NorACIA delutredning 4: NorACIA delutredning 5:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NorACIA delutredning 4: NorACIA delutredning 5:"

Transkript

1 NorACIA delutredning 4: Effekter av klimaendringer på folk og samfunn NorACIA delutredning 5: Tilpasning og avbøtende tiltak Arild Buanes, Jan Åge Riseth, Eirik Mikkelsen Presentasjon under NorACIA/Bioforsk-seminaret seminaret Klimaendringer og arktisk landbruk. Utfordringer og muligheter Hurtigruten, 30. nov - 1. des Arild Buanes, Norut Tromsø

2

3 Et kunnskapsfelt i rask vekst Søkeord på climate change AND adaptation 1999 : 207 treff 2006 : 871 treff 2007 :1,232 treff 2008 :1,478 treff 2009 :2,222 treff

4 Modell: effekter og tilpasning

5 Sårbarhet tre dimensjoner Naturlig sårbarhet: Prosesser i naturen som er utsatt tt for påvirkning av klimaendringer. Eksempler er skred, erosjon, flom og endringer i det biologiske mangfoldet. Sosioøkonomisk sårbarhet: Samfunnsmessige forhold og prosesser som påvirker sårbarheten overfor klimaendringer. Eksempler er andelen sysselsatte innenfor klimasårbare næringer, og andelen av infrastruktur og bygninger som ligger i skredutsatte områder. Dette gir et bilde på følsomhet (sensitivitet) til klimaendringer. Institusjonell sårbarhet: Kapasitet i ulike institusjoner til å gjennomføre tiltak for å tilpasse seg til klimaendringer; tilpasningsevne. Eksempler er tilgang på fagkompetanse og økonomiske ressurser for å gjennomføre tilpasningstiltak.

6 Effekter på infrastruktur #1 Transportsektorene: Økt belastning på vegnettet ved at økt temperatur og nedbør bidrar til økt risiko for flom, skred, og utvasking av masser. Høyere vannstand og sterkere strømmer vil påvirke brofundamenter Høytliggende jernbanestrekninger utsettes for mer skred og utglidninger Reduksjon av havis: mer sjøtransport gjennom Nordøstpassasjen, noe som krever mer infrastruktur (kartlegging, beredskap, havnefasiliteter) Flyplasser i nord og ved kysten vil påvirkes mer negativt enn flyplasser i innlandet og på Østlandet.

7 Effekter på infrastruktur #2 Kommunaltekniske k anlegg påvirkes av økt nedbør, økt havnivå og stormflo Avløp: forurensingsutslipp og flomskader Vannforsyning: påvirkning på både vannkilder og ledningsnett Dårligere kildebarriere (kraftigere regnskyll, vind, sirkulasjon osv.) Dårligere råvannskvalitet t (økt temperatur, t økt NOM, økt algevekst/toksinproduksjon, mer lukt/smak osv.) Endret biota i nedslagsfelt (økt skogvolum/tilvekst, mer løvskog) Redusert kvalitet på behandlet vann Økt vinteravrenning, mindre snømagasin, effekter på magasinfylling/kapasitet Bygningsteknikk: Lokalisering, utforming, materialvalg Vannkraftproduksjon og -distribusjon påvirkes.

8 Naturressursbaserte næringer Jordbruk En oppsummering av kunnskaper om jordbrukets produksjonsvilkår under de varierte klimavilkårene i Nord-Norge fra 2003 (Eilertsen & Samuelsen 2003) en rapport under NorACIA om Virkning av klimaendring på arealbruk i norsk Arktis (Grønlund 2009). Utgangspunkt: stor forskjell i det nordnorske klima, både fra kyst til innland og fra sør til nord. I sum ventes klimaendringene å være positive for jordbruket i nord (Grønlund 2009), og at det fortsatt vil domineres av grasdyrking og husdyrproduksjon.

9 Varmere og våtere klima virkninger for landbruksproduksjon

10 Skogbruk Større total tilvekst Karbonlagring i skog Større produksjon av trevirke og bioenergi Vanskeligere skogsdrift Sopp- og insektskader

11 Fiskeri #1 Mangfold av klimaparametre: temperatur, nedbør, vindstyrke og retning og skydekke, salinitet, strøm, isforhold, havnivå, bølger, turbulens og lys (avhengig både av is og skyforhold) Det marine miljøet påvirkes gjennom hele næringskjeden: effekter på rekruttering og vekstrater påvirker bestandenes størrelse, se, romlige fordeling og migrasjonsmønstre: reforhandle kvoter med Russland/EU? endret fordeling mellom fartøygrupper/regioner i Norge? Overordnet policy: good governance med redusert fiskepress vil gjøre bestandene mer robuste for andre negative påvirkninger

12 Fiskeri #2 ACIA-rapporten (2005) konkluderte med at moderat temperaturøkning i våre havområder trolig vil være en fordel for kommersielt viktige arter, også som følge av at forventet reduksjon i havis vil gi økt primær og sekundærproduksjon i de marine økosystemer Bildet kan være mer komplekst, avhengig av om endringene er små eller store (jfr. EU-prosjektet Arctic Tipping Points) West & Hovelsrud (2008) understreker betydningen av skala: særlig fiskeriavhengige lokalsamfunn/regioner

