Årsmeldingen vitner om stor aktivitet. Fylkestinget behandlet i saker og 22 interpellasjoner. Fylkesrådet behandlet 215 saker.

Transkript

1 Mars.2013

2 I dette dokumentet fremlegges Nord-Trøndelag fylkeskommunes årsmelding for 2012 og årsberetning Mens kommuneloven har bestemmelser for fremleggelse av beretning står en friere i utforming av årsmeldingen. I kommunelovens 48 er det gitt regler om utarbeiding og innholdet i denne. Alle kommuner skal utarbeide årsberetning og det er gitt bestemmelser om at årsberetningen skal inneholde:..opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre en høy etisk standard i virksomheten. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Fylkestinget har ansvaret for viktig tjenesteproduksjon for innbyggerne i Nord-Trøndelag. I denne årsmeldingen som følger beretningen og regnskapet finner vi en oppsummering med nøkkeltall for alle sektorer. I tillegg har hver sektor laget sin egen årsmelding med detaljer fra alle ansvarsområder og i dette dokumentet er det en link til alle disse. Årsmeldingen vitner om stor aktivitet. Fylkestinget behandlet i saker og 22 interpellasjoner. Fylkesrådet behandlet 215 saker. 2

3 Utdanning 4 Kultur 11 Regional utvikling 13 Tannhelse og folkehelse 20 Administrasjon 28 Årsberetning

4 Opplæringstilbud/tilbudsstruktur For de to skoleårene vår/høst 2012 er det ikke gjort større endringer i opplæringstilbudene. Den desentraliserte tilbudsstrukturen er videreført. Fra skolestart høsten 2012 justerte vi tilbudene i forhold til klasser med få søkere. Det er påbegynt en prosess med fortetting av vg2-tilbud. Målet er at tilbudet skal være så bredt at ungdommene i størst mulig grad skal få komme inn på sitt høyeste ønske og få tilbud på sin nærskole. Dette gjelder spesielt på vg1. Det er foretatt en evaluering av satsingen på spisset toppidrett ved Meråker, Verdal og Steinkjer videregående skoler. Tilbakemeldingene fra skolene har vært udelt positive og prosjektet med spisset toppidrett videreføres. Søkningen til vg4 påbygg til studiekompetanse for ungdom som har avlagt fag/svennebrev viser en positiv utvikling. For skoleåret er det 54 ungdommer med fag/svennebrev som har valgt å begynne på vg4 påbygg mot 27 ungdommer året før. Skolenes arbeid med økt gjennomføring og økt kvalitet på opplæringen har hatt en positiv utvikling i og med at færre elever dropper ut av skolen. Fremdeles er det en utfordring å skaffe tilveie tilstrekkelig med læreplasser for de ungdommene som søker læreplass etter vg2. Alternativet til denne gruppen elever er å ta et tredje år i skole. Gjennom de endringer som er gjort i organisering av tilbudene, har antall elever som ønsker å ta et tredje år i skolen økt. 4

5 Nøkkeltall Tabell 1. Elevkapasitet samlet på alle nivå Elevkapasitet og Antall elevplasser Vg1 Vg2 Vg3/Vg4 Sum Endring Som det går fram av tabell 1 over, var det en vekst i antall elevplasser på alle nivå. Størst vekst er det på vg1 som skyldes et større ungdomskull. Størst vekst er det i Levangerregionen. Økningen på vg3 skyldes blant annet at flere med fagbrev søker vg4 påbygg. Tabell 2. Kapasitet Vg1 på de ulike utdanningsprogrammene Vg Utdanningsprogram Elevkap. (vg1) % Elevkap. (vg1) % Studiespesialisering , ,1 Idrett 205 9, ,0 Musikk, dans og drama 120 5, ,0 Sum studieforb. utdanningsprogram , ,1 Sum yrkesfaglige utdanningsprogram , ,9 Sum alle Tabell 2 viser endring i kapasitet på vg1 de to siste skoleårene. Forholdet mellom studieforberedende tilbud og yrkesfaglige er stabilt. Studiespesialisering har hatt en økning mens idrettsfag og musikk/dans/drama har en liten reduksjon. 5

6 Tabell 3. Kapasitet fordelt pr. skole på vg Skoler Elevkap. Elevkap. Elevkap. Elevkap. Elevkap. Endring til Meråker vg skole Ole Vig vg skole Leksvik vg skole Levanger vg skole Verdal vg skole Inderøy vg skole Steinkjer vg skole Mære landbruksskole Olav Duun vg skole Grong vg skole Ytre Namdal vg skole SUM Levanger har en stor vekst i elevtall på vg1 skoleåret på grunn av en relativt kraftig økning i antall 10.klassinger i regionen dette året. Variasjonene i elevtall mellom de ulike årene skyldes først og fremst endringer i ungdomskullene, men også i noen grad søkermønster. (i nøkkeltall inngår tall for ordinære elevplasser, spes.ped undervisning, undervisning av minoriteter og voksne) Spesialundervisning Antall vedtak om rett til spesialundervisning skoleåret 11/12 var 514. Det utgjør en prosentandel på ca 9,3 som er en økning fra 10/11 på ca 0,3 %. For inneværende skoleår er prosentandelen steget til ca 10. Sammenlignet med årene før er målsetting for en større andel yrkes -eller studiekompetanse; dvs det gis spesialundervisning for å nå samla kompetansemål i læreplanene. Det jobbes kontinuerlig med å styrke kvaliteten på spesialundervisninga. 6

7 Opplæring i bedrift (lærekandidat/lærlinger) Det var i alt 626 søkere til læreplass via avdeling for videregående opplæring i Det ble formidlet 406 søkere til læreplass i bedrift, og av disse fikk 336 læreplass i Nord-Trøndelag og 68 i andre fylker. Det ble godkjent til sammen 698 kontrakter i Nord-Trøndelag i 2012, og dette var nesten det samme antallet som året før hvor det var 700. Andelen kontrakter for ungdommer med opplæringsrett er 62 %. 66 søkere fra andre fylker fikk læreplass her i fylket. Det ble godkjent 47 opplæringskontrakter i bedrift. Opplæringskontrakt innebærer en planlagt opplæring som lærekandidat med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- og svenneprøve. Tilbud om vg3 fagopplæring i skole ble gitt til 45 søkere med ungdomsrett, voksenrett og fullføringsrett som ikke ble formidlet. Av disse startet 27. Dette tilbudet er i hovedsak samlet til to skoler, Verdal og Steinkjer videregående skoler. Et mer systematisk opplegg for denne elevgruppen ser ut til å bedre gjennomføringen for denne gruppen elever. Det er i 2012 forvaltet 1872 kontrakter, og av disse er: 588 kontrakter avsluttet i 2012, 586 kontrakter inngått før 2012 og 698 kontrakter inngått i Kontrakter inngått før Kontrakter inngått i 2012 Kontrakter avsluttet i

