IS Helsedirektoratets plan for et systematisk og kunnskapsbasert tilbud om røyke- og snusavvenning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "IS-2006. Helsedirektoratets plan for et systematisk og kunnskapsbasert tilbud om røyke- og snusavvenning"

Transkript

1 IS-2006 Helsedirektoratets plan for et systematisk og kunnskapsbasert tilbud om røyke- og snusavvenning 1

2 Heftets tittel: Helsedirektoratets plan for et systematisk og kunnskapsbasert tilbud om røyke- og snusavvenning Utgitt: Mai 2012 Bestillingsnummer: IS-2006 ISBN-nr Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Avdeling for grupperettet folkehelsearbeid Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen e-post: Tlf.: Faks: Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS-2006 Forfattere: Janne Oftedal Sigrid Skattebo Astrid Nylenna 2

3 Forord I løpet av de siste 15 årene er andelen dagligrøykere i Norge halvert. I 2011 oppga 17 prosent av den voksne befolkningen at de røyker daglig. I tillegg røyker 11 prosent av og til. Nedgangen i antall dagligrøykere har stor betydning for folkehelsen, men fortsatt er det om lag som røyker daglig i Norge. Svært mange av disse ønsker å slutte. De fleste som slutter å røyke, gjør det på egenhånd, men for mange blir det lettere å slutte med litt hjelp. Det er viktig at det finnes gode og lett tilgjengelige tilbud til dem som ønsker denne hjelpen. Verdens Helseorganisasjon (WHO) gjorde i 2010 en evaluering av det norske tobakksarbeidet. Norge har en sterk lovgivning og en sterk avgiftspolitikk, men WHO påpekte at tobakksavvenningstilbudet var for dårlig og for lite systematisk. Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet utarbeidet et plan for et systematisk og kunnskapsbasert tilbud om tobakksavvenning. Vi håper planen oppleves som nyttig av både helsepersonell og beslutningstakere i planlegging og utføring av tobakksavvenningsarbeidet. Målet er at den som bruker tobakk systematisk skal bli spurt om tobakksvaner av helsepersonell og få tilbud om sluttehjelp. Bjørn-Inge Larsen Helsedirektør 1

4 Innhold 1 Innledning Oppdraget WHOs vurdering av tobakksforebygging i Norge WHOs tobakkskonvensjon EQUIPP-studien og Norges posisjon i tobakksarbeidet 5 2 Etterspørsel etter hjelp til tobakksavvenning Behov for hjelp til tobakksavvenning Generere etterspørsel etter hjelp til tobakksavvenning Massemediekampanjer Mobilisering av lokalt hjelpeapparat Å spørre om tobakksbruk Strukturelle virkemidler Lover, forskrifter og reformer Avgifter Lov- og forskriftsendringer Takster økonomiske incentiver Blåreseptordning 12 3 Hjelp til tobakksavvenning Medikamentell behandling Veiledning Minimal intervensjon Enkle råd Motiverende samtale Sluttekurs Ny teknologi Tekstmeldinger Sosiale medier 18 4 Organisering av tobakksarbeidet i Norge Kunnskapsgrunnlag Overordnet organisering Fylkesmannens rolle Fylkeskommunens rolle Kommunenes og primærhelsetjenestens rolle Fastlegene Frisklivssentraler Helsestasjon og helsesøstre Jordmødre og svangerskapsomsorgen Tannhelsetjenesten 28 2

5 4.6 Tobakksavvenning i spesialisthelsetjenesten Røyketelefonen og slutta.no slutta.no Røyketelefonens og slutta.nos potensiale Frivillige organisasjoner Apotek Arbeidslivet 37 5 Særlige målgrupper Ungdom Snusbruk Psykisk syke Sosialt utsatte grupper Seksuelle minoriteter Etniske minoriteter 46 3

6 1 Innledning 1.1 Oppdraget Helsedirektoratet har fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å utarbeide en nasjonal plan for et systematisk og kunnskapsbasert tilbud om røyke- og snusavvenning. Utfordringer: - tobakksavvenning er ikke en systematisk del av helsetilbudet - eksisterende tilbud er begrensede og av varierende faglig kvalitet - mangelfull samordning nasjonalt, regionalt og lokalt - begrenset aktivitet på tobakksavvenning i spesialisthelsetjenesten - medikamentassistert røykeslutt brukes i liten grad - helsefaglig utdanning har for lite vekt på forebygging Planen skal i hovedsak adressere fire hovedområder: 1. Hvordan det kan genereres økt etterspørsel etter avvenningstiltak mot tobakk 2. Helsetjenesten og kommunenes rolle 3. Frivillige organisasjoner og privat sektors rolle og samarbeidet mellom den offentlige helsetjenesten og andre aktører i tobakksavvenningsarbeidet 4. Implementering 1.2 WHOs vurdering av tobakksforebygging i Norge WHO gjorde i april 2010 en gjennomgang av arbeidet med tobakksforebygging i Norge (1). Hovedfunnene i evalueringen, som omhandler hjelp til å slutte med tobakk, var at selv om tobakksavvenning er beskrevet som et høyt prioritert område, er det utilstrekkelige planer og finansiering for å gjennomføre politikken. Tobakksavvenningstjenestene er begrensede, sporadiske og ikke lett tilgjengelige for alle som røyker og det mangler samordning. Det er dårlige refusjonsordninger for behandling av tobakksavhengighet. Det finnes ingen nye retningslinjer for tobakksavvenning, minimal intervensjon og behandling av tobakksavhengighet basert på vitenskapelig dokumentasjon. Materiell om tobakksavvenning er ikke oppdatert og ikke systematisk distribuert. WHO etterlyste et systematisk tilbud om tobakksavvenning i Norge. Det finnes ulike tilbud om røyke- og snusavvenning, men det er ikke noe system for å binde dette sammen. WHO anbefalte utvikling av en strategi som omfatter utarbeidelse av en overordnet nasjonal plan for tobakksavvenning, med regionale og lokale handlingsplaner (1). 1.3 WHOs tobakkskonvensjon WHOs rammekonvensjon for tobakkskontroll (2) ( WHO Framework Convention on Tobacco Control (FCTC)) er en kunnskapsbasert internasjonal juridisk avtale. Tobakkonvensjonens formål fremkommer av art. 3: Formålet med denne konvensjon og dens protokoller er å beskytte nålevende og framtidige generasjoner mot de ødeleggende helsemessige, sosiale, miljømessige og økonomiske følgene av tobakksbruk og eksponering for tobakksrøyk, ved å stille til rådighet et rammeverk for tiltak til forebygging av tobakksskader som skal iverksettes av partene på 4