13 Havbruk Generelt vil høyere vanntemperatur inntil en viss grense bety raskere vekst hos fisk. Dette kan gi Nord-Norge Norge bedre vilkår enn Vestlandet Økt vanntemperatur kan imidlertid gjøre fisk mer sårbar for sykdom/parasitter mer nordlig utbredelse av en sterkt sykdomsfremkallende bakterie (Francisella philomiragia subsp. noatunensis subsp.novo) kan være en barriere mot torskeoppdrett. Foreløpig forekommer denne bakterien kun sør for Stadt, men med økte temperaturer vil denne trolig bevege seg nordover. Sårbarheten til torskeoppdrettsnæringen vil imidlertid kunne la seg redusere gjennom utvikling av en effektiv vaksine mot bakterien (Tryland et al 2009)

14 Fiskeri og havbruk i komplekse nett Den geografiske fordelingen av båter, fiskere, mottaks- og produksjonsanlegg innebærer at klimaeffekter på fiskeriene vil virke ulikt i ulike områder. Over tid vil denne fordelingen påvirkes av generelle utviklingstrekk i næringen, og vil på kort sikt være mer preget av effekter av økonomi, næringsdynamikk ikk og fiskeripolitikk, i enn av klimaendringer. i Drivstoff utgjør en betydelig kostnad i fisket. Dette gjør fiskerinæringen dobbelt utsatt for klimaendringer, både fra klimaendringene direkte, og fra klimapolitikk for å redusere klimagassutslipp. Næringsutviklingen g må også koples til mer allmenne infrastruktur- spørsmål. For eksempel vil fiskerihavner ofte være lokalisert i mer eksponerte områder sammenlignet med havneanlegg for allmenn godsog passasjertrafikk. Økt havnivå, bølgehøyde, og mer ekstremvær kan øke kostnadene for fiskeri- og havbruksssektoren på grunn av skade på infrastruktur

15 Reiseliv endringer i vær (vind, nedbør) kan påvirke turisters atferdsvalg direkte mer langsomtvirkende klimaeffekter som endringer i vegetasjonstyper og dekke kan påvirke områders attraktivitet både positivt og negativt. Dette kan være spesielt viktig for Norge, hvor nettopp naturopplevelse har vært den primære attraksjonen i store deler av reiselivet.

16 Helseffekter Folkehelseinstituttet forventer økt utbredelse av vektoroverførte sykdommer (ex. borreliose - skogflått fra sør til nord, og kyst til innland). Globalt vil helsesituasjonen bli kraftig påvirket av klimaendringer, men bildet er mindre dramatisk i Norge (Valen 2008).

17 Natur- og kulturvern Analyser av langsomme og gradvise ( trendmessige ) klimaendringer må suppleres med bedre forståelse av de effekter kortvarige klimahendelser (ex. ekstremvær, kortvarige varmeperioder vinterstid) (Nybø et al 2009) Som parallell til good governance i marin sektor kan områdevern redusere det totale presset (ex. arealfragmentering) g) og bidra til at biologisk mangfold ivaretas.

18 Kan vi summere opp effektene? Det er gjort noen prøvende forsøk på det innen NorACIA resultatene er kanskje mer egnet til å vise svakheter og kunnskapshull enn til konklusjoner om klimaeffekter. Delutredning 3 (kap ) viste til den betydelige usikkerhet som knytter seg til hvordan de enkelte komponentene i økosystemet vil respondere på klimaendringer. Og usikkerheten øker ytterligere når vi skal forsøke å forstå hva helhetsbildet blir, kanskje så mye at det blir nærmest umulig å forutsi hvordan økosystemet i detalj vil respondere på klimaendringer (ibid.). Når denne økologiske k kompleksiteten k t og tilknyttet tt t usikkerhet suppleres med sosial kompleksitet, reiser dette store krav til kunnskapsutviklingen på feltet. Usikkerheten tilsier også at man skal utvise forsiktighet når kunnskapen legges til grunn for konsekvensrike vedtak både med hensyn på forvaltning og investeringer.

19 Top-down & bottom-up

20 Naturlig sårbarhet Relaterer seg til fysiske, kjemiske og biologiske effekter, hvor det foreligger tilgjengelig data på kommunenivå

21 Samfunnsøkonomisk sårbarhet

22 Institusjonell sårbarhet

23 Behov for mer bottom-up tilpasning Delutredningene gjengir ikke hvordan de nordnorske kommunene scorer på de enkelte indikatorene som er utviklet i egne prosjekter innenfor NorACIA (Groven et al 2006, West og Hovelsrud 2008). Begge disse rapportene konkluderer med at de indikatorer som er forsøkt utviklet for å identifisere klimasårbarhet må betraktes som forholdsvis grove og tentative, og må videreutvikles i dialog med de aktuelle aktører lokalt (kommuner, næringsaktører, berørte grupper og aktører). Denne lokale forankringen er også et sentralt poeng i for eksempel EALÁT-prosjektet som ferdigstilles i 2010.

