Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet"

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak : Arkivkode : E: 145 &14 Saksbeh. : Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet /09 Bystyret /09 AGGREGERTE STYRINGSDATA FOR SAMMENLIGNBARE STORKOMMUNER (ASSS) RAPPORTERING FOR PERIODEN Hva saken gjelder Rådmannen legger sammen med økonomiplanen fram en sak til orientering vedr resultater fra ASSS-rapportene til orientering. Rapportene viser at Sandnes i perioden har hatt relativ høy vekst i ressursbruk innen nesten samtlige tjenesteområder. Skatteveksten har også vært svært høy, men veksten i driftsutgiftene er høyere enn veksten i driftsinntektene. I tillegg har investeringsnivået vært rekordhøyt og lånegjelden har økt kraftig. 2. ASSS-nettverket og ASSS-rapportene ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Det er etablert nettverk innen grunnskole, barnehage, barnevern, kultur, kommunehelse, pleie og omsorg, sosialtjenesten og byggesak. For hvert nettverk møtes folk med hhv bakgrunn innen økonomi og fag. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet. Rapportene består av Kortversjon, Kommunerapporter (en rapport for hver kommune) og Hovedrapport. Alle rapportene følger saken som utrykte vedlegg og kan lastes ned fra 3. Sammendrag Sandnes har hatt svært høy vekst i skatteinntekter, men også høy vekst i utgiftsbehov som følge av høy befolkningsvekst i perioden Brutto og netto driftsresultat er reduseret i perioden. Driftsutgiftene har mao. økt mer enn driftsinntektene. Investeringsutgiftene har vært svært høye og det har vært en kraftig vekst i lånegjelden. Netto kapitalutgifter (rente og avdragsutgifter, renteinntekter og utbytte) øker. Dette har sammenheng med høy vekst i lånegjelden og at renteinntektene fra Lyse reduseres i takt med nebetaling av det ansvarlige lånet. Når vi sammenligner hovedtrekkene i Sandnes kommunes økonomi med landsgjennomsnittet og de øvrige ASSS-kommunene i perioden , framkommer det at Sandnes har disponible inntekter som ligger langt under landsgjennomsnittet. Side 1 av 16

2 Mange kommuner har eiendomsskatt 1 og denne inntektskildener er for disse kommunene inkludert i tallene. I 2008 var forskjellen på om lag kroner per innbygger. Totalt sett betyr det at Sandnes har om lag 100 millioner kroner mindre per år å bruke på tjenestetilbud enn det vi ville hatt dersom inntektene hadde vært på landsgjennomsnittet. Siden Sandnes har disponible inntekter under landsgjennomsnittet må også utgiftene ligge under landsgjennomsnittet. Tabellen under viser sektorer som har hhv høyere, gjennomsnittlig og lavere ressursbruk per innbygger enn landsgjennomsnittet i Høyere ressursbruk enn snitt Gjenomsnittlig ressursbruk Lavere ressursbruk enn snitt Plei og omsorg Grunnskole Administrasjon Fysisk planlegging Barnevern Kommunehelse Næring Barnehage* Samferdsel Brann og ulykkesvern Vann, avløp og renovasjon Boligformål Kirke Sosialtjenesten * Det er usikkerhet om ressursbruk til barnehager ligger over eller under snitt som følge av stor utbyggingsaktivitet i sektoren. I saken gis det mer detaljerte opplysninger om utviklingen av Sandnes kommunes økonomi i perioden , samt ressursbruk innenfor de ulike tjenesteområdene. 4. Begrepet Beregnet utgiftsbehov I rapportene er mange av tallene korrigert for beregnet utgiftsbehov. Dette er gjort for å kunne få en reell sammenliging av utgifter per innbygger. I dette avsnittet gis det derfor en forklaring av dette begrepet. Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet blir kommunene kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter kun tjenester som kommunen finansierer gjennom sine frie inntekter. Dette er grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjenesten, barnevern og administrasjon. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som de ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. 1 Kommunene i ASSS-samarbeidet som har eindomsskatt er Bergen, Fredrikstad, Kristiansand, Stavanger, Trondheim og Tromsø. Side 2 av 16

3 Figur 12 i komunerapporten for Sandnes som også er gjengitt under, viser samlet og sektorvis beregnet utgiftsbehov per innbygger i Sandnes basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden Figuren viser innenfor hvilke sektorer Sandnes har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger, og utviklingen i utgiftsbehov per innbygger over tid. Størrelsen på utgiftsbehovet er angitt som en indeksverdi der landsgjennomsnittet er 1,00. Nedgang i beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet behøver ikke å bety at det absolutte volumet på utgiftsbehovet har gått ned hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet. Figur 12 i kommunerapporten for Sandnes. Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Sandnes kommune (justert) fordelt på sektorer. 2006, 2007, 2008 og ,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0, Landet 0,75 0,70 0,65 0,60 I alt Adm Gr.skole Pleie/oms Prim.helse Sos.hjelp Barnevern Beregnet utgiftsbehov per innbygger for Sandnes ligger klart under landsgjennomsnittet. Sandnes kostnadsindeks for beregnet utgiftsbehov var på 89,8 prosent av landsgjennomsnittet i 2008 og er på 90,0 prosent i Sammenliknet med landsgjennomsnittet har Sandnes høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger innenfor primærhelse, barnevern og grunnskole, mens kommunen har lavest utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Fra 2008 til 2009 var det størst relativ økning i utgiftsbehov per innbygger innenfor pleie og omsorg og størst nedgang innenfor sosialhjelpsutgifter. Sandnes har noe høyere beregnet utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet per innbygger innenfor grunnskole. Beregnet utgiftsbehov per innbygger til grunnskole var på 102,3 prosent av landsgjennomsnittet i 2008 og er på 101,8 prosent i Sandnes kostnadsindeks for grunnskole har vært avtakende de siste årene. Nedgangen i kostnadsindeksen for grunnskole fra 2008 til 2009 skyldes hovedsakelig at andel innbyggere 6 15 år har gått ned i forhold til landsgjennomsnittet. Sandnes utgiftsbehov per innbygger for pleie og omsorg ligger klart under landsgjennomsnittet. Beregnet utgiftsbehov per innbygger for pleie og omsorg var på 72,9 prosent av landsgjennomsnittet i 2008 og på 73,7 prosent av landsgjennomsnittet i Det relativt lave utgiftsbehovet har først og fremst sammenheng med at Sandnes har en relativt lav andel innbyggere over 66 år. Økningen i kostnadsindeksen for pleie og omsorg fra 2008 til 2009 skyldes hovedsakelig at andel PUer over 16 år har økt i forhold til landsgjennomsnittet. Sandnes har noe høyere beregnet utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet per innbygger innenfor barnevern. Beregnet utgiftsbehov per innbygger for barnevern var på 101,6 prosent av landsgjennomsnittet i 2008 og er på 101,8 prosent i Side 3 av 16

