MØTEINNKALLING Kommunestyret

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 52/16 16/2 Referat og meldinger, formannskap og kommunestyre 53/16 15/504 Økonomirapport /16 11/36 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS - endring av selskapsavtalen 55/16 16/264 Lokal forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner 56/16 16/895 Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune /16 16/862 Klæbu og Trondheim kommuner: Oppretting av partssammensatt utvalg 58/16 16/862 Innføring av parlamentarisme i Klæbu 59/16 16/862 Kommunereformen - sammenslåing av Klæbu kommune og Trondheim kommune - status 60/16 15/860 Spørsmål til ordføreren i kommunestyremøtet 20.oktober 2016

2 Middag ca kl Klæbu, ordfører

3 Sak 52/16 Referat og meldinger, formannskap og kommunestyre Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 52/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret tar fremlagte referater og meldinger til orientering. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar fremlagte referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak tom Side 3 av 24

4 Sak 53/16 Økonomirapport Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Jan Petter Opedal Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 53/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Formannskapets innstilling 1. Kommunestyret tar økonomirapport 3 til orientering 2. Kommunestyret vedtar å dekke inn merforbruket fra 2015, kr fra disposisjonsfondet 3. Kommunestyret vedtar å dekke inn forventet merforbruk for 2016, kr fra disposisjonsfondet, i henhold til spesifikasjoner nedenfor. 4. Kommunestyret vedtar å dekke inn ekstra egenkapitalbidrag kr til KLP (utover det budsjetterte) da dette ikke kan lånefinansieres. 5. Kommunestyret gjør om vedtak i sak 83/15 vedrørende riving av Hallsetvegen 2-4, slik at kr benyttes av lånemidler og ikke av disposisjonsfondet. 6. Kommunestyret vedtar foreslåtte budsjettkorrigeringer for investeringer, kr Kommunestyret vedtar justert låneopptak for 2016 med kr , der det søkes om tre års avdragsfrihet. 8. Kommunestyret vedtar at ekstraordinære innbetalinger i 2015 vedrørende startlån, kr benyttes til nedbetaling av lån i Husbanken vedrørende startlånsordningen. 9. Kommunestyret ber rådmannen legge frem en sak der det fastsettes retningslinjer for disponering av inntektene fra eiendomsskatt på næringseiendom. Bakgrunnen for dette er at vedtaket i kommunestyrets sak 61/10 kan ha vært ment å være en slik retningslinje, men det viser seg at dette vedtaket kun var gjeldene for Formannskapet behandling : Oversikt over faste ansatte (årsverkoversikt) ble delt ut i møtet. Rådmannen endret innstillingen i møtet: 1. Kommunestyret tar økonomirapport 3 til orientering 2. Kommunestyret vedtar å dekke inn merforbruket fra 2015, kr fra disposisjonsfondet 3. Kommunestyret vedtar at det ikke overføres eiendomsskatteinntekter til næringsfondet i Kommunestyret vedtar å dekke inn forventet merforbruk for 2016, kr fra disposisjonsfondet, i henhold til spesifikasjoner nedenfor. Side 4 av 24

5 Sak 53/16 5. Kommunestyret vedtar å dekke inn ekstra egenkapitalbidrag kr til KLP (utover det budsjetterte) da dette ikke kan lånefinansieres. 6. Kommunestyret gjør om vedtak i sak 83/15 vedrørende riving av Hallsetvegen 2-4, slik at kr benyttes av lånemidler og ikke av disposisjonsfondet. 7. Kommunestyret vedtar foreslåtte budsjettkorrigeringer for investeringer, kr Kommunestyret vedtar justert låneopptak for 2016 med kr , der det søkes om tre års avdragsfrihet. 9. Kommunestyret vedtar at ekstraordinære innbetalinger i 2015 vedrørende startlån, kr benyttes til nedbetaling av lån i Husbanken vedrørende startlånsordningen. Medlem Paal Christian Bjønnes (V) fremmet følgende forslag på vegne av V/FrP/H: «- Punkt 3 strykes. - Kommunestyret ber rådmannen legge frem en sak der det fastsettes retningslinjer for disponering av inntektene fra eiendomsskatt på næringseiendom. Bakgrunnen for dette er at vedtaket i kommunestyrets sak 61/10 kan ha vært ment å være en slik retningslinje, men det viser seg at dette vedtaket kun var gjeldene for 2011». Ved votering over rådmannens endrede innstilling mot Bjønnes forslag, ble Bjønnes forslag enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar økonomirapport 3 til orientering 2. Kommunestyret vedtar å dekke inn merforbruket fra 2015, kr fra disposisjonsfondet 3. Kommunestyret vedtar at det ikke overføres eiendomsskatteinntekter til næringsfondet i Kommunestyret vedtar å dekke inn forventet merforbruk for 2016, kr fra disposisjonsfondet, i henhold til spesifikasjoner nedenfor. 5. Kommunestyret vedtar å dekke inn ekstra egenkapitalbidrag kr til KLP (utover det budsjetterte) fra disposisjonsfondet da dette ikke kan lånefinansieres. 6. Kommunestyret vedtar å dekke inn kr knyttet til riving av Hallsetvegen 2-4 fra disposisjonsfondet, ref sak 83/15. Fremtidige salgsinntekter skal tilføres disposisjonsfondet. 7. Kommunestyret vedtar foreslåtte budsjettkorrigeringer for investeringer, kr Kommunestyret vedtar låneopptak for 2016 med kr , der det søkes om tre års avdragsfrihet. 9. Kommunestyret vedtar at ekstraordinære innbetalinger i 2015 vedrørende startlån, kr , benyttes til nedbetaling av lån i Husbanken vedrørende startlånsordningen. SAKSUTREDNING Vedlegg - Økonomirapport med revidering av budsjett - Årsverksrapport er lagt ved sakspapirene Saksopplysninger Økonomirapport 3 legges fram ihht vedtak i Økonomiplan , vedtak sak 92/15. Side 5 av 24

6 Sak 53/16 Økonomirapport 3 legges fram for kommunestyret med oppstillinger for driftsregnskap, investeringer, finansrapport, fravær og årsverk. Følgende budsjettkorrigeringer foreslås gjennomført (tall i 1000 kr) se kolonne «Korrigering ØR 3». Korrigeringer som ble gjort i forbindelse med Økonomirapport 2 er også listet opp, og de inngår nå i korrigeringer ØR3: Drift: Nr Ansvar Gjelder Korrigering ØR 3 Inkludert korr. ØR2 110 Rådmannen Se detaljer nedenfor 110 Rådmannen Se detaljer nedenfor 120 Stab Se detaljer nedenfor 140 Politiske organer Se detaljer nedenfor Sum Rådmannsområdet Sletten barnehage Se detaljer nedenfor 212 Brannåsen barnehage Se detaljer nedenfor 213 Hesteskoen barnehage Se detaljer nedenfor 220 Sørborgen skole Se detaljer nedenfor 221 Tanem Oppvekstsenter Se detaljer nedenfor 222 Klæbu Ungdomsskole Se detaljer nedenfor 410 Kultur, idrett og fritid Se detaljer nedenfor 299 Fellesutgifter Kultur og Se detaljer Oppvekst, inkl nedenfor Flyktningetjenesten 299 Fellesutgifter Kultur og Oppvekst Sum Kultur og Oppvekstområdet Se detaljer nedenfor Hjemmetjenesten Se detaljer nedenfor 327 Klæbu sykehjem Se detaljer nedenfor 330 Helse og familieenheten Se detaljer Side 6 av 24

7 Sak 53/16 nedenfor 340 NAV Se detaljer nedenfor 399 Fellesutgifter Helse- og Omsorg Sum Helse- og Omsorgsområdet Se detaljer nedenfor 420 Plan, eiendom og kommunaltekn. Se detaljer nedenfor 422 Eiendomskontoret Se detaljer nedenfor 460 DOV Bygg og eiendom Se detaljer nedenfor 475 DOV Tekn. tjenester Se detaljer nedenfor 480 DOV Renhold Se detaljer nedenfor 499 Fellesutgifter Eiendom og Se dataljer komm.t. nedenfor Sum Eiendoms- og komm.tekn.omr 100 Fellesområdet Se detaljer nedenfor TOTALT FORVENTET MERFORBRUK Investeringer Tjeneste Beskrivelse Gjelder Beløp i (1.000 kr) Korrigeringer gjort ved Økonomirapport Avløp Strakstiltak Ostangen Boliger utfra behov Jfr kommunestyrevedtak Div fellesutgifter Egenkapital KLP fra disp.fond Nye korrigeringer ved Økonomirapport 3: 9501 IKT / EDB Se detaljer i vedlegget Vann Se detaljer i vedlegget Avløp Se detaljer i vedlegget Avløp Trondheim Se detaljer i vedlegget Reservevannsløsning Trondh. Se detaljer i vedlegget Sørborgen skole Høyere prosjekteringskostnader i enn forutsatt 9831 Kulturhus rehabilitering Prosjektet ble forsert i Side 7 av 24

8 Sak 53/ Klæbu helsesenter, trinn 3 Mindre prosjekteringskostnader enn forutsatt 9838 Prestegårdskrysset Se detaljer i vedlegget Asfalteringsprogram Se detaljer i vedlegget Standardheving bygg Se detaljer i vedlegget Standardheving helse Se detaljer i vedlegget Tomteopparbeidelse Formannskapet bevilget 4 mill kr i midlertidige flyktningeboliger møte 30.juni. Overskridelsen skyldes behov for betongarbeider, flytting av høyspentkabel, bruk av konsulenter og for lavt anslag opprinnelig Inventar midlertidige Denne investeringen er ikke flyktningeboliger hensyntatt i tidligere saksfremlegg 8700 Låneopptak (ekstra) Vedtak knyttet til låneopptak opprinnelig budsjett Behov for ekstra låneopptak knyttet til korrigeringer ved Økonomirapport Behov for ekstra låneopptak knyttet til korrigeringer ved Økonomirapport Forslag til korrigert beløp for låneopptak Økonomiske og administrative konsekvenser Den negative utviklingen i kommunens økonomi gjør at det må tas noen tak. Dette legger føringer for driften 2. halvår 2016 og for budsjettarbeidet for Med disse vedtak forventes disposisjonsfondet å bli redusert med 15 mill kr fra 46,2 mill kr ved inngangen til året til 31,2 mill kr ved utgangen av året. Da er ikke forskuttering av 2 mill kr vedr kostnader til prosjekt kommunesammenslåing hensyntatt. Side 8 av 24

9 Sak 54/16 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS - endring av selskapsavtalen Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 54/16 Kommunestyret Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar ny selskapsavtale med Trøndelag brann- og redningstjeneste slik det fremgår av vedlegg 1. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Selskapsavtale Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS. Saksopplysninger Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS (TBRT) sine deltakerkommuner behandlet i slutten av 2015 og begynnelsen av 2016, ny selskapsavtale, med virkning fra Denne selskapsavtalen inneholder en feil under pkt Representantskapets sammensetning. Der står det at representantskapet består av 15 medlemmer hvorav Trondheim kommune har 9 medlemmer. Det riktige skal være 13 medlemmer hvorav Trondheim kommune har 7. Eierkommunene er anmodet om å behandle selskapsavtalen på nytt så snart som mulig av hensyn til at riktig selskapsavtale kan oversendes Brønnøysundregistrene. Vurdering Rådmannen anser dette som en ren formalitet. For å imøtekomme selskapets ønske om rask behandling legges saken derfor fram direkte for kommunestyret. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser. Side 9 av 24

10 Sak 55/16 Lokal forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 55/16 Kommunestyret /16 Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Utvalg for miljøs innstilling Klæbu kommunestyre vedtar med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr bestemmelsen om lokal forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Klæbu kommunestyre vedtar med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr bestemmelsen om lokal forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Forslag til «Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner», Klæbu kommune. 2. Uttalelser Saksopplysninger Utvalg for miljø vedtok i vedtok i sak 21/16 og legge forslag til lokal forskrift ut til offentlig ettersyn. Det er mottatt 5 uttalelser som nå skal vurderes. Formålet med en lokal forskrift om åpen brenning er å forhindre forurensning og helseproblemer. Bråtebrenning kan være forurensende og føre til helseproblem og sjenanse for naboer. Forslag til forskrift er tilnærmet lik den lokale forskriften vedtatt for Trondheim kommune. Side 10 av 24

11 Sak 55/16 I henhold til forskriften vil det være forbudt med åpen brenning, dvs. brenning som skjer utendørs. Det vil også være forbudt med brenning av avfall i småovner, dvs. forbrenningsovner som ikke har spesiell tillatelse fra myndigheter for forbrenning av avfall. Forskriften åpner likevel for utendørs grilling, kaffebål, forbrenning av rent papir og avfallstrevirke og lignende. Det generelle forbudet i «Forskrift om brannforebygging» om åpen ild i eller i nærheten av skogsmark i perioden 15.april 15.september er fortsatt gjeldene. Kommunen vil være ansvarlig for håndheving av forskriften og plikter å utføre tilsyn. Ved overtredelse av bestemmelsene kan det gis pålegg om tiltak, at kommune selv iverksetter tiltak og krever refusjon av utgifter, eventuelt gir forurensningsgebyr. Gjennomgang av uttalelser 1. Envina IKS, Envina støtter opprettelsen av lokal forskrift. De ser viktigheten i å kunne redusere forbrenning av avfall, og at befolkningen skal benytte seg av de etablerte returordningene. Det foreslås å gjøre en endring i 5 bokstav b i lokal forskrift til «brenning av små mengder papir og avfallstrevirke». 2. Klæbu Skogeierlag, Uttalelsen omhandler at Klæbu Skogeierlag ikke ser på opprettelsen av forskrift som nødvendig, da de ikke ser på det med åpen brenning og brenning av avfall som noe problem. 3. Linda Våbenø Berg, Stian Berg, Lissbeth Berg og Steinar Berg, Uttalelsen legger fram forslag om å fjerne tillatelsen for å brenne papir og avfallstrevirke i vedovn/peis. Det begrunnes i bekymringen om at tradisjonelt vil det brennes plast, urent trevirke og husholdningsavfall i tillegg. Det påpekes at Heggstamoen ligger nært til Klæbu og tar imot typen avfall som brennes, stort sett gratis. Det bes derfor om at det ikke gjøres unntak for åpen brenning og brenning av avfall. 4. Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF), Region Midt-Norge, Uttalelsen underbygger behovet og ønsker forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner velkommen. 5. Klæbu Bondelag, Klæbu Bondelag ønsker at næringen ikke skal pålegges restriksjoner for brenning av bråte i kulturbeite eller ved brenning av halm. Det begrunnes med at dette kun utføres i tilfeller hvor topografi legger restriksjoner på andre muligheter for kultivering av beiteområder. Det legges til at halmbrenning kun utføres i spesielle anledninger. Det er lagt inn forespørsel fra Klæbu Bondelag Side 11 av 24

12 Sak 55/16 om å starte dialog med kommunen for å finne løsninger for problematikken uten å innføre restriksjoner. Rådmannens kommentar til uttalelsene Uttalelsen fra Envina IKS foreslås tatt til etterretning, og at 5b endres som følger: b) brenning av små mengder papir og avfallstrevirke i vedovn/peis, med unntak av impregnert og malt trevirke Så lenge trevirket er rent og det gjelder små mengder trevirke, så vurderes det ikke hensiktsmessig å fjerne hele underledd b. i 5 etter ønske fra uttalelse fra Linda Våbenø Berg m.fl. Brenning av annet avfall, urent trevirke og plast vil fortsatt være et brudd på forskriftens 4-5. Ved mistanker om brudd på bestemmelsene skal det meldes inn. Klæbu Skogeierlag ser ikke at forskriften er nødvendig. Det skal påpekes at det er fastsatt et behov for forskriften i tidligere vurderinger, både helsemessige og miljømessige. I tillegg vil forskriften fungere etter «føre var» -prinsippet, hvor man unngår utbredelse av et problem i forkant. Det er derfor etter rådmannens vurdering et behov for denne forskriften. Når det gjelder Klæbu Bondelags uttalelse til at det ikke må legges restriksjoner på deres næringsvirksomhet foreslås det åpnet for at områder med spesielle topografiske vanskeligheter kan søke om planlagt brenning under 5. Det vises for øvrig til kommentaren til Klæbu Skogeierlag. Forskriften åpner også for bruk av dispensasjon. Samlet vurdering Formålet med innføring av den fremlagte forskriften er å ha hjemmel til å regulere brenning av avfall i kommunene. Forventningene er å kunne redusere helseplager for personer med lungesykdommer, spesielt på våren, da store mengder hageavfall og lignende samles sammen og brennes. Videre vil kommunen med denne forskriften kunne forsikre seg i større grad om at miljøskadelige stoffer fra for eksempel behandlet trevirke ikke suspenderes til luft og videre føres til opptak i mennesker og dyr og i vannforekomstene. Brenning av impregnert, malt eller overflatebehandlet trevirke tillates ikke, idet dette kan gi utslipp av helse- og miljøskadelige stoffer, og giftig aske. Brenning av papir er tillatt da det kan være nødvendig for opptenning, men man ønsker likevel ikke at papirbrenning skal erstatte de etablerte returordningene. Side 12 av 24

13 Sak 55/16 Det er gjort noen unntak for forbudet mot åpen brenning og brenning i småovner. Åpen brenning med kull og rent trevirke forventes ikke å gi verken vesentlig negativ helse- eller miljøpåvirkning. Aktiviteter som grilling, kaffebål og «kulturbål» anses som en viktig del av det sosiale liv, og er uhensiktsmessig å forby. Det er med forbehold om at «kulturbål» slik som sankthansbål ikke bruker materialer som bildekk, behandlet trevirke, plast osv. som forbrenningsmateriale. Etter vurdering av innkomne uttalelser foreslås følgende endret under 5 «unntak fra forbudet»: -Under punkt b understrekes det at det kun er små mengder papir som tillates brent. -Det åpnes for et nytt punkt d som åpner for at det kan søkes om brenning av beiteområder med topografi som er vanskelig tilgjengelig. Økonomiske og administrative konsekvenser En må påregne noen behandlinger av søknader om dispensasjon og søknader i henhold til 5d, og da med mulig klagebehandling. Side 13 av 24