7 nasjonalt, regionalt og internasjonalt plan for å oppnå en vedvarende og betydelig reduksjon i utbredelsen av tobakksbruk og eksponering for tobakksrøyk. Konvensjonen er verdens første folkehelsekonvensjon, og trådte i kraft i februar Initiativet ble tatt av Gro Harlem Brundtland i 1999 og var en merkesak under hele hennes funksjonsperiode som generaldirektør for WHO. Konvensjonen har nå 172 parter, og Norge var det første landet som undertegnet og ratifiserte konvensjonen. Ingen annen FNkonvensjon har blitt ratifisert av så mange parter så raskt. Det pågår et løpende arbeid med å omsette Tobakkskonvensjonens artikler til praktisk handling, bl.a. gjennom utarbeidelse av retningslinjer. Konvensjonens bestemmelser gir et stort spillerom for partslandene til å utforme egne lovbestemmelser og tiltak i lys av nasjonale forhold. Konvensjonen fastsetter hva partene skal regulere og hvilke mål som skal etterstrebes, men den sier ikke noe om hvordan reguleringene skal utformes. Retningslinjene er mer detaljerte og noen gir anvisning på hvordan partene har blitt enige om at konvensjonsbestemmelser bør fortolkes og implementeres. Andre gir kun forslag til ulike tiltak og eksempler på beste praksis. Nasjonal plan for tobakksavvenning er et bidrag i arbeidet for å oppfylle Tobakkskonvensjonens artikkel 14: Tiltak for å reduseres avhengigheten av tobakk og fremme røykeslutt: 1. Hver part skal utvikle og spre hensiktsmessige, omfattende og helhetlige retningslinjer basert på vitenskapelig materiale og god metodeutvikling, under hensyntagen til nasjonale forhold og prioriteringer, og treffe effektive tiltak for å få folk til å slutte å bruke tobakk og for å kunne tilby tilfredsstillende behandling for tobakksavhengighet. 2. For dette formål skal hver part gjøre sitt beste for å: a. utvikle og iverksette effektive programmer for å fremme tobakksavvenning i for eksempel utdanningsinstitusjoner og helseinstitusjoner, på arbeidsmiljøer og i idrettsmiljøer, b. inkludere diagnostisering og behandling av tobakksavhengighet og veiledning for folk som ønsker å slutte med tobakken i internasjonale programmer, planer og strategier for helse og utdanning, under medvirkning fra helsearbeidere, samfunnsarbeidere (landsbyarbeidere) og sosialarbeidere, alt ettersom, c. opprette programmer for diagnostisering av og veiledning om, samt forebygging og behandling av tobakksavhengighet i helse- og rehabiliteringsinstitusjoner, og d. samarbeide med andre parter for å gjøre det lettere for folk å få tilgang til og råd til behandling for tobakksavhengighet, inkludert farmasøytiske produkter, i samsvar med artikkel 22. Slike produkter og deres bestanddeler kan omfatte medisiner, produkter som medisinene gis ved hjelp av, og diagnostisering, når det anses hensiktsmessig. 1.4 EQUIPP-studien og Norges posisjon i tobakksarbeidet EQUIPP-studien fra 2011(3) ser på hvordan europeiske land er forberedt på å implementere Tobakkskonvensjonens artikkel 14, som omhandler tiltak for å redusere tobakksavhengighet og tilbud om avvenning. I studien presenteres blant annet hva som kjennetegner et land med ideell tobakksforebygging og hvordan de ulike landene i Europa forholder seg til denne standarden. Tabellen under viser hvordan Norge forholder seg til idealet. 5

8 Politikk Helsetjeneste Utdanning Ideal Norge Ideal Norge Ideal Norge Offisielt anerkjent at tobakksav-hengighet er en sykdom Til en viss grad Bred deltakelse av fastleger i røykesluttarbeidet Ja, og kan henvise videre Leger har kunnskap om og erfaring med røykesluttarbeid Ja Overvåkning av røykeandel og oversikt over effekten av røykesluttilbud Tydelige mål for røykeandel og utviklingen overvåkes Høye tobakkspriser Refusjon for hjelp til røykeslutt veiledning og medikamenter Landsdekkende tilbud om hjelp til røykeslutt Implementering og håndheving av lovverk om røykfrihet Ingen markeds-føring av tobakk Jevnlige undersøkelser av andel dagligrøykere, men ingen systematisk kontroll av sluttetilbudet Tydelige mål om andel dagligrøykere (20 prosent innen 2010), men ikke implementert tilstrekkelig Ja (sammenlignet med snittet i EU) Refusjon av hjelp til røykeslutt kun for dem som har røykrelatert sykdom og følger programmmet Nærmest ikkeeksisterende Ja, men mangler tilstrekkelig overvåkning og håndheving av røykfrie arenaer Ja Alt helsepersonell involvert i røykeslutt Hjelp til røykeslutt er sentralt organisert med et nettverk av røykesluttsentra Det fins en nasjonal strategi for røykeslutt-arbeid. Retningslinjer for helsepersonell om hjelp til røykeslutt distribuert og implementert Til en viss grad Ikke systematisk samarbeid mellom nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå når det gjelder røykesluttarbeid Ja Under oppdatering Alt helsepersonell får teori og øvelse i røykesluttarbeid Befolkningen, særlig barn og folk fra lavere sosioøkonomiske grupper, har kunn-skap om røyking og røykeslutt Utdanning i røyking og røykeslutt for medisinstudenter Det tilbys kurs innenfor spesialisthelsetjenesten, men det trengs mer. Ikke tilstrekkelig med ressurser for massemediekampanjer Bare en time på pensum EQUIPPS generelle anbefalinger er økte tobakkspriser, refusjon for både hjelp til og legemidler for røykeslutt samt utvikling og implementering ave retningslinjer. I tillegg må alt helsepersonell få mer kunnskap om røyking og røykeslutt, og fastlegene må bli mer involvert i røykesluttprogrammer. Ut fra tabellen over bør det for Norges del jobbes mer systematisk med tilbudet om hjelp til røykeslutt. Ifølge EQUIPP-studien er tilbudet om hjelp til røykeslutt nærmest ikkeeksisterende i Norge. Det er ikke et fungerende samarbeid mellom nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå når det gjelder tobakksavvenning, og dette bør etableres (jf oppdraget fra HOD). Dessuten bør tilbudene om hjelp til tobakksavvenning evalueres og kontrolleres jevnlig. 6

9 2 Etterspørsel etter hjelp til tobakksavvenning I tillegg til informasjon og motivasjon gjennom massemedia og helsepersonell, vil strukturelle tiltak bidra til å øke etterspørselen etter hjelp til å slutte med tobakk. 2.1 Behov for hjelp til tobakksavvenning I 2011 var det 17 prosent av befolkningen mellom 16 og 74 år som røykte daglig. I tillegg røykte 11 prosent av og til. 9 prosent av mennene og 13 prosent av kvinnene i alderen år røykte daglig (4). Samtidig har bruken av snus økt, særlig i de yngre aldersgruppene. I 2000 brukte om lag 5 prosent av menn år snus, og tilnærmet ingen kvinner. Dette har økt til om lag 25 prosent blant menn og 8 prosent blant kvinner i samme aldersgruppe fram til Gjennomsnittlig bruker 8 prosent av den voksne befolkningen snus daglig. Om lag halvparten av alle som røyker daglig har intensjoner om å slutte å røyke i løpet av det neste halve året, mens om lag en av åtte ønsker å slutte i løpet av en måned. 60 prosent av dem som røyker daglig oppgir at de ikke tror de fortsatt røyker om fem år (5). Hardcore-røykere regnes som den gruppen som røyker som det er lite trolig at vil slutte. Tidlig røykestart, høyt antall sigaretter per dag og langvarig røyking er kjennetegn på gruppen av hardcore-røykere, som regnes å være sterkt nikotinavhengige (6). SIRUS har sett på hardcore-røykere i Norge fra og finner at den relative andelen av hardcore-røykere ikke er økende (7) tross jevn nedgang i dagligrøykere. Dette svekker den såkalte hardening -hypotesen, tanken om at når andelen dagligrøykere går ned, vil den relative andelen av hardcore-røykere som ikke ønsker å slutte, øke. Det blir stadig færre dagligrøykere som ikke har noen intensjon om å slutten enten på kort eller lang sikt. 2.2 Generere etterspørsel etter hjelp til tobakksavvenning Massemediekampanjer kan være en effektiv måte å informere hele befolkningen på. Budskapet i kampanjene må på ulike måter gi saklig informasjon om at bruk av tobakk medfører helserisiko, og at det er hjelp å få. En versjon av dette budskapet må befolkningen også få i sitt møte med helsetjenesten. Den enkleste måten helsepersonell kan formidle dette på er via en såkalt minimal intervensjon som består av to enkle innledende spørsmål og en avsluttende anbefaling ( se pkt 3.2.1) Massemediekampanjer Massemediekampanjer er effektive og nødvendige virkemidler i en helhetlig tobakksforebyggende strategi. Kampanjer kan påvirke kunnskap, holdninger og atferd hos unge og voksne. Unge responderer omtrent som voksne på kampanjer. Det er derfor naturlig å utvikle kampanjer med en relativt bred målgruppe. En forutsetning for effektive kampanjer er at de gjennomføres med høy intensitet over en lengre periode og i sammenheng med øvrig bredt tobakksarbeid. Kunnskapsoppsummeringer og erfaringer fra tidligere massemediekampanjer viser at massemediekampanjer har større sjanser for å lykkes hvis (i) kampanjen er omfattende og intensiv, (ii) målgruppen er klart definert, (iii) budskapene er basert på behovene og interessene i målgruppen, (iv) kampanjen er av tilstrekkelig lang varighet og (v) støttes av andre samfunnsbaserte tiltak mot røyking(8). 7

