Faglig kontakt under eksamen: Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, Gløshaugen Steinar Line /

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Faglig kontakt under eksamen: Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, Gløshaugen Steinar Line /"

Transkript

1 Side 1 av 13 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSVITENSKAP Faglig kontakt under eksamen: Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, Gløshaugen Steinar Line / EKSAMEN I EMNE TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS MED LØSNINGSFORSLAG TIRSDAG 2. DESEMBER 2003 KL Hjelpemidler: D Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt. Sensuren faller 23. desember Resultater gjøres kjent på og sensurtelefon Antall sider: vedlegg Vedlegg: Manual DARK load/store-arkitektur Prosentsatser viser hvor mye hver oppgave teller innen settet. Lykke til!

2 Side 2 av 13 Oppgave 1 Flervalgsoppgaver (36%) Bruk svararket bakerst i oppgaveteksten for å svare på denne oppgaven. Du kan få nytt ark av eksamensvaktene dersom du trenger dette. Gal avkrysning eller blankt svar på et spørsmål gir 0 poeng. NB! Det er ikke mulig å gardere ved å krysse av flere alternativer. Dette gir i så fall 0 poeng. Kun ett svar er helt rett på hvert spørsmål. 1) 1% Hva er forholdet mellom en mikrooperasjon og en instruksjon? a) De er en og samme ting b) En mikrooperasjon er en elementær operasjon prosessoren kan utføre mens en instruksjon kan bestå av flere mikrooperasjoner c) En instruksjon er en elementær operasjon prosessoren kan utføre mens en mikrooperasjon kan bestå av flere instruksjoner d) Mikrooperasjoner benyttes til programmer som skal være ram-effektive 2) 2% Hvilken hovedfunksjon har statusregisteret (SR)? a) Statusregisteret inneholder hurtigbufferstatus, det vil si antall treff (hit) og bom (miss) i hurtigbufferet b) Statusregisteret brukes til å lagre midlertidige data i c) Statusregisteret inneholder informasjon om resultatet fra forrige instruksjon. Dette kan brukes til betingede hopp. Svar: C 3) 1% Hva er en ALU? a) En enhet som sørger for å hente neste instruksjon fra instruksjonslageret b) En enhet som kun har til oppgave å regne ut aritmetiske og logiske operasjoner c) En sentral del av styreenheten som inneholder mikroinstruksjoner og logikk for sekvensiell uthenting av disse 4) 2% Hva er IKKE riktig om samlebånd? a) Samlebånd utnytter at man kan benytte flere sentrale enheter i prosessoren i parallell og dermed kunne ha flere instruksjoner under utførelse samtidig. b) Parallelliteten som er tilstede i alle samlebånd medfører at vi får en CPI (cycles per instruction) mindre enn 1; vi får altså ferdigstilt mer enn en instruksjon for hver sykel. c) Maksimal hastighetsøkning for et samlebånd sammenlignet med den tilsvarende flersykelmaskinen vil være avhengig av antall samlebåndssteg. d) Prosessorer med samlebånd benyttes i så godt som alle PC-er.. Et typisk samlebånd av typen forklart i AoC ferdigstiller maksimalt én instruksjon pr. sykel, i gjennomsnitt litt færre.

3 Side 3 av 13 5) 2% Et samlebånd har 5 steg. Disse har forsinkelse på hhv. 12ns, 15ns, 13ns, 8ns, 22ns. Hva blir maksimal klokkefrekvens? a) 1 / (12 * 10^-9) Hz b) 1 / (14 * 10^-9) Hz c) 1 / (22 * 10^-9) Hz d) 1 / (70 * 10^-9) Hz Svar: C. Klokkesykelen må være lang nok til det tregeste steget: 22ns. Klokkefrekvensen er inversen av dette. 6) 2% Dersom du har et vanlig (in-order execution) samlebånd, hvilke dataavhengigheter vil skape problemer i følgende program (Dark-syntaks se vedlegg)? ADD $3, $1, $8 SUB $8, $3, $1 a) Avhengigheten på grunn av register 1 b) Avhengigheten på grunn av register 3 c) Avhengigheten på grunn av register 8. Vi får bare et problem dersom instruksjon 2 benytter seg av resultatet fra instruksjon 1. 7) 1% Hva er en adresseringsmodus? a) En regel som forteller prosessoren hvordan den skal finne frem til operanden ut fra informasjonen i instruksjonsordet. b) En operands adresse c) Dersom operanden benyttes som en adresse sies den å være i adresseringsmodus Svar: A 8) 1% Hvilket felt er IKKE vanlig å ha i instruksjonsordet? a) Opkode b) Destinasjonsoperand c) Kildeoperander d) Akkumulator e) Funksjonskode Svar: D. En akkumulator er et spesielt register benyttet i akkumulatormaskiner, det finnes ikke noe felt i instruksjonsordet med dette navnet. 9) 1% Hvilken prosessortype har som oftest kortest instruksjonsord? a) Akkumulatormaskin b) Load/store-maskin c) Stakkmaskin Svar: C. Stakkmaskinen har stort sett bare null-operandinstruksjoner og vil derfor ikke trenge like stort instruksjonsord som f.eks en load/store-maskin med tre-operandinstruksjoner.

4 Side 4 av 13 10) 2% Hvilket utsagn om EEPROM (Electronically Erasable Read Only Memory) er FEIL? a) Innholdet kan slettes ved hjelp av spesielle elektriske pulser. b) EEPROM-brikken kan skrives om mange ganger. c) Innholdet slettes blokk for blokk. d) Det er dyrt og går tregt å skrive/slette. Svar: C. EEPROM kan slette enkeltbytes 11) 2% Anta en harddisk med følgende egenskaper: 7200 omdreininger per minutt, 120 sektorer per spor (track) dvs. CAV (Constant Angular Velocity), sektorstørrelse 512 bytes og gjennomsnittlig søketid 7,5 ms. Hva er nedre grense for å lese en 200 MB fil fra disk (der 200 MB regnes som 200*1024*1024 Bytes)? a) 27,1s b) 28,4s c) 34,6s d) 35,9s. ((200 * 1024 * 1024) / 512) / 120 * (1 / (7200 / 60)) 12) 2% Hvilket av alternativene er IKKE en egenskap ved SDRAM? a) Innholdet kan bare slettes blokk for blokk (blokk > byte) b) SDRAM støtter "burst mode" som gjør at sekvensielle data kan overføres uten separate adressefaser for hver datafase. c) Når prosessoren sender en forespørsel til en SDRAM-modul, blir prosessoren frigjort mens forespørselen behandles. d) SDRAM er synkronisert mot ekstern klokke (typisk klokke på systembuss). Bruker flere minnebanker slik at muligheten for parallellitet øker. Svar: A SDRAM kan slette enkeltbytes 13) 1% Hva er fordelen ved å bruke Hamming-kode fremfor bruk av paritetsbit? a) Den er enklere å beregne. b) Den kan brukes til å detektere enkeltbit-feil. c) Bedre sikkerhet mot uautorisert aksess. d) Den kan brukes til å korrigere enkeltbit-feil. Svar: D. Paritetsbit kan benyttes til å detektere enkeltbitfeil. Hammingkode kan i tillegg til å detektere enkeltbitfeil også korrigere enkeltbitfeil 14) 1% Du skal konvertere tallet 120.1(4) (altså i firetallsystemet) til et desimaltall med to siffer etter desimalpunktum. Hvilket av alternativene er korrekt svar? a) 3.40 b) c) d) 96.25

