NY,' Tlt* GilD4 HQ'YTIDSSTUND PA TVERAHOLMAN AV HELGADAL I.L.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NY,' Tlt* GilD4 HQ'YTIDSSTUND PA TVERAHOLMAN AV HELGADAL I.L."

Transkript

1 o GilD4 NY,' Tlt* UTGTT AV HELGADAL.L. 8. ARGANG 1919 PRS KR.20, HQ'YTDSSTUND PA TVERAHOLMAN Den 7. oktober 1979 foregikk den hoytidelige avduking av minnesbautaen pi Tveriholman. Formannen i Tveriholm-komiteen, Ole J. Haugan, holdt talen ved avdukingen. Pi bitdet ser vi den eneste som er fsdt inne pa Tveriholman, snart 80 ir gamle Harald Haugen, med hatten i hind foran den nylig avdukede bautaen, mens det norske flagg vaier i bakgrunnen. Det var en vakker hostdag, og det ble ei hoytidsstund de vel 40 deltagerne pi turen sent vil glemme.

2 REDAKSJONEN: Lasse Johnson sen. Hivard Elnes Arnt Kjesbu Johs. Overmo l'rvkk: Bok- & Otl'settrykk Av innholdet nevnes: nnvandrere av finsk r-tt Tveriholman Han Lars Dyregraver Gutteklubben <Cowboy)) Fjellslf,tt Til kongens slott Valget i Vuku 1901 Virleikane Arets idrettsutaver Dikt Billedstoff FORORD l,ll :ir cr igien grill, ci ny.iul nrermer seg, og et nytt <Helgidals-Nytt> er pri rnarkcdcl. l)cn lf. :irgang av avisa har, som leserne allerede har lagt merke til, fitt en <ansiklslofting>, idel omslagel er i farger. om innholdet er mer fargerikt enn i tidligere utgaver av avisa, fir leserne avgiore. Helgidals-Nytt's redaksjon vil fa takke alle bidragsyterne for allsidig og interessant stoff. En spesiell takk retter vi til Reidar prestmo, som har lagt ned et stort arbeid med stykket om innvandrerne til vera rundt ir utvilsomt er det her giort et arbeid som vil bli verdifullt i fremtiden. Foruten det tradisjonelle stoffet, har vi i irets avis ogsri tatt med noe aktuelt reportasjestoff fra Helgidalen i iret som har gitt. Fotokonkurransen vi utlyste i forrige nummer av avisa har ikke gitt respons i hele tatt. Men vi gir oss ftke si lett, og utlyser den samme konkurransen pi ny. Den gir ut pi at vire lesere sender oss naturbilder i sort,/hvitt, vi setter ned en jury til i bedsmme bildene, og vinneren fir en premie. Aktuelle bilder vil bli med i neste nummer av Helgidals-Nytt. Vi er fsrst og fremst ute etter fugle- og dyrebilder, men ogsi andre bilder fra naturen er av interesse. vi hriper at denne konkurransen kan inspirere vire lesere til noen ekstra turer ut i naturen. Ti slutt vil vi fi snske vire lesere en riktig GOD JUL og et GODT NYTT AR! Redaksjonskomiteen NYKJOLEN Det e snart jul i den vesle grenda, ved kjokkenbordet sett to og syr. Det e a Gro og det e a mamma, dam sett og dekte eit eventyr. A mamma syr pd ein liten kjole som skal bli ferdig i denne kveill' og Gro hu sett og e veldig opptatt med kaffekoking og dokkestell. Hu mamma sukke - nu e a ferdig, hi ont ti augan og vil ha fred. Hi kramp' ti fingran ta 6 hoill n6la, den raue floyel'n hain ramle ned. Fer mamma duppe litt ned me haue. hu somna vesst fer oss der hu sett. A Gro hu stiltre sre bortiit mora, hu te opp kjolen og koste'n lett. A nei, sji den hi a mamma glamtth 6 klopp ti tr6'n oppme arma du, a Gro hu spring som ein vind att'saksa hu mamma kan berre sivv6 nu. Fer Gro vil hjolp 6 fa ferdig kjolen, pi juletrefest ska a h6'n pa, men den glepp saksa, det bli eit hakk der. men Gro hu syns at det gjrer itj nd. PA juletrefesten det e eit leven fer ongan dansa feruten stopp. Men Gro si mamma e itj heilt bli' i de bl6e augan der hu kike opp. Fer Gro hu treppe omkring i kjolen, hu ler og hoppe og e si kry. <Kom hit, sji nykjolen min du Wenche. som & hi hjolpt mamma mi i sy!> Sissel Hermann JUL STALLEN Det lyser lunt i den vesle stallen, det luktar hoy og det luktar hest. Ein solvkvit lugg over brune augo helsar velkomen til julefest. krybba ligg bide hoy og havre, og hesteryggen er blank og fin. Ho humrar mjukt di eg kviskrar kjarleg: <God jul til deg, kjere venen min!> Sissel Hermann lfr'ft'tr'fr'frffrffri VARLENGT! Ho Fagerlin stir ved glaset og stirar ut i det fri. Pi gribleike apriljordet, vonar vinteren er forbi. Men kjem aldri denne varen som vi om si lenge har droymd? Skal tru om den skoyarfanten oss inni fjoset har gloymd? Det spirar og gror pa enga, men froa er tunne og sped. For sola ho vil ikkje skina og regndripane vil'kje ned. Men troyst dykk med det, de som stilr der pi bdsen og glamar og glor. Fan kjem nok - med tida - den v6ren, han kjem nok - i dr som i fjor. Sissel Hermann

3 Ragna Ottermo's barndomsdr pd o TYERAHOLMAN Av Hdvard Elnes For Ragna Ottermo og mange mennesker med henne har ofte tiden og omgivelsene bestemt livets skjebne. den tiden da hun vokste opp, var ofte startgrunnlaget for livet opptrukket ut fra foreldrenes posisjon i samfunnet, og i de fleste tilfelle var det avgjorende for hva et menneske skulle bli og ikke bli, og barneirene hennes i tsmrastua pi TverAholman og siden ungdomsirene pi Helgisen gav ingen unntak i si henseende. Resepten for livet blev tidlig utfylt og i irenes lsp blev den pifort mye motgang og provelser, men det er i slike stunder, nir nod og sorg er i ferd med i ta overhind at de gode egenskapene i mange mennesker fsdes for siden i vokse. Det har hun bevist sri mang en gang. Ragna er i dag E4 ir og alderdommen har forlengst trukket inn over dsrstokken pi <<Nersveet>>, og kravstor har den vrcrt mot en liten og spinkel kropp som er merket av tusen dagers slit. Selvfolgelig har hun opplevd gode stunder i livet, men om det kan overvinne de tunge og vanskelige og lette hennes alderdom etter et fullendt livsverk, skal vere usagt. Sikkert er det at Ragna har utfylt sin plass i livet og ikke minst skapt noe av verdi for bide fortid, nitid og fremtid. dag er Ragna den eneste som husker rflrene pi Tveriholman, og Helgidals-Nytt er glad for at hun har gitt oss lov tit i fortelle den historien. Det er en enkel og realistisk historie, satt i scene nermest ved en tilfeldighet, dramatisert av egen livsvilje og mot og med Tveridalens vakre men uboyelige natur som bakgrunnskulisse. EN VANSKELG TUR Gul og vakker stod bjorka i Tverilia den hostdagen leilendingen pi Tveriholman, Arnt Martinius Antonsen og to av hans barn, Ragna og Harald, vandret fremover Tveriilalen. Det var lille bror Harald som skulle fslges til hans nye foreldre pa Haugen. Harald var for ung til 6 kjenne virkeligheten, og tok adskillelsen med tomrastua pi Tveriholman lett. sine lersko, som far hans hadde laget en stille vinterkveld i lyset fra ovnsdora, vandret han med fodt optimisme ut fra dorhella pi Tveriholman mot en lang og vanskelig livsveg som ikke sluttet pd Haugen. For Ragna, som dengang var 8 ir gammel, etterlot den turen et sdrt og vemodig minne som hun aldri kommer til i glemme. Ragna forteller at det var si vakkert vrer den dagen, Tverda blinet mot en klar himmel og Skjakerfjella stod tause med et slsr av sno pi toppene, og et vemodig drag av senhost hvilte over Tveridalen. Utpd dagen var de fremme pi Haugen, som skulle bli Haralds nye heim. Sjolfolket der, Oline og Johannes, bom skulle bli Haralds nye foreldre, var travelt opptatt med skuronna da de kom, men sigden fikk hvile en stund da Harald blev fsrt til hus. Harald, som for det meste hadde gitt hele vegen, var som rimelig kan vere bdde trott og klar og sovnet si snart han kom inn. Uten avskjed forlot de Harald, noe som Ragna angret pi mer og mer etter at de forlot Haugen. Og i kraft av anger og vemod kom tirene, og hun forteller at hun grit hele vegen helt til de kom pa Helgisen. Der fikk de en stor brunost av han <<TAmmis>> som de skulle fi med heim til Tveriholman, og med det stilnet griten. At den samme <<Timmds>> (Tomas Helgis) senere skulle bli hennes nye far, viste ikke Ragna da, men at han gav henne et godt og vennlig inntrykk, var det ingen tvil om. PA den tiden var det Tomas som ridde grunnen pi Helgisen, en stor og kraftig kar med et ekte drag av godhet. lag med kona, Marta, eide han en heim der bide varme og hjertelag skinte igjennom. Mang en sliten fjellkar og vandringsmann fikk bide mat og husrom der til alle tider av dognet og iret. Da Arnt M. Antonsen pd sine forste turer opp gjennom Helgddalen provde lykken som kramkar, kom han tidlig i kontakt med folkene pi Helgisen, og opp gjennom 6rene utviklet det seg til r gjensidig respekt og forstielse mellom han og Tomas. Muligens blev tanken om 6 busette seg pi Tveriholman gitt nering en stille kveldsstund i lag med han, hvem veit? Sikkert er det at pi hans mange turer blev Helg6sen et hvilepunkt b6de pi nedtur og tilbaketur, slik som denne hostdagen i 1903, da Harald blev bortsatt. FLYTTNG OG BUSETTNG Arnt Martinus Antonsen og hans familie flyttet til Tverdholman viren 1894 etter de opplysninger vi har. For ifolge A/S Vrerdalsbruketstyreprotokoll blev Arnt M. Antonsen foresporsel eller soknad om leie av Tveriholman seter <i hensikt at bebygge og bebo samme>> behandlet pi styremote den 20. september 1893 med folgende vedtak: <<Tveraaholmens sreter bortleies fast mod en avgift af 20 kr. aarlig med forbehold at de omliggende oppsidderne ikke fornarmes med havnegang eller slaat>>. Dette styresvedtaket er visst det eneste papi Arnt hadde pi Tveriholman, noen kontrakt eller skjote har aldri eksistert, selv om skogforvalter Morten Moen ville skrive en leilendingskontrakt, men det mente Arnt var ubehovelig. Hvem som var i Arnts folge da han flyttet til TverAholman, kan en ikke med sikkerhet si. At hans kone Marie og hennes ssnn Anton (Romo) var med, er sannsynlig. Om Johan, bror til Marie, og hans kone Julie og deres barn Anne og Maren var i folge eller kom senere, er uklart, men de hadde bopel der forste iret, 1894, det er bekreftet. De flyttet vel med seg alle sine jordiske eiendeler, for de reiste ikke tomhendt, og muligens diltet ei ku eller to bak, for uten melk ville det v&rt van-

4 DE SOM BODDE PA TYERAHOLMAN Anton Rsmo ( t 887- r969) Julie ( ) og Johan ( ) Maren Ronning (f. 18e3),.rs.\\Nr.,.* F.v.: Arnl M{lrlinus Antonsen og Martin Stortunet Rqgno Otlerno Marta Holdorsen (1897-r942) Horald Haugen

