Tilstandsrapport for bolig

Transkript

1 Tilstandsrapport for bolig Med arealmåling C. Strøms vei 2 A 4019 STAVANGER Gnr. 57 Bnr STAVANGER kommune Benevnelse BRA Enebolig 223 m 2 Utvendig bod 12 m 2 Tomteareal 514 m 2 Ønsker du å sjekke rapportens gyldighet? Skann QR-koden med din mobiltelefon, eller besøk Oppdragsnr. Befaringsdato Rapportdato Rapportansvarlig NORSK BYGGKONTROLL AS Takstingeniør: Tor Arve Lea NESFLÅTVEIEN 14, 4018 STAVANGER Tlf.: E-post: lea@byggkontroll.com

2 Tilstandsrapport for bolig og dens avgrensninger Dette er en tilstandsrapport hvor det er lagt spesielt vekt på å frem stille de byggetekniske forhold som er særlig relevante ved eierskifte. Det understrekes at rapporten ikke erstatter selgers opplysningsplikt eller kjøpers undersøkelsesplikt, m en utgjør et dokum ent som er m ent å bidra til å øke tryggheten for alle impliserte parter. Tilstandsrapporten er en systematisk presentasjon av de forhold som takstmannen har observert og som, etter hans skjønn, har betydning ved eierskifte. Rapporten er likevel ingen garanti for at det ikke kan finnes skjulte feil, skader og mangler, ettersom det blant annet ikke er foretatt åpning av konstruksjoner. Tilbakeholdt eller uriktig informasjon som har betydning for rapporten er ikke takstmannens ansvar, med mindre han ut i fra sine faglige kvalifikasjoner eller erfaring burde ha forstått at informasjonen ikke var korrekt. Eier/ formell oppdragsgiver plikter å lese igjennom rapporten, og gi tilbakemelding om eventuelle feil/ mangler før rapporten tas i bruk. Dette gjelder selv om / også når selger benytter en eiendomsmegler. Takstrapporten Takstrapporten er spesifikk for sertifiserte takstmenn autorisert av NITO Takst og er utført i henhold til NITO 's instrukser. Om takstingeniøren NITO Takst er ledende i taksering. Våre takstingeniører har en god kompetanse, samt lang erfaring innefor alle typer byggvurdering. Etter å ha gjennomgått NITO Taksts opplæring innenfor spesialområdet Tilstandsanalyse, blir våre medlemmer godkjent for å utføre blant annet Tilstandsrapport for bolig. Ønsker du å unngå problemer etter at din bolig er om satt, velger du å la en takstingeniør fra NITO Takst utføre en Tilstandsrapport for bolig. Rapportens struktur Rapportens struktur, metodikk og terminologi er, så langt det er naturlig i Tilstandsrapporten, utført i henhold til (Norsk Standard) NS 3424 (tilstandsrapport), NS 3940 (arealmåling) og NS 3451 (bygningsdeler). Materialbeskrivelser og beskrivelser av symptomer på tilstandssvekkelse er i tråd med P378 veiledning for NS 3424 og tilhørende definisjoner og terminologi. Byggtekniske tilstandssvekkelser angis også etter denne standarden på følgende måte: Tilstandsgrad 0: Ingen symptomer Tilstandsgrad 1: Svake symptomer Tilstandsgrad 2: Middels kraftige symptomer Tilstandsgrad 3: Kraftige symptomer (også sammenbrudd og total funksjonssvikt) Befaringen NS 3424 har undersøkelsesnivåer fra 1-3. Denne rapporten er basert på undersøkelsesnivå 1 som er laveste detaljeringsnivå. I praksis betyr dette at gjennomføringen av befaringen begrenses som følger: Det utføres kun visuelle observasjoner på tilgjengelige flater uten fysiske inngrep ( f. eks. riving). Inspeksjon blir kun utført på lett tilgjengelige deler av konstruksjoner. For eksempel blir ikke møbler, tepper, badekar, vaskemaskiner, lagrede gjenstander og lignende flyttet på, med mindre