4 For sosialhjelpstjenester er beregnet utgiftsbehov i Sandnes om lag som for landsgjennomsnittet. Beregnet utgiftsbehov per innbygger for sosialhjelp var på 100,9 prosent av landsgjennomsnittet i 2008 og på 99,9 prosent av landsgjennomsnittet i Nedgangen i kostnadsindeksen fra 2008 til 2009 skyldes hovedsakelig at andel arbeidsledige har gått ned i forhold til landsgjennomsnittet. 5. Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi I dette avsnittet ser vi på hovedtrekkene i Sandnes kommunes økonomi. Tallene er oppgitt i prosent av driftsinntektene og sier således noe om utgiftsutviklingne i forhold inntektsutviklingen. Vi ser av figur 0.a under at brutto driftsresultat i Sandnes gikk ned fra 7,1 prosent av driftsinntektene i 2006 til 4,5 prosent i I 2008 hadde Sandnes et brutto driftsresultat på 105 mill kroner. Nedgangen i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene økte mer enn driftsinntektene. Figur 0.a i kommunerapporten for Sandnes. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,1 5,3 5,5 5,4 4,5 3,9-1,7-2,7-2,1-2,4-2,7-3,8 7,2 5,7 3,4-10,4-11,4-16,9-2,1-2,2 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån -10, Renteinntekter inkludert utbytte økte klart fra 2006 til I 2008 hadde Sandnes renteinntekter inkludert utbytte på 168 mill kroner. Dette utgjorde 5,4 prosent av driftsinntektene, mens renteinntekter inkludert utbytte utgjorde 3,9 prosent av driftsinntektene i Økt utbytte fra Lyse og høyere rentenivå er forklaringene på dette. Også renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter økte kraftig fra 2006 til I 2008 var renteutgiftene på 118 mill kroner noe som utgjorde 3,8 prosent av driftsinntektene. I 2006 utgjorde renteutgiftene 1,7 prosent av driftsinntektene. Sandnes hadde netto avdrag på 84 mill kroner i Dette utgjorde 2,7 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning fra 2006 da netto avdrag utgjorde 2,1 prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat falt både i 2007 og I 2008 hadde Sandnes et netto driftsresultat på 105 mill kroner, noe som tilsvarer 3,4 prosent av driftsinntektene. I 2006 var netto driftsresultat på 185 mill kroner eller 7,2 prosent av driftsinntektene. Fra 2006 til 2007 falt netto driftsresultat fra 7,2 prosent til 5,4 prosent. Nedgangen i netto driftsresultat i 2008 skyldtes hovedsakelig økte netto renteutgifter og avdrag, mens nedgangen i 2007 hovedsakelig skyldtes at driftsutgiftene økte mer enn inntektene. Side 4 av 16

5 Sandnes netto investeringsutgifter økte klart fra 2007 til I 2008 hadde Sandnes netto investeringsutgifter på 527 mill kroner. Dette utgjorde 16,9 prosent av driftsinntektene i 2008, mens Sandnes netto investeringsutgifter var på 10,4 prosent i I 2008 hadde Sandnes et underskudd før lån på -338 mill kroner eller 10,8 prosent av driftsinntektene. Underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto lånegjeld. Underskudd før lån økte kraftig fra 2007 til I 2006 hadde Sandnes et underskudd før lån på -54 mill kroner eller 2,1 prosent av driftsinntektene, mens underskuddet utgjorde 2,2 prosent i Økningen i underskudd før lån i 2008 skyldes hovedsakelig økte netto investeringsutgifter. I perioden har Sandnes høy vekst i frie inntekter (skatt og rammertilskudd) men veksten i driftsutgiftene er høyere enn i driftsinntektene. Investeringsnivået i 2008 var på formidable 527 mill. Dette medfører at rente og avdragstugiftene øker betydelig. I tabellen under er utviklingen i hovedtall for drift og investeringer vist i kroner. Tabell 0. Sandnes kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / / kr 1000 kr 1000 kr Vekst i pst Vekst i pst 1. Driftsinntekter ,7 13,4 2. Driftsutgifter (ekskl avskri) ,7 14,4 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,1 12,0 5. Renteutgifter ,8 60,4 6. Nto avdrag ,7 27,0 7. Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,9 65,6 9. Tilskudd, refusjon, salg ,4 24,8 Overskudd før lån 10. ( ) Figur 0.a og tabell 0 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet. I Sandnes ga premieavviket isolert sett et finansieringsbehov på 23 mill kroner i 2006, 26 mill kroner i 2007 og 70 mill kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSSkommunene (ekskl Oslo) Både Sandnes og de øvrige kommunene hadde høyere nominell vekst i frie inntekter i 2008 enn i 2007, men samtidig var også prisveksten for kommunal tjenesteyting klart høyere i 2008 enn i For 2008 er prisveksten for kommunal tjenesteyting (deflatoren) anslått til 6,4 prosent. Dette ga Sandnes en realvekst i de frie inntektene på om lag 1,3 prosent i For 2007 er deflatoren anslått til 4,4 prosent, noe som ga Sandnes en realvekst i frie inntekter på om lag 2,2 prosent. Sandnes hadde spesielt høy vekst i skatteinntekter, men også høy vekst i utgiftsbehov som følge av høy befolkningsvekst. Side 5 av 16

6 Lønnsutgiftene eksklusive sosial utgifter i Sandnes økte med 14,0 prosent i 2008 og med 6,0 prosent i I de øvrige ASSS-kommunene økte lønnsutgiftene med 11,3 prosent i 2008 og med 9,7 prosent i 2007, mens lønnsutgiftene i andre kommuner økte med 9,8 prosent i 2008 og 7,9 prosent i For kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 6,7 prosent i 2008 og 4,8 prosent i Basert på disse forutsetningene anslås det at Sandnes har hatt en årsverksvekst på om lag 7 prosent i 2008 og på om lag 1 prosent i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 4 ½ prosent i både 2008 og i Årsverksveksten i andre kommuner kan anslås til 3 prosent i både 2008 og Sandnes har ellers: Brutto driftstresultat i 2008 som er omtrent likt som ASSS-.kommunene og andre kommuner. Netto driftsresultat som er bedre enn snittet for ASSS.kommunene og andre kommuner (Sandnes har ikke regnskapsført tap på finansplasseringer slik andre kommuner har) Laver netto rente og avdragsutgifter enn ASSS-kommunene og andre kommuner. (Sandnes har som Stavanger utbytte og renteinntekter fra Lyse som medfører lavere netto kapitalutgifter enn andre kommuner) Handlingsrom som er bedre enn øvrige ASSS-kommuner og landsgjennomsnittet. 7. Ressursbruk i Sandnes sammenliknet med landsgjennomsnittet I dette avsnittet gjengis resultater fra kommunerapportens kap 2.3 for Sandnes. Ressursbruken i Sandnes sammenliknes med landsgjennomsnittet. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Sandnes avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjenesten, barnevern og administrasjon. (se forklaring på beregnet utgiftsbehov i avsnitt 4) I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Sandnes og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler og anslått innslag av minoritetsspråklige. Pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift er også trukket ut for alle sektorer. Resultatene av analysene vises i figurer som viser avviket mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Sandnes og landsgjennomsnittet målt i kroner per innbygger, der det er korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov. De funksjonene som inngår i analysene følger av vedlegg Ressursbruk i sektorene innenfor inntektssystemet Figur 17 i kommunerapporten for Sandnes. Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, statlige/private skoler, minoritetsspråklige, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Sektorene innenfor inntektssystemet. Kr per innbygger Side 6 av 16

7 Sum IS Grunn skole Pleie og oms Komm helse Sosial tjeneste Barne vern Admin Vi ser av figur 17 at Sandnes kommunes netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet i 2008 var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette tilsvarer et mindreforbruk i forhold til landsgjennomsnittet på 104 mill kroner, noe som tilsvarer 7,5 prosent. Dette indikerer isolert sett at Sandnes hadde et noe svakere tjenestetilbud enn landsgjennomsnittet når vi ser på sektorene innenfor inntektssystemet under ett. Det er innenfor pleie og omsorg at netto driftsutgifter var høyest i forhold til beregnet utgiftsbehov. Pleie og omsorg hadde i 2008 et merforbruk i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 250 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 15 mill kroner eller 3,5 prosent. Det var innenfor administrasjon og sosialtjenesten at Sandnes hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i Administrasjon hadde i 2008 et mindreforbruk på om lag kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 71 mill kroner eller 43,2 prosent. Grunnskolen hadde i 2008 et mindreforbruk i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 70 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 5 mill kroner eller 0,9 prosent. Sandnes netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet gikk klart opp i forhold til landsgjennomsnittet i Det størst økning innenfor pleie og omsorg og grunnskole, mens det var størst nedgang innenfor administrasjon og barnevern. 7.2 Sektorene utenfor inntektssystemet På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 90 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 10 prosent av de samlede netto driftsutgiftene. Netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet er ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, da slike beregninger ikke foreligger for sektorer utenfor inntektssystemet. Derimot har vi også for disse sektorene trukket ut pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Resultatene for Sandnes fremgår av figuren under. Side 7 av 16

