Rapport fra delprosjekt under prosjektet «Ma lstyrt forvaltning»:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport fra delprosjekt under prosjektet «Ma lstyrt forvaltning»:"

Transkript

1 Rapport fra delprosjekt under prosjektet «Ma lstyrt forvaltning»: Målstyrt forvaltning restaurering av kystlynghei på Bergeneset i Oksøy- Ryvingen landskapsvernområde og slåttemark på Li i Flekkefjord landskapsvernområde, Vest-Agder Katrine Skajaa Gunnarsli, Miljøvernavdelingen. 2012

2 Forsidefoto: Katrine Skajaa Gunnarsli. Øvrige foto: Bjørn Vikøyr 2

3 Innhold Innhold... 3 Sammendrag... 5 Innledning Målsetting i delprosjektet Forvaltningsmodell Utarbeiding av bevaringsmål Gjennomføring av restaurerings- og skjøtselstiltak Overvåkningen - Statens naturoppsyn/agder naturmuseum og botaniske hage Rapportering Bergeneset restaurering av kystlynghei Verneformål Områdeavgrensing Botanisk beskrivelse Bevaringsmål Tradisjonell bruk av området Skjøtselstiltak Overvåkning Resultater fra overvåkning Bergeneset Bergeneset_Rapportering og vurderinger Skjøtsel (i 2009 og tidligere) Overvåkning Bergeneset_Rapportering og vurderinger Skjøtsel og aktiviteter Overvåkning Bergeneset_Rapportering og vurderinger Skjøtsel og aktiviteter Overvåkning

4 3 Restaurering av slåttemark i Li Verneformål Botanisk beskrivelse Bevaringsmål Skjøtselstiltak Overvåkning Resultater fra overvåkning Li Rapportering og vurderinger Skjøtsel Overvåkning Rapportering og vurderinger Skjøtsel Overvåkning Rapportering og vurderinger Skjøtsel Overvåkning Sluttrapportering - vurderinger jf. målene i prosjektet Målstyrt forvaltning Metode Bevaringsmål Skjøtsel Overvåkning / overvåkningsmetodikk Samarbeid forvaltningsmyndigheten /bonden / hogstentreprenør / grunneier Konklusjon Ressursbruk Bakgrunnsmateriale (litteratur / rapporter) Vedlegg Referanser

5 Sammendrag Denne rapporten er resultatet av arbeidet med ett av fem delprosjekt under prosjektet kalt Forsøk med målstyrt forvaltning som Direktoratet for naturforvaltning har gjennomført på bestilling fra MD/LMD. Delprosjektet er kalt Målstyrt forvaltning restaurering av kystlynghei på Bergeneset i Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde og slåtteeng på Li i Flekkefjord landskapsvernområde. Målsetningen med delprosjektet var å skaffe erfaring med metoder for en dynamisk, målrettet og kunnskapsbasert forvaltning av et område der forvaltningsmyndigheten selv iverksetter restaurering og skjøtsel. De sentrale elementene i metoden i prosjektet har vært å utarbeide bevaringsmål for å oppnå ønsket tilstand i områdene, og like viktig, å gjennomføre årlig overvåkning for å se om skjøtselstiltakene har forventet effekt. Metoden som ble utprøvd har fungert bra etter vår vurdering, ved at man dokumenterer og setter fokus på hva som skjer med artsmangfoldet når skjøtselstiltak settes i verk. Erfaringen etter prosjektet er at det er viktig å være tydelig på hva hovedmålsetningen med restaureringen /skjøtselen er. Dette bidrar til økt fokus på hvordan tilstanden i området skal være i framtiden. Tydelige bevaringsmål bidrar til kvalitetssikring av restaurering- og skjøtselstiltak, og er med på å sikre dynamikk når justeringer er nødvendig. Videre så er gode hovedmålsettinger og bevaringsmål viktige for å kommunisere og forankre restaurering og skjøtselstiltak lokalt, samt å få gode innspill i forkant av tiltak. Dersom området ikke har spesielle botaniske kvaliteter utover naturtypens kvaliteter i seg selv, så bør bevaringsmålene være enkle, og i stor grad bare være knyttet til å opprettholde restaurere naturtypen. Dersom naturelementene man ønsker å ivareta er mange og disse er begunstiget av til dels ulik skjøtsel og bruk, bør bevaringsmålene i større grad være artsspesifikke. Overvåkningen har bidratt til en dynamisk skjøtsel, det vil si resultatene fra overvåkningen har blitt tatt til følge fortløpende og at skjøtsel og tiltak har blitt justert. I hvilken grad overvåkningen kan gjøres på en enkel og kostnadsbesparende måte er avhengig av områdets kompleksitet. Dersom overvåkningen blir så pass omfattende at fagbotaniker uansett må involveres, bør den semikvantitaive metoden brukt her erstattes med overvåkningsmetodikk som tilfredsstiller krav for statistisk analyse innen og mellom områder. De som har vært delaktige i prosjektet er, fra forvaltningen: Bjørn Vikøyr, Torbjørn Danielsen og Katrine Skajaa Gunnarsli. Bjørn Vikøyr ledet og iverksatte prosjektet i begynnelsen av prosjektperioden og ellers har vært med under planlegging i hele perioden. Katrine Skajaa Gunnarsli har ledet prosjektet inn mot slutten av prosjektperioden. Asbjørn Lie fra Agder naturmuseum og botaniske hage har vært fagkonsulent i hele prosjektperioden, mens Carl Erik Kilander og Olaf Landsverk fra Statens naturoppsyn har vært ansvarlige for overvåkning av effekten av iverksatte tiltak. Rapporten er skrevet av Katrine Skajaa Gunnarsli ved Miljøvernavdelingen i samarbeid med Asbjørn Lie fra Agder Naturmuseum og botaniske hage. Bjørn Vikøyr og Torbjørn Danielsen har gitt gode innspill til rapporten. 5

6 Innledning Miljøverndepartementet (MD) og Landbruks- og matdepartementet (LMD) bestemte i november 2007 å gjennomføre et prosjekt kalt Forsøk med målstyrt forvaltning. Bakgrunnen for prosjektet er rapporten Handlingsplan for bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av verneområder. I rapporten, som ble overlevert MD i desember 2006, ble det slått fast at forvaltningen av verneområdene bør bli vesentlig styrket og utviklet, blant annet ved å utvikle modeller og metoder for en dynamisk og kunnskapsbasert forvaltning. Formålet med prosjektet Forsøk med målstyrt forvaltning er å utvikle gode forvaltningsregimer for verneområder ved å gi erfaringer med metoder som kan gi en dynamisk og kunnskapsbasert forvaltningen knyttet til aktivitet i verneområder. Dette kan gjelde både tiltak som forvaltningen gjennomfører for tilrettelegging for aktiviteter, eller tiltak eller aktiviteter som fylkesmannen gir tillatelse til med hjemmel i naturmangfoldloven. Prosjektet skal også gi erfaring med metoder for overvåkning og fleksibel forvaltning knyttet til tiltak som forvaltningsmyndighetene gjennomfører for å oppnå bestemte bevaringsmål i verneområder. I januar 2009 ble det valgt ut fem pilotprosjekter innen prosjektet. Fylkesmannen i Vest-Agder ble invitert til å bidra med et delprosjekt hvor formålet er å gi erfaring med metoder for overvåkning og dynamisk forvaltning knyttet til tiltak som forvaltningsmyndigheten selv gjennomfører for å oppnå bestemte bevaringsmål for området. Delprosjektet er kalt Målstyrt forvaltning restaurering av kystlynghei på Bergeneset i Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde og slåtteeng på Li i Flekkefjord landskapsvernområde. I delprosjektet tar man dermed utgangspunkt i to områder hvor verneverdien delvis er knyttet til naturtyper som er skjøtselsbetinget, hvilket vil si at det kreves aktiv skjøtsel for å oppnå eller vedlikeholde god tilstand for naturtypene. For det ene området, Bergeneset, er målet å få til reetablering og god skjøtsel av kystlynghei, mens formålet på Li er å bidra til restaurering av en slåttemark inkludert etablering av solblom. Prosjektet målstyrt forvaltning startet opp våren 2009, og avsluttes ved årsslutt i Denne rapporten består av delrapporter for hvert av de to foregående årene, pluss en sammenstilling og endelig rapportering for hele prosjektperioden. 6

7 1 Målsetting i delprosjektet 1.1 Forvaltningsmodell Formålet med delprosjektet har vært å skaffe erfaring med metoder for å gjennomføre og overvåke effekten av skjøtselstiltak for å oppnå bestemte bevaringsmål i verneområdene. I hvilken grad det til nå har vært fastsatt bevaringsmål i forvaltningen, og hvordan ulike skjøtselstiltak har vært fulgt opp har variert. Dette skyldes delvis manglende retningslinjer for utarbeiding av bevaringsmål og overvåkning, og delvis budsjettmessige forhold. Det er også påpekt fra blant annet riksrevisjonen at miljøforvaltningen i alt for liten grad har vært opptatt av skjøtsel av kulturbetingede naturtyper i verneområder. Det var en målsetning at metodene i prosjektet skal være basert på en dynamisk (tilpasset) og kunnskapsbasert forvaltning. Dynamisk forvaltning innebærer at man setter seg mål for forvaltningen, prøver ut ulike tiltak for å nå disse målene, evaluerer tiltakenes effekt, endrer tiltak som ikke virker etter hensikten og setter inn nye tiltak. De tiltak som settes inn for å oppnå målene er hypoteser, snarere enn ferdige metoder som leder til et bestemt sluttresultat. Det er avgjørende at tiltak følges opp med systematisk observasjon og evaluering. For de to områdene Li og Bergeneset så har prosjektene tatt utgangspunkt i følgende forvaltningsmodell: Formulering av bevaringsmål og utarbeiding av skjøtselsplaner Karakterisering/registrering av vegetasjonen i området med tanke på videre overvåkning før tiltak igangsettes (referanseverdi) Iverksetting av tiltak i henhold til skjøtselsplan Årlig rapportering for gjennomførte skjøtselstiltak Årlig overvåkning ev effekt av skjøtselstiltak Evaluering av tiltak mht. bevaringsmålene før justerte/nye tiltak igangsettes. 1.2 Utarbeiding av bevaringsmål Bevaringsmålene for de to respektive naturtypene, kystlynghei og slåttemark er foreslått i samarbeid med Agder naturmuseum og botaniske hage. Det er også foreslått forvaltningsmål for områdene som er i tråd med og underbygger bevaringsmålene. Målsetningen har vært å finne bevaringsmål som kan oppnås i de respektive lokalitetene en gang i fremtiden, dvs. slik man mener at en lokalitet i god tilstand bør være. Bevaringsmålene skulle være målbare. Bevaringsmålene er basert på både naturtypen som element og lokale forhold i de respektive lokalitetene. Det ble ikke tatt hensyn til at prosjektet skulle gå over kun tre år, og vi anså det som sannsynlig at det i avslutningen av prosjektet vil bli en utfordring å finne endringer i tilstanden for flere av bevaringsmålene. På den annen side er restaureringstiltak som lyngsviing og rydding av skog tiltak som gir store endringer på kort sikt, og slik sett er dette tiltak som er vel egnet for et tre-årig prosjekt. 1.3 Gjennomføring av restaurerings- og skjøtselstiltak Formålet med skjøtselstiltakene er at naturtypene og områdene skal oppnå god tilstand sett i forhold til de bevaringsmål man har satt. Naturtypene i begge de to områdene som er med i prosjektet er betinget av skjøtsel for at tilstanden i områdene skal være god og for at naturtypen skal opprettholdes. Det er 7

8 svært lenge siden det har vært aktiv skjøtsel i områdene, spesielt i kystlyngheia på Bergeneset, slik at tiltakene i stor grad bærer preg av å være restaureringstiltak. Gjennomføring av restaurerings- og skjøtselstiltakene er en forutsetning for å få områdene i god hevd igjen. Eldre tiders bruk av områdene har variert med hensyn til beitedyr, slåtteredskap og beitetidpunkt. Det er en utfordring å få til en praktisk forvaltning av naturtypene innenfor dagens driftsrammer. Bruk ar villsau har vært et prioritert skjøtselstiltak i begge områdene da det lokalt er stor interesse blant aktuelle bønder for dette. Beite med storfe har i mindre grad vært ønskelig, bl.a. av hensyn til friluftslivet. Det har vært et mål å finne gode rammer for en tradisjonell skjøtsel innenfor dagens landbruksdrift. 1.4 Overvåkningen - Statens naturoppsyn/agder naturmuseum og botaniske hage Med den hensikt å kunne dokumentere effekten av skjøtselstiltakene, og i hvilken grad disse er hensiktsmessig i forhold til bevaringsmålene, har det blitt utviklet et enkelt overvåkningsprogram. Metodikken for overvåkning har vært planlagt med tanke på at dette skal kunne gjennomføres uten store kostnader og uten bruk av fagbotanikere. Overvåkningen har blitt utført av SNO i tett samarbeid med forvaltningsmyndigheten og Agder naturmuseum og botaniske hage. Utfordringen i å evaluere en overvåkningsmetodikk vil være man ikke har fasiten ved alternativ overvåkning. Utgangspunktet er at man velger ut et sett med variabler som man ønsker å følge og som er beskrivende for bevaringsmålet. Det vil likevel alltid være en usikkerhet knyttet til hvorvidt disse variablene er de riktige og om de i god nok grad beskriver endringene. I delprosjektene her har vi tatt utgangspunkt i en relativt enkel artsliste, og en enkel mengdeangivelse for overvåkning: Semikvantitativ metode: Tilstedeværende arter kvantifisert etter en skala fra 1 til 5, hvor 1 = sjelden, her < 5 individer 2 = spredt 3 = vanlig 4 = lokalt dominerende, 5 = dominerende Artene og kvantifisering ble kvalitetssikret i samarbeid med Asbjørn Lie ved Agder naturmuseum og botaniske hage. Generelle momenter for overvåkningen: 8 Første året, før skjøtselstiltak igangsettes, lages en referansebeskrivelse over områdene for senere sammenligninger. Vegetasjonsutviklingen dokumenteres med årlige registreringer på utvalgte prøveflater av en viss størrelse (10 x 10 m). Telling foregår etter en semikvantitativ metode hvor alle arter noteres og mengde angis etter en skala fra 1-5. Faste punkt på prøveflatene som er av spesiell interesse angis med koordinater ved hjelp av GPS (eks. etablering av solblom innenfor utvalgt prøveflate på Li). Eventuell spredning registreres ved punktmarkering med GPS. Felt av interesse (eks. svifelt eller felt med einstape på Bergeneset) registreres ved å punktmarkere yttergrensen med GPS.