åpenbare grunner skulle tilsi det. Innredninger, tapeter, gulvbelegg, overflatebehandlinger og andre synlige flater uten konstruksjonsmessig betydning, vil normalt ikke omtales i rapporten. Flater som er skjult av snø eller skjult på annen m åte blir ikke kontrollert. Det anføres i rapporten hvorfor flatene ikke er kontrollert. Det er ikke foretatt funksjonsprøving av bygningsdeler, som isolasjon, piper, ventilasjon, el. anlegg, osv. Yttertak inspiseres normalt fra loft/innsiden og utvendig fra bakken eller fra stige, dersom denne er klargjort og reist til befaringen. Uinnredede kjellere og loft, samt krypkjellere og kryploft, inspiseres dersom annet ikke er nevnt. Bruk av stikktakninger. Stikktakninger er utvalgt tilfeldig, dvs. uten forhåndskunnskap om objektet. Våtrom og andre rom m ed uttak for vann, eller som er spesielt utsatt for fuktighet, blir spesielt inspisert. Andre detaljer om befaringen vil fremkomme i de enkelte underpunkter i rapporten. sbetraktninger Det refereres til en levetidstabell, utarbeidet på grunnlag av Byggforskserien Byggforvaltning februar 2010, "Intervaller for vedlikehold og utskifting av bygningsdeler". Relevante deler av tabellen fremkommer i rapporten for et utvalg av særlig utsatte bygningsdeler. Normal levetid er angitt generelt og ca. i et intervall mellom høy og lav forventet teknisk levetid avhengig av hvilke faktorer som er tilstede av de som gjør seg gjeldende, for eksempel regn, vind, sol, frost, forurensning og bruk. en kan variere noe dersom andre kriterier enn teknisk levetid, som for eksempel estetikk, økonomi, sikkerhet, funksjon eller brukerønsker, er lagt til grunn. sbetraktningen er generell og angir gjennomsnittlig normal levetid. Tilleggsundersøkelser Piper og ildsteder. Takstmannen vil registrere tilstandssvekkelser etter normal besiktigelse, men påpeke nødvendigheten av å konsultere offentlige godkjenningsmyndigheter dersom mer grundige undersøkelser virker påkrevet. Elektriske installasjoner inspiseres ikke etter kravene i NS 3424, men kan kommenteres ut fra helt enkle vurderingskriterier. Det anbefales alltid å konsultere en El. takstmann dersom grundigere undersøkelser er ønskelig. Arealmålinger utføres som tilleggsoppdrag dersom rekvirenten ber om det. Verditakst er en tilleggstjeneste som kan leveres dersom rekvirenten ber om det. Andre uttrykk og definisjoner Tilstandsgrad (TG): Uttrykker tilstanden til objektet med utgangspunkt i et definert referansenivå. Referansenivå: Gitt forventet tilstand til en bygningsdel, blant annet vurdert ut fra alder og norm al bruk. Svikt: Et negativt avvik mellom observert tilstand og referansenivået. Stikktakninger: Enkel kontroll under overflaten av et objekt, ved hjelp av sm å stikk m ed en spiss gjenstand. Normal levetid: Gjennomsnittlig teknisk levetid for et bygg eller en bygningsdel, vurdert ut fra de normale påvirkninger og det materiale som objektet består av. Symptom: Et tegn på en bestemt tilstand ved objektet, normalt benyttet ved beskrivelse av negative avvik, svikt. Tilstand: Et uttrykk for objektets generelle godhet i forhold til referansenivået, gradert i forhold til avvik fra referansenivået. Se Tilstandsgrader under punktet om Rapportens struktur. Visuell: Det som kan sees, og i denne sammenheng antyder det en begrensning i befaringsmetoden slik at befaring ved hjelp av andre hjelpemidler enn synet ikke