielle instrumenter er skilt ut i egne arter. Ny modul for fakturahåndtering - Basware. Stokke kommune tok i bruk nytt fakturahåndteringsverktøy fra Fakturaer bokført etter denne dato er i all hovedsak håndtert i dette systemet. Regnskapet for 2012 inneholder derfor både manuelt registrerte fakturaer og elektronisk bokførte fakturaer. Fakturaer som inneholder sensitiv informasjon behandles ikke i Basware. Med innføring av elektronisk fakturahåndtering kan kommunen ta i mot elektroniske fakturaer fra leverandører. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler. I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. I tillegg er obligasjoner holdt til forfall klassifisert som anleggsmidler, herav anleggsobligasjoner med nominell verdi kr ,-. Andre eiendeler er omløpsmidler, herunder fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon og markedsbaserte verdipapirer som inngår i kommunens forvaltningsportefølje. Anskaffelser med levetid på minst 3 år og verdi på minst kr føres i investeringsregnskapet. Klassifisering av gjeld. Langsiktig gjeld (unntatt Husbanklån) er knyttet til formålene i kommunelovens 50. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap, med unntak av startlån. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningen starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet/tatt i bruk av virksomheten, og er i samsvar med avskrivninger i driftsregnskapet ført på de respektive KOSTRA-funksjoner. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger(gebyrer, provisjoner m.v.), samt over- og underkurs er finansieringsutgifter og inntekter. 66

91 Selvkostberegninger. Innenfor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger, beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i dokument H-2140, januar Merverdiavgiftsplikt og merverdiavgiftskompensasjon. Kommunen følger reglene i mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. For 2012 er 60 % av merverdiavgiften inntektsført på investeringsprosjektene. Momskompensasjon er i sin helhet ført som driftsinntekt og den pliktige delen (60 %) er overført fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet og bokført som samlet finansiering. Kommunal fakturering (utgående fakturaer). Saldo i regnskapet samsvarer med reskontro i fakturamodulen. Fra 2012 er det etablert e-faktura for utgående fakturaer. Avstemming oppgavepliktig- og avgiftspliktige ytelser: Oppgavepliktig- og avgiftspliktige ytelser fra terminoppgaver og årsoppgave til Skatteetaten er avstemt mot de respektive regnskapsartene. Kommunale utlån: Bokført saldo på kommunale lån er i samsvar med reskontro-opplysninger fra NAV. Alle misligholdte lån er søkt innfordret i sin helhet, og det har medført at flere lån er innfridd. NAV har hatt en gjennomgang av uerholdelige krav og avskrevet kr ,-. Startlån: Saldo utlån bokført og avstemt mot Lindorff som administrerer Stokke kommunes utlån, er ved regnskapsavslutningen kr ,40. Tilskuddsordningen for ressurskrevende tjenester: Tilskudd for 2012 er ført som inntekt og kortsiktig fordring. Oppreisningsordningen barnehjemsbarn: Det ble i regnskapet for 2010 bokført utgifter i regnskapet vedr oppreisningsordningen tilsvarende antall saker som var meldt inn i ordningen på dette tidspunktet. Beløpet som ble benyttet var basert på et anslag for snitterstatninger beregnet av sekretariatet for oppreisningssaker. Saksbehandlingen i sekretariatet er ferdig i 2012 og alle saker er derfor avsluttet. Resterende beløp avsatt men ikke benyttet er tilbakeført driftsregnskapet med kr ,- (kredit). Reguleringspremie Stokke kommunale pensjonskasse: Reguleringspremien har de senere årene blitt dekket av kommunens premiefond i pensjonskassen. I regnskapet for 2012 er dette bokført som utgift med tilsvarende inntektsdekning. Begge transaksjoner er gjort mot samme konto (10900) og på sentralt ansvar (800). Utgiften på til sammen kr 14,9 mill er ført som utgift på de respektive tjenester og inntekten ført på tjeneste 1800 (fellesutgifter). Bokføringen har ikke resultateffekt, men gir høyere kostnadsbilde på de ulike tjenestene og redusert kostnad på tjeneste 1800 sammenlignet med regnskap 2010 og tidligere. Regnskapet for 2011 er sammenlignbart. 67

