Plandataforum 10. november 2015

Transkript

1 Oppsummering Plandataforum 10. november 2015 Til stede Oppsummering ved Mona Høiås Sæther (Trondheim kommune), Bjørge Stavik (Aukra kommune), Gro Sommerstad (Nedre Eiker kommune), Øystein Bujordet (Vest-Agder fylkeskommune), Jon Andres Anmarkrud (fylkesmannen i Oslo og Akershus), Geir Børresen og Hans K. Kummernes (Telenor), Kjell Storlykken (Eidsiva nett AS/Energibedriftene), Hilde Johansen Bakken (Kommunalog moderniseringsdepartementet), Rose Byrkjeland (Direktoratet for byggkvalitet), Jon Anders Bordal og Anne Guro Nøkleby (Kartverket). I tillegg møtte: Kristin Dale Selvig (deler av møtet) og Mathias Bredvei fra Statsbygg Jon Haugland, Siri Mette Carlsen og Stig Hagelid Fjeldstad fra Jernbaneverket på deler av møtet Ingrid Tenge fra NIBIO på deler av møtet Sigbjørn Wiik, Kartverket Stavanger Ida Rørbye, Kartverket 1) Innledning Kortpresentasjon av de faste medlemer i Plandataforum og de øvrige møtedeltakerne. Jernbaneverket ønsker å bli fast medlem fra nyttår. Kort gjennomgang av mandatet til plandataforum. Mål for møtet: Får innspill fra Jernbaneverket, NIBIO og Statsbygg til den videre plansatsingen i regi av Norge digitalt Forankre konseptskisse over ny arkitektur i framtidlig planforvaltning i Plandataforum Diskutere, ev. beslutte, forutsetningene for den økonomiske modellen for videre plansatsing. Åpent møte arrangers i løpet av

2 Kort status for arbeidet med videre plansatsing i regi av Norge digitalt - Brukerundersøkelse Norge digitalt vinteren 2016 v/anne Guro Nøkleby Arbeidsgruppa som skal se nærmere på den videre plansatsingen i Norge digitalt, er godt i gang med arbeidet, men ser at det er behov for å gjennomføre en brukerundersøkelse. Undersøkelsen skal kartlegge dagens bruk og behov og framtidig behov hos partene. Intensjonen er å avdekke mulige tilpasninger og tiltak i den framtidige plansatsingen som skal gi høyre nytteverdi for den enkelte part. Behov og nytte blir viktige faktorer med hensyn til kommunens kompensasjon i den videre satsingen. Jernbaneverket, Statsbygg og NIBIO er invitert til møtet for å fortelle litt som sin bruk og behov for plandata. Sprøsmål som er ønsket belyst: Ferske data eller kopi-data som oppdateres en til to ganger i året? Vektordata eller planområder? Hvor i prosessen det er behov for dataene? Orientering om at det i forslaget til Statsbudsjettet 2016 er avsatt en øremerket engangsbevilging på kr. 10 millioner for digitalisering av plandata. Usikkerhet mht. om bevilgingen faktisk vil bli gitt. Det kan også tenkes at en mindre del av midlene kan bli brukt til å komme videre med geosynkronisering Kommunal- og moderniseringsdepartementet jobber med en film for å få økt entusiasme rundt etablering av digitale planregistre i kommunene. 2) Statsbyggs bruk av plandata gjennom Norge digitalt ønsker for videre plansatsing gjennom Norge digitalt v/kristin Dale Selvig, Statsbygg Planavdelingen. Se også egne lysark. Statsbygg er Norges største byggherre. Har ca. 130 prosjekter gående til en hver tid. Forvaltner store eiendomsmasser og organiserer leieavtaler for statlige etater. Statsbygg har behov for å vite hva eiendommene er regulert til. I prosjektene Statsbygg er involvert i skjer prosjektering parallet med arealplanleggingen. Har egen web-gis-portal der plandata inngår med nokså lav brukerterskel. De sømløse basene som vises i kommunens planregistre på nett, oppleves som vanskelig for å få full oversikt. For eksempel er bestemmelsene vanskelige å finne og manglende tegnforklaring gjør at informasjonen ikke er presis nok for Statsbyggs behov. Må ha «blod»-ferske data på alle trinn i planprosessen. Har også behov for å kunne se arealformål mv. over kommunegrensene. I dag hentes informasjonen fra den enkelte kommunen. Statsbygg mener det hadde vært lettere å få plandataene direkte via Norge Digitalt. 2