inngår. Fuktmålerutstyr: Teknisk hjelpemiddel til å måle eller søke etter fuktighet i konstruksjoner. Kunden/rekvirenten skal lese gjennom rapporten før bruk og gi tilbakemelding til Takstingeniøren hvis det finnes feil/mangler som bør rettes opp. Hvis rapporten er eldre enn 6 måneder, bør takstmannen kontaktes for ny befaring og oppdatering. Eiers egenerklæringskjema Egenerklæringsskjema skal kontrolleres av takstingeniøren. Eventuelle avvik fra gitte opplysinger i egenerklæringsskjemaet og forhold takstingeniøren har registrert skal kommenteres i rapporten. Ved dødsbo eller andre forhold som egenerklæringsskjema ikke foreligger, skal dette kommenteres. Side2av10

3 Egne premisser Tilstand (referanse) relateres til når bygningen-/bygningsdelen ble tatt i bruk (1939). Forskriftens referanse er gjeldende Plan-/og bygningslov m/teknisk forskrift gjeldende ved oppføringstidspunkt. Denne boligen skal være bygget etter byggeforskriftene fra 1928 (referanseforskrift). Avviksforhold ift. dagens forskrift kan kommenteres. Krav til tetthet, ventilasjon, isolering, etc. er forhold undertegnede ikke kan, eller vanskelig kan oppdage etter de til en hver tids gjeldende byggeforskrifter og offentligrettslige krav. Kontroll av byggesøknader og offentlige godkjenninger inngår ikke i oppdraget. På befaringen var det oppholdsvær og 22 grader C Rapport for dette oppdraget er utarbeidet etter NS3424 nivå 1. Eiendomsopplysninger Adresse C. Strøms vei 2 A Postnr./sted 4019 STAVANG ER Kommune 1103 STAVANG ER G nr 57 Bnr 117 Fnr Snr Hjemmelshaver KOLSTAD OLAU G BERG JORD, KOLSTAD SIG BJØRN Rekvirent Sigbjørn Kolstad Befaringsdato Tilstede / opplysninger KOLSTAD OLAU G BERG JORD, KOLSTAD SIG BJØRN gitt av Bygninger på eiendommen Tilstandsrapportforbolig Type bygg Byggeår Rehab./ombygd år Enebolig Dokumentkontroll Registrerte avvik fra eiers egenerklæring Eieres egenerklæringsskjema er gjennomgått Andre opplysninger Tilstandsgrad blir satt ut fra den enkelte bygningsdels objektive tilstand, ut fra referansenivå (byggeår, eller etableringsår for bygningsdel). Referansenivået kan være byggeforskrift gjeldene for omtalt bygningsdel, dvs. det forventbare ut fra omtalte bygningsdels alder. Faglig utførelse og vedlikeholdsintervall er også en del av vurderingen. Avvik eller samsvar med gjeldende byggeforskrift for bygningsdel er i tillegg en del av grunnlaget. Referansenivået er mao. ikke nytt. Konklusjon Her er nevnt forhold som er vurdert å kunne ha vesentlig betydning, samt andre anbefalte undersøkelser. Enebolig ferdigstilt i 1939 senere påbygget i 1991 og videre vesentlig oppgradert og modernisert utvendig fra 2005 med ny kledning flere vinduer i 2007 og sist med ny taktekking i 2008 iflg. opplysninger. Tilstanden utvendig er således god uten anmerkninger av vesentlig betydning. Innvendig vesentlig oppgradert i 1.etg. gjennom de senere år, sist med ny tidsmessig kjøkkeninnredning i Av anmerkninger innvendig kommenteres noe alder på våtrom i kjeller og dels bad i 1.etg. For nærmere spesifiseringer, studer premisstekst og vurderinger av de enkelte bygningskomponentene utover i rapporten. Arealopplysninger Arealmålingene i denne rapporten målesetter bransjestandarden "Takstbransjens retningslinjer ved arealmåling av boliger". Retningslinjene har NS3940:2012 som utgangspunkt, men inneholder presiseringer for arealbegreper og definisjoner i forbindelse med arealmåling ved omsetning og/eller verdisetting av boenheter. Ved motstrid mellom NS 3940:2012 og "Takstbransjens retningslinjer for arealmåling av boliger" eller annen tolkningstvil er de spesielle reglene for arealmåling av boliger i Takstbransjens retningslinjer lagt til grunn. "Takstbransjensretningslinjer for arealmåling av boliger" utgis av Informasjonsselskapet Verdi og er også tilgjengelig på og Side3av10

4 De viktigste presiseringene er: Areal oppgis i hele kvadratmeter i rapporten, og gjelder for det tidspunkt oppmålingen fant sted. Bruttoareal (BTA) er ved taksering definert som arealet som begrenses av omsluttende yttervegg i gulvhøyde og/eller til midt i skilleveggen til annen bruksenhet og/eller fellesareal. Bruksareal (BRA) er bruttoarealet (BTA) minus arealet som opptas av yttervegger. Måleverdige arealer Større åpninger enn nødvendige åpninger i etasjeskiller for trapp, heiser, sjakter og lignende, regnes ikke med i etasjens areal. Hvis trapp inngår i åpningen, regnes trappens horisontalprojeksjon med i etasjens areal. Rom skal ha atkomst og gangbart gulv. Rommenes bruk kan være i strid med byggeforskriftene selv om de er måleverdige. Markedsføring Ved markedsføring av boliger skal BRA og P-ROM oppgis. Denne rapporten viser hvilke rom som inngår i kategoriene P-ROM og S-ROM. Fordelingen er basert på retningslinjene og takstmannens eget skjønn. En bruksendring av et rom kan ha betydning for hvilken kategori rommet tilhører. For beregning av bygningsarealer i forbindelse med tomters utnyttelse gjelder egne måleregler. Enebolig Bruttoareal Bruksareal (BRA) Romfordeling Etasje BTA SU M P-ROM S-ROM Primære rom Sekundære rom Kjeller Entre, gang, stue/kjøkken, G arasje med utgang hage bad/vaskerom, soverom, trappegang, vaskerom 1.etg Entre, wc, soverom, bad, stue med utgang terrasse, spisestue, kjøkken, gang Loft G ang, 2 soverom Sum Utvendig bod Bruttoareal Bruksareal (BRA) Romfordeling Etasje BTA SU M P-ROM S-ROM Primære rom Sekundære rom U tvendig bod Bod Sum Sum alle bygninger Kommentarer til arealberegningen Det er ikke gitt at planløsning i kjeller er i samsvar med kommunale opplysninger og at innredningen er byggegodkjent til varig opphold. Soverom og oppholdsrom oppgitt i kjeller er ikke byggegodkjent pga. manglende rømningsvei og lysareal. Hva arealene er godkjente til, følger tegninger innsendt/registrert i kommunen. Vindu og ventiler mellom boligrom og garasje er i strid med byggeforskriftene i byggeår (opplyst 1992) for tilbygg jrf. med byggeforskriftene av Tomt / område / miljø Tomteareal 514 m2 Type tomt Eiet Side4av10

5 Sted og dato Stavanger, Tor Arve Lea Side5av10

6 Bygg A: Enebolig Tilstandsrapportforbolig Tilstandsrapport Grunn og fundamenter av byggegrunn og fundamentering. Grunnundersøkelser ikke foretatt. Bygget er oppført på stabil byggegrunn både for originaldel og tilbygg, basert på visuelle observasjoner av grunnmurens synlige deler utvendig og innvendig. Det er foretatt radonmåling med verdier med behov for tiltak, ved annen gangs måling er verdiene tilfredstillende for den ene målingen og noe over grensverdi på den andre. Se eiers dokumentasjon. Andre tekniske undersøkelser i eller av grunnen er ikke gjenomført. Grunnmur Undersøkelsen omfatter visuell observasjon som gjelder sprekker og setninger. Støpt grunnmur fra byggeår av stabil karakter, enkelte sprekker/riss er ikke av betydning i dag. Tilbygg med grunnmur av betong. Drenering ene gjelder fuktsikring av grunnmur og aldringssvekkelse av drensrør. Observasjonene er visuelle. Selve dreneringen er ikke synlig for visuell kontroll (ligger normal 20 cm lavere enn innvendig gulv). Kontroll langs yttervegger i tilgjengelige deler, avdekker ingen symptomer på at det er svikt i drenering på befaringsdato. Grunnet manglende visuell observasjoner av de drensmessige forhold, er levetidstabell fra byggforsk grunnlag for satt tilstandgrad. Dreneringen for den originale delen av bygget er på befaringen 66 år med påfølgende redusert økonomisk verdi jrf. med SINTEF byggforsk levetidstabell. Til orientering: Som grunnregel vil alle bygg/dreneringer eldre enn 25 år få minst tilstandsgrad 2. Eldre dreneringer fra 1910 og 1800 tallet vil også ha en tilstandgrad på minst to. Tilstandsgrad 3 gis ved synlig inndrev av fukt, eller høyt RF (relativ fuktighet) fuktinnhold i kjelleren generelt. I hht. Byggforsk byggedetalj Intervaller for vedlikehold og utskifting av bygningsdeler. Kort intervall 20 år, lang 60 år. Veggkonstruksjon og utvendige fasader Her gjøres en visuell kontroll av konstruksjon og fasader, med tilfeldig valgte stikktakinger der det er treverk. Det gjøres oppmerksom på at vurderinger av fasadene er foretatt fra bakkenivå. Kledningen er opplyst å være fra 2005 i originaldel av bygget, denne er i god stand på alle sider, arbeidene er fagmessig og pent utført i avslutninger og tilpasninger. Tilbyggets kledning antas å være far I hht. Byggforsk byggedetalj Intervaller for vedlikehold og utskifting av bygningsdeler. Kort intervall 20 år, lang 60 år for trekledning. Side6av10

7 Vinduer og dører Kontrollen skjer med visuell undersøkelse, samt stikktakinger med hensyn til råteskader. Det er foretatt kontroll på tilfeldig valgte åpne- og lukkemekanismer. Det anmerkes derfor at ikke absolutt alle dører og vinduer trenger å være fullstendig funksjonstestet. De aller fleste vinduene i boligen er av nyere dato i god stand med fagmessig belistning og innfelte vannbord utvendig. Vinduene er registrert å være fra 2007/2008, 1990 ved terrassedør og smalt vindu mot vei. Vindu på wc fra Entredør er fra 1990, kjellerdør fra 1987 (vedlikeholdsbehov) og terrassedør fra Dørene er i bra stand referansenivå tatt i betraktning. I hht. Byggforsk byggedetal Intervaller for vedlikehold og utskifting av bygningsdeler. Vinduer: Kort intervall for utskifting 20 år, lang 60 år. Utvendige dører: Kort intervall for utskifting 20 år, lang 40 år. Malingsintervaller bør ligge innenfor 2-6 år. Det samme gjelder for justeringsintervaller og pakningsutskifting. Hengsler og låskasser bør smøres med jevne mellomrom. Garantitid på isolerglass er mellom 5-10 år. Takkonstruksjon Her vurderes ventilering samt synlige tegn til fukt, sopp, råte og treskadeinsekter på tilgjengelige steder. Tilfeldige stikktakinger foretas. Det er ikke flyttet på lagrede gjenstander og lignende. I originalbygg med sperret åskonstruksjon i tråd med byggeårets krav. Borebillspor av forventbar karakter i kott. Takkonstruksjonen tilfredstiller ikke dagens krav. Sperret takkonstruksjon i tilbygg med drager i møne, konstruksjonen anses tilfredstillende jrf. med forskrift av Taktekking Undersøkelsen omfatter visuell vurdering av taktekkingsmaterialer. Her kommenteres også undertak, vindskier og gesimser. Taket er tekket med betongstein opplyst fra 2008 på hovedbygg og 1991 i tilbygg. Taksteinen ligger godt uten synlige mangler av enkeltstein. Befaringen er foretatt fra bakkenivå og terrasse/entreparti. Undertak består erfaringsmessig av papp, strø og lekter i normalt god stand. (nivå under papp/sutak er ikke kontrollert) Byggforskserien : Intervaller for vedlikehold og utskifting av bygningsdeler. Betongpanner: Kort intervall 30 år, lang 60 år. Omlegging. Steiner, sløyfer, lekter og undertaksbelegg fjernes. Vedlikeholdsintervaller år, defekte stein byttes. Skader på undertaket repareres. Tekningen bygges opp på nytt. Det er ikke nødvendig å skifte steiner av god kvalitet så sant de kan brukes på nytt. Renner, nedløp og beslag Undersøkelsen omfatter visuell vurdering som gjelder mekanisk skade, rust m.m. Takrenner på hovedbygg er fra 2008 i god stand, på tilbygg fra 1991 i god stand med forventbar slitasjegrad. Skottrenner i god stand. De eldste beslag og takrenner er på befaringen 25 år med påfølgende redusert økonomisk verdi jrf. med SINTEF byggforsk levetidstabell. I hht. Byggforskseriens byggedetalj Intervaller for vedlikehold og utskifting av takrenner/nedløp. Kort intervallutskifting 20 år, lang intervall 30 år. Samme forventbare levetid anses å være gjeldene også for øvrige beslag i overganger på taket. Takhatter av sink og stelehvite med samme utskiftingsintervall. Side7av10

8 Piper og ildsteder Her vurderes pipens synlige sider, samt forhold vedr. feieluke. Tetthet og funksjon er ikke kontrollert. For ildsteder vurderes avstand til brennbart materiale. Ingen synlige sprekker over tak, overflatebehandling og vanlig vedlikehold anbefales. Pipebly vurderes å være skiftet sammen med tak i Stigetrinn til pipe tilfredstiller dagens krav. Ingen synlige lekkasjetegn på loft. I kjeller mangler plate foran ilegget til ildstedet. Tilstandsgrad er ikke satt pga manglende kompetanse og brannvesenets jevnlige kontroll/tilsyn av piper og ildsteder (branntilsyn) hvert 4. år. Brannvesenet er lovpålagt jf. (brann og eksplosjonsvernloven) av 14.juni o11H, samt kap.7, loven om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver til å foreta kontroll med fyringsanlegg hvert 4. år. De vil også registrere alle data i forhold til fyringsanlegget. Tilsynet vil i den sammenheng bidra med informasjon for brannsikkerheten (røykvarslere, slokkeutstyr etc.). Egen tilstandsrapport vil bli utstedt etter tilsynet. Etasjeskillere Visuelle observasjoner som spesielt omfatter forhold angående vesentlige skjevheter som kan ha konstruksjonsmessige negative avvik. Etasjeskiller i tilbygg fra 2001 er rette og uten avvik av betydning. I hovedbygg registrert nivåforskjeller på rundt 45 mm i kjeller og 22 i 2.etg. Forventbare avvik på loft. Rom under terreng Undersøkelsen omfatter visuell kontroll av fuktmåling av tilfeldig valgte punkter på tilgjengelige flater. Risikokonstruksjoner er benevnt, det vil si konstruksjonstyper som erfaringsmessig har høy skadefrekvens. Der det er krypkjeller er denne kontrollert om ikke annet er nevnt. Kjeller er innredet i sin helhet med kledde vegger mot grunnmur som befinner seg under terreng. Kontrollert langs yttervegger i tilgjengelige deler på befaringen uten synlige tegn til fukt. Enkelte fuktsøk med fuktindikator er foretatt uten registrerbare utslag på befaringen. Det orienteres at innredete rom under terreng har vesentlig større risiko for skjulte feil og mangler enn øvrige etasjer, våtrom mot yttervegg er særlig utsatt. Tilstandgrad er ikke satt pga manglende kontrollmuligheter i konstruksjonen. Som grunnregel kan det imidlertid være riktig å relatere tilstandgraden som er satt for drenering. Bad, 1.etg. Det er fuktmålerutstyr og visuelle observasjoner som er lagt til grunn for vurderingene. Fuktvurderinger med påregnelige skader er foretatt i områder som gulv og vegger. Tilstøtende rom og rom i etasjen under baderom er også besiktiget hvis disse rom tilhører samme boenhet. Ventilasjon på rommet kommenteres. Lett tilgjengelige sluk besiktiges og kommenteres. Baderomsinnredninger vurderes. Det er ikke flyttet på innredninger og utstyr. Bad med grunnstamme fra etableringsår for tilbygg i 1991, senere oppgradert med fliser på gulv og etablering av vegghengt toalett i Utstyrt med plassbygget dusjnisje med fliser på vegger og gulv, vegghengt toalett og vaskseksjon. Hygrometerstyrt avtrekkvifte i vegg. Kontroll av alle flisefuger i dusjsonen avdekker ingen synlige riss som kan gi indikasjoner på svikt, fall til sluk er ikke i samsvar med dagens krav (ikke krav til sluk i byggeår for tilbygg). Vask og vegghengt toalett er funnet i orden. Gulvgjennomføringer under vaskseksjon og vannledning for tidligere toalett har ikke tilstrekkelig våtromsoppbrett. Badets grunnstamme er på befaringen 25 år med 17 år siden siste oppgradering med påfølgende redusert økonomisk verdi jrf. med SINTEF byggforsk levetidstabell. Ihht. byggforskseriens byggedetaljer og 700 Intervaller for vedlikehold og utskifting av baderomsdeler: Plassbygde dusjnisjer med fliser på vegger og gulv år. Med kabinetter år. Anbefalt brukstid for hele innstallasjonen mindre enn 30 år. Anbefalt brukstid for deler: Armaturer: 15 år. Beredere 20 år. Vasker/klosetter år, utstyr i klosettsisterne år. Plastsluker og støpejernssluker år. Side8av10

9 Bad, Kjeller Bad antatt etablert rundt 1991 med fliser på vegger i dusjsonen og baderomstapeter utenfor, våtromsbelegg på gulv. Utstyrt med plassbygget dusjnisje, vask, standard toalett, naturlig avtrekk og opplegg for vaskemskin med eget vann og avløpsuttak samt dobbel stikkontakt på vegg. Badet er på befaringen funksjonelt og rundt 25 år med påfølgende redusert økonomisk verdi jrf. med SINTEF byggforsk levetidstabell. Ihht. byggforskseriens byggedetaljer og 700 Intervaller for vedlikehold og utskifting av baderomsdeler: Plassbygde dusjnisjer med fliser på vegger og gulv år. Med kabinetter år. Anbefalt brukstid for hele innstallasjonen mindre enn 30 år. Anbefalt brukstid for deler: Armaturer: 15 år. Beredere 20 år. Vasker/klosetter år, utstyr i klosettsisterne år. Plastsluker og støpejernssluker år. Vaskerom Det er fuktmålerutstyr og visuelle observasjoner som er lagt til grunn for vurderingene. Fuktvurderinger med påregnelige skader er foretatt i områder som gulv og vegger. Tilstøtende rom og rom i etasjen under vaskerom er også besiktiget hvis disse rom tilhører samme boenhet. Ventilasjon på rommet kommenteres. Lett tilgjengelige sluk besiktiges og kommenteres. Det er ikke flyttet på innredninger og utstyr. Vaskerommet er på befaringen rundt 25 år med påfølgende redusert økonomisk verdi jrf. med SINTEF byggforsk levetidstabell. Sluken anses å være fra midten av 80 tallet. Ihht. byggforskseriens byggedetaljer og 700 Intervaller for vedlikehold og utskifting av deler i vaskerom: Anbefalt brukstid for hele installasjonen er mindre enn 30 år. Anbefalt brukstid for deler: Armaturer: 15 år. Beredere 20 år. Vasker/klosetter år, utstyr i klosettsisterne år. Plastsluker og støpejernssluker år. Toalettrom Visuell observasjon spesielt med hensyn til ventilasjon av rommet. Vask og vegghengt toalett funnet i orden. Fuktsøk er foretatt under toalettets veggfeste uten negative utslag. Kjøkken Visuell observasjon spesielt med tanke på ventilering. Videre bruk av fuktmålerutstyr i erfaringsmessig fuktutsatte områder som for eksempel oppvaskbenk, oppvaskmaskin og kjøleskap. Det er ikke flyttet på innredninger og utstyr. Tidsmessig kjøkkeninnredning fra 2009 med grå høyglansfronter og integrerte hvitevarer som oppvaskmaskin, induksjonstopp, mikrobølgeovn, steikeovn og kjøl/fryseskap. Heltre benkeplate med underfelt vask. Vannlås i benk er funnet i orden, dvs. at den sitter fast og er uten lekkasje. Opplegg for oppvaskmaskin, egen stoppekran for denne er montert. Fuktsøk er foretatt med fuktindikator foran vask, oppvaskmaskin og i forkant av kjøleskap uten negative utslag. Kjøkkenviftens effekt og virkningsgrad er ikke kontrollert. Enkel tilpasset kjøkkeninnredning i kjeller. Kjøkkenet er funksjonelt uten avtrekkvifte på befaringen. Innvendige trapper Visuell observasjon spesielt i forhold til lysåpninger i trapp/rekkverk. Rekkverkshøyder er også vurdert. Rekkverk/håndrekke skal iflg. dagens krav være montert på begge sider åpninger i rekkverk og trinn skal ikke overstige 100 mm. Side9av10

10 VVS Her vurderes vannrør, avløpsrør, varmtvannsbereder, sentralvarmeanlegg og brenseltank. ene gjelder kun alder og materialvalg ut fra visuelle observasjoner eller opplysninger som fremgår av fremlagte tegninger, byggebeskrivelse eller andre godkjente dokumenter. Vann og avløp i bygget er av variabel alder i hovedsak av nyere dato i boligen med de første oppgraderinger på midten av 80 tallet i vaskeom kjeller, deretter oppgardert i forbindelse med bad og wc i 1991, 1999 og 2009 i forbindelse med baderom og kjøkken. Sist med ny bereder på 200 liter i Ukjent alder på avløp i stikkledninger til kommunal tilknytning, antatt samme som påbyggsår i Tilstandsgrad er ikke satt pga manglende kompetanse på området. I hht. Byggforsk byggedetalj er teknisk levetid for: Kobberrør år. Anbefalt brukstid 50 år, 30 år for kveil/prisolrør. Galvaniserte stålrør år. Anbefalt brukstid 20 år. Beredere: år, anbefalt brukstid 20 år. Armaturer: år, anbefalt brukstid 15 år. Plast og støpejernssluk: år, anbefalt brukstid 50 år. Elektrisk anlegg Av varierende alder dels eldre deler i kjeller og dels fra 1991 ifb. med påbygget. På generelt grunnlag anbefales Elkontroll fra uhildet eltakstmann for å kontrollere anlegget i forhold til gjeldende forskrifter for da boligen/anlegget ble bygget/innstallert. Dette gjelder spesielt for boliger/anlegg eldre enn år. For alle arbeider utført etter 1.januar 1999 skal samsvarserklæring foreligge, for hver enkelt oppdrag (dette vil være aktuelt for kjøkken 1.etg. spesielt) som er gjennomført. Samsvarserklæring er et offentligrettslig krav etter denne dato og anlegget regnes ikke som forskriftsmessig uten fremvisning av samsvarserklæring. Samsvarserklæring er ikke fremlagt. Tilstandsgrad er ikke satt pga manglende kompetanse på området. Utvendig bod Utvendig bod er ikke kontrollert, kun oppmålt med enkle betraktninger. Side10av10