9 Beskrivelse/registrering av prøveflatene dokumenteres med foto av prøveflatene. Fotodokumentasjon og totaltelling av spesielle forekomster (eks. forekomster av strandkål, prikkstarrstrå med hoaks på Bergeneset, og solblom på Li). Overvåkningen skal gjennomføres til samme tid hvert år slik at resultatene mellom år er sammenlignbare (mellom 10. og 20. juni). Området undersøkes grundigere med 2 års intervaller for å oppdage eventuelle nye interessante kulturbetingede arter utenom prøveflatene og om andre arter blir borte. Nye prøveflater kan vurderes dersom nye lokaliteter med spesielt kulturbetingede arter oppdages. For Bergeneset anslås dekning av røsslyng i pionerfase basert på tolking av flybilder i røsslyng under blomstringen i august/september Sammenlikning med bilder fra flyfotografering i Overvåkingen har primært vært knyttet til faste prøveruter, men den generelle påvirkningen av vegetasjonsutviklingen er registrert ved regelmessige besøkene i området. Spesielt gjelder dette iøynefallende arter som rosenrot, men også spesielle arter som fagerrogn og villeple. Dette er også registreringer som har vært med i diskusjonen om effekten av skjøtselstiltakene (bl.a. bruk av beitedyr og beitetidspunkt). 1.5 Rapportering Med sluttrapporten ønsker vi å sammenfatte det som har vært opparbeidet av informasjon gjennom prosjektet. Denne rapporten består av områdebeskrivelser og årlige delrapporter for hvert av de to delområdene, henholdsvis Bergeneset (restaurering av kystlynghei) og Li (restaurering av slåttemark), samt en sammenstilling og endelig rapportering for hele prosjektet til slutt. Områdebeskrivelsene tar utgangspunkt i tilstanden i Alle som har deltatt i den praktiske gjennomføringen av iverksatte tiltak (bøndene som har beitedyr, skogsentreprenører som har ryddet og svidd) har årlig levert en skriftlig rapport over hva som er gjort. Det samme har Statens naturoppsyn som har stått for overvåkningen. For det ene prosjektområdet, Bergeneneset, har man mot slutten av prosjektet fått gjennomført inventering av sopp, insekter og fugl. Dette kommer i tillegg til overvåkningen av vegetasjon som har blitt utført i regi av SNO. Agder naturmuseum og botaniske hage har også spesielt vurdert effekten av beiting på villeple og asal i dette området. Sluttrapporten er basert på informasjonen fra alle de overnevnte. 9

10 2 Bergeneset restaurering av kystlynghei Bergeneset ligger på Flekkerøya utenfor Kristiansand og er en del av Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde Verneformål Formålet med Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde er å ta vare på et sammenhengende og egenartet skjærgårdslandskap lite preget av tekniske inngrep, og som er representativt for sørlandskysten. Dette skjærgårdslandskapet karakteriseres av en sjøoverflate som brytes opp av mange lave, avslepne øyer, holmer og skjær, med tilhørende naturtyper, flora, fauna, kulturminner og kulturlandskap, herunder kystlynghei og de karakteristiske uthavnene. Allmennheten skal ha mulighet til naturopplevelser gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging Områdeavgrensing Prosjektet er avgrenset til å omfatte det området hvor man mente det var mulig, innenfor prosjektperioden, å få restaurert kystlynghei. Dette området utgjør i underkant av 300 daa og omfatter Bergeneset / Anstens fyr opp til Biskopshavn og de nærmeste områdene innenfor i nordvest avgrenset mellom Laksevika og Kilsmyrodden (området refereres i resten av rapporten til Bergeneset). Beiteområdet eller skjøtselsområdet, hvor prosjektområdet inngår, omfatter ca 1000 da og er avgrenset av gjerde som følger grensen for landskapsvernområdet (refereres til som beiteområdet eller Bergehalvøya). Sviplanen som er vedlagt, og som er den underliggende skjøtselsplanen for tiltakene som er blitt gjennomført for å få kystlynghei i god hevd, omfatter ca 650 da av beiteområdet. I og med at skjøtselen av prosjektområdet er sterkt knyttet til beiteregimet i hele beiteområdet vil en del av vurderingen være knyttet til forhold som gjelder ikke bare prosjektområdet. Kartet i Figur 1 viser avgrensningen av de forskjellige områdene. Hele området er sikret som friluftsområde. Staten er grunneier i området (Direktoratet for naturforvaltning). Kristiansand kommune forvalter eiendommen som friluftslivsområde. Prosjektet og overvåkingen er konsentrert til prosjektområdet (Bergeneset). Området som blir beitet med sau utgjør altså et mye større areal. Antall dyr som refereres i rapporten omfatter hele landskapsvernområdet ut mot Vestergabet mellom Flekkerøya og Vågsbygdlandet (beiteområdet). 10

11 Figur 1. Avgrensning av prosjektområde og beiteområde på Berge. 11

12 2.2 Botanisk beskrivelse Botanikken på Bergeneset er rik og variert som landskapet selv, eksponerte svaberg og klipper med beskyttede bukter og viker med strandeng og myrarealer inn mot skog som hovedsakelig er fattig knausskog (furudominert med innslag av bjørk). Tar vi med hele beiteområdet så finner vi også rik edelløvskog (alm lindeskog og lågurt-eikeskog). Området mangler ferskvannslokaliteter av noe størrelse, men i små dammer finnes det litt vannplanter. Nærhet til havet gjør at lokalitetene er noe påvirket av saltvann (brakkvannsump). Området er preget av lengre tid med gjengroing og planting av fremmede treslag siden tradisjonell hevd opphørte på 1950-tallet. De indre delene av Bergeneset er i dag vokst til med skog. Men sporene etter tidligere kulturmark er enda tydelig i området. I disse eksponerte områdene er gjengroingen av tidligere kystlynghei kommet forholdsvis kort. Det er allerede satt i verk tiltak for å restaurere kystlyngheia med lyngsviing, fjerning av fremmede treslag og bruk av noe beitedyr ytterst på Bergeneset (utegangersau). Ytterst mot havet i svabergene (strandberg) finnes stedvis store forekomster av rosenrot, og ytterst på Bergeneset en større forekomst av den sjeldne og truete arten prikkstarr. I Laksevika, ei rullesteinstrand finnes det litt strandkål. Den storvokste strandvortemelken vokste tidligere i mer beskyttede småbukter spredt i området. Helt nord i området vokser det også sumpdylle, en plante som nesten bare finnes i Kristiansand i Norge. Pollsivaks er dominerende i en liten dam ute på Bergeneset og ved Berge Vollane. I brakkvannssumpen i Berge Vollane vokser også en sjelden vannplante, busttjørnaks. Området rundt denne rike lokaliteten er preget av gjengroing med mye mjødurt og gulfrøstjerne, men også med partier med kortvokst strandeng med grisnestarr, rustsivkas og en variert engflora. I kystlyngheia og myrene finnes spredte forekomster av orkideen flekkmarihand. Kartet i Figur 2 viser viktige botaniske forekomster i området fra tiden før det ble iverksatt skjøtsel. 2.3 Bevaringsmål For Bergeneset er bestemt følgende bevaringsmål: 1. Minst 5 % (15 dekar) av prosjektområdet skal ha røsslyng i pionerfase (fra 0-6 år). 2. Flekkmarihånd, blåfjær, kystmyrklegg (indikator for veldrevet kystlynghei, finnes på Flekkerøya men er ikke registrert på Bergeneset) og gåsemure skal ha større bestand enn i Strandkål og prikkstarr skal opprettholde sin bestand i forhold til Einstape skal ikke øke i utbredelse i forhold til Alle trær av buskfuru, kvitgran og sitkagran skal være avviklet innen Småplanter av bergfuru, kvitgran og sitkagran skal ikke forekomme ved utgangen av Tradisjonell bruk av området Tall fra 1600 til 1900-tallet viser at beitebruken tidligere var dominerte storfe, mens sau beitet på den ytterste delen. Antakelig har det vært maksimalt 12 sau/geiter i området, men opptil 26 kyr i utmarka på Bergegårdene. Beitebruken av Bergeneset opphørte rundt

13 Figur 2. Avgrensning av viktige botaniske forekomster på Bergeneset før skjøtselstiltak ble iverksatt. 13

14 2.5 Skjøtselstiltak Før skjøtselsarbeidet ble igangsatt i 2008 var derfor området sterkt preget av gjengroing i form av mye einer, lauvoppslag, furu, samt fremmede treslag som bergfuru og felter med sitkagran. Røsslyngen var grovvokst og degenerativ fase. Med bakgrunn i dette, og den målsetting som ble satt for restaurering av lyngheiene, ble det utarbeidet en skjøtselsplan av Tom Udø i Statskog (Udø, 2007/11) på oppdrag fra Fylkesmannen. Planen omfatter hele Bergeområdet, et område på nærmere 700 dekar. Planen inneholder et kart med 65 skjøtselsfelt, med forslag til tiltak på det enkelte felt. Tiltakene inkluderer rydding, sviing og beiting. Hvert enkelt felt er i snitt ca 10 dekar, og for å sikre en god mosaikkstruktur ser man for seg at 2-3 felter svis årlig, i perioden fram til Skjøtselsplanen omfatter et større område enn det som er omfattet i prosjektet med målstyrt forvaltning, men tiltakene som er foreslått i skjøtselsfeltene som ligger innenfor område med målstyrt forvaltning, er like fullt relevante. Kristiansand kommune forvalter beiteretten i områder som er sikrede for friluftsliv og hvor staten er grunneier (Direktoratet for naturforvaltning). Det er inngått beiteavtale mellom kommunen og Flekkerøy villsaulag AS v/gunnar Askbo. Beitegrunnlag: For områder med kystlynghei i god hevd (etter tall fra Lyngheisenteret på Lygra), er beitegrunnlaget for villsau antatt å være ei vintersøye og en halv vær per 10 da (ved 10 % bart fjell). Beitegrunnlaget er avhengig av hvor stor andel som er bart fjell. For vinterbeite, som er det mest kritiske, så er tilstrekkelig med lyngarealer det viktigste. For sommerbeite, og dermed slaktevekten, så er tilgangen på natureng og urter viktig. Et visst innslag av busker (vier) er også bra. For skogområdene som inngår i beiteområdet så antar man at beitegrunnlaget er en vintersøye og en halv vær per da. I en restaureringsfase med rydding og hogst vil beitetrykket måtte tilpasses slik at man unngår mye oppslag etter hogsten. Beiteområdet på Bergehalvøya består av ca 500 da kystlynghei (hovedsakelig i degenereringsfase) og ca 500 da kystfuruskog med en del innslag av lauvtrær. I de ytre områdene finnes noe engvegetasjon. I skogområdene finnes områder som i dag framstår som myr, men som antakelig tidligere var slåttemyr (blåtoppdominert). Det er vanskelig å angi et eksakt tall for beitetrykk, men et grovt estimat vil tilsi at hele området på sikt kan livnære om lag 60 vintersøyer. I tillegg kommer værene og lammene vår/sommer. Det er viktig at man i restaureringsfasen bygger opp stammen gradvis for å kunne justere beitetrykket. 2.6 Overvåkning På Bergeneset ble det (i 2009) opprettet tre prøveflater på meter for registrering av vegetasjon i naturtypen kystlynghei i felter som nylig var, eller hvor det innen kort tid vil bli svidd, samt hvor det nylig har vært igangsatt beiting, eller snart ville bli beitet. I tillegg er det opprettet en prøveflate på 3 3 m i et felt med strandeng i Biskopshavn. Figur 3 viser plassering av prøveflatene. Registreringen foregår etter en semikvantitativ metode; et utvalg av indikatorarter blir registrert (dvs. i øyenfallende planter som man med rimelig sikkerhet kan bestemme i felt) og mengdevurdert på en skala fra 1 til 5 (se tidligere). Prøveflate I: Prøveflate II: Prøveflate III: Prøveflate IV (veipkt 115): 14 Nylig svidd, beitet en sesong Ikke-svidd, beitet i en sesong (men med knapt synlige beitespor lokalt) Ikke-svidd og ubeitet Beitet strandeng

15 15 Figur 3. Viser kart med avgrensen svifelt fra skjøtselsplan, samt plassering av prøverflater for årlig overvåking av vegetajson.

16 2.7 Resultater fra overvåkning Bergeneset 16

17 17

18 18

19 19

20 20

21 21

22 2.8 Bergeneset_Rapportering og vurderinger Skjøtsel (i 2009 og tidligere) Høsten 2007 ble feltene 1, 2, 3, 4, 5, 9 og 10 ryddet for høyreist einer, lauvoppslag og furu i områder hvor man forventer å få reetablering av lyng. Lauvtrær i fuktige drag, samt all vegetasjon i en meter sone fra sjøen ble spart av hensyn til fuglelivet (både med hensyn på trekkende og hekkende fugl). Noen monumentale furuer ble også spart. Rydding ble påbegynt i feltene 5, 6, 7, 8. I felt 7 og 8 var det da et felt med plantet sitkagran og bergfuru på mellom 10 og 15 dekar. Hogstavfallet ble behandlet på følgende måte; grov stokk ble kappet opp i håndterbare lenger og stablet, mens øvrig kvist ble brent. På grunn av lang avstand til vei ble det vurdert som for kostbart å frakte ut nyttbart virke. Høsten 2008 og vinter 2009 ble feltene 5, 6, 7, 8, 11 og 12 ryddet ferdig. Felt 1 svidd våren Høsten 2009 ble felt 13, 16, 17 og deler av felt 18 ryddet. Det vil si områdene på sørsiden av stien ut til fyret ytterst på Bergeneset. I likhet med feltene lenger ute, ble det meste av den høyreiste vegetasjonen ryddet, men noe monumental furu og lauvtrær i fuktige drag ble spart. All vegetasjon i meters sone fra sjøen, ble også spart. Behandling av hogstavfallet var som tidligere beskrevet, bortsett fra at grov stokk ikke ble kappet opp og stablet. Høsten 2007 ble det satt opp sauegjerde som avgrenset Bergeneset ved Biskopshavn, og fra våren 2008 ble området beitet først med 6 dyr på sommeren så med 7 vinterforede dyr vinteren 2008 / 09. Vinteren / våren 2009 ble det også satt opp sauegjerde langs grensen for landskapsvernområdet på Berge. Det vil si at hele området på ca 1000 mål nå er innegjerdet (heretter kalt Bergehalvøya eller beiteområdet). Man forventer at område kan livnære ca 100 utegangersau, når området kommer inn i driftsfase (se tidligere). Denne besetningen er nå under oppbygging, og er en del av flokken som til nå har gått ytterst på Bergeneset. Man forventer en flokkstørrelse på rundt 70 dyr etter lamming våren Gjerdet i nordenden av felt 11 blir stående. Sommeren 2009 ble alle søyer med lam (15-20 dyr) gående på beitet på det store området (Berge), mens 8 værlam gikk igjen ytterst på Bergeneset fram til slakt i oktober. Etter slaktetid på høsten så var besetningen på Berge på 31 sau som skal gå over vinteren (2009/2010). På Bergeneset ingen sau Overvåkning Området ble befart av miljøvernavdelingen en rekke ganger i forbindelse med igangsetting av skjøtselstiltak. Statens naturoppsyn v/carl Erik Kilander, Asbjørn Lie fra Agder naturmuseum og botaniske hage, samt Torbjørn Danielsen og Katrine S. Gunnarsli fra miljøvernavdelingen var med da prøveflatene ble opprettet og registrert I 2009 var hovedformålet med overvåkningen å få registrert referanseverdier som et utgangspunkt for å kunne måle effekten av tiltakene. Dataene fra overvåkningen finne i avsnitt 2.7. Ytterst på Bergeneset (prøveflate I) hvor skjøtselen allerede er igangsatt så vil tidligere registreringer i området bare til en viss grad gi referansedata. Registreringene her vil gi data som viser endringen etter sviing. 22

23 Det generelle inntrykket fra området var at vegetasjonen var relativt hardt beitet ytterst på Bergeneset, langs sjøen og der hvor vegetasjonen var dominert av eng-arter. Der hvor vegetasjonen var dominert av lyng og busker var det knapt synlige beitespor. Innenfor beiteområdet var alle flekkmarihånd blitt beitet ned. Kystlyngheia som naturtype er i veldig tidlig restaureringsfase; og foruten området som er svidd så er røsslyngen i degenereringsfase (25+ år). Dette forklarer at det var lite synlige beitespor på denne gamle lyngen, da sauen velger annet å spise. Under befaringen ble det oppdaget to nye arter for området: ettårsknavel og bakkeveronika. Dette er to pusleplanter som trolig et resultat av at beite med villsau er gjenopptatt. Disse var ikke registrert i prøveflatene. Plantene ble funnet i et hardt beitet strandområde (svaberg ved sandstranda i Biskopshavn). Begge artene er funnet på Flekkerøya i nyere tid, men er nye for denne lokaliteten. Funnene viser at nye arter raskt kan komme inn når driften av området gjenopptas Bevaringsmåloppnåelse Når det gjelder bevaringsmål og oppnåelse av disse så vil det være data fra inneværende år som gir referansen og i utgangspunktet vil det ikke være før 2010 at man vil kunne si noe om dette. I og med at skjøtselen allerede er igangsatt for en del av området så vil det gis noen generelle betraktinger over effekten av skjøtselen i og med at dette har betydning for drift av resten av området. Resultater etter 0. (1.) året med skjøtsel i forhold til bevaringsmålene: Minst 5 % (15 dekar) av prosjektområdet skal ha røsslyng i pionerfase (fra 0-6 år). 2. Flekkmarihånd, blåfjær, kystmyrklegg (indikator for veldrevet kystlynghei, finnes på Flekkerøya men er ikke registrert på Bergeneset) og gåsemure skal ha større bestand enn i Strandkål og prikkstarr skal opprettholde sin bestand i forhold til Einstape skal ikke øke i utbredelse i forhold til Alle trær av buskfuru, kvitgran og sitkagran skal være avviklet innen Småplanter av bergfuru, kvitgran og sitkagran skal ikke forekomme ved utgangen av Nærmere måloppnåelse Beitingen virker positivt for gåsemure, men i motsatt retning for flekkmarihånd. Kystmyrklegg er ikke registrert i området, men kan være en arts som vil etablere seg etter at hevden et tatt opp på nytt. Det er aktuelt å ta med andre kulturbetingete arter som ettårsknavel og bakkeveronika. Tilstanden for prikkstarr var tydelig forverret og man er på vei bort fra bevaringsmålet. Ikke relevant å se på strandkål i 2009 Ikke relevant i 2009 Nærmere måloppnåelse Beiting med 7 sau på Bergeneset, et område på ca 140 da (hvorav ca 40 da er bart fjell), og hvor det meste av lyngen er degenerert (eller nylig svidd) har dette året medført at strandeng - vegetasjonen og andre foretrukne arter opplever relativt hardt beitetrykk. Blant annet ble det ikke gjenfunnet flekkmarihånd innenfor området som er beitet. Bestanden av prikkstarr så også ut til å være redusert. I følge bevaringsmålene skal både flekkmarihånd og prikkstarr bestanden øke i utbredelse. Det var 23

24 ingen flekkmarihånd innenfor prøveflatene, men fra tidligere registreringer vet man at det var minst et tyve-talls individer i prøveflate 1 og 2. Flekkmarihånd ble funnet rett utenfor gjerdet for øvrig, noe som viser at den ville ha vært også innenfor dersom den hadde fått stått i fred. Bestanden av flekkmarihånd antas å være redusert. For å nå dette bevaringsmålet blir det vurdert slik at Bergeneset i 2010 bør skjermes på våren for å la det bli noe tid til vekst både i brannområdet og i eng - vegetasjonen. Dette er uproblematisk å få til siden området er gjerdet. I naturbasen er det registrert, regionalt og lokalt viktige naturtyper med forekomst av rosenrot, strandkål, gul frøstjerne og strandvortemelk. Strandkålen er forsøkt sikret ved at det er satt opp bur rundt de viktigste forekomstene av denne. Det bør vurderes hvorvidt man ønsker å skjerme hele feltet med rosenrot (og strandkål) mot beiting ved å gjerde av området. Feltet består stort sett av bart fjell og rullesteinsstrand slik at dette området ikke er egnet for sviing. Gjengroing av feltet, som følge av det ikke settes i gang tiltak, er lite sannsynlig, da området er svært værutsatt og har lite jordsmonn Innspill til skjøtselstiltak neste år (2010) Det bør være en målsetting at gjenværende område med målstyrt forvaltning ryddes i løpet av Dette innebærer rydding i deler av følgende felt; 15, 22, 23, 24, 31, 32, 33, 40, 41 og 42. I disse områdene er kun spredte furuer og enkelte innslag av einer som skal ryddes, slik at omfanget av arbeidet er mindre enn i tidligere områder som er blitt ryddet. Dette har en sammenheng med at disse områdene er mer værutsatt. Gjengroingen har derfor gått tregere her, enn på andre deler av Bergeneset. Det gjenstår noe skog i felt 17, som også bør ryddes i løpet av Metode for håndtering av hogstavfall blir som følger; Grov stokk kvistes og legges ned. Kvistavfall og mindre virke samles i hauger og brennes. Avhengig av værforholdene bør to til tre felt svis i løpet av vinter eller tidlig vår Avhengig av værforholdene så foreslås det at felt 6, 9 og 12 kan svis. I sørlige del av felt 20 er det et område med mye einstape. Dette er en art man ikke ønsker i områdene med lynghei. Spesielt i områder som nylig er svidd eller ryddet vil einstapen raskt kun etablere seg. Det vil derfor bli gjennomført slått av einstape i felt 20 i løpet av juni Det ligger enda igjen en del kvist etter at sitkafeltet ble ryddet i felt 6. Denne kvisten samles og brennes våren Dette vil bli gjort som en del av den planlagte sviingen av feltet. Beitetrykket på Bergeneset må økes raskt nå i restaureringsfasen med hogst og rydding for å hindre for mye oppslag. Etter lyngsviingen (jf. sviingen ytterst på Bergeneset) er det ikke så viktig med rask veldig høyt beitetrykk før kanskje lyngen har fått begynt å spire opp. 2.9 Bergeneset_Rapportering og vurderinger Skjøtsel og aktiviteter Våren 2010 ble felt 10, 11, 12 og 13 (Figur 3) svidd. Året var vanskelig for lyngbrenning først etter påske var det mulig å gjennomføre tiltaket (11. april). Ideelt sett skulle brenningen vært gjort i slutten av mars/ begynnelsen av april. Den dagen det ble svidd var det imidlertid gode forhold, og brannen ble rapportert å virke på overflaten og i liten grad gå ned i humusen. En del kvist etter ryddingen fra året før ble samlet og brent. 24

25 Vinteren 2010/11 ble det ryddet i deler av følgende felt; 15, 22, 23, 24, 31, 32, 33 (og 40, 41 og 42), samt resten av felt 16 og 17. I disse områdene er kun spredte furuer og enkelte innslag av einer som ryddes. Grov stokk kvistes og legges ned. Kvistavfall og mindre virke samles i hauger og brennes. Over vinteren 2009/2010 gikk det 31 sau på Bergehalvøya, og 8 vær ytterst på Bergeneset. Vinteren ble unormalt streng. Dyrene ytterst på Bergeneset klarte seg uten vesentlig tilskudd av for, mens de 31 dyrene på Bergehalvøya måtte få tilleggsfôring. Det ble kjørt ut 5 rundballer i løpet av vinteren. Dette bidro til økt dyrevelferd og at alle dyrene overlevde. Dyrene oppholdt seg på nordspissen av området (utenfor prosjektområdet) fra tidlig desember til begynnelsen av april på grunn av all snøen. Ved sanking tidlig sommer 2010 hadde de 29 søyene gitt ett tilskudd på 31 lam til flokken. For raskt å oppnå ett akseptabelt beitetrykk i området, ble det valgt å sterilisere værlammene. På den måten kunne de gå sammen med flokken hele vinteren 2010 også. Det går 64 dyr på Bergehalvøya i vinter Bergeneset ytterst ble tømt i slutten av august og ingen dyr går der denne vinteren. Det ble ikke gjennomført slått av einstape som planlagt. Dette bør gjøres i Utgjerdingen av Laksevika var et tiltak som skulle vurderes i Etter befaring ble tiltaket vurdert til å være for kostnadskrevende i forhold til fordelene (sett i forhold til andre tiltak som kan gjennomføres i området) og gjerdingen ble derfor ikke utført. Slått på Vollane ble ikke gjennomført i Dette bør gjøres i Overvåkning Området har vært befart 2 ganger av forvaltningsmyndigheten. Statens naturoppsyn registrerte prøveflatene i 20. juli sammen med Asbjørn Lie fra Agder naturmuseum og botaniske hage. Resultatene fra registreringen er samlet i tabellene under avsnitt 2.7 Det ble igangsatt undersøkelse av fugl, sopp og insekter på Bergeneset for å få et bredere bilde av hvordan skjøtselen påvirker det biologiske mangfoldet Bevaringsmåloppnåelse Skjøtselen etter 1. (2.) året har resultert i: Minst 5 % (15 dekar) av prosjektområdet skal ha røsslyng i pionerfase (fra 0-6 år). 2. Flekkmarihånd, blåfjær, kystmyrklegg, gåsemure, ettårsknavel og bakkeveronika skal ha større bestand enn i Nærmere måloppnåelse. Ca. % av prosjektområdet er i pionerfase Bestanden er redusert for flekkmarihånd og for gåsemure. Antakelig for høyt beitepress. Gåsemure er registrert i prøveplata i strandenga, og er en dominerende arten der. Blåfjær er ikke registrert i prøveflatene. De kulturbetingende artene ettårsknavel og bakkeveronika er ikke registrert innenfor prøveflatene og heller ikke i området i Arter som bakkeveronika, ettårsknavel og kystmyrklegg er arter som på sikt vil kunne etablere seg i ei velskjøttet kystlynghei. 25

26 3. Strandkål og prikkstarr skal opprettholde sin bestand i forhold til Einstape skal ikke øke i utbredelse i forhold til Alle trær av buskfuru, kvitgran og sitkagran skal være avviklet innen Småplanter av bergfuru, kvitgran og sitkagran skal ikke forekomme ved utgangen av Strandkålplantene ble sikret ved inngjerding/bur og har overlevd. Denne arten ble beitet mindre enn forventet, da planter som lå utenfor inngjerdingen også overlevde. Bestanden av prikkstarr ser ut til å klare seg brukbart. Måloppnåelse Nærmere måloppnåelse Skjøtselen av kystlyngheia har skapt et åpnere landskap med god foryngelse av røsslyng. Den negative effekten med gjengroing er stoppet opp. Etter at tradisjonell skjøtsel er opphørt så langt tilbake som rundt 1950-tallet må vi forvente at det tar mange år før området har fått tilbake et mer tradisjonelt vegetasjonsbilde. Vegetasjonen har endret seg mye siden den gang. Allerede kort tid etter at det ble satt ut villsau i området har floraen blitt kraftig påvirket, spesielt strandengvegetasjonen er kraftig nedbeitet og mange arter blir sterkt redusert eller blir borte. I engpregede områder er gjengroingsarter som mjødurt og gulfrøstjerne nesten blitt helt borte. Rosenrot i svabergområdene (rett utenfor prosjektområdet) er også kraftig nedbeitet. Flekkmaihånd blir kraftig beitet av sauen og er nesten blitt helt borte fra området. Gamle trær av villapal og fagerrogn vil trolig står i fare for å forsvinne dersom sauen gnager barken av trærne. Vi har måttet gjøre prioriteringer, bl.a. lagt større vekt på kystlynghei enn på eng- og havstrandvegetasjonen på Bergeneset. Formodentlig direkte, og i alle fall indirekte og på sikt så vil opprettholdelse av en mosaikk av gamle kulturbetingede naturtyper hindre tap av biologiske mangfold i Norge. Området som skjøttes med villsau er utvidet betydelig fra det opprinnelige. Dette gir større muligheter for å kunne endre på beitetidspunkt innenfor de ulike delområdene, for eksempel unngå beite i artsrike enger og strandenger på Bergeneset på våren og forsommeren. I all hovedsak så har responsen fra lokalmiljøet på tiltakene vært veldig positive, og de som benytter området til friluftsliv ser positivt på av man ønsker å restaurere kystlyngheia. Vi har fått noen reaksjoner på at tømmer / virke ikke blir tatt ut av området, og at stokkene som er kappet opp og lagt i stabler enkelte steder er lagt veldig nært til stier. Videre så er det negativt for friluftslivet at de flotte blomsterengene og forekomsten av rosenrot forsvinner Innspill til skjøtselstiltak neste år (2011) I restaureringsfasen vil det være viktig å ha tilstrekkelig med beitedyr for å hindre tilvekst etter hugging. Det vil også være viktig å ha et såpass høyt beitetrykk at lyngen blir en beiteressurs. Målsetningene om høyt nok beitetrykk står i strid til det å ivareta andre viktige botaniske forekomster i området. Generelt er vegetasjonen i strandengene kraftig beitet ned og artsammensetningen er betydelig endret. Strandengvegetasjonen her har rikt biologisk mangfold og er viktige områder for mange insekter. Per i dag kjenner vi ikke til hvilke flora som fantes i området når dette ble drevet 26

27 tradisjonelt (før krigen), men i og med at beiteregimet (og type beitedyr) ikke er det samme som i dag så vil man måtte innta en føre-var holdning i forhold til disse forekomstene. I områdene som ble ryddet vinteren 2010/11 ble ryddingen konsentrert om furu og høyreiste einer. En videre oppfølging av disse områdene vil være å rydde mer einer for å gjøre området mer tilgjengelig for beitedyrene, samt å rydde noe mer lauvskog i områder som skal framstå som åpne. For å gi sauen attraktive alternative vår/sommer beiter bør det vurderes å rydde/svi myrer som tidligere var beitet og slått. For sesongen 2011 må det derfor være et mål å få til et tilpasset beiteregime som ivaretar både gjengroingselementene og de andre viktige biologiske forekomstene som er sårbare for et høyt beitetrykk. Man må vurdere å dele området inn i flere enheter slik at det åpner for å holde beitedyrene borte i viktige deler av vekstsesongen. Et slikt beiteregime gir samtidig muligheter for slått av engarealer. Fylkesmannen har til nå vurdert det slik at uttak av hogstavfall og kvist blir for kostnadskrevende i dette området. Man er imidlertid i økende grad blitt oppmerksom på gjødslingseffekten av det å la virke ligge igjen i området, og at dette vil kunne ha en negativ effekt på kystlyngheia som naturtype. Det må vurderes i forbindelse med brenningen i 2011 og også brenne enda mer av hogstavfallet for å unngå denne effekten, evt. at mer gammelt og nytt hogstavfall tas ut av området. For å kunne følge effekten av tiltakene for andre biologiske elementer enn de som berører vegetasjonen, og for å se om overvåkningen som gjennomføres fanger opp endringer godt nok så er det påbegynt inventering av sopp, insekter og fugl. Inventeringene må videreføres inn i Bergeneset_Rapportering og vurderinger Skjøtsel og aktiviteter Rydding og slått Våren 2011 ble felt 32 og deler av felt 18 svidd (Figur 3). Det er rapportert etter sviingen at gjennomføringen var vellykket, og at brannen ikke gikk for dypt ned i grunnen. Fuktigheten var middels i området 18 og endel tørrere i område 32. En del kvist etter ryddingen fra året før ble samlet og brent, samt at det ble etterryddet en del einer og høye stubber som stod igjen etter hogsten. Det ble ikke gjennomført slått av einstape som planlagt da det er vurdert at denne ikke øker i areal og at bevaringsmålet kan nås uten at tiltaket gjennomføres. Det var ikke aktuelt å gjennomføre slått på Vollane beitetrykket har vært så pass høyt her at vegetasjonen er for lav til slått. Dersom Vollane skal brukes som slåtteeng krever dette inngjerding. Beiting Over vinteren 2010/2011 gikk det 64 sau (voksne og fjorårets lam) innerst på Berge. Vinteren 2011/2012 går det 69 dyr inkludert 24 årslam innerst på Bergehalvøya. 27

28 Ytterst på Bergeneset gikk det ikke sau sist vinter. Det ble sluppet 17 vær (1. åringer) i juni. Disse ble tatt ut og slaktet i september. Videre ble det da tatt inn mye 11 vær fra årets lammekull. Disse skal gå der over vinteren. I tillegg ble det i vår sluppet 8 kystgeit her (se nedenfor om gammel norsk kystgeit). Det er planlagt at disse skal flyttes over på det store innerste arealet nå i vinter/vår (2011/12). Vinteren ble unormalt streng også dette året. Det var nødvendig med noe tilleggsfôring. Dette bidro til økt dyrevelferd og at alle dyrene overlevde. Dyrene oppholdt seg ved Lindviga i nord, utenfor prosjektområdet, fra tidlig desember til begynnelsen av april på grunn av all snøen. Gammel norsk kystgeit Våren 2011 ble det besluttet, for å holde beitetrykket høyt og variert nok i restaureringsfasen, å sette ut åtte geiter av typen gammel norsk kystgeit. Rasen er en truet norsk husdyrrase som nesten har forsvunnet fra norskekysten. Det er planlagt at geitene etter hvert skal gå på hele beiteområdet. Seminar Det ble i mai holdt et fagseminar i regi av prosjektet målstyrt forvaltning i samarbeid med landbruksavdelingen hos fylkesmannen og verneområdestyret for Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord landskapsvernområder. Tittelen på seminaret var «Beiting med utegangersau som skjøtselsmetode i kystlynghei» (vedlegg). Det var høy deltakelse og stor interesse for fagseminaret, og blant annet deltok Liv Nilsen fra SNO og Jon Arvid Grytnes fra UiB/Lyngheisenteret. Brosjyre Det har blitt utarbeidet en enkel folder om Bergeneset. I foldere beskrives kort tradisjonell bruk i området, bevaringsmål, skjøtsel, samt litt om prosjektet målstyrt forvaltning. Formålet er å få ut informasjon til allmennheten om skjøtselen som pågår Overvåkning Området har vært befart en rekke ganger av forvaltningsmyndigheten og fylkesmannen. Statens naturoppsyn registrerte prøveflatene 23. juni sammen med Asbjørn Lie fra Agder naturmuseum og botaniske hage. Resultatene fra registreringen er samlet i tabellene under avsnitt Bevaringsmåloppnåelse Skjøtselen etter 2. (3.) året har resultert i: Minst 5 % (15 dekar) av prosjektområdet skal ha røsslyng i pionerfase (fra 0-6 år). 2. Flekkmarihånd, blåfjær, kystmyrklegg, gåsemure, ettårsknavel og bakkeveronika skal ha større bestand enn i Måloppnåelse Ca % av prosjektområdet er i pionerfase Ikke måloppnåelse Bestanden av flekkmarihånd er redusert på grunn av sauebeite, og er ikke registrert i prøveflatene I og II der de opprinnelig var til stede. Noen få enkeltindivider er anda observert i gammel lyng ute på Bergeneset. For gåsemure er antall blomstrende individer redusert betydelig. Dette er nok en tilfeldighet fordi gåsemure er en art som tydelig favoriseres av beite, 28

29 3. Strandkål og prikkstarr skal opprettholde sin bestand i forhold til Einstape skal ikke øke i utbredelse i forhold til Alle trær av buskfuru, kvitgran og sitkagran skal være avviklet innen Småplanter av bergfuru, kvitgran og sitkagran skal ikke forekomme ved utgangen av og er en dominerende art i prøveflata og hadde mange blomstrende individer i strandenga like ved. Blåfjær og kystmyrklegg var ikke med i prøveflatene fra starten av. Blåfjær fantes spredt i grasominerte svaberg, men kystmyrklegg er registrert i kystlynghei, og er en karakterart for denne naturtypen. Ved ny hevd med beitedyr og lyngsviing er dette en art som kan etablere seg på nytt.. Det samme gjelder de kulturbetingete artene ettårsknavel og bakkeveronika selv om disse ble registrert som nye arter for området i Derimot ble disse ikke registrert i Måloppnåelse Strandkålplantene ble sikret ved inngjerding/bur og har overlevd. Denne arten ble beitet mindre enn forventet, da planter som lå utenfor inngjerdingen også overlevde. Bestanden av prikkstarr blir beitet, men ser ut til å ha klart seg brukbart i Måloppnåelse Bilder viser av utbredelsen av einstape prøveflata er noen redusert fra 2010 til Nesten måloppnåelse Det meste av prosjektområdet er ryddet/avviklet. Det gjenstår imidlertid noe rydding og etterrydding enkelte steder Resultater fra inventering av andre grupper (sopp, insekter, fugl) Sopp (inventering av Jytte Birk Kaas fra Agder soppforening) En rekke vanlige sopp ble funnet på Bergeneset. Tre arter som ble funnet er rødlistede: gulnende reddikmusserong (Tricholoma sulphurescens, NT), dvergstanksopp (Mutinus caninus, NT og furubarkkjuke (Antrodia ramentacea, DD). Det var ingen tegn til beiting på noe av soppen funnet på Bergeneset. Det var lite rørsopp, som er favorittsopp til rådyr og kuer, antakelig på grunn av registreringstidspunkt så pass seint. Det var masse traktkantareller, men denne var ikke beitet på noe sted. Det er vanlig at rådyr biter disse av, så lave gule stilkstubber står igjen. Men slik var det ikke. Imidlertid var det påfallende at bare de kremler med ufyselig skarp smak stod igjen. På den annen side så er jo disse også de vanligste. 29

30 Det kan med rimelig sikkerhet antas at beiting på sopp ikke er utbredt forekommende på Bergeneset, og at beitingen slik den er nå ikke i stor grad påvirker artssammensetningen av sopp. Insekter (inventering fra Kai Berggren) Artsmangfoldet for aktive sommerfugler i kystlynghei er ikke spesielt stort, særlig i april og mai når inventeringen ble gjort. Ulike årsaker førte til at stedet ikke ble besøkt senere på sommeren. De forventede og stort sett vanlige artene knyttet til kystlynghei ble innsamlet. Enkelte dagsommerfugler ble observert som for eksempel sitronsommerfugl og neslesommerfugl. I området hvor det var brent ble det ikke funnet noen sommerfugler, verken imago eller larver. Det ble ikke funnet noen rødlistede sommerfugler. Eksempel på noen arter som ble funnet: To larver av heibørstespinner (Dicallomera fascelina) ble skrap-hovet på lyng. Larvene overvintrer som liten larve under lyngplanter. Arten er vanlig nord til Nordland. Det ble funnet flere larver av lyngheimåler (Perconia strigillaria). Arten overvintrer på samme måte som heibørstespinner. Denne arten er ikke vanlig. Forekommer langs kysten fra Oslofjorden til Kvinesdal. Bildene viser larve og den ferdig klekkede sommerfuglen fra Bergeneset. 30 Mange eksemplarer av den nydelige micoen Adela cuprella med sine enormt lange antenner svermet i solskinnet rund rakler av krypvier. Eggene legges på rakler og larven lever av visne blader på bakken under vierbusker. Arten er bare registrert et par ganger tidligere i Kristiansand, blant annet ved Belteviga, som ikke er langt unna. Kystflatvikler (Acleris hyemana) som lever på lyng, ble funnet i flere eksemplarer. På Bergeneset bør man sørge for å unngå brenning av vierbusker. Raklene er viktige for blomstersøkende insekter som for eksempel bier, blomsterfluer og sommerfugler på en tid da det ikke er så mye annet som blomstrer. For kraftig beiting vil i noen tilfeller være negativt for enkelte arter med spesielle biotopkrav. Man har sett at sau spiser strandvann, og derfor vil dagsommerfuglen svalestjert som lever på strandkvann

31 lokalt være truet. Det samme gjelder den meget sjeldne og rødlistede (EN) kvannpraktvikler (Aethes dilucidana). Larven lever i stengelen av strandkvann og er påvist så langt vest som Lillesand. For insekter vil skjøtsel på sikt fremme det biologiske mangfoldet til tross for at man selv med riktig sviing vil drepe alle insekter over bakken. Så lenge man svir i mosaikk vil insektene vende tilbake når området vokser til igjen (bortsett fra for tuedannende maur). Fugl (Wraanes, 2011) Vegetasjonstypene på et område har stor betydning for artsutvalget av fugl. Hvis vegetasjonen endres, kan etablerte arter bli borte, og nye arter kan komme til dersom den nye vegetasjonen begunstiger disse artene. På Bergeneset har hogst av trær og kratt, samt brenning av utvalgte flater, forandret miljøet slik at det i noen grad har påvirket fuglefaunaen. Hogst og brenning har så langt, flekkvis, ført til endringer i totalmiljøet. Hogsten har åpnet landskapet og gitt området et mer bart og treløst preg, dominert av røsslyng og einer- med innslag av bl.a. krekling noen steder. Enkelte steder har en spart noen lave trær og kratt. Nysvidde områder virker lite attraktive, og mangler både skjul og næring for fugl. Røsslyng og einer dominerte i områdene som er svidd. På knausen sør og sørvest for Vollane er et frodig einerkratt på storsteinet grunn svidd av. I dette området ble det observert syngende hagesanger før brenningen, dessuten hekket tornsanger her. Ved sin tette vegetasjon nær sjøen, og mange skjuleplasser for reir, var dette den mest naturlige hekkeplassen for siland på Bergeneset. Et kratt av rosebusker, rogn og korsved på sletta, sør for dammen vest i Vollane (ved standplass for skytebanen ), er sterkt påvirket av sauebeiting. Sauenes sterke beiting i felt- og busksjiktet har redusert stedets betydning som hekkeplass for fugl. Heipiplerka er den arten som har størst fordel av hogst og sviing. Den får åpnet landskapet, og optimalisert området i tråd med sine krav til hekkeplasser på bakken. I området hvor granskogen og buskfuruene er fjernet på Bergenest hekket ikke heipiplerke før fjerningen. Nå er arten vanlig i dette feltet. I likhet med heipiplerka foretrekker også tornsangeren et åpent landskap. Men tornsangeren ønsker innslag av lave busker og tett småkratt i reviret. Arten benytter dessuten enkeltstående busker og trær til sangposter. Derfor vil tornsangeren fortsatt trives i lyngheia såfremt det spares litt busker og kratt. Fjerning av trær og framveksten av et mer steinete terreng vil også begunstige steinskvetten. Det er litt underlig at arten ikke hekket i 2011, men har hekket i årene før. Antagelig vil arten komme tilbake. Ved å spare litt småkratt og enkelte einere der det finnes jord til dette, vil en få større variasjon i fuglelivet. Som vi ser våren 2011 hekket mølleren sør på Bergeneset i tilknytning til noe småkratt. Her hekket også løvsangeren. Uten dette krattet ville ikke disse artene vært her. Med hensyn på fugl skiller ikke Bergeneset seg fra andre tilsvarende lokaliteter i Kristiansandsområdet. Her er ennå ikke spesielle habitattyper som vi ikke finner ellers i distriktet. Om noen år, når lyngbrenning og sauebeite har stabilisert kystlyngheia, vil det være interessant å se hvordan fuglelivet er påvirket. Det er fremdeles store arealer på Bergeneset som ikke er brent Innspill til videre skjøtsel I kystlynghei skjer det kun små endringer artssammensetningen i ubrente flater. Et unntak er at flekkmarihånd er blitt borte (prøveflate II), noe som skyldes beite. I de brente flatene er det heller ikke store endringer i artssammensetningen, men mengdefordelinger endres mye, ved at røsslyng reduseres 31

32 til fordel for grasarter. Dette er lett å observere generelt i området, men gjennom prøveflatene får vi tallfestet dette. Prøveflata i standenga viser stor endring i artssammensetningen, beitetolerante arter som gåsemure og rødsvingel overlever og er dominerende. I 2011 er vi i større grad blitt oppmerksom på at arter som fagerrogn (står på lista over sjeldne og truete arter som nær truet (NT)) og interessante kulturbetingete arter som villeple blir barket av villsau og er i ferd med å forsvinne. Dette er arter som klarte seg godt i det gamle åpne kulturlandskapet beitet av storfe. Det ble gjort en undersøkelse av disse artene på Bergehalvøya i 2011 (Lie, 2011) 32

33 3 Restaurering av slåttemark i Li Figur 4. Slåttemarka på gården Li Li ligger på innenfor Hidra i Flekkefjord kommune og er en del av Flekkefjord landskapsvernområde Verneformål Formålet med Flekkefjord landskapsvernområde er å ta vare på et representativt og særpreget landskap med åpne sjøflater, urørt skjærgård og mektig kysthei, samt å sikre områder som er viktig for biologisk mangfold, truede og sårbare plante- og dyrearter, og et variert kulturlandskap med fornminner og nyere tids kulturminner. 3.2 Botanisk beskrivelse Kulturlandskapet på Li ligger i en bratt sørvendt i rik edelløvskogsli ned mot Hidrasundet. Stedet ligger godt beskyttet mot havet av øya Hidra. Nærheten til havet gir et mildt vinterklima og den sørvendte godt beskyttede lia gir varme somre som gir gode vilkår for den rike edelløvskogen. Typisk for området rundt gårdsbruket er alle de gamle lauvingstrærne med alm som det dominerende. På gamle lauvingstrær av alm og ask er det funnet en truet mose, almehårstjerne, og i det åpne soleksponerte svaberg og slåttenglandskapet er det funnet en annen truet mose, beitesteinmose. Disse ble oppdaget så seint som i 2009 av Svein B. Drangeid). Innmarka rundt gårdsbruket har i stor grad ligget brakk de siste årene, men er til en viss grad beitet av sau. Skogen rundt har fått stå urørt og de tidligere områdene med lauvingstrær (høstingsskog) har i dag preg av skog. Eik er også vanlig i de bratte liene, typisk med storfrytle i feltsjiktet. Floraen i den gamle enga er forholdsvis variert, men er preget av lengre tids gjengroing og av sauebeite. Arter en legger spesielt merke til er kusymre på 33

34 våren. I tørrbakkesamfunnet i svabergene i engområdet legger vi merke til mer uanselige planter som dvergsmyle, ettårsknavel, blåmunke, lodnefaks og gjeldkarve. Dette er arter som gjerne forbindes med gammel kulturmark i hevd og tørrbakkesamfunn. I hovedenga ble arter som myrtistel mer dominerende i perioder med sauebeite. Mellom gårdsbruket og båtstøa nede ved fjorden finnes en interessant kulturbetinget vegetasjon med mye kystgriseøre og andre engarter som er i ferd med å gro til, bl.a. mye einstape. Her nede ved fjorden, Dåtlandsstranda, er karplantefloraen rikere enn i kulturlandskapet høyere oppe i Hidraheia. Her vokser det blant annet kransmynte, mye firtann, gulmaure (tørrengart), bergmynte (knyttet mot kalk) og gjeldkarve. Prosjektområdet omfatter 8 dekar av innmarka på Li (). Denne ble aktivt drevet fram til gården ble fraflyttet rundt Det har siden gått et fåtall beitedyr i området som gjør at det i dag framstår med et visst beitepreg. Det er utarbeidet en skjøtselsplan for Li som inkluderer området om inngår i målstyrt forvaltning (Lie, 2011). Figur 5. Prosjektområde for målstyrt forvaltning med prøveflate I, II og III. 34

35 Tabell 1. Bevaringsmål 3.3 Bevaringsmål 1. Hele slåtteenga skal være i god hevd 2. Den tørre delen av enga (tørrbakkene) skal ha skal ha forekomst av dvergsmyle og solblom 1, samt forekomster av blåmunke, kystgriseøre og tjæreblom (prøveflate I) 3. Den frodigere delen av enga skal ha spredte forekomster av prestekrage, engsoleie, ryllik og blåklokke, jf. prøveflate II og III. Det kan være innslag av mjødurt her, men bestanden skal ikke øke 4. Den frodige enga skal ha redusert antall myrtistel, lyssiv i forhold til 2009 (prøveflate II og III). 5. Einstape og oppslag av trær skal reduseres i omfang. 3.4 Skjøtselstiltak Etter prosjektbeskrivelsen/skjøtselsplanen skal prosjektområdet på Li skjøttes ved inngjerding av området for å hindre vår- og forsommerbeiting, slått av området på sensommeren, samt beiting av området høst og vinter. I tillegg ønsker man å reetablere solblom til lokaliteten. Ved slåtten, som gjøres manuelt, skal høyet tas bort fra bakken etter at det har ligget å tørke/slippe frø i minimum 3 dager. Figur 6. Gammel frisk eng under slåtten. 1 Solblom er i utgangspunktet ikke registrert i Li, men det finnes en liten forekomst i tilknytning til Stykkje, i et gammelt kulturlandskap ved Itland. Solblom er en truet art (VU) i kulturlandskapet, og det ble derfor bestemt at vi skulle forsøke å så inn frø fra Stykkje i prøveflate I i Li, Dette området ble vurdert som mest egnet for arten. 35

36 3.5 Overvåkning På Li er det opprettet tre prøveflater på ca meter for registrering av vegetasjon. Feltene representerer de ulike utformingene av enga som er innenfor prosjektarealet som tørrbakke og frisk eng. Et utvalg av indikatorarter vil bli registrert (dvs. i øyenfallende planter som man med rimelig sikkerhet kan bestemme i felt) og mengdevurdert på en skala fra 1 til 5 (se tidligere). Prøveflate I: Prøveflate II: Prøveflate III: Tørrbakke, i bakken bakenfor svabergene Frisk eng, trolig tidligere dyrket Gammel frisk eng Fra prosjektbeskrivelse for Li er følgende aktiviteter beskrevet mht. til å kunne overvåke utviklingen av lokaliteten og å kunne dokumentere om målene er nådd: Kontrollere at slått, tørking av gresset på bakken og raking er gjennomført til riktig tid. Registrere forekomst av solblom (tørrbakken, prøveflate 1) og jordnøtt i slåtteenga. Legge ut tre prøveflater a meter og registrere forekomster av prestekrage, blåklokke, engsoleie, engtjæreblom, myrtistel og lyssiv etter semikvantitativ metode. Kvalitetssikring av arter etter behov i samarbeid med Agder naturmuseum og botaniske hage. Fotodokumentasjon av flatene. Registrering årlig mellom 1. og 14. juli. Etablering av solblom skjer innenfor prøveflate I. Eventuell spredning registreres ved punktmarkering med GPS. Kontrollere tilstanden på prøveflatene ca 1. mars. Kontrollere at beiting opphører ca 1. mars 36

37 Resultater fra overvåkning Li

38 Prøveflate II Myrtistel Hvitkløver 4 3/5 2-3 Engsyre Stornesle Engsoleie Løvetann Krypsoleie Englodnegras Vanlig ryllik Engkvein Rødkløver Engsvingel Raigras Tveskjeggveronika Timotei Engkarse 1 Smårapp 2 2 Merknad Området rundt og i prøvefeltet var beitet bra mye lort 3 Rosetter 4 Usikkert ikke blomst 38

39 39

40 40

41 3.7 Rapportering og vurderinger Skjøtsel I 2009 var hovedformålet å igangsette skjøtsel av området. Et større område i Li ble gjerdet inne for å hindre vår- og forsommerbeiting fra sauen som går her og på Hidraheia. Dette ble gjort noe senere enn planlagt, uten at dette er vurdert å ha noen spesiell negativ konsekvens. Det viste seg noe vanskelig å holde området helt sauefritt. Frø av solblom ble sådd innenfor prøveflate I, registrert med punktmarkering med GPS. Slått ble utført i midten av august over et areal på ca. 8 daa. Det ble brukt en spesiell ryddesag med gressblad til slåtten. Gresset ble forsøkt tørket, men pga. stadige regnbyger måtte høyet kastes. Det ble samlet med rive og høygaffel i kanten på jordene (etter anvisning). Etter slåtten ble området åpnet for beiting med utegangersau for høsten og vinteren. Figur 7. Asbjørn Lie fra Agder naturmuseum og Bjørn Vikøyr og Ørnulf Haraldstad fra Miljøvernavdelingen sår solblomfrø med tanke på reetablering Overvåkning Området ble befart av miljøvernavdelingen en rekke ganger i forbindelse med igangsetting av skjøtselstiltak. 41

42 Statens naturoppsyn registrerte prøveflatene den 14. juli sammen med Asbjørn Lie fra Agder naturmuseum og botaniske hage. Resultatene fra registreringen er samlet i tabellene under avsnitt 3.6. I 2009 var hovedformålet med overvåkningen å få registrert referanseverdier som et utgangspunkt for å kunne måle effekten av tiltakene. Dette innebar for Li at det ble opprettet tre prøveflater på meter for registrering av forekomster av prestekrage, blåklokke, engsoleie, engtjæreblom, myrtistel og lyssiv basert på semikvantitativ metode (Figur 5) Bevaringsmåloppnåelse Data fra inneværende år vil være referanseverdier og i utgangspunktet vil man ikke før i 2010 kunne si noe om bevaringsmåloppnåelse. Bevaringsmålene er likevel kommentert med bakgrunn i overvåkningsregistreringene: Hele slåtteenga (6,5 da) skal være i god hevd 2 Den tørre delen av enga (tørrbakkene) skal ha skal ha forekomst av dversmyle og solblom, samt forekomster av blåmunke, kystgriseøre og tjæreblom (prøveflate I) 3 Den frodigere delen av enga skal ha spredte forekomster av prestekrage, engsoleie, ryllik og blåklokke, jf. prøveflate II og III. Det kan være innslag av mjødurt her, men bestanden skal ikke øke 4 Den frodige enga skal ha redusert antall myrtistel, lyssiv i forhold til 2009 (prøveflate II og III). 5 Einstape og oppslag av trær skal reduseres i omfang. Solblom ble plantet inn, men ellers ikke registrert. Blåmunke finnes i prøveflate I. Dvergsmyle, kystgrisøre og tjæreblom ikke registrert. Engsoleie registrert i prøveflate II, vanlig ryllik i prøveflate I og II. Blåklokke og prestekrage er ikke registrert Mjødurt er registrert i prøveflate III, spredt. Myrtistel er registrert i flere av prøveflatene. Lyssiv ikke registrert Eik er registrert i flere av prøveflatene Innspill til skjøtselstiltak neste år (2010) Det var generelt mye eikelauv og kvister på deler av området, dette burde kanskje ryddes om våren da blir slåtten lettere. Noen steder var de også mye kratt som hadde vokset litt langt inn på arealet. Dette må vurderes fjernet. Skjøtselen bør foregå på samme måte i 2010 som i 2009; utegjerding av området for å hindre vår- og forsommerbeiting, slått av området sensommers, for så å åpne for beiting høst og vinter. Det er så langt ingen grunn til å endre på overvåkningsflatene i størrelse eller antall. 3.8 Rapportering og vurderinger Skjøtsel Sauene ble tatt ut fra området tidlig vår. Det viste seg imidlertid vanskelig å holde dem utenfor gjerdet. 42

43 Området ble slått i begynnelsen av august. Pga beiting (sauene kom inn uten at det var planlagt) og en tørr forsommer var det i juli ikke så mye gress å slå. Graset ble slått med ryddesag med grassblad, vendt med rive og høyet med høygaffel. Vi samlet høyet i hauger som i fjor. Etter slåtten ble grindene åpnet slik at sauene kunne beite fritt i området Overvåkning Området har blitt befart forvaltningsmyndigheten flere ganger i forbindelse med overvåkningen og iverksetting av skjøtsel Statens naturoppsyn registrerte prøveflatene i 28. juni juli sammen med Asbjørn Lie fra Agder naturmuseum og botaniske hage. Resultatene fra registreringen er samlet i tabellene under avsnitt Bevaringsmåloppnåelse Skjøtselen etter 1. året har resultert i: Hele slåtteenga (6,5 da) skal være i god hevd Nærmere måloppnåelse 2 Den tørre delen av enga (tørrbakkene) skal ha skal ha forekomst av dversmyle og solblom, samt forekomster av blåmunke, kystgriseøre og tjæreblom (prøveflate I) 3 Den frodigere delen av enga skal ha spredte forekomster av prestekrage, engsoleie, ryllik og blåklokke (prøveflate II og III) Det kan være innslag av mjødurt her, men bestanden skal ikke øke 4 Den frodige enga skal ha redusert antall myrtistel, lyssiv i forhold til 2009 (prøveflate II og III). 5 Einstape og oppslag av trær skal reduseres i omfang. Solblom ikke registrert. Dette skyltes trolig dårlig frøkvalitet. Dvergsmyle registrert i prøveflate I. Blåmunke finnes i prøveflate I fra tidligere. De andre er ikke registrert Nærmere måloppnåelse Alle artene er nå registrert. For blåklokke og så er arten registrert for første gang og har dermed økt fra Engsoleie og ryllik har ganske uforandret bestand. Innslag av mjødurt. Bestanden er ikke økt. Nærmere måloppnåelse Myrtistel er uendret. Lyssiv er ikke registrert. Ikke nærmere måloppnåelse. Einstape er ikke registrert. Eik har økt i omfang. Ikke nærmere måloppnåelse Innspill til skjøtselstiltak neste år (2011) Det er erfart at det er veldig vanskelig å holde området fritt for sau i våroppblomstringen slik som gjerdet er satt opp nå. Sauene er vant til å gå i Li på våren og finner veier ned. Før neste års beitesesong må det vurderes å gjerde ute selve prosjektområdet. For øvrig bør skjøtselen opprettholdes som tidligere. Samlet så har skjøtselen medført at flere av bevaringsmålene er nærmere måloppnåelse. Det er ønskelig med en klargjort lagringsplass til høyet. 43

44 3.9 Rapportering og vurderinger Skjøtsel Sauene beitet i Li fra tidlig i mars og ble stengt ute i april. Arealet er nå inngjerdet med nytt gjerde og det var lettere å holde området fritt for beiting slik planen var. Arealet for slått ble utvidet noe i år i og med at området var inngjerdet, og mesteparten av inngjerdet areal ble slått. Tidspunkt for slått var 15. til 19. august. Mye dårlig vær gjorde at graset var flatt og vanskelig og slå. Grunnet regn etter slåtten ble det dårlige tørkeforhold. For øvrig ble arbeidet utført som tidligere år. Noe mer timeforbruk pga. været. Arealet ble også i år høstbeitet med sau Overvåkning Området har blitt befart av forvaltningsmyndigheten flere ganger i forbindelse med overvåkningen og iverksetting av skjøtsel. Statens naturoppsyn registrerte prøveflatene i slutten av juni sammen med Asbjørn Lie fra Agder naturmuseum og botaniske hage. Resultatene fra registreringen er samlet i tabellene under avsnitt 3.6 ovenfor Bevaringsmåloppnåelse Skjøtselen etter 2.året har resultert i: Hele slåtteenga (6,5 da) skal være i god hevd Nærmere måloppnåelse 2 Den tørre delen av enga (tørrbakkene) skal ha skal ha forekomst av dversmyle og solblom, samt forekomster av blåmunke, kystgriseøre og tjæreblom (prøveflate I) 3 Den frodigere delen av enga skal ha spredte forekomster av prestekrage, engsoleie, ryllik og blåklokke (prøveflate II og III) 44 Det kan være innslag av mjødurt her, men bestanden skal ikke øke 4 Den frodige enga skal ha redusert antall myrtistel, lyssiv i forhold til 2009 (prøveflate II og III). 5 Einstape og oppslag av trær skal reduseres i omfang. Solblom ikke registrert etter utplanting. Dvergsmyle, tjæreblom, kystgrisøre og blåmunke fortsatt registrert som stabil eller svakt økende i prøveflate I. Måloppnåelse Engsoleie og ryllik har vært tilstede i prøveflate II og III hele tiden og har ganske uforandret bestand. Prestekrage er ikke registrert. Blåklokke var registrert første gang i 2010 og finnes fortsatt. Innslag av mjødurt. Bestanden er ikke økt. Nærmere måloppnåelse Myrtistel er uendret. Lyssiv er ikke registrert. Ikke nærmere måloppnåelse. Einstape er ikke registrert. Eik har økt i omfang, men dette er små planter som er lett å fjerne mekanisk fra prøveflata. Ikke nærmere måloppnåelse

45 Innspill til skjøtselstiltak videre Samlet så har skjøtselen medført at flere av bevaringsmålene er nærmere måloppnåelse. Videreføring av skjøtselen som tidligere når det gjelder beiting og slått anbefales. Det er viktig at slått gras tas ut av området. Det bør vurderes å forsøke ny utplanting av solblom. Dette må skje i samråd med prosjektet for Ex situ bevaring av sjeldne og truete karplanter hvor de naturhistoriske museene deltar. Innsatsen mot fjerning av eik og myrtistel bør intensiveres. Småplanter av eik er lette å fjerne på et tidlig stadium, men dersom omfanget blir for stort er det en krevende jobb. 45

46 4 Sluttrapportering - vurderinger jf. målene i prosjektet Målstyrt forvaltning 4.1 Metode Målsetningen med delprosjektet var å skaffe erfaring med metoder for en dynamisk, målrettet og kunnskapsbasert forvaltning (restaurering og skjøtsel) av et område der forvaltningsmyndigheten selv iverksetter tiltak og skjøtsel. Metoden vi har hatt som arbeidsverktøy har hatt følgende elementer: 1. Utarbeide bevaringsmål 2. Utarbeide skjøtselsplan 3. Registrering av enkle botaniske parametere i gitte overvåkingsruter med opplæring av SNO for overvåkning 5 4. Iverksette skjøtselstiltak 5. Årlig rapportering fra bønder og entreprenører 6. Årlig overvåkning gjennomført av SNO i samarbeid med Agder naturmuseum 7. Vurdering av måloppnåelse basert på overvåkningen 8. Justere skjøtselen i tråd med måloppnåelse Samme metode har vært benyttet for begge lokalitetene i prosjektet (Bergeneset og Li). For Bergeneset, som er et mer sammensatt prosjektområde, har vi i tillegg til den enkle botaniske registreringen gjort en enkel inventering av insekter, fugl og sopp. Dette ble gjennomført noe etter at tiltak var iverksatt, og det ble også gjort en vurdering av om tiltakene har blitt påvirket / vil påvirkes av tiltakene. Metoden har fungert veldig bra etter vår vurdering, fordi det dokumenterer og setter fokus på hva som skjer med artsmangfoldet når skjøtselstiltak settes i verk. 4.2 Bevaringsmål Det å utarbeide bevaringsmål for restaureringsområdene, vurderes i etterkant av prosjektet til å ha vært svært hensiktsmessig. Bevaringsmålene har bidradd til at man i større grad har klart å holde fokus mot gitte målsetninger. I tillegg til det rent entreprenørmessige, det å få iverksatt skjøtsel og tiltak årlig, har bevaringsmålene i seg selv bidratt til at det har vært lettere både å justere skjøtselen og iverksette nye hensiktsmessige tiltak underveis. Og ikke minst har bevaringsmålene bidratt til å løfte blikket å se fram mot en hovdemålsetning også når tiltak i restaureringsfasen kan se dramatiske ut eller bli oppfattet som noe nytt og fremmed. Begrepet hovedmålsetning har imidlertid ikke vært brukt i prosjektet. Vi har forholdt oss til at det første bevaringsmål et for hvert område har vært hovedmålsetningen. Dette har i praksis fungert, men vi mener en erfaring i prosjektet er man bør være enda tydeligere med hva hovedmålsetningen med skjøtselen/restaureringen er. For Bergeneset kunne hovedmål vært: Får tilbake en kystlynghei i god hevd. 5 Registreringene er supplert med en generell observasjon av hvordan vegetasjonen og spesielle arter blir påvirket av beite, slått og lyngsviing 46

47 Bevaringsmålene som ble foreslått, var både overordnende, knyttet til naturtype, eksempelvis minst 5 % av prosjektområdet skal har røsslyng i pionerfase, og artsspesifikke, det vil si mål om tilstedeværelse av arter eller reduksjon av bestander. Erfaringen i etterkant av prosjektet er at det har vært nyttig å både ha de overordnede bevaringsmålene (knyttet til naturtype) og de artsspesifikke bevaringsmålene. Bevaringsmålene knyttet til naturtype har, som nevnt over, bidradd til en fokusering på hva man ønsker å oppnå i området på lengre sikt. De artsspesifikke målsetningene derimot har styrket erkjennelsen av at man ved skjøtsel av kulturmark, som miljøvernmyndighet, må ha flere tanker i hodet samtidig. Det er ikke nødvendigvis «godt nok» å restaurere en naturtype dersom man mister mange andre viktige biologiske elementer på veien. Dette gjelder særlig i restaureringsperioden hvor eksempelvis et høyt beitetrykk er viktig for å unngå at et voldsomt oppslag etter rydding av skog. Kystlynghei er vanligvis en mosaikk av flere forskjellige naturtyper, og hvor disse har ulike krav til optimal skjøtsel. For delprosjektet Bergeneset inkluderer området strandeng, rik edelløvskog og brakkvannsump. Det finnes også i området viktige og sårbare elementer som fagerrogn, villapal, asal og flekkmarihånd, rosenrot og strandkål. Disse ulike naturtypene eller artene er ikke begunstiget av samme bruk. Utfordringene har vært at man har mistet / risikerer å miste viktige biologiske elementer i fasen før man er kommet inn i en driftsfase hvor man etter hvert har tilpasset skjøtselen til de spesielle kvalitetene. Konkret har denne problemstillingen medført for Bergeneset at det nå vurderes å dele opp området i flere forvaltningssoner (med gjerding) slik at man kan unngå vår og sommerbeite på viktige områder for biologisk mangfold. Det vil imidlertid til en viss grad være slik, i alle fall i restaureringsfasen, at man vil risikere å tape noe biologisk mangfold. Så langt det lar seg gjøre må man forsøke å tilpasse skjøtselen slik at biologisk mangfold ivaretas. De artsspesifikke bevaringsmålene har bidratt til at effekten av skjøtselstiltak på flere naturtyper / vegetasjonstyper, jf. eksempelet over, har blitt registrert. Justeringer i skjøtselen og tiltak har blitt diskutert med bakgrunn i både hovedmålsetningen med området og de artsspesifikke bevaringsmålene. I starten av prosjektperioden tenkte vi at tre år ville være alt for kort tid for et slikt prosjekt for å oppnå bevaringsmålene. Dette gjaldt først og fremst de artsspesifikke målsetningene. For hovedmålsettingene vil iverksetting av restaureringstiltak og igangsetting av bruk sikre at man raskt går i retning av måloppnåelse. Når det gjelder de artsspesifikke målsetningene ble vi imidlertid positivt overrasket over at disse også raskt gikk i retning av måloppnåelse. Dette er, kanskje ikke så overraskende likevel, da alle iverksatte tiltak (beite, slått og rydding) er tiltak som har stor og ofte rask effekt på vegetasjonen. Dersom man skal trekke erfaringer fra utarbeidelsen av bevaringsmål så må det være at de artsspesifikke målsetningene i større grad skulle vært adressert til spesifikke naturtyper / utforminger /biologiske viktige elementer som man ønsket å ivareta ved siden av hovedmålsetningen. Samt at man må være tydeligere med hva hovedmålsetningen med restaureringen /skjøtselen er. Dersom området ikke har spesielle botaniske kvaliteter man ønsker å ivareta så bør bevaringsmålene være enkle, og i større grad være knyttet til naturtypen, og evt. det å unngå eventuelle fremmede arter. 47

48 4.3 Skjøtsel Skjøtsels- og restaureringstiltakene har i all hovedsak vært gjennomført etter planen. Bevaringsmålene har gitt en mer målrettet innsats over tid fra forvaltningens side. Dette vil være spesielt viktig for prosjekter hvor skjøtselstiltakene går over flere år. Hovedmålsetningen og bevaringsmålene kan bidra til tydeligere kommunikasjonen av oppdrag i kontakten med bønder og entreprenører. Det har vært større fokus på rapportering fra bøndene og utførende entreprenører gjennom prosjektet målstyrt forvaltning enn det som tradisjonelt har vært vanlig. Skjøtselen har delvis blitt justert underveis i tråd med resultatene fra overvåkningen. Slik sett har metoden fungert dynamisk og målrettet. Eksempel på dette hogst- og beitetiltak på Bergeneset. Det var i begynnelsen planlagt å ha et lavt beitetrykk som gradvis skulle økes forsiktig for å ivareta enkeltarter som var satt som artsspesifikke bevaringsmål. Beitetrykket ble imidlertid intensivert raskere enn det som var planlagt. Uten et relativt høyt beitetrykk etter rydding og hogst vil området svært raskt gro til igjen og mye av ryddingen vil være forgjeves. En intensivering av beitingen medførte, som forventet delvis, at biologisk viktige elementer ble forringet. Med bakgrunn i overvåkningen av området ønsker man nå å sette opp et nytt gjerde for å skjerme spesiell områder for vår og forsommerbeiting. Eksempelet viser det dynamiske elementet av målstyrt forvaltning. Konklusjonene er at tydelige bevaringsmål og overvåkning bidrar til kvalitetssikring av restaureringog skjøtselstiltak, og er med på å sikre dynamikk når justeringer er nødvendig. 4.4 Overvåkning / overvåkningsmetodikk Overvåkningen ble gjennomført av SNO under rådgivning fra Asbjørn Lie fra Agder naturmuseum og botaniske hage. Det ble brukt en enkel kvantitativ metode for telling som vi kalte semikvantitativ metode. Formålet med å bruke denne metoden var at overvåkningen skulle være kostnadseffektiv og at den skulle kunne utføres av SNO. Tre 10 x 10 m ruter ble trukket i felt og disse ble tellet årlig. Mengeangivelsen ble angitt som et tall fra 1 til 5 (se 1.4) Metoden var enkel og rask å gjennomføre, og inntrykket var at metoden gir et representativt bilde over arter innen området. Det ble brukt i underkant av ett dagsverk for registrering på hver lokalitet, henholdsvis Bergeneset og Li. Resultatene har blitt lest /tolket enkelt ved at vi kun har sett på om forekomst av de ulike arter har økt eller blitt redusert. Det er ikke gjort forsøk på statistiske analyser av resultatene. Det lave antallet "forsøksruter", jamfør replikater i en statistisk analyse, og det forhold at forsøksrutene til dels ble satt opp på forskjellige utforminger av natur- / vegetasjonstypen, innebærer at det ikke kan foretas en pålitelig statistisk analyse av resultatene. Resultatene fra overvåkningen har dermed begrenset vitenskapelig verdi utover det å se om arter er representert eller ikke. Vi føler likevel at dataene fra overvåkningen gav en god indikator for hvilken retning utviklingen gir. Fordelen med å benytte en standard overvåkningsmetodikk slik at resultatene kan benyttes i større grad for vitenskapelige undersøkelser (i tillegg til å rapportere endringer i etterkant av skjøtselstiltak), må avveies mot det at metoden er kostnadseffektiv ved at den kan gjennomføres av SNO Ved oppstart av prosjektet planla man å kun registrere de artene som stod opplistet i bevaringsmålene, ved å mengdeangi disse ift. til semikvantitativ metode. Tellingene ville da direkte si noe om man 48

49 nærmet seg bevaringsmålet, og samtidig mente vi at artsbestemmelse ville bli forholdsvis enkel ved at et bestemt utvalg arter kunne læres. Overvåkningen ville dermed bli en overkommelig oppgave for også en som har bakgrunn som botaniker. Før første telling, altså referanse tellingen, endret vi imidlertid på dette. I stedet for å telle bare de artene som inngikk i bevaringsmålene registrere vi alle iøynefallende arter i ruten. Bakgrunnen for dette var at man ikke vet hvilke endringer som faktisk vil finne sted etter iverksatt skjøtsel. Dersom vi bare registrerte de artene vi trodde ville bli begunstiget av skjøtselen, ville vi stå i fare for å overse endringer som følge av skjøtselen som kanskje ikke berørte disse spesifikke artene. Ved å registrere alle arter ble metoden betydelig mer krevende, først og fremst når det gjaldt artskunnskap. De oppsynsmennene i SNO som stod for registreringen i dette prosjektet (Olaf Landsverk og Carl Erik Kilander) har begge god artskunnskap i botanikk, og overvåkning ved SNO fungerte bra. For kvalitetssikring var likevel fagbotaniker med under overvåkningen i de tre årene prosjektet har vart. Det må ved planlegging av overvåkning i nye prosjekter tas hensyn til at ikke alle SNO sine naturoppsyn har så god kjennskap til botanikk. Det vil variere om overvåkningen kan gjennomføres av SNO alene eller om det er behov for kvalitetssikring av fagbotaniker. Etter vår vurdering bør det brukes standard overvåkningsmetodikk istedenfor enkel semikvantitativ metode dersom man likevel må ha tett oppfølging av fagbotaniker for overvåkningen. Det er en stor fordel å kunne behandle dataene statistisk og også å kunne sammenligne data mellom områder. Spesielt for Bergeneset som er et stort område så vil den enkle semikvantitative metoden ikke fullt ut vise hvilke endringer som finner sted. Likevel vurderer vi det slik at de viktigste endringene blir fanget opp gjennom forsøksrutene og de generelle observasjonene som ble gjort på befaringene i området. Det ble utarbeidet artslister/krysslister for hele området før iverksetting av skjøtsel. Tilsvarende krysslister bør utarbeides en tid etter prosjektperioden. Overvåkningsmetodikken som er benyttet her vil vanskelig fange opp alle endringer, og spesielt dersom nye arter kommer inn i området som følge av skjøtsel / bruk. Ved utarbeidelse av bevaringsmål og planlegging av overvåkning så var det kun effekter av tiltakene på botanikken som ble ivaretatt. Det ble imidlertid raskt tydelig at det er viktig å ha informasjon om effekter av skjøtselstiltakene på andre grupper, særlig for området Bergeneset. Det ble derfor gjennomført en enkel inventering av fugl, insekter og sopp her, samt at det ble gjort en enkel vurdering av effekten av skjøtselen for disse gruppene. Dataene underbygger resultatene fra SNOovervåkningen, og kan fange opp eventuelle uheldige endringer for både flora og fauna. I Li er det i løpet av prosjektperioden kommet ny informasjon om rødlistede arter av moser via Artsdatabanken. Disse artene ser ut til å være sterkt knyttet til kulturlandskapselementer som gamle lauvingstrær og soleksponerte berg i et åpent kulturlandskap. En bør øke kunnskapen om disse artene, og innlemme dem i overvåkingen av området, når man først er blitt kjent med disse. For øvrig mener vi at bevaringsmålene for Li kunne vært forenklet. Det er naturlig å ha et artsspesifikt mål om tilstedeværelse av solblom, men utover det så mener vi det ville vært tilstrekkelig å ha et bevaringsmål om for eksempel at artsmangfoldet skal øke som følge av restaureringen og skjøtselen. En forsiktig konklusjon er: Dersom naturelementene som man ønsker å ivareta er mange og disse er begunstiget av til dels ulik skjøtsel og bruk, må også bevaringsmålene i større grad være artsspesifikke. I motsatt fall bør bevaringsmålene forenkles. I hvilken grad overvåkningen kan gjøres enkel eller ikke avgjøres av dette. Dersom overvåkningen blir så pass omfattende at fagbotaniker uansett må involveres, bør den semikvantitaive metoden erstattes med overvåkningsmetodikk som tilfredsstiller krav for statistiskanalyse innen og mellom områder. 49

50 Samarbeid forvaltningsmyndigheten /bonden / hogstentreprenør / grunneier Det viser seg å være svært viktig å forankre lokalt, ikke bare hos bøndene og entreprenørene, bakgrunn for restaurering og skjøtsel. Også allmennheten, organisasjoner og biologer er interessert i hvorfor og hvordan områdene skjøttes. Ikke bare gjelder det å få forståelse for restaureringen og skjøtselen, men det handler også om å kunne ta inn råd og innspill i planleggingen av restaureringen. Det har vært en rekke befaringer med bonde / grunneier / utførende entreprenører gjennom de tre årene som prosjektet målstyrt forvaltning har pågått. I første rekke er det imidlertid konkret problemstillinger knyttet til skjøtselen som har vært fokusert. Informasjon om selve prosjektet målstyrt forvaltning, inkludert konkrete bevaringsmål og overvåkningen har i litt for liten grad vært gjennomgått systematisk på disse befaringene (bortsett fra for fagdag nevnt nedenfor). Den informasjonen som har vært gitt har i stor grad vært formidlet muntlig på slike befaringer. I etterkant ser vi at informasjonen kunne ha vært presentert mer systematisk for alle involverte på oppstartsmøter og prosjektmøter underveis. Det å ha klare bevaringsmål kan bidra til enklere og tydeligere kommunikasjonen av formålet med restaureringen. Det har i samarbeid med Asbjørn Lie ved Agder naturmuseum og botaniske hage blitt utarbeidet brosjyre / folder for hvert av delprosjektene, Bergeneset og Li. Formålet har vært å lokalt informere og forankre restaureringen og skjøtselen hos både bønder, brukere av området, organisasjoner og andre. I brosjyrene omtales, i tillegg til selve prosjektet målstyrt forvaltning, også noe om den historiske bruken av området, naturverdiene, friluftslivet med mer. Brosjyrene gir god informasjon om hovedmålsettingene med restaurering og skjøtsel og bakgrunn for denne. Brosjyren for Bergeneset har ikke gått i trykken enda. For Li er brosjyren blitt godt mottatt. Selv om brosjyrene med fordel kunne vært utarbeidet tidligere, har disse likevel vist seg å være en svært god god måte å få formidlet ut kunnskap om området og bakgrunnene for bevaringsmålene for restaurering og skjøtsel. Det ble i regi av prosjektet målstyrt forvaltning arrangert fagdag på Bergeneset med tittel "Beiting med utegangersau som skjøtselsmetode i kystlynghei". En høy andel av bønder / hobbybønder som driver med utegangersau langs kysten i Vest-Agder deltok på denne. Det ble spesielt informert om prosjektet målstyrt forvaltning og bevaringsmålene og overvåkningen som har vært gjennomført. Felles befaring og diskusjon i etterkant var svært nyttig for prosjektet. Konklusjonen er at gode hovedmålsettinger og bevaringsmål er viktige for å kommunisere og forankre restaurering og skjøtselstiltak. Slik kommunikasjon og forankring er svært viktige for å få forståelse for restaureringen og tiltakene som gjennomføres, men ikke minst er det viktig for å få gode innspill og råd i forkant av tiltak. Erfaringen etter prosjektet er at slik informasjon nesten ikke kan gjøres grundig nok. Vi kunne ha vært tidligere ute med informasjon, og gitt lokale og organisasjoner bedre muligheter for å komme med innspill enn det som faktisk ble gjort. 4.6 Konklusjon Metoden som ble utprøvd har fungert bra etter vår vurdering, fordi man dokumenterer og setter fokus på hva som skjer med artsmangfoldet når skjøtselstiltak settes i verk. Det er viktig å være tydelig på hva hovedmålsetningen med restaureringen /skjøtselen er. Dersom området ikke har spesielle botaniske kvaliteter utover naturtypens kvaliteter i seg selv, så bør bevaringsmålene være enkle, og i stor grad bare være knyttet til opprettholdelse av naturtypen.

51 Dersom naturelementene man ønsker å ivareta er mange og disse er begunstiget av til dels ulik skjøtsel og bruk, bør også bevaringsmålene i større grad være artsspesifikke. De artsspesifikke bevaringsmålene bør i så fall være adressert til spesifikke naturtyper / utforminger /biologiske viktige elementer som man ønsket å ivareta ved siden av hovedmålsetningen. I hvilken grad overvåkningen kan gjøres enkel eller ikke er avhengig av områdets kompleksitet.. Dersom overvåkningen blir så pass omfattende at fagbotaniker uansett må involveres, bør den semikvantitative metoden brukt her erstattes med overvåkningsmetodikk som tilfredsstiller krav for statistiskanalyse innen og mellom områder. Tydelige bevaringsmål bidrar til kvalitetssikring av restaurering- og skjøtselstiltak, og er med på å sikre dynamikk når justeringer er nødvendig. Videre så er gode hovedmålsettinger og bevaringsmål viktige for å kommunisere og forankre restaurering og skjøtselstiltak lokalt, samt å få gode innspill i forkant av tiltak. 51

52 4.7 Ressursbruk Ressursbruk 2009 Ressursbruk 2010 Ressursbruk 2011 Totalt Målstyrt forvaltning (1427,21) Fv.budsjett for verneområder (1426,31.1 ) Målstyrt forvaltning Fv.budsjett for verneområder Målstyrt forvaltning Fv.budsjett for verneområder Skjøtselstiltak Bergeneset (sviing, rydding) Skjøtselstiltak Li (Gjerding, slått /) Intern administrasjon (reiser, økt kapasitet) Utgifter til konsulent, Agder naturmuseum (konsultasjon, feltopplegg) Diverse utgifter (utstyr, materiell, rapportering, fagdag) Brosjyre Li Brosjyre Bergeneset Registrering fugl, insekter, sopp Sum Årlig sum

53 5 Bakgrunnsmateriale (litteratur / rapporter) Verneplan for Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde Skjøtseslplan Li. Asbjørn Lie. Agder naturmuseum og botaniske hage. Skjøtseslplan Bergeneset. Tom Udø Bergeneset_artsliste-botanikk. Asbjørn Lie. Agder naturmuseum og botaniske hage. Bergeneset_inventering sopp. Gytte Agder sopp og nyttevekstforening Bergeneset_fugle_revir_rapport. Eldar Wrånes. Bergeneset_insekter. Kai Berggren. Bergeneset_villapal og fagerrogn. Asbjørn Lie. Agder naturmuseum og botaniske hage. 5.1 Vedlegg 1. Program fagdag "Beiting med utegangersau som skjøtselsmetode i kystlynghei" 6 Referanser Lie, A Fagerrogn og eple/villeple på Bergeneset. Rapport Agder naturmuseum og botaniske hage. Lie, A Li Flekkefjord landskapsvernområde Skjøtselsplan Agder naturmuseum og botaniske hage. Ikke endelig godkjent. Udø, T SKJØTSELSPLAN FOR BERGE, FLEKKERØY Ikke endelig godkjent. Wraanes, E Revirkartlegging av fugl på Bergeneset, Flekkerøy. Rapport 53

54 Vedlegg 54

Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning

Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Innledning Direktoratet for naturforvaltning ønsker å utvikle gode metoder for forvaltning av naturvernområder. Målstyrt forvaltning ønskes utprøvd

Detaljer

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år

Detaljer

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger

Detaljer

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Slåttemyr Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 1 / 7 Slåttemyr Publisert 04.05.2017 av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede

Detaljer

Erfaringer fra arbeidet med Utvalgt kulturlandskap i Nord-Trøndelag; utfordringer rundt skjøtsel og oppfølging i og utenfor verneområdet på Leka

Erfaringer fra arbeidet med Utvalgt kulturlandskap i Nord-Trøndelag; utfordringer rundt skjøtsel og oppfølging i og utenfor verneområdet på Leka Erfaringer fra arbeidet med Utvalgt kulturlandskap i Nord-Trøndelag; utfordringer rundt skjøtsel og oppfølging i og utenfor verneområdet på Leka verneverdier i fuglefredningsområdet verdier i kulturlandskapet

Detaljer

Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland

Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland Befaringsdato: 30.06.2015 Til stede: Magne og Tove

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Omsrud *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3015 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer

Detaljer

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630

Detaljer

Skjøtselsplaner for helhetlige kulturlandskap

Skjøtselsplaner for helhetlige kulturlandskap Prosess Oppstartsmøte og befaring i august 2018 med godt oppmøte av setereiere, brukere, forvaltere mv. Kartlegging av naturverdier og kulturmiljøer: august 2018 Utarbeidelse av planer/kontakt med setereiere

Detaljer

Erfaringer fra registreringsarbeid

Erfaringer fra registreringsarbeid Erfaringer fra registreringsarbeid Vegetasjonskartlegging Kursuka 2012 Marit Dyrhaug, NLR Helgeland Dagens tema.. Litt om min bakgrunn Kompetansen i NLR hva har vi? - hva kreves? Fokus på Naturtyper i

Detaljer

11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune

11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune Tema: biomangfold i kulturlandskapet 1. Verdisetting 2. Eksempler fra Agder 3. Støtteordninger (fra landbruk- og miljø) 4. Hvordan opprettholde verdien «Støtteverdig» biomangfold i kulturlandskapet. -Hvordan

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Beite erfaringer med villsau Stråholmen Kragerø v/torstein Kiil, Stråholmen vel

Beite erfaringer med villsau Stråholmen Kragerø v/torstein Kiil, Stråholmen vel Beite erfaringer med villsau Stråholmen Kragerø v/torstein Kiil, Stråholmen vel Stråholmen aug. 2008 Full City ulykken Stråholmen- samfunnet ca 1958 Stråholmen- noen fakta Øya ca 600 daa I dag 70 daa i

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Bergsrud, øst *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3016 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere

Detaljer

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Med «artsrike slåttemarker» som eksempel Bestemmelser, skjøtsel og tilskuddsordning Landbrukskonferansen 2013 Ingvild Gabrielsen, Miljøvernavdelinga Utvalgte naturtyper

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Kleiva *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3014 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 11.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer

Detaljer

Takk for hyggelig befaring (med Erling) og telefonsamtale etter befaringa.

Takk for hyggelig befaring (med Erling) og telefonsamtale etter befaringa. Torbjørn Orkelbog, Åmotsdalen gård Hei! I sommer hadde jeg som oppdrag fra Oppdal kommune å følge opp skjøtselsplaner for slåttemark i Oppdal. Oppdraget gikk ut på å vurdere skjøtselen ut ifra målene/tiltakene

Detaljer

Ny rapporteringsstruktur for jordbrukets miljøinnsats. Samling utvalgte kulturlandskap

Ny rapporteringsstruktur for jordbrukets miljøinnsats. Samling utvalgte kulturlandskap Ny rapporteringsstruktur for jordbrukets miljøinnsats Samling utvalgte kulturlandskap 19.04.2012 Mandat og avgrensinger Partssammensatt arbeidsgruppe, SLF sekretær, prosesser mot fagmiljø og miljøforvaltning

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Hafton *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3005 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere registreringer

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)N&+42'()+4@&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R

Detaljer

Forvaltningsplan for Ytre Hvaler nasjonalpark

Forvaltningsplan for Ytre Hvaler nasjonalpark Forvaltningsplan for Ytre Hvaler nasjonalpark Forvaltningsplan -noen utfordringer Organisasjon/prosess Målsettinger Bevare natur - tilrettelegging og brukere Tidsrammer Influensområdet Marint -land Sverige

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Ecofact rapport 400 Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Registrering av beiteskader fra elg 2014 Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-398-8 Fredet furuskog

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Jordet nordre *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3004 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere

Detaljer

Strategi for bruk av midler til tiltak i verneområder

Strategi for bruk av midler til tiltak i verneområder Vedlegg 2 Strategi for bruk av midler til tiltak i verneområder 2015-2020 Det overordna målet for forvaltning av verneområder er at verneformålet og verneverdiene i det enkelte verneområde skal ivaretas.

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

OKSØY-RYVINGEN OG FLEKKEFJORD LANDSKAPVERNOMRÅDER STATUS OKTOBER 2013

OKSØY-RYVINGEN OG FLEKKEFJORD LANDSKAPVERNOMRÅDER STATUS OKTOBER 2013 OKSØY-RYVINGEN OG FLEKKEFJORD LANDSKAPVERNOMRÅDER STATUS OKTOBER 2013 1 Innledning To arbeidsgrupper med representanter for Flekkefjord, Mandal, Søgne og Kristiansand kommuner, berørte grunneiere og Fylkesmannen

Detaljer

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs 506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,

Detaljer

NYRNES HØSTINGSSKOG/LAUVENG

NYRNES HØSTINGSSKOG/LAUVENG E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R NYRNES HØSTINGSSKOG/LAUVENG LOM KOMMUNE, OPPLAND FYLKE 2 0. N O V E M B E R. 2 0 1 8 RAPPORT 2018:14 Utførende

Detaljer

Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum,

Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum, Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum, 15.10.13 Hanne.Sickel@bioforsk.no Jeg vil snakke om Forankring av slåttemark som utvalgt naturtype i henhold

Detaljer

Utkast per november 2014

Utkast per november 2014 Forvaltningsområde 12 -Steinodden plante- og fuglefredningsområde Formålet med fredningen er å bevare en rik og variert flora med plantenes vokseplasser, det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø i området,

Detaljer

Tema - Område Kommune Mål Asperøya - fremmede arter K 1 Asperøya hogst K 1, 4, 5 Asperøya - informasjonsplansje K 4 Asperøya parkeringsplass K 4

Tema - Område Kommune Mål Asperøya - fremmede arter K 1 Asperøya hogst K 1, 4, 5 Asperøya - informasjonsplansje K 4 Asperøya parkeringsplass K 4 Tema - Område Kommune Mål Asperøya - fremmede arter K 1 Asperøya hogst K 1, 4, 5 Asperøya - informasjonsplansje K 4 Asperøya parkeringsplass K 4 Asperøya - plan for skjøtsel og besøk K 1-5 Asperøya slått

Detaljer

Skjøtselsplan for Skibbuholmen, Indre Lindøya og Langøya

Skjøtselsplan for Skibbuholmen, Indre Lindøya og Langøya Ecofact rapport nr 167 Skjøtselsplan for Skibbuholmen, Indre Lindøya og Langøya Rune Søyland 2012 www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-165-6 Ecofact rapport 167 Skjøtselsplan for Skibbuholmen,

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-34 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Veidekke Eiendom AS, foretatt en naturfaglig undersøkelse ved Staverløkka

Detaljer

Miljødirektoratets arbeid med skjøtsel, Workshop om kulturmark, Oslo sept 2017

Miljødirektoratets arbeid med skjøtsel, Workshop om kulturmark, Oslo sept 2017 Miljødirektoratets arbeid med skjøtsel, Workshop om kulturmark, Oslo 28.-29. sept 2017 Skjøtselstiltak i verneområder, utvalgte naturtyper, utvalgte kulturlandskap og andre verdifulle områder; - utfordringer

Detaljer

Biologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune

Biologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune Biologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2017 2 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Martin Kjellerup Tougaard i Sweco Norge AS

Detaljer

Levende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet

Levende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet Levende landskap med et rikt biomangfold et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet 1 Bli en hverdagshelt! Vakre blomsterenger i et vell av farger, åpne landskap og aktive støler kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Skjøtselplan for [navn på lok.], kystlynghei/ slåttemark 1, xx kommune, xx fylke.

Skjøtselplan for [navn på lok.], kystlynghei/ slåttemark 1, xx kommune, xx fylke. Nord- Norge Skjøtselplan for [navn på lok.], kystlynghei/ slåttemark 1, xx kommune, xx fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet [NB: Skjøtselplanen er tenkt å bli lagt inn i Naturbase som et eget dokument tilgjengelig

Detaljer

Registrering av kystlynghei. Horgo, Austevoll

Registrering av kystlynghei. Horgo, Austevoll Registrering av kystlynghei Horgo, Austevoll Aase Nøtttveit, SFLMK, 29.10.2008 2004/2005: ytre Sunnhordland, : Sveio Bømlo Stord Fitjar Austevoll Geitaråsen, Sveio Midt- og Nordhordland, 2008/2009: Sund

Detaljer

FJERNING AV FREMMEDE BARTRÆR NOEN ERFARINGER FRA VEST-AGDER

FJERNING AV FREMMEDE BARTRÆR NOEN ERFARINGER FRA VEST-AGDER Skjøtselsseminar Trondheim 26.-27. januar 2011 FJERNING AV FREMMEDE BARTRÆR NOEN ERFARINGER FRA VEST-AGDER Carl Erik Kilander, SNO Kristiansand Fotos: Carl Erik Kilander FJERNING AV FREMMEDE BARTRÆR I

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde. Kim Abel. BioFokus-notat

Skjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde. Kim Abel. BioFokus-notat Skjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde Kim Abel BioFokus-notat 2012-30 1.1.1.1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Nøtterøy kommune ved Ronny Meyer gitt innspill

Detaljer

Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge.

Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge. Seminar Dansk Landbrugsmuseum, Gl. Estrup. Gamle husdyrracer: Mad med merverdi og til bruk i Naturplejen. Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge. Utegangersau av gammel norrøn

Detaljer

Iverksetting av tiltaksplan for kystlynghei. Lise Hatten

Iverksetting av tiltaksplan for kystlynghei. Lise Hatten Iverksetting av tiltaksplan for kystlynghei Lise Hatten Prioriterte tiltak Er knyttet til følgende tema: Kunnskap og kartlegging Målrettet og økt skjøtsel Overvåking Samordning av økonomiske virkemidler,

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer

Hemne for Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen pr DEL 1:

Hemne for Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen pr DEL 1: DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Hemne for 2013-2017 Fakta om n pr. 01.01.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivsområder

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

Betydninga av beitebruk for naturverdiene. Beitostølen 19.sept.13- Kjell Joar Rognstad og Line Andersen

Betydninga av beitebruk for naturverdiene. Beitostølen 19.sept.13- Kjell Joar Rognstad og Line Andersen Betydninga av beitebruk for naturverdiene. Beitostølen 19.sept.13- Kjell Joar Rognstad og Line Andersen Langsua nasjonalpark Villmark med urskogpreg, langstrakte vidder og kulturlandskap Dette er Langsua.

Detaljer

Kontrollert brenning av lyng.

Kontrollert brenning av lyng. Kontrollert brenning av lyng. Kystlynghei holder på å forsvinne fra norsk natur. Utgjør et vesentlig bidrag til kystens biologiske mangfold. Er avhengig av helårsbeite og regelmessig brenning for å holdes

Detaljer

Gode mål for områdene

Gode mål for områdene Gode mål for områdene Mange spør om mye KLD og LMD: «Hvor mye får vi igjen for penga?» KLD: Hvor mye miljø ivaretas gjennom satsingen? LMD: Hvordan utvikler jordbruket seg i områdene? Skjer det næringsutvikling?

Detaljer

Biologisk mangfold Oftenesheia Søgne kommune

Biologisk mangfold Oftenesheia Søgne kommune Biologisk mangfold Oftenesheia Søgne kommune Asbjørn Lie Naturmuseum og botaniske hage, Universitetet i Agder 2018 2 Forord Naturmuseum og botaniske hage, universitetet i Agder er bedt av Even Fallan Lorentsen

Detaljer

Vurdering av eikeforekomst, Industriveien 11, Sandefjord kommune

Vurdering av eikeforekomst, Industriveien 11, Sandefjord kommune RAPPORT Vurdering av eikeforekomst, Industriveien 11, Sandefjord kommune Prosjekt: Miljøutredning Industriveien 11 Sandefjord Prosjektnummer: 57282001 Dokumentnummer: 01 Rev.:00 Dato 26. januar 2018 Utarbeidet

Detaljer

Oppfølgingsprosjektet for verneområder status per august Bård Øyvind Solberg, Alta

Oppfølgingsprosjektet for verneområder status per august Bård Øyvind Solberg, Alta Oppfølgingsprosjektet for verneområder status per august 2011 Bård Øyvind Solberg, Alta 24.8.2011 Formål og ambisjoner Milepæler Gjennomføring Status for ulike naturtyper/naturkvaliteter Oppsummering Formål

Detaljer

Utrede konsekvensene for å ta ut Forollhogna som yngleområde for jerv og etablere yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag.

Utrede konsekvensene for å ta ut Forollhogna som yngleområde for jerv og etablere yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag. Utrede konsekvensene for å ta ut Forollhogna som yngleområde for jerv og etablere yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag John Linnell Hell 12:11:2014 Arbeidsgruppe Inger Hansen & Svein Eilertsen

Detaljer

Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning

Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning EIRIK BJØRGAN Halsetbakkan 112 7656 VERDAL Deres ref: Vår ref: AASOKK 2018/8247 Dato: 04.09.2018 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom: /// Saksnr:

Detaljer

Naturindeks, naturbasen miljørapportering i jordbruket AØ SLF

Naturindeks, naturbasen miljørapportering i jordbruket AØ SLF Naturindeks, naturbasen miljørapportering i jordbruket AØ SLF 28.11.2011 Kulturlandskap, flere tusen års sampill Fra Bruteig et al: Beiting, biologisk mangfald og rovviltforvaltning Naturindeks 2010 åpnet

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig

Detaljer

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan Jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak Miljøplankart

Detaljer

ORIENTERINGSSAK 3 Estimat: kr

ORIENTERINGSSAK 3 Estimat: kr ORIENTERINGSSAK 3 Foto: Ole Morten Ertzeid Opsahl- Tatt fra rasteplass øst for Barlønnvika i retning Ytre- og Indre Lindøy. Estimat: 447 575 kr RAPPORT REGISTRERING AV SITKAGRAN I OKSØY- RYVINGEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE

Detaljer

ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING

ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN rapport 2017:2 11. SEPTEMBER 2017 R apport 2 017:2 Utførende institusjon: Kontaktperson: Wergeland Krog Naturkart Ola Wergeland

Detaljer

John Bjarne Jordal. Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015

John Bjarne Jordal. Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015 John Bjarne Jordal Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015 Rapport J. B. Jordal nr. 1-2016 Rapport J. B. Jordal nr. 1-2016 Utførende konsulent: Biolog J.B. Jordal

Detaljer

Utvalgssak Møtedato 22/

Utvalgssak Møtedato 22/ VERNEOMRÅDESTYRET FOR OKSØY-RYVINGEN OG FLEKKEFJORD Strategi Arkivsaksnr: 2013/4334-0 Saksbehandler: Bjørn Vikøyr Dato: 28.03.2014 Utvalg Verneområdestyret for Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord landskapsvernomr.

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Epost Dato: 26.10.2012 Tidspunkt: Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side 1

Detaljer

Handlingsplaner for slåttemark og kystlynghei. Akse Østebrøt, Gardermoen

Handlingsplaner for slåttemark og kystlynghei. Akse Østebrøt, Gardermoen Handlingsplaner for slåttemark og kystlynghei Akse Østebrøt, Gardermoen 15.11. 2011 Kulturlandskap, flere tusen års sampill Fra Bruteig et al: Beiting, biologisk mangfald og rovviltforvaltning De store

Detaljer

Naturmangfoldloven i praksis, skjøtsel og fremmede arter

Naturmangfoldloven i praksis, skjøtsel og fremmede arter Naturmangfoldloven i praksis, skjøtsel og fremmede arter Eventuell undertittel Honorata Kaja Gajda Fylkesmannens miljøvernavdeling Navn og tittel på foreleser Tid og sted for foredraget Hva er praksisen?

Detaljer

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan og jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme o

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan og jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme o Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan og jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak 2011-2012

Detaljer

Borgeskogen - utvidelse av grense for regulert område I14 og I15 - vurdering av naturverdier

Borgeskogen - utvidelse av grense for regulert område I14 og I15 - vurdering av naturverdier Til: Fra: Ole Johan Olsen Leif Simonsen Dato 2017-12-08 Borgeskogen - utvidelse av grense for regulert område I14 og I15 - vurdering av naturverdier Innledning Vestfold Næringstomter skal nå starte salg

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-7 Ekstrakt BioFokus har undersøkt verdier for biologisk mangfold langs trasé

Detaljer

Workshop Kulturmark. Hvordan vi best kan få til god og langsiktig skjøtsel av verdifulle kulturmarker.

Workshop Kulturmark. Hvordan vi best kan få til god og langsiktig skjøtsel av verdifulle kulturmarker. Workshop Kulturmark Hvordan vi best kan få til god og langsiktig skjøtsel av verdifulle kulturmarker. Kommunen som pådriver beiting av lynghei og våtmark i det utvalgte kulturlandskapet Skei med Skeisnesset

Detaljer

Vernet natur. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Vernet natur. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Vernet natur Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 7 Vernet natur Publisert 18.03.2016 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er å

Detaljer

Kalsheimsholmane. Lokalitet nr.: Andre viktige forekomster (fugl) Verdi for biologisk mangfold: Uprioritert (C)

Kalsheimsholmane. Lokalitet nr.: Andre viktige forekomster (fugl) Verdi for biologisk mangfold: Uprioritert (C) Kalsheimsholmane Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 80104 Naturtype: Andre viktige forekomster (fugl) Verdi for biologisk mangfold: Uprioritert (C) Beskrivelse av lokaliteten Beskrivelse: Kalsheimsholmene

Detaljer

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2015-22 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune.

Detaljer

Tiltak Skottvatnet Naturreservat. Naturrestaurering Målstyrt forvaltning med bevaringsmål Tiltak

Tiltak Skottvatnet Naturreservat. Naturrestaurering Målstyrt forvaltning med bevaringsmål Tiltak Tiltak Skottvatnet Naturreservat Naturrestaurering Målstyrt forvaltning med bevaringsmål Tiltak 2010-12 Områdebeskrivelse Skottvatnet ligger på Selsvollene i Gudbrandsdalen, ca 8 km nordvest for Otta sentrum,

Detaljer

Forvaltningsplan for verneområdet. Utarbeidelse, innhold og bruk

Forvaltningsplan for verneområdet. Utarbeidelse, innhold og bruk Forvaltningsplan for verneområdet Utarbeidelse, innhold og bruk Forvaltning av verneområdet Verneområdestyret: Er forvaltningsmyndigheten for Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci gitt

Detaljer

Botanisk Forening Orkideer og andre arter i Sølendet naturreservat i Røros, endringer som følge av gjengroing og skjøtsel

Botanisk Forening Orkideer og andre arter i Sølendet naturreservat i Røros, endringer som følge av gjengroing og skjøtsel 1 Botanisk Forening 2.12.2013 Orkideer og andre arter i Sølendet naturreservat i Røros, endringer som følge av gjengroing og skjøtsel Asbjørn Moen NTNU Vitenskapsmuseet 2 Boka er tilegnet Nils Stenvold

Detaljer

Hvordan forvaltes biologisk verdifull kulturmark i praksis? Av: Ellen Svalheim, Bioforsk Øst, Landvik

Hvordan forvaltes biologisk verdifull kulturmark i praksis? Av: Ellen Svalheim, Bioforsk Øst, Landvik Hvordan forvaltes biologisk verdifull kulturmark i praksis? Av:, Bioforsk Øst, Landvik Bakgrunn Prosjekt: Fra kartlegging til oppfølging, (høst- 05 til vår -06.) Tema: Hva kjennetegner forvaltningen og

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel

Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel 1 Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel FRIDA EDNA Viltkart 1986-1998 Variabel datakvalitet Mangelfull kartavgrensning Artsdatabanken: Artsobs. Naturbase

Detaljer

Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper. Arnt Hegstad

Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper. Arnt Hegstad Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper Arnt Hegstad Generelt om forvaltningsplaner og retningslinjer Forvaltningsplan: verktøy for forvaltningen og et dokument som gir forutsigbarhet

Detaljer

Møteprotokoll 4/17. FØLGENDE FASTE MEDLEMMER MØTTE: Navn Funksjon Representerer

Møteprotokoll 4/17. FØLGENDE FASTE MEDLEMMER MØTTE: Navn Funksjon Representerer Møteprotokoll 4/17 Utvalg: Verneområdestyret for Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord 4/17 Møtested: KRISTIANSAND, Fylkeshuset, møterom Kristiansand Dato: 19 september 2017 Tidspunkt: 09:00 15:00 FØLGENDE FASTE

Detaljer

Forvaltning av fellesgoder en utfordring for bonde og planlegger

Forvaltning av fellesgoder en utfordring for bonde og planlegger 210 B. Bele & A. Kroken / Grønn kunnskap7(3):210 215 Forvaltning av fellesgoder en utfordring for bonde og planlegger BOLETTE BELE Planteforsk Kvithamar forskingssenter ARE KROKEN Gårdbruker, Budalen Innledning

Detaljer

Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN

Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN Innhold Bevaringsmål og øvrig arbeid med verneområdeforvaltning Utfordringer for

Detaljer

Samfinansiering og spleiselag

Samfinansiering og spleiselag Samfinansiering og spleiselag for skjøtsel av Skei utvalgte kulturlandskap, Leka, Nord-Trøndelag Forvaltningssamling SLF 19.04.12 Seniorrådgiver Maia Vardenær, FMNT Utfordringer - Menneskene en begrenset

Detaljer

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved

Detaljer

NMSK strategi

NMSK strategi NMSK strategi 2013 2016 Strategi for tilskudd til Godkjent i Hovedutvalg teknisk 29.august 2013 Innhold Strategi for tilskudd til...1 Innledning...3 Gjeldende strategi og status...4 Overordna mål og sentrale

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder Vernet natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 6 Vernet natur Publisert 17.04.2015 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er

Detaljer

Hemne for Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen pr DEL 1:

Hemne for Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen pr DEL 1: DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Hemne for 2013-2017 Fakta om n pr. 01.01.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivsområder

Detaljer

Fjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fjell. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fjell Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/fjell/ Side 1 / 5 Fjell Publisert 09.12.2016 av Miljødirektoratet Stadig flere drar til fjells, og det skaper ny aktivitet og arbeidsplasser

Detaljer

RMP og SMIL Kompetansesamling Hilde Marianne Lien

RMP og SMIL Kompetansesamling Hilde Marianne Lien RMP og SMIL Kompetansesamling 31.08.2015 Hilde Marianne Lien Fotoutstilling Ole Christian Torkildsen - Stokke Bygdetun + kalender for 2016 med tema kulturlandskap RMP kulturlandskap - endringer 2015 Tilskudd

Detaljer

Notat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr

Notat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr Notat Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag BM-notat nr 1-2011 Dato: 07.09.2011 Notat Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 07.09.2011 Røros lufthavn, Røros kommune vurderinger

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd

Detaljer

Kristoffers Arkiv 29/ NYBERGSUND Saksbehandler Monica Kilde Direkte telefon Telefaks Dato

Kristoffers Arkiv 29/ NYBERGSUND Saksbehandler Monica Kilde Direkte telefon Telefaks Dato Trysil kommune Landbruksavdelingen Halvor Kristoffer Sætre Vår ref. 2012/1481-12538/2012 Deres ref. Kristoffers Arkiv 29/2 2422 NYBERGSUND Saksbehandler Monica Kilde Direkte telefon 47 47 29 74 Telefaks

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Grunnfjorden naturreservat Øksnes kommune

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Grunnfjorden naturreservat Øksnes kommune Melding om oppstart Forvaltningsplan for Grunnfjorden naturreservat Øksnes kommune Grunnfjorden naturreservat i Øksnes kommune ble opprettet ved kongelig resolusjon 21. desember 2000. reservatet dekker

Detaljer

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering Planlagt skjøtsel skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget En En naturfaglig vurdering Torbjørn Høitomt BioFokus-notat notat 2012-37 2012 Ekstrakt Biofokus

Detaljer

Kartlegging av antatt utgått Honningblomlokalitet i Nordherad i Vågå kommune

Kartlegging av antatt utgått Honningblomlokalitet i Nordherad i Vågå kommune Kartlegging av antatt utgått Honningblomlokalitet i Nordherad i Vågå kommune Lars Erik Høitomt og John Gunnar Brynjulvsrud BioFokus-notat 2017-33 d Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Fylkesmannen i Oppland

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 203/1 Arkivsaksnr: 2008/6378-21 Saksbehandler: Mette Wanvik Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø 203/1 Hoset - tilleggssøknad om tilskudd til spesielle

Detaljer