3. kvartalsrapporten Nordre Land kommune

Transkript

1 3. kvartalsrapporten Nordre Land kommune Status pr

2 Innholdsfortegnelse 1 Rådmannens innledning Oppsummering Enhetenes rapportering Fellesinntekter og fellesutgifter Sentraladministrasjonen Dokka barneskole Torpa barne- og ungdomsskole Dokka ungdomsskole Læringssenteret Torpa barnehage Dokka Barnehage Nordsinni barnehage Kultur NAV Kulturskolen Familie og helse Omsorg og rehabilitering Teknisk drift og eiendom Plan og næring Finans Investeringer

3 1 Rådmannens innledning Tre fjerdedeler av er allerede passert. Det har vært høy aktivitet i Nordre Land kommune i hele år, og høsten har ikke vært noe unntak. Oppstart av nytt barnehage- og skoleår i august, gir det kommunale tjenesteapparatet møte med mange nye barn og unge. Det skjer alltid mye etter en sommer, så endrede behov og nye behov gjør at de kommunale tjenestene hele tiden må tilpasses brukerne. I oktober ble innbyggerundersøkelsen gjennomført. Man oppnådde en bedre svarprosent enn ved undersøkelsen i 2010, og et mer representativt utvalg av befolkningen. Resultatene fra undersøkelsen er veldig bra. Nordre Land kommune scorer høyere enn landsgjennomsnittet på alle hovedtallene, og de viser en fremgang fra på alle hovedområdene sammenlignet med resultatene fra undersøkelsen i Så er det selvfølgelig forskjeller på tilfredsheten innenfor hovedområdene som det må jobbes med å forbedre. Samhandlingsreformen er utfordrende, men Nordre Land har håndtert denne på en god måte. Periodevis har utskrivingen av pasienter, kombinert med økte behov for øvrig, gitt oss noen utfordringer. Overbelegg på sykehjemmet og i omsorgsboligene forekommer i perioder da trøkket på tjenestene er stort. Omsorg og rehabilitering har hatt noe overbelegg og problematferd i enkelte avdelinger i denne perioden. Det har vært foretatt ekstra innleie for å avdempe situasjonen, og sørge for pleie og tilsyn med pasientene. Lean-prosjektet i Nordre Land kommune fortsetter med Psykisk helse, Dokka hjemmetjeneste og Torpa barnehage som piloter. De ansatte viser stort engasjement, og det kan allerede synliggjøres underveisresultater fra arbeidet, selv om det også er gjort utfordrende erfaringer med prosjektet. Planprogrammet for kommunedelplan Synnfjell Syd ble vedtatt våren, mens arbeidet med planprogrammet for kommunedelplan Synnfjell Øst har startet i sommer og skal legges ut til offentlig ettersyn i vinter. Jobben med planen starter opp over nyttår, og det er innarbeidet bevilgning for gjennomføringen i et for 2013 og i økonomiplanen. For kommunedelplan Synnfjell Syd jobbes det nå med selve kommunedelplanen, og denne jobben vil pågå høsten og vinteren /våren Heldøgnsbemannede omsorgsboliger for demente er vedtatt lokalisert på Øygardsjordet på Dokka. Reguleringsarbeidet samt planleggingen og utviklingen av innholdet i boligene kan dermed ta til. Boligene skal etter planen være ferdigstilt i Høsten er også tiden for ferdigstillelse av mange av investeringsprosjektene som skal gjennomføres i løpet av et år. I september startet et stort og spennende investeringsprosjekt med utvidelsen av Furulund barnehage, med en total ramme på kr 20,4 mill. Samtidig pågår arbeidet med å gjøre Dokka barnehage avdeling Øygardsjordet om til en permanent barnehage. 3

4 2 Oppsummering Brukerperspektivet I oktober ble resultatene fra innbyggerundersøkelsen klare. Denne viser at innbyggerne i Nordre Land er godt fornøyd med kommunen som bosted, tjenesteyter og samfunnsutvikler. Hovedtallene fra innbyggerundersøkelsen kan oppsummeres på følgende måte: Innenfor hovedområdene er det forskjeller mellom tilfredsheten på de ulike spørsmålene, men totalen for hvert område viser forbedring for alle hovedområdene sammenlignet med resultatene i Nordre Land ligger også over landsgjennomsnittet på alle hovedområdene. Selv med så gode resultater er det underspørsmål der det er forbedringspotensialer som det må jobbes med fremover. Kulturskolen har gjennomført brukerundersøkelse blant foreldrene til barneskoleelevene, mens de eldre elevene har svart på undersøkelsen selv. Kulturskolen i Nordre Land skårer over landsgjennomsnittet hos både foreldre og elever når det gjelder muligheter for å opptre på forestillinger og konserter. Foreldrene til barneskoleelevene gir en lavere skår på respektfull behandling, brukermedvirkning og resultatet for brukeren enn det eldre elver gjør. Så der har Kulturskolen et utviklingspotensial. Enheten Familie og helse har gjennomført brukerundersøkelser i PPT og tilrettelagte tjenester med meget gode resultater. Resultatene av disse vil bli med ved neste generasjons styringskort, samt at det vil bli gitt en orientering i levekår i november. 4

5 Omsorg og rehabilitering har satt i gang ytterligere tiltak i forhold til legemiddelhåndteringsavvik. Det er for denne perioden innført at alle avdelingene skal utarbeide en kvartalsvis oppsummering på type avvik, tiltak som er iverksatt i perioden og hvilke tiltak som skal iverksettes videre. Alle avdelinger skal ha gjennomgang av oppsummering av avvik etter hvert kvartal på personalmøter. Kvartalsvise gjennomganger av avvik settes inn på HMS årsplanen for avdelingen. Denne årsplanen viser oppgaver og aktiviteter innenfor internkontroll og kvalitetsutvikling som skal gjennomføre i løpet av året. Hjemmetjenesten Torpa har hatt gjennomgang av retningslinjer, prosedyrer og gjort endringer på medisinrom. Enheten har satt inn tiltak for å redusere omfanget av avvik vold, trusler og overgrep. Blant annet er nå avdelingsleder på Soltun ved enhver anledning nå inn og veiledet personalet i ulike situasjoner. Miljøarbeidertjenesten rapporterer 5 avvik for dette kvartalet og kan se ut som tjenesten kommer tett ved målet for. Medarbeiderperspektivet For 3. kvartal isolert sett har Nordre Land kommune i år et fravær på 8,1 %, fordelt på 1,5 % korttidsfravær og 6,6 % utover arbeidsgiverperioden. Dette er 0,5 % poeng over fraværet for 3. kvartal i 2011 som igjen var ytterligere 1 % poeng over fraværet i dette kvartalet i Sammenlignet med forrige kvartal i år, er sykefraværet redusert på 0,7 % poeng. Sykefravær er en sammensatt problemstilling, og arbeidet og oppfølgingen som ligger bak tallene er det viktigste. Reduksjon i sykefraværet forutsetter godt oppfølgingsarbeid, og det skal Nordre Land kommune fortsette med. Økonomi På skole-siden er det særlig Dokka barneskole som har opplevd uforutsette utgifter dette året. Betaling til andre kommune på kr ,- mer enn ert, er svært vanskelig å dekke innenfor egen ramme selv om man driver god økonomistyring og begrenser innkjøpene. I tillegg har alle tre skolene hatt et relativt kostbart lønnsoppgjør, noe som gjør den økonomiske utfordringen større. Torpa barne- og ungdomsskole har opplevd en økning i bistandsbehovet, noe som krever ekstra ressurser. Det anslås derfor et merforbruk på grunnskolene samlet sett på mellom kr ,- og ,-. Læringssenteret ser ut til å få et mindreforbruk i. Med den informasjonen som er tilgjengelig i skrivende stund kan mindreforbruket anslås til ca. kr ,-, men dette kan endres noe avhengig av refusjoner frem mot jul. 5