10 Røyketelefonen og kampanjer Innringertallene til Røyketelefonen viser en umiddelbar effekt av massemediekampanjer. Umiddelbart etter at en film er sendt på tv er det massiv innringing. Tabellen viser hvordan innringertallene påvirkes av intensitet så vel som tema. Kampanjer øker innringertallene, men først ved høy intensitet blir økningen markant. År Type kampanje / intensitet Totalt antall anrop i åpningstiden 2003 Hver eneste sigarett + industri / høy intensitet 2004 Hver eneste sigarett + røykfrie serveringssteder / høy intensitet 2005 Hver eneste sigarett / lav intensitet Kols / høy intensitet Hver eneste sigarett + kols / høy intensitet Kols / lav intensitet Kols / lav intensitet Ingen kampanje Mobilisering av lokalt hjelpeapparat Fram til 2015 planlegges det to årlige kampanjer som skal motivere befolkningen til tobakksslutt. Det er svært viktig at hjelpeapparatet er mobilisert til å møte den forventede etterspørselen etter hjelp til å slutte. Forslag til tiltak Det må tydeliggjøres hva man forventer av de ulike yrkesgruppene i helsevesenet, og det bør utvikles råd om hvordan de skal snakke om bruk av tobakk og tobakksavvenning Å spørre om tobakksbruk For å øke etterspørselen etter hjelp til tobakksavvenning er det viktig at bruk av tobakk tas opp som tema i så mange konsultasjoner i helsevesenet som mulig. En slik minimal intervensjon dreier seg om å spørre om tobakksbruk, og det er noe alt helsepersonell kan gjøre. Dersom legen spør, kan det bidra til at 1 av 40 slutter. For tannhelsepersonell er tilsvarende tall 1 av 33 (studiene for tannhelsetjenesten gjelder særlig for smokeless tobacco/snus) (9;10). Forslag til tiltak Det er viktig at kunnskap om tobakk og tobakksavvenning styrkes i relevante helsefaglige utdanninger, og det bør gjelde for hele bredden av helseutdanningene fra hudpleiere og fysioterapeuter til tannleger. Det medisinskfaglige fokuset må styrkes, og aktuelle studentgrupper bør få innføring i egnet veiledningsmetodikk, som motiverende intervju (se pkt 3.2.3), i tillegg til betydningen av å gjennomføre en minimal intervensjon. Det er også viktig at de som jobber i apotek får økt kompetanse når det gjelder tobakk og tobakksavvenning. Det skal utvikles samtaleguider om tobakk for spesielt aktuelle yrkesgrupper. 8

11 2.2.3 Strukturelle virkemidler Bruken av strukturelle virkemidler er særlig viktig i arbeidet med tobakksproblematikk. Dette fordi strukturelle virkemidler når hele befolkningen. Denne planen omhandler tobakksavvenning og går derfor ikke videre inn i andre tiltak, verken strukturelle virkemidler eller alle de forebyggende tiltak som gjøres for å hindre at unge begynner med tobakk Lover, forskrifter og reformer Fra 2012 innføres to nye lover i helse-norge - ny folkehelselov og ny helse- og omsorgslov. I tillegg trer samhandlingsreformen i kraft fra Kommunen får en forsterket rolle for monitorering og iverksetting av tiltak for sine innbyggere, både innen forebygging og behandling. Dette gjør det naturlig at ansvaret for tobakksavvenning også i større grad legges til kommunene, gjerne gjennom frisklivstilbud. Ny folkehelselov Kommunen får et helhetlig ansvar for å ivareta folkehelse. Kommunene har ansvar for å ha oversikt over sine folkehelseutfordringerne og iverksette nødvendige tiltak for å møte disse. Tobakksbruk er en av våre største helseutfordringer nasjonalt og følgelig også kommunalt. 1 Formål..bidra til samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse...sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. 4 Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Det er kommunen som sådan (ikke bare helsetjenesten) som har ansvar for folkehelsearbeidet, innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt. 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. 6 Mål og planlegging 9

12 Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møter de utfordringer kommunen står ovenfor med utgangspunkt i oversikten etter 5 annet ledd. 7 Folkehelsetiltak Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkhelseutfordringer, jf. 5..Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom. Helse- og omsorgsloven To lover slås sammen til en og den nye loven tydeliggjør kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester ( sørge-for-ansvar ). Kommunens plikter reguleres tydelig i loven. Loven definerer funksjoner, ikke profesjoner. Målet er bedre styring av kvalitet gjennom funksjonskrav, kommunen gis selv frihet til å bestemme hvordan ansvaret oppfylles. 3 innebærer en tydeliggjøring av kommunens sørge-for -ansvar 3-1 Sørge-for-ansvar Første ledd: Hovedbestemmelsen. Skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester Andre ledd: Presisert at kommunens ansvar gjelder overfor alle pasient- og brukergrupper og alle typer lidelser: Somatisk eller psykisk sykdom, rusmiddelproblem, sosiale problemer, nedsatt funksjonsevne Tredje ledd: Konkretisering av hva ansvaret innebærer. Internkontroll. Femte ledd: Ansvarlig selv om tjenester utføres av andre private/offentlige på vegne av kommunen. 3-2: Egne forebyggende tjenester Dette er egne tjenesteområder i kommunen som har forebygging blant sine hovedmål: Helsestasjons- og skolehelsetjeneste (lovpålagt), svangerskaps- og barselomsorgstjenester (lovpålagt), lærings- og mestringsaktiviteter (frisklivstilbud), forebyggende psykisk helsearbeid og forebygging av rusmiddelavhengighet og opplysning, råd og veiledning. 3-3 første ledd: Forebygging som en del av alle kommunale helse- og omsorgstjenester Bestemmelsen slår fast at alle helse- og omsorgstjenestene har ansvar for forebygging i sin ordinære virksomhet. 3-3 annet ledd: Helse- og omsorgstjenestenes bidrag i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet (følger også av folkehelseloven 5) Helse- og omsorgstjenesten vil fortsatt være den mest sentrale sektoren i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet og tjenestens kompetanse er nødvendig i folkehelsearbeidet. Dette omfatter helsefaglig kompetanse slik som epidemiologi og kunnskap om årsakssammenhenger mellom påvirkningsfaktorer og helseutfall, men også erfaringsbasert kunnskap i møte med pasienter og brukere av tjenesten. Videre vil det ofte være naturlig at noe av gjennomføringen av de tverrsektorielle folkehelsetiltakene administreres av helsetjenesten. Nasjonal helse- og omsorgsplan (NHOP) Planen legger den politiske kursen for helse- og omsorgstjenester og folkehelsearbeidet de neste fire årene. Planen gjelder både helsetjenestene og omsorgstjenestene. Folkehelse er en viktig del av planen. 10

13 Planen skal: være et operativt redskap for politisk styring (Soria Moria II), være et redskap for faglig styring, være et redskap for å utvikle tjenester med god kvalitet i alle ledd og fremme helse og forebygging. Det overordnede er at pasienter og brukere skal få riktig tjeneste på riktig sted til rett tid. Samhandlingsreformen (St. meld nr 47) Fremme helse og forebygge sykdom, helhetlige og sammenhengende tjenester og nært der folk bor - i kommunene. En større del av helsetjenestene skal ytes i kommunene forutsatt at kvaliteten er like god eller bedre og at det er kostnadseffektivt. Folk skal få mer av den helsehjelpen de trenger nær der de bor og en større del av helseressursene skal brukes i kommunehelsetjenesten Avgifter WHOs tobakkskonvensjon konstaterer at avgifter og pristiltak er effektive og viktige tiltak for å redusere tobakkskonsumet, særlig blant ungdom. De 174 landene som har ratifisert konvensjonen oppfordres sterkt til å bruke pris- og avgiftspolitikk aktivt som virkemiddel for å redusere etterspørsel etter tobakk (artikkel 6) (11). Økt pris på tobakksprodukter kan bidra til at flere slutter å bruke tobakk. Generelt ligger priselastisiteten for sigaretter mellom -0.3 og -0.5, det vil si en nedgang på 3-5 prosent i sigarettforbruk ved en prisøkning på 10 prosent. Prisøkning er vist å være enda mer virkningsfullt i ungdomsgruppen hvor en prisøkning på 10 prosent kan gi over 10 prosent reduksjon i sigarettkonsumpsjon (12) Lov- og forskriftsendringer Departementet vil høsten 2011 sende en rekke forslag til lov- og forskriftsendring på høring. Flere av disse tiltakene kan tenkes å bli støttet av ulike former for informasjonstiltak. Dette vil kunne bidra til å øke legitimiteten og oppslutning om lovreguleringen og øke etterspørselen etter tobakksavvenningstilbud Takster økonomiske incentiver Normaltariff for privat legepraksis omfatter honorartakstene for kurativt legearbeid i privat allmenn- og spesialistpraksis. Det finnes i Normaltariffen per i dag (2011) kun en takst som kan brukes til tobakksavvenning. Takst 102: Oppstart (første konsultasjon) av individuell strukturert tobakksavvenning som ledd i behandling av sykdom, etter anerkjent program Taksten kan benyttes inntil to ganger per pasient per år. Taksten er 150 kr. Taksten har vært til vurdering i takstutvalget to ganger i perioden , og det ble da vurdert at bruk av taksten på friske personer var feil bruk av taksten. Takstteksten begrenser bruken av takst 102 til pasienter som har fått en røykerelatert diagnose og ikke som et individrettet forebyggende tiltak i forkant av utvikling av røykerelatert lidelse. Takst 102 Fastleger Fastlønna Legevakt Antall leger som har brukt Gjennomsnittelig 0,60 prosent 0,54 prosent 1,06 prosent bruk Median 0,33 prosent 0,33 prosent 0,57 prosent Maks 16,75prosent 9,83 prosent 11,11prosent Tabell. Det er lite utbredt bruk av takst 102 (13) 11

14 Blåreseptordning I henhold til legemiddelforskriften kan et legemiddel gis forhåndsgodkjent refusjon dersom det skal brukes til behandling av alvorlige sykdommer/risikofaktorer med behov/risiko for gjentatt/langvarig behandling, har en vitenskapelig godt dokumentert og klinisk relevant virkning i en definert pasientpopulasjon, samt at kostnadene står i rimelig forhold til behandlingsmessig verdi og til kostnader ved alternativ behandling. I henhold til den nåværende ordlyden i legemiddelforskriften kan det ikke gis forhåndsgodkjent refusjon for legemidler til behandling av nikotinavhengighet. I evalueringen Verdens Helseorganisasjon (WHO) gjorde av arbeidet med tobakksavvenning i Norge i 2010, ble det påpekt at en refusjonsordning for legemidler vil være et viktig signal om at myndighetene ønsker å hjelpe dem som vil slutte å røyke (1). WHO anbefalte også at nikotinavhengighet blir klassifisert som sykdom som i internasjonale klassifiseringen av sykdommer, og at behandling tilbys på linje med andre sykdommer (1). Røyking som risikofaktor oppfyller kriteriene til refusjon via blå resept både i forhold til alvorlighet og varighet av konsekvensene. Med medikamenter til røykeslutt kan det gis en refusjonsstøttet kortvarig behandling for å unngå langvarig behandling av andre lidelser (eks kols) og unngå kronisk sykdom. Røyking er, som hypertensjon og høyt kolesterol, en betydelig risikofaktor for hjerte/kar-sykdom. Flere røyker i lavere sosioøkonomiske grupper. Røykeslutt kan utjevne sosiale ulikheter (14). En Cochrane-review av finansieringssystemer for å øke røykeslutt konkluderer med at fullfinansierte ordninger kan øke sluttraten, antall som forsøker å slutte og bruk av medikamentstøttet røykeslutt (15). Strukturelle virkemidler, som for eksempel refusjonsordninger, bidrar til å utjevne forskjellene i helseatferd (16). På oppdrag fra Helsedirektoratet har Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten gjort en litteraturgjennomgang om effekten av legemidler til røykeslutt, samt en kostnad/ effektivitetsanalyse av legemidler til tobakksavvenning under norske forhold (17;18). I tillegg har Helsedirektoratets avdeling for Finansiering og DRG gjort en vurdering av de samfunnsøkonomiske konsekvensene (19). Gjennomgått litteratur konkluderer at legemidler til tobakksavvenning er effektive, også ut fra kostnadseffektivitet (18). Analysen fra Kunnskapssenteret oppsummerer for norske forhold (17): Sammenliknet med ingen behandling kan både nikotinerstatningspreparater, bupropion og vareniklin ansees som kostnadseffektive. Når legemidlene sammenliknes innad, kommer vareniklin ut som mest kostnadseffektivt. Helsedirektoratets avdeling for legemiddel- og tannhelserefusjon foreslo i 2009 endringer i forhold til kriteriene for legemidler som ikke gis refusjon (20) slik at det åpnes for at alle legemidler som brukes mot nikotinavhengighet, både de reseptbelagte og de som er unntatt reseptplikt, kan søke om refusjonsordning. Tobakksavvenning i helsetjenesten og refusjon av legemidler behandles i Kvalitets- og prioriteringsrådet for helsetjenesten i Hjelp til tobakksavvenning Størsteparten av de som slutter å røyke, slutter å røyke på egenhånd. For noen er det imidlertid nødvendig med støtte. Hjelp til tobakksavvenning kan gis på flere måter, og det er gjort flere studier som viser hva som har effekt når det gjelder røykeslutt. 12

15 Hovedprinsippene er veiledning og medikamentell behandling (21;22). Veiledningen er like effektiv om den gis individuelt eller i gruppe. Veiledning kan også gis per telefon. Effekten blir større når den som skal slutte får et tilbud som inneholder både veiledning og medikamentell støtte. Med strukturert veiledning og medikamentell støtte kan opptil 40 prosent lykkes med røykeslutt (23). Røykesluttintervensjoner er vurdert som kostnadseffektive, kostnaden per reddet leveår ved rådgivning estimeres til mellom 3000 og SEK (23). Det å slutte å røyke gir rask redusert risiko for sykdomsutvikling. Den som slutter før 40 års alder har ikke økt risiko for tidlig død (24). En oppdatert Cochraneoppsummering fra 2011 konkluderer med at vareniklin og samtaletiltak kan bidra til snus /smokeless tobacco-slutt. Samtaler inkludert oppfølging per telefon eller en muntlig utspørring ser ut til å øke slutteraten (25). Det er et variert og økende tilbud av hjelp til røykeslutt på markedet. Det er gjort systematiske oversikter innenfor flere alternative behandlingsformer. Oversiktene har ikke vist at hypnose, akupunktur, laserterapi eller elektrostimulering har effekt på røykeslutt (26;27) Det foreligger ikke dokumentasjon på at snus er et egnet middel til røykeavvenning (28;29) Svenske autoritative publikasjoner er tydelige på at snus ikke er et røykeavvenningsmiddel (30;31) Medikamentell behandling I Norge er det registrert tre medikamentelle alternativer til hjelp ved røykeavvenning: nikotinlegemidler, bupropion, og vareniklin. Medikamentene demper abstinensplagene, slik at den som skal slutte kan konsentrere seg om å bryte det innlærte røykemønsteret. Nikotinlegemidler tilfører nikotin, mens vareniklin blokkerer nikotinreseptorene i hjernen. Bupropion er et antidepressivum som virker ved å blokkere dopaminreopptaket, dette gir også en reduksjon av abstinenssymptomer ved røykeavvenning. Den forskningsbaserte kunnskapen viser at vareniklin har best effekt, mens det er usikkert om hva som har best effekt av nikotinlegemidler og bupropion. Samtidig er det flest potensielle alvorlige bivirkninger knyttet til vareniklin og bupropion. Flere retningslinjer (32-34) legger vekt på at pasientens ønsker og erfaringer skal vektlegges i valg av legemiddel til røykeavvenning. Dersom de har mislykkes tidligere med ett medikament kan de være motiverte til å prøve et annet ved senere slutteforsøk. Ved samtidig oppfølging og støtte på legekontoret vurderes risikoen for bivirkninger ved medikamentell støtte som liten i forhold til farene ved fortsatt røyking. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har foretatt en litteraturgjennomgang samt en nytte-/kostanalyse av legemidler til røykeavvenning under norske forhold (17;18) som konkluderer at legemidler til røykeavvenning er effektive. Den absolutte slutteraten varierer mellom studier, derfor angis resultatene som relative størrelser. Placebo relativ risiko (95 prosent KI) Number needed to treat (9) Kvaliteten på forskningbasert kunnskap (GRADE) Nikotinlegemidler 1,58 (1,50-1,66) 23 Moderat Bupropion 1,69 (1,53-1,85) 18 Moderat Vareniklin 2,33 (1,95-2,80) 10 Høy (Legemidler til røykeslutt. Rapport fra Kunnskapssenteret nr (GRADE- Kvaliteten på forskningsbasert kunnskap:moderat. Styrken på anbefalingen: sterk)). 13