92 Note 2 Administrativ organisering pr Rådmann Lars J Tveit Organisasjonsstab 2 avdelinger Truls Hvitstein Personal- og organisasjonssjef Økonomi og finansstab 4 avdelinger Torunn Årset Økonomisjef Oppvekst, kunnskap og kultur Egil Gjerde Kommunalsjef Helse, velferd og omsorg Vidar Andersen Kommunalsjef Plan og Miljø Steinar Lien Kommunalsjef Pedagogisk psykologisk tjeneste Åse Sagedal PPT leder Stab Koordinerende enhet Folkehelse Kommunelege Arealplan og byggesak 2 avdelinger Morten Lysheim Bygning og arealplansjef Barneverntjenesten Lina K Ø Aatif Barnevernleder Helse og sosialmed. seksjon 3 avdelinger Jan Håkon Larsen Seksjonssjef Engveien senter Steinar Johansen Senterleder Kommunalteknikk Knut Terje Ellefsen Kommunalteknisk sjef Seksjon kultur og fritid 3 avdelinger Bjarne Sætre Kultur- og fritidssjef NAV Stokke 3 avdelinger Steinar Hansen Nav-leder Tiltak funksjonshemmede 6 avdelinger Anne Omli Seksjonssjef Eiendom Petter Ugland Eiendomssjef Seksjon barnehage 7 avdelinger Elisabeth Jøranlid Barnehagesjef Pleie, omsorg og rehabilitering 6 avdelinger Laila Mjøs Seksjonssjef Seksjon skole 7 avdelinger Elisabeth Hobæk Skolesjef Note 3 Endring i arbeidskapital Balanseregnskapet : 2.1 Omløpsmidler 2.3 Kortsiktig gjeld Arbeidskapital Endring kr kr kr kr kr kr kr Drifts- og investeringsregnskapet : Beløp Sum Anskaffelse av midler : Inntekter driftsregnskap kr Inntekter investeringsregnskap kr Innbet.ved eksterne finanstransaksjoner kr Sum anskaffelse av midler kr kr Anvendelse av midler : Utgifter driftsregnskap Korrigert for avskrivninger Utgifter investeringsregnskap Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler kr kr ( ) kr kr kr kr Anskaffelse - anvendelse av midler kr Endring ubrukte lånemidler (økning +/reduksjon-) Endring arbeidskapital i drifts-og investeringsregnskap Endring arbeidskapital i balansen Differanse (forklares nedenfor) kr kr kr kr 0 68

93 Note 4 Pensjon Pensjonskostnad (F 13-1 bokstav C) Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Brutto pensjonskostnad Forventet avkastning på pensjonsmidlene Netto pensjonskostnad (ekskl.adm.) Sum amortisert premieavvik Administrasjonskostnader Samlet pensjonskostnad (inkl.adm.) Premieavvik Innbetalt premie/tilskudd (ekskl.adm.) Netto pensjonskostnad (ekskl.adm.) Årets premieavvik Akkumulert og amortisert premieavvik Årets premieavvik Sum amortisert premieavvik Akkumulert premieavvik AGA av amortisert og premieavvik Balanseført pensjonsforpliktelse, estimat Brutto påløpt forpliktelse Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse Aga av (balanseført) netto forpliktelse Spesifikasjon av estimatavvik 2012 midler 2012 forpliktelse Faktiske midler/forpliktelser ( Estimerte midler/forpliktelser ( ) Årets estimatavvik (01.01.) Økonomiske forutsetninger SPK KLP SKP Årlig avkastning 4,85% 5,50% 5,50% Diskonteringsrente 4,50% 4,50% 4,50% Forventet lønnsvekst 3,16% 3,16% 3,16% Forventet G-regulering 3,16% 3,16% 3,16% Forholdstallet fra KRD (satt ned fra 1,5 i 2011) 1,3 1,3 1,3 Forventet andel som tar ut AFP (fra 62 år) 50,00% 33,00% 45,00% Frivillig avgang (turnover) 3% - årlig inntil 20% - under 20 år 20% - under 20 år fylte 50 år 8% år 15% år 0% - over 50 år 6% år 10% år 6% år 7,5% år 4% år 5% år 1% år 2% år 0% - over 50 år 0% - over 55 år

