NorACIA delutredning 4: NorACIA delutredning 5:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NorACIA delutredning 4: NorACIA delutredning 5:"

Transkript

1 NorACIA delutredning 4: Effekter av klimaendringer på folk og samfunn NorACIA delutredning 5: Tilpasning og avbøtende tiltak Arild Buanes, Jan Åge Riseth, Eirik Mikkelsen Presentasjon under NorACIA/Bioforsk-seminaret seminaret Klimaendringer og arktisk landbruk. Utfordringer og muligheter Hurtigruten, 30. nov - 1. des Arild Buanes, Norut Tromsø

2

3 Et kunnskapsfelt i rask vekst Søkeord på climate change AND adaptation 1999 : 207 treff 2006 : 871 treff 2007 :1,232 treff 2008 :1,478 treff 2009 :2,222 treff

4 Modell: effekter og tilpasning

5 Sårbarhet tre dimensjoner Naturlig sårbarhet: Prosesser i naturen som er utsatt tt for påvirkning av klimaendringer. Eksempler er skred, erosjon, flom og endringer i det biologiske mangfoldet. Sosioøkonomisk sårbarhet: Samfunnsmessige forhold og prosesser som påvirker sårbarheten overfor klimaendringer. Eksempler er andelen sysselsatte innenfor klimasårbare næringer, og andelen av infrastruktur og bygninger som ligger i skredutsatte områder. Dette gir et bilde på følsomhet (sensitivitet) til klimaendringer. Institusjonell sårbarhet: Kapasitet i ulike institusjoner til å gjennomføre tiltak for å tilpasse seg til klimaendringer; tilpasningsevne. Eksempler er tilgang på fagkompetanse og økonomiske ressurser for å gjennomføre tilpasningstiltak.

6 Effekter på infrastruktur #1 Transportsektorene: Økt belastning på vegnettet ved at økt temperatur og nedbør bidrar til økt risiko for flom, skred, og utvasking av masser. Høyere vannstand og sterkere strømmer vil påvirke brofundamenter Høytliggende jernbanestrekninger utsettes for mer skred og utglidninger Reduksjon av havis: mer sjøtransport gjennom Nordøstpassasjen, noe som krever mer infrastruktur (kartlegging, beredskap, havnefasiliteter) Flyplasser i nord og ved kysten vil påvirkes mer negativt enn flyplasser i innlandet og på Østlandet.

7 Effekter på infrastruktur #2 Kommunaltekniske k anlegg påvirkes av økt nedbør, økt havnivå og stormflo Avløp: forurensingsutslipp og flomskader Vannforsyning: påvirkning på både vannkilder og ledningsnett Dårligere kildebarriere (kraftigere regnskyll, vind, sirkulasjon osv.) Dårligere råvannskvalitet t (økt temperatur, t økt NOM, økt algevekst/toksinproduksjon, mer lukt/smak osv.) Endret biota i nedslagsfelt (økt skogvolum/tilvekst, mer løvskog) Redusert kvalitet på behandlet vann Økt vinteravrenning, mindre snømagasin, effekter på magasinfylling/kapasitet Bygningsteknikk: Lokalisering, utforming, materialvalg Vannkraftproduksjon og -distribusjon påvirkes.

8 Naturressursbaserte næringer Jordbruk En oppsummering av kunnskaper om jordbrukets produksjonsvilkår under de varierte klimavilkårene i Nord-Norge fra 2003 (Eilertsen & Samuelsen 2003) en rapport under NorACIA om Virkning av klimaendring på arealbruk i norsk Arktis (Grønlund 2009). Utgangspunkt: stor forskjell i det nordnorske klima, både fra kyst til innland og fra sør til nord. I sum ventes klimaendringene å være positive for jordbruket i nord (Grønlund 2009), og at det fortsatt vil domineres av grasdyrking og husdyrproduksjon.

9 Varmere og våtere klima virkninger for landbruksproduksjon

10 Skogbruk Større total tilvekst Karbonlagring i skog Større produksjon av trevirke og bioenergi Vanskeligere skogsdrift Sopp- og insektskader

11 Fiskeri #1 Mangfold av klimaparametre: temperatur, nedbør, vindstyrke og retning og skydekke, salinitet, strøm, isforhold, havnivå, bølger, turbulens og lys (avhengig både av is og skyforhold) Det marine miljøet påvirkes gjennom hele næringskjeden: effekter på rekruttering og vekstrater påvirker bestandenes størrelse, se, romlige fordeling og migrasjonsmønstre: reforhandle kvoter med Russland/EU? endret fordeling mellom fartøygrupper/regioner i Norge? Overordnet policy: good governance med redusert fiskepress vil gjøre bestandene mer robuste for andre negative påvirkninger

12 Fiskeri #2 ACIA-rapporten (2005) konkluderte med at moderat temperaturøkning i våre havområder trolig vil være en fordel for kommersielt viktige arter, også som følge av at forventet reduksjon i havis vil gi økt primær og sekundærproduksjon i de marine økosystemer Bildet kan være mer komplekst, avhengig av om endringene er små eller store (jfr. EU-prosjektet Arctic Tipping Points) West & Hovelsrud (2008) understreker betydningen av skala: særlig fiskeriavhengige lokalsamfunn/regioner

