MØTEINNKALLING. Studentservice holder presentasjon etter pausen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING. Studentservice holder presentasjon etter pausen"

Transkript

1 MØTEINNKALLING onsdag Tid Kl Sted D9 Sakliste Konstituering av møtet Ref-sak 05/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet SVTs møte * Ref-sak 06/15 Saker fra studenttillitsvalgte, orientering fra FTVene. SVT-sak 07/15 Høring om ny instituttstruktur * SVT-sak 08/15 Digital stemmegiving * SVT-sak 09/15 Supplering av vara til Sti * SVT-sak 10/15 Eventuelt Studentservice holder presentasjon etter pausen Evaluering av møtet Studentrådet SVT Erling og Sarah Dersom du skal forlate møtet før det er ferdig må du gi beskjed til Sarah eller Synøve før møtet. Dersom du ikke kan møte opp MÅ du gi beskjed til Sarah eller Synøve før møtet. * = Alle vedlegg blir lagt i hyllene på Studentrådskontoret!

2 REFERAT Studentrådet SVT sitt møte kl i Aud. D9 Møteleder: Referent: Sarah Renton Skallist Erling Ravnanger Landet Studentrådet SVTs medlemmer: Fakultetstillitsvalgt 1 (FTV1) Fakultetstillitsvalgt 2 (FTV2) Geografisk inst. (GEO) Sosialantropologisk inst. (Sosant) Sosialantropologisk inst. (Sosant) Samfunnsøkonomi (ISØ) ISS sosiologi og statsvitenskap ISS sosiologi og statsvitenskap Pedagogisk inst. (PED) Pedagogisk inst. (PED) Psykologisk Inst. (Psyk) Psykologisk Inst. (Psyk) Psykologisk Inst. (Psyk) ISH PLU HTV IVR NOSEB FTV2 Ind-øk Meldt fravær: FTV1 Ind-øk Samfunnsøkonomi (ISØ) Ikke møtt: ISH Geografisk inst. (GEO) IVR NOSEB Erling Ravnanger Landet Sarah Renton Skallist Amalie Hilde Adrian Sheils Brage Hognestad Hasler Linda Stokke Marte Nøst Odland Emilie Kirkeby-Garstad Charlotte Midjo Elle Cerullo Sara Watne Ida Kristin Antonsen Magnus Fjellstad Marte Lise Jacobsen Anne Solberg Isabelle Aimee Gabarro Anna Maria Garke Silje Eidsheim Raknes Magnus Olsvik Nora Vaag Karlsson Joakim Jakobsen Glenn Nilsen Mathilde Kjelberg Volle Anneke Kneppers Observatør: Studenttinget Yngve Mannsåker Hereide Studentrådets saker Konstituering av møtet Innkallingen ble godkjent, møteleder og referent valgt. Ref-sak 03/15 Godkjenning av referat fra Studentrådsmøte SVTs møte Referatet ble godkjent.

3 Studentrådet SVT Ref-sak 04/15 Saker fra studenttillitsvalgte, orientering fra FTVene. De tillitsvalgte orienterte Referat fra SVT-møte Side 2 av 2 SVT-sak 04/15 Høring om standreglement* Saken ble diskutert. FTVene utformer høringssvar. SVT-sak 05/15 Høring om frafall blant utvekslingsstudenter* Saken ble diskutert, FTVene utformer høringssvar. SVT-sak 06/15 Eventuelt Saken om kjønnspoeng ble tatt opp, og det var delte meninger blant studentrådsmedlemmene. FTVene tar saken videre. Evaluering av møtet Møte hevet Sarah Renton Skallist møteleder (sign.) Erling Ravnanger Landet referent (sign.)

4 1 av 19 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Notat Til: Høringsinstanser Kopi til: Fra: Dekanen Signatur: HØRING OM NY INSTITUTTSTRUKTUR VED SVT-FAKULTETET: DEKANENS FORSLAG TIL FRAMTIDIG ORGANISERING INNENFOR TO STØRRE FAGOMRÅDER Innledning og konklusjon Instituttstrukturen ved SVT-fakultetet ble satt på dagsorden høsten Det overordnede spørsmålet som fakultetsstyret reiste, var om dagens organisering er den best egnede for å møte framtidige strategiske utfordringer som fakultetets fagmiljøer står overfor i lys av endrede politiske krav og rammebetingelser i sektoren. Som det går fram av dette notat, har spørsmålet om framtidig instituttstruktur vært gjenstand for en omfattende utrednings- og medvirkningsprosess ved fakultetet siden desember 2013, da Aasen-utvalget ble oppnevnt som en uavhengig utredningsgruppe. Etter diskusjon i instituttledermøte 29.oktober 2014, og i lys av den pågående SAKS-prosessen der NTNU utredet mulighet for fusjon med en eller flere høgskoler, ble det besluttet å dele opp den videre prosessen i ulike faser. Arbeidet i den neste fasen ble avgrenset til å gjelde framtidig instituttstruktur for fagmiljøer som i liten grad ble vurdert å være påvirket av SAKS-prosessen. Det ble nedsatt to grupper med instituttledere som skulle diskutere problemstillinger rundt disse fagområdene videre. Innholdet i dette arbeidet ble presentert på instituttledermøte den 21.januar Den 28.januar 2015 fattet NTNUs styre vedtak om at NTNU ønsker å gå i forhandlinger om fusjon med Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ). Spørsmålet er så hvilke konsekvenser dette bør ha for framdriften i den videre prosessen ved SVT- Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim E-post: Bygg 1, nivå NTNU Dragvoll Telefaks Trondheim All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

5 2 av 19 fakultetet. Dekanen vurderer det som formålstjenlig å gå videre med beslutning om framtidig instituttstruktur innenfor de to gruppene av fagområder som ble identifisert til å være mindre berørt av framtidige fusjoner. Dette vurderes som viktig nettopp fordi fakultetet gjennom dette kan være i forkant av de større prosessene og legge rammer som gir de berørte fagmiljøene et sterkere fundament. Framtidig organisering av institutter ved SVT-fakultetet som ikke omfattes av dette forslaget vil bli vurdert i sammenheng med fusjonsprosessen. Dekanen legger her fram sitt forslag til organisering på bakgrunn av de utrednings- og medvirkningsprosessene som har foregått. Det fremmes forslag om ny instituttstruktur, og det gjøres rede for videre arbeid for å iverksette ønsket organisasjonsendring. Dokumentet danner grunnlag for den andre høringsrunden ved instituttene. Dekanens forslag til ny instituttstruktur: 1. Institutt for sosiologi og statsvitenskap (ISS), Geografisk institutt (GEO), Sosialantropologisk institutt (SAN) og Norsk senter for barneforskning slås sammen til ett felles institutt (NOSEB). NOSEB beholder sitt navn som nasjonalt senter, men legges til dette instituttet. 2. Pedagogisk institutt (PED) og Institutt for voksnes læring og rådgivning (IVR) slås sammen til ett felles institutt. UNIPED overføres fra Program for lærerutdanning (PLU) til det nye instituttet. Det arbeides med muligheten for at faggruppen som organiserer Eksperter i Team overføres fra rektor til det nye instituttet. Spørsmål som dekanen ønsker svar på i høringsuttalelsene: 1. Hvilke muligheter og begrensninger gir forslaget til ny instituttstruktur for måloppnåelse i forhold til SVT-strategien Kunnskap for en bedre verden og instituttenes strategier? 2. Hva slags betingelser er viktige for at forslaget i størst mulig grad skal kunne føre til økt måloppnåelse i forhold til SVT-strategien og instituttenes strategier? 3. Hvilke synspunkter er det på den videre prosess som skisseres når det gjelder opprettelse av forskningssentra, prosess for etablering av ledelse og intern organisering av nye institutter og prinsipper for håndtering av økonomiske problemstillinger. Gangen i utrednings- og medvirkningsprosessen Behovet for og prosessen rundt en utredning av instituttstrukturen ble diskutert i flere instituttledermøter høsten 2013, og fakultetsstyret vedtok den 2. desember 2013 mandat for en utredningsgruppe som fikk i oppdrag å utrede framtidig instituttstruktur. Gruppen, som ble ledet av Petter Aasen, fikk i oppgave å kartlegge dagens struktur og komme med flere forslag til mulige nye modeller for organisering. Aasen-utvalget presenterte sin rapport på et allmøte 8. september 2014.