8 Figur 17B i kommunerapporten for Sandnes. Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Sektorene utenfor inntektssystemet. Kr per innbygger Sum andre sekt Bhage VAR Fys. planl Kultur Kirke Sam ferds Bolig Næring Brann og ulykke Inter komm Ikke komm ansv Vi ser av figur 17B at Sandnes netto driftsutgifter på sektorene utenfor inntektssystemet i 2008 var om lag 670 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte om lag 42 mill kroner eller 24,4 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Sandnes en sterk økning i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2007 til 2008, mens det var en sterk nedgang fra 2006 til Økning fra 2007 til 2008 kom innenfor de fleste sektorer. Det var størst økning innenfor kultur og barnehager, mens det var størst nedgang innenfor boligformål. Sandnes hadde høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor brann- og ulykkesvern og næringsformål. Sandnes netto driftsutgifter til både næringsformål og brann- og ulykkesvern var om lag 370 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte om lag 23 mill kroner per sektor. Sandnes hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor boligformål. Sandnes netto driftsutgifter til boligformål var om lag 330 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte om lag 21 mill kroner. 7.3 Ressursbruk sett i sammenheng med Sandnes inntektsgrunnlag Forskjeller i inntektsgrunnlaget kommunene imellom vil nødvendigvis medføre at den samlede ressursanvendelsen må variere kommunene imellom. I dette avsnittet ses det på hvordan forskjeller i inntektsgrunnlag begrenser muligheten til å gi et tjenestetilbud på samme nivå som landsgjennomsnittet. I tillegg til å se på netto driftsutgifter ser vi også i dette avsnittet på forskjeller i netto avdrag og renteutgifter og netto driftsresultat. Den enkelte kommunes disponible inntekter vil per definisjon bli anvendt enten til netto driftsutgifter, netto avdrag og renteutgifter eller bli avsatt som netto driftsresultat. (Som en følge av at pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift er tatt ut av tallene utgår også premieavviket. Dette slår direkte ut i netto driftsresultat, slik i dette kapitlet er også netto driftsresultat korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.) Side 8 av 16

9 Fig 18 i Kommunerapporten for Sandnes. Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Sandnes kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum ISsekt ekskl adm Admin Sum Nto rente andre sekt avdrag Nto drift res Fig 18 viser at Sandnes hadde lavere disponibelt inntektsgrunnlag enn landsgjennomsnittet. I 2008 var forskjellen på om lag kroner per innbygger eller samlet sett om lag 101 mill kroner. Definert på denne måten hadde Sandnes et disponibelt inntektsgrunnlag i 2008 som var på 94,5 prosent av landsgjennomsnittet. Når Sandnes i 2008 hadde kroner mindre til anvendelse per innbygger enn landsgjennomsnittet, så kom dette til uttrykk gjennom lave netto renteutgifter og avdrag og lave utgifter til administrasjon. Netto renteutgifter og avdrag i Sandnes var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte om lag 119 mill kroner. Sandnes hadde høyt netto driftsresultat og høye utgifter til sektorene utenfor inntektssystemet sammenliknet med resten av kommunene. Netto driftsresultat i Sandnes var om lag kroner per innbygger høyere enn landsgjennomsnittet. Dette tilsvarte om lag 80 mill kroner. Sandnes hadde en økning i disponible inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet i Samtidig har netto driftsutgifter til både sektorene innenfor inntektssystemet og andre sektorer økt i forhold til landsgjennomsnittet, mens netto driftsutgifter til administrasjon har gått ned. 8. Tjenesteprofiler i de ulike sektorene kap 3 i kommunerapporten for Sandnes Kapittelet om tjenesteområdene for ASSS-kommunene i kommunerapportens kapittel 3, inneholder kommentarer knyttet til utvalgte styringsindikatorer på overordnet nivå. Indikatorene som presenteres for de ulike tjenesteområdene er indikatorer som ASSSkommunene er blitt enige om å bruke. I dette avsnittet gjengis hovedresultatene for de ulike sektorene. Resultatene i kommunerapporten vises i forhold til gjennomsnittverdiene for ASSS-kommunene. Dette gjennomsnittet er satt til 100. Nivået på hver indikator viser derfor Sandnes sin andel i prosent av dette snittet. Det gjøres spesielt oppmerksom på at i de tilfellene netto utgifter per innbygger presenteres for eksempel i aldersgruppen 6-15 år i denne delen av rapporten ikke er korrigert for utgiftsbehovet (kostnadsnøklene i inntektsystemet), antall elever i statlige og private skoler og andel minioritetsspråklige. I de følgende avsnittene gjengis hovedresultatene for hver sektor. Side 9 av 16