94 Note 5 Avdrag på gjeld (eks Husbankmidler) Avdrag Budsjett 2012 Regnskap 2012 Regnskap 2011 Bokført avdrag Beregnet minste lovlige avdrag Betalt avdrag > minimumsavdrag Kommunen bokfører noe mer enn lovens krav til minste avdrag. Lånegjeld (unntatt Husbankmidler til videre utlån) utgjør ved årsskifte kr ,-. Denne oppstillingen viser kun den gjeld som kommunen har tatt opp med hjemmel i Kommuneloven, og som påvirker beregningen av minimumsavdrag. Kommuneloven paragraf 50, pkt 7 gir retningslinjer for minimumsavdragene for kommunene. Stokke kommune benytter følgende formel for estimat på minimumsavdragene: (sum årets avskrivninger/sum bokført verdi anleggsmidler)* lånegjeld = kontrollgrense På Husbanklån HB var avdrag tilsvarende kr ,- ikke bokført i balansen. Dette er korrigert i regnskapet for NOTE 6 - KOMMUNENS GARANTIANSVAR Person,Firma,organisasjon Garantians var per Garantians var utløper % Andel Tonsbergfjordens avløpsutvalg ,0 % Stiftelsen Vear arbeidskirke ,0 % Smiløkka Arena AS ,0 % Stokke 11 Arena As ,0 % Stokke trygdeboliger ,0 % Stokke trygdeboliger ,0 % Vestfold interkommunale vannverk Diverse lån 4,5 % IKA Kongsberg ,9 % Sum garantiansvar NOTE 7 FORDRING OG GJELD TIL KOMMUNALE FORETAK Stokke kommune har ingen fordring eller gjeld ovenfor kommunale foretak.

95 NOTE 8 AKSJER OG ANDELER I VARIG EIE Konto Tekst Beløp Ant Pr andel Eierandel Nordea anleggsobligasjoner Aksjer Smiløkka Arena AS ,00% Aksjer Sandefjord lufthavn ,60% Aksjer Vestfoldfestspillene ,50% Vestviken 110 IKS ,20% Aksjer VESAR ,90% Aksjer Fossnes AS * ,00% Aksjer Fossnes Pikås AS * ,00% Aksjer Fossnes Valberg AS * ,00% Aksjer Fossnes Senter AS * ,00% Aksjer Velle industrier ,50% Andelsbevis Studentbyen Sogn Andelsbevis Biblioteksentralen ,23% Andelskapital Viken skog Andelsbevis Norske studenters hus Andelskapital Kysten D/S ,27% Andeler Yrkesskolenes hybelhus Andelsbevis Solnes båtforening ,53% Aksjer Gigafib ,47% Sum aksjer/ andeler Egenkapitalinnskudd Egenkapitalinnskudd KLP Sum egenkapitalinnskudd Totalt Aksjer, andeler og egenkapitalinnsk * Fisjon i Kapitalnedsettelse i Fossnes AS

96 Note 9 Totalporteføljen Markedsverdi Allokeringer Resultatført Markedsverdi Andel av verdiendring portefølje Aksjer Danske Invest Norske Aksjer Instutisjon I ,0 Pareto Aktiv ,8 Storebrand Aksje Innland ,8 Norske aksjer ,6 KLP aksje Global indeks II ,8 Skagen kon-tiki ,3 Delphi Verden ,2 Nordea Stabile Aksjer Global Etisk ,4 Globale aksjer ,7 sum aksjer ,3 Rentebærende papirer Anleggsobligasjoner Nordea * ,3 Dnb Nor Obligasjon 20 (IV) ,0 Storebrand Likviditet ,0 Danske Invest Norsk Obligasjon Inst ,2 Norske rentebærende papirer ,5 Nordea Global Statsobligasjon ,4 KLP Obligasjon Global I ,0 Storebrand Global Obligasjon A ,8 Globale rentebærende papirer ,2 sum rentebærende papirer ,7 Bankinnskudd ,0 sum totalportefølje * Anleggsobligasjonene er bokført med nominell verdi og står oppført i balansen med kr ,- Differansen mellom dette beløpet og bokført verdi på konto (se note 8) skyldes summen av verdi av over/underkurs og renteelementet i papirene samlet.