6 3 av 19 Aasen-utvalgets rapport ble deretter sendt på høring, og det ble bedt om synspunkter og tilbakemeldinger på både foreslåtte modeller, på prinsipper for organisering og på alternative modeller. Dekan deltok i løpet av høringsperioden på allmøter ved alle instituttene og i fakultetsadministrasjonen. De innkomne høringssvarene ble oppsummert for instituttledermøtet og LOSAM 29. oktober Fakultetsstyret fikk presentert tilsvarende oppsummering i sitt møte 30. oktober 2014, og følgende ble protokollført fra diskusjonen i fakultetsstyret: «For SVT-fakultetet er det viktig å se SAKS, instituttstrukturprosjektet og ny strategi i sammenheng. Fakultetsstyret mener det er riktig å fortsette fremdriften som planlagt i instituttstrukturprosjektet slik at prosjektet ikke trekker ut og går ut over primærvirksomheten. Det er viktig at prosessen designes slik at den også styrker SVT-fakultetets posisjonering i den fremtidige strukturen i sektoren. Det bør gis føringer inn i arbeidet som vil styrke fakultetet på lang sikt og bygge så robuste fagmiljøer som mulig.» Etter diskusjonene i instituttledermøtet og fakultetsstyret, og i lys av den pågående SAKSprosessen, ble det nedsatt to arbeidsgrupper som skulle utrede organisasjonsmodeller innenfor henholdsvis fagområdet pedagogikk og rådgivning (PED, IVR, PLU, inkludert Uniped) og samfunnsvitenskapelige disipliner (GEO, SAN, ISS, NOSEB og ISH). Det ble avholdt et allmøte 5. desember hvor det ble informert om arbeidsgruppene og endringer i tidsplan, samtidig som det ble informert om den pågående SAKS-prosessen. I et fakultetsstyreseminar 11. desember 2014 fikk fakultetsstyret og instituttlederne presentert innspill knyttet til temaene senteretableringer, faglig organisering i form av et fjerdenivå på større institutter, samt innspill knyttet til økonomiske rammebetingelser for eventuelle sammenslåtte enheter. Innspill fra de to arbeidsgruppene ble presentert i instituttledermøtet 21.januar.

7 4 av 19 Bakgrunn I dette kapitlet er ulike internasjonale og nasjonale utfordringer, trender og rammebetingelser som kan ha betydning for organiseringen beskrevet. 1. Krav om Internasjonalisering I NTNUs internasjonale handlingsplan heter det at «Internasjonalt samarbeid er en forutsetning for å få tilgang til de siste forskningsresultatene og gir mulighet for å delta i utviklingen av ny forskning, få kunnskap om nye undervisningsformer og delta i utviklingen av nye utdanningsprogrammer og -metoder». NTNU skal ha som sin hovedprioritet å samarbeide innenfor det europeiske utdannings- forsknings- og innovasjonsområdet. Dette skal skje ved at våre miljøer etablerer langsiktige og robuste samarbeid med utvalgte fremragende internasjonale fagmiljøer. I denne sammenhengen sees internasjonal mobilitet av vitenskapelig ansatte som et sentralt virkemiddel. I rektors notat til NTNUs styre om saken struktur i høyere utdanning (SAKS) slås det fast at det i tiden som kommer vil bli økt internasjonal konkurranse mellom sterke institusjoner om å tiltrekke seg den beste kompetansen og de sterkeste forskerkreftene. Den økte internasjonaliseringen vil føre til økt mobilitet av ansatte inn og ut av Norge. Norske universiteter vil bli mer utsatt for internasjonal konkurranse om ansatte, studenter og, ikke minst, forskningsmidler. Samarbeid om forskning på tvers av nasjonale grenser blir stadig viktigere. Dette for å kunne tilegne seg eksterne forskningsmidler, men også for å ha tilgang til den internasjonale forskningsfronten. For å ta del i denne utviklingen er det avgjørende å fremstå som attraktive samarbeidspartnere. Et sterkere faglig samarbeid mellom faggrupper vil styrke eksisterende spisskompetanse på samarbeid internasjonalt. Mer faglig samarbeid internt vil gi en økt fleksibilitet med tanke på å sette sammen faggrupper som kan svare på konkrete, ofte tverrfaglige, problemstillinger. Det har i tillegg som en positiv effekt at omfanget og tilgangen til sterke internasjonale nettverk økes. Den interne demografiske utviklingen og studietilbøyeligheten i Norge kan føre til økt konkurranse om studenter. Konkurransemomentet vil bli forsterket av at utenlandske institusjoner med godt omdømme vil arbeide aktivt for å rekruttere studenter bl.a. fra Norge. Det er allerede mange som avlegger hele sin utdanning i utlandet, som igjen kan oppleves som et bedre utgangspunkt for å få jobb i utlandet. Fakultetet har fire internasjonale mastergrader og i 2014 var kun 49 plasser reservert for utenlandske studenter, noe som ikke er tilstrekkelig, dersom det skal balansere de søkere vi mister til utlandet.

8 5 av 19 En virtuell verden for studier og forskning er under utvikling sammen med en rask, massiv økning i tilgjengelighet på nett. Det er realistisk å forvente seg et grenseløst kunnskapsmarked der private aktører posisjonerer seg sammen med verdensledende universiteter. Nye undervisningsformer der digitalisering er et sentralt element vil bli tatt i bruk og studenter behøver ikke å oppholde seg på lærestedet. 2. Krav om ekstern finansiering Framskrivning for norsk økonomi viser at det sannsynligvis vil bli innstramminger i offentlige budsjetter fram mot 2025, også for høyere utdanning. Tendensen per i dag tyder med andre ord på at offentlig finansiering relativt sett går ned og at samarbeid med næringslivsaktører og internasjonale konkurranser om forskningsmidler blir viktigere. Dette kan resultere i skjevheter ved at næringslivet ser det som mer attraktivt å samarbeide med og finansiere enkelte fagdisipliner framfor andre. Samarbeid med næringsklynger blir mer internasjonalisert ved at bedriftene som inngår er internasjonale og gir oppdrag til institusjoner med høy forskningskompetanse. Det samme gjelder forskningssamarbeid med organisasjoner og offentlige virksomheter. Konkurransen om oppdragsforskning vil trolig derfor skjerpes. EUs rammeprogram for forskning og innovasjon (H2020) er viktig i så måte. Samfunnsvitenskapene skal være representert i alle av H2020s tematiske programmer. I tillegg kommer H2020s programmer for fremragende vitenskap som er tematisk åpne, samt programmer for konkurransedyktig næringsliv. NTNU har deltagelse i H2020 som en hovedprioritet. Det er utviklet omfattende insentiv- og støtteordninger for deltakelse i H2020. «Stjerneprogrammet» og «Onsager Fellowship» er virkemidler som har som formål å doble NTNUs portefølje innenfor H2020s programmer for fremragende vitenskap, særlig innen European Research Council (ERC). Et søknadsløp til H2020 som koordinator er et omfattende arbeid som krever kompetanse både faglig og administrativt. NTNU har utviklet gode støttefunksjoner for dette både sentralt og lokalt. En koordinert søknad krever en solid, og ofte tverrfaglig, faggruppe og ikke minst tilgang og samarbeid med internasjonale strategiske partnere. Et sterkt internasjonalt nettverk er derfor svært viktig for å kunne lykkes. I tillegg til H2020 finnes det en rekke kilder for internasjonal finansiering av forskning som miljøer ved SVT-fakultetet kan og bør søke midler fra. Videre må fagmiljøer ved SVT delta i de nasjonale konkurransene for tildeling av forskningsmidler først og fremst i regi av Norges forskningsråd. 3. Økt krav til kvalitet