14 Sak 56/16 Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Roald Klausen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 56/16 Kommunestyret /16 Formannskapet /16 Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Formannskapets innstilling Kommunestyret vedtar Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune Formannskapet ber rådmannen utrede muligheten for å bli sertifisert som trafikksikker kommune, og komme tilbake med egen sak om det i utvalg for miljø. Formannskapet behandling : Ordfører Kirsti Tømmervold (AP) fremmet følgende tilleggsforslag: «Formannskapet ber rådmannen utrede muligheten for å bli sertifisert som trafikksikker kommune, og komme tilbake med egen sak om det i utvalg for miljø». Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Ved votering ble Tømmervolds tilleggsforslag vedtatt med 6 mot 1 (V) stemme. Utvalg for miljøs innstilling Kommunestyret vedtar Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune Utvalg for miljøs behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune Side 14 av 24

15 Sak 56/16 2. Uttalelse fra Statens vegvesen 3. Uttalelse fra FAU Tanem 4. Uttalelse fra skolen på Tanem ved enhetsleder 5. Uttalelse fra Stuggugrenda velforening 6. Saksframlegg ved utleggelse av plan til høring 7. Saksprotokoll fra behandling ved utleggelsestidspunkt Saksopplysninger Forslag til Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune har vært på høring over sommeren. I tillegg til at planen har vært formidlet internt i kommunen har planforslaget blitt sendt til følgende eksterne mottakere: Statens vegvesen region midt Klæbu lensmannskontor Sør-Trøndelag politidistrikt Trondheim kommune, byplankontoret Sør-Trøndelag fylkeskommune Melhus kommune Norges Handikap Forbund Trøndelag Det er mottatt 5 høringsinnspill, hvorav 4 blir lagt ved. Den femte gjelder korrigering av fakta rundt informasjon om sikring av barn, en informasjon som Helse- og familietjenesten har hånd. Dette er lagt direkte inn i kapittel 2.2. Likeledes er det det innhentet noe mer fakta om ulykkestall som er mer informativ enn den statistikken som ble vedlagt første gang. Dette er lagt inn direkte inn under kapittel 4, med kommentarer. Den gamle ulykkesoversikten er fjernet. Det er utført noen flere andre korrigeringer. Det er blitt noen justeringer med hensyn på kapittelnummerering, men ingen vesentlige endringer ut over det som er påpekt, er gjennomført. Andre opplysninger: Det er tilkommet informasjon om at samarbeidsprosjektet om avløp og reservevann har fått innvilget 1,5 millioner kroner av Kommunaldepartementet til planlegging av gang- og sykkelvegtiltak langs denne traseen. Hvorvidt dette vil resultere i fysisk resultat er det for tidlig å si noe om. Andre momenter som er vurdert i høringstiden er tanken om at noen av de pengene som brukes til sikringskjøring av skolebarn heller kunne vært brukt til gang- og sykkelveg der dette var hensiktsmessig. Dette bør vurderes nærmere. Vurdering Høringsuttalelse fra Statens vegvesen, avdeling for Plan- og trafikkseksjonen. I uttalelsen anmerkes det om planen tar høyde for sammenslåing med Trondheim kommune. Dette er det tenkt på, og Trondheim kommune har vært høringspart. I tillegg vil det bli tatt initiativ til samtaler med de som arbeider med veg og trafikksikkerhet i Trondheim kommune. Dette vil bli en viktig del av arbeidene på dette fagområdet i tiden som kommer fram til sammenslåing. Det oppfordres også fra Statens vegvesen om å ta tak i dette med Trafikksikker kommune, med idedugnadsamlinger som kommunen riktignok må ta initiativ til. Det vises til, i det ulykkesanalysematerialet som ble oversendt fra Statens vegvesen, at klæbyggen er involvert i Side 15 av 24

16 Sak 56/16 mange ulykker utenfor kommunen. Poenget med dette resonnementet er å vise at selv om det kanskje ikke skjer så mange ulykker i Klæbu kommune, så er det mange ulykker der klæbygger er involvert. Dette har betydning for kommunens ansvar i forhold til folkehelseloven og kommunens ansvar (kostnader) i forhold til samhandlingsreformen. Dette viser at det er viktig å satse på holdningsskapende og adferdsrettet arbeid i kommunene. Arbeidet med holdningsskapende arbeid er ressurskrevende, spesielt om en skal kvalifisere til å bli opptatt som medlem i «Trafikksikker kommune». Noe arbeid med holdningsskapende arbeid kan være oppnåelig med hensyn på ressurssituasjonen hvis oppgaver kan fordeles på en bedre måte enn i dag Høringsuttalelse fra FAU Tanem og enhetsleder ved Tanem oppvekstsenter Uttalelsen fokuserer på adkomstvegen til skolen og parkeringsforhold. Innspillene er godt gjennomarbeidet og peker på viktigheten av at Tanem oppvekstsenter og adkomstveger blir prioritert. Dette foreslås styrket gjennom at det foreslås en konkret tiltaksplan for området. Uttalelse fra Stuggugrenda velforening Det anmodes om å få til en forbedring for gående og syklende. Dette er tiltak som det er omhandlet i planen. I saksprotokoll fra utvalgsbehandlingen i utvalg for miljø i juni ble det protokollført at skilting av viltovergang skulle undersøkes. Det noteres etter forepørsel at viltoverganger krever at det er dokumenterte vilttråkk, hvor det er mye større fare for påkjørsler enn øvrige steder. Økonomiske og administrative konsekvenser Tiltak på kommunale veger forutsetter en egenandel på 40 %. For 2016 er det vedtatt et budsjett på kr i egenandel. Det foreslås at det innarbeides i økonomiplanen for en egenandel på kr per år. Det forutsettes at større trafikksikkerhetstiltak, i tråd med tidligere praksis, blir gitt egne bevilgninger. Eksempler på tiltak som er utført med den praksisen er Trafikksikring Sørborgen, Torvmarkvegen, samt miljøgate Tine Bugges veg. Side 16 av 24

17 Sak 57/16 Klæbu og Trondheim kommuner: Oppretting av partssammensatt utvalg Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 57/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Formannskapets innstilling Til det partssammensatte utvalget oppnevner kommunestyret i Klæbu: - Ole Horgøien (FrP) som medlem og Geir Liang (V) som personlig vara. - Efia Marie Damba (SV) som medlem og Reidar Sether (AP) som personlig vara. Efia Marie Damba (SV) som nestleder. Formannskapet behandling : Rådmannen endret innstillingen i møtet: «Til det partssammensatte utvalget oppnevner kommunestyret i Klæbu: - - Som vara: - - Medlem Lillian Waaden (H) fremmet følgende forslag: Ole Horgøien (FrP) som medlem og Geir Liang (V) som personlig vara. Medlem Jarle Martin Gundersen (SP) fremmet følgende forslag: Efia Marie Damba (SV) som medlem og Reidar Sether (AP) som personlig vara. Ordfører Kirsti Tømmervold (AP) fremmet følgende forslag: Efia Marie Damba (SV) som nestleder. Ved votering ble forslagene fra Waaden, Gundersen og Tømmervold enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Til det partssammensatte utvalget oppnevner formannskapet i Klæbu: - Side 17 av 24

18 Sak 57/16 - Som vara: - - SAKSUTREDNING Bakgrunn for saken I saken Klæbu og Trondheim kommuner: Organisering av arbeidet fram til Stortingets vedtak som ble behandlet i kommunestyret i Klæbu og vil bli behandlet i bystyret i Trondheim foreslås det at kommunestyre/bystyre ber formannskapene i de to kommunene i samarbeid å etablere et partssammensatt utvalg fram til det er etablert en fellesnemnd. Utvalget skal bestå av fem representanter fra arbeidstakerorganisasjonene i Klæbu og Trondheim og seks politiske representanter; to fra Klæbu og fire fra Trondheim. Fram til fellesnemnda er etablert, oppnevner det felles formannskapet de politiske representantene i utvalget. Ansattes representanter oppnevnes av de to kommunenes fagforeninger i fellesskap. Saken legges derfor fram for arbeidstakerorganisasjonene og formannskapet i Klæbu kommune og for 10 er gruppa og formannskapet i Trondheim kommune for oppnevning av representanter. Partssammensatt utvalg: En kommunesammenslåing kan oppleves som en (stor) endring av arbeidsforhold. Arbeidstakerne får ny arbeidsgiver, arbeidsoppgaver kan endres og enkelte administrative stillinger kan bli overflødige. For at dette skal bli en god prosess er det viktig at arbeidstakerorganisasjonene trekkes aktivt med i arbeidet så tidlig som overhodet mulig. Intensjonsavtalen om sammenslåing sier at Klæbu og Trondheim kommuner er enige om å opprette et felles partssammensatt utvalg for behandling av saker som gjelder forholdet mellom den nye kommunen som arbeidsgiver og de ansatte, jfr. kommunelovens 25 og inndelingslovens 26. Rådmennene går inn for at utvalget opprettes snarest mulig etter Det partsammensatte utvalgets arbeidsgiverside må i perioden fram til fellesnemnd blir opprettet, oppnevnes av og blant de to kommunenes politikere. De ansattes organisasjoner i de to kommunene oppnevner arbeidstakerrepresentantene, og rådmennene sørger for den administrative ressursen til utvalget. Når fellesnemnd formelt er opprettet etter Stortingets vedtak, vil det være de politikerne som sitter i fellesnemnda som oppnevner sine arbeidsgiverrepresentanter. Det partssammensatte utvalget bør være stort nok til å være representativt, men ikke så stort at det oppleves som uhensiktsmessig. Rådmennene foreslo derfor at utvalget består av fem representanter fra arbeidstakerorganisasjonene og seks politiske representanter; to fra Klæbu kommune og fire fra Trondheim kommune. Når ny kommune opprettes, skal bestemmelsene om virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljøloven 16 følges. Av dette følger at ingen kan sies opp som følge av sammenslåingen, og at ansatte har krav på informasjon om framtidig organisering og sin plass og sine arbeidsoppgaver i den nye kommunen. Side 18 av 24

19 Sak 57/16 På denne bakgrunn fremmes slikt forslag til vedtak: 1. Til det partssammensatte utvalget oppnevner arbeidstakerorganisasjonene i Klæbu og Trondheim: Til det partssammensatte utvalget oppnevner formannskapet i Klæbu: Til det partssammensatte utvalget oppnevner formannskapet i Trondheim: Side 19 av 24

20 Sak 58/16 Innføring av parlamentarisme i Klæbu Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 58/16 Kommunestyret Rådmannens innstilling Klæbu kommunestyre vedtar å innføre parlamentarisk styreform ihht. kommunelovens 18. SAKSUTREDNING Vedlegg Lenke til kommunelovens kapittel 3 (om kommunal og fylkeskommunal parlamentarisme) Saksopplysninger I intensjonsavtalen om kommunesammenslåing mellom Klæbu kommune og Trondheim kommune, kapittel 5 «Demokrati/Politisk organisering» - avsnittet om: «Formannskapsmodell eller parlamentarisk styreform» heter det: «Den nye kommunen kan ta stilling til om det skal innføres parlamentarisk styreform i tråd med kommunelovens 18, ved konstitueringen etter valget i Partene er enige om å legge til rette for at det nye kommunestyret skal ha reell valgfrihet, ved at begge kommunestyrer behandler spørsmålet om å innføre parlamentarisk styreform innen ». Datoen dette må skje innen har sammenheng med at det i lovparagrafen står at: «Forslag om innføring av parlamentarisk styringsform må være fremmet og votert over i kommunestyret eller fylkestinget senest 31. desember i nest siste år av valgperioden. Det kreves ikke at forslaget oppnår flertall. Innføring av parlamentarisk styringsform kan tidligst vedtas på det nyvalgte kommunestyrets eller fylkestingets konstituerende møte. Styringsformen må være vedtatt og satt i verk når det andre året av den nye valgperioden tar til. Vurdering For at den nye kommunen skal ha mulighet til å vedta innføring av parlamentarisk styreform, må saken være fremmet og votert over som det er enighet om i intensjonsavtalen. Rådmannen legger på dette grunnlag saken frem til behandling. Trondheim kommune har allerede hatt spørsmålet oppe til behandling og votering. På det konstituerende møtet etter valget i 2015 ble det fremmet følgende forslag: Side 20 av 24

21 Sak 58/16 «Bystyret vil innføre parlamentarisk styreform i Trondheim, jmfr kommunelovens 18. Bystyret vil gi folket og de folkevalgte mer makt over utviklingen. Gjennom å innføre byråd vil de folkevalgte på en bedre måte styre det daglige tjenestetilbudet til byens innbyggere. Et byråd vil også gjøre politikernes beslutninger mer synlige, og det vil bli lettere å få fram de ulike politiske alternativene. Slik gjøres også lokaldemokratiet enklere, mer oversiktlig og mer ansvarlig. Med bakgrunn i dette innføres av parlamentarisk styreform i Trondheim gjeldende fra ». Ved voteringen i bystyret falt forslaget. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen i perioden fram til sammenslåing. Side 21 av 24

22 Sak 59/16 Kommunereformen - sammenslåing av Klæbu kommune og Trondheim kommune - status Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 59/16 Kommunestyret Rådmannens innstilling Kommunestyret tar framlagte orientering om status for arbeidet med sammenslåing til etterretning. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Kommunestyret hadde på sitt møte sak 49/16: «Organisering av arbeidet fram til Stortingets vedtak», til behandling. Status etter kommunestyrets vedtak av 8.september: Formannskapene fram til fellesnemnd er opprettet «Kommunestyret delegerer til formannskapet i Klæbu, i samarbeid med formannskapet i Trondheim, myndighet til å gi nødvendige politiske avklaringer/beslutninger på vegne av Klæbu kommune, i arbeidet med kommunesammenslåingen i første del av interimsperioden ut januar 2017». Det er berammet felles formannskapsmøte den 15. november, og det planlegges også et felles formannskapsmøte medio januar Til disse møtene forberedes saker av felles karakter som må drøftes og besluttes. Interimsfellesnemnd «Kommunestyret i Klæbu vedtar å oppnevne interimsfellesnemnd sammen med Trondheim kommune i samsvar med Inndelingslovas bestemmelser fra februar 2017, inntil fellesnemnd blir formelt opprettet etter Stortingets vedtak». Det legges opp til at saken drøftes på felles formannskapsmøte den 15. november, og sak om opprettelse og valg til fellesnemnd legges fram for begge kommunestyrene i januar Side 22 av 24

23 Sak 59/16 Partssammensatt utvalg «Kommunestyret i Klæbu ber formannskapet i Klæbu, i samarbeid med formannskapet i Trondheim, å etablere et partsammensatt utvalg som fungerer fram til det er etablert en fellesnemnd. Utvalget skal bestå av fem representanter fra arbeidstakerorganisasjonene i Klæbu og Trondheim og seks politisk oppnevnte representanter fra Klæbu og Trondheim, to fra Klæbu og fire fra Trondheim. Fram til fellesnemnda er etablert, oppnevner det felles formannskapet de politiske representantene i utvalget. Ansattes representanter oppnevnes av de to kommunenes fagforeninger i fellesskap». Tillitsvalgte har oppnevnt sine representanter til det partssammensatte utvalget fra både Klæbu og Trondheim. De politisk oppnevnte det vises til egen sak i dagens kommunestyremøte, og tilsvarende oppnevning i Trondheim. Det antas at det partssammensatte utvalget kan trå i kraft så snart alle oppnevninger er foretatt. Rådmennene stiller med administrative resurser til utvalgets arbeid. Administrativ arbeidsgruppe «Kommunestyret i Klæbu vedtar å opprette et prosjekt i samarbeid med Trondheim kommune som får i oppgave å kartlegge, utrede og fremme forslag til hvordan kommunesammenslåingen kan gjennomføres på den mest kostnadseffektive måten. Prosjektet har også ansvaret for å gi innbyggerne og ansatte god og tilstrekkelig informasjon om arbeidet med kommunesammenslåingen. Rådmannen i Klæbu oppnevnes som prosjektleder og fremmer saker til behandling i felles formannskapsmøter ut januar 2017». Den nedsatte administrative gruppen som rådmennene har opprettet for å arbeide med sammenslåingen, er godt i gang med sitt arbeid. Det er utarbeidet en overordnet inndeling i 8 områder med ansvarlige fra begge kommunene. Disse områdene har frist til 1. desember med å kartlegge utfordringer ved sammenslåingen innen sine områder. Resultatet av denne kartleggingen vil bli med saken til kommunestyrene i januar. Intensjonsavtalen «Rådmennene i kommunene har ansvaret for den videre oppfølgingen av de konkrete tiltakene som fremgår av intensjonsavtalen mellom kommunene (fylkesvei 704, avløps- og reservevannsprosjektet for kommunene, Nidelvstien og skiløype fra Tiller til Vassfjellet), og dette arbeidet er ikke en del av prosjektleders oppgaver i interimsperioden. Oppfølging og realisering av disse tiltakene gjennomføres i begge kommunene på en ordinær måte både administrativt og politisk fram til fellesnemnda er etablert». Det arbeides administrativt, og en er godt i gang med disse punktene. Andre forhold i kommunestyrets vedtak av 8.september: - En forholder seg til at sammenslåingen blir fra Det legges til grunn at sammenslåingen gjennomføres slik at prosesskostnadene begrenses til det nødvendigste. - Det utarbeides budsjett for arbeidet med sammenslåingen. Side 23 av 24

24 Sak 60/16 Spørsmål til ordføreren i kommunestyremøtet 20.oktober 2016 Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 60/16 Kommunestyret Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Prosess rundt valg av tomt for nytt sykehjem Saksopplysninger Spørsmål til ordføreren om prosess rundt tomtevalg for nytt sykehjem. Side 24 av 24

25 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/2-19 Referat og meldinger, formannskap og kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret tar fremlagte referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak tom

26 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: tom Utvalg: Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 16/ RÅD/STAB/STØ/SLI /16 Møteprotokoll - Møte i Eldrerådet den / RÅD/STAB/STØ/SLI /16 Konsek Protokoll fra styremøte i Konsek / RÅD/STAB/STØ/SLI /16 Møteprotokoll - Møte i Eldrerådet den / RÅD/STAB/STØ/SLI /16 KonSek Midt-Norge IKS Representantskapsmøte Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS! 16/ RÅD/STAB/STØ/SLI /16 KonSek Midt-Norge IKS Oppdatert - Representantskapsmøte Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS 16/ RÅD/STAB/STØ/TKV 9164/16 Møteprotokoll - Møte i Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne den / RÅD/STAB/STØ/SLI 033 & /16 Haldor Grendstad Tilbakemelding -Melding om politisk vedtak - Varsel om fratreden - "Takstnemnda for eiendomsskatt" 16/ RÅD/STAB/STØ/SLI /16 Eva J Bekkavik Kontrollutvalgets møteprotokoll

27 Delegerte vedtak Dato: tom Utvalg: Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 16/ DS BYG 91/16 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Asplan ViaK AS Søknad innvilget Igangsettingstillatelse - Søknad om tillatelse til tiltak gnr 21/169 - IG 1 - grunnarbeid 16/ DS BYG 92/16 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Dekar rettshjelp as Søknad innvilget Melding om delegert vedtak - Bardunering av stolper 16/ DS BYG 98/16 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Varmeforum Montasje AS Søknad innvilget Svar - Tillatelse til tiltak - Søknad om tillatelse til tiltak på skorstein - gnr 25/16 - Sveanvn / DS BYG 99/16 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - gnr 21/444/37 - Finnmyrvegen 5 - oppfylling av tomt 16/ DS BYG 100/16 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Multiconsult as Søknad innvilget Rammetillatelse- Søknad om rammetillatelse langs Amundsdalsvegen, eiendom 1885/2, e-post 1 av 3 16/ DS BYG 101/16 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Systembygg AS Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Byggesak - gnr 2/35 - Fjærem boligområde tomt 3 - Nytt boligbygg

28 16/ DS BYG 105/16 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Tom Arne Hoff Søknad innvilget Sanitærabonnement - Melding om delegert vedtak - Byggesak - gnr 2/35 - Fjærem boligområde tomt 3 - Nytt boligbygg 16/ DS BYG 106/16 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Søknad innvilget Svar - Tillatelse til tiltak - Byggesak -gnr 37/15- Brøttemsvegen 869- søknad om tillatelse til tiltak på skorstein 16/ DS BYG 107/16 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG HAW anlegg as Søknad innvilget Svar - Melding om delegert vedtak - Søknad om midlertidig sanitærabonnement - gnr 21/487 16/ DS BYG 108/16 EIEN/KOM/B/E/A/FSO NVE Midt-Norge Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Byggesøknad - for Trinn 1 - fase 2 sikringsplanen 16/ DS BYG 109/16 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Kenneth Tvervåg Søknad innvilget SvaTillatelse til tiltak - Søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - Byggesak tilbygg gnr 17/14 Holtvegen 5, 7540 Klæb 16/ DS BYG 110/16 EIEN/KOM/B/E/A/FSO HAW Entreprenør Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Søknad om midlertidig brakkerigg gnr 21/485 Side 2

29 16/ DS DEL 95/16 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Systembygg AS Søknad innvilget Delegert vedtak - delingsak - Delingssak - fradeling av 7 boligtomter i Fjærem boligfelt 16/ DS DEL 96/16 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Opplysningsvesenets fond Søknad innvilget Delegert vedtak - delingsak - Delingssak - gnr 21/444/25 - Forseths vei 11 16/ DS DEL 97/16 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Klæbu kommune Søknad innvilget Delegert vedtak - delingsak - Delingssak - gnr 27/16 -Brøttem 16/ DS DEL 102/16 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Opplysningsvesenets fond Søknad innvilget Delegert vedtak - delingsak - Delingssak - gnr 21/444/44 - Finnmyrvn 1a Side 3

30 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Petter Opedal Arkiv: 103 Arkivsaksnr-dok.nr: 15/ Økonomirapport Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar økonomirapport 3 til orientering 2. Kommunestyret vedtar å dekke inn merforbruket fra 2015, kr fra disposisjonsfondet 3. Kommunestyret vedtar at det ikke overføres eiendomsskatteinntekter til næringsfondet i Kommunestyret vedtar å dekke inn forventet merforbruk for 2016, kr fra disposisjonsfondet, i henhold til spesifikasjoner nedenfor. 5. Kommunestyret vedtar å dekke inn ekstra egenkapitalbidrag kr til KLP (utover det budsjetterte) fra disposisjonsfondet da dette ikke kan lånefinansieres. 6. Kommunestyret vedtar å dekke inn kr knyttet til riving av Hallsetvegen 2-4 fra disposisjonsfondet, ref sak 83/15. Fremtidige salgsinntekter skal tilføres disposisjonsfondet. 7. Kommunestyret vedtar foreslåtte budsjettkorrigeringer for investeringer, kr Kommunestyret vedtar låneopptak for 2016 med kr , der det søkes om tre års avdragsfrihet. 9. Kommunestyret vedtar at ekstraordinære innbetalinger i 2015 vedrørende startlån, kr , benyttes til nedbetaling av lån i Husbanken vedrørende startlånsordningen. SAKSUTREDNING Vedlegg - Økonomirapport med revidering av budsjett - Årsverksrapport ettersendes eller legges fram i møtet Saksopplysninger Økonomirapport 3 legges fram ihht vedtak i Økonomiplan , vedtak sak 92/15. Økonomirapport 3 legges fram for kommunestyret med oppstillinger for driftsregnskap, investeringer, finansrapport, fravær og årsverk. Følgende budsjettkorrigeringer foreslås gjennomført (tall i 1000 kr) se kolonne «Korrigering ØR 3». Korrigeringer som ble gjort i forbindelse med Økonomirapport 2 er også listet opp, og de inngår nå i korrigeringer ØR3: Drift:

31 Nr Ansvar Gjelder Korrigering ØR 3 Inkludert korr. ØR2 110 Rådmannen Se detaljer nedenfor 110 Rådmannen Se detaljer nedenfor 120 Stab Se detaljer nedenfor 140 Politiske organer Se detaljer nedenfor Sum Rådmannsområdet Sletten barnehage Se detaljer nedenfor 212 Brannåsen barnehage Se detaljer nedenfor 213 Hesteskoen barnehage Se detaljer nedenfor 220 Sørborgen skole Se detaljer nedenfor 221 Tanem Oppvekstsenter Se detaljer nedenfor 222 Klæbu Ungdomsskole Se detaljer nedenfor 410 Kultur, idrett og fritid Se detaljer nedenfor 299 Fellesutgifter Kultur og Se detaljer Oppvekst, inkl nedenfor Flyktningetjenesten 299 Fellesutgifter Kultur og Oppvekst Sum Kultur og Oppvekstområdet Se detaljer nedenfor 320 Hjemmetjenesten Se detaljer nedenfor 327 Klæbu sykehjem Se detaljer nedenfor 330 Helse og familieenheten Se detaljer nedenfor 340 NAV Se detaljer nedenfor 399 Fellesutgifter Helse- og Se detaljer Omsorg nedenfor Sum Helse- og Omsorgsområdet Plan, eiendom og Se detaljer

32 kommunaltekn. nedenfor 422 Eiendomskontoret Se detaljer nedenfor 460 DOV Bygg og eiendom Se detaljer nedenfor 475 DOV Tekn. tjenester Se detaljer nedenfor 480 DOV Renhold Se detaljer nedenfor 499 Fellesutgifter Eiendom og Se dataljer komm.t. nedenfor Sum Eiendoms- og komm.tekn.omr 100 Fellesområdet Se detaljer nedenfor TOTALT FORVENTET MERFORBRUK Investeringer Tjeneste Beskrivelse Gjelder Beløp i (1.000 kr) Korrigeringer gjort ved Økonomirapport Avløp Strakstiltak Ostangen Boliger utfra behov Jfr kommunestyrevedtak Div fellesutgifter Egenkapital KLP fra disp.fond Nye korrigeringer ved Økonomirapport 3: 9501 IKT / EDB Se detaljer i vedlegget Vann Se detaljer i vedlegget Avløp Se detaljer i vedlegget Avløp Trondheim Se detaljer i vedlegget Reservevannsløsning Trondh. Se detaljer i vedlegget Sørborgen skole Høyere prosjekteringskostnader i enn forutsatt 9831 Kulturhus rehabilitering Prosjektet ble forsert i Klæbu helsesenter, trinn 3 Mindre prosjekteringskostnader enn forutsatt 9838 Prestegårdskrysset Se detaljer i vedlegget Asfalteringsprogram Se detaljer i vedlegget Standardheving bygg Se detaljer i vedlegget Standardheving helse Se detaljer i vedlegget 50

33 9880 Tomteopparbeidelse midlertidige flyktningeboliger Formannskapet bevilget 4 mill kr i møte 30.juni. Overskridelsen skyldes behov for betongarbeider, flytting av høyspentkabel, bruk av konsulenter og for lavt anslag opprinnelig Denne investeringen er ikke hensyntatt i tidligere saksfremlegg Inventar midlertidige flyktningeboliger 8700 Låneopptak (ekstra) Vedtak knyttet til låneopptak opprinnelig budsjett Behov for ekstra låneopptak knyttet til korrigeringer ved Økonomirapport Behov for ekstra låneopptak knyttet til korrigeringer ved Økonomirapport Forslag til korrigert beløp for låneopptak Økonomiske og administrative konsekvenser Den negative utviklingen i kommunens økonomi gjør at det må tas noen tak. Dette legger føringer for driften 2. halvår 2016 og for budsjettarbeidet for Med disse vedtak forventes disposisjonsfondet å bli redusert med 15 mill kr fra 46,2 mill kr ved inngangen til året til 31,2 mill kr ved utgangen av året. Da er ikke forskuttering av 2 mill kr vedr kostnader til prosjekt kommunesammenslåing hensyntatt.

34 Økonomirapport med revidering av budsjett for Klæbu kommune

35 ØKONOMIRAPPORT KLÆBU KOMMUNE Driftsregnskapet Innledning Denne økonomirapporten er i hovedsak viet til å beskrive en prognose for året. Som det ble redegjort for ved fremleggelsen av økonomirapport 2 i juni, ligger det an til å bli et betydelig underskudd i På det tidspunkt ble det anslått til 8,3 mill kr i merforbruk, nå er tallet 9,7 mill kr som bes belastet disposisjonsfondet for årets drift. Avvikene blir redegjort for i detalj nedenfor. Regnskapet pr august viser et underskudd på 10,5 mill kr, mot et budsjettert underskudd på 9,8 mill kr. Vi har da avsluttet regnskapet noe tidligere enn hva som er gjort før for å få god kvalitet på prognosen for 2016 i tide til avrapportering og som en referanse for budsjettarbeidet for Dermed har en del ubetalte fakturaer ikke kommet med i regnskapet pr august. Som det fremgår av grafen nedenfor er det betydelige svingninger i resultatet over året. Men det er altså usannsynlig at det budsjetterte overskuddet på 1,2 mill kr i budsjettet vil oppnås. Prognosen sier altså et underskudd på 9,7 mill kr. 1

36 ØKONOMIRAPPORT KLÆBU KOMMUNE Driftsregnskapet Driftsinntekter og driftsutgifter for kommunen samlet Regnskap pr.per.8 Reg. periodisert budsjett Avvik i kr. Forbruk i % Regnskap i fjor Endring fra i fjor Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger % Andre salgs- og leieinntekter % Overføringer med krav til motytelse % Rammetilskudd % Andre statlige overføringer % Andre overføringer % Skatt på inntekt og formue % Eiendomsskatt % Andre direkte og indirekte skatter % 0 0 Sum driftsinntekter % Driftsutgifter Lønnsutgifter % Sosiale utgifter % Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon % Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon % Overføringer % Avskrivninger % Fordelte utgifter % Sum driftsutgifter % Brutto driftsresultat % Finansinntekter Renteinntekter og utbytte % Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) % 0 0 Mottatte avdrag på utlån % Sum eksterne finansinntekter % Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger % Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) % 0 0 Avdrag på lån % Utlån % Sum eksterne finansutgifter % Resultat eksterne finanstransaksjoner % Motpost avskrivninger % Netto driftsresultat % En stor andel av budsjettavvikene tilskrives at det ikke er budsjettert med lønn til sykevikarer og refusjoner knyttet til sykmeldte, som pr august er ca 9,0 mill kr. 2

37 ØKONOMIRAPPORT KLÆBU KOMMUNE Driftsregnskapet Resultat pr ansvarsområde med prognose for året Nedenfor presenteres en prognose for året som viser et merforbruk på 9,7 mill kr, fordelt pr enhet. Kolonne "Budsjett inkl. endring" gjelder internflytting mellom ansvarsområder, mens kolonnen "Budsjettkorrigering" er reelle budsjettendringer, inklusive de som det ble redegjort for i økonomirapport 2. Kolonnen "merknad" refererer seg til kommentarer nedenfor om behov for budsjettkorrigeringer. Vedtatt Budsjett Forslag Forslag Regnskap Budsjett Forbruk Budsjett 2016 inkl. Merknad budsjett- Revidert Ansvar pr. august pr. august i % hele 2016 endring nr. korrigering bud ALLE , Rådmannen , RÅDMANNEN , STAB , STAB POST & ARKIV , POLITISKE ORGANER , Kultur og oppvekst , SLETTEN BARNEHAGE , BRANNÅSEN BARNEHAGE , HESTESKOEN BARNEHAGE , SØRBORGEN SKOLE , TANEM OPPVEKSTSENTER , KLÆBU UNGDOMSSKOLE , FLYKTNINGETJENESTEN , FELLESUTGIFTER KULTUR OG OPPVEKST , KULTUR, IDRETT OG FRITID , Helse og omsorg , HJEMMETJENESTEN , KLÆBU SYKEHJEM , HELSE- OG FAMILIETJENESTEN , NAV , FELLESUTGIFTER HELSE OG OMSORG , KJØKKENENHETEN , Eiendom og kommunalteknikk , PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK , PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK - VVA , EIENDOMSKONTORET , DOV BYGG OG EIENDOM , DOV TEKNISKE TJENESTER (VA + VEG) , DOV RENHOLDERE , FELLESUTGIFTER TEKNISK OMRÅDE , Fellesformål , FELLESFORMÅL ,

38 ØKONOMIRAPPORT KLÆBU KOMMUNE Driftsregnskapet Oppsummert De fleste enheter melder om avvik i forhold til de tildelte rammer i budsjettet. Avvikene er en blanding av forhold som burde vært tatt høyde for i fjorårets regnskap, urealistisk budsjettering og reelle over-/underforbruk. Kommentarer vedrørende de ulike ansvar: Rådmannsområdet Rådmannen (3,018 kr) Budsjettavviket skyldes flere forhold. Det ble lagt inn et (urealistisk) budsjettkutt på 0,9 mill kr. Datakostnadene er 2,2 mill kr over budsjettet, hvor ca halvparten skyldes fakturaer fra i fjor og den andre halvparten at kostnader ved inngåtte kontrakter var for lavt budsjettert. Kostnaden tilknyttet kemneren i Trondheim var budsjettert 0,4 mill kr for lavt i forhold til kostnader de senere år Stab. (263 kr) Budsjettavviket gjelder skifte og rekruttering av ny økonomisjef Politiske organer (330 kr) Budsjettavviket skyldes utgifter til kommunesammenslåing, folkeavstemming og møtevirksomhet i den forbindelse. Kultur og oppvekstområdet Sletten barnehage (-500 ) Budsjettavviket skyldes at det er budsjettert for lavt med oppholdsbetaling for barna Brannåsen barnehage (- 30 kr) Budsjettavviket skyldes refusjoner Hesteskoen barnehage (250 kr) Budsjettavviket skyldes at det var budsjettert med lavere bemanning enn barn pr ansattnormen skulle tilsi og som realitetene har vært Sørborgen skole (750 kr) Budsjettavviket skyldes større bruk av spes.ped midler ihht vedtak, energikostnader knyttet til el og fjernvarme samt for høyt budsjett av SFO-inntekter. 4

39 ØKONOMIRAPPORT KLÆBU KOMMUNE Driftsregnskapet Klæbu ungdomsskole. (- 145 kr) Budsjettavviket skyldes i hovedsak erstatningsoppgjør for skadesak i Kulturenheten (50 kr) Budsjettavviket skyldes for lavt budsjett knyttet til museum Fellesområdet kultur og oppvekst, inkl flyktningetjenesten (-635 kr) Budsjettavviket skyldes i hovedsak to forhold, som går i hver sin retning. Det ligger inne et langt høyere budsjett knyttet til driftstilskudd for private barnehager enn de faktiske beregninger skulle tilsi. Det er snakk om en forskjell på ca 3,5 mill kr, men det ser ut som om de faktiske beregninger er på et riktig nivå. I motsatt retning går ekstra utgifter til Flyktningetjenesten med ca 2,4 mill kr. Noe av dette gjelder ekstra bemanning og husleiesubsidier som det ikke var tatt tilstrekkelig hensyn til i budsjettet for I beløpet ligger også 1,7 mill kr for «etablering» av midlertidige flyktningeboliger i Rydlandsvegen og to måneders husleie der. I tillegg kommer ca 0,5 mill kr knyttet til prosjekteringskostnader for dette bygget som er utgiftsført. Kontrakten med firmaet Wexus er utformet slik at det skal betales 1,0 mill kr + mva for å etablere bygget på tomta, og 2,16 mill kr + mva pr år i 5 år i leiekostnader. Kommunen får ikke fradrag for mva for disse boligene. Vi har drøftet med revisor muligheten av å fordele etableringskostnaden over de 5 årene, men har fått nei. Leiekontrakten er innenfor vedtaket i Formannskapet om årlig leie på kr 3,5 mill pr år inkl mva når man ser leieforholdet over 5 år. Dette gjelder også selv om man hensyntar etableringskostnaden nevnt ovenfor samt investering i innredning av bygget, nevnt nedenfor. Helse og omsorgsområdet Hjemmetjenesten (-150 kr) Budsjettavviket skyldes i hovedsak et mindreforbruk av lønnskostnader enn budsjettert Klæbu sykehjem (1.421 kr) Budsjettavviket skyldes flere forhold. Det er et overforbruk på lønnskostnadene på ca 1,5 mill kr som skyldes mye vikarbruk knyttet til sykmeldinger samt utagerende pasienter som krever ekstra ressurser. Det er også et overforbruk knyttet til andre driftskostnader som mat, medisiner, bleier, inventar mm på ca 0,6 mill kr. I årets budsjett ble det lagt inn et kutt på 0,7 mill kr her som altså ikke var realistisk. På den positive siden kommer økt oppholdsbetaling og tilskudd på til sammen 0,7 mill kr. 5

40 ØKONOMIRAPPORT KLÆBU KOMMUNE Driftsregnskapet Helse- og familietjenesten (300 kr) Barneverntjenesten har hatt en sterk vekst i antall tiltak og alvorlighetsgrad. Pr i dag er det seks barn i institusjon a kr 800 pr år, det er ti barn i fosterhjem og syv barn har ettervern. Det ble i 2016-budsjettet kuttet kraftig i forhold til det reelle nivået i Prognosert merforbuk på tjenesten «barneverntiltak utenfor familien» er på ca 2,4 mill kr utover budsjettet. Dette er kompensert for ved mindreforbruk på andre tjenesteområder samt økte tilskuddsmidler og bruk av avsatte fondsmidler NAV (750 kr) Budsjettavviket skyldes sterk vekst i utbetaling av sosiale stønader Fellesutgifter Helse. (500 ) Det er budsjettert for lavt med kjøp av tjenester fra Jonettaplassen/Borgen og aktivitetstilbud på Heimdal samt tilhørende transporttjenester. Eiendom og kommunalteknikk Plan, Eiendom og Kommunalteknikk (445 kr) Budsjettavviket skyldes kommunestyrets ønske om å forsere sentrumsplanen, som opprinnelig lå i planen for Eiendomskontoret (1.875 kr) Budsjettavviket skyldes i hovedsak festeavgifter til Opplysningsvesenets fond for 2014 og 2015 med kr ,- som er belastet regnskapet for I tillegg vil det påløpe kr ,- i egenandel for to forsikringsskader. Videre er det budsjettert med kr for høy husleie vedrørende Rådhuset samt kr i husleie i en enmanns-institusjon som det ikke regnes husleie for DOV Bygg og eiendom (-416 kr) Budsjettavviket skyldes at 0,3 årsverk er overført selvkost-regnskapet (266 kr) samt generell besparelse 150 kr DOV Renhold (170 kr) Budsjettavviket skyldes bedre innkjøpsavtaler og ekstrainntekter ved vasking. 6

41 ØKONOMIRAPPORT KLÆBU KOMMUNE Driftsregnskapet Fellesutgifter Teknisk område (150 kr) Budsjettavviket skyldes at budsjettkuttet som var lagt inn her er 140 for høyt. Det er da ikke tenkt utbetalt støtte til Klæbu Næringsforum og Næringsforeningen i Trondheim for inneværende år, da de ved en inkurie fikk utbetalt dobbelt i fjor. Av denne grunn er det heller ikke tenkt tilført næringsfondet midler fra eiendomsskatt for næringseiendommer i år. Tilførsel til næringsfondet knyttet til konsesjonskraft vil skje som normalt de senere år, med ca kr. Fellesområdet Fellesområdet (1.637 kr) Her er det mange endringer i forhold til budsjettet. Det er to (tre) forhold som til sammen trekker 4,7 mill kr i positiv retning, mens det er seks forhold som trekker i negativ retning med til sammen 6,4 mill kr. De positive forholdene er primært knyttet til pensjonsområdet, der det kan forventes 3,0 mill kr lavere kostnad enn den budsjetterte. Noe av dette avviket skyldes at KLP har nedjustert en sats for reguleringspremie gjennom 2016, mens en annen del er knyttet til at den budsjetterte satsen var satt noe høyt i utgangspunktet. Disse 3 millioner kronene vil bli tilbakeført de enkelte enheter i år. I tillegg kan det forventes 0,5 mill kr mer i refusjon for ressurskrevende brukere enn budsjettert. Et litt teknisk forhold er at det budsjetterte overskuddet på 1,2 mill kr er gjort som en kostnads-/fondsavsetning, og når det nå blir underskudd blir dette beløpet plutselig en inntekt. De negative forholdene gjelder at vertskommunetilskuddet er budsjettert 1,7 mill kr for høyt, eiendomsskatten er budsjettert 0,8 mill kr for høyt, inntekter fra konsesjonskraftsalg 0,4 mill kr for høyt, det er påløpt utgifter til taksering av eiendommer på 0,6 mill kr høyere enn budsjettert og det er budsjettert med 1,7 mill kr for lave avdrag på lån. Til sist er det ikke budsjettert med avsetning til vann- og avløpsfond i 2016, en avsetning som var på 2,7 mill kr i 2015-regnskapet (og på samme nivå årene før). På grunn av økte kostnader på dette området, samt forventninger om lavere inntekter blant annet knyttet til økt omfang av innføring av vannmålere med tilhørende rabatt, er det nå en forventning om behov for avsetning til bundne VA-fond på 1,6 mill kr. Det hører med i det totale bildet at det i budsjettet for 2016 er det budsjettert med ca 4 mill kr i tilskudd for bosetting av 21 flyktninger ved slutten av At vi mottar disse inntektene i år avhenger at boligene i Rydlandsvegen innflyttes i år. Det er pr i dag ikke noe som tyder på noe annet. Skulle så mot formodning ikke skje, vil disse inntektene flyttes fra 2016 til 2017, og dermed forverre prognosen for 2016 og forbedre budsjettet for

42 Investeringsregnskapet inkl. tiltak ØKONOMIRAPPORT KLÆBU KOMMUNE Investeringsregnskapet Tjeneste Investeringer tilsvarende skjema 2B Regnskap Budsjett august Korrigert ved øk.rapport 2 Korrigert ved øk.rapport 3 Prognose 2016 Merknad nr. SUM KVIKKLEIRE SENTRUM MILJØGATE VANN AVLØP AVLØP TRONDHEIM RESERVEVANNSLØSNING - TRONDHEIM EIENDOMSOMSETNING PRESTEGÅRDSKRYSSET ASFALTERINGSPROGRAM KVIKKLEIRESIKRING LITJUGLA STANDARDHEVING BYGG STANDARDHEVING, TEKNISK VEISKILTING TRAFIKKSIKRING SØRBORGEN SUM EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK KLÆBU HELSESENTER TRINN BYGGEPROSJEKT OMSORGSBOLIGER STANDARDHEVING HELSE- OG OMSORGSBYGG SUM HELSE OG OMSORG SØRBORGEN SKOLE KULTURHUSET - REHABILITERING STANDARDHEVING KULTUR- OG OPPVEKSTBYGG MIDLERTIDIGE FLYKTNINGEBOLIGER/Tomteopparbeidelse MIDLERTIDIGE FLYKTNINGEBOLIGER/Inventar BOLIGER UT FRA BEHOV GRUNNSKOLE IKT HALL, TANEM SUM KULTUR OG OPPVEKST IKT/EDB SUM RÅDMANNEN DIVERSE FELLESUTGIFTER STARTLÅN KOMP. FOR MERVERDIAVGIFT I INVESTERINGSREGNSKAPET RENTER/UTBYTTE OG LÅN SUM FELLESOMRÅDET SAMLET INVESTERINGSREGNSKAP Se tabell neste side for kommentarer. Prognosen er preget av at enkelte prosjekter, særlig innen vann / avløp skyves ut i tid, mens det er kommet til nye prosjekter, særlig knyttet til boliger / midlertidige flyktningeboliger som ikke lå i opprinnelig budsjett. 8

43 ØKONOMIRAPPORT KLÆBU KOMMUNE Investeringsregnskapet 9

44 ØKONOMIRAPPORT KLÆBU KOMMUNE Finansrapport Finansiell rapport Likviditet ,00 Likviditetsutvikling januar - august , , , , , , ,00 Likviditet 2016 Gj.snitt ,00 0,00 Likviditeten har svekket seg gjennom sommeren, da det ikke utbetales rammetilskudd i august måned. Det vil i løpet av oktober måned bli tatt opp et langsiktig lån for å dekke årets investeringer. Dette lånet tenkes å ha tre års avdragsfrihet for å komme nærmere de regnskapsmessige minimumsavdragene, noe som vil ha en gunstig regnskapseffekt for perioden

45 ØKONOMIRAPPORT KLÆBU KOMMUNE Finansrapport Passiva Innlån Saldo Rentesats* Gj.sn. Løpetid- år Ordinære innlån ,10 % 26,7 Startlån fra Husbanken ,67 % 13,5 SUM innlån ,04 % 24,9 De ordinære innlån er fra Kommunalbanken og KLP Kommunekreditt Rentesikring / fastrenter Sikret beløp Rentesats* Gj.sn. Løpetid-år Rentesikring Danske Bank ,51 % 4,1 Fasterentelån Kommunalbanken ,62 % 0,2 SUM rentesikring/fastrente ,82 % 3,0 Aktiva Saldo Rentesats* Antall lån Startlån til innbyggerne ,33 % Ca 100 Bankinnskudd i Danske Bank ,21% *rentesatser gjelder pr 1.tertial, men er kun endret ubetydelig Kommentar Kommunen formidler startlån til innbyggerne via en ordning i Husbanken. Det er ytt ca. 100 (små) lån av denne karakter. Det anbefales at 6,1 mill kr benyttes til ekstraordinær nedbetaling av lån i Husbanken for dette formål. 11

46 ØKONOMIRAPPORT KLÆBU KOMMUNE Finansrapport Utvikling i rentenivået representert ved 3 mnd NIBOR-rente: Rentenivået, representert ved 3 måneders NIBOR-rente har kun falt med 0,05 %-poeng siden årsskiftet. 12

47 ØKONOMIRAPPORT KLÆBU KOMMUNE Personal Sykefraværsrapport Sykefravær i % 1. tertial isolert 2. tertial isolert Isolert for første tertial var det totale sykefraværet for kommunen på 10,9 %, og isolert for 2. tertial 9,1%. Som gir et snitt for de 8 første månedene på 9,6%. Selv om rutinene for å benytte egenmelding fremfor sykmelding de første åtte dagene, har ikke det gitt resultater for 2. tertial. Denne rutinen trenger tid for å bli godt innarbeidet som et positivt tiltak. 2. tertial har en lavere sykefraværsprosent enn ellers i året pga. av ferieavvikling i denne perioden. Det arbeides kontinuerlig med tiltak for å tilrettelegge slik at flest mulig kan stå i jobb med gradert sykmelding. Det finnes ikke i dag tilretteleggingsmidler for utprøving av annet arbeid for langtids sykmeldte i kommunen. 13

48 ØKONOMIRAPPORT KLÆBU KOMMUNE Personal Årsverksrapport Dette avsnittet som omhandler antall årsverk er under arbeid. Det skilles ut i et eget vedlegg, som ettersendes eller legges frem i møtet. 14

49

50 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Flatmo Arkiv: M74 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS - endring av selskapsavtalen Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar ny selskapsavtale med Trøndelag brann- og redningstjeneste slik det fremgår av vedlegg 1. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Selskapsavtale Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS. Saksopplysninger Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS (TBRT) sine deltakerkommuner behandlet i slutten av 2015 og begynnelsen av 2016, ny selskapsavtale, med virkning fra Denne selskapsavtalen inneholder en feil under pkt Representantskapets sammensetning. Der står det at representantskapet består av 15 medlemmer hvorav Trondheim kommune har 9 medlemmer. Det riktige skal være 13 medlemmer hvorav Trondheim kommune har 7. Eierkommunene er anmodet om å behandle selskapsavtalen på nytt så snart som mulig av hensyn til at riktig selskapsavtale kan oversendes Brønnøysundregistrene. Vurdering Rådmannen anser dette som en ren formalitet. For å imøtekomme selskapets ønske om rask behandling legges saken derfor fram direkte for kommunestyret. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser.

51 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Selskapsavtale Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 1. Om selskapet 1.1. Selskapets navn og deltakere Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS, heretter kalt selskapet, er et interkommunalt selskap, opprettet i medhold av lov om interkommunale selskaper. Denne selskapsavtalen trer i kraft med virkning fra Selskapet har følgende deltakere: Kommune Organisasjonsnummer Adresse Trondheim Munkegata 1, 7013 Trondheim Malvik Hommelvik Klæbu Vikingvegen 8, 7540 Klæbu Oppdal Inge Krokanns veg 2, 7340 Oppdal Rissa Rådhusveien 13, 7100 Rissa Leksvik Kommunehuset, 7120 Leksvik Rennebu Myrveien 1, 7391 Rennebu Deltakerne utgjør sammen en brannvernregion. Andre kommuner kan slutte seg til selskapet, men det krever endring av selskapsavtalen og behandles som dette Selskapets rettslige status Selskapet er et eget rettssubjekt, registrert i foretaksregisteret Hovedkontor Selskapets hovedkontor er i Trondheim kommune. 1

52 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 2. Selskapets formål og strategi 2.1. Formål Selskapets formål er å dekke deltakernes plikter, oppgaver og behov knyttet til brann- og eksplosjonsvern, feiing og tilsyn, ulykkes- og katastrofesituasjoner, jf brannloven med tilhørende forskrifter. Oppgavene er av forebyggende og innsatsmessig art. Dimensjonering av beredskap og innsats på området tar utgangspunkt i en gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse for brannvernregionen, og kommer til uttrykk i regionens brannvernordning. Det overordnede målet med felles brann- og redningstjeneste er å få bedre tjenester i hele regionen, med spesiell fokus på bedre beredskap, bedre forebyggende arbeid, felles nytte av spesialressurser og kompetanse. Det er videre et mål å ivareta de verdiene hver deltaker legger inn i fellesskapet, oppnå økonomiske stordriftsfordeler, holde tett kontakt med lokalsamfunnet, samt lokale- og sentrale myndigheter. Samarbeidet skal sikre et forsvarlig nivå på brannsikkerheten, tilstrekkelig slagkraft, samt kompetansedeling og annet relevant samarbeid mellom deltakerne. På brann- og eksplosjonsvernområdet utfører selskapet sine oppgaver på bakgrunn av beslutninger i de respektive kommunestyrer, som vedtar brannordning for brannvernregionen og bestiller tjenester av selskapet. Kommunenes beslutninger skal ha grunnlag i risiko- og sårbarhetsanalyser for brannvernregionen. Selskapets oppgaver er av forebyggende og innsatsmessig art. Kommunestyrene legger myndigheten til å treffe vedtak etter brann- og eksplosjonsvernloven med de til enhver tid gjeldende forskrifter til representantskapet, der loven selv ikke er til hinder for det. Fra og med 1. juli 2013 har samtlige deltakere lagt lovpålagte oppgaver knyttet til feiing og tilsyn med fyringsanlegg til selskapet. Detaljering av selskapets tjenester til kommunene skal så langt det er hensiktsmessig gå fram av konkrete avtaler mellom selskapet og deltakerne. Avtalene skal i utgangspunktet gi samme tjenestenivå hos alle deltakerne. Avtalene skal bygge på en årlig bestiller- og budsjettprosess mellom deltakerne og selskapet, og legges fram for deltakerne hvert år, som grunnlag for kommunenes budsjettbehandling av kjøp av tjenester fra selskapet. En deltaker skal i tillegg ha anledning til å få levert tjenester utover dette nivået, mot kostnadsdekkende godtgjørelse til selskapet. Innenfor de rammer som deltakerne setter kan selskapet påta seg andre arbeidsoppgaver deltakerne og selskapet måtte bli enige om utover det som fremgår av ovenstående. Selskapet kan inngå samarbeidsavtaler med kommuner og andre selskaper og virksomheter. 2