24 bottom-up gevinster: dokumentasjon av lokale sårbarhetsfaktorer identifikasjon av hvordan lokalsamfunn er følsomme overfor kombinerte effekter av endringer i klima med endringer i sosioøkonomiske og biofysiske forhold analyse av hvordan sosiale, økonomiske og biofysiske forhold kan forventes å endre seg vurdering av lokalsamfunns tilpasningsevne (West & Hovelsrud 2008)

25 TILPASNING og AVBØTENDE TILTAK Tilpasning: i justering i et naturlig eller menneskelig system som respons på faktiske eller forventede klimatiske stimuli eller deres virkninger/effekter, og som reduserer skade eller utnytter positive muligheter (IPCC TAR/FAR) Avbøtende tiltak: bevisste inngrep for å enten a) redusere utslippene av klimagasser, eller b) bidra til at klimagasser bindes. Begge disse vil bidra til å redusere produksjonen av den type effekter som klimatilpasning er en respons på.

26 Mekanismer for tilpasning Økt kunnskap og kunnskapsformidling Organisering g og styring Kartlegging og overvåking Beredskap Forskning Fysisk planlegging Næringspolitikk og virkemiddelbruk Forsikringsordninger

27 Tilpasning vegsektoren #1 Veg: Statens Vegvesens etatsprosjekt Klima og transport ( ) Forventet resultat: oppdatering av tekniske håndbøker og standarder for ulike objekter (vegbygging, tunneler, snøvern,etc.) i sektoren.

28 Tilpasning vegsektoren #2 Prosjektet er generelt men kan gi geografisk differensiert output gjennom følgende: kartportal for sammenstilling av vær- og klimadata, topografi og vegnett, hendelser og sårbare objekter/vegstrekninger t k samt annen relevant bakgrunns-informasjon. oppdatert mal for skredsikringsplaner og prioriteringsmodeller tilpasset klima og med nye akseptkriterier implementert.

29 Tilpasning sjøtransport Det er iverksatt flere viktige forebyggende tiltak for å redusere risiko generelt, og flere av dem med særlig relevans for nordområdene: etablering av seilingsleder utenfor territorialfarvannet på strekningen mellom Vardø og Røst ble godkjent av IMO (FNs sjøfartsorganisasjon) i desember forskrift om trafikkseparasjonssystem t i norsk økonomisk k sone på strekningen mellom Vardø og Røst trådte i kraft 1. juli seilingsledene innebærer at lastede tankskip skal følge leder omlag 35 nautiske mil (nm) fra kysten mot om lag 12 nm tidligere. ny trafikksentral i Vardø har vært i drift fra 1. januar 2007, med et utvidet samarbeid mellom norske og russiske myndigheter, inklusiv utveksling av trafikkdata.

30 Tilpasning vann og avløp Veileder fra SFT (2008) anbefaler: Kartlegging og analyse av konsekvensene av klimaendringene. Valg av tiltak for å hindre økt forurensning, for eksempel redusere tilrenningen, forsinke og dempe flomtopper, fordrøye i selve avløpssystemet, øke rørkapasiteten nedstrøms flaskehalser og overløp, lage overløp med rensefunksjon og installere fordrøyingsvolum. Justering av kommunale planer og retningslinjer slik at nye utfordringer og behov reflekteres.

31 Tilpasning vannkraft Økt nedbør gir redusert utnyttelse av kraftpotensialet og fare for flomskader Overføringsnettet må bli mer robust (økt snølast, flere fryse-/tineperioder gir belastninger)

32 Tilpasning landbruk Kreves mer forskning for å identifisere de gode tilpasningstiltakene innenfor: tilpasset sortsmateriale hydroteknikk og dreneringstilstand gjødsling og plantekultur plantevern

33 Tilpasning fiskeri Good governance redusert fiskepress men hva med fordelingseffektene mellom regioner og fartøygrupper? Behov for en mer dynamisk forvaltning for å følge skiftende miljøbetingelser? En utfordring å gripe kompleksiteten og koblingene mellom klimaendringer, og endringer i de relevante sosiale, økonomiske og biofysiske faktorer på ulike nivåer, som er relevante for fiskerier og lokale samfunn (West & Hovelsrud 2008).

34 Tilpasning havbruk relokalisering til gunstige klimaregioner? Avlsarbeid Genmodifisering (GMO-problematikk) Nye oppdrettskonsepter / ny merdteknologi Næringens framtidige rolle i integrert kystsoneplanlegging l

35 Tilpasning reiseliv Noen reiselivsdestinasjoner er dobbelt klimasårbare: for effekter av klimaendringer for effekter av klimatiltak (avgifter)

36 Tilpasning biologisk mangfold NorACIAs fagmøte om naturforvaltning identifiserte en rekke tiltak, strategier og prioriteringer for tilpasning til klimaendringer Konflikter mellom vern av naturtyper og klimakompenserende tiltak (uttak av bioenergi, g, treslagsskifte, vannkraft)? (Nybø et al 2009)

37 Kommunal tilpasning #1 Aall et al 2009 finner at norske kommuner: i noen grad er bekymret for klimaendringer i liten grad har analysert klimasårbarhet i enda mindre grad har gjennomført tiltak for klimatilpasning i har svært liten kapasitet til å arbeide med klimatilpasning

38 Hva med kommuner i NN? De scorer jevnt over lavere på alle faktorer (bekymring, utført analyser, gjennomført tiltak, adm. kapasitet), og klart lavest på kapasitet (17% under snitt) De små kommunene slliter mest med kapasitet og kompetanse Liten variasjon mellom de nordnorske fylkene Stor variasjon mellom kommuner