97 Note 10 Fond Kapittel Balansen Endring 2.56 Disposisjons fond 2.55 Bundne invest. fond 2.53 Ubundne invest. fond 2.51 Bundne driftsfond Sum Fond Driftsregnskapet 2012 Investeringsregnskapet Sum Art Beløp 2012Art Beløp Differanse Differanse Differanse Differanse Endring drifts- og investeringsregnskapet Avsetninger og bruk av avsetninger Disposisjonsfond Beholdning Avsetninger til fondet Beløp Bruk av fondet i driftsregnskapet Bruk av fondet i investeringsregnskapet Beregnet beholdning Beholdning fra balanse Ubundne investeringsfond Beholdning Avsetninger til fondene Bruk av fondene Beløp Beregnet beholdning Beholdning fra balanse Bundne driftsfond Beholdning Avsetninger til fondene Beløp Bruk av fondet i driftsregnskapet Bruk av fondet i investeringsregnskapet 0 Beregnet beholdning Beholdning fra balanse Bundne investeringsfond Beholdning Avsetninger til fondene Bruk av fondene Beløp Beregnet beholdning Beholdning fra balanse

98 NOTE 11 - KAPITALKONTO DEBET KREDIT INNGÅENDE BALANSE Kapitalkonto Salg av fast eiendom og anlegg Av- og nedskrivning av fast eiendom og anlegg Aktivering av fast eiendom og anlegg Salg av utstyr, maskiner og transportmidler Av- og nedskrivning av utstyr, maskiner, transp.m Oppskrivning av utstyr, maskiner, transp.m. Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler Salg av aksjer og andeler Nedskriving av aksjer og andeler Kjøp av aksjer og andeler * oppskriving av aksjer og andeler Aktivering av pensjonsmidler Mottatte avdrag på utlån Av- og nedskrivning på utlån Utlån Utlån startlån Sosiale lån Korrigering utlån Avskrivning på utlån Avskrevet på utlån Bruk av midler fra eksterne lån Avdrag på eksterne lån ** Endring pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler AGA netto pensjonsforpliktelse Urealisert valutatap Urealisert valutagevinst UTGÅENDE BALANSE SUM

99 Note 12 Anleggsmidler Kommunens anleggsmidler er avskrevet ihht regnskapsforskriftens 8. 5 år: 10 år: 20 år: 40 år: 50 år: EDB-utstyr, kontormaskiner og lignende Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy, transportmidler og lignende Brannbiler, parkeringsplasser, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), renseanlegg, pumpestasjoner, forbrenningsanlegg og lignende Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier og ledningsnett og lignende Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sykehjem og andre institusjoner, kulturbygg, brannstasjoner og lignende Korrigert, feil klassifiseri ng Tidligere aktivert, start avskriv Årets avskrivning UB 2011 Konto Konto IB Ingen avskrivning ( ) Anlegg med 5 års avskriv.periode Anlegg med 10 års avskriv.periode Anlegg med 20 års avskriv.periode Anlegg med 40 års avskriv.periode Anlegg med 50 års avskriv.periode Avgang i år Årets aktivering (-avgang aksjekonv.) ( ) Salg av eiendom ( ) ( ) Årets avgang konverte aksjer GIGAFIB SUM faste eiendommer og anlegg (0)

100

101

102 Note 21 UTVIKLING SELVKOSTFOND Renter beregnet av fondet for Fond pr Fond pr Vann Avløp Renovasjon Feiing Septiktank-tømming Byggesak Oppmåling Arealplan (Negativt fond betyr at kommunen har tilgodehavende i forhold til innbyggerne)

103 Note 22

104

105 Note nr 23 Godtgjøring kommunens ledelse og revisjon Kommunal ledelse Rådmannens årslønn utgjorde pr kr ,- Godtgjøring til ordfører utgjorde pr kr ,- Revisjon Godtgjøringen til Sandefjord distriktsrevisjon er utbetalt med kr ,- Beløpet omfatter budsjettert honorar i tråd med budsjettet for revisjonsdistriktet. Det er ikke fakturert tilleggskostnader i Kontrollutvalg Deloitte AS utfører sekretariatarbeid for kontrollutvalget og samlede utgifter utgjorde kr ,50 eks mva. Det ble i 2012 ikke utført selskapskontroll eller forvaltningsrevisjon.

106