3 Ønsker opplegg for å få varsler når eiendommer som Statsbygg har ansvaret for berøres. Fra diskusjonen: Kommunene ser behovet for å dele plandata gjennom Norge digitalt, men må også ha en gevinst av å stille plandataene til rådighet via Kartverkets løsning Norge digitalt. Stilt spørsmål ved hva kommunene vil få igjen av å levere plandata til høringsinstansene, dvs. Norge digitalt-partene. Høringsuttalelser tilbake til kommunene bør og inneholde digitaliserte tilbakemeldinger. På den andre siden må den totale samfunnsgevinsten hensynstas. Bl.a. kan statlig «omkamper» unngås når for eksempel Statsbygg får tilgang til dataene tidligst mulig i planprosessen. Kanskje de regionale innsynsløsningene ala InnenlandsGIS også kan være en løsning for Statsbygg. Det ble dessuten trukket fram at bruk av plandialog evenetuelt kan avhjelpe behovet Statsbygg har. 3) Jernbaneverkets bruk av plandata gjennom Norge digitalt ønsker for videre plansatsing gjennom Norge digitalt v/siri Mette Carlsen, Stig H. Fjeldstad og Jon Haugland, Jernbaneverket Se også egen presentasjon om bruk av plandata og ønsker for videre stasing i Norge digitalt. Jernbaneverket har mange av de samme behov og utfordringer som Statsbygg. Til utfordringene hører for eksempel kommunens systemer. Dette gjelder også forholdet til Planoversikter som blir kalt planinnsyn. Kommentar: Forhold vedrørende kommunenes planregistre skyldes i stor grad de løsninger som tilbys av systemleverandørene. Jernbaneverket har i tillegg noen organisatoriske utfordringer internt, når det gjelder hvem som skal ha planene - plandata. Videre anses det som en stor utfordring at kommunene ikke har dataene tilgjengelig på en ensartet måte. En problemstilling som gir stor risiko for feil. Jernbaneverket ønsker at det fantes automatiske konfliktkart. Komunene burde ha det først. Mindre risiko for innsigelser. Jernbaneverket synes tegnereglene for trafikkområder er problematiske, da en del underformål har samme farge og det ofte mangler feltnavn. Plandata viktig ved oppstart av et prosjekt. Opplysninger om planstatus er også viktig for Jernbaneverket. Jernbaneverkets ønsker for videre plansatsing: Fortsette arbeidet med etableringsprosjekter Innholdet i satsingen må omfatte både kartdelen og tekstdelen. Sistnevte defineres som planbeskrivelse og planbestemmelsene 3

4 Felles løsning for forvaltning av plandata med synkroniseringsmekanismer. Utvikling av SOSI Plan til å omfatte 3D. Fra diskusjonen: Viktig at vi snakke samme språk både når det gjelder dokumentasjonen (arkivløsningene) og de digitale kartene. Geosynkroniseringen ville ha løst det, hvis det er implementert som det var tenkt. WMS-tjenestene fungerer litt dårlig. Løser ikke høringsproblematikken for Jernbaneverket. Kontroll kapasiteten til Kartverket ble kommentert. Helhetlig og systemuavhengig løsning som må være målet. 4) Presentasjon av Skogportalen NIBIOs bruk av plandata gjennom Norge digitalt V/Ingrid Tenge, NIBIO kart- og statistikkseksjonen (tidligere Skog og landskap) Ønske om tilgang til regulerinsplandata ble sendt Kartverket våren Bruk i kilden.nibio.no Se egne lysark. Oppkjøpere av skogvirke skal kunne sjekke miljøinformasjon mot plandata, på ett sted. Kun innsynsløsning. Behov for fullstendig innhold i reguleringsplaner for bruk i løsningen. NIBIO har tjenesten: verktøy for kommunens rapportering i KOSTRA for beregning av avgangen av jord og skog. Plandata brukes også i flere forskningsprosjekter. For eksempel arealregnskap og rekefølge i utviklingen skjer utviklingen som planlagt eller for eksempel gjennom dispensasjon? Fra diskusjonen: NIBIO har behov for oppdaterte data, men det vil uansett bli et kopiregime så lenge det ikke er en sentral lagringsløsning eller geosynkronisering er på plass. Uansett vil ikke alle kommuner kunne levere. Spørsmål om Kilden kontra DOK. Kilden har et annen brukerperspektiv enn DOK. 4