10 8.1 Grunnskole Netto driftsutgifter til ordinær undervisning og spesialundervisning per elev ligger 3 % under snitt for ASSS. Utgiftsveksten fra er noe høyere en snittet (8 % i Sandnes mot 7,2 % for snittet). Gjennomsnittlig gruppestørrelse ligger på snittet for nettverket for grunnskolen sett under ett. Dermed er også lærertettheten på snittet. Gjennomsnittlig gruppestørrelse for småskolen (1.-4. trinn), er lavere en snittet for ASSS. Lærertettheten er således høyere i Sandnes enn for ASSS-snittet for trinn. Andel elever som får spesialundervisning i Sandnes ligger 13 % over snittet for ASSSkommunene. Andelen elever som får spesialundevisning er redusert fra 6,9 % i 2006 til 6,6 % i De fleste ASSS-kommunene har hatt motsatt utvikling. Av de elevene som får spesialundervisning er også antall årstimer per elev som får spesialundervisning 7 % over snittet. Det er mao. relativt mange elever i Sandnes som får spesialundervisning, i tillegg til at de som får spesialundervisning får tildelt reltivt mange timer. Sykefraværet i grunnskolen ligger 3 % under snittet (0,2 prosentpoeng) for ASSSkommunene, og har økt fra 6,6 % i 2007 til 7,1 % i Resultatet av nasjonale prøver og eksamen ligger 1-3 % lavere enn ASSS-snittet. 8.2 Barnehage Den indikatoren som egner seg best for sammenligning av utgifter mellom kommunene er korrigerte brutto driftsutgifter (på funksjon 201), konsern ekskl sosiale utg. i kommunale barnehager per korrigert oppholdstime. Men i Sandnes og andre kommuner er det åpnet mange nye kommunale barnehageplasser i perioden aug-des Kostnadene som rapporteres inn i KOSTRA er for hele året mens oppholdstimene er per Dette medfører derfor at kostnadene per oppholdstime blir for lave og at kostnadsnivået per oppholdstime ikke blir reelt. Det er mulig å sammenligne korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f.201) i kommunale barnehager og korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f.201) i private barnehager. Her ligger Sandnes omtrent på snittet med ASSS-kommunene. Sandnes har det laveste sykefraværet og den høyeste medarbeider-tilfredsheten. Kommunen har en relativt lav andel personell med fagutdanning, noe som primært skyldes utdanningskapasiteten i regionen 8.3 Barnevern Andel barn med undersøkelser i forhold til innbyggere 0-17 år, var 3 % i Sandnes i 2008, tilsvarende 7 % over snittet. Snitt for nettverket var 2,8 % Andel barn med barneverntiltak i forhold til innbygger 0-17 år var 2,9 % og nest lavest i nettverket. Snittet var på 3,8 %. På indikatoren andel barn 0-5 år med tiltak ligger imidlertid Sandnes blant de høyeste i nettverket, og 8 % over snittet. Dette kan være et resultat av kommunens satsning og fokus på tidlig intervensjon. Andel barn med tiltak utenfor hjemmet i løpet av året av antall barn 0-17 år var 1,3 % i 2008 og akkurat på snittet Side 10 av 16

11 Andel barn med tiltak i familien i løpet av året i % av alle i tiltak 0-17 år er fremdeles lav i Sandnes. I 2008 ligger Sandnes 12 % under snitt på denne indikatoren, men dette er likevel en økning fra 53,5 % i 2007 til 56,8 % i Grunnen til Sandnes ligger så vidt lavt kan ha sammenheng med kommunens øvrige organisering med andre tjenester som arbeider med problematikk som ellers kunne vært definert som forbyggende barnevernarbeid. Dette gjelder for eksempel ressurshelsestasjonen som har gode forebyggende tiltak og samordning som har ansvar for avlastnings- og støttetiltak for barn med nedsatt funksjonshemming. I tillegg til dette har Styrket barnehage et fagteam som jobber med veiledning inn mot barnehagene. Brutto driftsutgifter per barn med tiltak ligger godt under snittet både når det gjelder tiltak i og utenfor hjemmet. Brutto driftsutgifter pr barn i opprinnelig familie har hatt en mindre nedgang siden siste år og er 25 % lavere enn snitt i nettverket. Dette er noe lavt med tanke på at brukerne som får tjenester fra kommunen jevnt over har tyngre problematikk og således behov for omfattende tiltak, men det kan også være et tegn på at kommunen har funnet gode og kostnadseffektive tiltak. Barneverntjenesten i Sandnes har et lavt sykefravær, og scorer høyt på medarbeiderundersøkelsen. Barneverntjenesten i Sandnes ble trukket frem på ASSS vårsamling som en representant for god praksis. Bakgrunnen for dette var at tjenesten har en høy andel tiltaksplaner, høy andel barn i alderen 0-5 år i tiltak, høy andel barn med flere tiltak og høy klientgjennomstrømming noe som indikerer tung innsats og god evaluering av tiltak i tillegg til tjenestens lave sykefravær og høye medarbeidertilfredshet. 8.4 Kultur Sandnes ligger vesentlig under snittet når det gjelder netto driftsutgifter per innbygger til bibliotek, idrett, aktivitetstilbud for barn og unge og kunstformidling. I 2008 lå Sandnes omtrent på snittet i netto driftsutgifter per innbytter til kultur. Dette som følge av satsing ifm. Europeisk kulturhovedstad. Når det gjelder netto driftsutgifter til musikk og kulturskoler pr innbygger 6-20 år ligger imidlertid Sandnes 23 % over ASSS-snittet. 9,9 % av alle innbyggere mellom 6 og 20 år har tilbud om musikk og kulturskole i Sandnes. Dette er 7 % høyere enn snittet for ASSS-kommunene. Sykefraværet for nevnte områder var 2,1% i Snittet for ASSS-nettverket var 6%. 8.5 Kommunehelse Brutto driftsutgifter for alle tjenestene ligger 13% under snittet. Når vi kun ser på netto driftsutgifter i helsestasjons- og skolehelsetjenesten per innbygger 0-20 år (F232) ligger disse imidlertid 24 % over snittet og er blant de høyeste i nettverket. Antall årsverks helsesøster per innbygger 0-5 år er imidlertid under snittet. Når vi ser på årsverk ergoterapeuter og fysioterapeuter per innbyggere ligger Sandnes langt under snittet. Sykefraværet for dette området er også lavt og var i 2008, 34 % lavere enn ASSSsnittet. 8.6 Pleie og omsorg Fra og med rapporteringsåret 2008 gis det to tjenesteprofiler for pleie og omsorgstjenester Det er én for brukere under 67 år, og én for brukere 67 år og eldre. Side 11 av 16

12 Det er en del feil og mangler i Iplos-registrering. Det ses derfor vekk fra bistandsbehov i denne saken. Det er rapportert inn 15 færrre institusjonsplasser enn det som er reelt tilbud i Sandnes kommune. Dette påvirker flere av indikatorene som omfattes av ASSS-rapporten. I denne saken er dette rettet opp ifm. kostnader per institusjonsplass. Det har imidlertid ikke vært mulig å rette opp dette i framstillingen av dekningsgrader. Brukere under 67 år Når det gjelder netto driftsutgifter i hjemmetjenesten til innbygger 0-66 år ligger Sandnes noe over snittet både når det måles per innbygger 0-66 år og når det måles per bruker 0-66 år. Andel beboere på institusjone som er under 67 år er på 9,3 % i Sandnes. Snittet er på 11,6 %. Det må her tas høyde for at det er meldt inn for få institusjonsplasser. Brukere over 67 år Netto driftsutgifter til innbygger 67 år og eldere fordelt per innbygger og per bruker 67 år og eldre, er også høyere i Sandnes enn for snittet. Utgift pr bruker ligger 19 % høyere enn gjennomsnittet for ASSS. Den høye ressursbruken pr hjemmetjenestebruker er kompensasjon for lav dekningsgrad institusjonsplasser Andel hjemmeboende over 80 år som mottar hjemmetjenester er omtrent på snittet mens andel 80 år og over som bor på institusjon er 9,2 % i Sandnes mot 13,5 % for snittet. Det må også her tas høyde for at det er meldt inn for få plasser. Alle brukere Brutto driftsutgifter per institusjonsplass er langt over snittet. Driftsutgifter per institusjonsplass når det gjøres korrigeringer for de 15 plassene er i Sandnes på , mens snittet for ASSS er Høye gjennomsntittskostnader i Sandnes skyldes tunge brukere i tillegg til at et valg om god kvalitet i form av god bemanning og høy andel fagutdannede. Andel årsverk med fagutdanning var 73 % i Sandnes mens snittet var på 70,7 %, Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem er litt over snittet for ASSS. Sykefraværet i 2008 var på 7,8 % mens snittet var på 10,84 %. 8.7 Sosialtjenesten Utgiftsbehovet ligger klart under snittet for nettverket og levekårsindeksen er hele 34 % under snittet. Netto driftsutgifter på samtlige indikatorer ligger også langt under snittet for ASSS. 8.8 Byggesak Antall byggesøknader inkludert meldinger per 1000 innbyggere har økt med 10 % og ligger nå 32% over snitt i nettverket. Brutto driftsutgifter per innbygger ligger 5 % over snittet, mens brutto driftsutgift pr. søknad og melding på funksjon 302 ligger 35 % under snittet. Årsverksinnsatsen pr søknad/melding ligger lavt og er 37 % under snittet i nettverket til tross for en økning på 26 % fra Gebyrinntekter pr innbygger er nest lavest i nettverket, og inntektsnivået målt pr søknad inkl. melding er 50 % under snittet for ASSS. Gebyrinntektene er ikke avstemt i forhold til ressursbruken. Tidsstudier innenfor ulike grupper av gebyrer (boliger, næringseiendommer, ulovlighetsgebyr og meldinger) er påbegynt høsten 2009 og ferdigstilles våren Forslag til nye gebyrer vil bli lagt fram for bystyret etter ferdigstillelse av tidsstudiene. Side 12 av 16

13 9. Utgiftsbehovet framover Som beskrevet i avsnitt 4 er utgiftsbehovet nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ser vi på hvilke sektorer Sandnes kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjøres ved hjelp av befolkningsstatistikk og fremskrivninger fra SSB. Det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst) er lagt til grunn for beregningene. I tillegg er TBUs (Teknisk Beregningsutvalg) beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen lagt til grunn. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Det er videre forutsatt at utgiftene til barnehager følger aldersgruppen 0 5 år. I TBUs rapport fra april 2009 er det beregnet brutto driftsutgift per innbygger i de ulike aldersgruppene i Ved å bruke disse satsene per innbygger og videreføre disse på anslagene for befolkningsutviklingen fremover, kan vi beregne demografikostnadene for hver kommune. Satsene som er brukt i TBU er som følger: Beregningstekniske forutsetninger for demografikostnadene Utgbeh per innb 2009-kr 0-5 år år år år år år Demografikostnaden viser hvor mye brutto driftsutgifter til nasjonale velferdstjenester må øke i årene fremover gitt at kommunen viderefører standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2009 og forutsatt at produktiviteten er konstant. Med nasjonale velferdstjenester menes barnehager og de tjenester som inngår i de kommunale kostnadsnøklene. Demografikostnadene for Sandnes blir da som følger: Tabell x2 i Kommunerapporten for Sandnes. Demografikostnader i Sandnes fordelt på aldersgrupper kroner kr år år år år år Over 89 år Sum Vi ser at i følge disse beregningene vil vi i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag 57 mill kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Fra 2009 til 2015 innebærer dette en økning i driftsutgiftene på tilsammen om lag 340 mill kroner. De største utgiftsøkningene kommer på barnehager og skole, samt for aldersgruppen år. TBU presiserer at beregningene for kommunesektoren knyttet til den demografiske utviklingen må betraktes mer som grove anslag enn som eksakte svar. Det understrekes at dette i enda større grad gjelder når vi ser på enkeltkommuner som Sandnes. Side 13 av 16

14 9. Avslutning Resultatene fra ASSS-rapportene for årene viser at ressursanvendelsen i Sandnes kommune er fornuftig: Sandnes har hatt relativt høyt netto driftsresultat og netto driftsutgifter på sektorene innenfor og utenfor inntektssystemet. Dette har vært mulig i en situasjon med relativt lave netto rente- og avdragsutgifter og lave utgifter til administrasjon. Men siden Sandnes har disponible inntekter under landsgjennomsnittet må også ressursbruken ligge under landsgjennomsnittet. I perioden har det vært relativt høy utgiftsvekst innen de fleste sektorene. I 2008 var det også høyere eller gjennomsnittlig ressursbruk innen sektorene pleie og omsorg, fysisk planlegging, næring, brann og ulykkesvern, grunnskole, barnevern, og kirke. I tillegg har investeringsnivået de siste årene vært høyt. Som følge av høy befolkningsvekst som krever nyinvesteringer, stort behov for å rehabilitere kommunens eiendomsmasse og politiske signaler om flere boliger, høyere dekningsgrad på sykehjemsplasser, flere kunstgressbaner og idrettshaller m.v. vil investeringsnivået også i årene som kommer forbli høyt. Dette vil igjen medføre at rente og avdragsutgiftene vil øke kraftig. I tillegg generer disse investeringene økte driftsutgifter i form av tjenester som skal ytes og bygninger som skal vedlikeholdes. Kombinasjonen med vekst i rente og avdragsutgiftene og utgiftsvekst innen mange sektorer har medført at Sandnes kommunes økonomiske situasjon nå er svært presset. Dersom ikke inntekssituasjonen forbedres vil det i årene som kommer bli nødvendig å foreta drastiske kutt i tjenestetilbudet. Saken legges fram med følgende forslag til vedtak: Forslag til VEDTAK: Saken tas til orientering RÅDMANNEN I SANDNES, Tore Sirnes rådmann Torunn S. Nilsen økonomidirektør Side 14 av 16

15 Administrasjon 100 Politisk styring 110 Kontroll og revisjon 120 Administrasjon 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 180 Diverse fellesutgifter 190 Interne serviceenheter Grunnskole 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 214 Spesialskoler 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Pleie og omsorg 234 Aktivisering eldre og funksjonshemmede 253 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon 254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet 261 Botilbud i institusjon 262 Botilbud utenfor institusjon Kommunehelse 232 Forebygging - skole- og helsestasjonstjeneste 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial 241 Diagnose, behandling, rehabilitering Sosialhjelpstjenester 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 271 Sysselsetting 272 Arbeid for yrkes- og utviklingshemmede 273 Kommunale sysselsettingstiltak 275 Introduksjonsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp 282 Økonomisk hjelp til pensjonister mv Barnevern 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak i familien 252 Barneverntiltak utenfor familien Barnehager 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss VAR 340 Produksjon av vann 345 Distribusjon av vann 350 Avløpsrensing 353 Avløpsnett/innsamling av avløpsvann 354 Tømming av slamavskillere 355 Innsamling av forbruksavfall 357 Gjenvinning og sluttbehandling av avfall Fysisk planlegging etc 300 Fysisk tilrettelegging og planlegging 301 Plansaksbehandling 302 Bygge- delings- og seksjoneringsarbeid 303 Kart og oppmåling 335 Rekreasjon i tettsted 360 Naturforvaltning og friluftsliv Vedlegg 1 Side 15 av 16

16 365 Kulturminnevern Kultur 231 Aktivitetstilbud barn og unge 370 Bibliotek 373 Kino 375 Muséer 377 Kunstformidling 380 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 383 Musikk- og kulturskoler 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultur- og idrettsbygg 386 Kommunale kulturbygg Kirke 390 Den norske kirke 392 Andre religiøse formål 393 Kirkegårder, gravlunder, krematorier Samferdsel 330 Samferdselsbedrifter/transporttiltak 333 Kommunale veier, nyanlegg, drift og vedlikehold 334 Kommunale veier, miljø og trafikksikkerhetstiltak Bolig 265 Kommunalt disponerte boliger 283 Bistand til etabl. og opprettholdelse av egen 310 Boligbygging/boligutleie/boligfinansiering 315 Boligbygging og fysiske bimiljøtiltak Næring 320 Kommunal næringsvirksomhet 325 Tilrettelegging og bistand for næringslivet 329 Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling Brann 338 Forebygging av branner og andre ulykker 339 Beredskap mot branner og andre ulykker Interkomm 290 Interkommunale samarbeid ( 27 - samarbeid) Ikke-kommunalt ansvarsområde 285 Tjenester utenfor ordinært kommunalt arbeidsområde Premieavvik 170 Årets premieavvik 171 Amortisering av tidligere års premieavvik Side 16 av 16

Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6

Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6 og slønn pr.. Vekst i fra 1.12.2012 til 1.12.. pr. 1.12.. gruppe svekst Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6 100 Politisk styring 179

Detaljer

Kostra funksjonskode Kostrafunksjon Ansatte Årsverk Grunnølnn. Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2.

Kostra funksjonskode Kostrafunksjon Ansatte Årsverk Grunnølnn. Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2. Ansatte, årsverk, lønn og svekst per kostra funksjonskode Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2.814 843 102,1-1,0 Administrasjon. Totalt i sektoren 27.661 24.107 41.342 551 595 114,1

Detaljer

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -31 195 332-32 454 000-32 988 000. Skatt -31 195 332-32 454 000-32 988 000

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -31 195 332-32 454 000-32 988 000. Skatt -31 195 332-32 454 000-32 988 000 100 Skatt 800 Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue 31 195 332 32 454 000 32 988 000 Skatt på inntekter og formue 0 0 0 Skatt på inntekter og formue 31 195 332 32 454 000 32 988 000

Detaljer

Verdier Regnskap Busjett 2012

Verdier Regnskap Busjett 2012 Beløp er oppgitt i faste -kroner for perioden -16 100 POLITISK STYRING OG KONTROLLORGANER 6 782 10 754 7 157 6 087 7 157 6 087 Inntekter -232-36 -239-39 -239-39 Utgifter 7 015 10 790 7 396 6 126 7 396

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2009

ASSS-NETTVERKET 2009 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2009 Rapporteringsåret 2008 Tromsø Side 2 av 62 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene...

