MØTEINNKALLING. Studentservice holder presentasjon etter pausen

Transkript

1 MØTEINNKALLING onsdag Tid Kl Sted D9 Sakliste Konstituering av møtet Ref-sak 05/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet SVTs møte * Ref-sak 06/15 Saker fra studenttillitsvalgte, orientering fra FTVene. SVT-sak 07/15 Høring om ny instituttstruktur * SVT-sak 08/15 Digital stemmegiving * SVT-sak 09/15 Supplering av vara til Sti * SVT-sak 10/15 Eventuelt Studentservice holder presentasjon etter pausen Evaluering av møtet Studentrådet SVT Erling og Sarah Dersom du skal forlate møtet før det er ferdig må du gi beskjed til Sarah eller Synøve før møtet. Dersom du ikke kan møte opp MÅ du gi beskjed til Sarah eller Synøve før møtet. * = Alle vedlegg blir lagt i hyllene på Studentrådskontoret!

2 REFERAT Studentrådet SVT sitt møte kl i Aud. D9 Møteleder: Referent: Sarah Renton Skallist Erling Ravnanger Landet Studentrådet SVTs medlemmer: Fakultetstillitsvalgt 1 (FTV1) Fakultetstillitsvalgt 2 (FTV2) Geografisk inst. (GEO) Sosialantropologisk inst. (Sosant) Sosialantropologisk inst. (Sosant) Samfunnsøkonomi (ISØ) ISS sosiologi og statsvitenskap ISS sosiologi og statsvitenskap Pedagogisk inst. (PED) Pedagogisk inst. (PED) Psykologisk Inst. (Psyk) Psykologisk Inst. (Psyk) Psykologisk Inst. (Psyk) ISH PLU HTV IVR NOSEB FTV2 Ind-øk Meldt fravær: FTV1 Ind-øk Samfunnsøkonomi (ISØ) Ikke møtt: ISH Geografisk inst. (GEO) IVR NOSEB Erling Ravnanger Landet Sarah Renton Skallist Amalie Hilde Adrian Sheils Brage Hognestad Hasler Linda Stokke Marte Nøst Odland Emilie Kirkeby-Garstad Charlotte Midjo Elle Cerullo Sara Watne Ida Kristin Antonsen Magnus Fjellstad Marte Lise Jacobsen Anne Solberg Isabelle Aimee Gabarro Anna Maria Garke Silje Eidsheim Raknes Magnus Olsvik Nora Vaag Karlsson Joakim Jakobsen Glenn Nilsen Mathilde Kjelberg Volle Anneke Kneppers Observatør: Studenttinget Yngve Mannsåker Hereide Studentrådets saker Konstituering av møtet Innkallingen ble godkjent, møteleder og referent valgt. Ref-sak 03/15 Godkjenning av referat fra Studentrådsmøte SVTs møte Referatet ble godkjent.

3 Studentrådet SVT Ref-sak 04/15 Saker fra studenttillitsvalgte, orientering fra FTVene. De tillitsvalgte orienterte Referat fra SVT-møte Side 2 av 2 SVT-sak 04/15 Høring om standreglement* Saken ble diskutert. FTVene utformer høringssvar. SVT-sak 05/15 Høring om frafall blant utvekslingsstudenter* Saken ble diskutert, FTVene utformer høringssvar. SVT-sak 06/15 Eventuelt Saken om kjønnspoeng ble tatt opp, og det var delte meninger blant studentrådsmedlemmene. FTVene tar saken videre. Evaluering av møtet Møte hevet Sarah Renton Skallist møteleder (sign.) Erling Ravnanger Landet referent (sign.)

4 1 av 19 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Notat Til: Høringsinstanser Kopi til: Fra: Dekanen Signatur: HØRING OM NY INSTITUTTSTRUKTUR VED SVT-FAKULTETET: DEKANENS FORSLAG TIL FRAMTIDIG ORGANISERING INNENFOR TO STØRRE FAGOMRÅDER Innledning og konklusjon Instituttstrukturen ved SVT-fakultetet ble satt på dagsorden høsten Det overordnede spørsmålet som fakultetsstyret reiste, var om dagens organisering er den best egnede for å møte framtidige strategiske utfordringer som fakultetets fagmiljøer står overfor i lys av endrede politiske krav og rammebetingelser i sektoren. Som det går fram av dette notat, har spørsmålet om framtidig instituttstruktur vært gjenstand for en omfattende utrednings- og medvirkningsprosess ved fakultetet siden desember 2013, da Aasen-utvalget ble oppnevnt som en uavhengig utredningsgruppe. Etter diskusjon i instituttledermøte 29.oktober 2014, og i lys av den pågående SAKS-prosessen der NTNU utredet mulighet for fusjon med en eller flere høgskoler, ble det besluttet å dele opp den videre prosessen i ulike faser. Arbeidet i den neste fasen ble avgrenset til å gjelde framtidig instituttstruktur for fagmiljøer som i liten grad ble vurdert å være påvirket av SAKS-prosessen. Det ble nedsatt to grupper med instituttledere som skulle diskutere problemstillinger rundt disse fagområdene videre. Innholdet i dette arbeidet ble presentert på instituttledermøte den 21.januar Den 28.januar 2015 fattet NTNUs styre vedtak om at NTNU ønsker å gå i forhandlinger om fusjon med Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ). Spørsmålet er så hvilke konsekvenser dette bør ha for framdriften i den videre prosessen ved SVT- Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim E-post: Bygg 1, nivå postmottak@svt.ntnu.no NTNU Dragvoll Telefaks Trondheim All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