5 skelig for to familier i overvintre langt inne i Tveridalen. Den forste tiden pi Tveriholman har Ragna hort lite om. Hun vet at Martin Stubbsveet, som var gjetar pa Tveriholman seter, har fortalt at husene der var i elendig forfatning den siste tiden de var i bruk. Seterdriften opphorte i 1884, og fra den tid og frem til Arnt kom dit tok husene sikkert stor forandring, uten noen form for vedlikehold. Ragna mener at de bodde i ei jordgamme den fsrste sommeren mens husene blev bygd, for det var lite som egnet seg til menneskelig bolig nede pi setervollen. Hallvar Nessemo (snart 97 6r) bekrefter dette og forteller at Mikal og Olaus Nessemo var der og hjalp Arnt og Johan med husbyggingen. Han husker at de mang en gang fortalte om de elendige og kummerlige boforholdene der. En dag var Maren, barnet til Julie og Johan, uheldig i falt nedi ei gryte med kokende vann og forbrente seg. At gode rid var dyre fikk Mikal erfare da han mitte heim til Nessemoen for i fi <oppskrifta> pi <medisin>> av kona Beret, som ifolge Hallvar var spesialist pi heimrid. Maren har siden fortalt at forbrennelsen var si alvorlig og medforte si store smerter at foreldrene mitte bare henne i 6 uker far det verste var over, Mye arbeid ventet den forste sommeren. Bygging av stue og uthus, og ikke minst slatten. Det er ikke vanskelig 6 tenke seg at den menneskelige innsatsen mdtte vrere stor fra den fsrste tsmmerstokken var hugget og til den siste var pi plass. Stuebyggingen var forholdsvis lav med iser uten himling og med jordgolv, og inneholdt et oppholdsrom, en liten gang og skjol. nne i stua eller oppholdsrommet, var det ikke stort i se. Langs en vegg senger som nidde langt utover gulvet, et bord med stabber rundt og en ovn pa noen steinheller. Ellers var vinduene smi og manglet gardiner. Som det var med mobler, var det ogsi sparsomt med kopper og kar. Ragna forteller at de hadde to store gryter, ei kjerne og kaffekjel omframt det aller nodvendigste som kopper og kummer, som for det meste var laget av tre. Uthuset var bygd i to etasjer med fjos under laven, og var etter forholdene et ruvende byggverk som ville gi god plass til buskapen. Og buskapen blev nesten usannsynlig stor, for ifolge Ragna hadde de 5-6 kyr og en del ungnaut den siste vinteren for sykdom og motgang satte en stopper for det videre arbeidet. Til i skaffe de nsdvendige kontanter blev det solgt mye smor og ikke minst ryper. Enkelte ganger kunne det bli litt til overs nir matvarene var betalt si det blev rad til i kjope litt redskap og nodvendig utstyr, men det var ikke ofte. Hallvard Nordvera skal ha sagt at inne pi Tveriholman hadde de bedre rad enn lenger fream. <<Dette kan nok medfore riktighet enkelte ganger, men stort sett var vi fattige pi kontanter, men vi hadde bra med mat>>, forteller Ragna. <<Vi barna var dirlig stelt i klesveien. Sant i si hadde vi nesten ikke mer enn ett' sett med kler som vi brukte daglig. Men var det snakk om en tur til sommermessa i Vera, provde mor sa godt hun kunne 6 fd tak i litt toy, uten at det alltid lykkes. Men vi hadde da heller ikke bruk for si mye fint og nytt, vi som levde i fjellet hele Aret>>. <<De fsrste irene var det jordgolv i tgmmerstua, men etter noen ir sa var karene pi Sisselvolden der og saget planker til tregolv. Da var det anskaffet en sikalt oppgangssag som de brukte. Ole pi Ronninga la golvet, og ved samme anledning blev det utgravet for kjeller. Samene som kom pd besok syntes at dette var rene luksusen>>, sier Ragna. For 6 skaffe kontanter til nygolvet solgte de ei ku. Da oppkjoperen ville ha kua levert i Storvuku, ble det en lang marsj for Marie. Hun fulgte klovstien om Flyvollen over Glenna og ned til Helgisen, der hun kvilte. Ferden fortsatte videre med kua dinglende etter og med lille Harald pi ryggen til Storvuku, og defra heim igjen til Tveriholman. <<En lang marsj hadde ogsi farmor Jonetta da hun besskte oss en sommer>>, forteller Ragna, <<hun gikk fra Skogn og bar med seg mat og klrer og kvilte pd Helgisen. <<Det var angt, men vakkert>, fortalte hun senere om turen. Mang en vinterkveld satt far foran ovnen og lappet sko med ovnsdora pi glatt, for det var den eneste lyse plassen i rommet, da parafinlampa nesten aldri var tent>>, minnes Ragna. Han hadde en sv&r kropp, Arnt Tveriholman. Kniv og syl forsvant nesten i de store nevnene, og det er fortalt at han bar utrolig tunge bor fra handelsmannenede i bygda og heim. Ragna satt ofte andektig og tilmodig og fulgte med nir faren laget sko til dem og til mange i Vera. Arnt fanget mye ryper om vinteren, det var ofte at han fikk over 50 ryper pi ei natt, men pi den tiden var Tver6- lia et eldorado for snarefangst. Rypene blev for det meste solgt eller byttet med andre nsdvendige varer. <<Rypesteik hadde vi enkelte ganger, men det var ikke ofte>>, minnes Ragna, <<for far sa at det skulle sti dirlig til med en fangstmann fsr han it opp ei rype. Ryper var penger, og det spiste man ikke>. En vinter var ver Tronsmo og to av hans ssnner, Nils og Johannes, i lag med Arnt og drev snarefangst i traktene rundt TverAlia. De hadde losji pi Tveriholman. Trangt om plassen var det fra for, men likevel rom for bide sjolfolk og gjester, forteller ngvald Tronsmo. Videre forteller han at Arnt fredet en del omrider for rypesnarer, og dette mitte overholdes, slik at rypa skulle fi <<fri basis>>, som han sa. Om sommeren fisket han mye, og det fortelles at mangt et lite tjonnhol innover Lakadalen blev <befolket>, for han fisket mye smifiske som han bar rundt og slepte. SA utrolig det enn kan hsres si blev aldri Arnt noen jeger. Han hadde ikke engang borse. Nir matlagret skulle fylles med elgkjott, hadde han god hjelp av sine naboer. Bide ver Tronsmo, Ole Ronninga og Jens Gaundala alle var bide villige flinke elgjegere. SLATTEN Lji og rive, bire og reip, det var slattens redskap pi Tverihoknan. Det var et hardt arbeid som varte i mange uker, for alt som kunne bli til for og hoy, blev skrapet og slitt. Slitten var et livsvilkir for dem som var bosatt i fjellet. Utenfor vinterfor, ingen krotter, og kratter var livsnerven for en fastboende familie som den pi TverAholman. En slitteng var da mer verdt enn mange mil med skog. <Ved femtiden om morgenen var far oppe, han ville ha full arbeidsdag. Alt anna arbeid blev satt til side si lenge slatten varte. Jeg husker at far hadde hjelp av folk framifra bygda. Mye av foret var han pi liven, men en god del blev stakket og dratt heim pi kjelke da vinteren kom. Ellers blev beitet nyttet sd lenge som mulig, for det blev alltid lite om hoy far viren kom>>. Hallvar Nessemo forteller at Johan hadde en okse il kjare med da han bodde pi Tveriholman. Om han var der senere og hjelpte til med slitten,

6 husker han ikke, men at det var bra sldtteng der innen rimelig avstand, det kan han bekrefte. Da Arnt mitte levere dyrene, blev de kjopt av folk fra Vera. De har fortalt at det var fine dyr som var godt stelt og foret. Der var ikke bare i slittonna at Arnt var i sving fra morgen til kveld. Hvis spaden hvilte et syeblikk, si kom det av at andre redskaper ble tatt i bruk for i rydde nytt slittland. (FNNAN) Like ved Tveriholman, pi ostsida av elva nesten rett imot der Lakaelva renner ut i Tveria, hadde samene, eller <<finnan>>, som Ragna sier, boplass om sommeren. (Finnkoihaugen) Deres forhold til de fastboende pa Tveriholman var godt, det var fra begge sider en gjensidig respekt og forstielse, og aldri var det tvistligheter om beiterett eller odelagte hoystakker. <JO PERSA> ( s) Ofte var samene pi bessk og ville kjope mat, og sifremt de hadde noe tilovers, var det aldri nei i Maries munn. En <<lapp>> som ofte var pi besok og som Ragna satte stor pris pi, var Jo Persa, eller John Person Fjellner, sonn av den beromte stridalslappen Pelle Jonsa. Pd den tiden var Jo Persa forholdsvis ung, men mye slit og motgang gjennom livet hadde merket han. det ytre var han en liten gri og fargelos person, men hans ansikt utad gav et feilaktig bilde av mannen. Selv om han hadde den dypeste respekt og tro for de gamle lover og skikker, si hadde han et lyst og humorfylt sinn. En meget god sangstemme var han i besittelse av, og han sang ofte. Skolelrerer for sitt eget folk var han, og <godkjent> til kirkelige handlinger under spesielle forhold, som den gangen da lappen Jens Larsa og hans'hustru Marja Jonsdatter gav han den tillit a dope deres datter. Det var i 6ret 1880 da de hadde sommerlegret ved Tveriholman. Og for Gud og de vakre fjellene i Tveridalen gav Jo henne navnet Lisa Magret. Ragna forteller at en av de siste sommerne de var pi Tveriholman var Jo slittkar der, og hun husker spesielt at han var kledd i en stor vademelsjakke, trass i den sterke varmen. husbondens oyne blev Jo ikke stemplet som noen drivende sldttkar. men det fulgte mye moro og glede med han, og for Ragna og Marta som trasket med pi sldttengene, blev det noen uforglemmelige dager i en ellers ensformig tilvrerelse. Jo blev der ikke si mange dagene som slittkar. Like fort som han kom, like fort for han igjen, men Ragna glemmer aldri denne snille <fjellfinn'>. <<For han Jo vart vi si glad i, og jeg syntes det var virkelig trist da meldingen kom om at Jo hadde gitt gjennom isen pi Kallsjoen og druknet den virdagen i l9z5>>, sier hun. Pi den tid da de bodde p6 Tveriholman hadde <Skjrekerfjellslappen> en del rein i traktene mot Seterfjellet pi vinterbeite. Ragna husker godt en vinterkveld med bitende kulde og mineskinn. at finnene hadde et hardt strev med 6 samle reinen i Seterfjellet. Med hundene til hjelp slo de ring rundt flokken for 6 fi den samlet og verge den mot udyra som klaget sin nod angt inne i Lakafjella. Utpi kvelden kom de en etter en, liksom pi skift, ned til Tveriholman for i fi litt varme i kroppen og drikke varm melk. Den kvelden si Ragna Gunilla Hansson for forste gang, og hun husker at Gunilla var altfor ddrlig kledt til6 vrere ute og passe reinsflokken den natta. Gunilla, eller <Finn-Gunnil> som hun blev kalt, skulle Ragna fil mste flere ganger fremover i tiden. FODSEL OG DAP Fsdsel og dip var de fi hendelser som avvek fra den vanlige hverdag, og var sikre holdepunkter i hukommelsen nir begivenheter skulle tidfestes med dato og 6rstall. For Marie ogarntsbarn var fodsel og dip forbundet med mye dramatiske omstendigheter at de blev de begivenheter som sterkest er forankret i tradisjonen om familien pd Tveriholman. Ragna er fodt i Storlunet den 21. april 1895 som deres fsrste barn. <Da re kom te, si reinnt'n far fsrri og 6rnt te loyp, og a mor kom da ette>, sier Ragna, og synes ikke dette er noe spesielt enestiende. folge den muntlige tradisjonen rundt hennes fsdsel, si var det tidlig den morgenen at Marie og Arnt slet seg fram pi skareforet, som de hipet ville vare helt fram. VArsola, som ellers var en velkommen gjest i Tveridalen, tinet skaren, og ved Fl6tjonna matte Arnt forlate Marie, som da var sterkt medtatt og klein. Fra Storlunet fikk Arnt med hjelp, og med felles anstrengelser blev Marie fort til girds, der fodselen forlop normalt under kyndig ledelse av fjellbygdas jordmor, ngeborg <Vestat> i Nordvera, Ragna ble heimdoptden 2. mai, der lrerer Johs. Klukken foretok den kirkelige handling i nrervrer av ngeborg Jonsdatter og Kirsti Olsdatter Storlunet som vitner. Da dipen blev stadfestet i Vuku kirke utpi hosten, si forteller Ragna at biten skulle til 6 velte da de rodde over <Lunet>, men heldigvis gikk det bra. Marta er fsdt i 1897 i Vangstadenget ved Ulvilla, og blev dapt i Vuku kirke for de reiste tilbake til Tveriholman. Harald er den eneste av Marie og Arnts barn som blev fodt pi TverAholman. Det var den 9. mars 1900 (Se for ovrig Helg6dals-Nytt Harald fra Tveriholman) Det var sommer i fjellet da Maren blev fsdt, den 25. juni 1902, og familie og buskap var med til Storlunet. Som si mange ganger for hadde en kaldblodig beregning fordrrsaket en altfor hard kamp mot tiden, slik at de nesten ikke kom fram i tide. Ved 6-tiden om morgenen kom Arnt til Storlunet og utrettet arendet, og fortalte at Marie var meget klein og medtatt. De kom ikke til girds, og Maren blev fsdt i hoybua bortenfor girden. Etter Marens fodsel bodde de i hsybua til sommermessen. der hun blev dopt. Severin Helmo var da tilfeldigvis i Storlunet, og han bar Maren til kapellet. Bare Marie fulgte med, de andre mitte folge etter buskapen og heim til Tveriholman. MARES SJUKDOM OG DOD Det var ved juletider i 1902 at Marie merket de forste symptomene av sjukdommen. Hun fslte seg slapp, og tur-

