Arbeidet med slamplanen startet i juni 1997, med A/S Garmann & Co. som rådgivende ingeniør. Planarbeidet har vært organisert som følger:

Transkript

1

2 FORORD I henhold til krav fra Fylkesmannen i Hordaland skal eksisterende slamplan fra 1994 revideres og behandles politisk innen Fristen er senere utsatt til Slamplanen skal primært beskrive status, problemområder og forslag til løsninger for behandling og disponering av alle typer avløpsslam. Planen omhandler også sand fra sluk/sandfang og vannverksslam. I Hovedplan for avløp og vannmiljø er rammevilkårene for utbygging av avløpsrenseanlegg gitt. Frem til år 2000 er situasjonen avklart med vedtatte utbygginger av store mekaniske renseanlegg for sentrumsområdene. Etter dette vil resultatene fra pågående resipientundersøkelser avgjøre om krav til videregående utbygging med fosfor-/partikkelfjerning, blir gjennomført. Kommunen er i henhold til forurensningsloven pliktig å ha anlegg for opplag eller behandling av kloakkslam. Siden forrige utkast til slamplan ble utarbeidet i 1994 er det innført nye slamforskrifter. Gjeldende forskrift er fastsatt av Sosial- og helsedepartementet og Miljøverndepartementet 2. januar 1995 med endringer av 27. september Arbeidet med slamplanen startet i juni 1997, med A/S Garmann & Co. som rådgivende ingeniør. Planarbeidet har vært organisert som følger: Styringsgruppe: Fagdirektør Ivar D. Kalland. Driftssjef Ole Dan Lundekvam. Prosjektsjef Magnar Sekse. Sjefingeniør Geir T. Trengereid. Sjefingeniør Hogne Hjelle - Prosjektleder. Avd.ing. Thore Mork. Arbeidsutvalg: Sjefingeniør Hogne Hjelle. Avd.ing. Thore Mork. Siv.ing. Jan-Inge Nilssen, A/S Garmann & Co. Planen er presentert med en egen sammendragsrapport (dette dokument), i tillegg til den komplette hovedrapport. Bergen, januar 1998 A/S Garmann & Co.

3 BERGEN KOMMUNE. SIDE 3 FORORD INNHOLDSFORTEGNELSE: Generelt Dagens situasjon Fremtidige slammengder Målsettinger og trender innen slamdisponeringen Disponeringsmuligheter Metoder for stabilisering og hygienisering Anbefalinger Forutsetninger Løsninger ved dagens situasjon Løsninger ved ytterligere utbygging av kjemiske renseanlegg Kostnader Videre arbeid...16 REFERANSER VEDLEGG: 1. Definisjoner/ordforklaringer.

4 BERGEN KOMMUNE. SIDE GENERELT. Slamplanen omhandler avløpsslam, vannverksslam, veistøv og sand fra sluk og sandfang. Renseanlegg for avløpsvann bygges for å beskytte resipienter (sjø og vassdrag) mot forurensning. Avløpsslam oppstår som en følge av denne rensingen og er i utgangspunktet et avfallsprodukt. Ristgods produseres ved alle renseanlegg og regnes som avløpssøppel uten bruksmulighet. Kjemisk slam, biologisk slam og septikslam har en rekke gode kvaliteter for bruk som en ressurs ved resirkulering som gjødsel, jordforbedringsmiddel o.l. Regler for håndtering av avløpsslam er gitt i Forskrift om avløpsslam, fastsatt av Sosial- og helsedepartementet og Miljøverndepartementet 2. januar 1995 med endringer av 27. september Formålet med forskriften, og med denne slamplanen, er å forebygge forurensningsmessige, helsemessige og hygieniske ulemper ved disponering av slam, og legge til rette for at slam kan benyttes som en ressurs. 1.2 DAGENS SITUASJON. Slammengder og opprinnelse fremgår av etterfølgende tabell. SLAMTYPE TONN/ÅR % TS MERKNADER Kjemisk slam fra Knappen Avvannes på anlegget Ristgods Inkluderer noe sand Septikslam Avvannes i Rådalen Fett og flyteslam Avvannes i Rådalen Vannverksslam Veistøv Uavvannet mengde registrert i 1990 Sand fra sluk og sandfang " " " Tabell 1: Registrerte slammengder Dagens behandlings- og disponeringsløsninger er en kombinasjon av håndtering i egne anlegg og ved anlegg i andre nærliggende kommuner.

5 BERGEN KOMMUNE. SIDE 5 Kjemisk slam fra Knappen RA utgjør den klart største andelen av slam som kan resirkuleres. Det er primært dette slammet som en i dag ikke har noe fast opplegg for, og som det knytter seg størst usikkerhet til angående fremtidig behandling og disponering. Frem til 1996 ble slammet lagt i eget deponi i Rådalen. Etter dette er følgende løsninger benyttet: Levering til kompostering i reaktor ved Bioplan Hardanger, og etterfølgende disponering som toppdekke på industriavfallsfyllinger i Odda. Total mengde ca tonn. Langtidslagring Herdla Gård. Ca tonn. Mellomlagring i Rådalen. Ca tonn. Parallelt med dette har kommunen arbeidet aktivt for å finne nye, alternative løsninger for behandling og disponering. Sentralt i dette arbeidet er: Direkte bruk ved utlegging i leplantefelt/-voll på Herdla. Fylkesmannen gav tillatelse til forsøksdrift med inntil tonn, men etter anke fra naboer til anlegget er avgjørelsen senere omgjort av SFT. Ved full utnyttelse hadde Herdla-prosjektet kapasitet til å ta i mot års slamproduksjon fra Knappen. Ombygging av kalkingsanlegget for hygienisering og midlertidig stabilisering ved slamanlegget i Rådalen. Anleggsdelen ble opprinnelig bygd for Knappenslammet, men driftsproblemer medførte at slammet frem til 1996 ble tillatt lagt ubehandlet i eget deponi. Forhandlinger med Vaksdal kommune om bruk av slam som dekkmasse og toppdekke på avfallsfyllingen i Geitabotn. Avtale om levering er utsatt i påvente av avslutningsplan for fyllplassen. Videre arbeides det med å få tillatelse til å opprette mellomlager av slam ved Lappeleiren, syd for Liavatn i Laksevåg. Dette i samarbeid med Grønn avdeling, KFK, som benytter området som jordlager. Knappenslammet overskrider i perioder maksimalverdiene for tungmetallinnhold (spesielt kadmium) for bruk på jordbruks- og grøntarealer. Septikslam transporteres uavvannet til slamanlegget i Rådalen, hvor det avvannes til 33 % TS og komposteres på luftet plate. Komposten er av god kvalitet, og de senere år er en blitt kvitt slammet ved gratis levering til anleggsgartnere og kommunens parkavdeling. Tungmetallgrensene i de nye slamforskriftene overskrides i enkelte tilfeller, og slammet må da enten benyttes som toppdekke på avfallsfyllinger eller deponeres.

6 BERGEN KOMMUNE. SIDE 6 Det pågår forsøk med behandling av septikslam ved Kvernevik og Flesland renseanlegg. Slammet renses da i ristanlegg før utslipp til resipienter som er godkjent for denne typen avløpsrensing. Fylkesmannen er orientert om forsøkene, men har ikke godkjent metoden for permanent bruk. Kommunen er pålagt å sørge for utkobling av septiktanker på tilførselsnettet til nye mekaniske renseanlegg, og septikslammengden vil på sikt bli betydelig redusert. Ristgods defineres som restavfall, og tillates generelt deponert eller forbrent med energigjenvinning. Transporteres i dag til deponi i omegnskommunene. Fett og flyteslam fra renseanlegg og fettutskillere avvannes i eget anlegg ved slamanlegget i Rådalen, og sendes deretter til deponi eller til kompostering. Vannverksslam produseres ved Kismul fellingsanlegg, hvor avvanning skjer ved renseanlegget. Slammet, som er et relativt rent og hygienisk akseptabelt produkt, brukes som en del av avsluttende toppdekke på fyllingsområdet i Rådalen. Veistøv, samt sand fra sluk og sandfang disponeres dels som toppdekke i Rådalen, dels legges det til mellomlagring. Et avgjørende punkt for fremtidig disponering og kostnadene ved denne, er om massen kan regnes som ren eller om det må legges i avfallsdeponi. Kommunen skal i 1998 bygge et eget avvanningsanlegg på Grønneviksøren for sand fra sluk og sandfang, men dette løser ikke problemet med hvordan sanden skal sluttdisponeres. I kategorien inngår også sand fra oljeutskillere. Dette utgjør en relativt liten andel, men heller ikke her finnes det i dag en akseptabel behandlingsmetode eller disponering. 1.3 FREMTIDIGE SLAMMENGDER. Sammenlignet med mengdene fra 1996 (tabell 1) er det spesielt for kjemisk slam, ristgods og septikslam at det kan/vil bli store endringer. Mengden av kjemisk slam vil kunne øke betydelig dersom resultatet av Byfjordsundersøkelsen blir at de store renseanleggene bygges ut med kjemisk felling.

7 BERGEN KOMMUNE. SIDE 7 Ristgodsmengden øker betydelig etter idriftssettelsen av Holen renseanlegg (1997) og Ytre Sandviken renseanlegg (1999). Septikslammengden forventes betydelig redusert etter at septiktanker tilkoblet tilførselsnettet til renseanleggene, er koblet ut. SLAMTYPE TONN/ÅR % TS Kjemisk slam: Alt. 1: Bare fra Knappen Alt. 2: Maksimal mengde ved konvensjonell kjemisk felling Ristgods Septikslam Fett og flyteslam Vannverksslam Veistøv Sand fra sluk og sandfang Tabell 2: Fremtidige slammengder. 1.4 MÅLSETTINGER OG TRENDER INNEN SLAMDISPONERINGEN. De overordnede statlige målsettinger for avløpsslam er at 75 % skal benyttes som gjødsel og jordforbedringsmiddel, med slamforskriften som det viktigste verktøyet for å oppnå dette målet. Ved å sette strenge krav til slamkvalitet og behandling skal potensielle brukere gis sikkerhet for at produktet de tar i mot ikke har bruksmessige ulemper. Dette gir seg utslag i strenge krav til innhold av tungmetaller, stabilisering for å unngå lukt, samt hygienisering for å redusere faren for overføring av smittestoffer til mennesker, dyr og planter. Strategien er nok riktig i forhold til den økende oppmerksomheten i dagens samfunn på smittefare, renhet i matproduksjon etc., men en har også oppnådd å skape en negativ fokusering på slam som råstoff. I tillegg blir det tilsvarende vanskelig å tilfredsstille kravene som settes. Internasjonalt, hvor deponering har vært langt vanligere enn i Norge, går en stadig større andel til forbrenning med energigjenvinning. Forurensningsmyndighetene i Norge regner ikke forbrenning av slam som en god

8 BERGEN KOMMUNE. SIDE 8 bærekraftig ressursutnyttelse, men metoden foretrekkes foran deponering som avfall. Målsettingen med denne slamplanen er å legge opp til behandlingsløsninger som fremmer, og er tilpasset, lokale bruksmuligheter. Det må velges samfunnsøkonomiske løsninger som hindrer at et kostbart foredlet bruksprodukt til slutt går til deponi eller forbrenning. 1.5 DISPONERINGSMULIGHETER. I slamforskriften nevnes følgende disponeringsmetoder: Bruk; på jordbruksarealer, grøntarealer og som ingrediens i ulike jordforbedringsmedier. Mellomlagring. Deponering. I Bergen vil det i 1999/2000 bli tatt i bruk forbrenningsanlegg for restavfall. Forbrenning med energigjenvinning er en klart bedre disponeringsmetode enn deponering, og bør benyttes for ristgods og for resirkulerbart slam som det ikke finnes bruksmulighet for eller som overskrider krav til tungmetallinnhold. Bruk på jordbruksarealer er det på Vestlandet generelt, og i vårt distrikt spesielt, liten mulighet for. Dette skyldes jordsmonn (organisk rik matjord) og en driftsform med stor gjødselproduksjon og spredning uten nedpløying. Kravet er at slam skal nedmoldes straks eller senest innen to dager, etter spredning. Slam skal ikke spres der det dyrkes grønnsaker, poteter, bær, frukt eller på eng eller brukes i gartnerier. I praksis betyr dette at det ikke er bruksmulighet for slam innen jordbruket i vårt distrikt. Enkelte kommuner i Hordaland hvor jordsmonnet stedvis er noe magrere og som har innslag av andre driftsformer bruker eget slam innen jordbruket, men har ikke kapasitet til mottak fra andre områder. Bruk på grøntanlegg og som toppdekke på avfallsfyllinger er det et visst potensiale for. Her tillates det brukt noe større mengder enn innen jordbruket, og krav til maksimalt tungmetallinnhold er også noe lavere enn på jordbruksarealer. Slammet skal være godt omsatt, opptørket og smuldre lett. Det skal legges ut i lag på maksimalt henholdsvis 5 og 15 cm tykkelse og blandes inn i jorda på bruksstedet. På grunn av overskudd på myraktig, moldrik jord er det i utgangspunktet heller ikke noe marked eller behov for slam blant distriktets anleggs-

9 BERGEN KOMMUNE. SIDE 9 gartnere. Det må derfor inngås et samarbeid med disse hvor en legger forholdene til rette for en økonomisk gevinst for brukere av slam. Det er innledet et interessant samarbeid med Grønn avdeling i kommunen (KFK) som har tatt et prinsipielt viktig standpunkt om å søke å bruke mest mulig behandlet avløpsslam. Bakgrunnen for dette er at en ønsker å medvirke til at overordnede målsettinger om bruk av slam som en ressurs blir nådd. I et distrikt med begrensede bruksmuligheter er det viktig å vurdere alternative løsninger. Bergen kommune har en visjon om at langtidslagring nær bruksstedet, hvor en kombinerer en godkjent metode for stabilisering og hygienisering med bruk av slam i noe større mengder enn forskriftene tillater, kan benyttes for spesielt tilpassede prosjekter. Leplantefeltet på Herdla er et slikt prosjekt. Etter først å ha fått tillatelse til prøvedrift av Fylkesmannens miljøvernavdeling, har SFT etter anke fra lokale interesser omgjort avgjørelsen. Hovedbegrunnelsen fra SFT er at anlegget er å regne som et avfallsdeponi med de krav som da gjelder for saksgang, tilrettelegging og drift. Administrasjonen i Bergen kommune er uenig i avgjørelsen og vil arbeide videre for godkjennelse av eventuelle andre tilsvarende prosjekter. 1.6 METODER FOR STABILISERING OG HYGIENISERING. Kravet i slamforskriften er at alt slam som brukes skal være stabilisert og hygienisert. Følgende metoder ansees i utgangspunktet som aktuelle for slambehandlingen i Bergen: Kompostering (frilands, på luftet plate eller i reaktor). Kalkbehandling. Langtidslagring. Termisk tørking, evt. i kombinasjon med anaerob stabilisering, kompostering eller kalking. Aerob termofil forbehandling, eller pasteurisering og anaerob stabilisering. Anaerob stabilisering, aerob termofil forbehandling og pasteurisering skjer før avvanning, og bør av praktiske og transportmessige årsaker lokaliseres til det enkelte renseanlegg. I etterfølgende oversikt over kostnader er disse basert på behandling av fremtidige mengder av septikslam og kjemisk slam ved utbygging av renseanlegg etter alternativ 1.

10 BERGEN KOMMUNE. SIDE 10 Direkte årlige kostnader mill. kr Frilands kompostering Kompost. på luftet plate Reaktor kompostering Kalkstab./ Hygienisering* Langtidslagr. sentral Langtidslagr. nær brukssted Anaerob+ tørking * Opprusting av anlegget i Rådalen Direkte kostnader pr tonn slam kr Frilands kompostering Kompost. på luftet plate Reaktor kompostering Kalkstab./ Hygienisering* Langtidslagr. sentral Langtidslagr. nær brukssted Anaerob+ tørking Direkte kostnad pr tonn avvannet slam Direkte kostnad pr tonn TS slam Det er vanskelig å skille alternativene fra hverandre hva angår miljøkostnader. I realiteten blir det derfor et valg basert på direkte kostnader og mulige disponeringsmetoder.

11 BERGEN KOMMUNE. SIDE ANBEFALINGER Forutsetninger. Målsettingen med slambehandlingen i Bergen er at mest mulig av resirkulerbart slam skal brukes som en ressurs. Samtidig er det en realitet at konvensjonell bruk på grøntarealer og jordbruksområder bare er mulig for en liten del av slammet som produseres. Anbefalte løsninger baserer seg på følgende strategi: Velge metoder for stabilisering og hygienisering hvor driften kan tilpasses ulike bruksmengder. Unngå store investeringer for å produsere et foredlet produkt som til slutt ender i deponi eller til forbrenning. Finne utradisjonelle metoder for bruk. Slam som ikke brukes skal gå til forbrenning med energigjenvinning. Det legges opp til at slamplanen skal foreskrive flere mulige løsninger, slik at alternative tiltak kan settes i verk tilpasset driftserfaringer og disponeringsmuligheter. Det er forutsatt at slambehandling utført i egen regi i hovedsak lokaliseres til Rådalen. Her disponeres det tilstrekkelige arealer i tilknytning til eksisterende behandlingsanlegg, og en oppnår en gunstig plassering i forhold til forbrenningsanlegget med tanke på eventuell tørkeprosess og energigjenvinning. All slamhåndtering skal skje innendørs slik et en har full kontroll med, og kan rense, avtrekksluften. Det forutsettes videre at en skal supplere egen kapasitet i nødvendig grad ved å benytte tilbud om stabilisering, hygienisering og disponering ved anlegg i andre kommuner. Dette gjelder i første rekke eksisterende og fremtidig komposteringsanlegg i henholdsvis Odda og Eidfjord.

12 BERGEN KOMMUNE. SIDE Løsninger ved dagens situasjon. Forslagene gjelder slammengder med en utbygging av renseanlegg etter alternativ 1, dvs. mekanisk rensing ved alle store renseanlegg, unntatt Knappen som allerede har kjemisk rensing. Metoder for stabilisering og hygienisering. 1. Kalkbehandling av kjemisk slam fra Knappen, i Rådalen. Forslaget gjelder ombygging av eksisterende kalkbehandlingsanlegg, som lenge har stått ubrukt grunnet prosesstekniske problemer. Fordeler: Ombyggingen er delvis utført og prøvedrift er startet. Løsningen er dermed den eneste gjennomførbare som raskt kan tilfredsstille kravet om at alt slam som brukes skal være stabilisert og hygienisert. Løsningen er billig ved at en i stor grad benytter eksisterende utrustning ved slamanlegget i Rådalen. Ulemper: Stabiliseringen som oppnås ved kalkbehandling er midlertidig. Luktproblemer kan derfor på sikt ikke utelukkes, og dette kan begrense bruksmulighetene på grøntarealer generelt. 2. Kompostering. Mulige luktulemper ved behandlingen. Dette vil en likevel unngå ved å la prosessen være lukket og å rense utgående luft. Vi foreslår fortsatt utnyttelse av luftet plate ved slamanlegget i Rådalen, for stabilisering og hygienisering av septikslam og eventuelt kjemisk slam i den grad kapasiteten tillater det. Avhengig av erfaringene med kalkbehandling vil kompostering som prosess kunne bli aktuell som hovedmetode også for Knappenslammet. I så fall anbefales det bygd et innebygget frilands komposteringsanlegg. Forutsetningen er at det finnes anvendelse for slammet. Reaktorkompostering er en nesten dobbel så dyr prosess som frilands kompostering. Erfaringer med reaktorkomposteringsanlegg viser også at slike anlegg ofte er utsatt for drifts- og kapasitetsproblemer. Eksisterende komposteringsanlegg i Odda og eventuelt Eidfjord, anbefales benyttet som en reserveløsning etter nærmere avtale med anleggseierne. 3. Termisk tørking.

13 BERGEN KOMMUNE. SIDE 13 Tørking av slam til ca. 90 % TS-innhold gir et hygienisert og delvis stabilisert produkt. Dersom fuktighetsinnholdet øker til over 15 % vil den biologiske aktiviteten ta seg opp igjen og forårsake lukt. Fordelene med metoden er: Mengde behandlet slam reduseres til ca. 1/3. Overskuddsvarme fra forbrenningsanlegget utnyttes ved at en dekker et energibehov på inntil 3 GWh/år. Tørket slam som ikke brukes på annen måte, er meget godt egnet for forbrenning med energigjenvinning, og til en betydelig lavere pris enn ved brenning av avvannet slam (30 % TS). For å løse problemet med eventuell luktutvikling ved bruk vil prosessen kunne tilpasses en enkel stabilisering ved kompostering eller kalking. Konvensjonell prosesskombinasjon med anaerob stabilisering, avvanning og tørking, ansees uaktuell pga. renseanleggenes lokalisering. 4. Langtidslagring nær bruksstedet. Forslaget gjelder kombinert langtidslagring og bruk, f.eks. i leplantefelt, som landskapspleie i grus- og steintak etc. Metoden er enkel og billig og en kan på begrensede arealer få brukt mange års slamproduksjon til samfunnsnyttige formål. Det kan da bli aktuelt å søke om tillatelse til bruk av større slammengder pr. arealenhet enn slamforskriften tilsier. Videre er en avhengig av at metoden ikke blir definert som avfallsdeponering. Det må derfor settes spesielle krav til bl.a. lokalisering og avrenningsforhold, og metoden må i første omgang prøves ut som et forsøksprosjekt. Forbrenning med energigjenvinning. Forbrenning med energigjenvinning foreslås for: Resirkulerbart slam som det ikke er mulig å bruke innenfor jordforbedring/grøntanlegg. Resirkulerbart slam som ikke tilfredsstiller kravene til brukskvalitet (f.eks. tungmetallinnhold). Ristgods (avløpssøppel).

14 BERGEN KOMMUNE. SIDE 14 Inntil forbrenningsanlegget for restavfall er driftsklart i 1999/2000 må overskuddsslammet legges på deponi. Kostnadene med forbrenning anslås til kr/tonn for tørket slam. Maksimal mengde resirkulerbart slam med 90 % TS er ca tonn/år, dvs. en forbrenningskostnad på ca. 1,8 mill. kr. Forbrenning av avvannet slam vil koste mer pr. tonn enn for tørket slam, samtidig som mengden blir 3-doblet. Tørkeprosessen blir dermed i stor grad selvfinansierende ved etterfølgende forbrenning. Behandling av øvrige slamtyper og sand. Vannverksslam foreslås i størst mulig grad benyttet direkte som toppdekke på avfallsfyllinger slik som i dag. Alternativt behandles og disponeres slammet sammen med kjemisk slam fra Knappen. Det må avklares eventuelle bruksmessige begrensninger grunnet høyt innhold av fellings-aluminium. Sand fra sluk og sandfang. Deponering av sand fra sluk og sandfang sammen med restavfall vil bli svært dyrt, med enhetskostnader etter dagens nivå på kr/tonn. Analyser av sanden viser lave verdier av tungmetaller. Forøvrig inngår en del asfaltstoffer som ellers "spres landet over" langs våre veger. Vi foreslår derfor at sand/veistøv tillates benyttet som rene fyllmasser, dog med visse restriksjoner angående f.eks. avrenning til spesielt utsatte områder som drikkevannskilder o.l. Sand fra oljeutskillere samles inn av godkjente operatører innen spesialavfallssystemet. Etter dekantering av olje-/vannfase står en igjen med et sandprodukt som det ikke finnes behandlingsløsning/disponering for i Bergensdistriktet. Følgen av dette er at sanden foreløpig lagres i containere o.l. Sanden må behandles som spesialavfall, helst ved at den renses i et termisk anlegg for fjerning av olje før deponering. Dette kan enten skje ved at den transporteres til anlegg på Østlandet, eller ved at det bygges et eget anlegg i Bergen. Et slikt anlegg kan også benyttes for å rense sandog jordmasser som forurenses etter lekkasje fra tankanlegg o.l. Problematikken forutsettes tatt opp i en større sammenheng i forbindelse med revisjon av avfallsplanen for BiR-regionen. Mellomlagring.

15 BERGEN KOMMUNE. SIDE 15 Mellomlagring er i slamforskriften definert som tidsbegrenset oppbevaring av større kvanta slam i sentral enhet. Det anbefales opprettet mellomlagringsplasser ved Lappeleiren syd for Liavatn i Laksevåg og på avsluttet fylling i Rådalen. Det må utarbeides søknader som beskriver og dokumenterer en forsvarlig lagring uten problemer for naboer og øvrig bruk av tilstøtende områder. Lagringsplassene bør søkes kombinert med arealer for foredling med innblanding i jord, sand e.l. før bruk på grøntarealer Løsninger ved ytterligere utbygging av kjemiske renseanlegg. Metodene som er foreslått for dagens situasjon gjelder også for dette tilfellet. På bakgrunn av dagens viten om bruksmuligheter ansees imidlertid behovet for forbrenning med energigjenvinning å øke proporsjonalt med slamproduksjonen. Økte slammengder forutsettes tørket ved bruk av overskuddsenergi fra forbrenningsanlegget Kostnader. Etterfølgende kostnader for løsningene beskrevet i pkt gjelder for en behandlingsmengde på 6000 tonn/år, og er basert på overslagsmessige beregninger. 1. Ombygging eksisterende kalkstabiliseringsanlegg (delvis utført). Anleggskostnader: Årskostnader: Enhetskostnader: ca. 1,0 mill. kr. ca. 1,4 mill. kr. 240 kr/tonn avvannet slam. 790 kr/tonn TS. 2. Frilands komposteringsanlegg i egen bygning. Anleggskostnader: Årskostnader: Enhetskostnader: ca. 5,2 mill. kr. ca. 1,9 mill. kr. 330 kr/tonn avvannet slam kr/tonn TS.

16 BERGEN KOMMUNE. SIDE Langtidslagring nær bruksstedet. Anleggskostnader: Årskostnader: Enhetskostnader: ca. 1,0 mill. kr. ca. 1,5 mill. kr. 250 kr/tonn avvannet slam. 840 kr/tonn TS. 4. Tørking ved bruk av overskuddsvarme fra forbrenningsanlegget. Anleggskostnader: Årskostnader: Enhetskostnader: ca. 14,0 mill. kr. ca. 2,6 mill. kr. 430 kr/tonn avvannet slam kr/tonn TS. 1.8 VIDERE ARBEID. Foreslåtte løsninger har hver for seg kapasitet til å behandle dagens slammengder. For å klarlegge behovet for videre tiltak må det gjennomføres en fortløpende evaluering av igangsatte tiltak. På behandlingssiden gjelder dette i første omgang kalkstabiliseringen, men også avsetning og bruk av produsert materiale må vurderes. Følgende agenda foreslås: 1. Evaluere erfaringer med nylig igangsatt kalkstabilisering. Driftserfaringer (teknisk funksjon, kapasitet, lukt etc.). Sluttprodukt (bruksegenskaper, avsetning etc.). Driftskostnader. 2. Utarbeide søknader om tillatelse til mellomlagring av slam i Lappeleiren (ved Liavatn Laksevåg) og på avsluttet fylling i Rådalen. 3. Gjennomføre energivurderinger vedr. tørking og forbrenning av slam. Tilrettelegge for slik behandling i f.m. prosjekteringen av forbrenningsanlegget. 4. Søke SFT om tillatelse til forbrenning av slam som ikke kan resirkuleres. 5. Utføre systematisk arbeid for avsetning av foredlet produkt, samt vurdere aktuelle lokaliseringer for langtidslagring nær bruksstedet. 6. Valg av endelig(e) metode(r) for stabilisering og hygienisering.

17 BERGEN KOMMUNE. SIDE 17 REFERANSER. Sosial- og helsedep. og Miljøverndepartementet, 1995/1996 Forskrift om avløpsslam. Bergen kommune, 1997 Bergen kommune, 1994 NORVAR, 1997 Hovedplan for avløp og vannmiljø. Slamplan for Bergen. Alternative områder for bruk av slam utenom jordbruket. Forprosjekt. Rapport 77/1997. NORVAR 1995 Slambehandling. Rapport. 51/1995. SFT, 1995 ECON, 1995 NORVAR, 1996 NORVAR, 1991 Disponering av avløpsslam. Regelverk i ulike land. Rapport 95:19. Miljøkostnader knyttet til ulike typer avfall. rapport 338/95. Driftserfaringer fra anlegg for stabilisering og hygienisering av slam i Norge. Forprosjekt. Rapport 64/1996. Slambehandling- og disponering. Rapport 20A - 20D. Sluttrapport 20/1991.

18 BERGEN KOMMUNE. VEDLEGG 1 DEFINISJONER OG ORDFORKLARINGER: Bruk: Deponering: Disponering: Grøntareal: Hygienisering: Lokal lagring: Mellomlagring: Råslam: Septikslam: Stabilisering: Tungmetaller: Tørrstoffinnhold (TS): Anvendelse og spredning av slam på jordbruksarealer, på grøntarealer, som ingrediens i organisk gjødsel, jordforbedringsmidler, dyrkningsmedier og som del av andre produkter, samt lokal lagring. Permanent oppbevaring av slam som avfall på avgrenset område. Bruk, mellomlagring og deponering av slam. Områder hvor det er eller skal etableres et vegetasjonsdekke, men hvor det ikke skal produseres vekster for matforsyning. Dette kan for eksempel være områder etter masseuttak, industriområder, arealer i tilknytning til veianlegg og andre offentlige arealer og toppdekke på avfallsfyllinger. Behandling som har som hovedmål å redusere faren for overføring av smittestoffer til mennesker, dyr og planter ved disponering eller annen håndtering av slam. Lagring av slam på bruksstedet. Tidsbegrenset oppbevaring av større kvanta slam i sentral enhet. Slam som ikke har gjennomgått noen behandling for å redusere lukt eller innhold av sykdomsfremkallende organismer. Slam fra septiktanker og slamavskillere. Behandling som har som hovedmål å redusere luktulempene ved disponering av slam. Metaller som selv i lave konsentrasjoner etter kort- eller langvarig påvirkning, kan ha skadevirkning på levende organismer. Slammets innhold av fast materiale. Angis her som mengde tørrstoff (kg TS) etter avvanning før eventuell tilsetting av tilsatsstoffer (kalk, bark, flis o.a.).