16 WHO pekte i sin evaluering på at medikamentassistert røykeslutt brukes i liten grad til tross for at forskning viser at dette har god effekt og er kostnadseffektivt (1). 3.2 Veiledning Det er grunnleggende at de som bruker tobakk opplever at hele helsetjenesten er opptatt av deres tobakksbruk og at de får vite at det er hjelp å få. Studier viser imidlertid at helsepersonell ofte synes det er vanskelig å ta opp røyking med pasienter (35). De vanligste årsakene er mangel på kunnskap om kommunikasjonsteknikk, mangel på tid, at det oppleves som invaderende og ubehagelig og tanken om at det ikke vil ha noen effekt. Alt helsepersonell bør derfor gjøres kjent med bruk av en minimal intervensjon, og vite at det å stille pasienten noen enkle spørsmål om bruk av tobakk har dokumentert effekt (9) Minimal intervensjon En minimal intervensjon tar bare et par minutter, og består av tre enkle spørsmål som kan gjennomføres av alt helsepersonell og bør som hovedregel benyttes for alle pasienter og svaret bør følges opp: 1. Røyker/Snuser du? 2. Kan du tenke deg å slutte? 3. Jeg vil anbefale deg å slutte, og jeg kan hjelpe deg (videre). Videre veiledning avhenger av hva pasienten svarer og hvilken yrkesgruppe som har tatt opp temaet. Dersom pasienten gir uttrykk for interesse for å slutte, skal pasienten enten få videre hjelp der og da, eller vises til fastlege, frisklivssentral, Røyketelefonen , eller andre som kan bidra med hjelp. Å tilby materiell kan være en fin måte å avslutte samtalen på Enkle råd Internasjonalt anbefales to hovedkategorier for veiledning av litt lengre varighet: De fem A er for dem som er motiverte for å slutte, og de fem R er for dem som ikke er motiverte (36). Har man mer tid enn et par minutter, vil det å gi noen enkle råd ha stor effekt. De 5 A er i tobakksavvenning Ask Spør alle pasienter om bruk av tobakk. Advise Gi råd om å slutte på en tydelig og individtilpasset måte. Assess Vurder pasientens motivasjon. Assist Gi hjelp til tobakksavvenning. Arrange Avtal videre oppfølging. De 5 R'er for den umotiverte Relevance Få pasienten til å reflektere over hvorvidt tobakksavvenning kan være personlig relevant. Risks Snakk om personlig relatert helserisiko. Rewards Forsøk å få pasienten til å formulere eventuelle fordeler ved å slutte med tobakk. Roadblocks Identifiser barrierene som hindrer pasienten i å gjøre et forsøk på å slutte.. Repetition Forbered pasienten på at du vil snakke om dette også ved neste møte. Det er viktig at anbefalingen om tobakksslutt gis på en måte som ikke skaper motstand, for eksempel ved hjelp av samtalemetoden motiverende intervju (MI). 14

17 3.2.3 Motiverende samtale Det er viktig at alle føler seg godt ivaretatt i møte med helsepersonell. Da er måten man snakker på avgjørende. Det er ulike samtalemetoder som kan brukes for å fremme atferdsendring. En utbredt metode som har vist gode resultater i tobakksavvenning, er motiverende intervju (37). Motiverende intervju (MI) er en samtalemetode som er dokumentert effektiv for atferdsendring når samtalen varer minst 15 minutter (38). MI er en klientsentrert metodikk. Den er ikke-argumenterende og de mest sentrale teknikkene er åpne spørsmål, refleksjoner og oppsummeringer. Målet er å få fram mest mulig endringssnakk, unngå motstand hos innringerne og hjelpe klienten til selv å finne løsninger på sine problemer. Å bli en god utøver av metoden krever øvelse, men den empatiske lyttingen og den grunnleggende holdningen om å vise respekt, interesse, aksept, selvbestemmelse og optimisme gir et godt samtaleklima. I tillegg til at den kan bidra til at den man snakker med selv ønsker å forandre helsemessig uheldig atferd. 3.3 Sluttekurs Kurs og individuell veiledning er like effektivt med henblikk på slutterate (39). Røykesluttgrupper er mer effektive som hjelp til røykeslutt enn selvhjelpsmateriell uten ansikt-til ansikt-instruksjon og gruppestøtte. Sjansen for å lykkes med røykeslutt er omtrent doblet sammenliknet med å slutte uten noen form for støtte. (40;41). I Norge har helsemyndighetene tilbudt kursing av kursledere i røykeslutt siden 1999, og flere hundre har deltatt på disse kursene, mange fra frivillige organisasjoner som Kreftforeningen, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Imidlertid har det vist seg stadig vanskeligere å rekruttere nok deltakere til røykesluttkurs, og det har vært problematisk at hovedtyngden av kurslederne ikke har vært knyttet til faste institusjoner. Videre er det også behov for en sertifisering av kursledere slik at Helsedirektoratet vet at de som tilbyr kurs følger de offentlige anbefalingene og for eksempel anbefaler bruk av legemidler i forbindelse med røykeslutt. Forslag til tiltak Spesialtilpassede samtaleguider skal utarbeides for aktuelle helsepersonellgrupper Frisklivssentralene skal etableres som hovedtilbyder av tobakksavvenningskurs støttet av Helsedirektoratet Faglig oppdatering av materiell og kursledere skal systematiseres Det bør etableres systematisk evaluering av hjelpetilbudene Det skal utvikles sertifisering av slutteveiledere, for eksempel etter svensk modell under: 15

18 s Yrkesföreningar mot Tobaks standard för utbildning av tobaksavvänjare Mål för utbildningen: Att utbilda tobaksavvänjare som med specifikt avsatt tid bedriver tobaksavvänjning med uppföljning under 1 år. Utbildningens omfattning, två nivåer 1. Intyg (2 dagar) För att få intyg på kursen krävs närvaro de två första dagarna. Innehåll: 50prosent teori och 50prosent praktik (motiverande samtal och praktisk tobaksavvänjning). 2. Diplomering: För att gå vidare till diplomering krävs dessutom: En dags uppföljning efter 3-6 månader Kunskapsprov, ca 30 min vid inledning av dag 3. 3 patientfall, skriftlig rapport enligt en mall 3 handledningstillfällen i grupp eller individuellt (live eller på telefon) Diplom utdelas när alla delar fullföljts dvs 2+1 dagars utbildning, kunskapsprov, skriftlig redovisning av 3 patientfall i avvänjning (varav minst en följs under två månader) samt 3 handledningstillfällen (i grupp eller individuellt, live eller på telefon) Obligatoriskt innehåll (de första två dagarna) T = teori och P = praktik T Introduktion: En kort presentation om skador av tobaksbruk, kostnader, beroendet tobakspreventivt arbete (översikt över olika nivåer och områden) och tobaksvanor. T Risker med tobaksbruk och vinster med att sluta T Tobaksavvänjningsmetoder (SBU-rapport 1998:138, Cochrane Library) Utvärderingsmetodik. P Samtalsmetodik samt övningar P Praktisk individuell tobaksavvänjning, upplägg/återfallsprevention, uppföljning 1 samt övningar T Beroende, abstinens, läkemedel T Metoder för olika arenor/grupper, material samt andra resurser T Valfria delar, exempelvis: Lagstiftning, tobaksreklam och globalt perspektiv Innehåll (uppföljande dag) Obligatoriska delar: Kunskapsprov 0,5 tim inledningsvis, 10 frågor varav 5 är flervalsfrågor och 5 är berättande. Gruppbehandling 2,5 tim: planering, gruppledarens roll, struktur på träffar, rekrytering, bedömning, regler i gruppen, gruppsammansättning, dokumentation. Erfarenhetsutbyte/diskussion i små grupper utifrån patientfall och de egna fallen som lämnats in (2 tim). Valfria delar: Aktuella frågor (1 tim), t ex ny lokal statistik, snus, lagstiftning, passiv rök, läkemedel, ungdomar/skola, kvinnor, globalt perspektiv, nytt material. Utvärdering av utbildningen Deltagarna ges möjlighet till utvärdering av utbildningen dels efter de två första dagarna och dels efter den tredje dagen då helheten kan utvärderas. Delar som bör ingå i en utvärdering efter de två första dagarna. 1. Bakgrund, verksamhetsområde/yrkeskategori 2. Innehållet i den teoretiska delen 3. Innehållet i den praktiska delen Delar som bör ingå efter den uppföljande dagen. Innehållet i den teoretiska delen, dag 3 Innehållet i den praktiska delen, dag 3 Handledningen mellan utbildningsdelarna, form och innehåll Helheten i utbildningen Antal patienter i behandling efter del I Reaktivering Tobaksavvänjare som vill reaktiveras ska erbjudas dag tre samt handledning och inlämning av tre patientfall. Erhåller då diplom. 16

19 3.4 Ny teknologi I en slutteprosess kan suget etter tobakk komme til alle døgnets tider. Da er ikke nødvendigvis helsepersonell eller tobakksavvenningskurs tilgjengelige. Ny teknologi med tekstemeldinger og app er til smarttelefon er derfor en ny mulighet for støtte i slutteprosessen. Disse app ene kan også lett distribueres i sosiale nettverk, og potensialet for spredning er stort. Støtte til tobakksavvenning via internett og mobilapps er tilgjengelig for alle, uavhengig av bosted, og til alle døgnets tider. Dette er også tilbud som lett kan reklameres for i sluttplakaten i massemediekampanjer. Røykeslutt-app Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) har lansert en gratis røykesluttapp for smarttelefoner. Bruken av smarttelefoner og nedlasting av applikasjoner øker kraftig, men det har manglet en norsk versjon. Målgruppen er alle som røyker og som ønsker et hjelpemiddel for å slutte. Appen kan være en coach og motivator som man hele tiden har med seg. LHL tror brukere er et realistisk mål for antall brukere. Appen skal gjøres kjent via sosiale media og den spredningseffekten som ligger her. Det er laget en egen reklamefilm om røykesluttappen som blir tilgjengelig på sosiale media, bl.a. You Tube, facebook ( og LHLs kampanjesider og Fagfolk fra LHL Glittreklinikken har utarbeidet og kvalitetssikret det faglige innholdet. Opplegget bygger på røykesluttmetoder hentet fra Helsedirektoratet og slutta.no I røykesluttappen linkes det til andre gode hjelpemidler som kan utfylle røykesluttappen. Med ett tastetrykk kobles man til Helsedirektoratets "Røyketelefon". Det er også henvist til tilbud som "Kolslinjen" på Glittreklinikken. Fastlegen kan være en viktig samarbeidspartner. Forslag til tiltak Sosiale medier (app, blogg, facebook mv) bør testes ut Chattegrupper/blogg bør vurderes som støtte for kursledere/tobakksavvennere Tekstmeldinger I England er det gjennomført en stor studie, Text2stop, om bruk av tekstmeldinger i røykeavvenningsprosessen. Resultatet viste at deltakerne i intervensjonsgruppen som mottok tekstmeldinger med tips og støtte for røykeslutt hadde en signifikant bedre slutterate ved seks måneder (42). Deltakere fikk fem tekstmeldinger daglig i de første fem ukene og så tre meldinger i uken i de neste 26 ukene. Opplegget inneholdt motiverende meldinger og teknikker for endring. Deltakerne kunne selv be om hjelp dersom de trengte ekstra støtte. Ved å sende melding HJELP fikk de umiddelbart melding tilbake med tips om hvordan røyksuget kan håndteres. De kunne også be om mobilnummeret til en annen deltaker i programmet slik at de kunne støtte hverandre. 17

20 Eksempler på tekstmeldinger fra Text2stop-studien: Før slutte-datoen: For å gjøre det enklere for deg selv, forsøk å legge opp til noen personlige strategier du kan bruke når røykesuget kommer Hvorfor ikke skrive en liste med sluttegrunner? Bruk listen som inspirasjon Meldinger relatert til spesifikke problemstillinger Tror du at du kommer til å legge på deg når du slutter? Vi er her for å hjelpe. Vi vil tekste deg råd for trening og vektkontroll, oppskrifter og motiverende tips På sluttedagen: I dag er dagen! Sluttedagen! Kast alle sigaretter, I DAG er første dagen av ditt røykfrie liv. Du kan klare det! Etter sluttedagen: Raske resultater! Karbonomonoksidet har forlatt kroppen din! Dag 4= Den store dagen. Er suget fortsatt sterkt? Ikke bekymre deg- i morgen blir det lettere. Hold hodet og hendene aktive med andre ting. Ta vare på denne meldingen så du kan tekste oss HJELP når som helst i løpet av programmet Som respons til hjelp -melding: Røyksug varer gjennomsnittelig kortere enn 5 minutter. Som distraksjon, forsøk å nippe langsomt til et glass med drikke til suget er over. I respons til glipp -melding: Ikke ha dårlig samvittighet hvis du har hatt en glipp. Du har oppnådd mye ved å slutte i en periode. Glipper kan være normalt i en slutteprosess. Fortsett sluttearbeidet- du kan klare det! Forslag til tiltak Det bør vurderes å utarbeide en tekstmeldingstjeneste som et supplement til Røyketelefonen Sosiale medier Sosiale medier kan være en egnet kanal for å spre budskapet om røyke- og snusslutt. Imidlertid er ikke sosiale medier et egnet sted for tobakksavvenning siden det kan innebære at personlig helseinformasjon blir tilgjengelig for svært mange. I løpet av 2012 vil sosiale medier bli testet ut blant ungdom i forbindelse med et tilpasset nettbasertt røyke- og snussluttprogram for ungdom som utvikles i Helsedirektoratet. Det er basert på Xhale.dk og et samarbeid med Kreftforeningen. Etter planen skal dette ferdigstilles og lanseres i Erfaringer fra Danmark viser at blogg er et av suksesskriteriene for nettbaserte sluttesider for ungdom (personlig meddelelse Aske Panduro). Forslag til tiltak: Teste ut sosiale medier (app, blogg, facebook mv). 18

21 4 Organisering av tobakksarbeidet i Norge 4.1 Kunnskapsgrunnlag Det er tatt utgangspunkt i Cochraneoppsummeringer som er gjort på svært mange områder i forhold til tobakksavvenning. 4.2 Overordnet organisering Figuren viser de ulike aktørene som jobber med tobakksavvenning i Norge. Det er behov for å styrke samarbeidet mellom de ulike nivåene og aktørene slik at de som ønsker hjelp til tobakksavvenning får et kvalitetssikret tilbud som passer dem. 4.3 Fylkesmannens rolle Fylkesmannen skal formidle nasjonal folkehelsepolitikk og blant annet understøtte kommunene i oppfølging av tematiske satsningsområder. Fylkesmannen er spesielt viktig i arbeidet de gjør med å understøtte kommunene i etableringen av frisklivssentraler. Her skal hjelp til tobakksavvenning vil være en del av tilbudet til brukerne. I dag har Fylkesmannen ansvar for utdanning av røykeavvenningsveiledere og sammen med frivillige organisasjoner står de for lokale røykeavvenningskurs. 4.4 Fylkeskommunens rolle Det er gjort avklaringer mellom Fylkesmannen og fylkeskommunen i hvert enkelt fylke for å finne gode og hensiktsmessige lokale løsninger. I de fleste fylkene er det fylkeskommunen som har ivaretatt det meste av oppfølgingen mot kommunene når det gjelder konkrete tiltak og satsinger på levevaneområdene. Fylkeskommunene har også hatt en rolle i etablering og drift av frisklivssentraler. 19

22 4.5 Kommunenes og primærhelsetjenestens rolle Den nye folkehelseloven understreker kommunens ansvar i folkehelsearbeidet og innebærer blant annet at kommunene skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne og ( ) særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape ( ) sosiale helseforskjeller ( 5) og iverksette tiltak i henhold til dette (tiltaksplikt 7). Tobakksavvenningstiltak i kommunen kan være et viktig bidrag til å utjevne sosiale helseforskjeller. En kartlegging av tilbud om tobakksavvenning i fylker og kommuner 2011 Tilbudet om tobakksavvenning er organisert på ulike måter i fylkene: Noen kommuner samarbeider med Lærings- og mestringssentra eller andre avdelinger ved sykehus, i ni fylker er det kommunale eller interkommunale tilbud ved frisklivssentraler. Åtte fylker oppgir at bedriftshelsetjenesten er inne og holder kurs for medlemmer eller i enkelte bedrifter, og i noen kommuner/fylker er det samarbeid med frivillige organisasjoner, private aktører eller AOF. I tillegg nevner flere at fastlegen, frisklivssentraler, tannpleiere, jordmødre og helsesøstre tar opp røyking med dem det gjelder individuelt. I noen kommuner finnes det også gruppetilbud for psykisk syke, løpende veiledning ved intensivavdelinger, rehabiliteringssentrer og fysioterapeut (opptrening lungesyke). Historikk I regi av Statens tobakksskaderåd / Helsedirektoratet og Fylkesmannen er det siden 1999 flere hundre som har gjennomført kurslederkurs for røykeslutt. De senere årene har etterspørselen etter røykesluttkurs vært dalende. Noen fylker har inngått partnerskap for folkehelse med Kreftforeningen, Nasjonalforeningen for folkehelse og sykehus. De fleste avlyser kurs dersom det er tre eller færre som melder seg på/møter opp. Det resulterer i lite kontinuitet, dårlig tilbud og at mye avhenger av enkeltpersoner. Erfaringer Det blir for ustabilt å satse på frivillige. Tilbud om tobakksavvenning bør forankres hos det offentlige helsevesenet, og etableres som et fast etablert tilbud ved frisklivssentraler, ev Lokalmedisinske sentre. Tobakksavvenning må være del av arbeidet til fastleger, helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Samarbeid med fastlegene kan være avgjørende for rekruttering av kursdeltakere. Flere kommuner sliter imidlertid med forankringen hos sine fastleger og mangler deres interesse for å henvise til frisklivssentralene og røykesluttilbudene. For å nå utsatte grupper må en ha andre strategier for å redusere tobakksbruk. Flere har sammensatte problemer (rus, psykisk helse osv) som krever langsiktig og tett oppfølgingsarbeid med andre tilnærminger/ metoder. Interkommunale løsninger ved etablering og drift av kurs er lurt. Det er en svakhet at man ikke har noe felles dokumentasjon av aktivitet. Jevnt over har det vært for lite ressurser til arbeidet. Det gjelder bl.a. for kommuner og videregående skoler. Bedriftshelsetjenesten er viktig. Det er behov for økt markedsføring for å øke etterspørselen etter tobakksavvenning. Utfordringer Tobakksforebygging/kurstilbud har ikke vært forankret i kommunen. Når forankring mangler blir tilbudet ikke robust. Det har manglet en klar anbefaling på nasjonalt nivå av hvordan røykesluttkurs lokalt skal arrangeres. Mer målrettet aktivitet for å bistå kommunene i oppbygging av et strukturert tilbud etterspørres Fastlegene I nåværende Fastlegeforskriften står det: Fastlegen skal dekke behovet for allmennlegetjenester på dagtid for dem som står på listen. Det skal være mulig å få legetime innen rimelig tid. Fastlegen har videre ansvaret for planlegging og koordinering av individrettet forebyggende arbeid, undersøkelse og behandling. (Til 7 Fastlegens plikter overfor personer som er tilknyttet listen). 20

Sammensatt forebyggende innsats nytter - eksempel fra tobakksfeltet. Astrid Nylenna, avd forebygging i helsetjenesten, Helsedirektoratet

Sammensatt forebyggende innsats nytter - eksempel fra tobakksfeltet. Astrid Nylenna, avd forebygging i helsetjenesten, Helsedirektoratet Sammensatt forebyggende innsats nytter - eksempel fra tobakksfeltet Astrid Nylenna, avd forebygging i helsetjenesten, Helsedirektoratet Nedgang i dagligrøyking- en positiv trend Ungdom og tobakk 24.10.2014

Detaljer

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Røykfri Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Hvordan slutte å røyke? Hadde jeg visst at det var så enkelt å slutte, ville jeg gjort det for lenge siden! (En person med kols som har deltatt på røykesluttkurs)

Detaljer

Hvordan kan helsepersonell bruke Røyketelefonen? Motiverende intervju og minimal intervensjon

Hvordan kan helsepersonell bruke Røyketelefonen? Motiverende intervju og minimal intervensjon Hvordan kan helsepersonell bruke Røyketelefonen? Motiverende intervju og minimal intervensjon «Du trenger ikke vite hva du skal spørre om.. Røyketelefonen 800 400 85» 2 Røyketelefonen 800 400 85 Gratis

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for røykeavvenning

Nasjonal faglig retningslinje for røykeavvenning Nasjonale faglige retningslinjer Nasjonal faglig retningslinje for røykeavvenning Publisert 16.2.2015 Sist endret 9.6.2016 Om retningslinjen Revisjon av Nasjonal faglig retningslinje IS-1171 Røykeavvenning

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren

Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren Avd.dir. Kjell Røynesdal Tannvernseminar 12. mars 2013 Virkemidler i reformen Rettslige Økonomiske Faglige Organisatoriske Hva har relevans for tannhelsetjenesten?

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 Fylkesmannen i Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 1 Visjon og hovedfokus God helse og omsorg for alle Bedre kvalitet i helsetjenesten Redusere forskjeller i levekår Fremme faktorer som gir god helse

Detaljer

MI og Frisklivssentralen - en god match!

MI og Frisklivssentralen - en god match! MI og Frisklivssentralen - en god match! Nasjonal konferanse i Motiverende Intervju - HiNT 12.02.2014 Gro Toldnes, Frisklivspedagog, Frisklivssentralen i Levanger Oppstart 01. januar 2012 «MI og Frisklivssentralen-

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør Heidi Fadum Disposisjon Folkehelseutfordringer generelt Samhandlingsreformen og ny folkehelselov Aktivitetsnivået i befolkningen Handlingsplan for fysisk aktivitet

Detaljer

Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013

Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013 KREFTFORENINGEN Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013 Deres ref.: Vår ref.: 13/00002-2 Saksbehandler: Åse Mary Berg og John

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen Landskap i plan helse, identitet og universell utforming Voss 4. juni 2008 Hva menes det med folkehelse? Hva vet du om folkehelsearbeid i din kommune? Hvem

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid

Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid Delavtale nr. 10 Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold 1. Parter... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Samhandling er i gang over alt 2 Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) Redskap for politisk og faglig styring God kvalitet i alle ledd Fremme helse og forebygging

Detaljer

Snakk om snus- og røykeslutt. Samtaleguide om individuell slutteveiledning for deg som jobber ved Frisklivssentralen

Snakk om snus- og røykeslutt. Samtaleguide om individuell slutteveiledning for deg som jobber ved Frisklivssentralen Snakk om snus- og røykeslutt Samtaleguide om individuell slutteveiledning for deg som jobber ved Frisklivssentralen 2 Snakk om snus- og røykeslutt Innhold 1 Strukturert veiledning 3 2 Medikamentell støtte

Detaljer

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Plan- og bygningslovkonferansen, Elverum 1. november 2013 Folkehelseloven

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM FOLKEHELSEKONFERANSEN, DRAMMEN 11. MARS 2014 Hva nå og hvordan? First do something, then do more, then do better! Sir Michael Marmot, professor

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Frisklivssentral Verdal kommune. Oppstart 01.01.2012

Frisklivssentral Verdal kommune. Oppstart 01.01.2012 Frisklivssentral Verdal kommune Oppstart 01.01.2012 1 Bakgrunn Innherredsmodellen I tråd med Samhandlingsreformens intensjoner har Levanger-, Verdal kommune, Helse Nord- Trøndelag HF Nav, Senter for helsefremmende

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007. Statssekretær Arvid Libak

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007. Statssekretær Arvid Libak Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007 Statssekretær Arvid Libak Utviklingstrekk Tallene viser at Norge følger internasjonale

Detaljer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 11. juni 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Diabetesforum Rogaland, 28.10.2014 Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes

Diabetesforum Rogaland, 28.10.2014 Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes Diabetesforum Rogaland, 28.10.2014 Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes Agenda Frisklivssentraler - hva, hvordan og hvorfor? Frisklivssentralen i Sandnes - organisering, drift og tilbud

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Rådhuset Møtedato: 04.12.2013 Tid: 13.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr.

Detaljer

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentraler er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Frisklivssentralen Levanger kommune

Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen 14.11.12 Gro Toldnes, Fungeredne daglig leder I Frisklivssentralen Oppstart 01. januar 2012 Utarbeidet av Gro Toldnes,fungerende daglig leder Frisklivssentralen

Detaljer

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?)

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Snåsavatnet i Nord-Trøndelag - foto fra Wikipedia Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Steinkjer 17. september 2013 Guri Wist Folkehelserådgiver Nord-Trøndelag fylkeskommune Disposisjon

Detaljer

Høringssvar fra Legeforeningen Om endringer i tobakksskadeloven

Høringssvar fra Legeforeningen Om endringer i tobakksskadeloven Helse- og omsorgsdepartementet Deres ref.: Vår ref.: 12/6040 Dato: 26.04.2012 Høringssvar fra Legeforeningen Om endringer i tobakksskadeloven Vi viser til brev fra Helse- og omsorgsdepartementet av 13.

Detaljer

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? Kommunens folkehelsearbeid Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? 1. Har kommunen noe å hente på en økt satsing på folkehelsearbeid? 2. Hva viser fylkesmennenes tilsyn i 2014? 3. Hvordan kan

Detaljer

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere)

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) IS-5/2007 Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Heftets tittel: Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Utgitt: 02/2008 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013 Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013 Eldre ressurs eller utgift? Informasjons og erfaringsutveksling TL arbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt SLT og kriminalitetsforebygging

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

HELSESTASJONER I BERGEN

HELSESTASJONER I BERGEN PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 15. 09.11 3 av 10 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 6 2. Mål for tjenesten... 7 3. Organisering... 8 4. Standardprogram... 8 5. Utvidet

Detaljer

postmottak@ helsedir.no Horingssvar: Horing Nasjonal faglig retningslinje for fastlegens arbeid med roykeavvenning

postmottak@ helsedir.no Horingssvar: Horing Nasjonal faglig retningslinje for fastlegens arbeid med roykeavvenning postmottak@ helsedir.no Vår saksbehander: Vår rot.: Astrid Grydeland Ersvik 827146 (2016_00210) Vår dato: Deres rot.: 07.04.2016 15/11216 Horingssvar: Horing Nasjonal faglig retningslinje for fastlegens

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

En framtid uten tobakk. Nasjonal strategi for arbeidet mot tobakksskader

En framtid uten tobakk. Nasjonal strategi for arbeidet mot tobakksskader En framtid uten tobakk Nasjonal strategi for arbeidet mot tobakksskader 2013 2016 Vår visjon er en framtid uten tobakk en framtid der enkeltindivider og samfunn ikke lenger rammes av tobakkens mange helseskader

Detaljer

Fra hemmelige tjenester til tilgjengelige tjenester?

Fra hemmelige tjenester til tilgjengelige tjenester? Fra hemmelige tjenester til tilgjengelige tjenester? Refleksjoner etter 10 års satsing på psykologer i kommunene Nasjonal nettverkssamling 19. november 2015 Anette Clausen spesialrådgiver NORSK PSYKOLOGFORENING

Detaljer

RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Kommuneorganisasjonskomitéen Møtested: Flatholmen - Kommunehuset Dato: 12.08.2013 Tidspunkt: 16:30

RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Kommuneorganisasjonskomitéen Møtested: Flatholmen - Kommunehuset Dato: 12.08.2013 Tidspunkt: 16:30 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Kommuneorganisasjonskomitéen Møtested: Flatholmen - Kommunehuset Dato: 12.08.2013 Tidspunkt: 16:30 Forfall meldes på tlf 37 14 96 38 til Eva Swane som sørger

Detaljer

Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11

Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11 Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11 08.06.2011 1 08.06.2011 2 08.06.2011 3 08.06.2011 4 08.06.2011 5 08.06.2011

Detaljer

Frisklivs- og mestringssenter

Frisklivs- og mestringssenter Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland

Detaljer

Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov

Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Arkivsak 201005350-1 Arkivnr. Saksbehandler Bengt Berger Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for kultur, folkehelse og miljø 07.12.2010 37/10 Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Fylkesrådmannens

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6771/13 Arkivsaksnr.: 13/1131-1

Ark.: Lnr.: 6771/13 Arkivsaksnr.: 13/1131-1 Ark.: Lnr.: 6771/13 Arkivsaksnr.: 13/1131-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren RØYKFRI ARBEIDSTID I GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Arbeidstakerorganisasjonene og rådmannen er enige om å innføre

Detaljer

Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorene

Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorene Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorene En oppgave for kommuneoverlegen NORSAM 9. februar 2012 Pål Kippenes, seniorrådgiver/spes.samf.med pkipp@helsedir.no Samhandlingsreformen Nasjonal helse-

Detaljer

Hordaland fylkeskommune oppgåver og satsingar

Hordaland fylkeskommune oppgåver og satsingar Hordaland fylkeskommune oppgåver og satsingar Folkehelse og universell utforming føringer utfordringer - moglegheiter Samarbeidsmøte Kommuneplan for idrett og fysisk aktivitet 2011-2018 Sigrún G. Henriksen,

Detaljer

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Roar Blom, rådgiver folkehelsearbeid Møte med regionrådenes sekretariatsledere 27. november 2015 Foto: Peter Hamlin 10-90 regelen Helse skapes der folk lever

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Helse i alt vi gjør. Knut-Inge Klepp, divisjonsdirektør Nordisk konferanse, Odense - 1.-2. desember, 2010

Helse i alt vi gjør. Knut-Inge Klepp, divisjonsdirektør Nordisk konferanse, Odense - 1.-2. desember, 2010 Helse i alt vi gjør Knut-Inge Klepp, divisjonsdirektør Nordisk konferanse, Odense - 1.-2. desember, 2010 1 Helseforvaltningen i Norge 05.12.2010 Presentasjon av Helsedirektoratet 2 2 Helsesystemet i Norge

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre. Rådmannens innstilling Fosnes kommune vedtar høringsuttalelse til endring i tobakksskadelovens.

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre. Rådmannens innstilling Fosnes kommune vedtar høringsuttalelse til endring i tobakksskadelovens. Fosnes kommune Fosnes helse og sosial Saksmappe: 2012/2213-2 Saksbehandler: Kari Ø. Bakke Saksframlegg Endring i tobakkskadeloven - høring Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre Rådmannens innstilling

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer