INNHOLDS- FORTEGNELSE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLDS- FORTEGNELSE"

Transkript

1

2 INNHOLDS- FORTEGNELSE 03 Hovedtall 04 Styrets beretning 04 Virksomheten 06 Tømmeromsetning 08 Skogproduksjon 10 Industri 11 Eiendomsrådgivning 12 Næringspolitikk 14 Organisasjon og informasjon 16 Bedriftsorganisasjon og økonomi 18 Utsikter Regnskap 31 Tillitsvagte 32 Statistikker 34 Skogeierområdenes aktivitetsrapport 2

3 HOVEDTALL 2012 Glommen Skog SA er et andelslag eid av andelseiere med hovedkontor i Elverum. Selskapet ble etablert i MORSELSKAPET Virkesomsetning Totalt tømmerkjøp i 1000 m Herav tømmerkjøp fra andelseiere i 1000 m Tømmeromsetning i mill. kr Leverandører antall Gjennomsnittsleveranse pr leverandør i m Tjenester Adm. av skogsdrifter i 1000 m Adm. skogsdrift og kultur i mill. kr Andelseiere Andelseiere antall Skogeierområder antall 6 6 Andelseiernes produktive skogareal i 1000 daa Ansatte Antall Økonomi Driftsinntekter, mill. kroner Driftsresultat i mill. kroner 7,4 19,2 Finansresultat, mill. kroner 16,2 7,0 Ordinært resultat før skatt, mill. kroner 15,1 5,9 Andelseiertillegg, mill. kroner 8,5 20,2 Egenkapitalandel, %

4 Styrets beretning 2012 VIRKSOMHETEN Visjon: Med kjærlighet til naturen og mennesket i sentrum skal vi sammen skape større verdier. Virksomhetsidé: Vi er andelseiernes eget redskap for å utvikle størst mulig arealnytte. Formål: Glommen Skog SAs formål er å bidra til best mulig avkastning på andelseiernes eiendommer ved å; tilby best mulig pris og avsetning for andelseiernes tømmer og et godt tilbud av konkurransedyktige tjenester, investere i en rasjonell og konkurransedyktig skogindustri, fremme vilkår som ivaretar og utvikler andelseiernes eiendoms- og forvaltningsrett, la andelseierne ta del i den verdiutvikling som Glommen Skog SAs kapital får. Formålet skal søkes fremmet i samarbeid med de øvrige skogeierandelslag og med Norges Skogeierforbund. HOVEDOVERSKRIFTER 2012 Åpent møte etter stormen Dagmar Fra berørte skogeiere kom det mange spørsmål i kjølvannet av stormfellingen i romjula Vi ønsket å belyse noen av disse og var raskt ute med invitasjon til et åpent møte i Auditoriet på Norsk Skogmuseum. Styreleder, Mikael Løken, ledet torsdag 5. januar møtet som tok opp temaer som verdiberegning og skadeoppgjør, skattemessige konsekvenser, operative utfordringer ved stormfelling og biologiske konsekvenser og forringelse av kvalitet på stormfelt virke. Dagmar kvalifiserte til en såkalt 20-årsstorm. Glommen gikk fra BA til SA Samvirkeloven stilte krav om at alle samvirkeforetak innen 1. januar 2013 tilpasset seg den nye loven. I årsmøtet den 17. april ble nye vedtekter for Glommen Skog SA vedtatt. Endringen av vedtektene fikk ikke så stor betydning for den enkelte andelseier, bortsett fra på ett område. Loven begrenser våre muligheter til å utbetale utbytte til andelseierne og forrente andelskapitalen. På bakgrunn av dette igangsatte styret arbeidet med å vurdere andre modeller for andelseierutbytte enn ordningen med etterbetaling på tømmeromsetningen. Andelseiertillegg på 20 kr pr m 3 Modellen som ble valgt gjorde vår utbyttepolitikk enkel og oversiktelig. Styret besluttet å øke utbyttenivået. Fra 1. januar 2012 ble medlemmenes tømmerleveranser til andelslaget premiert med et tillegg på kr 20 pr m 3. Andelseiertillegget utbetales samtidig med det ordinære tømmeroppgjøret, og erstatter ordningen med etterbetaling. Styret etterstreber å opprettholde nivået på kr 20 pr m 3 de neste årene. 20 millioner i utbytte til medlemmene Det har vært stor interesse for avvirkning gjennom hele året. Årets samlede tømmeromsetning har gitt en utbetaling av andelseiertillegg på kr 20 mill. i Medlemmene har respondert svært positivt på omleggingen av vår utbyttepolitikk. Utbetalingen av utbytte som et tillegg på tømmerprisen til andelseierne oppleves som mer forutsigbar enn den gamle ordningen med etterbetaling. Nytt konsept for prising av sagtømmer Fra 1. mai tok vi i bruk et nytt konsept for prising av sagtømmer. Bakgrunnen for omleggingen var et generelt behov for å forenkle og tydeliggjøre prisbildet på sagtømmer. Forenklingen var også et resultat av signaler fra andelseierne, deriblant en spørreundersøkelse i andelseiermøtene hvor en enklere prising av sagtømmer kom fram som det klart mest foretrukne. Unntaket er Nord-Østerdal hvor dimensjonsprisliste ble foretrukket. Tømmerprisene i avisa Samtidig som vi lanserte det nye konseptet, gikk vi åpent ut med tømmerprisene. Gjennom året annonserte vi tømmerprisene med helsides og halvsides annonser i Østlendingen og i Glåmdalen. Dette som et svar på flere medlemmers ønske om at tømmerprisene skal være lett tilgjengelige. Økende interesse for medlemskap Omleggingen av utbyttepolitikken kombinert med en tydelig og transparent tømmerprising har ført til økende interesse for medlemskap. Felleskontorer for skogbrukslederne I løpet av første halvår ble den administrative bemanningen i skogavdelingen konsentrert på færre kontorer. I situasjoner med nyansettelser og sykefravær kom ulempen med enmanns kontorer tydelig frem. Skogavdelingen ble i løpet av året konsentrert rundt kontorene på Koppang, Elverum, Flisa og Kongsvinger. I tillegg ble kontorene i Trysil og på Tynset opprettholdt. 4

5 Økende oppdragsmengde for rådgivningsavdelingen I 2011 styrket vi vår rådgivningskompetanse for å bidra på et bredere spekter enn kjøp og salg av tømmer. Det ble etablert et område med et helhetlig fokus på eiendommen. Gjennom 2012 har oppdragsmengden økt og det er stadig flere som søker hjelp hos oss til å treffe beslutninger innen skogbruk, økonomi, jus og skatt eller ved planlegging av kjøp, salg eller generasjonsoverdragelse. Nordisk Tre vant anbudet om Forsvarsbygg Vårt heleide datterselskap, Nordisk Tre AS, vant anbudet om å forvalte Forsvarsbyggs skogeiendommer. Oppdraget inkluderer rydding, parkmessig skjøtsel rundt festningsanlegg mv. I et møte mellom Nordisk Tre og Forsvarsbygg den 30. november ble kontrakten inngått. Rekordomsetning i 2012 Vi kan vise til svært høy tømmeromsetning for Inkludert vårt datterselskap Nordisk Tre har vi totalt omsatt 1,4 millioner kubikkmeter tømmer. Til sammenlikning ble det omsatt 1,2 millioner kubikkmeter i Vindfallshogsten i første halvår er en del av forklaringen, men forenklingen av sagtømmerprisingen og en mer offensiv utbyttepolitikk har også bidratt til det gode resultatet. Drøyt skogeiere har gjort rekordomsetningen mulig. Høyt oppe på skogkulturstatistikken Vi har ligget høyt oppe på skogkulturstatistikken gjennom flere år. Det har vært fokus på å skaffe tilstrekkelig arbeidskraft samtidig som myndighetene har gjort det uvanlig lønnsomt å drive skogkultur. I 2012 har vi hatt 64 sesonginnleide skogsarbeidere til disposisjon for å etterkomme skogeiernes ønsker om skogkulturtjenester planter hver dag Ny skog er i anmarsj i vårt område planter ble satt i bakken hver eneste dag i plantesesongen. Sammenliknet med fjoråret har vi økt planteomsetningen med 40 %, og har nå passert 3,3 millioner solgte planter. I fjor var det tilsvarende tallet 2,2 millioner. I tillegg har vi ungskogpleid og forhåndsryddet i overkant av dekar og markberedt dekar. 5

6 Styrets beretning 2012 TØMMER- OMSETNING Med tømmeromsetning mener vi hogst, transport, vedlikehold og bygging av skogsbilveger, samt salg av tømmer. I 2012 kjøpte vi m 3 tømmer direkte fra skogeiere. Det er en økning på m 3 eller 14 % i forhold til Tømmerkjøp, m Vårt heleide datterselskap Nordisk Tre AS bidro i tillegg med en tømmeromsetning på m 3. Stormfellingene etter Dagmar, som hovedsakelig herjet i Solør og Sør-Østerdal i vår geografi, ga utfordringer både til driftsapparat og tømmerlogistikk i første halvår. Likevel var det alt vesentlige av vindfallet drevet ut og transportert før ferien. Sensommeren og høsten var preget av unormalt mye nedbør. Skogsmarkas og skogsbilveienes bæreevne ble satt kraftig på prøve, og i perioder var det store områder som ikke var tilgjengelig for avvirkning og uttransport av tømmer. Dette medførte et etterslep på transport i flere geografier i perioder av året før vinteren endelig kom mot slutten av året med gode driftsforhold. Massevirke To store treforedlingsfabrikker er blitt borte i løpet av det siste året i Norge, Norske Skog Follum ved Hønefoss og M. Peterson & Søn AS i Moss. Den først nevnte var planlagt nedleggelse, den andre konkurs. Til sammen hadde de to fabrikkene et fiberforbruk tilsvarende ca 1,5 millioner m 3 rundvirke og flis. Södra Tofte stoppet sin produksjon i første kvartal som en markedstilpasning. Tross det markante fallet i forbruk av massevirke har vi klart å omsette volumet uten store vanskeligheter. Riktignok hadde vi et etterslep ved utgangen av halvåret grunnet mangel på transportkapasitet, men ble i praksis à jour i løpet av juli. Vår geografiske nærhet til det svenske markedet er et viktig element for framtidig avsetning og prisutvikling. Og vi er avhengig av en kostnadseffektiv logistikk som bidrar til høyest mulig råvareverdi for skogeieren. Nedgangen i prisnivået på massevirke ved inngangen i året på en to-tre tikroninger ble ytterligere et par tikroninger ved inngangen i andre halvår. Det forventes at prisene på cellulose vil bedre seg utover Sagtømmer Fjoråret var preget av fallende priser på sagtømmer som fortsatte i inngangen av året. Sagbrukene hadde da store lagre av trelast som det ikke nødvendigvis er stor etterspørsel av på denne årstiden. Likevel har nordiske trelastlagre sunket betydelig i løpet av det siste året. Årsaken er de «nye» markedene nord i Afrika og Kina. Vestens økonomiske tilbakefall har gjort disse markedene meget interessante for sagbruksindustrien. Her er det økonomisk vekst og byggeaktivitet. Prisen vil likevel utvikles deretter når mange trelastselgere byr under hverandre for å sikre avsetning av volumer. Det er krevende å drive sagbruksvirksomhet i det rådende markedet preget av overutbud av trelast og konkurranse om volum i råstoffmarkedet. Mange sagbruk i Skandinavia sliter med økonomien. Samtidig viser investeringsviljen at det må ligge optimistiske prognoser til grunn. Prisfallet for sagtømmer på rundt kr 25 pr m 3 ved inngangen i året ble i praksis utlignet og vel så det av prisøkningen pr 1. mai. Som igjen ble korrigert ned ved inngangen i 4. kvartal. Spesialtømmer Vi har lange tradisjoner innen spesialtømmersegmentet. Allerede i 2001 opprettet vi en egen utsyningsavdeling for spesialtømmer. Bakgrunnen for satsningen var å dekke et etterspørselsbehov i markedet og å øke verdien på skogeiernes tømmerleveranser. I 2012 kom 67 % av det totale spesialtømmeruttaket i vår geografi fra våre leverandører. Spesialtømmersortimentene fra sluttavvirkning i furu har en gjennomsnittlig merpris i forhold til sagtømmer på ca kr 155 pr m 3. Uttak av gjerdevirke fra furu tynning gir en tømmerpris på kr 55 pr m 3 kontra massevirke. Ledningsstolper ble i 2012 betalt med kr 625 pr m 3. Nominelle virkesverdier. Kr pr m 3 Sagtømmer Massevirke

7 Tømmerkjøp pr region. m N-Ø M-Ø Trysil/Eng. S-Ø Solør K.vinger/Odal Gjennomsnitts tømmerverdi til skogeier Gjennomsnitt tømmerverdi totalt, kr pr. m Gjennomsnitt sagtømmerpris, kr pr. m Gjennomsnitt spesialtømmerpris, kr pr. m Gjennomsnitt sagtømmerstokk, m 3 0,164 0,171 0,174 0,176 0,175 Gjennomsnitt massevirke inkl. energivirke og gjerdestolper, kr pr. m Massevirkeandelen av gran og furu, % 48,4 49,5 45,9 49,6 47,5 Forenklet tømmerprising og endret utbyttepolitikk Fra 1. mai innførte vi ny modell for prising av tømmeret. Sagtømmerprisen ble avregnet med en pris for småtømmer (under 18 cm toppmål) og en pris for sagtømmer (over 18 cm toppmål). Modellen ble ikke tatt i bruk i Nord-Østerdal hvor det fortsatt var et ønske om at tømmeret ble avregnet mot en prismatrise som tidligere. Fra andelseierne har vi fått gode tilbakemeldinger på den nye tømmerprismodellen. Fra 1. januar 2012 endret vi vår utbyttepolitikk overfor andelseierne fra en etterbetaling til et andelseiertillegg på kr 20 pr kubikkmeter som utbetales samtidig med tømmeroppgjøret. Sammen med den nye prismodellen vil det nå være enklere for skogeieren å kjenne til verdien av tømmeret på salgstidspunktet. Avvirkningstjenester I 2012 stod vi for driftsledelse av m 3 tømmer fordelt mellom sluttavvirkning, tynning og lukket hogst. Volumet utgjorde en andel på 80 prosent og tilsvarer nivået i m 3 av driftsvolumet var vindfallhogst etter stormen Dagmar. I de senere årene har mellom 25 og 30 % av driftsvolumet kommet fra tynninger. I 2012 sank dette volumet til 17,5 %. Dette kan delvis forklares med at store deler av vår disponible maskinpark ble satt til å avvirke vindfall, delvis med at 2012 var et meget nedbørsrikt år. Samlet hadde vi en prisøkning på 4,6 % på avvirkning. Stormen Dagmar Som følge av stormen er det avvirket m 3 med vindfall fordelt på over 500 ulike oppdrag. I Våler og Åsnes, som var de hardest rammede kommunene, ble ikke vindfallhogsten avsluttet før etter ferien. På det meste gikk 30 hogstmaskiner i stormfelt skog. Tre maskinlag ble hentet inn utenfor vår geografi, mens det internt skjedde en omrokering av maskinkapasitet til områder som var hardt rammet. Nordisk Tre AS Nordisk Tre AS (eierandel 100 %) driver med skogforvaltning, tømmeromsetning, annen skoglig tjenesteyting samt utleie av arbeidskraft til skogkulturarbeider. Nordisk Tre har to hovedoppdragsgivere. Det er forvaltningsoppdrag for Statens skogeiendommer i Trøndelag og på Østlandet samt for Forsvarsbygg sine arealer i Norge var et år med høy aktivitet hos våre oppdragsgivere. Det medførte at omsetningen i selskapet økte til kr 113,5 mill. (kr 105 mill.). Tømmeromsetningen var i 2012 på m 3 ( m 3 ). Utleie av arbeidskraft til skogkulturarbeider lå på samme høye nivået som i de to foregående årene. Etter en anbudsrunde ble det inngått en ny avtale med Forsvarsbygg gjeldende fra

8 Styrets beretning 2012 SKOG- PRODUKSJON Regionsjef Sverre Holm bruker relaskopet til å måle grunnflatesummen i bestandet. Med skogproduksjon mener vi den skogbehandlingen som påvirker volum- og kvalitetsproduksjon av tømmer på skogarealene. Utførte arbeider Markberedning, daa Plantesalg, mill. stk Plantearbeide, mill. stk Ungskogpleie, daa Forhåndsrydding, daa Skogeiers kostnad Markberedning, kr/daa Plantesalg, kr/stk. 1,72 1,75 1,76 1,77 1,77 1,95 Plantearbeide, kr/stk. 2,09 2,51 2,62 2,55 2,47 2,34 Ungskogpleie, kr/daa Forhåndsrydding, kr/daa Skogproduksjon I 2012 har 64 personer har bistått oss med planting, ungskogpleie og forhåndsrydding. Dette er en økning på tre personer fra Skogkulturarbeiderne har arbeidet for oss i mange år. Deres fagkunnskap og lokalkunnskap øker for hvert år. Planteomsetning og planting økte med over 50 % sammenlignet med Dette er en ønsket utvikling, selv om vi ennå ikke har nådd det nivået vi bør være på. Årsaken til det svært positive resultatet er sammensatt, men ny standard for plantetetthet, økt foryngelseskontroll fra kommunene, god tilgang på planter og økt fokus internt hos oss er faktorer som har bidratt sterkt. Skogeierne blir stadig mer bevisst gode offentlige rammebetingelser gjennom skogfondsordningen. Ungskogpleie og forhåndsrydding ble litt lavere i 2012 enn i Vi burde hatt en økning i ungskogpleid areal, men dette må sees i sammenheng med disponibel arbeidskraft. I 2012 ble store ressurser satt inn på planting. Utført markberedning endte på nivå med 2011, ca daa. Dette er et viktig tiltak, spesielt i vår søndre region, hvor en stor del av plantene blir utsatt for gnag fra snutebiller. Store nedbørsmengder er delvis årsaken til at arealet ikke er blitt høyere, og hovedårsaken at markberedning ennå ikke har den status vi mener dette tiltaket skal ha. Fylkesmennene i Hedmark og Oppland har sammen med skogeierandelslagene og andre tømmeromsetningsledd, arbeidet med en ny standard for markberedning som skal være klar til sesongen Miljøsertifisering På lik linje det øvrige skogbruket i Norge er vi miljøsertifisert. Miljøsertifisering er viktig for å dokumentere at vi utøver et bærekraftig skogbruk som har aksept i samfunnet, og en forutsetning for videresalg av tømmer til industrien. Miljøpolitikk Vår miljøpolitikk er utarbeidet av styret og omfatter hele bedriften: Glommen vil gjennom sin virksomhet bidra til at skogeierne vi kjøper tømmer fra driver et bærekraftig skogbruk som aktivt utnytter skogens potensial som fornybar ressurs, bevarer det biologiske mangfoldet og ivaretar skogog utmarksarealenes betydning for kultur, miljø og friluftsliv. I Glommens daglige drift skal innsatsfaktorer, produkter og prosesser gjennomføres på en slik måte at miljøet ivaretas. Glommen vil dokumentere sitt miljøarbeid for å skape grunnlag for en åpen dialog med våre omgivelser. Glommen vil arbeide aktivt med å formidle kunnskap om miljøspørsmål til skogeierne. For å realisere dette vil vi i vår virksomhet: Følge gjeldende lover og forskrifter. Følge Norsk PEFC skogstandard. Ha en ledelse som prioriterer tiltak og midler for utvikling og forbedring av miljøarbeidet ved å sette tydelige mål, og etterse at disse nås. Ha et miljøstyringssystem som tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO PEFC PEFC er verdens største skogsertifiseringssystem. PEFC Norge har som formål å arbeide for et bærekraftig skogbruk, gjennom sertifisering av skog og sertifisering av at skogprodukter kommer fra skogen. Norsk PEFC Skogstandard er skogstandarden for PEFC systemet. Norsk PEFC skogstandard er identisk med Levende Skog standard av Vi er miljøsertifisert på grunnlag av Norsk PEFC skogstandard. 8

9 Nøkkelbiotopregistrering Nøkkelbiotoper er områder som innholder spesielle biologiske verdier. Norsk PEFC Skogstandard krever at; «Nøkkelbiotoper skal registreres, velges ut, dokumenteres og kartfestes». At nøkkelbiotopregistrering er gjennomført på eiendommen er et krav for at vi skal kunne kjøpe tømmeret. Nøkkelbiotopregistrering blir gjennomført sammen med skogbruksplanlegging. Registreringen går nå mot slutten. De områdene som ennå ikke er avsluttet, er områder som har stått på vent på grunn av jordskifte. For Åsnes vestside er miljøregistreringen nå foretatt mens det for restområde i Åmot er sendt ut tilbud om registrering. Kontroll av nøkkelbiotoper Det er registrert tilfeller der nøkkebiotoper er hogd. Gjennom PEFC Norge har vi fått i oppdrag å sjekke ut om det er gjennomført hogster som har forringet nøkkebiotopenes verdi på skogeiendommer som omfattes av vårt gruppesertifikat. Kontrollen gjennomføres ved å sjekke nye flybilder. I vår geografi det registret over nøkkelbiotoper. Det er avdekket et mindre antall nøkkelbiotoper som er berørt av hogst. Hogsten er hovedsak gjennomført for flere år siden. I en del tilfeller ble nøkkelbiotopen hogd i tidsrommet mellom registrering i felt og til informasjon om nøkkelbiotop forelå hos skogeier. I tilfeller der nøkkelbiotop er forringet ved hogst må det letes etter erstatningsområder. Dette arbeidet er igangsatt. Kontroll av nøkkelbiotoper vil være en kontinuerlig prosess som vil starte opp hver gang det foreligger nye flybilder for et område. Internrevisjon Internrevisjon er den kontrollen som vi selv utfører på vår virksomhet. Revisjonen blir spisset inn mot områder det er spesielt viktig å ha fokus på, for eksempel avvirkning inn mot nøkkelbiotoper og avvirkning hvor det skal settes igjen kantsone mot vann, vassdrag og myr. Hovedinntrykket er bra. Antall registrerte avvik ligger på samme nivå som tidligere år. Ved internrevisjon er det ikke avdekket tilfeller hvor nøkkelbiotop er rørt av hogst. Det er registret enkelte avvik knyttet til miljødokumentasjon. Dette området vil få økt fokus i Ekstern revisjon Vi blir sertifisert av Intertek, et internasjonalt selskap med kontorer i Sverige. Intertek er store på sertifisering og har høy markedsandel i det svenske skogbruket. Tilbakemeldingene fra Intertek er gode. Under revisjonen i felt i Åsnes og Kongsvinger ble det ikke avdekket avvik på feltbefaringene. Det ble gitt to avvik relatert til oppfølging og dokumentasjon av maskinførernes kompetanse og på manglende kontroll av entreprenørbedriftene. Miljøstatus Fokus vil fortsatt være knyttet til hogst i områder hvor det er registrert nøkkelbiotoper. Våre rutiner er forbedret og vi har fått hjelpemidler som bedre kart og GPS. I dag er vi bedre rustet til å ivareta registrerte nøkkelbiotoper enn tidligere. Kontroll av eventuell hogst av nøkkelbiotoper vil foregå kontinuerlig ettersom nye flybilder foreligger. Der det blir avdekket at nøkkelbiotop er hogd, vil det bli søkt for å finne best mulig erstatningsareal. Kompetansen hos de som utfører arbeidet i skogen er viktig. Vi har gjennomgått våre rutiner knyttet til kompetanse. Det legges opp til kontinuerlig opplæring og oppfølging av maskinførere og skogbruksledere. 9