7 ene bort til bekken bak fjoset blev tyngre og lengre for hver gang. Selv var hun klar over sin skjebne, men klaget aldri. En dag pi etterjulsvinteren kom dr. Vetlesen pi sykebesok, og han bekreftet det de lenge hadde visst, at det var tering som plaget henne. <<Jeg husker at Vetlesen snakket lenge med far og var bekymret for oss barna, da mor hadde sd altfor fi dager igjen. At Vetlesen skulle fi sin grav for mor, kunne vel ingen tenke seg da>>, sier Ragna. Det blev en vanskelig tid pi Tver6- holman. Ragna, som var 8 ir, fikk si altfor tidlig fole ansvaret tynge pi sine skuldre. Ofte var hun alene med Marie, som var syk, og nir Arnt var til bygda for i handle eller i annet viktig rerend, si var det hun som hadde ansvaret for sine tre smisosken og ikke minst fjosstellet. For Marie ble det en ubegripelig tung dag da hun mdtte ta farvel med lille Maren, som enda ikke var irsgammel. Det var ved pdsketider det iret at Arnt med sin yngste datter fastreipet pi ryggen gikk pd ski ned til bygda for 6 overlevere henne til hennes nye foreldre, Gurianna og Ole Stornesset. Pi Kleppen hvilte han, og derfra var han sa heldig d f6 skyss hos Olaus Brattisen ned til Vestly. Sliten og tungsint kom Arnt tilbake den kvelden, i forvissning om at flere slike turer var i vente. Den 24. juni dode Marie, bare 34 ir gammel. Den dagen glemmer Ragna aldri. Hun stod ved sin mors seng, hsrte hennes siste ord og indedrag, og hun sig sola som stod hogt over Seterfjellet. <<Jeghusker det var ualminnelig fint mellom livsutfoldelsen rundt kapellet og avskjeden pi gravplassen enkelte ganger blev stor. god tid for messen tok til, kom Arnt og hans to gjenvrerende barn pd Tveriholman, Ragna og Harald, til kapellet. Med felles innsats var fjosstellet unnagjort tidlig om morgenen. vrer den dagen da mor fikk <<heimlov>>. Kyrne fulgte med til Haukberget for 6 Far var ute pi vollen og trillet ut frau, beite, for turen fortsatte til Vera. og da han kom inn, bar han mor ut av Oppe i bakken ovenfor kapellet satte stua og opp pa helen, mens vi barna de seg ned for i hvile og spise, mens de fulgte etter pi trygg avstand. Om far ventet pi at messen skulle begynne. gikk til Vera eller om Ole pd Ronninga Sine fineste klrer hadde de pi seg. <De kom tilfeldig innover den dagen, det eneste vi hadde>>, forteller Ragna. husker jeg ikke, men det som mitte Harald var kledt i en velbrukt kjole ordnes en slik gang, det blev ordnet si som var arvet etter storesoster. Dette fort som mulig. Ole kom innover med var hans eneste klesdrakt. hest og slede og med kista han hadde laget, og med seg hadde han Karen Anna <<nedi gi'la>> og ei til som jeg ikke husker navnet pe, og i lag kledte de mor i kista>>, forteller Ragna. Tre dager etter hennes dod drog et stille folge fremover Tveridalen. Det var leilendskona siste reis pi den sti hun gikk en virdag for ni ir siden, da hun kom til Tveriholman. Ni forer stien tilbake etter et avsluttet livsverk. som blev si altfor kort. Tilbake pi Tveriholman md Arnt og hans tre barn leve videre med minnet om et lite menneske som stridde for livet i stillhet, uten tro og forhipninger, men rned tapperhet helt til vegs ende. Sent pi kvelden kom de til kirkegirden ved Vera kapell, der kisten blev senket i graven i nrerver av grefteren, som ogsi var Ole Ronninga. En trelyre blev plassert opp fra kista, slik at de tre skuffer jord kunne ni frem nir presten kom for i bisti med jordpdkastelsen og signe hennes hvile. HOSTMESSEN DEN 13. SEPTEMBER 1903 Vakker var hsstdagen da Marie Tveriholman blev jordfestet. Veressjoen lig der speilblank, innrammet i skygger fra 6sene i sor; mens svenskfjella, markerte sine konturer mot en bli himmel da solen var pd det hoyeste. Fastboende i grenda, samer og mange tilreisende var tidlig pi dagen samlet ved kapellet. Sommer- og hostmessen var spesielle begiveheter i fjellbygda som mange sdg fram til med forventning og glede. <<Messehelga>> gav bide indelig og mettelig fade til mange, men den egentlige betydning som den var tiltenkt, blev aldri forsgmt av den grunn, selv om kontrasten Marta kom til kapellet i lag med sine nye foreldre Karoline og Hallvard Haldorsen. De kom roende i bit som de fleste andre fastboende ved sjoen. Ragna syntes det var ubehovelig at Hallvard bar Marta fra stranda og opp, si stor som hun var, for Harald som var liten hadde for det meste gitt hele vegen fra Tveriholman og fram. Det var like etter Maries dsd at de var innover og hentet Marta, noe Ragna hadde protestert mot, hun ville ikke at de skulle reise med lekekameraten. Men det var ingen veg utenom, og med tirer til avskjed forlot Marta barndomsheimen. Ni var de sammen igjen, men til tross for den korte tiden som hadde gitt siden Marta reiste, sd var de fremmede og beskjedne for hverandre, minnes Ragna. <Gammel-Johan> pi Ronninga var ringer det dret. Fra sin plass oppe i t6rnet fulgte han biten som fraktet presten og hans falge fra Tronsmoen. Da bdten narmet seg land, begynte han 6 ringe, og lette skjelvende toner sokte ut over sjoen og forsvant med stillheten i fjellet, mens kapellet blev fylt av fjellbygdas folk og mange tilreisende. Messen kunne vare lenge, for hver kirkehandling krevde tid, for alt som var av barnedip og jordpikastelse var av praktiske hensyn lagt til den n&rmeste messen. Etter at messen i kapellet var ferdig, oste presten de tre skuffer jord ned gjennom trelyren pa Maries grav. Han sa sikkert de vanlige ordene om oppstandelsen pi den ytterste dag og velsignet hennes hvile. Arnt, og mange med han, stod med blottet hode da lille Harald i sin kjole lop over sin mor grav. Klokker Dillan fikk tak i gutten, og Ragna husker si godt de fi ord klokkeren sa: <<Du mi ikke gi over graven, du lille guttd. Ragna tror at graven til mor var sor ved gjerdet pi kirkegirden. Det blev aldri reist noe minnestotte over henne, bare lsvet som kom med hostvinden, har pyntet Marie Tveriholmans grav. FARVEL TVERAHOLMAN mellomjula 1903 reiste Ragna fra Tveriholman, som den siste av soskenflokken. Den lille tommerstua var da dekket av sno og ikke lenger hennes heim. Noe praktfullt byggverk hadde det aldri vert, men den inneholdt mye varme og trygghet, og var rammen om hennes fsrste barneir i lag med sine riktige foreldre og sosken. Selvfolgelig minnes Ragna mange gode dager - dager da sommeren og godvreret gjestet Tveriholman og leiken gikk fra tidlig om morgenen og til sent pi kvelden. Mangt et lite steinhus blev bygget i lag med sostra Marta, ned pi vollen mot Tveria. Etter slike dager sovnet de trotte men tilfredse i lag pi skinnfellen. Ellers forteller Ragna at hun aldri kan minnes at de lei noe nod i matvegeni for det var for det meste nok av bide melk og kjott.

8 Ragnas pleieforeldre: Morta og Tomas Helgds. <Siste jula pi Tveriholman i lag med far blev trist pd mange vis, for det hadde hendt si mye det siste 6ret. Noen julefeiring var vel aldri pa tale, jeg visste vel nesten ikke at det var jul. Fsr om 6rene, da mor levde, hadde vi alltid litt ekstra i kostholdet, risengrynsgrot, kjott og litt <god-kak> som far kjopte, var ting som markerte julefeiringa, men juletre hadde vi aldri,> minnes Ragna. <Turen til Helgisen husker jeg godt. Far gikk pa ski og drog meg etter pa kjelke, og den turen framover Tveridalen var den siste vi hadde i lag>. At Ragna kom til Helgisen, har ogsi sin spesielle historie. Johan, hennes onkel som bodde pi Tveriholman forste 6ret, hadde ndr bosatt seg pi <<Verkensvollen> i Skjakerdalen, og hans eldste datter Anne, som for ovrig dode i 1908, bodde pi Helgisen hos Marta og <Timm6rs>. Da forholdene i Skjrekerdalen blev <levelig>, ville Johan at hun skulle flytte tilbake, og dermed blev det slik at Ragna overtok hennes plass pi Helgisen. Pi grunn av sin mors sykdom og dens smittefare, var de fleste pi Helgisen imot at hun skulle dit, men til slutt blev det likevel hennes nye heim. <Da jeg reiste fra Tveriholman, si felte jeg ikke en tire, heller ikke da jeg kom til Helgisen og far tok farvel. Men da jeg flyttet derfra i 1925, da grit jeg>, forteller Ragna. Hva Arnt folte da han kom tilbake til en kald og tom tommerstue den romjulskvelden, det vet ingen. (EN' MORTNUS PA HOLMAM). Ragnas far, Arnt Martinus Antonsen ( l9l8) var fsdt pi Ytteroen pr. Levanger. Hans far var <<somand Andreas Havaag>>, hans mor er for oss ukjent. Sine unge 6r tilbrakte han i Skogn, og fra den tid foreligger det lite av opplysninger som kan danne grunnlag for 6 framstille den epoken i hans liv. Det er fortalt at han gikk skomakerlreren pd Verdalsora, men n6r han kom til Verdal, er noe uklart. Til Helgidale,r og Vera kom han som kramkar og delvis slattekar, og fra den tid fsdtes sikkert tanken om bosetting pd Tverdholman. Det er ogsi fra den tid at han fant den kvinnen han skulle dele livet med. Noen tilknytning til fjellet hadde han ikke, heller ikke medfodte egenskaper som jeger og fjellkar, og ut fra den bakgrunn er det noe underlig at han bosatte seg pi Tveriholman. For Arnt, og forovrig mange med han, som kom ny og ukjent til bygda, si vandret ofte ryktet foran, og ikke alltid til dens heder. Det kan vare ting og opplevelser i unge ir som kan ha pivirket han til A sske ensomheten pi Tveriholman, men det kan ogsi vare andre Arsaker, slik at det blev en nodvendighet a fl1rte dit. Eventyrlyst er det tvilsomt det var. Om mangt som er fortalt om han, si kan en med sikkerhet si at han ikke sig sin oppgave i livet i fremheve seg selv, for hans livsveg var smal og hans karakter var av en slik art at han aldri sokte etter ufred og ubehag. Han var med andre ord en omgjengelig mann for de fi som var tiltrodd hans vennskap, og ikke minst sin egen familie. Det er,trist at det folk stort sett minnes og forteller om Arnt, er ting som hendte siste irene han bodde pi Tveriholman, da sykdommen hadde knekt han og slovet hans fornuftige tankegang. Slike historier fortjener ikke hans ettermrele, de gir et helt feilaktig bilde av han - han som med stor vilje og mot satset alt og mistet alt. Sjolhjulpenhet og noysomhet var hans sterke egenskaper, og det preger hans livsfsrsel og det livsverk han la igjen pi Tverdholman, og det mi tvinge fram den storste respekt og beundring. Og ser en det ut fra de midler han hadde til disposisjon, si mi en si at han loste sin oppgave med stor dugelighet. Fornuftig var han da han fsrst valgte d bebygge Tveriholman, han holdt seg til jorda, for den gav til en viss grad litt lsnn for strevet. Det var langt sikrere enn jakt og fangst. At han klarte i fi til sa mye slitteng at han kunne fs fem kyr, som det var pd det meste, og dermed holde sulten utenfor stuedora, det vitner om ansvar og stor innsats. dag ligger det store nedgrodde steinroyser rundt omkring boplassen. Det er tause vitner over en arbeidskar som unte seg fi gleder i livet, og som aldri i sitt livs gode 6r lot muskler og sener fi dovne under vadmelstrsva. Det hendte sikkert mang en gang at Arnt etter en lang og slitsom vandring mitte ha natten til hjelp for d komme heim, morke hostnetter som lyse sommernetter. Unte han seg en liten hvile pi Haukberget, en slik natt, sd ville hans oye kunne skue en storslagen natur. De grdbrune tommerhusene som var hans heim ved Tverila ville da fi en ramme si vakker som selv en sliten fjellkar ville dvele ved. For i slike netter ville Hestryggen, som beskytter Tveridalen i nord, ligge der myk og var mot synsranda. Liene opp mot Seterfjellet - tungsindig og frodig - og gi sommernatten ro og harmoni, fsr solen bryter morgendisen og skjenker Tveridalen en ny og ubrukt dag. Dette var Arnt sin dal, eller rike, ikke rart at han ikke ville forlate den frivillig, selv om hans hverdag der var formet med hardt slit og trange kir. Den 8. desember 1909 blev Arnt hentet fra Tveriholman for siste gang. Motgang og ensomhet i 6rene etter adskillelsen med kone og barn var en del av irsaken til hans sykdom. For Arnt var en syk mann, bide p6 kropp og sjel, de siste irrene han var pi Tveriholman. At myndighetene sig det som sin plikt og en nodvendighet i fi han bort, mdr til en viss grad kunne godtas. At fattigfolk blev behandlet med lite heder og verdighet i slike tilfeller, det hendte langt flere enn Arnt. For etterslekten vil hans siste tur framover Tverddalen og den videre reisen til sykehus i Bergen etterlate mange vemodige minner som det ingen hensikt har 6 nevne. Vi vet at det blev en vanskelig reise, og sikkert lange og triste 6r far han dsde en gang i irene