5 2 av 19 fakultetet. Dekanen vurderer det som formålstjenlig å gå videre med beslutning om framtidig instituttstruktur innenfor de to gruppene av fagområder som ble identifisert til å være mindre berørt av framtidige fusjoner. Dette vurderes som viktig nettopp fordi fakultetet gjennom dette kan være i forkant av de større prosessene og legge rammer som gir de berørte fagmiljøene et sterkere fundament. Framtidig organisering av institutter ved SVT-fakultetet som ikke omfattes av dette forslaget vil bli vurdert i sammenheng med fusjonsprosessen. Dekanen legger her fram sitt forslag til organisering på bakgrunn av de utrednings- og medvirkningsprosessene som har foregått. Det fremmes forslag om ny instituttstruktur, og det gjøres rede for videre arbeid for å iverksette ønsket organisasjonsendring. Dokumentet danner grunnlag for den andre høringsrunden ved instituttene. Dekanens forslag til ny instituttstruktur: 1. Institutt for sosiologi og statsvitenskap (ISS), Geografisk institutt (GEO), Sosialantropologisk institutt (SAN) og Norsk senter for barneforskning slås sammen til ett felles institutt (NOSEB). NOSEB beholder sitt navn som nasjonalt senter, men legges til dette instituttet. 2. Pedagogisk institutt (PED) og Institutt for voksnes læring og rådgivning (IVR) slås sammen til ett felles institutt. UNIPED overføres fra Program for lærerutdanning (PLU) til det nye instituttet. Det arbeides med muligheten for at faggruppen som organiserer Eksperter i Team overføres fra rektor til det nye instituttet. Spørsmål som dekanen ønsker svar på i høringsuttalelsene: 1. Hvilke muligheter og begrensninger gir forslaget til ny instituttstruktur for måloppnåelse i forhold til SVT-strategien Kunnskap for en bedre verden og instituttenes strategier? 2. Hva slags betingelser er viktige for at forslaget i størst mulig grad skal kunne føre til økt måloppnåelse i forhold til SVT-strategien og instituttenes strategier? 3. Hvilke synspunkter er det på den videre prosess som skisseres når det gjelder opprettelse av forskningssentra, prosess for etablering av ledelse og intern organisering av nye institutter og prinsipper for håndtering av økonomiske problemstillinger. Gangen i utrednings- og medvirkningsprosessen Behovet for og prosessen rundt en utredning av instituttstrukturen ble diskutert i flere instituttledermøter høsten 2013, og fakultetsstyret vedtok den 2. desember 2013 mandat for en utredningsgruppe som fikk i oppdrag å utrede framtidig instituttstruktur. Gruppen, som ble ledet av Petter Aasen, fikk i oppgave å kartlegge dagens struktur og komme med flere forslag til mulige nye modeller for organisering. Aasen-utvalget presenterte sin rapport på et allmøte 8. september 2014.

6 3 av 19 Aasen-utvalgets rapport ble deretter sendt på høring, og det ble bedt om synspunkter og tilbakemeldinger på både foreslåtte modeller, på prinsipper for organisering og på alternative modeller. Dekan deltok i løpet av høringsperioden på allmøter ved alle instituttene og i fakultetsadministrasjonen. De innkomne høringssvarene ble oppsummert for instituttledermøtet og LOSAM 29. oktober Fakultetsstyret fikk presentert tilsvarende oppsummering i sitt møte 30. oktober 2014, og følgende ble protokollført fra diskusjonen i fakultetsstyret: «For SVT-fakultetet er det viktig å se SAKS, instituttstrukturprosjektet og ny strategi i sammenheng. Fakultetsstyret mener det er riktig å fortsette fremdriften som planlagt i instituttstrukturprosjektet slik at prosjektet ikke trekker ut og går ut over primærvirksomheten. Det er viktig at prosessen designes slik at den også styrker SVT-fakultetets posisjonering i den fremtidige strukturen i sektoren. Det bør gis føringer inn i arbeidet som vil styrke fakultetet på lang sikt og bygge så robuste fagmiljøer som mulig.» Etter diskusjonene i instituttledermøtet og fakultetsstyret, og i lys av den pågående SAKSprosessen, ble det nedsatt to arbeidsgrupper som skulle utrede organisasjonsmodeller innenfor henholdsvis fagområdet pedagogikk og rådgivning (PED, IVR, PLU, inkludert Uniped) og samfunnsvitenskapelige disipliner (GEO, SAN, ISS, NOSEB og ISH). Det ble avholdt et allmøte 5. desember hvor det ble informert om arbeidsgruppene og endringer i tidsplan, samtidig som det ble informert om den pågående SAKS-prosessen. I et fakultetsstyreseminar 11. desember 2014 fikk fakultetsstyret og instituttlederne presentert innspill knyttet til temaene senteretableringer, faglig organisering i form av et fjerdenivå på større institutter, samt innspill knyttet til økonomiske rammebetingelser for eventuelle sammenslåtte enheter. Innspill fra de to arbeidsgruppene ble presentert i instituttledermøtet 21.januar.

7 4 av 19 Bakgrunn I dette kapitlet er ulike internasjonale og nasjonale utfordringer, trender og rammebetingelser som kan ha betydning for organiseringen beskrevet. 1. Krav om Internasjonalisering I NTNUs internasjonale handlingsplan heter det at «Internasjonalt samarbeid er en forutsetning for å få tilgang til de siste forskningsresultatene og gir mulighet for å delta i utviklingen av ny forskning, få kunnskap om nye undervisningsformer og delta i utviklingen av nye utdanningsprogrammer og -metoder». NTNU skal ha som sin hovedprioritet å samarbeide innenfor det europeiske utdannings- forsknings- og innovasjonsområdet. Dette skal skje ved at våre miljøer etablerer langsiktige og robuste samarbeid med utvalgte fremragende internasjonale fagmiljøer. I denne sammenhengen sees internasjonal mobilitet av vitenskapelig ansatte som et sentralt virkemiddel. I rektors notat til NTNUs styre om saken struktur i høyere utdanning (SAKS) slås det fast at det i tiden som kommer vil bli økt internasjonal konkurranse mellom sterke institusjoner om å tiltrekke seg den beste kompetansen og de sterkeste forskerkreftene. Den økte internasjonaliseringen vil føre til økt mobilitet av ansatte inn og ut av Norge. Norske universiteter vil bli mer utsatt for internasjonal konkurranse om ansatte, studenter og, ikke minst, forskningsmidler. Samarbeid om forskning på tvers av nasjonale grenser blir stadig viktigere. Dette for å kunne tilegne seg eksterne forskningsmidler, men også for å ha tilgang til den internasjonale forskningsfronten. For å ta del i denne utviklingen er det avgjørende å fremstå som attraktive samarbeidspartnere. Et sterkere faglig samarbeid mellom faggrupper vil styrke eksisterende spisskompetanse på samarbeid internasjonalt. Mer faglig samarbeid internt vil gi en økt fleksibilitet med tanke på å sette sammen faggrupper som kan svare på konkrete, ofte tverrfaglige, problemstillinger. Det har i tillegg som en positiv effekt at omfanget og tilgangen til sterke internasjonale nettverk økes. Den interne demografiske utviklingen og studietilbøyeligheten i Norge kan føre til økt konkurranse om studenter. Konkurransemomentet vil bli forsterket av at utenlandske institusjoner med godt omdømme vil arbeide aktivt for å rekruttere studenter bl.a. fra Norge. Det er allerede mange som avlegger hele sin utdanning i utlandet, som igjen kan oppleves som et bedre utgangspunkt for å få jobb i utlandet. Fakultetet har fire internasjonale mastergrader og i 2014 var kun 49 plasser reservert for utenlandske studenter, noe som ikke er tilstrekkelig, dersom det skal balansere de søkere vi mister til utlandet.