6 Barnehagene rapporterer å ligge i samsvar med rammen. Med relativt høyt sykefravær og en bevisst holdning til innleie av vikarer ved sykdom, opplever særlig Torpa barnehage å ha en lav forbruksprosent opp mot et årsforbruk på 100 %. Det er derfor mulig at det vil bli et beskjedent mindreforbruk på barnehagen samlet sett i, men det er vanskelig å anslå beløp. Både Kultur-enheten og Kulturskolen varslet allerede i første kvartalsrapporten at de sannsynligvis ville gå med et merforbruk i. Begge enhetene har satt i gang tiltak for å redusere merforbruket. Dette har de lyktes med, for begge enhetene varsler nå at ligger der det skal på denne tiden av året. Det ser derfor ut til at begge enhetene kommer ut i balanse. For enheten Familie og helse og har det oppstått en utfordring sent på høsten knyttet til et pålegg om å oppgradere programvare på helsestasjon. En oppgradering vil koste kr ,-. I tillegg vil det nye nødnettet og kunne føre med seg kostnader for enheten. Størrelsen her er ikke avklart enda. Det er foretatt noen grep som gjør at enheten kan dekke noe av det innenfor eksisterende rammer, men disse uforutsette hendelsene kan at vil bli et mindre merforbruk på enheten. Det har i tillegg vært omsorgsovertagelse i barnevernet som gir ekstra utgifter nå på slutten av året, som bidrar til at det er ekstra utfordrende å dekke inn uforutsette ting. Omsorg og rehabilitering har hatt av overbelegg og problematferd også i denne perioden, noe som har medført et behov for ekstra innleie på flere avdelinger. Dette har også gitt utslag i overforbruk når det gjelder overtid. Fortsetter denne økte aktiviteten i avdelingene utover vinteren, kan det bli en utfordring å få et til å gå i balanse for. Enheten jobber hardt for å holde rammene, så pr 3. kvartal ser det ut til at det kan oppnås balanse. Teknisk drift og eiendom har i løpet av året så langt opplevd noen uforutsette utfordringer som er forsøkt løst innenfor rammen. I tillegg har enheten hatt en forholdsmessig kostbart lønnsoppgjør, men mange ansatte i stillinger som har fått store lønnsløft. Foreløpig anslås et merforbruk i området 0, ,-, men enheten kjører med stramme tøyler for å minimere dette. Innenfor selvkostområdet synes inntektene i år å stemme godt med et som er lagt. Etter 3. kvartal ser ut til at selvkostområdet skal gå med et lite mindreforbruk i regnskapet sammenlignet med et. Det synes så langt som at Teknisk drift og eiendom vil få et forbruk innen vedtatte rammer, kanskje med et lite merforbruk på drift som oppveies av et mindreforbruk på selvkost. Plan og næring opplever en gebyrinngang som er noe lavere enn ert innen både byggesak og oppmåling. Hvor mye lavere avhenger av saksmengden utover høst/vinteren. Enheten har også en 50 % stilling midlertidig som jobber med kommunedelplan Synnfjell Øst som var forutsett skulle dekkes innenfor eksisterende rammer. Dette sammen med urealistisk ert fondsbruk innenfor oppmålings-området, gjør at enheten har ligger an til et merforbruk i 2013 i størrelsesorden ,-. Mottatte midler til samhandlingsreformen er for ert med kr 10,153 mill. I har man valgt en skrittvis strategi i innføringen. Midlene er benyttet til den obligatoriske medfinansieringen i spesialisthelsetjenesten og «kjøp av plasser» for utskrivningsklare pasienter. Totalt sett blir det en mindreutgifter knyttet til dette kapitlet på ca. kr 1,6 mill. i. 6

7 Pensjon: Nordre Land kommune vedtok i 2002 at kommunen skulle utgiftsføre premieavviket over ett år, året etter at det oppstår. Regnskapsteknisk føres dette da som en inntekt året det oppstår og utgiftsføres året etter. For ble det beregnet et stort premieavvik, som derav skal inntektsføres i og utgiftsføres i I et for ble det derfor ert med en avsetning på kr 14,8 mill., tilsvarende KLPs estimerte premieavvik for. De siste beregninger tyder på at dette premieavviket vil bli på ca. kr. 13,2 mill. Dette premieavviket skal inntektsføres i. Tilsvarende skal fjorårets premieavvik (2011) utgiftsføres i år. Dette utgjør ca. kr 4,0 mill. Totalt sett vil pensjonsproblematikk medføre at det settes av midler til å møte den store utgiftsføringen av premieavviket for i 2013, men denne avsetningen til pensjonsfondet vil være gjenstand for strykninger, slik at resultatet for vil bli kr 0,-. Oppsummert i en tabell: Grunnskolene ,- Nordre Land læringssenter ,- Teknisk drift og eiendom (drift) ,- Plan og næring ,- Fellesinntekter og fellesutgifter ,- Samhandlingsreformen ,- Premieavvik Amortisering fjorårets premieavvik Budsjettert avsetn premieavvik pensjon Strykninger av ert avsetning Estimert resultat: 0,- 3 Enhetenes rapportering 3.1 Fellesinntekter og fellesutgifter (Tall i hele tusen) Ansvar Regnskap Budsjett s % Næring , Skatter , Eiendomsskatt , Statlige rammeoverføringer , Moms investering , Kompensasjonstilskudd , Renteutgifter , Renteinntekter , Avdrag på lån ,7 7