53 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 2.2. Strategi Selskapets oppgaver er av samfunnsmessig art. Dette er grunnlaget for kommunenes eierskap. Deltakerne utøver sin forpliktelse på brann- og redningsområdet gjennom selskapet, samtidig som det er lagt til grunn at selskapsformen gir muligheter for synergieffekter og effektivisering gjennom samdrift og kompetanseheving. Selskapet skal oppfylle deltakernes forpliktelser innenfor formålet og arbeide for å nå deltakernes målsettinger. Innenfor disse strategiske føringer er deltakerne av TBRT IKS i utgangspunktet positiv til videre utvidelse av selskapet med flere kommuner. Forutsetningen for utvidelse er at kommunene samlet oppnår en økonomisk, ressursmessig eller kvalitets/tjenestemessig fordel. Deltakerne vil ved en eventuell utvidelse legge tilgrunn at nye kommuner ved inntreden skal holde minst samme brannfaglige -og beredskapsmessige nivå som standarden i selskapet. 3. Deltakernes forpliktelser Deltakerne har plikt til å yte årlig tilskudd til driften av selskapet, basert på den til enhver tid godkjente brannordning og den ansvarsfordelingsnøkkelen som er beskrevet i pkt. 4. Feiing og tilsyn med fyringsanlegg er underlagt et selvkostregime. Selskapet vil fakturere deltakerne kostnader iht en egen fordelingsnøkkel når det gjelder feiing og tilsyn av fyringsanlegg som gjenspeiler aktiviteten hos den enkelte deltaker. Nye deltakere skal ved inntreden i selskapet gå inn i selskapet med en økonomisk ramme for tjenesten som minimum sikrer at det brannfaglige og beredskapsnivået i selskapet er til stede ved inntredelse. Nye deltakere overdrar vederlagsfritt til selskapet det materiell og utstyr som deres brann- og feiervesener har disponert. Feiing og tilsyn med fyringsanlegg er underlagt krav til selvkost og samtlige deltakere skal inntil noe annet blir bestemt selv bokføre selvkostfond for denne virksomheten. 4. Deltakernes eierandel og ansvar Deltakerne har følgende eierandeler og ansvar i selskapet: Trondheim 82,55 % Malvik 6,02 % Oppdal 3,06 % Rissa 2,98 % Klæbu 2,68 % Leksvik 1,56 % Rennebu 1,15 % 3

54 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Eierandeler og ansvar er beregnet ut fra folketallet per , og skal reguleres hvert 4. år, i henhold til representantskapets vedtak av Deltakernes respektive eierandeler skal legges til grunn for ansvarsfordelingen i selskapet, inkludert ansvaret for dekning av selskapets utgifter til løpende drift og fornyelse av materiell og utstyr. Selskapets utgifter til feie- og tilsynsvirksomhet, dekkes etter egne fordelingsprofiler. Endringer vedtas som endring av selskapsavtalen gjennom likelydende vedtak hos alle deltakerne. Deltakerne har ansvar for vannledningsnett og brannvannuttak innenfor egen kommune, inkludert merking og vedlikehold av dette. Deltakerne har - innenfor hver kommune - ansvar for å stille til disposisjon hensiktsmessige lokaler og arealer for selskapets virksomhet. Det skal utarbeides leieavtaler for drifts- og vedlikeholdsansvaret for leieforholdene. Husleie skal inngå i eierbrøk og baseres på kommunal selvkost, se vedlegg 1. Husleie for feiing og tilsyn skal inngå i selvkostregnskap for denne virksomheten. 5. Selskapets styrende organer Selskapets styrende organer er representantskapet styret daglig leder (brann- og redningssjef) 5.1 Representantskapet Representantskapets sammensetning Representantskapet velges for 4 år og er selskapets øverste organ. Representantskapet består av 13 medlemmer med personlige varamedlemmer slik: Trondheim 7 Malvik 1 Rissa 1 Oppdal 1 Klæbu 1 4

55 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Leksvik 1 Rennebu 1 Hver representant har en stemme. Representantskapet er beslutningsdyktig når minst halvparten av representantene er til stede, og disse representerer minst to tredeler av stemmene. Representantskapets leder velges blant representantene fra Trondheim kommune. Dersom det tas inn flere deltakere skal representantskapet utvides slik at hver deltaker har minst ett medlem. Trondheim kommune skal ha flertall i representantskapet Representantskapets oppgaver og myndighet Representantskapet skal: Velge selskapets revisor og fastsette revisors godtgjørelse Velge selskapets styre Fastsette godtgjørelse for representantskapets og styrets medlemmer Behandle styrets forslag til årsbudsjett og økonomiplan Behandle styrets årsberetning og fastsette årsregnskap og disponering av selskapets regnskapsresultat Gjøre vedtak om fullmakt til å ta opp lån og disponere fond innenfor de rammer selskapsavtalen setter Gjøre vedtak om deltakelse i andre foretak innenfor selskapets formål og økonomiske rammer Gjøre vedtak i andre saker som styret forelegger representantskapet Representantskapet har instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor styret. Representantskapet kan delegere til styret og daglig leder myndighet i de saker der loven eller denne selskapsavtalen ikke er til hinder for dette. Representantskapet er klageorgan for vedtak truffet av selskapet (brann- og redningssjef) i saker etter brannlovgivningen Representantskapets møter Representantskapets leder innkaller til møter når det er nødvendig og når styret eller minst en av deltakerne krever det. Innkallingen skal skje skriftlig og med minst 4 ukers varsel. Varsel sendes med samme frist både til representantskapets medlemmer og til deltakerne, og skal inneholde saksliste. Representantskapet er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede, og disse representerer minst to tredeler av stemmene. Ved stemmelikhet har representantskapets leder dobbelstemme. 5

56 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Det skal avholdes to ordinære representantskapsmøter hvert år. Møtet som behandler årsmelding og regnskap skal avholdes innen utgangen av april. Representantskapet selv avgjør om møtene skal holdes for åpne dører. Styrets leder og daglig leder deltar i representantskapets møter. Møtelederen skal sørge for at det blir ført protokoll fra møtet. Protokollen skal underskrives av møtelederen og to av representantskapets medlemmer valgt ved møtets begynnelse. Styrets leder og daglig leder har rett til å få sitt syn på en sak ført inn i protokollen. Representantskapets møtebok skal fortløpende sendes til deltakerne. 5.2 Styret Styrets sammensetning Styret velges av representantskapet og består av sju medlemmer med personlige varamedlemmer oppnevnt av deltakerne (herav skal minst tre utnevnes av Trondheim kommune), og det antall medlemmer fra de ansattes organisasjoner som følger av lov om interkommunale selskaper. De medlemmene som oppnevnes av deltakerne skal først og fremst velges ut fra at styret samlet skal ha relevant kompetanse (brannfaglig, jus, økonomi, annet). Styret velges for 4 år om gangen. Suppleringsvalg og utskifting av styremedlemmer kan foretas i valgperioden når representantskapet bestemmer det. Ansattes representanter trer ut av styret ved opphør av ansettelsesforholdet. Representantskapet velger styrets leder og nestleder. Styrets leder skal velges blant de som er oppnevnt av Trondheim kommune Styrets oppgaver og myndighet Styret skal avgi innstilling til representantskapet i saker som gjelder årsbudsjett, økonomiplan, årsberetning og regnskap, spørsmål om fullmakt til å ta opp lån eller disponere fond og andre saker som skal behandles i representantskapet. Styret er ansvarlig for å fremme saker som er av vesentlig art for selskapet til representantsakapet. Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma. Styret er ansvarlig for at selskapets drift til enhver tid er hensiktsmessig i henhold til gjeldende brannvernlovgivning med forskrifter. Styret er videre ansvarlig for at det skjer en løpende effektivisering av selskapets drift minst på lik linje med den effektivisering som skjer i deltakernes øvrige tjenesteproduksjon. Styret utøver all myndighet som ikke er tillagt representantskapet, herunder: ansette daglig leder føre tilsyn med daglig leders ledelse av virksomheten vedta selskapets organisasjonsplan innenfor rammer som følger av selskapsavtalen og eventuelle vedtak i representantskapet 6

57 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS treffe vedtak om å ta opp lån og disponere fond innenfor fullmakter gitt av representantskapet økonomisk oppfølging De ansattes medlemmer i styret har de rettigheter som framgår av bestemmelsene om dette i lov om interkommunale selskaper Styrets møter Styrets leder innkaller til møter så ofte som nødvendig og når minst ett medlem av styret eller daglig leder krever det. Innkallingen skal skje med rimelig varsel og skal inneholde saksliste. Daglig leders saksutredning med innstilling til vedtak skal følge innkallingen i de saker der slik innstilling blir avgitt. Andre dokumenter i saker som skal behandles skal være tilgjengelige for styret til gjennomsyn. Kopi av møteinnkalling sendes ordførere hos alle deltakerne. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Ved stemmelikhet har styrets leder dobbelstemme. Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll fra møtet. Protokollen skal underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Protokollen skal sendes til alle styremedlemmer og varamedlemmer, samt til representantskapet og deltakerne. 5.3 Daglig leder (brann- og redningssjef) Daglig leder ansettes av styret og er direkte ansvarlig overfor styret. Daglig leder forestår den daglige ledelse av selskapet og skal følge de retningslinjer og pålegg styret har gitt for dette. Daglig leder har ansvar overfor styret for selskapets forvaltning og resultat, og for at forvaltningen er under betryggende kontroll. Daglig leder er automatisk videredelegert representantskapets myndighet etter brann- og eksplosjonsvernloven med de til enhver tid gjeldende forskrifter. Daglig leder har ikke myndighet i saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning, eller i saker som etter selskapsavtalen er tillagt styret eller representantskapet. Daglig leder representerer selskapet utad i saker som faller inn under daglig leders myndighet. Innenfor selskapets budsjettrammer og eventuelle retningslinjer vedtatt av styret eller representantskap har daglig leder myndighet til å opprette og legge ned stillinger, ansette personale, fastsette lønn og stillingsbeskrivelser og treffe avgjørelser i andre personalsaker. Daglig leder skal holde styret løpende orientert om alle forhold av betydning for virksomheten, herunder økonomi- og personalforhold. Styret bestemmer selv på hvilken måte og hvor ofte det skal ha slik informasjon. 7

58 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Daglig leder har møte- og talerett i alle organer i selskapet. Styret og representantskapet kan likevel vedta at daglig leder skal fratre møtet i enkeltsaker. Daglig leder har ansvar for en god dialog med deltakernes administrative representanter, herunder å kalle inn til og å gjennomføre inn til alle nødvendige møter. Videre er daglig leder ansvarlig for å stille ressurser til all nødvendig saksbehandling. 6. Økonomistyring og økonomiforvaltning 6.1. Regnskap Selskapet skal føre regnskap etter kommuneloven. Regnskap for feiing og tilsyn med fyringsanlegg skal følge de til enhver tid gjeldende retningslinjer for selvkostberegninger. 6.2 Budsjettbehandling Deltakerne sender et felles forventningsnotat til styret om kommende årsbudsjett innen 1.april. Styret sender sitt forslag til budsjettramme for neste år og rammeutviklingen i den kommende økonomiplanperioden innen utgangen av juni til representantskapet og deltakerne. Selskapets budsjettramme er endelig når det er vedtatt av representantskapet, men må revideres dersom det oppstår avvik mellom representantskapets vedtak og kommunestyrene vedtak. Selskapets adgang til årlig låneopptak inngår i representantskapets budsjettvedtak. Hvis selskapet ikke benytter den tildelte investeringsrammen i budsjettåret, kan midlene overføres til neste år hvis investeringen er forsinket. Hvis investering faller bort vil rammen bli trukket inn. Selskapet er ansvarlig for å etablere gode rutiner for kontakt mellom selskapet og deltakerne i arbeidet med budsjett, økonomiplan og andre store beslutninger. Deltakerne har ansvar for å samordne budsjettprosesser vedrørende tilskudd til selskapet. Økonomisk ramme for feie- og tilsynsvirksomheten skal følge de samme tidsfrister som for selskapets øvrige økonomiske ramme. Representantskapet vedtar en kostnadsramme, mens den enkelte deltaker bestemmer årlig feiegebyr. 6.3 Låneopptak Selskapet kan ta opp lån for å finansiere investeringer til virksomheten innenfor en ramme for de samlede låneforpliktelser på 70 millioner kroner jf vedlegg 2: Handlingsregel for TBRT IKS 8

59 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 6.4 Avgifter, gebyrer og salg av tjenester For feiing og tilsyn av fyringsanlegg kan det kreves inn lovhjemlet gebyr. Gebyr fastsettes av deltakerne med grunnlag i kostnader som er avtalt med selskapet og egne kostnader. Representantskapet skal foreslå kostnadsnivå og fordelingsstruktur for feiing og tilsyn, normalt i forbindelse med behandlingen av selskapets budsjett. En deltaker har anledning til å vedta et lavere gebyrnivå enn det selskapet foreslår, men må da selv dekke differansen ved en særskilt innbetaling til selskapet. For andre tjenester som det kan kreves betaling for, fastsettes prisene av styret. Inntekter fra salg av andre tjenester kan disponeres av selskapet innenfor årlige vedtatte budsjettrammer. 7. Tariffområde Selskapet skal høre inn under samme tariffområde som deltakerne. 8. Endringer i selskapets formelle forhold 8.1 Endringer i selskapsavtalen Selskapsavtalen kan endres ved at deltakerne gjør likelydende vedtak om dette. Forslag til slike endringer kan fremmes av styret, representantskapet eller en eller flere av deltakerne. Representantskapet kan foreslå en revisjon av fordelingen av eier- og ansvarsandeler dersom risiko- og sårbarhetssituasjonen tilsier en endring av brannordningen i regionen. 8.2 Uttreden og oppløsning Den enkelte deltaker kan gå ut av selskapsavtalen i henhold til bestemmelsene om dette i lov om interkommunale selskaper. Representantskapet eller hver av deltakerne kan bringe spørsmålet om uttreden inn for departementet innen én måned etter at selskapet har mottatt melding om uttreden. Vedtak om oppløsning av selskapet gjøres ved likelydende vedtak hos alle deltakerne. Ved eventuell oppløsning fordeles eiendeler og gjeld mellom deltakerne i samsvar med den eierandel som er fastsatt i selskapsavtalen. Selskapet kan ikke oppløses endelig før deltakerne har vedtatt og iverksatt en annen brannordning. 9

60 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 9. Tvister Eventuelle tvister om forståelsen av denne selskapsavtalen skal søkes løst gjennom forhandlinger mellom deltakerne. Oppnås ikke enighet, avgjøres tvisten med bindende virkning av en voldgiftsrett. Med mindre partene blir enige om annet, behandles tvisten da etter reglene i lov om voldgift. Vedlegg 1: Husleie etter selvkostprinsipp. Vedlegg 2: Handlingsregel for TBRT IKS 10

61 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: J74 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/ Lokal forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner Rådmannens innstilling Klæbu kommunestyre vedtar med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr bestemmelsen om lokal forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Forslag til «Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner», Klæbu kommune. 2. Uttalelser Saksopplysninger Utvalg for miljø vedtok i vedtok i sak 21/16 og legge forslag til lokal forskrift ut til offentlig ettersyn. Det er mottatt 5 uttalelser som nå skal vurderes. Formålet med en lokal forskrift om åpen brenning er å forhindre forurensning og helseproblemer. Bråtebrenning kan være forurensende og føre til helseproblem og sjenanse for naboer. Forslag til forskrift er tilnærmet lik den lokale forskriften vedtatt for Trondheim kommune. I henhold til forskriften vil det være forbudt med åpen brenning, dvs. brenning som skjer utendørs. Det vil også være forbudt med brenning av avfall i småovner, dvs. forbrenningsovner som ikke har spesiell tillatelse fra myndigheter for forbrenning av avfall. Forskriften åpner likevel for utendørs grilling, kaffebål, forbrenning av rent papir og avfallstrevirke og lignende. Det generelle forbudet i «Forskrift om brannforebygging» om åpen ild i eller i nærheten av skogsmark i perioden 15.april 15.september er fortsatt gjeldene. Kommunen vil være ansvarlig for håndheving av forskriften og plikter å utføre tilsyn. Ved overtredelse av bestemmelsene kan det gis pålegg om tiltak, at kommune selv iverksetter tiltak og krever refusjon av utgifter, eventuelt gir forurensningsgebyr. Gjennomgang av uttalelser 1. Envina IKS, Envina støtter opprettelsen av lokal forskrift. De ser viktigheten i å kunne redusere forbrenning av avfall, og at befolkningen skal benytte seg av de etablerte returordningene. Det foreslås å gjøre en endring i 5 bokstav b i lokal forskrift til «brenning av små mengder papir og avfallstrevirke».

62 2. Klæbu Skogeierlag, Uttalelsen omhandler at Klæbu Skogeierlag ikke ser på opprettelsen av forskrift som nødvendig, da de ikke ser på det med åpen brenning og brenning av avfall som noe problem. 3. Linda Våbenø Berg, Stian Berg, Lissbeth Berg og Steinar Berg, Uttalelsen legger fram forslag om å fjerne tillatelsen for å brenne papir og avfallstrevirke i vedovn/peis. Det begrunnes i bekymringen om at tradisjonelt vil det brennes plast, urent trevirke og husholdningsavfall i tillegg. Det påpekes at Heggstamoen ligger nært til Klæbu og tar imot typen avfall som brennes, stort sett gratis. Det bes derfor om at det ikke gjøres unntak for åpen brenning og brenning av avfall. 4. Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF), Region Midt-Norge, Uttalelsen underbygger behovet og ønsker forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner velkommen. 5. Klæbu Bondelag, Klæbu Bondelag ønsker at næringen ikke skal pålegges restriksjoner for brenning av bråte i kulturbeite eller ved brenning av halm. Det begrunnes med at dette kun utføres i tilfeller hvor topografi legger restriksjoner på andre muligheter for kultivering av beiteområder. Det legges til at halmbrenning kun utføres i spesielle anledninger. Det er lagt inn forespørsel fra Klæbu Bondelag om å starte dialog med kommunen for å finne løsninger for problematikken uten å innføre restriksjoner. Rådmannens kommentar til uttalelsene Uttalelsen fra Envina IKS foreslås tatt til etterretning, og at 5b endres som følger: b) brenning av små mengder papir og avfallstrevirke i vedovn/peis, med unntak av impregnert og malt trevirke Så lenge trevirket er rent og det gjelder små mengder trevirke, så vurderes det ikke hensiktsmessig å fjerne hele underledd b. i 5 etter ønske fra uttalelse fra Linda Våbenø Berg m.fl. Brenning av annet avfall, urent trevirke og plast vil fortsatt være et brudd på forskriftens 4-5. Ved mistanker om brudd på bestemmelsene skal det meldes inn. Klæbu Skogeierlag ser ikke at forskriften er nødvendig. Det skal påpekes at det er fastsatt et behov for forskriften i tidligere vurderinger, både helsemessige og miljømessige. I tillegg vil forskriften fungere etter «føre var» -prinsippet, hvor man unngår utbredelse av et problem i forkant. Det er derfor etter rådmannens vurdering et behov for denne forskriften. Når det gjelder Klæbu Bondelags uttalelse til at det ikke må legges restriksjoner på deres næringsvirksomhet foreslås det åpnet for at områder med spesielle topografiske vanskeligheter kan søke om planlagt brenning under 5. Det vises for øvrig til kommentaren til Klæbu Skogeierlag. Forskriften åpner også for bruk av dispensasjon. Samlet vurdering Formålet med innføring av den fremlagte forskriften er å ha hjemmel til å regulere brenning av avfall i kommunene. Forventningene er å kunne redusere helseplager for personer med

63 lungesykdommer, spesielt på våren, da store mengder hageavfall og lignende samles sammen og brennes. Videre vil kommunen med denne forskriften kunne forsikre seg i større grad om at miljøskadelige stoffer fra for eksempel behandlet trevirke ikke suspenderes til luft og videre føres til opptak i mennesker og dyr og i vannforekomstene. Brenning av impregnert, malt eller overflatebehandlet trevirke tillates ikke, idet dette kan gi utslipp av helse- og miljøskadelige stoffer, og giftig aske. Brenning av papir er tillatt da det kan være nødvendig for opptenning, men man ønsker likevel ikke at papirbrenning skal erstatte de etablerte returordningene. Det er gjort noen unntak for forbudet mot åpen brenning og brenning i småovner. Åpen brenning med kull og rent trevirke forventes ikke å gi verken vesentlig negativ helse- eller miljøpåvirkning. Aktiviteter som grilling, kaffebål og «kulturbål» anses som en viktig del av det sosiale liv, og er uhensiktsmessig å forby. Det er med forbehold om at «kulturbål» slik som sankthansbål ikke bruker materialer som bildekk, behandlet trevirke, plast osv. som forbrenningsmateriale. Etter vurdering av innkomne uttalelser foreslås følgende endret under 5 «unntak fra forbudet»: -Under punkt b understrekes det at det kun er små mengder papir som tillates brent. -Det åpnes for et nytt punkt d som åpner for at det kan søkes om brenning av beiteområder med topografi som er vanskelig tilgjengelig. Økonomiske og administrative konsekvenser En må påregne noen behandlinger av søknader om dispensasjon og søknader i henhold til 5d, og da med mulig klagebehandling.

64 Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Klæbu kommune, Sør-Trøndelag (Fastsatt av Klæbu kommunestyre XX.måned XXXX) med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr Generelle bestemmelser 1.Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen, som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner, inkludert vedovner/peiser. 2.Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser 3.Definisjoner I denne forskrift menes med: Åpen brenning: All brenning som skjer utendørs. Småovner: Forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. 4.Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens 5. 5.Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være tillatt: a) åpen brenning med kull og rent trevirke på grillinnretninger og utepeiser b) brenning av små mengder papir og avfallstrevirke i vedovn/peis, med unntak av impregnert og malt trevirke c) kaffebål, sankthansbål og liknende, bestående av rent trevirke. I eller i nærheten av skogsmark er det forbud mot åpen ild i perioden 15. april 15. september uten tillatelse fra brann- og redningssjefen. 1 d) Brenning av beiteområder med topografi som gjør det utilgjengelig for driftsmaskineri etter søknad. 1 Forskriften skal ikke avgrense virkeområdet for tilgrensende forskrifter. Det henvises til forskrift 17.desember 2015 nr om brannforebyggende tiltak og tilsyn 8-2 og forskrift 25. april 2003 nr. 486 om miljørettet helsevern 9b. 6.Dispensasjon Kommunen kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i 4 etter søknad.

65 7.Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. 8.Klage Vedtak truffet av kommunen i medhold av denne forskrift kan påklages etter forvaltningsloven 28, 2. ledd. 9.Straff Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra vedtaksdato.

66

67

68

69

70

71 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roald Klausen Arkiv: Q80 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/895-7 Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune Uttalelse fra Statens vegvesen 3. Uttalelse fra FAU Tanem 4. Uttalelse fra skolen på Tanem ved enhetsleder 5. Uttalelse fra Stuggugrenda velforening 6. Saksframlegg ved utleggelse av plan til høring 7. Saksprotokoll fra behandling ved utleggelsestidspunkt Saksopplysninger Forslag til Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune har vært på høring over sommeren. I tillegg til at planen har vært formidlet internt i kommunen har planforslaget blitt sendt til følgende eksterne mottakere: Statens vegvesen region midt Klæbu lensmannskontor Sør-Trøndelag politidistrikt Trondheim kommune, byplankontoret Sør-Trøndelag fylkeskommune Melhus kommune Norges Handikap Forbund Trøndelag Det er mottatt 5 høringsinnspill, hvorav 4 blir lagt ved. Den femte gjelder korrigering av fakta rundt informasjon om sikring av barn, en informasjon som Helse- og familietjenesten har hånd. Dette er lagt direkte inn i kapittel 2.2. Likeledes er det det innhentet noe mer fakta om ulykkestall som er mer informativ enn den statistikken som ble vedlagt første gang. Dette er lagt inn direkte inn under kapittel 4, med kommentarer. Den gamle ulykkesoversikten er fjernet. Det er utført noen flere andre korrigeringer. Det er blitt noen justeringer med hensyn på kapittelnummerering, men ingen vesentlige endringer ut over det som er påpekt, er gjennomført. Andre opplysninger: Det er tilkommet informasjon om at samarbeidsprosjektet om avløp og reservevann har fått innvilget 1,5 millioner kroner av Kommunaldepartementet til planlegging av gang- og

72 sykkelvegtiltak langs denne traseen. Hvorvidt dette vil resultere i fysisk resultat er det for tidlig å si noe om. Andre momenter som er vurdert i høringstiden er tanken om at noen av de pengene som brukes til sikringskjøring av skolebarn heller kunne vært brukt til gang- og sykkelveg der dette var hensiktsmessig. Dette bør vurderes nærmere. Vurdering Høringsuttalelse fra Statens vegvesen, avdeling for Plan- og trafikkseksjonen. I uttalelsen anmerkes det om planen tar høyde for sammenslåing med Trondheim kommune. Dette er det tenkt på, og Trondheim kommune har vært høringspart. I tillegg vil det bli tatt initiativ til samtaler med de som arbeider med veg og trafikksikkerhet i Trondheim kommune. Dette vil bli en viktig del av arbeidene på dette fagområdet i tiden som kommer fram til sammenslåing. Det oppfordres også fra Statens vegvesen om å ta tak i dette med Trafikksikker kommune, med idedugnadsamlinger som kommunen riktignok må ta initiativ til. Det vises til, i det ulykkesanalysematerialet som ble oversendt fra Statens vegvesen, at klæbyggen er involvert i mange ulykker utenfor kommunen. Poenget med dette resonnementet er å vise at selv om det kanskje ikke skjer så mange ulykker i Klæbu kommune, så er det mange ulykker der klæbygger er involvert. Dette har betydning for kommunens ansvar i forhold til folkehelseloven og kommunens ansvar (kostnader) i forhold til samhandlingsreformen. Dette viser at det er viktig å satse på holdningsskapende og adferdsrettet arbeid i kommunene. Arbeidet med holdningsskapende arbeid er ressurskrevende, spesielt om en skal kvalifisere til å bli opptatt som medlem i «Trafikksikker kommune». Noe arbeid med holdningsskapende arbeid kan være oppnåelig med hensyn på ressurssituasjonen hvis oppgaver kan fordeles på en bedre måte enn i dag Høringsuttalelse fra FAU Tanem og enhetsleder ved Tanem oppvekstsenter Uttalelsen fokuserer på adkomstvegen til skolen og parkeringsforhold. Innspillene er godt gjennomarbeidet og peker på viktigheten av at Tanem oppvekstsenter og adkomstveger blir prioritert. Dette foreslås styrket gjennom at det foreslås en konkret tiltaksplan for området. Uttalelse fra Stuggugrenda velforening Det anmodes om å få til en forbedring for gående og syklende. Dette er tiltak som det er omhandlet i planen. I saksprotokoll fra utvalgsbehandlingen i utvalg for miljø i juni ble det protokollført at skilting av viltovergang skulle undersøkes. Det noteres etter forepørsel at viltoverganger krever at det er dokumenterte vilttråkk, hvor det er mye større fare for påkjørsler enn øvrige steder. Økonomiske og administrative konsekvenser Tiltak på kommunale veger forutsetter en egenandel på 40 %. For 2016 er det vedtatt et budsjett på kr i egenandel. Det foreslås at det innarbeides i økonomiplanen for 2017

73 2020 en egenandel på kr per år. Det forutsettes at større trafikksikkerhetstiltak, i tråd med tidligere praksis, blir gitt egne bevilgninger. Eksempler på tiltak som er utført med den praksisen er Trafikksikring Sørborgen, Torvmarkvegen, samt miljøgate Tine Bugges veg.

74 Foto: Frank TRAFIKKSIKKERHETSPLAN for KLÆBU KOMMUNE Vedtatt XX.XX.XXXX av kommunestyret i Klæbu - ESA sak 16/895

75 Forord Trafikksikkerhetsplanen er en strategisk plan for trafikksikkerhetsarbeidet i Klæbu kommune for kommende fireårsperiode. Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune er en rullering av gjeldende plan for perioden Planen er todelt. I hoveddelen av planen omtales overordnede visjoner og målsettinger. Dette leder til en tiltaksdel med konkrete tiltak. En vedtatt trafikksikkerhetsplan gir også mulighet for å søke om fylkeskommunale midler gjennom Aksjon skoleveg, som et bidrag til gjennomføring og planlegging av trafikksikkerhets-prosjekter på fylkeskommunal og kommunal veg. Vedtatt av Kommunestyret xxxxx, som sak xxxx 1. Bruk av forkortelser. Fv: Fylkesveg, GS: Gang- og sykkelveg, TS-plan: Trafikksikkerhetsplan Innholdsfortegnelse Forord Bruk av forkortelser Figurliste: Tabeller: VISJON OG MÅLSETTING Nasjonale mål Fylkeskommunale mål Kommuneplanens samfunnsdel Interkommunal plan 2 (IKAP2) Visjon og målsetting for trafikksikkerhetsarbeidet (TS-arbeid) i Klæbu kommune DAGENS TRAFIKKSIKKERHETSARBEID I KOMMUNEN Administrativt ved plan, eiendom og kommunalteknikk (PEK) Oppfølging på den enkelte enhet Andre etater NÅSITUASJON. REGISTRERING OG PROBLEMANALYSE Generelt om Klæbu kommune og trafikkforhold Befolkningssammensetning, aldersfordeling Sikringskjøring og skolekjøring ULYKKESREGISTRERINGER Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

76 7.1 Antall ulykker og skadestatistikk for Klæbu kommune Antall ulykker og skadestatistikk for Klæbu kommune Uhellskategori Aldersfordeling Ulykker som Klæbygg er involvert i utenfor kommunens grenser Andre registreringer og problemområder Strekninger langs fylkesveger med manglende gang- og sykkelveg Veglys samlet oversikt over registrert behov Situasjonsbeskrivelser Andre registrerte problemstillinger TILTAK Utførte tiltak siste 5 år. Tiltak på gang (igangsatte tiltak og tiltak i prosess) Årlige tiltak Fysiske tiltak innenfor Aksjon skolevegmidler på fylkesveger (100%) Fysiske tiltak innenfor Aksjon skolevegmidler på kommunalt vegnett (60%) Andre fysiske tiltak på fylkesvegnettet Andre fysiske tiltak på kommunale og øvrige veger Holdningsskapende tiltak Øvrige tiltak Arealbruk Forebyggende tiltak ØKONOMISKE KONSEKVENSER AV TS-PLANEN EVALUERING INNKOMNE FORSLAG TIL FYSISKE TILTAK I KOMMUNEN Uprioriterte gang- og sykkelveger Uprioriterte fysiske tiltak på fylkesveger Uprioriterte fysiske tiltak på kommunale veger Figurliste: Figur 1 Oversiktskart... 9 Figur 2 Befolkningssammensetning Figur 3 Grafisk framstilling av antall ulykker og skadeomfang i Klæbu kommune Figur 4 Politiregistrerte trafikkulykker i Klæbu kommune alvorlighetsgrad, se tegnforklaring Figur 5 uhellskategori grafisk framstilling av antall ulykker Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

77 Figur 6 uhellskategori antall ulykker i prosent sammenlignet med fylket Figur 7 Aldersfordeling for drepte og skadde i Klæbu kommune Figur 8 Aldersfordeling for drepte og skadde sammenlignet med fylket Figur 10 Politiregistrerte trafikkulykker der minst en av de involverte førerne var fra Klæbu Figur 11 Tanem oppvekstsenter. Endret trafikkbilde. Adkomst til hall gjennom skolegården Figur 12 Siktproblematikk Tabeller: Tabell 1 Politiregistrerte trafikkulykker i Klæbu kommune Tabell 2 Uhellskategori, politiregistrerte trafikkulykker i Klæbu kommune Tabell 3 Kartlegging av manglende GS-veg tilbud Tabell 4 Kartlegging av strekninger med manglende veglys Tabell 5 Andre registrerte problemstillinger Tabell 6 Fv 704 Tiltak utført og i gang Tabell 7 Fv 921 Tiltak utført og på gang Tabell 8 Fv 885 Tiltak utført og på gang Tabell 9 Øvrige fv. Tiltak utført og på gang Tabell 10 Kommunale veger. Tiltak utført og på gang Tabell 11 Årlige tiltak på trafikksikkerhet Tabell 12 Tiltak på fylkesveger innenfor Aksjon skolevegmidler Tabell 13 Tiltak på kommunale veger innenfor Aksjon skolevegmidler Tabell 14 Andre fysiske tiltak på fylkesvegnett Tabell 15 Andre fysiske tiltak på kommunalt vegnett Tabell 16 Holdningskapende arbeid Tabell 17 Egenandeler i trafikksikkerhetsarbeid Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

78 4. VISJON OG MÅLSETTING 4.1 Nasjonale mål Overordnede styringsdokumenter for trafikksikkerhetsarbeidet er Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet (NTT) på veg , som igjen bygger på Nasjon transportplan (NTP) Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet er bygd opp rundt en struktur bestående av fire nivåer: Nullvisjonen En visjon om et transportsystem der ingen blir drept eller hardt skadd. Nullvisjonen er grunnlaget for alt trafikksikkerhetsarbeid i Norge. Etappemål Det skal maksimalt være 500 drepte og hardt skadde i vegtrafikken i Tilstandsmål I tiltaksplanen er det satt ulike mål for tilstander med hensyn til trafikantatferd, kjøretøyparken og vegnettet, alt for å oppnå etappemål og hovedmål. Tiltak Tiltaksplanen gir en samlet beskrivelse av hvilke tiltak som skal gjennomføres i perioden. Dette gjelder både videreføring av pågående trafikksikkerhetsarbeid og gjennomføring av nye tiltak. 4.2 Fylkeskommunale mål Visjon 0-visjonen er vedtatt å ligge til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet for Sør-Trøndelag fylke. Langsiktige mål Ingen ungdommer mellom 15 og 24 år skal dø i trafikken i Sør-Trøndelag Aktivitetsmål Minimum 10 kommuner i Sør Trøndelag skal være sertifisert som «Trafikksikkerkommune» innen 2018 Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) vil gjennomføre RPM-programmet hvert år i planperioden. (RPM = rett på målgruppa. Dette er en spisset satsing retta mot risikoutsatte, unge menn) Samarbeidspartnerne innenfor trafikksikkerhetsarbeidet i fylket skal kjenne til og jobbe for at tiltakene som står i planen skal bli gjennomført. FTU skal arbeide for at trafikksikkerhet skal inn i læreplan/trafikkopplæring/trafikkprogram på videregående skole FTU skal være en pådriver for at alle kommuner ivaretar trafikksikkerhet i sitt styrende planverk FTU skal gjennom Aksjon skoleveg fullfinansiere tiltak på fylkesveger og gi støtte/tilskudd til tiltak på kommunale veger. FTU skal videreføre ordningen med tilskudd til lokale trafikksikkerhetstiltak FTU skal fortsette tradisjonen med å dele ut skolesekk til 1.klassingene Trafikksikkerhetsprisen deles ut årlig 5 Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

79 4.3 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanen ble vedtatt av kommunestyret I arealdelen er det flere mål og prinsipper som omhandler trafikksikkerhet. Bl.a. skal boligutbyggingen prioriteres med bakgrunn i retningslinjene fra Interkommunal arealplan. (IKAP2). Videre skal det være sammenheng mellom utbygging av bolig- og næringsområder og infrastruktur, slik at gang- og sykkelveger må bygges ut parallelt med områder for boliger og næringsbebyggelse. Det er også en målsetting at den største boligveksten skal foregå i tettbebyggelsen. 4.4 Interkommunal plan 2 (IKAP2) Trondheimsregionen er et samarbeidsorgan for kommunene Klæbu, Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Skaun, Orkdal, Midtre Gauldal, Rissa, Leksvik, samt Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Medlemskommunene danner en felles bolig-, arbeids- og serviceregion. Arealutvikling i Trondheimsregionen skal bidra til at Trøndelag skal bli en nasjonal rollemodell for et konkurransedyktig, balansert og bærekraftig utbyggings- og bosettingsmønster. IKAP2`s mål er å ha en klimavennlig areal- og transportutvikling. Strategien er at flest mulig reiser i regionen skal skje med kollektiv, sykkel eller til fots og transportbehov i Trondheimsregionen skal begrenses og i Trondheim reduseres. Kommunene skal prioritere utbygging i områder med gang-/ og sykkelavstand fra sentrene. Største delen av boligbygging i regionen skal realiseres i gang-/sykkelavstand fra senterområdene og holdeplassene for kollektivtransport. VISJON 4.5 Visjon og målsetting for trafikksikkerhetsarbeidet (TS-arbeid) i Klæbu kommune 0-visjonen skal legges til grunn for alt TS-arbeid, dvs at Klæbu kommune skal legge til rette for et veg- og trafikksystem som hindrer drepte eller alvorlige skadde personer. HOVEDMÅL Det skal ikke skje trafikkulykker ved skolene og ikke alvorlige trafikkulykker på veg til og fra skolene. Samtlige veger; kommune- og fylkesveger skal være riktig skiltet. Fartsnivået skal være tilpasset vegen, dens brukere og fartsnivået skal overholdes. Det skal gis TS-opplæring til alle i grunnskoler og barnehager, samt holdningsskapende informasjon til øvrige del av kommunens innbyggere. DELMÅL 1 SIKRING AV MYKE TRAFIKANTER OG KJØREVEGER Krysningspunkt over kjøreveg for myke trafikanter skal ha nødvendige sikringstiltak. Eksisterende og nye 30-soner skal sikres bedre mot fartsoverskridelser. Man skal fortsatt ha høy standard på sommer- og vintervedlikehold av veger. DELMÅL 2 6 Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

80 SKILTING OG FARTSNIVÅ DELMÅL 3 Foreta en gjennomgang av skilt på veger og områder for å sikre riktig skilting. I samråd med Statens vegvesen vurdere senking av fartsnivå på deler av fylkesveger, med påfølgende ny skilting. HOLDNINGSSKAPENDE/ OPPLÆRING Kommunens ulike skoler og barnehager skal ha TS- undervisning tilpasset alder og lokale forhold. Redusere foreldrekjøring til skolene og inne på skoleområdene. 5. DAGENS TRAFIKKSIKKERHETSARBEID I KOMMUNEN 5.1 Administrativt ved plan, eiendom og kommunalteknikk (PEK) Administrasjonen har håndtert søknader om tilskudd til fysiske trafikksikkerhetstiltak og bestilt arbeider for gjennomføring av tiltak. 5.2 Skolene. Oppfølging på den enkelte enhet Arrangerer skoleturer til Eberg trafikkgård. Sørborgen barneskole har etablert en praksis for å avhjelpe i de kaotiske minuttene når hundrevis av elever trygt loses over veg før skolen starter. Skolekjøring skjer i henhold til reglement. Skolene har i sin lærerplan krav om at elevene skal lære om trafikk, og hvordan eleven skal oppføre seg i trafikken. Skolenes samarbeidsutvalg er lokale trafikksikkerhetsutvalg i generelle saker. Sykkelkontroll 5. klassetrinn. Refleksdemonstrasjon på 1. årstrinn. Helsestasjonen. Fra hjemmebesøk informeres det om sikring av barn i bil. Ulykkebrosjyrene gis ut ved 1/2, 2 og 4 år. Brosjyren "sikring av barn i bil" gis ut ved 2 år. Ved fylte 4 år gis det ut brosjyre om "riktig belte-bruk", samt at det står litt om å sitte på sykkel i brosjyren "barns miljø og sikkerhet". Brosjyre til skolestarterne utgis: "6-åringer på skolevei". 3.klasse har ikke brosjyre om sykkelhjelm/sykling, men helsesøstrene tar det muntlig. Ulike virksomheter: Arbeid med utviklingshemmede. Sikringskjøring (drosje/buss) for psykisk utviklingshemmede. Følge til/fra arbeidsplasser. Opplæring i trafikken. 7 Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

81 5.3 Politiet. Andre etater Håndhever fartsgrenser. Omfattende trafikkontroller. Årlige aksjoner og kontroller ved skole start. Holdningsskapende arbeid på skolene. Vurdering av skilting. Rådgiving i trafikkspørsmål Statens vegvesen region midt (SVV). Trafikksikkerhetskoordinatorer opp i mot kommunene. 8 Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

82 6. NÅSITUASJON. REGISTRERING OG PROBLEMANALYSE 6.1 Generelt om Klæbu kommune og trafikkforhold Klæbu kommune er en forholdsvis liten landkommune (186 km2), med et innbyggertall på Klæbu kommune har 2 sentra med 2 skoleområder, en barneskole/sfo på Tanem og en barneskole/sfo og en ungdomsskole på Sørborgen i Klæbu tettsted, se figur 1. I tillegg er det en rekke større og mindre barnehager. Kommunens beliggenhet er slik at det ikke er noe stor gjennomgangstrafikk, og etter at bomringen ble satt opp på begge hovedfartsårene til Klæbu, fv 704 og fv 885, er også dette bidraget til volumet kraftig redusert. Unntaket er helgeutfart (og inn) fra Trondheim, hvor en del kjører fv 885 gjennom sentrum og videre forbi via fv 704 og fv 712 ned til Ler. Se figur for stedsangivelse. Figur 1 Oversiktskart 9 Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

83 Prosent 6.2 Befolkningssammensetning, aldersfordeling Klæbu kommune er i jevn vekst og har en relativt ung befolkning, se figur 2. Dette krever spesielt fokus på trafikksikkerhet rundt skoler og på skoleveger. Figur 2 Befolkningssammensetning Befolkningssammensetning Klæbu Fylket 30,00% 25,00% 20,00% 15,00% 10,00% 5,00% 0,00% 0 1 til til til til til til til til til pluss Alder I følge Trondheimsregionens retningslinjer skal kommunene prioritere utbygging i områder med gangog sykkelavstand fra sentrene, og største delen av boligbygging i regionen skal realiseres i gang- og sykkelavstand fra senterområdene og holdeplassene for kollektivtransport. Spredt utbygging genererer større grad av sikringskjøring og dårlig trafikksikkerhet ved ferdsel langs veg uten gang- og sykkelveg. 6.3 Sikringskjøring og skolekjøring Selv om det er en bevisst holdning til dette med sentralisering og fortetting av boligutbygging er det fortsatt et behov for noe sikringskjøring, og et samtidig fokus på å få redusert dette. I Klæbu er det ca. vel 70 elever (inkludert ungdomsskoleelever) som har vedtak på dette. Samlet utgjør dette en kostnad på ca kroner årlig (tall for 2015/2016). Merknad: Noe av de pengene kunne kanskje blitt brukt til tiltak som reduserte skolekjøring til et minimum, gangveger etc. Sett i et folkehelseperpektiv er dette ønskelig. 7. ULYKKESREGISTRERINGER Statens vegvesen har vært behjelpelig med å skaffe fram statistikk, som presenteres i følgende delkapittel. Det er politiregistrerte trafikkulykker som er kilden til statistikken. Først presenteres statistikk for henholdsvis og Antall ulykker og skadestatistikk for Klæbu kommune I perioden ble 1 person drept og det var 4 hardt skadde i trafikken i Klæbu, mens det for de to neste periodene på 5 år ikke ble drept noen, mens antall hardt skadde var det samme. 10 Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

84 Tabell 1 Politiregistrerte trafikkulykker i Klæbu kommune År. Antall ulykker Ant. drepte / skadde Ant. lettere skadde Ant. drepte Ant. meget alv skadde Ant alvorlig skadde Sum Ant. drepte/ hardt skadde 11 Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

85 Figur 3 Grafisk framstilling av antall ulykker og skadeomfang i Klæbu kommune Antall ulykker Klæbu kommune Antall drepte/skadde, Klæbu kommune Antall drepte/hardt skadde, Klæbu kommune Antall ulykker og skadestatistikk for Klæbu kommune Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

86 Figur 4 Politiregistrerte trafikkulykker i Klæbu kommune alvorlighetsgrad, se tegnforklaring 13 Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

87 Andel (%) 7.3 Uhellskategori Det er forholdsvis flere utforkjøringsulykker i Klæbu enn i fylket for øvrig, 43 % mot 28 %, se figurer under, samt noen flere møteulykker prosentuelt. Dette er ikke overraskende. Utbedring av fylkesveg 704 er en konsekvens av dette. Det er dårlig horisontalkurvatur (skarpe svinger) også på flere andre veger. Dette gjelder spesielt fv 921 på begge sider av Tanem bru der det også er bakker som gjør noe av det ekstra utslaget på statistikken. Fv 885 har likeledes knappe svinger i Amundsdalen. Tabell 2 Uhellskategori, politiregistrerte trafikkulykker i Klæbu kommune Antall ulykker Antall drepte / skadde Antall drepte Antall meget alv skadde Antall alvorlig skadde Andre uhell Samme kjøreretning Motsatt kjøreretning Kryssende kjøreretning Fotgjenger innblandet Utforkjøring Sum Antall lettere skadde Figur 5 uhellskategori grafisk framstilling av antall ulykker Andre uhell Ulykker i Klæbu kommune fordelt på ulykkestyper Samme kjøreretning Motsatt kjøreretning Kryssende kjøreretning Fotgjenger innblandet Utforkjøring Figur 6 uhellskategori antall ulykker i prosent sammenlignet med fylket 45 Ulykker fordelt på ulykkestyper Klæbu 35 Sør-Trøndelag Andre uhell Samme kjøreretning Motsatt kjøreretning Kryssende kjøreretning Fotgjenger innblandet Utforkjøring 14 Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

88 Andel (%) Aldersfordeling Det er forholdsvis flere barn og unge som blir skadd i trafikken i Klæbu enn i fylket for øvrig, se figurer under. Noe av dette kan skyldes en noe høyere andel unge, men dette er for uvisst til at det kan sies noe sikkert om dette. Tallene indikerer i alle fall at en bør fokusere noe mer på dette. Figur 7 Aldersfordeling for drepte og skadde i Klæbu kommune Drepte/skadde fordelt på alder. Klæbu Figur 8 Aldersfordeling for drepte og skadde sammenlignet med fylket Drepte/skadde fordelt på alder Klæbu Sør-Trøndelag Ulykker som Klæbygg er involvert i utenfor kommunens grenser I de foregående kart, figurer og tabeller er det vist alle ulykker som er registrert i Klæbu kommune Dette er i alt 57 ulykker. I disse ulykkene var det i alt 81 enheter (involverte kjøretøy) innblandet. 45 av disse enhetene var fra Klæbu kommune. I de 3 neste kartene er det vist alle ulykker i landet i samme periode der minst en av enhetene er fra Klæbu. Dette er i alt 165 ulykker. Fra Namsos i nord til Oslo i sør. Bare 36 av de 165 ulykkene skjedde i Klæbu. Til sammenligning skjedde det 85 ulykker med Klæbygg involvert i Trondheim kommune. Dette har betydning for kommunens ansvar i forhold til Folkehelseloven og kommunens ansvar (kostnader) i forhold til samhandlingsreformen. Dette viser at det er viktig å satse på holdningsskapende og adferdsrettet arbeid i kommunene. 15 Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

89 Figur 9 Politiregistrerte trafikkulykker der minst en av de involverte førerne var fra Klæbu 16 Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

90 8. Andre registreringer og problemområder I det følgende kapittelet er det gjort en registrering av mulige problemområder. 8.1 Strekninger langs fylkesveger med manglende gang- og sykkelveg I tabellen under er det registrert hvilke vegstrekninger som mangler gang- og sykkelveg langs fylkesveg. Tabell 3 Kartlegging av manglende GS-veg tilbud Veg Strekning* Lengde i km Estimert kostnad i 1000 kr (4000 kr/løpemeter) Fv 704 Tanem - gamle Tulluan skole 2, Fv 704 Gamle Tulluan skole Moen 1, Fv 704 Moen (krysset) Hyttfossen 2, Fv 704 v/hyttfossen 0, Fv 921 Tanemskrysset Tanem bru 1, Fv 885 Langelandvegen Lysklett 1, Fv 885 Østbyvegen Eidstutrøa/Husbytrøa 1, Fv 885 Lysklett kommunegrensa mot Trondheim 1, Fv 885 Eidstutrøa/Husbytrøa Svean 0, *GS-veg langs fv 704 fra Skjøla til Tanem er uttatt grunnet vedtatt gjennomføring. 8.2 Veglys samlet oversikt over registrert behov I tabellen under er det registrert hvilke vegstrekninger som mangler veglys langs fylkesveg. Tabell 4 Kartlegging av strekninger med manglende veglys Veg Strekning Lengde i km Antall stolper det er behov for Fv 704 Tanem Tulluan 1, Fv 704 Moen Hyttfossen 1, Fv 712 Målsjøen, busslomme Fv 885 Ulset-kommunegrense 1, Fv 885 Østbyv.-Husbytrøa 1, Fv 885 Eidstutrøa-Svean 0, Fv 885 Svean Moen 1, Fv 922 Nordset- retn. mot Fjærem 0, Fv 922 Krokum-Rønningsv. 0, Fv 924 Holten, Bostad 0, Fv 924 Lysklett-nordre Solem 1, Fv 924 Solem-Storugla 1, Fv 926 Teigtrøa Brøttem 1, Komm. Ståggåvegen 3, Komm. Rønningsvegen 2, Estimert kostnad i 1000 kr (30000kr/lyspunkt) 17 Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

91 8.3 Situasjonsbeskrivelser Tanem oppvekstsenter. Endret arealbruk kan føre til endringer i trafikkbildet, og ved Tanem oppvekstsenter er det noe mer kaotisk når adkomst til ny idrettshall går gjennom skolegården. Selv om midlertidige tiltak er gjort så gjenstår en del for at situasjonen skal bli helt trygg, gjennom skolegården og til skolen. Se bilde. Figur 10 Tanem oppvekstsenter. Endret trafikkbilde. Adkomst til hall gjennom skolegården. Siktproblematikk. Det er tre steder som peker seg spesielt ut med tanke på dårlige avkjøringsforhold i Klæbu. Det ene, se bilde, er avkjøring til Vangsmo fra fv 885. Nr 2: Avkjøring til Svean fra fv 704. Nr 3: Avkjøring til Leiråkervegen fra fv 885 i Amundsdalen. Figur 11 Siktproblematikk 18 Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

92 8.4 Andre registrerte problemstillinger Her følger en uprioritert liste over registrerte problemstillinger. Tabell 5 Andre registrerte problemstillinger Veg Strekning/sted Problembeskrivelse Fv 704 Trangfossen- Usikker strekning mht. steinsprang/ras Svebakken Fv 704 Hyttfossen For stor hastighet gjennom boligfeltet. Fv 712 Hyttfossen.kommune For høy tillatt hastighet: 80 km/t -grensen Fv 885 Husbybakken Uoversiktlig strekning, skråning mot vest hindrer sikt, og for liten vegbredde. Fv 922 Osen Uoversiktlig, spesielt ved bakketopp Fv 923 Vangsmobakken Bakketopp, smal veg Fv 924 Bostad Smal vegbane, bakketopper mellom Salem og Solem som gir dårlig oversikt Fv 924 Hele strekningen Ikke fast dekke på vegen. Er i perioder i svært dårlig forfatning. Rute- og skolebuss kjører daglig Komm. Rønningsvegen Stor fart gjennom Rønningsgrenda. Mangler fast dekke og fartsdempende tiltak. Komm. Brannåsv. 27/29 Skarp sving nederst i Brannåsv med bratt skråning nedenfor, autovern mangler Komm. v/finnmyrv. 30-sone som delvis mangler fartsdempende tiltak Komm. Haugamyrv. v/nr 15 Skilt Gjennomkjøring forbudt overholdes ikke. En del gjennomgangstrafikk. Komm. Generelt for lite kunnskap/ferdigheter, spesielt blant de helt unge og eldre trafikanter. Komm. En del dårlige holdninger i flere aldersgrupper Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

93 9. TILTAK 9.1 Utførte tiltak siste 5 år. Tiltak på gang (igangsatte tiltak og tiltak i prosess). Innenfor de ressurser som er satt av er det arbeidet systematisk for å få på plass en del tiltak som en vet gir trafikksikkerhetsgevinst. Dette gjelder i hovedsak veglystiltak, gang- og sykkelvegrettede tiltak, fartsreduserende tiltak, og tilrettelegging for bruk av kollektivmidler. Et stort og viktig prosjekt er trafikksikring av Sørborgen som er nesten fullført. Det ble stans i dette viktige arbeidet grunnet ombygging av skolen. Det har tradisjonelt vært satset på fysiske tiltak da dette gir god virkning, er noe mer målbart, og kan implementeres i andre prosjekter. Holdningsskapende arbeid virker også, men er ressurskrevende. I prinsippet er det mest håndfaste klasseturer til Eberg, noe som er omsøkt hvert år og belønnet med midler til bruk i skolene. I tabellene nedenfor er de viktigste tiltakene ramset opp for hver veg. Av viktige tiltak som ikke blir tatt med her, er de årlige tiltakene, med siktrydding og godt vedlikehold av vegene generelt. Bommer og fartshumper er heller ikke medtatt, ei heller nymerking av fotgjengerfelt, men er ikke desto mindre viktige tiltak. I tillegg er en del nyskilting og justering av fartgrenser ikke medtatt i tabellene. Tabell 6 Fv 704 Tiltak utført og i gang FV 704 Busslommer Moen 2012 Fartsreduserende tiltak gjennom Tanem 2014 Utførelsesår Ombygging av ny fylkesveg fra Rødde til Tanem Ombygging av ny fylkesveg fra Tanem til Tulluan Tabell 7 Fv 921 Tiltak utført og på gang FV 921 Kyss og klemfelt ved Sørborgen 2012 Utførelsesår Trafikksikring Sørborgen v/fv og adkomstveg, busslommer med mer Reguleringsplan Prestegårdskrysset 2012 Overgang og GS fra Ulstadvegen 2013 Busslomme Prestegårdskrysset nordre 2014 Ombygging av busslomme Prestegårdskrysset søndre 2016 Trafikksikring Sørborgen, tiltak indre skoleområde Tabell 8 Fv 885 Tiltak utført og på gang FV 885 Veglys fra Lysklett til avkjøring til Bostad 2012 Miljøgate Tine Bugges veg, delparsell med rundkjøring 2015 Utførelsesår Haugdalen, oppgradering med bedre tilrettelegging for myke trafikanter Amundsdalen Miljøgate Tine Bugges veg, delparsell 2 med rundkjøring (foreslås) Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

94 Tabell 9 Øvrige fv. Tiltak utført og på gang Øvrige fylkesveger Utførelsesår Fv 922: veglys fra Osen til Vangsmo Tabell 10 Kommunale veger. Tiltak utført og på gang Kommunale veger og øvrige veger Utførelsesår Ståggåvegen, asfaltering og rekkverkssikring Rønnningsvegen, rekkverk GS mellom Lauvåsenvegen og Gammelsaga 2013 Forsterket beslysning busslomme Brannåsen 2013 Torvmarkvegen, oppgradering, etablering av GS-veg og forsterket belysning 2014 Gang- og sykkelveger Tanem (Flatheim, inntil ny barnehagen) 2014 Hallsetbakken (oppgradering med fortau og belysning) 2015 Skarpsnovegen veglys med mer Ordfører Nerviks veg (oppgradering med fartshumper) Finnmyrvegen Årlige tiltak Tabell 11 Årlige tiltak på trafikksikkerhet Strekning/sted Tiltak, kort beskrivelse Ansvar Alle fylkesveger Alle fylkesveger Alle kommunale veger Gjennomgang av fartsgrenser og skilting pluss en ny gjennomgang av hvilke skoleveger som er trafikkfarlige Søknad om tilskudd til siktrydding utarbeides. Gjennomgang av fartsgrenser og skilting pluss en ny gjennomgang av hvilke skoleveger som er trafikkfarlige. Alle kommunale veger Siktrydding KK 30-soner Anlegge fartshumper KK Alle kommunale veger Oppmerking av fotgjengerfelt KK Alle kommunale veger Godt vedlikehold både sommer og vinter KK Revidering av tiltaksplan for trafikksikkerhet Statens vegvesen region midt SVRM/Klæbu kommune (KK) Egen plan hvert år, KK (SVRM) KK KK 21 Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

95 9.3 Fysiske tiltak innenfor Aksjon skolevegmidler på fylkesveger (100%) Strategien for å mest mulig ut av ressursene for både fylket og kommunen er å søke om tilskudd til trafikksikkerhetstiltak som kan flettes inn i eksisterende planer langs fylkesveger og langs kommunale veger. Tabell 12 Tiltak på fylkesveger innenfor Aksjon skolevegmidler År Pri orit et Fv Strekning/sted Tiltak, kort beskrivelse Kostnadsoverslag Eks mva Hyttfossen Fartsreduserende tiltak gjennom Hyttfossen (fartshumper), samt tiltak for gående og syklende. Siktrydding for å synliggjøre bedre at det bor folk der Tiltak ved innkjøring til Tanem oppvekstsenter Planlegging og utførelse av enkle tiltak som skal bedre forhold for skolebarn Østbyv.-Husbytrøa Veglysbehov på 1,2 km/30 stolper etappe 1. Lengde 600 meter, 15 stolper (a ) Ulset - kommunegrensa Veglysbehov på 1,1 km/28 stolper Østbyv.-Husbytrøa Veglysbehov på 1,2 km/30 stolper etappe 2. Lengde 600 meter, 15 stolper Østbyv.-Husbytrøa Gang- og sykkelvegtiltak, sluttfinansiering med asfaltdekke Osen-Vangsmo Endre trafikkforhold ved bakketopper Kommer i tiltaksplan ved rullering 9.1 Fysiske tiltak innenfor Aksjon skolevegmidler på kommunalt vegnett (60%) Tabell 13 Tiltak på kommunale veger innenfor Aksjon skolevegmidler År Pri orit et Strekning/sted Tiltak, kort beskrivelse Kostnadsoverslag Eks mva Tanem oppvekstsenter Forbedre Tilrettelegging for barn og andre myke trafikanter langs veg inn til skole og idrettshall Sørborgen skole Tilskudd til sykkelstativer Haugamyra/Sørborgen Tiltak Haugamyrvegen /fysisk hinder for gjennomkjøring Sørborgen skole Tiltak indre skoleområde Rønningsvegen Veglys i forbindelse med VA-prosjekt, Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

96 meter, 14 stolper Rønningsvegen Asfaltering og fartshumper i forbindelse med VA-prosjekt, 560 meter Kommer i tiltaksplan ved rullering Prestegårdsvegen/ Vinterlebakken Kommer i tiltaksplan ved rullering Kommer i tiltaksplan ved rullering Asfaltering og fartshumper i forbindelse med VA-prosjekt, 600 meter Andre fysiske tiltak på fylkesvegnettet Tabell 14 Andre fysiske tiltak på fylkesvegnett År Pri orit et Fv Strekning/sted Tiltak, kort beskrivelse Kostnadsoverslag. Eks.mva Sentrum kommunegrensa (og til Eklesbakken) Utbedring av forhold for gående og syklende. Etappe Husby-Husbytrøa Utbedring av forhold for gående og syklende Sentrum kommunegrensa (og til Eklesbakken) Tanemkrysset til Tanem bru Sentrum kommunegrensa (og til Eklesbakken) Tanemkrysset til Tanem bru * Koordineres mot kvikkleiresikringstiltak. Utbedring av forhold for gående og syklende. Etappe 2 Utbedring av veg og forhold for gående og syklende. Etappe 1 Utbedring av forhold for gående og syklende. Etappe3 Utbedring av veg og forhold for gående og syklende. Etappe Ikke spesifisert Ikke spesifisert 9.1 Andre fysiske tiltak på kommunale og øvrige veger Tabell 15 Andre fysiske tiltak på kommunalt vegnett År Pri orit et Strekning/sted Tiltak, kort beskrivelse Kostnadsoverslag. Eks.mva Hele Klæbu Oppgradering av gang- og sykkelveger Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

97 Hele Klæbu Etablering av snarveger for gående og syklende Kommer i tiltaksplan ved rullering Kommer i tiltaksplan ved rullering Kommer i tiltaksplan ved rullering Kommer i tiltaksplan ved rullering Holdningsskapende tiltak Det er ressurskrevende med holdningsskapende arbeid. Det har blitt tildelt midler til dette, men gjennomføringsevnen er per i dag for liten. Idedugnad for gode tiltak sammen med barnehage, foreldre, skole kan hjelpe noe på ressursknipa. Tabell 16 Holdningskapende arbeid Post Holdningsskapende arbeid. Bestemt av TS-utvalg etter innkomne forslag. Kommunal egenandel 9.1 Øvrige tiltak Drift- og vedlikeholdsavdelingen legger ned mye arbeid i vedlikehold av veger, både sommer som vinter. For øvrig er ved behov når man foretar Ved utbedring på vann- og avløpsnettet forsøker man å tilpasse slik at man samtidig kan utføre enkle trafikksikkerhetstiltak hvor dette er mulig. 9.2 Arealbruk Trafikksikkerhetsmessige hensyn skal ivaretas i arealplanleggingen og arealforvaltningen. Dette gjelder både ved utarbeidelse av kommuneplanens arealdel, reguleringsplaner og ved behandling av enkeltsaker. Miljøutvalget som trafikksikkerhetsutvalg skal forelegges de ulike planer. Ansvar: Politi. 9.3 Forebyggende tiltak Politi og fartskontroller langs vegene gjennomføres kontinuerlig etter kapasitet. Vedlikehold av veger slik at både gående og kjørende kan ferdes trygt. Gjennomføres kontinuerlig. Ansvar: Drift- og vedlikeholdsavdelingen /Statens vegvesen region midt (SVRM). Ansvar: Skole Riktig og god skilting, samt fartsdempende tiltak. Ansvar: VVA-ansvarlig /SVRM. Sikringskjøring. 10. ØKONOMISKE KONSEKVENSER AV TS-PLANEN Mindre sikringskjøring ved gjennomføring av tiltak som blant annet gang- og sykkelveger. 24 Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

98 TS planen vedtas og Trafikksikkerhetsutvalget i Sør-Trøndelag har en fylkeskommunal tilskuddsordning hvor kommunene kan søke om midler (Aksjon skolevegmidler). Det kan søkes om midler for å sikre barnas skoleveg gjennom fysiske tiltak langs fylkesveger og kommunale veger. Vegholder må stå for minimum 40 % av finansieringen av tiltaket. Dette betinger at kommunen må bevilge penger til trafikksikkerhetstiltak på kommunale veger slik at omsøkte tiltak er mulig å gjennomføre. Tabell 17 Egenandeler i trafikksikkerhetsarbeid Post Summerte egenandeler fra fysiske tiltak i perioden fra Aksjon skoleveg 40 % av fysiske tiltak på kommunale veger. Kommunal egenandel Egenandeler mindre tiltak til trafikksikringstiltak Holdningsskapende arbeid. Bestemt av TS-utvalg etter innkomne forslag. Sum egenandeler 11. EVALUERING INNKOMNE FORSLAG TIL FYSISKE TILTAK I KOMMUNEN Kapittelet blir oppdatert ved rullering av tiltaksdel Uprioriterte gang- og sykkelveger Uprioriterte fysiske tiltak på fylkesveger Uprioriterte fysiske tiltak på kommunale veger 25 Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

99 Merknader til trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune fra Statens vegvesen, Plan- og trafikkseksjonen: Merknader til planen: Eventuelt kapittel: Merknad: Generelt Er det tatt høyde for overganger i forbindelse med kommunesammenslåing fra ? Generelt Kap. 1 gir en fin oversikt over visjoner og hoved/delmål. 2.3 Det er vel Statens vegvesen Sør-Trøndelag som er rett benevnelse (SVV) Kap 5 Nummerering er feil (5.1 står f.eks. 4 ganger i kapittelet) 3. figur 2 Denne viser at Klæbu har flere ungdommer og færre eldre enn fylket for øvrig. Dette kan nevnes/kommenteres. 4. Ulykkesregistrering Kartene er ikke så informativ som de kunne vært siden ulykkene blir samlet i grupper. Det kunne også vært interessant å se på hva slags ulykkestyper vi har i Klæbu og hvordan aldersfordelingen er blant de involverte. SVV kan gjerne utarbeide dette dersom det er ønskelig. 4.1 Er dette satt opp i prioritert rekkefølge? 4.2 Her bør det føyes til en kolonne med et prisestimat for hver strekning. 4.4 Prioritering? 5.1 (side 15) Tabell 9; stavefeil gatenavn siste linje 5.2 (side 19) Holdningsskapende Tiltak rettet mot barnehage, foreldre, skole: tiltak Kan kommunen ta et initiativ overfor disse til en felles idédugnad for å finne gode tiltak? Kostnader til lokaler/enkel servering o.l. kan dekkes gjennom tildelte støttemidler til trafikantrettede/holdningsskapende tiltak. Se for øvrig forslag om sertifisering til «Trafikksikker kommune» 5.3 (side 17) Overskrift endres til: Fysiske tiltak innenfor Aksjon skolevegmidler på fylkesveger 5.3 (side 17) Kostnadsoverslagene framstår som realistiske. 5.3 (side 17) Presisere tiltak Hyttfossen. Hva ligger i fartsreduserende tiltak? 5.3 (?) (side 20) Forebyggende Er det avklart kapasiteten til politiet? tiltak

100 Forslag til nye tiltak: Problem som skal løses Tekst eller skisse/kart Fylkeskommunen har som mål at minimum 10 kommuner i Sør-Trøndelag skal være sertifisert som «Trafikksikker kommune» innen Har Klæbu kommune vurdert å starte prosessen med å få en slik godkjenning på plass i planperioden? Organisering av ts-arbeidet Forslag til tiltak Tekst/skisse/kart Trygg trafikk har utarbeidet en veileder for godkjenningsordningen. ent/uploads/2013/09/veileder_ mal_trykklar.pdf: Bør Klæbu kommune opprette et eget TS-utvalg med politikere og konsultative medlemmer? Dette kan bidra til større fokus og være med å forankre TS politisk. Evnt kostnader, finansieringsmåte etc. Primært kreves personressurser til å få på plass et systematisk ulykkesforebyggende arbeid i alle sektorer. FTU har fram til nå årlig gitt stimuleringsmidler til kommuner som inngår avtale om å jobbe mot å bli Trafikksikker kommune.

101 FAU ved Tanem oppvekstsenter Tanem Svar på høring - trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune FAU ved Tanem oppvekstsenter har sett at trafikksikkerhetsplanen for Klæbu kommune er lagt ut på høring og vil med dette komme med merknader og forslag til nye tiltak. Vårt fokus er da området på Tanem nært oppvekstsenteret. Det gleder oss å se at kommunen har ført opp Tanem oppvekstsenter som første prioritet for tiltak innenfor Aksjon skolevegmidler! Vi fastslår at skolevegen for elevene ved Tanem oppvekstsenter har to retninger: 1. Fra undergangen fra Brannåsen via Skillingsvegen, inn til skolegården via barnehageområdet. 2. Fra undergangen fra Brannåsen via Tanemsmovegen, Nybrottsvegen, inn til skolegården via skolens parkeringsområde. Merknader til årlige tiltak hvor Klæbu kommune har ansvar: 5.2 Årlige tiltak Tiltak Merknad Alle Gjennomgang av fartsgrenser og skilting kommunale pluss en ny gjennomgang av hvilke veger skoleveger som er trafikkfarlige. FAU ønsker at kommunen inviterer med FAU på denne gjennomgangen. 30-soner Anlegge fartshumper FAU ønsker at eksisterende fartshumper fra krysset 704/Tanemsmovegen forbedres. Alle kommunale veger Alle kommunale veger Oppmerking av fotgjengerfelt Godt vedlikehold både sommer og vinter Se bilder som viser dårlig vedlikeholdte fartsdumper og fartsdumper som ikke oppfyller hensikten med sin eksistens. FAU ønsker opptegning av fotgjengerfelt på skolevei hvor vei må krysses. Se bilder som viser aktuelle kryss. Kantstein mangler langs gangfelt på skoleveien: Det mangler da et naturlig skille mellom gangfelt og kjørebane, slik at barna lett går og sykler ned fra gangfeltet og ut i veien. Se bilder som viser for dårlig vedlikehold/opretting av kantstein etter brøyting

102 Fartsdumpen er for svak konkav, slik at den ikke demper farten til bilene. Den fyller heller ikke ut kjørebanen i sin helhet, slik at bilene kjører ut til siden for å unngå å kjøre over dumpen. Se grusen på venstre side i bildet. Forbedring av fartsdump bør innebære spissere dump og forlengelse i bredda. Siste fartsdump før parkeringsplass på skolen Fartsdumpen er for svak konkav, slik at den ikke demper farten til bilene. Biler holder ut til høyre (se grusen) og unngår dermed å senke farten. Forbedring av fartsdump bør innebære spissere dump og forlengelse i bredda. Nybrottsvegen Fartsdumpen er for svak konkav, slik at den ikke demper farten til bilene. Biler holder ut til høyre og unngår dermed å senke farten. Forbedring av fartsdump bør innebære spissere dump og forlengelse i bredda.

103 Tanemsmovegen. Det samme gjelder også neste fartsdump i Tanemsmovegen. FAU ønsker fotgjengerovergang her. Krysset Tanemsmovegen/Skillingsvegen FAU ønsker fotgjengerovergang her. Fra undergangen og over Skillingsvegen

104 Kanstein mangler flere meter. Barna veksler mellom å gå/sykle på gangfelt og uti veien. Nybrottsvegen Kantstein mangler. Barna veksler mellom å gå/sykle på gangfelt og uti veien. Tanemsmovegen Kantstein mangler. Barna veksler mellom å gå/sykle på gangfelt og uti veien. Tanemsmovegen/Nybrottsvegen

105 Problem som skal løses Tekst eller skisse/kart Forslag til tiltak Etablering av fysisk sikring, autovern eller høyere gjerde. Et forslag er samme type gjerde som på andre siden av undergangen/skillingsvegen, et slags netting-gjerde. Gangfelt langs 704 ned mot undergangen: Her mener vi det mangler fysisk sikring som hindrer ungene i å gå/løpe over veien. Det observeres jevnlig at ungene krysser veien her (sannsynligvis også pga midlertidig nedkjøring pga husbygging på Myra til venstre i bildet), men det er også observert unger som leiker i veien.

106 Etablering av fysisk hindring, for eksempel en fastlåst bom, på samme måte som bommen som står ved siden av (ikke vist på dette bildet) Gjennomkjøring forbudt-skilt blir ignorert og det går trafikk fra Skillingsvegen via Granheimsvegen videre til 704. Dette medfører at ekstra biltrafikk unødvendig krysser to punkter langs skoleveien: 1. Gangfelt(Skillingsvegen) før inngang/port til barnehageområde 2. Granheimvegen/Nybrottsvegen. Passering forbi denne åpne bommen skjer som oftest på morgen og ettermiddag ifm jobb og det er også da elevene befinner seg på skoleveien. FAU ønsker også at større endringer utredes mtp gjennomførbarhet og kostnader: 1. Etablering av kyss og klem-felt langs 704, slik at foreldrekjøring langs gangvei (Tanemsmovegen til skolens parkeringsområde) reduseres. 2. Etablering av parkeringsplasser foran Tanem idrettshall med innkjøring direkte fra 704. Her er det et stort åpent område som ikke har vært brukt til noe i over 30 år. Her kan det være både ansatteparkering og område for levering/henting.