8 5 av 19 En virtuell verden for studier og forskning er under utvikling sammen med en rask, massiv økning i tilgjengelighet på nett. Det er realistisk å forvente seg et grenseløst kunnskapsmarked der private aktører posisjonerer seg sammen med verdensledende universiteter. Nye undervisningsformer der digitalisering er et sentralt element vil bli tatt i bruk og studenter behøver ikke å oppholde seg på lærestedet. 2. Krav om ekstern finansiering Framskrivning for norsk økonomi viser at det sannsynligvis vil bli innstramminger i offentlige budsjetter fram mot 2025, også for høyere utdanning. Tendensen per i dag tyder med andre ord på at offentlig finansiering relativt sett går ned og at samarbeid med næringslivsaktører og internasjonale konkurranser om forskningsmidler blir viktigere. Dette kan resultere i skjevheter ved at næringslivet ser det som mer attraktivt å samarbeide med og finansiere enkelte fagdisipliner framfor andre. Samarbeid med næringsklynger blir mer internasjonalisert ved at bedriftene som inngår er internasjonale og gir oppdrag til institusjoner med høy forskningskompetanse. Det samme gjelder forskningssamarbeid med organisasjoner og offentlige virksomheter. Konkurransen om oppdragsforskning vil trolig derfor skjerpes. EUs rammeprogram for forskning og innovasjon (H2020) er viktig i så måte. Samfunnsvitenskapene skal være representert i alle av H2020s tematiske programmer. I tillegg kommer H2020s programmer for fremragende vitenskap som er tematisk åpne, samt programmer for konkurransedyktig næringsliv. NTNU har deltagelse i H2020 som en hovedprioritet. Det er utviklet omfattende insentiv- og støtteordninger for deltakelse i H2020. «Stjerneprogrammet» og «Onsager Fellowship» er virkemidler som har som formål å doble NTNUs portefølje innenfor H2020s programmer for fremragende vitenskap, særlig innen European Research Council (ERC). Et søknadsløp til H2020 som koordinator er et omfattende arbeid som krever kompetanse både faglig og administrativt. NTNU har utviklet gode støttefunksjoner for dette både sentralt og lokalt. En koordinert søknad krever en solid, og ofte tverrfaglig, faggruppe og ikke minst tilgang og samarbeid med internasjonale strategiske partnere. Et sterkt internasjonalt nettverk er derfor svært viktig for å kunne lykkes. I tillegg til H2020 finnes det en rekke kilder for internasjonal finansiering av forskning som miljøer ved SVT-fakultetet kan og bør søke midler fra. Videre må fagmiljøer ved SVT delta i de nasjonale konkurransene for tildeling av forskningsmidler først og fremst i regi av Norges forskningsråd. 3. Økt krav til kvalitet

9 6 av 19 Det er økte krav til studiekvalitet, og forventningene til kvalitet vil sannsynligvis øke. NOKUT skal jevnlig gjennomføre ettersyn av lærestedenes kvalitetssikringssystem, men også kvaliteten av de enkelte studieprogram. En ny stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning er bebudet i Det er forventet bedre ressursutnyttelse, med økt gjennomstrømming og mindre frafall i studiene. Krav til anvendelse, relevans og økt kompetanse innen entreprenørskap og innovasjon i studiene er større og det er videre forventninger om videreutvikling av undervisning- og vurderingsformer. Faggrupper preget av positive kulturer der de ansatte inspirerer hverandre og bygger opp om hverandres sterke sider og arbeid, bidrar positivt til kvalitet i forskning og til publiseringsaktivitet. NTNUs publiseringspolitikk sier at en betydelig andel av publiseringen fra NTNU skal skje i tidsskrifter med høyt vitenskapelig gjennomslag. Videre er det et mål at sampublisering med fremragende utenlandske forskere skal øke. En utfordring, som er generelt for hele FoU-sektoren i Norge, er at en liten andel vitenskapelig ansatte står for en høy andel av publiseringen. Det er et mål ved NTNU at faglig ansatte som er tildelt ressurser til forskningsaktivitet skal dokumentere resultat i for av vitenskapelige publikasjoner. 4. Økt krav om tverrfaglighet Det er økt vekt på tverrfaglighet for å løse sammensatte og kompliserte samfunnsutfordringer. Nye former for interaksjon mellom studenter, undervisere, forskere og arbeidsliv, regionalt og urbant, vil utvikle seg. Det er økt fokus på tverrfaglig samarbeid og synergier mellom grunnforskning og anvendt forskning. NTNU har en strategi om å være et foregangsuniversitet når det gjelder samarbeid og samspill på tvers av disiplingrensene, og spesielt mellom teknologi og de øvrige fagområdene. På samme måte ser vi at utlysninger fra store finansieringskilder for forskning, som f.eks. EU og NFR, legger stadig større vekt på tverrfaglighet og intersektorielt samarbeid. 5. Demografi, økonomi, søkerinteresse og arbeidsmarked Sammenlignet med andre land tar en forholdsvis stor andel av befolkningen i Norge høyere utdanning. I perioden fra 1971 til 2013 har studenttallet blitt mer enn firedoblet, en økning fra drøyt studenter i 1971 til over i Ungdomskullene forventes å vokse fra ca i 2014 til i 2025 og så stabilisere seg. Det forventes en forsiktig vekst i studietilbøyeligheten og økt etterspørsel etter videreutdanning. Nasjonalt er det en økning i antall studenter etter 2000, men med ulike utviklingsmønstre for de ulike fagene. De fleste fagområder har hatt vekst, men når det gjelder samfunnsfag synes veksten å ha flatet ut.