5 Side 5 av 13 15) 1% I dagens systemer kan aksess til hovedlager være en flaskehals. Dette problemet kan løses på forskjellige måter. Hvilken av metodene nedenfor er ikke egnet til å redusere dette problemet? a) Øke antallet bit som hentes på en gang. b) Inkludere hurtigbuffer på hver minnebrikke. c) Øke hastigheten på eksisterende hurtigbuffer. d) Mer komplekse og større hurtigbuffer mellom prosessor og hovedlager. Svar: C. Flaskehalsen blir bare enda trangere dersom hastigheten på eksisterende hurtigbuffer økes 16) 1% Hva er arbitrering? (Velg det mest dekkende alternativet) a) Generering av tilfeldige tall. b) Det samme som tidsstyring av prosesser. c) Tildeling av blokk i hurtigbuffer. d) Tildeling av aksess til bussen. Svar: D 17) 1% Hvilket nivå av RAID baserer seg på speiling av disken? a) RAID 0 b) RAID 1 c) RAID 2 d) RAID 3 18) 2% Hvilket av alternativene er IKKE en grunn til å ha hierarkiske busser i en datamaskin? a) Det er ønskelig å skille trege enheter fra raske enheter b) En lang buss får gjerne høy transmisjonsforsinkelse c) Med flere busser kan flere enheter overføre data samtidig d) Lokalitetsprinsippet gjør det mindre sannsynlig at fjerne enheter blir brukt Svar: D. Lokalitetsprinsippet har å gjøre med lagerhierarkiet 19) 1% Hva er en multiplekser (MUX)? a) En MUX er en kombinatorisk krets som velger en av inngangene og sender den ut på utgangen. b) En MUX er en kombinatorisk krets som tar inngangen og splitter den opp til flere utganger. c) En MUX er en sekvensiell krets som alltid tar inn to verdier og gir ut en kombinasjon av disse på utgangen. d) En MUX brukes til å dekode inngangen og gi riktig verdi til de ulike registrene. Svar: A 20) 1% Hvorfor er det gjerne ønskelig med flere nivå med hurtigbuffer? a) Det forenkler tilbakeskriving fra hurtigbuffer til hovedlager. b) Hvis man ønsker en rask hurtigbuffer, er det begrenset hvor stor denne kan være. c) Det gjør det mulig å kjøre større programmer uten bruk av virtuelt minne. d) Det forenkler design av prosessorbrikker.

6 Side 6 av 13 21) 2% Hva er ulempen med skrivestrategien "utsatt tilbakeskriving" for hurtigbuffer? a) Den gir lavere ytelse enn gjennomskriving b) Den er dyrere (krever mer maskinvare) enn gjennomskriving c) Den medfører inkonsistens i lagerhierarkiet og kan skape problemer i multiprosessorsystemer og systemer med DMA-enheter Svar: C. Forskjellen i arealforbruk (maskinvarestørrelse) er ubetydelig (i hverfall når man ser på hele hurtigbufferet under ett). Inkonsistens i lagerhierarkiet er derimot en viktig faktor 22) 2% Hvorfor fungerer lagerhierarkiet så godt? a) Lagerhierarkiet er en akademisk konstruksjon laget av pedagogiske hensyn og fungerer ikke godt i praksis. b) Lokalitet i referanser gjør at prosessoren bare jobber på et lite subsett av data av gangen. Vi vil få en stor hastighetsøkning ved å bufre dette subsettet med en raskere lagertype. c) Hierarkiske datastrukturer (f.eks binærtrær for søking) vil kunne lagres effektivt i et hierarkisk lager fordi vi har maskinvarestøtte for traversering av slike strukturer. 23) 2% Gitt et tomt, direkteavbildet hurtigbuffer med 1024 linjer som hver inneholder én byte med data. Prosessoren gjør en lageraksess til adresse 1026 og deretter en lageraksess til adresse Hva vil skje? a) Adresse 1026 vil bufres i linje 0 og adresse 2050 vil bufres i linje 1. b) Adresse 1026 vil bufres i linje 2 og adresse 2050 vil ikke hurtigbufres fordi linje 2 er opptatt c) Adresse 1026 vil bufres i linje 2 og adresse 2050 vil overskrive linje 2 med nye data d) Adresse 1026 vil bufres i linje 2 og adresse 2050 vil bufres i linje 2 + (1024 / 2) = 514 Svar: C 24) 1% Hva er et innvevd system? a) Norsk ord for "plug-in" (brukes f.eks i en nettleser) b) Datamaskin som gjør en spesifikk oppgave og er del i et større system c) En PC i nettverk med andre datamaskiner 25) 1% Mange innvevde systemer benytter seg av en mikrokontroller. Hva er en mikrokontroller? a) En enkelt brikke som inneholder en fullstendig datamaskin (CPU, RAM, ROM, I/O-kontrollere) b) En I/O-kontroller som tilfredsstiller visse krav til fysisk størrelse og strømforbruk c) En I/O-kontroller med bare ett enkelt bruksområde d) En svak prosessor Svar: A

7 Side 7 av 13 Oppgave 2 Kortsvarsoppgaver (46%) Noen av oppgavene krever et eksakt tallsvar eller uttrykk. Andre krever en tekstlig forklaring. Svar kort, oversiktlig og strukturert på oppgavene. Strek gjerne under sentrale begreper som omtales.