39 Særlig utsatte grupper? Norge har en særlig forpliktelse overfor samene som urfolk medforvaltning med-forskning Internasjonal urfolkspolitikk og miljøpolitikk legger føringer for Norge

40 Publiserte prosjektrapporter Tema 4: Virkninger i på folk og samfunn Prosjektrapport (2006): Regional klimasårbarhetisanalyse for Nord-Norge (Kyrre Groven, Vestlandsforskning; Hogne Satøen, Vestlandsforskning; Carlo Aall, Vestlandsforskning) Tema 5: Tilpasningstiltak og avbøtende tiltak Prosjektrapport (2009): Tilpasninger til klimaendringer i Nord-Norge og på Svalbard - Vurdering av vernebehovet og terrestriske økosystemers evne til å binde karbon (Signe Nybø, NINA; Karl-Birger Strann, NINA; Jarle W. Bjerke, NINA; Hans Tømmervik, NINA; Dagmar Hagen NINA; og Annika HofgaardNINA) Prosjektrapport (2009): Lokal sårbarhet for klimaendringer - Demonstrasjon av metoder for kartlegging av den institusjonelle sårbarheten for klimaendringer (Carlo Aall, Vestlandsforskning; Frida Ekström, Vestlandsforskning; Eli Heiberg, Vestlandsforskning; Hanna Storm, Vestlandsforskning) Prosjektrapport (2008): Tilpasning til klimaendringer i norsk Arktis: En analyse av de norske bidragene til VACCA-prosjektet under Arktisk Råd (Lars Otto Næss, CICERO; Grete K. Hovelsrud, CICERO) (Kilde: noracia.npolar.no)

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning?

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning? Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning? Presentasjon på samling II i Analysedugnadsprosjektet Skei, 20.03.2012 Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking Disposisjon 1. Tilpassing til kva? 2. Hovudstrategiar

Detaljer

The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects

The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects Bakgrunn Klimaendringene er globale, effektene er lokale. Norge er på mange måter robust, men vil oppleve konsekvenser

Detaljer

Miljøfylket Nordland i et endret klima

Miljøfylket Nordland i et endret klima Miljøfylket Nordland i et endret klima - Noen refleksjoner 02.09..2009 1 Hva er klimaendringer? Og hvilke konsekvenser kan de få? Naturlige kontra menneskeskapte endringer Hvor sikkert er det at vi opplever

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Tilpasning og avbøtende tiltak Klimaendringer i norsk Arktis

Tilpasning og avbøtende tiltak Klimaendringer i norsk Arktis Rapportserie nr. 132 Report series no. 132 Tilpasning og avbøtende tiltak Klimaendringer i norsk Arktis NorACIA delutredning 5 Arild Buanes, Jan Åge Riseth, Eirik Mikkelsen Norsk Polarinstitutt er Norges

Detaljer

Fiskeri og havbruk vår tilnærming. Arne Eide, Øystein Hermansen og John R. Isaksen

Fiskeri og havbruk vår tilnærming. Arne Eide, Øystein Hermansen og John R. Isaksen Fiskeri og havbruk vår tilnærming Arne Eide, Øystein Hermansen og John R. Isaksen «Dagens text» Litt om EU-prosjektet ACCESS Bioøkonomisk modell for NEA-torsk under klimaendringer Romlig fordeling av fisk

Detaljer

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Utfordringsnotatet Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Innhold Klimaendringer i Sogn og Fjordane Konsekvenser, sårbarhet og tilpasning Lokale konsekvenser av en ambisiøs

Detaljer

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaanalyse: Kunnskap og usikkerheter om fremtidige klimaendringer i Norge Disposisjon 1. Introduksjon: Klimaanalyse innen et

Detaljer

Det nye klimaforskningsprogrammet

Det nye klimaforskningsprogrammet Det nye klimaforskningsprogrammet Presentasjon på et seminar om institusjonar, klima og tilpassing Sogndal, 12.06.2013 Carlo Aall Klimaforskingsprogrammet (1) Overordnede føringer Del av «store programmer»

Detaljer

Samfunnet og ekstremvær

Samfunnet og ekstremvær Samfunnet og ekstremvær Grete K. Hovelsrud, Forskningsleder CICERO Linda Innbjør, Seniorrådgiver CICERO NorACIA seminar 24. og 25. september 2007 Klimaet har alltid variert Skyldes naturlige faktorer som

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Klimatilpasning i planarbeid. Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13.

Klimatilpasning i planarbeid. Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13. Klimatilpasning i planarbeid Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13. mars 2012 Agenda Innledning - Hva er klimatilpasning? Forventede konsekvenser

Detaljer

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring 19.03.2014 Symposium 360 - Lillestrøm Jan Otto Larsen Vegdirektoratet/ Universitetssenteret på Svalbard Innhold Været; en utfordring for bygging

Detaljer

Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold. Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord

Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold. Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord Hva skjer med klimaet? Faktorer som påvirker klima Variasjon i solstråling (naturlig) Variasjon i atmosfærens

Detaljer

Klimatilpassing Eksempel på tilpassing av fysisk infrastruktur

Klimatilpassing Eksempel på tilpassing av fysisk infrastruktur Klimatilpassing Eksempel på tilpassing av fysisk infrastruktur Hovedkategorier av klimatilpassingstiltak Tilpasning til dagens Tilpasning til klima morgendagens klima Forberedelse Styrke institusjonell

Detaljer

Klimaendringenes utfordringer og konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Hvordan prioritere riktige tiltak?