9 TVERAHOLMAN ETTER FR,AFLYTTNGA Et kapitel i slitets saga blev avsluttet med Arnts reise, men Tverdholman blev ikke glemt av den grunn. For en del av brukerne i Vera var det naturlig at de viste sin interesse for 6 utnytte de neringsmuligheter som Tverdholman og de omliggende omrider gav. En tenker da pi jakt og fiske og ikke minst pi krotterholdet, som for en stor del var basert pa utnyttelsen av fjellslitt og beite. Den 9. desember 1916 blev det inngitt folgende overenskomst mellom Verdalsbruket og Verdal kommune angiende Tveriholman, hvor det bl.a. heter: <Kommunen oppgav sin tidligere pistand om eiendomsretten til Tveriholman og den til seeter utlagte ca. 90 mil skog mot at disse 90 mil blir tillagt girden Storlunet i forbindelse med denne girds avrige skog. Kommunens bruk av Tveriholman sreter blir kun som slitteland. Den utlagte husbehovsskog frafalles>. Vinteren var det tommerdrift ved Tveriholman, og husene blev (restaurert)), hvis en karf bruke et slikt ord i den forbindelse, og nyttet til mens tommerdriften pigikk. Senere i drene, fra 1930 og utover, var det Egil Erbe og Co. som losjerte der i forbindelse med rypejakta. Det var fsr <Erbehytta> blev bygd ved Bellingstj orna i Lakadalen. Som kjent brant husene ned sommeren 1943, og den alminnelige oppfatning her i Helgidalen er at dette ikke var ved et vanlig uhell, uten at vi skal bersre den saken men heller beklage at det hendte. dag er det bare Ragna og Harald som lever av Marie og Arnts barn, og Maren av Julie og Johans, av dem som engang bodde pi Tveriholman. For Maren Ronning blev ikke Tver6- holman noe barndomshjem, men en kort stopp pi livsvegen, som ikke gav si mange minner og opplevelser som for Ragna og Harald. De minner som Ragna og hennes sosken blev tildelt, var ut fra tiden og omgivelsene i det samfunnsmonster, en stor belastning som de forst i senere ir er kommet over. Da Arnt reiste nedover Helgddalen for siste gang, onsket han d mate Ragna og Harald, som da var pi skole i Kleppen og Bjartan. Begge hadde viljen til i oppfylle sin fars siste onske, men vdget det ikke og gjemte seg bort, noe de senere har angret pi mange ganger. For tidlig blev det skapt et uheldig bilde rundt Arnt som ufortjent rammet de uskyldige, selv om det hadde lite med virkeligheten d gjare. host, den 7. oktober, blev det avduket av bauta pi TverAholman til minne om Arnt Martinus Antonsen og hans familie som bodde der fra 1894 til Bautaen blev reist av Helgidal i.1., og formannen i <Tveriholmkomiteen>, Ole J.Haugan, holdt avdukingstalen, der han bl.a. oppfordret alle som vandret i skog og fjell til 6 verne om Tveriholman. ELGJAKT Jaktlaget hadde felt sin forste elg, og om kvelden ble det - selvsagt - en durabel <dotsup> pi hytta. Utpi kvelden mitte en av jegerne ut et nodvendig rerend. Da det varte og rakk for han kom inn igjen, fant kameratene ut at de matte se etter om han hadde <gdtt 6t>>. Men nei da, de fant han pi bena. Han stod og stodde seg mot hytteveggen borte ved niva. Det regnet, og en jevn vasstrile rant ned fra takrenna like foran han. Pi sporsmil om hvordan det gikk, svarte han: <<De henne ferstir e itjni 6. R mi da vel pess ma dsnn ferderva i kveill>. MER ELGJAKT Nok en elg var sendt over til de evige jaktmarker, og <dotsupene> ble bide mange og sterke utover kvelden. Da det lei pi, mitte han Ola ut og sl6 lens. Det begynte 6 bli adskillig ugreitt for han Ola, og det bar ikke bedre til enn at han uforvarende fikk takk i knivsliren og holdt fram. Omsider vart han oppmerksom pa at det rant nedover langs l6ret. Da sig han nedover seg og sa: <Lek du nedme roten nu. din drevel!> 8/2 + /2 fir De i ffinorflor hageprodukter stab:lkantstein Bedkantstein Hageheller Gressarmeringsstein Knekkheller Hagemurblokker Stottemurblokker Portstolpe Blomsterurner Forskalingsblokk Spliftstein Blomsterkasser Gjerdestolpe Parkeringskloss for sykler Avd. Verdal et kval itetsprodukt fra.js, iorcem -- Slik kan det 96 rud rlto hydrrulikkalangcr. -Nlr uhollrt ai uta ar dct godt virc rt vdr KVf,T,SEBVCE PA N}U TBOMNADET Tnordelag, 7650 Verdal T!f. (076) % innskuddsrente

10 --{ l0 Dette bildet av Tveriholman er tatt av J. Muus Falk under hostjakten i 1934 og viser fra venstre: Advokat Farem, Torbjorg Storlunet, Ola Olsen, Torleif Hoff, Egil Erbe og Olaf Storlunet. Huset til venstre, som hesten delvis dekker, er stuebygningen som Arnt bygde i 1E94, som her er flyttet og bygd i lag med uthuset. Etter de opplysninger vi har, er ogsi uthuset det opprinnelige, men blev ombygd i forbindelse med tsmmerdrifta, med oppholdsrom pi liven og stall under. l-* j DARLG SKSMURNNG. Jeg kunne vel vrere omkring 8-9 Ar den vinteren jeg fikk et par skispoddua som sikkert ikke var av beste kvalitet. Men de var god nok for meg. Og brukt ble de da ogs6. Si var det en dag jeg var ned i bakkan og skulle renne pdr ski. Men det var klabbfore og skiene ble helt runn. Motet var ikke akkurat pi topp. Som jeg sto der <vonbroten og djupt sira> kom Ole Kluken pi ski ned Ulvillberga i vill fat. Jeg tok ei ski under kvar arm og sprang heim det forteste jeg kunne. Denne mystiske gita mitte bli loyst. Det var si greitt med far: Han visste ingen ting. Verre var det med Elling og denne ulielige fliren. Han Ole <smol>>, sa han. Smol? Jeg visste at far smol separatoren, men at noen smol skiene det mitte vare reine galskapen. Elling sat med samme fliren og ville ikke fortelle hva OLe smol med. Jeg var ikke dommere karen enn at dette skulle jeg finne ut sjol. Jeg bar skiene pa l6ven og henta oks og morakniv. All snoklabb mdtte bort. Nir skiene var reingjort henta jeg gronnsipe pg jemna ut over. Men nei, da. Skiene var like sta. Nytt sporsmil til Elling: Ka smol en Ole med? <,ie vill itt fertrele>. Det skulle han ikke sagt. Ni forsto jeg hva Ole smol med. Under haudyna til Elling 16 det ei flaske konjakk. Jeg lura med meg flaska pi lpven. Der sto skiene oppreist med bretta ned. PLOPP. Skiene fikk en herlig omgang bide punn og pa. Litt betaling mitte Elling ha for fleipfliren. J.D.H. Det var i krigens dager og da var det ikke alltid sd enkelt 6 reise med rutebilen. Det ble pi langt nrer nok sitteplasser, men det var det ingen som tok hoytidelig. En hostdag skulle jeg en tur pi Ora. Nir bilen kom til Ulvilla var han mer enn full. Olai Langdal hadde klont seg fast pi taket. Ved Ulvilla sto det mange som skulle vrere med pi6ra.yi krabba oss inn best vi kunne. Torvald Reitan ble sittende i gulvet. N6r bar det si smitt i retning Ora. Nir vi kom til Holmsbrua ropte Torvald med hog rost: <Pass dokk a fir sunnutrekk. sa a kjem te i gjarri reint bol.> Ved Vola tok det til A sno. Og da vi kom til Landfald stansasevaldsen bilen. <Vi kjem itj lenger, re sjer itjni, fer vindaugspusseran hi stansa>. PA ett eller annet vis kom jeg ut av bilen og krabba opp pa panseret og drev vinduspusseran med handmakt, sd vi kom da omsider pi Ara. Litt kalt var det i sitte pi panseret. Men enn han da, stakkaren pi taket? Da vi betalte billettene sa Olai: <<, tte rett si skuill a ha betalt minner enn de anner.d <Nei>. sa Sevaldsen. <<,Ette rett si skull du ha betalt meir enn de anner, fer du hi fatt sjett dre om, du som hi setti pi takji.> J.D.H.

11 HENDELSER FRA TRESKOALDEREAS TD Som en l0 aarig opstart i Norge, havde jeg alerede greie paa noget man kaldte; Barne-Alderen, Konfirmations-alderen, Ungdoms-Alderen osv. Men syntes det var for lang en periode fra Barnealderen til Konfirmation alderen uten navn, og kalder den <<Tresko-Alderen>>. Saa nu horte jeg altsaa med til Tresko-Alderens tid. De fleste i den tid og alder trasket paa og gik i Tresko dagen lang. Det verste for mig var at jeg og Treskoen blev aldrig gode venner. vi existed mest sammen i fiendskab; for den stive og uboielig Tresko var altid ferdig at fore mig ind i ubehageligheter, forlegenhet og rergelser. Jeg haaber ingen misforstaar mit inlreg her. Jeg skriver ikke for at undervurdere Treskoens nytte og brukbarhet. Jeg skal bare skrive og mane frem nogle <<komiske>> trrek fra min og Treskoen samkvem. Ret trenkt og sagt, er at Treskoen var inted at skamme sig over. Vi gik jo nesten alle i Tresko dagstot, til og med paa skolen i Bjertum. Jeg tror at Treskoen var en velsignelse for smaafolket i de trange Dalstrog i Norge paa den tid. ntekterne var smaa, og det var tungvint for mange og fungere paa den rette side av skonomien. Her var Treskoen noget som fyldte en stor plads, den var ogsaa let at becomme. Far min var en god Tresko-maker og laget en mangfoldighet av Tresko. Vi begynte selv at bli en stor familie, og mange naboer trengte Tresko, men kunde ikke lage dem selv osv. Men der var mange gange han Far klaget og ymted han var i stor knipe, for somme folk vilde have sine sko <<Store paa insiden, og smaa paa utsiden>>. Og han paastod bent frem at hu mor var vanskeli aa tilfredstille. for hun fordred at Treskoen var stor og rummelig paa indsiden men smaa og pen paa udsiden. Min egen misnsie og foragt for Treskoen, kom naturligvis mest av min stolthed. Vi l0 og ll iringer begynte aa bli svere karer i den alder, og saa i skolen var der nogle som alt havde faaet Ledersko. Somme av disse kunde vere yngre end vi, men rappere paa foten. Saa hver gang vi havde kapspringing og lignende paa skolen, vandt dei prisen No. l, mens vi som tilhsrte <<Tresko-brigaden> blev no. 2. Og det var snart gjort aa snuble i Treskoen, og bli liggende flat paa marken. Alt dette yar utaalelig, kan man skjonne, serskjilt for oss som var noge til karer. Og derfor fik da Treskoen sin fortjente dom, for den fsrte oss bare ind i elendigheita. Jeg havde ofte hsrt den paastand at Treskoen var saa god og varm paa foten. Dette udsagn tvilte jeg meget paa. Min erfaring var at om vinteren kom det sne baade ind i framenden og bagenden paa skoen, og om sommeren var der vand som kjiss-kjass mellem strompan og skoen for hvert steg man tog. Dette var ikke varmt paa fotterne. Saa blev det Amerika reise i min tolv aars alder. Forst var vi unger til Arnt Lilenget Helmo, som laget Lader-sko til reisen. Men tror du ikke at naar vi kom til Amerika var Treskoene med ogsaa. Dette var en erekrenkelse for mit store Jeg. Nu var jeg fast bestemt paa at ingen magt i verden skulde sende mig paa skole i Amerika med Tresko paa fotterne. Og det blev ingen magt som forsorget det heller, og glad var jeg. Men jeg maatte vrere snild gut og gaa i Tresko naar jeg var hjemme fra skolen. Denne ydmygelse fik jeg brere paa et aars tid til. ll Her i Amerika var <Jord-bunden> anderledes end i Norge, ingen sand i jorden, bare dyb-svart mull-jord. Naar de regnet blev veier og stier en seig sorpe, ogfar du sanset det ofte, sat treskoen fast, foten glat ut og der stod du i sorpa i bare strsmpen. min ydmygelse maa jeg tilstaa, at noget saadant hendte ikke hver dag, men de hendte ofte nok efter mitt skjonn. Og Treskoen og Jeg var enda ikke kommen til nogen forligelse. kke langt fra vdrt hjem randt en liten Elv. Om vaaren var der meget vand i den og en brusende fart. Der var fisk i elven, og gutterne i nabolaget som jeg var allerede kjendt med gik ofte og fisket, aa Dei vilde ha mig med. Jeg vilde vere jamgod med De andre og trasket med dem i Tresko. Skikken var at spire fisken fra land paa begge sider av elven. Men det hendte ofte at Fiskingen blev saa Spendende, at guttene hopped ned i vandstrommen for aa se fisken bedre, og jeg som vilde vere jamgod med de andre gjorde ligedan. Men ak og ve: min uforsigtighet glat en sko av for meg med strommen i fykende fart. Det blev en hel hurjumhei med ssken efter Treskoen. Og saa langt som jeg kan huske tilbage nu, saa fantes ikke den tresko mere. Den Tresko som var igjen stod der som en enkemand, men fik nok en skikkelig ende av tidens tand. Og nu 80 aar og drere, er vist ogsaa jeg forandret, for nu sitter jeg her og onsker at Jeg havde mig et par Tresko. Men dessverre nu findes der ingen Tresko maker mere, som kan lage tresko som er stor paa indsiden og liten paa utsiden. Johs. O. Klukken Langnes og Bakkan BLKKENSLAGER OG VENTLASJON Telefon Verdal SPARNG MED SKATTEFRADRAG ER VART BESTE SPARETLBUD TL DEG. n)"rdal Filialer: ORMELEN OGVNNE Sp*"banh LADA. MOSKVTCH. VOLGA CAMPNGVOGNER VAREHENGERE B.T.B. SENTRET nnehaver: Arne H. Johansen Tlf. 7E Verdal

