STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet FORMANNSKAPSSALEN

Transkript

1 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet FORMANNSKAPSSALEN I starten av møtet vil leder av frivillighetssentralen i Gausdal Elisabeth Skarderud komme med innspill om bruken av midler bevilget til frivillige lag og organisasjoner.hun vil legge fram alternativer til løsninger og samarbeid med 3. sektor. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 23/08 REFERATSAKER FORMANNSKAPET Sak 24/08 GAUSDAL KOMMUNES REGNSKAP OG ÅRSMELDING FOR 2007 Sak 25/08 NAV-KONTOR I GAUSDAL KOMMUNE Sak 26/08 ETABLERING AV FJERNVARMEANLEGG I FOLLEBU Sak 27/08 VURDERING AV PROSJEKTMATERIALE VEDR. UTBYGGING AV KORNHAUGOMRÅDET Sak 28/08 SALG AV EN EIENDOM I FOLLEBU SENTRUM. Sak 29/08 AVTALE OM KJØP AV OMI EIENDOM AS Sak 30/08 SØKNAD OM ETABLERING AV VINMONOPOL I GAUSDAL Sak 31/08 RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT Sak 32/08 VALG AV MEDLEMMER TIL FELLES FOLKEVALGT NEMND Sakene er utlagt på merkantil avdeling fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Saker unntatt offentlighet blir utsendt til medlemmene. Varamedlemmer som blir innkalt må selv henvende seg til servicetorget for å få tilsendt disse. Gausdal, Mona B. Nicolaysen Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

2 Gausdal kommune 2 Ark.: Arkivsaksnr.: 08/432 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 23/08 Formannskapet Saksbehandler: Wenche Iverstuen REFERATSAKER FORMANNSKAPET Ref. notat vedr. Fylkesmannens fortolkning av formannskapets vedtak i sak 72/04 med krav om sale & leaseback for å oppfylle reguleringsplanens intensjon om utleievirksomhet. 2. Ref. skriv av fra KLP Reduserte premiesatser og tilbakeføring av overskudd. 3. Ref. tabell fra Statistisk sentralbyra Folkemengde 1. januar 2008 og endringene i Endelige tall. Administrasjonen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Referatsakene tas til etterretning. Side 2 av 41

3 Gausdal kommune 3 Ark.: 210 Arkivsaksnr.: 08/236 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 24/08 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb GAUSDAL KOMMUNES REGNSKAP OG ÅRSMELDING FOR 2007 Vedlegg: Regnskap 2007 Årsmelding 2007 Revisjonsberetning 2007 Kontrollutvalgets uttalelse (legges fram i formannskapets møte) Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Fullstendighetserklæring SAMMENDRAG: Det foreslås at kommunens regnskap for 2007 vedtas samt at årsmeldingen for 2007 tas til etterretning. I tillegg er det anbefalt disponering av det regnskapsmessige overskuddet for SAKSOPPLYSNINGER: Regnskapet er avlagt med et regnskapsmessig mindreforbruk på 5,9 mill. kr. I henhold til Kommuneloven 48 skal overskuddet disponeres ved behandlingen av regnskapet. Selve regnskapet og årsmeldingen kommenteres ikke her, det vises til dokumentene vedlagt saken. Kommunestyret vil få seg forelagt egne saker knyttet til overføring av overskudd/underskudd for enhetene samt overføring av ubenyttede investeringsmidler fra 2006 til Tidligere år har kommunen benyttet KOSTRA-tall i årsmeldingen. Ettersom årsmeldingen for 2007 ble ferdigstilt før KOSTRA-tallene ble publisert, er de derfor ikke medtatt i dokumentet. VURDERING: Rådmannen registrerer et netto driftsresultat på 2,8%, hvilket isolert sett er positivt. Hensyntas inntekter og utgifter knyttet til bundne midler, er netto driftsresultat kun 0,6%. Sett i forhold til de budsjettmessige utfordringene som kommunen står overfor i årene framover er dette lavt. Det vil derfor være svært viktig å holde fokus både på utgifts- og inntektssida framover og det vises til kontrollutvalgets uttalelse hvor det påpekes at kommunens aktivitetsnivå ligger i grenseland i forhold til å kunne opprettholde en god økonomisk handlefrihet. Side 3 av 41

4 Sak 24/ kan karakteriseres som et godt arbeidsår med god framdrift på sentrale områder. Når det gjelder sentrale mål i handlingsprogrammet registreres at de fleste tiltakene/målene er innfridd. Året sett under ett er tilfredsstillende og det er relativt små avvik. Som påpekt i tertialrapportene har vi noe periodiseringsavvik, dvs vi klarer ikke løpende å holde vedtatt framdriftsplan gjennom året. Vi arbeider kontinuerlig for å forberede dette, ikke minst gjennom at vi legger mer arbeid i planleggingsfasen. Planene om bygging av ungdomslokaler er midlertidig utsatt og vedtatt inkludert i forprosjektet for utbygging av flerbrukshall ved Gausdal Videregående skole. Saken bør nå, på en eller annen måte, finne sin løsning gjennom denne prosessen. Årsmeldingen dokumenterer at vi har utfordringer i forhold til økning i sykefraværet. Fraværet er av et omfang som over tid vil kunne bety reduserte kvalitet på tjenestene og økt press på ansatte. Tilsvarende er overtidsbruken økt, spesielt innenfor pleie- og omsorgstjenesten, hvor vi også har det største sykefraværet. Problemstillingene vil bli viet spesiell oppmerksomhet og prioritet i løpet Administrasjonen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Gausdal kommunes regnskap for 2007 vedtas. 2. Gausdal kommunes årsmelding for 2007 tas til etterretning. 3. Regnskapsmessig overskudd for 2007 på ,73 kr avsettes i sin helhet til reservefondet. 4. Det gjøres følgende budsjettendring: avsetning til reservefond ,73 D bruk av tidl. års overskudd ,73 K Side 4 av 41