10 Styrets beretning 2012 INDUSTRI Med industri mener vi virksomheter som mottar og foredler tømmer. Bakgrunn og hensikt Skognæringens produkter selges i et marked hvor prissettingen blir påvirket av de internasjonale markedene, samtidig som alle innsatsfaktorene er underlagt oljenasjonens høye kostnadsnivå. Gitt at vi som næring skal ha den samme lønnsomhet som aktørene i andre land oppnår må vi i alle ledd være smartere, mer effektive og mer innovative. Denne utfordringen omfatter vårt skogbruk i like stor grad som den norske skogindustrien. Skogeierorganisasjonens hensikt med sine engasjement i norsk skogindustri har alltid vært forankret i målet om at slike engasjement skal bidra til at det i Norge utvikles en industri med god internasjonal konkurransekraft. Dette fordi de er grunnleggende for den etterspørsel og verdi vi kan oppnå for råvarene fra skogen. Framtidig avsetning og verdi av våre skogsråvarer kan som hoveddel aldri bli basert på salg til industrier utenfor Norge. Vårt skogsråstoff vil i disse markedene alltid ha en kostnadsulempe i forhold til de lokale leverandørene. Våre engasjement i skogindustri har i de siste ti årene dreid fra treforedling til den tremekaniske industrien. Årsakene til denne endringen har vært at eierengasjement i treforedling av en størrelse som gir innflytelse på selskapenes utvikling krever tilgang på en høyere egenkapital enn det som er innen rekkevidde for vår organisasjon. Samtidig så vi tidlig at den for skogen meget viktige trelastindustrien var på veg inn i en større strukturell endring. Driverne i denne utviklingen har vært og er; Byggevarehandelen konsolideres mot færre og større aktører både nasjonalt og internasjonalt. Tilgang til kapital og kompetanse framstår som stadig større begrensninger for selskapene. Innovasjonsbehovet for å forsvare og forsterke treets posisjon mot andre materialer er økende. Alle disse faktorene driver utviklingen mot større selskapsdannelser hvor gevinsten er økt evne til å møte disse utfordringene. Denne utviklingen har i Norge kommet langt. I dag representerer de tre største trelastselskapene ca 80 % av all norsk trelastproduksjon, de to største drøyt 70 %, og den største - som er Moelven Industrier ca 40 %. På 90-tallet representerte til sammenligning de tre største ca 45 % av all norsk produksjon. Vi mener det er helt sentralt at vi som leverandører er i posisjon til å påvirke denne industriens videre utvikling. Selskapskommentarer (tilknyttede selskaper) Moelven Industrier ASA (25,1 %) Byggevaremarkedet i de deler av verden som har den største andelen av det globale treforbruket fortsatte den svake utviklingen fra Det internasjonale trelastmarkedet er inne i den mest langvarige lavkonjunkturen siden andre verdenskrig. Denne utviklingen presset trelastprisene ned til et nivå hvor bruttomarginene for produksjon av trelast rettet mot eksportmarkedene ble presset ned til et meget lavt nivå. Denne utviklingen rammet Moelvens Timber divisjon og driftsresultatet ble negativt med kr 74,6 mill. Moelvens Wood divisjon som i hovedsak er rettet mot det skandinaviske byggevaremarkedet, opplevde også en nedgang i sitt driftsresultat til kr 29,6 mill. En viktig årsak til dette var et tiltakende overutbud særlig i andre halvår. Byggedivisjonen opprettholdt en tilfredsstillende økonomi med et driftsresultat på kr 97 mill. (kr 50,8 mill.). Total omsetning ble kr 8,12 mrd. (kr 8,06 mrd.). Resultatet før skatt på kr - 64,3 mill. er ikke tilfredsstillende. Det ble totalt investert kr 340,4 mill. i anleggsinvesteringer og oppkjøp. Alvdal Skurlag AL (37 %) Selskapets virksomhet er rettet inn mot leveranse av trelast til byggevarehandelen og prosjektmarkedet. For å tilpasse seg disse markedene er det de siste årene gjennomført omfattende nyinvesteringer i oppgradering av høvleri, fingerskjøtanlegg, og anlegg for oljebehandling av trelast til eksteriørformål. Parallelt med dette er selskapets markedsorganisasjon forsterket. Selve sagbruket ble i 2010 besluttet avviklet da en ikke fant det økonomisk forsvarlig å fortsette. Selskapet oppnådde i 2012 en omsetning på kr 130,5 mill. (kr 114 mill.), og et økonomisk resultat før skatt på kr 13,6 mill. (kr 7,8 mill.). Egenkapitalandelen er 75 % (64 %). Materialbanken (41 %) Selskapet er rettet inn mot markedet for tradisjonsbruk av tre. Typisk er det restaurering av eldre bygninger og leveranser til nye prosjekter. I de siste par årene har leveranser av elementbygg av laftetømmer hovedsakelig til landbruket vokst til å bli et nytt stort produkt. Det største enkeltproduktet er trelast av furu kjerneved. Selskapets omsetning økte til kr 32,8 mill. (kr 31 mill.). Det økonomiske resultatet før skatt ble kr -0,3 mill. (kr 0,6 mill.). Egenkapitalandelen ble 22,1 % (25,9 %). 10

11 EIENDOMSRÅDGIVNING Med eiendomsrådgivning mener vi rådgivning i skjæringspunktet mellom arealbruk, eiendomsrett, økonomi og jus. Rådgivningsvirksomheten hadde sitt andre driftsår i I løpet av året har virksomheten utviklet seg positivt. Den tverrfaglige kompetansen Glommen nå kan tilby med skogavdelingens erfaring og rådgivningens spisskompetanse, gir et bredere og bedre tilbud til skogeiere enn det andre tilbyr i Hedmark. Generasjonsskifte og skatt Avdelingen opplever en stor etterspørsel etter kompetansetjenester innen generasjonsskifte. Slike skifter involverer problemstillinger som bl.a. vurdering av langsiktige kontantstrømmer, skattetilpasning, planlegging av konkrete drifter og finansiering. Her arbeides det integrert slik at alle disse forholdene betraktes i sammenheng og ikke som løsrevne temaer. Der det avdekkes problemstillinger som Glommen ikke har spisskompetanse på, engasjerer vi advokater, økonomirådgivere e.l. som vi har i vårt nettverk og som er spesialister på nettopp dette. Etter at skattereformen av 2006 brakte beskatningen av skoginntekter fra 28 % opp til om lag 50 %, har kunnskap om beskatningen og tilpasningen til skatteordningene blitt svært viktig. Særlig ved forserte drifter og finansiering av investeringer må man tilpasse seg riktig. Det er likevel viktig å finne en balansegang. I alt for mange generasjonsskifter ser vi at man kan bli så fokusert på skattetilpasning at man glemmer det store bildet. Det er ofte liten hensikt i å spare mye skatt dersom den nye generasjonen må greie seg uten inntekter. Eiendomslovgivningen Gjennom 2012 har det vært arbeidet med mange enkeltsaker innenfor prisregulering, boplikt, konsesjon, konsesjonsvilkår, oppdeling av eiendom m.m. I tillegg til å forsøke å bidra til best mulige løsninger for våre oppdragsgivere, gir arbeid med slike forhold en unik kunnskap om hvordan vi som næringsorganisasjon kan påvirke dette regelverket. Her opplever vi stor synergieffekt av å ha kompetansetjenester og næringspolitikk under samme tak. Det er f.eks. ikke vanskelig å ha sympati for det ideologiske grunnlaget for boplikten, men når vi etter hvert får inngående kjennskap til hvordan reglene virker i praksis, kan det jo tenkes at man bør la sine næringspolitiske standpunkt bli påvirket av slik faktisk kunnskap? I kommende stortingsperiode ser vi for oss at det kan bli igangsatt prosesser for å endre deler av lovgivningen knyttet til landbrukseiendommer. Prisregulering, boplikt, deling, driveplikt og odel kan bli satt i spill. Det er viktig at vi har god kunnskap om hvordan disse reglene virker når vi skal bidra næringspolitisk. Andre områder Gjennom 2012 har vi vært engasjert i oppdrag knyttet til organiseringsformer (samvirkelov), utredninger om alternative utnyttelsesformer, oppgjør ved klausulering av kraftlinjer, verdsetting av eiendommer og mange andre problemstillinger i skjæringspunktet mellom arealbruk, eiendomsrett, økonomi og jus. 11

12 Styrets beretning 2012 NÆRINGS- POLITIKK Næringspolitikk omfatter alle de tiltak og aktiviteter som er med på å påvirke de rammer som skognæringen arbeider innenfor. Frivillig vern av skog Frivillig vern innebærer at grunneier tilbyr myndighetene et område for fredning. Under forutsetning av enighet om erstatning og fredningsbestemmelser, blir området fredet som naturreservat etter naturmangfoldloven. Ved utgangen av 2012 er sju områder på til sammen ca daa totalareal fredet gjennom ordningen med bistand fra våre fagpersoner. Dette utgjør ca daa produktiv skog og involverer 32 skogeiere. Ingen områder ble fredet i vår geografi i Det er sendt tilbud om sju nye områder i Dette er Rogberget Nord i Åsnes, Misterlia i Rendalen, Lille Sølensjø i Rendalen (utvidelse av- og endring av fredningsforskrift eksisterende naturreservat), Bjellneset-Blekeren i Eidskog, Rokkåa og Eldåa i Stor-Elvdal og Verdensløpet i Våler. Områdene som er tilbudt i 2012 utgjør ca daa totalareal. Av dette er anslagsvis daa produktiv skog. 30 skogeiere er involvert. Det blir for tiden tilbudt flere områder enn det årlig blir bevilget penger over statsbudsjettet til å frede. Dermed tar fredningsprosessen lengre tid enn den burde. Det har vært arbeidet med å øke bevilgningene til erstatninger slik at saksbehandlingstiden kan gå ned. Det ble bevilget kr 100 mill. ekstra over statsbudsjettet for Nasjonalparker og landskapsvernområder Sølen landskapsvernområde i Rendalen ble fredet i februar Her har vi avholdt grunneiermøte og meldt inn krav om erstatning for de grunneierne som har ønsket dette. Det har ikke startet noen forhandlinger om erstatninger. Fulufjellet nasjonalpark og Fregn naturreservat øst for Ljøra i Trysil ble fredet i april. Her er det avholdt grunneiermøter og vi har bistått grunneierne med å melde krav om erstatning. I begge sakene vil vi følge prosessen med erstatningsoppgjør tett og gi de berørte bistand. Erstatningsoppgjørene for Rondane-Dovrefjellområdet er i prosess. Sammen med Mjøsen og bondelagene i Hedmark og Oppland har vi bidratt med informasjon og formidlet juridisk bistand i forbindelse med erstatningskrav. Regional plan etter planog bygningsloven Fylkestingene i Hedmark og Oppland har vedtatt regional plan for Rondane-Sølnkletten området. Formålet med planen er å ta vare på villreinen gjennom bærekraftig bruk av områdene. Slik vi leser planen vil konsekvensene bli at innenfor det meste av arealet vil det ikke bli anledning til å etablere nye tekniske inngrep. Dette vil gjøre det svært vanskelig for grunneier å drive framtidig næringsutvikling med basis i arealene. Med en slik regional plan blir plan- og bygningsloven brukt som verneplan uten at det utløser noen rett til erstatning. Dette er en problematisk konstruksjon. Planen ble til gjennom en omfattende prosess der det har vært egne prosesser i alle 16 berørte kommuner med deltagelse også fra grunneiersiden. Resultatet fra denne prosessen er ikke optimalt for grunneiersiden, men kan bli ennå verre når statlig myndighet nå overstyrer Fylkeskommunens plan. Fylkesmennene har levert innsigelse til planen fordi de mener at planen ikke tar nok hensyn til villreininteressene. Dette er statlig overstyring av en bred lokal prosess, og det er en reell fare for at grunneierinteressene i ennå større grad blir overkjørt. Vi har hatt dialog med fylkeskommunen for å få hjelp til å begrense mulig negativ effekt av statlig overstyring. Vindkraft Vindkraft kan bli et område som bidrar tiløkt avkastning på andelseiernes arealer. Dette har aktualisert seg gjennom innføringen av grønne sertifikater. Vi har bistått grunneiere med organisering og forhandlinger med Austri Vind i Raskiftet vindkraftverk i Åmot/Trysil og Storfjellet vindkraftverk i Rendalen. Skogsbilveier I vår strategi for er skogbilveger er prioritert område. Det ble derfor i 2012 gjennomført et forprosjekt «Skogsbilveier i de tradisjonelle skogstrøk trenger vi et løft?» Bakgrunnen for prosjektet er at man i mange områder ser at mer intensiv bruk av skogbilvegene gjennom hele året og tyngre og lengre vogntog, stiller andre krav til kvaliteten på vegene i dag enn det som ble lagt til grunn da de ble bygd. Over tid forringes kvaliteten på mange veger og transportkostnadene øker. En slik utvikling er svært uheldig. Forprosjektet viste at det er for liten aktivitet på vedlikehold og ombygginger. Det er færre personer som har spesiell kompetanse på vei. Det er også liten aktivitet på forskning og undervisning knyttet til skogsbilveier. Med bakgrunn i resultatene fra forprosjektet ble det søkt om støtte til et nytt treårig prosjekt «Standardheving av skogbrukets veinett». Prosjektet er innvilget støtte fra Forskningsrådet, Skogtiltaksfondet og Fylkesmannen i Hedmark og vil starte i januar

13 Samferdsel Stadig tøffere konkurransevilkår for norsk massevirkeindustri, har gjort gode og konkurransedyktige transportløsninger for massevirke stadig viktigere for skognæringen i Norge. Slik sett er regjeringens og Stortingets økte satsing på utbygging av veg og bane både viktig og riktig. Spørsmålet er om vilkårene er de rette når en så stor andel av utbyggingskostnadene belastes brukerne gjennom bompenger. Med dagens satser koster det kr 195 (uten rabatt) for en lastebil å kjøre til Oslo. Når utbyggingen av E 6 langs Mjøsa er ferdig vil det komme ytterligere bomstasjoner. Vi trenger sårt utbyggingen av E6, E16 og Rv 3, men det må være lov å stille spørsmål omkring finansieringen av utbyggingen av en framtidsrettet infrastruktur på veg i Norge. På jernbanen er det kapasitetsproblemer så snart tømmeret skal bevege seg utenfor aksen Røros Kongsvinger Karlstad. Norge har verdensrekord i kapasitetsutnyttelse på ensporet jernbanenett. Kapasiteten er med dagens utbygging nærmest fullt utnyttet 24 timer i døgnet. Persontrafikken prioriteres, naturlig nok, og godstransporten må tilpasse seg. Konsekvensen av dette er en stadig synkende andel av gods på bane, til tross for regjeringens målsetting om det motsatte. I denne settingen er vi av den oppfatning at elektrifisering av Røros- og Solørbanen vil være en god løsning. Ikke bare for tømmertransporten, men også for utbyggingen av InterCity - triangelet på Østlandet. Der en sannsynlig utbyggingsperiode på opptil år vil forårsake store utfordringer for avviklingen av både person- og godstransport i byggeperioden. Med strøm på Røros og Solørbanen får vi det «dobbelsporet til Trondheim» vi så sårt trenger. Selv om det er store utfordringer på samferdselssektoren skjer det imidlertid positive ting i Hedmark i tillegg til de store utbyggingene på E 6 og E 16. På Rv 3 er breddeutvidelsen mellom Opphus - Søkkunda på det nærmeste sluttført i 2012, mens prosjektet på Åsta har startet opp. I Kongsvinger er det startet opp planarbeider for bygging av ny bru ved Norsenga. For skognæringen er bestemmelsene omkring vogntoglengde og vektbestemmelser viktige. 24-meters vogntog og 60 tonns totalvekt vil gi økt konkurransekraft for norsk skogindustri. Innføring av 24-meters vogntoglengde var på høring i 2012 og bestemmelsen om 60 tonns totalvekt forventes å komme på høring i En annen sak er selvsagt om våre private skogsbilveger er rustet til å møte enda tyngre vogntog. Hjortevilt Vi fikk i 2012 bevilget penger til prosjektet Beitetaksering for elg i Hedmark. Formålet med prosjektet er å utvikle en enhetlig metode for taksering og overvåkning av beiteressursene og beiteskadene på skog i vinterleveområdene for elg i Hedmark. Prosjektets målsetting er å: utvikle en metode for gjennomføring av beitetakster som tilfredsstiller behovene til beiteregistreringer fra privat og offentlig forvaltning fremme forslag til organisering av beitetakseringen i Hedmark framover med særlig vekt på ansvars- og rollefordeling mellom offentlig forvaltning og rettighetshavere fremme forslag til en framtidig finansieringsmodell for beitetaksering i Hedmark Prosjektets styringsgruppe er sammensatt av representanter for Glommen og Norskog, mens faggruppen består av representanter for den kommunale viltforvaltningen, Hedmark Fylkeskommune, Fylkesmannen i Hedmark samt andelseiere i Glommen. Prosjektet avsluttes i Rovdyr Vi har avgitt høringssvar på ny rovviltforskrift, der det særlig ble fokusert på reduksjon i antall ynglinger av bjørn i Hedmark. Vår oppfatning er at det må ligge et byrdefordelingsprinsipp til grunn for bestandsmålene. Videre deltok styreleder på et erfarings- og fagseminar på Gardermoen. Her opprettholdt han Glommens standpunkt mot ulvesone. Han fokuserte på betydningen av regional forvaltning - ikke bare i navnet, men også i gavnet. Med opprettholdelse av ulvesonen må grenseflokkene telle inn i bestandsmålet og det må tildeles raske fellingstillatelser på skadedyr både innenfor og utenfor sonen. Utenfor ulvesonen må det videre åpnes for lisensjakt slik at dyr som befinner seg utenfor sonen felles raskt. Skogfond Det har aldri tidligere vært høyere innestående beløp på skogfond i Hedmark. Samtidig har det heller aldri vært investert større beløp på skogkultur og veier enn i Investeringene i vedlikehold av skogsveger finansiert over skogfondskonto, har økt fra om lag 22 til 28 mill. kroner. Innestående på skogfond i Hedmark er nå så vidt over 2 ganger de årlige investeringene. Dette viser at skogeierne i Hedmark tar signalene om økte investeringer i skogkultur og skogsveger på alvor og benytter skogfondet aktivt. Skogeierne i Hedmark skiller seg fra resten av landet ved at det investeres mer i vårt fylke. Bruk av skogfond i Hedmark Tiltak Skogkultur Skogbruksplaner Skogsveger m/skattefordel Skogsveger u/skattefordel Bioenergiformål Andre formål Sum forbruk Innestående pr

14 Styrets beretning 2012 ORGANISASJON OG INFORMASJON Organisasjon og informasjon omfatter andelslaget og dets eiere, samt intern og ekstern informasjonsvirksomhet. Andelseiermøter I henhold til vedtektene ble det avholdt andelseiermøter i de seks skogeierområdene i løpet av mars måned. Andelseiermøtene behandler innstillingen til andelslagets årsmøte om årsberetning og regnskap og velger representanter fra skogeierområdet til andelslagets årsmøte. Oslo-skogeierne har ikke den samme formelle rollen som andelseiermøtene, men vi har lang tradisjon for å avholde et tilsvarende møte for dem hvor det velges to observatører for denne gruppen. Skogeierområdene Vårt lokalledd har lagt bak seg sitt andre hele driftsår. Erfaringene så langt er at modellen er god, og at oppgavene som skal løses i stor grad blir løst. Alle skogeierområdene har avholdt tre til fire møter for tillitsvalgte i løpet av året. Representanter fra administrasjonen deltar i samtlige møter. Hensikten med møtene er å holde tillitsvalgte orientert om den løpende driften av andelslaget og å få innspill i enkeltsaker. Vi opplever at intensjonen for møtene med tillitsvalgte er oppfylt. Detaljer om saker som har vært behandlet finnes på s i rapportene fra de seks skogeierområdene. Referater fra samtlige møter med tillitsvalgte finnes på Glommen Skog Nord-Østerdal Folldal Os Tolga Tynset Alvdal Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Glommen Skog Trysilvassdraget Antall andelseiere og deres gjennomsnittlige tømmervolum de siste fem årene vektlegges etter forholdet 35/65 ved beregningen av årsmøterepresentanter/ tillitsvalgte i skogeierområdene. Årsmøtet i 2011 besluttet følgende fordeling av årsmøterepresentanter mellom skogeierområdene: Glommen Skog Midt-Østerdal Åmot Trysil Årsmøterepresentanter/ tillitsvalgte i Antall Volum skogeierandelseiere fra andelseierne områdene GS Nord-Østerdal GS Midt-Østerdal GS Sør-Østerdal GS Trysilvassdraget GS Solør GS Vinger og Odal Sum total Glommen Skog Sør-Østerdal Glommen Skog Vinger og Odal Elverum Nord- Odal Våler Sør- Odal Åsnes Grue Kongsvinger Eidskog Glommen Skog Solør Våre andelseiere Det har vært økende interesse for medlemskap i Medlemstallet har steget fra i 2011 til i Serviceavgift Årsmøtet i 2011 vedtok å holde serviceavgiften for 2012 uendret. Serviceavgiften består av en fast del pr andelseier på kr 500, i tillegg betales kr 36 pr obligatoriske andel. I 2012 ble det innbetalt kr 2,66 mill. i serviceavgift fra medlemmene. Årsmøte Årsmøtet ble avholdt 17. april på Forstmann, Norsk Skogmuseum i Elverum. Umiddelbart etter at det åpne årsmøtet var avsluttet ble representantene innkalt til et nytt møte for å diskutere modeller for etterbetaling. Diskusjonen ble ledet av disponent Helge Urstrømmen. Skogkvelder og andre fagarrangement Vårt behov for å være synlig på flere arenaer blir viktigere. I samarbeid med tillitsvalgte og skogavdelingen har vi forsøkt 14

15 å etablere flere treffpunkter gjennom året. Vi har hatt fagarrangementer på skogeierområdenivå, på kommunenivå og i form av lokale miniskogdager. Det enkelte arrangementet er omtalt under skogeierområdenes rapporter på s 34 til 39. For å gi disse arenaene et lokalt preg er det er de tillitsvalgte i skogeierområdene som kommer med innspill til tema og innhold, og som står for møteledelse. Høstmøte Hver høst inviterer vi våre tillitsvalgte til høstmøte. I år ble møtet lagt til Elverum 14. og 15. november. Høstmøtet er et ikke vedtektsfestet arbeidsmøte for tillitsvalgte, styret og administrasjonen med formål å sette viktige saker på dagsordenen. Årets møte inneholdt en markedsmessig- og en næringspolitisk sekvens. Det ble gitt en virksomhetsorientering fra skogavdelingen og det ble foretatt en evaluering av samarbeidet i og med skogeierområdene. Valgkomiteene Det blir lagt stor vekt på å legge til rette for at valgkomiteens arbeid skal bli så godt som mulig. Valgkomiteens innledet sitt arbeid med et møte/ kurs for alle medlemmene i den sentrale og de lokale komiteene 26. oktober på Borgheim. Informasjon Markedsføring av prisbudskapet Vi har gjennomført en omfattende markedsføringskampanje av vårt nye prisbudskap. Tømmerprisene er annonsert i Østlendingen og Glåmdalen og vi har fått redaksjonell omtale i begge lokalavisene og i skogeiersamvirkets magasin Skog. Prisbudskapet er også tatt inn i en flyer som vi adresserte til skogeiere som ikke er medlemmer i Glommen. Medlemmene er jevnlig oppdatert gjennom våre interne informasjonskanaler Glommen Nytt, via sms-varsling, på Facebook og e-post. Kampanjer Våre interne kanaler er det opplagte valget for informasjon til medlemmene våre, men vi har også behov for å nå utover egne rekker. Årsrapporten for 2011 og vår almanakk er eksempler på informasjon som er sendt samtlige skogeiere i vår geografi. Årlig har en vi en rekke samarbeidspartnere som er med og annonserer i almanakken vår. En stor takk til disse. Magasinet Skog Magasinet Skog utgis åtte ganger årlig. Det første nummeret kom i september Etter et drøyt år som skogeiersamvirkets felles informasjonskanal vil det bli iverksatt en leserundersøkelse etter utgivelsen av Skog nr

16 Styrets beretning 2012 BEDRIFTSORGANISASJONEN OG ØKONOMI Personal helse, miljø og sikkerhet Sykefravær og frisklivsprosjekt Vi er en IA-bedrift (inkluderende arbeidsliv). I 2012 startet vi et «frisklivsprosjekt» for alle ansatte i samarbeid med vår bedriftshelsetjeneste Medi3 Innlandet AS. Formålet med prosjektet er å bidra til bedre fysisk helse for å opprettholde et lavt sykefravær og over tid legge til rette for at ansatte står lengst mulig i jobb. Vi har hatt en nedgang i sykefraværet fra 4,68 prosent i 2011 til 1,49 prosent i Av dette representerte sykemeldt fravær 1,03 prosent og egenmeldt fravær 0,46 prosent. Gjennomsnittlig ansiennitet er 16 år og gjennomsnittsalderen på 50,8 år. Det var i 2012 ingen alvorlige skader eller ulykker. Likestilling Vi har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. Av 52 ansatte er 7 kvinner. I valgperioden 2012/2013 er åtte av 33 tillitsvalgte i skogeierområdene kvinner. I styret er tre av de seks årsmøtevalgte medlemmene kvinner. Hedret for lang og solid innsats Tømmersekretær Berit Søsæter ble overrakt gullklokke og skogbrukslederassistent Jan Enderud (Kongsvinger og Eidskog) ble tildelt Norges Vels medalje for henholdsvis 25 og 30 års fartstid. Overrekkelsen fant sted under den tradisjonelle julelunsjen for ansatte den 21. desember. Her blir Jan Enderud overrakt Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste av disponent Helge Urstrømmen 16

17 Region Nord Valgkomité Valgkomité Skogavdeling Stab miljø -sertifisering Region Syd Andelseiere Skogeierområder Årsmøte Styre Disponent Markedsavdeling Økonomi/ administrasjon Organisasjon/ informasjon Rådgivingsavdeling Organisasjons- og personalendringer Ole Erik Dufseth (25) ble ansatt som ny skogbruksleder i Åmot fra 1. august Olav Petter Nergaard (42) har fått sin geografi utvidet og er skogbruksleder i Elverum og Åmot. Fredrik Fossum Sunde (32) ble ansatt som skogbruksleder i Sør-Odal 1. mars. Hans Næss (48) ble ansatt som ny skogbruksleder i Kongsvinger fra 1. april. Magnus Vestre (33) ble engasjert som skogkulturleder i Elverum. Skogkultur er etablert som et eget prosjekt med varighet ut Økonomi Konsernets morselskap, Glommen Skog SA, hadde i 2012 en omsetning på kr 695 mill. (kr 687 mill.). Økningen forklares med økt tømmeromsetning og tjenestesalg. Driftsresultatet ble kr 19,2 mill. (kr 7,4 mill.). Etter utbetalt pristillegg på andelseiernes leveranser på kr 20,2 mill. ble driftsresultatet kr -1,0 mill. Finansresultatet ble kr 7,0 mill. (kr 16,2 mill.). Svekkelsen skyldes reduksjon av aksjeutbytte fra Moelven Industrier ASA. Resultat før skatt ble kr 5,9 mill. (kr 15 mill.). Morselskapet hadde pr en egenkapitalandel på 89 %. I konsernregnskapet er Nordisk Tre AS det eneste datterselskapet som blir konsolidert (100 %). Selskaper hvor eierandelen er større enn 20 % og vår innflytelse ikke betraktes som bestemmende behandles som tilknyttede selskaper og vår andel av det enkelte selskaps økonomiske resultat er tatt inn i konsernresultatet. Resultatet i det enkelte datter- og tilknyttede selskap er vist i note 8. Konsernets årsresultat ble kr -4,9 mil. (kr -28,4 mill.). Konsernets egenkapital er kr 562,8 mill. (kr 565,5 mill.) og egenkapitalandelen 88,7 % (86,5 %). Styret vurderer likviditeten i konsernet som tilfredsstillende da omløpsmidlene på kr 168 mill. skal sees i forhold til en samlet kortsiktig gjeld på kr 68 mill. Konsernets kredittrisiko er i hovedsak knyttet til at tømmerkundene ikke får økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser. Denne risikoen begrenses gjennom bruk av bankgarantier for mellomværende, samt en løpende kontroll av omfanget av mellomværende mot de enkelte kunder. Konsernet har en begrenset valutarisiko da det meste av inntekter og kostnader er i norske kroner. Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet et korrekt bilde av Glommens stilling ved årsskiftet. Det framlagte konsernregnskapet og balanse gir etter styrets oppfatning en fyllestgjørende informasjon om driften av andelslaget og konsernet. I årsregnskapet er forutsetningen om fortsatt drift lagt til grunn. Etter styrets vurdering er det ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets utgang som er av betydning ved bedømmelsen av årsregnskapet for andelslaget og konsernet. Disponering av årets resultat Et av andelslagets viktigste oppgaver er å arbeide for økt pris og avsetning på andelseiernes tømmer. Som et redskap for å påvirke dette har den norske skogeierorganisasjonen lang tradisjon i å utøve innflytelse gjennom eierengasjement i skogindustrien. Styret har de siste årene lagt til grunn at slike eierengasjement ikke skal være belånt, samt at andelslaget til enhver tid skal ha finansiell handlefrihet til å kunne delta i nye engasjement og å kunne delta med kapital i allerede eksisterende eierengasjement når dette blir vurdert som hensiktsmessig ut fra våre mål med eierskapet. Bakgrunnen for dette synet på krav til egenkapital ligger i at de fleste deler av skogindustrien er sterkt syklisk og hvor den finansielle soliditet i en lavkonjunktur lett kan bli en kritisk faktor. Årsresultatet i morselskapet viser et overskudd etter skattekostnad på kr 4,2 mill. før årsoppgjørsdisposisjoner. Styret foreslår at kr 1,7 mill. betales som avkastning på innskutt andelskapital. Det er lagt til grunn at ordinær andelskapital forrentes med gjennomsnittlig NIBOR 3 måneders rente for 2012 tillagt 1 %, totalt 3,24 %. For tilleggskapital betales ytterligere 1 % rente, totalt 4,24 %. Avkastning på andelskapitalen på kr 1,7 mill. dekkes gjennom årets overskudd. Egenkapitalen i andelslaget blir etter dette kr 509,0 mill. (kr 505,8 mill.). 17

18 Styrets beretning 2012 Synnøve Galaasen Olsen Akre Gård, Søre Trysil UTSIKTER 2013 Året som har gått har blitt kjennetegnet av lav økonomisk vekst i Europa, Nord-Amerika og Japan. Mye av svekkelsen har blitt kompensert av fortsatt stor vekst i økonomier som for eksempel Kina, India og Nord- Afrika. Disse megatrendene er viktige for oss skogeiere fordi markedene for tømmerets sluttprodukter har sterk sammenheng med den generelle økonomiske utviklingen i verden. Vi legger til grunn at den generelle økonomiske utviklingen i 2013 langt på veg vil være den samme som i Dette innebærer at de produktene som baseres på massevirke vil ha en svak positiv utvikling bortsett fra papir som tvinges tilbake i forhold til elektroniske medier. I 2012 fikk vi beslutningen om at Norske Skog Follum skulle stanse produksjonen, noe senere kom konkursen i M. Peterson & Søn AS. Dette er en direkte konsekvens av at papirforbruket går tilbake. Det vi skal merke oss er at dette bortfallet i forbruk nærmest umiddelbart ble overtatt av svensk skogindustri. Dette er massevirkeforbrukere som arbeider i andre produktområder hvor de ser vekstmuligheter og derfor vil sikre seg økte andeler av massevirkeutbudet som grunnlag for økt produksjon. Trelastmarkedet har etter finanskrisen vært svakt. Årsaken er at det største trelastforbruket er i de land hvor den økonomiske svekkelsen har vært sterkest. Konsekvensen av dette er at trelastbransjen i Europa og Nord-Amerika de senere årene har hatt en betydelig overkapasitet. Trelastprisenes utvikling vil derfor stå og falle med bransjens evnet til å beregne sin produksjon. Vi har ikke tillit til at bransjen klarer denne oppgaven og forventer derfor et svakt trelastmarket helt fram til byggeaktiviteten i de store treforbrukende deler av verden igjen skyter fart, med utviklingen i USA som det med størst betydning. Disse svake markedsutsiktene vil bidra til at våre investeringer i denne industrien må påregne en svak avkastning også i Samlet forventer vi et 2013 hvor det er full avsetning, massevirkepriser over siste 10-års gjennomsnitt og sagtømmerpriser som under vinteren vil være lavere enn 2012, men muligheter for prisløft mot sommer og høst. Styret vil rette en stor takk til andelseiere, tillitsvalgte, ansatte og samarbeidspartnere for innsatsen i Elverum, den 06. februar Styret. Milkael Løken Egil Magnar Stubsjøen Marit Astrup Terje Austad Maren Kværness Halberg Anne Marie Flo Hvidsten Tom Kristiansen Even Ifarnes Helge Urstrømmen Disponent 18

19 19

20 RESULTATREGNSKAP 2012 alle tall i kr MORSELSKAPET KONSERNET NOTE Driftsinntekter Salgsinntekter Salg av vare og tjenester Gevinst ved salg av anleggsmidler Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter 9, Driftskostnader Vareforbruk Innkjøpte vare og tjenester Lønn og sosiale kostnader 3, 4, Ordinære avskrivninger 6, Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat I Etterbetaling samhandel Andelseiertillegg (1 146) (1 048) Driftsresultat II (287) (1 213) Finansinntekter og -kostnader Aksjeutbytte Inntekt/kostnad på investering i datterselskap Resultat i tilknyttede selskap 8 (7 455) (19 948) Rente- og obligasjonsintekter Gevinst ved aksjesalg Renteinntekter markedsbaserte omløpsmidler (6 801) (200) Nedskrivning/tap av finansielle anleggsmidler (200) (5 601) (467) (426) Annen rentekostnad (426) (468) (3 918) Verdiendring finansielle omløpsmidler (3 918) Resultat finansinntekter og (kostnader (2 832) (25 106) Ordinært resultat før skattekostnad (3 119) (26 320) Skattekostnad på ordinært resultat Årsresultat 13 (4 857) (28 395) Disponering av årsresultat Overført fra/til annen egenkapital (6 579) (30 402) Avsatt utbytte andelseiere Sum disponert (4 857) (28 395) 20

Velkommen til andelseiermøte

Velkommen til andelseiermøte Velkommen til andelseiermøte SAKLISTE Sak 1: Sak 2: Sak 3: Sak 4: Sak 5: Sak 6: Sak 7: Sak 8: Sak 9: Valg av møteleder. Valg av 2 andelseiere til å underskrive protokollen. Godkjenning av møteinnkalling

Detaljer

Styret og representantskapets ordfører. 2011/11 FASTSETTELSE AV SERVICEAVGIFT FOR 2012 Saksbeh.: Per Skaare

Styret og representantskapets ordfører. 2011/11 FASTSETTELSE AV SERVICEAVGIFT FOR 2012 Saksbeh.: Per Skaare HOVEDUTSKRIFT Utvalg: Styret og representantskapets ordfører Møtested: Borgheim Styremøte: 15. februar 2011 Tilstede: Mikael Løken, Egil Magnar Stubsjøen, Odd Herud, Børre Rogstadkjærnet, Even Ifarnes,

Detaljer

INNHOLD. Årsberetning 2013

INNHOLD. Årsberetning 2013 ÅRS BERETNING 2013 1 Årsberetning 2013 INNHOLD 03 Hovedtall 04 Virksomheten 06 Tømmeromsetning 08 Skogproduksjon 10 Industri 11 Eiendomsrådgivning 12 Næringspolitikk 14 Organisasjon og informasjon 16 Årsberetning

Detaljer

Skogeiersamvirkets framtid

Skogeiersamvirkets framtid KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert

Detaljer

Andelseier. - sammen er vi sterke

Andelseier. - sammen er vi sterke Andelseier - sammen er vi sterke Viken Skog SA er Norges største skogeiersamvirke med ca. 10 000 andelseiere på Østlandet. Disse representerer 10,5 millioner dekar skog, og bidrar med en femtedel av den

Detaljer

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det

Detaljer

Årsberetning 2010. } Godt resultat tross utfordringer i tømmermarkedet. } Stor økning i tømmeromsetningen. } Forslag om etterbetaling på tømmer.

Årsberetning 2010. } Godt resultat tross utfordringer i tømmermarkedet. } Stor økning i tømmeromsetningen. } Forslag om etterbetaling på tømmer. Årsberetning 2010 10 } } Godt resultat tross utfordringer i tømmermarkedet. } Stor økning i tømmeromsetningen. } Forslag om etterbetaling på tømmer. Ny organisasjonsmodell er iverksatt. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Utredning under arbeidet med ny skogstrategi for Hedmark og Oppland Kjetil Løge April 2012 1 Virkesanalyse bakgrunn og formål Bakgrunn. Hedmark og Oppland er landets

Detaljer

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Ragnhild Borchgrevink, Administrerende direktør i Viken Skog SA Utfordringer 2012 Nedleggelse av treforedlingsindustri

Detaljer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Omsatt gjennom skogeiersamvirket: 6,43 mill kubikkmeter nest høyest volum de siste 10 årene! Men også utfordringer: Deler

Detaljer

INNHOLD. Årsrapport 2014

INNHOLD. Årsrapport 2014 ÅRS rapport 2014 1 Årsrapport 2014 INNHOLD 03 Hovedtall 04 Virksomheten 06 Tømmeromsetning 08 Skogproduksjon 10 Industri 11 Eiendomsrådgivning 12 Næringspolitikk 14 Organisasjon og informasjon 16 Årsberetning

Detaljer

Styret og representantskapets ordfører. Helge Urstrømmen, Mads Jensen og Per Skaare. 2008/43 AVDELINGSREGNSKAP Saksbeh.

Styret og representantskapets ordfører. Helge Urstrømmen, Mads Jensen og Per Skaare. 2008/43 AVDELINGSREGNSKAP Saksbeh. HOVEDUTSKRIFT Utvalg: Styret og representantskapets ordfører Møtested: Borgheim Styremøte: 20. august 2009 Tilstede: Styret og representantskapets ordfører Fra adm.: Helge Urstrømmen, Mads Jensen og Per

Detaljer

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Kvartalsrapport 1/99 Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Resultatregnskap Konsernet (Beløp i NOK mill.) 1999 1998* 1997 1998 1997 Driftsinntekt 811,8 576,3 576,0 3.027,3 2.377,5 Avskrivning 27,9 18,7 17,6

Detaljer

Kvartalsrapport 2/00. Styrets rapport per 2. kvartal 2000

Kvartalsrapport 2/00. Styrets rapport per 2. kvartal 2000 Kvartalsrapport 2/00 Styrets rapport per 2. kvartal 2000 Resultatregnskap for konsernet (Beløp i NOK mill.) 2. kvartal 2000* 2000* Driftsinntekt 1.282,7 939,9 826,3 2.408,7 1.751,7 1.402,6 3.525,7 3.027,4

Detaljer

AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT

AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT HÅNDBOK Miljøhåndbok AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT Sentralt Ingmar Eggen Helge Urstrømmen 2.3 2013-01-22 INNHOLD 1. PRESENTASJON AV BEDRIFTEN 2. ANSVAR 3. GLOMMEN SKOG SIN MILJØPLATTFORM

Detaljer

AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT

AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT HÅNDBOK Miljøhåndbok AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT Sentralt Ingmar Eggen Helge Urstrømmen 2.4 2014-02-26 INNHOLD 1. PRESENTASJON AV BEDRIFTEN 2. ANSVAR 3. GLOMMEN SKOG SIN MILJØPLATTFORM

Detaljer

VEDTEKTER FOR GLOMMEN SKOG SA

VEDTEKTER FOR GLOMMEN SKOG SA VEDTEKTER FOR GLOMMEN SKOG SA Vedtatt av årsmøtet 17. april 2012 1 Firma Samvirkeforetakets navn er Glommen Skog SA. Glommen Skog SA er et andelslag for skogeiere. Glommen Skog SA har vekslende kapital

Detaljer

MILJØRAPPORT 2014. Aurskog, januar 2015. Stangeskovene AS

MILJØRAPPORT 2014. Aurskog, januar 2015. Stangeskovene AS MILJØRAPPORT 2014 Aurskog, januar 2015. Stangeskovene AS Omfang og virksomhet. Stangeskovene AS ble første gang gruppesertifisert gjennom Norsk Skogsertifisering 12.oktober 2000 i henhold til ISO 1400.

Detaljer

«Viken Skog Utfordringer, markedsutsikter og prioriteringer»

«Viken Skog Utfordringer, markedsutsikter og prioriteringer» Landbruksfaglig samling i Oppland «Viken Skog Utfordringer, markedsutsikter og prioriteringer» Øyer 16.10.2014 Olav Bjella Organisasjonssjef Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke

Detaljer

Skogkvelder oktober november 2010. Område Skog Rammer for budsjett 2011

Skogkvelder oktober november 2010. Område Skog Rammer for budsjett 2011 Skogkvelder oktober november 2010 Område Skog Rammer for budsjett 2011 1 Budsjett 2011 Styrende for Område Skog Økt lønnsomhet i andelseiernes skogbruk Optimalisere valg av aktivitet, tømmerverdi og kostnader

Detaljer

PEFC Norge. Kontroll av nøkkelbiotoper. Thomas Husum, PEFC Norge

PEFC Norge. Kontroll av nøkkelbiotoper. Thomas Husum, PEFC Norge PEFC Norge Kontroll av nøkkelbiotoper Thomas Husum, PEFC Norge 1 Norsk PEFC Skogstandard Kravpunkt 4: Biologisk viktige områder «Skog definert som biologisk viktige områder har betydning for et stort antall

Detaljer

Skogbruk og vilt. Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim

Skogbruk og vilt. Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim Skogbruk og vilt Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim Offentlig Skogforvaltning - Skogbrukssjef Informasjon og Skogloven Skogfond

Detaljer

2015 Konsernpresentasjon

2015 Konsernpresentasjon Konsernpresentasjon 2015 Skog er genialt 2 18.09 ALLSKOG KONSERNSTRUKTUR ALLSKOG ALLSKOG SA konsern og industrieierskap ALLSKOG SA ALLSKOG Holding AS (100) %) ALLSKOG Bio (100%) Nord Energi AS (100 %)

Detaljer

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef Næringssamling i Sør-Trøndelag 2015 Selbu 18. -19/3 Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef SKOG 22 Den nylig framlagte SKOG 22 rapporten Konkluderer med at næringas omsetning kan

Detaljer

Innføringskurs i skogbruk er først

Innføringskurs i skogbruk er først kurskatalog Innføring i skogbruk Innføringskurs i skogbruk er først og fremst for de som ikke har formell kompetanse innen skogbruk fra før og for de som ikke har full kjennskap til Glommens virksomhet.

Detaljer

Skogkvelder med skogsjef Mads Jensen hvor markedet og tømmerpriser er tema vil bli gjennomført kl. 18.30 på følgende datoer:

Skogkvelder med skogsjef Mads Jensen hvor markedet og tømmerpriser er tema vil bli gjennomført kl. 18.30 på følgende datoer: Møtereferat Møte i Glommen Skog Vinger og Odal Dato: 13.10.2010. kl 18.00 21.30 Sted: Kongsvingerkontoret Til stede: Sigvart Øiseth, Anne Marie Flo Hvidsten, Geir Tjugum, Anne Gunn Pramm Platek, Reidar

Detaljer

Mulighetene for å reise skogeierkapital

Mulighetene for å reise skogeierkapital Mulighetene for å reise skogeierkapital Gudbrand Kvaal NORGES SKOGEIERFORBUND 27. mai 2014 Hvorfor skal skogeiere risikere penger i foredlingen Det er foredling som skaper markedet - uten et markedet har

Detaljer

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 PEFC-Norge PEFC/03-1-01 Fremmer bærekraftig skogbruk - For mer info: www.pefc.org Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 Innhold 1 Innledning 2 2 Nøkkelbiotoper 2 3 Status for kartlegging av livsmiljøer

Detaljer

Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik

Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik ; Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik Vedtatt 13.03.2013 Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik Vedtatt av PEFC Norge 13.03.2013-1 - Innholdsfortegnelse 1. Innledning

Detaljer

Hedmarks grønne gull. Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag

Hedmarks grønne gull. Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag Hedmarks grønne gull Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag NILF rapport: Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet Rapport utarbeidet på oppdrag for FM og FK. Problemstillinger: 1. Beregne verdiskaping

Detaljer

Høringsbrev. Send inn ditt høringssvar og bli med i trekningen av 5 stk. Garmin GPS. Høringsfrist 16. august. Glommen Skog 1

Høringsbrev. Send inn ditt høringssvar og bli med i trekningen av 5 stk. Garmin GPS. Høringsfrist 16. august. Glommen Skog 1 Høringsbrev Send inn ditt høringssvar og bli med i trekningen av 5 stk. Garmin GPS. Høringsfrist 16. august. Glommen Skog 1 Innhold Tilpasning av nye vedtekter... 3 Gjennomføring av høring... 3 Bakgrunn...

Detaljer

Hvorfor bli andelseier i Viken Skog SA?

Hvorfor bli andelseier i Viken Skog SA? Hvorfor bli andelseier i Viken Skog SA? Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 600 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert femte tre hogd i Norge omsettes gjennom Viken Skog Industrielt engasjement

Detaljer

Tale årsmøte. NSI kjøpet

Tale årsmøte. NSI kjøpet Tale årsmøte 2008 et år der alt snudde kraftig ned. Vi kom fra høykonjunktur med prisoppganger og full avsetning på alle sortimenter. Det var fullt trøkk gjennom hele kjeden, og alt steg. Så kom problemene.

Detaljer

Resultat 3. kvartal Bjørn Frogner, konsernsjef Infratek ASA 2. november 2011

Resultat 3. kvartal Bjørn Frogner, konsernsjef Infratek ASA 2. november 2011 Resultat 3. kvartal 2011 Bjørn Frogner, konsernsjef Infratek ASA 2. november 2011 Hovedtrekk 3. kvartal 2011 Driftsinntekter på 714 millioner (701 millioner) Driftsresultat i 3. kvartal på 48,8 millioner

Detaljer

Sertifisering av skog

Sertifisering av skog Skogeiere som vil selge tømmer forplikter seg til å følge Norsk PEFC skogstandard. Alle de større kjøperne av tømmer i Norge krever i dag sertifisering. Ringerike, Buskerud. Foto: John Y. Larsson, Det

Detaljer

Østerdalen stedet for nye grønne næringer?

Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalskonferansen 2013 Administrerende direktør Richard Heiberg Grønne næringer Hva er det? Skogbruk Skogsdrift/Avvirkning/Omsetn Jakt/fiske Rekreasjon Foredling

Detaljer

Skogstrategi i Buskerud

Skogstrategi i Buskerud Skogstrategi i Buskerud - Skogoppsynet sin rolle Bø 23. april 2015 Seniorrådgiver Helge Nordby Situasjonen i skogbruket i dag - med fokus på skogindustri Nedlagt produksjon av papir/cellulose Tofte, Follum,

Detaljer

Situasjonen for skog- og trenæringen. Sett fra skogeierperspektiv. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud

Situasjonen for skog- og trenæringen. Sett fra skogeierperspektiv. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud Situasjonen for skog- og trenæringen Sett fra skogeierperspektiv Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud 1 Status august 2013 Virkesunderskudd massevirke Fokus på økt aktivitet God aktivitet sagbruk

Detaljer

Vedtekter for Mjøsen Skog SA

Vedtekter for Mjøsen Skog SA Vedtekter for Mjøsen Skog SA Vedtatt av årsmøtet 18. april 2012. Endret av årsmøtet 11. april 2013. 1 Navn Samvirkeforetakets navn er Mjøsen Skog SA. Andelseiernes ansvar for foretakets forpliktelser er

Detaljer

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader

Detaljer

Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen

Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen Landbruksdepartementet Sylvi Listhaug, Landbruks- og matminister Sendes pr. e-post: postmottak@lmd.dep.no. Dato: 18.08.2015 Deres ref: Vår ref: Felles/2/22/222-2/LMD Innspill fra skogsentreprenørene til

Detaljer

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016 Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016 (Høringsdokument) Forslag til trebru over Mjøsa (Kilde: Statens vegvesen) Skogen skal gi vekst i Innlandet FORORD Strategi for skog- og

Detaljer

WINDER AS KVARTALSRAPPORT

WINDER AS KVARTALSRAPPORT WINDER AS KVARTALSRAPPORT OG REGNSKAP 1. KVARTAL 2011 KVARTALSRAPPORT FOR WINDER AS - 1. KVARTAL 2011 Selskapets formål er å forestå industriutvikling i form av aktivt eierskap. Selskapets hovedkontor

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Trondheim 22.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Miljøregistrering i Skog (MiS) ble utført i Skaun kommune i 2000/2001 i forbindelse med utarbeiding av skogbruksplaner fra 1998. For å fortsatt være

Detaljer

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Dette er en oppsummering av regionmøtene og hvor de strategisk hovedområdene er vist. Tiltak og handlingsplaner er ikke med, slik de var i møtene. Profil og

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2001

Rapport for 3. kvartal 2001 01 3. kvartal Rapport for 3. kvartal 2001 Etter et svakt andre kvartal har utviklingen for Expert Eilag ASA vært positiv i tredje kvartal. Både for kvartalet og for årets ni første måneder samlet er konsernets

Detaljer

Informasjonsmøte for nye skogeiere. Susendal 18. Mars 2008

Informasjonsmøte for nye skogeiere. Susendal 18. Mars 2008 Informasjonsmøte for nye skogeiere Susendal 18. Mars 2008 AKTØRER I SKOGBRUKET Offentlige aktører Private aktører Fylkesmannen Landbrukskontoret Statskog Skogeierforbundet ALLSKOG Lokalt skogeierlag SKI

Detaljer

BØRSMELDING TINE GRUPPA

BØRSMELDING TINE GRUPPA BØRSMELDING TINE GRUPPA 4. TINE hadde i en omsetning på 15, 9 mrd kroner, en økning på 3,9 prosent fra. Utviklingen karrakteriseres som tilfredsstillende, men heving av resultatmarginene er nødvendig for

Detaljer

Kvartalsrapport 1/00. Styrets rapport per 1. kvartal 2000

Kvartalsrapport 1/00. Styrets rapport per 1. kvartal 2000 Kvartalsrapport 1/00 Styrets rapport per 1. kvartal 2000 Resultatregnskap (Beløp i NOK mill.) 2000 1999 1998 1999 1998* Driftsinntekt 923,3 811,8 576,3 3.525,7 3.027,4 Avskrivning 29,4 27,9 18,7 110,1

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR ALLSKOG

STRATEGIPLAN FOR ALLSKOG STRATEGIPLAN FOR ALLSKOG 2011-20152015 ALLSKOGs formålsparagraf ALLSKOGs formål er å arbeide for andelseiernes økonomiske interesser tilknyttet deres eiendom, ved å: Tilby omsetning av tømmer, og arbeide

Detaljer

Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen?

Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen? Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen? Skogforum på Honne 1. November 2012 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Det enkle svaret tegn forsikring! SKOGBRAND FYLLER 100 ÅR I 2012! Selskapet

Detaljer

Resultatrapport 1. kvartal 2013

Resultatrapport 1. kvartal 2013 Resultatrapport 1. kvartal Namsos 23. mai 1 Hovedtrekk per 1. kvartal Samlede driftsinntekter for konsernet i 1. kvartal inkludert avhendet virksomhet (ambulanse) endte på kr 33,97 mill (kr 44,7 mill i

Detaljer

årsrapport 2011 Hathon Holding AS

årsrapport 2011 Hathon Holding AS årsrapport 2011 Hathon Holding AS -1- Hathon Holding AS eies av Halgrim Thon og hans sønn Olav Engebret Thon. Halgrim arbeidet i 31 år som eiendomsansvarlig i Olav Thon Gruppen, hvorav 18 år som administrerende

Detaljer

Verdivurdering skogeiendom

Verdivurdering skogeiendom Verdivurdering skogeiendom Holtålen kommuneskog Holtålen kommune, Sør-Trøndelag 1 På oppdrag for Holtålen kommune v/rådmann har undertegnede foretatt verdivurdering av skog- og utmarksressursene på eiendommen

Detaljer

Torghatten ASA. Halvårsrapport

Torghatten ASA. Halvårsrapport Torghatten ASA Halvårsrapport Første halvår 2013 Halvårsrapport Torghatten ASA 2013 04.09.2013 side 1/5 Hovedpunkter første halvår 2013 Torghatten ASA hadde første halvår en omsetning på 1.963 MNOK mot

Detaljer

Kvartalsrapport 2/2004

Kvartalsrapport 2/2004 Kvartalsrapport 2/2004 Økning i driftsinntektene til NOK 1573,4 mill (1306,7) De nye virksomhetene Are og Mobilarum svarer til forventningene Driftsresultatet i ble NOK 36,4 mill (45,0), hvilket er en

Detaljer

Drammensregionens Interkommunale. Havnevesen

Drammensregionens Interkommunale. Havnevesen Drammensregionens Interkommunale Havnevesen 2013 Organisasjonsnummer 970 530 169 Årsberetning m.v. DRAMMEN HAVNESTYRE STYRETS ÅRSBERETNING FOR 2013 SELSKAPET Selskapet er et interkommunalt selskap, og

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår 2014 ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i

Detaljer

SKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene

SKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene SKOGEN I STATSKOG Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene Dette er Statskog VISJON Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn HOVEDMÅL Norges

Detaljer

Rapport 1. halvår 2014

Rapport 1. halvår 2014 Felleskjøpet Agri SA Rapport 1. halvår 2014 Gardermoen 13. august 2014 Halvårsberetning Konsernets resultat før skatt i første halvår 2014 er 296,4 mill. kroner, noe som er 47,8 mill. kroner høyere enn

Detaljer

WINDER AS KVARTALSRAPPORT

WINDER AS KVARTALSRAPPORT WINDER AS KVARTALSRAPPORT OG REGNSKAP 3. KVARTAL 2011 KVARTALSRAPPORT FOR WINDER AS - 3. KVARTAL 2011 Selskapets formål er å forestå industriutvikling i form av aktivt eierskap. Selskapets hovedkontor

Detaljer

Balanse. Hele. 4. kvartal Resultatregnskap NOK mill. 2002 2001 2000 2002 2001 2000*

Balanse. Hele. 4. kvartal Resultatregnskap NOK mill. 2002 2001 2000 2002 2001 2000* Kvartalsrapport 4/2002 Driftsresultatet for konsernet økte sammenlignet med året før til NOK 139,4 mill. Ordinært resultat før skatt for året ble NOK 99,1 mill Størst fremgang innen Treindustrien Noe svakere

Detaljer

Presentasjon. 1. kvartal 2001. 4. mai 2001

Presentasjon. 1. kvartal 2001. 4. mai 2001 Presentasjon 1. kvartal 2001 4. mai 2001 Innhold Hovedtall Virksomhetsområdene Oppsummering Hovedtall Beløp i mill. kroner 1. kv. 2001 1. kv. 2000 2000 Driftsinntekter Driftsresultat før avskrivn. (EBITDA)

Detaljer

Sterke tall fra Veidekke: GODT GRUNNLAG FOR VIDERE VEKST

Sterke tall fra Veidekke: GODT GRUNNLAG FOR VIDERE VEKST Oslo, 18. februar 1999 Sterke tall fra Veidekke: GODT GRUNNLAG FOR VIDERE VEKST Veidekkes mål om en resultatmargin på nivå 5 % og en egenkapitalrentabilitet på 20 % ble nådd også i 1998. marginen ble 5

Detaljer

Skognæringen i krise hva nå? Skog og Tre 2013. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud

Skognæringen i krise hva nå? Skog og Tre 2013. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud Skognæringen i krise hva nå? Skog og Tre 2013 Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud 1 Status juni 2013 Virkesunderskudd massevirke Fokus på økt aktivitet God aktivitet sagbruk Etterdønninger Dagmar

Detaljer

Vedtekter for Brinksvingen velforening

Vedtekter for Brinksvingen velforening Vedtekter for Brinksvingen velforening 1 Andelslaget Brinksvingen velforening BA, er et selskap med vekslende medlemstall, vekslende kapital og begrenset ansvar. Medlemmene hefter bare med sitt andelsinnskudd

Detaljer

1. kvartal 1. kvartal TINE KONSERN (MNOK) Året 2009 2010 2009 TINE Konsern 356 111 911

1. kvartal 1. kvartal TINE KONSERN (MNOK) Året 2009 2010 2009 TINE Konsern 356 111 911 1 Økt salg og god kostnadskontroll styrket resultatet for første kvartal En styrket merkevareportefølje gjennom vekst, nylanseringer, bedret driftsmargin som følge av kostnadsreduksjoner og positive engangseffekter

Detaljer

WINDER AS KVARTALSRAPPORT

WINDER AS KVARTALSRAPPORT WINDER AS KVARTALSRAPPORT OG REGNSKAP 4. KVARTAL 2009 KVARTALSRAPPORT FOR WINDER AS - 4. KVARTAL 2009 / FORELØPIG ÅRSRESULTAT Selskapets formål er å forestå industriutvikling i form av aktivt eierskap

Detaljer

VEDTEKTER FOR YTRE HAMARØY GRUNNEIERLAG SA

VEDTEKTER FOR YTRE HAMARØY GRUNNEIERLAG SA VEDTEKTER FOR YTRE HAMARØY GRUNNEIERLAG SA Tilpasset bestemmelsene i lov om samvirkeforetak av 29.juni 2007 - Samvirkelova Vedtatt på ordinært årsmøte 20. juni 2015. 1 Grunneierlaget Ytre Hamarøy grunneierlag

Detaljer

ÅRSMELDING FOR TØNSBERGDISTRIKTET SKOGEIEROMRÅDE 2015

ÅRSMELDING FOR TØNSBERGDISTRIKTET SKOGEIEROMRÅDE 2015 ÅRSMELDING FOR TØNSBERGDISTRIKTET SKOGEIEROMRÅDE 2015 Dette er skogeierområdets femte virkeår siden omorganiseringen til skogeierområde. Skogeierområdet har nå 390 (408 i 2014 og 429 i 2013) andelseiere.

Detaljer

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015 Historien Bred enighet i 1998 om Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk. Revidert i 2006 med representasjon fra alle interessegrupper. Brudd i 2010 med naturvern- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

MARKEDSUTVIKLING Hvordan tilpasse oss framtidas markeder?

MARKEDSUTVIKLING Hvordan tilpasse oss framtidas markeder? MARKEDSUTVIKLING Hvordan tilpasse oss framtidas markeder? Bjarne Hønningstad Dette er Moelven Gir folk gode rom Et av Skandinavias største tremekaniske konsern 52 operative enheter i Norge, Sverige og

Detaljer

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012 Skog og Klimastrategi Buskerud Viken Skog SA Stig O. Sorthe 24. august 2012 Viken Skog SA i korte trekk Skogeierandelslag eid av 11.500 skogeiere i Viken området (5 fylker) vel 4.000 i Buskerud Rundt 85%

Detaljer

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog

Detaljer

Bestillingsfrist 8. desember.

Bestillingsfrist 8. desember. Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne

Detaljer

VEDTEKTER FOR MELDAL GRUNNEIERLAG

VEDTEKTER FOR MELDAL GRUNNEIERLAG Meldal Grunneierlag VEDTEKTER FOR MELDAL GRUNNEIERLAG Tilpasset bestemmelsene i lov om samvirkeforetak av 29. juni 2007 - Samvirkelova Vedtektsendring Disse nye vedtekter vedtas i lovlig innkalt årsmøte

Detaljer

Hovedpunkter 2000. Kraftig resultatforbedring. Nådd kravet til egenkapital-avkastning. Vellykket integrasjon av Forestia.

Hovedpunkter 2000. Kraftig resultatforbedring. Nådd kravet til egenkapital-avkastning. Vellykket integrasjon av Forestia. 1 Moelven, generalforsamling 4. april 2001 Hovedpunkter 2000 Kraftig resultatforbedring. Nådd kravet til egenkapital-avkastning. Vellykket integrasjon av Forestia. 2 Moelven, generalforsamling 4. april

Detaljer

1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008

1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008 1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008 RAPPORT 1. KVARTAL 2008 (Tall i parentes gjelder tilsvarende periode i 2007) KONSERNRESULTAT Konsernresultatet før skatt og minoritetsinteresser pr 31.03

Detaljer

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS Årsrapport 2007 BN Boligkreditt AS innhold Årsberetning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter 1 Regnskapsprinsipper...6 2 Bankinnskudd...6 3 Skatt/midlertidige

Detaljer

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen Områdetakst i Namsskogan kommune Harald K. Johnsen Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre/utføre oppdraget. Det gis 65% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Namsskogan. En

Detaljer

Dinskog.no - skogbruksplan på nett

Dinskog.no - skogbruksplan på nett Dinskog.no - skogbruksplan på nett Viken Skog SA er Norges største skogeiersamvirke med ca. 10 000 andelseiere på Østlandet. Disse representerer 10,5 millioner dekar skog, og bidrar med en femtedel av

Detaljer

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november. SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det

Detaljer

Presentasjon av 2. kvartal 1999. 12. august 1999

Presentasjon av 2. kvartal 1999. 12. august 1999 Presentasjon av 2. kvartal 1999 12. august 1999 Innhold Hovedtall konsern Virksomhetsområdene Utsikter Vedlegg 2 Omsetn. Resultat Margin Beløp i mill. kr. før skatt Virksomhetsområder 2. kvartal 1999 2.

Detaljer

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår 2012 Årsrapport Landkreditt Invest 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil

Detaljer

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift

Detaljer

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste verktøy til en aktiv utnyttelse av eiendommen din! Hva er en skogbruksplan? Skogbruksplanen

Detaljer

«Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS

«Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS «Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS Skognæringa samarbeider for økt aktivitet og verdiskaping Skognæringa i Trøndelag et samarbeidsforum

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2015 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Kart over eiendommen M1:5000

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2011

KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2011 GYLDENDAL ASA KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2011 Pr. 1. kvartal Helår 2011 2010 Gyldendalkonsernet 2011 2010 2010 354,7 358,0 Driftsinntekter 354,7 358,0 1 678,3-10,5-7,8 EBITDA (Driftsres. før ord. avskrivninger)

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår 2013 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i rapporten. AS Landkredittgården

Detaljer

A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA

A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA Halvårsrapport 2006 A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA Høydepunkter Sterk resultatfremgang for Alpharma Alpharma posisjonert som et Specialty Pharmaceutical Company Dean Mitchell ansatt som ny konsernsjef

Detaljer

Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00

Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00 Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00 Sterk utvikling i fallende marked Konsernets omsetning ble i andre kvartal NOK 1 098 millioner Dette er NOK 150 millioner høyere

Detaljer

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune Områdetakst i Melhus kommune Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre utføre oppdraget. Det gis 50% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Melhus. En styringsgruppe som representerer

Detaljer

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Historisk tilbakeblikk Kontinuerlig omstillingsarbeid i snart 30 år Verran samfunnet var

Detaljer

Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 1. Årsrapport

Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 1. Årsrapport Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 1 Årsrapport 2006 Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 2 STYRETS ÅRSBERETNING INNLEDNING Skagerak Elektro AS er et heleid datterselskap av Skagerak Energi AS

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil i rapporten. ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården

Detaljer

Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter. Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen

Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter. Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen For ett år siden Utsikter for 2009: Lavere ressursbeholdning ved inngangen til 2009 enn til 2008 gjør

Detaljer

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg) Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...

Detaljer