9 6 av 19 Det er økte krav til studiekvalitet, og forventningene til kvalitet vil sannsynligvis øke. NOKUT skal jevnlig gjennomføre ettersyn av lærestedenes kvalitetssikringssystem, men også kvaliteten av de enkelte studieprogram. En ny stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning er bebudet i Det er forventet bedre ressursutnyttelse, med økt gjennomstrømming og mindre frafall i studiene. Krav til anvendelse, relevans og økt kompetanse innen entreprenørskap og innovasjon i studiene er større og det er videre forventninger om videreutvikling av undervisning- og vurderingsformer. Faggrupper preget av positive kulturer der de ansatte inspirerer hverandre og bygger opp om hverandres sterke sider og arbeid, bidrar positivt til kvalitet i forskning og til publiseringsaktivitet. NTNUs publiseringspolitikk sier at en betydelig andel av publiseringen fra NTNU skal skje i tidsskrifter med høyt vitenskapelig gjennomslag. Videre er det et mål at sampublisering med fremragende utenlandske forskere skal øke. En utfordring, som er generelt for hele FoU-sektoren i Norge, er at en liten andel vitenskapelig ansatte står for en høy andel av publiseringen. Det er et mål ved NTNU at faglig ansatte som er tildelt ressurser til forskningsaktivitet skal dokumentere resultat i for av vitenskapelige publikasjoner. 4. Økt krav om tverrfaglighet Det er økt vekt på tverrfaglighet for å løse sammensatte og kompliserte samfunnsutfordringer. Nye former for interaksjon mellom studenter, undervisere, forskere og arbeidsliv, regionalt og urbant, vil utvikle seg. Det er økt fokus på tverrfaglig samarbeid og synergier mellom grunnforskning og anvendt forskning. NTNU har en strategi om å være et foregangsuniversitet når det gjelder samarbeid og samspill på tvers av disiplingrensene, og spesielt mellom teknologi og de øvrige fagområdene. På samme måte ser vi at utlysninger fra store finansieringskilder for forskning, som f.eks. EU og NFR, legger stadig større vekt på tverrfaglighet og intersektorielt samarbeid. 5. Demografi, økonomi, søkerinteresse og arbeidsmarked Sammenlignet med andre land tar en forholdsvis stor andel av befolkningen i Norge høyere utdanning. I perioden fra 1971 til 2013 har studenttallet blitt mer enn firedoblet, en økning fra drøyt studenter i 1971 til over i Ungdomskullene forventes å vokse fra ca i 2014 til i 2025 og så stabilisere seg. Det forventes en forsiktig vekst i studietilbøyeligheten og økt etterspørsel etter videreutdanning. Nasjonalt er det en økning i antall studenter etter 2000, men med ulike utviklingsmønstre for de ulike fagene. De fleste fagområder har hatt vekst, men når det gjelder samfunnsfag synes veksten å ha flatet ut.

10 7 av 19 NIFUs siste kandidatundersøkelse viser at tross sterk vekst i antall mastergradskandidater det siste tiåret, er ikke mistilpasning i arbeidsmarkedet større i 2013 enn for ti år siden. Dette gjelder alle fagfelt og viser at det har vært behov for de store kullene av kandidater. I SSBs framskrivning fra oktober 2014, er det imidlertid indikasjoner på at det vil bli et overskudd av samfunnsvitere på både høyere og lavere grad i tiden fram mot Det har aldri vært tildelt så mange doktorgrader i Norge som i 2013 (over 1500). Medisin og helsefag er det største fagområdet. Antallet utenlandske doktorander har nesten doblet seg de siste fem årene, fra vel 300 doktorander i 2008 til vel 550 i Det er per i dag 13 doktorgradsprogram ved SVT-fakultetet. For fakultetet samlet har det vært en nedgang i antallet nye ph.d.-avtaler de siste årene. Størst nedgang var det i Noe av nedgangen skyldes sannsynligvis den økte konkurransen fra høgskolesektoren som har fått egne ph.d.-program. En annen, og tilsiktet, årsak er bedre kvalitetssikring av opptak. SVT-fakultetets rolle som samfunnsvitenskapelig fagmiljø - Kunnskap for et bedre samfunn Den 11. desember 2014 vedtok fakultetsstyret SVT-fakultetets strategiplan for Kunnskap for et bedre samfunn». Sentralt i denne strategien er begrepene kvalitet, relevans og identitet. Hele vår virksomhet skal ha kvalitet på internasjonalt nivå og vi skal ha fagmiljøer i internasjonal toppklasse. Forskningen og utdanningen skal bidra til å identifisere og møte sentrale samfunnsutfordringer og vi skal være en sentral bidragsyter til samfunnsutviklingen. Våre fagmiljøer skal være en del av NTNUs særpreg, både som premissleverandører og bidragsytere. Vi skal ha en aktiv og synlig rolle i NTNUs særlige ansvar for tverrfaglighet. NTNUs hovedprofil skal være et fortrinn i konkurranse om studenter, fagpersoner og ressurser. Som samfunnsvitenskapelig fakultet ved et anerkjent universitet skal vi ha et særskilt ansvar for langsiktig grunnforskning og fagutvikling innenfor samfunnsvitenskapelige fagområder, i tråd med NTNUs generelle samfunnsoppdrag. I tillegg skal vår forskning være sentral innenfor NTNUs ulike satsningsområder. Fagmiljøene ved SVT-fakultetet er på mange måter i en spesiell situasjon sammenlignet med samfunnsvitenskapelige fagmiljøer ved andre universiteter i Norge ved at vi tilhører et universitet med en teknisk- naturvitenskapelig hovedprofil. Samfunnsvitenskapens plass innenfor NTNUs hovedprofil må være preget ved at de, i samarbeid med NTNU for øvrig, bidrar til å sette premissene for forskning og utdanning. I samfunnsvitenskapene favner begrepet teknologi vidt og inkluderer strukturelle, symbolske, organisatoriske og kognitive fenomener, former og prosesser så vel som materielle. Det samme gjelder selvfølgelig områder med dreining i naturvitenskapelig retning: Klimaendringer, biodiversitet og naturressursforvaltning. Innen helseområdet er velferdsteknologi et eksempel hvor samfunnsvitenskapelige tilnærminger er nødvendige. Videre

11 8 av 19 forventes at forskning og utdanning i større grad skal bidra til innovasjon og entreprenørskap i framtiden. Samfunnsvitenskapene må ha en egentyngde og egenverdi utover det å bidra til tverrfaglighet i den teknisk-naturvitenskapelige hovedprofilen. Samtidig vet vi at det er et uutnyttet potensiale for tverrfaglighet innen forskning og utdanning ved NTNU. SVT-fakultetet er langt på vei et mini -NTNU som avspeiler kompleksiteten mellom disiplin, profesjon og tverrfaglighet. Fakultetet gir i 2015/2016 utdanning i de samfunnsvitenskapelige disipliner, sivilingeniørutdanning, psykologutdanning og lærerutdanning, og vi har en rekke tverrfaglige studieprogrammer og omfattende etter- og videreutdanningsvirksomhet. Sammenlignet med andre samfunnsvitenskapelige fakulteter i Norge, har SVT den største faglige spennvidden, og vi har en spesiell profil knyttet til større andel av studenter innenfor profesjonsstudier og videreutdanning. Samtidig er de samfunnsvitenskapelige disiplinene våre del av et nasjonalt disiplinfellesskap blant annet forankret gjennom Universitets- og høgskolerådet der vi både samarbeider og konkurrerer nasjonalt, og der fagets nasjonale og internasjonale standarder definerer kvalitet og ambisjonsnivå. I et større og fusjonert NTNU med et sterkt innslag av profesjonsfag både på bachelor- og masternivå, er det avgjørende at de ulike miljøene gis faglig rom. Gode forskningsbaserte profesjonsutdanninger krever nærhet til både arbeids- og næringsliv og til fremragende disiplinære forskningsmiljøer. Et fruktbart spenningsforhold og en stimulerende utveksling av impulser mellom disiplinfaglige og profesjonsfaglige miljøer spiller en avgjørende rolle for NTNUs mulighet til å løse samfunnsoppdraget og nå det overordnede strategiske målet om å være internasjonalt fremragende. SVT-fakultetet er en fakultetskonstruksjon som i noen grad er blitt til gjennom initiativ, påtrykk og prosesser styrt utenfra fakultetet, men det er også en organisatorisk enhet som er blitt slik takket være evnen til å tilpasse seg skiftende rammebetingelser og sette den strategiske dagsorden for utvikling og styring av ny studievirksomhet. Denne rollen ønsker vi å ha også i tiden som kommer. Dekanens forslag til organisering av nye institutter: Innledning Dekanen ønsker å gå videre med prosessen knyttet til endring av instituttstruktur for fagmiljøer som i liten grad vurderes å være påvirket av fusjonsprosessen mellom NTNU, HiST, HiG og HiÅ. Det er viktig å gå videre med de foreslåtte prosessene nettopp fordi fakultetet gjennom dette kan være i forkant av de større prosessene og legge rammer som gir de berørte fagmiljøene et sterkere fundament.

12 9 av 19 Dekanen fremmer med dette forslag til ny organisering innenfor to grupper av fagmiljøer som i hovedsak er disiplinære. Den ene er fagmiljøer innenfor pedagogikk, rådgivning og voksnes læring, og den andre er disiplinmiljøene sosiologi, statsvitenskap, idrettsvitenskap, geografi, sosialantropologi, samt NOSEB. Miljøene er disiplinære fordi deres identitet og begrunnelse er knyttet til grunnforskning, generell samfunnsforståelse og kunnskapsutvikling av relevans for samfunnet som helhet heller enn spesifikk yrkesrelevans og nytte for spesifikke profesjoner. ISS, GEO, SANT og NOSEB Sosiologi, statsvitenskap, geografi og sosialantropologi er fire kjernedisipliner ved SVT-fakultetet. NOSEBs tverrfaglige aktivitet og det idrettsvitenskapelige miljøet på ISS er i stor grad knyttet til disse disiplinene. Samtidig kjennetegnes noen av disse disiplinene av relativt små fagmiljøer med utfordringer framover knyttet til studentrekruttering og finansieringsgrunnlag. Som vi har sett i diskusjonen om framtidige utviklingstrekk, er det flere forhold som utfordrer de samfunnsvitenskapelige disiplinenes posisjon ved NTNU og nasjonalt. Det forventes økt internasjonal og nasjonal konkurranse om søkere til de samfunnsvitenskapelige studiene. Etterspørselen etter denne kompetansen i arbeidsmarkedet flater ut og studentkullene blir mindre. Sammenligninger mellom de fire breddeuniversitetene viser en betydelig nasjonal konkurranse om studentene og høyt kvalifiserte medarbeidere, og det må forventes at dette forsterkes fordi mobiliteten er økende. De generelle kravene om god studiekvalitet, internasjonalisering, samfunnsrelevans og faglig profil blir tydeligere innenfor alle fag. Målet med en ny organisering er å gjøre disse disiplinene sterke og synlige innenfor og utenfor NTNU i kraft av sin egenart samtidig som de også kan bli sterkere sammen. Et grunnpremiss for forslaget er at disse fire fagene, samtidig som de har sin egenart, også har teoretiske og metodiske fellestrekk som det gir faglig gevinst å se i sammenheng. Felles for dem er at de studerer menneskelig atferd gjennom empiriske metoder. Fagene har grunnlagsproblemstillinger knyttet til forholdet mellom individuell og kollektiv rasjonalitet, mellom mikro- og makrostrukturer i samfunnet, de har tilgrensende teoretiske perspektiver på natur, kultur og institusjoner og de arbeider alle med det grunnleggende spørsmålet om de samfunnsmessige forklaringenes generaliserbarhet. Tilsvarende er bruken av samfunnsvitenskapelig metode til dels felles, det være seg både kvantitative og kvalitative tilnærmingsmåter. I begrunnelsen for å slå sammen disiplinfag til større institutter ligger det et premiss om at faglig nærhet gjør at disiplinene står sterkere sammen enn alene. Samtidig er det også en erkjennelse av at dagens instituttstrukturer gir barrierer som fører til at det faglige potensialet ikke fullt ut blir realisert. Særlig vil dekanen argumentere for at dette er relevant for utdanningen, alt fra bachelor- til ph.d.-nivå, i et langsiktig perspektiv. Argumenter for sammenslåing kan knyttes både til den

13 10 av 19 disiplinære utdanningen og til et bedre potensiale for tverrfaglighet. De fire enhetene som foreslås sammenslått har i dag til sammen12 disiplinære og11 tverrfaglige studieprogrammer. Et grunnpremiss for diskusjonen om studieprogramutvikling er at disiplinfagene er et grunnlag som må videreutvikles og styrkes samtidig som de gir grunnlag for nye tverrfaglige muligheter. Koordinering av metodeundervisningen kan frigjøre ressurser til bedre studentoppfølging og større valgfrihet for studentene. Dette kan skje ved at hele eller deler av metodeemner fra ulike fagmiljø kan innarbeides i studieplanene for mange studieprogram. I noen grad identifiserer de ulike samfunnsvitenskapelige disiplinene seg gjerne med ulik metodebruk. Samtidig brukes de grunnleggende metodene i høy grad på tvers i alle disiplinene. Dette gjelder alt fra avanserte statistiske metoder og surveydesign til feltarbeid, etnografisk metode og intervjumetode. Kvaliteten på metodeundervisningen, som er avgjørende for kvaliteten til de samfunnsvitenskapelige disiplinene, kan bli styrket gjennom et større fagmiljø. Innenfor masterprogrammene kan spesielt valgemner egne seg til å benyttes i flere studieprogram. Dette vil gi større valgmuligheter innen de ulike programmene, men også flere studenter på de enkelte valgemner og mindre sårbare studieprogram. Samtidig ligger det også i dette en mulighet til å se nærmere på antall valgemner, særlig små emner, og på potensialet for å bruke valgemner på tvers av fag. En forutsetning for utveksling av emner er god koordinering av undervisning og eksamen og dette lar seg lettest gjennomføre innen et felles institutt. Tilsvarende mener dekanen at det er et potensiale for videre utvikling av tverrfaglige studier på tvers av samfunnsvitenskapene og i samarbeid med flere fagmiljøer ved NTNU. I NTNUs strategi fremmes tverrfaglighet som en styrke og et prioritert område særlig i samarbeidet mellom samfunnskunnskap/humaniora og NTNUs hovedprofil. I strategien til SVT-fakultetet prioriteres denne tverrfagligheten samtidig som det også legges vekt på betydningen av tverrfaglighet innenfor samfunnsvitenskapene. Framtidens samfunnsutfordringer må møtes gjennom kunnskap om natur, kultur, økonomi, politikk og om forholdet mellom ulike geografiske nivåer. Både studenter og arbeidsliv etterspør utdanning som gir kompetanse til å analysere komplekse samfunnsproblemer der ulike faglige tilnærmingsmåter må spille sammen. ISS, GEO, SANT og NOSEB har i dag et utstrakt samarbeid om tverrfaglige studieprogram (Bachelor i Afrikastudier, MSc in Globalization, MSc in Development Studies, MSc in Childhood Studies, Master i entreprenørskap). Ingen av disse programmene har imidlertid opptaksramme på over 20 studenter og er derfor sårbare hver for seg. På sikt er det muligheter for bedre samordning og videreutvikling i et større institutt Tverrfaglige studieprogram på tvers av institutter og fakulteter har vist seg å stille store krav til koordinering, tydelige læringsmål og styring av økonomi. Erfaringsmessig gjennomføres dette enklest innenfor et institutt eller gjennom overordnede styringsorgan selv om en heller ikke her skal

14 11 av 19 undervurdere de koordineringsutfordringene dette kan innebære innenfor et stort institutt. Dekanen mener at det langsiktige arbeidet med å utvikle attraktive, tverrfaglige studieprogrammer vil kunne styrkes i et institutt med rom for fagmiljøer til å arbeide mer på tvers. Instituttene har ulike profiler, men de vil til sammen dekke et bredt spekter av fagområder og utfylle hverandre. NTNU og tverrfaglighet vil være et særmerke for de studiene som tilbys. For at fakultetets studietilbud skal være høyt etterspurt er det vesentlig at kvaliteten er på høyt internasjonalt nivå, at studiene gir gode yrkesmuligheter, og at studiene har et særmerke i forhold til andre nasjonale tilbud. Kvalitet krever blant annet en kontinuerlig fornying av undervisningsformer. Framtidige tverrfaglige studieprogrammer vil i hovedsak forventes å være internasjonale. Skal det konkurreres internasjonalt, kreves det engelskspråklige studieprogram som trekker selvfinansierende utenlandske studenter. Internasjonale studieprogrammer stiller andre krav til kompetanse også når det gjelder studieadministrative prosesser. Fakultetet må ha en instituttstruktur som er best mulig egnet til å møte alle disse utfordringene. Det kan også argumenteres for at et større disiplininstitutt gir bedre ramme for å møte den økningen som vi forventer i etterspørsel etter videreutdanning og nettbasert undervisning. ISS er allerede tungt inne i Master i organisasjon og ledelse (MOL) som er en tverrfaglig erfaringsbasert master, hvor de har en egen spesialisering og basisemner. De er også inne i nettbaserte videreutdanningstilbud (MOOC). De øvrige disiplinene har også et innhold som er relevant i MOL og de vil kunne bidra til å utvikle dette tilbudet ytterligere. Et større institutt gir også mulighet til å styrke ph.d.-utdanningen i tråd med SVT-strategiens mål om at kandidatene skal være tilknyttet et aktivt forskningsmiljø som gir gode rammer for forskerutdanning. Ph.d.-utdanningen er i dag spredt på mange ulike programmer med relativt få kandidater og få disputaser hvert år. Mange av fakultetets doktorgradsprogram er sårbare, og de vil over tid vil ha problemer med å innfri de nasjonale NOKUT-kravene til antall uteksaminerte kandidater pr. år og det samlede antall kandidater på programmene. Den største fordelen med større program er at ph.d.-studentene vil få et større faglig og kollegialt miljø. Fagmiljøene vil i langt større grad kunne samarbeide om kurstilbud, f.eks. skrivekurs og metodekurs, og i tillegg legge opp til felles status- og progresjonsmøter. Et større disiplininstitutt vil kunne være ramme for et felles ph.d.-program, men et felles program må likevel ha disiplinspesifikke spesialiseringer som signaliserer fordypning og identitet. Tilsvarende er det argumenter for sammenslåing knyttet til administrative gevinster. Større enheter kan legge til rette for spesialisering av kompetanseområder for administrativt ansatte, for eksempel når det gjelder spisskompetanse for studiekonsulenter knyttet til rekruttering, internasjonale studenter og studieprogrammer etc. Større enheter kan også gjøre det enkelte institutts økonomi