5 Gausdal kommune 5 Ark.: 614 Arkivsaksnr.: 08/431 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 25/08 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme NAV-KONTOR I GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: 1. Skisse til planløsning for kommunehusets østre fløy 2. Skisse til planløsning for Anbo-bygget/Gjennsidigebygget SAMMENDRAG: Etablering av NAV-kontor i Gausdal vil skje i løpet av 2. kvartal Det er vurdert to alternativer for lokalisering av et NAV-kontor. Det ene er kommunehustes østre fløy og det andre er Anbo-bygget/Gjensidigebygget. Rådmannen tilrår at NAV-kontoret lokaliseres i kommunehuset. De kommunale tjenestene som overflyttes tilsvarer de tjenester som ligger i enheten Sosial og arbeid, men med unntak av boveiledning for flyktninger. SAKSOPPLYSNINGER NAV-reformen i nasjonal sammenheng Stortinget vedtok å etablere en Ny Arbeids- og Velferdsetat (NAV). På organisatorisk nivå består reformen av en sammenslåing av Trygdeetaten og Aetat. I tillegg baseres reformen på forpliktende avtaler mellom staten og kommunen når det gjelder etablering av NAV-kontor i hver kommune, samt samordning av relevante kommunale tjenester med de aktuelle tjenestene i den nye statlige etaten. Den nye etaten skal yte tjenester til alle innbyggere i alle deler av livet, og hver kommune skal ha et lokalt NAV-kontor som skal være brukernes fysiske kontaktpunkt i forhold til de tjenester som etaten skal yte. NAV-reformen regnes for å være en av de største reformene i offentlig sektor. Overordnet mål er: 1) Flere i arbeid og aktivitet færre på stønad, 2) Enklere for brukerne og tilpasset brukernes behov og 3) En helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Status brukere og tjenester i Gausdal kommune I Gausdal kommune bruker trygdeetaten, Aetat og sosialtjenesten mill. kroner årlig til langsiktig oppfølging av innbyggere som har utfordringer i forhold til arbeidslivet. Ca 300 personer i Gausdal inngår til enhver tid i denne brukergruppen som krever offensive tiltak for å komme ut av en stønadssituasjon. I kommunen er de fleste brukere og virkemiddel innenfor arbeids- og velferdsområdet organisert i enheten Sosial og arbeid, primært med tjenester knyttet til sosialtjenesten, flyktningetjenesten, rus, sysselsetting og oppfølging. Nav-prosjekt i Lillehammer-regionen og i Gausdal Side 5 av 41

6 Sak 25/08 Gausdal kommune gjennomførte en forstudie for etablering av lokalt NAV kontor i Gausdal i perioden januar til mars Et sentralt element i forstudien for etablering av NAV kontor var å gi ramme for den videre planlegging og etablering. Forstudien foreslo at det skulle etableres et forprosjekt mellom NAV Oppland og Gausdal kommune med følgende oppdrag: Involvere ansatte og brukere i planleggingen av kontor og innhold Definere tjenesteinnhold utover minimumsløsning Lage bemannings-, kompetanse- og organisasjonsplan Finne egnede lokaler Utarbeide nye og gode arbeidsprosesser i kontoret som sikrer et helhetlig tjenestetilbud. Forstudien foreslo også å vektlegge brukerfokus med ønske om å ta reformen på alvor for å kunne lage løsninger som fungerer for brukerne slik at målet for reformen nås: Flere i arbeid og aktivitet færre på stønad! Det ble i samarbeid med Øyer og Lillehammer gjennomført et regionalt forprosjekt som ble avsluttet april 2007 med følgende resultat: Den enkeltes kommunes utfordringer ble kartlagt Interessentanalyse ble delvis gjennomført Regionens brukere ble beskrevet med tall Personalressurser i NAV kontor ble kartlagt Organisatorisk modell i regionen ble besluttet Kommunal og statlig tjenestemeny ble beskrevet Styringsgruppen for det regionale prosjektet besluttet den følgende: Det etableres selvstendige NAV kontorer i de tre kommunene. NAV Lillehammer skal fungere som regionalt vertskontor for følgende statlige tjenester/oppgaver: markedsarbeid, regional AMO, koordinering av arbeid mot tiltaksarrangører, tiltaksøkonomi. Oppstart av lokalt NAV-prosjektet i Gausdal skjedde , og status pr er: Mandat for lokalt prosjekt er utarbeidet. Oppstart av etableringsprosjektet Stilling som NAV leder er lyst ledig med tiltredelse Avtale om kostnadsfordeling av etableringskostnader er klar for underskriving av rådmann og NAV direktør Møtestruktur på plass 1. halvår 08. Første generasjon kommunikasjonsplan utarbeidet Milepælsplan utarbeidet Organisering av NAV-prosjektet i Gausdal Side 6 av 41

7 Sak 25/08 Styringsgruppe: Synnøve Flått, NAV Oppland - leder Brit-Olli Nordtømme, kommune Per-Audun Øvstehage, tillitsvalgt stat Liv-Else Ertresvåg Brenden, tillitsvalgt kommune Prosjektgruppe:(pr ) Turid O. Hansen trygd Anne-Kari Ulsaker arbeid Steinar Selven sosial og arbeid Prosjektleder: Else Kjerkol Elvenes Arbeidsgrupper Følgende arbeidsgrupper ble valgt opprettet: Arbeidsgruppe lokaler Arbeidsgruppe - Visjon, mål og verdier Arbeidsgruppe Roller, arbeidsprosesser Arbeidsgruppe IKT Arbeidsgruppe brukermedvirkning. I samtlige arbeidsgrupper sitter en representant fra hver av partene, - arbeid, trygd og sosial/arbeid. I forbindelse med vurdering av lokaler har arbeidsgruppa lokaler vært supplert med Gudbrand Aanstad, enhetsleder for Eiendom, og Liv-Else Ertresvåg Brenden, ergoterapeut. Etablering av en referansegruppe bestående av representanter for rådet for funksjonshemmede, Mental helse, RIO (Interesseorganisasjon for rusmisbrukere) og Gausdal næringsforum vil skje med det første. NAV-kontor i Gausdal vil bli etableres i løpet av 2. kvartal Kommunal tjenestemeny i NAV Gausdal I forbindelse med det regionale prosjektet ble det foretatt en avklaring av hvilke kommunale tjenester som skal overføres til NAV-kontoret i Gausdal. Følgende tjenester skal overføres: Økonomisk sosialhjelp Råd og veiledning Sosialfaglig endringsarbeid/psykiatrisk endringsarbeid Økonomisk rådgivning/ gjeldsrådgivning Arbeidsrettet tiltaksarbeid Boligsosialt arbeid Rusmiddel arbeid Diverse oppgaver iht. husbankens, låne- og tilskuddsordninger Flyktningetjenesten introduksjonsprogram, men ikke boveiledning Side 7 av 41

8 Sak 25/08 Kvalifiseringsprogram Kommunale ressurser inn i NAV kontoret Fra kommunen vil det bli lagt inn 5,3 årsverk. Dette tilsvarer dagens bemanning for ivaretakelse av ovennevnte tjenester. Kostnadsfordelingen mellom de statlige tjenestene og kommunen tar utgangspunkt i antall årsverk som hver av partene går inn med. For NAVkontoret i Gausdal blir kostnadsfordelingsnøkkelen 50% stat og 50% kommunen. Lokaler og lokalisering av NAV-kontor i Gausdal I Handlingsprogrammet er det vedtatt et låneopptak på 4,5 mill. kroner til nødvendige investeringer i et NAV-kontor. Overslaget ble gjort ut fra en grovskisse og i samråd med arkitekt, men uten forprosjektdetaljering på kalkulasjonsgrunnlaget. På grunnlag en mer detaljer planskisse og grundig kostnadsberegning for ombyggingen, viser de nye beregningene at ombyggingen kommer på 5,4 mill. kroner inkl. moms. Det foreligger to alternativer til etablering av NAV-kontor i Gausdal. Det er 1) i kommunens eget bygg, kommunehusets østre fløy og 2) i Anbo-bygget (Gjensidigebygget) like ved kommunehuset. Når det gjelder alternativ 1, kommunehusets østre fløy, vil det 1. april 2008 bli ledig kontorareal grunnet interkommunal sammenslåing av regnskap, skatt og innfordring. Det er dette arealet som foreslås ombygget til NAV-kontor. Kommunens støttefunksjoner knyttet til blant annet personal og politisk sekretariat som i dag har sine kontorer i østre fløy må i så fall flyttes til lokaler annet sted i kommunehuset. I og med at enheten Sosial og arbeid innlemmes i det lokale NAV-kontoret, vil denne enhetens lokaler bli frigjort. Utredning av kostnader for NAV-kontor i kommunehuset vil være bygningens østre fløy. Når det gjelder alternativ 2, Anbo-bygget, der blant annet trygdeetaten i dag har sine lokaler, er det for tiden lokaler som står tomme. Gausdal kommune har fått tilbud om å kjøpe hele bygget eller leie nødvendig areal til NAV-kontor. Utredning av kostnader for alternativ 2 vil være for både kjøp av bygningen og for leie av nødvendig areal. Planløsning og funksjonalitet for NAV-kontor i Gausdal For begge alternativene foreligger det planløsninger utarbeidet av arkitekt i henhold til lokale behov i Gausdal. Det forelå 2 alternativ; - alternativ 1: Kommunehuset s 2.etg. østre fløy og alternativ 2: Anbo-bygget. Prosjektgruppa og arbeidsgruppe lokaler har gått gjennom begge planløsningene og foretatt en analyse. Til analysearbeidet ble det benyttet en enkel analyse-mal der ulike forhold knyttet til funksjonalitet ble vurdert. De funksjoner og forhold som gruppa vurderte løsning for var: Publikumsarealet, møterom, samtalerom, kontorareal, brukertilgjengelighet, tilgjengelighet for HC, fasiliteter, lysforhold, parkeringsplass HC, arkivløsning og sambruksmulighet med kommunen når det gjelder møterom og kantine. Prosjektgruppas vurdering og konklusjon Side 8 av 41

9 Sak 25/08 Verken alternativ 1 eller alternativ 2 gir en optimal løsning for NAV lokaler Publikumsarealet er ikke godt egnet i noen av alternativene, men akseptabelt. Når Anbo vurderes bedre egnet her forutsettes det at planløsningen endres slik at møterommet til yttervegg mot Kommunehuset og selvbetjeningsløsningene flyttes etter. De 2 VP (veileder i publikumsmottak) må ha god oversikt over alt som skjer i publikumsarealet. Møterom/samtalerom antall vurderes likt i begge alt. Kontorareal alt. 1 gir en åpnere/mer samlet løsning, alt. 2 mer spredt. Brukertilgjengelighet/tilgjengelighet HC vurderes likt i begge alt. Parkering HC vurderes til å kunne være like bra i begge alt. Kantineløsning klart bedre i alt. 1, men alt. 2 er godt egnet med egen kjøkken/spiseromløsning. Fasiliteter egen personalinngang m/garderobe, eget pauserom/kjøkken, stillerom, totalt større areal som gir større mulighet for å være framtidsrettet, tenke nytt og jobbe bedre sammen med brukerne Anbo-bygget skårer noe høyere enn østre fløy. Lysforhold vurderes best i alt. 2 Arkivløsning for knapp i begge alt. fjernarkiv må plasseres utenfor selve NAV lokalene. Sambruksmuligheter med kommunale og andre eksterne enheter vurderes som godt egnet i begge altternativene Konklusjon Ut i fra prosjektgruppas totalvurdering er begge løsningene akseptable og stort sett godt egnet som lokaler for NAV Gausdal. Under forutsetning av en bedre planløsning for ANBOs møterom og bedre plassering av PC er for selvbetjening, vurderes alt. 2 som den beste planløsningen. Et eget lokale gir større mulighet for å bygge egen identitet, gir større mulighet for å tenke nytt og jobbe annerledes til det beste for brukerne. Alt. 2 ligger på bakkeplan og foretrekkes av brukerne. Styringsgruppas vurdering og konklusjon Styringsgruppen behandlet spørsmålet om lokaler for NAV-kontor i sitt møte den Som grunnlag for behandlingen ble arkitektens planløsninger for begge bygningsalternativene lagt til grunn, samt prosjektgruppas analyse og vurdering. Det ble også informert om resultatet av de kostnadsmessige utredningene vedrørende drift for alle tre alternativene. Styringsgruppa så det ikke som sin oppgave å trekke de kostnadsmessige beregningene inn i sin vurdering. Styringsgruppen var delt i sitt syn på de foreliggende alternativene. Styringsgruppa mente i likhet med prosjektgruppa at begge alternativene var egnet. Dette blant annet ut fra at østre fløy ser ut til å være en bra løsning både for ansatte og brukere på grunn av heis, og at vegger lar seg flytte for å gi bedre lysforhold og et bedre publikumsareal. Konklusjon: De tillitsvalgte gikk inn for Anbo-bygget særlig ut i fra et bruker- og ansattperspektiv, og sluttet seg til prosjektgruppas konklusjon. Leder i styringsgruppa delte tillitsvalgtes syn på at Side 9 av 41

10 Sak 25/08 bruker- og ansattperspektivet best blir ivaretatt i Anbo-bygget. Kommunens representant i styringsgruppa gikk inn for kommunehustes østre fløy ut fra en større vektlegging av sambruksmuligheter, at offentlige kontorer er samlet i samme bygg og at det på sikt vil være enklere å foreta nødvendige tilpasninger ut fra en eventuell redusert eller økt aktivitet. Kostnader ved etablering av NAV-kontor I forbindelse med lokalisering av NAV-kontor i Gausdal, ble Anbo AS invitert til å komme med planløsning for NAV-kontor i Anbo-bygget samt konkret tilbud om pris på leie av lokaler. I brev av fra Anbo AS får kommunen tilbud om å kjøpe Gjensidige-bygget, - tilbudssum kr I brev av fra Anbo AS vedlegges skisse til planløsning, og tilbud om leie av 450 kvm for kr pr. kvm pr. år. Det er senere opplyst at uteieperioden i utgangspunktet settes til 10 år, men at det åpnes opp for mulighet til at dette kan forhandles. Lokalisering av NAV-kontor i Gausdal vurderes ut fra følgende tre alternativer: 1. NAV-kontoret etableres i den østre delen av kommunehuset 2. NAV-kontoret etableres i Anbo-bygget (Gjensidige-bygget). Lokalene leies av ANBO. 3. NAV-kontoret etableres i Anbo-bygget (Gjensidige-bygget). Hele bygget selges til Gausdal kommune. Beregningsgrunnlag for de tre alternativene For alternativ 1 er det behov for en betydelig ombygging i kommunehuset, bla. oppføring av ny heis. Rent plassmessig lar dette alternativet seg gjennomføre i og med at økonomifunksjonene flyttes til Øyer og Lillehammer. Det er om lag like mange personer som nå flytter ut, som antall personer som tilhører trygd og arbeid i det framtidige NAV-kontoret. Tidlig i fasen var det også oppe som et forslag om å etablere NAV-kontoret i den vestre delen av kommunehuset. Dette alternativet falt bort av flere årsaker, bla. medførte en slik løsning problemer med å skille NAV delen fra kommune delen (felles inngang og felles atkomst internt i bygget). En slik løsning ville også gi utfordringer mht møteromskapasiteten siden den la beslag på formannskapssalen. Denne løsningen er ikke skikkelig kostnadsberegna, men antydning fra arkitekt var at dette vil bli en dyrere løsning, bl.a. fordi den medfører utskifting av ventilasjonsanlegget. For alternativene 2 og 3 er planløsningene like, men i alt 2 leier kommunen areal til NAVlokaler av Anbo AS, mens i alternativ 3 kjøper Gausdal kommune hele bygget av Anbo AS. For begge av disse alternativene vil det være ledige lokaler som kommunen kan leie ut og få inntekter. Velges alternativ 2 vil det være ledige lokaler i kommunehuset, og i alternativ 3 er det ledige lokaler både i kommunehuset og i Anbo-bygget. De ledige lokalene representerer et inntektspotensial. I beregningene er det ikke medtatt husleieinntekter for disse lokalene, da vi pr. d.d. ikke har registrert aktuelle leietakere. Det skal presiseres at de beregningene vi har gjort som vurderingsgrunnlag, for en del er basert på skjønnsmessige vurderinger. Avskrivningstid er et eksempel i så måte. Gjennom dette har vi forsøkt å ta hensyn til at de ulike delene av et bygg har ulik levetid. Fundamenter Side 10 av 41