8 Side 8 av 13 Bruk tabellene gitt ovenfor, som beskriver styreordet til en prosessor, og figuren på forrige side, som skisserer en utførende enhet i denne prosessoren, til å besvare oppgavene under. 1) 1% Hva blir styreordet for operasjonen R5 <- sr R3 der x skal beskrive ubrukte bits? xxx x ) 1% Hva blir styreordet for operasjonen R4 <- R5 + ~R3 + 1 der x skal beskrive ubrukte bits? ) 2% Hvilken mikrooperasjon tilsvarer styreordet xxxx der x beskriver ubrukte bits? R7 <- R ) 2% Hvilken mikrooperasjon tilsvarer styreordet der x beskriver ubrukte bits? R7 <- R1 + ~R3 + 1 (eller R7 <- R1 R3) For en gitt CISC-prosessor kan MOV-instruksjonen i assembler være definert med flere adresseringsmodi slik: MOV Rn, #Imm ; Immediate MOV Rn, Addr ; Direkte MOV Rn, [Addr] ; Indirekte MOV Rn, Rm ; Register MOV Rn, [Rm] ; Register indirekte MOV Rn, Addr(Rm) ; Displacement PUSH Rn ; Stakk push POP Rn ; Stakk pop Rn/Rm indikerer register nummer n/m. Addr og Imm kan være tallverdier eller variabler. MOV fungerer slik: MOV til-operand, fra-operand

9 Side 9 av 13 Gitt et lite utdrag av en datamaskins minne på et gitt stadium som skal benyttes for å besvare spørsmålene under: Hovedlager Registre Definerte variabler Adresse Verdi Registernr Verdi Navn Verdi 0 71 R0 5 teller R1 15 i R2 8 antall R3 7 tab R4 8 x R5 55 retur R R ) 1% Hva vil verdien til R0 være etter følgende instruksjon: MOV R0, [7]? 13 6) 1% Hva vil verdien til R1 være etter følgende instruksjon: MOV R1, [R3]? 8 7) 1% Hva vil verdien til R2 være etter følgende instruksjon: MOV R2, tab(r2)? 82 8) 3% Hva vil verdiene til R4,R5,R6 og R7 være etter følgende instruksjoner: PUSH R4 MOV R5, #antall MOV R6, [R5] POP R5 MOV R7, 1(R5) MOV R6, 10 R4 = 8, R5 = 8, R6 = 45, R7 = 7 9) 4% Hvilke hovedmåter kan en kontrollenhet implementeres på? Beskriv kort de enkelte. Fastprogrammert (hardwired): kombinatorikk og vipper (dersom FSM) med fast oppkoblet oppførsel Mikroprogrammert: oppførsel er implementert vha sekvenser av uinstruksjoner lagret i et styrelager 10) 3% Hva bygges et instruksjonsord opp av? Nødvendig: Opkode Andre felter: destinasjonsoperand, kildeoperander, funksjonskode, neste adresse, shamt 11) 3% Hvor mange operander har normalt en instruksjon for en load/store-maskin? 3 12) 3% Nevn tre av kontroll- og status-registrene for en typisk prosessor som benyttes ifm. utføring av instruksjoner. PC, IR, SR, MAR, MBR

10 Side 10 av 13 13) 3% Hvor mange bits opkode (operasjonskode) vil Dark sin load/store-maskin behøve? Maskinen har 30 ulike mnemonics (assemblerord), men 13 av disse har to ulike adressemodi, eks: add register, register, {register nummer variabel} (der nummer og variabel vil bety det samme for prosessoren da kompilatoren oversetter variabelverdien til nummer ved kompilering). 6 (fordi (2 ^ 6 = 64) > ( )) 14) 4% En gitt datamaskin benytter et femstegs samlebånd: - Fetch instruction, - Decode instruction, - Calculate and fetch operands, - Execute instruction og - Write operand Maskinen forutser forgreininger i programmene avhengig av opkode. Den gjetter riktig forgreining i 80% av tilfellene. I gjennomsnitt er 10% av instruksjonene som blir utført på denne datamaskinen forgreininger. Hvor mange sykler vil gjennomsnittlig bli brukt på å utføre 100 instruksjoner? * 0,10 * 0,20 * 3 = ) 3% Hva skjer i avbruddsfasen av en prosessors instruksjonssyklus dersom et avbrudd blir oppdaget? Lagre tilstand på stakk (PC og muligens også SR og andre registre). Hoppe til interruptrutine og kjøre denne. Deretter laste tilbake tilstand fra stakk og fortsette der den slapp. (Kan også ta med noe om interruptkjeder med INT_ACK-signaler og interruptvektor, ikke krav) 16) 4% Hvilke alternative strategier finnes for å forsøke å forhindre forsinkelser ved forgreiningsinstruksjoner allerede ved innhenting av en ny instruksjon? Forklar kort de enkelte. Forutsi: alltid tatt, aldri tatt, basert på opkode, hopptabell, (multiple strømmer, ikke krav) 17) 4% Hva kan du si om egenskapene til RISC når det gjelder ting som: - antall og typer instruksjoner relativt lite antall (dvs mindre enn typisk CISC), enkle instruksjoner - antall og typer adressemodi få og enkle - instruksjonsformat få og enkle - antall og typer registre mange generelle registre 18) 3% Hva betyr begrepet dataavhengigheter i forbindelse med et samlebånd i en prosessor? Hvis man stokker om på instruksjoner og oppførselen endrer seg har man dataavhengigheter En instruksjon er avhengig av resultatet av en annen Oppgave 3 Assemblerprogrammering (18%) Introduksjon: Toerskomplement er en vanlig måte å representere binære tall på som gjør aritmetikk som addisjon og subtraksjon av binære tall forholdsvis enkelt. Toerskomplement til et positivt binærtall finnes ved å invertere alle bitene og addere med 1. Slik får man dette tallets negative utgave. Følgende eksempel beskriver dette for et 4 bits tall der bitet lengst til venstre (mest signifikante) fungerer som fortegnsbit: = = = 1100 (på toerskomplement form)