15 12 av 19 mindre utsatt for kortsiktige svingninger, for eksempel ved dårligere studentrekruttering i perioder eller sviktende BOA-inntekter. Større institutter vil imidlertid i seg selv ikke være et svar på strukturelle utfordringer som noen fagmiljøer står overfor knyttet langsiktig og stabil finansiering. Som det har gått fram av denne gjennomgangen, har argumentasjonen for sammenslåing av ISS, GEO, SANT og NOSEB i hovedsak vært knyttet til utdanning. Selv om det også er grunn til å forvente framtidige samarbeidsmuligheter innenfor forskning i et sammenslått institutt, har ikke dette stått sentralt i begrunnelsen for endring. Forskningssamarbeid er i mindre grad enn utdanning påvirket av de styringsmekanismene som ligger i instituttorganisering. Som vi diskuterer under, vil vi legge opp til en diskusjon om opprettelse av forskningssentra som mulige strukturer for å fremme tverrfaglig forskningssamarbeid gjennom store satsinger. Uansett bør Norsk senter for barneforskning fortsette i navnet i et nytt institutt, med mulighet for å tilknytte seg flere forskere, samt synliggjøring med tanke på å tiltrekke seg eksterne forskningsmidler. PED, IVR og Uniped SVT-fakultetet har i dag flere miljøer som arbeider med forskning og utdanning knyttet til pedagogikk og læring i ulike deler av livsløpet. Fagmiljøene innenfor PED har som mål å bidra til generell kunnskaps- og teoriutvikling innenfor det pedagogiske fagfeltet med relevans, ikke bare for skolen, men også for andre sektorer i samfunnet. Dette målet gjør seg også gjeldende i fagmiljøet ved IVR samtidig som dette fagmiljøet favner bredere, med innslag av andre disipliner og med en felles faglig forankring innen de internasjonale fagfeltene Adult Learning og Counseling. Uniped har blant annet pedagogisk veiledningstjeneste til ansatte på NTNU og skal tilrettelegge for ulike møteplasser for universitetspedagogisk nytenkning. Fellesnevneren for disse tre miljøene er et teorigrunnlag om læring som må tilpasses og gjøres relevant for ulike målgrupper. Organisasjonsutvikling er også en viktig del av fagfeltet i de tre miljøene. Tilknytningen til skolepedagogikk og profesjonsstudier er sterkest innenfor pedagogikkmiljøet ved PLU, men også innenfor PED gjør profesjonsperspektivet seg gjeldende særlig innenfor fagområdene førskolepedagogikk og spesialpedagogikk. PED har vært i betydelig vekst, særlig innenfor de profesjonsnære delene av faget, i den siste tiårsperioden. Både PED og IVR har hatt vekst når det gjelder etter- og videreutdanning. Masterprogrammet i rådgivning ved IVR framstår som svært attraktivt, og Uniped har vært i vekst som følge av økt satsing på kvalitet og innovasjon i NTNUs utdanninger. Eksperter i Team (EiT) er en viktig tverrfaglig satsing i NTNUs masterutdanninger. Ansvaret for den faglige relasjons-, samarbeids- og prosesskompetansen i EiT-emnet ligger i dag i EiT-staben i

16 13 av 19 Studieavdelingen. Det pågår for øyeblikket en prosess som vurderer flytting av EiT-staben til det relevante fagmiljøet på IVR. Dekanen mener at det vil styrke pedagogikk og livslang læring som felles fagområde og som grunnlagsdisiplin også for profesjonsstudier gjennom å slå sammen PED, IVR, Uniped og EiT. Det er koblinger mellom beslektede fagmiljøer på PED og IVR, og det vil være muligheter for å knytte faglige perspektiver tettere sammen. En rekke ansatte ved IVR har doktorgrad i pedagogikk, og fagmiljøene arbeider med flere nærliggende temaer (blant annet læring og undervisning; relasjoner, motivasjon og selvoppfatning; rådgiving og ledelse; organisasjonsutvikling) rettet mot ulike kontekster (blant annet oppvekst og skole; nærings- og arbeidsliv; barn, unge og voksne). Det ligger her et potensial for faglige synergier mellom både studieprogrammer og forskning. Særlig synes en sammenslåing viktig for å styrke denne faglige profilen i den fusjonsprosessen som NTNU er inne i der lærerutdanningen får en større plass, og der pedagogikkfagets bidrag til generell kunnskapsutvikling om læringsprosesser må løftes fram. En fusjon mellom NTNU og HiST vil føre til at fagmiljøene ved PED og IVR vil være del av det største pedagogikk- og lærerutdanningsmiljøet i Norge. Dette vil kunne gjøre fagmiljøet mer slagkraftig både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig vil et større felles institutt synliggjøre sterkere også de delene av faget som ikke arbeider med skolefag. Både PED, IVR, Uniped og EiT arbeider aktivt for alternativ og fremragende undervisning og læring. Uniped er involvert i innovative undervisningsprosjekter på NTNU, og spesielt videreutdanningsemner på IVR og PED bruker nye og varierte undervisningsmetoder. Relatert til alle miljøene er både veiledning, rådgiving, organisasjonsutvikling og kunnskapsledelse. Unipeds virksomhet er knyttet til generell pedagogikk, og den faglige delen av EiT har klare koblinger både til livslang læring og universitetspedagogikk, og IVR har i dag opplæring for EiT. Det er mange fordeler ved å se studieprogrammene ved PED og IVR i sammenheng. De tre masterprogrammene som instituttene til sammen har, gir kandidatene ulike karriereveier for ulike behov som skal dekkes i samfunnet etterpå. Samtidig kvalifiserer alle disse masterprogrammene til ph.d-programmet i pedagogikk. Både bachelor- og masterstudentene går på tvers av instituttene. Ansatte ved PED og IVR har allerede omfattende samarbeid om undervisning og EVU (MOL og KOMPiS Rådgiving i skolen) og ph.d.-utdanningen. Metodeundervisningen på de to instituttene har mange fellestrekk. Koordinering av metodeundervisningen kan frigjøre ressurser til bedre studentoppfølging og større valgfrihet for studentene. PED og IVR har i lengre tid vært betydelige og suksessrike aktører innen EVU, og denne aktiviteten har gitt faglig handlingsrom. Denne felles styrken bør kunne utnyttes videre til å tenke offensivt i forhold til nye tilbud for profesjoner som skal ha videreutdanning fremover.

17 14 av 19 Det er i dag en del innleie av undervisnings-, veilednings- og sensurtjenester mellom enhetene. Bruk av personalressurser på tvers av enheter kan oppleves som vanskelig på grunn av administrativt regelverk og rutiner. En sammenslåing vil kunne lette bruken av ressurser på tvers, og føre til mindre sårbarhet. Alt dette er argumenter for klare faglige gevinster ved et større institutt der man kan samle flere studietilbud og beslektede forskningsmiljø. Utviklingen av et felles institutt må ta hensyn til at IVR fortsatt er en ny organisasjon, og at det her er lagt ned et betydelig arbeid for å skape en felles faglig identitet både når det gjelder forskning og utdanning. En eventuell sammenslåing skal ikke bremse dagens virksomhet. Målet må være å kunne videreføre det vellykkede man har bygd opp, samtidig som man gis anledning til å skape noe nytt og særegent for fremtiden. Det må også tas hensyn til de spesielle aspektene knyttet til fagmiljøene på Uniped og EiT, som har spesifikke oppdrag på NTNU og ikke er ansvarlig for helheten i enkelte studieprogram. Som det har gått fram av denne gjennomgangen, er argumentasjonen for sammenslåing av PED, IVR og Uniped, og eventuelt EiT, i hovedsak vært knyttet til å styrke kunnskapsområdet pedagogikk, livslang læring og relasjonskompetanse. Et nytt større institutt vil legge til rette for et godt og robust faglig miljø der dagens enheter kan utnytte hverandre til å bli en betydelig nasjonal og internasjonal aktør. Dette gjelder både innen utdanning, forskning og kunnskapsutvikling. Ledelse og medvirkning rammer for intern organisering av framtidige institutter Dekanens forslag til ny instituttstruktur innebærer at det blir større institutter, noe som gjør det viktig å sikre gode strukturer for personaloppfølging og medvirkning. Spørsmålet om faggruppeorganisering, altså et nivå 4 ved instituttene kan dermed bli aktuelt. Rektor gir i notat av 6. september 2010 retningslinjer for instituttenes interne organisering: «Hensikten med å innføre faggrupper vil være å lette arbeidspresset på instituttledelsen og sikre ansatte og studenter god informasjon og gode medvirkningskanaler. Organiseringen skal ha faglige gevinster som siktemål. ( ) Fakultetet skal søke å finne gjennomgående løsninger av instituttene ved sin enhet.( ) Innføringen av faggrupper som et uformelt 4.nivå, gjelder først og fremst ved institutter som er så store at oppgaver må håndteres av en faggruppeleder. Ved mindre institutter kan oppgaver og ansvar fortsatt være lagt til og bli ivaretatt av instituttlederen.»

