Registrering av utstyr og inventar i kirker

Transkript

1 Registrering av utstyr og inventar i kirker En veiledning bygd på erfaringer fra Stavanger bispedømme Av Finn Bårdsen, kirkebyggkonsulent i Stavanger bispedømme Veiledningen gir et forslag til arbeidsopplegg for registrering av utstyr og inventar i kirker, bygd på erfaringer fra registreringer i en lang rekke kirker i Stavanger bispedømme. Rapporten er ment å utfylle brukerveiledningen for bygg og eiendomsmodulen og inventar- og utstyrsmodulen i Kirkebyggdatabasen. Innledning Siktemålet med arbeidet er å få registrert og dokumentert det enkelte inventar og utstyr i kirkene så godt som mulig. Samtidig vil det være en fordel å kombinere dette med oversiktsbilder både av de enkelte rom og av hele kirken. Også andre tilhørende bygninger bør dokumenteres, både utvendig og innvendig. Trinn 1: Samle inn eksisterende dokumentasjon Jeg har begynt med å kartlegge eksisterende dokumentasjon. Dette har ofte skjedd i forbindelse med at jeg har gjort avtale om tilgang til kirken. Jeg har da spurt etter for eksempel: Jubileumsskrift eller lignende. Kallsboken kan også være til hjelp. Enkelte kirker har inventarlister som kan gi opplysninger. Noen steder er det også gjort godt arbeid med dokumentasjon av for eksempel tekstiler eller lignende (hvem som har laget dem og årstall). Et forbehold Når en skal registrere enkeltgjenstander, må en avveie tidsbruken. Å finne ut hvem som for eksempel har laget en alterduk kan være tidkrevende. Det beste er sannsynligvis å lage en liste over de gjenstander som det er mulig å finne mer informasjon omkring. Opplysningene kan føyes inn senere av for eksempel kirkevergen

2 Trinn 2: Gjøre seg kjent i bygget Dersom en ikke er godt kjent i bygget fra før, er det lurt å gjøre en kort runde i de ulike rom som en første orientering. Det er viktig å ha tilgang til skap, safer osv. En bør også orientere seg om lysbrytere og ikke minst alarmsystemer. På denne måten skaffer en seg også oversikt over omfanget av arbeidet. Trinn 3: Innvendig registrering og fotografering Jeg opplever det som en fordel å arbeide uten for mange forstyrrelser. Det beste er å få være i en tom kirke. Fint med litt temperatur på vinterstid. Utstyr Jeg har hatt med meg følgende utstyr: 1. Kamera. Canon S 60 med 5.1 megapixler oppløsning. Minnebrikke på 256 MB med plass til ca.180 bilder. (1 GB minnebrikke gir plass til ca. 500 bilder). Det er en fordel å starte med tomt kamera. 2. Notatbok. Jeg har brukt en med stive permer og plass til flere kirker. 3. Et metermål på 2 meter. 4. Et forstørrelsesglass (bl.a. for å kunne lese stempler på ulike gjenstander). Jeg har som regel tatt utgangspunkt i alterpartiet og kirkerommet. Altersølv og liturgiske klær som oppbevares i for eksempel sakristiet, har jeg registrert under kirkerommet ut fra bruken. Jeg har så tatt bilde av gjenstand for gjenstand. Jeg har ikke brukt stativ. Først har jeg fotografert og kontrollert at bildet kan brukes (det er av og til problemer med gjenskinn i sølv og alterbilder). Deretter har jeg tatt noen mål, for eksempel av alteret (lengde, bredde og høyde). Har også undersøkt om det er stempler innskrifter osv. på gjenstandene. Jeg har fortløpende nummerert og også notert spørsmål som andre kan svare på (for eksempel størrelsen på orgelet, hvem som har laget messehakelene osv.). Når det gjelder prisvurdering av de enkelte gjenstandene, har jeg forsøkt å gjøre dette noe ut fra egne erfaringstall. Det blir da først og fremst en vurdering av hva en slik gjenstand eller et inventar vil koste ved nyanskaffelse. Ut fra erfaringstall blir det mer enn 100 gjenstander i en vanlig Linstow-kirke. For en stor kirke som Vår Frelsers i Haugesund blir det opp mot dobbelt så mange. Når det gjelder arbeidskirker, er det også et spørsmål om hvor høyt en skal legge listen. Men generelt er det bedre å registrere for mye enn for lite

3 Når jeg har gått fra rom til rom, har jeg også forsøkt å fange inn rommet. Jeg mener det er viktig at en også får nedfelt romfølelsen. Bildene som viser rom eller deler av rom har jeg senere lagt inn under inventargruppekode Generelt inventar. For min del har disse bildene hjulpet meg til å huske både rommet og inventaret bedre. Etter hvert som en arbeider seg gjennom flere kirker, finner en at det er mye av inventaret som går igjen. Jeg har tatt bryet å telle salmebøker så langt jeg har hatt oversikt. På samme måte når det gjelder særkalker og konfirmantkapper. Jeg har åpnet skapene i dåpssakristi og bøttekott og tatt bilder. Min erfaring er at det byr på store fordeler om en får gått gjennom både kirken og inventar/utstyr på en gang. Dersom det må gjøres over flere ganger, bør en i et minste gjøre seg ferdig i et rom før en avslutter. Det gjør at en i neste omgang kan få lagt inn både bilder og tekster langt fortere (se også under Trinn 7: Registrering i databasen). Trinn 4: Utvendig fotografering I arbeidet med å fotografere kirkene utvendig, får jeg samtidig et inntrykk av det ytre vedlikeholdet. Ikke minst er det som har med tak og vannbord å gjøre viktig. Noen av bildene bør nok tas på den lyse årstiden. Bildene har jeg lagt under Vedlegg bygning i databasen. Jeg har forsøkt å konsentrere meg om selve kirken, men har også vurdert om det er andre ting som burde vært tatt med, som spesielle gravsteiner, minnesmerker, vannposter, beplantninger osv. Jeg har valgt å ta disse med der jeg har funnet det naturlig. Trinn 5: Oppfølging av spesielle gjenstander og registreringer Det har vist seg at en del problemstillinger er felles for mange kirker. Her kan det lages en lang liste, men noen av de mest vanlige gjengangerne er: Gamle rørovner. Her kan en gi anbefalinger både om hva som bør skiftes ut og hva som kan brukes videre. Mange kirker mangler brannsikker oppbevaring av for eksempel altersølv. Tekstiler som messehakeler og alterduker oppbevares nokså tilfeldig. Så enkle ting som gode kleshengere mangler. Skap stues fulle av ting som burde vært lagret på annen måte. Et gjennomgående spørsmål fra mange kirkeverger er: Hvem kan gjøre noe med reparasjoner av ulikt inventar og utstyr (som for eksempel gamle messehakeler). Etter mange år har jeg selv fått en viss oversikt lokalt, men det mangler helt klart en sentral oversikt over aktuelle firma og leverandører. Kanskje en oppgave for databasen? Samtidig er det viktig for meg å understreke at de som har ansvar for kirkene (kirketjener, kirkeverge osv.) har en rørende omsorg for Gudshusene. Eventuell tilstandsrapport Ut fra det ovenstående har jeg fått et helhetsinntrykk av kirken. Som et biprodukt av gjennomgangen har jeg for noen av kirkene skrevet et notat som gjerne kan kalles en tilstandsrapport. Jeg har gjort det klart for de aktuelle kirkeverger at dette er et internt notat - 3 -

4 som kan være til hjelp og eventuelt støtte i deres arbeid. Enkelte ganger har kirkevergen lagt notatet fram for fellesrådet som et innspill. Trinn 6: Bearbeiding og teksting av bildene Jeg ser det som en stor fordel å ha tatt alle bildene fra vedkommende kirke, før jeg starter bearbeidingen. Som første ledd har jeg lagt bildene inn i PC-en ubearbeidet. Dette kan gjøres i forbindelse med selve registreringen i kirken dersom en har bærbar PC med den nødvendige programvaren. Til den videre redigeringen har jeg brukt programmet Adobe Photoshop CS2. Et godt bilderedigeringsprogram er til god hjelp i arbeidet. Jeg sikrer meg ved først å kopiere en samlet billedserie. Det er denne "kopien" jeg forholder meg til i det videre arbeidet. Det er her jeg henter bildene som skal bearbeides og tekstes. Neste ledd er å bearbeide bildene ned til ca 1 MB eller under det. Samtidig kan jeg da gi hvert bilde navn som henger sammen med den framtidige teksten. Fotoprogrammet kan sortere bildene automatisk i alfabetisk rekkefølge. Det ideelle vil være at en får bearbeidet samtlige bilder som skal brukes før en går i gang med tekstingen i databasen. Jeg har mulighet til å kjøre over Miniatyrbildene på papir (35 på hvert ark). Jeg har også CD-brenner, der jeg lager både en CD av originalene og av de bearbeidede bildene. Disse følger med i pakken som jeg sender til Kirkevergen. Samtidig lager jeg en CD som backup for min egen del. Etter hvert får jeg da: 1) Originalbildene som jeg tok i kirken. 2) Arbeidskopien som jeg henter bildene fra. 3) De bearbeidede bildene. 4) CD-er av originalene og de bearbeidede bildene (2 eksemplarer av hver). Når jeg har fullført bearbeidelsen, kan jeg slette arbeidskopien. Trinn 7: Registrering i databasen Brukertilgang til databasen For å kunne registrere i databasen, må en først ha brukertilgang til de aktuelle eiendommene og bygningene. Hvis en ikke har det fra før, får en det ved å fylle ut et registreringsskjema på nettadressen eller En kan også henvende seg til sekretariatet for databasen (se hjemmesiden til KA). Når det gjelder framgangsmåten for å komme inn på den eller de aktuelle kirkene, viser jeg til KAs veiledningsmateriell. Oppretting av etasjer og rom Før en starter med å registrere inventar og utstyr i en kirke, må en opprette etasjene og de enkelte rom i databasen. For å legge inn etasjer må man ta utgangspunkt i selve kirken; for å legge inn rom må man ta utgangspunkt i etasjen. Dette er nærmere beskrevet i KAs - 4 -

5 brukerveiledning. Der er det også foreslått betegnelsene som er vanlige. Bruk dem så blir det en felles oppfatning. Dersom det foreligger tegninger av bygget, bør en bruke de betegnelsene som er angitt der. Dette gjelder ikke minst nyere kirken som inneholder en rekke rom, kanskje i flere etasjer. På de aller fleste nyere byggtegninger har hvert rom fått et eget nummer Registrering av inventar og utstyr Jeg er nå klar for å begynne arbeidet med å registrere inventar og utstyr i databasen. Til dette bruker jeg to hjelpemidler: 1) Notatboken med beskrivelser av inventar og utstyr så langt jeg har kunnet finne ut 2) Miniatyrbilder på papir av de bildene jeg skal legge inn under de enkelte gjenstandene. Ut fra erfaring, er en slik framgangsmåte helt nødvendig og tidsbesparende. Dersom en ikke er nøye her, mister en snart oversikten. Den videre framgangsmåten blir da slik: - Jeg finner fram i notatboken det objektet som skal registreres. Det beste er å ta for seg rom for rom slik at en får inventaret inn på riktig rom. - I navigatoren til venstre på skjermen finner en først fram til riktig rom i bygningen og trykker på det. - I skjemaet som da kommer opp til høyre på skjermen, trykker en Inventar og utstyr slik at inventarlista kommer opp (lista er tom hvis det ikke er registrert noe fra før). - Ved å trykke på Lag inventar og utstyr kommer det opp et blankt skjema. Det er best å bruke full skjerm når en skal registrere (trykk på firkanten øverst t.h. i skjemaet). - Legg inn de opplysninger du har i de aktuelle feltene på skjemaet. Trykk deretter Lagre. - For min del velger jeg å gå tilbake til Oppfrisk og så videre til Inventar og utstyr. Jeg kan da se hva jeg har lagt inn. - Dersom du er klar over at det må være flere opplysninger du ikke kjenner, bør du lage en liste etter hvert til senere bruk. På side i brukerveiledningen er det en gjengivelse av skjemaet med nærmere beskrivelse av de enkelte feltene. Det er kirkerommet som blir den største posten på inventarlista. Jeg har valgt å legge det som brukes i kirkerommet (altersølv, kirkelige tekstiler m.v.) inn under kirkerommet til tross for at det som regel oppbevares i sakristiet. Innlegging og tilknytning av bilder Når inventaret er registrert, kan en knytte til bilder og annen dokumentasjon. En begynner med å hente fram lista Inventar og utstyr. Videre trykker man på linja for det aktuelle inventaret slik at linja blir blå. Trykk deretter Knytning til bilder/filer øverst på skjemaet. Velg Lag knytning til bilder/filer. Skjemaet som da kommer opp, gir deg to muligheter: Enten å knytte til et bilde som er lagt inn fra før, eller å legge til et nytt bilde fra PC-en. Vær nøye med at det er de bearbeidede bildene du henter fram (som er ca. 1 MB). Når bildet er lagt inn, bør du merke av dette både på papirbildene og i notatboken

6 Etter at bildet er lagret, trykker jeg Oppfrisk og deretter igjen på Inventar og utstyr. Teksten i kolonnen Vedlegg har nå forandret seg fra Nei til Ja. Dersom jeg vil kontrollere at bildet virkelig er lagret, merker jeg gjenstanden (slik at linja blir blå) og velger Knytning til bilder/filer. Da kommer det opp ei liste over alle bilder/vedlegg som er knyttet til gjenstanden, med filnavn/filnummer og beskrivelse/tekst. Som du sikkert har fått med deg: Det er stykke vei fra tekst til bilde. Trinn 8: Utskrift av inventarliste Når registreringen er ferdig, kan du skrive ut en inventarliste ved å bruke funksjonen Eksportér. Rapporten vil komme ut som et regneark (excel) som kan lagres på harddisken og eventuelt bearbeides videre derfra. Dette er en viktig funksjon for å få en oversikt over hva som er registrert. Dersom regnearket skrives ut direkte, vil det komme ut over flere ark selv med liggende papirformat. Det kan derfor være lurt å bearbeide regnearket (bl.a. slette de to blanke kolonnene lengst til venstre) slik at de viktigste opplysningene kan skrives ut på en enkelt liste. Denne kan for eksempel legges i arkivet sammen med CD-en med bilder. Haugesund i oktober 2006 Finn Bårdsen - 6 -