11 Side 11 av 13 Oppgaven: Skriv et assemblerprogram for load/store-arkitekturen til Dark som gjennomfører toerskomplement på et binært tall. Instruksjonssettet for arkitekturen er beskrevet i vedlegg 1. Du skal anta at binærtallet som skal omformes ligger lagret i et område av minnet med et bit per minneadresse. Minst signifikante bit ligger i første minneadresse. Før ditt program kjøres: - Register 4 inneholder adressen til begynnelsen av minneområdet som leses fra - Register 5 inneholder adressen til første minneadresse utenfor området (dvs. slutten av minneområdet). - Register 6 inneholder starten på minneområdet som lagres til (se under) Figuren nedenfor illustrerer dette: Etter programmet er kjørt: - Tallet som er omformet til toerskomplement form skal skrives til et minneområde med et bit per minneadresse (som Register 6 peker på starten til). - Register 7 skal inneholde første adresse utenfor området. Tallet skal lagres med minst signifikante bit på første adresse i minneområdet. Eksempel: Vi skal ta toerskomplement på tallet (36 10 ). Tabell 1 og Tabell 2 viser tilstanden til maskinen før programmet har utført sine beregninger (X betyr udefinert). Adresse Verdi X Tabell 1 : Tilstanden til minnet før programmet starter. Register R4 R5 R6 R7 Verdi X Tabell 2 : Tilstanden til noen av registrene før programmet starter. Tabell 3 og Tabell 4 viser tilstanden til maskinen etter at beregningen er utført. Adresse Verdi X Tabell 3 : Tilstanden til minnet etter at programmet har utført sine beregninger. Register R4 R5 R6 R7 Verdi Analyse av tabell 3 viser at toerskomplement av er = Tips: det kan lønne seg å løse oppgaven i to operasjoner: 1. invertere alle bitene 2. addere 1 i minst signifikante bit

12 Side 12 av 13 Forslag til løsning der man benytter en løkke (både invertering og +1 utføres i samme løkken). Alternativt kan dette utføres i hver sin separate løkke. start ; $4 - fra-adresse ; $5 - fra-adresse slutt ; $6 - til-adresse ; $7 - til-adresse slutt ; $8 - bit som behandles ; $9 - mente ; $10 - temp ; $11 - peker som telles opp load $9, 1 add $7, $6, 0 add $11, $4, 0 ; mente = 1 fordi vi ønsker å legge til 1 etter negasjon ; Løkke med invertering og addisjon i ett loop: jge $11, $5, loopend load $8, $11, 0 not $8, $8 ; invertering av bitene add $10, $8, $9 ; summen av mente og minneadr på et gitt pkt. and $9, $8, $9 ; beregning av mente mod $8, $10, 2 ; store $8, $7, 0 ; lagrer tilbake verdien til minnet inc $7 inc $11 jmp loop loopend: end start.

13 Powered by TCPDF ( Svarark for oppgave 1 Studentnr: Side 13 av 13 Fagnummer: Eksamensdato: 2. desember 2003 Side av a b c d e NB! Ikke glem å levere dette arket! Bla igjennom den papirbunken du gir fra deg til slutt, for å sjekke at svar på avkrysningsoppgaven er med.

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSVITENSKAP

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSVITENSKAP Side 1 av 9 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSVITENSKAP Faglig kontakt under eksamen: Jon Olav Hauglid, Tlf 93440 Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap,

Detaljer

NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSVITENSKAP

NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSVITENSKAP Side 1 av 11 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSVITENSKAP Faglig kontakt under eksamen: Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, Gløshaugen

Detaljer

NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSVITENSKAP

NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSVITENSKAP Side 1 av 13 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSVITENSKAP Faglig kontakt under eksamen: Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, Gløshaugen

Detaljer

AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00

AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00 Side 1 av 11 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN

Detaljer

AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Løsningsforslag. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00

AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Løsningsforslag. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00 Side 1 av 13 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I FAG TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS. D: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemiddel tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

EKSAMENSOPPGAVE I FAG TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS. D: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemiddel tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt. Side 1 av 8 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I FAG TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS Faglig kontakt under eksamen: Jon Olav

Detaljer

Fakultet for informasjonsteknologi, Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 %

Fakultet for informasjonsteknologi, Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 % Side 1 av 9 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag til eksamen

Detaljer

Øving 1: Busser, adressemodi, multiplekser og styreord

Øving 1: Busser, adressemodi, multiplekser og styreord Øving 1: Busser, adressemodi, multiplekser og styreord Del 1: Busser Besvar hver enkelt oppgave ved å sette ring rundt det svaralternativet du mener er riktig. For hvert enkelt spørsmål er det kun ett

Detaljer

TDT4160 AUGUST, 2008, 09:00 13:00

TDT4160 AUGUST, 2008, 09:00 13:00 Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Side 1 av 12 Faglig kontakt under eksamen: Magnus Jahre (952 22 309) EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

Løsningsforslag eksamen TDT4160 høsten 2005

Løsningsforslag eksamen TDT4160 høsten 2005 Løsningsforslag eksamen TDT4160 høsten 005 NB! Ved en feil er summen av prosentvektene for alle oppgavene 90 % og ikke 100 %. For å korrigere dette, ble alle resultater delt på 0,9. Oppgave 1 Alternativ

Detaljer

Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 %

Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 % Side 2 av 9 Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 % Denne oppgaven skal besvares på eget svarark sist i oppgavesettet. Dersom du finner flere alternativer som synes å passe, setter du kryss

Detaljer

Fakultet for informasjonsteknologi, Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 %

Fakultet for informasjonsteknologi, Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 % Side 1 av 10 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag til

Detaljer

Forelesning 15.11. Datatyper Kap 5.2 Instruksjonsformat Kap 5.3 Flyttall App B

Forelesning 15.11. Datatyper Kap 5.2 Instruksjonsformat Kap 5.3 Flyttall App B TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 15.11 Datatyper Kap 5.2 Instruksjonsformat Kap 5.3 Flyttall App B Dagens tema Datatyper (5.2) Heltall Ikke-numeriske datatyper Instruksjonsformat (5.3) Antall

Detaljer

INF2270. Datamaskin Arkitektur

INF2270. Datamaskin Arkitektur INF2270 Datamaskin Arkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur ALU Minne SRAM DRAM RAM Terminologi RAM Signaler Register Register overføringsspråk Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte

Detaljer

Løsningsforslag til øving 5 TFE4105 Digitalteknikk og Datamaskiner Høsten 2006

Løsningsforslag til øving 5 TFE4105 Digitalteknikk og Datamaskiner Høsten 2006 Løsningsforslag til øving 5 TFE4105 Digitalteknikk og Datamaskiner Høsten 2006 Oppgave 1 Papirsimulering av utførende enhet Styreordsekvens Registeroperasjon 011 011 001 0 0010 0 1 R3 R3 + R1 ; R3 = 01100111

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 Auka yting 3 Auka yting CPU 4 Parallellitet Essensielt for å øke ytelse To typer: 1) Instruksjonsnivåparallellitet Fleire instruksjonar utføres samtidig

Detaljer

Forelesning Instruksjonstyper Kap 5.5

Forelesning Instruksjonstyper Kap 5.5 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 22.11 Instruksjonstyper Kap 5.5 Dagens tema Instruksjonstyper (5.5) Datatransport Datamanipulering Betingede hoppinstruksjoner Prosedyrekall Løkker I/O Eksempler

Detaljer

EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Side 1 av 18 Faglig kontakt under eksamen: Magnus Jahre (952 22 309) EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN

TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

TDT DESEMBER, 2008, 09:00 13:00

TDT DESEMBER, 2008, 09:00 13:00 Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

Forelesning Adresseringsmodi Kap 5.4

Forelesning Adresseringsmodi Kap 5.4 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 21.11 Adresseringsmodi Kap 5.4 Dagens tema Adresseringsmodi (5.4) Hva? Gjennomgang av 6 forskjellige modi Bruk av stakk Eksempler Repetisjon: Instruksjonsformat

Detaljer

INF1400 Kap4rest Kombinatorisk Logikk

INF1400 Kap4rest Kombinatorisk Logikk INF4 Kap4rest Kombinatorisk Logikk Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU FIFO Stack En minimal RISC - CPU Komparator Komparator sammenligner to tall A og B 3

Detaljer

TDT4160 OG IT2201 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN

TDT4160 OG IT2201 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 OG IT2201 DATAMASKINER

Detaljer

INF2270. Datamaskin Arkitektur

INF2270. Datamaskin Arkitektur INF2270 Datamaskin Arkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur ALU Minne SRAM DRAM RAM Terminologi RAM Signaler Register Register overføringsspråk Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte

Detaljer

Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and

Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Dagens temaer! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture! Enkoder/demultiplekser (avslutte fra forrige gang)! Kort repetisjon 2-komplements form! Binær addisjon/subtraksjon!

Detaljer

Datamaskinens oppbygning

Datamaskinens oppbygning Datamaskinens oppbygning Håkon Tolsby 18.09.2014 Håkon Tolsby 1 Innhold Hovedenheten Hovedkort Prosessor CISC og RISC 18.09.2014 Håkon Tolsby 2 Datamaskinens bestanddeler Hovedenhet Skjerm Tastatur Mus

Detaljer

IN1020. Datamaskinarkitektur

IN1020. Datamaskinarkitektur IN1020 Datamaskinarkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur BUS Pipeline Hazarder Intel Core i7 Omid Mirmotahari 4 Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte i 1945 en model for datamaskin

Detaljer

Maskinvaredelen av INF 103: oversikt og innhold (1)

Maskinvaredelen av INF 103: oversikt og innhold (1) Maskinvaredelen av INF 3: oversikt og innhold () Boolsk algebra: Regning med og, og AND, OR og NOT Analyse og design av logiske kretser: AND, OR og NOT som byggeblokker Hukommelse og sekvensiell logikk:

Detaljer

Dagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen

Dagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen Dagens temaer Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen Register Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining

Detaljer

Forelesning 5. Diverse komponenter/større system

Forelesning 5. Diverse komponenter/større system Forelesning 5 Diverse komponenter/større system Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU En minimal RISC - CPU 2 Komparator Komparator sammenligner to 4 bits tall

Detaljer

Introduksjon til DARK assembly

Introduksjon til DARK assembly Introduksjon til DARK assembly Magnus Jahre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap 2 Plan Assembly vs. Java Dark stakkmaskin Oversikt over stakkmaskinen Dark stakkmaskin eksempel Dark Load-Store

Detaljer

Intel Core i7. Omid Mirmotahari 4

Intel Core i7. Omid Mirmotahari 4 INF2270 Pipeline Hovedpunkter Oppsummering av én-sykel implementasjon Forbedring av én-sykel designet Introduksjon til pipelining Oppbygning av datapath med pipelining Intel Core i7 Omid Mirmotahari 4

Detaljer

Institiutt for informatikk og e-læring, NTNU Kontrollenheten Geir Ove Rosvold 4. januar 2016 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP

Institiutt for informatikk og e-læring, NTNU Kontrollenheten Geir Ove Rosvold 4. januar 2016 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Geir Ove Rosvold 4. januar 2016 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Resymé: I denne leksjonen ser vi på kontrollenheten. s funksjon diskuteres, og vi ser på de to måtene en kontrollenhet kan bygges

Detaljer

Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive datamaskinsystemer

Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive datamaskinsystemer Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive datamaskinsystemer Faglig kontakt under eksamen: Asbjørn Djupdal Tlf.: 909 39452 Eksamensdato: 29. mai 2013

Detaljer

Forelesning Forgreningspredikering Kap 4.5 Superskalaritet Kap 4.5 Spekulativ utføring Kap 4.5

Forelesning Forgreningspredikering Kap 4.5 Superskalaritet Kap 4.5 Spekulativ utføring Kap 4.5 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 8.11 Forgreningspredikering Kap 4.5 Superskalaritet Kap 4.5 Spekulativ utføring Kap 4.5 Dagens tema Forgreningspredikering (4.5) Hoppinstruksjoner og samlebånd

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i INF2270

Løsningsforslag til eksamen i INF2270 Løsningsforslag til eksamen i INF227 Oppgave 9 Omid Mirmotahari Oppgave 6 Dag Langmyhr. juni 24 Eksamen INF227 Sensorveiledning Oppgave 2 Kretsforenkling Hva er funksjonsuttrykket for Output gitt av A

Detaljer

TDT DESEMBER, 2012, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science

TDT DESEMBER, 2012, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN 17. DESEMBER, 2012, 09:00 13:00 Kontakt under eksamen:

Detaljer

TDT4258 Eksamen vår 2013

TDT4258 Eksamen vår 2013 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Side 1 av 8 TDT4258 Eksamen vår 2013 Løsningsforslag Oppgave 1 Flervalgsoppgave (16 poeng) Du får 2 poeng

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Kapittel 4: Microarchitecture level 3 Ny Arkitektur: IJVM 4 Instruksjonsett Stack basert 5 Mikroprogramm 0001010010000000000000111 001111000000010000001000

Detaljer

Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive Datamaskinsystemer

Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive Datamaskinsystemer Institutt for Datateknikk og Informasjonsvitenskap Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive Datamaskinsystemer Faglig kontakt under eksamen: Magnus Jahre Tlf.: 952 22 309 Eksamensdato: 19. Mai 2014 Eksamenstid

Detaljer

Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive Datamaskinsystemer

Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive Datamaskinsystemer Institutt for Datateknikk og Informasjonsvitenskap Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive Datamaskinsystemer Faglig kontakt under eksamen: Magnus Jahre Tlf.: 952 22 309 Eksamensdato: 19. Mai 2014 Eksamenstid

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 Dagens forelesing Kapittel 1 Datamaskinsystem Kapittel 2 start 3 Gunnar Fakta Datamaskingruppa Biologisk inspirerte system: Unconvential Computing Machines

Detaljer

Fortsetelse Microarchitecture level

Fortsetelse Microarchitecture level 1 Fortsetelse Microarchitecture level IJVM 2 Implementasjon Detaljar for å utføre instruksjonssettet Ein gitt implementasjon har ein gitt yting Endre ytinga Teknologi (prosess) Transistor implementasjon

Detaljer

TDT DESEMBER, 2014, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science

TDT DESEMBER, 2014, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science TDT416 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN 4. DESEMBER, 214, 9: 13: Kontakt under eksamen: Gunnar

Detaljer

Dagens tema. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Repetisjon, design av digitale kretser. Kort om 2-komplements form

Dagens tema. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Repetisjon, design av digitale kretser. Kort om 2-komplements form Dagens tema Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken Repetisjon, design av digitale kretser Kort om 2-komplements form Binær addisjon/subtraksjon Aritmetisk-logisk enhet (ALU) Demo av Digital Works

Detaljer

Dagens temaer. Mer om adresseringsmodi. Indeksert adressering med offset og auto-inkrement eller dekrement. Register-indirekte adressering

Dagens temaer. Mer om adresseringsmodi. Indeksert adressering med offset og auto-inkrement eller dekrement. Register-indirekte adressering agens temaer Mer om adresseringsmodi LC-2 har fem adresseringmodi : Umiddelbar, Register, irekte, Indirekte og Base+Offset. agens emner er hentet fra nglander kapittel 10 (side 279-318 ) Mer om adresseringsmodi

Detaljer

Dagems temaer. kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. av CPU: von Neuman-modellen. Transfer Language (RTL) om hurtigminne (RAM)

Dagems temaer. kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. av CPU: von Neuman-modellen. Transfer Language (RTL) om hurtigminne (RAM) Dagems temaer Fra Kort Organisering Register kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture om hurtigminne (RAM) av CPU: von Neuman-modellen Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining

Detaljer

Dagens temaer. Dagens emner er hentet fra Englander kapittel 10 (side ) Mer om adresseringsmodi. RISC og CISC-prosessorer.

Dagens temaer. Dagens emner er hentet fra Englander kapittel 10 (side ) Mer om adresseringsmodi. RISC og CISC-prosessorer. agens temaer agens emner er hentet fra nglander kapittel 10 (side 279-318 ) Mer om adresseringsmodi RISC og CISC-prosessorer Pipelining Skalare og superskalare prosessorer 26.09.03 IN 103 1 Mer om adresseringsmodi

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Lager 2.1 2.2 Hard disc Tape storage RAM Module Optical disc Register bank Core memory 3 Ein-prosessor maskin 4 Lager og prosessor overordna Tape Optical

Detaljer

Dagens temaer. tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4 om pipelining. til neste ukes forelesning (hvis tid) INF ! Mikrokode. !

Dagens temaer. tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4 om pipelining. til neste ukes forelesning (hvis tid) INF ! Mikrokode. ! agens temaer! agens! Mer tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4 om pipelining! Ytelse! Hasarder! Mikrokode! Hard-wired! Mikroprogrammert! RISC! Introduksjon og CISC! ordeler og ulemper til neste ukes forelesning

Detaljer

TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN

TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

MINIKOMPENDIUM. av Rune Vistnes TDT4160 DATAMASKINER GK. Versjon 1.0 24. november 2003 :: 1 ::

MINIKOMPENDIUM. av Rune Vistnes TDT4160 DATAMASKINER GK. Versjon 1.0 24. november 2003 :: 1 :: MINIKOMPENDIUM TDT4160 DATAMASKINER GK av Rune Vistnes Versjon 1.0 24. november 2003 :: 1 :: :: 2 :: Innholdsfortegnelse 1 - Tallsystemer... 6 1.1 - Bits og bytes... 6 1.2 - Flyttallsrepresentasjon...

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO et matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1400 igital teknologi Eksamensdag: 3. desember 2008 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: 1 Tillatte

Detaljer

ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk

ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk Forelesning Knut Nygaard / T. M. Jonassen Institute of Computer Science Faculty of Technology, Art and Design Oslo and Akershus University College of Applied

Detaljer

TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN

TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1400 Digital teknologi Eksamensdag: 3. desember 2008 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: 1 Tillatte

Detaljer

Dagems temaer INF ! Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. ! Kort om hurtigminne (RAM)

Dagems temaer INF ! Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. ! Kort om hurtigminne (RAM) Dagems temaer! ra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture! Kort om hurtigminne (RAM)! Organisering av CPU: von Neuman-modellen! Register Transfer Language (RTL)! Instruksjonseksekvering! Pipelining

Detaljer

Dark Stakkmaskin. Aritmetiske instruksjoner

Dark Stakkmaskin. Aritmetiske instruksjoner Dark Stakkmaskin Figur 1: Stakk arkitektur i Dark Dette dokumentet beskriver arkitekturen til stakkmaskina som benyttes i Dark. Figur 1 viser hvordan maskinen ser ut. Det finnes et register i prosessoren,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1400 Digital teknologi Eksamensdag: 5. desember 2005 Tid for eksamen: 9-12 Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: Oppgavesettet er

Detaljer

Hvorfor lære om maskinvare*?

Hvorfor lære om maskinvare*? Litt om maskinvare Hvorfor lære om maskinvare*? Hovedoppgaven til et OS er å styre maskinvare Må ha grunnleggende kjennskap til maskinvare for å forstå hvordan OS fungerer Skal bare se på grunnleggende

Detaljer

Seksjon 1. INF2270-V16 Forside. Eksamen INF2270. Dato 1. juni 2016 Tid Alle trykte og skrevne hjelpemidler, og en kalkulator, er tillatt.

Seksjon 1. INF2270-V16 Forside. Eksamen INF2270. Dato 1. juni 2016 Tid Alle trykte og skrevne hjelpemidler, og en kalkulator, er tillatt. Seksjon 1 INF2270-V16 Forside Eksamen INF2270 Dato 1. juni 2016 Tid 14.30-18.30 Alle trykte og skrevne hjelpemidler, og en kalkulator, er tillatt. Dette oppgavesettet består av 14 oppgaver som kan løses

Detaljer

INF3430. Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer

INF3430. Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer INF3430 Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer Innhold Funksjoner og operatorer Prosedyrer Begrepet overload Biblioteker Package/package body Standard biblioteker

Detaljer

Forelesning ISA-nivået Kap 5.1

Forelesning ISA-nivået Kap 5.1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 10.11 ISA-nivået Kap 5.1 Dagens tema Instruksjonssettarkitektur (5.1) Hva er ISA? Bakoverkompatibilitet Hva omfatter ISA? Minnemodeller Registre Instruksjoner

Detaljer

Dagens tema. Dagens tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4. Mer om pipelining Ytelse Hasarder. Pipelining i Pentium-arkitekturen

Dagens tema. Dagens tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4. Mer om pipelining Ytelse Hasarder. Pipelining i Pentium-arkitekturen Dagens tema Dagens tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4 Mer om pipelining Ytelse Hasarder Pipelining i Pentium-arkitekturen Mikrokode Hard-wired Mikroprogrammert RISC og CISC Fordeler og ulemper 1/41

Detaljer

Innhold. 2 Kompilatorer. 3 Datamaskiner og tallsystemer. 4 Oppsummering. 1 Skjerm (monitor) 2 Hovedkort (motherboard) 3 Prosessor (CPU)

Innhold. 2 Kompilatorer. 3 Datamaskiner og tallsystemer. 4 Oppsummering. 1 Skjerm (monitor) 2 Hovedkort (motherboard) 3 Prosessor (CPU) 2 Innhold 1 Datamaskiner Prosessoren Primærminnet (RAM) Sekundærminne, cache og lagerhierarki Datamaskiner Matlab Parallell Jørn Amundsen Institutt for Datateknikk og Informasjonsvitenskap 2010-08-31 2

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1400 Eksamensdag: Fredag 3. desember Tid for eksamen: kl. 14:30-18:30 (4 timer). Oppgavesettet er på side(r) 7 sider

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring Eksamensdato: 22. mai 2002 Varighet: Fagnummer: Fagnavn: 4 timer LO245D Datateknikk Klasse(r): 1D FU Vekttall: 3 Faglærer(e): Geir Maribu

Detaljer

Generell informasjon

Generell informasjon Introduksjon Oppgave Tittel Oppgavetype Generell informasjon Dokument 1.1 Kompendiet Langsvar Arkitektur Oppgave Tittel Oppgavetype 2.1 Pipeline Flervalg (flere svar) 2.2 Boolsk Algebra Flervalg (flere

Detaljer

befinner seg. Deretter leses instruksjonen fra i registerfilen ved ny stigende klokkepuls.

befinner seg. Deretter leses instruksjonen fra i registerfilen ved ny stigende klokkepuls. SIE 4005, 15/10 (5. Forelesn.) Andre forelesning: litt repetisjon 8.4 Hardwired Control 8.7 Microprogrammed Control 8.8 A simple computer architecture Femte forelesning: noe repetisjon. 8.9 Single-Cycle

Detaljer

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Oppbygging av flip-flop er og latcher. Kort om 2-komplements form

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Oppbygging av flip-flop er og latcher. Kort om 2-komplements form Dagens temaer Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken Oppbygging av flip-flop er og latcher Kort om 2-komplements form Binær addisjon/subtraksjon Aritmetisk-logisk enhet (ALU) Demo av Digital Works

Detaljer

Innhold. Introduksjon til parallelle datamaskiner. Ulike typer parallelle arkitekturer. Prinsipper for synkronisering av felles hukommelse

Innhold. Introduksjon til parallelle datamaskiner. Ulike typer parallelle arkitekturer. Prinsipper for synkronisering av felles hukommelse Innhold Introduksjon til parallelle datamaskiner. Ulike typer parallelle arkitekturer Prinsipper for synkronisering av felles hukommelse Multiprosessorer koblet sammen av én buss 02.05 2001 Parallelle

Detaljer

SIE 4005, 8/10 (3. Forelesn.)

SIE 4005, 8/10 (3. Forelesn.) SIE 4005, 8/10 (3. Forelesn.) Andre forelesning: litt repetisjon 7.7 Arithmetic / Logic unit 7.8 The Shifter 7.9 Datapath representation 7.10 The control word 7.11 Pipelined datapath Tredje forelesning:

Detaljer

Institiutt for informatikk og e-læring, NTNU CPUens deler og virkemåte Geir Ove Rosvold 4. januar 2016 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP

Institiutt for informatikk og e-læring, NTNU CPUens deler og virkemåte Geir Ove Rosvold 4. januar 2016 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP 4. januar 26 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Resymé: Denne leksjonen beskriver. Vi ser at en instruksjon utføres ved at den brytes ned til mindre og enkle handlinger; såkalte mikrooperasjoner.

Detaljer

Overordnet maskinarkitektur. Maskinarkitektur zoomet inn. I CPU: Kontrollenheten (CU) IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 11/9

Overordnet maskinarkitektur. Maskinarkitektur zoomet inn. I CPU: Kontrollenheten (CU) IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 11/9 IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 11/9 Hittil: sett på representasjon av informasjon og manipulering av bits i kretser Idag: hever oss til nivået over og ser på hvordan program kjører i maskinen

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Kapittel 4: Microarchitecture level 3 Auka yting IJVM 4 IJVM: MicrArch vs Instruction Set Architecture Instruksjonsset: Minnemodell: MIC 1 MIC 2 ISA

Detaljer

Eksamensoppgave i TDT4225 Lagring og behandling av store datamengder Kontinuasjonseksamen

Eksamensoppgave i TDT4225 Lagring og behandling av store datamengder Kontinuasjonseksamen Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Eksamensoppgave i TDT4225 Lagring og behandling av store datamengder Kontinuasjonseksamen Faglig kontakt under eksamen: Kjell Bratbergsengen Tlf.: 906

Detaljer

Internminnet. Håkon Tolsby Håkon Tolsby

Internminnet. Håkon Tolsby Håkon Tolsby Internminnet Håkon Tolsby 26.09.2017 Håkon Tolsby 1 Innhold: Internminnet RAM DRAM - SDRAM - DDR (2, 3, 4, 5) ROM Cache-minne 26.09.2017 Håkon Tolsby 2 Internminnet Minnebrikkene som finnes på hovedkortet.

Detaljer

Dagens temaer. Kort repetisjon. Mer om cache (1) Mer om cache (2) Read hit. Read miss. Write hit. Hurtig minne. Cache

Dagens temaer. Kort repetisjon. Mer om cache (1) Mer om cache (2) Read hit. Read miss. Write hit. Hurtig minne. Cache Dagens temaer Dagens emner er hentet fra Englander kapittel side 338-35 (gammel utgave). Mer om design av cache. Kort repetisjon er en spesiell type rask hukommelse som inneholder et subsett av det som

Detaljer

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Hergum 73 59 20 23 / 920 87 172 Bjørn B. Larsen 73 59 44 93 / 902 08 317

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF103 Fra brukergrensesnitt til maskinvare Eksamensdag: 11. desember 2003 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 8 sider.

Detaljer

Internminnet. Håkon Tolsby. 22.09.2014 Håkon Tolsby

Internminnet. Håkon Tolsby. 22.09.2014 Håkon Tolsby Internminnet Håkon Tolsby 22.09.2014 Håkon Tolsby 1 Innhold: Internminnet RAM DRAM - SDRAM - DDR (2og3) ROM Cache-minne 22.09.2014 Håkon Tolsby 2 Internminnet Minnebrikkene som finnes på hovedkortet. Vi

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 I dag Kva er inni 8051, P4 og UltraSparc Digital logic level (start kapitel 3) VIKTIG MELDING Alle som har brukt NTNU-passord for AoC pålogging må skifte

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Bussar og busshierarki Tape Optical Bus 3 CPU og buss komunikasjon Tape Optical Bus 4 Buss linjer Bus Adr/data Bit 0 Adr/data Bit 1 Adr/data Bit 2 Adr/data

Detaljer

Kapittel 4: Microarchitecture level

Kapittel 4: Microarchitecture level 1 Kapittel 4: Microarchitecture level 2 Kapittel 4: Microarchitecture level 3 Kva er og Kva gjer Realisera Instruction Level Architecture (ISA) 4 Nivå 2: Instruksjonssetarkitektur (ISA) Instruksjonssettark.

Detaljer

Oppgave 2 Maskinkode (vekt 12%)

Oppgave 2 Maskinkode (vekt 12%) UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 47 Program- og maskinvare Eksamensdag: 29. mai 2 Tid for eksamen: 9. 5. Oppgavesettet er på 8 sider. Vedlegg: Ingen Tillatte

Detaljer

Dagens temaer. temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation. av sekvensielle kretser. and Architecture. Tilstandsdiagram.

Dagens temaer. temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation. av sekvensielle kretser. and Architecture. Tilstandsdiagram. Dagens temaer 1 Dagens Sekvensiell temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture logikk Flip-flop er Design av sekvensielle kretser Tilstandsdiagram Tellere og registre Sekvensiell

Detaljer

INF3430/4431. Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer

INF3430/4431. Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer INF3430/4431 Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer Innhold Funksjoner og operatorer Prosedyrer Begrepet overload Biblioteker Package/package body Standard biblioteker

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 14. juni 2007 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 9 sider. Vedlegg: INF1070 og INF2270 Datamaskinarkitektur

Detaljer

Kodegenerering, del 2: Resten av Kap. 8 pluss tilleggsnotat (fra kap. 9 i ASU ) INF5110 V2007

Kodegenerering, del 2: Resten av Kap. 8 pluss tilleggsnotat (fra kap. 9 i ASU ) INF5110 V2007 Kodegenerering, del 2: Resten av Kap. 8 pluss tilleggsnotat (fra kap. 9 i ASU ) INF5110 V2007 Stein Krogdahl, Ifi UiO NB: Innfører noen begreper som først og fremst har mening om man skal gå videre med

Detaljer

Intel Core i7. Omid Mirmotahari 4

Intel Core i7. Omid Mirmotahari 4 INF2270 Pipeline Hovedpunkter Oppsummering av én-sykel implementasjon Forbedring av én-sykel designet Introduksjon til pipelining Oppbygning av datapath med pipelining Intel Core i7 Omid Mirmotahari 4

Detaljer

tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4 om pipelining Mikroprogrammert Dagens temaer Hard-wired Mikrokode Hasarder Ytelse

tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4 om pipelining Mikroprogrammert Dagens temaer Hard-wired Mikrokode Hasarder Ytelse Dagens temaer 1 Dagens Mer tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4 om pipelining Ytelse Pipelining Hasarder i Pentium-arkitekturen Mikrokode Hard-wired RISC Mikroprogrammert og CISC Fordeler og ulemper

Detaljer

EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Side 1 av 18 Faglig kontakt under eksamen: Magnus Jahre (952 22 309) EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

TDT4160 15. AUGUST, 2011, 09:00 13:00

TDT4160 15. AUGUST, 2011, 09:00 13:00 Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

TDT4160 16. DESEMBER, 2013, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science

TDT4160 16. DESEMBER, 2013, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science TDT416 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN 16. DESEMBER, 213, 9: 13: Kontakt under eksamen: Gunnar

Detaljer

Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 Vår2007

Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 Vår2007 Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 Vår2007 Stein Krogdahl, Ifi UiO Forelesninger framover: Tirsdag 8. mai: Vanlig forelesning Torsdag 10. mai: Ikke forelesning Tirsdag 15. mai: Vanlig forelesning (siste?)

Detaljer

EKSAMEN I FAG TFE4101 KRETS- OG DIGITALTEKNIKK, LF DIGITALTEKNIKKDELEN AV EKSAMEN (VERSJON 1)

EKSAMEN I FAG TFE4101 KRETS- OG DIGITALTEKNIKK, LF DIGITALTEKNIKKDELEN AV EKSAMEN (VERSJON 1) Side 1 av 14 INSTITUTT FOR ELEKTRONIKK OG TELEKOMMUNIKASJON EKSAMEN I FAG TFE4101 KRETS- OG DIGITALTEKNIKK, LF DIGITALTEKNIKKDELEN AV EKSAMEN (VERSJON 1) Faglig kontakt: Ragnar Hergum (1 3.5) / Per Gunnar

Detaljer

Forelesning ISA: IJVM Kap 4.2

Forelesning ISA: IJVM Kap 4.2 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 27.10 ISA: IJVM Kap 4.2 Dagens tema Repetisjon: ISA vs. mikroarkitektur ISA: IJVM (4.2) Lagring av lokale variable Minnemodell Instruksjonssett Metodekall Kompilering

Detaljer

ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk

ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk Forelesning 9: Instruksjonsettarkitektur 3 Knut H. Nygaard / T. M. Jonassen Institute of Computer Science Faculty of Technology, Art and Design Oslo and

Detaljer

Dagens tema. Mer MIPS maskinkode. Maske-operasjoner Skift-operasjoner Lesing og skriving Pseudo-instruksjoner Mer om funksjonskall Registeroversikt

Dagens tema. Mer MIPS maskinkode. Maske-operasjoner Skift-operasjoner Lesing og skriving Pseudo-instruksjoner Mer om funksjonskall Registeroversikt Dagens tema Mer MIPS maskinkode (P&H: 4.4 + 3.6 + 3.3 + A.6 + A.10) Maske-operasjoner Skift-operasjoner Lesing og skriving Pseudo-instruksjoner Mer om funksjonskall Registeroversikt Ark 1 av 16 Forelesning

Detaljer