Klimaendringenes utfordringer og konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Hvordan prioritere riktige tiltak? Klimaendringenes utfordringer og konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Hvordan prioritere riktige tiltak? Presentasjon på seminaret Tilpasning til nye værforhold - klimatilpasninger

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

Introduksjon til klimasårbarhet og klimatilpasning i Fredrikstads klima- og energiplan

Introduksjon til klimasårbarhet og klimatilpasning i Fredrikstads klima- og energiplan Vestlandsforsking Boks 163, 6851 Sogndal Tlf.: 57 67 61 50 Internett: www.vestforsk.no VF-notat 16/2006 Introduksjon til klimasårbarhet og klimatilpasning i Fredrikstads klima- og energiplan Hogne Lerøy

Detaljer

Samspel mellom klima- og samfunnsendringar

Samspel mellom klima- og samfunnsendringar Samspel mellom klima- og samfunnsendringar Presentasjon på seminar om klimasårbarheit og klimatilpassing Florø samfunnshus, mandag 8. juni Arrangert av Klimatilpassingsutvalet Carlo Aall Forskingsleiar

Detaljer

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Kim H. Paus, COWI (kipa@cowi.no) Verdens vanndag 2015 CIENS Forum, 24.mars 2015 Hva venter i fremtiden? Klimaendringer: Høyere gjennomsnittstemperatur

Detaljer

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring Klimaendringene - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring 1 Sommer i Norge 2007 Varmere - våtere villere 2.500 forskere har slått alarm. Millioner av mennesker rammes

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Foto: Bent Tranberg, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra den andre delrapporten i FNs klimapanels

Detaljer

Lokal klimatilpasning til et klima i endring. Visualisering av havnivåstigning og stormflo i KlimaGIS

Lokal klimatilpasning til et klima i endring. Visualisering av havnivåstigning og stormflo i KlimaGIS Lokal klimatilpasning til et klima i endring. Visualisering av havnivåstigning og stormflo i KlimaGIS Tromsø kommune, Torben Marthinus, Hans Petter Tollefsen, 20. mars 2012 Klimaendringene er her! Hvem

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Nord-norsk landbruk i et endret klima

Nord-norsk landbruk i et endret klima Temperatur Nedbør ( o C) mm/døgn Prosent Hele året 1,6 0,3 7,8 Vår 1,4 0,2 5,0 Sommer 1,2 0,1 1,5 Høst 1,7 0,8 18,2 Vinter 2,0 0,2 5,2 Nord-norsk landbruk i et endret klima Arne Grønlund og Espen Haugland

Detaljer

Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap

Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Fiskeri- og kystdepartementets oppdrag til Kystverket: Statlig beredskap mot akutt forurensning skal være dimensjonert og lokalisert på grunnlag

Detaljer

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet? Page 1 of 8 Odin Regjeringen Departementene Arkiv Søk Veiviser Kontakt Nynorsk Normalvisning Utskriftsvisning Language Departementets forside Aktuelt Departementet Publikasjoner Regelverk Rett til miljøinformasjon

Detaljer

Småkraft og klimaendringer. Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund, 16.3.2010

Småkraft og klimaendringer. Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund, 16.3.2010 Småkraft og klimaendringer Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund, 16.3.2010 Min plan Hva tror vi om fremtiden? Konsekvenser for planlegging av småkraftverk Hva tror vi om fremtiden? Forskjeller

Detaljer

Havstigning, vått og vilt - hva gjør vi?

Havstigning, vått og vilt - hva gjør vi? Havstigning, vått og vilt - hva gjør vi? Eli Heiberg, Vestlandsforsking BYUTVIKLINGSKONFERANSEN 2008 Fremtidsbyen Bergen 28. november i Grieghallen Disposisjon Innledning om arbeidet med klimatilpassing

Detaljer

NorACIA. Norsk oppfølging av Arktisk Råd-prosjektet Arctic Climate Impact Assessment. Handlingsplan 2006-2009

NorACIA. Norsk oppfølging av Arktisk Råd-prosjektet Arctic Climate Impact Assessment. Handlingsplan 2006-2009 NorACIA Norsk oppfølging av Arktisk Råd-prosjektet Arctic Climate Impact Assessment Handlingsplan 2006-2009 Vedtatt av styringsgruppa 7. juni 2006 INNHOLD 1 Bakgrunn 3 2 Visjon og målsettinger 3 2.1 Visjon

Detaljer

Nationen 2011 Nationen 2011

Nationen 2011 Nationen 2011 Klimatilpassing konsekvenser ved uoversiktlig infrastruktur Innlegg på Partnerseminar for Norges vassdrags- og energidirektorat Samfunnsberedskap i et forvaltningsperspektiv Norges vassdrags- og energidirektorat,

Detaljer

Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk

Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk Innlegg under møte mellom Flora kommune, Beredskapsavdelingen ved Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforsking Florø, 26. januar