8 Det ble avlagt 811 fagprøver i 2012, og 549 av disse var lærlinger og resterende var praksiskandidater og elever ved Vg3. 7 % (63 kandidater) ble bedømt til ikke bestått. I tillegg er det avlagt 19 kompetanseprøver for lærekandidater hvorav 2 ikke bestått Bestått Bestått meget godt Ikke bestått Sektorens satsinger Større utviklingsprosjekter for sektoren i arbeidsåret 2012 har vært: - Fagbrev på jobben, er et prosjekt som utvikler opplæringsmodeller som legger til rette for at ufaglærte i hele og omsorgs- og oppvekstsektoren får en tilpasset opplæring på arbeidsplassen og tar fagbrev. - Ny Giv er ei statlig treårig satsing for økt gjennomføring i videregående opplæring. Satsinga har spesielt fokus på samarbeid mellom forvaltningsnivåene stat, fylkeskommune og kommune for å sikre felles mål og fokus på overganger i opplæringa. Den skal nå både ungdom i opplæringa og de som er utenfor videregående opplæring og arbeid. - Gjennomføring i videregående opplæring, ei fylkeskommunal satsing som viderefører tiltak fra prosjektet «Flere Gjennom». Fokus for 2012 gjenspeiles i kompetansetiltak. - Vurdering for læring var ei statlig satsing som ble avsluttet våren 2012 og videreført i fylkeskommunal regi fra høsten 2012, for at alle skoler og flere bedrifter skal få samme tilbud om skolering. - Skolering av kompetansetillitsvalgte. På vegne av Partnerskap for karriereveiledning gjennomførte Karrieresenteret i Nord-Trøndelag kurs for kompetansetillitsvalgte. Dette er et nasjonalt pilotprosjekt initiert av VOX med mål om å kvalifisere tillitsvalgte slik at de kan veilede i kompetanseutvikling og opplæring på arbeidsplassen. Hensikten er å kvalifisere arbeidskraften i bedriften og øke kompetansen og omstillingsevnen hos den enkelt. - Sørsamisk språk og kultur, utvikler plan for hvordan fylkeskommunen, og fylkeskommunen sammen med andre aktører skal bidra til å trygge og utvikle samisk språk og kultur. Planen skal initiere og til tiltak og utvikle modeller for samordning av opplæring i samisk språk i det 13-årige skoleløpet og høyere utdanning. Planen behandles i fylkestinget i

9 Skoleeierprisen Nord-Trøndelag fylkeskommune ble tildelt prisen som årets skoleeier for Statssekretær Elisabet Dahle delte ut prisen på KS-konferansen Skoletinget 23. mai. Skoleeierprisen er et samarbeid mellom KS og Kunnskapsdepartementet for å løfte fram godt utviklingsarbeid i grunnopplæringen. Formålet med prisen er å stimulere kommuner og fylkeskommuner til å drive et aktivt, systematisk arbeid for å utvikle kvaliteten i skoletilbudet. Kriteriene for prisen har vært utformet noe forskjellig fra år til år, men hovedtemaene har hele tiden vært pedagogisk utvikling, fysisk og psykososialt miljø, oppfølging og evaluering, rekruttering og utvikling av ansatte og ledere. Prisen består av et pengebeløp og et grafisk trykk. Les mer om utdelingen på Den fylkeskommunale fagskolen i Nord-Trøndelag Fylkeskommunen eier fire fagskoler, Stjørdal fagskole, Levanger fagskole, Steinkjer fagskole og Ytre Namdal fagskole. For 2012 var det i alt 254,3 heltidsstudenter ved de fire fylkeskommunale fagskolene i fylket. I tillegg var det i 2012 en privat fagskole som søkte fylkeskommunen om økonomisk støtte. Fagskolestyret har i 2012 avholdt 6 møter, 3 ordinære styremøter og 3 møter ved sluttført saksbehandling. I alt har styret for fagskolen behandlet 35 saker. Funksjonsperioden for fagskolestyret og de faglige råd på den enkelte fagskole følger fylkestingsperioden. Fylkesrådet oppnevnte nytt styre for fagskolen og representanter til de faglige råd høsten Administrasjon hatt møte med representanter fra Opplæringsregion Nord om mulig samarbeid på området. Administrasjon har deltatt på 2 nasjonale konferanser om fagskole. 9

10 De viktigste sakene som har vært til behandling i 2012: - Tilbudsstruktur for skoleåret Tilbudene er de samme som for skoleåret med noen endringer. Studietilbudet Borerigg ved Stjørdal fagskole og studietilbudet Merkantile fag ved Ytre Namdal fagskole lyses ut med oppstart høst Studietilbudet Bergteknikk ved Stjørdal fagskole lyses ut med studiested Fauske videregående skole med oppstart høst Budsjett for fagskolene Strategidokument for fagskolen i Nord-Trøndelag i årene framover. Statusrapport lagt fram for fylkestinget desember Økonomi. Fagskolen felles gikk i 2012 i budsjettmessig balanse. Les mer: Hele årsmeldingen til utdanning Vedlegg: Årsmeldinger fra Virksomhetene Avdeling for videregående opplæring Avdeling for Eiendom Grong videregående skole Inderøy videregående skole Leksvik videregående skole Levanger videregående skole Meråker videregående skole Mære Landbruksskole Olav Duun videregående skole Ole Vig videregående skole Steinkjer videregående skole Verdal videregående skole Ytre Namdal videregående skole 10

11 Den kulturelle skolesekken (DKS) Gjennom den kulturelle skolesekken leverte Nord-Trøndelag fylkeskommune 23 produksjoner som med 524 hendelser nådde et publikum på elever. Kunst- og kulturfestivalen Vrimmel ble arrangert for andre gang høsten 2012, denne gang i de seks kommunene i Indre Namdal. 160 kulturhendelser fordelt på 30 produksjoner, ved hjelp av omkring 80 utøvere. Vrimmel har blitt et årlig arrangement, og kulturbudsjettet er styrket med kroner; øremerket Vrimmel. Møteplassen var visningsarena for 30 produksjoner, og skolesekkprisen ble delt ut for andre gang til Beste skole og Beste produksjon. Musikk i Nord-Trøndelag (MiNT) Musikk i Nord-Trøndelag gjennomførte i konserter for elever i grunnskolen og 60 konserter for om lag 500 barnehagebarn. De gjennomførte 22 produksjoner alene eller i samarbeid med andre. Kulturminner Prosjektet «Kulturminner i kommune» for nye tids kulturminner hadde oppstart i 2012, og det har blitt avholdt tre seminarer med ulike tema. I 2010 ble Sør-Gjæslingan fredet som kulturmiljø, og i 2012 ble arbeidet med revidering av forvaltningsplan for dette kulturmiljøet startet. Fredningsgjennomgangen i Nord-Trøndelag for perioden er ferdigstilt. Prosjekt rundt Dalemspenna, seminar avholdt i oktober 2012, vitenskapelig publikasjon er under arbeid, spenna blir utstilt i