12 l2 Nybyggere av finsk rett ved YeressJ fren.fra slutten av l7)}-drene.,,rin;t ^:*,$ltft': :t t -'{ A:.it "***iti,it$. "rari\q '\'s. * * -.":'r"r '. l, $s". : \<'N\\ ",l.-'-.' -t..l'" \ $h*-'-=.:t '.i \ a at' *,lq1;.+q..1'':,. '.3f"-f N - t\' -i t- Tron Tronsen kommer til Vera. Slik forestiller tegneren seg at det var da Tron Tronsen kom flyttende fra Trysil til Vera like fsr Tradisjonen forteller at han bar med ei geit pi bakmeis. Kona Berte bar den irsgamle sonnen Andreas. Dessuten var hennes soster nger Andersdatter med i folget. Tegning: Steinar Berg

13 Det var Reidar Prestmo som da han var kursleder i slektskurset siste vinter kom over problemet nger Andersdatter, som mitte vere kommet innflyttet hit til Verdal, men hvorfra? Fsrst ble lokalkunnskapene forsskt. Eline Snekkermo og ngvald Tronsmo hadde begge noe kjennskap til saken. nger Andersdatter kom i folget til Tron Tronsen, og hun var bare l0-11 ir gammel da, og de hadde visst kommet fra Ostlandet. Etter fsrst et mislykket forssk ved Statsarkivet i Hamar da det ble forsskt med Hoff prestegjeld, ble etter hvert Trysil peilet inn. Og her ble det fullklaff. Det har etter hvert lykkes Prestmo 6 fd tak i mange opplysninger, og det viste seg at det har vrert en masseutvandring fra Trysil hit til Verdal pi den tiden. Og en annen interessant ting kom opp: Flesteparten av disse folkene hadde sine aner tilbake til de sikalte (rugfinnene> som kom fra Finland til Sverige for 6r laere svenskene i dyrke rug pa l tallet. Da det viste seg at mye folk i Helgidalen og Verdal forovrig kan fore sin slekt tilbake til disse innvandrerne som kom til Vera rundt ir 1800, ble det enighet om at saken kunne ha interesse for Helgidals-Nytt. Reidar Prestmo, Hdvard Elnes og undertegnede ble da enige om i gdr sammen om arbeidet og ansvaret. At Reidar Prestmo har tatt det tyngste loftet er det ingen grunn til Hdvard Elnes: Bakgrunnen for dette stykket i legge skjul pi. Han har bide skaffet skriftlige opplysninger om <Trysilfinnene>> til bakgrunnstoff, og han har hatt arbeidet med 6 forsoke 6 rekonstruere de forskjellige slektene etter disse innvandrerne. En oppgave som slett ikke har vrert enkel, da disse folkene jevnt over har vart flinke til i flytte pi seg. Prestmo vil da ogsi ha gjort det helt klart at det kan forekomme <huller>> i disse slektsregistrene, det kan vrere noen av etterkommerne vi ikke har t3 klart 6 oppspore, og han er interessert i hhare fra de av avisas lesere som kan vite av mere. De forskjellige slekten er heller ikke fulgt like langt, srerlig har det vert problemer med dem som har flyttet ut igjen. Men vi tor trygl pistd at vi med denne saken har klart 6 kaste lys over en epoke i vir lokalhistorie som hittil har vart ukjent for de fleste. Johs. Overmo Familien Sne k kermo 9 5. Foranfra v.: Hdkon, Hans, Einar og Anna. Bak fra v.: Nils, Ole, Eline og Maria. At mange her i HelgAdalen og bygda forovrig har sine rotter fra finnlendere som innvandret til grensetraktene i Trysil og Solordistriktet i slutten av 1600-tallet er det vel fi som har kjennskap til. Denne finneinnvandringen horer til et av de merkeligste kapitler i vir historie og beretter om en hard og umenneskelig kamp, britebrenning og hardfore fangstmenn i stadig kamp for en bedre tilvrerelse. Bakgrunnen for denne' innvandringen var at Gustav Vasa forst pi 15OO-tallet innforte smeder fra Finland i den hensikt A lrere opp svenskene i 6 arbeide i jern og stil. dette tidsrommet var innvandringen forholdsvis liten, men da Gustav Vasa's sonn Karl (senere Karl X) blev hertug over flere len, bl.a. Vdrmland, tok innvandringen seg stort opp. Hetug Karl hadde hort om finnlend- erne og deres britebrenning eller <rugfall>, en form for korndyrking som han mente ville passe bra i Vdrmland, og han lovet gode vilkirr, fri for skatter i syv 6r, til de som ville komme. Enkeltvis og i store flokker kom finnene, de fleste fra Savolaks, men ogsil mange fra Rautalampi og Porkkala. Etter en lang og hard vandring over eller rundt Bottenviken, med en ku dinglende i band og litt korn i neverkonten, kom de og slo seg ned i Angermandsland, Helsingland, Jdmtland, Herjedalen og Dalarna. Vel fremme begynte royken 6 stige opp i liene, dyrebart korn (rug) blev sidd i brenningen der storskogen var felt og brent, dyregraver ble oppgravd og jegere og fangstmenn tok bjornespydet og dro inn i de uberorte skoger. Det var sikkert med tungt hjerte de forlot sine girder og sitt fedreland og innvandret til Sverige, til tross for undertrykkelse, krig og uir i redselsherredsmmet til landshsvdingen Klas Flemming. Pd denne m6ten blev ode og store skogomrider kolonisert i den hensikt 6 brenne ned skogen, som dengang var verdilos, til fordel for dyrking av korn og andre matnyttige vekster, som det var stor mangel av. At den svenske kongen i disse ufredstider trengte vipen, var ogsi av betydning i denne <innvandrerplanen> til Hertug Karl, for med hjelp av finnene som tidligere er nevnt som flinke smeder og hindverkere, kunne ogsi de store myromridene i grensetraktene som var rsde av jern utnyttes bedre. begynnelsen hadde finnene det bra, men utover 1600-tallet ble det fra svenskenes side et omslag i holdningen til innvandrerne. Som jegere og fangst-

14 t4 menn kunne svenskene ikke ta opp kampen, og det ble ikke lenge for de begynte 6 forfolge finnene. De kom mannsterke, brente ned finnenes hus, odela avlinger og drev dem lenger og lenger innover skogen. Motstanden okte, og da <<Tredveirskrigen>> kom, lot svenskekongen Gustav Adolf (sonn av Karl X) kunngjore at alle som satt pi Statens grunn skulle lose inn sine heimer i den hensikt 6 skaffe penger til denne krigen. Finnene som var kalt til Sverige av kongen pd den tid hadde ikke skaffet seg skjoter pi heimene sine, som ni blev lost ut av andre under en makteslos kamp fra finnenes side. Mange menn blev sendt ut i krigen mens barn, kvinner og gamle blev jaget bort, og det er fra den tid og med bakgrunn i denne forfolgelsen at finneinnvandringen til Trysil og Solordistriktetok til. At de senere skulle mote,mye motstand og urettferdighet ogsa pi den norske siden av grensen er vel hevet over enhver tvil, men det gikk aldri si langt som til noen direkte forfolgelse. 166l gav den store landkommisjonen en omfattende skildring av finnenes liv og levemite som pi mange miter gir et urettferdig bilde av de finske innvandrerne, men som samtidig viser en holdning som er representativ for den alminnelige norske borger mot sine nye landsmenn. Vi siterer: <<Den ganske Almue beklager sig over den skade de svenske ostfinner gjor pd hans kongelige Majestets almenninger og store skoger. Ti foruden at det er et barbarisk folk som holder til udi nesten ode skoger og marker, flytter ogfoier de sigfra sted til andet, eftersom de efterhdnden avbrenner skogene og det lyster dem selv at flytte. De overfarer det ganske land, rotter sig sammen 20, 30 og mere, sd de nu er formidable for olmuen, som ikke tsr understd sig til at antsste dem i villnissene, monge i tall som de er og dertil gode skyttere. >> Arsaken til at si mange kom i konflikt med loven i sitt nye hjemland var i mange tilfelle deres forhold til jakt og fangst, men ogsi deres britebrenning ble ansett som en trussel mot rettighetene til de fastboende bsnder. En rekke rettsaker blev reist mot finnene med krav om bater og i de fleste tilfelle med krav om i fraflytte sine bygslede bruk. Dette forhold tvang sikkert mange til igjen 6 gi seg ut pi flyttefot, og innflyttingen av <Trysilfinner>> til Vera viss grad kunne rettferdiggjores mi mange av de <uheldige> ting til en sist pi 1700-tallet har nok en del av sin gjennom nod og matmangel. irsak i dette. En annen ting som kan v&re en medvirkende irsak til innflyttingen er at Johan Widerse Tonning berget i Trysil var Anders Olsen Kous- Den forste rydningsmannen i Tor- kjopte Vrerens- og Juldals almenning mainen, stamfar til mange av innflytterne til Vera. De verdalinger som lever samt en del girder og sagbruk i Ulvilla forst pi 1790-tallet, og han onsket i dag og er mest i slekt med Anders flere leilendinger i Vera. En tredje teori Olsen er Eline, Hikon og Einar Snekkermo, Severin Trsbak og Adolf gir ut pi at innflyttingen har militer betydning. Aasan. Alle disse er i 9. ledd etter grove trekk kan en si at dette er den Anders. historiske bakgrunn for at mange her i Om Anders med det finske slektsnavnet Kousmainen foreligger det Verdal gir rundt med finsk blod i sine irer, og tallrik er de i dag, ikke bare mange dokumenter, spesielt fra rettsaker som var stevnet mot han, og dette verdalinger men folk over store deler av landet kan regne sin attetavle danner grunnlaget for i fremstille hans tilbake til de forste finske innvandrerne til Trysildistriktet. ferdighet motte han i livet, men han liv og samtid. Mye motgang og urett- De finske innvandrerne var et sterkt endte til slutt som en hoyt respektert og hardfort folk, og deres historie og rik mann. barer preg av en del morke og uhyggelige sider som ettertiden har dramati- som ofte er brukt om Anders Olsen Enkel og livsklok er vel et begrep sert enda mer uhyggelig og usannsynlig Kousmainen og flere av innvandrerne og skapt et uslettelig navn i den bygd med han, en livsresept som har fulgt det hendte. Slik som historien om dette folket gjennom generasjoner helt Karitjonna p6 Veresfjellet. At slike fram til i dag. Det er vel nrerliggende 6 ting har lite med virkeligheten d gjare trekke fram en sammenligning som forandrer aldri den muntlige tradisjonen. Den mystikk Karitjonna har risset elsen i ssskenene pi Snekkermoen. bevis for riktigheten i denne benevn- inn i folketradisjonen vil nok bli bevart for alltid. med lange og harde arbeidsdager i Einar, en enkel kar, fullstendig seg selv Denne historien som her er nevnt gir skogen, der forbruket av krefter har pi ingen mite noe realistisk bilde av vrert ualminnelig stort. Eline like enkel innvandrerne til Vera, men grunnen til og med en medfsdt arbeidsglede som at det nevnes her er den sterke posisjon fortsatt er i hevd til tross for hennes det har fitt i folks bevissthet, og det godt og vel 80 ir. beviser at ytterpunktene i menneskenes Historien om innflyttingen av trysilfinner til Vera, er historien om den skjebne er det mest interessante og amtilelige, men i mange tilfeller det mest generasjon som befolket fjellbygda i realistiske, uten sammenligning foravrig, i dette tilfelle. Det er en historie om sarpreg som i en kort tidsperiode i 6rene rundt Det var pi mange m6ter et raynt og mange tilfeller etterlater seg lite konkrete opplysninger og mange ubesvarte trakassert folk som kom fra Trysil til Vera rundt 1800-tallet. At de blev sett sporsmil, men likevel er den grunnleggende for Veras nyere historie. pi som inntrengere og derfor var lite velkomne blant bygdebefolkningen er Ved folketellingen i Vera i l80l er naturlig og sannsynlig, og fra den tid blev det skapt en uheldig holdning som etterslekter har bevart, slik at vi aldri har ytet dette folket som kom til Vera og andre deler av bygda vir den fulle rettferdighet. Det er ingen tvil om at det var et stevsomt og hardt arbeidende folk, som loste sine hverdagslige problemer med noysomhet og hardt arbeid og i tillegg var meget flinke jegere og fangstmenn. Men det mi heller ikke legges skjul pi at ikke alle var mors beste barn, men dette serpreger alle folkeslag, og ser en tiden og omstendighetene rundt innvandrerne an, si det 8 av ektepar som er fra Trysil og Solsromridet, men innflyttingen har hatt et storre omfang, for Trysilboka nevner at langt flere har reist til <<Vrerdalen>. Og sikkert er det at mange flere familier har oppholdt seg her, ikke bare i Vera men ogsi andre steder i bygda i en kortere tid, uten at vi har funnet opplysninger som bevis for dette. Forholdene var vanskelige i irene rundt 1800, med store omveltninger, menneskelige lidelser, nod og elendighet, og med bakgrunn i de ytre forhold med krig ute i Europa og blokade av landet, blev irene l80l og