18 15 av 19 Det finnes mange modeller for inndeling av faggrupper, og inndelingen kan basere seg på forskningsfellesskap, undervisningsfellesskap, fellesskap knyttet til både forskning og undervisning, teknisk eller administrative oppgavefellesskap (felles laboratorier f.eks.) eller areal-/geografisk nærhet. Dekanen forutsetter at det tilsettes en leder for hvert av de nye instituttene, og at tilsettingsperioden senest starter ved virkningstidspunktet for den nye organisasjonen, altså 1.januar Forslaget til instituttstruktur inneholder for øvrig ikke konkrete forslag til instituttintern organisering, og dette må utredes videre. Dekanen foreslår at det nedsettes en arbeidsgruppe for hvert av de to nye instituttene som utreder utfordringer knyttet til ledelse og medvirkning i ny organisasjon, samt foreslår hvordan beslutningsprosessen videre bør være. Det er foreløpig usikkert hvordan framtidig organisasjonsstruktur for NTNU som helhet vil se ut, men det antas at prinsipper for styring, ledelse, administrasjon og intern organisering vil bli satt på dagsorden i forlengelsen av en politisk beslutning om sammenslåing. SVTs modell for struktur i de nye instituttene må derfor ta høyde for at det kan skje endringer på overordnet nivå som SVT må tilpasse sin struktur til. Økonomiske rammebetingelser for framtidige institutter Det legges til grunn at ingen deler av et nytt større institutt skal få dårligere økonomiske rammebetingelser enn uten sammenslåinger. Budsjettfordelingen må derfor ta hensyn til ubalanser i avsetninger og i langtidsbudsjetter mellom dagens institutter. Det er fakultetsstyret som vedtar fakultetets budsjett. Det som beskrives nedenfor er forslag og vurderinger som vil bli forelagt fakultetsstyret. Både IVR, ISS og GEO har negative avsetninger per Gjelden er på henholdsvis 6,7, 2,3 og 4,1 millioner kroner på instituttenes Ramme drift (RD+RD69). Dette utgjør henholdsvis 44,6 %, 4,7 % og 19,5 % av instituttenes bevilgning for Ingen andre institutt har negative avsetninger. Disse tallene inkluderer ikke rammen for Strategi og omstillingsmidler (RSO), som skal gå i langsiktig balanse. Negativ inngående balanse per vil bli foreslått slettet for disse instituttene. Inndekningen for gjeldsslettingen vil deles likt mellom fakultetet felles og avsetninger per ved de andre instituttene.

19 16 av 19 Langtidsbudsjettet fram mot 2018 varierer i stor grad mellom dagens institutter, og det er usikkerhet knyttet til dem. I tillegg er det umulig å gi en fyllestgjørende beskrivelse av ressursbehovet som er nødvendig for å gjennomføre undervisningsforpliktelsene, blant annet fordi dette ikke er en absolutt størrelse. I all hovedsak ser det imidlertid ut som at undervisningsforpliktelsene blir dekket på en tilfredsstillende måte ved langtidsbudsjettene som nå foreligger. Ved IVR, SAN og NOSEB ser kostnadene ut til å bli noe høyere enn inntektene fram mot 2018 uten nyansettelser. Ved GEO ser det ut til å bli økende årlig underskudd fram mot ISS ser ut til å få overskudd, og det sammen med forventete pensjoneringer gir handlingsrom for nyansettelser fram mot PED har økonomisk handlingsrom og vil i tillegg få flere pensjoneringer fram mot Når det gjelder de andre instituttene, så er det rimelig økonomisk handlingsrom ved IØT, PSY og PLU. Budsjettene framover må tilgodese sammenslåtte institutt som inkluderer gamle institutt med underskudd i sine langtidsbudsjetter. En slik justering må ta utgangspunkt i langtidsbudsjettene som foreligger nå, men må også ta hensyn til ny informasjon. Det må blant annet gjøres en grundig vurdering av budsjettene som foreligger. Samlet for IVR, PED, SAN, GEO, NOSEB og ISS forventes denne justeringen å være i størrelsesorden 3-5 millioner kroner årlig for I fakultetets budsjetter og ved tildeling av RSO-stillinger vil det bli satt av ressurser til å styrke den faglige utviklingen i sammenslåtte institutt. Uniped har oppdrag direkte fra rektor, og rektor skal dekke alle kostnadene for gjennomføring av dette oppdraget. Det må vurderes om det vil være hensiktsmessig å fortsette med dagens inntektsfordelingsmodell ved fakultetet, eller om den bør oppdateres og gjøres mer gjennomsiktig. Det forventes at myndighetenes finansieringssystem endres noe i tråd med Finansieringsutvalgets innstilling. En avklaring om dette forventes i den bebudede stortingsmeldingen til våren om struktur i høyere utdanning. Det er også grunn til å tro at NTNUs inntektsfordelingsmodell vil bli endret i tråd med den nye nasjonale modellen. Det kan argumenteres for at SVT-fakultet, som rommer mye av bredden i utdanning og forskning ved NTNU, bør ha en inntektsfordelingsmodell som ikke skiller seg betydelig fra NTNUs modell. Mulig organisering av forskningssentra Enkelte kunnskapsområder kan løftes frem og synliggjøres gjennom dannelse av forskningssentra. I denne sammenhengen er det en rekke forhold som må vurderes. Det må utvikles en forståelse av

20 17 av 19 hva et forskningssenter ved SVT skal være og hvilke kriterier som skal kunne legges til grunn for å kalle en forskningsgruppe for et senter. En gjennomgang av forskningssentra ved universiteter og institusjoner i Norge viser at det finnes en rekke ulike modeller for organisering og finansiering av sentra. Dekanen mener imidlertid at det er noen kriterier som må ligge til grunn for forskningssentra ved SVT-fakultetet. De skal være tematiske, det vil si tverrfaglige i sin natur og bør fortrinnsvis etableres på tvers av de nåværende instituttgrensene. De må bygge på sterke faglige ambisjoner og forskning på høyt internasjonalt nivå. Forskningssentra må ha som et sentralt mål å tilegne seg eksterne forskningsmidler, uavhengig av om senteret inkluderer kompetanse fra flere institutt eller kun ett institutt. En mulig styringsform er at et senter kan motta støtte fra fakultetsnivået i en oppstartsperiode, men at denne støtten gradvis avtar og at senteret etter en gitt periode utelukkende skal finansieres av eksterne midler. Tilgangen til eksterne midler og resultater av periodiske evalueringer vil da være avgjørende for om senteret videreføres på mer langsiktig basis. Et senter må ha et vertsinstitutt, og senterleder rapporterer til instituttleder. Hvis personalet tilknyttet et senter har sin ansettelse på andre institutt, kan den delen av stillingen som er knyttet til undervisning utføres ved hjem-instituttet, mens hele eller deler av forskningstiden er finansiert av senteret. Et senter som er delfinansiert av fakultetsnivået kan få undervisningsansvar for enkeltemner, men kan ikke ha ansvar for studieprogram. Det må vurderes om forskningssentra bør etableres i forbindelse med at ny instituttstruktur innføres, eller om det er mer hensiktsmessig på et senere tidspunkt. Uansett bør Norsk senter for barneforskning fortsette i navnet i et nytt institutt, med mulighet for å tilknytte seg flere forskere, samt synliggjøring med tanke på å tiltrekke seg eksterne forskningsmidler. Administrativ organisering Spørsmålet om framtidig administrativ organisering ved SVT-fakultetet er satt på dagsorden både gjennom instituttstrukturprosjektet, det pågående avbyråkratiseringsprosjektet som regjeringen har satt i gang og den framtidige fusjonsprosessen. Målene for administrasjonen ved SVT-fakultetet er synliggjort gjennom fakultetets strategi. SVT-fakultet vil framover måtte jobbe med administrative spørsmål over et bredt spekter. Dekanen ser det som hensiktsmessig å trekke et skille mellom et større administrasjonsprosjekt som vil måtte omfatte administrative utviklingsprosesser ved hele fakultetets administrasjon og de spesifikke problemstillingene som gjelder omstilling ved institutter som er berørt i dette forslaget til ny