13 Havbruk Generelt vil høyere vanntemperatur inntil en viss grense bety raskere vekst hos fisk. Dette kan gi Nord-Norge Norge bedre vilkår enn Vestlandet Økt vanntemperatur kan imidlertid gjøre fisk mer sårbar for sykdom/parasitter mer nordlig utbredelse av en sterkt sykdomsfremkallende bakterie (Francisella philomiragia subsp. noatunensis subsp.novo) kan være en barriere mot torskeoppdrett. Foreløpig forekommer denne bakterien kun sør for Stadt, men med økte temperaturer vil denne trolig bevege seg nordover. Sårbarheten til torskeoppdrettsnæringen vil imidlertid kunne la seg redusere gjennom utvikling av en effektiv vaksine mot bakterien (Tryland et al 2009)

14 Fiskeri og havbruk i komplekse nett Den geografiske fordelingen av båter, fiskere, mottaks- og produksjonsanlegg innebærer at klimaeffekter på fiskeriene vil virke ulikt i ulike områder. Over tid vil denne fordelingen påvirkes av generelle utviklingstrekk i næringen, og vil på kort sikt være mer preget av effekter av økonomi, næringsdynamikk ikk og fiskeripolitikk, i enn av klimaendringer. i Drivstoff utgjør en betydelig kostnad i fisket. Dette gjør fiskerinæringen dobbelt utsatt for klimaendringer, både fra klimaendringene direkte, og fra klimapolitikk for å redusere klimagassutslipp. Næringsutviklingen g må også koples til mer allmenne infrastruktur- spørsmål. For eksempel vil fiskerihavner ofte være lokalisert i mer eksponerte områder sammenlignet med havneanlegg for allmenn godsog passasjertrafikk. Økt havnivå, bølgehøyde, og mer ekstremvær kan øke kostnadene for fiskeri- og havbruksssektoren på grunn av skade på infrastruktur

15 Reiseliv endringer i vær (vind, nedbør) kan påvirke turisters atferdsvalg direkte mer langsomtvirkende klimaeffekter som endringer i vegetasjonstyper og dekke kan påvirke områders attraktivitet både positivt og negativt. Dette kan være spesielt viktig for Norge, hvor nettopp naturopplevelse har vært den primære attraksjonen i store deler av reiselivet.

16 Helseffekter Folkehelseinstituttet forventer økt utbredelse av vektoroverførte sykdommer (ex. borreliose - skogflått fra sør til nord, og kyst til innland). Globalt vil helsesituasjonen bli kraftig påvirket av klimaendringer, men bildet er mindre dramatisk i Norge (Valen 2008).

17 Natur- og kulturvern Analyser av langsomme og gradvise ( trendmessige ) klimaendringer må suppleres med bedre forståelse av de effekter kortvarige klimahendelser (ex. ekstremvær, kortvarige varmeperioder vinterstid) (Nybø et al 2009) Som parallell til good governance i marin sektor kan områdevern redusere det totale presset (ex. arealfragmentering) g) og bidra til at biologisk mangfold ivaretas.

18 Kan vi summere opp effektene? Det er gjort noen prøvende forsøk på det innen NorACIA resultatene er kanskje mer egnet til å vise svakheter og kunnskapshull enn til konklusjoner om klimaeffekter. Delutredning 3 (kap ) viste til den betydelige usikkerhet som knytter seg til hvordan de enkelte komponentene i økosystemet vil respondere på klimaendringer. Og usikkerheten øker ytterligere når vi skal forsøke å forstå hva helhetsbildet blir, kanskje så mye at det blir nærmest umulig å forutsi hvordan økosystemet i detalj vil respondere på klimaendringer (ibid.). Når denne økologiske k kompleksiteten k t og tilknyttet tt t usikkerhet suppleres med sosial kompleksitet, reiser dette store krav til kunnskapsutviklingen på feltet. Usikkerheten tilsier også at man skal utvise forsiktighet når kunnskapen legges til grunn for konsekvensrike vedtak både med hensyn på forvaltning og investeringer.

19 Top-down & bottom-up

20 Naturlig sårbarhet Relaterer seg til fysiske, kjemiske og biologiske effekter, hvor det foreligger tilgjengelig data på kommunenivå

21 Samfunnsøkonomisk sårbarhet

22 Institusjonell sårbarhet

23 Behov for mer bottom-up tilpasning Delutredningene gjengir ikke hvordan de nordnorske kommunene scorer på de enkelte indikatorene som er utviklet i egne prosjekter innenfor NorACIA (Groven et al 2006, West og Hovelsrud 2008). Begge disse rapportene konkluderer med at de indikatorer som er forsøkt utviklet for å identifisere klimasårbarhet må betraktes som forholdsvis grove og tentative, og må videreutvikles i dialog med de aktuelle aktører lokalt (kommuner, næringsaktører, berørte grupper og aktører). Denne lokale forankringen er også et sentralt poeng i for eksempel EALÁT-prosjektet som ferdigstilles i 2010.

24 bottom-up gevinster: dokumentasjon av lokale sårbarhetsfaktorer identifikasjon av hvordan lokalsamfunn er følsomme overfor kombinerte effekter av endringer i klima med endringer i sosioøkonomiske og biofysiske forhold analyse av hvordan sosiale, økonomiske og biofysiske forhold kan forventes å endre seg vurdering av lokalsamfunns tilpasningsevne (West & Hovelsrud 2008)

25 TILPASNING og AVBØTENDE TILTAK Tilpasning: i justering i et naturlig eller menneskelig system som respons på faktiske eller forventede klimatiske stimuli eller deres virkninger/effekter, og som reduserer skade eller utnytter positive muligheter (IPCC TAR/FAR) Avbøtende tiltak: bevisste inngrep for å enten a) redusere utslippene av klimagasser, eller b) bidra til at klimagasser bindes. Begge disse vil bidra til å redusere produksjonen av den type effekter som klimatilpasning er en respons på.

26 Mekanismer for tilpasning Økt kunnskap og kunnskapsformidling Organisering g og styring Kartlegging og overvåking Beredskap Forskning Fysisk planlegging Næringspolitikk og virkemiddelbruk Forsikringsordninger

27 Tilpasning vegsektoren #1 Veg: Statens Vegvesens etatsprosjekt Klima og transport ( ) Forventet resultat: oppdatering av tekniske håndbøker og standarder for ulike objekter (vegbygging, tunneler, snøvern,etc.) i sektoren.

28 Tilpasning vegsektoren #2 Prosjektet er generelt men kan gi geografisk differensiert output gjennom følgende: kartportal for sammenstilling av vær- og klimadata, topografi og vegnett, hendelser og sårbare objekter/vegstrekninger t k samt annen relevant bakgrunns-informasjon. oppdatert mal for skredsikringsplaner og prioriteringsmodeller tilpasset klima og med nye akseptkriterier implementert.

29 Tilpasning sjøtransport Det er iverksatt flere viktige forebyggende tiltak for å redusere risiko generelt, og flere av dem med særlig relevans for nordområdene: etablering av seilingsleder utenfor territorialfarvannet på strekningen mellom Vardø og Røst ble godkjent av IMO (FNs sjøfartsorganisasjon) i desember forskrift om trafikkseparasjonssystem t i norsk økonomisk k sone på strekningen mellom Vardø og Røst trådte i kraft 1. juli seilingsledene innebærer at lastede tankskip skal følge leder omlag 35 nautiske mil (nm) fra kysten mot om lag 12 nm tidligere. ny trafikksentral i Vardø har vært i drift fra 1. januar 2007, med et utvidet samarbeid mellom norske og russiske myndigheter, inklusiv utveksling av trafikkdata.

30 Tilpasning vann og avløp Veileder fra SFT (2008) anbefaler: Kartlegging og analyse av konsekvensene av klimaendringene. Valg av tiltak for å hindre økt forurensning, for eksempel redusere tilrenningen, forsinke og dempe flomtopper, fordrøye i selve avløpssystemet, øke rørkapasiteten nedstrøms flaskehalser og overløp, lage overløp med rensefunksjon og installere fordrøyingsvolum. Justering av kommunale planer og retningslinjer slik at nye utfordringer og behov reflekteres.

31 Tilpasning vannkraft Økt nedbør gir redusert utnyttelse av kraftpotensialet og fare for flomskader Overføringsnettet må bli mer robust (økt snølast, flere fryse-/tineperioder gir belastninger)

32 Tilpasning landbruk Kreves mer forskning for å identifisere de gode tilpasningstiltakene innenfor: tilpasset sortsmateriale hydroteknikk og dreneringstilstand gjødsling og plantekultur plantevern

33 Tilpasning fiskeri Good governance redusert fiskepress men hva med fordelingseffektene mellom regioner og fartøygrupper? Behov for en mer dynamisk forvaltning for å følge skiftende miljøbetingelser? En utfordring å gripe kompleksiteten og koblingene mellom klimaendringer, og endringer i de relevante sosiale, økonomiske og biofysiske faktorer på ulike nivåer, som er relevante for fiskerier og lokale samfunn (West & Hovelsrud 2008).

34 Tilpasning havbruk relokalisering til gunstige klimaregioner? Avlsarbeid Genmodifisering (GMO-problematikk) Nye oppdrettskonsepter / ny merdteknologi Næringens framtidige rolle i integrert kystsoneplanlegging l

35 Tilpasning reiseliv Noen reiselivsdestinasjoner er dobbelt klimasårbare: for effekter av klimaendringer for effekter av klimatiltak (avgifter)

36 Tilpasning biologisk mangfold NorACIAs fagmøte om naturforvaltning identifiserte en rekke tiltak, strategier og prioriteringer for tilpasning til klimaendringer Konflikter mellom vern av naturtyper og klimakompenserende tiltak (uttak av bioenergi, g, treslagsskifte, vannkraft)? (Nybø et al 2009)

37 Kommunal tilpasning #1 Aall et al 2009 finner at norske kommuner: i noen grad er bekymret for klimaendringer i liten grad har analysert klimasårbarhet i enda mindre grad har gjennomført tiltak for klimatilpasning i har svært liten kapasitet til å arbeide med klimatilpasning

38 Hva med kommuner i NN? De scorer jevnt over lavere på alle faktorer (bekymring, utført analyser, gjennomført tiltak, adm. kapasitet), og klart lavest på kapasitet (17% under snitt) De små kommunene slliter mest med kapasitet og kompetanse Liten variasjon mellom de nordnorske fylkene Stor variasjon mellom kommuner

39 Særlig utsatte grupper? Norge har en særlig forpliktelse overfor samene som urfolk medforvaltning med-forskning Internasjonal urfolkspolitikk og miljøpolitikk legger føringer for Norge