8 93111 Disposisjonsfond Overføring til invest.regnsk SUM For næringskapitlet er det kun mottatt konsesjonskraftinntekter for to kvartaler. I tillegg blir ikke utbytte utbetalt før i slutten av regnskapsåret. Med de kraftprisene som har vært i, er det stipulert en mindreinntekt på ca. kr. 3 mill. for hele året. Dette anslaget forutsetter at inntekter fra konsesjonskraft blir ca. kr ,- netto for 3. kvartal og ca. 1 mill. for årets siste kvartal. Inntektene for 3. kvartal er oppgitt til netto kr ,- fra VOKKS, men ikke inntektsført i beløpet i tabellen ovenfor. Eiendomsskatt på verker og bruk gir en merinntekt i sammenlignet med på ca. kr 1 mill. Dette skyldes en økning i verdien på enkelte kraftverk. Skatter og rammetilskudd er sist oppdaterte prognosemodell estimert til å gi merinntekter på kr. 4,1 mill. utover opprinnelig ert nivå. Dette som en følge av økt skatteinngang i landet. For Nordre Land isolert sett, ser skatteinngangen til å nå på ert nivå. Merinntekten skyldes derfor inntektsutjevningsordningen som ligger i rammeoverføringene fra staten. Lave inntekter fra moms investering skyldes at de større investeringsprosjektene, spesielt barnehagene på Øygardsjordet og Furulund ikke har hatt byggestart før på høsten. Med et realistisk revidertinvesterings på totalt ca. 46 mill., er det estimert momsrefusjonspliktige investeringer på om lag 28,3 kr mill. eller kr 5,6 mill. mva.refusjon. Dette innebærer en mindreinntekt på kr 3,1 millioner. Mindreinntekt på inntektsført mvarefusjon reduserer også pliktig overføring fra drift til investering da kun 60 % av refusjonen må overføres investeringsregnskapet. Renter er ert med en gjennomsnittlig innlånsrente på 3,18 %, og en gjennomsnittlig innskuddsrente på 2,7 %. Rentenivået for lånegjelden frem til nå i år har ligget i overkant av 2,7 % på de lånene som har flytende rente, mens ca. 1/3 av lånegjelden har fastrente i området 2,9 til 3,7 %. Rådmannen har derfor, på dette tidspunktet, beregnet en mindreutgift for renteutgifter på ca kr ,-. I beregnet innskuddsrente på 2,7 % ligger også en beregnet inntekt fra alternativplasseringer på kr. 1,47 mill. Med utgangspunkt i avkastning på disse plasseringer til nå i år, vil disse gi et lite positivt bidrag til renteinntektene på om lag kr ,-. På grunn av låneopptak i juli måned og at refinansiering av lån ikke ble gjennomført helt først på året i, er det estimert at det vil bli betalt om lag kr 1 mill. mer i avdrag enn ert. Som følge av mindre inntekter knyttet til momskompensasjon fra investering, vil den lovpålagte delen av overføringen tilbake til investeringsregnskapet også bli lavere. Dette gir en mindreutgift i driftsregnskapet på kr 1,2 mill. 8

9 Mindreinntekt/merutgift Merinntekt/mindreutgift Næring konsesjonskraftsalg ,- Skatt og rammetilskudd ,- Mva-refusjon investering ,- Netto renter ,- Avdrag ,- Eiendomsskatt ,- Overføring til ,- investeringsregnskapet Sum utfordring ,- Oppsummert estimeres for fellesinntekter og fellesutgifter en mindreinntekt på om lag kr ,-. Overordnet styringskort Styringsparameterne i overordnet styringskort som er knyttet til innbyggerundersøkelsen viser svært gode resultater sammenlignet med landsgjennomsnittet. Det er også en god utvikling sammenlignet med resultatene fra undersøkelsen i Samfunnsperspektivet Datakilde Status 2006 Status 2010 Status 2011 Status Landet Hvor fornøyd er du med muligheter til å IU (1-6) 2,5 3,4 * 3,5 3,2 etablere egen virksomhet i din kommune? Hvor fornøyd er du med IU (1-6) 3,4 4,1 * 4,1 4,1 serviceinnstillingen hos de ansatte i kommunen? I hvilken grad har du tillit til at IU (1-6) 2,8 3,8 * 3,8 3,8 politikerne i kommunen arbeider for befolkningens beste? Hvor fornøyd er du med hvordan IU (1-6) 2,8 3,2 * 3,3 3,2 folkevalgte i kommunen lytter til innbyggernes synspunkter? Omdømmet til kommunen IU (1-6) 3,0 4,1 * 4,3 4,0 Hvor fornøyd er du med utviklingen av IU (1-6) 3,3 4,0 * 4,3 3,7 kommunesenteret? Hvor fornøyd er du med muligheten til å få arbeid innen rimelig avstand fra hjemmet? IU (1-6) - 3,9 * 4,0 3,7 3.2 Sentraladministrasjonen Siste kvartal har vært preget av gjennomføring av innbyggerundersøkelsen, utredning av lokalisering av demensboliger og innføring av eiendomsskatt. 9

10 Innbyggerundersøkelsen får naturlig nok mye fokus i denne kvartalsrapporten. Nordre Land kommune spør innbyggerne om tilbakemeldinger hvert andre år, og resultatene brukes aktivt i blant annet i handlingsplansprosesser. Resultatene fra innbyggerundersøkelsen finnes i styringskortene til den enkelte resultatenhet, i tillegg til i overordnet styringskort. Det ble i to omganger utredet lokalisering av heldøgnsbemannede omsorgsboliger for demente. Totalt var 13 ulike tomtealternativer vurdert. Kommunestyrets valg falt til slutt på Øygardsjordet. Det er nå igangsatt planprogram for prosjektet. Reguleringsplanarbeidet vil starte opp på nyåret, med forventet byggestart tidlig vår Arbeidet med innføring av eiendomsskatt er videreført. Siste kvartal har Sakkyndig nemnd startet arbeidet med «rammer og retningslinjer for innføring av eiendomsskatt i Nordre Land». Videre er det startet arbeidet med en anbudskonkurranse for digitalisering av byggesaksarkivet samt oppdatering av matrikkelen. Resultater i forhold til styringskort: Sykefraværet i Sentraladministrasjonen i akkumulert for de 3 første kvartalene er 3,1 %, fordelt med 1,4 % korttidsfravær og 1,7 % langtidsfravær. I korttidsfraværet er opplæringskontoret (lærlingene) inkludert. Disse har et korttidsfravær på 4,9 %. Dette ligger godt under målet for. Når det gjelder 3. kvartal i år isolert sett ligger fraværet på 3,0 % (1,3 % korttidsfravær og 1,7 % langtidsfravær). Medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført viser at vi scorer 4,9 poeng for sentraladministrasjonen på spørsmål om hvor fornøyd medarbeiderne er med arbeidssituasjonen sin. Dette er en liten økning fra 2010, og ligger godt over landsgjennomsnittet og målet som er satt. Budsjett Regnskap s% Økonomistatus , ,- 63,7 % Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Økonomitallene i kvartalsrapportene må korrigeres for enkelte forhold som gir en skjev periodisering av rapporterte tall. Avsetning til dekning av lønnsoppgjøret ligger inne i et for enheten, men skal fordeles ut på enhetene til høsten, mottatte tilskuddsmidler (bolystmidler) er inntektsført første halvår, og vedtatt bruk av fond til innføring av eiendomsskatt likeså. Mottatte midler til samhandlingsreformen er for ert med kr 10,153 mill. I er det ikke disponert noe av disse midlene utover den obligatoriske medfinansieringen i spesialisthelsetjenesten og «kjøp av plasser» for utskrivningsklare pasienter. Totalt sett er det for ansvaret 399xx mindreutgifter på ca. kr 1,6 mill. Enheten estimeres til å gå i balanse på slutten av året. Imidlertid må det tas forbehold om premieavvik innen pensjonskostnaden. Det henvises til rådmannens oppsummering om økonomiperspektivet for ytterligere detaljer om premieavvikene. 10