10 7 av 19 NIFUs siste kandidatundersøkelse viser at tross sterk vekst i antall mastergradskandidater det siste tiåret, er ikke mistilpasning i arbeidsmarkedet større i 2013 enn for ti år siden. Dette gjelder alle fagfelt og viser at det har vært behov for de store kullene av kandidater. I SSBs framskrivning fra oktober 2014, er det imidlertid indikasjoner på at det vil bli et overskudd av samfunnsvitere på både høyere og lavere grad i tiden fram mot Det har aldri vært tildelt så mange doktorgrader i Norge som i 2013 (over 1500). Medisin og helsefag er det største fagområdet. Antallet utenlandske doktorander har nesten doblet seg de siste fem årene, fra vel 300 doktorander i 2008 til vel 550 i Det er per i dag 13 doktorgradsprogram ved SVT-fakultetet. For fakultetet samlet har det vært en nedgang i antallet nye ph.d.-avtaler de siste årene. Størst nedgang var det i Noe av nedgangen skyldes sannsynligvis den økte konkurransen fra høgskolesektoren som har fått egne ph.d.-program. En annen, og tilsiktet, årsak er bedre kvalitetssikring av opptak. SVT-fakultetets rolle som samfunnsvitenskapelig fagmiljø - Kunnskap for et bedre samfunn Den 11. desember 2014 vedtok fakultetsstyret SVT-fakultetets strategiplan for Kunnskap for et bedre samfunn». Sentralt i denne strategien er begrepene kvalitet, relevans og identitet. Hele vår virksomhet skal ha kvalitet på internasjonalt nivå og vi skal ha fagmiljøer i internasjonal toppklasse. Forskningen og utdanningen skal bidra til å identifisere og møte sentrale samfunnsutfordringer og vi skal være en sentral bidragsyter til samfunnsutviklingen. Våre fagmiljøer skal være en del av NTNUs særpreg, både som premissleverandører og bidragsytere. Vi skal ha en aktiv og synlig rolle i NTNUs særlige ansvar for tverrfaglighet. NTNUs hovedprofil skal være et fortrinn i konkurranse om studenter, fagpersoner og ressurser. Som samfunnsvitenskapelig fakultet ved et anerkjent universitet skal vi ha et særskilt ansvar for langsiktig grunnforskning og fagutvikling innenfor samfunnsvitenskapelige fagområder, i tråd med NTNUs generelle samfunnsoppdrag. I tillegg skal vår forskning være sentral innenfor NTNUs ulike satsningsområder. Fagmiljøene ved SVT-fakultetet er på mange måter i en spesiell situasjon sammenlignet med samfunnsvitenskapelige fagmiljøer ved andre universiteter i Norge ved at vi tilhører et universitet med en teknisk- naturvitenskapelig hovedprofil. Samfunnsvitenskapens plass innenfor NTNUs hovedprofil må være preget ved at de, i samarbeid med NTNU for øvrig, bidrar til å sette premissene for forskning og utdanning. I samfunnsvitenskapene favner begrepet teknologi vidt og inkluderer strukturelle, symbolske, organisatoriske og kognitive fenomener, former og prosesser så vel som materielle. Det samme gjelder selvfølgelig områder med dreining i naturvitenskapelig retning: Klimaendringer, biodiversitet og naturressursforvaltning. Innen helseområdet er velferdsteknologi et eksempel hvor samfunnsvitenskapelige tilnærminger er nødvendige. Videre

11 8 av 19 forventes at forskning og utdanning i større grad skal bidra til innovasjon og entreprenørskap i framtiden. Samfunnsvitenskapene må ha en egentyngde og egenverdi utover det å bidra til tverrfaglighet i den teknisk-naturvitenskapelige hovedprofilen. Samtidig vet vi at det er et uutnyttet potensiale for tverrfaglighet innen forskning og utdanning ved NTNU. SVT-fakultetet er langt på vei et mini -NTNU som avspeiler kompleksiteten mellom disiplin, profesjon og tverrfaglighet. Fakultetet gir i 2015/2016 utdanning i de samfunnsvitenskapelige disipliner, sivilingeniørutdanning, psykologutdanning og lærerutdanning, og vi har en rekke tverrfaglige studieprogrammer og omfattende etter- og videreutdanningsvirksomhet. Sammenlignet med andre samfunnsvitenskapelige fakulteter i Norge, har SVT den største faglige spennvidden, og vi har en spesiell profil knyttet til større andel av studenter innenfor profesjonsstudier og videreutdanning. Samtidig er de samfunnsvitenskapelige disiplinene våre del av et nasjonalt disiplinfellesskap blant annet forankret gjennom Universitets- og høgskolerådet der vi både samarbeider og konkurrerer nasjonalt, og der fagets nasjonale og internasjonale standarder definerer kvalitet og ambisjonsnivå. I et større og fusjonert NTNU med et sterkt innslag av profesjonsfag både på bachelor- og masternivå, er det avgjørende at de ulike miljøene gis faglig rom. Gode forskningsbaserte profesjonsutdanninger krever nærhet til både arbeids- og næringsliv og til fremragende disiplinære forskningsmiljøer. Et fruktbart spenningsforhold og en stimulerende utveksling av impulser mellom disiplinfaglige og profesjonsfaglige miljøer spiller en avgjørende rolle for NTNUs mulighet til å løse samfunnsoppdraget og nå det overordnede strategiske målet om å være internasjonalt fremragende. SVT-fakultetet er en fakultetskonstruksjon som i noen grad er blitt til gjennom initiativ, påtrykk og prosesser styrt utenfra fakultetet, men det er også en organisatorisk enhet som er blitt slik takket være evnen til å tilpasse seg skiftende rammebetingelser og sette den strategiske dagsorden for utvikling og styring av ny studievirksomhet. Denne rollen ønsker vi å ha også i tiden som kommer. Dekanens forslag til organisering av nye institutter: Innledning Dekanen ønsker å gå videre med prosessen knyttet til endring av instituttstruktur for fagmiljøer som i liten grad vurderes å være påvirket av fusjonsprosessen mellom NTNU, HiST, HiG og HiÅ. Det er viktig å gå videre med de foreslåtte prosessene nettopp fordi fakultetet gjennom dette kan være i forkant av de større prosessene og legge rammer som gir de berørte fagmiljøene et sterkere fundament.

12 9 av 19 Dekanen fremmer med dette forslag til ny organisering innenfor to grupper av fagmiljøer som i hovedsak er disiplinære. Den ene er fagmiljøer innenfor pedagogikk, rådgivning og voksnes læring, og den andre er disiplinmiljøene sosiologi, statsvitenskap, idrettsvitenskap, geografi, sosialantropologi, samt NOSEB. Miljøene er disiplinære fordi deres identitet og begrunnelse er knyttet til grunnforskning, generell samfunnsforståelse og kunnskapsutvikling av relevans for samfunnet som helhet heller enn spesifikk yrkesrelevans og nytte for spesifikke profesjoner. ISS, GEO, SANT og NOSEB Sosiologi, statsvitenskap, geografi og sosialantropologi er fire kjernedisipliner ved SVT-fakultetet. NOSEBs tverrfaglige aktivitet og det idrettsvitenskapelige miljøet på ISS er i stor grad knyttet til disse disiplinene. Samtidig kjennetegnes noen av disse disiplinene av relativt små fagmiljøer med utfordringer framover knyttet til studentrekruttering og finansieringsgrunnlag. Som vi har sett i diskusjonen om framtidige utviklingstrekk, er det flere forhold som utfordrer de samfunnsvitenskapelige disiplinenes posisjon ved NTNU og nasjonalt. Det forventes økt internasjonal og nasjonal konkurranse om søkere til de samfunnsvitenskapelige studiene. Etterspørselen etter denne kompetansen i arbeidsmarkedet flater ut og studentkullene blir mindre. Sammenligninger mellom de fire breddeuniversitetene viser en betydelig nasjonal konkurranse om studentene og høyt kvalifiserte medarbeidere, og det må forventes at dette forsterkes fordi mobiliteten er økende. De generelle kravene om god studiekvalitet, internasjonalisering, samfunnsrelevans og faglig profil blir tydeligere innenfor alle fag. Målet med en ny organisering er å gjøre disse disiplinene sterke og synlige innenfor og utenfor NTNU i kraft av sin egenart samtidig som de også kan bli sterkere sammen. Et grunnpremiss for forslaget er at disse fire fagene, samtidig som de har sin egenart, også har teoretiske og metodiske fellestrekk som det gir faglig gevinst å se i sammenheng. Felles for dem er at de studerer menneskelig atferd gjennom empiriske metoder. Fagene har grunnlagsproblemstillinger knyttet til forholdet mellom individuell og kollektiv rasjonalitet, mellom mikro- og makrostrukturer i samfunnet, de har tilgrensende teoretiske perspektiver på natur, kultur og institusjoner og de arbeider alle med det grunnleggende spørsmålet om de samfunnsmessige forklaringenes generaliserbarhet. Tilsvarende er bruken av samfunnsvitenskapelig metode til dels felles, det være seg både kvantitative og kvalitative tilnærmingsmåter. I begrunnelsen for å slå sammen disiplinfag til større institutter ligger det et premiss om at faglig nærhet gjør at disiplinene står sterkere sammen enn alene. Samtidig er det også en erkjennelse av at dagens instituttstrukturer gir barrierer som fører til at det faglige potensialet ikke fullt ut blir realisert. Særlig vil dekanen argumentere for at dette er relevant for utdanningen, alt fra bachelor- til ph.d.-nivå, i et langsiktig perspektiv. Argumenter for sammenslåing kan knyttes både til den