15 l betegnet som nodsir. Senere, i 1808 og 1809, ble det krig med Sverige, og disse irene blev i Verdal kalt <Kommandotida>>. Her blev vi bersrt av denne krigen i form av militrere avdelinger som lag overst oppe i Helgidalen. Vi vet at i 1809 forte major Coldevin, med utgangspunkt fra Brattisen, en kolonne p6 500 mann over grensen og mot Jirpe skanse, og at det iret fsr ogsi var norske avdelinger over grensen. Ut fra dette kan en igjen stille sporsmilet: Var det landets militaere ledelse som stod bak innflyttingen til Vera, etter som fjellbygda blev befolket med ca. ektepar og ca. 48 innbyggere i lopet av en meget kort tidsperiode. At ingen av innflytterne var fra Jiimtland, da giftermil mellom Kall og Verdal dengang var langt mer vanlig enn i dag, styrker denne teorien. Arene rundt l8l0 fremstilles som hungersir, og i september l8l2 skriver biskop Bugge til Regjeringskommisjonen folgende: << denne egn og i dette stift er hung' er og dod viss. kke et havrekorn modent og bygget halvmodent og bort frosse. Jeg venter gyselige opptrinn>>. november skriver han: <<Landets forfatning er forferdelig. Det gjelder her ikke den enkelte bygd, eller enkelte menn, men sdeleggelsen er o lminde ig >. Den. januar l8 13 skriver biskopen: <Med blodende hjerter tenker jeg pd vdrt elskede Norge. Hva vil enden bli? Allerede nu dorfolk av sult>>. Ogsi her i Verdal var det flere dsde enn fodte i irrene l8l3 var det 78 fodte imot ll2 dsde. l8l4 var det 57 fodte mot 180 dsde. Med bakgrunn i dette si oppfordret tiden med de vanskelige Ar som her er nevnt folk til oppbrudd og flytting. Hvordan innflytterne i Vera opplevde disse nodsirene, er vanskelig i forestille seg i dag. Vi kan tenke oss de store familier som var utsatt for de storste provelser i form av matmangel og ytre hendelser. Sikkert er det at mange mitte forlate Vera og soke til andre steder og mot en uviss skjebne. Men hvor? Det er et sporsmal som er ubesvart. Tron Tronsen folketellingen fra l80l er Tron Tronsen Moldberget fjellbonde i Wrestre Wreren (i dag Tronsmoen). Han- er 40 dr gammel, og er innflyttet fra Asnes. En innflytting som kan fastsettes med sikkerhet til dr 1799 eller Med i hans folge da han flyttet til Vera var hans kone Beret Andersdatter (av Anders O. Kousmainens slekt), deres sgnn Andreas, som mi vrle fsdt i iret 1199, og videre Berets ssster nger Andersdatter. At det var flere i Tron's falge er trolig, men vi vet ikke hvem det var. folge den muntlige tradisjonen bar Tron eit geit pi ryggen, fastreimt i ei bakmeis da han kom til Vera. nger, som da var l0 6r gammel, grit og lengtet tilbake til heimen og foreldrene. Hun blev i l82l gift med Jakob Johansen Ottermo, og de fikk to barn og senere mange etterkommere. At Tron bosette seg i We stre W ren, kan ikke bare tilskrives plassens skjonnhet, men til en viss grad tilfeldighetene. Om han folte en dragning i landskapet der som minnet om sine forfedres land med sjo og skog, skal vrere usagt. Tron levde til i 1851, men da var det lenge siden han hadde drevet girden. falge Vrerdalsboka har sonnen Andreas Tronsen vart bruker der en tid, men er senere utflyttet, muligens til Afjord. Historien om Tron Tronsen er delvis ukjent, men den vil for alltid leve idet girden Tronsmoen har fitt sitt navn etter han. Mortenveien. er et navn som har tilknytning til innflyttingstiden i Vera. Morten Mortensen var fra Trysil og sonn av den Morten Mortensen som var i Vreren nordre i Han blev gift med Agnes Gudersdatter fra Sandnesset, og dsde i 1846, 68 ir gammel. Han flyttet husene til Sormoen (Sorvera) fra Vreren ssndre der alle 3 girdene var i lag driver og bruker han ogsd Stormoen i Sul samtidig som han bruker Sormoen i Vera. Morten. som sikkert var en stordriver, hadde ei bestemt veglei nir han for over fjellet mellom Stormoen og Vera, som den dag i dag kalles Mortenveien. Vinterleia for denne vegen er, ifolge ngvald Tronsmo: Gjennom Sorveresvassdalen over mot lille Bellingen, vest om Glupen, opp mot Drivsjoen, vest mot Hederliklumpen og fram til Tsmte i Sul, med andre ord passasjen over Juldalen fra Vera til Sul. Ole Johnsen Bringsis er i Storlunet i 1801, men kom til Verdal tidligere, da hans ssnn John er fsdt i Kulslia i Ole var gift med Anne Tronsdatter, soster til Tron Tronsen i Westre Wreren. De hadde 6 barn, men nevnes her bare deres tre sonner: Jon Almenningsiisen, Ole Dyrhaugen og Peder Weren. Da <Bringsen)> var i Storlunet er det fortalt at han brukte 6 leie hesten sin til den plassen frampd Veresfjellet der det tidligst blev gront om vdren. Siden flyttet han dit, bygde opp hus og levde muligens der helt til han dade i 1829, 57 6r gammel. Plassen har fitt navnet Bringsdsen, som sikkert er oppkalt etter hans forfedres heim Bringsisen i Norra Finnskog i Viirmland. En annen plass som har sitt navn og tilknytning til <Bringsen> i Vera i den tiden er Bringsvollen, setervoll til vestre Nordvera, som ligger nord for Auretjonna. Peder Brings bosette seg der i en kort periode. Den siste av <<Bringsslekta>> som bodde i Vera var John Pedersen Bringsas, sonnesonn av <Gammel-bringsen>. Han var forpakter r Asfte Nordvera i 1882 mot en avgift p6 kr.29,60 og kir til <<Kvennmo-Marit>>. Jon hadde girden til 1898, forteller ngvald Tronsmo, som sammen med Eline Snekkermo har fortalt oss det lille som finnes av muntlig tradisjon om innflyttingen til Vera sist pi 1700-tallet. Reidar Prestmo: FOLKETELLNGEN 1801 Wrchresbygden: Nord Wehren. Morten Mortensen, husb. 50 ir. Fjeldbonde med litt jord. Trysil. Marta Andersdtr. kone. 546r. Trysil. Morten, san.23 6r. ugift. Arent. ssn. l'7 ir. Marta, dtr.2o ir. ugift. Kari, dtr. l2 ir. Wehren: Gudmund Hansen, husb. 42 ir. Fjeldbonde. Amot. Kirsti Andersdatter, kone.42 ir. Trysil Anders. ssn. l3 6r. Kirsti, dtr. 15 ir. Lucas Jonsen, mand. 38 ir. nderst. Verdal. Anna Olsdatter, kone.'50 6r. Verdal. Wrchren: Samuel Eriksen, husb. 36 6r. Fjeldbonde. Sverige. Helena Henriksdtr., kone. 44 ir. Trysil. Lisbet Samuelsdtr., dtr. 12 hr.

16 l6 Ssr-Wehren: (Sveet) Peder Johnsen, husb. 44 hr. Bonde? Trysil. Ragnhild Olsdtr., kone. 42 ir. Trysil. Jon, ssn. l5 ir. Ole, ssn. l4 6r. nger, dtr. 6r. fodt i Vera. Ditto: Erik Olsen, husb. 406r. Fjeldbonde.? Marit Olsdtr., kone. 346r.? Ole, son. 14 ir. (fadt i Vera i 1789) Peder, ssn. l0 ir. nger, dtr. 4 dr. ngeborg, dtr.2 ir. Erik, son. 6r. Ssr-Vahren: Ole Nilsen, husb. 44 ir. Verdal' Beret Amundsdtr., kone. 546r. Verdal ngeborg Olsdtr., dtr. 136r. West Veren: (Tronsmoen) Tron Tronsen, husb. 406r. Fjeldbonde,A,snes. Beret Andersdtr. kone. 28 ir. Trysil. Andreas, ssn.2ilr. Anne, dtr. ir. fsdt i 1800 i Vera. nger Andersdtr., 12 ir. Trysil. WestWrchren: Peder Tronsen, husb. Si ar. f;etabonde. Asnes. Lisbet Danielsdtr., kone.4l ir. Asnes? Tron, son. l0 6r. Wrhren eller Storlunet: Ole Johansen, husb. 29 ir. Fjeldbonde (Bringsis) Varmland. Anne Tronsdtr., kone. 3l ir. Asnes. Olianna, dtr. 66r. Anne, dtr. 4 ir. Jon, son. ie. fsdt pi Kulsli i Storlunet: Ole Tronsen, husb. 52 ir. Fjeldbonde. Asnes. Peternille Petersdtr, kone. 4l 6r. (fra Ssnsterud) Asnes? Tron, son. l0 6r. Anne, dtr. f. i 1798 etter Asnesboka. Far til Tronsen var Tron Pedersen Moldberget ( ) han hadde og en datter til, Lisbet gift med Henrik Paulsen Moldberget. Anders Olsen, 43 ir. ugift. nderst. Trysil. Erik Josefsen, 486r. ugift. Muligens f. pa Kvello v. i alt 48 personer i Vera i Derav ektepar. 9 par er ikke i fri bygden. SLEKTEN KUOSMANEN'S FORGRENNGER TL VERDAL Som stamfar til denne slekten regnes Anders Olsen Kuosmainen fodt i Oresjo i Dalarne i Sverige i 1627 av finske foreldre. Kona, Marta var fodt ved <<det store kobberverketr> ved Falun av finske foreldre i Hun var datter av Paul Ruaatikala, den eldste finne i Hofprestegjeld og den fsrste finne som bosatte seg i Rotberget. (Ruaatikala) Rotberget ligger sst for Grue ved svenske-grensa. Anders og Marta kom over grensa fri Sverige og slo seg ned i Torrberget i Trysil som nybyggere. Men arbeidet seg etter hvert fram til velstand sidde de 4 tanner rug. Holdt 5 hester, 20 naut med stort og smitt og 20 smikrstter. Svart mange er det i dag som kan regne Marta og Anders Olsen Kuosmainen blandt sine eldste kjente aner. De som vil lese mere om denne slekten henvises til Trysil bygdebok, serleg bind 3 har mye stoff om slekten og slektsgirdene pi Torberget. Si en sterkt forenklet anetavle: A. Anders Olsen Kuosmainen f. i Dalarne i 162'7, + far * Marte Paulsdatter Raatikainen f. ved Falun i B. Anders Andersen Kuosmainen f. i * Anniken Larsdatter f. i C. Anders Andersen Torberget f. i * Berte Persdatter Torberget f. i D. Anders Andersen Torberget f. i * * 1768 ngrid Olsdatter Nyhus f. i Etter Trysilboka hadde de 9 barn. Det er to av desse barna som kommer til Vera i E. 2. Berte-Beret Andersdatter Torberget t. i * 1797 Tron Tronsen fr6 Moldberget i Asnes f. ca E. nger Andersdatter Torberget f. i etter * Jakob Johanesen Ottermo v.f. ca * ngrid har en bror Anders Olsen f. i (Etter Trysilboka) og det kan vrere Anders Olsen Varen. T-boka gir ingen opplysninger om at han er blitt gift eller er dsd i Trysil. BYGGMESTER Oddmund Kvemmo AUT. ENTREPRENOR Tlf. kontor Tlf. privat =- 5J BYGGMESTERtrygue fiolsladr Telefon (076) Verdal Verdal Rorleggerfonetning RgR _ VAR]VE - SANT^ER _ OJEFYR TLF. (076) 78220