11 3.3 Dokka barneskole Endelig kom anerkjennelsen for at vi er best på svømming i Norge, i beste sendetid på Dagsrevyen! Flott reklame for skolen og kommunen! Høsten på Dokka barneskole har gått usedvanlig fort. Med skolestarten kom en bølge av sykdom som enheten har slitt med utover. Mye korttidsfravær og mangel på vikarer. Håper man nå er over kneika. Resultater i forhold til styringskort: Nasjonale prøver er i skrivende stund under gjennomføring. Resultater kommer senere i høst. Trivselslederprogrammet er i gang på skolen. Skolene vil gjennomføre Olweusundersøkelsen før jul og etter 3 år med trivselsleder, for få innsikt i om det som gjøres faktisk virker. Totalt sykefravær i kvartalet (registrert f.o.m 18.juni t.o.m 27.september) ble 5,2 % fordelt på 0,4 % korttidsfravær og 4,8 % langtidsfravær. Verdiene for samme periode i fjor (t.o.m 27.september) var 0,6 % korttidsfravær, 3,4 % langtidsfravær. Sykefravær så langt i er på 6,2 % (1,1 % korttids og 5,1 % langtids). Noe under nivået på sammen tid i fjor. Budsjett Regnskap s % Økonomistatus pr 27.september ,11 Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Prosenten ser fortsatt bra ut i forhold til totalet. Det som bekymrer er uforutsette økte kostnader til andre kommuner, beregnet til kr Lønnsoppgjøret koster en del, og medfører usikkerhet. Enheten driver stramt, men klarer nok ikke å dekke inn såpass mye som avviket representerer. 3.4 Torpa barne- og ungdomsskole Enheten har hatt en rolig og grei start på skoleåret, og har inntrykk av at skolehverdagen er preget av trivsel og positiv aktivitet. Torpa barne- og ungdomsskole har tatt mot 20 nye førsteklassinger, og de har allerede funnet seg godt til rette på skolen, viser trivsel og stor vilje til å lære. Resultater i forhold til styringskort: Viser til halvårsrapporteringen, der sentrale måltall er kommentert og tiltak skissert. Det eneste nye måltallet etter 3.kvartal er grunnskolepoeng, med et resultat på 36,9. Her har enheten fortsatt noe å strekke seg etter sammenlignet med snittet i fylket og nasjonalt. Satsingen på å øke læringsutbyttet blir sentralt framover. Samtidig er det viktig å understreke de store statistiske svingningene vi får på grunn av små årskull. Sykefravær 11

12 Enheten har hatt et sykefravær på 4,2 % i 3. kvartal, fordelt på 0,4 % korttidsfravær og 3,8 % langtidsfravær. Dette er en noe høgere enn samme kvartal i fjor, men fraværet er ikke jobbrelatert og det er derfor ikke satt inn spesielle tiltak. TBUS Budsjett Regnskap s% Økonomistatus ,58 % Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Samlet sett ser det ut til at enheten kommer ut med et årsregnskap nær balanse, eventuelt med et beskjedent underskudd. Som varslet i halvårsrapporten er det en utfordring i forhold til nye/økte spes.ped. behov og nye fremmedspråklige elever. Dette utgjør en merkostnad i lønnsutgifter på ca kr. Dessuten vil årets lønnsoppgjør bli dyrere enn beregnet. Samtidig ligger enheten etter med refusjoner i forhold til sykefravær og fødselspenger, noe vil bidra i positiv retning. 3.5 Dokka ungdomsskole Skoleåret /13 har DUS fortsatt hovedfokus på økt læringsutbytte og opprettholdelse av den høye trivselen. «Lære å lære» og «Kompetanse for kvalitet» er viktige bidrag i denne sammenheng, det samme er «NyGIV» der skolen er inne for tredje året. DUS har også høy fokus på analysering av egne resultat. Enheten har stor tro på at alle igangsatte tiltak vil virke positivt på resultatene på sikt, men det vil nødvendigvis ta noe tid før en slik systematisk satsing viser seg i konkrete resultater. Resultater i forhold til styringskort: Resultatene fra elevundersøkelsen ble kommentert i halvårsrapporten. Følgende link gir tilgang til resultatene: d b-12fc7eae91d3&vurderingsomrade= ba-a0ec ddaf&skoletype=0&trinn=10#rapport Korttidsfraværet 1. kvartal ligger på 2,3 %, mens langtidsfraværet ligger på 7 %, til sammen 9,3 %. For 2. kvartal er tilsvarende tall 0,4 % og 3,3 %, totalt 3,7 %, og for 3. kvartal 0,6 % og 6,7 %, til sammen 7,3 %. Fraværet dette kalenderåret er litt høyere enn tilsvarende for 2011, men er kun i liten grad jobbrelatert. Slikt fravær følges spesielt opp. Budsjett Regnskap s% Økonomistatus DUS Skyss DUS Skyss DUS 68,20 % Skyss 62 % Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Økonomisk er DUS i rute. Enheten ligger bra an, men det er noe etterslep og noen planlagte innkjøp som er satt på vent til mot slutten av året. Skyss er stadig vanskelig å styre, men enhetsleders anslag er at vi går i null. 12