12 Tilskudd Tilskudd Nord-Trøndelag fylkeskommune forvalter på vegne av Riksantikvaren fra statsbudsjettet: Statsbudsjettspost Omsøkt Tildelt Forskudd 2013* 72.2 Freda bygg og anlegg Kystkultur *Forskuddet ble fordelt i 2012, men kan ikke utbetales før i Fylkeskommunale tilskudd: Fylkeskommunale tilskudd Utviklingsmidler kulturminner nyere tid Til Tildelt fordeling Eldre tid/arkeologi Det er gjennomført 54 større og mindre registreringer for å kontrollere om planer kommer i konflikt med automatisk freda kulturminner, fornminner. Det er også gjort 30 befaringer på mindre private tiltak. Det er også gjennomført systematiske registreringer av gravhauger og andre synlige kulturminner i flere kommuner. Bibliotek Kompetanseheving innen bibliotekutvikling og prosjektplanlegging var en felles strategi for fylkesbibliotekene og Nasjonalbiblioteket i personer deltok på kurs og møter der fylkesbiblioteket var arrangør i Litteraturhus Nord-Trøndelag hadde god måloppnåelse i Aktiviteten har vært stor i forhold til arrangement, utstillinger, innredning og markedsføring. Det ble også kåret til «Årets bibliotekprosjekt 2012». Grundtvig-prosjektet «Adult learning through creative activity» avsluttet 2012 I 2012 ble samarbeidet med Olav Duun-stiftelsen videreført og nettsiden ble åpnet. Les mer: Hele årsmeldingen til kultur 12

13 Regional utviklingsavdeling har ansvar for de store utviklingsoppgavene, et ansvar vedtatt i fylkestinget. Virksomheten driver med både næringsutvikling og samfunnsutvikling. Eksempler på oppgaver er områder som plan, miljø- og arealsaker, bosetting, sysselsetting, næringsutvikling, samferdsel og transport. Regionalt utviklingsprogram Regionalt utviklingsprogram for Nord-Trøndelag (RUP) utarbeides årlig og er et verktøy for helhetlig utviklingspolitikk. Programmet hadde 4 innsatsområder i 2012: Verdiskaping og kompetanse Verdiskaping gjennom bruk av naturressursene Kommunikasjoner/infrastruktur Livskvalitet RUP-midlene i 2012 var cirka 166 millioner kroner, inkludert en egen bevilgning fra Kommunal- og Regionaldepartementet til bredbåndsatsing. En stor del av disse pengene er disponert gjennom andre aktører/program: Kommunene, gjennom regionale/kommunale fond kr Kommunene, gjennom omstillingsprogram kr Innovasjon Norge kr Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord- Trøndelag kr Interreg kr

14 En omfattende satsing som ble avsluttet i 2012, var kystutviklingsmidlene. Fylkeskommunen fikk i 2010 tildelt 21 millioner kroner fra Fiskeri- og kystdepartementet i forbindelse med tildelingen av laksekonsesjoner. Fylkestinget valgte å bruke midlene til utviklingstiltak i kystkommunene Leka, Vikna, Nærøy, Fosnes, Namsos og Flatanger, og midlene ble avsatt i RUP i 2010, 2011 og Trøndersk fellessatsning Samarbeid med Sør-Trøndelag foregår også på flere plan og gjennom ulike prosjekter og programmer. En viktig del av RUP også er å skape handlingsrom for oppfølging av fellesprosjekter i Trøndelag som er en direkte oppfølging av felles fylkesplan. Tabellen viser en oversikt over viktige samarbeidsområder og prosjekter mellom trønderfylkene i 2012: Felles regional planstrategi Trøndelagsrådet Trøndelagsmøtet Technoport Felles innspill til nasjonal transportplan Midtnordenkomiteen Trøndelag Reiseliv AS Kontaktforum Reiseliv Trøndelag Reiselivsstrategi for Trøndelag Trøndersk Reiselivskonferanse 2012 Trøndelagskysten som reiselivsfyrtårn Online booking for reiselivet i Trøndelag Reisemål Historiske Trøndelag Sykkelprosjekt Trøndelag FoU-strategi for Trøndelag Regionalt forskningsfond Midt Norge (inkl. Møre og Romsdal) VRI Trøndelag Internasjonal strategi/handlingsprogram Trøndelags Europakontor Interreg Norge-Sverige Interreg Nord, delprogram Sápmi Global future Marin Strategiplan Trøndelag oppfølging Nor Fishing Trøndersk matfestival Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Kompetanseløft trøndersk landbruk Skognæringa i Trøndelag Prosjekt kystskogbruket (ST og fylkeskommunene fra Rogaland til Finnmark) Midtnorsk skog- og tresenter Regional transportplan Konseptvalgutredning (KVU) E6/jernbane Trondheim Steinkjer KVU logistikknutepunkt Trondheimsregionen North East Cargo Link NECL II Fosenvegene AS Ei tim te by n Samarbeidsforum samferdsel Midt- Norge Hurtigbåtsambandet Trondheim Vanvikan Sivil transportberedskap Elektronisk billettering Luftfartsforum Trondheim Lufthavn Værnes Jernbaneforum Midt-Norge Elbanen (elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen) Strategiplan for kulturnæringer Trøndelag Nasjonal satsing på pop/rock Pilegrimsleden Midt-Norsk filmfond og Midt-Norsk 14

15 Forvaltningsforum for saksbehandling innenfor marin sektor Fornymar - Fornying av fylkeskommunal forvaltning- og samhandlingspraksis for bærekraftig havbruk Landbruksmelding Trøndelag inkl. handlingsplan Tenkeloft trøndersk landbruk Grønn forskning Midt Norge (sammen med Møre og Romsdal) Filmsenter Midt-norsk kunstfestival Nettverk for gjenreisningsbyer Idrettspolitisk manifest Norskehavsrådet Norskehavsregionen Norskehavskonferansen Offshore Northern Seas Offshore Europe Leverandørstudier til petroleumsbransjen Deep Sea Society Leverandørklynge Samarbeidsutvalget for Trondheimsregionen ROS Trøndelag (risiko- og sårbarhetsanalyser) Regionalt Forskningsfond Midt-Norge hadde to utlysninger i En næringsrettet utlysning som omfattet marin sektor, maritim sektor, fornybar energi/miljøteknologi, samt olje og gass (20 millioner) og en egen fellesutlysning med fondene i nord og i Innlandet på forskning knytta til samisk språk, kultur og næring (5 millioner). Grenseløst samarbeid Samarbeidsavtalen mellom Sametinget og fylkeskommunene i sørsamisk område ( ) følges opp gjennom løpende kontakt med Sametinget. I tillegg er det undertegnet en egen samarbeidsavtale mellom Sametinget og Nord- Trøndelag fylkeskommune om bruken av tospråklighetsmidler I desember 2012 vedtok fylkestingene i Nord- Trøndelag og Sør-Trøndelag en ny felles internasjonal strategi. Interregsamarbeidet med Sverige er fortsatt den tyngste satsingen. I 2012 ble det tildelt 5,5 millioner kroner i norske interregmidler til totalt 7 nye hovedprosjekt i Trøndelagsregionen. 6 prosjekter fikk avslag. I tillegg ble det bevilget kroner til tre forprosjekter. NTFK har bidratt med kroner i medfinansiering gjennom RUP-midler til prosjekter innen næringsliv, kultur/næring og infrastruktur. 15