40 Publiserte prosjektrapporter Tema 4: Virkninger i på folk og samfunn Prosjektrapport (2006): Regional klimasårbarhetisanalyse for Nord-Norge (Kyrre Groven, Vestlandsforskning; Hogne Satøen, Vestlandsforskning; Carlo Aall, Vestlandsforskning) Tema 5: Tilpasningstiltak og avbøtende tiltak Prosjektrapport (2009): Tilpasninger til klimaendringer i Nord-Norge og på Svalbard - Vurdering av vernebehovet og terrestriske økosystemers evne til å binde karbon (Signe Nybø, NINA; Karl-Birger Strann, NINA; Jarle W. Bjerke, NINA; Hans Tømmervik, NINA; Dagmar Hagen NINA; og Annika HofgaardNINA) Prosjektrapport (2009): Lokal sårbarhet for klimaendringer - Demonstrasjon av metoder for kartlegging av den institusjonelle sårbarheten for klimaendringer (Carlo Aall, Vestlandsforskning; Frida Ekström, Vestlandsforskning; Eli Heiberg, Vestlandsforskning; Hanna Storm, Vestlandsforskning) Prosjektrapport (2008): Tilpasning til klimaendringer i norsk Arktis: En analyse av de norske bidragene til VACCA-prosjektet under Arktisk Råd (Lars Otto Næss, CICERO; Grete K. Hovelsrud, CICERO) (Kilde: noracia.npolar.no)

Klimaendring og sårbarhet

Klimaendring og sårbarhet Klimaendring og sårbarhet Klimaet endrer seg raskere enn noen gang i historisk tid. Det blir villere, våtere og varmere - oftere Hvor sårbart er det norske samfunnet for klimaendringene - særlig når de

Detaljer

NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge.

NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge. NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge. Noen samfunnsvitenskapelige momenter fra programplanen 2004-2013 Knut H. Alfsen, 2.2.2006 Klimaforskning: Faglige utfordringer Renergi NORKLIMA - ClimIt

Detaljer

Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer

Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer Grete K. Hovelsrud, Forskningsleder Nordlandsforskning, Seniorforsker, CICERO senter for klimaforskning Nordområdekonferansen 2012, Longyearbyen

Detaljer

Konklusjoner fra sluttrapporten

Konklusjoner fra sluttrapporten Konklusjoner fra sluttrapporten P rosjektgruppen sammenstiller til slutt resultatene fra rapporten. De tre forholdene klimasårbarhet, klimatilpasning og hindringer for klimatilpasninsgsarbeidet blir oppsummert

Detaljer

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning?

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning? Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning? Presentasjon på samling II i Analysedugnadsprosjektet Skei, 20.03.2012 Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking Disposisjon 1. Tilpassing til kva? 2. Hovudstrategiar

Detaljer

The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects

The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects Bakgrunn Klimaendringene er globale, effektene er lokale. Norge er på mange måter robust, men vil oppleve konsekvenser

Detaljer

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.

Detaljer

Miljøfylket Nordland i et endret klima

Miljøfylket Nordland i et endret klima Miljøfylket Nordland i et endret klima - Noen refleksjoner 02.09..2009 1 Hva er klimaendringer? Og hvilke konsekvenser kan de få? Naturlige kontra menneskeskapte endringer Hvor sikkert er det at vi opplever

Detaljer

Tilpasning og avbøtende tiltak Klimaendringer i norsk Arktis

Tilpasning og avbøtende tiltak Klimaendringer i norsk Arktis Rapportserie nr. 132 Report series no. 132 Tilpasning og avbøtende tiltak Klimaendringer i norsk Arktis NorACIA delutredning 5 Arild Buanes, Jan Åge Riseth, Eirik Mikkelsen Norsk Polarinstitutt er Norges

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer

Tilpasning til klimaendringer Tilpasning til klimaendringer Framtidens byer 21.august 2008 Seniorrådgiver Cathrine Andersen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaet er

Detaljer

Fiskeri og havbruk vår tilnærming. Arne Eide, Øystein Hermansen og John R. Isaksen

Fiskeri og havbruk vår tilnærming. Arne Eide, Øystein Hermansen og John R. Isaksen Fiskeri og havbruk vår tilnærming Arne Eide, Øystein Hermansen og John R. Isaksen «Dagens text» Litt om EU-prosjektet ACCESS Bioøkonomisk modell for NEA-torsk under klimaendringer Romlig fordeling av fisk

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Det nye klimaforskningsprogrammet

Det nye klimaforskningsprogrammet Det nye klimaforskningsprogrammet Presentasjon på et seminar om institusjonar, klima og tilpassing Sogndal, 12.06.2013 Carlo Aall Klimaforskingsprogrammet (1) Overordnede føringer Del av «store programmer»

Detaljer

Klima i endring: konsekvenser og mulig tilpasning

Klima i endring: konsekvenser og mulig tilpasning Klima i endring: konsekvenser og mulig tilpasning Cappelen Damm, 26. oktober 2011 Haakon Vennemo Innhold Om Vista Analyse Klimaendringer i Norge Konsekvenser for fire områder Klimaendringer i verden virkninger

Detaljer

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Utfordringsnotatet Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Innhold Klimaendringer i Sogn og Fjordane Konsekvenser, sårbarhet og tilpasning Lokale konsekvenser av en ambisiøs

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaanalyse: Kunnskap og usikkerheter om fremtidige klimaendringer i Norge Disposisjon 1. Introduksjon: Klimaanalyse innen et

Detaljer

Innføring i en metode for analyse av den lokale klimasårbarheten

Innføring i en metode for analyse av den lokale klimasårbarheten Innføring i en metode for analyse av den lokale klimasårbarheten Oppstartsmøte i prosjektet Analysedugndad for klimatilpasning i Sogn og Fjordane Skei Hotel, Skei i Jølster Torsdag 24 November kl 10:00-15:00