13 3.6 Læringssenteret Enheten har fått tilskudd fra IMDi til prosjektet «Hva fremmer og hemmer i kvalifiseringsarbeidet». Østlandsforskning bistår i prosessen. Prosjektet forventes å være avsluttet i februar -13. Enheten er inne i en spennende fase med fokus på ny læreplan med vektlegging av arbeidsrettet eller skolerettet opplæring, i norsk og med muntlig norsk i begynnerfase. Resultater i forhold til styringskort: Resultat mht språkprøver er 50 % bestått hittil i år, og det er betydelig lavere enn målsettingen. Status antall personer som har fullført introduksjonsprogram pr 3. kvartal er det samme som for første halvår, der alle 5 har tiltak via Nav. Det er ikke flere personer som etter planen skal avslutte program i. Sykefraværet er stabilt lavt. Korttidsfraværet er 0,1 %, og langtidsfraværet er 0. Budsjett Regnskap s% Økonomistatus ,32 % Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Per capita tilskudd første halvår er fortsatt ikke utbetalt. Egenandel barnevern vedr. enslige mindreårige flyktninger utgjør kr ,- for 3. kvartal og er overført Familie og helse. Egenandelen for 4. kvartal er samme beløp forutsatt ettervern for samme antall personer. Det ser ut til at enheten vil få et mindreforbruk i. 3.7 Torpa barnehage Torpa barnehage har fokus på kvalitet i informasjon barnehage hjem. Torpa barnehage har satt i gang en prosess for å kvalitetssikre informasjon til foreldre om hvordan barnet har det i barnehagen. Prosessen foregår i samarbeid med hjemmet, og enheten tror med dette at målet på 4,8 i fornøydhet vil nås i neste brukerundersøkelse. Sykefraværet 3. kvartal har vært 0,9 % korttidsfravær og 4,2 % langtidsfravær. Dette er særlig langtidsfraværet som er vesentlig redusert sammenlignet med samme periode i 2011, da fraværet var totalt 16 %. Fraværet i 3. kvartal er videre redusert fra 1. halvår i år, da fraværet var 8 %. Det er igangsatt mange tiltak for å øke nærværet av ansatte i Torpa barnehage. Dette gjelder både i forhold til innkjøp av nødvendige hjelpemidler, tilrettelegging av arbeidsforhold, treningstilbud (styrketrening og spinning) og fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet. Tiltakene ser ut til å ha effekt nærværet øker. Budsjett Regnskap s% Økonomistatus ,12 63,93 % 13

14 Enhetsleders kommentar til økonomistatus: Økonomi i samsvar med ramme for 3.kvartal og for. 3.8 Dokka Barnehage Utbygging av Furulund ble enstemmig vedtatt i kommunestyret i september, og arbeidet er alt i gang. Det blir en spennende prosess og personalet gleder seg veldig. Lenge etterlengtende utelekeapparater til Øygardsjordet er nå ankommet, og barnehagen håper å få montert dem før snøen kommer. Ellers jobbes det godt på det enkelte hus. Resultater i forhold til styringskort: Enheten jobber nå med gjennomføring av barneintervjuer og utarbeidelse av IOP for de barna som har behov for det. Sykefraværet siste kvartal er på 7 %, hvorav 5,9 % er langtidsfravær. Sammenlignet med fjoråret er det en nedgang på 0,6 %. Det jobbes kontinuerlig med sykefraværsoppfølging, hvor vi bl.a. skal ha en samling med bedriftshelsetjenesten og alle ansatte ved enheten. Budsjett Regnskap s% Økonomistatus ,25 75,55 % Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Kvartalsrapporten viser at vi ligger litt høyt i forhold til ramma. Dette kan hovedsakelig forklares med at lønn til vikarer i forbindelse med sykefravær er utbetalt, men vi mangler refusjon sykepenger for august og september. Det er heller ikke gitt noen kompensasjon for lønnsøkningen. 3.9 Nordsinni barnehage Sykefraværet er stabilt 1,9 i korttidsfravær og 5,9 i langtidsfravær. Nedgang ventes i langtidsfraværet som følge av oppfølging og samarbeid. Nordsinni barnehage Budsjett Regnskap s% Økonomi-status ,68 % Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Nøkternt forbruk, ser an videre i forhold til innredning av uthus i Dæhli og ønske om asfaltering i Skogvang. Enheten har noe utlegg utestående, småbeløp ut fra småvedlikehold, personaltiltak og skyss (styrer). Mye inntekt i refusjon sykelønn og NAV ut fra opplæringstiltak til nå. Vikarbruk nøkternt ut fra barnegruppene. Brukerbetaling mest som ert. Det er ledige plasser i Skogvang, men det fullt i Dæhli. To barn starter i september og desember i Skogvang. 14

15 3.10 Kultur Det har vært full drift og normal aktivitet uten stor avvik av noe slag på kulturenheten så langt i. Resultater i forhold til styringskort: Det er ikke gjennomført innbygger- eller brukerundersøkelser så langt i. Det er derfor så langt ikke grunnlag for å mene noe om hvorvidt enhetens mål for vil bli nådd på disse områdene. Medarbeiderundersøkelsen i vår viste et gjennomsnitt på 5,0 når det gjaldt hvor fornøyde de ansatte var med sin arbeidssituasjon noe som er tilnærmet lik målsetningen. I flg. fraværsstatistikken er det ikke registrert fravær på kulturenheten i perioden 1. juli 26. september. Det er ikke iverksatt spesielle tiltak for å begrense fraværet. Budsjett Regnskap s% Økonomistatus ,46 % Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: De siste månedene har publikumsbesøket på kinoen bedret seg vesentlig sammenlignet med årets første måneder. Hvis denne tendensen holder seg, vil kinodriften på årsbasis holde seg i nærheten av. Lønn på biblioteket ligger noe høyt fordi pålagt innsparing ikke gir full uttelling før i Det er ellers ingen vesentlige økonomiske avvik i enhetens drift i fram til og med tredje kvartal. - Noe som gjør det overveiende sannsynlig at kulturenheten vil holde seg innenfor ved årets slutt NAV Enheten har i løpet av klart å snu en negativ utvikling vedrørende et, og har gode forhåpninger om at enheten vil klare å holde seg innenfor rammen for. Enheten har stort fokus på arbeid og aktivitet. Statlige ytelser og virkemidler benyttes der vilkårene er tilstede. Resultater i forhold til styringskort: Enheten klarer å holde resultatene iht styringskortet. Ved enkelte saksområder kan det være vanskelig å holde seg innen svarfrister p.g.a. betydelig sakspågang og at sakene er kompliserte. Dette gjelder i hovedsak gjeldsrådgivning og disponering. Enheten har ikke hatt klagesaker til Fylkesmannen. Total sykefravær så langt i i 3,2 %. Sykefraværet ansees ikke som bekymringsfullt. Det er ingen langtidssykemeldte. Budsjett Regnskap s% Økonomistatus ,71 % Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Totalt er det en positiv utvikling vedr.. Enheten har et overforbruk innen utbetalinger vedr. livsopphold. 15

16 Prognose for hvordan enheten ser ut til å gå økonomisk i. Enheten har gode muligheter for å holde seg innenfor rammen for. Enhetens økonomi er sårbar iht uforutsette lovpålagte ytelser. Enhetsleder har igjennom samarbeidsmøter med Flyktningetjenesten blitt orientert om at flere flyktninger går ut av introduksjonsprogrammet høsten og at flere av disse kan bli vanskelige å formidle til ordinært arbeid, mye på grunn av språkproblematikk. Dette kan medføre at de må over på sosiale ytelser Kulturskolen Kulturskolen er godt i gang med nytt skoleår. Enheten har fullt på de fleste tilbud, og det er ca. 20 på venteliste. Ut fra et økonomisk perspektiv ønsker vi oss noen flere elever på kor og dans, men ut fra et faglig perspektiv er gruppestørrelsene greie. Brukerundersøkelsen er nå klar, og presenteres til slutt i rapporten. Resultater i forhold til styringskort: Det er en noe lavere andel grunnskoleelever som går på Kulturskolen sammenlignet med tidligere. Det skyldes i hovedsak færre elever på dans og barnekor. Men vi har flere elever som er med på mer enn en kulturskoleaktivitet. Det betyr at antall elevplasser ikke er redusert tilsvarende. Kulturskolen har et sykefravær på totalt 14,2 %, 0,9 % korttidsfravær og 13,3 % langtidsfravær. Dette er en økning fra 2011 på 4,4 %. Som en liten enhet med få ansatte utgjør litt fravær mye på prosenten. Det fraværet som er følges opp. Budsjett Regnskap s% Økonomistatus % Enhetsleders kommentar til økonomistatus: et ligger omtrent der det skal på denne tiden av året. Det ser ut til at enheten kommer ut i balanse. Resultater fra brukerundersøkelsen gjennomført i juni Foreldrene har svart for elevene på barneskolen. Eldre elever har svart selv. Svarprosenten ligger antagelig på ca. 20 % for foreldre klasse Eldre elever Nordre Land Snitt hele landet Nordre Land Snitt hele landet Resultat for brukeren 4,6 4,9 5,1 5,0 Trivsel 5,0 5,2 5,5 5,3 Brukermedvirkning 4,6 4,9 5,3 5,2 Respektfull behandling 4,8 5,5 5,4 5,5 16

17 Tilgjengelighet 4,9 4,9 5,4 5,1 Informasjon 4,6 4,7 5,1 4,9 Snitt totalt 4,8 5,0 5,3 5,2 Noen konklusjoner: Foreldrenes besvarelser (på vegne av barneskoleelever) ligger så vidt under landsgjennomsnittet, mens eldre elever i Nordre Land svarer så vidt over. Det største spriket finner vi på foreldrenes skår på respektfull behandling. Dette er et mulig utviklingspotensial. Foreldrene skårer oss også noe lavere på brukermedvirkning og resultat for brukeren. Dette kan kanskje skyldes at vi har mye gruppeundervisning for elever i barneskolealder i vår kulturskole. En konsekvens av gruppeundervisning i kunstfag er at alle må synge, spille eller danse det samme. En annen konsekvens er bedre ressursutnyttelse og lavere venteliste. Går vi mer inn i bakgrunnsmaterialet skårer de eldre elevene oss godt over landsgjennomsnittet på undervisningslokaler og utstyr. Vi skårer også over landsgjennomsnittet hos både foreldre og elever når det gjelder muligheter for å opptre på forestillinger og konserter Familie og helse Familie og Helse er en avdeling i utvikling og har dette året hatt fokus på å videreutvikle tjenesten når det gjelder tjenestetilbud og innhold. Det er fokus på tidlig intervensjon og forebyggende tiltak i tråd med folkehelseloven. Det er en kontinuerlig prosess med å videreutvikle det tverrfaglige samarbeidet mellom enhetene for å sikre tjenestemottaker og tjenestenivåer for å gi en mest mulig helhetlig tjeneste. Enheten holder på å implementere et nytt fagsystem for individuell plan som og vil være med å bidra til økt samhandling. Enheten har fått prosjektmidler i forbindelse med forebyggende arbeid i skolehelsetjenesten. Det er ansatt en sykepleier i 50 % for å følge opp deler av de nye påleggene som har kommet i forhold til høyde og vektmålinger. Kommunepsykolog har startet i stillingen. Jobben er delt opp i tre områder: forebyggende, kurativt og 1/3 med å veilede og trygge ansatte. Dette er en betydelig styrking for Nordre Land kommune og i tråd med samhandlingsreformens intensjoner. PP-tjenesten er styrket med audiopedagog i full stilling. Dette fører til at vi nå kan gi et bedre tilbud til de barna og brukerne som trenger det. Det rapporteres at denne stillingen gjør en forskjell for de som har akutt behov for logoped, siden man unngår ventelister og kan sette i verk behandling med en gang. Enheten har også satt i gang med gubbetrim i Torpa. Dette er spennende nybrottsarbeid i forhold til folkehelse arbeidet. De som deltar rapporterer at de føler seg sprekere og har fått mer energi. 17

18 Fysio-/ergoterapiavdelingen har startet opp igjen med tilbudet kroppskunnskaping i høst i samarbeid med Sykehuset Innlandet og Høgskolen i Gjøvik. Kurset holdes i Søndre Land denne gangen. Enheten har kjørt et kurs tidligere som fikk veldig gode tilbakemeldinger fra pasientene i forhold til behandlingen de fikk. Resultater i forhold til styringskort: Enheten har ikke gjennomført noen brukerundersøkelser på områder som måles i styringskortene pr 3.kvartal, men enheten planlegger nye undersøkelser i tråd med årshjulet for brukerundersøkelser. Det er gjennomført brukerundersøkelser i PPT og tilrettelagte tjenester med meget gode resultater. Resultatene av disse vil bli med ved neste generasjons styringskort, samt at det vil bli gitt en orientering i levekår i november. Familie og Helse har et kortidsfravær i 3. kvartal på 1,7 %, og et langtidsfravær på 6,7 %. Enheten har nesten ikke fravær med unntak av barneverntjenesten, som har et langtidsfravær på 44,1 % første halvår og er nå på 36,8 %. Fraværet her er på vei ned og det jobbes med at den gode utviklingen skal fortsette. Det er satt inn tiltak der man ser det hensiktsmessig for å forebygge fravær, og noe fravær skyldes forhold arbeidsgiver ikke kan påvirke. Det er nå snart full bemanning tilbake i barnevernet og det jobbes målrettet for å klare å forebygge nytt fravær i avdelingen, blant annet gjennom veiledning av psykolog. Budsjett Regnskap s% Økonomistatus ,- 73,54 % Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Enheten ligger med et forbruk pr på 73,54 %, det vil si litt over der enheten skal være etter endt september måned. Dette skal dekkes inn med refusjoner fra Bufetat og ressurskrevende brukere. Enheten er derfor i balanse pr 3.kvartal og prognosen er at Familie og helse vil gå i balanse i. Det er kommet som et pålegg om å oppgradere programvare på helsestasjon. En oppgradering vil koste kr ,-. Dette blir en utfordring for enheten, da det ikke var kjent for enheten tidligere og dermed ikke ert med. I tillegg så vil det nye nødnettet og kunne føre med seg kostnader for enheten som ikke er avklart enda. Håper at man ved å gjøre noen grep kan dekke noe av det innenfor eksisterende rammer. Det har og vært en omsorgsovertagelse i barnevernet som koster 1,77 årsverk ekstra ut året. Dette skal dekkes av barnevern og skolen for neste år. Dette synliggjør utfordringer som dukker opp som gjør det vanskelig å oppnå balanse Omsorg og rehabilitering Resultater i forhold til styringskort: Avvik legemiddelhåndtering: Miljøarbeidertjenesten: 30 18

19 Hjemmetjenesten: 28 Landmo omsorg og rehabiliteringssenter: 50 Når det gjelder tiltak i forhold til legemiddelhåndteringsavvik er det for denne perioden innført at alle avdelingene skal utarbeide en kvartalsvis oppsummering på type avvik, tiltak som er iverksatt i perioden og hvilke tiltak som skal iverksettes videre. Alle avdelinger skal ha gjennomgang av oppsummering av avvik etter hvert kvartal på personalmøter. Kvartalsvise gjennomganger av avvik settes inn på HMS årsplanen for avdelingen. Denne årsplanen viser oppgaver og aktiviteter innenfor internkontroll og kvalitetsutvikling som skal gjennomføre i løpet av året. Hjemmetjenesten Torpa har hatt gjennomgang av retningslinjer, prosedyrer og gjort endringer på medisinrom. Avvik trusler, vold og overgrep: Landmo omsorg og rehabiliteringssenter rapporterer 81 registreringer i forhold til HMS avvik vold, trusler og overgrep. 2 etg har 14 og Soltun 67. Tiltak som er satt inn ved Soltun er at avdelingsleder ved enhver anledning har gått inn og veiledet personalet i ulike situasjoner. Miljøarbeidertjenesten rapporterer 5 avvik for dette kvartalet og kan se ut som tjenesten kommer tett ved målet for. Sykefravær: Sykefraværet totalt for enheten så langt i år viser 2,2 % korttidsfravær og 12,4 % langtidsfravær. 3. kvartal viser et sykefravær i hjemmetjenesten på 2,2 % korttidsfravær og 11,7 % lang tidsfravær. For samme periode i 2011 hadde tjenesten 1,4 % korttidsfravær, 10,1 % langtidsfravær. Det har vært et økt press i hjemmetjenesten med høy aktivitet hele dette året. Landmo omsorg og rehabiliteringssenter har 1,8 % korttidsfravær og 7,2 % langtidsfravær. Samme periode 2011 viser 1,8 % korttidsfravær og 7,9 % langtidsfravær. Miljøarbeidertjenesten har 1,9 % korttidsfravær og 6,5 % langtidsfravær. Samme periode 2011 viser 2,4 % korttidsfravær og 9,9 % langtidsfravær. Budsjett Regnskap s% Økonomistatus ,87 % Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Mangler refusjon sykepenger for 2 mnd og refusjon for ressurskrevende brukere og noe egenbetaling. 19

20 Det har vært behov ekstra innleie på flere avdelinger på grunn av overbelegg og problematferd også i denne perioden. Dette har også gitt utslag i overforbruk når det gjelder overtid. Fortsetter denne økte aktiviteten i avdelingene kan det bli en utfordring å få et til å gå i balanse for dette året Teknisk drift og eiendom Teknisk Drift og eiendom har høy aktivitet og enheten har kommet langt med de prosjekter og oppgaver som skal gjennomføres i løpet av året. Den daglige driften går som normalt og det leveres gode tjenester. Enheten opprettholder god kvalitet i forhold til styringskortene, og ligger godt an til å nå målene. Det er fremdeles utfordringer i forhold til standarden på vann- og avløpsnettet, som kan medføre avvik på bl.a. vannkvalitet, men det jobbes med en plan for langsiktig forvaltning og oppgradering av ledningsnettet. Sykefraværet i tredje kvartal var på 1,2 % korttidsfravær og 8 % langtidsfravær. Til sammen 9,2 %. Det er høyere enn foregående kvartaler, og høyere enn samme kvartal i fjor. Det jobbes kontinuerlig med sykefraværsoppfølging. Økonomistatus Budsjett Regnskap s% Drift (44-området)- kostnader ,73 % Drift (44-området)- inntekter ,18 % Drift (44-området)- totalt ,62 % Selvkost (45-området) - kostnader ,26 % Selvkost (45-området) - inntekter ,28 % Selvkost (45-området) totalt ,71 % Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Enheten er relativt godt i rute i forhold til et, og et synes så langt godt tilpasset virkeligheten. Det er stramme rammer, og enheten har således begrenset handlingsrom for å hente inn eventuelle uforutsette kostnader. Det har så langt vært noen uforutsette utfordringer, og det er uavklart i hvilken grad dette lar seg løse innenfor rammen. Det har vært en merkostnad på ca. kr ,- i festeavgiften for Landmoområdet, noe uforutsette reparasjonskostnader på bassengdrift og et lønnsoppgjør som overstiger avsetningen med ca ,-. Foreløpig anslås et merforbruk i området 0, ,-, men enheten kjører med stramme tøyler for å minimere dette. Innenfor selvkostområdet går driften godt innenfor. Inntektene synes å stemme godt med et, og det ser foreløpig ut til at selvkostområdet skal gå med et mindreforbruk. Det synes så langt som om enheten skal komme i mål innen vedtatte rammer, kanskje med et lite merforbruk på drift som oppveies av et mindreforbruk på selvkost. 20

21 3.16 Plan og næring Det er ingen vesentlige endinger siden halvårsrapporten. Sykefravær 4,0 % Budsjett Regnskap s% Økonomistatus ,65 % Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Gebyrinngangen ser ut til å bli lavere enn ert innen både byggesak og oppmåling. Hvor mye dette kan bli er avhengig av saksmengden nå i høst. Det ble ert med bruk av ,- fra fond innenfor selvkostområdet oppmåling for å fullføre «gamle saker» der gebyrene allerede er innkrevd. Store deler av dette fondet ble imidlertid brukt til å dekke inn merfobruk på selvkostområdet ved regnskapsavslutningen for Dette gir en svikt i grunnlaget for enheten på ca. kr ,-. Det ble gjennom et formannskapsvedtak vedrørende Synnfjell Øst gitt fullmakter til å ta inn mannskap til å sette i gang prosessen med kommunedelplanen i området. Det er midlertidig ansatt en arealplanlegger i 50 % stilling til jobben. 21

22 4 Finans 1. kvartal var preget av en optimisme på Oslo Børs, og en oppgang på 10,8 %. Aksjemarkedet falt første del av april grunnet økt frykt for Spania, men en 3 % stigning siste uka i april gjorde at nedgangen bare ble 1,27 % i april måned. I mai måned fortsatte fallet i aksjemarkedet. Oslo Børs hovedindeks falt 8,75 % og kom tilbake til nivået ved årsskiftet. Etter to tøffe måneder for norske aksjer, var juni igjen en god måned på Oslo Børs. Indeksen endte opp 5,9 % i juni. 2. kvartal startet med moderate endringer og var preget av usikkerhet i finansmarkedene som følge av den økonomiske nedgangen i Sør-Europa. Kvartalet avsluttet med en juni måned hvor rentene gikk litt opp, børsene fikk ett oppsving, mens oljeprisen fortsatte ned. Oljeprisen falt hele andre kvartal. Den falt fra 130 dollar fatet til under den magiske 100 dollars grensen. Andre halvår startet med en oppgang igjen i oljeprisen, og prisen på et fat olje kom igjen opp i godt over 100 dollar fatet. Også matvareprisene steg tidlig på høsten som følge av den omfattende tørken som USA opplevde i sommer. Aksjemarkedet i Norge steg med 4 % i juli måned, og hovedindeksen på Oslo Børs kom dermed opp 10 % så langt i etter juli måned. En av grunnene til oppgangen på børsene rundt om i verden som man opplevde i sommer, var at sentrale personer uttalte en stor vilje til å redde euroen. Dette har styrket finansmarkedenes tro på stabilitet og vekst. Oppgangen på Oslo Børs fortsatte i både august og september. I tredje kvartal isolert sett ble det 9,5 % stigning, og hittil i år er børsen opp 15,8 %. Det har vært nok et kvartal med relativt stabile renter. 3 mnd Nibor falt svakt i juli måned, og fortsatte å sige nedover på grunn av lavere risikopremier i markedet og fordi det er priset inn mulig norsk rentekutt i løpet av høsten. Som følge av lavere Niborrente, har også kommunens lån med Niborrentetilknytning fått litt lavere rente. Samtidig har Kommunalbanken økt påslaget, som gjør at kommunen ikke får særlig endret rente. Som følge av lavere risikopåslag i markedet og lavere Niborrenter, har Kommunalbanken varslet rentenedsettelse på lån med p.t tilknytning (lån med flytende rente). Rentenedsettelsen får virkning først i slutten av november. Med midler plassert i aksjefond var årets første kvartal en god periode. Fra å ha en avkastning etter årets tre første måneder på aksjefondene på 10,97 %, var april og særlig mai måned to veldig dårlige måneder på børsen. Avkastningen på kommunens aksjefond etter første halvår var totalt 3,40 %. Med en god start på høsten på børsen, økte avkastningen igjen i 3. kvartal. Så langt i år er avkastningen på aksjefond 13,22 %. Med lave renter gir pengemarkedet og obligasjonsmarkedet lav avkastning, men endringene i rentemarkedet har gjort at avkastningen nå er økt til 3,08 % for samlet. Totalt ble avkastningen på de langsiktige plasseringene etter 3. kvartal 4,62 %. Referanseindeksen, som er en 3 måneders statsobligasjonsindeks, hadde til sammenligning en avkastning på 1,10 %. Nedenfor følger en oversikt over kommunens langsiktige plasseringer, fordelt pr aktivaklasse, med verdier og avkastningen pr 30. september : 22

23 7 23

24 5 Investeringer kt nummer Prosjektnavn Prosjektets totale ramme tidligere år Opprinnelig Revidert totalt Digitalisering - kino , , ,40 K-72/09 oppr K-12/ Prosjektet omfatter: Digitalisering av visningsutstyret og oppgradering av kinoens øvrige tekniske utstyr Fremdrift: Ferdigstilles i løpet av første halvår 2013 Økonomi: Uten store overraskelser i forbindelse med gjenstående arbeider vil prosjektet blir gjennomført innenfor vedtatte rammer Vurdering: Måloppnåelse fullt ut realistisk Landsbysatsning , , ,00 K-72/09 oppr Prosjektet omfatter: Investeringer i fysisk utstyr som lekeapparater og kunst Fremdrift: Arbeidet med tegning er i gang, men innkjøpene vil ikke bli foretatt i løpet Økonomi: Det vil bli foretatt innkjøp innenfor rammen som gjenstår Vurdering: Prosjektet vil bli realisert i Miljøstasjon Synnfjellet , , ,80 K-11/ F-75/11 omdisponert til fortau Villavegen Prosjektet omfatter: I er veg breddet og det gjenstår oppsetting av skilttavle Fremdrift: Sluttføres i løpet av høst/vinter Økonomi: Løses innfor ramme Vurdering: Måloppnåelse fullt ut realistisk 24

25 Prosjekt nummer Prosjektnavn Prosjektets totale ramme tidligere år Opprinnelig Revidert Spredenett Landmo , , ,25 K-96/10 oppr K-31/ i revidert ved en feil, det skulle vært som er restbevilgningen. Prosjektet omfatter: Omlegging og opprydding av infrastruktur for telefon og data samt utbedring av strømkontakter i den kommunale boligmassen Fremdrift: Jobbes med sluttføring av prosjektet. Det er dratt noe ut i tid pga bla feil som er gjort fra leverandør, samt endrede behov hos involverte enheter som har kommet underveis i prosjektet. Økonomi: Forventes at tildelt ramme skal holde Vurdering: Prosjektet forventes sluttført innen 1. desember. totalt Nytt lager Parken , , ,02 K-96/10 oppr K-111/11. Prosjektet omfatter: Oppføring av lager som påbygg til Parken Ungdomsklubb Fremdrift: Bygget er ferdig oppført Økonomi: Det gjenstår belastning av noe arbeidstimer, men vil ende opp innenfor ramme Vurdering: Måloppnåelse fullt ut realistisk Nytt uthus Nordsinni bhg , , ,92 K-96/10 oppr K-111/11. Prosjektet omfatter: Oppføring av uthus/lager som tilbygg til Dæhli barnehage Fremdrift: Bygget er ferdig oppført. Maling og golvbelegg er ordnet i høst, innlegging av strøm og lys og noe belastning av arbeidstimer gjenstår Økonomi: Løses innenfor ramme Vurdering: Måloppnåelse fullt ut realistisk 25

26 Prosjekt nummer Prosjektnavn Prosjektets totale ramme tidligere år Opprinnelig Revidert Innmating flissilo driftsstasjonen , , ,50 K-96/10 oppr K-111/11. Prosjektet omfatter: Fremdrift: Økonomi: Vurdering: Etablering av innmatingsløsning for flis til flissilo ved gamle Dokka Møbler Løsningen er ferdig etablert Løst innenfor ramme Måloppnåelse realisert totalt Utskifting/renovering rådhuset , , ,90 K-96/10 oppr K-111/11. Prosjektet omfatter: For gjelder dette ferdigstillelse av mindre ombygging av kontorer i 5. etg Fremdrift: Hovedtyngden av arbeidet blir sluttført i, noe maling gjenstår og vil bli gjennomført i 2013 Økonomi: Løses innfor ramme Vurdering: Måloppnåelse fullt ut realistisk Bygging av gruslager , , ,65 K-96/10 oppr K-111/11. Prosjektet omfatter: Bygging av frittstående gruslager ved driftstasjonen, og inngjerding av lagertomt Fremdrift: Bygget er ferdig, med gjerde og port. Gjenstår belastning av siste faktura Økonomi: Løses innenfor ramme Vurdering: Måloppnåelse fullt ut realistisk 26