Detaljer

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Programkonferansen HAVBRUK 2008, Norges Forskningsråd, Tromsø, 8. april 2008 Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Ole Arve Misund ppm 380 CO 2 Mauna Loa, Hawaii 370 360 350 340 330 320 310 1956 1964

Detaljer

Hvordan klimautfordringene påvirker behovet for investeringer i infrastruktur

Hvordan klimautfordringene påvirker behovet for investeringer i infrastruktur Hvordan klimautfordringene påvirker behovet for investeringer i infrastruktur Innlegg på lunchseminaret Sparer vi oss til samferdselskrise arrangert av KS Thon Hotel Vika atrium, Oslo 1. juni Carlo Aall

Detaljer

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Foto: H.M. Larsen, NTB Scanpix Innhold Bakgrunn Klimaendringers effekt på flom Konsekvenser for dimensjonering

Detaljer

Den doble klimautfordinga i samferdselssektoren

Den doble klimautfordinga i samferdselssektoren Den doble klimautfordinga i samferdselssektoren Presentasjon under Miniseminar prioriteringskriterium veg arrangert av Møre og Romsdal fylkeskommune og Statens Vegvesen, region midt 18. februar 2011, Hotell

Detaljer

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Klimatilpasning i Framtidens byer Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Nordregio 8. juni 2011 St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Framtidens byer - et nasjonalt

Detaljer

uoversiktlig infrastruktur

uoversiktlig infrastruktur Klimatilpassing konsekvenser ved uoversiktlig infrastruktur Innlegg på Partnerseminar for Norges vassdrags- og energidirektorat Samfunnsberedskap i et forvaltningsperspektiv Norges vassdrags- og energidirektorat,

Detaljer

Klimatilpasning til hvilken pris?

Klimatilpasning til hvilken pris? NORKLIMA brukerforum om tilpasning til klimaendringer Klimatilpasning til hvilken pris? Hva koster det å tilpasse seg klimaendringer og hva er kostnaden ved å la det være? Asbjørn Aaheim CICERO senter

Detaljer

Klimaendringer. Nye utfordringer for forsikringsbransjen. Elisabeth Nyeggen, Gjensidige Forsikring Ola Haug, Norsk Regnesentral

Klimaendringer. Nye utfordringer for forsikringsbransjen. Elisabeth Nyeggen, Gjensidige Forsikring Ola Haug, Norsk Regnesentral Klimaendringer Nye utfordringer for forsikringsbransjen Elisabeth Nyeggen, Gjensidige Forsikring Ola Haug, Norsk Regnesentral 1 Trusselbildet Varmere, våtere noen ganger tørrere ikke så mye mer vind RegClim

Detaljer

Klimarobuste lokalsamfunn forankring og motivasjon. Helene Amundsen

Klimarobuste lokalsamfunn forankring og motivasjon. Helene Amundsen Klimarobuste lokalsamfunn forankring og motivasjon Helene Amundsen CICERO Senter for klimaforskning Plankonferansen Hordaland, 29.oktober 2014 Oversikt over presentasjonen 1. Litt om studien 2. Noen definisjoner

Detaljer

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Tromsø 16. oktober 2007 Forskning.nord Forskningsrådets

Detaljer

Klimautfordringer for primærnæringsfylket

Klimautfordringer for primærnæringsfylket Klimautfordringer for primærnæringsfylket Foto: Per Raftevold Eli Heiberg, Vestlandsforsking 1th CIRCLE seminar Førde 30 th september 2008 Primærnæringsfylket Jordbruk Skogbruk Akvakultur Fiske Fangst

Detaljer

Forvaltningens utfordringer

Forvaltningens utfordringer Forvaltningens utfordringer Naturskade-dag dag 27.september 2007 Nils Ivar Larsen Underdirektør Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Forvaltningen - naturskade

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

Hvordan bruke samfunns-scenarier i arbeidet med tilpasning til klimaendringer?

Hvordan bruke samfunns-scenarier i arbeidet med tilpasning til klimaendringer? NORAdapt prosjektet Hvordan bruke samfunns-scenarier i arbeidet med tilpasning til klimaendringer? Eli Heiberg, Vestlandsforsking Fremtidens byer Bergen 26 jan. 2010 Hvorfor samfunnsscenarier? 1. Effektene

Detaljer

Klimaendringer og infrastruktur konsekvenser for luftfarten

Klimaendringer og infrastruktur konsekvenser for luftfarten Klimaendringer og infrastruktur konsekvenser for luftfarten ESRA Norge. Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren 8. februar 2012 Olav Mosvold Larsen, Avinor Agenda Avinor Punktlighet og regularitet

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

Er vi klar over klimaendringene?

Er vi klar over klimaendringene? Klimatilpasning i Vestfold Er vi klar over klimaendringene? Asbjørn Aaheim CICERO senter for klimaforskning Tønsberg 6. juni 2011 L a n d b r u k S k o g L e n g r e v e k s t s e s o n g ø k e r p r o

Detaljer

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, 11.09.2009 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning Fremragendesentre Fri forskning/ uten tema Bjerknessenteret

Detaljer

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Mot et lavutslippssamfunn - klimaspor en viktig brikke i arbeidet, Seminar 26. mai 2011 Narve Mjøs Director of Services Development Climate Change

Detaljer

For å gjøre opp status i forhold til prosjektet og danne et rammeverk for møtet startet dagen med presentasjoner fra forskerne.

For å gjøre opp status i forhold til prosjektet og danne et rammeverk for møtet startet dagen med presentasjoner fra forskerne. NORADAPT Prosjektmøte Bergen, 21. 22. Oktober, 2009 Dag 1 Forskerpresentasjoner For å gjøre opp status i forhold til prosjektet og danne et rammeverk for møtet startet dagen med presentasjoner fra forskerne.

Detaljer

www.vestforsk.no Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge?

www.vestforsk.no Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge? Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge? Innlegg på konferansen SAMFUNNSSIKKERHET OG NYE TRUSSELBILDER Nasjonal konferanse Universitetet i Stavanger 03. Januar 2011

Detaljer

Gordana Petkovic /Kristine Flesjø Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Gordana Petkovic /Kristine Flesjø Statens vegvesen, Vegdirektoratet Foredrag P5: Vegnettet i et endret klima Gordana Petkovic /Kristine Flesjø Statens vegvesen, Vegdirektoratet 27. 29. mai 2008 Jordas overflatetemperatur i de siste 1000 år og prognoser for neste århundre(ippc

Detaljer

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær

Detaljer

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Nytt flaggskip i Framsenteret fra 2014: Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Anita Evenset, forskningsleder Akvaplan-niva, nestleder MIKON Arktisk Marint Forum 8. april 2014 Framsenterets

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhet (ROS) 23.05.16 Innhold Klimaendringer... 3... 3 Høyere temperatur... 3 Mer økt og ekstrem nedbør... 3 Havnivåstigning... 3 Vind...

Detaljer

Veiledere og prosjekter

Veiledere og prosjekter Veiledere og prosjekter Nettverkssamling Sandnes 16.April 2013 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Veiledere Veileder nettportalen De viktigste veilederne Kunnskapsgrunnlaget Klimaendringer

Detaljer

Klimaendringer i 100-års perspektiv Konsekvenser for veg og jernbane

Klimaendringer i 100-års perspektiv Konsekvenser for veg og jernbane Klimaendringer i 100-års perspektiv Konsekvenser for veg og jernbane 1.4.2014 Miniseminar «Klimaendringer og ekstremvær» Foto Norfilm Klimaendringer i Norge Premisser for klimatilpasningsarbeidet Klima

Detaljer

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Dagens tekst Langtidsvarsel mot 2050-2100. Varmere og våtere, muligens villere. Hvilke

Detaljer

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Klimatilpasning : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Fagkoordinator Gry Backe, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar

Detaljer

Rapport fra Klima21-arbeidsgruppe 2: Innspill til prioritering av norsk forskning på konsekvenser av klimaendringer og klimatilpasninger

Rapport fra Klima21-arbeidsgruppe 2: Innspill til prioritering av norsk forskning på konsekvenser av klimaendringer og klimatilpasninger Rapport fra Klima21-arbeidsgruppe 2: Innspill til prioritering av norsk forskning på konsekvenser av klimaendringer og klimatilpasninger Innhold Innledning Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov Organisering

Detaljer

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten Forventninger.. overordnet helhetlig Antall per 100 ml vann Kilder Råvannskvalitet Maridalsvannet. Råvannskvalitet / barrierer i vannbehandlingen (Oset).

Detaljer

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der

Detaljer

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Agenda Om NOU Klimatilpassing (http://nou-klimatilpassing.no) Hvordan blir klimaet - hva skal vi tilpasse oss? Konsekvenser, Utfordringer, Virkemidler Eksempel NVE,

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Grethe Helgås og Turid Bakken Pedersen, Tønsberg 6. november 2012 Bakgrunn NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan

Detaljer

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)

Detaljer

Bruken av sjøareala kamp om plass?

Bruken av sjøareala kamp om plass? Bruken av sjøareala kamp om plass? Jahn Petter Johnsen*, Bjørn Hersoug* og Otto Andreassen, NOFIMA *Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø Jahn.Johnsen@uit.no Norges fiskerihøgskole, Universitetet

Detaljer

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Septr Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Fagdirektør Fredrik Juell Theisen Svalbard, 28.08.2013 Et overblikk over presentasjonen Litt om føre vàr-prinsippet Rammene for miljøvern

Detaljer

En behagelig løsning? Ulike perspektiver på norsk klimapolitikk

En behagelig løsning? Ulike perspektiver på norsk klimapolitikk En behagelig løsning? Ulike perspektiver på norsk klimapolitikk Innlegg under Norsk Elektroteknisk Forening sitt Teknisk Møte 2007: Energisamfunnet i endring. Trondheim 7.-9. mars 2007 Carlo Aall Vestlandsforsking

Detaljer

www.vestforsk.no Presentasjon av Analysedugnadsprosjektet

www.vestforsk.no Presentasjon av Analysedugnadsprosjektet Presentasjon av Analysedugnadsprosjektet Oppstartsmøte i prosjektet Analysedugndad for klimatilpasning i Sogn og Fjordane Skei Hotel, Skei i Jølster Torsdag 24 November kl 10:00-15:00 Carlo Aall Program

Detaljer

Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015

Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015 Funn fra et nylig avsluttet prosjekt for KS og NIFS om utvikling av en metode for sammenligning av kostnader med forebygging og gjenoppretting av skader fra ekstremværhendelser Presentasjon i et møte med

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Gir økt temperatur økt matprodukjon?

Gir økt temperatur økt matprodukjon? Gir økt temperatur økt matprodukjon? Nils Vagstad Forskningsdirektør NIBIO Norsk Institutt for bioøkonomi 06.06.2016 1 1 JULI 2015: Tre institutter ble til NIBIO Ca 700 ansatte Hovedkontor campus Ås Lokaliteter

Detaljer

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10

Detaljer

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006 Håndtering av overvann Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006 Innhold Nedbør og flom Transport av vannet Fordrøyning Flomveier Eventuelt Flom i utlandet.. Og her hjemme.. Problem eller ressurs? I mange år

Detaljer

Regjeringens nordområdepolitikk

Regjeringens nordområdepolitikk Regjeringens nordområdepolitikk ikk... Statsråd Karl Eirik Schjøtt Pedersen, Statsministerens kontor Kirkeneskonferansen, 3.februar 2010 Regjeringens tiltredelseserklæring Nordområdene vil være Norges

Detaljer

arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 Longyearbyen,

arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 Longyearbyen, Longyearbyen som arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 lysbilde Hvorfor tiltak? Mest tydelige tegn på klimaendringen i Arktis Temperaturen øker dobbelt så mye som andre steder Tidligere

Detaljer

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen Tromsø 27/3-14 Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder Steigen kommune Formål med foredraget Erfaringer med gjeldene plan Planprinsipp: forutsigbarhet,

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

Klimaeffekterog tilpasning for folk og samfunninord

Klimaeffekterog tilpasning for folk og samfunninord 11. 7 8 mai desember2010 Klimaeffekterog tilpasning for folk og samfunninord Grete K. Hovelsrud CICERO Senter for klimaforskning Nordlandsforskning Effekter og tilpasning Store naturlige variasjoner Vi

Detaljer

Foredrag om klima, klimatiltak og fornybar energi. For NMBU studenter den 5/11 2014 Svein Guldal Prosjektleder klima/energi

Foredrag om klima, klimatiltak og fornybar energi. For NMBU studenter den 5/11 2014 Svein Guldal Prosjektleder klima/energi Foredrag om klima, klimatiltak og fornybar energi For NMBU studenter den 5/11 2014 Svein Guldal Prosjektleder klima/energi Hva er klima? Et steds klima er stedets gjennomsnittsvær over en lengre periode.

Detaljer

Ansvar, arbeidsdeling og samarbeid på klimatilpasningsområdet. Kjell Harvold Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR)

Ansvar, arbeidsdeling og samarbeid på klimatilpasningsområdet. Kjell Harvold Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) Ansvar, arbeidsdeling og samarbeid på klimatilpasningsområdet Kjell Harvold Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) Utgangspunkt Ansvar og virkemidler ved tilpasning til klimaendringer..ciens-rapport

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer

CICERO senter for klimaforskning Forskningsleder Nordlandsforskning

CICERO senter for klimaforskning Forskningsleder Nordlandsforskning Grete GeteK. Hovelsrud esudutvalgsmedlem, e CICERO senter for klimaforskning Forskningsleder Nordlandsforskning NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring Klimaet er i endring og vi må tilpasse oss

Detaljer

Konklusjoner fra prosjektet INFRARISK "Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway"

Konklusjoner fra prosjektet INFRARISK Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway Konklusjoner fra prosjektet INFRARISK "Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway" På vegne av hele prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI InfraRisk «Impacts of extreme weather events

Detaljer

Presentasjon på møte mellom NIFS og AREALKLIM prosjektet Oslo, Jernbaneverket, 05.11.2014. Carlo Aall

Presentasjon på møte mellom NIFS og AREALKLIM prosjektet Oslo, Jernbaneverket, 05.11.2014. Carlo Aall Lønner det seg å forebygge mot naturskade? Presentasjon av prosjektet "Naturskader kostnader ved forebygging vs. gjenoppbygging av kommunalt eid infrastruktur" finansiert av KS FoU Carlo Aall Presentasjon

Detaljer

Krav, forventninger og bidrag fra forsikring i klimaendringene

Krav, forventninger og bidrag fra forsikring i klimaendringene KLIMA VÅRT FELLES ANSVAR Krav, forventninger og bidrag fra forsikring i klimaendringene Mia Ebeltoft 6 mai 19.03.2014 Hvem er Finans Norge? Bankkunder: 4,5 millioner innskuddskunder 1,5 millioner med boliglån

Detaljer

Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning

Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning DSB Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Klimatilpasningsseminar Fylkesberedskapssjef

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Oppdrag: Skog i klimasammenheng - vurdering av tiltak Dette er et fellesoppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Likelydende

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere

Detaljer

Klimaendringer og naturskade

Klimaendringer og naturskade Klimaendringer og naturskade GOVRISK 20.4.2015 Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. Klima nå og i fremtiden 3. Effekter på flom og skred 4. Klimatilpasning Opo i Odda oktober 2014, Foto: NVE NOU 2010:10 Tilpassing

Detaljer