5 Oppsummering av diskusjonene under sak 2) til 4) Geosynkronisering må på plass. Fulldigitalisering vi må ta noen steg på vegen. Avgiver (kommunen) og mottaker (ND) skal ha gevinst. Ikke kun den ene parten, når den andre sitter igjen med arbeidet. Gjensidig nytte. Regional kartløsning bør koordineres fra Fylkesmannen og ikke i fylkeskommunene. Det tenkes her på løsninger som InnlandsGIS. Kystverket og Fiskeridirektoratet må også med på plansatsingen Kommunene må også stille krav til etater, utbyggere, forslagsstilere som skal bruke og levere data til. Kan bli bedre alle sammen både til å levere plandata og å følge rutinene og reglene for oppdatering av plandataene. oppdateringsrutinene. 5) Videre arbeid med plansatsing i regi av Norge digitalt Arkiteturen Gjennomgang av Kartverkets forslag til arkitektur for den framtidige planforvaltningen. Konsepetet er nærmere omtalt i eget dokument. Medlemmene i Plandataforum hadde noen merknader til løsningsforslaget. Kommunal- og moderniseringsdepartementet understreket imidlertid at det fra politisk hold ikke er ønskelig med noen sentralisering. Geosynkronisering Utfordrende å synkronisere fra mange lokale planregistre til en sental, nasjonal kopi. Testes ut nå. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt midler til testingen. Problemer med synkronisering QMS-QMS ble tatt opp. Kartverket har satt opp synkronisering mot noen kommuner som forvalter sine plandata i QMS. Men det er problemer med å få lastet inn disse plandataene i den landsdekkende databasen hos Kartverket. På grunn av avrundinger av radien/koordinater ved lagring i QMS flytter dataene på seg. Buer som er konstruert inn til tangeringspunktet av en linje, vil da ikke nødvendigvis treffe i tangeringspunktet, men i flere tilfeller krysse linja den skulle tangere. Dette skaper datafeil, og data blir forkastet i importen i den landsdekkende databasen. Norkart ser på saken. 5

6 Økonomisk modell Notat fra kommunene om ekstrakostnadene - Hvis dataene skal være oppdaterte til enhver til, vil kopiregimet generere ekstra mye tid og arbeid. Gjennomsnittlig ca. en times arbeid per vedtak/endring som gjøres. - Kostnader i forbindelse med synkronisering er også et element som må tas i betraktning. Notat fra Planavdelingen til dagens økonomiskemodell - Støtter etableringsprosjekter og anser det som bra at det er regionale prosjekter. - Vedlikehold er kommunenes ansvar. Kan kreve betaling for bruk iht. offentleglovva og offentlegforskrifta 4. - Finanseringen i Norge digitalt-avtalen må blir tydeligere med hensyn til betalingsfordelingen. Telenor mener det er greit å være med å bidra via FDV-avtalene. Plandataene som tilgjengeliggjøres gjennom Norge digitalt kan bli bedre utnyttet internt i Telenor. Energi vil også delta i den videre satsingen. Deler ellers Telenors synspunkter Viktig å få fram at det er kompensasjonen til kommunene for deling av plandata som er det underliggende i den økonomiske modellen. Organisering og regelverk Revisjonen av kart- og planforskriften mer komplisert enn først antatt. Revisjonen tar derfor betydelig lengre tid enn først antatt. Oppfølging Ansvarlig Frist Gjennomføre Doodle for neste møte Kartverket På nyåret. 6