Lyden fra Harlem MOLDEJAZZ

Transkript

1 MOLDEJAZZ BILAG TIL ROMSDALS BUDSTIKKE JUNI 2013 Lyden fra Harlem En av verdens beste pianister, Jason Moran, har mange sterke meninger om jazz. Men årets artist-in-residence har også noe å si om kunst, Obama og musikk som terapi for alt det vonde. side Foto: LINDA FORSELL

2 2 moldejazz 2013 ROMSDALS BUDSTIKKE Fredag 28. juni 2013 innhold Årets Moldejazz er kanskje den viktigste festivalen siden tusenårsskiftet. Viktige toner Lars Vaular side 6-8 Bryan Ferry side Hadia Tajik side Topper plakaten: Susanne Sundfør spiller på Romsdalsmuseet fredag kveld i jazzuka. Samme kveld spiller også Bryan Ferry med sitt orkester. Foto: Lars Eivind Bones/Dagbladet Duellen i -63 side TEMA: MOLDEJAZZ 2012 Et bilag produsert av Romsdalsgata 15, postboks Molde ANSvarliG REDAKTØR: Ole Bjørner Loe Welde BILAGSREDAKSJON: Svein Bjørnerem, Vera Henriksen, Fredrik Hovde, Jan Inge Tomren TRYKK: Polaris Trykk Nordsvest AS Romsdals Budstikke arbeider etter regler for god presseskikk slik de er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Ta kontakt med redaksjonen dersom du mener deg urimelig behandlet i en avisomtale. Du kan også klage til Pressens faglige utvalg, pb 46 Sentrum, 0101 Oslo. E-post: pfu@presse.no. Tlf: Faks: Susanne Sundfør vil fungere, sjøl i regn. Sist uke fikk jeg sjøl oppleve artisten under festivalen Over Oslo på Grefsenkollen i Oslo. Det høljet ned. Med lyd og lys holdt artisten likevel et solid grep om publikum. Jeg er derfor ganske så sikker på at fredagskvelden på museet vil bli en stor musikalsk opplevelse, uansett vær. Bryan Ferry og Susanne Sundfør ville stått øverst på en hvilken som helst festivalplakat i Norge denne sommeren. Derfor håper jeg at det blir en publikumssuksess når de gjester Molde. Først og fremst fordi det er gode musikere. Men også fordi at Moldejazz trenger det. Årets Moldejazz er svært viktig. Min påstand er at det kanskje er den viktigste festivalen etter tusenårsskiftet. Moldejazz er i særstilling blant Norges festivaler. Årsaken er først og fremst 52 års historie. Samtidig er jazzfestivalen et spesielt arrangement. Musikalsk er det jazztungt nok til at det har fått status som knutepunktfestival. Samtidig er det en folkefest som hele byen har forventninger til. Å balansere disse to hensynene har i flere år vært den store utfordringa for festivalledelsen. Resultatet etter fjorårets festival var røde tall. Egenkapitalen er etter noen tøffe år redusert fra nesten sju millioner kroner til om lag 1,5 millioner kroner. For å si det litt enkelt: Moldejazz trenger et godt år! Etter fjorårets festival ble det en nødvendig debatt. Foran årets festival er det derfor gjort grep. Jeg tror det er riktig å komprimere programmet. Jeg tror man med litt færre scener og litt færre artister kan få mer oppmerksomhet rundt godbitene. Konkurransen på festivalmarkedet er hard, også innad i fylket. Den store, kanskje uløste utfordringen, knytter seg kanskje til headliner. Navnet øverst på plakaten - hva slags artist er det som kan trekke Romsdalsmuseet fullt uavhengig av vær? Jeg håper at kombinasjonen Sundfør og Ferry er et slikt høydepunkt. Sundfør er helt i toppen i Norge. Bryan Ferry er en legende. Begge to trygt plassert innenfor festivalens sjanger og historie. Årets festival blir den definitivt siste for festivalsjef Jan Ole Otnæs. I Harstad sitter arvtageren Anders Eriksson og tripper etter å ta over. Det blir en overlevering som de færreste kulturinstitusjoner makter å få til. Avtroppende og påtroppende skal jobbe sammen gjennom årets festivaluke. Dette er et godt utgangspunkt. Enda bedre blir det dersom man overleverer en festival hvor det fortsatt er igjen penger i kassa. Grønne tall vil gi den nye festivalsjefen en god start. Han vil få mulighet til å videreutvikle. Ikke kutte. Alle kommuner i Norge har sin egen festival nå. Molde har hatt Moldejazz i 52 år. Opp gjennom årene har storheter som Miles Davis, Bob Dylan og Leonard Cohen besøkt Romsdal. Det ligger hardt arbeid bak dette. Samtidig kan man bli litt bortskjemt. Når man bygger en festival består grunnmuren av frivillig innsats, kreativitet, stolthet og litt patriotisme. Folk i regionen bør ikke ta Moldejazz for gitt. Når jeg kjører forbi Plassen og ser banneret med årets festivalartister må jeg vedgå at jeg gleder meg. God festival! KOMMENTAR Ole Bjørner Loe Welde Ansvarlig redaktør

3 ROMSDALS BUDSTIKKE Fredag 28. juni 2013 moldejazz

4 4 moldejazz 2013 ROMSDALS BUDSTIKKE Fredag 28. juni 2013

5 ROMSDALS BUDSTIKKE Fredag 28. juni 2013 moldejazz

6 6 moldejazz 2013 ROMSDALS BUDSTIKKE Fredag 28. juni 2013 Spennende tider: De neste månedene i Lars Vaulars kalender består av spilling, blant annet i Molde - en konsert han karakteriserer som et av sommerens høydepunk spent på hvordan plata blir mottatt av publikum som av anmelderne. Jeg er litt usikker på hvem som er målgruppa. På hvem de nye låtene vil treffe, sier rapperen, som vunnet tre Spelemannspriser (årets hip-hop-plate i 2010 og 2011, samt årets tekstforfatter i 2011), Dialektprisen (2010) og TONOs Edvards-pris for tekstene på albumet Du

7 ROMSDALS BUDSTIKKE Fredag 28. juni 2013 moldejazz reportasje Vera Henriksen (tekst) Robert S. Eik (foto) vera.henriksen@r-b.no redaksjon@r-b.no Kanskje vi tok feil valg, feil vei, kanskje vi tok feil veivalg Opptatt med at Bruce Lee sloss mot Han inne i en speilsal I midten av dragsuget e det rom for et regnfall Så eg håper og håper på at kroppen min flyger I midten av malstrømmen av stemmer som skriker Som et ekko kommer, du e som min mamma Vett ikkje kordan alle sammen ble som de ble Men så lenge vi gir simultant faen i alt annet e det bare meg og de Lars Vaular: Nonsens (2013) Helt om dagen helt om natten ter. Til høsten kommer det nye albumet «1001 hjem». Jeg er like har laget seks album på fem år, deltatt i en rekke andre prosjekter, betyr meg fra Om det har forandret Lars Vaular å bli pappa? Vel. Hør på tekstene hans. OSLO: Lars Vaular kommer ikke slentrende slik han visstnok pleier. I stedet sitter han allerede ved bordet, med hodet oppi barnevognen til sønnen Wilfred på snart ett år, i det vi kommer inn døra til den hundre år gamle kaféen Bondeheimen i Kristian IVs gate. Hit går Lars når han får lyst på raspeballer. Og det har han altså i dag. Jeg håper det er i orden at han er med, sier Lars og nikker mot Wilfred som pludrer fornøyd med en pekebok om dyrene på bondegården. Både far og sønn har caps. Den eldste bak fram, slik det sømmer seg enhver rapper med respekt for seg selv. Den yngste som skygge mot sola som steker utenfor. Og for å ha noe å kaste på gulvet som pappa kan plukke opp. Adresse Tøyen. Det er ikke på grunn av musikken og jobben 28-åringen skiftet adresse fra Bergen til Oslo for ganske nøyaktig ett år og tre måneder siden. Det er kjærligheten og familielivet som har brakt ham til hovedstaden og leiligheten på Tøyen. Men han trives, sier han. Selv om han savner dem. Vennene. De han traff under oppveksten på Åsane. Blant dem John Olav Nilsen og et par av gutta i det som nå er Fjorden Baby!. Det er bare Leo Ajkic av de gamle kompisene som bor i Oslo. Men jeg bruker så mye tid hjemme, at så veldig stor forskjell er det ikke, konstanterer Lars og setter gaffelen i kålrabistappa. Før han legger den fra seg igjen, bøyer seg ned og plukker opp juniors dyrebok fra gulvet. Hvordan er det å være pappa? Det er veldig kult. Men du merker jo at du har vært utrolig dårlig til å planlegge før. Det har liksom gått helt fint uten. Har det forandret deg som artist? Jeg synes det er litt vanskelig å svare på det selv. Men alt forandrer deg. Det har ikke forandret meg som artist eller mitt syn på livet, men alt gjør jo inntrykk, da. Og alt er en del av utviklingen. Jeg har ikke lyst til å være den samme som jeg var for fem år siden. Jeg har lyst til at det hele tiden skal utvikle seg. Den nye platen min høres ikke helt ut som den forrige. Tekstene har blitt mer tilbakeskuende..? Ja, det kan godt hende. Jeg har en kamerat som lager filmer. Vi har jobbet sammen på en del prosjekter nå. Han er veldig opptatt av dannelseshistorier, akkurat på samme måte som jeg. Det er sikkert noe der. Når du får barn... du begynner å lure på hvor du kommer fra. Hva som gjør at du har blitt den du er. Vi skal snakke mer om den nye plata. Akkompagnert av Wilfreds tilfredse ulæ-læ-læ-lyder. Men først skal vi prate jazz. En musikksjanger Lars hevder han har omtrent null peiling på. Jeg tenkte faktisk på det på vei ned hit. Jeg vet jo ikke så veldig mye om jazzmusikk. Når jeg snakker med Kjetil Møster, så merker jeg jo det. At jeg vet ingenting. Men jeg har jo hørt på Miles Davis og John Coltrane... de mest kjente folkene. Det er jo som om noen skulle sagt, ja, jeg kan jo ganske mye om hip-hop, jeg har hørt på 2Pac og Snoop Dog. Men hva er jazz for deg? Det er en stor sjanger. Men de har jo saksofonene, trompetene, trommene... alle de der greiene. De er ganske fri. Jeg tenker ofte på frijazz når jeg tenker på jazz. De lever i øyeblikket, de lager ting som du bare skal høre én gang. Men hip-hopmusikk kommer jo fra jazz. Det å rappe er jo det samme som å scatte. Eller hva det heter. Det kommer fra samme tradisjonen. Hip-hop er mer regelbundet? Ja, der går jo beaten. Den skifter ikke tempo. Det er bare taktskifte. Det er mye mer låst fast i et format. Sjangerblanding fra Bergen. Begge er fra Bergen. Begge er hyllet og kritikerrost i sin overskridende sjanger. Men Kjetil Møster og Lars Vaular har ikke kjent hverandre mer enn par år, selv om de har van ket med de samme folkene. For eksempel spiller Lars sin trommis Tarjei Strøm i et av Møsters mange bandprosjekt, Datarock.

8 8 moldejazz 2013 ROMSDALS BUDSTIKKE Fredag 28. juni 2013 Lars husker ikke helt hvem som hadde ideen. Men i fjor spilte han og Møster sammen for første gang, i Stavanger. Det ble veldig bra, det. Men da spilte vi liksom låtene mine ganske straight. Selv om han arrangerte blåserekkene. Denne gangen vil vi gjøre det litt friere i formen. Ikke så bundet av beatsene. Selv om noen låter er bundet uansett. I år blir det tre konserter med Møster. Én av dem torsdag 18. juli på Moldejazz. Så nå skal det øves? Vi skal jo øve på lydsjekken. He, he. Nei, altså. Vi er jo profesjonelle. Vi har det i oss. Det er ikke nødvendig for oss å øve. Jeg stoler på den beste saksofonisten jeg kjenner. Han vet hva han skal gjøre. Og jeg har jo tekstene mine. Hjernen min er stilt inn på å huske de på beaten. Når det er annen instrumentering er det mye vanskeligere. Jeg klarer aldri å lære meg de helt, men jeg greier å komme meg gjennom en konsert, liksom. Får vi høre noe av det nye materialet ditt i Molde? Ja, i hvert fall et par låter. Men de blir jo litt annerledes enn på platen. Ellers plukker vi litt etter hva Kjetil har lyst til å gjøre. Hva han synes er interessant å jobbe med. Vi har skrevet en liten liste. Og vi vet det sånn halvveis. Men det er så fritt, så løs snipp, vi har lov til å gjøre egne versjoner. Det er jo ingen fasit på hva som skal skje, så det kan jo ikke bli så galt. Gikk til sentrum fra Årø. Årets Moldejazz-konsert blir første gang Lars Vaular spiller i rosenes by. Men ikke første gang han, bokstavelig talt, trår sine sko der. Jeg skulle på sesjon på Hustad leir. Så da måtte jeg være i Molde en hel dag, fordi flyet gikk om morgenen og bussen til leiren klokka ti om kvelden, sier Lars, før et lite tog av asiatiske, middeladrende damer går forbi bordet vårt. Én etter én bøyer de seg smilende ned mot vogna, sier uforståelige ord og får like uforståelige lyder og temmelige tannløse smil tilbake. Lars smiler. Ha, ha. De bare elsker barn! Men hva gjorde du i Molde en hel dag? Ingenting. Jeg hørte på musikk. Jeg gikk fra flyplassen, det var ikke så langt. Jeg var egentlig overrasket over fort det gikk. Jeg tror jeg hørte gjennom ett album på den tiden det tok. Det var jo kult. Etterpå ble det kjedeligere. Det var jo ikke så mye å se i Molde, egentlig. Jeg så mye. Mange ganger. Men så var det en søndag, da, sier Lars og legger til: Så jeg gleder meg veldig til festivalen. Jeg har inntrykk av at det er en skikkelig festival, og det er veldig kult. Jeg får ikke med meg så mye annet. Vi skal reise dagen etter. Men den konserten, det blir et av høydepunktene for meg i sommer. Ikke noe Se og Hør. Vi kan gjerne ta bilder av Lars som spiser raspeballer. Lars som Bare ball: Vi skulle møte Lars Vaular på Hotel Bristol, men raspeballhungeren ble for stor og vi endte opp på Bondeheimen rett over gata. Etter å ha hørt om to av Romsdals stoltheter, potetball og ananasbrus, er det ikke utenkelig at han fører det opp på raideren. rusler gatelangs eller sitter i parken. Men bilder av junior? Der går grensen. Det blir ikke noe Se og Hør. Og det skjønner de ikke det i det hele tatt. Når jeg sier jeg ikke vil bli tatt bilde av, så sier de bare: Hvorfor ikke? Lars sier også nei til forespørsler om deltakelse i realityprogrammer. Eller andre tv-konsept for den saks skyld. Det er sikker ting jeg kunne vært med på. Som jeg hadde angret veldig mye på etterpå. Det sto jo i VG at jeg skulle være med på Hver gang vi møtes. Det var nytt for meg. Det er jo prioriteringer man må gjøre. Hvorfor er det ikke riktig for deg? Det er en total avsporing. Jeg lager musikk. Det er det jeg gjør. Og det går jo greit. Uten å være med i Se og Hør eller Skal vi danse. Kommer det dit, da får jeg finne på noe annet å gjøre. Ingen musiker. Lars har sagt det flere ganger tidligere; at han ikke anser seg som musiker. Med det mener jeg at jeg ikke spiller et instrument. Og jeg kan ikke synge. Hva har du igjen da? Du lager jo musikk? Ja. Jeg lager musikk, men er ikke musiker. Jeg er et medium. Lars ler. Ikke høyt og støyende, men stillferdig. Alle bevegelser, alt han sier. Gjør han på en rolig måte. Akkurat som på flere av låtene sine. Jeg er en slags musiker. Jeg kan spille pittelitt gitar, jeg kan noen grep. Og så liker jeg å spille piano. Men jeg kan jo ikke spille. Jeg har vel litt dårlig samvittighet for alle de musikerne der ute. Det er derfor jeg sier det. Og jeg er ydmyk i forhold til hva jeg kan og ikke kan. Så du har ikke prøvd deg på Møsters saksofon? Nei, den får han ha i fred. Fem år langt eventyr. I 2009 sto Lars Vaular i front for den såkalte bergensbølgen i norsk musikk, sammen med John Olav Nilsen & gjengen og Fjorden Baby! I dag finner vi alle blant landets største artister. Selv har Vaular snart gitt ut seks album på fem år og rasket med seg tre Spelemannspriser. Det er jo helt enormt. Det skjer ting. Bra ting, sier Lars og legger til: Jeg lurer på hvor lenge det varer. Det er alltid dilemmaet mitt; en del av det som solgte meg for et par år siden, jeg gjør ikke det samme nå. Det er vanskelig å vite hva som er målgruppen. Det er den store utfordringen. Jeg er liksom ikke Karpe Diem. Eller veldig politisk korrekt. Eller veldig jovial. Lars ler på den stille måten igjen. Forteller at han håper den nye platen er klar i september. Hva slags plate har det blitt? Det er en... jeg tror det er den beste platen jeg har laget. Men det tror jeg jo hver gang jeg lager en plate. Og det er ambisjonen. Jeg forteller veldig mange historier. Noen er ren fiksjon... halvparten av sangene er et oppdiktet karakterunivers, halvparten er mer retrospektive fortellinger om oppveksten min. Men jeg har prøvd å holde det veldig konsentrert, innenfor en ramme, som om platen er et lite samfunn, der jeg skildrer de sære typene. Derav tittelen 1001 hjem? Mmm, nikker Lars med kålrabistappe i munnen. Hvordan blir tekstene til? Jeg går jo rundt og prøver å finne på ting. Men nå vet jeg ikke lenger om jeg prøver å finne på ting eller om de bare kommer til meg. Men jeg har hele tiden lyst til å lage et eller annet. Du har fortsatt mye du vil si? Ja. Men jeg sier jo det samme hele tiden. Jeg har bare lyst til å finne nye måter å si det på. Eller, nye måter å si det bedre på. Jeg har jo laget den samme platen fire ganger, når du tenker på hva jeg snakker om. Det kommer fra det samme stedet. Ja, hva handler det egentlig om? Å finne roen. Eller en balanse i livet. Enten om du mangler tilhørighet, som du vil ha. Alle leter etter tilhørighet, men de fleste leter på feil steder. Hvor spent er du på responsen? Jeg er spent fordi jeg er litt usikker på målgruppa. Det høres jo ikke ut som det jeg lagde i begynnelsen. Når jeg er ferdig med platen... det er mange som lager en plate. Og så tenker de at okei, for at den skal bli ferdig, må vi lage den singelen... det tenker ikke jeg så mye på. Det er mer tilfeldig hvis jeg får en hit. Men jeg orker ikke tenke for mye på det, sier Lars og legger til at platen nesten er ferdig i studio. Denne gangen har han bare med én gjestevokalist, en av gutta fra Fjorden Baby!. Ellers er det bare Lars. Så nå har jeg lyst til å lage en ny. Kaste denne og... neida. Men jeg tenker litt på det. Den neste platen. Wilfred begynner å bli utålmodig. Lars har lagt fra seg kniv og gaffel. Nå styrer han vogna rutinert ut på gata og inn i sommervarmen. Han forteller at det blir mye spilling i sommer, før turnéen starter til høsten. Jeg kommer litt ut i distriktene. Det synes jeg er veldig kult. Jeg har vært på ganske mange steder i Norge. Så å bli invitert til Festidalen i Uskedalen. Marknaden i Etne. Type steder jeg aldri har vært. Det liker jeg. Lars setter capsen på hodet til Wilfred. To sekunder seinere ligger den på asfalten. Lars plukker den rolig opp, sier takk for praten og snur vogna. Et møte venter. For han og junior.

9 ROMSDALS BUDSTIKKE Fredag 28. juni 2013 moldejazz

10 10 moldejazz 2013 ROMSDALS BUDSTIKKE Fredag 28. juni 2013 Lemaitre analysert av Forbes Det anerkjente økonomitidsskriftet Forbes har analysert utviklingen til elektronikaduoen Lemaitre. Musikkbransjen sliter fortsatt med inntektene, og enkelte sjangere er mer avhengig av digitalt salg enn andre. Lemaitre har vokst veldig på nett, påpeker magasinet og viser til hvordan musikerne har rekruttert nye lyttere gjennom SoundCloud, YouTube, Facebook og Twitter. Gjennom digitale kanaler har duoens fanbase økt, noe som igjen har gitt økte inntekter fra konserter. Om lag halvparten av inntektene til Lemaitre komme i dag fra konserter, skriver Forbes. Lemaitre spiller på Plassen natt til lørdag 20. juli. Snart jubileum for Ytre Suløen Molde: Ytre Suløen kan neste år feire jubileum på Moldejazz. Sunnmørsgjengen ble første gang engasjert til Molde Jazzfestival sommeren 1974, noe som i sin tur førte til at den første plateinnspillingen ble gjort på høstparten samme år. Den første utenlandsturen kom også i stand som et resultat av engasjement ved Molde Jazzfestival, der bandet i 1975 ble koblet med trompeteren Wallace Davenport fra New Orleans. Davenport likte såpass godt det han hørte, at han i ordnet en invitasjon til bandet for å delta i New Orleans Jazz and Heritage Festival i Les mer på Ytre Suløen spiller på Alexandrakjelleren mandag og tirsdag. Tolker B.B.King LidoLido, som nylig kom ut med oppfølgeren til den Spellemann-belønnede suksessdebuten, jobber også med andre prosjekter. Jeg er lei av å skrive tekst, så nå lager jeg instrumentallåter som kommer ut på EP i høst. Jeg holder også på med et mikstapeprosjekt, der jeg tar låter som på en eller annen måte treffer meg og gjør mine tolkninger av dem. Folk som B.B. King, Jan Eggum, Kanye West, Odd Nordstoga, John Mayall. Det er veldig deilig å spinne videre på andres ideer, etter å ha sittet så veldig inni sin egen boble så lenge, forteller LidoLidos alter ego,tysværingen Peder Losnegård i et intervju med NTB. LidoLido spiller på Romsdalsmuseet torsdag. Mixmester Pianorytteren: - Jazz er komplisert å lytte til, og det er mange som setter pris på det. Andre liker det ikke. Men du ser ikke ned NEW YORK: Mannen som blir kalt jazzens redningsmann, og som er årets artist-inresidence under Moldejazz, har bestemt av vi skal møte ham i Harlem. Jason Moran (38) trengte bare å ta èn telefon, og dermed er de ellers så mandagsstengte dørene på The Studio Museum, et galleri hvor kunstnere med afrikansk bakgrunn viser sine verker, vidåpne. Der inne står Moran, en av verdens beste jazzpianister. Mellom en boom-box i papp og et stort rødt akrylmaleri på veggen står han alene og sier ingenting, men ser ut til å kikke gjennom taket. Det eneste man kan høre er airconditionens konstante moll, før Moran lukker øynene, sukker og sier; Du vet, dette er hjemmet mitt. Jeg tar med tvillingguttene mine hit så ofte jeg kan, de bør nemlig smake på den kulturelle dietten så tidlig som mulig. Og så ofte som mulig. Det er ikke bare brokkoli som er viktig for et barn. Jason Moran mottok prisen MacArthurs

11 ROMSDALS BUDSTIKKE Fredag 28. juni 2013 moldejazz Jazzmusiker Jason Moran (38) tror det er for sent å gjøre jazz populært for massene. Men det er ikke derfor du vil se tårene hans trille når han sitter foran pianoet under Moldejazz. reportasje Line Tiller (tekst) Linda Forsell (foto) på jazz, akkurat som at du ikke ser ned på klassisk musikk, det er for komplekst til det, sier Jason Moran når vi møter ham i hans musikkstudio i Harlem, New York. Fellowship for tre år siden og fikk dermed 30 millioner kroner som skal brukes på hans kommende arbeid. Men det vil ikke si at Moran tenker å fore jazz til folket. For ettersom jazz er improvisasjon og jazz er komplisert, og mange skjønner at «man bør respektere jazz, fordi det er vanskelig å gjøre jazz bra», har ikke sjangeren hærskarer av fans i USA, i landet hvor jazz ble oppfunnet. Musikken har mye støtte, men et lite marked, sier Moran. Hvorfor tror du det er slik? Å, det er enkelt; jazz er ikke populært. Det var populært. Mellom 1930 og 1950 var det veldig populært. Men så kom rockńŕoll. Ting forandres. De sier du er jazzens redningsmann. Vil du være det? Nei. Målet er ikke å gjøre jazz populært igjen. Det er et tapt slag. Det trenger ikke å bli populært heller. Alt handler om å lage bra jazz. Lag bra kunst, lag en bra historie. Gjør bra ting. I USA har mellomsjiktet blitt helt ok. Den ignorante personen rundt hjørnet er på tv nå, på alle kanaler! Men ettersom flere merker seg dette tror jeg vi kommer til å lage spektakulære ting om år. Jeg tror vi kommer til å skjønne at briljans er verdt å kjempe for.

12 12 moldejazz 2013 ROMSDALS BUDSTIKKE Fredag 28. juni 2013 Gatetanker: - Tenk at det fins en stor jazzfestival i lille Molde, mens, la oss si en plass fire timer nord for Chicago, har de en stor jazzfestival der? Nei. Rock, kanskje. O bruke det. Og vi har mye kultur, men vi vet ikke helt hvordan vi skal fordøye det, sier Moran. Musikeren har turnert verden rundt i over ti år allerede. Han oppdaget sitt store talent på foreldrenes soverom da han var 13 år, men pianisten er ikke bare opptatt av jazz og musikk. Moran svømmer i kunst. Han har en greie for hatter. Han vet masse om hip-hop. Ett av hans mål i livet er å suksessfullt blande jazz med elementer som performance, multimedieshow - og til og med stand-up. Jeg har gjennom hele karrieren fått muligheten til å prøve noe nytt. Stadig spør jeg meg selv; «kan vi gjøre noe annerledes her?» Ofte er svaret ja. Mye fordi han har «formet sin landsbygd», som han sier, hans kloke og blide vesen tiltrekker seg mange vennlige sjeler. Folk som vil hjelpe til. Selv om det er vanskelig å innrømme det, så er nok en persons suksess delt mellom hvor flink du er i yrket ditt, og hvilket forhold du har til verden og menneskene rundt deg. Og det var derfor han ville vise oss museet i Harlem, denne oasen hvor han møter sine kolleger, venner og henter ny inspirasjon. Og som bare ligger et par kvartaler unna det solrike studioet hans. Mens Moran trasker sakte og smått framoverbøyd langs sommervarme gater forteller han at han ikke utelukkende vil bli sett på som en pianist, men som en konseptualist, «en som plasserer musikk». Han runder hjørner med stødige skritt mens han forteller om oppveksten utenfor Houston i Texas da han skatet rundt i nabolaget og da «pop var så velinformert at de brukte gode jazzreferanser». Og så peker han opp mot en murbygning. Hans private hule, hans LP-plate-samling, hans øvelse-gjørmester. Mitt i studioet står et svart Steinway & Sons-piano. Alle vegger er fylt med fotografier, malerier og kunstverk. Han har et utvalg nøtter og tørket aprikos liggende på en massasjebenk som han bruker som bord. Men det viktigste er hva som ikke befinner seg her inne, men utenfor vinduene: Jernbanen. Dette rommet er nøye utvalgt, fordi det fins ingen naboer som klager over musikkbråk ettersom toget nordover raser forbi hvert tiende minutt uansett, sier han og setter seg ned på en spesialbygd rød designstol fra Danmark. Moran har vansker for å unngå å trille fingrene over tangentene når han sitter på denne stolen. Så han prøver seg på en gammel Miles Davis-sang, og begynner på «Miles Stone». Når han har buktet overkroppen fram og tilbake, rynket pannen konsentrert og slått fingertuppene ned på svarte og hvite streker, kaster han seg plutselig bakover og sier: Fuck! Han ler med magen. Den er så vanskelig! Jeg har øvd på å framføre sangen perfekt den siste måneden, men sangen lar deg ikke flyte, liksom. Det er en veldig liten del av

13 ROMSDALS BUDSTIKKE Fredag 28. juni 2013 moldejazz Kunstblanding: Selv om Moran er jazzpianist av yrke, vil han mikse inn kunst, performance og til og med stand-up i sjangeren sin. JaSON moran Jason Moran ble født i Houston, Texas i Hans mor var baker og engelsklærer for døve elever. Hans far var bankmann. Moran begynte å spille piano som seksåring, men det var først da han var 13 år at han utviklet en stor interesse for jazz-sjangeren og pianisten Thelonious Monk. Han flyttet til New York i 1993 og tok utdannelse ved Manhattan School of Music. Moran har blitt kalt en provokatør i ordets beste forstand, og har mottatt en mengde priser etter at han ga ut sitt soloalbum «Soundtrack To Human Motion» i I dag har Moran utgitt en mengde album og er bandleder for hans lojale jazztrio, «The Bandwagon». Han er gift med sopransangerinnen Alicia Hall Moran, sammen har de tvillinggutter på fem år. m du er heldig. USA har mye land, men vi vet ikke helt hvordan vi skal Uredd: Da Jason Moran møtte president Barack Obama, fikk han seg en overraskelse. befolkningen som greier å spille «Miles Stone» korrekt. Og du er ikke en av dem? Jeg jobber med det. Jeg jobber med å få det til å høres ut som 2013 også. Mye av det jeg driver med handler om nettopp dette, å lage en rød tråd fra fortiden og knytte den sammen med det som skjer i verden i dag. Når Moran får spørsmål om hva slags type frihet jazzmusikken står for i dag, når den for 100 år siden handlet om frihet fra slaveriet i sørstatene i USA, har han mye på hjertet. Han mener blant annet at musikken hans skal gi utrykk for friheten til å ta feil, til å prøve seg fram, til å ikke bli formet og støpt. Han snakker om renselsen innad i bransjen, om at jazzmusikere fikk betalt i heroin på 1950 og 60-tallet og hvordan det ødela familier og karrierer. Og så har du alt det som skjer i Tyrkia nå, og i Midtøsten, eller Vest-Afrika, eller samtalene om geværkontroll i USA eller crack her i Harlem. Og til alt det så tenker jeg; hvordan kan min musikk tilby en form for terapi? Moran forsøker å skreller av sine ytterste lag for å virke så ydmyk som han kan bli. Han legger alt på bordet, gjennom jazzen. Du vil ha frihet til å være sårbar? Ja! Og til å gå på trynet! Det er lov. Å vise at du kommer fra noe ødelagt, men som du prøver å reparere. Og jeg tror det var tanken om å lege sårene etter slaveriet som tiltrakk folk til jazz for noen tiår siden. Nå, i 2013, er jo jazz et skolefag, og en liten del av kjernen har forsvunnet, som naturlig nok kommer til å skje etter hvert som tiden går. Men alt skal liksom være så rett og riktig i dag. Men jeg ønsker å la musikken min eksponere seg selv på en skummel måte. Derfor kan du oppleve å se meg gråte på scenen. Jeg gjør det med bandet mitt, når jeg opptrer med min kone, sopransangerinnen Alicia Hall Moran. Eller når jeg spiller Thelonious Monk. En formiddag da Moran var 13 år hørte han musikk fra foreldrenes soverom. Døren sto åpen, så han gikk inn. Foreldrene lå i sengen, de så på tv. Nyhetsreportasjen viste bilder fra et flykrasj, en familievenn var død. Lyden var skrudd av, men fra platespilleren ved siden av tv-en fløt Thelonious Monks toner, den smådystre sangen «Round Midnight» passet stemningen på denne private lille scenen så perfekt av Moran husker øyeblikket i detalj den dag i dag. Molekylene i rommet forandret seg, forteller han. Det ble som et kunststykke, en installasjon. Det var i det sekundet jeg oppdaget at musikk er et slags speilbilde av selve livet. Moran gikk rett bort til platespilleren og løftet opp coveret på LP-platen. Mens han studerte det spisse skjegget til denne fascinerende pianisten med en tøff hatt,

14 14 moldejazz 2013 ROMSDALS BUDSTIKKE Fredag 28. juni 2013 IKKE SVART-HVITT: Tidligere laget Moran sanger som strømmet ut gjennom fingrene hans i forhold til den følelsen han hadde der og da. I dag prøver han å se for seg et konkret bilde som akkompagnerer en stemning. så tenkte han; «Jeg vil bli så kul.» Han hadde et kult navn, kule cover, alle syntes å like ham. Jeg måtte lære meg alt han kunne, så fort jeg kunne. Etter at Moran tok med seg Monks fantasifulle spillestil til universitetet, og sugde til seg informasjon som en svamp, etter at han brukte det musikkprofessorene lærte ham og deretter formet sin egen stil, ble han nærmest anklaget og angrepet for å prøve å tråkke opp nye stier, så etter at han skjelte ut professoren sin foran hele klassen, gjorde han sin livs viktigste konsert: En telefonsamtale. Min audition med saksofonisten Greg Osby var at jeg snakket om videospill og kung-fu-filmer, ting jeg elsker. I fire timer. Han hørte meg ikke spille før jeg ble invitert til å bli med bandet hans på europaturné. Dette ble starten på Morans karriere. Men selv med et talent som vokser fortere enn hans stilige samling skjorter og joggesko, foretrekker han å holde en forholdsvis lav profil. Men ikke under Moldejazz. Moran skal spille hele seks konserter under festivalen, èn hver kveld. Tidligere, når jeg har besøkt Moldejazz, så har jeg alltid sett på programmet og tenkt, «åh, så heldig the artist-in-residence er, som får lov til å vise fram så mange forskjellige sider ved seg selv». Det har vært store musikere, så jeg føler meg veldig beæret. Men jeg får en intens og travel timeplan. Og så går jo ikke sola ned heller! Men de har gardiner på hotellene i Norge? SPESIALDESIGN: Denne danske rødlakkerte stolen har blitt designet spesielt for Moran. Han ønsker å ha noe gjenkjennelig på turnène sine. He-he, jo, men jeg liker å være ute når sola er oppe. Så jeg kommer ikke til å legge meg før klokken om morgenen, minst. Det kan jo være en jamsession nedi gata, det kan være en vennegjeng jeg ikke har sett på lenge på den andre siden av fortauet. Moldejazz er en veldig bra fest, også er jordbærene deres de mest smakfulle jeg har hatt i hele mitt liv. Og det er ikke noe jeg bare sier. Spilte for Obama. Iphonen (med pianocoveret han har fått i gave fra sine to femåringer) ringer insisterende. Pianostemmeren har ankommet bygget. Det er tid for å bukke av. Moran har en avtale med sin kone, de skal øve sammen. Og det er nå, etter at han har fortalt hvordan han møtte Alicia mens han fortsatt hadde en kjæreste i Baltimore, at han nevner Obama og Michelle. Jeg spilte for presidentparet under åpningen av et museum i Washington, begynner Moran. Etter minikonserten slo de av en prat: Obama: «Du vet, Michelle elsker musikken din». Moran: «Okey, hva med deg selv?». Obama: «Jeg er helt enig». Moran: «Jeg vet ikke om jeg tror deg». Obama: «Jo! Se her». Og så trakk presidenten fram et lite stykke tykt hvitt papir, en del av en meny eller noe, og der hadde han selv skrevet ned navnet mitt. Ha-ha! Har Obama platene dine? Jeg vet ikke, men så lenge han lytter til jazz, så er jeg fornøyd. STUDIOSTUDIE: Jason Moran har kunstverk og fotografier av seg selv, av kona og av hans største inspirasjon i livet, Thelonious Monk, på alle veggene som omringer hans sorte piano i studioet i Harlem.

15 ROMSDALS BUDSTIKKE Fredag 28. juni 2013 moldejazz Din nettavis Nyhet på din lokale nettavis Nå kan du lese kunngjøringer fra papiravisen på våre nettsider. Du kan søke på annonsør, navn eller ord i kunngjøringen, eller se i ulike kategorier. kunngjoringer.rbnett.no kunngjoringer.smp.no kunngjoringer.vikebladet.no molde storsenter grandcafe@eass.no JAZZMENY Kjøttkake m/ertestuing 145,- Grillspyd av kylling 145,- Hamburgertallerken 120,- Lasagne m/brød og salat 110,- Ovnsbakt Laks m/rømme 145,- BARNEMENY Pølse m/stappe 65,- Kjøttkake m/brun saus 65,- Karbonade m/grønnsaker og potet 65,- VI LEVERER ALT INNEN SELSKAPSMAT OG CATERING. SKAL DU SERVERE LUNSJ? Ring oss gjerne for bestilling hver dag på tlf /

16 16 moldejazz 2013 ROMSDALS BUDSTIKKE Fredag 28. juni 2013

17 ROMSDALS BUDSTIKKE Fredag 28. juni 2013 moldejazz

18 18 moldejazz 2013 ROMSDALS BUDSTIKKE Fredag 28. juni 2013 ALEXANDRAPARKEN STILG Ulike scener. Ulike artister. Ulike uttrykk. Vår stylist Isabella Leikanger Mork stilguider deg gjennom jazzuka. ELIN HAR PÅ SEG: Bukser fra Vero Moda kr 160 Singlet fra Vero Moda kr 150 Jakke fra Vero Moda kr 299 Converse sko fra Urban kr 699 Veske fra H&M kr HVORFOR? I Alexandraparken kan du egentlig ha på deg nesten hva som helst, fordi scena og mange benker er under tak. Jeg har valgt et sommerlig og feminint antrekk til Elin, som er casual, men likevel litt pyntet. Blomsterprint er veldig trendy i år. Den knallgule veska er en virkelig fargeklatt til antrekket. For mange er Converse-sko en del av festivalkoden de funker fint til det aller meste. KONSERTER I ALEXPARKEN: Mandag 15. juli kl Amund Maarud Tirsdag 16. juli kl Amund Maarud Onsdag 17. juli kl Valkyrien Allstars Torsdag 18. juli kl Valkyrien Allstars Fredag 19. juli kl Red Hot Lørdag 18. juli kl Red Hot HVEM ER ELIN? Elin Austnes Opdal (27) har vært frivillig i Moldejazz siden 2008, da begynte hun å jobbe på funksjonærkroa. Hun er frivillig først og fremst på grunn av det sosiale, fordi hun ønsker å bidra og fordi hun har en stor interesse for musikk. I år er Elin barsjef på Plassen.

19 ROMSDALS BUDSTIKKE Fredag 28. juni 2013 moldejazz UIDE ROMSDALSMUSEET ELIN HAR PÅ SEG: Regnjakke fra Volt kr 1999 T-shirt fra Bik Bok kr 149 Shorts fra Bik Bok kr 249 Smykke fra Bik Bok kr 179 Cap fra Bik Bok kr 149 Hunter støvler fra Match kr 1399 HVORFOR? På museet vet man aldri hvordan været blir. Støvler er smart fordi gresset kan være vått og bakken gjørmete, og de kan kombineres både med trange jeans og shorts. Vil du ha et alternativ til allværsjakka, gå for en oljejakke eller vintage regnjakke. Det går fint an å være kreativ med regntøyet. Ellers har jeg tenkt typisk festivallook; det skal være behagelig og avslappet, men samtidig kult. En caps skygger både for sola og beskytter mot regnet. Statement-smykket er prikken over i-en. Skal du videre på byen, er det bare å bytte ut regnjakka med en jeans- eller skinnjakke, og velge noen kule sandaler eller høye pumps. KONSERTER PÅ ROMSDALSMUSEET: Torsdag 18. juli kl Lido Lido Karpe Diem Kendrick Lamar John Legend Fredag 19. juli kl Susanne Sundfør Bryan Ferry

20 20 moldejazz 2013 ROMSDALS BUDSTIKKE Fredag 28. juni 2013 BJØRNSONHUSET STIL MICHAEL HAR PÅ SEG: Diesel Skjorte 1099 Diesel Jeans 1399 Alt fra Volt, Moldetorget Converse 699, Urban HVORFOR? Jeg har valgt et casual antrekk til Michael, med nøytrale farger. Bjørnsonhuset er jo en litt mer formell scene. Mange menn er glad i blått, svart og grått, men jeg synes det gjør seg med et fargeinnslag - i dette tilfellet knallrøde Converse. Dette antrekket kan brukes hvor som helst. Trenger han en jakke over, ville jeg valgt en blazer. KONSERTER I BJØRNSONHUSET: Mandag 15. juli kl Jason Moran - In my mind Tirsdag 16. juli kl Marcus Miller Onsdag 17. juli kl Charles Lloyd - Sangam HVEM ER MICHAEL? Michael Staurset Sivertsen (23) var frivillig første gang i 2008, da var han vakt på museeet. I år stiller han igjen, denne gang som band-mr (musician relation) i Alexandraparken for Amund Maarud. Han er frivillig fordi det er artig; han blir kjent med nye folk og får oppleve mye musikk gjennom funksjonærkortet.

21 ROMSDALS BUDSTIKKE Fredag 28. juni 2013 moldejazz GUIDE TEATRET VÅRT PLASSEN MICHAEL HAR PÅ SEG: TGD Blazer 1699 TGD Skjorte 599 Tiger Jeans 999 Topeco Sokker 59 TGD Sko 1299 Alt fra Volt, Moldetorget ELIN HAR PÅ SEG: Kjole fra Samsøe 1699 Sko fra Samsøe 1399 Alt fra Mia Bao HVORFOR? På Plassen er det litt mer dresscode enn for eksempel på museet. Her har man anledning til å pynte seg litt, gjerne med dress og kort kjole, om man ønsker det. Igjen har Michael nøytrale farger, men jeg har lagt til en artig detalj; nemlig sokkene. Og brettet opp buksene for å vise dem fram. Elin har en kjole som er mye i seg selv, og ikke trenger noe tilbehør. Legg merke til skoene; her hadde det vært enkelt å velge sorte. De gule tar igjen fargen i kjolen og har også den effekten at bena virker lenger. KONSERTER I TEATRET VÅRT: Mandag 15. juli kl Trondheim Jazzorkester og Albatrosh Tirsdag 16. juli kl Tim Bernes Snakeoil Tirsdag 16. juli kl Bill Frisell - The Sur Sextet Tirsdag 16. juli kl Stian Westerhus & Pale Horses Onsdag 17. juli kl Jason Moran and The Bandwagon Onsdag 17. juli kl Terje Rypdal - The Sound of Dreams Onsdag 17. juli kl Bushmans Revenge Torsdag 18. juli kl Paal Nilssen-Love, Large Unit Torsdag 18. juli kl Jason Moran / Charles Lloyd Torsdag 18. juli juli kl Lars Vaular / Kjetil Møster Fredag 19. juli kl Manu Katche Fredag 19. juli kl Jason Moran / Jan Bang Fredag 19. juli juli kl Lemaitre Lørdag 20. juli juli kl Beady Belle / Hedvig Mollestad Trio

22 22 moldejazz 2013 ROMSDALS BUDSTIKKE Fredag 28. juni 2013 STILGUIDE STORYVILLE PLASSEN MICHAEL HAR PÅ SEG: Samsøe Samsøe Jakke 3199 TGD Skjorte 599 Samsøe Samsøe T-skjorte 299 Diesel Jeans 1399 Converse modellens egne Alt fra Volt, Moldetorget HVORFOR? Til den lille og intime scena har jeg valgt en litt mer rocka stil. Jeans, t-skjorte og eventuelt en åpen skjorte er et godt utgangspunkt. For å sprite om antrekket har jeg igjen valgt sokker med farger. Det gjør Michael litt mer typete. I dette antrekket kan han fortsette jazzfesten hvor som helst etterpå. KONSERTER I STORYVILLE: Mandag 15. juli kl Angelika Niescier Tirsdag 16. juli kl Jason Moran & Andratx Tirsdag 16. juli kl Phronesis Onsdag 17. juli kl ESP Torsdag 18. juli kl Anja Eline Skybakmoen Band Torsdag 18. juli kl Take Five Europe Fredag 19. juli kl Splashgirl Fredag 19. juli kl Obara International Quartet Lørdag 20. juli kl Petter Wettre / Jason Rebello STILGUIDEN LAGET AV: Styling: Isabella Leikanger Mork Foto: Erik Birkeland Tekst: Vera Henriksen

23 ROMSDALS BUDSTIKKE Fredag 28. juni 2013 moldejazz

24 24 moldejazz 2013 ROMSDALS BUDSTIKKE Fredag 28. juni 2013 ETABLER DEGIFRÆNA! LEDIGE NÆRINGSTOMTER! God tilgang på næringsareal for ulike behov Midt iet stort bo- og arbeidsmarked med kort reisetid til både Molde og Kristiansund. Einesvågen Molde Nyhamna Indre Harøy Harøysund Fiskerihamn ATTRAKTIVE OG BYGGEKLARE NÆRINGSTOMTER. For Storhandel: Holamyra Næringspark i Malmefjorden Industritomter: Varhol Industriområde ielnesvågen Store sjønære industriareal v/havn og djupvasskai ved skipsleia...eller tomt ieit av kommunen sine andre næringsområde Nærmere opplysninger om tomter og priser -ta kontakt med Fræna kommune Næringskonsulent Geir Tore Vestad tlf: eller mobil Mail: geir.tore.vestad@frana.kommune.no

25 ROMSDALS BUDSTIKKE Fredag 28. juni 2013 moldejazz Det er slutten av mars, kaldt, forblåst, og sola har ennå ikke tatt helt fatt. Vi er på Vossajazz. I likhet med Moldejazz, en festival med tradisjon etter sine 40 år. Vår utsendte forsøkte å finne likheter og forskjeller. Folkeliv: Mye folk i sentrum av Voss uner festivalen. Liten og stor festival Linda Eide: Først preget jazzen Voss i festivalstarten, men så i fortsettelsen har det blitt vel så mye andre vegen. Jan Granlie: I Molde lot vi artistene få god tid, og fisketurer ute på sjøen var ofte det som skulle til. VOSS: Vi fikk tak i to dugelige guider. Linda Eide, kjent NRK-programleder og guide for så mangt, blant annet i «Norske attraksjoner». Og Jan Granlie, redaktør i Jazznytt, jazzglobetrotter og med lang fartstid i og med Moldejazz. Jazzattraksjon. Vi er nøye på å understreke at vi er ei bygd, men like fullt er vi jo absolutt en del av Norge og verden med vår jernbanetilknytning, sier Linda Eide. Denne festivalen er hun guide for et vandrekåseri om kulturens plass i Voss og omvendt. Dette går tilbake til Ole Bulls tid, for hans hovedmotivasjon og inspirasjon var å forene klassisk og folkemusikk. Dette ble videreført på flott vis av Sigbjørn Bernhoft Osa, og selv om han utad blant annet gjorde framstøt sammen med popmusikere på 70-tallet, så var det Osas utrettelige og personlige innsats overfor de bevilgende myndigheter som bidro mest til opprettelsen av akademiet her på Voss. Eieforhold. Vi sitter i Ole Bull-akademiet, og Linda Eide legger siste finpuss på en mediepresentasjon hun skal vise for en gruppe kulturvandrere. Først preget jazzen Voss i festivalstarten, men så i fortsettelsen har det blitt vel så mye andre vegen. Det har reddet festivalen, forteller Eide, for bonusen har vært et eieforhold for både musikere og alle kulturinteresserte. Hun forteller om store, fantastiske utenlandske navn som nok var egnet til å gjøre inntrykk på utenomverdenen, men at det er mange av de hjemlige, unge entusiastene som har båret lasset. Og ikke minst det at administrasjonen har kunnet spille såpass på lag med alle de lokale som har kunnet bidra. Linda sjøl altså med et muntert vandrekåseri. Molde-MR en som ble redaktør. Jeg må jo passe meg litt for ikke å tråkke arrangører på tærne, og det har nok hendt det har skjedd, sier Jan Granlie, redaktør av Jazznytt. Når festivaler framstår mer som oppsop av amerikanske bookingagenters masing enn preget av kunstneriske hensyn, da sier jeg fra. Granlie sier bookingbyrå har svært stor innflytelse på hvordan de større festivalene i Europa blir seende ut, men han trekker fram unntak; Voss og Molde. Molde framstår jo som alle norske festivalers mor, hva kvalitet angår. Ikke minst takket være Jan Ole og hans nettverk, for gjennom mange år har de klart denne miksen av store artister som trekker folk og det å være tidlig ute med nye artister. Voss er ikke så store, så her har de staset på unge, norske musikere samt på de fantastiske bestillingsverkene, sier Granlie. «Superpakka». Likevel sier redaktøren som frekventerer alle Europas store festivaler at det blir mer og mer vanlig å mikse samme såkalte «supergrupper» som fyker over Europas jazzscener i en fire-fem-ukers periode uten at de egentlig vet hvor de er. «En dag på kontoret», liksom. Jan Granlie har en gang arbeidet som «Musicians Relationship», eller såkalt MR, i Moldejazz. Og både vært med på og sett sett virkningen av god artistbehandling. I Molde lot vi artistene få god tid, og fisketurer ute på sjøen var ofte det som skulle til, dermed var de verdens beste musikere og verdens beste Molde-ambassadører ut i verden. Noe av dette frykter Granlie kan forsvinne fordi det er «gamle bankfolk i USA» som plukker artister hit eller dit. Tivolifestivaler. Jan Granlie mener «folkeligheten» godt kan bevares, og syns ikke det er så nøye om toppnavn er Dylan eller Nordstoga så lenge folk kommer sammen og plassene har hovedpreg av jazzmusikk. Likevel vil mange skygge unna om det blir for mye «fest», for mange boder og spetakkel i gatene som drar fokuset vekk fra det kulturelle, sier Granlie, som mener større plasser som Kongsberg og Molde burde gå i tenkeboksen. Voss har de nådd sitt metningsnivå, det vet de. Her vil de heller holde seg små, og de staser mye på sin egenart. Det lykkes de utmerket med, og hva angår bestillingsverkene; her er de best!, avslutter Granlie. Gateliv. Ute har marssola endelig sluppet seg løs over den lille torgtriangelen i Voss. Fra vertshuset «Tre Brør» runger shantyene, etter at et fargerikt opptog med lasteplanbasert jazz- og bluesmusikk har parkert. Joda, litt folkeliv er det her også, og noen boder serverer kaffe, vafler og vossakorv. Og midt på har et lokalt pølsemakeri anbragt ei 200 meter lang pølse, som skjæres i passelige biter og fortæres av store og små. Vossajazz er 40 år, og ikke noe tyder på at den ikke kan bli 40 år til. Med vossakorv og folkemusikkjazz. reportasje Ole Foss (tekst og foto) kultur@r-b.no

26 26 moldejazz 2013 ROMSDALS BUDSTIKKE Fredag 28. juni 2013 Karpe Diem fikk med seg jazzpublikummet Hiphopduoen Karpe Diem er ikke ukjent med å opptre under jazzfestivaler. I slutten av mai hjestet de Bergen under Nattjazz. Og Bergens Tidenes anmelder var svært godt fornøyd. - Kanskje ingen helt typisk nattjazzkonsert. Men denne kvelden lot til og med godt modne jazzfans seg rive med, skriver anmelderen som gir en femmer på terningen. - Er det noe Karpe Diem virkelig behersker, er det kunsten å kommunisere med sitt publikum. At duoen regjerer på toppen eliteserien i norsk hip hop er ikke til å undres over, konstaterer anmelderen som beskriver konserten som en maktdemonstrasjon. Karpe Diem spiller på Romsdalsmuseet torsdag 18. juli. Lokomotivet Maarud Amund Maarud åpner i Alexandraparken mandag og tirsdag. Skal vi tro rapportene fra Romerikes Blad er det grunn til å møte opp: «... kledd i rød skinnjakke, en caps du forbinder med gategutter på 1930-tallet og et band som er så «tight» og kompakt at man knapt ville fått plass til et brevark i kompet de driver fram bak sin lokomotivfører. Det er Amund Maarud på sitt beste», skriver avisas reporter etter byfesten i Lillestrøm tidligere i juni. Miller høster gode anmeldelser Bassisten Marcus Miller er på turne sammen med sitt band i USA. Og de høster gode anmeldelser. The Buffalo News bruker en mengde superlativer når de beskriver legendens konsert i Seneca Niagara Casino en fredag i starten av juni. Dette er Miller på sitt beste, skryter anmelderen som også fremhever bandet. Anmelderen slutter seg til følgende utsagn fra Miller selv: - Dette er en gruppe brilliante unge musikere, Men ved siden av at hver og en er brilliant, vet de også hvordan de skal lytte til hverandre og musikken. 10 ting du ikke visste om Kendrick Lamar Radiostasjonen The Drop feirer Kendrick Lamar med en helt spesiell liste. Sammen med sine lyttere har de funnet frem til 10 fakta om artisten som beskrives som en av årets kometer innen hiphop. På lista over Lamars ukjente sider får vi vite at han gjorde det godt på skolen, at han liker Lady Gaga og at han har kjøpt hus til familien. Som sjuåring var han til stede da Tupac og Dr. Dree filmet musikkvideoen til legendariske «California Love», skriver thedrop.fm. Kendrick Lamar spiller på Romsdalsmuseet torsdag 18. juli.

27 ROMSDALS BUDSTIKKE Fredag 28. juni 2013 moldejazz Full fremdrift for Møreaksen Møreaksen er del av Fergefri E39 og gjør det mulig å kjøre fergefritt mellom Kristiansund, Molde og Ålesund. Regjeringen la frem Nasjonal Transportplan (NTP) i april og slår her fast at E39 skal være fergefri innen 20 år og at planleggingen av delprosjektene skal videreføres de neste fire årene. Møreaksen kan realiseres med kjent bro- og tunnelteknologi. Regjeringens KS1-rapport slår fast at Møreaksen vil gi en netto nytteverdi på kr 2,6 milliarder kroner. Dette inkluderer ikke verdien av utvidet bo- og arbeidsmarkedsregion og næringsutvikling. Betydningen for bo- og arbeidsmarkedsregionen har imidlertid professor Victor Norman utredet på oppdrag fra Statens Vegvesen. Konklusjonen er en årlig nytteverdi av Møreaksen på kr 835 millioner. Planleggingen av Møreaksen har allerede kommet langt. Statens Vegvesen er klar i sin anbefaling i konseptvalgutredningen (KVU). De eksterne konsulentene er like klare i sin kvalitetssikring 1 (KS1) og et enstemmig fylkesting likeså. De fire berørte kommunene vedtar kommunedelplan for prosjektet sommeren Signalene i NTP betyr full fremdrift for videre planlegging av Møreaksen. Reguleringsplan blir neste skritt for prosjektet. Følg utviklingen på

28 28 moldejazz 2013 ROMSDALS BUDSTIKKE Fredag 28. juni 2013 Bryan Ferry - travl Arbeidslyst: Jeg elsker jo å jobbe i studio, i stadig nye konstellasjoner, sier Bryan Ferry.

29 ROMSDALS BUDSTIKKE Fredag 28. juni 2013 moldejazz ere enn noensinne Tett på: Romsdals Budstikkes journalist Svein Bjørnerem (t.v) og Bryan Ferry i London. Foto: Privat Bryan Ferry er i en alder av 68 produktiv som aldri før. Men han sakner platesjappene. Romsdals Budstikke møtte Roxy Music-legenden. Foto: Brian Rasic / Rex Features LONdoN: Vi har avtalt intervju i Bryan Ferry i hans Studio One, som ligger i Kensington Olympia, en vestlig bydel vel 30 minutter fra sentrum. Avtalt lengde på intervjuet er 20 minutter. Der blir vi tatt imot av hans markeds- og turnéansvarlige Millie Thompson i et forværelse til selve studio. Mr. F jobber fortsatt i studio, men er snart klar forteller hun. Millie har selskap av Bobby, en borderterrier som mer enn føler seg hjemme i studio. Bobby er sjefen her, sier Millie mens vi ventet på at den andre sjefen skulle gjøre seg ferdig i studio. Nytt album. Omsider er han klar. Jeg blir vist opp i en leilighet/kontor over studio. Masse fulle bokhyller fyller veggene der det ikke er Andy Warholtrykk. Han møter meg med et hjertelig smil og et fast håndtrykk, beklager at jeg har måttet vente og viser meg til en djup sofa. Jeg har jobbet med Johnny Marr (fra legendariske The Smiths) her i studio et par dager nå. En fantastisk musiker, innleder han. Ferry jobber med et nytt album nå. Når det er klart til å slippes aner han ikke, men på whiteboarden vi tjuvkikket på i forværelset til studio, sto «New album: release march 2014.» Det var nytt for meg, da vet du mer enn jeg, sier Ferry og skratter godt, før han skvetter opp fra sofaen for å berge en boks som borderterrieren Bobby har funnet det artig å leke med. Leserspørsmål. Jeg forteller ham at jeg blant annet har brukt sosiale medier for å få innspill på hva vi bør spørre Roxy Music-legenden om, og at det der kom både relevante og irrelevante innspill. Det liker han godt. Og vi begynner med å spørre ham hvor mange ganger han har vært i Norge før. Det korrekte svaret er sjølsagt: Ikke mange nok. Men noen ganger er det blitt siden vi startet på 70- tallet en gang. Som oftest bare til Oslo, men også til Bergen og til Jugendfest i Ålesund for to år siden, sier han og legger til at han finner Oslo spesielt sjarmerende. Selv om den er hovedstad er den ikke for stor. Og med mennesker som smiler sammen med sola. A cool place. Og hva vet du om Molde? Nesten ingenting, bortsett fra at det også er en vakker by som ligger lenger mot nord. Og med mye flott natur. Jeg forteller at byen er naboby til Ålesund og hakket mindre enn Jugendbyen. Hvorfor arrangerer dere jazzfestival, da? Rollebytte. Rollene er snudd, nå er det han som spør og vil ha svar. Fordi noen jazzentusiaster i 1961 fant ut at det var en god idé. Siden har festivalen blitt arrangert årlig, og hatt mange andre store navn på plakaten. De første åra var blant andre Dexter Gordon hyppig gjest. Han likte seg så godt at han like godt ble et par uker ekstra i byen, forklarer jeg. Det er interessant med alle de svarte, amerikanske jazzmusikerne som kom til Europa på den tida, og fant et fantastisk publikum enten det var i Paris, København eller Molde. Det er bra at jazz er blitt satt så stor pris på i Europa. Moldejazz blir din eneste konsert i Skandinavia denne sommeren. Hvorfor Moldejazz? Fordi det var en av forespørslene vi fikk, og det hørtes ut som et spennende konsept. Vi er alltid på jakt etter nye, interessante steder å spille. Og jeg tror faktisk vi skal spille i Danmark seinere i sommer, så riktig den eneste i Skandinavia blir det vel ikke. Vi spiller jo over hele Europa. Neste helg spiller vi i St. Petersburg, dagen etter i Wien. Så tilbake og jobbe i studio, så en ny tur til Wien. Slik holder vi på.

30 30 moldejazz 2013 ROMSDALS BUDSTIKKE Fredag 28. juni 2013 Jeg liker fiskebåter, måser og gjerne kystmiljøet slik det en gang var. Liker du det? Ja, jeg elsker jo å jobbe i studio, i stadig nye konstellasjoner. Nå som jeg har et nytt, spennende band... Jeg liker å ha litt forandring i sammensetningen hver gang vi drar på turné. Denne gangen har jeg et stort band, 12 mann, med jazzgutta som starter opp og der jeg kommer inn etter to-tre nummer. Der gjør vi blant annet en del fra lydsporene vi laget til filmen The Great Gatsby, som også kommer på dvd i september. Så vi har masse å ta av, ikke minst når rockegutta overtar. Og med så mange instrumenter representert blir det også breiere utvalg til solopartiene. Så tilbake til spørsmålene vi har fått fra våre lesere. Våre kvinnelige lesere bare ønsker deg hjertelig velkommen til Molde, flere vil til og med ha en date med deg... Haha! Jojo, det kan det alltids forhandles om mens de mannlige leserne er mer kritiske og gjerne vil demonstrere hvor mye de vet om deg og musikken din. Er dette typisk for dine fans også ellers i Europa? Ja, i våre tidlige år med Roxy Music var det nok en klar overvekt av mannlig publikum, som elsket musikken og som etter hvert også dro damene sine inn i det. Etter hvert som karrieren utviklet seg, og jeg også gjorde mer mainstreamting, fikk vi en crossover til en annen type publikum. Med låter som «Smoke is in your eyes» og andre klassikere, som også appellerte til et kvinnelig publikum. Rolig Bobby. Han lener seg tilbake i sofaen, stryker den fyldige manken bakover og gir det karakteristiske skjerfet en ekstra sleng rundt halsen. Også Bobby har roet seg i kurven sin, og er ikke lenger en fare for interiøret. Bryan Ferry skjenker seg et glass mineralvann før han fortsetter: Mens det mannlige publikumet fortsatt er mer teknisk interessert, hvem som har det heftigste gitarriffet og liknende. Og noen ganger om dressen jeg har på, gitarmerket til gutta i bandet, og hvor jeg kjøper skoene mine. Hvordan virker musikkmarkedet nå, sammenliknet med 70- og 80-tallet. Hva gjør du for å tilpasse deg nye tider med all verdens nedlastingsmuligheter? Jeg må være mer fleksibel. Jeg synes det er veldig trist at vi ikke lenger har platesjapper, det er jo en sjeldenhet, jeg vet bare av to gode, en i Chicago og en i Antwerpen. På samme måte som jeg liker bøker, liker jeg fysiske plater, som du kan se på, holde i. Downloading er ikke mi greie. Stadig bedre. Men vi må bare tilpasse oss at slik er det. Så vi prøver hele tiden å lage enda bedre innspillinger, som med de to siste albumene, «Olympia» og «The Jazz Age». Så svaret på ditt spørsmål er å lage bedre ting. Ikke som plastikksøppelet vi hadde i årevis. Plateindustrien hjalp oss å ødelegge oss sjøl ved å la oss gjøre dårlige ting. Og vi konsentrerer oss mer om liveshows enn vi gjorde før. Før turnerte jeg lite, nå er det minst to show i uka både for private og åpne konserter. Så karrieren min for øyeblikket er mangslungen. På den måten er det interessant. Men vi må ta høgde for at vi ikke lenger har inntektsstrømmen fra platesalg. Men det gode ved nye tider er at vi gjennom internett og hjemmesida vår bedre kan holde kontakten med publikum. Det er nå sønnen min Isac som har ansvaret for websida, og som også lager en dokumentarfilm, samtidig som han er studiomusiker. Vil Roxy Music noensinne komme sammen igjen? Ingen planer, og jeg tviler vel på det. Jeg er veldig travel, og liker det jeg holder på med. Bandet mitt nå er mitt nye Roxy Music. Og bandmedlemmene fra den gang er også travle hver på sin kant. Å samle oss tror jeg blir en veldig krevende oppgave. Jeg like å være fri og uavhengig og kunne eksperimentere med ulike bandsammensetninger. Men åra mine i Roxy Music var fantastisk. Det var stort å kjenne så godt alle dem du jobbet sammen med, i en liten enhet. Å skulle gå tilbake til det, etter så mange år, når vi kanskje har utviklet oss så forskjellig, ville bare føre til at jeg ble kritisk og egenrådig. «Hmmm, kanskje en annen gitarist ville gjort dette bedre?» Men Roxy Music var en flott merkevare jeg fortsatt er stolt av. En av våre lesere lurer på hvordan du kunne jobbe så tett sammen med minimalisten Brian Eno i så mange år. Dere er så forskjellig? Ja, vi er forskjellig, men også veldig like. Han var kanskje den jeg hadde best forhold til i Roxy Music. Han er en intelligent og svært kreativ kar, full av ideer. Jeg elsker kreative konflikter, hvor flere kan være konkurransedyktig i idestormen. Slik var det med Brian, vi hadde sterke bånd, vi utfylte hverandre. Og vi hadde samme sans for humor. Men våre veger skiltes, han gjør sin karriere, og jeg gikk i en retning jeg likte Aktiv: Bryan Ferry, her på en tilstelning i Cannes tidligere i vår. Foto: Mark Robert Milan/FilmMagic bedre, der jeg kunne ha mer av regien sjøl. Men virkelig: jeg skulle gjerne gjort noe sammen med ham igjen. Det håper jeg vi kan få til. Flere leserspørsmål: Definerte dere sjøl Roxy Music som et glamrockband? Overhodet ikke, vi likte ikke engang begrepet glamrock. Da vi startet, trodde vi at Roxy Music skulle bli noe smale greier, noe for åndssnobben, kunstskolestudenter og liknende. Desto større var overraskelsen da vi plutselig oppdaget at dette ble svært populært hos et bredt publikum. Sjøl kom jeg jo fra en kunstbakgrunn, det samme gjorde Brian. Alle av oss var opptatt av å framstå på en interessant, gjerne litt teatralsk måte, uten å bli for sprø. Så vi gjorde det vi kunne med begrensete midler, men med venner som var designere og kunstnere til å hjelpe oss. De ville gjerne også eksponere seg i sitt fag, så å jobbe for oss ble også en plattform for dem. Her kommer Millie inn og varsler at de 20 avtalte minuttene er gått. Mr. F er imidlertid kommet i siget og ber om 10 minutter ekstra. Mark Knopfler sa i et intervju at han var trøtt av hele tiden å bli bedt om å spille sine gamle sanger, og at det nye stoffet åpenbart ikke hadde kommet under huden på folk på samme måte. Føler du på samme frustrasjon? Nei, jeg har stor forståelse for at publikum er mer komfortable med det gamle, trygge, som kanskje er de første låtene de forbinder med meg. Hvis du har en lang karriere bak deg her må vi bare være litt filosofisk så er du jo en del av den enkelte publikummers historie også. Publikum går til konsert med forventning og ønske om å høre det de forbinder deg med. Da må også vi som artister være mindre egoistisk og også gi dem dette. Sjøl forsøker jeg å finne balansen mellom det gamle og det nye i mine konserter. Problemet er ofte hva du skal velge, jeg har jo så mye å ta av. Når du står der på scena prøve du å bruke gleden fra publikum som energi. Diskografi Bryan Ferry Studio album: Frantic (2002) As Time Goes By (1999) Mamouna (1994) Taxi (1993) Bête Noire (1987) Boys and Girls (1985) The Bride Stripped Bare (1978) In Your Mind (1977) Let s Stick Together (1976) Another Time, Another Place (1974) These Foolish Things (1973) Samlealbum Slave To Love: Best Of The Ballads (2000) Tokyo Joe: The Best Of Bryan Ferry + Roxy Music (1997) More Than This: The Best Of Bryan Ferry + Roxy Music (1995) Street Life: 20 Great Hits (1986) The Ultimate Collection (1988) Singler: «It s All Over Now, Baby Blue» (2002) «Goddess Of Love» (2002) «One Way Love» (2002) «A Fool For Love» (2002) «As Time Goes By» (1999) «Dance With Life (The Brilliant Light)» (1996) «Mamouna» (1994) «Your Painted Smile» (1994) «Girl Of My Best Friend» (1993) «Will You Love Me Tomorrow» (1993) «I Put A Spell On You» (1993) «He ll Have To Go» (1989) «The Price of Love 89» (1989) «Let s Stick Together 88» (1988) «Limbo» (1988) «Kiss and Tell» (1988) «The Right Stuff» (1987) «Help Me» (1986) «Is Your Love Strong Enough?» (1986) «Windswept» (1985) «Don t Stop The Dance» (1985) «Slave To Love» (1985) «Carrickfergus» (1978)

31 ROMSDALS BUDSTIKKE Fredag 28. juni 2013 moldejazz Roxy Music: Da vi startet, trodde vi at Roxy Music skulle bli noe smale greier, sier Ferry. Her er bandet i Fra venstre: Phil Manzanera, Andy Mackay, Bryan Ferry, Rick Kenton, Brian Eno, Paul Thompson. Jeg må også spørre deg om navnet ditt, siden Molde ligger i «The Ferry District» (ferjedistriktet) framfor noen i Norge. Kanskje blir vi etter dette Ferry-distriktet på mer enn en måte? Kanskje det. I alle fall liker jeg å være nær sjøen, nær kysten. Hvert år tar jeg med familien til vestkysten av Irland, som nok på mange måter likner på der du kommer fra. Jeg liker fiskebåter, måser og gjerne kystmiljøet slik det en gang var. Siden vi har to overnattinger og nesten en hel dag ledig mens vi er der, håper jeg å kunne oppleve noe av dette. Det ryktes også at du er en lidenskapelig laksefisker. Skal du prøve lykken i ei av de norske lakseelvene? Det er mest min sønn som er laksefisker, jeg er mer amatør. Han er veldig dyktig med fluestanga, og har også prøvd å lære meg, men uten særlig suksess. Jeg har tatt to lakser i mitt liv, en på rundt 6 kilo i elva Tyne, i nærheten av heimbyen min Newcastle, og så en mindre en på spinner tidligere. Men det gjelds jo ikke, Jeg elsker kreative konflikter, hvor flere kan være konkurransedyktig i idestormen. det er flue som gjelder, er det ikke? Det er så flott å se på fiskere som virkelig kan det, når de fisker med flue. Sønnen min har faktisk fisket i Gaula i forbindelse med Ålesund-konserten for to år siden, han tok også en fin laks der. Men vi rekker nok ikke noe sånt på denne turen. Du nærmer deg nå 68 år, og er fortsatt i fin form. Hvor lenge skal du holde det gående? Jeg vet ikke. Som sagt er jeg nesten travlere enn noensinne. Vi skal turnere her i Storbritannia, vi skal til Europa og Russland, ja, neste år skal vi også turnere i USA og i Australia. Så jeg er låst i flere år framover. Og jeg elsker dette, elsker musikk. Og så lenge det er et publikum, holder jeg det nok gående. -Siste spørsmål: Hva vet du om Ole Gunnar Solskjær? Hmm. who? Å, du mener fotballspilleren? Fra Manchester United! Fantastisk spiller! Han var av typen hardt arbeidende og entusiastisk spiller, sier han. Jeg forteller ham hvor Solskjær befinner seg nå, og at han har gjort det kjempebra, kjempebra og mindre bra som trener for Molde. Mr. F har imidlertid stor tro på at Mr. Hardworking S vil gjøre det bra igjen. reportasje Svein Bjørnerem (tekst) epost@r-b.no Dette er trolig det du får høre: «Sign Of The Times» (1978) «What Goes On» (1978) «Tokyo Joe» (1977) «This Is Tomorrow» (1977) «Heart On My Sleeve» (1976) «Extended Play» (1976) «Let s Stick Together» (1976) «You Go To My Head» (1975) «Smoke Gets In Your Eyes» (1974) «The In Crowd» (1974) «A Hard Rain s A-Gonna Fall» (1973) Do The Strand (Instr.versjon, The Bryan Ferry Orchestra TBFO) Don t Stop The Dance (Instr.TBFO) Avalon (Instr.TBFO) Slave To Love (Instr.TBFO) Just Like you (Instr.TBFO Virginia Plain (Instr.TBFO) Love Is The Drug (Instr.TBFO) The Only Face (Vokal versjon TBFO) Reason Or (Vokal versjon TBFO) The Same Old Blues (Full Band) Re-make/Re-model (Full Band) (BF Solo) Another Time, Another Place (Full Band) N.Y.C. (Full Band) That s How Strong My Love Is (Full Band) This Island Earth (Instr.TBFO) Back To Black (Vokal versjon TBFO) I Thought (Instr.TBFO) Chain Reaction (Full Band) Crazy Love (Full Band) Smoke Gets In Your Eyes (Full Band) Casanova (Full Band BF Solo) A Hard Rain s A-Gonna Fall (Full Band) Let s Stick Together (Full Band) Hold On I m Coming (Full Band) It s My Party (Full Band) Move On Up (Full Band)

32 32 moldejazz 2013 ROMSDALS BUDSTIKKE Fredag 28. juni 2013

33 ROMSDALS BUDSTIKKE Fredag 28. juni 2013 moldejazz Kan virkelig Molde FK kunsten å spille jazzfotball? Og hvorfor gjør ikke motstanderne det når de besøker Jazzbyen denne uka? «Jazzkampen» i Molde har lange og gode tradisjoner Gladjazz: Jose Mota gjorde to mål i 2008 mot Vålerenga. Kampen hadde alt en jazzkamp skal ha - fulle tribuner, masse mål og god stemning. Daniel Berg Hestad og resten av laget tok seg tid til å pusse danseskoene til Mota før han skulle ut i jazznatta. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / SCANPIX Molde: Jazz er et vidt begrep og har en rekke, til dels svært ulike, undersjangere. Kan man likevel sammenlikne det med måten et lag spiller fotball på? Mange mener at når Molde har vunnet en kamp nettopp på denne tida av året, har laget spilt jazzfotball. Jazz kan være feiende, engasjerende og rytmisk, og det kan værerolig, melankolsk, litt uforståelig som du er litt usikker på hvordan det ender. Gjennom sesongen som har Molde FK absolutt hørt til i den siste delen, men det er vel akkurat like mye jazz som alt annet i det? I et historisk tilbakeblikk har jazzkampen i Molde lent seg mer mot Dixieland. Det har vært høyt tempo, masse improvisasjon og god stemning på tribunen. De siste ti åra har MFK spilt ni hjemmekamper i forbindelse med Moldejazz. Det har vært nesten tilskuere på disse kampene, eller forestillingene, på Aker stadion. Nesten alle gangene har Molde bydd på Dixieland. Bare i fjor måtte hjemmepublikum gå hjem for å sette på ei bluesplate. Viking er faktisk det eneste laget som har greid å ta tre poeng med seg hjem i denne uka. For mange gamle MFK-spillere er det utenkelig å tape kamp denne uka. Det blir som å tape hjemme på 16. mai, bare enda tyngre. Stemningen i byen er på topp, og lysten og gleden til å vinne er større enn vanlig hos spillerne. Et tegn på lysten hos de trofaste, ser vi i Daniel Berg Hestad. På de siste ti sesongene har han gjort 19 seriemål for Molde. Seks av dem har kommet i jazzkampen. Jeg vet ikke hvor interessert Daniel er i jazz, men å synge og spille jazzfotball det kan han. Den som er nærmest på lista hadde en kveld fylt med improvisasjon og rytmisk spill i Mame Biram Diouf scoret fire mål på snaue 20 minutter mot Brann, og står totalt med fem i jazzkampen. Molde har vunnet sju av de ni siste oppgjørene (feriepause i 2004), og det med overbevisende sifre. Den største kom i mot Vålerenga da Jose Mota (spilte sambafotball) og Daniel Berg Hestad (sjølsagt) skåret to, og Mame Diouf skåret ett. Den kampen står for meg som symbolet på gladjazzfotball. Mange hevder ordet jazz kommer fra kreolske «chasse», som betyr jakt. Det er nettopp det det handler om for MFK, også i jazzen. Jakta på tre poeng i drakter med blåtoner, rytme i spillet og improvisasjon med ballen. LYKKE TIL OG VEL MØTT PÅ AKER STADION! BLOGGEN Knut Dørum Lillebakk

34 34 moldejazz 2013 ROMSDALS BUDSTIKKE Fredag 28. juni 2013 Moldejazz på rett spor Kulturminister Hadia Tajik mener Moldejazz er på rett spor når de tør tenke utenom den reine jazzboksen. Slik når de nye publikumsgrupper, sier hun. Molde: I dette intervjuet snakker kulturministeren om de rødgrønnes kultursatsing gjennom kulturløftet, om Moldejazz og om sine egne, store festivalopplevelser. Det er nå rekordmange festivaler i Norge, hvert nes har sin egen. Regjeringa har aldri tidligere brukt så mye penger på festivaler. Hvorfor? Fordi festivaler ved siden av å være et stevnemøte mellom artist og publikum også er en viktig visningsarena for artistene, både etablerte og gryende talenter. De når et breiere publikum enn de ellers ville gjort. Sjølsagt er det varierende kvalitet på både festivalene og artistene. Det gjenspeiler også at arrangørene sitter med varierende erfaringsbakgrunn. Men jeg tror de festivalene som ikke holder mål kvalitetsmessig, vil forsvinne av seg selv. Og det er også mange fantastisk flotte festivaler, og Molde har to av disse: Bjørnsonfestivalen og Moldejazz. Begge disse holder høg kvalitet og tiltrekker seg spennende navn. Siden vi overtok regjeringsmakten i 2005 har vi økt kulturbudsjettet med omtrent fem milliarder. Vi har doblet bruken av kulturmidler og det er en satsing jeg er stolt av. Men det er også viktig å ha et kritisk blikk på bruken av disse pengene, stoppe opp foren kritisk vurdering. Slik sett er ordningen med knutepunktfestivaler, der vi har grundige, regelmessige evalueringer, en viktig pekepinn. Samtidig er jeg stolt av denne satsingen. Kulturløftet har vært en felles rødgrønn plattform for begge regjeringsperiodene, og dette vil vi også føre videre etter valget til høsten. Kan det bli for mange festivaler, at de ødelegger for hverandre? Vi er et godt stykke unna den situasjonen. Norge er et langstrakt land, mange lokalsamfunn trenger slike møteplasser, ved siden av det spektakulære i seg sjøl, er slike festivaler med på å sette stedet på kartet og gjør at folk kommer tilreisende. Slikt skaper godt omdømme, stolthet og identitet. Hva ser Regjeringa etter når pengene skal deles ut? I stor grad er tildelingene søknadsbaserte. Vi fordeler penger på basis av søknad, tidligere måloppnåelse og innhold i søknad. Det teller sjølsagt også med at vi kjenner søkeren og vet at de kan levere. Dette er alltid en vanskelig avveining. Mye spennende som skjer i landet vårt og som søker om støtte. Moldejazz har klart seg gjennom 52 år. Nå er de mer presset økonomisk, og gikk i fjor på en smell med 3,2 millioner i underskudd. Hvorfor tror du festivalen har klart seg så godt? Moldejazz er jo en av Europas eldste festivaler, den tradisjonen er i seg selv med på å gjøre festivalen unik. De bidrar til et levende, yrende folkeliv i forbindelse med festivalen. Det gleder jeg meg til å få oppleve sjøl i år. Når man klarer å etablere en slik festival som både trekker spennende navn og gjennom så mange år har skapt seg et omdømme klarer å levere gang på gang gjør alt lettere, blant annet til å skaffe frivillige. Du ville ikke klart å samle 800 frivillige om ikke festivalen hadde et godt omdømme. Hvordan bør arrangørene tenke i fortsettelsen? Egentlig trenger de jo ikke råd fra meg. Moldejazz har klart seg svært bra, selv om de har møtt noen utfordringer nå i det siste. Men jeg tror det alltid lønner seg å identifisere hva som er særegent med egen festival, og tørre å satse på det unike og ekte. Hvor mye jazz må en jazzfestival, som også er knutepunkt festival, ha? Jeg skjønner at du spør. Moldejazz har jo i år både Lars Vaular, Karpe Diem og Valkyrien Allstars. Det disse artistene har til felles med jazzmusikk er at de ved siden av å ha særpreg også er gode improvisasjonsmusikere. Ved å tørre å

35 ROMSDALS BUDSTIKKE Fredag 28. juni 2013 moldejazz intervjuet Svein Bjørnerem Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix tenke nytt, utenfor boksen, hva som er tradisjonell jazz, så kan Moldejazz kanskje gjøre publikumstilfanget sitt enda breiere. De klarer å dra noen folk som ellers ikke ville vært på Moldejazz, og kanskje får de med seg at det er flere spennende konserter der. Moldejazz har en spennende blanding, det tror jeg fenger flere. Hva er din beste konsert/festivalopplevelse? En av de fineste opplevelsene hadde jeg i fjor i forbindelse med Nordland Musikkfestuke, da var det Susanne Sundfør, som jo også kommer til Moldejazz, som hadde en utendørskonsert helt ytterst i havgapet, med folk på alle knauser skuende ut over havet der også hurtigruta passerte. Det var spektakulært i sin form og det var en flott musikalsk opplevelse som gikk under huden på publikum. Rekker du sjøl noen konserter i Molde? Det har jeg ikke helt funnet ut, ettersom det ikke er avklart hvor lenge jeg blir. Men jeg rekker i alle fall åpningskonserten i Bjørnsonhuset. Hva gir en god festivalopplevelse for deg? At det er orden, i den forstand at det er klart hvor jeg skal gå om jeg trenger det eller det, så bruker man ikke tid på å organisere seg sjøl. Du har full oppmerksomhet på musikkopplevelsen. Er tida med camping på slike festivaler forbi? Jeg har i alle fall registrert at mange i min omgangskrets er opptatt av komfort. Det kan være en tendens i tida. På andre typer festivaler er det naturlig å slå opp et telt, men segmentet som reiser på jazzfestival er nok mer opptatt av komfort. Og det er helt greit. Det viktigste er jo at de kommer for å delta på festivalen og har det hyggelig, ikke sant?

36 36 moldejazz 2013 ROMSDALS BUDSTIKKE Fredag 28. juni år siden de legendariske jammene med Dexter og Stitt i Alexandrakjelleren TENORER I KAMP Jazzfestivalen i Molde 1963: Dexter Gordon og Sonny Stitt.

37 ROMSDALS BUDSTIKKE Fredag 28. juni 2013 moldejazz jazzhistorie Petter Pettersson (tekst) Saligheten hadde inntatt Alexandrakjelleren. Lufta var tjukk av røyk, en blanding av svette, parfyme og forventning. Lokale ungdommer hadde varmet opp på scenen, nå inntok noen av de mest kjente Oslo-musikerne arenaen. Piano, kontrabass, vispekomp. Det gikk et sus gjennom salen da flokken som sperret trappa opp mot baren åpnet seg som Rødehavet. Ikke for Moses, men for en lang, ulenkelig svart mann, og han bar ikke steintavler, men en skinnende blank tenorsaxofon som han holdt høyt over hodet og bukserte gjennom trengselen og opp på scenen. «Have no fear Dexter is here». Foto: Roger Engvik

38 38 moldejazz 2013 ROMSDALS BUDSTIKKE Fredag 28. juni 2013 MOLDE: Dexter Gordon, den legendariske stilskaperen som påvirket ikonet John Coltrane, hadde gjort comeback med noen fantastiske innspillinger, og flyttet til Europa. Nå var han engasjert til samme festival som Sonny Stitt, alt- og tenorsaxofonisten som kunne alle bopkongen Charlie Parkers tricks og spilte raskere fortendedelsfraser enn noen. Begge var satt opp med egne konserter på Molde Kino, men ryktene gikk om at gigantene skulle møtes til fredelig kappestrid, til jam i Alexandrakjelleren. Dette var historisk, og forventningene enorme. Tenor battle er en klassisk manndomsprøve i jazzen tenorsaxofonister som spiller med og mot hverandre og jazzhistorien har mange eksempler på klassiske konstellasjoner. Men dette var første gang Dexter og Stitt møttes til duell. Jazz: Dexter Gordon på hotellrommet hos Sonny Stitt. Foto: Roger Engvik Jazz: Musikerankomst med sjøfly fra Ålesund. Otto Kikkan Sættem jr. flankert av Dexter Gordon (med solbriller) og Shake Keane. Foto: Roger Engvik Jazz: Sonny Stitt på hotellrommet. Foto: Roger Engvik Dexter og Stitt. Allerede der ligger det noe. Fornavn og etternavn. Dexter la grunnlaget for uttrykket «I å n Dexter» den sommeren. Sjarmerende, utadvendt og karismatisk dro han på fisketur, ruslet rundt i byen og småpratet med folk på amerikansk supplert med gebrokkent dansk. Stitt mer reservert, rett fra New York og ikke så husvarm i avslappete europeiske omgivelser. Kanskje også med litt prestasjonsangst; Da han ble spurt om å bli med ut i det fine været, svarte han at han ikke tok sjansen på at sola skulle tappe ham for krefter før kveldens tenorduell med Dexter. Dexter inntok altså det lille hullet i nordveggen som utgjorde Alexandrakjellerens scene først. Like etter kom Stitt. Det ble en fest. Time etter time utfordret de hverandre, og de norske kompmusikerne fikk virkelig kjørt seg gjennom lange sekvenser i ulike tempi. Publikum var i nærmest kontinuerlig ekstase. I ettertid får man inntrykk av at alle jazzinteresserte nordmenn født før 1948 var til stede disse kveldene, noe som selvsagt er umulig når vi vet at kapasiteten i kjelleren ligger på drøyt 200. En som bevislig var der den gang seksten år gamle Jan Garbarek forteller i ettertid: Å ja. Kor etter kor. Dexter, med all sin tyngde, hang på beatet og skapte denne voldsomme spenningen, bygde og bygde og slutta koret sitt helt der oppe så kom Sonny Stitt. Han tok det ned med ett hundre prosent, på alle måter, spilte rett på beatet.for meg swingte det minst like mye, vil jeg si. (Intervju med Terje Mosnes). I svenske «Orkesterjournalen» skrev pianist og skribent Lars Werner: «spesielt i noen bluesnumre husker jeg vidunderlig tenorspill fra Stitt, men likevel var det som han ble blåst av scenen når Gordon satte i gang. Gordons tone fylte et helt lokale med støyende mennesker uten hjelp av mikrofon, mens Stitt, skjønt han blåste i mikken alt han orket, knapt kunne gjøre seg hørt. Samme forskjell i autoritet gjaldt også det kunstnerlige resultatet.» Diskusjonen om hvem som «vant» duellen, fortsatte utover høsten. Dagbladets utsendte hadde fremhevet Stitt, noe som medførte korreks fra «menige» jazzeksperter i avisas spalter. I dag virker det nesten surrealistisk at slike debatter føres i ledende riksaviser. Kanskje alt var bedre før? Spetakkel. På festivalens avslutningskveld var musikerne ikke mindre spillesugne enn tidligere, de ville ikke gi seg. Skjenketida var for lengst over og baren stengt, men det kom fortsatt musikk fra scenen, og ikke en kjeft hadde På scena: Dexter Gordon i Molde kino gått hjem. Publikum jublet så det klirret i prismekronene. Omsider kom Alexandras mektige direktør Trygve Taasen fykende ned fra leiligheten sin i toppetasjen. Peonrød i ansiktet og med putebustete hår forlangte han bryskt og med oppbydelse av all sin autoritet at «dette helsikes spetakkelet» øyeblikkelig tok slutt. Her hadde han stilt sin eksklusive festsal med brokadetapeter, eikeparkett og prismekroner til disposisjon, og så viste ikke jazzfolket seg tilliten verdig. Ingen hørte på ham. Den eneste kommentaren kom fra hotellets restaurantpianist Øistein Ringstad: «Ny og fengslende frisyre, direktør!». Først da samme direktør, fresende som en vampyr dynka i vievann, okkuperte lysbryterne, mørkla rommet og kuttet lydanlegget, ble det tegn til avslutning på scenen. Musikere og publikum tuslet ut i sommernatta. «Fole kor n Dexter hadde n på foten i kveld.» Legendarisk. Dette var nok første gang i Moldejazz historie en musikalsk hendelse ble legendarisk - i ettertid trolig bare overgått av Miles midnattskonsert. Men hvor bra var egentlig det som skjedde? Alle vet at stemning og atmosfære virker inn på opplevelser, og at musikk som der og da virker fantastisk, i ettertidens nøkterne lys kan framstå som heller ordinær. Til dels gjelder nok dette også disse kveldene i Alexandrakjelleren. Det ville være nærmest naturstridig om time etter time med improvisert musikk utgjorde en sammenhengende kjede perfekte kunstverk. NRK tok opp deler av begivenheten, og med bakgrunn i det vi hører der kan man si at jo; her er det mye fin musikk naturlig nok forekommer Foto: Roger Engvik Backstage: Fra musikergarderoben Molde Kino: Sonny Stitt og Dexter Gordon, i bakgrunnen Shake Keane. Foto: Magne TrønningSDal det transportetapper, men de magiske øyeblikkene som bidrar til å gjøre livet verd å leve, de er det også mange av. Kanskje var det disse kveldene som utløse de berømte ord fra forfatter, jazzmann og festivalvenn Gunnar Bull Gundersen: «Himmelen finnes den er i Molde».

39 ROMSDALS BUDSTIKKE Fredag 28. juni 2013 moldejazz