11 Sak 25/08 og bærekonstruksjoner har lang levetid, mens innvendige lette konstruksjoner og en del tekniske anlegg, spesielt tele og data, har kortere levetid. Etter vår vurdering utgjør de installasjonene med kortest levetid en mindre andel av investeringene i kommunehuset enn i Anbo-bygget. Vi har derfor avskrivningstid på de ombyggingene som nå foretas på 25 år for kommunehuset, og 20 år for Anbo-bygget. Avskrivningstid på kjøpesummen for Anbo-bygget er brukt 30 år. Her er lagt til grunn en vurdering om at levetiden totalt sett kan være om lag 50 år, og at det nå er drøyt 20 år siden den er oppsatt. For beregning av forvaltnings-, drift- og vedlikeholdskostnader er benytta tallmateriale fra FOBE (forum for offentlige bygg og eiendommer). Det er ikke i noen av alternativene medtatt såkalte utviklingskostnader. Dette er kostnader knyttet til senere ombygginger, endringer eller moderniseringer. Det er gjennomgående brukt en rentesats på 6 % i beregningene. Kostnadsberegning for alternativ 1: Kommunehustes østre fløy Ved beregning av kostnadene med dette alternativet er følgende tatt med: Kapitalkostnader (investering på kr , avskrivingstid 25 år, 6 % rente). FDV-kostnader (forvaltning-, drift- og vedlikeholds kostnader) Statens andel av husleien (fordeling 50/50 mellom stat og kommune) I dette alternativet er det forutsatt at NAV benytter den eksisterende kantina i kommunehuset. På den ene side kan det hevdes at NAV bør betale en forholdsmessig andel av FDVkostnadene for kantina. Statens andel av dette vil utgjøre mellom kr/årlig. På den andre side kan det hevdes at flere brukere av kantina er med på å opprettholde grunnlaget for videre drift. I beregningene er det ikke medtatt noen beløp for bruk av kantina eller andre fellesarealer. Etter dette framkommer en årlig kostnad for kommunen på om lag kr Kostnadsberegning for alternativ 2: NAV-kontor i leide lokaler i Anbo-bygget Ved beregning av kostnadene med dette alternativet er følgende medtatt: Kommunens andel av den husleien som betales til Anbo (fordeling 50/50 mellom stat og kommune). Kommunens andel av de FDV-kostnader som ikke inngår i husleien. Den største delen av dette er knyttet til energi og renhold. Kommunen vil etter dette alternativet få ledige lokaler i kommunehuset. Selv om lokalene står tomme, påløper visse FDV-kostnader. Etter dette framkommer en årlig kostnad for kommunen på om lag kr Kostnadsberegning for alternativ 3: NAV-kontoret i eide lokaler i Anbo-bygget Side 11 av 41

12 Sak 25/08 Ved beregning av kostnadene med dette alternativet er følgende medtatt: Kapitalkostnader for kjøp av bygget(investering på kr , avskrivingstid 30 år, 6 % rente. Kapitalkostnader for ombygging(investering på kr , avskrivingstid 20 år, 6 % rente. FDV-kostnader for NAV-lokalene. FDV-kostnader for resten av bygget. FDV-kostnader for tomme lokaler i kommunehuset. Statens andel av husleie for NAV-lokalene Husleieinntekt fra resten av bygget. Etter dette framkommer en årlig kostnad for kommunen på om lag kr Beregningene av de årlige kostnader for hvert alternativ viser følgende: Alternativ 1: Beregna årlige kostnader kr Alternativ 2: Beregna årlige kostnader kr Alternativ 3: Beregna årlige kostnader kr Etter de beregningene som er vist til ovenfor, faller alternativ 1 billigst ut for kommunen. VURDERING: Som utgangspunkt legges til grunn prosjektgruppas vurderinger når det gjelder tilfredsstillende planløsninger og funksjonalitet i henhold til ansatte og brukere. I tillegg legges til grunn de økonomiske vurderingene knyttet til etablerings- og driftskostnader for kommunen ved etablering av NAV-kontor i egne lokaler i østre fløy og etablering av lokaler i Anbo-bygget kjøpt eller leid. Når det gjelder valg av kommunale tjenester og antall årsverk som skal inn i NAV-kontoret er forslaget fra det regionale prosjektet drøftet i administrasjonen og rådmannen gir sin tilslutning til det valg som er gjort. Rådmannen deler prosjektgruppas syn på at begge alternativene vil gi gode og tilfredsstillende løsninger for et NAV-kontor i Gausdal. Det synes å være små forkjeller i prosjektgruppas analyse og vurdering vedrørende planløsning og funksjonalitet for alternativene. Ledelsen finner av den grunn til også å trekke inn andre forhold som kan ha betydning for Gausdal kommune. Kommunen har i dag ledige lokaler i eget bygg, og som med ombygging til en kostnad av 5,4 mill. kroner kan gi gode og tilfredsstillende løsninger. Lokalene er slik plassert at det gir mulighet for at alle offentlige tjenester kan være samlet i en og samme bygning. En egen inngang til NAV synes å være viktig i henhold til statens kravspesifikasjoner når det gjelder NAV-kontor. Dette vil kunne imøtekommes ved etablering av NAV i kommunehustes østre fløy. Side 12 av 41