21 18 av 19 instituttstruktur. Samtidig er det et premiss at de løsningene som nå utvikles har et langsiktig perspektiv og kan sette standarder for arbeidet med å utvikle organisasjonen som helhet. Areal og samlokalisering I diskusjonene etter første høringsrunde har samlokalisering vært fremholdt som en viktig forutsetning for en vellykket omorganisering til nye institutter. Dekanen forutsetter at man ved en ny struktur ser på arealfordelingen for fakultetet på nytt, og at nye institutter så langt det er mulig blir samlokalisert i felles bygg. Det må også vurderes hvorvidt eksisterende lokaler er hensiktsmessig innredet/inndelt. Større institutter vil for eksempel medføre nye behov for tilgang på store møterom for å kunne avholde personalmøter, osv. Fakultetet må i arealfordelingen også ta høyde for dette, slik at fakultetet blir «selvforsynt» med nødvendige lokaler. Videre prosess Dekanen vil på bakgrunn av innkomne høringssvar fremme et forslag til framtidig organisering for fakultetsstyret i et møte som er berammet til 29. april. Innen dette må en eventuell endring i instituttstruktur forhandles i LOSAM. Et endelig forslag vil bli fremmet for NTNU-styret 17. juni. For å forberede mulige endringer vil det bli etablert en prosjektorganisasjon for problemstillinger knyttet til omstilling ved institutter som er berørt i forslaget til ny instituttstruktur. Prosjektet vil ha delprosjekter innen følgende tema: Ledelse og intern organisering Prosess for omstilling for berørte arbeidstakere Etablering av felles økonomi Areal og infrastruktur Kommunikasjon Dekanen ser det som avgjørende at omstillingsprosessen har god forankring innenfor de berørte institutter, og at instituttenes behov blir satt i fokus i omstillingsprosessen. Om høringssvaret Dekanen ser det som avgjørende viktig å få spørsmålet om framtidig struktur så bredt som mulig belyst. Det forventes at høringsinstansene også i denne høringsrunden legger til rette for medvirkning gjennom bred involvering, åpne diskusjoner, og god informasjon. Det bes om at det i høringsuttalelsen spesifikt gjøres rede for hvordan medvirkningsprosessene har foregått.

MØTEINNKALLING. Sakliste. Studentrådet SVT. Erling og Sarah. Dato onsdag 11.03.15 Tid Kl. 16.15 Sted D9

MØTEINNKALLING. Sakliste. Studentrådet SVT. Erling og Sarah. Dato onsdag 11.03.15 Tid Kl. 16.15 Sted D9 MØTEINNKALLING Dato onsdag 11.03.15 Tid Kl. 16.15 Sted D9 Sakliste Konstituering av møtet Ref-sak 05/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet SVTs møte 25.02.15 * Ref-sak 06/15 Saker fra studenttillitsvalgte,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sakliste. Studentrådet SVT. Erling og Sarah. Dato onsdag 06.05.15 Tid Kl. 16.15 Sted D151

MØTEINNKALLING. Sakliste. Studentrådet SVT. Erling og Sarah. Dato onsdag 06.05.15 Tid Kl. 16.15 Sted D151 MØTEINNKALLING Dato onsdag 06.05.15 Tid Kl. 16.15 Sted D151 Sakliste Konstituering av møtet Ref-sak 15/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet SVTs møte 29.04.15 * Ref-sak 16/15 Saker fra studenttillitsvalgte,

Detaljer

NTNU S-sak 20/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.06.2015 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Harald Skaar N O T A T

NTNU S-sak 20/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.06.2015 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Harald Skaar N O T A T NTNU S-sak 20/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.06.2015 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Harald Skaar N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Endring av instituttstrukturen ved

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sakliste. Studentrådet SVT. Erling og Sarah. Dato onsdag 07.10.15 Tid Kl. 16.15 Sted D9

MØTEINNKALLING. Sakliste. Studentrådet SVT. Erling og Sarah. Dato onsdag 07.10.15 Tid Kl. 16.15 Sted D9 MØTEINNKALLING Dato onsdag 07.10.15 Tid Kl. 16.15 Sted D9 Sakliste Konstituering av møtet Ref-sak 21/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet SVTs møte 09.09.15 * Ref-sak 22/15 Saker fra studenttillitsvalgte,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Velferdstinget vil holde en innledning i løpet av møtet.

MØTEINNKALLING. Velferdstinget vil holde en innledning i løpet av møtet. MØTEINNKALLING Dato onsdag 09.09.15 Tid Kl. 16.15 Sted D9 Sakliste Konstituering av møtet Ref-sak 19/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet SVTs møte 02.09.15 * Ref-sak 20/15 Saker fra studenttillitsvalgte,

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151. Studentrådets saker. Konstituering av møtet

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151. Studentrådets saker. Konstituering av møtet Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151 MØTEINNKALLING Studentrådets saker Konstituering av møtet Ref-sak 14/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet HFs møte 22.04.15 * Ref-sak 15/15 Saker

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Onsdag 22. april 2015. Studentrådets saker. Konstituering av møtet

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Onsdag 22. april 2015. Studentrådets saker. Konstituering av møtet MØTEINNKALLING Dato: Tid: Sted: Onsdag 22. april 2015 Kl. 16.15 D151 Studentrådets saker Konstituering av møtet Ref-sak 12/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet HFs møte 08.04.15 * Ref-sak 13/15 Saker

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

NTNU S-sak 42/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 31.05.2013 SVT/soa Arkiv: NOTAT

NTNU S-sak 42/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 31.05.2013 SVT/soa Arkiv: NOTAT NTNU S-sak 42/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 31.05.2013 SVT/soa Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor NOTAT Om: Overføring av Institutt for bevegelsesvitenskap (BEV) fra Fakultet for samfunnsvitenskap

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Dato: Onsdag 02.09.15 Tid: Kl. 16.15 Sted: D104. Studentrådets saker. Konstituering av møtet

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Dato: Onsdag 02.09.15 Tid: Kl. 16.15 Sted: D104. Studentrådets saker. Konstituering av møtet Dato: Onsdag 02.09.15 Tid: Kl. 16.15 Sted: D104 MØTEINNKALLING Studentrådets saker Konstituering av møtet Ref-sak 16/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet HFs møte 06.05.15 * Ref-sak 17/15 Saker fra

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

KVALITET BREDDE SAMSPILL 2015

KVALITET BREDDE SAMSPILL 2015 KVALITET BREDDE SAMSPILL 2015 Strategiplan for Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse for årene 2011 2015 FORORD Fakultetets strategiplan for årene 2011 til og med 2015 Kvalitet Bredde Samspill

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Sentral handlingsplan 2013

Sentral handlingsplan 2013 Sentral handlingsplan 2013 per 07.11.12 Basert på vedtak og innspill i styremøte den 30.oktober 2012 og tidligere vedtatt strategisk plan Strategisk plan for HiL 2012 2015. (Basert på styrets behandling

Detaljer

Strategi Uni Research 2016-2020

Strategi Uni Research 2016-2020 Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder

Detaljer

Universitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og sosialfagutdanningene

Universitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og sosialfagutdanningene Norsk mal: Startside Universitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og Ekspedisjonssjef Toril Johansson 1.10.2014 Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for

Detaljer

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark.

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. 1 Høgskolen I Telemark Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. Høringsuttalelsen omhandler følgende delprosjekt: Delprosjekt

Detaljer

Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020. Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag

Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020. Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020 Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Universitets - og høyskolesektoren i Norge 8 universiteter 8 vitenskapelige høgskoler 2 kunsthøgskoler

Detaljer

Strategi og strukturprosessen videre

Strategi og strukturprosessen videre SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Strategi og strukturprosessen videre Anita Eriksen Universitetsledelsens kommentarer I denne styresaken får styret en oversikt over det arbeidet som er startet opp rundt

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr?

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr? Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr? Samarbeidsmuligheter med NTNU Kunnskap for en bedre verden NTNU skal legge premisser for kunnskapsutviklingen skape verdier

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013

Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013 Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013 Utviklingstrekk i universitets- og høgskolesektoren Sektor for høyere utdanning

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Visjon Strategisk plan 2013 2016 Kompetanse for et bærekraftig og trygt samfunn! Virksomhetsidé Høgskolen i Gjøvik (HiG) skal bidra til et bærekraftig og trygt samfunn gjennom utdanning, forskning og formidling

Detaljer

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet. S-SAK 05-11 Prosjekt Teknisk metodiske funksjoner - Etablering av kjernefasiliteter

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet. S-SAK 05-11 Prosjekt Teknisk metodiske funksjoner - Etablering av kjernefasiliteter 1 av 5 Det medisinske fakultet Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet Til: Fakultetsstyret ved DMF Kopi til: Fra: Dekan Stig A. Slørdahl S-SAK 05-11 Prosjekt Teknisk metodiske funksjoner

Detaljer

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO?