13 10 av 19 disiplinære utdanningen og til et bedre potensiale for tverrfaglighet. De fire enhetene som foreslås sammenslått har i dag til sammen12 disiplinære og11 tverrfaglige studieprogrammer. Et grunnpremiss for diskusjonen om studieprogramutvikling er at disiplinfagene er et grunnlag som må videreutvikles og styrkes samtidig som de gir grunnlag for nye tverrfaglige muligheter. Koordinering av metodeundervisningen kan frigjøre ressurser til bedre studentoppfølging og større valgfrihet for studentene. Dette kan skje ved at hele eller deler av metodeemner fra ulike fagmiljø kan innarbeides i studieplanene for mange studieprogram. I noen grad identifiserer de ulike samfunnsvitenskapelige disiplinene seg gjerne med ulik metodebruk. Samtidig brukes de grunnleggende metodene i høy grad på tvers i alle disiplinene. Dette gjelder alt fra avanserte statistiske metoder og surveydesign til feltarbeid, etnografisk metode og intervjumetode. Kvaliteten på metodeundervisningen, som er avgjørende for kvaliteten til de samfunnsvitenskapelige disiplinene, kan bli styrket gjennom et større fagmiljø. Innenfor masterprogrammene kan spesielt valgemner egne seg til å benyttes i flere studieprogram. Dette vil gi større valgmuligheter innen de ulike programmene, men også flere studenter på de enkelte valgemner og mindre sårbare studieprogram. Samtidig ligger det også i dette en mulighet til å se nærmere på antall valgemner, særlig små emner, og på potensialet for å bruke valgemner på tvers av fag. En forutsetning for utveksling av emner er god koordinering av undervisning og eksamen og dette lar seg lettest gjennomføre innen et felles institutt. Tilsvarende mener dekanen at det er et potensiale for videre utvikling av tverrfaglige studier på tvers av samfunnsvitenskapene og i samarbeid med flere fagmiljøer ved NTNU. I NTNUs strategi fremmes tverrfaglighet som en styrke og et prioritert område særlig i samarbeidet mellom samfunnskunnskap/humaniora og NTNUs hovedprofil. I strategien til SVT-fakultetet prioriteres denne tverrfagligheten samtidig som det også legges vekt på betydningen av tverrfaglighet innenfor samfunnsvitenskapene. Framtidens samfunnsutfordringer må møtes gjennom kunnskap om natur, kultur, økonomi, politikk og om forholdet mellom ulike geografiske nivåer. Både studenter og arbeidsliv etterspør utdanning som gir kompetanse til å analysere komplekse samfunnsproblemer der ulike faglige tilnærmingsmåter må spille sammen. ISS, GEO, SANT og NOSEB har i dag et utstrakt samarbeid om tverrfaglige studieprogram (Bachelor i Afrikastudier, MSc in Globalization, MSc in Development Studies, MSc in Childhood Studies, Master i entreprenørskap). Ingen av disse programmene har imidlertid opptaksramme på over 20 studenter og er derfor sårbare hver for seg. På sikt er det muligheter for bedre samordning og videreutvikling i et større institutt Tverrfaglige studieprogram på tvers av institutter og fakulteter har vist seg å stille store krav til koordinering, tydelige læringsmål og styring av økonomi. Erfaringsmessig gjennomføres dette enklest innenfor et institutt eller gjennom overordnede styringsorgan selv om en heller ikke her skal

14 11 av 19 undervurdere de koordineringsutfordringene dette kan innebære innenfor et stort institutt. Dekanen mener at det langsiktige arbeidet med å utvikle attraktive, tverrfaglige studieprogrammer vil kunne styrkes i et institutt med rom for fagmiljøer til å arbeide mer på tvers. Instituttene har ulike profiler, men de vil til sammen dekke et bredt spekter av fagområder og utfylle hverandre. NTNU og tverrfaglighet vil være et særmerke for de studiene som tilbys. For at fakultetets studietilbud skal være høyt etterspurt er det vesentlig at kvaliteten er på høyt internasjonalt nivå, at studiene gir gode yrkesmuligheter, og at studiene har et særmerke i forhold til andre nasjonale tilbud. Kvalitet krever blant annet en kontinuerlig fornying av undervisningsformer. Framtidige tverrfaglige studieprogrammer vil i hovedsak forventes å være internasjonale. Skal det konkurreres internasjonalt, kreves det engelskspråklige studieprogram som trekker selvfinansierende utenlandske studenter. Internasjonale studieprogrammer stiller andre krav til kompetanse også når det gjelder studieadministrative prosesser. Fakultetet må ha en instituttstruktur som er best mulig egnet til å møte alle disse utfordringene. Det kan også argumenteres for at et større disiplininstitutt gir bedre ramme for å møte den økningen som vi forventer i etterspørsel etter videreutdanning og nettbasert undervisning. ISS er allerede tungt inne i Master i organisasjon og ledelse (MOL) som er en tverrfaglig erfaringsbasert master, hvor de har en egen spesialisering og basisemner. De er også inne i nettbaserte videreutdanningstilbud (MOOC). De øvrige disiplinene har også et innhold som er relevant i MOL og de vil kunne bidra til å utvikle dette tilbudet ytterligere. Et større institutt gir også mulighet til å styrke ph.d.-utdanningen i tråd med SVT-strategiens mål om at kandidatene skal være tilknyttet et aktivt forskningsmiljø som gir gode rammer for forskerutdanning. Ph.d.-utdanningen er i dag spredt på mange ulike programmer med relativt få kandidater og få disputaser hvert år. Mange av fakultetets doktorgradsprogram er sårbare, og de vil over tid vil ha problemer med å innfri de nasjonale NOKUT-kravene til antall uteksaminerte kandidater pr. år og det samlede antall kandidater på programmene. Den største fordelen med større program er at ph.d.-studentene vil få et større faglig og kollegialt miljø. Fagmiljøene vil i langt større grad kunne samarbeide om kurstilbud, f.eks. skrivekurs og metodekurs, og i tillegg legge opp til felles status- og progresjonsmøter. Et større disiplininstitutt vil kunne være ramme for et felles ph.d.-program, men et felles program må likevel ha disiplinspesifikke spesialiseringer som signaliserer fordypning og identitet. Tilsvarende er det argumenter for sammenslåing knyttet til administrative gevinster. Større enheter kan legge til rette for spesialisering av kompetanseområder for administrativt ansatte, for eksempel når det gjelder spisskompetanse for studiekonsulenter knyttet til rekruttering, internasjonale studenter og studieprogrammer etc. Større enheter kan også gjøre det enkelte institutts økonomi

15 12 av 19 mindre utsatt for kortsiktige svingninger, for eksempel ved dårligere studentrekruttering i perioder eller sviktende BOA-inntekter. Større institutter vil imidlertid i seg selv ikke være et svar på strukturelle utfordringer som noen fagmiljøer står overfor knyttet langsiktig og stabil finansiering. Som det har gått fram av denne gjennomgangen, har argumentasjonen for sammenslåing av ISS, GEO, SANT og NOSEB i hovedsak vært knyttet til utdanning. Selv om det også er grunn til å forvente framtidige samarbeidsmuligheter innenfor forskning i et sammenslått institutt, har ikke dette stått sentralt i begrunnelsen for endring. Forskningssamarbeid er i mindre grad enn utdanning påvirket av de styringsmekanismene som ligger i instituttorganisering. Som vi diskuterer under, vil vi legge opp til en diskusjon om opprettelse av forskningssentra som mulige strukturer for å fremme tverrfaglig forskningssamarbeid gjennom store satsinger. Uansett bør Norsk senter for barneforskning fortsette i navnet i et nytt institutt, med mulighet for å tilknytte seg flere forskere, samt synliggjøring med tanke på å tiltrekke seg eksterne forskningsmidler. PED, IVR og Uniped SVT-fakultetet har i dag flere miljøer som arbeider med forskning og utdanning knyttet til pedagogikk og læring i ulike deler av livsløpet. Fagmiljøene innenfor PED har som mål å bidra til generell kunnskaps- og teoriutvikling innenfor det pedagogiske fagfeltet med relevans, ikke bare for skolen, men også for andre sektorer i samfunnet. Dette målet gjør seg også gjeldende i fagmiljøet ved IVR samtidig som dette fagmiljøet favner bredere, med innslag av andre disipliner og med en felles faglig forankring innen de internasjonale fagfeltene Adult Learning og Counseling. Uniped har blant annet pedagogisk veiledningstjeneste til ansatte på NTNU og skal tilrettelegge for ulike møteplasser for universitetspedagogisk nytenkning. Fellesnevneren for disse tre miljøene er et teorigrunnlag om læring som må tilpasses og gjøres relevant for ulike målgrupper. Organisasjonsutvikling er også en viktig del av fagfeltet i de tre miljøene. Tilknytningen til skolepedagogikk og profesjonsstudier er sterkest innenfor pedagogikkmiljøet ved PLU, men også innenfor PED gjør profesjonsperspektivet seg gjeldende særlig innenfor fagområdene førskolepedagogikk og spesialpedagogikk. PED har vært i betydelig vekst, særlig innenfor de profesjonsnære delene av faget, i den siste tiårsperioden. Både PED og IVR har hatt vekst når det gjelder etter- og videreutdanning. Masterprogrammet i rådgivning ved IVR framstår som svært attraktivt, og Uniped har vært i vekst som følge av økt satsing på kvalitet og innovasjon i NTNUs utdanninger. Eksperter i Team (EiT) er en viktig tverrfaglig satsing i NTNUs masterutdanninger. Ansvaret for den faglige relasjons-, samarbeids- og prosesskompetansen i EiT-emnet ligger i dag i EiT-staben i

16 13 av 19 Studieavdelingen. Det pågår for øyeblikket en prosess som vurderer flytting av EiT-staben til det relevante fagmiljøet på IVR. Dekanen mener at det vil styrke pedagogikk og livslang læring som felles fagområde og som grunnlagsdisiplin også for profesjonsstudier gjennom å slå sammen PED, IVR, Uniped og EiT. Det er koblinger mellom beslektede fagmiljøer på PED og IVR, og det vil være muligheter for å knytte faglige perspektiver tettere sammen. En rekke ansatte ved IVR har doktorgrad i pedagogikk, og fagmiljøene arbeider med flere nærliggende temaer (blant annet læring og undervisning; relasjoner, motivasjon og selvoppfatning; rådgiving og ledelse; organisasjonsutvikling) rettet mot ulike kontekster (blant annet oppvekst og skole; nærings- og arbeidsliv; barn, unge og voksne). Det ligger her et potensial for faglige synergier mellom både studieprogrammer og forskning. Særlig synes en sammenslåing viktig for å styrke denne faglige profilen i den fusjonsprosessen som NTNU er inne i der lærerutdanningen får en større plass, og der pedagogikkfagets bidrag til generell kunnskapsutvikling om læringsprosesser må løftes fram. En fusjon mellom NTNU og HiST vil føre til at fagmiljøene ved PED og IVR vil være del av det største pedagogikk- og lærerutdanningsmiljøet i Norge. Dette vil kunne gjøre fagmiljøet mer slagkraftig både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig vil et større felles institutt synliggjøre sterkere også de delene av faget som ikke arbeider med skolefag. Både PED, IVR, Uniped og EiT arbeider aktivt for alternativ og fremragende undervisning og læring. Uniped er involvert i innovative undervisningsprosjekter på NTNU, og spesielt videreutdanningsemner på IVR og PED bruker nye og varierte undervisningsmetoder. Relatert til alle miljøene er både veiledning, rådgiving, organisasjonsutvikling og kunnskapsledelse. Unipeds virksomhet er knyttet til generell pedagogikk, og den faglige delen av EiT har klare koblinger både til livslang læring og universitetspedagogikk, og IVR har i dag opplæring for EiT. Det er mange fordeler ved å se studieprogrammene ved PED og IVR i sammenheng. De tre masterprogrammene som instituttene til sammen har, gir kandidatene ulike karriereveier for ulike behov som skal dekkes i samfunnet etterpå. Samtidig kvalifiserer alle disse masterprogrammene til ph.d-programmet i pedagogikk. Både bachelor- og masterstudentene går på tvers av instituttene. Ansatte ved PED og IVR har allerede omfattende samarbeid om undervisning og EVU (MOL og KOMPiS Rådgiving i skolen) og ph.d.-utdanningen. Metodeundervisningen på de to instituttene har mange fellestrekk. Koordinering av metodeundervisningen kan frigjøre ressurser til bedre studentoppfølging og større valgfrihet for studentene. PED og IVR har i lengre tid vært betydelige og suksessrike aktører innen EVU, og denne aktiviteten har gitt faglig handlingsrom. Denne felles styrken bør kunne utnyttes videre til å tenke offensivt i forhold til nye tilbud for profesjoner som skal ha videreutdanning fremover.

17 14 av 19 Det er i dag en del innleie av undervisnings-, veilednings- og sensurtjenester mellom enhetene. Bruk av personalressurser på tvers av enheter kan oppleves som vanskelig på grunn av administrativt regelverk og rutiner. En sammenslåing vil kunne lette bruken av ressurser på tvers, og føre til mindre sårbarhet. Alt dette er argumenter for klare faglige gevinster ved et større institutt der man kan samle flere studietilbud og beslektede forskningsmiljø. Utviklingen av et felles institutt må ta hensyn til at IVR fortsatt er en ny organisasjon, og at det her er lagt ned et betydelig arbeid for å skape en felles faglig identitet både når det gjelder forskning og utdanning. En eventuell sammenslåing skal ikke bremse dagens virksomhet. Målet må være å kunne videreføre det vellykkede man har bygd opp, samtidig som man gis anledning til å skape noe nytt og særegent for fremtiden. Det må også tas hensyn til de spesielle aspektene knyttet til fagmiljøene på Uniped og EiT, som har spesifikke oppdrag på NTNU og ikke er ansvarlig for helheten i enkelte studieprogram. Som det har gått fram av denne gjennomgangen, er argumentasjonen for sammenslåing av PED, IVR og Uniped, og eventuelt EiT, i hovedsak vært knyttet til å styrke kunnskapsområdet pedagogikk, livslang læring og relasjonskompetanse. Et nytt større institutt vil legge til rette for et godt og robust faglig miljø der dagens enheter kan utnytte hverandre til å bli en betydelig nasjonal og internasjonal aktør. Dette gjelder både innen utdanning, forskning og kunnskapsutvikling. Ledelse og medvirkning rammer for intern organisering av framtidige institutter Dekanens forslag til ny instituttstruktur innebærer at det blir større institutter, noe som gjør det viktig å sikre gode strukturer for personaloppfølging og medvirkning. Spørsmålet om faggruppeorganisering, altså et nivå 4 ved instituttene kan dermed bli aktuelt. Rektor gir i notat av 6. september 2010 retningslinjer for instituttenes interne organisering: «Hensikten med å innføre faggrupper vil være å lette arbeidspresset på instituttledelsen og sikre ansatte og studenter god informasjon og gode medvirkningskanaler. Organiseringen skal ha faglige gevinster som siktemål. ( ) Fakultetet skal søke å finne gjennomgående løsninger av instituttene ved sin enhet.( ) Innføringen av faggrupper som et uformelt 4.nivå, gjelder først og fremst ved institutter som er så store at oppgaver må håndteres av en faggruppeleder. Ved mindre institutter kan oppgaver og ansvar fortsatt være lagt til og bli ivaretatt av instituttlederen.»

18 15 av 19 Det finnes mange modeller for inndeling av faggrupper, og inndelingen kan basere seg på forskningsfellesskap, undervisningsfellesskap, fellesskap knyttet til både forskning og undervisning, teknisk eller administrative oppgavefellesskap (felles laboratorier f.eks.) eller areal-/geografisk nærhet. Dekanen forutsetter at det tilsettes en leder for hvert av de nye instituttene, og at tilsettingsperioden senest starter ved virkningstidspunktet for den nye organisasjonen, altså 1.januar Forslaget til instituttstruktur inneholder for øvrig ikke konkrete forslag til instituttintern organisering, og dette må utredes videre. Dekanen foreslår at det nedsettes en arbeidsgruppe for hvert av de to nye instituttene som utreder utfordringer knyttet til ledelse og medvirkning i ny organisasjon, samt foreslår hvordan beslutningsprosessen videre bør være. Det er foreløpig usikkert hvordan framtidig organisasjonsstruktur for NTNU som helhet vil se ut, men det antas at prinsipper for styring, ledelse, administrasjon og intern organisering vil bli satt på dagsorden i forlengelsen av en politisk beslutning om sammenslåing. SVTs modell for struktur i de nye instituttene må derfor ta høyde for at det kan skje endringer på overordnet nivå som SVT må tilpasse sin struktur til. Økonomiske rammebetingelser for framtidige institutter Det legges til grunn at ingen deler av et nytt større institutt skal få dårligere økonomiske rammebetingelser enn uten sammenslåinger. Budsjettfordelingen må derfor ta hensyn til ubalanser i avsetninger og i langtidsbudsjetter mellom dagens institutter. Det er fakultetsstyret som vedtar fakultetets budsjett. Det som beskrives nedenfor er forslag og vurderinger som vil bli forelagt fakultetsstyret. Både IVR, ISS og GEO har negative avsetninger per Gjelden er på henholdsvis 6,7, 2,3 og 4,1 millioner kroner på instituttenes Ramme drift (RD+RD69). Dette utgjør henholdsvis 44,6 %, 4,7 % og 19,5 % av instituttenes bevilgning for Ingen andre institutt har negative avsetninger. Disse tallene inkluderer ikke rammen for Strategi og omstillingsmidler (RSO), som skal gå i langsiktig balanse. Negativ inngående balanse per vil bli foreslått slettet for disse instituttene. Inndekningen for gjeldsslettingen vil deles likt mellom fakultetet felles og avsetninger per ved de andre instituttene.

19 16 av 19 Langtidsbudsjettet fram mot 2018 varierer i stor grad mellom dagens institutter, og det er usikkerhet knyttet til dem. I tillegg er det umulig å gi en fyllestgjørende beskrivelse av ressursbehovet som er nødvendig for å gjennomføre undervisningsforpliktelsene, blant annet fordi dette ikke er en absolutt størrelse. I all hovedsak ser det imidlertid ut som at undervisningsforpliktelsene blir dekket på en tilfredsstillende måte ved langtidsbudsjettene som nå foreligger. Ved IVR, SAN og NOSEB ser kostnadene ut til å bli noe høyere enn inntektene fram mot 2018 uten nyansettelser. Ved GEO ser det ut til å bli økende årlig underskudd fram mot ISS ser ut til å få overskudd, og det sammen med forventete pensjoneringer gir handlingsrom for nyansettelser fram mot PED har økonomisk handlingsrom og vil i tillegg få flere pensjoneringer fram mot Når det gjelder de andre instituttene, så er det rimelig økonomisk handlingsrom ved IØT, PSY og PLU. Budsjettene framover må tilgodese sammenslåtte institutt som inkluderer gamle institutt med underskudd i sine langtidsbudsjetter. En slik justering må ta utgangspunkt i langtidsbudsjettene som foreligger nå, men må også ta hensyn til ny informasjon. Det må blant annet gjøres en grundig vurdering av budsjettene som foreligger. Samlet for IVR, PED, SAN, GEO, NOSEB og ISS forventes denne justeringen å være i størrelsesorden 3-5 millioner kroner årlig for I fakultetets budsjetter og ved tildeling av RSO-stillinger vil det bli satt av ressurser til å styrke den faglige utviklingen i sammenslåtte institutt. Uniped har oppdrag direkte fra rektor, og rektor skal dekke alle kostnadene for gjennomføring av dette oppdraget. Det må vurderes om det vil være hensiktsmessig å fortsette med dagens inntektsfordelingsmodell ved fakultetet, eller om den bør oppdateres og gjøres mer gjennomsiktig. Det forventes at myndighetenes finansieringssystem endres noe i tråd med Finansieringsutvalgets innstilling. En avklaring om dette forventes i den bebudede stortingsmeldingen til våren om struktur i høyere utdanning. Det er også grunn til å tro at NTNUs inntektsfordelingsmodell vil bli endret i tråd med den nye nasjonale modellen. Det kan argumenteres for at SVT-fakultet, som rommer mye av bredden i utdanning og forskning ved NTNU, bør ha en inntektsfordelingsmodell som ikke skiller seg betydelig fra NTNUs modell. Mulig organisering av forskningssentra Enkelte kunnskapsområder kan løftes frem og synliggjøres gjennom dannelse av forskningssentra. I denne sammenhengen er det en rekke forhold som må vurderes. Det må utvikles en forståelse av

20 17 av 19 hva et forskningssenter ved SVT skal være og hvilke kriterier som skal kunne legges til grunn for å kalle en forskningsgruppe for et senter. En gjennomgang av forskningssentra ved universiteter og institusjoner i Norge viser at det finnes en rekke ulike modeller for organisering og finansiering av sentra. Dekanen mener imidlertid at det er noen kriterier som må ligge til grunn for forskningssentra ved SVT-fakultetet. De skal være tematiske, det vil si tverrfaglige i sin natur og bør fortrinnsvis etableres på tvers av de nåværende instituttgrensene. De må bygge på sterke faglige ambisjoner og forskning på høyt internasjonalt nivå. Forskningssentra må ha som et sentralt mål å tilegne seg eksterne forskningsmidler, uavhengig av om senteret inkluderer kompetanse fra flere institutt eller kun ett institutt. En mulig styringsform er at et senter kan motta støtte fra fakultetsnivået i en oppstartsperiode, men at denne støtten gradvis avtar og at senteret etter en gitt periode utelukkende skal finansieres av eksterne midler. Tilgangen til eksterne midler og resultater av periodiske evalueringer vil da være avgjørende for om senteret videreføres på mer langsiktig basis. Et senter må ha et vertsinstitutt, og senterleder rapporterer til instituttleder. Hvis personalet tilknyttet et senter har sin ansettelse på andre institutt, kan den delen av stillingen som er knyttet til undervisning utføres ved hjem-instituttet, mens hele eller deler av forskningstiden er finansiert av senteret. Et senter som er delfinansiert av fakultetsnivået kan få undervisningsansvar for enkeltemner, men kan ikke ha ansvar for studieprogram. Det må vurderes om forskningssentra bør etableres i forbindelse med at ny instituttstruktur innføres, eller om det er mer hensiktsmessig på et senere tidspunkt. Uansett bør Norsk senter for barneforskning fortsette i navnet i et nytt institutt, med mulighet for å tilknytte seg flere forskere, samt synliggjøring med tanke på å tiltrekke seg eksterne forskningsmidler. Administrativ organisering Spørsmålet om framtidig administrativ organisering ved SVT-fakultetet er satt på dagsorden både gjennom instituttstrukturprosjektet, det pågående avbyråkratiseringsprosjektet som regjeringen har satt i gang og den framtidige fusjonsprosessen. Målene for administrasjonen ved SVT-fakultetet er synliggjort gjennom fakultetets strategi. SVT-fakultet vil framover måtte jobbe med administrative spørsmål over et bredt spekter. Dekanen ser det som hensiktsmessig å trekke et skille mellom et større administrasjonsprosjekt som vil måtte omfatte administrative utviklingsprosesser ved hele fakultetets administrasjon og de spesifikke problemstillingene som gjelder omstilling ved institutter som er berørt i dette forslaget til ny

21 18 av 19 instituttstruktur. Samtidig er det et premiss at de løsningene som nå utvikles har et langsiktig perspektiv og kan sette standarder for arbeidet med å utvikle organisasjonen som helhet. Areal og samlokalisering I diskusjonene etter første høringsrunde har samlokalisering vært fremholdt som en viktig forutsetning for en vellykket omorganisering til nye institutter. Dekanen forutsetter at man ved en ny struktur ser på arealfordelingen for fakultetet på nytt, og at nye institutter så langt det er mulig blir samlokalisert i felles bygg. Det må også vurderes hvorvidt eksisterende lokaler er hensiktsmessig innredet/inndelt. Større institutter vil for eksempel medføre nye behov for tilgang på store møterom for å kunne avholde personalmøter, osv. Fakultetet må i arealfordelingen også ta høyde for dette, slik at fakultetet blir «selvforsynt» med nødvendige lokaler. Videre prosess Dekanen vil på bakgrunn av innkomne høringssvar fremme et forslag til framtidig organisering for fakultetsstyret i et møte som er berammet til 29. april. Innen dette må en eventuell endring i instituttstruktur forhandles i LOSAM. Et endelig forslag vil bli fremmet for NTNU-styret 17. juni. For å forberede mulige endringer vil det bli etablert en prosjektorganisasjon for problemstillinger knyttet til omstilling ved institutter som er berørt i forslaget til ny instituttstruktur. Prosjektet vil ha delprosjekter innen følgende tema: Ledelse og intern organisering Prosess for omstilling for berørte arbeidstakere Etablering av felles økonomi Areal og infrastruktur Kommunikasjon Dekanen ser det som avgjørende at omstillingsprosessen har god forankring innenfor de berørte institutter, og at instituttenes behov blir satt i fokus i omstillingsprosessen. Om høringssvaret Dekanen ser det som avgjørende viktig å få spørsmålet om framtidig struktur så bredt som mulig belyst. Det forventes at høringsinstansene også i denne høringsrunden legger til rette for medvirkning gjennom bred involvering, åpne diskusjoner, og god informasjon. Det bes om at det i høringsuttalelsen spesifikt gjøres rede for hvordan medvirkningsprosessene har foregått.