Detaljer

Klima og transport Det første året. Gordana Petkovic, Vegdirektoratet

Klima og transport Det første året. Gordana Petkovic, Vegdirektoratet Klima og transport Det første året Gordana Petkovic, Vegdirektoratet Arbeidsemner og delprosjekter 2. Data: innsamling, behandling og lagring 1. Premisser og implementering 3. Flom- og erosjonssikring

Detaljer

Samfunnet og ekstremvær

Samfunnet og ekstremvær Samfunnet og ekstremvær Grete K. Hovelsrud, Forskningsleder CICERO Linda Innbjør, Seniorrådgiver CICERO NorACIA seminar 24. og 25. september 2007 Klimaet har alltid variert Skyldes naturlige faktorer som

Detaljer

Klimatilpasning i planarbeid. Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13.

Klimatilpasning i planarbeid. Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13. Klimatilpasning i planarbeid Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13. mars 2012 Agenda Innledning - Hva er klimatilpasning? Forventede konsekvenser

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Nordland fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning

Nordland fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning Nordland fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning Karina Maria Gregersen, miljøkoordinator 24. januar 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Disposisjon Analyse av forventede klimaendringer i Nordland Regional plan

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning og klimaendring

Helhetlig vannforvaltning og klimaendring Helhetlig vannforvaltning og klimaendring Anders Iversen er seniorrådgiver og prosjektleder for helhetlig vannforvaltning på Direktoratet for naturforvaltning. Av Anders Iversen Innlegg på seminar i Norsk

Detaljer

Klimaendringenes utfordringer og konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Hvordan prioritere riktige tiltak?

Klimaendringenes utfordringer og konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Hvordan prioritere riktige tiltak? Klimaendringenes utfordringer og konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Hvordan prioritere riktige tiltak? Presentasjon på seminaret Tilpasning til nye værforhold - klimatilpasninger

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet

Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet Fremdriftsplan: Ikrafttredelse 01.01.11 Høringsfrist 01.11.10 Sendes på høring 01.08.10, (tre måneder) Forslag sendes JD 01.06.10 Arbeidsgruppen jobber med

Detaljer

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring 19.03.2014 Symposium 360 - Lillestrøm Jan Otto Larsen Vegdirektoratet/ Universitetssenteret på Svalbard Innhold Været; en utfordring for bygging

Detaljer

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Klimautfordringer Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Seminar: Vått og vilt? Klimatilpasning Strømsø som eksempel, 28. mars 2011 Noen klimaendringer og effekter : Temperaturen

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Foto: Bent Tranberg, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra den andre delrapporten i FNs klimapanels

Detaljer

Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold. Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord

Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold. Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord Hva skjer med klimaet? Faktorer som påvirker klima Variasjon i solstråling (naturlig) Variasjon i atmosfærens

Detaljer

ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3

ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3 ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3 Ved Jan Otto Larsen Statens vegvesen Innhold Introduksjon Lover og forskrifter Akseptkriterier for vegtransport Klimaendringer og konsekvenser Forebyggende

Detaljer

Introduksjon til klimasårbarhet og klimatilpasning i Fredrikstads klima- og energiplan

Introduksjon til klimasårbarhet og klimatilpasning i Fredrikstads klima- og energiplan Vestlandsforsking Boks 163, 6851 Sogndal Tlf.: 57 67 61 50 Internett: www.vestforsk.no VF-notat 16/2006 Introduksjon til klimasårbarhet og klimatilpasning i Fredrikstads klima- og energiplan Hogne Lerøy

Detaljer

Klimatilpassing Eksempel på tilpassing av fysisk infrastruktur

Klimatilpassing Eksempel på tilpassing av fysisk infrastruktur Klimatilpassing Eksempel på tilpassing av fysisk infrastruktur Hovedkategorier av klimatilpassingstiltak Tilpasning til dagens Tilpasning til klima morgendagens klima Forberedelse Styrke institusjonell

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

Vannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010

Vannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010 Vannforvaltning når klimaet er i endring Anders Iversen 11. mars 2010 Konklusjoner: Vannforvaltning når klimaet er i endring 1. Fremskrivninger av klimaendringer skal brukes i vurderingen av påvirkninger

Detaljer

Effekter på folk og samfunn Klimaendringer i norsk Arktis

Effekter på folk og samfunn Klimaendringer i norsk Arktis Rapportserie nr. 131 Report series no. 131 Effekter på folk og samfunn Klimaendringer i norsk Arktis NorACIA delutredning 4 Arild Buanes, Jan Åge Riseth, Eirik Mikkelsen Norsk Polarinstitutt er Norges

Detaljer

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Workshop Sandnes den 11.april 2013 Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasning Framtidens byer gry.backe@dsb.no 47467582 1 Et trygt og robust samfunn - der

Detaljer

Samspel mellom klima- og samfunnsendringar

Samspel mellom klima- og samfunnsendringar Samspel mellom klima- og samfunnsendringar Presentasjon på seminar om klimasårbarheit og klimatilpassing Florø samfunnshus, mandag 8. juni Arrangert av Klimatilpassingsutvalet Carlo Aall Forskingsleiar

Detaljer

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring Klimaendringene - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring 1 Sommer i Norge 2007 Varmere - våtere villere 2.500 forskere har slått alarm. Millioner av mennesker rammes