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Viserektor Ragnhild Hennum UiOs ambisjoner - midlertidighet Strategi 2020 om midlertidig ansatte: I strategiperioden

Detaljer

NOTAT Høringsuttalelse DP1

NOTAT Høringsuttalelse DP1 NOTAT Høringsuttalelse DP1 Dato 19 november 2015 Til Delprosjekt 1 Sak : 15/03139 Kopi Fra Forskningsavdelingen HBV Høringsspørsmål delprosjekt 1 HSN skal være en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon.

Detaljer

Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015

Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015 Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015 Vinter/vår 2014: Regjeringen varslet kommende stortingsmelding om strukturreform i universitets- og høgskolesektoren.

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1957 Professor* 1969 Førsteamanuensis Professor* 1948 Førstelektor Førsteamanuensis (50%) 1948 1955

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSSTRATEGISK UTVALG

INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSSTRATEGISK UTVALG INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSSTRATEGISK UTVALG Sted: Mandag 9.3.15 klokka 1400-1530. ADM B124 Møterom Hiet Saksliste: Sak 2-15 Overordnet koordinering av SFF-søknader fra UIT. Sak 3-15 Verdensledende

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

Agnete Vabø 03/11 2014

Agnete Vabø 03/11 2014 Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 49/15 Studieportefølje ved UiS, opptaksrammer og dimensjonering av studier 2016 Saksnr: 15/02525-1 Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fung. utdanningsdirektør

Detaljer

Møtereferat FUL 24.01.08

Møtereferat FUL 24.01.08 1 av 7 Studieavdelingen Møtereferat FUL 24.01.08 Til stede: -FUL-repr.; Per Ramberg, Annlaug Bjørnøs, Olav Fagerlid, Anne Borg, Kari Hag, Bjørn Rist, Helge Bjørn Bæverfjord, Anne Cecilie Haugstvedt, Håvard

Detaljer

I samråd med avdelingsledelsen, forventes det også at instituttleder gir faglig innspill til den samlede strategiske utviklingen av HH.

I samråd med avdelingsledelsen, forventes det også at instituttleder gir faglig innspill til den samlede strategiske utviklingen av HH. Kunngjøringstekst: 100 % stilling som instituttleder ved Institutt for samfunnsvitenskap ved Høgskolen i Hedmark, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, med tiltredelse fra 1.8.2013. Om Institutt

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Direktør Terje Mørland, NOKUT Innlegg på nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning Oslo 12. mai 2009 Innhold 1. Doktorgradsstatistikk 2. Kvalitet

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Bedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020

Bedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020 Bedre helse personen i sentrum Better health personcentredness Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020 Vedtatt i fakultetsledermøte 11.september 2014. INNHOLD 1. Bakgrunn... 3 1.1 Om fakultetet...

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Om mulige sammenslåinger av institusjoner i Universitets -og høyskolesektoren høringssvar fra SVT-fakultetet

Om mulige sammenslåinger av institusjoner i Universitets -og høyskolesektoren høringssvar fra SVT-fakultetet 1 av 10 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Notat Til: Kopi til: Fra: Rektor Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Om mulige sammenslåinger av institusjoner i Universitets -og

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi anne kari botnmark 1 Dagens Vedtak Målsettinger pilotprosjekt teknologi Prosesser og prosjekter Organisering av prosjektet Økonomi Utfordringer og oppgaver

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

Innspill på organisasjonsmodeller Fra arbeidsgruppe FoU-administrasjon 5. april 2013

Innspill på organisasjonsmodeller Fra arbeidsgruppe FoU-administrasjon 5. april 2013 Innspill på organisasjonsmodeller Fra arbeidsgruppe FoU-administrasjon 5. april 2013 ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Hvordan oppnår universiteter forskningskvalitet? Hva gjør NTNU? Prorektor Kari Melby, NTVA 22.01.2013

Hvordan oppnår universiteter forskningskvalitet? Hva gjør NTNU? Prorektor Kari Melby, NTVA 22.01.2013 1 Hvordan oppnår universiteter forskningskvalitet? Hva gjør NTNU? Prorektor Kari Melby, NTVA 22.01.2013 2 Klar strategi NTNUs strategi 2011-2020 Kunnskap for en bedre verden. NTNU Internasjonalt fremragende

Detaljer

FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET

FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET US 46/2016 FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler(e): Jan Olav Aasbø Arkiv nr: 16/00948 Vedlegg: 1. Kunnskapsdepartementets brev av 19.04.2016 om Dagsorden

Detaljer

NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas N O T A T

NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas N O T A T NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas Til: Styret Fra: Rektor Om: Organisering av NTNUs ledelse N O T A T Tilråding:

Detaljer

Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv

Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv stiller også stadig større krav til kompetansetilbydere. Rundt Oslofjorden

Detaljer

Sentralstyret Sakspapir

Sentralstyret Sakspapir 1 2 Sentralstyret Sakspapir Møtedato 24.08.2015 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST1 05.01-15/16 Gjelder Mandat for faglige og politiske komiteer i NSO 2015/2016 Vedlegg til saken: 1. Forslag til

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013 NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning 02. oktober 2013 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Innhold 1. Om NTNUs system for kvalitetssikring

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Høgskolen i Oslo og Akershus Fra høyskole til universitet økte krav til forskningsadministrativt ansatte 01.04.2014 Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Norges største statlige høyskole, med 18 000 studenter

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

SIU. Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra. Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen

SIU. Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra. Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen SIU Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra 2011 Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen 1 Bakgrunn for SIUs undersøkelse om fellesgrader SIU skal stimulere til internasjonalisering

Detaljer

Universitetet i Oslo Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi

Universitetet i Oslo Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Til: Instituttstyret Fra: Instituttleder Sakstype: Vedtakssak Ephorte: Saksnr: 46/2015 Møtedato: 2. desember 2015 Notatdato: 17. november

Detaljer

Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter.

Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter. Profileringsseminaret 2011 Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter. Hilde Haaland-Kramer Studieadministrativ avdeling, UiB Innhold Strategi rammer for rekruttering og profilering

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen

Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen Universitets- og fusjonsprosjektet: Organisering av nivå 1 Vurdering av organisasjonsmodell må ses i lys av den nye høgskolens visjoner og ambisjoner. Modellen

Detaljer

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU 1 Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU Innlegg på UHR/NOKUT konferanse 02.12.09 Prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby 2 Prosjektet Forskerrekruttering og ph.d.-utdanning

Detaljer

Etablering av mastergradsstudium i Naturfag fagdidaktikk

Etablering av mastergradsstudium i Naturfag fagdidaktikk Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Arnulf Omdal Dato: 28.02.06 Vedlegg: 1. Saksframlegg til styresak S 36/04, NTNU 2. Den utdanningspolitiske bakgrunn for masterstudiet i Naturfag fagdidaktikk

Detaljer

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 1.0 Fag- og forsking: 1.1 En akademisk og faglig mentorordning som er tilgjengelig for alle laveregradsstudenter skal eksistere på universitetet. 1.2 Det

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1946 Professor 1952 Professor 1960 Professor/Instituttleder 1947 Professor 1955 Professor 1970 Førsteamanuensis

Detaljer

Hvor er UH Norge på vei? Mot internasjonal kvalitet og kraft Mot større åpenhet for samarbeid i Norge Mot et en Universitetssektor i Norge

Hvor er UH Norge på vei? Mot internasjonal kvalitet og kraft Mot større åpenhet for samarbeid i Norge Mot et en Universitetssektor i Norge Hvor er UH Norge på vei? Mot internasjonal kvalitet og kraft Mot større åpenhet for samarbeid i Norge Mot et en Universitetssektor i Norge Vil større UH-institusjoner gi bedre kvalitet og ressursutnyttelse?

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre

Detaljer

Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1

Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1 Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1 1. Mål og målgrupper 1.1. Formål Partnerskapsprogrammet skal bidra til å styrke

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

1. Finansiering av ph.d. -stillinger

1. Finansiering av ph.d. -stillinger NTNU O-sak 3/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.01.2014 Arkiv: Saksansvarlig: Kari Melby Saksbehandler: Ragnhild Lofthus N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Orientering om NTNUs ph.d.-utdanning:

Detaljer