16 Drift og forvaltning Samferdsel Bilruteproduksjonen består av skoleruter, bybusser samt lokalruter/personruter. Det kjøres i underkant av 7,66 millioner vognkilometer i året i Nord-Trøndelag. Av dette er over 7,06 millioner produksjon med offentlig kjøp. Skoleruteproduksjonen utgjør over 72 % av ruteproduksjonen med offentlig kjøp. Bestillingstransport utgjør en stadig økende del av kollektivtilbudet i fylket. Nord-Trøndelag ble tildelt kr 4,5 millioner kroner i 2012 til prosjekt for videreutvikling og tilpasning av etablert bestillingstransport og bedre utnyttelse av offentlige transporter. Dette arbeidet ses i sammenheng med kollektivtilbudet for øvrig i hele fylket. Det er opprettet tilbud om bestillingstransport i 22 av 23 kommuner. I 2012 reiste cirka med bestillingstransporttilbudet i Nord-Trøndelag Båt- og ferjeruteproduksjonen ble i alt vesentlig gjennomført som planlagt i Fylkeskommunen har ansvaret for følgende ferjesamband: Levanger Hokstad (Tide Sjø AS) Ølhammeren Seierstad og Hofles Geisnes Lund (FosenNamsos Sjø AS) Skei Gutvik (Torghatten Trafikkselskap AS) Hurtigbåt Namsos Rørvik Leka inkludert Sør-Gjæslingan i sommersesongen og ferjesambandene Eidshaug Gjerdinga og Borgan Ramstadlandet(anbudskontrakt med Fosen Namsos Sjø AS) Transporttjenesten for funksjonshemmede opplevde at antall brukere av ordningen er redusert i løpet av 2012 som følge av samordning med bestillingstransport i flere kommuner. Samferdselsdepartementet tildelte 2,6 millioner kroner for 2012 til Nord-Trøndelag fylkeskommune for å delta i nytt prosjekt - «Forsøk med forbedret TT-tilbud til brukere med særlige behov». Prosjektet ble iverksatt i kommunene Steinkjer, Verdal, Verran, Snåsa og Frosta. Fylkesveier Året startet med et merforbruk fra 2011 på 6,84 millioner kroner. Budsjettet ble senere justert opp med 4,5 millioner (FT 39/12) slik at disponible midler ble 267,676 millioner kroner totalt. Overført Bevilgning Justering Til disp. Regnskap Avvik Totalt

17 Etterjulsvinteren 2012 var preget av skiftende vær med forholdsvis stort behov for både brøyting og strøing. I mars fikk vi mildvær og flom. Dette førte til mange stengte veier og store flomskader Fra 1. september er det 5 driftskontrakter i Nord-Trøndelag. Mosvikkontrakten er fra da av fordelt til Namsoskontrakten (Verran kommune) og Steinkjerkontrakten (Leksvik og gamle Mosvik kommuner). Det er nå følgende kontrakter med entreprenør: - Indre Namdal, Veidekke Industri AS - Ytre Namdal, Mesta AS - Namsos, Mesta AS - Steinkjer, Veidekke Industri AS - Stjørdal, Mesta AS Andre arbeider som er satt bort i egne kontrakter er bl.a. bruvedlikehold, dekkelegging, veimerking, skilting, rekkverkssetting, skjøtsel av parkmessige anlegg og fjellsikring. Ekstraordinære strakstiltak i forbindelse med ras og flom i 2012 er belastet investeringsbudsjettet på strakstiltak/punktvis forsterkning. Etter at bompengeprosjektet fylkesvei 17 Steinkjer-Namsos stoppet opp 16. mai 2012, ble det etter omfattende møter mellom fylkeskommunen og de aktuelle kommunene tatt opp igjen. Fylkestinget støttet det framlagte forslaget, som alle de berørte kommunene sto bak. Vedtaket innebærer en utbedring av fylkesvei 17 og fylkesvei 720 for 1,615 milliarder kroner. Prosjektet finansieres med 60 % bompenger og 40 % fylkeskommunale midler. Dette vedtaket innebar at planleggingsarbeidene ble satt i gang igjen i desember, og planlegging og prosjektering går nå for fullt. Prosjekter som er utført i 2012: Fv 766 Åsnesbrua, Namdalseid kommune: Regnskapet viser et mindreforbruk på ca. 5 millioner. Nybrua var på plass i september. Brua med tilstøtende vei ble ferdigstilt i november. Fosenveiene, fv 716 Vanvikan-Keiserås, Leksvik kommune: Vanvikbakken, det hittil største enkeltprosjektet i Fosenveiene, ble åpnet for trafikk i november. Regnskapet viser et merforbruk på ca. 0,9 millioner. Fv 777 Seierstad ferjekai, Fosnes kommune: Prosjektet ble ferdig da restarbeidene ble gjort i Fv 769 Vemundvik-Sørenget, Namsos kommune: Prosjektet ble åpnet i september Noe restarbeid og grunnerverv er utført i Namdalsprosjektet: Prosjektet er ferdig, men det er fortsatt noe usikkerhet om sluttoppgjøret. 17

18 Fv 753 Omlegging Viken, Frosta kommune: Anbudsrunde er gjennomført, og kontrakt forventes inngått i februar Reiseliv Fra 2011 til 2012 nådde Trøndelag målet om bedre reiselivsutvikling enn landet ellers. Fylkeskommunen tar, sammen med Sør-Trøndelag fylkeskommune, finansielt ansvar for den overordnede reiselivsprofileringen av Trøndelag. Trøndelag Reiseliv AS er operatør for dette markedsarbeidet. Havbruk Marin Strategiplan Trøndelag har nedfelt 8 strategier som gjennom konkrete forslag til handlingsplaner og løpende arbeid påvirker utviklingsarbeidet i fiskeri- og havbruksnæringene i regionen. Fylkesråd Terje Sørvik har i 2012 vært leder i partnerskapsgruppen Landbruk og skog Oppfølging av Landbruksmelding for Trøndelag foregår kontinuerlig. Det ble i 2012 vedtatt en felles regional handlingsplan for Landbruksmeldinga med Sør-Trøndelag. Med bakgrunn i forprosjektet Kompetanseløft i Trøndersk Landbruk ble hovedprosjektet satt i gang for å utvikle en mer tidsriktig utdanning, samkjøre og utvikle etterutdanning, rådgivningstjenesten og grønn FoU. NTFK har også i 2012 bidratt i arbeidet med å tilpasse og utvikle landbruksstudier ved HiNT. NTFK har vært aktiv i arbeidet med rapporten «Økt avvirkning i Nord-Trøndelag» som skognæringsaktører og fylkesmannen/fylkespolitikerne la fram høsten Her er det pekt på en rekke tiltak som kan bidra til å øke avvirkningen betydelig. Oljebransjen NTFK har i 2012 medvirket til en aktiv profilering og markedsføring av Nord- Trøndelag fylke gjennom møter med sentrale interessenter innen petroleumsnæringa og på sentrale arenaer hvor fylkets muligheter og fordeler promoteres. 18

19 Klima Fylkestinget vedtok i juni 2012 at utslipp knyttet til offentlig kjøp av transporttjenester skal trekkes ut som eget målområde når det gjelder klimagassutslipp. Et redusert tilbud vil føre til totalt sett større utslipp i fylket, fordi en stor del av transporten er lovbestemt skoleskyss, og fordi dette området utgjør en svært stor del av utslippene fra egen virksomhet. Det ble vedtatt at arbeidet med å rullere klima- og energiplanen skal settes i gang på Fylkestinget i juni 2013, der også nye mål for utslipp fra egen transport skal vedtas. Tall for energibruk og klimagassutslipp i egen virksomhet i 2012 foreligger ikke ennå, men rapporten til fylkestinget i juni 2012 viser at vi er på rett vei. Les mer: Hele årsmeldingen til regional utviklingsavdeling 19

20 Tannhelse Stadig bedring i barn og unges tannhelse Flere personer i hjemmesykepleien og rusmiddelomsorgen har fått behandling Fortsatt geografiske ulikheter i tjenestetilbud Tjenestetilbudet Forvaltningsrevisjonsrapport /2011: Prioriterte grupper i den offentlige tannhelsetjenesten, konkluderte med at «Den største utfordringen for den offentlige tannhelsetjenesten blir å sørge for en bedre fordeling av tjenestene mellom gruppene og en bedre geografisk fordeling.» Fordeling mellom grupper Omtrent like mange personer ble undersøkt og behandlet i 2012 som i Ressursfordelingen mellom de prioriterte gruppene viser en endring i ønsket retning. 20

21 Diagrammet under viser utviklingen for de enkelte grupper de siste årene. 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% gr a 3-18 år gr b psykisk utviklingshemmede gr C1 eldre/uføre i institusjon Gr c2 eldre/uføre i hjemmesykepleie gr d åringer gr e rusmisbrukere i kommunal omsorg gr f voksne betalende En litt lavere andel av gruppen barn og unge i alderen 3-18 år fikk undersøkelse og behandling i 2012 sammenliknet med de foregående årene. Denne gruppen er likevel godt ivaretatt, og det har vært behov å fordele mer av kapasiteten til andre prioriterte grupper. Dette har kommet gruppene eldre og uføre i hjemmesykepleie og rusmiddelmisbrukere i kommunal omsorg til gode. Gruppe d, 19- og 20-åringene, fikk fra 2011 gratis tannbehandling i Nord-Trøndelag. Det går fram av diagrammet at andelen behandlet økte fra 40 % i 2010 til 50 % i 2011, og at den var på samme nivå i Andelen behandlet i gruppene b, c1 og f er også omtrent på samme nivå som i

22 Geografisk fordeling Diagrammet under illustrerer at de geografiske ulikhetene ser ut til å ha økt fra 2011 til Namsosdistriktet har i hele perioden hatt lavest dekningsgrad. Etter en jevn økning fra 2007 til 2011, ser vi en ganske bratt nedgang fra 52 til 42 % fra 2011 til Det er grunn til å tro at dette delvis skyldes registreringsfeil. Andel behandlede personer i lovpålagte prioriterte grupper (a-d): 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% Stjørdal Levanger Verdal/Inderøy Steinkjer Namsos Namdal 0%

23 Sammenligning med landet forøvrig En sammenlikning med dekningsgrad på landsbasis viser at en mindre andel av gruppene b, c og e har fått behandling her i fylket, mens dekningen er bedre enn landsgjennomsnittet for gruppene a, d og f. Den offentlige tannhelsetjenesten i Nord- Trøndelag har også behandlet en større andel av hele befolkningen enn det som er gjennomsnitt på landsbasis. De følgende diagrammene er laget på grunnlag av foreløpige KOSTRA-tall, og vi tar forbehold om at disse kan ble korrigert. Andel undersøkt/behandlet i Nord-Trøndelag og i hele landet 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% NT 2012 Norge

24 Tannhelsesituasjonen i fylket I KOSTRA er 5, 12 og 18-åringer brukt som indikatorkull for tannhelse. Diagrammet under viser andel personer uten karieserfaring i de tre indikatorårskullene: 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% åringer 12-åringer 18-åringer Figuren viser at 84 % av 5-åringene ikke har hatt hull i tennene et like fint resultat som i 2010 og Dette er bedre enn landsgjennomsnittet, som var 81 %. 52 % av 12-åringene har aldri hatt hull i permanente tenner det er litt dårligere enn i 2011, men bedre enn de foregående år. Landsgjennomsnittet var 54 %, med andre ord litt bedre. 16 % av 18-åringene hadde aldri hatt hull det resultatet er bedre enn de to foregående år. Landsgjennomsnittet var 18 %, altså litt bedre enn Nord- Trøndelag. 24

25 DMFT angir gjennomsnittlig antall tenner med hull eller fyllinger hos pasientene i aldersgruppen: DMFT 18-åringer DMFT 12-åringer 12-åringene har i gjennomsnitt hatt hull i 1,2 tenner. Det er nesten like bra som i 2011, og nesten like bra som landsgjennomsnittet på 1,1 tann. For 18-åringene er resultatet bedre enn de siste årene. De har i gjennomsnitt hatt hull i 4,8 tenner. Landsgjennomsnittet er 4,4 tenner. Også i 2012 har vi i det helsefremmende og forebyggende arbeid hatt særlig fokus på prosjektet Vannvittig godt. Hovedbudskapet er at vann er den beste tørstedrikk. Målgruppen er alle elever i 8. klassetrinn, og målsetningen er å forebygge utviklingen av hull og syreskader. Statistikken viser at ungdom mellom 12 og 18 år er en utsatt gruppe. Tannlegevakt Tannlegevakten i Nord-Trøndelag, som er et samarbeid mellom Nord-Trøndelag tannlegeforening og fylkeskommunen, har nå vært i drift i fire år. Rapporter fra tannlegene som har hatt vakt, viser at de hver har hatt i gjennomsnitt 3 telefonhenvendelser pr. vaktdag. Av disse kom 1,5 til behandling på klinikk. Det betyr at ca 700 personer tok kontakt med tannlegevakten i 2012, og at ca 340 fikk klinisk behandling, mens resten bare hadde telefonkontakt med tannlegen. 25

26 Folkehelse "Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag " er styrende for folkehelsearbeidet i fylket. Strategien blir fulgt opp gjennom en handlingsplan som rulleres årlig. Handlingsplanen for er vedtatt av fylkesrådet. I handlingsplanen er det lagt vekt på å synliggjøre hvordan alle sektorer bidrar i det fylkeskommunale folkehelsearbeidet. Det er også lagt vekt på å kople sammen relevante satsinger fra Oppvekstprogrammet til handlingsplanen. Den nye folkehelseloven trådte i kraft fra Den nye loven viderefører det ansvar og de oppgaver fylkeskommunen var tillagt gjennom tidligere lovgivning, men rollen er blitt mer tydelig i den nye folkehelseloven. Fylkeskommunen har ansvar for å fremme folkehelse innen de oppgaver den er tillagt, og er som tidligere, koordinator og pådriver for det regionale folkehelsearbeidet i fylket. Forskrift om oversikt over folkehelsen trådte i kraft fra Denne forskriften gir rammene for kommunenes og fylkeskommunens arbeid med oversikt over folkehelsen. Forskriften skal bidra til samordning og standardisering av arbeidet med oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative påvirkningsfaktorer. I lys av ny folkehelselov med tilhørende forskrift har fylkestinget og fylkesrådet gitt sektoren i oppdrag å iverksette tiltak for å styrke samhandlingen på tvers av sektorgrensene. Ved utgangen av året er det utarbeidet en prosjektplan for en tverrsektoriell gruppe som skal arbeide for å skape et godt felles kunnskapsgrunnlag for folkehelsearbeidet i fylket og etablere gode rutiner for tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Det er bevilget 1,5 mill. kroner til dette arbeidet som vil pågå i perioden Fylkeskommunens fagstab innenfor folkehelse omfatter 3 årsverk og 3 stillinger. En fagansvarlig folkehelsekoordinator, en rådgiver og en spesialrådgiver. Denne fagstaben har i løpet av året bidratt i formidling av folkehelsefaglig tematikk i både regionale og nasjonale møter, kurs og konferanser. I tillegg deltar fagstaben i en rekke viktige tverrsektorielle råd, utvalg og prosjekter. Folkehelsearbeidet finansieres i hovedsak innenfor den ordinære rammeoverføringen til fylkeskommunen. Fylkeskommunen brukte ca. 7,6 mill. kroner til definert folkehelsearbeid i Av dette var ca. 1,0 mill. kroner statstilskudd m.v. Resten, ca. 6,6 mill. kroner, ble finansiert innenfor fylkeskommunens ramme. I alt 4,9 mill. kroner ble brukt som stimulerings-, prosjekt- og driftstilskudd til kommuner, frivillige organisasjoner og HUNT forskningssenter NTNU. 26

27 Fylkeskommunens folkehelseavdeling har i 2012 hatt ansvar for eller vært involvert i en rekke folkehelseprosjekter: a) Interreg-prosjektet PODD-RA (Politiska beslut på bestämningsfaktorer för hälsa och tillväxt). Prosjektets idé er å se på hvordan det kan utvikles en mer kunnskapsbasert folkehelsepolitikk. b) FoU-prosjekt om innovasjon i offentlig sektor: "Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap". Hvordan utvikle og forbedre arbeidsmåtene i folkehelsearbeidet? c) Kommunehelseforskning Nord-Trøndelag. Dette prosjektet skal bidra til å utvikle og forsterke samarbeidet om samfunnsmedisin og folkehelsearbeid i Nord- Trøndelag. d) Program for kultur og helse. e) Fiskesprell er et prosjekt initiert av Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Eksportutvalget for fisk. Hovedmålsettingen for Fiskesprell er å øke konsumet av sjømat i barnehagene gjennom kursing av de ansatte i barnehagene. Les mer: Hele årsmeldingen til folkehelse 27

28 Administrasjonsavdelingen organiserer det sentrale leddet for gjennomgående funksjoner i Nord-Trøndelag fylkeskommune, samt Politisk sekretariat og intern drift av Fylkets Hus. I tillegg har avdelingen en controllerfunksjon som omfatter internkontroll, intern styring og sikkerhet. Økonomi Hovedprosessene innenfor økonomi er økonomistrategi, budsjett- og økonomiplan, driftsrapportering med budsjettendringer og årsoppgjør (årsregnskap, årsberetning og årsmelding). Tidsforløpet er bestemt av fylkesrådet, og faller i stor grad sammen i tid. Det har sammenheng med tidspunkt for behandling av sakene i fylkestinget. I en organisasjon der mange andre oppgaver løses med basis i bevilgninger, er det avgjørende at økonomiprosessene går som planlagt, noe de har gjort. Økonomifunksjonens medarbeidere brukes i utstrakt grad, som rådgivere og tjenesteytere overfor medarbeidere og ledere på alle nivåer og i alle sektorer og virksomheter. Det er derfor nødvendig å ha fokus på utvikling av organisasjon og arbeidsprosesser. Innkjøp Innkjøp har som oppgave å bidra til at anskaffelser foretas på en måte som samsvarer med lov om offentlige anskaffelser og fylkeskommunens innkjøpspolitikk. Innkjøpsfunksjonen er også fast kompetanse og støttefunksjon for 15 kommuner og 7 andre offentlige instanser i Nord-Trøndelag, deriblant fylkesmannsembetet. Funksjonen har hovedansvar for gjennomføring av Knutepunktprosjektet Miljø og samfunnsansvar i Nord-Trøndelag. Prosjektets fase 1 med fokus på leverandørutvikling ble fullført i Det ble utarbeidet prosjektplan for en ny fase 2 som skal gjennomføres i 2012 og Denne har hovedfokus på kommunene, og er godkjent og fullfinansiert av partnerskapet. 28

29 Politisk sekretariat Politisk sekretariat har sekretariatsfunksjonen for de politiske nivå i fylkeskommunen, samt hovedansvar for nasjonale og lokale valg. Sekretariatet har vært engasjert i fornying av reglement, oppgradering av saks og arkivsystem samt innføring av digitale løsninger for de folkevalgte organer. Arkivfunksjonen Sak-/arkivsystemet 360 ble oppgradert til ny versjon 12. mars, med overgang til elektronisk arkiv fra samme dato. Den nye versjonen gjør saksbehandlingen mer effektiv, og sikrer dokumentflyten i organisasjonen. En mye enklere registrering av e- post gir en dokumentfangst med at arkivverdig dokumentasjon blir tatt vare på. Sikret sone skal installeres i sak-/arkivsystemet slik at vi kan foreta en godkjent registrering og lagring av dokumenter med sensitive personopplysninger. I den sammenheng gjennomføres det autorisasjonskurs for brukere som har tjenstlig behov for den type saksbehandling. I tillegg til utførelse av daglige arbeidsoppgaver har det vært gitt råd og veiledning til virksomhetene i spørsmål knyttet til arkiv. To av arkivarene fullførte våren 2012 Arkivakademiets påbyggingsenhet for å oppnå kompetanseheving i elektronisk arkiv. Intern drift/fylkets hus Intern drift ivaretar den daglige driften av Fylkets hus. Driften av kontorbygget krever servicefunksjoner som renhold, vaktmestertjenester, post, kantine, kopi/trykkeri og sentralbord. Vannbåren varme er varmekilden i huset. Det ligger godt til rette for at funksjonsområdet Intern drift kan bidra til at fylkeskommunen kan lykkes som IA-bedrift. Det er derfor åpnet for at alle områder (renhold, kantine, sentralbord og vaktmestertjenester m.m.) kan ta imot personer til arbeidsutprøving, praksisplasser osv. Dette skjer i nært samarbeid med NAV. Huset er fullt utleid og intern drift administrerer utleie fra Fylkets hus A/S Staben /Intern kontroll Staben utreder juridiske spørsmål, politisk reglement, interne styringssystem og internkontrollsystemet. Staben ivaretar og utvikler controllerfunksjonen i forbindelse med styrking av internkontrollen i fylkeskommunen. Staben er sekretariat/saksutreder for klagenemda. 29

30 Lønn og Personal Personal arbeider med personal og organisasjonsutvikling for hele fylkeskommunen. Den overordna arbeidsgiverpolitikken er satt på dagsorden og fornya gjennom vedtak i fylkestinget i desember Dokumentet «Arbeidsgiverpolitikk mot 2020» peker på de utfordringer vi har som organisasjon relatert til forvaltning av våre ansatte. Funksjonen samarbeider med virksomhetene og er en rådgivende støttefunksjon på området. Personal har hovedansvar for gjennomføring av lønnsoppgjørene. I 2012 var det et hovedoppgjør. Likestilling og mangfold har også hatt fokus i 2012 og oppfølging og fornying av overordnet handlingsplan for likestilling og mangfold har vært en viktig oppgave. HMS området har fått større fokus og det arbeides med styringsdokumenter og systemer på området. Personal er også sekretariat for oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn i Nord-Trøndelag. IT-funksjonen Nord-Trøndelag fylkeskommune er i økende grad avhengig av effektive og driftssikre IT-løsninger, og det pågår et kontinuerlig arbeid for å tilpasse seg økende krav fra organisasjonen, samt nye utfordringer fra omgivelsene. IT-strategi legger føringer for dette arbeidet, og inneholder mål og tiltak for IT-utviklingen innenfor alle tjenesteområder i fylkeskommunen. IT-funksjonen ivaretar drift og brukerstøtte av IT-systemene i Fylkets hus samt en rekke fellessystemer for hele fylkeskommunen. Det er etablert samarbeid med andre fylkeskommuner på områder der dette er naturlig, samtidig som IT-funksjonen også har samarbeid med trønderske kommuner med sikte på at fylkeskommunale ressurser, kompetanse og infrastruktur skal komme disse til nytte. De videregående skolene i fylket besitter driftsressurser på IKT-siden, og IT-ansatte herfra ivaretar enkelte funksjoner på vegne av fellesskapet. Sentral IT-funksjon har et ansvar for koordinering og faglig samordning, mens personalansvaret for disse ressursene ivaretas på den enkelte virksomhet. For at en stadig større del av IT-tjenestene skal ivaretas sentralt er det i 2012 bygd nytt serverrom i Fylkets hus og en kraftigere infrastruktur både mot virksomhetene og Internett, for på denne måten å tilby mer kapasitetskrevende tjenester. 30

31 Kommunikasjon Kommunikasjonsavdelinga har 3,5 årsverk, og har ansvar for profilering og informasjon om fylkeskommunens aktiviteter og drift av fylkeskommunens nettside. I 2012 ble det produsert 220 nyheter. Hjemmesiden ntfk.no hadde besøkende unike sidevisninger. Av aktiviteter ellers kan nevnes: - Utarbeidelse av Kommunikasjonsstrategi - Produksjon av Årsmelding og video - Prosjektledelse av Interregprosjektet Nyheter och information över gränsen - Småworkshops og medieopplæring flere virksomheter - Programansvar til Trøndelagsmøtet - Nettredaksjon under Entreprenørskapssamling og ungdomskonferansen - Pressesaker for Vrimmel i Indre Namdal - Pressehjelp i ulike gründercamper og fylkesgründercamp - Forprosjekt Klart Språk - Deltakelse i flere arbeidsgrupper - Produksjon av brosjyrer og infomateriell Drift av nettstedet ungint.no -Publisert i 193 innlegg i besøk unike sidevisninger, de fleste går via vår facebookside (805 likere). - Nettredaksjon under UKM, Ungdomskonferansen og Entreprenørskapssamling - Dekket Møteplassen Dekket gründercamper, fylkesgründercamp, ungdomsrådssamling, elevrådsstyreseminar - Bistått media med bilder og tekst ved ulike arrangement og prisutdelinger som fagog svennebrevutdeling og UKM. -Bistått på elevrådsskoleringer 31

32 1 Innledning Økonomi Økonomiutvikling i drift Økonomiutvikling i investering Økonomiutvikling i balanse og finansiell status Fylkeskommunens finansforvaltning Framtidsutsikter Organisering Etikk Likestilling og diskriminering Klima Intern kontroll KOSTRA utvalgte nøkkeltall Innledning Nord-Trøndelag fylkeskommune gir i dette dokument sin pliktige årsberetning for Årsberetning gis ihht kommuneloven 48, 5.ledd, Regnskapsforskriftens 10 og KRS nr 6 Foreløpig standard. Årsberetningen er en redegjørelse som presenterer og analyserer fylkeskommunens utvikling, spesielt de faktorer som påvirker resultat og finansielle stilling. Årsregnskapet 2012 er eget dokument og avlagt Årsberetningen er ment å være utfyllende i forhold til den informasjon som gis i årsregnskapet og gis på et overordnet nivå. Finansrapport var ikke tatt inn i årsregnskapet, og har fått et eget kapittel i dette dokument. I tillegg er det tatt inn egne kapitler om likestilling/diskriminering, klima, etikk og internkontroll. Bevilgningsregnskapet i Nord-Trøndelag fylkeskommune viser en omsetning i 2012 på vel 3 milliarder kroner, hvorav 2,5 milliarder kroner i driftsregnskapet og 0,55 milliarder kroner i investeringsregnskapet. I balanseregnskapet viser sum eiendeler en kapital på 8,99 milliarder kroner hvorav finansiering med egenkapital utgjør 54 %. 32