Detaljer

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -30 486 606-32 988 000-34 690 000. Skatt -30 486 606-32 988 000-34 690 000

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -30 486 606-32 988 000-34 690 000. Skatt -30 486 606-32 988 000-34 690 000 100 Skatt 800 Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue 30 486 606 32 988 000 34 690 000 Skatt på inntekter og formue 0 0 0 Skatt på inntekter og formue 30 486 606 32 988 000 34 690 000

Detaljer

Driftsutgifter 2001 etter funksjon og art

Driftsutgifter 2001 etter funksjon og art Vedlegg 8 Driftsutgifter 2001 etter funksjon og art Nr Kommunene utenom Oslo 100 Politisk styring og kontrollorganer 1 333,9 719,4 287,0 227,3 100,2 4,3 1 329,6 120 Administrasjon 10 727,6 6 891,1 3 585,0

Detaljer

Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue Skatt

Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue Skatt 100 Skatt 800 Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue 32 666 269 34 690 000 33 000 000 Skatt på inntekter og formue 0 0 0 Skatt på inntekter og formue 32 666 269 34 690 000 33 000 000

Detaljer

Driftsutgifter 2002 etter funksjon og art

Driftsutgifter 2002 etter funksjon og art Vedlegg 8 Driftsutgifter 2002 etter funksjon og art Nr Funksjonsinndeling Kommunene utenom Oslo 100 Politisk styring og kontrollorganer 1 304,5 708,3 253,5 240,1 102,7 8,5 1 296,0 120 Administrasjon 10

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Trondheim KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

1. Innledning I programkomiteen møter:

1. Innledning I programkomiteen møter: Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Tromsø Kommune 2009 2012

Tromsø Kommune 2009 2012 Tromsø Kommune 2009 2012 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 9 3.2. DRIFTSINNTEKTENE... 10 3.3. DRIFTSUTGIFTENE... 13 3.4.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Sandnes Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Sandnes 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Fredrikstad Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Fredrikstad 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 23.11.2010 134/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 23.11.2010 134/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak : 201006077 Arkivkode : E: 145 &14 Saksbeh. : Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 23.11.2010 134/10 Bystyret 14.12.2010 ASSS-RAPPORTER 2009 1.

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 1 Metode Til bruk i KOSTRA- og effektivitetsanalyser, har vi utviklet en metode som gjør sammenligninger mer reelle, ved at det for gitte tjenesteområder

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Kristiansand Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Kristiansand 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bærum KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Bergen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Bergen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Stavanger Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Stavanger 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Stavanger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2010 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2011. Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking KOSTRA- og effektivitetsanalyse Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Sammendrag/funn Våre beregninger viser at Vadsø kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i

Detaljer

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Ulstein kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015 Faktaark Vanylven kommune Oslo, 24. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Tromsø. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Tromsø. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Tromsø KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015 Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE... 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 8 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 8 3.2. INNTEKTSSAMMENSETNING OG INNTEKTSVEKST... 8 3.3. LØNNSUTGIFTSVEKST... 11 3.4. BRUTTO

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MSC-14/18264-2 93657/14 14.10.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Sande kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806597 : E: 145 &14 : Torunn S. Nilsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 28.10.2008 106/08 Bystyret 11.11.2008 ASSS

Detaljer

DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I TRONDHEIM KOMMUNE

DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I TRONDHEIM KOMMUNE Lars-Erik Borge 22.10.09 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I TRONDHEIM KOMMUNE 1. Overordnet situasjonsforståelse Den høye inntektsveksten i kommunesektoren i årene 2004-2006 bidro til å styrke netto driftsresultat

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Giske kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2016 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen,

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, 09.09.2016 Overskrifter Innledning Endringer / forslag til endringer Demografi

Detaljer

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Hareid kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2015 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Volda kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Norddal kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 29. februar 2016 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2017 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE KOSTRA 216 VERDAL KOMMUNE Vedlegg til økonomirapport pr. 3.4.17 Alle tabeller i dette vedlegget er basert på foreløpige Kostratall for 216, offentliggjort 15. mars 217. Det er i alle tabeller tatt med

Detaljer

1 Innledning Sammendrag... 5

1 Innledning Sammendrag... 5 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 10 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

TJENESTEKONTOPLAN - STAVANGER KOMMUNE

TJENESTEKONTOPLAN - STAVANGER KOMMUNE 100 POLITISK STYRING 10000 POLITISK STYRING 110 KONTROLL OG REVISJON 11000 KONTROLL OG REVISJON 120 ADMINISTRASJON 12000 ADMINISTRASJON 121 FORVALTNINGSUTGIFTER I EIENDOMSFORVALTNINGEN 12100 FORVALTNINGSUTGIFTER

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Drammen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Drammen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I DRAMMEN KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010...

Detaljer

Tiltak 12.2: Økonomisk analyse

Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Fakta: Arendal kommune har lavere inntekter enn snittet for Gruppe 13 (sammenlikningsgruppen) Rådmannen legger frem forlag om reduksjoner i driftsrammen for enhetene i 2013

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 84

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 84 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer