Side 1. Møteinnkalling. Møtested: Bystyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 18:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Bystyret Møtested: Bystyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 18:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Møtesekretær innkaller vararepresentanter. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Per Kristian Øyen ordfører Eldbjørg Hogstad bysekretær Side 1

2 Saksliste Utvalgs- Innhold Unntatt Arkiv- saksnr offentlighet saksnr PS 11/21 Ny politisk organisering etter valget /999 PS 11/22 Samordning/koordinering - Ny helhetlig modell - Tjenester til barn og unge i Kristiansund kommune 2010/998 PS 11/23 Godkjennelse av samarbeidsavtale i forbindelse med etablering av oppsøkende behandlingsteam (ACT) på Nordmøre 2008/1282 PS 11/24 Årsrapport for /620 PS 11/25 PS 11/26 Sluttregnskap; Pilotveien, kommunal vei mellom Dale og Kvernberget flyplass Sluttregnskap; Utbygging av boligfeltet på Sommero - Myran etappe / /2076 PS 11/27 Sluttregnskap; Fiskerikai Bentneseset sør 2010/2076 PS 11/28 Sluttregnskap; Kristiansund vannverk - ekstra vannkvalitet og fargefjerning PS 11/29 Søknad om fritak fra alle verv pga. flytting - Kathrine S. Tømmervåg PS 11/30 Nye lokaler til Nordmøre Krisesenter i Tempoveien / / /891 FO 11/2 Spørsmål fra Kjell Bjarne Dahl (Rødt) vedr. Remlan 2008/495 FO 11/3 Interpellasjon fra SV vedr. Orkide 2008/495 Side 2

3 Arkiv: 080 Arkivsaksnr: 2011/999-1 Saksbehandler: Eldbjørg Hogstad Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 11/ Bystyret 11/ Ny politisk organisering etter valget 2011 Vedlegg: Forslag til styrer, råd og utvalg for perioden Ordføreren ber formannskapet legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak: Ordførerens innstilling 1. Med virkning fra ny valgperiode organiseres det politiske arbeidet etter en hovedutvalgsmodell. 2. Det opprettes 3 hovedutvalg: a. Hovedutvalg for Helse, omsorg, sosial b. Hovedutvalg for Skole, barnehage, kultur c. Hovedutvalg for Miljø, tekniske tjenester, plan og bygningsråd 3. Det tilrås at hovedutvalgene får et medlemstall på 9 medlemmer + varamedlemmer. 4. Hovedutvalgene gis i prinsippet myndighet så langt lovverket tillater. 5. Administrasjonen utreder delegasjonsreglement, som fremlegges for bystyret så snart den politiske organiseringen er vedtatt. 6. Det strategiske næringsarbeidet legges til formannskapet. Ledelse av Olje- og energiutvalg og Næringsutvalg bør forankres hos kommunens politiske ledelse. 7. Dagens (politiske del av) Administrasjons- og Likestillingsutvalget "legges til" Formannskapet. 8. Bystyret oppretter styrer, råd og utvalg i samsvar med vedlagte liste. 9. Bystyret ber arbeidsgruppen bestående av gruppelederne utarbeide nytt forslag til godtgjørelsesreglement for perioden Saken legges frem til politisk behandling i inneværende valgperiode. Behandling i Formannskapet Ordføreren har redegjort for saken i skriv av Side 3

4 Åge Austheim fremmet følgende forslag til nytt pkt. 10: Bystyret ber om at det mot slutten av perioden utredes og fremlegges sak om reduksjon av antall bystyremedlemmer. Saken kan gjerne omfatte andre forslag til endringer i politisk organisering og ses i en større sammenheng akkurat som aktuelle sak. Tidsfrist for fremlegging av sak: Det ble påpekt at arbeidsmiljøutvalget skal inn i listen over styrer, råd og utvalg. Det må tydeliggjøres at viltnemnda (utvalg 12) inngår i næringsutvalg (utvalg 11) Votering: Pkt Enstemmig vedtatt. Nytt pkt stemte for og 5 stemte imot. Ordføreren brukte sin dobbeltstemme, og forslaget ble nedstemt. I samsvar med innstillingen vedtok et enstemmig formannskap å legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak 10.Med virkning fra ny valgperiode organiseres det politiske arbeidet etter en hovedutvalgsmodell. 11. Det opprettes 3 hovedutvalg: a. Hovedutvalg for Helse, omsorg, sosial b. Hovedutvalg for Skole, barnehage, kultur c. Hovedutvalg for Miljø, tekniske tjenester, plan og bygningsråd 12.Det tilrås at hovedutvalgene får et medlemstall på 9 medlemmer + varamedlemmer. 13.Hovedutvalgene gis i prinsippet myndighet så langt lovverket tillater. 14.Administrasjonen utreder delegasjonsreglement, som fremlegges for bystyret så snart den politiske organiseringen er vedtatt. 15.Det strategiske næringsarbeidet legges til formannskapet. Ledelse av Olje- og energiutvalg og Næringsutvalg bør forankres hos kommunens politiske ledelse. 16.Dagens (politiske del av) Administrasjons- og Likestillingsutvalget "legges til" Formannskapet. 17.Bystyret oppretter styrer, råd og utvalg i samsvar med vedlagte liste. 18.Bystyret ber arbeidsgruppen bestående av gruppelederne utarbeide nytt forslag til godtgjørelsesreglement for perioden Saken legges frem til politisk behandling i inneværende valgperiode. Saksopplysninger Bystyret behandlet i møte sak vedr. Vurdering av politisk organisering i Kristiansund kommune. (PS 10/5) Følgende vedtak ble fattet: Kristiansund kommune fortsetter med dagens politiske organisering ut valgperioden Side 4

5 Bystyret ber arbeidsgruppen bestående av gruppelederne legge frem forslag til ny politisk organisering etter kommunevalget Saken legges frem til politisk behandling i løpet av våren Gruppelederne har innenfor perioden gjennomført 6 møter. Følgende gruppeledere har vært innkalt til møtene: Bjarne S. Elde - Arbeiderpartiet Maritta B. Ohrstrand - Senterpartiet Bernhard Lillevik - Kristelig folkeparti Ragnhild Helseth - Venstre Gerhard Sæther / Sidsel Sæterøy - Høyre Åge Austheim - Fremskrittspartiet Viggo Jordahl - Sosialistisk venstreparti Kjell Bjarne Dahl - Rødt Oppmøtet har variert. Høyre byttet gruppeleder i perioden, Fremskrittspartiet har vært representert v/roger Hagen når Åge Austheim har meldt forfall og Kristelig folkeparti har vært representert v/birger Saltbones i Lilleviks fravær. Rødt har ikke vært representert på møtene. Rådmannen har vært tilstede på ett møte. Arbeidsgruppens sekretær har vært bysekretær Eldbjørg Hogstad. Arbeidsgruppen har vært opptatt av å drøfte målsetting hva man kan oppnå med ny organisering hvordan man oppnår bedre styring rollefordeling mellom politikk og administrasjon hvordan folkevalgte får tilført interessante arbeidsoppgaver Som et hjelpmiddel i arbeidet har arbeidsgruppen sett på hvordan sammenlignbare kommuner er organisert. En oversikt over dagens styrer, råd og utvalg har vært tilgjengelig for arbeidsgruppen, der vi har gjennomgått hvilke utvalg kommunen er lovpålagt å ha. Tidlig i arbeidet ble det konkludert med at dagens komitemodell har fungert dårlig. Et flertall i arbeidsgruppen gav klart uttrykk for at en eller annen form for hovedutvalg ville være en bedre løsning. Drøftingene ble etter hvert konsentrert rundt hovedutvalgsmodellen, og spørsmålet ble da hvilke arbeidsoppgaver de forskjellige hovedutvalgene skulle ta seg av og hvor mange hovedutvalg. Spørsmålet gjennomgikk en modningsprosess i gruppen, og etter å ha startet på 4 5 hovedutvalg kunne arbeidsgruppen konkludere med 3. Gruppen har også hatt en gjennomgang og vurdering av alle styrer, råd og utvalg. Gruppen har forslag på hvilke styrer, råd og utvalg vi fortsatt bør ha i Kristiansund kommune og har også sett på muligheten av å redusere antall medlemmer i de enkelte utvalg. Forslag til styrer, råd og utvalg for perioden følger som vedlegg. Side 5

6 Arbeidsgruppens vurdering og konklusjon 1. Med virkning fra ny valgperiode organiseres det politiske arbeidet etter en hovedutvalgsmodell. 2. Bystyrets medlemmer skal fordeles på formannskap, hovedutvalg og andre utvalg slik at det enkelte bystyremedlem får politisk interessante verv og oppgaver. 3. Det opprettes 3 hovedutvalg: a. Hovedutvalg for Helse, omsorg, sosial b. Hovedutvalg for Skole, barnehage, kultur c. Hovedutvalg for Miljø, tekniske tjenester, plan og bygningsråd 4. Det tilrås at hovedutvalgene får et medlemstall på 9 medlemmer + varamedlemmer. (Formannskapet på 11 medlemmer + varamedlemmer) 5. Hovedutvalgene gis i prinsippet myndighet så langt lovverket tillater. 6. Administrasjonen utreder delegasjonsreglement, som fremlegges for bystyret, så snart den politiske organiseringen er vedtatt. 7. Leder eller nestleder i hovedutvalgene bør være fast medlem i formannskapet. 8. Det strategiske næringsarbeidet legges til formannskapet. 9. Det opprettes 2 næringsrettede underutvalg (under formannskapet), bestående av 5 medlemmer + varamedlemmer; a. Olje- og energiutvalg b. Næringsutvalg (næringspolitikk knyttet til ikke oljerettet industri, handel/service, reiseliv, matproduksjon, landbruk) 10.Ledelse av Olje- og energiutvalg og Næringsutvalg bør forankres hos kommunens politiske ledelse 11.Dagens (politiske del av) Administrasjons- og Likestillingsutvalget "legges til" Formannskapet. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Positive miljøkonsekvenser ved at miljø blir gitt fokus under arbeidet med tekniske saker. Bjarne S. Elde leder av arbeidsgruppen Eldbjørg Hogstad bysekretær Side 6

7 Arbeidsgruppen anbefaler at Kristiansund kommune har følgende styrer, råd og utvalg etter valget 2011: 1. Bystyret 45 medlemmer med vara. (Vedtatt i felles kommunestyremøte november 2004) Oppnevnes av kommunevalget 2011 Hjemmel: kommuneloven kap Eget reglement Sekretariat: Politisk sekretariat 2. Formannskapet (inkl. arbeidsoppgaver for administrasjonsutvalg og næringssaker) 11 medlemmer med varamedlemmer Vedtatt av bystyret??.??.2011 Oppnevnes av bystyret Hjemmel: kommuneloven 8 Eget reglement Sekretariat: Politisk sekretariat 3. Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur 9 medlemmer, hvorav minst et medlem fra formannskapet, med varamedlemmer. Hjemmel: Kommunelovens 10 /Vedtak i bystyret??.??.2011 Oppnevnes av bystyret Eget reglement Sekretariat: Politisk sekretariat 4. Hovedutvalg for helse, omsorg og sosial 9 medlemmer, hvorav minst et medlem fra formannskapet, med varamedlemmer. Hjemmel: Kommunelovens 10 /Vedtak i bystyret??.??.2011 Oppnevnes av bystyret Eget reglement Sekretariat: Politisk sekretariat 5. Hovedutvalg for miljø, tekniske tjenester, plan- og bygningsråd 9 medlemmer, hvorav minst et medlem fra formannskapet, med varamedlemmer. Hjemmel: Kommunelovens 10 /Vedtak i bystyret??.??.2011 / Plan- og bygningsloven 9-1 Oppnevnes av bystyret Eget reglement Sekretariat: Bygningssjefens kontor 6. Kontrollutvalget 3 medlemmer med varamedlemmer Oppnevnes av bystyret Hjemmel: Kommunelovens 77, Forskrift om kontrollutvalg av 15. juni 2004 nr. 905 Sekretariat: Egen sekretariatsfunksjon 7. Klagenemnd 3 medlemmer med varamedlemmer Oppnevnes av og blant faste medlemmer i formannskapet. Hjemmel: Vedtak i bystyret??.??.2011, Forvaltningsloven 28.2 og andre særlover der kommunen er endelig klageinstans. Sekretariat: Politisk sekretariat Side 7

8 8. Eldrerådet 5 medlemmer og personlige varamedlemmer m/utgangspunkt i pensjonistorganisasjoner) 2 medlemmer fra bystyret med vara, hvorav 1 fra formannskapet Oppnevnes av bystyret Leder og nestleder velges av eldrerådet. Hjemmel: Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd av Sekretariat: Politisk sekretariat 9. Fast byggekomite 5 politisk oppnevnte medlemmer med varamedlemmer Oppnevnes av bystyret 1 observatør med møte- og forslagsrett, oppnevnt av rådmannen?? Tillitsvalgt? Hjemmel: Vedtak i bystyret Trer i funksjon på byggeprosjekt med prosjektkostnad over 5 mill. kroner. Sekretariatet: Bygg- og eiendom 10. Olje- og energiutvalg (Underutvalg til formannskapet) 5 medlemmer med varamedlemmer Oppnevnes av bystyret Hjemmel: Kommunelovens 10 /Vedtak i bystyret??.??.2011 Sekretariat: Utviklingsseksjonen m/støtte fra politisk sekretariat 11. Næringsutvalg (Underutvalg til formannskapet) med arbeidsoppgaver innen næringspolitikk som ikke er oljerettet; handel/service, matproduksjon, oppdrett, fiskeri, landbruk samt næringsfondet 5 medlemmer med varamedlemmer Oppnevnes av bystyret Hjemmel: Kommunelovens 10 /Vedtak i bystyret??.??.2011 Sekretariatet: Utviklingsseksjonen /Miljøvernleder m/støtte fra politisk sekretariat 12. Viltutvalg Legges sammen med næringsutvalg 5 medlemmer med varamedlemmer Oppnevnes av bystyret Hjemmel: Kommunelovens 10 /Vedtak i bystyret??.??.2011 Sekretariatet:? 13. Samferdselsutvalg (Underutvalg til formannskapet) 5 medlemmer med varamedlemmer (1 vara for hver politisk gruppering) Oppnevnes av formannskapet Hjemmel: Kommunelovens 10 /Vedtak i formannskapet Eget reglement (Vedtatt formannskapet ) Sekretariatet: Byingeniøren 14. Høyskoleutvalg (Underutvalg til formannskapet) 5 medlemmer med varamedlemmer Oppnevnes av formannskapet Hjemmel: Kommunelovens 10 /Vedtak i formannskapet Eget reglement skal utarbeides. Sekretariatet:?? Side 8

9 15. Innfartsvei (arbeidsgruppe) 5 politisk oppnevnte med varamedlemmer samt kommunalsjef for tekniske saker, en repr. fra bygningssjefen og en repr. fra byingeniøren, Oppnevnes av formannskapet Hjemmel: Kommunelovens 10 / Vedtak i bystyret??.??.2011 Oppdrag: Arbeide med helhetlig plan på oversiktsnivå for fremtidig innfartsvei til Kristiansund på strekningen langs Rv 70, fra Svenskesvingen på Frei til Kristiansund sentrum Sekretariat: Byingeniøren 16. Gate- og veinavnkomité 3 medlemmer Oppnevnes av formannskapet Foreslår navn på gater, plasser, broer eller komme med forslag på navneendring. Saken legges frem for hovedutvalg for skole, barnehage og kultur for endelig vedtak Sekretariat: Bygningssjefens kontor?-eller- Kulturenheten? 17. Forliksråd 3 medlemmer med varamedlemmer. Oppnevnes av bystyret Hjemmel: Domstolloven av nr Eget reglement/mandat Sekretariat: Eget kontor for Forliksrådet v/politiet i Kristiansund 18. Hjelpefondets styre Styret er sammensatt av 1 representant oppnevnt av formannskapet, 1 representant fra Kristiansund Røde Kors og 1 representant fra Kristiansund sanitetsforening. Eget mandat/reglement Sekretariat: Økonomisesjonen 19. Næringspolitisk råd 2 medlemmer fra Kristiansund, oppnevnes av bystyret 2 medlemmer fra Averøy kommune 2 medlemmer fra Kom Vekst 2 medlemmer fra Averøy næringsforum Bevilgningsmyndighet Sekretariat: fastsettes av Næringspolitisk råd 20. Overformynderiet (som før inntil videre) Justisdepartementet har i brev til kommunene varslet at den nye vergemålsloven ikke vil tre i kraft fra , og at kommunene derfor må forberede en videreføring av driften av overformynderiene videre inn i ny valgperiode fra politisk oppnevnte medlemmer med varamedlemmer Oppnevnes av formannskapet Hjemmel: Vergemålsloven nr Eget mandat/reglement Info: økonomisjefen i Kristiansund kommune. Sekretariat og leder er advokat Edvard. T. Eide (ansatt av kommunen ) Side 9

10 21. Oppnevningsutvalg for konfliktråd 1 medlem (1 av forliksrådets faste medlemmer) Oppnevnes av formannskapet Sekretariat: Forliksrådet v/politiet i Kristiansund 22. Sakkyndig nemnd 3 medlemmer med varamedlemmer Oppnevnes av bystyret Hjemmel: Eiendomsskattelova Sekretariat: Økonomiseksjonen. 23. Sakkyndig ankenemnd 3 medlemmer med varamedlemmer Oppnevnes av bystyret Hjemmel: Taksering av eiendommer Eget mandat/reglement Sekretariat: Økonomiseksjonen 24. Sivilforsvarsnemnda 3 medlemmer (1 fra sentraladministrasjon/1 fra teknisk adm./1 oppnevnt av formannskapet samt varamedlemmer) Hjemmel: Lov om sivilforsvaret av nr Eget mandat/reglement Sekretariat Nordmøre sivilforsvarskrets 25. Skatteutvalget 3 medlemmer varamedlemmer Oppnevnes av bystyret Hjemmel: Skattebetalingsloven Eget mandat/reglement Sekretariat økonomiseksjonen 26. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 3 medlemmer fra SAFO (NHF, NBF, NFU) 2 medlemmer fra FFO 1 medlem fra LPP 3 politiske valgte, 1 fra hvert hovedutvalg med vara Hjemmel: Vedtak i bystyret??.?? Lov om råd for menneske med nedsatt funksjonsevne. Ikrafttredelse Sekretariat: Politisk sekretariat mai komité (årlig oppnevning?) 8 representant fra lag/org + 3 skole + barnehage (ant varierer og oppnevnes hvert år) 3 politisk oppnevnte oppnevnes av hovedutvalg skole, barnehage og kultur 17. mai komiteen konstituerer seg selv. Sekretariat: Kulturenheten Side 10