13 Sak 25/08 Selv om NAV skal framstå som en egen etat med økt samordning av tjenester for brukerne, vil det være grensetilfeller der det kan være behov for kommunikasjon og samhandling også med kommunale tjenester. Tverrfaglig samarbeid på tvers av etater vurderes å være enklere når disse er lokalisert i samme bygg. Det er forståelse for at brukerne ideelt sett vurderer inngang fra bakkeplan som den beste løsningen. Imidlertid viser det seg at mange NAV-kontorer har lokaler som ligger i andre etasje eller høyere, og det ser ikke ut til at dette blir vurdert som særlig ugunstig når tilgjengeligheten lar seg løse med heis. Videre vil det også være riktig å legge vekt på utviklingstrekk i samfunnet. Det kan føre til at det i framtida blir behov for mindre areal til et NAV-kontor enn det legges til grunn i dag. Dette ut fra at organisatoriske og teknologisk endringer og behov for omstillinger synes å være akselererende. Dagens måte å møte brukerne og deres utfordringer på kan for eksempel innebære økt behov for spesialkompetanse, - en kompetanse et lite lokalt NAV-kontor ikke kan dekke på en tilfredsstillende måte. Videre kan teknologiske IT-løsninger medføre effektivisering i forhold til brukernes behov, og ikke minst når det gjelder framtidas behov for arkivplass. Ut fra et slikt perspektiv vil lokale behov endres, og eierne må sikre seg mulighet for å kunne tilpasse og se dette sammen med kommunens øvrige behov og tjenestetilbud. Med lokalisering i eget bygg vil denne fleksibiliteten være tilstede i større grad enn i leide lokaler med mangeårig bindingstid. Ut fra det faktum at kommunehuset etter 1. april vil ha ledig kontorareal, er det lite sannsynlig at dagens lokaler kan leies ut uten at det vil kreve midler til investering i forhold til ombygging og tilpassning. Det synes også å være riktig å nevne at dagens leietaker DnB NOR i framtida både kan komme til å regionalisere, og i større grad tilby sine tjenester gjennom Bank i butikk. Dessuten er det usikkerhet knyttet til kommunesammenslutning eller etablering av ytterligere interkommunale løsninger for våre tjenester. Dette kan innebære betydelig ledig kontorareal som det kan bli vanskelig å få leietakere til. For kommunen vil dette være fordyrende og lite tilfredsstillende bruk av offentlige ressurser. Sambruk av felles areal som møtelokaler og kantine vurderes også å være positivt. Særlig vurderes kulturkafeen m/kantinetilbud for ansatte å være av svært god kvalitet. Med økt antall ansatte og besøkende til kulturkafeen, er det grunn til å tro at dette også både generelt og spesielt vil styrke driften av kulturkafétilbudet. Når det gjelder de økonomiske beregningene for de tre alternativene, viser NAV-kontor i østre fløy seg å være mest økonomisk gunstig. Samtidig med at NAV-kontor i disse lokalene også vurderes å være gode og tilfredsstillende, må kostnader vektlegges stor betydning. Dette er særlig viktig ut fra kommunens anstrengte økonomiske situasjon i årene som kommer. Ut fra en totalvurdering av både planløsning, funksjonalitet, tverrfaglige samarbeidsmuligheter, framtidsperspektiv, fleksibilitet og økonomi vil rådmannen anbefale at kommunehusets østre fløy blir valgt til etablering av NAV-kontor. Dette er kommunisert med NAV-direktøren som slutter seg til rådmannens syn. Administrasjonen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Side 13 av 41

14 Sak 25/08 NAV-kontor i Gausdal etableres i kommunehustes østre fløy, og med de kommunale tjenestene og årsverk som beskrevet i saken Det fastsettes en ny kostnadsramme på 5,4 mill. kroner. Manglende finansiering dekkes ved økt låneopptak. Det gjøres følgende budsjettendring: kr kr Side 14 av 41

15 Gausdal kommune 15 Ark.: 153 Arkivsaksnr.: 07/78 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 26/08 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Jon Sylte ETABLERING AV FJERNVARMEANLEGG I FOLLEBU Vedlegg: 1. Kart som viser tomtealternativer 2. Hyttedrømmen AS biovarmeanlegg i Follebu 3. Avtale om bygging og drift av fjernvarmeanlegg 4. Avtale om varmeleveranse 5. Fsak 07/07 Investering i fjernvarmeanlegg Heggen boligfelt Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Takst over Kornhaug Gjestebygning med tomt Brev fra Gråtebakken Eiendom om kjøp av Gjestebygningen SAMMENDRAG: Det tilrås at kommunen støtter opp om at Hyttedrømmen AS bygger og drifter fjernvarmeanlegg i Follebu som skal forsyne Heggen boligfelt, kommunale boliger, barnehage og bygg i Kornhaugområdet med fjernvarme basert på biobrensel. Dette er første trinn, som seinere kan utvides. Kommunens bidrag er å overdra eiendommen Kornhaug Gjestebygning til bedrifta, samt dekke anleggsbidraget til hovedrørnettet for de 8 tomtene som er solgt. Førsteprioritet for valg av tomt for varmesentralen er ved Heggjebakken, litt opp fylkesvegen ved Fagertun. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn Kommunen har siden høsten 2006 arbeidt for å realisere at boligene i det nye Heggen boligfelt skulle forsynes med fjernvarme fra et biobrenselanlegg. Anlegget skulle i tillegg forsyne andre bygg i Follebu med varmt vatn til oppvarming. Formannskapet behandla i møte den (sak 07/07) spørsmålet om å bevilge midler til at kommunen kunne koste fjernvarmerør for trinn 1 i Heggen boligfelt, som et bidrag for at det skulle være lettere å realisere et slik anlegg. Formannskapet vedtok å utsette saken (vedtatt med 4 mot 3 stemmer). Dette antas å være mye begrunna i at det på det tidspunkt var stor usikkerhet i om fjernvarmeanlegget lot seg realisere. Saksframlegget er vedlegg 5 til denne saka. Det var en gruppe med tre lokale interessenter som på det tidspunkt jobba videre med prosjektet. Anlegget var basert på fyring med pellets, og to av interessentene driver pelletsproduksjon i Gausdal. Interessentene ga imidlertid i oktober 2007 beskjed om at de ikke ønska å gå videre med etableringa. Hyttedrømmen AS meldte seg da interessert i gå videre med prosjektet, og etterpå har kommunen jobba sammen med dem for å avklare mulighetene for å få dette til. Hyttedrømmen AS er et firma som er involvert i utvikling av tomteområder for Side 15 av 41

16 Sak 27/08 fritidsbebyggelse på flere plasser i distriktet (Skeikampen, Gålå, Nordseter, Espedalen). Tidligere navn var Johnsen Eiendom AS, og ifølge vedtektene er formålet å drive eiendomsutvikling og utleie av fast eiendom m.m. Selskapet eies av Johan Georg Johnsen. Underveis har det vært samarbeidt med flere fagpersoner/konsulenter innen fagområdet. Flere tomtealternativer har vært vurdert, og det har vært kontakt med overordna fagmyndigheter, for eksempel innen forurensning og kulturvern. Kommunen arrangerte folkemøte i Follebu den 25. mars, der det kom fram så vidt sterke innvendinger mot plasseringa i Kornhaugområdet at vi etter den tid har jobba for å få fram flere alternativer til plassering. Overordna føringer Formannskapet vedtok i sak 51/06 den å starte arbeidet med varmeplan for tettstedene Follebu og Segalstad Bru. Støtte til dette er gitt av Enova, og konsulent er engasjert. I kommunens handlingsprogram og styringskort for 2008, vedtatt av kommunestyret i desember 2007, er dette prioritert oppgave. Bl.a. står det som særlig utfordring under planområde 2 følgende: Ferdigstille varmeplan for Segalstad Bru og Follebu, og avklare muligheter for fjernvarmeanlegg. Regjeringa har lagt stort trykk på alle kommuner om å gjennomføre en energi- og klimaplan. Dette arbeidet er nylig starta opp i Gausdal. Bruk av bioenergi vil være et viktig moment i dette arbeidet. Tomt Fram til nylig har det i hovedsak vært jobba i forhold til å finne tomt på kommunens arealer i området, evt. på areal som utbyggeren (Hyttedrømmen AS) har tilgang til. Minst 7 alternativer har vært vurdert. To av dem falt bort da det ble bestemt at det skulle bygges ny barnehage mellom Kornhaug Barnehage og Speiderhuset, og det ble bruk for disse arealene til dette formålet. Det gjaldt tomt ved siden av speiderhuset og ovenfor Kornhaug barnehage. To andre tomter som tidlig ble vurdert var tomt på vestsida/nedsida av Gjestebygningen (kommunal eiendom), og tomt mellom leilighetsbygg på Kornhaug og Speiderhuset, heretter kalt alternativ 2 (eid av Kornhaug Gjestegård). Kommunen inviterte personer fra Fagenhet for kulturvern i Oppland fylkeskommune på befaring for å vurdere mulighetene. Da kom det fram et nytt alternativ, på østsida/baksida av Gjestebygningen (kommunalt areal) heretter kalt alternativ 1. Ut fra en foreløpig vurdering signaliserte de at dette alternativet var mest å foretrekke, mens alternativet på framsida av Gjestebygningen var minst ønskelig ut fra kulturvernhensyn. Kommunen har da jobba videre ut fra disse klare signalene. Kommunen arrangerte folkemøte i Follebu den 25. mars, hvor også planene for fjernvarme ble presentert. Der kom det fram klare synspunkter fra flere i salen om at bygging av fjernvarmeanlegg på Kornhaugområdet ikke var ønskelig. Fjernvarmeanlegg som sådan var det generelt stor velvilje for. Ut fra de kritiske synspunktene på folkemøtet til plassering, har vi i ettertid jobba for å finne tomt en annen plass. Det er en forutsetning at tomta ligger i nærheten av der forbruket skal skje, av økonomiske hensyn. To tomtemuligheter er kommet fram. Vi har da fire gjenværende alternativer for tomt til varmesentralen: Side 16 av 41

17 Sak 27/08 - Alt. 1: Østsida/baksida av Kornhaug Gjestebygning. Eier Gausdal kommune - Alt. 2: Mellom leilighetsbygg på Kornhaug og Speiderhuset, på utsida av atkomstvegen til Kornhaug. Eier Kornhaug Gjestegård. - Alt. 3: På oversida av atkomstveg til Heggen boligfelt, på dyrka mark like før en kommer inn i boligfeltet. Eier Anette og Jon Heggen. - Alt. 4: På nordsida av Heggjebakken, på dyrka mark. Eier Eli og Ingunn Heggen. Alle tomtealternativene framgår av kart som ligger som vedlegg 1. Økonomi Varmeplanen for Follebu og Segalstad Bru skulle vært ferdig på dette tidspunkt, men den er forsinka fra konsulenten. Imidlertid har vi nylig fått et første utkast for den delen som gjelder Follebu, og utbygger har hatt tilgang til å bruke dette som grunnlag for sine beregninger. Utbygger har levert et notat (vedlegg 2) som sier en del om deres strategiske valg og økonomiske beregninger. De største kostnadene er kapitalkostnader og råvarekostnader. Råvarekostnadene vil de gjøre mest mulig forutsigbare i startfasa ved å kjøpe ferdig flis. Ellers er de forberedt på å stille med mye egenkapital, og er innstilt på låg forrentning på denne kapitalen i startfasa. De sier de har vilje til å stå for denne utbygginga fordi det vil gi eierens øvrige selskaper kompetanse innen en framtidsretta næring. På lengre sikt etter full utbygging av Heggen boligfelt har de forventninger til at dette vil være ei god investering. Energiprisen er forutsatt skal følge energilovens begrensninger, det vil si at varmeprisen skal være konkurransedyktig med alternative forsyningskilder (eks. strøm, olje) og ikke overstige prisen på disse. Avtale med utbygger Det er framforhandla et forslag til avtale med Hyttedrømmen AS basert på tomtealternativ 1 (baksida av Gjestebygningen). Avtala ligger som vedlegg 3. Hovedpunkt i avtala oppsummeres her: - Hyttedrømmen AS stifter et heleid datteraksjeselskap med formål å bygge, eie og drive fjernvarmeanlegg som minst skal dekke Heggen boligfelt, kommunens boliger i Hellerudbakken og Trygge Barnehager. Hyttedrømmen AS skal skyte inn minimum 1 million kroner i kontant egenkapital ved stiftelsen. - To reserveløsninger ved stopp i anlegget, både i varmesentralen der varmtvatn produseres og basert på strøm hos den enkelte varmemottaker. - Byggetiden for anlegget er inntil 12 måneder. - Konkurransedyktig pris i forhold til andre energikilder, og basert på energilovens bestemmelser om at prisen for fjernvarme ikke skal overstige prisen for elektrisk oppvarming i forsyningsområdet. - Bankgaranti for selskapets forpliktelser verdi kr , evt. tilsvarende beløp på sperra konto. - Kommunens avtale om legekontor overføres til ny eier, bortsett fra at kommunen står ansvarlig for renhold, lys og brensel. - Kommunen overfører eiendommen Kornhaug Gjestebygning med tomt på ca. 4,3 dekar. Eiendommen er taksert til kr i ny takst. Skjøte overleveres etter at det foreligger godkjent byggetillatelse for varmesentralen. - Ved vesentlig mislighold har kommunen rett til (ikke plikt) til å tre inn og overta drifta av anlegget. Denne retten kan transporteres til tredjeperson. Side 17 av 41

18 Sak 27/08 - Virke som hogges i Heggenfeltet har varmeselskapet rett til å overta. - For de 8 tomtene som er solgt i Heggenfeltet betaler kommunen den delen av tilknytningsavgifta som gjelder hovedrørnettet (kr ). Det presiseres at denne avtala gjelder ved tomtealternativ 1, ved anna tomtevalg må avtala revideres i samsvar med dette. Avtala er utarbeidt av kommunens advokat Tron Sanderud på Hamar i samråd med advokat for utbyggerne, og under forutsetning av godkjenning i kommunestyret. Avtale om varmeleveranse Hyttedrømmen AS har utarbeidt mal for avtale om varmeleveranse (vedlegg 4). Forslaget er basert på tilsvarende avtaler fra andre selskaper og fra Norsk Fjernvarmeforening. Avtala skal inngås med den enkelte varmekjøper. Miljømessige forhold Utslipp: Det er ikke spesielle utslippskrav til slike anlegg, men det kan komme i nær framtid. Fylkesmannen har kun bedt om at det sendes melding om anlegget. Produksjonen skjer ved brenning av tørr skogsflis i to trinns forbrenning, det siste ved over 1000 grader. Dette kombinert med rensing av røyken gjør at det blir svært lite utslipp til luft. Utslippet er i hovedsak vassdamp. Det meste av asken brukes som jordforbedringsmiddel, en liten del går til spesialavfall. Det vil kun være aktuelt å brenne rent trevirke (ikke impregnert). Støy: Produksjonen foregår innelukka i bygget, og det er ikke prosesser som gir mye støy. Utenfor bygget vil ikke dette merkes av betydning. Transport: Brenslet er tørr flis som kommer med lastebil med tilhenger. Dette tippes i en lukka beholder. Dette kan gi litt støv akkurat ved tippinga. Det antas å bli behov for levering av flis 1-2 ganger pr. uke. Estetikk: Det er mye teknisk utstyr som skal inn i varmesentralen, og utforming av bygget må være i forhold til hvordan dette skal settes sammen. Dette varierer imidlertid med valg av leverandør av utstyr. Eksempelvis Dokka Bionergi så har bygget grunnflate på kvm, er 6 m høyt og 6 m under bakken. Flislageret ligger under bakken. Høyde på pipa må dimensjoneres etter anlegget og den må ha høyde over nærliggende bygninger. Andre forhold Etter som det i avtale om fjernvarmeanlegget er forutsatt at Gjestebygningen overdras til Hyttedrømmen AS, så gjøres det oppmerksom på at det er kommet en skriftlig henvendelse fra Gråtebakken Eiendom AS om at de er interessert i å overta bygningen. De har ikke opplyst noe om hva de vil bruke den til. Ifølge Brønnøysundregistrene er formålet til firmaet kjøp, salg og forvaltning av fast eiendom, og eiere er oppgitt å være Ina Irene Inman Tjørve, Even Tjørve, Arnfinn Aasen og Østen Owren. De eier eiendommen der flyktningemottaket er i dag. Kommunen har fått henvendelse fra Granheim Lungesykehus, som går mot plassering på Kornhaug. Dette begrunnes med nærhet til sjukehuset (300 meter) og fare for utslipp som vil være til ulempe for pasientene. I avtale med LOBB om kjøp av utbyggingsareal i Heggenfeltet er det forutsatt avklaring om fjernvarme innen Viss ikke bortfaller LOBBs forpliktelser til å tilrettelegge Side 18 av 41

19 Sak 27/08 boligene for fjernvarme. Etter denne avtala må kommunen dekke kostnadene med tilknytning til fjernvarmeanlegget. VURDERING: Generelt Satsing på bio og fjernvarme er høyt prioritert fra regjeringa. Politiske føringer i Gausdal tilsier satsing på dette. På folkemøtet i Follebu var det også svært positiv holdning til etablering av fjernvarmeanlegg, forutsatt annen tomt enn den som da var foreslått. Økonomi Etableringskostnadene for fjernvarmeanlegg er store, og dette gjør at økonomien i ei startfase er usikker særlig dersom det tar tid før varmemottakerne er på plass. Ut fra dette har kommunen hele tiden vist vilje til å delta i finansieringa av et slik anlegg. Denne andelen har gradvis økt etter som det har vist seg vanskelig å få til realisering. For Heggen boligfelt er det spesielt usikkert etter som en ikke vet hvor fort videre utbygging av boliger vil skje. Fordelen for den aktuelle utbygger er at han til en viss grad har styring sjøl på etablering av varmemottakere (Kornhaug, område for leiligheter). For utbyggeren er det langsiktig strategi å satse på fjernvarmeanlegget, da han ser at dette vil gi andre firmaer han er engasjert i spesiell kompetanse på området, som vil være verdifull senere etter som det blir mer utbygging av slike anlegg. Han har tilgang på betydelig egenkapital som han er villig til å sette inn uten å få særlig avkastning de første årene. Forutsetningen må være at driftskostnadene dekkes, og det synes å være realistisk. Tomt Tomtespørsmålet har blitt konfliktfylt. I forhold til berørte overordna myndigheter gjør vi følgende vurderinger: - Tomta ved Gjestebygningen (alt. 1) synes å kunne godkjennes av kulturvernmyndighetene, mens tomta ved Kornhaug Gjestegård (alt. 2) synes å være vanskelig å få godkjent av de samme myndigheter. - Vegmyndighetene er hørt i et møte De synes ikke å ha innvendinger til noen av alternativene, og vil akseptere at en kommer innafor byggegrensa på 50 m fra ny riksveg omkring Follebu. - Landbruksmyndighetene er også hørt i et møte Alt. 1 og 2 er utenfor deres myndighetsområde da arealet her er regulert til byggeformål. Alt. 3 aksepterer de ikke da den ligger på dyrka mark som i overordna plan fortsatt skal være landbruk. Alt. 4 kan de akseptere sjøl om det ligger på dyrka mark, fordi det i eldre kommunedelplan er avsatt til utbyggingsformål (bolig). Atkomsten til tomta ved Heggjebakken (alt. 4) er vanskelig med dagens veg. Her er det godkjent ny atkomstveg, som skal bygges i Sjøl om denne vegen er svingete, er stigningen akseptabel med bra framkommelighet med stor bil (8 % stigning i den nye atkomsten til Heggjebakken, og maks 10 % i atkomstvegen til Heggen boligfelt.). Utbygger må sikres rett til bruk av atkomstvegen. Det har vært foreløpige drøftinger med grunneierne i alt. 3 og 4. Begge er villige til videre forhandlinger om areal og pris. Side 19 av 41