33 2 Økonomi Fylkeskommunens samlede forvaltning i drift og investering i form av tilgang til og bruk av eksterne midler, har hatt følgende utvikling (beløp i mill. kroner): Tilgang Brukt i drift Brukt i invest Finansutg Udisponert fig Økonomiutvikling i drift Driftsregnskapet viser et mindreforbruk i forhold til innvilget budsjett på 53,7 mill.kroner som forklares slik: Regnskapsmessig mindreforbruk i drift i 2012 sammenlignet med tilsvarende i 2011: mill. kroner Fylkestingets budsjettområde Budsjettavvik 2012 Budsjettavvik 2011 Skatt og inntektsutjevning 14,1 14,0 Rammetilskudd 0,0 0,0 Sentral drift Generelle statstilskudd/ kompensasjon for invest. MVA -0,1-12,6 Andre statlige overføringer og fellesinnt. inkl. rentekomp. 13,6 1,3 Konsesjonskraftinntekt -0,3-1,1 Rente- og garantiinntekter, utbytte 0,3 6,1 Sentral finans Regulering verdi obligasjoner 1,6 0,1 Renteutgift, lånekost 3,3 0,1 Overføring til investering 5,7 58,3 Sentrale fonds Netto bruk/avsetning fonds (felles) 0,0-0,1 Sum avvik sentral økonomi (fylkestingets budsjettområde) 38,2 66,1 Avvik netto driftsutgifter sektorene Sum avvik / mindreforbruk 2012 (2011) 15,5-3,1 53,7 63,0 33

34 Resultatutvikling drift Utviklingen i drift for perioden 2009 til 2012 kan spesifiseres som følger: Utvikling drift 2009 til 2012 (mill. kroner) Generelt Regnskap 2012 Rev. budsj 2012 I henhold til forskriftsmessig regnskapsrapportering, er sentrale resultatbegrep: Brutto driftsresultat som viser resultatet av den ordinære drift inkludert avskrivninger på varige driftsmidler. Resultatet gir uttrykk for fylkeskommunens evne til å finansiere deler av årets investeringer over driftsresultatet, samt evne til å avsette midler til senere års bruk. Netto driftsresultat viser resultatet av den ordinære, løpende drift innenfor det finansielt orienterte regnskapssystemet. Man korrigerer for virkningen av avskrivninger og erstatter dette med avdrag på lån. I tillegg er netto renteutgifter trukket fra brutto driftsresultat. Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk (underskudd/overskudd) er bunnlinja som viser om det er disponert mere/mindre enn eller i samsvar med budsjettforutsetningene gitt av fylkestinget. I tabelloppsettet Utvikling i drift foran, illustrerer linjene 17, 27 og 29 de nevnte resultatbegrepene. Brutto driftsresultat i 2012 var på negativt 19,3 mill. kroner og 36,7 mill. kroner bedre enn budsjettert. Tilsvarende resultat var negativt med 34,3 mill. kroner i Avvik i 2012 skyldes bl.a høyere inntekter enn budsjettert på inntekts- og formuesskatt, andre salgs- og leieinntekter, samt overføringer med krav til motytelse hvor utgiftene påløper senere enn inntekt mottas. Avvik Regnskap 2011 Regnskap 2010 Regnskap Brukerbetalinger -19,6-19,2-0,5-17,8-16,7-14,0 2 Andre salgs- og leieinntekter -75,8-61,7-14,1-73,9-66,6-77,7 3 Overføringer med krav til motytelse -531,8-447,7-84,1-518,5-467,9-528,6 4 Rammetilskudd fra staten , ,6 3, , ,8-834,0 5 Andre statlige tilskudd -8,0-5,8-2,2-8,2-5,9-4,0 6 Andre overføringer -6,9-7,4 0,5-17,9-28,8-16,4 7 Inntekts- og formueskatt -535,1-518,0-17,1-487,0-474,0-442,7 8 Andre direkte og indirekte skatter 9 Sum driftsinntekter , ,4-114, , , ,4 10 Lønnsutgifter inkl. sos. kostn ,8 975,6 33,2 957,5 902,1 872,7 11 Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenprod. 650,4 624,7 25,6 642,9 651,8 512,5 12 Kjøp av varer og tjenester erstatter egenprod. 490,0 450,8 39,2 456,0 425,3 333,8 13 Overføringer 346,3 336,0 10,3 373,3 343,3 317,9 14 Avskrivninger 84,4 84,4 0,0 71,8 59,1 51,8 15 Fordelte utgifter -71,7-41,2-30,5-73,0-115,0-123,1 16 Sum driftsutgifter 2 508, ,4 77, , , ,6 17 Brutto Driftsresultat 19,3 56,0-36,7 34,3-16,0 48,2 18 Renteinntekter og garantiprovisjon -176,8-175,1-1,7-181,7-177,9-186,4 19 Utbytte -0,4-0,4-20,0-0,6-20,2 20 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) -1,7-1,7-0,1-1,1 21 Mottatte avdrag på utlån 22 Renteutgifter og låneomkostninger 61,2 64,5-3,3 50,5 35,4 37,3 23 Tap finansielle instrumenter (Omløpsmidler) 0,1 24 Avdrag på lån 83,9 83,9 0,0 79,0 65,3 54,0 25 Utlån 26 Motpost avskrivninger -84,4-84,4 0,0-71,8-59,1-51,8 Netto driftsresultat (før interne 27 finansieringstransaksjoner) -98,8-55,0-43,8-109,7-154,0-118,9 Netto bruk av og avsetning til fonds samt overføring 28 til investering 45,2 55,0-9,9 46,7 43,8 38,9 29 Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) -53,7 0,0-53,7-62,9-110,2-80,1 34

35 Budsjettering med negativt brutto driftsresultat må ses i sammenheng med eksterne finansieringsposter som renteinntekter på ansvarlig lån til NTE. Uten dette ville budsjetteringen av driftsutgifter måtte reduseres tilsvarende. Da deler av driftsutgiftene inklusive merforbruket i forhold til budsjett finansieres av fonds, kan en for analyseformål korrigere brutto driftsresultat som følger (mill. kroner): Regnskap Budsjett Regnskap Regnskap Regnskap Brutto driftsresultat -19,3-56,0-34,3 16,0-48,0 Bruk av bundne fonds 136,1 113,9 163,0 143,9 86,0 Bruk av disposisjonsfond 142,9 134,5 80,8 20,2 31,0 Korrigert brutto driftsresultat 259,7 192,4 209,5 180,1 69,0 Gjennom denne korrigeringen ble brutto driftsresultat for 2012 forsterket fra -19,3 til 259,7 mill. kroner. Dette var korrigert brutto driftsresultat før en trekker inn eksterne finansieringsposter. Utviklingen i brutto driftsresultat slik det er regnskapsført, har vært som følger (mill. kroner): fig 2 Netto driftsresultat var i 2012 positivt med 98,8 mill. kroner, som var 43,8 mill. kroner høyere enn revidert budsjett for samme. I 2011 var netto driftsresultat positivt med 109,7 mill. kroner og 10 mill.kroner høyere enn revidert budsjett. Hovedårsaken til avvik i 2012 var for uten avvik i brutto driftsresultat (se foran), lavere eksterne finansieringsutgifter enn budsjettert. Netto driftsresultat i forhold til sum driftsinntekter var på 4 % i 2012, mot 4,6 % i KS sin anbefaling for samme ligger på 3 %. Dette vurderes bl.a. i forhold til det å opprettholde et visst handlingsrom i forhold til sparing og investeringer. Utviklingen i netto driftsresultat i % av driftsinntektene framgår av grafen nedenfor. 35