11 28. Dyrevernsnemnda Oppnevnes av mattilsynets regionkontor etter fullmakt fra landbruks- og matdepartementet i samsvar med dyrevernslovens for en periode på 4. Kristiansund kommune skal foreslå 2 personer med varamedlemmer. Formannskapet fremmer forslag på representant Eget mandat/reglement Ytre Nordmøre Veterinærdistrikt omfatter Aure, Averøy, Frei, Kristiansund og Smøla Adresse: Mattilsynet for Ytre Nordmøre, Wilhelm Dalls vei 50, 6511 Kristiansund 29. Politisk forhandlingsutvalg 3 medlemmer Oppnevnes av og blant faste medlemmer i formannskapet. Hjemmel: Vedtak i bystyret??.??.2011 Forhandler rådmanns lønn Sekretariat: Personalseksjonen 30. Valgstyret Hjemmel: Valglovens 4-1. Oppnevnes for hele perioden dvs. både et stortingsvalg og et kommunestyre- og fylkestingsvalg. I dag er valgstyret personidentisk med formannskapet. 31. SAMARBEIDSUTVALG BARNEHAGER Hver barnehage skal etter 4 i barnehageloven ha et samarbeidsutvalg bestående av ansatte og foreldre. Eier kan delta etter eget ønske. (Barnehageloven 4.) Eierrepresentasjonen i samarbeidsutvalget i den enkelte barnehage ivaretas av barnehagens enhetsleder (styrer) Det opprettes et felles samarbeidsorgan for barnehagene i Kristiansund med et antall representanter bestående av eier, foreldre og ansatte. Samarbeidsorganets sammensetning og funksjon fremmes som egen sak. 32. SAMARBEIDSUTVALG SKOLER Hver skole skal ha et samarbeidsutvalg og et skolemiljøutvalg bestående av ansatte, foreldre, elever og 2 rep fra kommunen (hvorav den ene er rektor) opplæringsloven 11,1 og 11,1a Samarbeidsutvalget kan også være skolemiljøutvalg Oppnevnes av formannskapet. 33. Allanengen skole samarbeidsutvalg 1 medlem 1 varamedlem oppnevnt av formannskapet 34. Dalabrekka skole samarbeidsutvalg 1 medlem 1 varamedlem oppnevnt av formannskapet 35. Dale barneskole samarbeidsutvalg. 1 medlem 1 varamedlem oppnevnt av formannskapet 36. Gomalandet skole samarbeidsutvalg 1 medlem 1 varamedlem oppnevnt av formannskapet 37. Innlandet skole samarbeidsutvalg Side 11

12 1 medlem 1 varamedlem oppnevnt av formannskapet 38. Kristiansund opplæringssenter samarbeidsutvalg 1 medlem 1 varamedlem oppnevnt av formannskapet 39. Atlanten ungdomsskole samarbeidsutvalg 1 medlem 1 varamedlem oppnevnt av formannskapet 40. Nordlandet ungdomsskole samarbeidsutvalg 1 medlem 1 varamedlem oppnevnt av formannskapet 41. Nordlandet barneskole samarbeidsutvalg 1 medlem 1 varamedlem oppnevnt av formannskapet 42. Frei skole samarbeidsutvalg 1 medlem 1 varamedlem oppnevnt av formannskapet 43. Frei ungdomskole samarbeidsutvalg 1 medlem 1 varamedlem oppnevnt av formannskapet 44. Bjerkelund skole samarbeidsutvalg 1 medlem 1 varamedlem oppnevnt av formannskapet 45. Rensvik skole samarbeidsutvalg 1 medlem 1 varamedlem oppnevnt av formannskapet Side 12

13 Arkiv: A11 Arkivsaksnr: 2010/ Saksbehandler: Ole Bjørn Moen Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komité 1 Barnehage, skole og kultur 11/ Bystyret 11/ Samordning/koordinering - Ny helhetlig modell - Tjenester til barn og unge i Kristiansund kommune Vedlegg: Saksutredning av Revidert grunnlagsdokument for SamBa. Notat av Søknad om skjønnsmidler til Fylkesmannen SamBa i ungdomsskolene Høringsdokument fra: PPT Ytre Nordmøre Enhetsleder barn familie og helse Lederne Utdanningsforbundet Levekårsprosjektet - prosjektgruppen Rådmannen ber Komitè 1 legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling 1. Bystyret vedtar ny helhetlig modell for de ulike tjenester til barn og unge i Kristiansund kommune. 2. SamBa-modellen (Tverrfaglig råd)innføres i førskolesektoren og barneskolene. Ordningen skal evalueres våren SamBa-modellen (Tverrfaglig råd) for ungdomsskolene kjøres som et prosjekt i samsvar med søknad om skjønnsmidler til Fylkesmannen. Behandling i Komité 1 Barnehage, skole og kultur Rådmannen har redegjort for saken i skriv av Side 13

14 Etter en omfattende debatt ble følgende fellesforslag formulert: 1. avsn. Som innstillingen 2. avsn.: 2. setning strykes 3. avsn. Som innstillingen 4. avsn. Hele ordningen skal evalueres våren (nytt) I samsvar med fellesforslaget vedtok komite 1, mot 2 stemmer, å legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak 4. Bystyret vedtar ny helhetlig modell for de ulike tjenester til barn og unge i Kristiansund kommune. 5. SamBa-modellen (Tverrfaglig råd)innføres i førskolesektoren og barneskolene. 6. SamBa-modellen (Tverrfaglig råd) for ungdomsskolene kjøres som et prosjekt i samsvar med søknad om skjønnsmidler til Fylkesmannen. 7. Hele ordningen skal evalueres våren Saksopplysninger Saken var fremmet for Komitè 1 den , der det ble gjort slikt vedtak: Komitè 1 utsetter saken og sender den tilbake til administrasjonen for ytterligere utredning på bakgrunn av tilbakemeldinger i møtet og fra høringsuttalelsene. Saken er drøftet på nytt i administrasjonen. Komitè 1ba om en bedre beskrivelse av den praktiske organiseringen av Samba og gjennomføringen av de ulike møtene. De ville ha opplyst antall møter og den totale tidsressursen. En viser ellers til vedleggene og til den forrige saksutredning av Rådmannens vurdering Kommunen er pålagt å ha et kvalitetssystem som ivaretar forvaltningen av ulike bekymringsmeldinger i barnehage og skole. Opplæringsloven andre ledd er en overordnet regel som pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for oppfølging av alle lovkrav. Side 14

15 Rådmannen ønsker av den grunn å innføre en ny helhetlig modell som sikrer dette. SamBa-modellen (navnet er sammensatt av Samarbeid og barn )skal brukes som et tverrfaglig råd som drøfter de ulike bekymringene som oppstår. Det avgjørende i modellen er brukermedvirkning, der foresatte gir sin samtykkeerklæring til at saken kan drøftes i rådet. Foreldrene må medvirke til å finne gode løsninger som ivaretar det enkelte barn sitt behov. Det er og viktig at kommunen kan dokumentere et kvalitetssystem som gir likeverdig behandling ved alle enhetene. For barnehagene gjelder følgende rutiner: 1. Småbarnsteamet har faste møter på helsestasjon 1 gang pr. måned. Saker må meldes inn på forhånd. Foreldrene skal selvsagt samtykke til drøfting i teamet, og også delta på møtene. Småbarnsteamet skal være foreldrene sitt møte, der de kan treffe aktuelle fagfolk samlet. Det blir som en dør inn til hjelpeapparatet istedenfor at det blir mange møter med forskjellige instanser. For barneskolene gjelder følgende rutiner: 2. Skolen og skolehelsestjenesten er sammen med foreldrene stammen i SamBa skoleteam. Det er disse som kjenner barna best. I tillegg er PPT og barneverntjenesten fast representert. Andre kan innkalles etter behov. Skolen står ansvarlig for gjennomføringen av SamBa møtene. Faste møter for hele året blir satt opp, med ett møte i måneden på hver skole. Saker må meldes inn på forhånd. Foreldrene skal selvsagt samtykke til drøfting i teamet, og også delta på møtene. Det er også aktuelt at eleven kan være tilstede på møtet. Møtene på skolene legges i forkant av ressursteam møtet (skolerelaterte utfordringer). Dette er en praktisk og effektiv måte å organisere møtene på, da PPT også møter i ressursteamene. For ungdomsskolene er det søkt om skjønnsmidler fra Fylkesmannen. Hensikten er å organisere også ungdomsskolene etter tilsvarende modell, der også Basisteamet trekkes inn ved behov. Rådmannen vil tone ned de ulike nivåene som ble skissert i notat av SamBa er og skal være et lavterskel tilbud til de barn som har ulike hjelpebehov. Hele tanken med modellen er at foreldrene trekkes inn så tidlig som mulig og medvirker til at kommunen kan treffe tiltak som hjelper barnet. Ved tilsyn fra Fylkesmannen er det viktig at kommunen kan dokumentere et kvalitetssystem på kommunenivå som sikrer likebehandling. Gode skriftlige rutiner som hjelper enhetslederne til å fatte tiltak og gjøre riktige enkeltvedtak som sikrer det enkelte barns rettigheter innen ulike lovverk. Ved innføring av SamBa kan en tilmelde en sak direkte til barnevern, helsesøster og/eller til PPT, uten at en nødvendigvis må drøftes etter SamBa-modellen. Mange saker er så sammensatte og komplekse at de meldes direkte. Erfaringene så langt med SamBa er gode. Enhetslederne melder og tilbake at et slikt kvalitetssystem gir dem en trygghet i behandlingen av slike saker. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Side 15

16 Ingen. Just Ingebrigtsen rådmann Ole Bjørn Moen kommunalsjef Side 16

17 Arkiv: A11 Arkivsaksnr: 2010/998-4 Saksbehandler: Ole Bjørn Moen Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komité 1 Barnehage, skole og kultur Bystyret Samordning/koordinering - Ny helhetlig modell - Tjenester til barn og unge i Kristiansund kommune Vedlegg: Notat av Samordning /koordinering En helhetlig modell Tjenester til barn og unge Rådmannen ber Komitè 1 legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling 1. Bystyret vedtar ny helhetlig modell for de ulike tjenester til barn og unge, jf. Notat av Samba modellen innføres i hele førskolesektoren og grunnskolen i Kristiansund kommune. Ordningen skal evalueres våren Saksopplysninger Kommunalsjef Ole Bjørn Moen nedsatte en arbeidsgruppe i juni Mandatet til gruppen var: Se på dagens samordning/koordinering av de ulike tiltak rettet mot barn og unge i Kristiansund kommune. Arbeidsgruppen skal utarbeide et forslag på ny organisering/struktur. Kommunen har i dag en rekke møteplasser hvor ulike saker blir drøftet. Utfordringene har vært at saker sendes videre før tiltak blir iverksatt. En har eksempel på at samme sak blir drøftet flere ganger på ulike nivå og at deltagerne ikke har fullmakt til å ta avgjørelser på nødvendig tiltak/vedtak. Dette har også sammenheng med at de Side 17

18 økonomiske ressursene tiltakene/vedtakene medfører, må opp til enhetsleder. I komplekse saker, der flere enheter er involvert, kan saken stoppe opp og den sendes frem til kommunalsjefs nivå for avgjørelse og nye møter må holdes. En har og eksempler på saker der flere kommunalsjefer involveres. Dette tar unødig langt tid og krever mye administrative ressurser. Notatet av viser en ny struktur, der en samordner og koordinerer ulike tjenester til førskolebarn og elever i grunnskolen. I tillegg ønsker rådmannen å innføre Samba modellen i hele kommunen. Se notat av , vedlegg 3 og 4. Formannskap og Komitè 1 har blitt orientert om Samba modellen. Arbeidsgruppen har vært sammensatt slik: Kommunalsjef Ole Bjørn Moen (leder) Daglig leder PPT Tormod Sandvik Rektor ved KO Helge Hansen Barnehagekonsulent Elin Aspen Enhetsleder for Tildeling og koordinering Pål Jakobsen Enhetsleder for Barn, familie og helse Åse Bjerkestrand Sosiallærer basisteamet Are Andre Olsen Arbeidsgruppen ble senere utvidet med Margrete Magerøy fra Levekårsprosjektet og rektor Gry Rossing ved Nordlandet ungdomsskole. (ansvarlig for basisteamet og ny rektor fra ). Hele saken er sendt ut på høring. Rådmannens vurdering Rådmannen mener det er meget viktig at de ulike tjenestene til barn og unge blir samordnet og koordinert på en god og forsvarlig måte. De nye rutinene skal nå i større grad sikre at barn og unge som har behov for ekstra oppfølging, skal få det vurdert og avgjort iht lov og forskrift. Flere av de tiltak som finns i Kristiansund kommune som er rettet inn mot barn og unge, er lovpålagte tiltak, f.eks PPT, barnevern og helsestasjon. Kommunen står ikke helt fritt til å bestemme hvilke oppgaver disse ulike instansene skal fokusere på, men kommunen kan i stor grad bestemme hvordan tiltakene skal organiseres. Det er nettopp organiseringen/strukturen denne saken handler om. Rådmannen ønsker å få vedtatt ny struktur som viser hvordan vi skal samarbeide på tvers av sektorene og at de ulike nivåene tar ansvar for å løse saken på lavest mulig nivå nærmest brukeren. Et godt samarbeid med foresatte er avgjørende i slike saker. Samba modellen arbeider slik. De ulike flytskjema viser saksgangen, som er bygd opp i 3 nivåer. Nivå 1, der saken drøftes i barnehagen og i skolen i etablerte fora. Nivå 2 er Samba modellen. Nivå 3 er enhet for Tildeling og koordinering, som har ansvaret for barn og unge som har et langvarig behov for tjenester. Der skal individuell plan (IP) lages som viser behovet til brukeren. Side 18

19 Tiltakene som vurderes er ikke tema her, kun organisering og struktur. Tiltakene skal fattes av den enhet som etter drøftinger/samtaler på de ulike nivåene, har ansvaret for gjennomføring og nødvendige økonomiske ressurser. Kommunen har som nevnt mange lovpålagte tiltak, men også en rekke ikke lovpålagte tiltak som iverksettes. Disse ikke lovpålagte tiltakene har ulik status i administrasjonen, fra det å være prosjekt, til det å ha blitt et fast formelt tiltak innenfor en større enhet. Familieteamet og Basisteamet kan være eksempler på det siste. Noen har fortsatt prosjektstatus, slik som Levende Vågen, som gjør en utmerket jobb innen grunnskole og videregående skole. Alle tiltakene skal videreføres, nå er det samordning/koordinering i en ny modell som vil medføre større trygghet i administrasjonen på hvordan saksgangen skal være. Rådmannen har mottatt mange positive signaler på Samba modellen og ønsker å innføre modellen i hele kommunen. Ordningen er godt kjent fra Frei og nå prøves modellen ut ved Innlandet skole, Dalabrekka skole og Nordlandet barneskole. I tillegg kjøres Samba ved Stella Maris, Heinsa og Juulenga barnehage. Rådmannen anbefaler den nye organiseringen av dette viktige forebyggende arbeid for barn og unge i Kristiansund kommune. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Ingen. Just Ingebrigtsen rådmann Ole Bjørn Moen kommunalsjef Side 19

20 Tverretatlig og tverrfaglig samarbeid om barn 0-12 år og deres familier i Kristiansund kommune - SamBa- modellen sammen om barna. Grunnlagsdokument desember FORMÅL SamBa er en del av kommunens psykososiale forebyggende arbeid blant barn, og består av tverretatlige/-faglige team og felles kompetanseutvikling. Navnet er satt sammen av samarbeid og barn, kort sagt sammen om barna. Navnet skal skape identitet og gi positive assosiasjoner. Modellen viderefører elementer fra SAMBA i gamle Frei kommune og fra Familiens Hus- prosjektet i gamle Kristiansund. Den nye SamBa modellen er tilpasset nye Kristiansund, og har i seg elementer for utvidelse og videreutvikling. Modellen forutsetter brukermedvirkning fra foreldre/foresatte. De skal være med i alle drøftinger og beslutningsprosesser. Delmål: -Å fange opp barn som er i risiko for å utvikle psykososial problematikk på et så tidlig tidspunkt som mulig og å iverksette adekvat hjelp. - Brukermedvirkning ved at foreldre/foresatte er likeverdige deltagere i tverretatlige team og skal ha eierforhold til aktuelle problem. - En dør inn til kommunale hjelpetjenester for barn og familier, - få en los videre i systemet. - Mer koordinering og bedre utnyttelse av ressurser og kompetanse hos de som arbeider med barn og deres familier i kommunen, dette skal gi bedre kvalitet på arbeidet. - Redusere unødvendige henvisninger til PPT og BUP. Men henvise /melde de barna som trenger det, - bli mer treffsikker i henvisningene, også de til barneverntjenesten. 1 Side 20

21 Langsiktige mål: - Forebygge utvikling av psykiske og psykososiale vansker hos barn og unge i Kristiansund. - Redusere antall omsorgsovertagelser i barnevernet. - Redusere antall unge og voksne som trenger omfattende hjelp på grunn av psykiske vansker. Hensikten med SamBa- modellen er å få en bred tverretatlig/-faglig drøfting av problem så tidlig som mulig og med foreldre som aktive deltagere. Drøfting av et barn i et SamBa -møte kan ha ulike formål: - problemløsning/ høyttenking sammen med foreldre og andre. - foreslå aktuelle tiltak/ hjelp og utarbeide en konkret handlingsplan som skal følges opp. - henvisning til andre instanser i kommunen eller til spesialisthelsetjenesten. - avklare hvilke instanser som skal arbeide videre i saken, - samordne innsatsen. Iverksetting av hjelp og tiltak skal skje i henhold til LEON-prinsippet (Laveste Effektive OmsorgsNivå), det vil si at det søkes å løse problemer på lavest mulig nivå og på en respektfull og minst mulig inngripende måte for barn og foresatte. SamBa er en modell for særlig å identifisere og fange opp barn som er i risiko for å utvikle psykososiale vansker, eller der slik utvikling allerede er i gang. For at SamBa- modellen skal fungere etter hensikten, skal det være et mangfold av ulike hjelpetiltak i kommunen å kunne iverksette for barn og foreldre. Det legges opp til at et og samme barn skal drøftes i SamBa-regi max 3-5 møter. Er behovet for hjelp mer omfattende, har SamBa ansvar for å finne ut hvordan saken følges opp videre, og hvem som skal ha ansvar for oppfølging. Det kan være oppfølging etter tjenester i henhold til Opplæringsloven, Barnevernloven, Kommunehelseloven, Sosialtjenesteloven eller Lov om psykisk helsevern for barn og unge. SamBa kan på sikt bidra til økt samordning av et helhetlig familiearbeid som særlig inkluderer NAV og voksenpsykiatri sammen med barnetjenestene i kommunen og i spesialisthelsetjenesten. Samba har ikke beslutningsmyndighet på vegne av andre kommunale tjenester. 2 Side 21

22 MÅLGRUPPE Førskolebarn og barn i barneskolen som viser tegn til mistrivsel, strever i sosial/emosjonell utvikling og/ eller har en vanskelig familiesituasjon er den viktigste målgruppen for SamBa. Det vil være særlig viktig å fange opp risikoutsatte barn med følgende familiebakgrunn: - rusproblematikk eller psykiske vansker hos omsorgspersoner - lav sosioøkonomisk status/ fattigdom - lite sosiale relasjoner rundt familien - barn fra familier med etnisk minoritetsbakgrunn - samarbeidsproblemer/ konflikter innad familien Barn og deres familier som ikke allerede har fått hjelp har førsteprioritet. Der tiltak er igangsatt kan drøfting i SamBa-møte skje dersom det er behov for utvidet tilnærming og mer samordning. SamBa kan anbefale henvisning til andre instanser som BUP og PPT. Også i en venteperiode til disse eller andre instanser kan SamBa-drøfting være nyttig. Barn som har eller skal få Individuell Plan (IP) faller utenom målgruppen. SAMMENSETNING OG ORGANISERING AV SAMBA- TEAMENE De tverretatlige SamBa-teamene kalles småbarnsteam og skoleteam, og er noe ulikt sammensatt. I småbarnsteamet møter representanter fra Familieteamet, PPT, barneverntjenesten, barnehagen der barnet går, barnets helsesøster og foreldrene. I skoleteamet møter rektor og/eller den kontaktperson rektor har pekt ut, kontaktlærer, representant fra PPT og barneverntjenesten, helsesøster, evt. skolelege og foreldrene. Representanter fra andre fagenheter/tjenester som NAV, BUP, voksenpsykiatri og fastlege tilknyttes teamene i enkeltsaker, og kan også melde inn saker til drøfting i teamene. Hvert SamBa- team har møtetid på ca 3 timer en gang pr. måned/hver 6. uke etter en nærmere fastsatt plan. Skoleteamene prøver å samordne møtene i skoleteam med PPT sine faste møtedager og ressursteammøter på den enkelte skole. Møtehyppighet o.a. tilpasses den enkelte skoles størrelse og behov. Saker meldes inn til en kontaktperson. Det er utarbeidet egen metodebok for småbarnsteamene og skoleteamene med nærmere beskrivelse av forberedelse, ledelse, struktur og ansvar på teammøtene. 3 Side 22

23 FORANKRING/ ANSVAR Helsestasjonstjenesten har ansvar for å drifte SamBa småbarnsteam på helsestasjonene, og tjenestens Familieteam har foreløpig ansvar for å være kontaktpersoner for og lede småbarnsteamene. Den enkelte barneskole v/rektor har ansvar for å drifte SamBa skoleteam på hver av barneskolene, og for å oppnevne kontaktperson som leder SamBa-arbeidet på den enkelte skole. Samordning, koordinering og videreutvikling av SamBa-modellen i kommunen, tilligger overordnet administrativ ledelse i kommunen og dem de eventuelt peker ut. FELLES KOMPETANSEUTVIKLING/FAGUTVIKLING Det lages årlig en plan for felles kompetanseutvikling og med aktuelle fagtema for alle deltagende enheter i SamBa. Planen omfatter felles fag- og kursdager, fagkafe, felles fagprosjekt, nettverk for kontaktpersoner, veiledning/opplæring o.a. Felles kompetanseutvikling skal fungere som treff-punkt og kulturbygging for deltagende instanser/personer i SamBa. Følgende tema er aktuelle: - risiko- og beskyttelsesfaktorer - brukermedvirkning - etisk refleksjon - opplæring i verktøy, kartlegging og tiltaksrettet - tiltaksutvikling UTVIKLINGSPERSPEKTIV SamBa modellen er basert på et prosjektarbeid i regi av helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Prosjektet har vært nødt til å ha klare avgrensinger i prosjektperioden, både når det gjelder aldersgruppe og antall deltagende fagenheter/tjenester for å komme i mål. Det vises til prosjektrapporten for nærmere utdyping av selve prosjektet. Modellen er slik at den lett kan utvides, for eksempel ved at det opprettes SamBa ungdomsteam ved alle ungdomsskoler og videregående skoler i kommunen. 4 Side 23

24 Gjennom samarbeid på overordnet nivå mellom barnetjenestene og voksentjenestene i kommunen kan et helhetlig tjenestetilbud for barn, unge og deres familier etter prinsippene i Familiens Hus-prosjektet utvikles. Både småbarnsteam, skoleteam, ungdomsteam og innsatsteam for utsatte familier kan inngå i SamBa-modellen på sikt. SamBa-modellen Overordnede mål, rammer og visjoner Samordning/ koordinering SamBa Småbarnsteam 2 stykker SamBa Skoleteam 9 stykker Metodebok 2 kontaktpersoner Metodebok 9 kontaktpersoner Felles kompetanseutvikling/opplæring - Felles kurs - fagkafè veiledning/etisk refleksjon - nettverk for kontaktpersoner opplæring i verktøy - utviklingsarbeid Kompetansegruppe - felles opplæring inn i kommunenes kompetanseplan Figuren viser at de tverretatlige teamene, småbarnsteamene og skoleteamene er det sentrale i modellen. Disse rammes inn av samordning, koordinering og visjoner på et overordnet nivå i kommunen, og av felles kompetanseutvikling/opplæring som et grunnlag modellen bygger sin tilnærming til brukerne på. Det er 2 småbarnsteam, ett på hver av helsestasjonene og 9 skoleteam, ett på hver av barneskolene i kommunen. Hvert SamBa-team har sin kontaktperson. Egen metodebok for teamene er utarbeidet. Arbeidet med kompetanseutvikling blir en del av kommunens kompetanseplan. 5 Side 24

25 Notat Til: Fra: Pål Jakobsen, Gry Rossing, Åse Bjerkestrand, Elin M. Aspen, Helge Hansen, Are Andre Olsen, Tormod Sandvik og Margrete Magerøy Ole Bjørn Moen Sak nr. Dato 2010/ Samordning/koordinering - En helhetlig modell - Tjenester til barn og unge Notatet skal vise hvilken struktur Kristiansund kommune har for å samordne/koordinere de ulike tjenestene for barn og unge. Modellen skal vise trappene i de tre nivåene en velger å organisere tjenesten under. Et viktig gjennomgående prinsipp, er å løse de ulike behov på lavest mulig nivå. Nærhet til brukeren er og sentralt. Denne modellen skiller klart mellom struktur og tiltak. Her drøftes kun struktur og den administrative organiseringen. Nivå 1. Barnehage, skole og helsestasjon 1. Førskoleområde a. Tildelingsgruppen Tildelingsgruppen foreslår vedtak for nye saker vedrørende barn med ulike hjelpebehov. Endelig vedtak blir gjort av barnehagekonsulenten og er hjemlet i barnehageloven. Midlene går til å styrke barnehagen generelt. Det er ikke et enkeltvedtak på individ nivå. I tildeligsgruppen sitter to valgte enhetsledere fra nettverk barnehage, barnehagekonsulenten og rektor ved Kristiansund Opplæringssenter (KO). Dette er et lavterskeltilbud som styrker den enkelte barnehage med ekstra ressurser til økt assistentbemanning. b. Enkeltvedtak etter Opplæringsloven Rektor ved KO fatter enkeltvedtak etter Opplæringsloven. PPT har gitt sin sakkyndige tilråding på vanlig måte. Enkeltvedtaket har vanlig klagerett etter Forvaltningsloven. Fylkesmannen (FM) er klageinstans og avgjør saken. Rådmann Side 25

26 c. Tverrfaglig råd for førskolebarn, (Jf. pkt 4) Vedtak i formannskapet den , PS 09/124: 1. Organiseringen av spesialpedagogiske tiltak for førskolebarn legges som i dag til Kristiansund Opplæringssenter (KO). Rektor fatter enkeltvedtak etter Opplæringsloven. 2. Utgiftene med spesialpedagogiske tiltak som er hjemlet ett Opplæringsloven belastes grunnskolen. 3. Spesialpedagogene har arbeidssted KO, men nye medarbeidere ansettes på kommunale vilkår (47 uker). 4. Det opprettes et tverrfaglig råd som består av PPT, KO, barnehagekonsulenten og styrer i barnehagen. 5. Barnehagekonsulenten fatter vedtak på styrkingstimer etter Barnehageloven. Utgiftene belastes barnehagen. 6. Tildelingsgruppen består som i dag og skal drøfte sakene både etter Opplæringsloven og Barnehageloven, før vedtak fattes. Tverrfaglig råd (Jf. pkt 4) arbeider systemrettet og er opplæringsfokusert. Rådet tar ikke stilling til enkeltsaker. 2. Grunnskole 6 16 år Ressursteam er opprettet på hver skole. Her sitter rektor (leder), spes.ped.koordinator, kontaktlærer og PPT. De drøfter ulike bekymringsmeldinger som har kommet inn, der grensesnittet mellom tilpasset opplæring og spesialopplæring er sentralt. Gruppen avgjør hvor saken skal. Se flytskjema for elever med særskilt behov, vedlegg 1. Se flytskjema ved generell bekymring, vedlegg Helsestasjon. Ordinært tilbud som gis fra helsestasjon og helsesøster. Nivå 2 Tverrfaglig drøfting. SAMBA modellen. Etter å ha fått saken fra nivå 1, blir saken drøftet i Samba. De avgjør hvilken enhet som skal ta ansvaret for saken. Enhetsleder som har mottatt saken, fatter tiltak. Det er avgjørende at det her møter representanter som har fullmakt til å ta stilling til hvilken enhet som skal få ansvaret. Se Samba, grunnlagsdokument, vedlegg 3 Se Samba modell- skisse, vedlegg 4. Side 2 av 13 Side 26

27 Nivå 3 Langvarig behov som må koordineres. Helhetlig koordinering Her kommer saker der førskolebarn og elever har et langvarig behov for tjenester. I tillegg kommer saker som ikke er løst fra nivå 2. Enhet for Tildeling og koordinering har ansvaret der enhetsleder har fått egen fullmakt fra rådmannen til å oppnevne egen koordinator. Det skal utarbeides en individuell plan. (IP). Se modell, vedlegg 5. Side 3 av 13 Side 27

28 Vedlegg 1. Skjematisk oversikt over saksgang og prosedyrer for barn med særskilte behov. Lærer opplever uro for et barns læringsutbytte og/eller trivsel. Melder fra til rektor. Merk! Tilpasset opplæring i klassen Drøfter med elev/forelder, lærerteam, kontaktlærer, ressursgruppe, PPT. Pedagogisk vurdering fører til justering av tilpasset opplæring. Løsning innenfor klassens/skolens ramme Eventuelt Pedagogisk vurdering av eleven og opplæringssituasjonen elevens kompetanse vurdering i forhold til kunnskapsmål tosidighet i vurderingen: både vurdering av eleven og av opplæringstilbud/læringsmiljø nær sammenheng mellom vurdering og tiltaksplanlegging Oppmelding sendes til PPT med samtykke fra elev/foreldre. Reservasjon. Bekymring. Eleven har ikke behov for spesialundervisning og kan hjelpes innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Oppl.lovens 1-2 PP-tjenestens sakkyndighetsarbeid -utredning -tilråding Eller Eleven har behov for spesialundervisning. Tilråding om realistiske opplæringsmål, innhold, organisering med mer. Oppl.lovens 5.3 Skolen utarbeider IOP på bakgrunn av vedtak. IOP skal vise mål for og innhold i opplæringen og hvordan den skal drives Vurdering: løpende og i form av halvårsrapporter. Sett i forhold til IOP Vedtak om spesialundervisning. Partene skal høres før vedtak om spesialundervisning fattes Elev/foreldre kan påklage vedtaket på eget skjema. Ansvaroppgaver Veiledningshefte Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Side 4 av 13 Side 28

29 Vedlegg 2 Oversikt ved generell bekymring Lærer opplever bekymring i forbindelse med elevens psykososiale betingelser. Melder fra til rektor. Tiltak i klassen Drøfter med ressursteam og kontaktlærer. Foreldre kontaktes. Vurdering fører til tiltak som kan iverksettes innenfor klassens/skolens ramme. Foreldre informeres. Eventuelt Foreldresamtale. Vurdering av eleven og oppvekstmiljøet lekser skolemat venner Trivsel Motivasjon Fravær Psykiske plager M.m. Iverksette tiltak både hjemme og på skolen. Enighet med foreldre om: Eller Drøfting i SamBa Gjennomføre SamBa-møter Oversender saken til den rette enhet som fatter vedtak om tiltak. Barnet følges opp av annen enhet, evt. spesialist tjenesten. (2.linje) Søkes om tjeneste/tiltak i nivå 3. Saken sendes ut av SamBa til nivå 3 Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Side 5 av 13 Side 29

30 Vedlegg 3 Tverretatlig og tverrfaglig samarbeid om barn 0-12 år og deres familier i Kristiansund kommune - SAMBA- modellen. Et grunnlagsdokument november Kristiansund kommune ønsker å styrke det psykososiale forebyggende arbeidet blant barn i alderen 0-12 år på tvers av fagenheter og tjenester. Som ledd i denne styrkingen innføres SAMBA-modellen. Sentralt i SAMBA er etablering av tverretatlige /-faglige team for førskolebarn på helsestasjonene og for skolebarn på barneskolene. I tillegg skal det drives felles kompetanseutvikling i regi av SAMBA. Deltagende fagenheter/tjenester i SAMBA er: Barn-Familie-Helse som inkluderer helsestasjons- og skolehelsetjenesten og barneverntjenesten, Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste (PPT), barnehagene og barneskolene. De viktigste samarbeidspartene er foreldre, NAV, Psykisk helsevern for barn og unge (BUP) og psykiatritjenester i kommunen og på spesialisthelsetjenestenivå. FORMÅL SAMBA er en del av kommunens psykososiale forebyggende arbeid blant barn, og består av tverretatlige/-faglige team og felles kompetanseutvikling. Navnet er satt sammen av samarbeid og barn. Navnet skal skape identitet og gi positive assosiasjoner. Modellen viderefører elementer fra SAMBA i gamle Frei kommune og fra Familiens Hus- prosjektet i gamle Kristiansund. Den nye SAMBA modellen er tilpasset nye Kristiansund, og har i seg elementer for utvidelse og videreutvikling. Hensikten med SAMBA er flerdelt: -Å fange opp barn som er i risiko for å utvikle psykososial problematikk på et så tidlig tidspunkt som mulig og å iverksette adekvat hjelp. - Bedre kvaliteten på arbeidet vårt med barn og deres familier gjennom faste tverretatlige /-faglige møter og felles målrettet opplæring og kompetanseutvikling. - Økt brukerfokus ved at foreldre/foresatte er likeverdige deltagere i tverrfaglige team og skal ha eieforhold til aktuelle problem. Alle Side 6 av 13 Side 30

31 kommer hjemmefra understreker foreldres/familiens betydning for det enkelte barn. - Se og hjelpe barnet i den kontekst det inngår i,- i familien og andre systemer som barnehage og skole. - En dør inn til kommunale hjelpetjenester for barn og familier,- få en los videre i systemet. - Redusere unødvendige henvisninger til PPT og BUP. Men henvise /melde de barna som trenger det,- bli mer treffsikker i henvisningene, også de til barneverntjenesten. - Mer samordning og bedre utnyttelse av ressurser og kompetanse hos de som arbeider med barn og deres familier i kommunen. MÅL Det er et mål å få til en bred tverretatlig/-faglig drøfting av problem så tidlig som mulig, med foreldre som aktive deltagere og å iverksette tiltak der det vurderes nødvendig. Mer utdypet kan drøfting i SAMBA innebære: - problemløsning/ høyttenking sammen med foreldre og andre. - foreslå aktuelle tiltak/ hjelp og utarbeide en konkret handlingsplan som skal følges opp. - henvisning til andre instanser i kommunen eller til spesialisthelsetjenesten. - rydde og avklare hvilke instanser som skal arbeide videre i saken, - samordne innsats. Iverksetting av hjelp og tiltak skal skje i henhold til LEON-prinsippet (Laveste effektive omsorgsnivå), det vil si at det søkes å løse problemer på lavest mulig nivå og på en respektfull og minst mulig inngripende måte for barn og foresatte. SAMBA er avhengig av at det finnes et mangfold av ulike tiltak i kommunen rettet mot enkeltbarn, foreldre og for familien samlet. SAMBA er en modell for særlig å fange opp barn som er i risiko for å utvikle psykososiale vansker, eller der slik utvikling allerede er i gang. Det legges opp til at et og samme barn skal drøftes i SAMBA-regi max 3-5 møter. Er behovet for hjelp mer omfattende, skal SAMBA ha ansvar for å finne ut av hvordan saken følges opp videre, og hvem som skal ha ansvar for oppfølging. Det kan være oppfølging etter tjenester i henhold til Opplæringsloven, Lov om barneverntjenester eller Lov om psykisk helsevern for barn og unge. SAMBA kan på sikt bidra til økt samordning av et helhetlig familiearbeid som særlig inkluderer NAV og voksenpsykiatri sammen med barnetjenestene i kommunen. MÅLGRUPPE Førskolebarn og barn i barneskolen som viser tegn til mistrivsel, strever i sosial/emosjonell utvikling og/ eller har en vanskelig familiesituasjon er den viktigste målgruppen for SAMBA. Barn og deres familier som ikke allerede har fått hjelp har førsteprioritet. Barn og familier som allerede har tiltak kan også drøftes i SAMBA-møter dersom det er behov for utvidet tilnærming og mer samordning av innsats. Også i en venteperiode Side 7 av 13 Side 31

32 til PPT eller BUP kan SAMBA-drøfting være nyttig. Samordning er da viktig for å unngå dobbeltarbeid. Barn som har eller skal få Individuell Plan (IP) faller utenom målgruppen, da de ivaretas gjennom IP systemet. SAMMENSETNING OG ORGANISERING AV SAMBA- TEAMENE De tverretatlige SAMBA- teamene har en blandet sammensetning av faste representanter fra blant annet Familieteam, PPT og barneverntjenesten som i utgangspunktet ikke kjenner til det aktuelle barnet, og personale i barnehage, på helsestasjon og skole som kjenner barnet. Dette ivaretar ulike perspektiv i drøftingen. De faste representantene sikrer teamene kontinuitet og faglig felles ståsted, samt at de kan fange opp problemstillinger som går igjen og som bør generaliseres og videreformidles til kompetanseansvarlige i SAMBA. Representanter fra andre fagenheter/tjenester som NAV, BUP og voksenpsykiatrien tilknyttes teamene i enkeltsaker, og kan også melde inn saker til drøfting i teamene. Hvert SAMBA- team har møtetid på ca 3 timer en gang pr. måned/ hver 6. uke etter en nærmere fastsatt plan. Saker meldes inn til en kontaktperson. Det er utarbeidet egen metodebok for småbarnsteamene og skoleteamene med nærmere beskrivelse av forberedelse, ledelse, struktur o.a. på teammøtene. FORANKRING/ ANSVAR En styringsgruppe bestående av kommunalsjefer for de deltagende enheter/tjenester som inngår i SAMBA har ansvar for å koordinere og videreutvikle modellen i Kristiansund kommune. Enhet Barn-Familie- Helse er sekretariat for styringsgruppa. Helsestasjonstjenesten har ansvar for å drifte SAMBA småbarnsteam på helsestasjonene, og tjenestens Familieteam har ansvar for å være kontaktpersoner for og lede småbarnsteamene. Den enkelte barneskole v/rektor har ansvar for å drifte SAMBA skoleteam på hver av barneskolene, og for å oppnevne kontaktperson som leder SAMBA-arbeidet på den enkelte skole. Det avholdes årlige evaluerings- og utviklingsmøter o.a. med deltagende enheter/tjenester. Enhet Barn- Familie-Helse har ansvar for innkalling og organisering av dette arbeidet. FELLES KOMPETANSEUTVIKLING/FAGUTVIKLING Det lages årlig en plan for felles kompetanseutvikling og med aktuelle fagtema for alle deltagende enheter i SAMBA. Planen kan inneholde felles fag- og kursdager, fagkafe, felles fagprosjekt, veiledning, samordning av (kartleggings-)verktøy o.a. Enhetsleder for Barn-Familie-Helse og kompetanseansvarlig i kommunen er hovedansvarlig for at det lages en plan som inngår i kommunens kompetanseplan. På sikt er det ønskelig å innføre etisk refleksjon i tilknytning til SAMBAmøtene, og en nærmere plan for det utarbeides. Side 8 av 13 Side 32

33 UTVIKLINGSPERSPEKTIV SAMBA modellen er basert på et prosjektarbeid i regi av helsestasjonsog skolehelsetjenesten i Prosjektet har vært nødt til å ha klare avgrensinger i prosjektperioden, både når det gjelder aldersgruppe og antall deltagende fagenheter/tjenester for å komme i mål. Det vises til prosjektrapporten for nærmere utdyping av selve prosjektet. Modellen er slik at den lett kan utvides, for eksempel ved at det opprettes SAMBA ungdomsteam ved alle ungdomsskoler og videregående skoler i kommunen. SAMBA-modellen etableres i en tid med mange utviklingsprossesser i kommunen når det gjelder levekår og med økt fokus på samordning av innsats for barn, unge og deres familier i Kristiansund. SAMBA kan utvikles til å ta disse perspektivene ennå sterkere inn i seg. Kristiansund har tidligere i sitt Familiens Hus-prosjekt som ble skrinlagt i 2008, vektlagt at det er sammenheng mellom foreldres levekår og deres barns helse. Et delmål for Familiens Hus-prosjektet var: Ut fra familiens totale livssituasjon fremme god helse og trivsel hos barn og foreldre. Et utviklingsperspektiv fremover kan være å fortsatt arbeide mot dette målet, uavhengig av Familiens Hus-modellen. SAMBA-modellen kan, i tettere samarbeid med voksentjenestene i kommunen, utvikles til å gi et ennå mer samordnet og helhetlig tjenestetilbud for barn, unge og deres familier. Side 9 av 13 Side 33

34 Vedlegg 4 Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Side 10 av 13 Side 34

35 Vedlegg 5 Helhetlig koordinering som tjeneste. Utg. punkt for tjenesten: personer som har behov for langvarige og koordinerte tjenester. Denne gruppen søker i dag Individuell plan (IP ) Aktuelle tjenester i kombinasjon med IP er ansvarsgruppe og koordinator. Enhetsleder ved Tildeling og koordinering har fullmakt til å pålegge andre enheter til å delta aktivt i koordineringsprosessen, stille med koordinator og delta i ansvarsgruppe. Vår erfaring er at flertallet søker IP for å få koordinering av tildelte tjenester og framtidige / ønskede tjenester. Koordinator: o Brukers kontaktperson o Los inn i systemet. o Innkaller til ansvarsgruppemøter Ansvarsgruppe: o Skal sikre et tverrfaglig samarbeid, informasjonsflyt og koordinerte tjenester. o Ansvarsgruppe er ikke pålagt i lov eller forskrift. o En ansvarsgruppe kan sammenlignes med en prosjektgruppe og skal ha klare linjer for samarbeid: Hva skal man oppnå i dette samarbeidet? Hvem har ansvar for helhet og deler av arbeidet? Hva er tidsplanen og beslutningene? Hvordan skal deltakerne rapportere framdriften på sine felt? Faggruppe: o Arbeidsgruppe for involverte fagfolk o Bruker er informert om arbeidsgruppen men deltar ikke o Benyttes der det er behov for interne diskusjoner / avklaringer. Side 11 av 13 Side 35

36 Koordinering Henvendelse behov for koordinering av tjenester Ønske om individuell plan Koordineringsorgan Koordinator, ansvarsgruppe, arbeidsgruppe, faggruppe Tverrfaglig enhetsovergripende arbeid Inntaksråd tildeling av tjenesten helhetlig koordinering. Det etableres et Inntaksråd / koordineringsorgan med fullmakt til å fatte vedtak om helhetlig koordinering. Enhetsleder ved Tildeling og koordinering er rådets leder. Representanter i Inntaksrådet: o Tildeling og koordinering ( enhetsleder og saksbehandler ) o Rep. fra skolene o Rep. fra Barnehagene o Rep fra PPT o Rep fra Barn, familie og helse o Rep fra hjemmetjenestene o Rep. fra kommunens psykiatritjeneste o Rep fra rehab.avd o Rep fra NAV Bruk av meldeskjema. o Ansatte som i kontakt med bruker avdekker et stort behov for helhetlig koordinering av tjenester som ikke kan løses på et lavere nivå melder saken ( i samråd med bruker) til Tildeling og koordinering. o Tildeling og koordinering saksbehandler meldingen og fremmer saken for inntaksrådet. o Inntaksrådet: Fatter vedtak om helhetlig koordinering av tildelte tjenester / eller avslag Fordeler ansvar - / arbeidsoppgaver med utgangspunkt i tildelte tjenester og mål for videre jobbing. Side 12 av 13 Side 36

37 Framdrift i saken Utpeker ansvarlig tjenesteyter og koordinator Etablerer ansvarsgruppe Etablerer faggruppe. Helhetlig koordinering Koordineringsorgan Enhetsovergripende fullmakter Tverrfaglig samarb. Tverrfaglig samarb. Psykiatri/ rus Rehab. tjenester institusjon Barn familie helse Skole/ barnehage NAV Interne tjenester Hjemmetjenester Spesialisthelse Tjenester Fastlege Lavterskel samarb. Lavterskel samarb. Lavterskel samarb. Dersom bruker i løpet av koordineringsprosessen finner ut at det vil være fornuftig med IP sendes det melding om dette til Tildeling og koordinering som fatter vedtak om IP. Ansvarsgruppen er i lag med bruker ansvarlig for utarbeidelsen av IP. Koordineringsprosess Henvendelse intern/ ekstern Tildeling og koordinering mottak/sortering -tjenester og IP Koordineringsenhet sekretariat -saksforberedelse Søknad om -tjenester -individuell plan Koordinator ansvarsgruppe arbeidsgruppe faggruppe -finne løsninger Koordineringsorgan tverretatlig -beslutninger Side 13 av 13 Side 37

38 ,20/ 0 /qfi? MØRE OG ROMSDAL l pfylkesmannen I Skjønnstilskot 2011 til fornyings- Sendast elektronisk til Fylkesmannen Adresse: ostmottak@fmmr.no Søknadsfrist og utviklingsprosjekt i Møre og Romsdal Fylkesmannens 2010/8288 ref. 31. mars 2011 Kommune Samarbeidande kommunar, region, nettverk, andre Kristiansund Kan være hjemkommunen til den elev i videregaende skole som vil bli omfattet av prosjektet. PPT BUP o andre Namn a ros'ektet Tverretatli samarbeid Om ros'ektet Problemområde roblemstillin / målformulerin Tverretalig samarbeid vedrørende elever i ungdomsskole og videregaende skoler. Utarbeide en modell for tverrfaglig/tverretatlig samarbeid når det er bekymring for at ungdommen er i risikogruppen for å utvikle psykososiale vansker, eller der slik utvikling er på gang. Kommunen fikk i 2009 tildelt midler frå KS "Flink med folk i første rekke". Disse midlene ble brukt til å utarbeide modell for tverretalig samarbeide, SamBa (samarbeid barn). Nå ønsker vi å bruke den erfaringa som ble gjort og utarbeide en samarbeidsmodell for ungdomssskoler og videregående skoler. Prosjektrapporten vedlegges. Søknadsbeløpet ønskes brukt til driftsutgifter i prosjektet og 20% stilling. Kommunens egenandel vil være arbeidstimer og lønnsutgifter til ansatte i ulike enheter som skal delta i argbeidet. Resultat forventnin ar utfordrin ar Fange opp vansker/problemer før de blir for stor og forsøke a hjelpe ungdommen før problemet blir for stort. Gi hjelp på lavest mulig nivå, lavterskeltilbud. Forebyggende arbeid generelt og spesielt barnevernsaker og evt omsorgsovertakelse. Mal med ros'ektet Tenesteomrade Verkemiddel Tids eriode Start: Økonomi buds'ett Søknadsbelø Kommunal ei enfinansierin Annen finansierin tildelt Annen finansierin søkt Total kostnad Forankrin o kontakt erson Ordførar / Rådmann Kontakt erson for ros'ektet Telefon / Kvalitetsforbetrin Heile kommunen Or anisatoriske Slutt: Det skal undersøkes om vi kan søke RBu Just In ebri tsen se B.erkestrand E- ost Ase.b.erkestrand@kristiansund.kommune.no Vedlegg: Sammen / tenesteutviklin om barna - SamBa-prosjekt Side 38

39 1 PPT for Ytre Nordmøre Til Kristiansund Kommune v/ kommunalsjef Ole Bjørn Moen Rådhuset Kristiansund Kristiansund N den Høringssvar : Samordning/koordinering Ny helhetlig modell Tjenester til Barn og Unge i Kristiansund. Viser til brev datert , hvor det er vedlagt notat/utkast datert og Politisk sak datert Det bes her om innspill/merknader på det vedlagte notatet, som beskriver den foreslåtte modellen. PPT ved undertegnede har deltatt på de forutgående drøftingsmøter som har vært holdt, og har selv vært en av pådriverne til å se på de utfordringer som er knyttet til en bedre samordning av ulike tiltakene rettet mot barn og unge, som skjer i regi av ulike etater i kommunen. PPT er glad for at kommunalsjefen har sett denne utfordringen, fulgt opp saken og løftet den opp til et politisk beslutningsnivå. Det foreligger nå et forslag om en modell på ny organisering og struktur. PPT ved undertegnede har vært del av den arbeidsgruppen som har hatt fokus på de utfordringer som er knyttet til samordning og koordinering. Det er velkjent at selv om deltagerne har hatt et klart felles ståsted hva angår behovet for å få til et bedre overgripende system for samhandling, har det samtidig vært ulike synspunkt på hvordan dette kan løses på en best mulig måte, hvordan et slikt samarbeid kan organiseres på en mest hensiktsmessig måte Det er kjent at PPT har vært kritisk til den fremtredende plass prosjektet Samba i regi av Helsestasjon har fått hva angår en fornuftig og hensiktsmessig organisering og koordinering mellom de ulike etater. U.t. er derfor tilfreds med at det ble gitt mulighet til en høringsrunde før det ble endelig avgjort hvordan innstillingen skulle legges frem for komité 1, slik at PPT synspunkt kan bli tydeliggjort.. I det foreliggende modellutkastet skisseres 3 nivåer, og det understrekes at dette er en modell som skisserer en struktur og administrativ organisering, og at det ikke er en modell som skisserer spesifikke tiltak (som ligger under de ulike etaters ansvarsområder). Nivå 1 representerer førskoleområdet og grunnskole. Slik u.t har forstått dette nivået, ser en for seg at de fleste vansker et barn har hva angår ulike spesifikke pedagogiske tiltak i skole og barnehage, løses internt på dette nivået. Side 39

40 2 PPT for Ytre Nordmøre Nivå 2 skisseres å være SAMBA modellen. Her står følgende beskrevet: Etter å ha fått saken fra nivå 1, drøftes saken i SAMBA. De [SAMBA?] avgjør hvilken enhet som skal ta ansvar for saken. Enhetsleder som har mottatt saken, fatter vedtak. Det er avgjørende at det her møter representanter som har fullmakt til å ta stilling til hvilken enhet som skal få ansvaret Nivå 3 representerer enhet for tildeling og koordinering, her avgrenset til å angå det ansvaret enheten har for igangsette Individuell Plan (IP) for barn og unge med langvarig behov for koordinerte tjenester (ofte i et livsløp perspektiv). PPT har følgende kommentarer til det foreliggende forslaget, og vil her avgrense kommentaren til å gjelde det som er kalt nivå 2. Slik PPT så langt har oppfattet SAMBA, så har dette vært å betrakte som et lavterskel møtested, hvor det meldes opp saker som så langt ikke har vært knyttet noen tiltak til (unntaksvis kan vissnokdette forekomme). En har imidlertid vurdert det som aktuelt at det kan være et behov for en tverrfaglig refleksjon sammen med foreldre på hvordan en kan løse de aktuelle vansker med enkle råd. Et viktig prinsipp i denne modellen ser ut til å være at rådene har som mål både å styrke og gjøre seg nytte av foreldrenes egen kompetanse. Målet for denne modellen har vært et raskt tilbud til foreldre om en prat med en tverrfaglig gruppe, som har kompetanse til å gi nyttige råd om hvordan en begynnende problem kan løses. Hvis en lykkes i dette, vil det medføre at saken ikke havner i systemet. Men hvis det viser seg at en kort intervensjon (1-3 møter) ikke har noen effekt og at problemet ikke er løst på ved denne praten, så vil en anbefale at saken henvises til den/de etater som har et formelt ansvar for å utrede og følge opp saken videre. I utgangspunktet vil det ofte være nivå 1. Etter PPT sitt syn, vil det derfor være noe misvisende å kalle nivå 2 for SAMBA nivået. Hvis en likevel tenker seg at SAMBA ikke først og fremst skal være et tverrfaglig lavterskel møte, men et tverretatlig møte, ser dette ut fra nivå 2 beskrivelsen å innebære at de som møter har fullmakt til å ta beslutninger på vegne av den enkelte etat. Dette reiser en rekke problemstillinger blant annet knytt til enhetsleders overordnede ansvar for beslutninger og prioriteringer, at de som møter til enhver tid har tilstrekkelig kompetanse til der og da og ta beslutninger, osv. Modellen slik den er skissert, kan også gi inntrykk av at SAMBA er et beslutningsorgan, men det faktisk kun representerer en måte å organisere et møtested for felles samtaler rundt en vanske. Slik denne modellen er skissert, hvor det er tenkt at SAMBA er månedelige møtesteder på den enkelte skole (barnehagene er allerede gruppert rundt 2 SAMBA møtesteder, og det er tenkt at de skal opprettes SAMBA møter også på de 3 ungdomskolene), vil dette i alt representere 11 ulike møtesteder ä 3 timer pr mnd, dvs 33 timer hver mnd. For PPT innbærer dette i praksis et halvt årsverk (inkludert reisetid, forarbeid, etterarbeid) i å være med på noe som vi er i sterkt tvil gir noen gevinst hva angår de saker som allerede det er knyttet omfattende tiltak til, men hvor samordning og samarbeid ikke fungerer tilfredsstillende. I denne modellen er også Barnevernet lite tilstede, en etat som både har et omfattende ansvar for barns oppvekstvilkår, og mange tiltak rettet mot denne gruppen. Side 40

41 3 PPT for Ytre Nordmøre PPT vil tilrå at en går tilbake til tegnebrettet og ser på hvordan en kan få til et bedre tverrfaglig forpliktende samarbeid som bør knyttes opp til skolenes allerede vel etablerte ressursteam, som kan være et godt fundament for etablering av tverrfaglige team. I den grad SAMBA som prosjekt skal videreføres i en eller annen form, bør en heller befeste og utvikle dette på førskolenivået (tidlig intervensjon). Slik u.t ser det, er problemet først og fremst at tiltak ikke har vært iverksatt, men at ulike etater som har igangsatt tiltak, ikke har sett dette i sammenheng, og koordinert det med andre tiltak fra andre etater. Det er også et problem at kommunikasjonen mellom ulike instanser som har forholdt seg til det enkelte barn/familie, ikke har kommunisert dette tydelig nok til andre etater som har vært inne i bildet. Likeledes har det vært et problem at tiltak som en etat har iverksatt, ikke har vurdert dette tiltaket opp mot andre tiltak som har vært iverksatt av andre etater. Barn og foreldre har til dels selv vært budbringere mellom ulike etater, mens pårørende har oppfattet det slik at etater kjente til hverandres tiltak, uten at det her vært tilfelle. Det her også vært en mangel på samordning av tiltak som gjensidig har kunnet støtte opp under og gjensidig forsterke tiltakene. Dette har delvis medført at tiltak som én etat har hatt ansvar for, har mistet noe av den tiltenkte effekten fordi andre tiltak som har ligget under andre etaters ansvarsområde ikke har vært iverksatt. Synergieffekten har med andre ord vært dårlig. Dette behøver ikke bare å være et utslag av dårlig koordinering og samordning, men kan også skyldes at de ulike tjenestene ikke har vært tilstrekkelig dimensjonert i forhold til de behov som barn i Kristiansund pr i dag har (Barnevernstjenesten er her et eksempel). Mvh Tormod Sandvik Leder/psykolog PPT for Ytre Nordmøre Side 41

42 Page 1 of 1 Hei, Jeg har lest Saksfremlegg og notat Saks nr 2010/998-3 Viser til notatet nivå 1. Ser at tildelingskomiteen blir omtalt som tildelingsgruppen. Er det den nye benevnelsen for tildelingskomiteen? Vi er 3 valgte som er med der, ikke to. (pr i dag: Unni Karin Kvåle, Heidi Kleivli og Elin R. Elgsaas) Jeg var med i den arbeidsgruppa/prosjekt som ble ledet av Astrid Grydeland Ersvik hvor det ble arbeidet for å etablere Familiens Hus i Kristiansund og Frei. Siden det ikke ble en realitet, synes jeg det er veldig bra at SAMBA (som allerede da var etablert på Frei) blir videreutviklet til et godt tilbud for barn og unge i Kristiansund kommune. Ellers har jeg ingen flere kommentarer. Med vennlig hilsen Elin R. Elgsaas (Lederne) file://\\ork-ifs02\ephorte$\doklager\kristiansund\prod\2011\03\22\ html Side

43 Vår dato: Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler Asbjørn Dypbukt Kristiansund Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Kristiansund kommune v/ole Bjørn Moen Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet vedr. Samordning/koordinering Ny helhetlig modell Tjenester til barn og unge i Kristiansund kommune. Tiltaket: Utdanningsforbundet ser positivt på at nevnte tiltak koordineres og har ingen kommentarer i forhold til iverksetting av dette. Vår kommentar er i hovedsak knyttet til hvem som pålegges oppgaver i forhold til tiltaket og ressursbruk i forhold til dette. I den forbindelse bør man merke seg KUF-komiteens innstilling om tidsbruk i skolen (Melding nr. 19 Tid til læring ). Lokalt bør man ikke legge opp til tiltak som gir mer byråkrati og som flytter fokus vekk fra det som er lærerens hovedoppgaver. Vi antar at iverksetting av SAMBA tar hensyn til dette og ikke pålegger undervisningspersonalet arbeidsoppgaver som fjerner fokus fra kjerneoppgavene til lærer. Merknader til sammensetning og organisering av SAMBA teamene: Modellen: Tilbakemelding fra ungdomsskolene (en ungdomsskole) er at det råder noe usikkerhet om SAMBA modellen vil fungere like godt der som for eksempel i barneskolene. Når evt. modellen skal brukes i ungdomstrinnet så bør man komme fram til en modell som er mer tilbasset dette trinnet Utdanningsforbundet har ingen kommentar til drifting av SAMBA småbarnsteam på helsestasjonene. Vedr. drifting av SAMBA teamene ved den enkelte skole og oppnevning av kontaktperson: Hvis evt. lærer blir oppnevnt som kontaktperson for å lede SAMBA- arbeidet ved den enkelte skole, så reiser det en del problemstillinger i forhold til hvilke arbeidsoppgaver lærer kan pålegges. Postadresse Besøksadresse E-post/Internett Rørgata 8-10 Rørgata tel Org. nr Kristiansund 6517 Kristiansund post@kristiansund.utdanningsforbundet.no Bankkonto Side 43