Detaljer

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Kim H. Paus, COWI (kipa@cowi.no) Verdens vanndag 2015 CIENS Forum, 24.mars 2015 Hva venter i fremtiden? Klimaendringer: Høyere gjennomsnittstemperatur

Detaljer

Presentasjon av innholdet i arbeidsboka

Presentasjon av innholdet i arbeidsboka Presentasjon av innholdet i arbeidsboka Oppstartsmøte i prosjektet Analysedugndad for klimatilpasning i Sogn og Fjordane Skei Hotel, Skei i Jølster Torsdag 24 November kl 10:00-15:00 Eli Heiberg Innholdet

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge Klimatilpasningssekretariatet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Tønsberg Klimatilpasning.no Klimaendringer klimatilpasning : Klimaendringene er i gang og berører alle

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Nye utfordringer for den sivile beredskapen på grunn av klimaendringer

Nye utfordringer for den sivile beredskapen på grunn av klimaendringer Nye utfordringer for den sivile beredskapen på grunn av klimaendringer Presentasjon på NORKLIMA forskerkonferanse, Lillehammer 6.-7. februar 2007 Carlo Aall (caa@vestforsk.no) CIVILCLIM: Civil protection

Detaljer

Lokal klimatilpasning til et klima i endring. Visualisering av havnivåstigning og stormflo i KlimaGIS

Lokal klimatilpasning til et klima i endring. Visualisering av havnivåstigning og stormflo i KlimaGIS Lokal klimatilpasning til et klima i endring. Visualisering av havnivåstigning og stormflo i KlimaGIS Tromsø kommune, Torben Marthinus, Hans Petter Tollefsen, 20. mars 2012 Klimaendringene er her! Hvem

Detaljer

Nord-norsk landbruk i et endret klima

Nord-norsk landbruk i et endret klima Temperatur Nedbør ( o C) mm/døgn Prosent Hele året 1,6 0,3 7,8 Vår 1,4 0,2 5,0 Sommer 1,2 0,1 1,5 Høst 1,7 0,8 18,2 Vinter 2,0 0,2 5,2 Nord-norsk landbruk i et endret klima Arne Grønlund og Espen Haugland

Detaljer

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET (oppdatert 19.01.2006) Bakgrunn formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet Opplegget for en mer helhetlig forvaltning av havområdene og for etableringen

Detaljer

Landbrukets klimautfordringer

Landbrukets klimautfordringer Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi

Detaljer

Havstigning, vått og vilt - hva gjør vi?

Havstigning, vått og vilt - hva gjør vi? Havstigning, vått og vilt - hva gjør vi? Eli Heiberg, Vestlandsforsking BYUTVIKLINGSKONFERANSEN 2008 Fremtidsbyen Bergen 28. november i Grieghallen Disposisjon Innledning om arbeidet med klimatilpassing

Detaljer

Småkraft og klimaendringer. Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund, 16.3.2010

Småkraft og klimaendringer. Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund, 16.3.2010 Småkraft og klimaendringer Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund, 16.3.2010 Min plan Hva tror vi om fremtiden? Konsekvenser for planlegging av småkraftverk Hva tror vi om fremtiden? Forskjeller

Detaljer

Statens vegvesens klimatilpasningsarbeid Gordana Petkovic, Vegdirektoratet

Statens vegvesens klimatilpasningsarbeid Gordana Petkovic, Vegdirektoratet Statens vegvesens klimatilpasningsarbeid Gordana Petkovic, Vegdirektoratet med prosjektgruppen Transport, miljø og forskning, 2. april 2008 FoU-prosjekt i Statens vegvesen 2007 2010 Kostnadsrammen 20 mill

Detaljer

NorACIA. Norsk oppfølging av Arktisk Råd-prosjektet Arctic Climate Impact Assessment. Handlingsplan 2006-2009

NorACIA. Norsk oppfølging av Arktisk Råd-prosjektet Arctic Climate Impact Assessment. Handlingsplan 2006-2009 NorACIA Norsk oppfølging av Arktisk Råd-prosjektet Arctic Climate Impact Assessment Handlingsplan 2006-2009 Vedtatt av styringsgruppa 7. juni 2006 INNHOLD 1 Bakgrunn 3 2 Visjon og målsettinger 3 2.1 Visjon

Detaljer

Klimarobuste lokalsamfunn forankring og motivasjon. Helene Amundsen

Klimarobuste lokalsamfunn forankring og motivasjon. Helene Amundsen Klimarobuste lokalsamfunn forankring og motivasjon Helene Amundsen CICERO Senter for klimaforskning Plankonferansen Hordaland, 29.oktober 2014 Oversikt over presentasjonen 1. Litt om studien 2. Noen definisjoner

Detaljer

Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap

Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Fiskeri- og kystdepartementets oppdrag til Kystverket: Statlig beredskap mot akutt forurensning skal være dimensjonert og lokalisert på grunnlag

Detaljer

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet? Page 1 of 8 Odin Regjeringen Departementene Arkiv Søk Veiviser Kontakt Nynorsk Normalvisning Utskriftsvisning Language Departementets forside Aktuelt Departementet Publikasjoner Regelverk Rett til miljøinformasjon

Detaljer

Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk

Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk Innlegg under møte mellom Flora kommune, Beredskapsavdelingen ved Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforsking Florø, 26. januar

Detaljer

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Foto: H.M. Larsen, NTB Scanpix Innhold Bakgrunn Klimaendringers effekt på flom Konsekvenser for dimensjonering

Detaljer

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Programkonferansen HAVBRUK 2008, Norges Forskningsråd, Tromsø, 8. april 2008 Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Ole Arve Misund ppm 380 CO 2 Mauna Loa, Hawaii 370 360 350 340 330 320 310 1956 1964

Detaljer

Analysedugnadsprosjektet Erfaringer med klimasårbarhetsanalyse i fase 1

Analysedugnadsprosjektet Erfaringer med klimasårbarhetsanalyse i fase 1 Analysedugnadsprosjektet Erfaringer med klimasårbarhetsanalyse i fase 1 2. Kommunesamling Skei 20.03.12 Eli Heiberg Vestlandsforsking Agenda for møtet 10:00 VF orienterer om erfaringer med klimaanalysa

Detaljer

Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning

Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning Oslo kommune Byrådsavdling for miljø- og samferdsel Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning Status, organisering og veien videre Signe Nyhuus, Friluftsetaten Tore Leite, Byrådsavdeling

Detaljer

Hvordan klimautfordringene påvirker behovet for investeringer i infrastruktur

Hvordan klimautfordringene påvirker behovet for investeringer i infrastruktur Hvordan klimautfordringene påvirker behovet for investeringer i infrastruktur Innlegg på lunchseminaret Sparer vi oss til samferdselskrise arrangert av KS Thon Hotel Vika atrium, Oslo 1. juni Carlo Aall

Detaljer

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Tromsø 16. oktober 2007 Forskning.nord Forskningsrådets

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge

Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programkoordinator Karine Hertzberg Seminar om samfunnsfaglig klimaforskning, 21. august 2008 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning

Detaljer

Den doble klimautfordinga i samferdselssektoren

Den doble klimautfordinga i samferdselssektoren Den doble klimautfordinga i samferdselssektoren Presentasjon under Miniseminar prioriteringskriterium veg arrangert av Møre og Romsdal fylkeskommune og Statens Vegvesen, region midt 18. februar 2011, Hotell

Detaljer

Klimaendringer. Nye utfordringer for forsikringsbransjen. Elisabeth Nyeggen, Gjensidige Forsikring Ola Haug, Norsk Regnesentral

Klimaendringer. Nye utfordringer for forsikringsbransjen. Elisabeth Nyeggen, Gjensidige Forsikring Ola Haug, Norsk Regnesentral Klimaendringer Nye utfordringer for forsikringsbransjen Elisabeth Nyeggen, Gjensidige Forsikring Ola Haug, Norsk Regnesentral 1 Trusselbildet Varmere, våtere noen ganger tørrere ikke så mye mer vind RegClim

Detaljer

Nationen 2011 Nationen 2011

Nationen 2011 Nationen 2011 Klimatilpassing konsekvenser ved uoversiktlig infrastruktur Innlegg på Partnerseminar for Norges vassdrags- og energidirektorat Samfunnsberedskap i et forvaltningsperspektiv Norges vassdrags- og energidirektorat,

Detaljer

Etatsprosjekt Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål:

Etatsprosjekt Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål: Etatsprosjekt 2007-2010 Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål: Forbedrede Utrede og prioritere rutiner for tiltak prosjektering, for å opprettholde bygging og drift sikkerhet av vegnettet og fremkommelighet som

Detaljer

Klimatilpasning til hvilken pris?

Klimatilpasning til hvilken pris? NORKLIMA brukerforum om tilpasning til klimaendringer Klimatilpasning til hvilken pris? Hva koster det å tilpasse seg klimaendringer og hva er kostnaden ved å la det være? Asbjørn Aaheim CICERO senter

Detaljer

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Klimatilpasning i Framtidens byer Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Nordregio 8. juni 2011 St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Framtidens byer - et nasjonalt

Detaljer

Forvaltningens utfordringer

Forvaltningens utfordringer Forvaltningens utfordringer Naturskade-dag dag 27.september 2007 Nils Ivar Larsen Underdirektør Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Forvaltningen - naturskade

Detaljer

Klimautfordringer for primærnæringsfylket

Klimautfordringer for primærnæringsfylket Klimautfordringer for primærnæringsfylket Foto: Per Raftevold Eli Heiberg, Vestlandsforsking 1th CIRCLE seminar Førde 30 th september 2008 Primærnæringsfylket Jordbruk Skogbruk Akvakultur Fiske Fangst

Detaljer

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Mot et lavutslippssamfunn - klimaspor en viktig brikke i arbeidet, Seminar 26. mai 2011 Narve Mjøs Director of Services Development Climate Change

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær

Detaljer

uoversiktlig infrastruktur

uoversiktlig infrastruktur Klimatilpassing konsekvenser ved uoversiktlig infrastruktur Innlegg på Partnerseminar for Norges vassdrags- og energidirektorat Samfunnsberedskap i et forvaltningsperspektiv Norges vassdrags- og energidirektorat,

Detaljer

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Nytt flaggskip i Framsenteret fra 2014: Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Anita Evenset, forskningsleder Akvaplan-niva, nestleder MIKON Arktisk Marint Forum 8. april 2014 Framsenterets

Detaljer

Klimaendringer: Tilpasning eller utslippsreduksjoner?

Klimaendringer: Tilpasning eller utslippsreduksjoner? Klimaendringer: Tilpasning eller utslippsreduksjoner? Ja takk - begge deler! Dr Grete K. Hovelsrud Forskningsleder Dr Hege Westskog Forsker EBL Kvinnenettverkskonferanse Oslo, 24.-25. april 2007 Utslippsreduksjoner-

Detaljer

Hvordan bruke samfunns-scenarier i arbeidet med tilpasning til klimaendringer?

Hvordan bruke samfunns-scenarier i arbeidet med tilpasning til klimaendringer? NORAdapt prosjektet Hvordan bruke samfunns-scenarier i arbeidet med tilpasning til klimaendringer? Eli Heiberg, Vestlandsforsking Fremtidens byer Bergen 26 jan. 2010 Hvorfor samfunnsscenarier? 1. Effektene

Detaljer

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND Illustrasjon: Selfors barneskole, 3.trinn ET KLIMAVENNLIG NORDLAND Klimaendringer er en av de største utfordringene verden står overfor. Nordlandssamfunnet

Detaljer

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, 11.09.2009 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning Fremragendesentre Fri forskning/ uten tema Bjerknessenteret

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 23.06.2014 av Overvåkingsgruppen

Detaljer

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Klimatilpasning : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Fagkoordinator Gry Backe, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar

Detaljer

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Agenda Om NOU Klimatilpassing (http://nou-klimatilpassing.no) Hvordan blir klimaet - hva skal vi tilpasse oss? Konsekvenser, Utfordringer, Virkemidler Eksempel NVE,

Detaljer

Fornybar energi klima og biodiversitetshensyn. Rune Flatby, NVE

Fornybar energi klima og biodiversitetshensyn. Rune Flatby, NVE Fornybar energi klima og biodiversitetshensyn Rune Flatby, NVE 06.11.2014 Vannkraft i Norge litt historie Norge er i en særstilling: El-produksjon: 99% vannkraft Marked Gasskraft som alternativ Klima -

Detaljer

Klimaendringer og infrastruktur konsekvenser for luftfarten

Klimaendringer og infrastruktur konsekvenser for luftfarten Klimaendringer og infrastruktur konsekvenser for luftfarten ESRA Norge. Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren 8. februar 2012 Olav Mosvold Larsen, Avinor Agenda Avinor Punktlighet og regularitet

Detaljer

Noen viktige perspektiver på debatten om klimatilpasning refleksjoner med bakgrunn i NOU klimatilpasning og NORADAPT

Noen viktige perspektiver på debatten om klimatilpasning refleksjoner med bakgrunn i NOU klimatilpasning og NORADAPT Noen viktige perspektiver på debatten om klimatilpasning refleksjoner med bakgrunn i NOU klimatilpasning og NORADAPT Presentasjon på NORADAPT seminar Hembre gård, Trondheim 29-30. november 2010 Carlo Aall

Detaljer

Gordana Petkovic /Kristine Flesjø Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Gordana Petkovic /Kristine Flesjø Statens vegvesen, Vegdirektoratet Foredrag P5: Vegnettet i et endret klima Gordana Petkovic /Kristine Flesjø Statens vegvesen, Vegdirektoratet 27. 29. mai 2008 Jordas overflatetemperatur i de siste 1000 år og prognoser for neste århundre(ippc

Detaljer

www.vestforsk.no Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge?

www.vestforsk.no Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge? Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge? Innlegg på konferansen SAMFUNNSSIKKERHET OG NYE TRUSSELBILDER Nasjonal konferanse Universitetet i Stavanger 03. Januar 2011

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhet (ROS) 23.05.16 Innhold Klimaendringer... 3... 3 Høyere temperatur... 3 Mer økt og ekstrem nedbør... 3 Havnivåstigning... 3 Vind...

Detaljer

En nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer. Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB

En nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer. Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB En nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB Hvorfor klimatilpasning? : Viktigste tilpasning til klimaendringer er utslippsreduksjoner :

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

Økosystemtjenester og samferdsel. Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA

Økosystemtjenester og samferdsel. Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA Økosystemtjenester og samferdsel Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA Agenda Representerer begrepet «økosystemtjenester» noe nytt? Bakgrunn Definisjoner Hvordan kan begrepet brukes i planlegging

Detaljer

www.vestforsk.no Presentasjon av Analysedugnadsprosjektet

www.vestforsk.no Presentasjon av Analysedugnadsprosjektet Presentasjon av Analysedugnadsprosjektet Oppstartsmøte i prosjektet Analysedugndad for klimatilpasning i Sogn og Fjordane Skei Hotel, Skei i Jølster Torsdag 24 November kl 10:00-15:00 Carlo Aall Program

Detaljer

Veiledere og prosjekter

Veiledere og prosjekter Veiledere og prosjekter Nettverkssamling Sandnes 16.April 2013 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Veiledere Veileder nettportalen De viktigste veilederne Kunnskapsgrunnlaget Klimaendringer

Detaljer

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten Forventninger.. overordnet helhetlig Antall per 100 ml vann Kilder Råvannskvalitet Maridalsvannet. Råvannskvalitet / barrierer i vannbehandlingen (Oset).

Detaljer

Klimaendringer i 100-års perspektiv Konsekvenser for veg og jernbane

Klimaendringer i 100-års perspektiv Konsekvenser for veg og jernbane Klimaendringer i 100-års perspektiv Konsekvenser for veg og jernbane 1.4.2014 Miniseminar «Klimaendringer og ekstremvær» Foto Norfilm Klimaendringer i Norge Premisser for klimatilpasningsarbeidet Klima

Detaljer

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig

Detaljer