kulturbyen bergen kulturårbok 2006

Transkript

1 kulturbyen bergen kulturårbok 2006 bergen kommune byrådsavdeling for f1nans, kultur og næring seksjon kunst og kultur

2 FORORD: BYRÅD HENNING WARLOE I 2007 tar en bystyreperiode slutt. Da er det på plass med en liten oppsummering over hva Bergen har fått til i disse år. Hovedoverskriften må være at kunst og kultur kom ikke bare skjermet, men styrket, gjennom en av de vanskeligste økonomiske perioder i kommunens nyere historie. Det viser at kunst og kultur er i kjernen av byens identitet. Fra 2004 til 2007 er barn og unge er løftet gjennom Den kulturelle skolesekken og bæremeisen - samarbeidet med byens profesjonelle kunstnere og institusjoner sikrer de unge kvalitet og utfordringer. En ny ungdomspolitikk som tar de unges egen kompetanse på alvor er etablert og igangsatt. Museene er loset gjennom en nasjonal museumsreform, og foreløpig sikret 11,6 mill. kr. i økt statlig tilskudd. Kommunens tilskudd til det frivillige kulturvernet er nesten doblet til 11 mill. kr. i byrådsperioden. Det profesjonelle kunstfeltet står mitt hjerte nært, og er sentral i Bergen kommunes kulturpolitiske strategier tilskuddet er økt fra 28 mill. kr. i 2004 til vel 43 mill. kr. i Dette har muliggjørt mange løft, men rock, film og kulturnæring er sentrale her. Satsing på kunst og kultur er en satsing på Bergen som bosted og som magnet for tilreisende og tilflyttende. I en verden der kompetanse og kreativitet er fundamentet for det vi skal leve av og leve for, vil jeg som kulturbyråd si at kunst og kulturpolitikken er kanskje den viktigste politikken vi har, mens jeg som finansbyråd må slå fast at dette er vel anvendte penger. signatur FORORD: KULTURDIREKTØR BJØRN F. HOLMVIK Jeg takker alle som har bidratt til kunst og kulturbyen Bergen i 2006: Det gjelder sterke profesjonelle institusjoner, skapende og utøvende kunstnere, generøse frivillige og kreative amatørmiljøer og utovere. Jeg vil særskilt takke de som sto bak vårt Ibsenår. Markeringen ga oss fest og refleksjon - med ny kunst, folkeliv og blant mye annet boken Ibsen i Bergen. Det er god grunn til å takke de som har bidratt til å utvikle nye kunst og kulturplaner for fremtiden. Arbeidet med ny kunstplan og ny kulturarenaplan fordret fantasi og stramhet fra de mange involverte miljøer. Jeg vil likevel særlig berømme de mange ungdommene som deltok i en slik prosess for første gang under arbeidet med den strategiske ungdomsprogrammet SIGNATUR, som jeg venter mye av. sentralt. Jeg takker medarbeiderne ved de fire kommunale museene, som følge av museumsreformen er gått fra Bergen kommune til selvstendige museumsstiftelser. En stor takk til alle som har deltatt som publikum. Et sterkt og levende kunst og kulturliv skapes nettopp i møte med en entusiastisk og kunnskapsrik publikum som vet både å rose det gode og gi konstruktiv kritikk det det som må videreutvikles. Tilslutt håper jeg at mange vil ha glede av denne årboken, og jeg takker derfor bystyret og byrådet som har gjort dette mulig. signatur Design: Foto: osv. osv. osv. Som kulturdirektør takker jeg mine medarbeidere ved bydelskulturkontorene for Bergenhus Årstad, Laksevåg Fyllingsdalen, Fana Ytrebygda og Arna Åsane, Barnas Hus, Bergen internasjonale kultursenter, Bergen Offentlige Bibliotek, Bergen kommunes fond til kunstnerisk utsmykning av byen, Kunst, kultur og psykisk helse, Tall Ships Race Bergen 08, og ved seksjonen KULTURBYEN BERGEN KULTURÅRBOK 2006 KULTURBYEN BERGEN KULTURÅRBOK 2006

3 Bystyrets MÅL 2006 INNHOLDSFORTEGNELSE Ny overordnet kulturarenaplan som ivaretar alle sektorer: Vedtatt 20 november. Frivillig kulturliv: Å skape vekstvilkår for det kulturelle demokrati og det deltagende samfunn gjennom et mangfold av synlige og produktive organisasjoner og kulturaktører. Ny overordnet plan for frivillig kulturliv: Frivillighetsmeldingen vedtatt 20 juni. Byrådet besluttet igangsetting av en egen amatørkulturplan. Økt frivillig medvirkning i kulturproduksjon innen lokale og bydelsmarkeringer, musikk, ungdom og kulturvern i forhold til 2005: Frivillig sektor styrket med kr. 0,8 mill i tilskudd og kr. 4,5 mill i investeringer. Frivillig sektor var partner i utvikling av nye kulturhus i Åsane og Fana, og i lokal kulturproduksjon og politikkutvikling. Barn: Å gi barn et mangfold av møter med kunst og kultur av høy kvalitet. Møter som både gir en opplevelse av deltagelse og som sikrer barn kompetanse og refleksjon. Innen Den kulturelle skolesekken skal det være økt medvirkning fra de profesjonelle kunstaktører, særlig design og dans, i forhold til 2005: Barnas Hus brukte 1,1 mill på kunstnerprosjekter innen DKS. Dans løftet i 2006, designere vil bli tatt opp i % flere kunstopplevelser for barn og familier i fritid og 5% flere flerkulturelle tiltak ved alle lokale kulturkontor i forhold til 2005: Kunstopplevelser for barn og familier på fritid er vektlagt i arbeidet til kulturkontorene og på Barnas Hus med varierende prosentvis økning. Flerkulturelle tiltak opp fra 7 til 32 i Etablering av Den kulturelle bæremeisen for mindre barn med øremerket stilling: Strategisk plattform og styringsstruktur vedtatt i juni. Ti pilotbarnehager i gang barnehagebarn opplevde programmene og viste egne prosjekt i desember. Ungdom: Å bygge på ungdommens egen kompetanse og kreative kraft, og legge til rette for møter mellom ungdom og nyskapende kunst og for ungdomskulturer bygget på egne mål og interesser. Ferdigstille kulturpolitisk ungdomsplan med igangsetting i 2006: SIGNATUR vedtatt 18 september. Blant nye prosjekt var arrangørkursene Ide til handling og et nytt ungdomsmagasin i Åsane Uhørt. Museer og kulturhistorie: Å bygge kulturell kapital og kulturell demokrati gjennom bevaring, formidling og refleksjon over historie og samtid. Rullere museumsplanen: Påbegynt høst 06, ferdigstilles i 07. Ferdigstille konsolidering og sikre de konsoliderte museer nasjonal posisjon og finansiering: Det Hanseatiske museum og Bergen Skolemuseum overdratt til nye museer, Bergen Kunstmuseum og Edvard Grieg museum overdras i Bergen har fått ett nav på Museum Vest og kr. 6,5 mill økt statstilskudd. Oppgradering/ nybygg ved Edvard Grieg museum, Lysverket, Schøtstuene, Sandviksboder og Trikkehallen: Alle er flerårige prosjekter, planene for 2006 ble igangsatt eller gjennomført. Videre opprustning foregår frem til Det profesjonelle kunstlivet: Å sikre gode vilkår for kunsten og for skapende og utøvende kunstnerne, i balanse mellom fritt refleksjonsfelt og fremtidsrettet næring. Rullere Handlingsplan for kunst og kunstnere: Påbegynt, politisk behandling i Internasjonal kunst og kulturplan iverksettes: 1,7 mil. kr til 47 prosjekter. Flere kunstneroppdrag og arbeidssteder, inkludert flere gjestekunstnerordninger og bidrag til utvidelse av Kulturhuset USF: Tilskudd økt med kr. 2,4 mill, 1,35 mill til kunstnerprojekter innen DKS og DKB. Ny kulturarena planen legger grunnlag for arbeidssteder, gjestekunstnere og utvidelse av Kulturhuset USF. Ny gjesteordning på Flagg fabrikken senter for fotografi og billedkunst, påbegynt vestnorsk nettverk for gjestekunstnere og en kunstnerleilighet for Bergenskunstnere i Berlin. Avtale om samarbeid med Vevringutstillinga. Kulturbasert næring: Å utvikle Bergen til et nasjonalt tyngdepunkt for kulturbasert næring med økende innovasjon og verdiskapning. Sluttføre handlingsplan for kulturbasert næring: Påbegynt, ferdigstilt Flere etableringer og økt kompetanse innen film, musikk og design: Et flerårig arbeid ble påbegynt. Økt tilskudd på 2,2 mill til bla FUZZ, manusutvikling og kompetanseutvikling i regi BRAK. Tiltak i Signatur for langsiktig talentutvikling. Etablering av MIC markedsavdeling i Bergen: Etablert i februar 2006 med MIC Media AS og MIC Innovasjon. Bymarkeringer: Å gjennomføre gode markeringer av nasjonal og regional karakter som når brede folkegrupper og fungerer utviklende for de profesjonelle kunst og kulturaktørene. Gjennomføre et Ibsenår i Bergen i 2006: I samarbeid med UiB, gjennomført med stor suksess med skoleprosjekter, samtidskunst og folkelivsarrangementer. Sikre planlegging markeringene av Grieg i 2007, Tall Ships Race 2008 og Ole Bull 2010: Etablert G 07, prosjektleder TSR 08 ansatt, planarbeid for OB 10 igangsatt. Delta i Hauge/ Tveit jubileet og Europeisk kulturbyår i Stavanger i 2008: Partner i gjennomføringsselskapet Hauge/ Tveit. Samarbeidsavtale med Stavanger. Bibliotek: Å være et ledende bibliotek nasjonalt og internasjonalt og inspirere til å søke kunnskaper og kunstopplevelser. Planlegge byggetrinn 2 ved hovedbiblioteket, med åpning i 2008: Igangsatt. Utrede et dokumentasjonssenter for vestnorsk musikk for genrene rock, pop og jazz: Utredning del av ny biblioteksplan. Delprosjekt for bergensmusikere på MySpace. Forord: Byråd Henning Warloe Forord: Kulturdirektør Bjørn F. Holmvik Bystyrets mål Kulturbyen Bergen i perspektiv Den offentlige innsatsen Bergen regionalt og nasjonalt Bergen internasjonalt Året Publikum Arena Internasjonale prosjekter og gjestekunstnere Markeringer og jubileer Frivillig og amatør Barn og unge Det profesjonelle kunstlivet Visuell kunst Musikk Scenekunst Litteratur Museer og kulturhistorie Kulturnæring Seksjon for kunst og kultur Kulturdirektørens kontor Kunstnerisk utsmykking Kunst, kultur og psykisk helse Bergen Internasjonale kultursenter Bydelskulturkontorene Barnas Hus Bergen Offentlige Bibliotek Bergen kommunes planer 4 KULTURBYEN BERGEN KULTURÅRBOK 2006 KULTURBYEN BERGEN KULTURÅRBOK 2006

4 KULTURBYEN I PERSPEKTIV 1.1 DEN OFFENTLIGE INNSATSEN Nesten uten unntak vil et kulturtilbud i Norge være et resultat av en blandingsøkonomi, hvor offentlige tilskudd legger grunnlaget for privat sponsing og publikumsinntekter. Her gis et riss over den offentlige delen av kabalen i Bergen. BERGENS VISJON Bergen bystyre har vedtatt at Den europeiske kulturbyen Bergen skal være en av Nordens fremste arenaer for nyskaping, modighet, åpenhet og dristighet. Bergen kommunes kulturpolitikk skal være et fundament for utvikling av hele Bergen, som en by å bo i og besøke, og for den samfunnsøkonomiske utviklingen. Budsjett Seksjon for kunst og kultur Byråds/ bystyreperioden Budsjett 2001, 2004 til Fritidsorganisasjoner Overført Oppvekst Driftstilskudd Prosjektilskudd Drift i kommunal regi Husleie BKB Barn og unge SUM Barn og unge Bydelskultur Bibliotek Kunstmuseene i Bergen Husleie BKB Kunstmuseene Bymuseet i Bergen Husleie BKB Bymuseet Museum Vest Husleie BKB Museum Vest Andre profesjonelle museer Frivillig kulturvern Husleie BKB Frivillig kulturvern SUM Museer og samlinger Scenekunst, teater og dans Musikk Rockeplanen Visuell kunst Film og TV Litteratur Tverestetisk, stipend mv Fellestiltak og markeringer Kulturnæringsutvikling SUM Kunstformidling Kulturarena Friv. aktiviteter og organisasjoner Annet inkludert husleie BKB SUM Andre kulturaktiviteter TOTALT Administrasjon KULTURBYEN BERGEN KULTURÅRBOK 2006 KULTURBYEN BERGEN KULTURÅRBOK

5 6 % 2 % 3 % 22 % 22 % Justert budsjett % 32 % Justert budsjett % barnehage og skole tiltak for eldre og særlig omsorgstr. kultur idrett administrasjon og fellesfunksjoner øvrige tjenesteområder barnehage og skole tiltak for eldre og særlig omsorgstr. kultur idrett administrasjon og fellesfunksjoner øvrige tjenesteområder Fylkeskommuner 2006 kr. 34,5 mill. Fylkeskommuner Netto driftsutgifter i alt Regnskap Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag kultursektoren Bibliotek Museer Kunstformidling Kunstproduksjon Andre kulturaktiv Fylkeskommuner Netto driftsutgifter per innb. Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag kultursektoren Bibliotek Museer Kunstformidling Kunstproduksjon Andre kulturaktivi Hordaland fylkeskommune - kr. 34,5 mill. Kulturhistorie, kystkultur og museer kr. 5,9 mill Museumssenteret i Salhus kr Bymuseet i Bergen kr Bergens Sjøfartsmuseum kr Museum Vest kr Kunstmuseene i Bergen kr Seilskipet Statsraad Lemkuhl kr Fortidsminneforeningen kr Stiftelsen Bryggen kr Scenekunst kr. 14,1 mill Bergen Internasjonale Teater kr Vestlandske Teatersenter kr Bergen Dansesenter kr Carte Blanche kr Oktoberdans kr Hordaland Teater kr Vest-Norges Opera kr Opera Vest kr Staten Staten finansierer de kunstfaglige utdannings- og forskningsinstitusjoner i Bergen: Kunsthøyskolen i Bergen, Bergen arkitektskole og fag og institutter ved Universitetet i Bergen som Griegakademiet, kunsthistorie, fjernsynsproduksjon, litteraturvitenskap og flere. Tre kulturinstitusjoner er 100% statlig finansiert - Bergen museum, Bergen filharmoniske orkester og Den Nationale Scene. Øvig statstilskudd er betinget av ulike tilskuddsbrøk fra kommune og fylkeskommune. Staten bidrar også indirekte gjennom tjenester fra nasjonale institusjoner, men disse antas å bety mindre i Bergen enn på mindre steder. Bergenske kunstnere har andeler av statlige stipend- og prosjektmidler, som er av stor betydning. 6 % 2 % 3 % 35 % Bergen kommune Bergen kommunes kulturpolitikk forvaltes av Byrådet ved kulturbyråden. Seksjon for kunst og kultur er den sentrale administrasjonen og kommunale produsent. Det gjøres også viktig kulturarbeid i regi av skoler og barnehager, og i helse-, sosial- og eldreinstitusjoner, og hos Bergen kulturskole, Grønn avdeling, Bergen byarkiv, Byantikvar, og Bergen kino a/s. Hordaland fylkeskommune Hordaland fylkeskommune bidrar med prosjekt og driftstilskudd til aktører i Bergen. Ved statlig tilskudd vil det som oftest være en forutsetning at HFK bidra. Musikk kr. 4,3 mill Festspillene i Bergen kr Nattjazz kr Borealis festivalen kr Bergenfest kr BergArt festivalen kr BIT 20 Ensemble kr Vestnorsk Jazzsenter kr Bjørgvin Kirkemusikk kr Musica Nord kr BRAK kr Litteratur kr. 1,3 mill Skrivekunstakademiet kr Seksjon for kunst og kultur i Bergen kommune Seksjon for kunst og kultur er en del av Byrådsavdeling for finans, kultur og næring. Seksjonen består av en sentral policy enhet, fire bydelskulturkontor, Bergen Offentlige Bibliotek, Bergen internasjonale kulturhus og Barnas Hus, prosjektene Kunst, kultur og psykisk helse, Tall Ships Races 2008 Bergen, og kunstnerisk utsmykning og registrering i kommunal regi. Visuelt kr. 2,7 mill Hordaland Kunstsenter kr Bergens Kunstforening kr Bergen Senter for Elektronisk Kunst kr ,14 Hordaland internasjonale fylkesgalleri Film kr. 0,6 mill Vestnorsk Filmsenter kr Cinemateket kr KULTURBYEN BERGEN KULTURÅRBOK 2006 KULTURBYEN BERGEN KULTURÅRBOK

6 Staten Driftstilskudd 2006 Kultur og kirkedepartementet (KKD) Bergen Filharmoniske ork Festspillene i Bergen Den nationale Scene Carte Blanche Hordaland Teater Opera Vest Vest Norges Opera Bergens Sjøfartsmuseum Bymuseet i Bergen Kunstmuseene i Bergen Museum Vest Museumssenteret i Salhus Oktoberdans Vestnorsk Jazzsenter BEK-Bergen Senter for Elek. kunst BIT Teatergarasjen Vestlandske Teatersenter Seilskipet Statsraad Lemkuhl Totalt Norsk kulturråd/kkd: Driftstilskudd i 2006 Stiftelsen 3.14 kr Ole Bull akademiet kr Bergen kunsthall kr Miljøverndepartementet ved Riksantikvaren 2006 Stiftelen Bryggen totalt kr Byantikvaren kr Universitetet i Bergen 2006 Bergen museum: Kr. 70,5 mill som imidlertid gjelder også universitets- og forskningsvirksomheten. Statlige stipend tildelt i 2006 til kunstnere i Bergen Stipend til etablering, material, arbeid, reise og studie, både ettårige og stipend som fordeles over flere år. Bjørlo Geirdis kr Parr Maria kr Thorkildsen Ingvill Skjold kr Marhaug Rita kr Mørch Marius Stageboe kr Dahlstrøm Øystein kr Heggren Silje Michelsen kr Løvstakken Marit kr Øyen Alan Lucien kr Tvedt Hege kr Vevle Ole Mads kr Strømmen Merethe kr Urstad Maia kr Heitmann Stig Magne kr Jacobsen Therese kr Johannessen Carl Eugene kr Kvist Trond kr Maurseth Benedicthe kr Olaisen Line kr Hansen Christine kr Djønne Ørjan kr Gardner Evan kr Brekke Siri kr Moe Marianne kr Nord Ingrid Tvedt kr Wathne Hebe Camilla kr Veim Eli kr Danielsen Hilde kr Bjørgan Heidi kr Hansen Ellen kr Dale Olav kr Hage Øyvind kr Gundersen Hans Petter kr Hamre Ole kr Bernes John Magnar kr Nerland Marie kr Enger Rolf Cuyno kr Eriksen Pål Gitmark kr Nilssen Olaug kr Ruset Endre kr Vågnes Øyvind kr Hauge Toril Hjartåker kr Seljestad Lars Ove kr Isaksen Runo kr Kristensen Mirjam kr Nilsen Gro Jørstad kr Garshol Hedvig Kari kr Hofseth Kirsten kr Skaanes Rhine Karine kr Garantiinntekt Arne Heglum Ingvaldsen Marte Aas Bente Louise Aas Knut Vaage Norsk kulturråd Norsk kulturråd er en viktig nasjonale kilden til prosjekt- og oppstartfinansiering. I mange felt vil det og knyttes en prestisje til midlene. Kulturrådets tildelinger, gjennomsnitt : Fylke Snitt søknadssum Snitt bevilgning Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nord Trøndelag Nordland Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark v Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Analyse Osloområdet dominerer som mottager av statlig tilskudd, men Bergens andel av midlende er stigende med graden av faglig vurdering av søknader, Bergenenske miljøer lykkes i størst drad i den distriktsnøytrale vurderingen til EU. Etablering av nye institusjoner, innen blant annet dans, og utvidelse av eksisterende institusjoner som ny Opera, utvidet Nasjonalmuseum for kunst og planer om blant annet Middelaldermuseum, innebærer betydelig økt tilskudd til institusjoner og miljøer i Oslo relativt til Bergen og resten av landet. Hordaland fylkeskommune har et tilskudd som er lavt i forhold til de andre forvaltningsnivåene. Dette reflekterer i hovedsak den lave avsetningen til kultur i fylkesbudsjettet, men også at fylkeskommunens bevilgninger til Bergensområdet har en betydligere lavere bevilgning per hode i Bergen enn i resten av fylket. 1.2 BERGEN REGIONALT OG NASJONALT Den regionale dimensjonen Bergen er et kulturmarked for Vestlandet, samtidig som byens institusjoner og kunstnere har publikum fra samme området og bidrar til kulturlivet i landsdelen. Bergen kommune bidrar økonomisk til å utvikle landsdelen blant annet gjennom regionale kompetansesenter som Vestnorsk filmsenter og Vestnorsk jazzsenter, med støtte til markeringer som Hauge/ Tveit 08 og ved at kommunale institusjoner som Bergen Offentlige Bibliotek yter regionale tjenester. Bergen kommune ønsker å utvikle en plattform for vestnorsk kulturarbeid som blant annet skal kunne føre til flere og sterkere nasjonale og regionale institusjoner på Vestlandet. Kulturavtale Stavanger - Bergen De to bykommuner har skrevet under en samarbeidsavtale, og budsjettert midler til omsette avtalen i konkrete aktiviteter. Kunst- og kulturaktører som vil ha drahjelp til prosjekter som 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter FRE 3,7 3,2 3,5 FRE BÆR 5,3 4,9 4,8 OSL 2,9 4,0 3,9 DRA 4,9 5,1 4,9 KRS 5,4 5,2 5,1 SAN 5,5 5,4 5,3 STA 6,4 6,6 9,3 BER 5,5 5,2 5,2 TRH 4,7 4,7 4,8 Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH BOD 5,8 6,3 6,0 BOD TRØ 4,7 5,6 4,9 TRØ KULTURBYEN BERGEN KULTURÅRBOK 2006 KULTURBYEN BERGEN KULTURÅRBOK

7 Bergens planer i Europa De fleste europeiske byer av noen betydning har en kulturpolitikk, og svært mange en politikk for kulturnæringene. Gjennom deltagelse i europeiske nettverk har Bergen kommune oppdaget at det er uvanlig med en kunstnerpolitikk. Bergen får også annerkjennelse for systematikken og strukturen i sine planer. I 2004 ble Bergens planer og planstrukturer presentert på konferanser i blant annet Manchester og Warsawa. omfatter begge byer har nå en mulighet. Det ble i 2006 begynt med prosjekter i forhold til det europeiske kulturbyåret Stavanger 08 og med en felles formidling av de vestnorske gjestekunstnerordningene. Det kan også bli turneer, utstillinger og konserter. Kulturutgifter i de største norske byer KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt økonomisk rapporteringssystem forvaltet av Statistisk sentralbyrå og tilgjengelig på Billedkunstnerne - en uutnyttet ressurs Kommunenes sentralforbund avsetter årlig midler til storbyforskning. Billedkunstens forhold til andre samfunnsektorer ble undersøkt etter forslag fra Bergen kommune Seksjon for kunst og kultur. Rapporten forelå i 2006 og viste ett gap mellom billedkunsten og næringslivet, men nær kontakt med offentlig sektor. Næringslivet ser ikke for seg økt bruk av kunstnerisk kompetanse i sin virksomhet, utover sporadisk kjøp av utsmykning. Rapporten viser til at utdanningen må gi kunstnerne redskaper i forhold til næringslivet knyttet for synliggjøring og salg av kompetanse. Forskningsleder var professor Jostein Gripsrud, Institutt for informasjons- og medievitenskap UiB. 1.3 BERGEN INTERNASJONALT EU s totale bevilgning til prosjektene 2000 til 2006 i Nkr. Fylke Partner Leder Tilskudd Nkr. Akershus 3 1 5,5 Finnmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Oslo Rogaland 1 1 Sør-Trøndelag Troms 1 0 0,5 Vest-Agder 1 0 0,4 Vestfold TOTALT 187,4 denne tabellen skal lages som søylediagram! Kultur hos Byrådsleders avdeling Byrådsleders avdeling har anvsvar for Bergen kommunes sentrale internasjonale engasjement og medlemskap i nettverk som Eurocities, UBC, Hansaforbundet og Vest-Norges Brusselkontor. Kunst og kultur er sentralt i dette arbeidet: Presentasjon av kulturbyen Bergen tas med i internasjonale fora og møter, og som del av vertsforpliktelser. Vest- Norges Brusselkontor har kunst og kulturarbeid som del av sitt mandat. Ikke bare kulturmidler å få Det Hanseatiske Musuem er partner i Vistoria, med partnere i 9 land. Tema er historiske landsskaper under endring. Museet løfter frem Sandviken i Bergen, med tanke på analyse og formidling. Prosjektet har fått 12 mill kr fra Intereg III C, som er EU midler til planlegging og infrastruktur, ikke kultur. Det er arealforvaltning og økonomisk utvikling som var viktig for EU når de ga tilskudd, men for museet er det midler til å arbeide med tema som også er kulturhistorisk viktig. Museet har et budsjett på kr for sin del - 70% fra EU. Bergenske kunstnere og institusjoner kombinerer lokal identitet med internasjonal orientering, og med en vilje til å lykkes både hjemme og ute. Bergen kommunes internasjonale arbeid Kr. 1 mill var avsatt til en ny internasjonal prosjektpost i 2006, som vil stige til 3,1 mill i I 2006 ble totalt kr 1,7 mill brukt på 47 internasjonale prosjekter i regi av kulturlivet. En rekke festivalene og institusjonene som fikk driftsstøtte ivaretar også internasjonale oppgaver. Bergen kommune arbeider direkte med KKD og UD med en ny praksis på statlig hold for internasjonalt kulturarbeid med utgangspunkt i de norske storbyer. Nybrottsarbeidet har pågått siden I 2006 ble det gjort forberedelser til en nasjonal konferanse i Nettverksaktivitet omfattet blant annet: Nordiske vennskapsbyer: Ny avtale med Åbo/ Turku om kultursamarbeid frem til deres europeiske kulturbyår i Bergen var vertskap for Nordisk fritidskonferanse, og et vennskapsbymøte med Århus og Åbo/ Turku. Eurocities kulturforum: Bergen deltok på møter i Riga, Nottingham og Warzawa. Les Rencontres: Deltok i møte om Operapolitikk i Europa. Samarbeidsavtalen Newcastle/ Gateshead: Støtte til et prosjekt med BEK. IETM: Deltagelse på årsmøte til denne europeiske scenekunstorganisasjonen. Sail Training assosiation/ Tall Ships Races 08: Bergen deltok på årsmøtet til STI. Plan- og markedsarbeid sammen med Liverpool, Måløy og Den Helder for TSR 08. Internasjonalt biblioteksamarbeid: IFLA og IAML: BOB redigerte en større faglig publikasjon og organiserte program for verdenskongressen i Korea. Suksess med EU finansiering Kultur 2000 var EU sitt kulturprogram fra 2000 til Totalt 187 mill kr. ble bevilget til 59 prosjekter som også hadde norske partnere. Av disse gikk kr. 46 mill kr. til 20 prosjekter hvis norske partner har base i Bergen. Hordaland er fylket med flest EU finansierte prosjekter etter Oslo, og Osloprosjektene omfatter også nasjonale aktører med prosjekter utenfor Oslo. 7 av 15 prosjekter som ble ledet fra Norge hadde base i Bergen. Årsakene til slik suksess kan være Bergens kulturbyår i 2000 og at Bergen kommune er en av få norske kommuner med en politikk for, og støtte til, internasjonale prosjekter. At home in Europe Hva gjøre en bulgarer bulgarisk, sett fra latviske øyner, eller noen norsk med engelske øyner? Hva er å være europeisk? Bergen senter for elektronisk kunst BEK, InterSpace fra Bulgaria, RIXC fra Latvia og lederen ISIS fra Newcastle har fått knappe kr 1 mill kr kulturmidler fra EU til svar. Kunstnere fra de fire land vil arbeide hos partnerne, og skape verk - av video, på nett, med interaktiv kunst, foto, lydkunst og mer - som stiller spørsmål om europeisk identitet. En oppblåsbar visningshall kommer på turne med verkene til de fire land. Bergen kommune og Norsk kulturråd ordnet den nasjonale finansieringen som EU forlanger. For BEK er dette både et kunstprosjekt de tror på, og en anledning til å lære EU systemet med tanke på fremtidige prosjekter. 12 KULTURBYEN BERGEN KULTURÅRBOK 2006 KULTURBYEN BERGEN KULTURÅRBOK

8 EU prosjekter med bergensk partner 2000 til 2006 Norske deltakere Prosjekt Samarbeidsland Støtte Nkr 2000 BIT Teatergarasjen (P) Internationale Sommerakademie DE-NL-BE-EL-DK-HU-NO Carte Blanche Bergen (P) Trans Danse Europe 2000 FR-BE-FI-IS-CZ-IT-NO Opera Vest (P) The Wings of Daedalus UK-NL-DE-IT-NO BIT20 Ensemble (L) Projet Fondation NO-FR-DE Vestnorsk jazzcenter (P) Europe Jazz Odyssee FR-IE-DK-NL-DE-NO Stiftelsen Bryggen(L) Safegaurding historical waterfronts NO-NL-PL-UK Bergen Offentlige Bibliotek (P) Young-Lita IT-UK-SE-NO Bergen kommune (P) Artgenda 2002 Hamburg DE-DK-SE-NO Bergen kunstmuseum (P) anordic Women Painters DK-DE-NO Bergen kunstmuseum (P) Visual Community Network SE-UK-NL-FI-NO Festspillene i Bergen (P) Tragedia Edogonidia IT-FR-BE-DE-NO Opera Vest (L) The Electrification of the Soviet Union NO-UK-NL Jo Strømgren Kompani (P) New Baltic Dance - Festival LT-FI-DK-NO Stiftelsen Lyngheisenteret (L) Safeguarding the Heathlands NO-DE-UK-PT Universitetet i Bergen (L) Our Common Eur. Cult. Landscape NO-ES-PT-IE-SE-IT-AT BIT Teatergarasjen (P) DRAMARK FI-LT-NO BIT20 Ensemble (P) Integra UK-DK-FR-SE-NO Universitetet i Bergen (P) Cultural landscapes of the past ES-FR-IT-PT-NO BEK (P) At Home in Europe UK-BG-LV-NO Stiftelsen Bryggen (L) Specialiseing in trad. craftmannship NO-DK-LT-PL-SK TOTALT Tilskudd er tilskudd til prosjektene i Nkr., ikke tilskudd til en enkelt deltager. Bergenske aktører fikk også midler fra EU før 2000, blant annet store prosjekt ledet av Bergen Offentlige Bibliotek ( Literature 2000 ) og Bergen byarkiv ( Evidence! ) og til ytterligere fem prosjekter knyttet til KB2000. ÅreT 2006 I bybudsjettet for 2006 oppsummeres Bergens kulturpolitiske utfordringer langs to akser: Den ene er ressursgrunnlaget: Tilskudd har ikke økt i takt med pris- og lønnstigning, og Statens manglende oppfølging av institusjoner med nasjonale funksjoner svekker byen BIT Teatergarasjen, Vestnorsk jazzsenter og regional opera, og museene er blant taperne. Den andre aksen er internasjonalt konkurransedyktig kompetanse og infrastruktur, der internasjonalisering av det profesjonelle kunstlivet og styking av kulturnæringene er viktige. Begge utfordringer møtes av mange aktører i byens kunst og kulturliv. 2.1 ARENA Kunst og kultur må ha fysiske rammer for at det skal kunne skje: Rammene må oppfylle tekniske krav øvingslokaler for rock må være akustisk riktig innvendig og lydisolerte mot omverden, en dansescene må ha riktig svikt for at utøverne ikke skal bli skadet, ventilasjon må bøte på malerens løsemidler for å nevne tre konkrete eksempler. Mange kulturaktører har begrenset økonomi, så pris må stå i forhold til betalingsevne. De fleste har behov for å være en del av et miljø, og de som vil nå et publikum må være synlig og lett tilgjengelig. Mange prosjekter til mange formål Utvidelsen av USF Verftet med prosjektet Domino 1 tok viktige skritt fremover, bla med etableringen av et årlig kommunalt tilskudd på kr. 1 mill. Griegallmeningen, med utdannings- og formidlings- og konferanselokaler til 700 mill. kr., ble presentert. BIT Teatergarasjen må flytte i Det ble inngått avtale om nye, spesialbyggede lokaler i samme kvartal noe lengre syd, men det vil være behov for midlertidige lokaler under byggeperioden, som må løses i WRAP huset et produksjonsted for frie kunstnere, søkte etter nye lokaler uten å lykkes, arbeidet fortsetter i Det ble igjen reist varsku fra Kirkelig fellesråd om tilstanden for middelalderkirkene, med krav om statlige grep. Bergen kommune åpnet ny kultursal på Ulriken bydelskulturhus og det ble inngått avtale om at BIKS skal flytte inn i Fensal i Det ble gjort oppgraderinger på Lysverket, Trikkehallen, Schøtstuene, Sandviksboder og Åsane kulturhus. Planleggingen av nytt kulturhus på Nestunn gikk inn i avsluttningsfasen med avtale med utbygger. Kulturhuset åpner i Det ble nedsatt en kommunal arbeidsgruppe om bruk av lokalene som blir ledig når ny brannstasjon åpner. Kommunalt tilskudd til arenaer 4,1 mill kr. Logen kr Grieghallen AS kr Kulturhuset USF kr Domino 1 - USF Verftet kr Kulturarenaplan til 2006 til 2016 Bergen bystyre vedtok 20. november 2006 Kulturarenaplan for Bergen 2006 til Planenes prioriterte tiltak med investeringskostnad og ferdigstillingsår, er: Bydelshus: Fana Kultursenter på Nesttun 2008: 45,4 mill, Opprusting og utvidelse av Kulturhuset i Åsane 2007: 1 mill, Ny Krohnborg 2008: 17 mill, Kultursenter i Fyllingsdalen Løvåsen 2010: 50 mill, Kulturhus i Åsane 2011: 50 mill og Flerbruksbygg ved Bønes skole 2011: 2 mill. Akser: USF, Domino : 36 mil, Domino II 2016: 170 mill., BIT- teatergarasjen 2009: mill, Barne- og Ungdomsteatersenter 2009: Kostnad utredes, Rådhuskvartalet 2009: Kostnad utredes, Nordnes Øst - Vågens KunstHus 2010 og Griegallmenningen: 670 mill Kulturnæring: Hansahallen 2007: 6,6 mill. Uterareal: Fortellerbenken 2008: 1 mill., Scene på Koengen: Kostnad må utredes. ABM: Kveldheim i Salhus 2007: 3,6 mill, Trikkehallen 2007: 5 mill., Hovedbibl. II 2008: 25 mill, Sandviken Kystkultursenter 2009: 14 mill, Nybygg Troldhaugen 2011: 30mill, Bibliotekfilial i Arna Rehabilitering/vedlikehold: Fra 2007: Ny tilskuddsordning Kulturinvest. over Bergen kommunes investeringsbudsjett Prosjekt Tidligere Vedtatt Avsatt (beløp i mill kr) kostnad budsjett Biblioteket - byggetr. 2 29,6 3,6 3,0 23,0 Biblioteket - inventar 2,5 BOB inventar filialer 3,2 IT-utstyr, bibliotek 0,5 2,9 Utlånsautomater, bibliotek 5,0 5,0 Schøtstuene 13,6 4,6 2,0 7,0 Nytt museumsbygg - Troldhaugen 36,0 6,0 30,0 Utstilling E. Grieg nye 3,0 1,0 2,0 Lysverket ferdigstilling 1,2 3,0 Lysverket økt sikkerhet 3,6 Kunstinnkjøp 1,0 4,0 Kystkultursenter 11,6 4,6 1,0 6,0 Utstilling, Kystkultursenter 5,0 1,0 4,0 1,2 % kunstnerisk utsmykking 1,0 4,0 Trikkehallen 2,5 0,0 Hansahallen, moduler 2,0 2,0 0,0 Fana kulturhus, inventar 6,0 6,0 Ny-Kronborg kulturhus 15,0 15,0 Kulturarenaplan 20,0 SUM 126,8 12,8 22,2 141,2 14 KULTURBYEN BERGEN KULTURÅRBOK 2006 KULTURBYEN BERGEN KULTURÅRBOK

9 2.2 PUBLIKUM Størrelsen på det bergenske publikum må bygge på anslag. Tar vi med stort og smått er det nok over 200 innendørs arenaer og mange utendørs. En oversikt over en rekke av de største arenaer ser slik ut: Bergen offentlige bibliotek Bergen kino Bydeler, Barnas hus, BIKS Kultur i Den Norske kirke Grieghallen USF Verftet Logen Ricks, Ole Bull Scene. Kvarteret DNS Hordaland teater BIT teatergarasjen Bergen kunsthall Hordaland kunstsenter Delvis stengt FORMAT Museene i Bergen TOTAL Det som ikke fremgår av denne oversikten er alle lokale kulturaktiviteter i grendahus, lokale kulturbygg, i skoler, ved bruk av idrettshaller eller andre lokaler fra andre sektorer. Heller ikke de mange hundre tusen som årlig deltar på utendørsmønstringer. Det er anslagsvis X millioner besøk eller bruk av kunst- og kulturtilbud i Bergen om vi antar at 10% av besøket er utenbysfra vil hver bergenser ha XX kulturmøter i året. ARENA Bystyrets mål for 2006: Ny overordnet kulturarenaplan som ivaretar alle sektorer Festspillene i Bergen Oktoberdans/ Meteor Borealis BIFF Bergenfest Nattjazz Hole in the Sky 16 KULTURBYEN BERGEN KULTURÅRBOK 2006 KULTURBYEN BERGEN KULTURÅRBOK

10 Nasjonalt kraftsenter fylt til randen USF Verftet er et av Norges viktigste arena for utvikling, formidling, opplæring, og produksjon av samtidskunst og kulturnæring. Huset, og virksomheten, er et partnerskap mellom privat og offentlig. Prosjonelt arbeider ca. 300 heltid på USF og 120 deltid. Lokalene er i dag sprengt. Film, musikk, design og kunstmiljøene krever flere kontorer, produksjonslokaler og atelierer. Større virksomheter har alt måttet flytte ut, men ønsker seg tilbake. Mangelen på areal forsinker utviklingen av feltene i Bergen. Første byggetrinn - USF Domino 1: Nye 4000 m2 på sørsiden av dagens USF-bygg. Etter dialog med miljøene blir det mer areal for scenekunst og dans, studioer og kontorer for design- og filmbransjen, flere gjesteatelierer, lokaler for musikk, og fleksible arealer for fremtidens kunstproduksjon. Beregnet byggekostnad er 45 mill. kr. Tomteeier Kjøde & Kjøde investerer 30 mill. mens Stiftelsen Kulturhuset USF er ansvarlig for 15 mill. og leier bygget i en langtidskontrakt. I 2006 bevilget Bergen Kommune kr. 0,2 mill. til forprosjektering og kr. 1 mill. til investering. Dette er fulgt opp med totalt kr. 1,4 mill. i Andre byggetrinn - USF Domino 2: Ytterligere 8000m2 til en fleksibel storhall for 1000 til 3000 publikummere, som kan deles i flere mindre enheter, produksjonslokaler for scenekunst, fleksible utstillingsområder og publikumsareal. Den fredete Dikkedokken rehabiliteres og hele sjøsiden rundt USF Verftet åpnes for publikum. Foreløpig byggekostnad er kr. 180 mill, som i hovedsak må finansieres offentlig. Bygget ønskes ferdig til INTERNASJONALE PROSJEKTER OG GJESTEKUNSTNERE De siste årene har Bergen systematiskert sin internasjonale orientering. Resultatene ser man blant annet i miljøenes suksess med EU midler, og i volumet og kvaltiten på prosjektene. Bergen kommunes internasjonale tilskudd Midler til internasjonale prosjekter ble fra 2006 samlet i en tilskuddsordning. I 2006 var det avsatt kr. 1 mill til formålet. Tilskuddsordningen skal stige til kr. 3,1 mill i Totalt kr ble brukt på internasjonale tiltak i 2006, fordelt på 47 tiltak. En gjestekunstner som ble i Bergen Da jeg så stedet igjen, studioet, leiligheten, kjente den samme lukten av sjø og USF, var det som om de tre årene siden sist jeg var her, ikke hadde eksistert. I 2003 kom den engelske samtidsklassiske komponisten Alwynne Pritchard tilbake for andre gang som gjestekunstner på USF. I 2005 tok hun steget helt ut og flyttet til Bergen. Hun opplevde Bergen og miljøet på USF som bestående av mennesker som er dedikert og konsentrert i forhold til sitt kunstneriske arbeid, i motsetning til de ofte nomadiske og stadig skiftende bevegelsene i en storby som London. Tempoet i London er inspirerende, men det å finne konsentrasjon, det å finne tilbake til kjernen i sitt arbeid, er krevende. Med seg i arbeidsporteføljen til Bergen har hun undervisningsjobb på Trinity College i London og som programskaper i BBC Radio 3 for tiden går hennes dagbok fra Bergen som føljetong på nettstedet. I Bergen har hun prosjekter med Bergen filharmoniske orkester, BIT 20 ensemble og BEK. Bergen kommunes gjestekunstnerordning på USF Verftet Paul Frank Lewthwaite, England: Billedkunst/ skulptur Leon Milo, Frankrike: Komponist Kelly Davis, USA: Komponist/ forfatter/ regissør Kathy Desmond, USA: Billedkunst/ installasjon David Clark, Canada: Nye media/ video Ali Jeffery, Skottland: skulptur/ tegning Tess Glanville, England: video/ digitale media Paul Dikker, Nederland: Figurativ maleri Kianga Ford, USA: Installasjon/ lyd Reynols - Alan Courtis, Argentina: Komponist, musiker Bas van der Hurk/Wouter Verhoeven/Håvard Øyen, Nederland/Norge:Video/ installasjon/ performance Chiaki Watanabe, USA/ Japan: Nye media/ video. 1,7 mill kr i kommunalt tilskudd til internasjonale prosjekter Kay Berg 0.000,- Kristin Tårnesvik 0.000,- Åse Løvgren ,- Stiftelsen 3, ,- Bergen Senter for elektronisk kunst BEK ,- Siri Haaskjold ,- Members Club ,- Rita Marhaug 5.000,- Scandinavian Surface ,- Index v/vilde Røed ,- Katherine Penny 0.000,- Anne Szefer Karlsen ,- Barth Malin m/flere ,- Kurt Johannessen 4.000,- Gillian Carson 9.000,- Torhild Børretsen Kari Aasen 8.000,- Hilde Jørgensen ,- Kate Online Norum ,- Bergen Kunsthall Rodney Graham ,- Bergen Kunsthall ,- Are Hauffen 5.000,- Maur Prosjekter 9.000,- Is Okei Management 8.000,- Audun Waage ,- Eline Sundal ,- Bergen Blåsekvintett ,- Kjell. E. Moberg 5.000,- Bjørnar Habbestad ,- Vestnorsk Jazzsenter ,- Norsk Skoleorkesterforbund ,- Eikanger Bjørsvik 0.000,- Reel Noise Records ,- Hedvig Kari Garshol 9.000,- Datarock ,- Knut Vaage 3.000,- Anne Kristin Vangen 6.000,- BIT20 Ensemble ,- Stiftelsen Harmonien ,- Jo Strømgren Kompani ,- BIT Teatergarasjen ,- Den Nationale Scene v/ Rhine Skanes 7.000,- Festspillene I Bergen ,- Enes Topalovic 3.500,- Bergen Internasjonale Kultursenter ,- Norsk organisasjon for integrert utvikling 5.000,- Stiftelsen Egil Raftos Hus ,- Bergen ut i verden: DNS og Det Norske Teateret på Brooklyn Academy of Music i New York med Robert Wilsons Peer Gynt, Jo Strømgren Kompani var blant annet 2 uker på Sydney Opera House og 3 uker på Edinburgh Festivalen, Datarock var i tre verdensdeler, Bergen filharmoniske orkester var i Danmark og Tyskland, Griegutstillingem i Washington DC, for å nevne noen. Verden til Bergen: Rolling stones, Iron Maiden og Sting, scenekunstnerne Rosas og Jérôme Bel på BIT Teatergarasjen, det finske radiosymfoniorkesteret som spilte alle Sibelius symfoniene, Calixto Bieito med Peer Gynt fra Barcelona var blant de mest omtalte av de mange gjestespill i dette bildet må vi få høyoppl. som bildefil (og ikke lagt inn i word etc.) 18 KULTURBYEN BERGEN KULTURÅRBOK 2006 KULTURBYEN BERGEN KULTURÅRBOK

11 MARKERINGER OG JUBILEER Bystyrets mål for økonomiplanperioden og for 2006: å gjennomføre gode markeringer av nasjonal og regional karakter som når brede folkegrupper og fungerer utviklende for de profesjonelle kunst og kulturaktørene. Gjennomføre et Ibsenår i Bergen i Sikre planlegging markeringene av Grieg i 2007, Tall Ships Race 2008 og Ole Bull Delta i Hauge/Tveit jubileet og Europeisk kulturbyår i Stavanger i MARKERINGER OG JUBILEER Den sentrale markeringen i 2006 var Ibsenjubileet. Året så også 30 årsdagen for Torgdagen og et Jacob Sandeår i Arna og Åsane i samarbeid med Osterfjordregionen. Bergen kommune bidro med kr 3,25 mill til store markeringer i Det bergenske Ibsenåret Ibsen 2006 Bergen var et samarbeid mellom Bergen kommune og Universitetet i Bergen, med et styre fra blant annet Festspillene, DNS, BIT Teatergarasjen og Bergen offentlige bibliotek. Profilen var Den unge Ibsens læreår i Bergen - Ibsen kom til Bergen som 23-åring, ansatt av Ole Bull på teateret, og reiste seks år senere som kjent dramatiker. Jubileumsboken Ibsen i Bergen fra Bergen historiske forening fortalte om disse viktige år. Ibsen ble spilt i 2006: Som radioteater på Logen under Festspillene, og som lesninger i Rosenkranztårnet og på DNS, som også spilte Ibsens debutstykke Sancthansnatten (1853). Dagens unge dramatikere fikk iscenesette tekster på DNS, og ett talent, Susanne Øglænd, skapte en forestilling med tyske og norske skuespillere, Henrik, lyver du? spilt i både Bergen og Berlin. Billedkunstnerne laget Ibsen mens du venter i byens busskur og Bergen kunsthall omskapte Ibsen til graffiti i Klostergarasjen. To enaktere ble komponert av to unge operakomponister; Jon Øivind Ness og Eivind Buene i regi av BIT 20 Ensemble. Universitetet bidro til en rekke seminarer knyttet til enkelte forestilllinger, og til det sjangeroverskridende Innovatørene kommer. Ibsen jubileets barneprogram omfattet blant annet 600 ungdomsskoleelver på Wilsons Peer Gynt, 40 forestillinger av Damen i det grønne rommet for småskoletrinnet på Permanenten, i tillegg til at BIT20, Skolens grafikkverksted og Film i undervisningen la Ibsen inn i sitt arbeid. Barnas hus laget et lærehefte som fikk nasjonal etterspørsel. Dovregubbens hall er digital nettressurs hvor skoleelever kan lage sin egen Peer Gynt-forestilling og diskutere den med andre, som lever videre. Sammen med studenter på NHH ble det verdensrekord i blokkfløyteorkester og i bursdagssang på Ibsens bursdag. På dødsdagen laget Bergen Byspill Ibsenparade; skoleklasser gjennom byen under hver sin fane med tittelen på et av Ibsens skuespill, til Ibsen-statuen i teaterparken, hvor teatersjefen la ned krans og talte. Det hele endte på Torgalmenningen, hvor elevene fremførte egne Ibsen-spill. Risset med de mange detaljer viser en konkretisering av bystyrets markeringspolitikk: Markeringer skal nå brede folkegrupper og fungere utviklende for de profesjonelle kunst og kulturaktørene. Dette fordrer mange delprosjekter, og mange engasjerte som får anledning til å bruke markeringen som plattform for sitt arbeid. Det lykkes man med i Ibsenåret Markeringer 2007 til 2010 I 2007 er det 100 år siden Edvard Grieg døde. I 2006 ble en markering utredet, organisasjon for en nasjonal og internasjonal markering etablert, og prosjektleder ansatt. Markeringen har et budsjett på 12 mill kr. med Staten, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune som hovedbidragsytere. Utenriksdepartementet samarbeider om markeringer i utlandet. Bergen er vertshavn for Tall Ships Race 2008 (tidligere Cutty Sark ). TSR er en folkefest på land og et ungdomsarrangement på sjøen. TSR 08 begynner i Liverpool og går til Måløy, Bergen og Den Helder. Liverpool er europeisk kulturbyår i 2008, Den Helder er hovedbase for Nederlandsk marine. I 2006 er det ansatt prosjektleder og påbegynt markeds- og invitasjonsarbeidet. Bergen kommune har bidratt til Hardanger kommunens utredning av en dobbeltmarkering av 100 årsdagene til poeten Olav H. Hauge og komponisten Geirr Tveitt i I 2006 ble det etablert en gjennomføringsorganisajon. Bergen kommune vil bidra med kr over 3 år. En samarbeidsavtale med Stavanger kommune er underskrevet, blant annet som en ramme for Bergens bidrag til Stavangers europeiske kulturbyår i Ett innledende planarbeid, og innledende samtaler med potensielle partnere for Ole Bulls 200 års jubileum i 2010 ble påbegynt. 3,2 mill kr. fra Bergen kommune 2006 Ibsenjubileet kr Torgdagen 30 år kr Grieg 07 kr Tall Ships Race 08 kr Hauge Tveitt 08 kr Styret i Grieg 07 a/s Styret ble oppnevnt i 2006 og består av Herman Friele (leder): Ordfører i Bergen, Ingrid Maria Hanken: 1. amanuensis og prorektor Norges Musikkhøgskole, Signe Bakke: 1. amanuensis i klaver ved Griegakademiet, Synne Skouen: Komponist, Hilde Bjørkum: Festivalsjef Førde Internasjonale Folkemusikkfestival, Therese Jebsen: Daglig leder Raftohuset, Lorentz Reitan: Bergen filharmoniske orkester, Svein Berge: Röyksopp og Ingebjørg Engel Astrup: Fylkeskultursjef Hordaland fylkeskommune. Administrasjonen består av direktør Ragna Sofie Grung Moe og prosjektkoordinator Are Frode Søholt. Markeringen har et budsjett på 12 mill kr. med Staten, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune som hovedbidragsytere. 20 KULTURBYEN BERGEN KULTURÅRBOK 2006 KULTURBYEN BERGEN KULTURÅRBOK

12 2.4 FRVILLIG OG AMANTØR Frivillige og amatører er integrert i alle deler av kunst- og kulturlivet. Her tas bydekkende og felles tiltak opp, aktivitetene ligger blant annet under museer, musikk, bydeler og BIKS. Møtesteder og planer Kulturseksjonen holder en årlig konferanse for frivillig kulturliv. Amatørkulturplanen var tema som samlet vel 100 deltagere i Tre planprosesser foregikk i For frivillig sektor var dette anledninger til å påvirke kommunen, møte hverandre og bevistgjøre seg i forhold til muligheter. Byrådet besluttet at Bergen vil få sin første amatørkulturplan: Det er en betydelig grad av frivillig arbeid på vegne av profesjonell kunst og kultur selv Festspillene har frivillige, og frivillige organisasjoner er betydelige kjøpere av profesjonell kunst og kultur. Men utgangspunktet for frivillig arbeid er et det er ett kulturliv med egenverdi, og egne mål og metoder som trenger sin egen plan. Planarbeidet begynte i 2006 og vil bli ferdigstilt i Bystyret vedtok en frivillwighetsmelding i september Den omfattet humanitære og interesseorganisasjoner, idrett og kultur. En arbeidsgruppe fra fire byrådsavdelinger utarbeidet meldingen i dialog med aktørene, og konkretiserte behov for økt kompetanse og opplæring, bedre informasjon og kontakt med kommunen, forutsigbart tilskudd og koordinering mellom tilskuddsordninger, behov for øvings- og forestillingslokaler, tilgang til, og regler for fri bruk av kommunale lokaler (blant annet skoler) og at lokalene tilrettelegges for bruk. Som en følge av meldingen vil aktørene og Bergen kommune sammen møte utfordringene. En ny Lokal Agenda 21 for kultur ble utarbeidet, med tanke på nasjonale midler. Lokal agenda 21 er en tverfaglig og tversektoriell plan med privat og offentlig finansiering for integrering og sosial inkludering, som blant annet omfatter kulturfeltet. Korpsene spiller opp Musikkkorpsene står sterkt i Bergen og på Vestlandet. NM i Brass foregår i Bergen hvert år, og fire elitekorps - Krohnengen, Tertnes, Dragefjellet og Sandviken - har byen som sitt hjem. Norges musikkkorpsforbund har sin hovedbase i Bergen med 17 ansatte og et stort faglig og politisk arbeid, og er eneste nasjonale kulturorganisasjon med base i Bergen. Årlig tilskudd Bergen kommune 2,9 mill kr. Kulturhuset Sentrum Ytre Arna: kr Collegium Musicum: kr Elitekorps: Krohnengen. Ny; Sandviken, Tertnes, Dragefjellet: kr Raftohuset - Drift: kr Bergen Kulturforum: kr Bergen Spillfestival: kr Bergen internasjonale kultursenter kr Prosjekt kr Gay Event Bergen: Vinterfestival kr Bergen Pride 2006 kr Raftohuset: Thierisenstadt prosjekt kr års jubileum Tidsskriftet 3t kr Fiskeriforum Vest: Kystens dag kr Vietnamesiske nyttårskomiteen i Bergen kr Etiopisk forening Bergen: Etiopisk jul kr Kongolesiske forening i Hordaland: Konsert og aksjon kr Kurdisk kulturforening: Kurdisk nasjonaldag kr Oromo art and culture: Oromo feiring kr Gambia org. Westland: Årlig kulturuke kr FRIVILLIG OG AMATØR Bystyrets mål for økonomiplanperioden og for 2006: å skape vekstvilkår for det kulturelle demokrati og det deltagende samfunn gjennom et mangfold av synlige og produktive organisasjoner og kulturaktører. Ny overordnet plan for frivillig kulturliv. økt frivillig medvirkning i kulturproduksjon innen lokale og bydelsmarkeringer, musikk, ungdom og kulturvern i forhold til Kommunalt tilskudd Anslagsvis 20 mill. kr. av Seksjon for kunst og kulturs budsjett gikk til frivillige tiltak blant annet til barn og unge, bydelskultur og frivillig kulturvern. Tilskudd øremerket post: Bydekkende frivillige tiltak kr. 1,3 mill. Bergen internasjonale senter kr. 1,7 mill. Kor, korps og orkester kr. 2 mill. Prosjekttilskudd: kr til 11 tiltak. Frivillig kulturvern: kr.5,9 mill i drift og kr. 1,6 mill i husleie 22 KULTURBYEN BERGEN KULTURÅRBOK 2006 KULTURBYEN BERGEN KULTURÅRBOK

13 Husleierefusjon i Grieghallen 2006 Bergen Politiorkester kr Ung Symfoni kr Vietnamesisk nyttårskomité kr Homoidrettslaget Bergen Beans kr Step In Dansestudio kr Norges Musikkorps Forbund kr Radøy og Sæbø Skulemusikklag kr Dragefjellet Musikkorps kr Flesland Musikklag kr Bergen Turnforenings Orkester kr Laksevåg Musikkforening kr Norges Korforbund Hordaland kr Skjold Nesttun Janitsjar kr Totalt vår: kr Norges Korforbund Hordaland kr Bergen Kulturskole mfl. kr Bergen Brass Band kr Norsk Skoleorkesterforbund kr Norges Musikkorps Forbund Hordaland kr Krohnengens skoles musikkorps kr Sandvikens Ungdomskorps kr Åsane Folkehøgskole kr Tamilenes Forening kr Tertnes Skoles Musikkorps kr Totalt høst: kr Tilskudd til kor, korps og orkester kr Grieg Int. korfestival kr Voci Nobili kr Bergen Operakor kr Bergen Ungdomsstorband kr Bergen Pipeband kr Big Business Band kr Musikselskabet Larmonien kr Musikkforeningen Bergen Trekkspillorkester kr Storbandet BLÆST kr Universitetets Symfoniorkester kr Åsalåten Toraderlag k r Korps er gøy kr Konsertserie kr Lydarkiv kr Sommerkurs kr Eikanger/Bjørsvik, deltakelse i EM kr Kammerkoret Gneis, plateprosjekt kr Norges Korforbund Hordaland kr NMF Hordaland kr Driftsstøtte til amatørkorps kr Alliansekorpset Arna Janitsjar & Musikklaget Janus kr Arne Musikkforning kr BOST-Bønes Brass kr Bergen Brass Band kr Bergen Musik Corps kr Fana Musikklag kr Flesland Musikklag kr Haukås Musikklag kr Hordvik Musikklag kr Jernbanens Musikkorps kr Kaland Brass kr Laksevåg Musikkforening kr Lungegårdens musikkorps kr Nybø Brass kr Salhus Musikklag kr Tertnes Amatørkorps kr Trengereid Musikklag/asp. Korps kr Åsane Musikklag kr Driftsstøtte amatørkor kr Sola Fide kr Arne Sangforening kr Haukeland Songlag kr Bergen Nord Kammerkor kr Mannskoret Arme Riddere kr Vokalensemblet Stemmebruket kr Vokalensemblet Skrik kr Kor é tonen kr Bergen Kammerkor kr Damekoret Toneveld kr Korall kr Konsonans kr Postkoret kr Kor-Ness kr Bergen Seniorkor kr Ungdomskoret Senit kr Jadazz kr Sydvestkoret kr Bergenhus Entusiastkor kr Laksevåg Blandet Kor kr Trengereid koret kr Fana Mannskor kr Postens Damekor kr Alt for damene kr Bergen Vokal kr Breistein mannskor kr Tertnes Sangkor kr Godtemplarkoret kr Sangkoret Hjerteklang kr Mannskoret Brage kr Mannskoret Barden kr Shantykoret kr Dankert Krohns Sangkor kr Sapfonia kr Boajazz kr Sangkoret Haukeklang kr Kystkoret kr Kor-tidi kr Studentkoret Korinter kr Mannskoret Fremad kr Skolekor, -korps, - orkester 2006 Tertnes Skolekorps, jubileum kr Bergen og Omland skole- og ungdomskorforbund kr Norsk Skoleorkesterforbund, Hordaland kr Bergen Unge Kammerorkester, drift kr Bergen Unge Kammerorkester, turne kr Ung Symfoni kr Fana og Ytrebygda kr Kaland skolemusikkorps kr Kirkevoll skolemusikkorps kr Krokeide skolemusikkorps kr Liland og Hjellestad Skolekorps kr Midtun skoles Musikkorps kr Nattland skolekorps kr Paradis skolekorps kr Skjold skoles musikkorps kr Smørås skolemusikk kr Søreide og Sandsli Skolekorps kr Tveiterås skolekorps kr Arna og Åsane kr Eidsvåg/Ulset skolekorps kr Arne Skulemusikklag kr Garnes Skulekorps kr Haugland Skulekorps kr Haukås Skolemusikk kr Hordvik Skulemusikklag kr Indre Arna Skulemusikklag kr Lone Skulemusikk kr Mjølkeråen Skolemusikklag kr Rolland Skolekorps kr Salhus Skulemusikk kr Tertnes Skoles Musikkorps kr Bergenhus og Årstad kr Fridalen skoles musikkorps kr Haukeland/Kronstad Skolekorps kr Hellen skoles Musikkorps kr Krohnengen skoles Musikkorps kr Landås skoles Musikkorps kr Mindes skoles Musikkorps kr Nordnes skoles Musikkorps kr Slettebakken skoles Musikkorps kr Fyllingsdalen og Laksevåg kr Lyshovden skoles Musikkorps kr Olsvik skolekorps kr Nygårdslien skolekorps kr Løvås skoles Musikkorps kr Bønes skolekorps kr Damsgård skoles Musikkorps kr Varden skoles Musikkorps kr Alvøen skolekorps kr Kjøkkelvik skoles Musikkorps kr Fana og Ytrebygda kr Ungdomskoret Rudolf Steinerskolen kr Kringlebotn barnekor kr Midtun skolekor kr Smørås barnekor kr Ulsmåg skolekor kr Kursklubben på Skjold kr Fyllingsdalen og Laksevåg kr Fjellsdalen skolekor kr Bergenhus og Årstad kr Haukeland skolekor/ Chilly Tunes kr Bjørgvin korskole kr Ragazzi kr Fana og Ytrebygda kr Nesttun unge strykere kr Fana unge strykere kr Musikklubben Kringlebotn kr Bergenhus og Årstad kr Fløyteklubben kr Zuzuki Viva kr Nordnes strykergruppe kr Regnbuen barne- og ungdomsorkester kr Arna og Åsane kr Åsane unge strykere kr Fyllingsdalen og Laksevåg kr Bønes skoleorkester kr Fana og Ytrebygda kr Søråshøgda barnekor kr Blessing Ten Sing kr Bergenhus og Årstad kr Recycled Ynglingen kr Gospelklang kr KULTURBYEN BERGEN KULTURÅRBOK 2006 KULTURBYEN BERGEN KULTURÅRBOK

14 Arna og Åsane kr Arna barnerøster kr Betania barnekor kr Haukås unge røster kr Kyrkjekrinsen unge Røster kr Sentrum klubb og kor kr Totaler: Korps kr Kor kr Orkester kr Andre kr Norsk skoleorkesterforbund kr BOSUF kr Bergen Unge Kammerorkester kr Ung Symfoni kr Sum kr KULTURBYEN BERGEN KULTURÅRBOK 2006 KULTURBYEN BERGEN KULTURÅRBOK

15 BARN OG UNGE Bystyrets mål for økonomiplanperioden til 2009 og for 2006: å gi barn et mangfold av møter med kunst og kultur av høy kvalitet. Møter som både gir en opplevelse av deltagelse og som sikrer barn kompetanse og refleksjon. Innen Den kulturelle skolesekken skal det være økt medvirkning fra de profesjonelle kunstaktører, særlig design og dans, i forhold til % flere kunstopplevelser for barn og familier i fritid og 5% flere flerkulturelle tiltak ved alle lokale kulturkontor i forhold til Etablering av Den kulturelle bæremeisen for mindre barn med øremerket stilling. å bygge på ungdommens egen kompetanse og kreative kraft, og legge til rette for møter mellom ungdom og nyskapende kunst og for ungdomskulturer bygget på egne mål og interesser. Ferdigstille kulturpolitisk ungdomsplan med igangsetting i BARN OG UNGE Barn og unge står i sentrum for kulturpolitikken, slik de står i sentrum for familienes liv De både integeres på voksnes baner og aktiviteter, og de har egne tilpassede opplevelser. Her presenteres politiske nyvinninger i 2006, aktivitetene er integrert i kapitlene til de ulike kunst- og kulturfamiliene. Nyskapninger i 2006 omfattet en ny festival - Barnas kulturhelg om høsten, en ny scene for Hordaland teater i Bergen sentrum. Den kulturelle bæremeisen DKB DKB er et kommunalt prosjekt som skal gi barnehagene ett tilbud tilsvarende Den kulturelle skolesekken. Det er vedtatt styringstruktur og handlingsplan, og 10 pilotbarnehager kom i gang, i Barnas Hus har ansvar for prosjektet. Den kulturelle skolesekken DKS DKS i Bergen er et samarbeid mellom Seksjon for kunst og kultur og Byrådsavdeling for oppvekst. Barnas Hus bruker kr. 1-1,5 mill sitt budsjett årlig til programutvikling, og er den største leverandøren av innhold til skolesekken. Det ble for skoleåret inngått avtaler for kr 4,1 mill for 47 programm. Elevbesøket i skoleåret gikk opp fra til Det ble gitt ett løft for dans: Fem leverandører og tilbud til 968 elever. Evaluering av Den kulturelle skolesekken Bergen kommune avga en høringsuttalelse til evalueringen. Kommunen understreket den positive betydningen av DKS som et løft for nasjonens barn og unge og deres kulturelle kapital- og allmenndannelse. Utover dette var høringsuttalelsen negativ: Det grunn til å stille spørsmål ved evalueringens relevans for kommunene. DKSs resultater sees løsrevet fra lokal organisering av skole- og kultursiden, fagperspektiv og modellvalg. Rapporten berører i liten grad de positive resultater i kommune Norge og de erfaringer som større byer som Bergen har med direkte tildeling av midler. Bergen kommune slutter seg ikke til forslaget om at skolene skal få midler tildelt direkte og ha økt ansvar for valg av program. Kunst for barn og unge skal ha høy kvalitet - kunst- og kulturfeltets kompetanse må skape innholdet. Store kommuner må også fremover få direkte tildeling og kunne utforme sine skolesekker bygget på byenes kunstneriske og kulturelle ressurser. Slik introduseres barn til stedets kunstinstitusjoner og kunstnere, og slik utfordres kunstlivets aktører til økt barnefaglig kompetanse og til å utvikle produksjoner for barn. SIGNATUR på en ny ungdomspolitikk Bergen bystyre vedtok 18 september 2006 det kulturstrategiske ungdomsprogrammet SIGNATUR. Signatur har en tilskuddsramme på kr. 3,4 mill kr., hvorav 1.75 mill er økte midler frem til 2009, ungdom skal også prioriteres i kulturbygg og i annen kulturpolitikk. Planen er blitt til i samarbeid med ungdom,og bygger på at Ungdom er selv kulturelt kompetente og ambisiøse. De skal sette dagsorden, samtidig som samarbeid med profesjonelle og kommunen skal bidra til at ungdom vokser til en ny generasjon av kulturskapere og brukere av høy kvalitet. Planen har 11 satsingsområder: 1. Arenaer for fri kreativ og kunstnerisk utfoldelse 1 mill. til møtesteder i bydelene. Innholdet i lokale kulturtilbud og U1880 skal styres av ungdom, ungdom skal være en prioritert gruppe i de nye kulturhusene i Fana, Fyllingsdalen og Åsane. 2. Kulturelt mangfold og kultur for alle all ungdom likestilles og alle arena skal være reelt åpne. 3. Drahjelp til de unges kultur- og kunstutvikling talenter får hjelp fra profesjonelle aktører på arenaer, 9 avtaler med institusjoner til kr Innflytelse og styring av egne aktiviteter aktive ungdomsråd i alle bydeler, egne ungdomsutvalg ved lokale kulturdager og sentrale events. Kr Egenaktivitet: Kjapt svar tilskudd på en uke fra kr friske midler. 6. Møter mellom kunst og de unge rimelige billetter, egne program og fora og bedre formidling til ungdom i byens profesjonelle institusjoner og tilbud. 7. «Gründerfora» kr til unge kulturentreprenører og opplæring i kulturforetak. 8. Skape rom for at det kreative, det nyskapende og det utfordrende blir en naturlig del av dannelsesidealet og dannelsesprosesser 9. Økt kompetanse om prosjektledelse og arrangementsledelse til arrangørprogrammet fra ide til handling der ungdom blir festivalledere. 10. Internasjonal utveksling kr til program som går begge veier. 11. Ung i Kulturbyen Bergen informasjon som når ungdom. 28 KULTURBYEN BERGEN KULTURÅRBOK 2006 KULTURBYEN BERGEN KULTURÅRBOK

16 Bergen Offentlige Bibliotek BOB hadde 217 barne og ungdomsarrangement med tilhørere i 2006 Kommunalt tilskudd De vesentligste deler av midler til barn og unge er del av andre budsjetter. De fleste institusjoner har også program rettet mot gruppen, og barn og unge er hovedansvaret til bydelskulturkontorene. I bybudsjettet for 2006 var det avsatt: kr. 2,8 mill. i tilskudd til 11 institusjoner, kr. 2,6 til drift av Barnas hus. kr. 3 mill til drift av U1880. Prosjekttilskudd omfattet: kr til kunstformidling for barn til 25 tiltak, kr. 2,3 mill fra staten til 9 ungdomstiltak i større bysamfunn, kr til 25 byomfattende ungdomsarrangment og festivaler f231 barn/unge: tilskudd til andre (private) 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 4,7 4, BYDELER+ETAT 2,9 4,6 4,4 4,2 4,2 4,2 BKUL-TILSKUDD Byrådsavdeling for oppvekts forvalter tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner (inntil 2004 av Seksjon for kunst og kultur). 144 organisajoner med medlemmer fikk kr kr i aktivitetstilskudd ( kr i 2005), kr i administrasjonstilskudd ( i 2005) og kr i oppstartstilskudd ( i 2005). Bergen kulturskole Bergen kulturskole tilbyr undervisning innen musikk, dans, teater og visuelle kunstfag. Målet er at barn, unge og voksne skal få utvikle sine kunstneriske evner og kunnskaper. I alt har kulturskolen elevplasser, i tillegg er ca 800 elever medlemmer i korps, kor, orkestre eller andre lag. Kulturskolen har et elitetilbud for de med større ambisjoner. Barn og unge i skolealder utgjør hovedmålgruppen, men det er tilbud til de under året. Kulturskolen samarbeider med Barnas hus, Bergen Dansesenter, Bergen Filharmoniske Orkester, BIT 20, Carte Blanche, Den kulturelle skolesekken, Festspillene i Bergen, Grieghallen, Vestlandske kunstindustrimuseum og Vestlandske teatersenter. Bergen kulturskole er en del av Byrådsavdelingen for oppvekst og hadde ett nettobudsjett på 34,5 mill kr i Bergen kommunes driftstilskudd Stiftelsen Egil Raftos Hus kr Bergen Dansesenter kr Fana skoleteater kr Vestlandske teatersenter kr Hordaland teater kr Ungdomskonserter Bergensfest kr Mediaverkstedet i Bergen kr Kunstgrafikkverksted for ungdom kr Hordamuseet - barn og unge kr Magasinet Barn i byen kr Ungdommens kulturmønstring kr Eggstockfestivalen (Ny i 2006) kr Barnas hus Drift. kr Ungdomshus kr Bergen kommunes prosjekttilskudd Kunstformidling barn og unge The Underberg Herbgirl Dancegarden ,- Sadik Aziz Bawan ,- Elisabeth Guiono ,- Bergen Kunstmuseum ,- Håvard Ims 7.000,- Norsk Kulturskoleråd ,- ZINK ANS ,- Bergen Internasjonale Kultursenter ,- Redd Barna 0.000,- Vest Norges Opera ,- Forsvarets musikkorps 0.000,- Vestlandske teatersenter ,- Bergen Music Fest ,- Deoran v/ Anneke Bjørgum 0.000,- Vestlandske Teatersenter Maxi,Midi,Mini ,- Raptus pris.006,- BIKS -Barneleker 5.000,- Bergen dansesenter 5.000,- Tamil Youth org ,- Fargelys- Røde Kors ,- Institutt Sedaha 7.500,- Grieg Music Education ,- Bergen Byspill 0.000,- Ivar August Bull 5.000,- Barn i Byen ,- Statlig rammeoverføring Ungdomstiltak i større bysamfunn kr Bergenhus/Årstad Pro Vox ,- Arena Åsane ,- MOBY stiftelsen Stage index II ,- MOLA- innsats i Olsvik/Alvøen ,- U1880/multikulturelt TUBEN ,- Kirkvoll prosjektet ,- Ung I Arna ,- 2gether-Brobyggingsprosjekt ,- Rothaugen- alt.mestringsarena ,- Større byomfattende ungdomsarrangment og festivaler Mathias Tellez 1000,- Ungdom mot Narkotika ,- Rikke Helgesen 00,- Bergen Kusthall- skatekultur 0.000,- Steinar Sekkingstad 3000,- Operasjon dagsverk ,- Hans Martin Øverkil 5000,- Graff Battle v/ Rune Svendsen 0.000,- Christian Bøen 4200,- Rencon 8000,- Cinemateket USF 7000,- Stiftelsen BergenFest ,- KTV Underholdning 5.000,- Hordaland ung.sjakk ,- New Page 0.500,- MB7 kultursenter ,- Elen Castillo Vik ,- Barn i Byen ,- Ruben Nesse ,- Story Art 1.500,- Valvoline , Sentralveggen v/ Jørgen Larsson 6.000,- Motivasjon/mestring ,- Studentradioen 5.000,- Antall barne- og ungdomsorganisasjoner og medlemmer har vært fallende siste årene Antall organisasjoner Antall medlemmer / deltakere KULTURBYEN BERGEN KULTURÅRBOK 2006 KULTURBYEN BERGEN KULTURÅRBOK

17 Jan Eivind er 25 år, Ole Morten er 15 og Ingrid er 18 år. Alle var med å utvikle ungdomsplanene SIGNATUR i Ditt felt, og hvordan det går i Bergen? Ingrid: Jeg danser. Dansens sterke side den siste tiden er støtten i media. Med programmer som dansefeber, og skal vi danse har dans blitt aktuelt, og populært. Flere kommer for å lære å danse, og folk får etter hvert større forståelse og mer respekt for hvordan det er å drive med dans. Men vi har få dyktige pedagoger, få egnede steder å utøve dans, og for små muligheter for talenter til å komme frem i lyset. Dette gjelder spesielt Bergen, fordi det som skjer av showbis stort sett er i Oslo, og de nøyer seg med å hente talenter fra sin egen by. Ole Morten: Det som gjør filmprosjektet vårt lett å jobbe med i Bergen er tilskuddsordningen fra Signatur. Jeg har ikke hørt om noen annen plass i Norge der de har en så god ordning. I tillegg er Bergen en kulturby med mange hjelpsomme mennesker som er gode på film. Det at vi får låne utstyr og lokale fra Bergen kommune er også utrolig praktisk. Jeg er med i Fyllingsdalen og Laksevåg ungdomsråd (FLUR) Vi får ting gjort. Vi bor i en kommune som gir en ungdomsgruppe den tillitten at vi får være med å bestemme litt om vårt eget miljø. FLURs svake side er nok at kommunen er mer interessert i å høre på meningene til de kommuneansatte, enn på ungdommen. I tillegg hender det at en gruppe utelukkende ungdommer kan være en smule upålitelige når det gjelder oppmøte og lignende. Dere var med å lage ungdomsplanen SIGNATUR si noe om det? Jan Eivind: Jeg har et bredt nedslagsfelt innenfor ymse kunstarter, organisasjonstenkning og kommunikasjon. Dette gjør at jeg kan koble sammenhenger og være nytenkende. Min rolle har vært å være et mellomledd mellom kommunen og ungdommen. Ingrid: Signatur sin sterke side er at den tar for seg alle sider av kulturlivet, og dekker veldig mange områder som skaper kultur. F eks, med kjapt svar ordningen skal det være lett å få midler, på kort tid. I tilligg setter punktene i programmet ungdom ett skritt foran, for det som står der er løfter mot ungdommen, som MÅ tas hensyn til. Signatur gjør det mer solid/stabilt å være kulturell ungdom. Ole Morten: Signaturs streke side er definitivt bredden. At alle typer kulturprosjekter står på lik linje til å få midler, er kjempebra. I tillegg vil jeg si at signatur er tilrettelagt utrolig godt for ungdom (f. eks. kjapt svarordningen) gjennom samarbeid nettopp med ungdom. Svake sider med SIGNATUR? Ingrid: Få vet om det. Det burde hatt egen hjemmeside, som er lett å navigere på. Det er tiltak for ungdom å ringe til kulturkontoret eller kommunen for å forhøre seg. Med en kampanje og skikkelig webside vil signatur bli lett å oppdage, og flere vil benytte seg av programmet. Ole Morten: At signatur ikke har en egen hjemmeside trekker nok litt ned. Bergen kommune sin hjemmeside er stort sett vanskelig å fine fram i. Jan Eivind: Den svake siden må vel sies at det ble jobbet med folk på forskjellige plan uten at disse snakket sammen i felleskap, men kun gjennom en mellomperson. Fremtidens utfordringer? Jan Eivind: Språk. Det kommunale språket snakker til andre enn mennesket i gaten. Tunge ord og mange omveier. Utfordringen ligger i å skape et nærere forhold til mennesker generelt. Det burde blitt opprettet en egen avdeling som jobbet mot ungdommen, av folk som snakker ungdommens språk og har integritet og oversikt i ymse miljøer og subkulturer i Bergen. Ingrid og Ole Morten: Så lenge ungdommen er interessert, politikerne tar det på alvor og det blir bevilget penger ser jeg ingen trusler eller utfordringer til signatur som ordning. Ingrid: Vi trenger folk som tar et tak for å utvide miljøene. Heldigvis finnes det sånne, og noen jobber hardt for å lage flere muligheter, og sikre kvalitet på det som allerede er. Innen dans trengs mer kompetanse hos de som underviser. I tillegg er lokaler et problem, sikkert for flere enn dans. Mine visjoner for dansemiljøet i Bergen er at det skal være et fritidstilbud på linje med fotball og håndball, like tilgjengelig og vanlig. I tillegg skal det gå an å lage partier for spesielt interesserte, og talentfulle. Det bør også komme flere muligheter til å opptre, og lages flere oppsetninger, show og forestillinger, gjerne sammen med profesjonelle, som kan fremme unge talenter Ole Morten: Ettersom filmprosjektet vårt foregår på privat plan er trusselen opphør av tilskuddsordningen. Etter hvert tenker vi å kanskje starte en større filmgruppe, hvilket Bergen og signatur er godt tilrettelagt for. Ungdomsrettet prosjektarbeid er jo en god sak å søke midler fra for et slikt prosjekt. I framtiden kommer vi nok også til å sende inn filmene våre til evt. Konkurranser og lignende. FLURs utfordringer er å fortsatt forbli en gruppe. Hørte rykter om at når ungdommens bystyre kom på banen, skulle FLUR legges ned, hvilket jeg mener er meningsløst. 32 KULTURBYEN BERGEN KULTURÅRBOK 2006 KULTURBYEN BERGEN KULTURÅRBOK

18 2.6 DET PROFESJONELLE KUNSTLIVET Ny Kunstplan En ny kunstplan skal avløse planen fra Arbeidet omfattet bidrag fra 40 kunstnere og kulturarbeidere og bygget på en evaluering med 71 deltagere fra Arbeidet avsluttes med bystyrebehandling i Det er til ettertanke at mange av kunstnerne som arbeider med innspill til kommunale prosesser, gjestekunstnerordninger og markeringer, og slik legger grunnlaget for kunstneroppdrag og arbeidsplasser, selv arbeider gratis. Stipend og priser Bergen kommunes etablerings- og kulturstipend tildeles personer med kunst eller kultur som profesjon eller profesjonell virksomhet innen billedkunst, kunsthåndverk, design, film, litteratur, scenekunst, musikk og til kulturarbeidere. I 2006 ble det delt ut stipender for totalt kr Av 156 søkere fikk 20 kulturstipend og 21 etableringsstipend. Bergen kommunes etableringsstipend a kr :. Billedkunst: Heidi Nikolaisen, Are Viktor Hauffen, Kjersti Sundland, Arne Vinnem, Judy Sirks, Kristin Tårnesvik og Maya Økland. Kunsthåndverk: Anne Knutsen, Siri Brekke, Trine Hovden og Anne-Gry Løland. Design: Lars Tornøe og Atle Tveit. Litteratur: Kim Holm. Scenekunst: Gitte Bastiansen. Film: Aleksander Leines Nordaas og Shahrokh Kavousi. Musikk: Silje Nes, SYME, Stein Urheim, Ole Andre Farstad, Cecilie Haukedal-Johansen og Kristin Mulders. Bergen kommunes talentpris på kr : Danser Mai Lisa Guino-o. Bergen kommunes kulturpris på kr : Danser og pedagog Siren Underthun. Bergen kommunes kulturpris innen kulturvern på kr : Leder for Laksevåg kulturhistoriske forening Rolf Zachariassen. Bergen kommunes kunstnerpris på kr : Dukkenikkernes kunstneriske leder, figurteaterkunstner Jack Markussen ,2 F 337 Kunstformidling 28, Kommer tekst her Her kommer det noe tekst 33,6 40,1 DET PROFESJONELLE KUNSTLIVET Bystyrets mål for økonomiplanperioden og for 2006: sikre gode vilkår for kunsten og for skapende og utøvende kunstnerne, i balanse mellom fritt refeksjonsfelt og fremtidsrettet næring. Rullere Handlingsplan for kunst og kunstnere. Internasjonale kunst og kulturplan iverksettes. Flere kunstneroppdrag og arbeidssteder, inkludert flere gjestekunstnerordninger og bidrag til utvidelse av Kulturhuset USF. Bergen kommunes kulturstipend a kr : Billedkunst: Karen Kipphoff, Kjetil Kausland, Karolin Tampere og Trudi Jæger. Kunsthåndverk: Kari Merete Paulsen. Litteratur: Reidar Karlsen og Hildegunn Dale. Film: Siv Aksnes og Niels Peter Hærem: Musikk: Bjørnar Habbestad og Sigurd Ulveseth. Rytmisk musikk: Gunnar Innvær, Erik Moll og Silje Wergeland. Scenekunst: Lillian Maria Bjertnes, Lise Risom Olsen og Arild Vestre. Kulturarbeidere: Torfinn Nergaard Andersen, Melanie og Ebba Karine Gunnesdal. 34 KULTURBYEN BERGEN KULTURÅRBOK 2006 KULTURBYEN BERGEN KULTURÅRBOK

19 2.6.1 VISUELL KUNST Bergen kunsthall, Galleri FORMAT, Bergen kunstmuseum og Vestlandske kunstindustrimuseum er nasjonale institusjoner i Bergen. Formidlingsfloraen omfatter også private gallerier, Hordaland kunstsenter og kuratorprosjekter som Galleri By the Way, Landmark og Galleri 3,14. Sterke fellesprosjekter reflekterer en bergensk styrke med god kontakt mellom genre og kunstnere og hybride møtesteder som Temp, Isotop, Rakett og Flagfabrikken. Festspillutstillingen Realms of Sentiment med Ole Jørgen Næss og utstillingen Mirror Maker med Fiona Tan på Bergen Kunstmuseum var årets to mest markante utstillinger. B for Bergen Bienallen B-Open fikk fast og økt kommunal støtte i 2006, og gjennomførte en mønstring med åpne atelierer, seminar om kunst og offentlighet og plakatutstilling i hele sentrum. Den vesentligste nyskapningen var pilotutgaven av Kunstjournalen B-Post. Lydgalleriet Lydgalleriet åpnet i Bergen i 2006 med treårigstøtte fra Norsk kulturråd og Bergen kommune. Den er foreløpig unikt i norsk sammenheng. Lydgalleriet har som formål å utvikle nyskapende lydbasert kunst og presentere denne på en arena der det er de lydbaserte kunstverkene som legger premissene for visningsforholdene. Lydgalleriet er et prosjekt er under utvikling, og i 2006 har flere lydkunstprosjekter blitt presentert både i galleriets fremtidige lokaler i Skostredet og i andre lokaler, blant annet Landmark. Et høydepunkt var Lydgalleriets Jule-soirée 8 desember, med performances og konserter av Hans Christian Gilje, Alwynne Pritchard, Habbestad & Larsson, Jeff Carey og Lise Herland. Nye gjestekunstnere I 2006 er det etablert en ny gjestekunstnerordning for kamerabasert kunst på Flaggfabrikken Senter for fotografi og billedkunst, med ett kommunalt tilskudd på kr kunstnere/ kunstnergrupper gjestet Bergen i 2006 på Flaggfabrikken, foruten norske kunstnere er det koblinger mot Storbritannia som har vært i fokus. Bergen kommune tok initiativ til ett nettverk for gjestekunstnerordningene på Vestlandet, og til etableringen av en bergensk gjestekunstnerleilighet i Berlin. Bergen kommune skrev under en samarbeidsavtale med Vevringutstillingen i Sogn og Fjordane med tanke på samarbeid om utenlandske kunstnere til vestlandet. Fornyet kunstsenter Hordaland Kunstsenter (HKS) gjenåpnet i august 2006 med oppussede lokaler og ny virksomhetsprofil. Det nye kunstnerarkivet - det første publikum møter på vei inn - kan stå som signal på den nye profilen: HKS skal være kompetanse- og ressurssenter for kunstnere og andre grupper, og styrke informasjons- og formidlingsarbeidet. Senteret eies av de regionale organisasjonene for billedkunst og kunsthåndverk (BKFH og NK-Vestlandet), driften finansieres av Hordaland Fylkeskommune. Bergen kommune gir prosjektmidler, og har i de siste fire år blant annet gitt opprustningsmidler. Kommunalt tilskudd 7 visuelle institusjoner fikk kr. 1,84 i driftstilskudd. Knappe 1 million til visuelle prosjekter. 5 tverestetiske institusjoner fikk kr. 1,15 mill. Kr til 17 tverestiske prosjekter 57 visuelle søknader søke om totalt kr. 2,3 mill i tilskudd, i forhold til 0,6 mill kr i avsatte midler. Med utgangspunkt i målet om å skape kunstneroppdrag og arbeidsplasser ble det gitt prioritet til kuratorer og kuratorfellesskap, og kunstner/ kuratordrevne arenaer for produksjon og presentasjon ,2 F 337 Kunstformidling 28,4 33,6 40, Visuell institusjoner Bergen Kunsthall kr Bergen Kunsthall, Festspillutstillingen kr Galleri Format Bergen kr B-Open biennale (Ny 2006) kr Galleri By the Way (Ny 2006) kr Kunsthåndverksmarkedet (Ny 2006) kr Raptus Bergen tegneseriefestival kr Tverestiske institusjoner Bergen Kunsthall, Landmark: kr Flaggfabrikken gjestekunstnerordning: kr Artist in Residence, USF: kr Kunstnerverksteder C.Sundtsgt kr Bergen senter for elektronisk kunst kr Prosjekttilskudd til Visuell kunst Billedkunstnere Rasmus Brinch: Fotomont. gangtunnel Bystasjonen kr Agnes Nedregård: Prosjekt video og maleri kr Ragnhild Ohma: Fotoprosjekt kr Olaf Knarvik: Utstilling Oslo og Halden kr Anette Pettersen: Utstilling kr Siri Ekker Svendsen: Utstilling Galleri F 15 kr Ingunn Wright: Prosjekt Møte kr Nina Grieg: Utstilling kr Janicke Olsen: Tidspunktert kr Maya Økland: Sex(y) kunst kr Heidi Nikolaisen: utstilling kr Arne Vinnem: Fiksjonsdokumentar/videoinst. kr Lars St. Evjen: Utstilling Bomuldsfabr./ katalog kr Gustav Kvaal, utstilling kr William Nicolaysen, utstilling Skien kr Bengt Moberg: prosjekt kr Kay Berg: Utstilling Mali kr Kuben kr Samarbeidsprosjekt Bergen-Ramallah kr ,00 Kunsthåndverkere/ design Anne Lise Karlsen: Utstilling Format kr Marianne Lien: Jubileumsutstilling kr Sophie Chandler / Lightworks: Prototyper kr Gallerier, prosjekt og drift Galleri Gathe: Drift kr Stiftelsen Kulturhuset USF: Intravision - installasjon kr Isotop Atelier og Visningsrom: Drift kr Gitte Sætre Aase: Prosjekter KunstiBadet kr S12 Galleri og verksted: Drift kr Bergen Kunstmuseum: Ukens kunstopplevelse kr Arne Skaug Olsen: Flaggfabrikken presenterer kr Isotop: Prosjekt kr Uavhengige kuratorer, prosjekt og drift Karoline Tampere: Prosjekt I Love Your Work kr Anne Szefer Karlsen: Building Internettbasert kunstinstitusjon kr Curate.no: Drift kr Solveig S.Sandvik og Borghild R. Unneland: Prosjekt T-skjortegalleri kr Pilotprosjekt kunsttidsskrift kr Kataloger Ingrid Berven kr Inger-Johanne Brautaset kr Vigdis Hareide kr Katalog Torild Stray kr Lillian Dahle kr Mønstringer Spor i landskap kr Utstillingsprosjekt BKFH 75 år kr Tilskudd dekket ved omdisponering av midler: Artlab, forprosjekt Parklife : kr Bergen Kunsthall, oppussing: kr Hordaland Kunstsenter, oppussing: kr Prosjekttilskudd tverrestetiske prosjekt Baktruppen, FUNNYSORRYJESUS kr The Ending kr The vj picks the dj kr The story of this place, Kianga Ford kr Lydgalleriet kr Kunsthuset Wrap: Drift kr Prøverommet: Drift kr Maur Prosjekter: Drift kr Fanny Holmin: CD/ turné pause.krampe kr Deoran: Forestillinger kr Ingerid Jordal og Ørjan Hartveit: Schwanengesang kr Jørgen Larsson: Joint Portraits kr BEK: Piksel06 - workshop/festival kr Landmark: Meet my whitecube kr Lydgalleriet: Prosjekt kr Byrådet til disposisjon: Lydgalleriet: kr Minne CD Lars Myrvold kr KULTURBYEN BERGEN KULTURÅRBOK 2006 KULTURBYEN BERGEN KULTURÅRBOK

20 Feeding Frenzy En kulinarisk og musikalsk happening på Landmark 4 kokker, 4 musikere, 4 servitører, 400 retter, 4000 lyder, kunstneren Fast Forward og et ekstatisk publikum. Et totalopplevelseskunstverk som var blant de mest særegne estetiske hendelser i Glassovn utvider Bergens repetoar Etter initiativ fra kunstnergruppen S12 kjøpte Bergen kommune en glassovn til vel kr. 0,5 mill. i Ovnen er den andre av sin type i Norge, og den første i ikke-kommersiell bruk. Æsa Thorsteinsdottir fra S12 forteller Det er spesielt størrelsen på ovnen som gir nye muligheter, den åpner blant annet for utsmykning av helt andre dimensjoner. Vi gleder oss til å eksperimentere. Ovnen er tysk, og en spesialist måtte med for å montere og teste ovnen. Med en temperatur på opp til 900 grader krever den kompetanse i driften. S12 skal drifte ovnen etter avtale med Bergen kommune, og andre kunstnere og designere kan bruke den 50 prosent av tiden til kostpris. Thorsteinsdottir forteller videre S12 ønsker å dele sin kompetanse innen billedkunst, installasjoner, porselensstøping, glasblåsing og glasstøyping. Det kommer derfor kurs i lokalene for glasblåsing og glasstøyping, for både amatører og profesjonelle. B-Post Gode kunsttidsskrifter med faglig diskusjon og analyse er mangelvare i Norge. Kunstjournalen B-Post er et forsøk på å bøte på dette. I dette første nummeret fokuserte dyktige skribenter, kunstnere og teoretikere som Siri Meyer, Øystein Hauge, Grete Melby, Tore Vagn Lid, Tommy Olsson, Erlend Hammer og Sigrun Åsebø på kunstens roller i offentligheten. Utgivelsen ble en suksess både når det gjaldt utbredelse og medieomtaler, se MUSIKK Byen har en brede som omfatter ett av Europas eldste symfoniorkester, nyskapende metall og elektronikamiljøer, kirkemusikk, kor og korps i europatoppen, et jazzmiljø som blant annet huser sekretariatet for det europeisk jazznettverket, for å nevne noen. Nøkkelinstitusjoner omfatter Bergen filharmoniske orkester, BIT20 ensemblet, Borealis, BRAK, Voci Nobili, Vestnorsk jazzsenter, Nattjazz, Norges musikkkorpsforbund og Forsvarets musikkkorps Vestlandet. BRAK på statsbudsjettet Ett flerårig arbeid lykkes i Stortinget vedtok at BRAK blir det første kompetansesenter for rytmisk musikk som kommer på statsbudsjettet, med kr. X i bevilgning fra Det tok BRAK ti år å gå fra en kulturbytilknyttet aksjonsgruppe i 1997 til en nasjonalt finansiert institutusjon i Den Nye Operaen Regjeringen sendte i sitt forslag til statsbudsjett for 2006 et klart signal til operautvikling i Bergen: En forutsetning for økt statlig tilskudd til utviklingen av en profesjonell regionopera i Bergen er at det etableres et forpliktende samarbeid som omfatter den tunge infrastrukturen som byen har på kunstfeltet, jf. bl.a. kulturmeldingen av Departementet mener det initiativ som nå er tatt av Bergen Filharmoniske Orkester, Den Nationale Scene, Festspillene i Bergen og Grieghallen AS er verdifullt og kan gi en løsning som tilfredstiller disse forutsetningene. Initiativet er Den Nye Opera. Regjeringen fulgte opp signalene i forslaget til statsbudsjett for 2007 Opera Vest har innledet et positivt samarbeid med stiftelsen. Vest Norges Opera har foreløpig forholdt seg mer avventende til invitasjonen om samarbeid. Tilskuddet til Vest Norges Opera er redusert for Departementet legger til grunn at det skjer en avklaring i forholdet til Den Nye Opera i løpet av Tilskuddet til Opera Vest er lagt til Den Nye Opera og det totale tilskuddet for 2007 utgjør 4,1 mill. kroner, noe som innebærer en tilskuddsøkning på 1,7 mill. kroner i forhold til Bergen kommune følger opp signalene fra staten og bidrar til at det er fremdrift i arbeidet med å sikre nasjonal finansiering til Opera i Bergen. Øremerking av tilskudd For kulturaktører med fast drift vil øremerking av tilskudd i bybudsjettet gi både ett mer forutsigbart driftsgrunnlag, og klarhet i tilskudd i desember året før, i stedet for i mai i et gjeldende budsjettår. I 2006 ble det tatt et løft og øremerket, og delvis gitt økt støtte til 4 jazz og folkemusikkklubber, ensembler og 2 arrangører. Disse er merket med ny i tilskuddslisten. Kommunalt tilskudd 16,6 mill. kr. i driftstilskudd til 25 institusjoner og festivaler Totalt kr i prosjekttilskudd til 115 mottagere og kr. 2,1 mill til kor, korps og orkester Musikk inkl rockeplanen - Tjeneste I 2006 priser Bergen kirkelig fellesråd disponerer kr til kultur i kirkene midlene ble i 2006 fordelt til: (Her kommer en liste) Datarock i tre verdensdeler Bergenske Datarock spilte i 2006 i Melbourne (x3), Sydney (x2), Brisbane (x2), Newcastle, Perth, Canberra, Gold Coast, København, Paris (x3), Cannes, Aulnoye Aymeries, Amsterdam (x2), Reykjavik, Dublin, Portsmouth, Oxford, Brighton, London (x4), Northampton, Birmingham, Nottingham, Leeds, Manchester, Middlesborough, Sheffield, Liverpool, Stoke, Norwich, Southampton, Glasgow (x2), Aberdeen, Hultsfred, Berlin, Wuerzburg, Heidelberg, Zurich, Schaffhausen, Bern og Tokyo. Internasjonal presse og kritikere tok dem til sine hjerter: Finally, a band to fall madly in love with -The Fly Magazine...the urge to cheer them from the sideline remains strong. - Uncut Doubting Datarock is the future of indie dance? You re taking the piss, right? - NME There s never a bottom line with bands like this, but the bottom line with Datarock is the songs shoot for instant pleasure and accidentally end up being much more than that. - Pitchfork It makes for quite a party - Q Magazine Norwegian duo Fredrik Saroea and Ketil Mosnes are lively digital dance-rock bunnies who know how to have fun without becoming a laughing stock. -Daily Mirror Their record kills me like all good playing with genre stereotypes records do--funny but not Weird Al about it, whimsical but not trivial, all the result of band leaders Fredrik having killer vox and Ketil laying down unquestionably funky low-end. -The Village Voice 38 KULTURBYEN BERGEN KULTURÅRBOK 2006 KULTURBYEN BERGEN KULTURÅRBOK