MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Transkript

1 Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kantina, rådhuset Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0051/03 03/00162 ETABLERING AV KOMMUNALT/INTERKOMMUNALT HAVNEDISTRIKT 0052/03 03/00540 EVENTUELL OMORGANISERING AV KÅFJORD NÆRMILJØSENTRAL 0053/03 03/00731 NY AVTALE SVØMMEBASSENG AJA SAMISK SENTER 0054/03 03/00754 DISTRIKTSANDEL - BIOTOPTILTAK I MANNDALSELVA ANLEGG I MANNDALSELVA OG BIOTOPJUSTERING 0055/03 03/00757 SMÅBÅTHAVN - OLDERDALEN 0056/03 03/00769 SØKNAD OM DEKNING AV KOMMUNAL ANDEL TIL REHABILITERING AV SVØMMEBASSENG, SAMT SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI 0057/03 03/00775 SØKNAD OM DISPONERING AV TIDLIGERE ÅRS BEVILGNING TIL UNDERSKUDDSDEKNING 0058/03 03/00502 SØKNAD OM FRITAK FOR VANNAVGIFT 0059/03 03/00408 KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE VANN- OG AVLØPSANLEGG 0060/03 03/00786 VALG AV STYRER, RÅD OG UTVALG Kåfjord kommune, 9148 Olderdalen,

2 Bjørn Inge Mo ordfører

3 Gáivuona suohkan Sak 0051/03 Kåfjord kommune ETABLERING AV KOMMUNALT/INTERKOMMUNALT HAVNEDISTRIKT Saksbehandler: Roald Elvenes Arkiv: P30 Arkivsaksnr.: 03/00162 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0058/03 Formannskapet /03 Kommunestyret Henvisning til lovverk: Havne og farvannsloven med tilhørende sentrale og lokale forskrifter Bilag: f.skapsak i Lyngen kommune nr 014/03 SAKSUTREDNING: Bakgrunn Lyngen kommune har behandlet sak om opprettelse av kommunal/interkommunalt havnedistrikt(jfr vedlegg). Bakgrunnen for dette er at en ønsker å få til en felles forvaltning av kyst og fjordområder. Ut fra vedleggets dokumenter kommer det frem at det skal opprettes et interkommunalt selskap(iks) som skal utøve havnemyndighet i medhold av lov om havner og farvann. Ut fra utkast til selskapsavtale kan dette selskapet også ivareta andre oppgaver, herunder miljøforvaltning, utvikling av næringstiltak, planlegging og kontroll med aktiviteter i kystsonen. Selskapet forutsettes basert på økonomisk selvbærende drift ved avgifter og vederlag etter havne og farvannsloven og andre inntekter ved miljøforvaltning, rådgiving og gjennomføring av oppgaver for de samarbeidende kommuner, fra næringsliv og forskning, fylkeskommunale og statlige organer. Lyngen kommune har fått tilbud fra en privat aktør til utarbeiding av diverse dokumenter i forbindelse med en eventuelle opprettelse av et interkommunalt havnedistrikt. Tilbudet beløper seg på kr ,- I tillegg kommer utgifter til reise og direkte utlegg o.l. Vurdering Kåfjord kommune har i dag en svært lite aktiv havneforvaltning. En av årsakene til dette er forholdsmessig liten aktivitet i de kommunale havnene. En annen klar årsak er minimale ressurser og prioriteringer. Et interkommunalt havnedistrikt vil kunne gi en mere aktiv holdning i havnesaker der en kan få til bedre styring og økte inntektsmuligheter. En bedre havneforvaltning vil også kunne gi kommunene en mulighet til å videreutvikle kommunens tilbud til gjester, fastboende og næringsdrivende uten ytterligere belastning av et anstrengt kommunalt driftsbudsjett. Spesielt vil mulighetene kunne bli bedre for utvikling av gjestehavner og havner for sjørelatert næring (fiske). Side 3 av 25

4 Sak 0051/03 Havne og farvannsavgiftene som er en del av det økonomiske fundamentet skal, sammen med eventuelle vederlag, øvrige inntekter og overføringer, innbringe det som er nødvendig for at havnen skal dekke sine forpliktelser, så som utgifter til administrasjon, drift, vedlikehold, finansieringsutgifter og utbygging. Det vil også være anledning til å anvende inntekter til opplegg av fonds i rimelig utstrekning. Havne og farvannsavgifter er øremerkede midler som kun skal benyttes til havneformål. Kommunen kan med hjemmel i havne- og farvannsloven innføre avgifter innenfor sitt havnedistrikt. Jfr. Havne- farv.l Avgiftene kan ikke benyttes som frie midler, men øremerkes til havneformål og havneutvikling. Jfr. Havne- farv.l 23 Den kommunale økonomien tillater i dag ikke særlig grad av vedlikehold av eksisterende anlegg, ei heller nødvendig nyutvikling av havnestrukturen i kommunen. Havneavgifter kan innføres i et slikt selskap i et slikt omfang at kommunene får rom for å gjennomføre en utvikling av havneforholdene for alle kategorier av brukere, så vel næringsdrivende, fastboende, fritidsbeboere og gjestende fartøyer. Avgiftenes størrelse kan være vanskelig å forutse, men en ser eksempler på at det legges vareavgift på transport av fisk o.l. over kai. Det vil også kunne fastsettes anløpsavgifter og kaiavgifter for både fiskefartøy, fritidsbåter o.a.hva avgiftene vil kunne si for de etablerte næringsutøvere er usikkert, men en bedret forvaltning vil også kunne gi et bedre tilbud til brukere, og dermed kan dette veies opp mot ulempene økte avgifter gir. Ut fra vedlegget skal det drives både forvaltning og forskning. Dette vil kreve kompetanse og administrasjon som kommunene neppe har i dag innenfor sine økonomiske rammer. Her kan nevnes at når det gjelder Kåfjord kommune har en i dag ikke kapasitet til å drive aktiv havneforvaltning. Dette er beklagelig der kommunen taper inntekter gjennom tapte havne og farvannsavgifter. Rådmannen mener at forvaltningen av Lyngenfjorden både med tanke på ressursutnyttelse og havneforvaltning bør kunne sees på som en helhet. Det biologiske fundamentet i fjorden både med tanke på fiske og øvrig ressursutnyttelse følger ingen kommunegrenser, og for å få til en bærekraftig forvaltning må en se fjordsystemet under ett. Et felles kystforvaltningsselskap kan være en mulighet for å få til en slik forvaltning. Interkommunale havnedistrikt er ikke noe nytt, og er opprettet rundt bl.a. Trondheim- og Oslofjorden. Her er situasjon og inntektsgrunnlaget noe helt annet en rundt Lyngenfjorden hvor inntektene til et slikt selskap må basere seg på mere enn havne og farvannsavgifter. Her må en imidlertid være klar over de muligheter og begrensinger som finnes. Det er lagt opp til at kommunene skal bruke dette selskapet i forvaltningssammenheng der en del av det økonomiske fundamentet er basert på at kommunene kjøper tjenester. En må være oppmerksom på at dersom dette er en vesentlig del av inntektsgrunnlaget vil dette kunne forplikte de samarbeidende kommunene. Myndighetsutøvelsen innen de fleste områdene flyttes stadig nedover i forvaltningen, samtidig står kommunene overfor stadig nedskjæringer og kutt i stillinger, som igjen fører til at kompetansen Side 4 av 25

5 Sak 0051/03 forsvinner gradvis fra kommunene, og kommunene blir nødt til å innhente ekstern kompetanse til å løse oppgavene. Aktører for næringsutvikling og lokal forvaltning blir dermed stadig fjernere og den lokale forvaltningen blir mindre og mindre lokal. Ved felles kystforvaltning slik som skissert i sakens vedlagte dokumenter vil en også gjennom kompetansehevingen lokalt stå sterkere til å møte økt krav til lokal forvaltning. Dersom en setter i gang vurdering av et slikt interkommunalt selskap bør en så tidlig som mulig få til en bred medvirkning der en trekker inn aktuelle brukere av de kommunale fjordområdene til felles drøftinger av muligheter og begrensinger. Lyngen kommune som har tatt initiativ til dette prosjektet har behandlet saken i formannskapet og utsatt denne. Totale kostnader for utarbeiding av diverse dokumenter for å opprette et havneselskap er på kr ,-, forutsatt at Storfjord kommune blir med i dette prosjektet vil kostandene for den enkelte kommune beløpe seg på kr ,- Rådmannens innstilling: 1. Kåfjord kommune er positiv til vurdering av felles kystforvaltning rundt Lyngenfjorden 2. Det nedsettes en prosjektgruppe med representanter for Storfjord, Kåfjord og Lyngen for å utrede dette samarbeidsprosjektet. 3. Styringsgruppa for det interkommunale samarbeidet rundt Lyngenfjorden fastsetter mandat for dette arbeidet. 4. Kostnadene på kr ,- innarbeides i budsjett for Side 5 av 25

6 Gáivuona suohkan Sak 0052/03 Kåfjord kommune EVENTUELL OMORGANISERING AV KÅFJORD NÆRMILJØSENTRAL Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Arkiv: F08 Arkivsaksnr.: 03/00540 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0041/03 Formannskapet /03 Hovedutvalg for drift og utvikling /03 Formannskapet /03 Kommunestyret Henvisning til lovverk: Bilag: 1. FS-sak 41/03 2. Forslag til avtale med Røde Kors I mappe til møtet: Møteprokoll fra Saksutredning: Kåfjord kommune har etter vedtak i F-sak 41/03 gjennomført et forhandlingsmøte med Røde Kors angående overtakelse av sentralen. Fra kommunen møtte etatsleder for drift- og utvikling samt kulturkonsulenten. Røde Kors (R.K) stilte med leder samt 1 styremedlem. I tillegg var daglig leder for sentralen til stede. Nærmiljøsentralen er i dag lokalisert i lokalene til Kåfjord arbeidssamvirke i Birtavarre, der daglig leder har sin faste kontorplass. Viser for øvrig til F-sak 41/03. Styret for R.K. stilte seg positiv til å overta Nærmiljøsentralen, og påpekte at denne ville få bedre rammebetingelser ved å være privat eid, samt at kommunen fikk mindre adminstrasjon. De stilte samtidig en del betingelser i forbindelse med overtakelsen, noe som er skissert opp i forslag til en avtale. Øvrige momenter fra styret fra R.K. for overtakelse var følgende: - Eget hus der daglig leder vil ha sin faste kontorplass. I tillegg er det god plass til å avholde møter eller ha arrangement i regi av- eller i samarbeid med sentralen. Røde Kors eier i tillegg en handikaptilpasset buss som kan disponeres ved behov. - Kommunen vil fortsatt kunne benytte seg av sentralen til nye oppdrag, samt videreføre de tiltak som sentralen utfører i dag for kommunen. - Mulighet for nye prosjekter som bl.a. LA 21 * - Lettere å få støtte til tiltak ikke minst på grunn at R.K. har et godt renome. Dessuten har organisasjonen medlemmer i hele kommunen. Side 6 av 25

7 Sak 0052/03 *Fra drift- og utvikling er det et ønske om at Sentralen kan bidra i arbeidet med Lokal Agenda 21 (LA 21) og søke fram prosjekter. LA 21 innbefatter lokale tiltak rettet mot barn, unge, eldre, lag/foreninger, rusforebyggende tiltak m.m. Daglig leder påpekte at det rundt i Norge finnes flere sentraler som har dette under sitt arbeidsfelt, og at sentralen i dag allerede arbeider innenfor alle disse områder. R.K. stiller som betingelse ved en overtakelse av sentralen om at kommunen yter et fast årlig tilskudd. På grunn av å ha forutsigbarhet bør avtalen gjelde for minst 5 år. Den kommunale andelen på kr ,- må opprettholdes da staten har gitt klare signaler om at dagens rammetilskudd på kr ,- ikke vil øke de nærmeste årene. Samtidig vet en at pris- og lønnsveksten øker. Dagens budsjett på sentralen tåler ikke noen nedskjæringer da dette allerede er på et minimum. Indeksregulering foretas hvert annet år i samsvar med konsumprisindeksen. Oppgaver som ytes for kommunen skal ikke koste noe utover det tilskuddet som kommunen bidrar med. Samarbeidet med kommunen vil fortsette både i formell og uformell sammenheng. Overtakelsen bør skje fra og med Daglig leder vil ved overtakelse følge med sentralen og R.K. vil opprette ny arbeidsavtale med han. I sak 41/03 ble det nevnt at kommunen årlig kunne spare kr ,- ved at R.K. overtok. Dette hadde sammenheng med at det var forespeilet at lag og foreninger som brukte sentralen i større eller mindre grad årlig bidro med midler for å kunne benytte seg av tjenester via sentralen. Men med de økonomiske rammebetingelser lag og foreninger sliter med kan det nok være vanskelig å realisere. I forhandlingsmøte kom det ikke fram noe konkret om økonomisk samarbeid med andre enn kommunen, noe som en i ettertid ser burde vært drøftet med R. K. Konklusjon: Kommunen vil i utgangspunktet ikke få mindre reelle utgifter ved en overdragelse av sentralen. Men en del adminstrasjon som utføres i kommunen i dag vil bli borte. Arbeidsgiveransvaret vil heretter overtas av R.K. Støtte til gode tiltak vil kunne være enklere å oppnå på grunn av deres gode renome, og fordi de er en privat institusjon. Arbeidsoppgaver som utføres i dag vil videreføres, og i en del tilfeller kan det bli enklere å forholde seg til sentralen dersom ikke kommunen selv står som eier. Fordelen ved R.K. er at de disponerer eget hus med storsal og kontorer, kjøkken + mer, og i tillegg eier en handikapbuss som vederlagsfritt kan brukes av sentralen. Kontorlokaler som leies til sentralen vil ikke lenger være et aktuelt problem. Saka legges fram til politisk behandling uten innstilling til vedtak. Rådmannens innstilling: Saka legges til politisk behandling uten forslag til vedtak. Utvalg: Hovedutvalg for drift og utvikling Side 7 av 25

8 Sak 0052/03 Møtedato: Sak: PS 0027/03 Resultat: Annet forslag vedtatt Behandling i utvalget: HDU fremmet følgende forslag til vedtak: 1. Hovedutvalget tilrår at Kåfjord kommune overdrar Nærmiljøsentralen til Birtavarre Røde Kors. 1. Forslag til avtale mellom kommunen og B.R.K. godkjennes med følgende endringer: Punkt 5: Det velges et eget driftsstyre på 5 medlemmer, med følgende sammensetning, fra B.R.K., 1 fra kommunen og en fra andre lag og foreninger. Punkt 6: Kommunen v/hdu velger representant fra andre lag og foreninger etter forslag fra disse. Vedtaket ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Hovedutvalget tilrår at Kåfjord kommune overdrar Nærmiljøsentralen til Birtavarre Røde Kors. 2. Forslag til avtale mellom kommunen og B.R.K. godkjennes med følgende endringer: Punkt 5: Det velges et eget driftsstyre på 5 medlemmer, med følgende sammensetning, 3 fra B.R.K., 1 fra kommunen og en fra andre lag og foreninger. Punkt 6: Kommunen v/hdu velger representant fra andre lag og foreninger etter forslag fra disse. Formannskapets innstilling legges fram på møtet. Side 8 av 25

9 Gáivuona suohkan Sak 0053/03 Kåfjord kommune NY AVTALE SVØMMEBASSENG AJA SAMISK SENTER Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Arkiv: D20 Arkivsaksnr.: 03/00731 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0031/03 Hovedutvalg for drift og utvikling /03 Kommunestyret Henvisning til lovverk: Bilag: 1. Avtale fra Forslag til ny avtale Saksdokumenter: ( i mappe til møtet) 1. Ref. fra forhandlingsmøter med Aja 2. Skriv fra Aja angående ny avtale Saksutredning: Kåfjord kommune inngikk i 1995 avtale med Aja samisk senter angående svømmebassenget på senteret. Bassenget benyttes av skolen i Manndalen, Helsesenteret, andre instanser i kommunen samt lag og foreninger. Avtalen som ble undertegnet i 1995 erstattet tidligere underskuddsdekning der Aja sendte inn søknad i ettertid. Underskuddet varierte fra år til år og det ble lite forutsigbart for alle parter. For kommunen var det vanskelig å budsjettere med hvor stort det reelle underskuddet ble. På bakgrunn av vedtak i kommunestyre i juni 2002 om at alle tidligere inngåtte avtaler skulle reforhandles, ble avtalen med Aja sagt opp i juni 2002 med virkning fra og med I løpet av høsten 2002 ble det avholdt forhandlingsmøter med Aja angående ny avtale på bassenget, uten at man kom frem til noe konkret før budsjettet ble behandlet ved årsslutt. I kommunestyremøte i desember 2002 ble det bevilget midler til bassenget for Ingen skriftlig avtale forelå ved dette tidspunkt. Aja har i løpet av høsten 2003 etterspurt avtalen, da de ikke har noen gjeldene avtale utover de midler som er bevilget i inneværende år. Forslaget til ny avtale er gjennomgått både med Aja og innad i kommunen. Ut fra disse kommentarer/vurderinger legges forslaget til ny avtale fram til politisk behandling i forbindelse med budsjettbehandling for Kommentarer til en del av punktene i avtalen: Pkt. 1. til og med pkt. 2.4 er lik tidligere avtale. Pkt Driftstilskudd. Side 9 av 25

10 Sak 0053/03 Tidligere vaktmestertjeneste var beregnet i forhold til antall timer i uka som ble brukt til tjenesten. Her er den beregnet ut fra antall måneder drifta er i gang. Det er ikke montert opp ekstra sil/rensesystem som skal forhindre at slamholdig vann kommer i bassenget. Slikt vann vil medføre ekstra arbeid for driftsansvarlig for bassenget. Derfor er dette punktet også tatt med i forslaget til ny avtale. B. Under faste kostnader er vedlikehold/rep. tatt med. Disse kan selvfølgelig diskuteres hvorvidt de skal tas med i variable da de kan variere fra år til år. Tallene er tatt ut av budsjettforslag fra Aja og en går ut fra at driftsansvarlig har budsjettert ut fra regnskapstall de siste år. Under variable kostnader er strøm den største kostnaden. I dag brukes bassenget av revmatikere og for rehabilitering innen helsetjenesten. For disse brukergruppene foretas det ekstra oppvarming av vannet, noe som medfører ekstra kostnader på strøm. I tidligere avtale ble det tatt med et eget punkt angående installering av egen strømmåler. Kostnadene skulle dekkes over kommunens budsjett. Dette pkt. er dessverre ikke fulgt opp. Men for å få frem det reelle strømforbruket på bassenget er dette pkt. fortsatt like aktuelt. Lønnsutgifter er ut fra en beregning på drift i 7 måneder, samt en måned ekstra som går med til forog etterarbeid i forbindelse med åpning og stenging av bassenget. Dette gjør at vi er innenfor Stui-reglene som krever at svømmeanlegg som har fått spillemidler skal være i drift inntil 8 måneder i året. 3.2 Dette punktet er uten endringer fra forrige avtale, men indeksreguleringen gjøres gjeldene fra og indeksen pr legges til grunn for beregning. 4. Kommunal overtakelse av lån. 4.1 Lånegjelda da kommunen overtok i 1995 var på ca ,-. Gjenstående beløp er i dag på kr ,-. Restbeløpet er beregnet å være innfridd innen 2 år. 5. Regnskap Aja har forpliktet seg til å sende inn regnskap så snart det er godkjent av årsmøtet samt revisorgodkjent. Dette punktet er viktig for kommunen, ikke minst fordi en da kan sjekke om de tilskudd som betales ut er i samsvar med regnskapet for bassenget. 7.2 Driftsforstyrrelser som på grunn av art. omfattes ikke av denne avtale. Dette pkt. var og med i forrige avtale. Bassenget på Aja er for tiden i en forfatning som gjør at det er spørsmål før det risikerer stenging hvis ikke store inngrep gjøres. Aja har søkt om midler til rehabilitering men er ikke prioritert fra fylket, blant annet fordi finansieringsplanen er ufullstendig. Kostnader her er beregnet til 4,6 mill, hvorav kommunens andel er satt til 1,475 mill. I tillegg må kommunen gi garanti på 20 år for anlegget, samt for låneopptaket. I forbindelse med rehabiliteringen avventes det egen søknad fra Aja som må behandles i kommunen. 7.3 Avtalen vil tre i kraft fra og med justeringer etter konsumprisindeksen. Side 10 av 25

11 Sak 0053/03 Konklusjon: Dagens forslag til avtale innebærer at det er det reelle forbruket som er utgangspunkt for avtalen. Tidligere avtale på et beløp årlig på kr ,- skulle gå til oppbygging av et reservefond. Men totalt utbetalt driftstilskudd årlig utenom kapitalutgifter har vært på ca kr , noe en vet i ettertid ikke holdt engang til å dekke drifta av bassenget. Driftstilskuddet er økt med ca kr ,- og er mer i samsvar med dagens kostnader, utenom større forbedringer som ikke er medtatt i denne avtale. Rådmannens innstilling: Hovedutvalget for drift- og utvikling godkjenner vedlagt forslag til avtale og anbefaler kommunestyre og vedta den slik den foreligger. Utvalg: Hovedutvalg for drift og utvikling Møtedato: Sak: PS 0031/03 Resultat: Innstilling m/tillegg vedtatt Behandling i utvalget: HDU fremmet følgende tilleggsforslag: Hovedutvalget ber om at revidert regnskap for 2002 for Aja oversendes kommunen før behandling i kommunestyret. Rådmannens innstilling med tilleggsforslaget enstemmig vedtatt. Vedtak: Hovedutvalget for drift- og utvikling godkjenner vedlagt forslag til avtale og anbefaler kommunestyret å vedta den slik den foreligger. Hovedutvalget ber om at revidert regnskap for 2002 for Aja oversendes kommunen før behandling i kommunestyret. Side 11 av 25

12 Gáivuona suohkan Sak 0054/03 Kåfjord kommune DISTRIKTSANDEL - BIOTOPTILTAK I MANNDALSELVA ANLEGG I MANNDALSELVA OG BIOTOPJUSTERING Saksbehandler: Roald Elvenes Arkiv: M01 Arkivsaksnr.: 03/00754 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0064/03 Formannskapet /03 Kommunestyret Henvisning til lovverk: Bilag: k.sak 003/02 Innkreving av distriktsandel, NVE Saksutredning: Viser til K.sak 003/02 vedrørende distriktandel Biotoptiltak i Manndalselva. NVE er nå i gang med restaurering av Manndalsvassdraget. Anlegget planlegges avsluttet våren Kåfjord kommune har garantert for distriktandelen, jfr k.sak 003/02. Drift og utvikling har imidlertid kun satt av kr på budsjettet for Miljøtiltakene har et kostnadsoverslag på 1,5 mill, der distriktsandelen på 30 % er på kr ,-. Gjennom kommunens saksbehandling er det synliggjort til at deler av tiltaket vil kunne foregå på dugnad og at en dermed gjennom dette ville kunne redusere den kommunale egenandelen. Dette vil kunne balanseres etterskuddsvis gjennom faktisk medgåtte kostnader og refusjoner for eget arbeid/dugnad. På grunn av redusert drift inneværende år er det rom for å kunne ta betale dette på årets budsjett, og manglende kr ,. kan reguleres internt innenfor kapittel 1.6 Rådmannens innstilling: 1. Kåfjord kommune bevilger kr ,- til distriktsandel., biotoptiltak Manndalselva, jfr ksak 003/ Kr ,- reguleres intern innenfor kapittel 1.6 Side 12 av 25

13 Gáivuona suohkan Sak 0055/03 Kåfjord kommune SMÅBÅTHAVN - OLDERDALEN Saksbehandler: Harald Grønnvoll Arkiv: L31 Arkivsaksnr.: 03/00757 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0063/03 Formannskapet /03 Kommunestyret Henvisning til lovverk: Bilag: Forespørsel om tilbud på kostnadsoverslag samt på utarbeidelse av anbudsbeskrivelse datert Tilbud fra AR-Ing A/S, datert Saksutredning: Etter erfaringer fra siste vinter hvor havna ble skadet av uvær har det vært arbeidet med å få sikret havneområdet. Båtforeninga har kommet med to forslag til molo. Det billigste og korteste alternativet vil sikre selve havna, mens det lengste alternativet også vil sikre naustområdet. I forbindelse med bygging av nytt fergeleie ble det nødvendig å flytte et naust. Da det ble vedtatt å bygge småbåthavn i tilknytning til det nye fergeleiet ble det nødvendig å flytte ytterligere tre naust. Ansvarsforholdet blir derfor at Statens vegvesen har ansvaret for flyttingen av ett naust, mens kommunen har ansvaret for de siste tre. Etter et møte mellom båtforeninga, vegvesenet og kommunen i juni d.å. tok kommunen kontakt med SINTEF i Trondheim og fikk vurdert rolighetsforholdene i havna for de to forslag til molo som er innkommet. Denne rapporten er kommet og viser at begge alternativene vil gi en tilfredsstillende rolighet i havna. Denne rapporten ble lagt frem på et møte den 20. oktober mellom de tre partene hvor byggherrerolle, fremdrift og finansiering av ny molo ble diskutert. Det ble også drøftet å eventuelt benytte stein fra tunnelarbeidet i Birtavarre til fyllingsarbeidet, dessuten eventuell kobling av dette prosjektet mot reparasjon av moloen i Djupvik. I tråd med møtet er det bedt om tilbud på kostnadsoverslag og utarbeidelse av anbudsgrunnlag. Det er kommet inn et tilbud. Tilbudet er på kr mva for kostnadsoverslaget, kr ,- + mva. for anbudsgrunnlag samt innhenting av anbud. Side 13 av 25

14 Sak 0055/03 Rådmannens innstilling: 1. Kåfjord kommune tar byggherrerolle i forbindelse med moloutbyggingen. 2. Tilbud fra AR-Ing A/S stort kr ,- + mva. for utarbeidelse av kostnadsoverslag antas. 3. Kostnader til kommunal egenandel søkes innarbeidet på budsjettet til Formannskapets innstilling legges fram på møtet. Side 14 av 25

15 Gáivuona suohkan Sak 0056/03 Kåfjord kommune SØKNAD OM DEKNING AV KOMMUNAL ANDEL TIL REHABILITERING AV SVØMMEBASSENG, SAMT SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Arkiv: D20 Arkivsaksnr.: 03/00769 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0066/03 Formannskapet /03 Kommunestyret Henvisning til lovverk: Bilag: 1. Søknad av fra Aja samisk senter, samt tilleggssøknad om kommunal garanti. 2. Brev fra Kultur- og kirkedepartementet datert I mappe til møtet: 1. Kopi av søknad om stui-midler 2. Tilstandsrapport fra Noteby AS Saksutredning: Kåfjord kommune har mottatt søknad om kommunal andel, kr ,- til rehabilitering, basseng, Aja. I tillegg er det innkommet tilleggssøknad om kommunal garanti for anlegget Rehabiliteringen er kostnadsberegnet til 4,6 mill. Bassenget ble bygd i 1983 som en del av Manndalen bygdehus og benyttes av elever ved Manndalen skole, lag/foreninger/bygdefolk på ettermiddags- og kveldstid, samt brukere fra Helsesenteret i kommunen. Aja samisk senter ved Noteby AS har fått utarbeidet en tilstandsanalyse over svømmebassenget med tilhørende garderober og arealer. Rapporten viser at anlegget ikke tilfredsstiller forskriftene for badeanlegg/basseng på flere områder.. Mangelfult vedlikehold over tid er årsaken til at bassenget nå trenger en totalrenovering. Dette er ikke noe som ledelsen ved Aja kan lastes for, men heller manglende økonomiske midler. I tillegg mangler tilrettelegging for funksjonshemmede, samt tiltrekkelig sikkerhetsutstyr for bassenget. I følge nye forskrifter er disse tingene et krav. Muntlig er disse forhold gjort kjent for kommunen for flere år siden. Skriftlig henvendelse er først kommet i forbindelse med årets søknad. På bakgrunn av rapporten har Aja utarbeidet en søknad om stui-midler til bassenget. Første søknad ble levert inn for 2 år siden, men manglet dokumentasjon på finansieringa. I finansieringen er det beregnet 1,475 mill i dugnad/rabatter. Beløpet gis av firma Ansgar Hansen, Manndalen.. Tilsvarende beløp søkes fra kommunen. Resterende beløp, kr mill søkes finansiert gjennom statlige idrettsmidler. I tillegg søkes det om kommunal garanti på anlegget. Kulturdepartementet har satt krav om at kostnadskrevende anlegg, dvs. anlegg med en kostnadsramme på tilskudd over ,- skal ha Side 15 av 25

16 Sak 0056/03 kommunal garanti der andre enn kommuner eller fylkeskommuner står som søkere. Store anlegg omfatter bl.a. svømmehaller/basseng. Garantitiden for store anlegg er 20 år. Kommunen garanterer for at tilskuddsmottaker ved eventuell misligholdelse av vilkårene tilbakebetaler tildelte spillemidler til Kultur- og Kirkedepartementet, i tråd med generelle vilkår for tilskudd. Troms fylkeskommune har for tiden til høring deres nye Plan for Idrett og fysiske aktiviteter, der alle store anlegg skal meldes inn. Kommunen har tidlig på høsten meldt inn de store anlegg som er aktuell for å stå på prioriteringsplan i fylket, uten at dette er kommet med i høringsutkastet deres. De anlegg som er meldt inn er bl.a. Helsebasseng, Helsesenteret, samt rehabilitering basseng - Aja. Helsebassenget i Birtavarre har stått inne som stort anlegg i inneværende periode, men uten mulighet til å få midler da den ikke var priortert fra fylket. Fra Røde Kors er det kommet melding om at søknaden er under bearbeidelse og vil bli sendt til kommunen så snart den er klar. Denne må inn til fornyet forhåndsgodkjenning til Kulturdepartementet i likhet med søknaden fra Aja som er sendt inn. Rehabiliteringa på bassenget på Aja er et stort anlegg og regnes som nyanlegg på grunn av størrelsen. Anlegget vil stille på lik linje med alle store anlegg som søker midler. Det er for tiden stor pågang for midler til rehabilitering av eldre basseng i hele fylket, slik at det sannsynligvis ikke kan forventes midler i inneværende 4-års periode til 2 basseng i Kåfjord, dette ut fra tilbakemeldinger fra fylket. Kommunen vil være nødt til å foreta en prioritering av de to anlegg hvor begge er søkere om midler. Dette foretas i forbindelse med revidering av handlingsprogrammet for vår egen plan for idrett og fysiske aktiviteter som for øvrig er under full revidering. Idrettsrådet er prioriteringsinstans for idrettssøknader, men på grunn av at høringsfristen for tilbakemeldinger, samt søknader ikke er gått ut har dette ikke vært mulig på nåværende tidspunkt. Til behandling i kommunestyret før jul vil særutskrift fra Idrettsrådets møte legges fram i forbindelse med behandling av stui-søknadene som foreligger. Konklusjon: Standarden på bassenget Aja er av en slik forfatning at dersom ikke forbedringer foretas i løpet av de nærmeste år kan en påregne at bassenget i verste fall må stenge. Det avventes og søknad fra Røde Kors som sannsynligvis vil påvirke søknaden fra Aja på grunn av konkurranse om midler fra staten. Om Røde Kors vil søke om kommunale midler utover det som allerede er betalt ut tidligere er uavklart. Det vil sannsynligvis bli sendt inn to søknader om støtte på basseng i Hvorvidt kommunen skal vurdere disse to basseng opp mot hverandre eller se de uavhengig av hverandre er opp til den politiske ledelse. Bassenget Aja søker om støtte til er i drift, men trenger sårt renovering. Helsebassenget Røde Kors søker midler til vil stort sett benyttes av en annen brukergruppe, men vil nok konkurrere delvis med bassenget i Olderdalen og Aja. Grunnarbeidet på helsebassenget ble gjort ved utbygging av Helsesenteret, og står klar for videre utbygging/ferdigstillelse straks finansieringen er i orden. Rådmannen legger fram saka uten innstilling, men ber politikerne vurdere kommunal støtte på 1,475 mill samt kommunal garanti for anlegget. Rådmannens innstilling: Side 16 av 25

17 Side 17 av 25 Sak 0056/03

18 Gáivuona suohkan Sak 0057/03 Kåfjord kommune SØKNAD OM DISPONERING AV TIDLIGERE ÅRS BEVILGNING TIL UNDERSKUDDSDEKNING Saksbehandler: Håkon Jørgensen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 03/00775 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0065/03 Formannskapet /03 Kommunestyret Henvisning til lovverk: Bilag: - Søknad fra Kåfjord menighetsråd datert 19/11-03 Saksutredning: Kåfjord kommune vedtok i år 2000 å gi Kåfjord menighetsråd ei bevilgning på kr ,- til dekning av tidligere underskudd. Beløpet ble fordelt med kr ,- over 3 år fra og med Det viser seg nå at det totale underskuddet ikke ble på kr ,-, men på kr ,- Det vil si at rammen til menighetsrådet for 2003 er kr ,- for høy. Kommunen har nå mottatt en søknad fra menighetsrådet om at de får beholde dette beløpet. Ønsket har sin bakgrunn i at menighetsrådet hadde et underskudd i regnskapet for Vurdering: Beløpet er allerede lagt inn i årets bevilgning til menighetsrådet og vil dermed ikke belaste andre poster i kommunens årsbudsjett. I år 2002 gikk menighetsrådet med et underskudd på kr. ca. kr ,- og prognosen for inneværende år er et underskudd på kr ,- Kommunen har et ansvar for økonomien til menighetsrådet og underskudd vil måtte dekkes senere. Rådmannens innstilling: Kåfjord kommune lar Kåfjord menighetsråd beholde innlagt bevilgning for 2003 på kr ,- beregnet til underskuddsdekning. Side 18 av 25

19 Gáivuona suohkan Sak 0058/03 Kåfjord kommune SØKNAD OM FRITAK FOR VANNAVGIFT Saksbehandler: Ellen Olsen Arkiv: RINGPERM Arkivsaksnr.: 03/00502 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0022/03 Hovedutvalg for drift og utvikling /03 Kommunestyret Henvisning til lovverk: Avgiftsforskrift av /Kjøpsloven Bilag: Søknad av fra Torill og Sverre Steinlien, 9144 Samuelsberg Rapport fra utearbeider Stine Pedersen datert Brev fra søkerne av Saksdokumenter: Forvaltningsmelding datert Brev fra kommunen av Avgiftsforskrift av Kjøpsloven Saksutredning: Søknad av fra Torill og Sverre Steinlien er ikke behandlet og avgjort, og tas derfor opp til behandling. Vedlagt følger søknaden, rapport fra utearbeider, og nytt brev fra søkerne. Bilagene benyttes som en del av saksutredningen. Sammendrag: Søkerne bygde hus i 1994 og hevder at de siden da i perioder vært plaget med dårlig vanntrykk. Trykket har vært skiftene, i det ene øyeblikket har de hatt vann i det neste drypper det bare litt fra kranen. Dette har medført problemer med å benytte vaske-/oppvaskmaskin, dusjing/bading, matlaging osv. I søknaden av krever de fritak for vannavgift i 7 år, fordi de har betalt for en vare de ikke har fått. På grunn av bemanningssituasjon og skifte av saksbehandlere har saken blitt liggende ubehandlet og ble overlevert annen saksbehandler I brev av ble søkerne bedt om å svare hvilken periode de søker om fritak for vannavgift for, om det er perioder de søker redusert avgift eller om de søker om et beløp som skal kompensere for dårlig og ingen vanntrykk. Side 19 av 25

20 Side 20 av 25 Sak 0058/03 De svarer i brev av at de krever fritak for vannavgift i 9 år fremover, ikke i perioder, men 9 sammenhengende år. De krever og at kommunen i løpet av kort tid finner løsning på problemet. I rapport fra utearbeider Stine Pedersen av sier hun at familien i flere år har vært plaget av dårlig vanntrykk, da de er sist på ledningsnettet opp Øvermyra i Manndalen. For ca. 3 år siden ble utearbeiderne gjort oppmerksom på en sil som trenger rengjøring 2 ganger pr. år, vanntrykket til Steinlien ble betydelig bedre etter rutine med rengjøring av sil. I sommer har imidlertid problemet forverret seg, fordi en annen på ledningen har benyttet vanningsavlegget sitt, noe han ikke har behøvd de siste to-tre årene. Vanntrykket ble målt Når vanningsanlegget var i bruk, hadde Steinlien trykk på 0 bar, og når vanningsanlegget ikke var i bruk, hadde de trykk på 2,0 bar. I boligfeltet på Løkvoll var trykket 4,5 5,0 bar, Kommunal kum v/e.løkvolls jorde hadde 4,0 bar og 2,0 bar når vanningsanlegg var i gang. Vanntrykk i enebolig bør være 4 5 bar for at sanitæranlegget skal fungere optimalt. Det ble og foretatt en ringerunde i samme periode til flere abonnenter på ledningnettet, og noen opplyste at de hadde hatt problemer i flere dager, mens andre ikke hadde hatt dårligere trykk. Eiendommen gnr 30 bnr 87 har de siste 5 årene betalt ca kr ,- inkl mva. i vannavgift. Avgiftsforskrift av sier følgende om slike forhold: Restriksjoner for vannforbruket eller kortere avbrudd i leveranse, eller mottak av kloakk, gir ikke grunnlag for reduksjon i avgiftene. Av sammenlignbare saker, behandlet HDU i møte den sak 9/03, en søknad om reduksjon av vann og kloakkavgift for 14 dager for at vedkommede ikke kunne benytte kloakknettet pga feil på kommunens ledning. Dette ble bekreftet av uteseksjonen ved drift/utvikling. Søknaden ble innvilget. Søkeren hevdet å ikke kunne benytte sitt kloakknett og utearbeiderne kunne dokumentere at det stemte. Kjøpsloven: Lov av kjøp av 13.mai 1988 gjelder for kjøp foretatt før (Kjøpsloven) og siden kjøp av vann er inngått før benyttes den i stedet for Lov om forbrukerkjøp av 21.juni 2002 (Forbrukerkjøpsloven) som gjelder kjøp etter Kjøpsloven sier følgende om klagefrister: Er det mangler med varen, må det være klaget innen rimelig tid etter at mangelen er oppdaga. For ting som er ment å vare vesentlig lenger enn 2 år, er klagefristen 5 år. Klagen skal som hovedregel rettes til selger. Er det grunnlag for klagen, kan selger enten bytte varen gi et prisavslag utføre en gratis reparasjon

21 Sak 0058/03 yte erstatning eller heve kjøpet. Vurdering: Det er vanskelig å finne praksis for behandling av denne type saker. Har vært både i kontakt med fylkesmannen og forbrukerrådet i Troms og er blitt rådet til evt å avslå søknaden for at søkerne kan påklage vedtaket til Forbrukerrådet i Troms og dermed få en uhildet behandling av slike søknader, eller å f.eks gi reduksjon av avgift inntil kommunen får forbedret vannledningen. Hvis vi skal gi avslag, må vårt avslag først påklages i hht forvaltningslovens bestemmelser som følger vedlagt med vedtaket. Kjøpsloven gjelder for kjøp av vann og det er en klagefrist på 5 år for en vare som er ment å vare vesentlig lenger enn 5 år. Dersom søkerne ville klage på varen fra de mottok den ved bygging i 1994, ville de måttet klage innen Det finner jeg ingen dokumentasjon på. Klagen er derfor innkommet for sent til å være innenfor kjøpslovens frister, da søknad om fritak er mottatt Saken vurderes slik at vi enten kan avslå helt og evt. avvente forbrukerrådets behandling av saken, eller gi redusert avgift inntil ledningen er utbedret. Uteseksjonen bekrefter at søkerne har problemer med vanntrykket fordi de er sist på linja og vi bør derfor gi reduksjon av vannavgift inntil trykket blir forbedret. Om det skal være fra eller , evt. annet tidspunkt får være opp til utvalget å bestemme. Saken vil skape presedens for hvordan slike saker skal behandles. Reduksjon kan enten bevilges eller dekkes av selvkostprinsippet iflg fylkesmannen. Rådmannens innstilling: Eiendommen gnr 30 bnr 87 innvilges 50% reduksjon av vannavgift fra og inntil kommunen finner en løsning med forbedring av vanntrykket på eiendommen. Vedtaket fattes i hht. avgiftsforskrift av Utvalg: Hovedutvalg for drift og utvikling Møtedato: Sak: PS 0022/03 Resultat: Annet forslag vedtatt Behandling i utvalget: Hovedutvalget for drift og utvikling fremmet følgende endringsforslag: 1. Eiendommen gnr. 30 bnr. 87 innvilges avgiftsfritak for vannavgift fra 1994 og frem til vanntrykket er tilfredsstillende. Side 21 av 25

22 Sak 0058/03 Vedtaket fra HDU ble enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag falt. Vedtak: 1. Eiendommen gnr. 30 bnr. 87 innvilges avgiftsfritak for vannavgift fra 1994 og frem til vanntrykket er tilfredsstillende I avgiftsforskrift av Fellesbestemmelser 6d står det følgende: Fritak utover disse retningslinjer kan ikke innvilges uten revisjon av forskriftene. Revisjon av forskriftene må godkjennes av Kåfjord kommunestyre. Da HDU sitt vedtak går utover det forskriftene tillater fordi det innvilges 100% avgiftsfritak, må kommunestyret ta stilling til vedtaket. Dersom beløpet ikke blir bevilget, vil det innvilgede vedtaket medføre at alle vannabonnenter får økning som følge av beløpet (selvkostprinsippet). Utregnet beløp følger vedlagt. Saken vil skape presedens. Side 22 av 25

23 Gáivuona suohkan Sak 0059/03 Kåfjord kommune KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE VANN- OG AVLØPSANLEGG Saksbehandler: Ellen Olsen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 03/00408 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0021/03 Hovedutvalg for drift og utvikling /03 Kommunestyret Henvisning til lovverk: Retninglinjer for kommunalt tilskudd til private vann- og avløpsanlegg av Bilag: Retningslinjene Saksutredning: Ovennevte retningslinjer ble vedtatt i kommunestyret den I pkt 11 i forskriften står følgende: Tilsagn om tilskudd vil bli gitt under forutsetning av at det bevilges midler til formålet. Kommunen kan fritt endre disse retningslinjer og eventuelt vedta at ordningen med kommunalt tilskudd til slike anlegg skal opphøre. Dette uten forutgående varsel. Siden retningslinjene etter revidering ble endret , har det ikke vært bevilget penger til formålet. Søknadene har derfor vært flyttet over til budsjettåret etter, for å se om det ved budsjettbehandlingen bevilges penger til formålet. Dette har medført til at vi fortsatt har søknader fra 1998 som er ubehandlet. Søkerne får ikke et svar på sin søknad, og folk har forventninger om å få penger dersom de oppfyller vilkårene, men det har de ikke så lenge bevilgningen mangler. Slik situasjonen er i dag, har vi 7 søknader liggende ubehandlet, 3 av søknadene vil dersom vannkvalitet er tilfredsstillende (pkt 2b) fylle vilkårene for tilskudd på til sammen kr ,-. De 4 andre søknadene er ikke klar for behandling pga mangler ved søknaden/vurdering, bl.a. etter 2b og pkt 3 og 4. Kåfjord kommune bør enten vedta at ordningen skal opphøre eller bevilge penger til formålet. Dersom ordningen skal bestå og det ikke bevilges penger, vil søknadene bli avslått med hjemmel i pkt 11 men det vurderes som uheldig å fortsette med en tilskuddsordning som har vart i 6 år uten bevilgninger. Rådmannens innstilling: Side 23 av 25

24 Sak 0059/03 Utvalg: Hovedutvalg for drift og utvikling Møtedato: Sak: PS 0021/03 Resultat: Annet forslag vedtatt Behandling i utvalget: Ludvig Rognli fremmet følgende forslag til vedtak: 1. Ordningen opprettholdes. 2. Nødvendige midler tilføres budsjettet for private vann- og avløpsanlegg. Ludvig Rognlis forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Ordningen opprettholdes. 2. Nødvendige midler tilføres budsjettet for private vann- og avløpsanlegg. Side 24 av 25

25 Gáivuona suohkan Sak 0060/03 Kåfjord kommune VALG AV STYRER, RÅD OG UTVALG Saksbehandler: Emma Vik Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 03/00786 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0060/03 Kommunestyret Henvisning til lovverk: Saksutredning: Valgnemndas innstilling legges fram på møtet. Side 25 av 25