20 Sak 27/08 Utbygger har stilt krav om at dersom det blir annen tomt enn de som partene (kommune og utbygger) har rådighet over, så må kommunen skaffe og bekoste denne tomta. For å få enklere oversikt over fordeler og ulemper ved de forskjellige alternativer har vi satt opp tabellen under: Alternativ Fordeler Ulemper 1. Bak Gjestebygningen Sentralt ift. varmeleveranse Kulturvernmynd. positive Kommunal tomt Veg- og landbruksmynd. ok 2. På Kornhaug Gjestegård Sentralt ift. varmeleveranse Utbygger eier tomta Veg- og landbruksmynd ok 3. Heggjejordet Sentralt ift. varmeleveranse Rel. positiv grunneier Lite konfliktfylt Vegmyndighet positiv Landbruksmmynd. innsigelse 4. Ved Heggjebakken Positiv grunneier Lite konfliktfylt Veg- og landbruksmynd ok Kulturvernhensyn Nærhet til barnehage Konfliktfylt Kulturvernhensyn Kulturvernmynd. skeptiske Nærhet til barnehage Konfliktfylt Ekstrakostnad tomt Krever avtale med grunneier Dyrka mark Ekstrakostnad tomt Krever avtale med grunneier Dyrka mark Ut fra en totalvurdering vil administrasjonen prioritere alt. 4 ved Heggjebakken. Alt. 3 setter landbruksmyndighetene en stopper for, og alt. 1 er konfliktfylt spesielt i forhold til lokale interesser. Miljømessige forhold Utslipp fra varmeanlegget antas å bli svært lite. Det skal brukes tørr flis som skal gå gjennom totrinns forbrenning og til slutt over 1000 grader. Dette kombinert med rensing vil gjøre at svært lite slipper ut gjennom pipa, men noe vassdamp vil slippe ut. Sammenligning med anlegget til Gausdal Bruvoll på Segalstad Bru synes ikke relevant, da det her brukes mye svært våt bark og ikke tørr flis som i Follebu. Transporten til anlegget vil og bli liten. 1-2 lastebiler i uka synes å være lite problematisk, men det er et poeng at snuing og rygging ikke foregår der det er gående trafikk. Transporten av flis kan også styres til tidspunkt på døgnet som det er til minst sjenanse. Forholdet til kulturvern er nok det som reelt sett er det mest kompliserte forholdet. Bygningene må utformes i forhold til maskinene, og vil nødvendigvis få en annen form enn de tradisjonelle bygningene på Kornhaug. Dersom tomta ved Gjestebygningen velges må det være en forutsetning at en gjør det som er mulig for å tilpasse bygget til omgivelsene. Pipa er også et ankepunkt, og den vil måtte gå over tak. Eksakt høyde kan vi ikke si før detaljprosjektering. Vi konstaterer også at det har blitt stort engasjement omkring denne saka i Follebu. Det er tydelig at mange har et forhold til Kornhaug og det spesielle bygningsmiljøet og historia. Noe Side 20 av 41

21 Sak 27/08 av dette har ikke nødvendigvis med nakne fakta å gjøre, men når alle avveininger gjøres er det forhold som en må ta med i vurderinga. Henvendelsen fra Granheim lungesykehus ser vi svært alvorlig på. Dette er en viktig samfunnsinstitusjon og med mange arbeidsplasser. Vi mener likevel at konsekvensene er overdrevet, jfr. det som står under utslipp over. Fyring med ved fra 130 hus i Heggen vil gi mer luftforurensing enn fjernvarmeanlegget. Granheim sjøl fyrer også med biobrensel (pellets) og olje, som gir utslipp til luft. Avstanden til det nye tomtealternativet er også en del lengre enn til Kornhaug, så flytting hit vil være positivt i forhold til dem. Kommunens bidrag Fra utbyggers side har det vært en forutsetning at gjestebygningen med tomt skulle være kommunens tilskudd til utbygginga. Ut fra den nye taksta blir verdien en del høyere enn det som tidligere har vært antyda, da en takst fra noen år tilbake var vesentlig lavere. Vi vet heller ikke hvor reelt det er å få takstverdien ved eventuelt salg. Når det i sluttfasa har vært vurdert andre tomter, har vi tatt opp spørsmålet om et kontant tilskudd i stedet, da det ikke er en naturlig forutsetning at bygningen må følge med dersom varmesentralen ikke blir plassert der. Dette har utbygger avvist. Det er avklart med jurister at dette ikke er ulovlig, for lov om offentlige anskaffelser gjelder ikke salg av eiendom. Utbygger har forutsatt at dersom varmesentralen ikke blir plassert på tomt som kommunen eller utbygger har rådighet over, så må kommunen skaffe tomt. Behovet antas å være inntil 2 dekar. Det er et krav at kommunen må dekke kostnader med dette. Avtaler Det er gjennomført en omfattende jobb sammen med flere jurister for å komme fram til hovedavtala om fjernvarmeanlegget. Kommunen har lagt stor vekt på å være dekka også dersom det verste skulle skje. Dette også ut fra hensynet til de som skal motta varme fra anlegget. Vi mener å ha fått god sikring for dette. Vi presiserer at avtala er basert på alt. 1. Det har ikke vært tid til å utarbeide ny avtale som samsvarer med nye tomtealternativ. Dersom et annet alternativ blir valgt, forutsettes det at avtala må revideres ut fra prinsippene som avtala er basert på, men tilpassa situasjonen med ny tomt. Finansiering Overdragelsen av Kornhaug gjestebygning må formelt sett inntektsføres som salg av fast eiendom i kommunens investeringsregnskap, og tilskuddet føres i driftsregnskapet. Dette er et nullsum-spill pengemessig, men ettersom inntekter generert fra investeringer ikke kan benyttes til drift, foreslås det å avsette til investeringsfondet samt å bruke av reservefondet for å finansiere tilskuddet. Tilskuddet for kostnad for hovedrørnett for de 8 solgte tomtene dekkes av reservefondet. Konklusjon Tiltaket betyr en betydelig økonomisk bistand fra kommunen. Dette har vist seg nødvendig for å få til anlegget ut fra de store oppstartkostnadene og usikker inntening de første årene. Administrasjonen har oppfatta det som at det er stor politisk vilje til å bidra til realisering, og ser på dette som et tiltak som kan utløse gode effekter for å få gjennomført flere slike tiltak Side 21 av 41

22 Sak 27/08 små og store. Administrasjonen vil derfor tilrå at kommunen bistår slik det går fram av avtalene. Vi står i prinsippet igjen med 5 alternativer, dette gjelder 4 forskjellige tomtealternativer og et siste alternativ som er å si nei til hele prosjektet. Administrasjonen er opptatt av at det fattes en avgjørelse, ikke minst av hensyn til avklaring overfor de som eventuelt skal motta varme fra anlegget og som nå er i planlegging av sine bygg (Trygge Barnehager, LOBB, boligbyggere på Heggen). Ut fra en helhetsvurdering tilrår administrasjonen at en velger alternativ 4 ved Heggjebakken. Administrasjonen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner at kommunen bistår med å legge til rette for at det bygges fjernvarmeanlegg i Follebu i tråd med planene som er skissert. 2. Som tomt for varmesentralen velges alternativ 4 ved Heggjebakken, forutsatt at det lykkes å erverve og få godkjent denne tomta. Kommunen dekker kostnadene med å erverve tomta. Ordfører gis fullmakt til å undertegne kontrakt om erverv av tomt. 3. Kommunestyret godkjenner prinsippene i vedlagt avtale om bygging og drift av fjernvarmeanlegg i Follebu. Avtala må revideres for å samsvare med valg av tomt. Ordfører gis fullmakt til å undertegne den nye kontrakta. 4. Vedlagt mal for avtale om varmeleveranse godkjennes. Ordfører gis fullmakt til å undertegne den endelige avtala. 5. Det gjøres slik endring i budsjettet for 2008: Tilskudd til private D Bruk reservefond K Salg av fast eiendom K Avsetning fond D Tilskudd til private D Bruk reservefond-inv K Gausdal kommune Ark.: GNRE 132/3 Arkivsaksnr.: 05/1475 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 27/08 Formannskapet Saksbehandler: Gudbrand Aanstad Side 22 av 41