MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE 29/07 07/635 GODKJENNING AV REFERATER - FORMANNSKAPET 12. APRIL

Transkript

1 ALVDAL KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Etter møte i fast utvalg for plansaker SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 29/07 07/635 GODKJENNING AV REFERATER - FORMANNSKAPET 12. APRIL 30/07 07/414 SØKNAD OM DELING AV EIENDOMMEN SAND, GNR. 20 BNR. 3 M.FL., I ALVDAL 31/07 07/560 LEGATREGNSKAP 2006 SIGRID NYTRØENS LEGAT 32/07 07/442 STRATEGI FOR KOMPETANSEUTVIKLING GRUNNSKOLE TILTAK I /07 06/845 SENIORPOLITIKK - RETNINGSLINJER. IVERKSETTING 34/07 07/548 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING 35/07 07/596 RESSURSSENTER FOR VOKSENOPPLÆRING I NORD-ØSTERDALEN 36/07 07/607 FELLES NÆRINGSSERVICE FOR FJELLREGIONEN 37/07 07/512 LOKAL FORSKRIFT ETTER HUNDELOVEN HØRINGSUTKAST 38/07 07/549 SØKNAD OM TILLEGGSAREAL PÅ TOMT - GID 28/31

2 39/07 07/676 DRØFTINGER/ORIENTERINGER I FORMANNSKAPET 2007 Alvdal, Svein Borkhus /s/ ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes: AP mandag kl Kommunestyresalen SP mandag kl Kammerset V tirsdag kl Kommunestyresalen Bya tirsdag kl Taverna Krf onsdag kl Kantina

3 Sak 29/07 Møtebok for Formannskapet Sak 29/07 GODKJENNING AV REFERATER - FORMANNSKAPET 12. APRIL Arkiv: 040 &17 Arkivsaksnr.: 07/ Saksbehandler: Karin Platou Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 29/07 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: Andre dokumenter i saken: Saksopplysninger: Saksvurdering: Innstilling: Referat fra møte 12. april godkjennes. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 33

4 Sak 30/07 Møtebok for Formannskapet Sak 30/07 SØKNAD OM DELING AV EIENDOMMEN SAND, GNR. 20 BNR. 3 M.FL., I ALVDAL Arkiv: GID 20/3 Arkivsaksnr.: 07/ Saksbehandler: Ylva Sneltvedt Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 30/07 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Alvdal formannskap Vedlegg: 1. Vedlegg til søknad om deling, datert Kartutsnitt som viser forslag til deling av tun fra dyrka mark M=1: Oversiktskart som viser beliggenheten på driftsenhetens parseller slik den er i dag, M=1:75000 Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM GID 20/ SØKNAD OM DELING AV LANDBRUKSEIENDOMMEN, GNR. 20 BNR. 3 M.FL., I ALVDAL - FORELØPIG SVAR OG BEHANDLINGSGEBYR JORDLOVEN Saksopplysninger: Fradeling av gardsbebyggelse på tomt 7-9 dekar Omdisponering av 7-9 dekar Eier: Ole Andrè Myhrvold Kjøper: ikke oppgitt Adr.: Svenskedalen 21, 1860 Trøgstad Adr.: Arealoppgave over driftsenheten i dekar Bruket Parsell Parsell Sand, gnr. 20 bnr. 3 mfl Gardbeb m/tomt Fulldyrka jord 19,0 Ca 1,0 Overflatedyrka jord/gjødsla beite 6,0 Produktiv barskog/plantemark 225,0 Ca 3,0 Produktiv lauvskog 170,0 Annet ubebygd areal 3,0 Bebygd areal 8,0 Ca 3,0 Areal i alt 431,0 7,0 Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 4 av 33

5 Sak 30/07 Dyrkbart Bruket er: familiebruk støttebruk ikke jordbruk Bortleid x Bruket ligger i et område med: Gode x middels dårlige jordbruksforhold økende el. stabilt nedgang i folketallet folketall x Formålet med delingen/omdisponeringen er: skogplanting Boligformål x hytte/fritidsformål Tilleggsskog x Tilleggsjord x kirke, skole, idrett og lignende. industri veger samferdsel andre formål Ole Andrè Myhrvold har 27. februar 2007 søkt om å få dele fra gardsbebyggelsen på tomt, med noe dyrka jord, for salg som bosted. I alt søkes det om ca 7-9 dekar til boligformål. Eiendommens landbruksarealer for øvrig skal selges som tilleggsareal til gardsbruk i aktiv drift. Han skriver i søknaden at han har interesserte kjøpere både til gardstunet med formål bosetting, og til jord og skog som tilleggsareal til landbrukseiendommer Det har eksistert seter til eiendommen beliggende i Sølnslette. Tunet på denne ble tillatt delt fra og omdisponert til fritidsformål i Myhrvold begrunner søknaden med at han ønsker å sikre bosetting på plassen, og drift av jord og skog ved at arealene blir solgt til aktive bruk. Han skriver også at: den omsøkte delinga ivaretar de krav et levende lokalsamfunn setter til et aktivt kulturlandskap. Omsøkte gardstun består av våningshus bygd omkring 1900, som beskrives å være i dårlig stand. Et stabbur fra omkring 1850, et redskapshus/vedskjul og et kokhus fra omkring Søkeren opplyser også at eiendommen ikke har egnet driftsbebyggelse. Det omsøkte arealet består av om lag 3 dekar bebygd, om lag 1 dekar dyrkamark og om lag 3 dekar skog/anna areal. Gardstunet ligger i vestre ende av gnr. 20 bnr. 10, og den omsøkte tomta omfatter arealet fra og med gardstunet og til eiendomsgrensa mot vest og nord. Området der eiendommen ligger er et LNF- område der fradeling og bygging til andre formål enn landbruk ikke er tillatt. Gjeldende behandling gjøres i henhold til jordlovens bestemmelser. Delingssøknaden må også behandles i henhold til plan- og bygningsloven. Saksvurdering: I jordloven 12 er det et generelt forbud mot å dele eiendommer som er nytta eller som kan nyttes til jord- eller skogbruk. Det kan gjøres unntak fra dette forbudet dersom delingen er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning som eiendommen kan gi, eller dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det. For at det skal være samfunnsinteresser av stor Side 5 av 33

6 Sak 30/07 vekt i delingssammenheng, må delinga være til fordel for mange personer. Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe av personer, går inn under regelen. Rent personlige eller private interesser, det være seg økonomiske eller andre, faller normalt utenfor. Dersom det oppnås en god bruksrasjonalisering, kan dette anses som en samfunnsinteresse av stor vekt slik at delingssamtykke kan gis på et slikt grunnlag. Selv om et eller begge vilkårene er oppfylt gir ikke dette noen ubetinget rett til å få delingssamtykke. Ved avgjørelsen skal det blant annet tas hensyn til om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også legges vekt på godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven, og til kulturlandskapet. Bestemmelsen må tolkes i lys av jordlovens formål, jf 1. Formålet med jordloven er å legge forholdene slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til(arealressursene) kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. En viser til landbruksdepartementets rundskriv M-34/95. Delingsforbudet er blant annet et virkemiddel for å imøtekomme jordlovens mål om at driftsenhetene bør styrkes. Forbudet tar sikte på å hindre reduksjon av ressursgrunnlaget som er uforenlig med hensynet til den avkastningen driftsenheten kan gi. I vurderingen er det eiendommen som sådan vurdert i et langsiktig perspektiv som er det sentrale. Ressursgrunnlaget i forhold til jordloven 12 er eiendommens ressurser i form av areal og bygninger som er benyttet eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk. Delingsforbudet i 12 skal blant annet hindre at bruk stykkes opp eller på annen måte får redusert ressursgrunnlaget. Jordloven 9 sier at dyrka jord ikke må nyttes til annet en jordbruksproduksjon og at dyrkbar jord ikke må disponeres slik at den ikke blir egnet til jordbruksproduksjon i framtida. Ved en dispensasjon fra bestemmelsen skal det tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og den samfunnsnytten en omdisponering vil medføre. Eiendommen som søkes delt har vært drevet ved bortleie i mange år. Den har et relativt beskjedent arealgrunnlag og en lite tidsmessig bebyggelse. Delingen legger til rette for styrking av gardsbruk i drift i området, og kan også bidra til fast bosetting på gardstunet. Et fradelt gardstun av den størrelsen det søkes om her vil bli en fritt omsettelig eiendom som kan benyttes til både boligformål og fritidsformål. Det vil ikke knytte seg boplikt til en slik parsell. Det er vesentlig bosetting i området fra før med større boligfelt samt noen spredte boligeiendommer i nærområdet. Tunets beliggenhet samt utforming/størrelse på ønsket tomt vil trolig gjøre dette attraktivt i bosettingsøyemed. Søknaden imøtekommer aktive bruks behov for tilleggsareal, og vil føre til en styrking av bosettingen i området. Dette er i tråd med innholdet i gjeldende handlingsplan for landbruket. Rådmannen legger derfor til grunn at det foreligger samfunnsinteresser i saken som taler for deling. Det er imidlertid ikke framlagt avtaler om salg av landbruksarealene og dette bør derfor gjenspeiles i vilkår for deling. Side 6 av 33

7 Sak 30/07 Innstilling: 1. Alvdal kommune, formannskapet, gir Ole Andrè Myhrvold samtykke til fradeling og omdisponering av inntil 7 dekar delvis bebygd areal, dyrka mark og skog på eiendommen gnr. 20 bnr. 3 i Alvdal som vist på vedlagte kart. 2. Det er et vilkår for delingen av eiendommens øvrige jord, skog og utmarksarealer samt eventuelle rettigheter, innen 1. juni 2008 skal selges som tillegg til landbrukseiendommer i aktiv drift i området. 3. Det er videre et vilkår for delingen at gardstunet med tomt innen 01. juni 2008 selges til boligformål. 4. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 9 og 12, og begrunnes med at det foreligger samfunnsinteresser av stor vekt i saken. Side 7 av 33

8 Sak 31/07 Møtebok for Formannskapet Sak 31/07 LEGATREGNSKAP 2006 SIGRID NYTRØENS LEGAT Arkiv: 241 Arkivsaksnr.: 07/ Saksbehandler: Elsa Elde Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 31/07 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet som legatstyre Vedlegg: Kopi av legatets statutter. Regnskap for 2006 etter regnskapsloven. Årsberetning Saksopplysninger: Fra år 2002 har stiftelser regnskapsplikt etter regnskapsloven. Av dette følger også plikt til utarbeidelse av årsregnskap og årsberetning. Alvdal kommune følger anbefalt modell som tilfredsstiller kravene til regnskap, noter og forslag til styrets årsberetning. Saksvurdering: Regnskap 2006 for S.Nytrøen s Legat godkjennes. Legatstyret legger fram følgende årsberetning: Legatets formål er å tilgodese beboerne ved Alvdal sjukeheim. Legatet vil bli videreført i sin nåværende form kommende år, og det er ikke planer om å avvikle eller slå sammen legatet med andre legater. Legatet har ingen ansatte. Legatet driver ikke virksomhet som påvirker det ytre miljøet. Overskuddet i 2006 tillegges legatets forvaltningskapital pr Innstilling: Regnskap 2006 for S.Nytrøen s Legat godkjennes. Årsberetning 2006 for S.Nytrøen s Legat godkjennes. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 8 av 33

9 Sak 32/07 Møtebok for Formannskapet Sak 32/07 STRATEGI FOR KOMPETANSEUTVIKLING GRUNNSKOLE TILTAK I 2007 Arkiv: 233 A62 Arkivsaksnr.: 07/ Saksbehandler: Helen Kveberg Paaske Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 32/07 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: Felles tiltaksplan for 2007 kommentarer til budsjett Budsjett kompetanseutvikling i Nord-Østerdal 2007 Oversikt over planlagte tiltak i Andre dokumenter i saken: NATURFAG - TILDELING AV VIDEREUTDANNINGSMIDLER FREMMEDSPRÅK - TILDELING AV VIDEREUTDANNINGSMIDLER 2007 Saksopplysninger: Det vises til kommunestyresak 34/05 hvor regional plan for kompetanseutvikling av grunnskoleansatte i Nord-Østerdal ble vedtatt. Det utarbeides tiltaksplan og budsjett for hvert år i perioden. Personal- og utviklingsavdelingen i Tynset kommune har ansvaret for utarbeidelse av felles plan for de seks Nord-Østerdalskommunene med de grunnskoleansvarlige i hver kommune som styringsgruppe. For 2007 er det understreket at - lokal forankring skal styrkes, det er en forutsetning at skoleeier orienterer fylkesmannen om hvordan delaktighet og forankring på det enkelte lærested er ivaretatt - kompetanseutvikling i individvurdering er et nasjonalt prioritert område Regional tiltaksplan for året 2007 er nå utarbeidet og foreligger til politisk behandling slik forutsatt av fylkesmannen for å utløse statlig tilskudd. For å få utbetalt de statlige midlene, er det også en forutsetning at rapportering av kompetanseheving i 2006 er gjennomført. I tillegg til den regionale planen, har kommunen med bakgrunn i kommunestyrets skolerapport vedtatt 18.mai 2006 og enhetenes styringskort, egne tiltak for kompetanseutvikling. Kommunen har hovedansvaret for all kompetanseutvikling, også det økonomiske, men staten skal i stor grad bidra til at kommunene kan gjennomføre de tiltak som er nødvendig. Alvdal får i kompetansehevingsmidler fra staten i Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 9 av 33

10 Sak 32/07 I tillegg til øremerkede midler tildelt hver kommune, har regionen etter søknad fått øremerkede midler til 2.fremmedspråk (totalt kr) og naturfag (totalt kr.) som fordeles til kommunene, og kr. i skjønnsmidler. Kommunestyret i Alvdal har i budsjettet for 2007 avsatt kr ekstra til iverksetting av tiltak knyttet til IKT i skolen. På ordinært driftsbudsjett er det dessuten avsatt midler til kurs, reise/opphold og kilometergodtgjøring. De ansatte i grunnskolen har vært involvert i planarbeidet ved at de har gitt innspill til prioriteringer og konkrete tiltak. Planen er drøftet med hovedtillitsvalgt 13.april Saksvurdering: I felles strategiplan for kompetanseutvikling i grunnskolen i Nord-Østerdal for perioden , var det 11 prioriterte områder. I planen for 2007 er antall satsingsområder redusert. Ut fra Utdanningsdirektoratets prioriteringer og grunnskolens behov er følgende prioriterte områder valgt: - Språkutvikling/lesing/skriving - Skoleledelse inkl. klasse- / teamledelse - 2.fremmedspråk - Matematikk (prosjektet M 5 = Mye Mer Moro Med Matematikk) - Naturfag (teknologi/design, fysikk/kjemi) - Tilpasset opplæring/adferd - Vurdering Kompetansehevingen foregår både som etterutdanning i form av kurs, nettverkssamlinger og veiledning. Delvis er dette lagt til planleggingsdager, delvis til kveldsarrangement og delvis innenfor ordinær skoletid, og som videreutdanning som gir studiepoeng. Kostnader som skal refunderes til Tynset til gjennomføring av den regionale planen er for Alvdals del i 2007 beregnet til kr. Det må tas noe høyde for andre felles kompetansehevingstiltak i kommunen, for eksempel innenfor informasjonsteknologi, så rådmannen foreslår at det i 2007 avsettes kr. av de øremerkede statlige midlene til gjennomføring av kompetansetiltak på ansvarsområdet Felles grunnskole. De resterende kr. fordeles skolene etter lærerårsverk. Dette er i samsvar med praksis fra 2005 og Innstilling: 1) Formannskapet i Alvdal vedtar felles regional plan for kompetansehevingstiltak i 2007 for grunnskolene i Alvdal, Folldal, Rendalen, Os, Tolga og Tynset. 2) Øremerkede midler fra staten, kr., fordeles slik: Ansvar Felles grunnskole: kr. Ansvar Steigen skole, ansvar Plassen skole, ansvar Alvdal ungdomsskole: kr fordeles etter lærerårsverk. Side 10 av 33

11 Sak 33/07 Møtebok for Formannskapet Sak 33/07 SENIORPOLITIKK - RETNINGSLINJER. IVERKSETTING Arkiv: 480 Arkivsaksnr.: 06/ Saksbehandler: Aud Havn Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 159/07 Delegert administrasjonen /07 Administrasjonsutvalget /07 Formannskapet / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Andre dokumenter i saken: Saksopplysninger: En arbeidsgruppe oppnevnt av rådmannen har utarbeidet forslag til retningslinjer for seniorpolitikk for Alvdal kommune. Som bakgrunn for arbeidet ble det foretatt en spørreundersøkelse blant alle fast ansatte over 55 år. Hensikten med undersøkelsen var å finne ut hvilke seniortiltak de ansatte mener er viktigst for å fortsette i arbeid utover 62 år. Svarprosenten var ca. 73. Resultatet viser at de ansatte prioriterer (1. og 2. prioritet sett under ett): 1. fridager/kortere arbeidsdager 2. tilrettelegging av arbeidet 3. kompensasjon utover naturlig lønnsutvikling 4. faglig påfyll/kompetanseutvikling Gruppa har også sett på ordninger som gjelder i nabokommunene, særlig Tolga og Os som var relativt tidlig ute med en aktiv seniorpolitikk. Eksempler på kostnader dersom ordningen iverksettes i 2007: Ved beregning av kostnadene nedenfor er det tatt utgangspunkt i faktiske tilsettingsforhold, dvs. de som er ansatt i kommunen i år innafor aktuelle aldersgrupper. Dette gjelder så vel stillingsprosent som årslønn. En må kunne gå ut fra at 2007 er et normalår, slik at de årlige utgiftene blir noenlunde de samme fra år til år, selv om det selvfølgelig kan variere noe. fylt 58 år før (1 ekstra ferieuke, gir i alt 6 ukers ferie 5 + 1) gjelder alle i aldersgruppen 10 ansatte i til sammen 759% stilling vil ha rett på en ekstra ferieuke. Dette vil koste i alt ca. kr inkl. sos.utg. Med innleie av vikar fordobles utgiftene. Dette gir en samlet kostnad på tjenesten ca. kr , dvs en merkostnad på kr Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 11 av 33

12 Sak 33/07 fylt 60 år før (1 ekstra ferieuke, gir i alt 7 ukers ferie ) 2 ansatte i til sammen 84% stilling vil ha rett på en ekstra ferieuke. Dette vil koste i alt ca. kr 8000 inkl. sos. utg. Med innleie av vikar fordobles utgiftene. Dette gir en samlet kostnad på tjenesten på ca. kr , dvs. en merkostnad på kr Fylt 61 år før (2 ekstra ferieuker, gir i alt 8 ukers ferie ) 3 ansatte i til sammen 210% stilling vil ha rett på to ekstra ferieuker. Dette vil koste i alt ca. kr inkl. sos. utg. Med innleie av vikar fordobles utgiftene. Dette gir en samlet kostnad på tjenesten på ca. kr , dvs. en merkostnad på kr Fylt 62 år før (3ekstra ferieuker, gir i alt 9 ukers ferie ) 16 ansatte i til sammen 1208% stilling vil ha rett på tre ekstra ferieuker. Dette vil koste i alt ca. kr inkl. sos. utg. Med innleie av vikar fordobles utgiftene. Dette gir en samlet kostnad på tjenesten på ca. kr , dvs. en merkostnad på Samlede merkostnader: 1 uke fra 58 år kr uke fra 60 år Kr uker fra 61 år Kr uker fra 62 år Kr Sum Kr Innsparingspotensiale Dersom alle ansatte over 62 år i denne gruppen tar ut 100% AFP i 2007 vil det koste kommunen i underkant av kroner. I tillegg kommer arbeid og kostnader med rekruttering av nye arbeidstakere. Arbeidsgruppa har sendt saken på høring til enhetsledere og tillitsvalgte, og har vært tema i enhetsledermøter og i rådmannens møter med de tillitsvalgte. Fagforbundet, NITO og Utdanningsforbundet slutter seg til forslaget. NaFO anbefaler at den tredje uka innføres fra fylte 65 år og ønsker ikke mulighet for oppsparing av ferieuker. Dette begrunnes med at hensikten med ordningen er at arbeidstakere skal ha mulighet for å hente seg inn igjen. Konstituert enhetsleder pleie og omsorg frykter dette blir en dyr løsning, og enhetsleder Øwretun peker på behovet for pedagogisk personale tilstede også ved uttak av seniortiltakene. Hun mener ordningen kan være sårbar på dette feltet. Uttalelser utover dette er ikke kommet. Saksvurdering: Arbeidsgruppa har tatt hensyn til resultatene fra undersøkelsen ved utforming av sitt forslag og foreslår en ekstra ferieuke fra fylte 58 år og deretter en gradvis utvidelse til tre ekstra uker fra fylte 62 år. Dersom det er mer hensiktsmessig, kan reduksjonen tas ut gjennom kortere arbeidsdager. Gruppa har også vurdert å åpne for lønnskompensasjon som et alternativ til fritid, men fremmer ikke forslag om det nå. Dette begrunnes i hovedsak fra gruppas side med resultatene fra spørreundersøkelsen (se ovenfor). Side 12 av 33

13 Sak 33/07 De ansatte mener det er viktig med tilrettelegging av arbeidet. Dette anser gruppa for å være en intern sak som må løses i samspill mellom enhetsleder og ansatt. Behov for endring i oppgaver og ansvar tillagt den enkelte arbeidstaker er en naturlig del av medarbeidersamtalen, og er derfor ikke omtalt i retningslinjene. Undervisningspersonalet har en avtale om redusert leseplikt fra fylte 55 år. Denne avtalen gjelder uavhengig av de seniorpolitiske retningslinjene. Rådmannen slutter seg til gruppas forslag og anbefaler at retningslinjene trer i kraft fra og med neste budsjett- og ferieår. Da dette er et nytt tiltak og det er viktig å høste erfaringer, anbefales det at ordningen evalueres etter to år. Kostnadene innarbeides i budsjettet for Innstilling: Med virkning fra iverksettes RETNINGSLINJER FOR SENIORPOLITIKK I ALVDAL KOMMUNE Innledning I tråd med HTA kap 3, punkt er det utarbeidet retningslinjer for seniorpolitikk i Alvdal kommune. Målsetting Alvdal kommune ønsker å legge til rette for at flest mulig kan arbeide til fylte 67 år. I praksis betyr dette at arbeidsgiver ønsker at de ansatte når det er mulig, ikke benytter muligheten til å gå av med avtalefestet pensjon (AFP) og/eller uføretrygd. Generelt Forutsetningene for at ansatte skal ønske eller makte å stå i arbeid, er at de opplever et godt og stimulerende arbeidsmiljø med arbeidsoppgaver i samsvar med tilegnet kompetanse, og at helsesituasjonen tillater det. Dette gjelder uavhengig av alder, men for eldre arbeidstakere kan det være spesielle utfordringer. Virksomhetens behov skal hensyntas. Generell tilrettelegging Tilrettelegging for eldre arbeidstakere bør så langt som mulig ivaretas gjennom de generelle ordningene som finnes: medarbeidersamtaler, HMS-system, rutiner for oppfølging av sykmeldte, andre tiltak som er tilgjengelige gjennom IA-avtalen m.m. Spesielle seniortiltak I tillegg til generelle personalpolitiske tiltak skal det legges til rette for spesielle stimuleringstiltak fra det tidspunktet det er naturlig å vurdere pensjonering: Seniorpolitikk tas en gang pr. år opp som tema på enhetsledermøtet.. Det arrangeres årlig seminar for ansatte der forberedelser til pensjonsalderen er tema. Når en ansatt fyller 55 år, skal ønsker og behov for framtidig tilrettelegging tas inn som tema i den årlige medarbeidersamtalen, for eksempel starte diskusjonen om endrede og/eller tilpassede arbeidsoppgaver og arbeidstid, behov for fleksibilitet i forhold til ny teknologi mv. Side 13 av 33

14 Sak 33/07 Når en ansatt fyller 60 år, skal det i etterkant av medarbeidersamtalen settes opp en plan for perioden fram til pensjonering, der det skal framgå hva som er nødvendig tilrettelegging i forhold til helse/alder. Arbeidstaker og arbeidsgiver kan kreve slik samtale etter fylte 55 år. Følgende ordning gjelder: o Fra fylte 58 år gis en ekstra ferieuke med lønn (må være fylt 58 år før 01.09), slik at man samlet har en uke ekstra fri utover den lov- og avtalefestede ferien. o Fra fylte 61 år gis ytterligere en ekstra ferieuke med lønn (må være fylt 61 år før ), slik at man samlet har to uker ekstra fri utover den lov- og avtalefestede ferien. o Fra fylte 62 år gis ytterligere en ekstra ferieuke med lønn (må være fylt 62 år før ), slik at man samlet har tre ukers ekstra fri utover den lov- og avtalefestede ferien. o Deltidsansatte får beregnet antall fridager i forhold til stillingsstørrelsen. Fridagene kan tas samlet eller enkeltvis. o Dersom arbeidsgiver og arbeidstaker finner det mer hensiktsmessig, kan det gjøres individuelle avtaler om at fridagene omregnes og benyttes til redusert daglig arbeidstid. o Dersom det etter fylte 62 år tas ut AFP i 20 eller 40 % stilling, halveres antall dager. Ved større uttak av AFP gis ingen ekstra fridager. Den ansatte må stå i arbeid i minst 6 mnd. etter fylte 62 år for å få rett til ekstra fridager i kalenderåret. o Virksomhetens hensyn er avgjørende for hvordan fridagene tas ut. Disse ekstra fridagene kan ikke benyttes til annet inntektsgivende arbeid i Alvdal kommune. o Dersom arbeidstakeren ønsker det, og det er forenlig med virksomhetens behov, kan det årlig fra fylte 58 år overføres en ferieuke som samles opp for et større uttak. Uttaket kan tidligst skje ved fylte 64 år (må fylle 64 år før i kalenderåret). Disse oppsparte ukene kan tas ut sammenhengende i perioden 1. mai 1. oktober. Virkningsdato Retningslinjene trer i kraft fra Evaluering Ordningen evalueres etter to års virkningstid. Utgiftene, dvs. i alt inntil kr innarbeides i budsjettet for Behandling i Administrasjonsutvalget : Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Administrasjonsutvalget : Med virkning fra iverksettes RETNINGSLINJER FOR SENIORPOLITIKK I ALVDAL KOMMUNE Innledning I tråd med HTA kap 3, punkt er det utarbeidet retningslinjer for seniorpolitikk i Alvdal kommune. Side 14 av 33

15 Sak 33/07 Målsetting Alvdal kommune ønsker å legge til rette for at flest mulig kan arbeide til fylte 67 år. I praksis betyr dette at arbeidsgiver ønsker at de ansatte når det er mulig, ikke benytter muligheten til å gå av med avtalefestet pensjon (AFP) og/eller uføretrygd. Generelt Forutsetningene for at ansatte skal ønske eller makte å stå i arbeid, er at de opplever et godt og stimulerende arbeidsmiljø med arbeidsoppgaver i samsvar med tilegnet kompetanse, og at helsesituasjonen tillater det. Dette gjelder uavhengig av alder, men for eldre arbeidstakere kan det være spesielle utfordringer. Virksomhetens behov skal hensyntas. Generell tilrettelegging Tilrettelegging for eldre arbeidstakere bør så langt som mulig ivaretas gjennom de generelle ordningene som finnes: medarbeidersamtaler, HMS-system, rutiner for oppfølging av sykmeldte, andre tiltak som er tilgjengelige gjennom IA-avtalen m.m. Spesielle seniortiltak I tillegg til generelle personalpolitiske tiltak skal det legges til rette for spesielle stimuleringstiltak fra det tidspunktet det er naturlig å vurdere pensjonering: Seniorpolitikk tas en gang pr. år opp som tema på enhetsledermøtet.. Det arrangeres årlig seminar for ansatte der forberedelser til pensjonsalderen er tema. Når en ansatt fyller 55 år, skal ønsker og behov for framtidig tilrettelegging tas inn som tema i den årlige medarbeidersamtalen, for eksempel starte diskusjonen om endrede og/eller tilpassede arbeidsoppgaver og arbeidstid, behov for fleksibilitet i forhold til ny teknologi mv. Når en ansatt fyller 60 år, skal det i etterkant av medarbeidersamtalen settes opp en plan for perioden fram til pensjonering, der det skal framgå hva som er nødvendig tilrettelegging i forhold til helse/alder. Arbeidstaker og arbeidsgiver kan kreve slik samtale etter fylte 55 år. Følgende ordning gjelder: o Fra fylte 58 år gis en ekstra ferieuke med lønn (må være fylt 58 år før 01.09), slik at man samlet har en uke ekstra fri utover den lov- og avtalefestede ferien. o Fra fylte 61 år gis ytterligere en ekstra ferieuke med lønn (må være fylt 61 år før ), slik at man samlet har to uker ekstra fri utover den lov- og avtalefestede ferien. o Fra fylte 62 år gis ytterligere en ekstra ferieuke med lønn (må være fylt 62 år før ), slik at man samlet har tre ukers ekstra fri utover den lov- og avtalefestede ferien. o Deltidsansatte får beregnet antall fridager i forhold til stillingsstørrelsen. Fridagene kan tas samlet eller enkeltvis. o Dersom arbeidsgiver og arbeidstaker finner det mer hensiktsmessig, kan det gjøres individuelle avtaler om at fridagene omregnes og benyttes til redusert daglig arbeidstid. o Dersom det etter fylte 62 år tas ut AFP i 20 eller 40 % stilling, halveres antall dager. Ved større uttak av AFP gis ingen ekstra fridager. Den ansatte må stå i Side 15 av 33

16 Sak 33/07 arbeid i minst 6 mnd. etter fylte 62 år for å få rett til ekstra fridager i kalenderåret. o Virksomhetens hensyn er avgjørende for hvordan fridagene tas ut. Disse ekstra fridagene kan ikke benyttes til annet inntektsgivende arbeid i Alvdal kommune. o Dersom arbeidstakeren ønsker det, og det er forenlig med virksomhetens behov, kan det årlig fra fylte 58 år overføres en ferieuke som samles opp for et større uttak. Uttaket kan tidligst skje ved fylte 64 år (må fylle 64 år før i kalenderåret). Disse oppsparte ukene kan tas ut sammenhengende i perioden 1. mai 1. oktober. Virkningsdato Retningslinjene trer i kraft fra Evaluering Ordningen evalueres etter to års virkningstid. Utgiftene, dvs. i alt inntil kr innarbeides i budsjettet for Side 16 av 33

17 Sak 34/07 Møtebok for Formannskapet Sak 34/07 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 07/ Saksbehandler: Anders Wahl Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 34/07 Formannskapet / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING UTTALELSE VEDR. SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING SKATTEATTEST Saksopplysninger: Monica Øwre i firmaet Kaffekvenna Monica Øwre søker om alminnelig skjenkebevilling for øl, vin og brennevin. Monica Øwre søkte også i 2006 om skjenkebevilling for daværende firma Kaffekvenna DA. Bevilling ble den gang gitt av kommunestyret, men det ble ikke spesifisert om bevillingen ble gitt til Monica Øwre personlig eller firmaet Kaffekvenna DA. Firmaet er senere omorganisert fra et DA (delt ansvar) til et personlig firma. Ettersom Monica Øwre var oppført som bevillingssøker i søknaden fra 2006 ser rådmannen slik på det at bevillingen er gitt henne personlig, og at bevillingen følger henne over i det personlige firmaet. I motsatt fall må søknaden betraktes som en ny søknad. Kommunestyret ga i 2006 bevilling for skjenking av øl og vin, men avslo bevilling for brennevin. Bevillingsperioden er begrenset til Det søkes om skjenking i tidsrommet Som styrer for bevillingen er oppført Monica Øwre, og som stedfortreder er oppført Egil Rønning. Begge har avlagt kunnskapsprøve om alkoholloven. Sosialtjenesten viser til sin uttalelse om søknaden i 2006 hvor det står: Alvdal kommune har en edruskapspolitisk handlingsplan fra 1993 som gir retningslinjer for alkoholpolitiske vurderinger i kommunen. Det arbeides for tiden med en ny plan i et interkommunalt samarbeid. Forhåpentligvis vil denne foreligge innen utgangen av Sosialtjenesten legger for øvrig vesentlig vekt på at omsetning, innførsel og skjenking av alkohol reguleres for å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Blant annet gjelder å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer. Sosialtjenesten er videre opptatt av å påvirke holdninger til rusmiddelbruk generelt, og spesielt for barn og unge slik at forbruket reduseres. Forskning har vist at det å begrense tilgjengelighet av alkohol ved å innskrenke åpningstider og Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 17 av 33

18 Sak 34/07 salgsdager og begrense antall alkoholutsalg, er forbundet med en nedgang både i bruken av og i alkoholrelaterte problemer. Det er imidlertid i denne saken ingen hindringer i lovverket som tilsier at skjenkebevilling ikke kan innvilges. Dessuten ligger Kaffekvenna utenfor sentrumskjernen, hvilket kan sies å redusere tilgjengeligheten noe, i alle fall i forhold til grupper en i særlig grad ønsker å skjerme. Kommunen har også et ønske om å styrke næringsutviklingen og antall arbeidsplasser. Til slutt er det viktig å påpeke hensynet til likebehandling og konkurranseforhold. Sosialtjenesten har ikke innvendinger mot at søkte bevillinger gis slik som fremsatt. Lensmannen i Alvdal og Folldal uttaler: Alkoholpolitikken har blitt vesentlig mer liberal i Norge de siste årene. Dette har igjen ført til bl.a. betydelig flere skjenkesteder, skjenkebevillinger og alkoholutsalg. Dette har igjen ført til at forbruket i en års periode har økt med ca 2 liter ren alkohol. I aldersgruppa år har forbruket økt med nesten 3 liter ren alkohol. Det overordnede mål for den sittende regjering er å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner og for samfunnet. De samme mål og strategier gjelder kommunene i Nord-Østerdal, som er i gang med å lage en felles ruspolitisk handlingsplan. Sitat fra handlingsplanen: Kommunene i plansamarbeidet har som målsetting å redusere de samfunnsmessige og individuelle helseskader forårsaket av alkohol, gjennom redusert forbruk av alkoholvarer. Kommentarer til konkret søknad: Det er ikke angitt noen grunn til behovet for skjenking av brennevin på skjenkestedet. Jeg kan vanskelig se ut fra et næringspolitisk hensyn i hvilket segment dette er ment å dekke. Med bakgrunn i at dette i hovedsak er en kaffebar, kombinert med utsalg av suvenirer/kunst/håndverk, er det vanskelig å se for seg behovet for skjenking av brennevin. I tillegg er dette et sted i Alvdal som er mye besøkt av ungdom på ettermiddag og kveld. Likeså er beliggenheten tett ved Aukrustsenteret og hovedferdselen gjennom bygda, og i det den tidligere gitte bevilling på øl og vin formodentlig også gjelder uteareal på sommeren, blir dette vurdert som lite heldig. Ved skjenking av brennevin her, kan en se for seg at dette på helgekvelder vil bli et sted hvor den yngre delen av bygdas innbyggere vil bruke som et vorspiel-sted, før man drar til andre steder. På bakgrunn i argumentasjonen ovenfor, anbefaler jeg derfor ikke utvidet skjenkebevilling på Kaffekvenna kaffebar i Alvdal. Skatteoppkreveren i Alvdal har lagt fram skatteattest som viser ingen restanser eller anmerkninger for verken person eller firma. Kontrollrapporter fra Securitas viser ingen brudd på eller anmerkninger i forhold til salgs-, skjenke- eller røykeloven. Saksvurdering: Søker fyller alle formelle krav til å få skjenkebevilling. Rådmannen tar imidlertid til etterretning kommunestyrets vedtak fra 2006 hvor stedet ble gitt bevilling for skjenking av øl og vin, men fikk avslag på bevilling for brennevin. Det synes ikke å være kommet nye momenter i saken som tilsier at vedtaket skulle endres. Tvert imot foreligger det nå en vurdering fra lensmannen som konkluderer med at skjenkebevilling for brennevin ikke anbefales. Ut fra dette finner rådmannen ikke grunn til å anbefale søknaden. Side 18 av 33

19 Sak 34/07 Om formannskap eller kommunestyre likevel finner å ville gi slik bevilling så er det ingen formelle hindringer for å gi bevilling til Monica Øwre. Som styrer oppføres da Monica Øwre og som stedfortreder Egil Rønning. Bevilling kan i så fall gis med skjenketid ikke ut over tidsrommet , og for perioden fram til Rådmannen tolker kommunestyrets vedtak fra 2006 slik at bevilling for skjenking av øl og vin ikke trenger å behandles på nytt på grunn av omorganisering av firmaet fra Kaffekvenna DA til det personlige firmaet Kaffekvenna Monica Øwre. Innstilling: Søknad om bevilling fra Monica Øwre for skjenking av brennevin (alkoholholdig drikk med mer enn 22 volumprosent alkohol) avslås. Forøvrig opprettholdes kommunestyrets vedtak nr 38/06 av om bevilling til skjenking av øl og vin. Side 19 av 33

20 Sak 35/07 Møtebok for Formannskapet Sak 35/07 RESSURSSENTER FOR VOKSENOPPLÆRING I NORD-ØSTERDALEN Arkiv: 026 A02 Arkivsaksnr.: 07/ Saksbehandler: Karin Platou Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 35/07 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: Samarbeidsavtale Vedtekter Andre dokumenter i saken: RESSURSSENTER FOR VOKSENOPPLÆRING I NORD-ØSTERDAL Saksopplysninger: Alvdal kommune mottok 3. april 2007 brev fra Regionrådet for fjellregionen med anmodning om å fatte nødvendige vedtak for å slutte seg til opprettelse av Ressurssenter for voksenopplæring i Nord-Østerdal. Sammen med brevet fulgte protokoll fra behandling av saken i arbeidsutvalget , samt samarbeidsavtale og vedtekter for ressurssenter. Likelydende brev er gått til alle Nord-Østerdals kommunene. Det er i dag flere aktører innenfor kompetanseheving i regionen. Ressurssenter for voksenopplæring i Nord-Østerdal skal være et ressurs- og kompetansesenter for voksenopplæring i Nord-Østerdal og Fjellregionen og skal sikre en samordning av aktørene i regionen med sikte på å gi et best mulig tilbud. Hensikten med etableringen er også å kunne arbeide mer aktivt med kompetanseutvikling i regionen og kunne markedsføre og videreutvikle tilbud overfor både næringsliv, offentlige kunder og private. Det er nedfelt i samarbeidsavtalen at det skal sikres et samarbeid med Røros Ressurs. Ressurssenteret organiseres som en harmonimodell med tre avdelinger som er lagt til Regionrådet for Fjellregionen, Storsteigen videregående skole og Nord-Østerdal videregående skole. Det skal opprettes et styre for ressurssenteret. Samarbeidspartene delegerer til Regionrådet å oppnevne styremedlemmer i henhold til vedtektene. Det er forutsatt at kommunene må yte en direkte kroneinnsats i etableringen. For Alvdal kommune utgjør dette kr i de kommunale bidragene skal i hovedsak benyttes i forbindelse med oppstart, markedsføring og drift. De øvrige aktørenes bidrag er lønn, kontorhold og undervisningslokaler. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 20 av 33

21 Sak 35/07 Framtidige årsbidrag vil være basert på fremlagte virksomhets-og utviklingsplaner og årsbudsjett. Saksvurdering: Etableringen av ressurssenter i regionen er en sak som har versert over lang tid i Regionrådet for fjellregionen og hvor det først og fremst er Hedmark fylkeskommunen som har vært pådriver. Det har vært reist tvil om den modellen som er valgt og hvorvidt det har vært riktig å legge så stor vekt på avtaleformuleringer og formelle strukturer, - men at en heller burde ha hatt større fokus på konkrete tiltak. Ut fra situasjonen som nå foreligger mener rådmannen det er riktig å slutte seg til forslaget til opprettelsen av et slikt ressurssenter med den fremlagte samarbeidsavtale og vedtekter.. Det vil imidlertid være viktige med en løpende evaluering av hvordan denne strukturen fungerer. Innstilling: 1) Alvdal kommune gir tilslutning til etableringen av Ressurssenter for voksenopplæring i Nord-Østerdal og fremlagte vedtekter og samarbeidsavtale under forutsetning av tilslutning fra de øvrige kommunene. 2) Det bevilges kr som kommunens andel i finansieringen i Midlene tas fra disposisjonsfondet Side 21 av 33

22 Sak 36/07 Møtebok for Formannskapet Sak 36/07 FELLES NÆRINGSSERVICE FOR FJELLREGIONEN Arkiv: 026 U01 Arkivsaksnr.: 07/ Saksbehandler: Morten Often Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 36/07 Formannskapet / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Brev fra Tynset Næringshage (datert ) m/vedlegg (saks nr 07/607-1) Saksopplysninger: Ved flere anledninger har Tynset Næringshage tatt initiativ til etablering av en felles 1.linjetjeneste overfor næringslivet i regionen. Siste initiativ er et brev fra Tynset Næringshage, datert med forslag til avtale mellom kommunene og Næringshagen og en oversikt over foreslåtte kostnader og oppgaver. Brevet, med vedlegg, følger som vedlegg til denne saken Tynset og Alvdal kommuner stiftet den 24. februar 2005 Nord-Østerdal Utvikling AS som skulle ivareta mye av de samme oppgavene som Næringshagen nå tilbyr å utføre for kommunene. Selskapet ble stiftet med en aksjekapital på kr ,-, hvor kommunene eier 50 aksjer hver. Selskapet har ikke hatt tilsatte etter at Arild Bakken sluttet våren I denne perioden har selskapet og kommunene løst de mest prekære oppgavene med kjøp av konsulenttjenester. I tillegg har rådmannen og andre ansatte i Servicekontoret tatt en del løpende oppgaver som næringsfond mv. Nord-Østerdal Utvikling AS er aldri kommet så langt at det har fått staket ut en ny og oppdatert næringsstrategi for kommunen. Næringslivet i Fjellregionen har samarbeidet om et felles strategidokument hvor de uttaler et klart ønske om at et felles apparat for næringsutvikling etableres i regionen. Hedmark Fylkeskommune har signalisert viktigheten av at det etableres et felles næringsapparat og at de er villige til å bidra økonomisk. I perioden etter at Bakken sluttet har styreleder, i forståelse med styret i Nord-Østerdal Utvikling, jobbet med å finne en ny interkommunal vei i næringsarbeidet. Det har vært ført samtaler med fylkeskommunen, Innovasjon Norge og Næringshagen. Næringshagen har i denne sammenhengen utviklet et konsept for felles førstelinjetjeneste som nå er tilbudt Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 22 av 33

23 Sak 36/07 kommunene i regionen. Tolga og Stor-Elvdal har så langt sagt ja til deltakelse, mens Folldal og Os kun ønsker en nettverksbasert tilknytning. Felles næringsservice Konseptet til Næringshagen går i korthet ut på at Næringshagen yter tjenester basert på en oppgaveplan etter samme mal som brukes i vertskommunesamarbeid. Det er forutsatt at de kommunene som har næringssjef/næringsmedarbeider selger denne ressursen til næringshagen i en overgangsperiode. Det er videre foreslått en kostnadsfordeling mellom kommunene slik at 24,7% fordeles likt (aktivitetsuavhengige kostnader) og resten etter folketall. Tjenestene skal styres av et fagråd med representanter fra hver av deltakerkommunene. Fagrådet har ingen formell beslutningsmyndighet. Denne myndigheten ligger til Næringshagen. Tjenesten skal yte følgende oppgaver: o Etablererservice o Service overfor etablerte bedrifter o Representere kommunene i forskjellige fora og prosjekter o Prosjektutvikling o Faglig innspill til saksbehandling i kommunene (Saksbehandling kan ytes som tilleggstjeneste) o Delta i politiske møter etter ønsker fra den enkelte kommune o Strategiske næringsplaner o Delta i planprosesser for å ivareta næringsperspektivet Tynset Næringshage AS Denne oppstillingen viser dagens eierstruktur i selskapet.. Private eiere: Tolga og Os Sparebank 1860 aksjer Økonomifokus 150 aksjer Revisorkonsult 500 aksjer Norges Vel 100 aksjer Nord Østerdal Kraftlag 500 aksjer COWI 100 aksjer Nordea 100 aksjer Daldata 500 aksjer Totalt privat eierskap: 3810 aksjer (51 %) Offentlige eiere: SIVA 1960 aksjer Tolga kommune 280 aksjer Os kommune 280 aksjer Nord Østerdal Utvikling AS 560 aksjer Stor-Elvdal kommune 280 aksjer Rendalen Kommune 280 aksjer Totalt offentlig eierskap: 3640 aksjer (49%) Side 23 av 33

24 Sak 36/07 Næringshagen har de siste to årene gått gjennom en endringsprosess og har i større grad fokusert på næringsutvikling i stedet for å fokusere på bygget og eiendommen. Selskapet har følgende visjon, vedtatt i Strategiplanen den : Som regional utviklingsaktør skal Tynset Næringshage AS være den foretrukne samarbeidspartneren for næringsliv og kommuner i regionen, og bidra til å sette dagsorden for regionens næringsutvikling. Næringshagen er nå delt inn i tre operative enheter (administrasjon ikke med som operativ enhet) etter følgende mønster: Ledelse Enhet for administrasjon (herunder resepsjon og sentralbord Enhet for kompetansebygging (herunder høyskole og studiesenter) Enhet for prosjektutvikling (herunder Revitalisering av småsamfunn) Felles Næringsservice. Hver av enhetene skal ha eget avdelingsregnskap med egne rutiner for oppfølging og kontroll. Gjennom denne endringsprosessen framstår nå Tynset Næringshage AS mer som leietaker i bygget, tilnærmet på lik linje med de øvrige leietakere. Saksvurdering: Rådmannen tar utgangspunkt i at et interkommunalt samarbeid om 1.linjetjenesten i regionen i utgangspunktet er ønskelig fra kommunen sin side. Dette har vært et klart uttrykt ønske fra næringslivet gjennom Fjellregionen næringsforum og fra Hedmark fylkeskommune. Ved etablering av Nord-Østerdal Utvikling AS var intensjonen at dette skulle kunne utvikle seg til et selskap for hele regionen. Selv om Os og Folldal ut fra forskjellige grunner har sagt nei til å gå inn i samarbeidet ser det ut som om modellen som nå er foreslått er en modell som kommunene kan enes om. Dette er i seg selv en sterk begrunnelse for deltakelse. For Tynset og Alvdal kommuner vil det være naturlig å ta utgangspunkt i at Nord-Østerdal Utvikling fusjoneres inn i Næringshagen. Dette vil gi en ryddig prosess, men vil samtidig kreve noe tid. Alternativet ville være å avvikle Nord Østerdal Utvikling eller videreføre Nord- Side 24 av 33

25 Sak 36/07 Østerdal Utvikling og takke nei til samarbeidet med Næringshagen. Mellomløsninger vil bli for byråkratisk og krever for mye ressurser til administrasjon. Oppgavene Oppgavene som skal løses i fellesskap framgår av oppgaveplanen. Denne kan imidlertid justeres etter de behovene kommunen har. Hovedfokus skal være tjenester som naturlig inngår i en 1.linjetjeneste i kommunene. Det vil si tjenester direkte rettet mot næringsliv og etablerere. Næringsarbeidet i kommunen omfatter i vid forstand en lang rekke oppgaver også ut over de tradisjonelle 1.linjetjenestene og det vil i dette samarbeidet bli en kontinuerlig diskusjon om hva som er hensiktsmessig å løse i fellesskap og hva som bør ligge i hver enkelt kommune. Her vil også kommunene ha forskjellige behov. For å holde en god, målrettet og effektiv tjeneste bør felles næringsservice fokusere på de grunnleggende 1.linjetjenestene. Eventuelle tjenester ut over det bør kjøpes eksplisitt av den enkelte kommune. Ordfører, i pakt av sin formelle rolle som ordfører, er en sentral aktør i næringsutviklingen gjennom sin kontakt med enkeltaktører i næringslivet. Det er ikke uvanlig at ordfører får den første henvendelsen fra større aktører som vurderer en etablering i området. Tett næringsfaglig oppfølging og gode arenaer for samhandling med kommunenes administrasjon og med Felles næringsservice er erfaringsmessig kritisk for og lykkes på dette området. Med felles næringsservice vil det fortsatt ligge igjen en del oppgaver som i større eller mindre grad bør ligge i hver kommune: o Strategisk oppfølging av enkeltsaker for prosjekter med utgangspunkt i egen kommune. Felles næringsselskap har fokus på løpende oppgaver og fellesskapet i regionen, mens hver kommune må tenke på den enkelte kommunes strategi. o Koordinering av møtearenaer og kjøp av tjenester fra felles næringsservice. Det må holdes løpende kontakt mellom kommune og felles næringsservice, oppfølging av fellesprosjekter inn i kommunen og en koordinering opp mot enhet for Landbruk og miljø, som også har en sentral rolle i næringsutviklingen. o Forvaltning av næringsfondet bør ligge i hver kommune. Faglige vurderinger kan gjøres av felles næringsservice, men en kommer fort bort i habilitetsproblemer når for eksempel den som har sendt søknad til næringsfondet også har fått bistand fra felles næringsservice. o Eiermessige disposisjoner og representasjon i de tilfelle kommunen er medeier i et selskap. o Kommunal representasjon i større prosjekter. I enkelte tilfelle er det nødvendig å ha med representasjon som kan representere den enkelte kommune. o Kommunen deltar i prosjekter i egenregi og i regi av regionrådet hvor det er klare forbindelser til næringsutvikling. I Flytt Hit prosjektet ble oppfølging av- og kobling mellom tilflyttere og næringslivet en viktig oppgave. o Planarbeid og fysiske infrastrukturtiltak (vei, byggeområder osv.) er kommunens ansvar og er viktige virkemidler i næringsarbeidet. Økonomi I forslaget fra Næringshagen er det lagt inn en årlig kostnad på 2,98 mill kroner. Av dette er det forutsatt at Hedmark fylkeskommune dekker 1 mill og resten fordeles mellom deltakerkommunene. For Alvdal vil dette gi en årlig kostnad på kr ,-. Dersom man Side 25 av 33

26 Sak 36/07 velger å gå inn i samarbeidet i 2007 blir kostnaden for dette året ,- Dette bør dekkes med midler fra næringsfondet. Avtalen har en gjensidig oppsigelsesfrist på 2 år. Rådmannen ønsker å se på en reduksjon av denne til 1 år. Fylkeskommunens deltakelse er vesentlig for å nå en kritisk størrelse på tjenesten. Det forutsettes at Hedmark fylkeskommune inngår en langsiktig partnerskapsavtale og at deltakelsen ikke finansieres av tidsavgrensede prosjektmidler. Organisering og styring Felles næringsservice vil bli drevet som en del av Næringshagen som er et AS med 51% privat eierskap. Det er SIVA som så langt setter krav om slikt eierskap i næringshager. Når Næringshagen nå yter tjenester til kommunene er det ut fra en avtale som forutsetter et partnerskap mellom kommunene, fylket og næringshagen, hvor en forplikter seg gjensidig over flere år. Detter er således en ordning som er utviklet i tett samarbeid mellom disse partene og som ikke uten videre kan legges til andre institusjoner eller bedrifter. For Alvdal og Tynset vil rådmannen anbefale at det foretas en fusjon mellom Nord-Østerdal Utvikling og Næringshagen. Dette vil medføre at kommunene får en større eierandel i selskapet, men ikke nødvendigvis at det blir mer enn 50% offentlig eierskap. Rådmannen kan ikke se at det er kritisk for kommunene å eie mer enn 50% av Næringshagen av hensyn til styring av felles næringsservice slik det nå er skissert. Tilstrekkelig styring og prioritering vil skje gjennom oppgaveplanen og gjennom Fagrådet. Det er først dersom Næringshagen får en mer selvstendig rolle i utvikling av prosjekter for regionen at spørsmålet om hvilket eierskap kommunene bør ha kommer opp med full tyngde. For å få til en smidig overgang med kommunene vil næringskonsulenttjenesten bli kjøpt fra de kommunene som i dag har næringskonsulent tilsatt. Dette er ikke noen gunstig løsning siden det vil kunne bli stilt spørsmål fra de andre kommunene om lojaliteten da blir stor nok til Næringshagen og felles næringsservice. Det bør derfor være en målsetting at de som jobber i tjenesten også er tilsatt i Næringshagen. Innstilling: 1. Alvdal kommune ønsker å inngå en avtale om ytelse av 1.linjetjenester fra Tynset Næringshage i samarbeid med andre kommuner i regionen. Det forutsettes at fylkeskommunen deltar som forutsatt i saken. 2. Ordføreren bes initiere gjennomføring av en fusjon mellom Nord-Østerdal Utvikling AS og Tynset Næringshage AS. 3. Tjenesten i 2007 (pålydende ,-) finansieres fra Næringsfondet. 4. Rådmannen delegeres myndighet til å inngå avtale med Tynset Næringshage AS om ytelse av 1.linjetjeneste næring. Side 26 av 33