17 t7 1ftta etter Berte Anders dtr. og Tron Tronsen. Vera. Vi har funne 7 born, men det har vrert vanskelig 6 finne ut hvor det er blitt av de forskjellige. B. l. Andreas Tronsen f. i 1798/99. * Kjersti Elias dtr. f. ca De hadde Tronsmoen en tid, men har si reist ut av bygda. B. 2. Anne Tronsdtr. f. i 1800, ug., dovstum, pi Bredingsvald. B. 3. Tron Tronsen f. i 1803 i Vera. Ukjent hvor han reiste. B. 4. Marta Tronsdtr. f. i Vera i * 1845 em. Ole Birdsen Helgis f. ca B. 5. Johannes Tronsen f. i 1808 i Vera, + ug. i Sor-Vera i B. 6. ngeborg Tronsdtr. f. i 18l0 i Vera. Ukjent hvor hun reiste. B. 7. Ole Tronsen f. i Vera i * Karen Peders dtr. f. ca. l8l9/20 i Kall. + 8/ De reiste til Namsskogan i 1856/57. Ei datter Tibertine f har etterslekt i Namdalen. B. 4. Marta og Ole Birdsen Helgis hadde to barn. C. l. Bergitta Olsdatter f. i Hun hadde to barn. D. 1. Karen Oline Kristiansdtr. f. i 1870, (Far, borsmed Kristian Jonsen fri Skogn.) Jon Olsen Haugdal f. i 1866, E. l. Odinf.i ialaskai1975. * Jessie (Av norsk/svensk att). E.2. Aneus f. i * Emma Sefanias dtr. Bjornmelen f. 1900, E. 3. Emma Berntine f. i 1896 * to ganger. E. 4. Bernhard Hausdal f * Edel Olsdtr. Eratli f. i E. 5. Bjarne Haugdal f. i * Oddvor Olsdtr. Bratli f. i E.6. Johan Haugdal f. i * Else D. Falstad f. i E.7. Marius Haugdal f * Olaug Olsdtr. Sagen f. i 19? D. 2. Marta Higens dtr. f. i (Far Higen Malmo). * Sefanias Pedersen Bjornmrelen f. i E. l. Emma E.2. Petra 8.3. Hikon E.4. ngemar E.5. Sivard C. 2. Maria Olsdtr. f. pa Helgdsmoen i * Martin Jonsen Landstadhigin, f. i De bodde pi plassen Okkelenget fri ca til sist i 1880 ira. De 7 farste borna er fodt der, men Olaf er fadl ptt Hallemsmyra. D. l. Oline Martinsdtr. f. i * Julius Nygird, Skogn. D. 2. Julie Martinsdtr. f. i *? Orsa, Jiimtland. D. 3. Johan Marius Hallem f. i * Mette Ayen frh Levanger. Bodde i Stabelstuen. barn. D. 4. Ole Martinsen Hallem f. i 187? * Oline Ayenfrd Levanger. Bodde pi Levanger. D. 5. Oleanna Martinsdtr. f. i? * farmer Klongland. Reiste til owa, USA. 8 born. D. 6. Theodor Martinsen Berg f. i?. Reiste til lowa, USA. * Betty. (Svensk). D. 7. Petra Martinsdtr. Hallem f. i?, ugift. Arbeidet mye hos Thomsen's. D. 8. Olaf Martinsen Hallem f. i * l9l7 Maria Jonsdtr. f. pi Elverum v/midjo Ogndal i Ole Tronsens datter Tibertine f. i 1860 vart gift i 1878 i Trones kirke pi Namskogan med Elling Mortensen Sm6- vand fri Rsyrvik. De bodde pi plasen Elstadoya i Harran, like ovenfor Fiskumfoss. Det finnes i dag en god del etterslekt etter desse to i Namdalen. V[]KU AUTO NYE OG BRUKTE BLER SUBARU _ FAT Sv. Langnes Eftf. Bradrene Berg MOBELFORRETNNG Verdal, tlf Levanger, tlf Verdal Broderi og Moteforr. A/S BRODER - BARNETOY MOTEARTKLER Ttt R. Falstad Eftf. KARL M. J. HOAS Optikermester 7650 Verdal - Tlf

18 l8 ]Etta etter nger Andersdatter f. pi Torberget i Trysil i 17E9. Det var ei fortelling om nger som vi fikk hore, som gjorde at vi kom pi sporet etter opplysninger om folket fri Trysil, Asnes og Viirmland som like for Ar 1800 kom og befolka Vera. nger var den yngste i ssskenflokken av pikene og Berte eller Beret som var gift med Tron Tronsen var den eldste av pikene. Det vart fortalt at nger som var l0 ir vart med fri Trysil som barnepike til storessster pi bruket Vester-Vera eller som det i dag heiter, Tronsmoen. Fortellingen gikk ut pi at nger hadde grite mang ein gong de fsrste ira i Vera og snska seg tilbake til mor og sosken i Trysil. Men nger kom visst aldri til Trysil mere. Hun vart gift her og etter-slekta ser slik ut: A. l. nger Andersdatter f. i Trysil i 1789, + etter * l82l med Jakob Johannessen Ottermovald f. ca Det er mye som tyder pi at Jakob er sonn av Johannes Tostensen, Haugen og kona Else Henriks dtr. Johannes og Else bor i l8l5 i Vera. Jakob er da muligens fodt i Lesja? nger og Jakob har to barn, Else (uttales, ls) og Johannes. B. l. ElseJakobsdatterOttermov. f. 1823, +? * Ole Olsen Ottermo v. f. i barn. C. l. Ole Olsen Ottermo v. f. i Ssnn: Ole Snekkermo (fotogr.) C. 2. Johannes Olsen Ottermo v. f. i Barn: Oluf (dovstum) gift2ganger. Edvard, John, Anders, Oskar, Karen og Beda. C. 3. ver Olsen Trobakk f. i Barn: Ole, Johan, Severin, gift med Pauline fra Meriker. Elen Trobak, Marit Green, Oline Rse og ngeborg Kolstad. C. 4. EilerfOlsenKolstadeng f. i1862. Barn: Marta og Emma gift med l) Marit. 2) Jonetta. c. 5. Elen-Anna Olsdatter f. i Barn: Olaf Tosteigan. c.6. Mette Olsdatter f. i gift med Edvard Olsen Aasan. Barn: Se Grensretta! c.7. Oline Olsdatter f. i? Dode ugift. c. 8. Anna Olsdatter f. i Barn: Nils, Ole, Eline, Maria, gift med Hans Snekkermo. Hikon, Einar, Magnhild. c.9. Kersti Olsdatter f. i 1850 gift med Ole Kleppen. Barn: Oline Kleppen. C. 10. nger Marie Olsdatter f. i Barn: Johannes Nonset, gift med John Lillemarken Nonset. EmmaKulsli. C. 11. Julie Olsdatter f. i? Dod ung. B. 2. Johannes Jakobsen f. i 1825 pi Ottermo v. * ngeborg Andersdtr. Overneset f. i V-boka stir det om Johannes <<visst f. pi Ekle vald>, men det er nok feil. De forpakter fsrst Overneset. Men i 1875 finner en dem pi Verdalsora, hvor Johannes oppgis i vrere sagbruksarb. De har to barn. C. l Martinus Johannessen f Trulig ikke gift. C. 2. ngeborg-anna Johannes dtr. f. i * Johan Martin Olaussen Barstad f D. 1. Anton Julius Barstad f. i 1875, maler, reiste til Trondheim. * ' Gift i Trondheim og hadde barn. D. 2. Oline Barstad f.i 1877, * avtub, som ung, ugift. D. 3. Johan Nelius Barstad f. 1879, fisker, + av TUB, ugift. D. 4. Ole Edvard Barstad f. i D. 5. Martin Barstad f. i D. 6. Matheus Barstad f. i 1890, fisker, ugift. Nerveprobl. D. 7. Alvhilde Barstad f. i ung av TUB. Ugift. H/ulet og uh/ufet trelast ALTE DMENSJONER A/S RO{ES BRUK VERDAL. Tlf GODT UTVALG BYGGEVARER V GR MEGET GODE ]-LBUD PA DORER. VNDUER OG PLAJER KJOKKEN-, BAD. OG GARDEROBENTEROR TL MEGET GUNSTGE PRSER Distr:tlftts dekklager Salg Servlce Startbatteri - {ietting Duun bllhengere VERDAL Tf.78208

19 ,Dttz etter Anders Olsen (Nyhus) Vreren f. ca Lektor Musum skriver i V-boka at han er innflytter fri Trysil, men det har vart problemer med 6 finne fram til en med dette navnet. Men med god hjelp i fri Statsarkivet pi Hamar og tips i fr6 Terje Sogaard i Oslo (han har m.a. skrevet slektsboken <Av Trysil-finsk att) md Anders Olsen vare fri ostre-nyhus i Trysil. Denne Anders er ikke gift eller dod i Trysil. Han blir morbror til Berte og nger Anders dtr. pi Tronsmoen og er i slekt med de andre innflytterne fra Trysil. Anders kan fore sine aner tilbake til Anders Olsen Kuosmainen fodt i De forste opplysninger om han finner vi i folketellingen i l80l under Storlunet. Her oppgis han til 6 vrere inderst, 43 6r og ugift. Litt av hans etterslekt som er meget stor ser da slik ut: A. Anders Olsen f. ca. 1758, + i Vera i 1834, 76 ir gl. * Anne Haldors dtr. Helgis, f. ca B. l. Marit Andersdatter Varen f. i B. 2. Ole Andersen Varen f. i 1809, begravet i Kall. * l84l enke Siri Eliasdatter. Ole hadde en datter Anna f. i 1857, gift med Johan Olofson Flanderen. B. 3. Beret Andersdatter Varen f. i 1812, ugift. B. 4. Haldor Andersen Vaeren f. i 1816, Begravet i Vera. * 1842 Sigrid Gerts dtr. f. pd Ysse i l8ll. + i Verai C. l. Karen-Anna Haldors dtr. f. i l8 * l8 Haldor Pedersen Bergdal, Leksdalen. f. i C.2. nger Haldors dtr. f. i 1844, + i Kolasen ca.1926/27. * 18 Anders Eriksen f. i Drammen, /42. ngen b. (Anders vart ofte kalla <Drammensguten>) nger hadde en son Halvar Jonson Esingen. C. 3. Anne Haldors dtr. f. i 18 * l8 Peder Pedersen Strddalen, f. ca (Bror til Birger Sisselvold). C.4. Grete Haldors dtr. f. ca * 18 Henrik? (fra Trondheim) C. 5. Ole Haldorsen Vreren f. ca * l8 Beret-Marta Lillemarken, Helgidal. 7 barn. VERA ER VERDALS FEREPARADS VELKOMMEN TL OSS OVERNATTNG - HYTTEUTLEE _ SERVERNG Sveet Gjestgiveri VERA Alt i brsd og kond itorvarer NN HERREDSBAKERET A/S A/S VARDATSBRUKET VUKU l9 Jr--rlrrrrlr-rrril MNDE FRA MTT FODE. T l r l : STED V,4,REN 1 Hvor skov og fjelde kranser t omkring en lidet vand. Hvor biden let hendanser imot en gronklredt strand.!! o.t stedleg ei kan glemme, :! g:l rorstle!.tyset si. L kjarligt minde gjemme i - det tagre sted Jeg ma. t l Sd mange lyse minder fra dette sted jeg har, t der solen den opprinder! sa underskjon og klar,! d", mine barndjmsdaee svandt hen i fryd og fria! : - og Kommer el urdage i med alsin kjrerlighet. - l! ; Der svandt de forste dage i livets uskyldsvar si fri fra sorg og plage indtil mit sjette ir. Da bort jeg mitte flytte ifra mit fodested hen til en husmandshvtte! '"'o"-" i bvsden lenser ned.! Der larte jeg at tale mit ssde modersmil. t hytter som i sale a.i klinger renr som still : Der jeg som barn det horte :! d:::g.moders,mund. : i 9t aldrig jeg forglemmer nln lagre Darnoomssluno. r---rrr--l'9#393_-' DAGLGVARER KOMMSJONAR FOR NORSK TPPNG OG DET NORSKE PENGELOT'TER M. Storn&ss efiff. KNUT ENES 7660 VUKU TLF : ;

20 20 Kjesbu-greina Anders Andersen f. i l8l8 i Vera (han kom senere til Kjesbu) * Beret Olsdatter f. pi Helmoen i Beret var datter av Ole Jonsen Helmo o.h. Johanne Amundsdter f. pi Gaulstad i l. Ole Andersen Marken f. pi Helmoen i 1840 (Marken sondre i ). ' * Beret Taraldsdatter Marken f. i /07. En sonn: Sefenias Olsen Marken f. ca , ug. 2. Anders Andersen Hofstad (nedre) f. pi Helmoen i * enke Matea Muller f. Wennes i 1832 pir Hitra (1834)? En ssnn: Andreas Andersen Hofstad f. i 1872 (Trondheim). 3. Johannes Andersen Kjesbu f. pi Helmoen i Reiste til California. 4. Halvor Andersen Lund f. i i * Anna Olsdatter Kluken f.4/ A. Bergljot Halvorsdtr. Lund f pi Buhaugen. * Ole Georg Musum f. i B. Ole Albert Lund f. lo/ * Ragna C. Helge Andersen Lund f. 10/ * Anna Eskildsdtr. 5. Martinus Andersen Kjesbu f. i Reiste til USA. Gullgraver. 6. Anna Bergitte Andersdatter f. ca * Petter Torrisen Langdal f. i En sonn: Ludvig Pettersen Langdal f. i i ngeborg-anna Andersdatter f. ca * Ando Hansen Langdal/Kjesbu f. i Barn: Arnt Kjesbu Ole Kjesbu Beret-Maria (dod ung) gjen i Norge Hanna Flyum Astrid Framnes nga Anderson Anna Marta Beret Maria Hikon U.S.A. 8. Oline Andersdatter f. ca * Tolstad. Bodde ved Ryan Henning. Barn: Berntine + 3 dstrei ekteskap. Reiste muligens til USA.? Hette Oleanna Tolstad i USA. Glassmester,Eg: KARFOR HE,E FALLEN.4.o n)erdal 1&r.g,tia"n" Ttf finner De hos flla^ulahturlorretning Telefon 7t457 Gaveartikler KOSK A ormelensenteret VERsDAL S. Melvold 7650 Verdal Bremseth Sport Ttt VERDAL Holmens Servicesenter Tlf AUTORSERT BLVERKSTED BENSNSTASON KRANBL VUKU Bil-Senter nneh. Haga - Haugan Ttt.70734

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Johan Dalsegg født 12.1.1922 død 16.1.2006

Johan Dalsegg født 12.1.1922 død 16.1.2006 Johan Dalsegg født 12.1.1922 død 16.1.2006 Vårsøg No skin de sol e høgste Svealiå. No bli det vår, de kjenne e så vel. De søng så tongt kring alla dalasiå, å synnavinn han kjem å gjer me sel. Når sommarn

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

og de danser, danser rundt i ring. Men nissefar han truer med sin store skje og kom avsted. For grøten min vil jeg få lov å ha i fred,

og de danser, danser rundt i ring. Men nissefar han truer med sin store skje og kom avsted. For grøten min vil jeg få lov å ha i fred, JULESANGER PÅ LÅVEN SITTER NISSEN På låven sitter nissen med sin julegrøt, så god og søt, så god og søt. Han nikker, og han spiser, og han er så glad, for julegrøten vil han gjerne ha. Men rundt omkring

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Høna tripper i berget

Høna tripper i berget Høna tripper i berget Det var en gang en gammel enke som bodde i en avgrend av bygda langt oppunder en ås, med de tre døtrene sine. Hun var så fattig at hun eide ikke annet enn en høne, og den hadde hun

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Anne Karin Elstad. Hjem. bokklubben

Anne Karin Elstad. Hjem. bokklubben Hjem bokklubben jeg hadde vært i skibakken sammen med Gudrun og Annlaug hele formiddagen denne flotte søndagen i mars. Vi hadde laget i stand et spretthopp i bakken, etter middagen skulle en gjeng fra

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v n f g i p l y ø u m s t æ r e h j k LESEKORT 2 sa vi ål du syl våt dyr øre klo hest føle prat lys

Detaljer

TIDEN VAR EN ENGEL MOT VEST

TIDEN VAR EN ENGEL MOT VEST TIDEN VAR EN ENGEL du hadde kraft og glødet du kunne se klart du hadde sett et bilde som hadde brent seg fast og en tanke gikk i pakt med hjertet ditt det var på tide å forandre forbedre verden litt og

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

SANGER DESEMBER 2013, LOHOVE SMÅBARN

SANGER DESEMBER 2013, LOHOVE SMÅBARN SANGER DESEMBER 2013, LOHOVE SMÅBARN TENN LYS! Tenn lys! Et lys skal brenne for denne lille jord. Den blanke himmelstjerne, der vi og alle bor. Må alle dele håpet så gode ting kan skje. Må jord og himmel

Detaljer

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Arnt Kristensen (15.03.1875 27.07.1961) kom fra Stavnes. Hans foreldre var Kristian Hansen (30.07.1844 05.08.1915) som kom fra Sagfjorden

Detaljer

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 Tore Hund, Gunnstein og Karle drar til Bjarmeland i 1026. 133. Den vinteren var kong Olav i Sarpsborg og hadde mange mann hos sig. Da sendte

Detaljer

Månedsbrev fra Harelabben November 2013

Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Tilbakeblikk på oktober: Oktober har gitt oss høst på sitt beste, med sol, flotte farger, mild temperatur, og ikke minst gode hverdager i naturen Elgjakta har vi

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

KAPITTEL 1. Mannen på stranden

KAPITTEL 1. Mannen på stranden KAPITTEL 1 Mannen på stranden Cecilia Gaathe hadde aldri sett et dødt menneske. Ikke før nå. De hadde ikke villet la henne se moren da hun døde i fjor. Det var Gamle-Tim som hadde funnet henne i fjæresteinene

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

,!7II2J9-ghbbbi! Dikt, fjell og rock n roll

,!7II2J9-ghbbbi! Dikt, fjell og rock n roll Ola Vaagan Slåtten Dette er dikt om fjellskiløping, drømmer og dagligliv. Dette er dikt om asfaltallergi. Dette er dikt om mennesker og natur. Dette er dikt om ørner. Dette er dikt om politikk og samfunnsliv.

Detaljer

MEH2011booklet.indd 1 23.09.11 11.58

MEH2011booklet.indd 1 23.09.11 11.58 Martin Enger Holm 3:36 Vokal: Martin og Henrik Enger Holm Trompet: Tine Thing Helseth Høyr kor englar syng frå sky Krist er fødd i Davids by kjem med frelse til oss ned gir oss med Gud Fader fred Glade

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet Desember 2013

Månedsbrev fra Revehiet Desember 2013 Månedsbrev fra Revehiet Desember 2013 Viktige datoer i desember: 4. desember: Julevandring i Hole Kirke. 9. desember: Koko tilbake fra pappaperm! 13. desember: Lysfrokost i barnehagen. Møt opp 07.15 for

Detaljer

Skrivekonkurranse for ungdomstrinnet

Skrivekonkurranse for ungdomstrinnet Skrivekonkurranse for ungdomstrinnet Fra mars til mai har elever på ungdomstrinnet sendt inn bidrag til skrivekonkurransen Finnes det en gud? Kriteriene for konkurransen var en sammenhengende tekst om

Detaljer

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet Sinnets fengsel av Eva Lis Evertsen INNESTENGT / UTESTENGT By Oda Jenssen Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen Oda Jenssen 93294925 odajenssen@gmail.com 1 EXT. RIKMANNSBOLIG - KVELD HVITT HUS OG HAGE, I VINDUENE ER LYSENE

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. DAG Det er en sørgelig betonet stue med noen bilder på veggen. Veggene er nøytrale i fargen, og ellers

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

1930 Sliterfolket i Sondalen

1930 Sliterfolket i Sondalen Hans Olav Løkken Stjørdal www.historiefortelleren.no 1930 Sliterfolket i Sondalen Først noen ord om sliterkjerringa denne fantastiske kvinne som vi finner på ei øy ute i havgapet, på ei fjellhylle på Vestlandet

Detaljer

"Hunnørnen" Jonas Lie

Hunnørnen Jonas Lie "Hunnørnen" Jonas Lie Navnet ditt:... Jonas Lie Hunnørnen Hunnørnen kom fra en hundremils morgenjakt innover stenviddene og suste hjem til ungen med en nybåren reinkalv i klørne. Som den dalte ned mot

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Temagudstjeneste for Haukeland skole

Temagudstjeneste for Haukeland skole Temagudstjeneste for Haukeland skole Tirsdag 20. desember 2010 kl. 1130 Ansvar: 3. klasse og 7. klasse Inngang / Prosesjon ( 3. klasse m/ lys - mørk kirke) Inngangsord ( presten ) / (lys legges fremme

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Liv Margareth Alver. Døden er her. Slangeringen 1. Gyldendal

Liv Margareth Alver. Døden er her. Slangeringen 1. Gyldendal Liv Margareth Alver Døden er her Slangeringen 1 Gyldendal TAKK TIL Professor Bergljot Solberg, som var min veileder til Arkeologi hovedfag. Rosvita M. Alver, Eirik W. Alver, Anne L. Alver, Bjarte S. Larsen,

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange

Detaljer

MARI ULSET. Biltur FORLAGET OKTOBER

MARI ULSET. Biltur FORLAGET OKTOBER MARI ULSET Biltur FORLAGET OKTOBER MARI ULSET Biltur Forlaget Oktober AS, Oslo 2011 Bokomslag: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg EXIL DESIGN Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN 978-82-495-1474-8

Detaljer

Periodeplan for revene for april og mai 2015

Periodeplan for revene for april og mai 2015 Periodeplan for revene for april og mai 2015 Hva har vi gjort i februar og mars. Vi har lekt oss med vinteren, og den snøen vi fikk. Skiføret ble etter hvert litt hardt her i barnehagen, så vi tok med

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN.

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. En påskevandring er som en reise der barna blir tatt med og får oppleve de ulike elementene i påskefortellingen på ulike måter. Barna får komme med hele seg og bli med på

Detaljer

Lars Ove Seljestad Isberg. Roman

Lars Ove Seljestad Isberg. Roman Lars Ove Seljestad Isberg Roman 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-35312-3 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange andre ting.

Detaljer

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40)

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40) Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

Maria Gripe. Tordivelen flyr i skumringen. Oversatt av Tove Gravem Smestad

Maria Gripe. Tordivelen flyr i skumringen. Oversatt av Tove Gravem Smestad Maria Gripe Tordivelen flyr i skumringen Oversatt av Tove Gravem Smestad Forfatteromtale: Maria Gripe (1923-2007) skrev hovedsakelig barne- og ungdomsbøker. Hun var en produktiv og svært prisbelønnet forfatter,

Detaljer

SANGHEFTE FOR LOPPEKASSA

SANGHEFTE FOR LOPPEKASSA SANGHEFTE FOR LOPPEKASSA RO, RO TIL FISKESKJÆR Ro, ro til fiskeskjær Mange fisker får vi der. En til far og en til mor, En til søster og en til bror. Og to til den som fisken dro Og det var vesle RO, RO,

Detaljer

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org Lynne og Anja Av Oddvar Godø Elgvin Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org FADE IN EXT, KIRKEGÅRD, MOREN TIL SIN BEGRAVELSE (21), med blondt hår, lite sminke, rundt ansikt og sliten - er tilskuer

Detaljer

Kongen kom ut på kjøkkenet, og da han så det store gilde reinsdyret, ble han vel glad. "Men kjære min venn! hvem er det som sender meg så gjev en

Kongen kom ut på kjøkkenet, og da han så det store gilde reinsdyret, ble han vel glad. Men kjære min venn! hvem er det som sender meg så gjev en Herreper Det var engang et par fattige folk; de hadde ingenting uten tre sønner. Hva de to eldste het, vet jeg ikke, men den yngste het Per. Da foreldrene var døde, skulle barna arve dem, men det var ikke

Detaljer

Oppgave A-U2. Svar ja eller nei. ja/nei. 1. Mormor og morfar bor i byen. 2. Mormor og morfar bor på en bondegård. 3. Det er kuer på bondegården.

Oppgave A-U2. Svar ja eller nei. ja/nei. 1. Mormor og morfar bor i byen. 2. Mormor og morfar bor på en bondegård. 3. Det er kuer på bondegården. Il il A-TEKST Mart!n kommer frem Kapittel U3 Oppgave A-U2 Svar ja eller nei. ja/nei 1. Mormor og morfar bor i byen. 2. Mormor og morfar bor på en bondegård. 3. Det er kuer på bondegården. 4. Det er griser

Detaljer

FRAMLEGG TIL DIKT OG VERS i dødsannonse og på sløyfer

FRAMLEGG TIL DIKT OG VERS i dødsannonse og på sløyfer FRAMLEGG TIL DIKT OG VERS i dødsannonse og på sløyfer 1 Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. 2 Alltid

Detaljer

Knottens lille sangbok

Knottens lille sangbok Knottens lille sangbok Noen av våre favoritter Bygge sangen Jeg bygger Jeg bygger Jeg bygger meg en bil. Jeg sager, Jeg sager så blir den riktig fin Jeg maler jeg maler i gult og i blått og starter motoren

Detaljer

Preken, orgelinnvielse. Matteus 11. 16-19.

Preken, orgelinnvielse. Matteus 11. 16-19. Preken, orgelinnvielse. Matteus 11. 16-19. Denne preken skal være til gleden. Den er ikke forsvarstale for nytt orgel. Det trenger det ikke. Men kanskje orgel og glede har noe med hverandre å gjøre? Verken

Detaljer

Bringsen. Klaver. Note Fra koral til barcarole, s.82. CD Tonar frå Trøndelag, spor 19 Eg veit ei lita gjente, spor 15

Bringsen. Klaver. Note Fra koral til barcarole, s.82. CD Tonar frå Trøndelag, spor 19 Eg veit ei lita gjente, spor 15 Bringsen 1930 Klaver Note Fra koral til barcarole, s.82 CD Tonar frå Trøndelag, spor 19 Eg veit ei lita gjente, spor 15 Manuskripter i Nasjonalbiblioteket Mus.ms. 9670 "Bringsen". [4] s. Springar nedtegnet

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

Merethe Lindstrøm Arkitekt. Noveller

Merethe Lindstrøm Arkitekt. Noveller Merethe Lindstrøm Arkitekt Noveller Om forfatteren: Merethe Lindstrøm (f. 1963) har siden debuten i 1983 gitt ut mange kritikerroste romaner og novellesamlinger. Hun har fått Doblougprisen 2008 og Amalie

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. MORGEN Vi er utenfor huset, gjennom stua vinduet går vi inn. Det er en stue med noen bilder på veggen.

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Av en født forbryters dagbok

Av en født forbryters dagbok Johan Borgen: Av en født forbryters dagbok Bestefar er en stokk. Han bor på loftet og banker i gulvet når jeg har sovet og er våt fordi jeg har tisset på meg, og når jeg skal sove og jeg er tørr fordi

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen

Detaljer

Sammen for alltid. Oversatt av Bodil Engen

Sammen for alltid. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Sammen for alltid Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om at Mimo gjør det slutt med meg fordi jeg er dikter LÆREREN ER FORELSKET i mamma! Kan man tenke seg noe verre? NEI! Altså, foreldrene

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Blanca Busquets Stillhetens hus Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Til min far og til min onkel Francesc, som alltid har gitt alt for musikken Øvelsen Teresa Min første fiolin fant jeg på en søppelfylling.

Detaljer

Tove Nilsen NEDE I HIMMELEN. Roman

Tove Nilsen NEDE I HIMMELEN. Roman Tove Nilsen NEDE I HIMMELEN Roman forlaget oktober 2010 Det var den sommeren som var så varm at det virket som om den aldri skulle ta slutt. Jeg var på vei inn da Goggen kom ut av heisen med håndkle over

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer