FemdobLet straff. for arts-smugling. Natur & miljø. innhold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FemdobLet straff. for arts-smugling. Natur & miljø. innhold"

Transkript

1 Natur & miljø il NATUR & MLJØ BULLETN Nr ARGANG UTGTT AV NORGES NATURVERNFORBUND innhold FemdobLet straff Fikk fett tønnspålegg Erik Solheim forhandlet frem lonnsavtale med ny general sekretær og sikret seg sam tidig et betydelig høyere honorar fra Naturvernforbundet. Side 5 Regjeringen står på sitt Regjeringen vil ikke senke malene for gjenvinning av plast, tross press fra embal lasjenæringen. Side 6 BiLbransjens Lakeier Bi[journa[ister markedsforer bilismen, mener hovedfags student Einar Spurkeland. Side 7 Radioaktive utslipp øker Utslippene fra atomanlegget La Hauge har okt kraftig i løpet av de siste 6 årene. Side 8 Mer til fornybar? Ap og SV gir regjeringens klimamelding en relativt god mottakelse, men mener det kan bli nødvendig å frem skynde støtten til fornybar energi. Side 9 ViL fjerne Watson USA vil fjerne den respekterte sjefen for FN5 klimapanel Robert T. Watson. Side 10 for artssmugling Forstekonsulent Øystein Storkersen med en rekke gjenstander som er beslaglagt av norsk tolivesen: Tigertann, armband av elfenben, sommerfegi. kobrabelte og tradisjonell kinesisk medisin som blant annet inneholder tiger og leopardbein. Straffenivået for smugling av sjeldne arter er økt kraftig. Et par sko og et belte kan gi deg i bot, hvis p[agg ene er Laget av skinn fra et dyr som omfattes av FN5 CTES regler, og du blir stoppet i totten. Som turist har du plikt til å sette deg inn i reglene hvis du skal handle. Side 3

2 et det Vi du En Thailand leder MangLer tiltak Med regjeringens klimatiltak vil Norge nesten klare a oppfylle sitt Kyotornal innenfor egne grenser. De viktigste tiltakene er nnloling av kvoter for de som i dag ikke betaler C0 2avgift, elektrisitet til oljeinstal lasjoner pu sokkelen, redusert oljefyring pa land og kutt i ut slippene av metan fra soppel fylli nger. Dessuten har regjeringen i sine prognoser for fremtiden fjernet utslippene fra de tre planlagte gasskraftverkene pa henholdsvis Karstø, Kolsnes og i Skogn. Dette grepet utgjør alene like store reduksjoner som de regjeringen planlegger ved a innføre kvotemarked, re dusere oljetyringen og sende elektrisitet til sokkelen. Det er et klart og utvetydig signal om at utbyggerne ma belage seg pa a finne mer miljovennlige losni n g er. En stor svakhet har imidler tid tilleggsmeldingen om norsk klimapolitikk: Den er for lite konkret. Det er positivt at regje ringen vil erstatte forurensende gassturbiner p,i norsk sokkel med elektrisitet, men hvor skal denne elektrisiteten tas fra? Like lite konkret er regjeringen nar de vil vurdere å redusere utslippene knyttet til fakling pa sokkelen, eller vurdere for bud mot deponering av nedbryt bart avfall, Samlet inneholder melding en mange gode ma. men færre gode tiltak det ma Stortinget gjøre noe med nar de na skal behandle klimameldingen. Grøn plan skaper handelskonf[ikt WASHNGTON: USA skal. øke ande[en fornybar energi, men i risikerer handel.skonfl.ikt med Canada. Er store vannkraftverk grønn energi? Like for paske godkjente Senatet en plan som krever at kraftselskaper gradvis skal øke bru ken av fornybare energiformer som vind, sol og jordvarme. An delen grønn elektrisitet skal energi. Canadiske energieksport ører er svært avhengig av vannkraft og canadisk syn er at all energi produsert fra de store vannkraftverkene er fornybar. Pro blemet er at flere delstater USA, fra hvordan den er produsert kan ogsa være i strid med reglene i økes inntil den kommer opp i 10 prosent For tiden er om Lag 2 prosent av USA5 elektrisitet produsert av fornybare kilder. PLanen er et tillegg til energi Loven som senatorene er ventet a stemme over i løpet av april. Men Canada er bekymret over hvordan USA definerer fornybar EL Niho sender budbringer En Liten hvit hai som har duk ket opp utenfor kysten av Peru, ser ut til a være et sendebud fra EL Ninø tegn pa at værfeno menet er i anmarsj pa ny. Haien ble funnet pa rundt 12 grader sørlig bredde, ikke Langt fra hovedstaden Lima. Vanligvis holder han øg resten av haifamilien til i varmere far vann, det vil si ikke Lenger sør enn seks grader sør for Ekvator, Den kalde Humboltstrømmen som allerede har innført et min stemal for fornybar energi, ikke definerer vannkraft som en grønn energikilde. Dersom vannkraft ikke blir definert som fornybar energi, kommer det til a ta store øko nomiske følger for Canada, Å reg ulere importen av elektrisitet ut Vinneren av Statens design konkurranse 2001 er karet, Denne gang ble det valgt et særdeles ut fordrende designtema. Utendørs returpunkter er krevende bade funksjonelt og teknologisk. De innretninger som nyttes til a samle inn søppel og avfall bør ikke visuelt førsople omgivelsene rundt seg, for det er nok mange containere og fargesprakende bokser som bærer bud om at miljøpolitikken spriker ene gode formålet slàr det andre i 1. premien pa kroner gikk til Hedda HeyerdaL Braathen og Ketil Mørk Tveten, Accendo produktutvikling. Juryen mente at forslaget var radikalt nytenk ende vecf at de foreslar at avfallet skal oppbevares og handteres under bakken. Samtidig er for slaget tilpasset eksisterende løs ninger. Forslaget er godt bear beidet bade av hensyn til este NATUR & MU0 BULLETN NR NATUR & MLJØ BULLETN NR Den nordamerikanske frihandels avtalen (NAFTA) og Verdens han delsorganisasjon (WTO). Flere stater, deriblant Arizo na, definerer ikke vannkraft som en grønn energikilde, og miljø vernere har Lenge kjempet mot store vannkraftanlegg fordi disse forandrer etvenes okosystem og truer fisk, muslinger øg andre for mer før Liv i elvene, (PS) Nytenkende returpunkt tikk og tekniske Løsninger, Det er et kraftig signal om at returpunktet skal ha et sterkt visuelt uttrykk, skriver juryen i sin be grunnelse. KnaLLharde bøter for norske turister Over 300 nyutdannede toliere står snart klar til, å ta i mot deg når du kommer hjem fra sydentur. Og det er ikke nødvendigvis flasker og sigaretter du bør bekymre deg over. JENS P. TOLDNÆS Naiur & Mil 1, Buttetin De to l1.askene for mye kjerines tunge i hagasjeri nar du stiger av flyet på Gardermoen etter 14 dagers utenlandsferie. Kanskje du velger å gå pa rødt for å for tolle dem er jo en lovlydig person. Pa vei ut av tollsonen, med kvittering og god samvittighet, ser tolleren pa skoene dine og spor om du har kjøpt dem i Thailand. Og visst har du det. sogar med matchende belte i slangeskinn. Det er nemlig lov å helge slike produkter i Thailand kan du fortelle ham. Det har du helt rett i. Likevel lar du kroner i bot. BØTER ØKER En rekke norske turister har alle rede stiftet ufrivillig bekjentskap med CTESreglene, ENdirek tivet som skal forhindre handel med truede arter. totenivaet for slike forbrytelser er betydelig he vet i Norge de siste arene etter patrykk fra riksadvokaten. Na har også flere hundre tollere og politifolk vært pa kurs med Di rekt oratet for naturforvaltning (DN) for å vite hx a som er lov og ikke lov å ta over grensene. Krokodilleskinnsko. ki rraller. skjell, nattirmedisiner. produk ter av skilpaddeskall, dyreskinn, horn, hein og tenner k,in derlor bli kostbart å ha i kofferteri. er straks ferdig med å kurse om lag 350 olfintlige an satte. 1lovedsakelig tolllunk sjona. rer, men ogsa politi og lolk som er tilknyttet clyrehelse tilsynet, forteller kursleder og lorstekonsuleru Øystein Stork ersen i Direktoratet lor Natur forvaltning (DN). SELVFORTOLLNG Opplæringen dreier seg ikke bare om hva turister kan finne pa å ha i sekken. Det sakalte TWMMsystemet som i korthet går ut på selvlortolling av en rekke importerte varer, gjør at tollerne ofte ikke ser irene de klarerer. mportoren fyller ut et skjema på sin egen datamaskin. Deretter far han en regning i posten. Nar den er betalt kan han ved fremvisning av kvitt ering hente varepartiet fra et tollkontor eller spedisjonsfirm:i. Tollkontrollene foregtr s ed hjelp av stikkprover og da er det vik tig at tollerrie vet hva de skal se etter. rekke ulovlige ingredi enser finnes i sakalte TCMpro dukter, det vil si tradisjonell kinesisk medisin. Det kart for eksempel være oppmalte leo pardbein, muskplaster mccl kjert elstoff fra rnoskushj ort og horn fra zaigaantilopen, fortel ler Storkersen. LOV Å SELGE Mange ttiråter gsr i fella nar de kommer med et ulovlig produkt i tollen. Storkersen synes det er viktig å presisere at dette er gjort for å beskytte arter som er i ferd med a lorss inne, ikke for å lure intetanende turister, er et godt eks. eiripel. 1_andet hesokes,iv ti mil lioner mennesker hvert ar. Alle disse vil ha med seg noe hjem. Ettersom landet har snaohogd sin egen regnskog er Thailand alene i ferd med å ribbe Sorost Asia for en rekke sjeldne arter, sier han. Som turist har du plikt til å sette deg inn i hva som er lov å ikke lov. At et produkt er lov å omsette, betyr ikke at du kan ta det med deg over en grense. LEVENDE DYR mport av levende dyr er også et okenclc problem. Papegoyer er en gjengangor, i tillegg til amfibi er og krypdyr. det siste har ulovlig import av frosk (lukket PP som et nytt fenomen. til legg til at slik import kan true artenes eksistens er det også c t etisk og dyrhelsemessig spørs mål. Nylig ble det beslaglagt en liten kasse med 300 skilpadder. llalvparten var døde forteller Størkersen. Utstoppede dyr forbudt i EU Selv om Norge har skjerpet straffenivat t for handel med tru ede arter er LUlovgivningen strengere på en rekke punkter. EU er det for eksempel for budt å ha en utstoppet kongeørn, eller en annen truet art, på et serveringssted, noe som ikke er et uvanlig syn her i landet.

3 KAN Dii i For,siar Siden NATUR & MU0 BULLETN NR NATUR & MUØ BULLETN NR som leser innholdsdeklarasjuner vil se at palitieolie innes i en rekke dagliivareprodukter.oin sjokolade, sjampo. jek.. koker. sauser, buljong, ehips. barn mat. lmmet ikk og retjortngsmid hr. l alnieolje er et lett omsette lig basisprodukt med stadig stør re anvendelsesomrade. VERST ASA Det er ikke paiiueoljeproduktene i seg selv det er noe i x den med, men mat e i (le er j) iduse ri p0. løpet av de siste tyve irene har mellom 100 og cio millioner dekar tropisk regnskog orsi (in net. Fn stadig økende del av dnse arealene blir talplantet med ojepalnier. l lanti ne >tanimer opprinnelig fra \. t Afrika. men dy ikes na pa sa in tli ge roi uke kont nent. De største i ilinlisietie finnes i ndonesia og Mala) sia, som til sanmien stor tor lire km tede ler av vu rdensprodi iksj onen. LOKKER, LURER OG TRUER Vi rdensbanki n har st i niuleri d rkingen ii pil ineolje mange steder fordi det er el produkt si i!n er len a eksportere, og raskt cir landet hiirclt tiliren gi s.iluta. i lantisjene produserer i lo xl av tret n ekspanjon Sar wak, som er (len malaysiske delen av hør nen. lokker, lurer og truer m n rlighetene lokalbefolknmgen til il. gi Fra seg den beste jorden. tor 1111cr Lovold. Resultatet 1)11 r at skogsfolkcne fordrives. til fattig dom i byene, mens regnlogei i fors ner og bruken av kunst gjodsel og sprøytemidler øker. olje p il ner n asj onidt og in ler n uj onal t. Det er ikke hare n kata stroft for regnskogen i Asia, mcii 0550 for nientieskene som lei ei der. Alt srnaskilaj orclhruk opp hører..iendon isstrukturen on andt es og folk fordrives fra ørn raclene sine iiied niyndigltetenes i els[gnelse, sier Mai ia Rydlttnd, iagkonsulent i Ss enska Nat ur sky (1(15101 eilifigen. Organ isasjonen er en av flere mii jilorgan sas)oner som presser sine egne niy ndigheter, ni este ri i igssi i ski å hegi e lise omsetningen av 1 )er og importi ire r Li r ixi )eouie. Nederland har oi ganis.i sjonen Niilii udefensie latt med seg km av 1,i:idets ston.te mi ( si eningslianker i en avtale som gar ut p0 å ikke sproy le penger inn i slike plaril asjer. Avtalen regnes som viktig P grunn av de Lette liaridene mellom nettopp Neder land og ndonesia. ndonesia jobber nett\ erket Sawit Vvati li med a kart legge a inlormere (Pi skadevirkuiigi ni av plani.isjene. Lii meget vrien jobb. De hikale mil jøoi ganisa oise har en i anskelig hverdag. 1)1 blir konstant m itarhe idet og beskyldt for å vare reaksjonære og for a hindre landet i å gjøre tc Liii l igiske tre i nsknitt, sier i Body Shop bar en harpleieserie som inneholder pilnieolje. Palrn Shine skal ifølge liody Shop ære produsert av bærekraftig iri tusen i ial ineolj e fra rasil l.ikex el iii hedrhen erst,itte se rien med nye procltikter. Selv om jeg mener at ifet le i oduktet kan orsvares fakta OLje pa Lm en Oljepalmen Elaeis guineensis vokser naturlig i VestAfrika. men dyrkes na i alle deler av verden med tropisk klima. Palmen kan bli 1520 meter høy og de plommelignende oransje eller brunfargede fruk tene kan veie opptil 5060 kilo. Hver palme kan bære opptil 2000 frukter som gir to sorter olje. Palmeolje fra selve frukt kjortet og palmekjerneolje fra froene. Oljen rafineres i flere ledd for deretter a bli brukt i mat, dyreför og kosmetikk. miljømessig tror jeg det er rik tig å hytte det ut. Det gikk kan skje litt fort i s\ingene da det ble lansert. Om palineolje er noe si dunde i nmiddel for baret er jeg heller ikke så sikker ia, sier in i omniasjonssjef i Body Shop, hule \ anvik. Lederen i Norges Naturvern forbund far et honorar som til ss mmcm halvparten as general sekretærs lønn. Da bare Killin land begynte sølil ny gi neral sekretær i januar fikk han en betydelig høyere lønn cmi sin forglengem Dermed likk ogsa Lrik Solheim et pent paslag pa sitt honorar. Avtalen med generalsekre turen hadde Solheim selv for handlet frem. følge Solhe irn er lonnsveksten om lag 20 prosent. Tillegget i ederhonot aret har Solhemm litt fra februar i ar. TENKE TANKEN ci oset deg ififa som infmctbil li år cki ku r,forhandlct deg film til noe som inni bctri r i n betydelig vekst i eget honorctr? Jeg ser at noen kan tenke tanken. Men jeg har handlet etter fullmakt fra sentralstyret, som sluttet seg til opplegget og godkjente resultatet. Sentralsty md i ar pa Forhand innforstitt med at lonna til generalsekretæren ville ga opp. Jeg har i realiteten bidratt til at generalsekretæren na har en bety delig lavere lønn enn han hadde i den forrige job ben, sier Solheim. forbundets sentralstyre ble det reist spørsmal om økono miske sidene ved insettelsen av ny generalsekretær, men ngen stilte spørsmil ved lederens habihtet. i s mcmi dii cii ci ndm kun ienge ïi pa hab lit tførln ldeni? ngen regel er brutt, og i den apenfieten dette har fomegatt, ser jeg heller ingen moralkc beteiiki liglieier. Jeg har ikke best emt noe pi egen hand, bare gjort et nødvendig.irheiik Cm noen reagerer. mo det være ut fri en mciii fømnialist isk betraktning eller manglende kjennskap til ni.ilitetene. Det er ikke grunnlag tor a mene at jeg har brukt dette for ci skaffe meg økonomisk Ut bytte NGEN BETENKELGHETER leller ikke nestleder 1lelene Bank i Naturvernforbundet si n noen betenkeligheter ved maten saken er behandlet pa. har ikke i art noe lotmcli vedtik om at leder følger generilsekreta : e ns lønn. (ene ralsi kreta rdinn er et resultit is forhandlinger. Lederkompen sisjon i edtas i forbindelse med budsjettet, og han tradisjonelt blitt i edtatt pa forslag fra sekre tariatet. Dette skjedde ogsa i denne sammenhengen, sier Bank. Det har imidlertid i ært prak sis i en amrekke at leclenens hono ran folger generilsekrem.urens lønn. FULL TLLT 1lelene Bank presiserer at sen trilsty ret gjennom sin behand li ng av saken har hatt full tillit til at Solheim ikke har hatt egen lommebok i tankene under forhindli ngene. du umt folk kon ren geni: på hctbilitets[onliøidi ne? Det viktigste for Oss har vært er at dette er apent. At sentrilstyret hele tiden vet hva soni kmregar og ajør de endelige vedtikemie, sier Bank. lirils Solheim tok over sofi i lidi n as Natun\ ennforhundet i 1998, da Heidi Sorensen måtte ga av etter kritikk mot den oko lirik Solheim burde ikke fort disse forhandlngcnc sidlen hans lønn er direkte avhengig av dette, sier landsstyreniedlem iaagaas tro SørTrøndelag. 1lun kjente ikke til hvordan saken ar blitt behandlet. det ti er en habili tetssak burdfe landsstyret be handlei ba cm som skal føre for hmrmcllingene. sum laigaas. Klonete, synes (aute Dah Fri Nordland. Dit h,idcle vart \ eldg in kelt a unng.i denne sit tiisjomien handle, sier Dah. Han mener ogsa at landsst\ ret burde i cr1 orientert ørn sammenhengen mellom genei alsekreters lønn og lcclers honorar spesielt siden dette ikke er noe formelt i ecltik. Samtidig understreker Dah at han ikke har grunn til å tro at utfallet av Forhandlingene ville blitt et annet med i n annen orhan dlingspartner enn Sol l ieimi Lind.styt emcdlemii og leder For

4 i Slik l)isse Avgifter. Hvotjdr Di De Du Forskning Vi Vil Ogsa NATUR & MU0 BULLETiN NR NATUR & MUO BULLETN NR Norske bønder viser vei Det er ikke bare i Norge rundbalieplast og annen landbruksplast oppfattes som et mi[jøprobem. Men i Norge har bøndene tatt et kraftta k. De sørger for at 55 prosent av rundballepiasten blir samlet inn og gjenvunnet. er det ikke i resten av Europa. Der er plastemballasje fra landbruket stadig et problem, og Norge fremstar som et tore gangsland når det gjelder a Løse dette miljøproblemet, sier direk tør Peter Sundt i PLastretur. Europa har de også andre former for LandbrukspLast som er med på utgjøre problemet. Totalt Europa utgjør rundballeplasten ca tonn årlig, mens annen type foli utgjør tonn, drivhusfoli tonn og solfangerfoli ca tonn. Sa det er nok å ta av. Men det er kun i Norge man har klart å komme opp med et effektivt system for innsam (ing av plastfolie fra Landbruket. Og dette er blitt Lagt merke til i Europa. Vi inviteres til å holde internasjonale foredrag om den norske modellen for innsamling av landbruksplast. Noe som er en tjær i hatten både for norske bøn der og Plastretur. Norge samles det inn ca 3400 tonn av de 6500 tonnene rundballeplast man regner med at brukes i Løpet av et ar. ngen andre er i nærheten av slike inn samlingstall. Og når hele 90 pro sent av plasten blir til rastoff for nye produkter har norske bønder grunn til å slå seg på brystet. Det er resultatet av en skikkelig miljødugnad fra bøndenes side, fastslår Sundt. Noen andre land i Europa har ogsà innsamling av landbruks plast, men de Ligger Langt etter Norge, bade nar det gjelder opp bygging av systemer for innsam ling og innsamlet mengde malt i forhold til Landbrukets størrelse. Erna LLasjemå oppretthold Styreleder i Plastretur. Steinar Skilhagen roper ikke akkurat hurra for vedtaket. Fra plastemballasjekjeden har det blitt fremmet forslag om o redusere malet for niaterial gjenvinning. )et er i trad med en tidlige re storting.rneldog. EU har langt lavere gjenvin ningsmal lor plast, og per dato ligger det po 15 pr05eii. LLs mai skal riktignok revideres, men flere forhold tilsier at vi i Norge hør ha et lavere mal eirn i dag, sier Skilhagen. RAMMER NÆRNGSLVET Han tilløyer at høye kostnacier rammer norsk næringsliv, og at en vesentlig niengde av enibal lasjen som omsettes er på iinp orterte produkter. er det vanskelig 0 fa finansiering fra. Det brukes arlig rundt tonn plistemballasje i Norge. nnsamling og gjen vinning finansieres a bedrifter som bruker plastembillisje. første hilvar av fjoraret gikk 21 prosent av plistemballasjen til nye materialer 57 prosent ble gjenvunnet til energi. Malet er 30 prosent rnaterialgjenvinning og 50 prosent energigjenvinnmg. AVGFTER VENTE? bilen Hanibro i Miljovern departementet viser til Semer klæringen hvor det star at re gjeringen vil tilstrebe en avfalls politikk der gjenvinmng er det primære, forbrenning det se kundære, med deponering som siste alternativ. Regjeringen ogsa har vektlagt at de etablerte retur ordrnngene har bred oppslut Det brukes àrllg rundt tonn plastemballasje. nn samling og gjenvinnlng finans leres av bedrifter som bruker plastemballasje. Regjeringen vil ikke ha lavere for gjenvinningsmål Det liker ikke plastemballasjenæringen. ning i befolkningen og at økte volumer og effektivisering iv ordningen vil bidra til å øke lønnsomheten ved material glenvinning. Hva er rtset bak speil et der som ikke na:ri ngsiivet snart ndr gfrnvinnin,gsmali t? Emballasjenær ingen hadde valget mellom a fi nansiere ordningen selv eller bli palagt avgifter. Vi har vært vel cfig tilmodige nar det gjelder innsamling av plast for de har mattet bygge opp et system fra bunnen av. Men vi føler at det jobbes seriøst med 0 nå malene, sier Hambro. Hun tilloyer at malet egent lig skulle være nadd for to år siden. TONE MKALSEN Natur & Miiio Bulletin Bi Ljourna Lister markedsfører bilismen Bi[journal.ister bruker bil.bransjen som hovedkil.de og henter sjelden inn kommentarer fra for eksempel miljøbevegelsen. Hovedfags student Einar Spurke[and reagerer på deres ukritiske holdning. TONE MKALSEN Natur & Miljø Bijiletin Emar Spurkeland har gjennom ført en pilotstudte til sin hoved f.igsoppgave om biljournilistikk pa løgskolen i Oslo/Universi tetet i Oslo. Han er en kjent fi gur i sunferdselsniiljoer. er red aktør Ligbladet Transport f1runi og har ogsa jobbet pa Jransport økonomisk instittitt. forbin delse med hc)vedoppg,iven st ti derer han biljournil istikken i Dagens Næringsliv, Dagbladet og Dagsavisen og har konklu dert med følgende: Biljournalister m.irkeds farer biltsmcn. Mye av stoffet dreier seg om lansering av mod eller, testing av bilene og tekni ske opplysninger. Nar det gjel der tekniske opplysninger kvin ne for eksenipel SNT1i1 og Transportøkonomisk nstitutt vært benyttet som kilde, men bil journ.ilister bruker billir.insjen som hovedkilcle og setter ikke bilen inn i en samfunnsmessig samnienhenø. sier Spurkeland. MENN MØTER MENN gjør dc ikke det? ja, det kan du lure pa. Bilbransjen sitter pa bilene og jeg føler at journalistene er bundet av bilbrinsjen. 1 in innen ned virkende arsak til dette kan være at bilj ournilist ene er menn. Menn møter menn kvinnene serverer kaffe, sier Spurkeland. 1 [an understreker at bilen ikke bare er til glede og nytte. jeg savner,ilternative inklinger. lvi synes forbrukeren, ior eksempel? Dagens Næringsliv presen terte tor en tid tilbake et atypisk eksempel pi bilstoff De inter vjuet drosjesjafører om hva de synes om Mereedesdrosje ne de skulle ta i bruk. fikk bade i æ i sj at oiv og direkt ørene komme til ordet Flere kilder er en niangelvare i bi ljourn.il stikk, mener Spurke land. MUØBEVEGELSEN MANGLER Miljobe egelseii er en kilde Spurkelind synes mangler. burde ha,u mer pa banen. i stedet hyller miljø bevegelsen hatteribilen. Ogsa de mangler innfallsvinkter, kar h i med å være litt kritisk til all plis sen bilen oppt.ir, sier Spurkeland og tilløyer at bilj ournalistikken mangler korrektiv. har markert seg som ta s ni ann for kol h bk vi løs i i nge Vl det ikke da van: vanskelig 0 dr vi vercfifri forskning? vil alltid ha et stasted, men det bor jo ikke ære noen ufempe at en har bakgrunn om indre transportformer, mener Spurkelincl. Sjefrediktør i Dagens Ny ringsli Amuncl Djuve, sier at de ikke har noen nteresse i cl hente inn kommentarer fra miljobivegelsen nar de driver biljournalist ikk. skrik er om bil og to to r og dfrver bil journalist ikk, sier h.in. Sjelred.iktoren ivkrelter at de tar stilling til en bestemt i ran sportform, til tross for at de ikke Hovedfagsstudent Einar Spurke[and savner alternative vinkihnger i biljournati stikken og mener mitlobeveglsen ma være mer pa banen. innfalisvinkier, sier han. ( Foto: Tone Mikaisen) driver buss dli r togjournali stikk. avtsiiie s l;ou rnofstikic [iv oinie bilismen? htr jeg ikke refiektert over, sier Djuve. de mangier nye Trondheim Havn P,r S,nter,t, 7005 Tr,,,dhein, 6 7

5 i Vi På formelt NATUR & MLJO BULLETN NR Kraftig vekst i utslippene Fremskynder støtte fra La Hague BERGEN: Atomanl.egget La Hague i Frankrike har hatt en kraftig vekst i uts[ippene til, havet de siste 6 årene. Tross nedgang i fjor, ventes de å øke fremover. AUDUN GARBERG Natur & Mitio Buttetin Det leter a få 41usd utslippefle fra atorngjenu iv mi i ingsanlegget La figue, mener My le Sehne ider. Schneicler arbeider ved dokunientajonssenteret V ise Paris, og deltok pa Sellafield konferansen til Natuverri lorhundet i!lorclaland rett før paske. to de radioaktive utslip pene ra Li lague har over halv ptrtefl koumiiet i løpet av de sbte eks irene. De :or må vi ha ulisoektet klart ldr oss. Li la gues egne beregninger \i er en kraftig vekst i utslippene. Pa top pen av dette kan utslipj)ehe være enda ho> ere enn det de rapp orterer, ier Schneider. ALVORLGERE ENN SELLAFELD fin niener utlippene fra La Ligue er nie r alvorlig e on ut slippeiie ra Sellafield. lvis man ser pi den glo hale effekten er de det, sier Schneu ler, men papeker samtid ig at brenselet som gjen\ innes (reprsesseres) ikke er det sam me. Derfor har ogsa La Hague unyc lav ere utlipp av teehne sium (ti.)» som norske myndig heer intenst forsøker å få Sella eld ti! i stanse. Oni lielereikoen av de VELUX TAKVNDUER radtoaktv e utslippene sier Schneider At det er en høyere andel kre ttilleller, blant annet leuk e ni i, i oniradet rundt La Hague» er et vitenskapelig faktum. Det er ogsa et faktum at sammen hengen mellom leukemi og disse utslippene ikke er bevist. Men det er ikke avkreftet at en slik sim menheng finnes. Derfor ros vi være kire var. HALDENREAKTOREN Den norske itomreaktoren i 1lal Sen forsker iii MOX, den typen atomlirensel som gjenvmnnes ved Li lague. For paske hkk miljø Veilinlinister lorge lirende over r. Lt en rapport om f rskninge n ved i lalclen reaktoreri fra Nous,k ut enritogiolit isk institutt. Rap porten konkluderer med at vi dere forskning pa MOX i Hal (feil kan bidra til å opprettholde re i r(nee i in gen, øke andel en kjerne kraftverk som benytter cfeniie typen breie»el, og bidra til li risat te radioaktive ut slipp. LLUSJON OM RESRKULERNG M> le Sehneider mener hele ide en i) in resi rku lering av brukt ati si ib re nie1 er en il lusj on. Man ville forvente at lagrene med plutoniumn sank nted økningen i antall MOXreak tore!. men vi har fått en kraftig pr TUSSA haster a fa stanset utstippene fra atomgjennvinningsantegget La Hague, mener Mycte Schneider. (Foto: Audun Garbergi ekst i plutoniumnsligrene etter introduksonen av MDX. are en li len del av plu ton iumet i brukt atombrensel fra kraltverkene er blitt resirkulert. tillegg skaper reprosessermgen enorme mengder med lavt og niellomnaktiv t avfall, som ma lag res i overskuelig Tar man alt med i heregn ingen skaper reprosesseringen.iv!a!lsmengder som er 160 g:inger større enn de som blir re sirkulert. Ved inngangen til år 2000 ar om lag kubikkmeter radioaktivt avfall lagret inne pa La Hague. tillegg er store av fallsmengcler sendt ra omradet. pasfkam Norsk Post og Kommunikasjonsforbund til fornybar energi? Regjeringens k[imamel,d ing blir vel,viliig mottatt av Ap og SV. Men partiene mener det kan b[i nødvendig å fremskynde støtten tit fornybar energi. AUDUN GARBERG Natur & Mitto Buttetin Fredag for paske la lforge Brende frem regjeringens tilleggsrnel ding om norsk klirnapolitikk. Stortinget er regjeringen av hengig av støtte fra enten Ap eller SV for i fa flertall for ku nmatiltakene Frp er lite aktuel le så lenge de mener dette ikke er noe problem. mange punkter videre fører tilleggsnteldingen vår poli tikk. Derfor stiller vi os selv folgel g bak mange iv li rrslagene. sier Sylvia lirtetid Arbeder partiets fraksonsleder i Stort ingets energt og mmljokomite. llun under 5treker at Ap enna ikke har hatt tid til å behandle kirsl age n mm re lcfi ngen VL FORHANDLE er interessert i å forhand le mccl regjeringen OT klima meldingen, sier saksord fører n gvild Vaggen Mafv ik i SV len nes krav til regjertngspartiene er klart: konkrete virkemidler, slik at man faktisk kan oppfylle kli marnaleute. Ogsa Ap mener meldingen er for lite konkret. Til å ha brukt sapass lang tid pa Li frem en tulfeggsmelding, hvor det er lovt så mye, sa er jeg overrasket over at det ikke var mer konktet eller nier nytt i mel dingen. sier lirust,idl. STOlTE TL C02FR GASSKRAFTVERK Regjeringen il gi ny fornybar energ: ritak ra elav g;ft fra den Sytvia Brustad fra AP savner ftere kon krete forstag ktimametdingen. dagen CO!n gauskraft er bygget. SV ønsker niidlertid å gi ny for nybar ene ri i tilbakefoniig av eiav giften fra Ogsa Ap er usik ker på oni man bor vente pa CO fri gasskraft, for fomyhar far mer kommer helt an pa hvor fort pulot.inlegget kommer. lvis det kommer om et halvt ar eller et ar, så er det uprob lemnatisk, men hvis det er snakk om 45 ar ss synes jeg ikke det holder, sier llrustad. Hun er samtidig svært positiv til CO2 fri gasskralt. Vi er ogsa innstilt på i bruke penger pa COfri gasskraftverk. Særlig pa forskning og utvikling. Vi er velcf ig utalmodig pa i lå frem et pilotanlegg ss fort som mulig. Sa her hiper vt re gjeringen st,ir p.i, og ikke v enter pa Stortinget. Det har de full r>ggdekning for i gjøre. BEGRENSET KVOTEMARKED Et av dd» mest profilerte tiltakene i kl imnmmekfingen er et system for handel med ittsl:ppskvoter. ngvild Vaggen Matvikfra SV vit for handte med regleringen om ktima metdingerr. Regjeringen gar inn for et be grenset kvotemarkecl fra 2005 som skal omfatte prosessindu strien og andre som i dag ikke betaler COiv gift. SV er lornovd med fårslaget» og mener det er fornuftig a hoste erl.inng med kvoteh.indel før man far et større marked fri Ap mener imidlertid det kan være mer a hente pa a vicfereløre da gens avtaler med industrien, rem for et k otemnarked. spørsmalet j»g st illd:r meg er om meldingen er ambi sios nok. Det legges opp til et kv otesystem der industrien skal redusere utslippene med 20 pro sent i forhold til lqd»t0_niva. Men avtalene mellom denne indu strien og myndighetene har allerede gitt. gode resultater. Det kan hende vi greier enda større reduksjoner dersom vi fortsetter samarbeidet mcdl industrien, sier Brustad. inen presiserer ii par tiet ikke har trukket noen konklusjon pa (fet te sporsmnalet eflti.i. fakta KtimatiLtak Her er noen av klimatiltakene regjeringen ønsker a sette i verk: Regjeringen ønsker at Stor tinget sa raskt som mulig skal ratifisere slutte seg til Kyotoavta len. Fra 2005 innføres et nasjonalt kvotesystem for klimagass utslipp fra prosessindustrien og andre som ikke betaler C0 2avgift. Denne industrien far gratis kvoter tilsvarende 80 prosent av utslippene i 1990.Oljefyringen skal reduseres med minst 25 prosent i Kyoto perioden ( ). Flere oljeinstallasjoner i Nord sjøen skal fa kraft fra land. Det skal redusere utslippene fra svært forurensende gassturbiner. C0 2fri gasskraft far refundert elavgiften. Produsenter av for nybar energi far samme vilkar fra det tidspunkt C02fri gasskraft realiseres. mport av HFK og PFK blir lagt en avgift pa niva med C0 2avgiften for fyringsolje. (8 i9

6 Forretningsutvikling 0 Han te Nøytral For NATUR & MUO BULLEflN NR NATUR & MLJØ BULL1TN NR USA vil fjerne klimasjef USA vil, fjerne den respekterte sjefen for ENs klimapanel, Robert T. Watson. Norge vil, derimot gi Watson en ny periode i sjefsstolen. f 7. til 20 april unle Ns kliniapwiel (lr(x) til pleiiunis mote i (enes e. )e skal de veloe ny ledelse 1la personer uiklu (len leder. Na varsler UsA at de vil fjerne den respekterte sjefen, Riihert. \ Vaton og erstatte han med inderen RitjeiuUa 1< On ehauri. i blir regnet som rit alende og kan denned ha terget pa seg den Kyot okri iske Bush idininistrasjoneis. NORGE STØ1TER WATSON y\atsoii er meget. kvalifisert. v i synes Watson har gjort en meget god jobb og vi kan godt i enke oss at han sitter en perlo de til. sier Harald Dovlitid i Miljovertulepartementet. har dessverre sett at USA vil ha Paehauri. Sa vidt vi et vil ille andre \ stfuropeis ke la tid ha \Vai s in. Fl an li ar gjort en god jobb med å drive i PCC og er en imeget god kommunikator og skattet ored ragshokler, sier Dov land. [.ni understreker at støtten til kliniapanelets navvrende leder ikke innebærer kritikk av On ehau ri. kjenner jeg 501fl en meget dyktig person. Og Paeha un har vart sentral i PCC i mange år. M.rden går over hodet ikke av skinnene om han skul e,gi RÅDGVERE Energi & Miljø Strategi FoU KanEnergi AS Bærumsv. 473, 1351 Rud Epost: Tif: ( 47) KanEnergi Sweden AB Epost: Tif: (+46) www. kanenergi. se le bli valgt, dette er bare snakk om pnii ro e ring sier l2ovlaiid Pachauri leder fat a ene g ifcinskni ilgsinist itutt i New Dehli. STOlTE FRA SØR? USA kan ha gjort et sjakktrekk i sin støtte til inderen Paehauri re mior brtten Watson som er bosatt i USA. Ved å støtte en kandidat fra Sør har de større mulighet til a sikre seg støtte fra de Tlange ulandene pa PCC møtet. atson overtok som leder av PCC i 997 etter svensken Bert l3oliri. AUDUN GARBERG Natu, & Miljø Bulletin Energi og klimaplaner Watson blir regnet som frittatende og kan dermed ha terget pa seg den Kyotokritiske BushadministrasJonen. nytt område i kommunesektoren Vi bistår kommuner med å: Sette realistiske mål Kost/nyttevurderinger Peke ut næringsmuligheter Utrede fjernvarme og alternative energiløsninger Arealplanlegging Råd i utbyggingsprosjekter LA21prosesser Ta kontakt for å drøfte mulige samarbeidsområder Kritisk til miljøsenter i Lofoten løpet av høsten etableres et senter for olje, fisk og miljø i Lofoten. Etaberingen er konsekvens av stri den om o,je[etingen i nord. Naturvernforbundet er kritisk til. senteret og kaller det petro[eumstivol,i. TONE MKALSEN Natur & Mit Coast Care lavnuljosenteret Loloien, soni skal ligge i Lofot akvariets andre etasje. Senteret skal formidle mest mulig inldrni asjori til alle interesserte om olje og fisk. Coast Care (ar tre an satte som skal skaffe til veie i ni ormas) (in og lol ii n tent asj on (liii fiske rineri ngen, oljenar ingen og iniljout ordrnigene i havet til de som etter)or Det kan for eksempel vare jioltikere eller vanlige olk Coast Cire skal ogsa visua lisere aktuelle problenist liriger innen olje, lisk og miljø og i den forbindelse vil Lofot,ikv.irlet an skalf en tank som skal roinn]e liter sjovann. Der skal torsk, skrei og andre fiskeslag leve i eti naturlig havt ilvarelse. liskeriridgi ver C unnar Albuni i Norges Nat urveriiforlnind er kritisk. er et petroleums tivoli. \Fd å v isuihsere prohlemn stillinger pa semite ret kan folk f.i in mit ry 1< kav at olj eut slipp i h ivet er noe mennesker har kontroll over Slik er ikke virkeligheten, understreker han. Han er ogsa skeptisk til iiilortnasjorishit en. 1o Buttetin Fiskeriradgiver Norges Naturvern forbund, Gunnar Album. iiiforniajon fin nes ikke. 1far ikke de som har etablert senteret tatt e\.phil. spor Albumn. llan mener senleret er et for søk pa å gi nordlendngene olje identttet. en oljetilhengerne som har et forklaningsprohleni. \,,,. at olje ikke er bra for havet, understreker.\lburn BREDT SAMARBED Daglig leder for Coast Care lljorn Kjensli forteller at de har en rekke saintrbe idspartnere som fo rsk iii ngstn il j oer fra lh g skolen i Niri ik, Nordhindsforsk ning og Molib pa den ene siden og til kornpi tin.setniljoer som Lofoten og v esteralen Narings hager pa den andre. tillegg er kommuner i ØRLAND KOMMUNE Lofoten og \ sterlen med soiii eiere summen med Nordland ylkeskomrnune, sier Kjensh. Ein forteller at det er et stort behov for a samle og tilretteleg ge informasjon om olje. fisk og miljø og det hiper de at Coast Care kan gjøre. (fet er ikke lett nar en fr hør ngsurktst ull dhisse p blenistilhungene og en ikke skjøn ner spraket og begrepsbruken, sier l<jensli. SHOWSTYRTE MØTER nn tilløyer at (le nei nte nst itu sjonene star bik et ibleringeti av sefltei et som er en direkte fdlge iv okt oljelet ing i nord, og at okt reional kututsk.ip er viktig med tanke pa berelfskapen og nn a kunne ttll laglige kniv til blant andre oljeindlist rlen. Oljeneningen, fiskerinur ingen og ilinietudieteti mangler dessuten en tnoteplass hvor de kan dre en dialog ons hntk/s cm av kysten og de nære liaom rader. (lag er det ofte shøiv styrte niøter hvor kritiske spørsmil blir raskt avi st. Nordland, Troms og li in mark forsøker å ri to hester samtidig olje og ftsk. den forbindelse kan Co,ist Line sere nod\e1dli for i skape dialog mellom (le ttlike intere 5sene, redusere kon:hikt nivaet og ivareta rnniljox rs pektivet. De fleste i in mark var jo i mot boring i htarent s havet av mniljoinesie grunner. hør de fikk Snohvt sier Kjensl Brasil. satser pä vindkraft Brasil har slitt med a skaf fe til veie nok energi tif sine 162 millioner innbyg gere den siste tiden. Na satses det friskt pa vindkraft for a gjore Landet mindre avhen gig av sine vannkraftverk. Myndighetene vurderte ikke seriøst a hente energi fra vtnden for energirasjonaliseringstiltak ble tvunget fram i juni t fjor etter en Lengre torketid som viste at Landet ikke kunne Leve pa vannkraft alene. desember godkjente Det nasjonale byra for elektrisk en ergi, et reguleringsorgan under Lagt myndighetene, hele 43 nye vindkraftprosjekter som skal byg ges innen Per i dag har vindkraften en kapasitet pa 21,2 megawattimer og utgjør 0,03 prosent av BrasiLs totale energiproduksjon. Nar de nye kraftverkene kommer i gang, kommer kapasiteten til a komme opp i megawattimer og da kommer BrasiL til a bli blant de fremste i verden pa dette om radet. er na pa det rene at landet ma satse pa flere energiformer for a unnga nye krisen, kommenterer EveraLdo Feitosa, direktør ved BrasiLiansk senter for vindenergi. UndersøkeLser har vist at Bra sil har et stort potensiale nar det gjelder vindkraft spesielt i nord øst. Feitosa mener det her finnes toppkvalitetsvinder det vil si vinder som er sterke og regel messige som kan generere megawatt. (PS) SørTrøndelag Fylkeskommune 10 11

7 Men Men Bare ABLAD ETTERSENDES KKE VED VARG ADRESSEENDRNG RETURADRESSE: NATUR & MUO BULLETN, BOKS 342 SENTRUM, 0101 OSLO NATUR & MUO KULLETN NR kalenderen 23. APRL Statens vegvesens Miljokonteranse Sted: Oslo, Hotel Bristol. TO: APRL Fra kraftutbygging til framtidsenergi Sted: Oslo Arr: Samarbeidsradet for naturvern saker Faks: APRL Paradoksenes vold. Seminar om jobb, forbruk og barndom Sted: Oslo, Soria Moria konferansesenter Arr: Epost: JUN Mi Ljofestiva Sted: Oslo Arrangor: Gront nspirasjons senter Til: AUGUST 4. SEPTEMBER Miljotoppmotet Rio+10 Sted: Johannesburg v e da k sj o n REDAKTØR: Audun Garberg Til REDAKSJON: jens PetterToldnæs Tif Tone Mikalsen Til ADRESSE: Pb 342 Sentrum, 0101 Oslo Til (ass Kjem i ka LiepoLiti kk rett (syd)vest? Under Nordsjø konferansen defte Mi.jøverndeparte mentet ut gratis PVCprodukter. ngen mykgjøring av den norske pol.i tikken, mener MD. Jeg kjente det oa lukta, sier generalsekietar Tore F(illinejand Norges Naturs ernforbund. Han er en av mange som fikk Cfl kr3 fin gronn sydvest av Miljovern de;irtemeniet under Nordsjo koiile rinsen i Bergen for paske Sdvesten bærer bokstavelig talt merke om at den, i tillegg til a kunne vaskes pa 40 grader, inneholder 100 % PVC. Det vestlandske hodeplag,gel ble delt ut av Miljtmx erndepartementet sont en reklaniegiminiek. HORMONHERMERE Det jo itgen stor sak, men (lei er trist at det gar att a være s dom, sier Killigland. lamt mener PVC pa ingen mate er godkjent som et miljøvennlig produkt. Del er ikke bare produk som stadig er skadelig, isen ogsa (len crkte bruken av sakalte talt er. det vil si m k gjorere. Disse kan skade sor monene hos mennesker og dyr. og brukes blant annet i kles Jeg kjente det pa Lukta, sier generalsekretær Tore KiLLingLand Norges Naturvern forbund. Han er en av mange som fikk en finfin grønn sydvest av Mlljovern departementet under Nordsjokonferansen. (Foto: Jens PetterToldnæs) plagg, slik som i denne syds es ten, sier han. FORSTÅR REAKSJON lanne Grete Nilsen i Miljovern depari i mentets Nordsj osekre tariat sytles ikke departen1en tet har gjort noe dumt. erjo ikke norsk kje mikaliepolitikk å fase ut PVC, sier hun. kan du forsto at nilen reagc reg PVC Cï jo et mo ti nalt iil?1 bar vart SVOïi ti t kjel( gjennom jnange ar? Jeg kan lo rst a at folk rea gerer, men produksjonen av PVC er hlit i mer milj øvenn li g fordi den ikke frigjor dioksin lenger. Na er det forst og fremst mykgjorerne som er problemet. er det ikke n il tapj9 i pnidukter som ri gntov at man _innr mykgjon:re? vet jeg ikke, ettersom de ikke finnes pa noen utfasings liste. tar den fått andre reak sjoner p0 PVCutdclingen fra kjenukalie produsent ene, som synes (lette er svært positivt. JENS P. TOLDNÆS Natur & Mitjo Butletin ABONNEMENT: 280 pr ar privat] 600 pr. ii hedrifteri ANNONSER: 85 media, til laks UTGVER: Norqes Naturvernforbund TRYKK: Gan Grafisk as NESTE UTGAVE: 28. April SKOGSJEF NLS BOHN NORGES SKOGEERFORBUND TL NATONEN: ngen arter er avhengig av at skog freclcs.

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17 Innhold Innledning........................................... 13 Noen be grep........................................... 16 Mange muligheter....................................... 17 KAPITTEL 1 Hva skjer

Detaljer

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013 Sangere Kantate or mannskor, guttesoraner og klaver Komonert til erdal mannskor sitt 100-årsubileum i 201 Musikk: Asgeir Skrove Tekst: Arnul Haga Musikk: Asgeir Skrove Kantate or mannskor, guttesoraner

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36 Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem Ibsen TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 dag, 9 m m m Temo di marcia q = 110 Frem Frem Frem gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek

Detaljer

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Innhold Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Kapittel 1 Pedagogiske ledere og det faglige arbeidet i barnehagen...25 Pedagogiske

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der Forord Det er i år 100 år si den Den nor ske Dom mer for en ing ble stif tet. Stif tel sen fant sted 4. mai 1912 på et møte der det del tok 24 domme re. De nær me re om sten dig he ter om kring stif tel

Detaljer

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne...

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne... Innhold 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13 Læring med forståelse... 13 Nærkontakt med liv... 14 Varierte arbeidsmåter i biologi... 15 Forskerspiren og utforskende arbeidsmåter...

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Le del se i teo ri og prak sis er et stort og sam men satt fag felt der norske og nordiske forskere har gjort seg stadig mer bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er lederlønn, lederutvikling,

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER 32 PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER RAGN HILD SIL KO SET før s te ama nu en sis dr.oecon, In sti tutt for mar keds fø ring, Han dels høy sko len BI PRIS OG BESLUTNINGER I BEDRIFTER Pris har til dels

Detaljer

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne Innhold KA PIT TEL 1 Inter nasjonali sering og den norske modellen... 13 Brita Bungum, Ulla Forseth og Elin Kvande In ter na sjo na li se ring som bok sing og dan sing... 17 Sam ar beids for søke ne eks

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Kan du Løveloven...?

Kan du Løveloven...? yvind Skeie Intro # 4 Kan du Løveloven...? 7 7 sbørn rntsen œ œ œ œ œ œ œ œ œ Œ # Kan S du du lø ve lo en som pla œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ ven? ges? Jeg et skal 7 være ik ke meg! bra! Œ Og l gi le œ œ œ œ plass

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN INNHALD KAPITTEL 1 INNLEIING... 13 Læ ring og berekraftig sam funns ut vik ling... 13 Miljødimensjonen og den generelle læreplanen... 14 Struk tur og innhald i boka... 15 DEL 1 STADBASERT LÆ RING... 19

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009 Re por ta sje Før stor tings val get 2009 Svar oss på dette! For ri ge må ned ble par ti le der ne ut ford ret på hva de men te om psy kisk hel se i sko le ne, rus og pa pir lø se mi gran ter. I den ne

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

www.handball.no Spil le reg ler

www.handball.no Spil le reg ler www.handball.no Spil le reg ler Ut ga ve: 1. juli 2010 Copyright NHF 2010 Innholdsfortegnelse FOR ORD 3 Re gel 1 Spil le ba nen 4 Re gel 2 Spil le ti den, slutt sig na let og ti me out 9 Re gel 3 Bal len

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV 24 FAGARTIKLER MAGMA 0409 BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV MO NI CA VI KEN er cand.jur. fra Uni ver si te tet i Oslo. Hun er før s te lek tor og Associate Dean ved Han

Detaljer

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?...

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?... Innhold Sti pen diat Kari Bir ke land Re vi sors rol le et ter regn skaps lo ven 3-3b fore taks sty ring i års be ret nin gen... 16 1 Inn led ning... 16 2 Kort om kra ve ne til re de gjø rel se om fore

Detaljer

Kommer tid, kommer rεd

Kommer tid, kommer rεd olist (evt mannsgruppe) c Mel: Iver Kleive elst: Erik e rr: Nils raftεs Det oprano lt c enor ass c Piano/gitar Percussion - gitar c c P isper el c P - - - - ol (gr) ren- ner i et tom - fat i u-cum-ca -

Detaljer

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten?

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? MAGMA 313 fagartikler 5 Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? Laila Potoku Ansatt i Dovre, har utdanningspermisjon for å ta en mastergrad innenfor Organisasjon og ledelse. Har års arbeidserfaring

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25 Innhold Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17 Av Olav Slet vold og Ha rald A. Ny gaard Le ve al der... 17 Ge ne relt om teo ri er for ald ring... 17 Ald rings teo ri er... 18 Livs l pet som per spek tiv

Detaljer

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie.

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie. UTGITT AV NORSK JOURNALISTLAG 14 2012 21. SEPTEMBER 96. ÅRGANG B-blad Talsmann Geir Strand hjalp Sigrids familie. FOTO: martin huseby jensen Side 6-10 QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen Geir

Detaljer

URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse REGJERINGENS MINERALSTRATEGI Næringsminister Trond Giske TEMA FOR FOREDRAGET Tradisjonell gruvedrift

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

barnehagefolk Fra barnehagebarn lit skoleelev I I

barnehagefolk Fra barnehagebarn lit skoleelev I I Fotsvinner det kompetente barnet i overgangen? Skulebokkunnskap etter teik? Det et barna som skaper sammenhengene Barna bør skjermes mot mattepresset Samarbeidet og sammenhengene i vår skotekrets Skotestartsamtater

Detaljer

VISJON FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN I HOBØL KOMMUNE 2013-14

VISJON FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN I HOBØL KOMMUNE 2013-14 VISJON FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN I HOBØL KOMMUNE 2013-14 SFO ET GODT STED Å VÆ RE MED LEK OG UTFORDRINGER I TRYGGE OMGIVELSER S: Sosialiser ing F: Fr ilek O: Om sorg Et go d t m o t t o p å SFO: Gjør mot

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te In ter vju FOTO: Marie Lind Di vi sjons di rek tør Arne Hol te Vir vel vin den fra Vika 329 333 Han er en ekte Oslo-gutt, men som psy ko lo gi pro fes sor og helseaktør har han satt spor over hele lan

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars In tro duk sjon Ing rid Helg øy og Ja cob Aars I den ne bo ken ret ter vi opp merk som he ten mot hvor dan ut for ming av po litisk-ad mi nist ra ti ve in sti tu sjo ner får kon se kven ser for myn dig

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN MAGMA 0409 FAGARTIKLER 45 BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN PEDER INGE FURSETH er dr.polit. og førsteamanuensis ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, Handelshøyskolen

Detaljer

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan?

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan? lingen i kjøper selger-relasjonen oppleves. Denne delen av kvaliteten er knyttet til prosessen og samhandlingen, og illustrerer hvordan verdiene blir fremstilt i samhandlingen og møtet mellom kundene og

Detaljer

K v in n e r p å tv e rs 2 3.0 9.0 7

K v in n e r p å tv e rs 2 3.0 9.0 7 S itu a s jo n e n i p e n s jo n s k a m p e n K v in n e r p å tv e rs 2 3.0 9.0 7 H o v e d p u n k te r N y tt fo rs la g til A F P b y g d p å p e n s jo n s re fo rm e n B e g ru n n e ls e n fo

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Ge i r Berge 47. En d a t a s t r u k t u r f o r o rd b ø k e r f o r n a t u r lig e sp råk. 1. In n le d n in g

Ge i r Berge 47. En d a t a s t r u k t u r f o r o rd b ø k e r f o r n a t u r lig e sp råk. 1. In n le d n in g Ge i r Berge 47 En d a t a s t r u k t u r f o r o rd b ø k e r f o r n a t u r lig e sp råk 1. In n le d n in g Det a r b e id e t som s k a l r e f e r e r e s h e r hadde som m ål å k o n s tru e re

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge

NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge NAVF'S EDB-SENTER FOR HUMANISTISK FORSKNING V IL L A V E I 1 0, POSTBOKS 53 50 1 4 BERG EN-UNIVERSITETET 7 O k to b e r 1979 NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge 1. FO RHISTORIE D a ta m a s k in e ll

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer 2015. Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret

TNS Gallups Klimabarometer 2015. Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer 205 Sperrefrist til 7. mai Fakta om undersøkelsen TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse. Målingen er utviklet og eies av TNS Gallup og resultatene

Detaljer

La drømmen bli virkelig!

La drømmen bli virkelig! La drømmen bli virkelig! Eneboliger med privat brygge Byggeklare eneboliger fra kun 3.650.000,- Unik beliggenhet midt i Tromøysundet Gode solforhold Barnevennlig område Båtplass - egen brygge Din egen

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

Da ver den ras te sam men

Da ver den ras te sam men 1940 1945 Be ret nin ger om krigsbarndom Da ver den ras te sam men 21 25 På min ni års dag ble far tatt av na zis te ne som gis sel for min bror. Med ham for svant den tryg ge vok sen ver de nen. Mor lev

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Om boken... 17 Bidragsyternes tema og spørsmål... 19 Bokens målgruppe... 25 Litteratur... 25

Om boken... 17 Bidragsyternes tema og spørsmål... 19 Bokens målgruppe... 25 Litteratur... 25 Kompetanse for mangfold... 17 Om boken... 17 Bidragsyternes tema og spørsmål... 19 Bokens målgruppe... 25 Litteratur... 25 KAPITTEL 1 Det flerkulturelle i et kritisk perspektiv... 27 Ka ria ne Westr heim

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense sine utslipp av klimagasser. Norge skal innfri sin Kyoto-forpliktelse ved å redusere utslipp i Norge og kjøpe

Detaljer

2.1 Lean har mange ansikter...40 2.2 Valg av perspektiv...47

2.1 Lean har mange ansikter...40 2.2 Valg av perspektiv...47 Innhold Introduksjon...13 Del I lean som globetrotter...15 KapIttel 1 Den norske modellen...17 1.1 Utviklingen av den norske modellen frem til andre verdenskrig..19 1.2 Produktivitet og gjenreisning...22

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT?

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? 22 FAGARTIKLER MAGMA 0209 FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? Au ten tisk le del se og sam funns an svar CA RO LI NE DALE DIT LEV-SI MON SEN er utdannet Siviløkonom og har en

Detaljer

REVISIONSFIRMAET ERIK CHRISTENSEN STATSAUTORISEREDE REVISORER I/S VESTER VOL DG ADE 1 0 6, 1 5 5 2 K Ø B EN H AVN V TL F : 3 3 1 3 2 9 1 2. F AX : 3 3 3 2 0 2 1 2. E-M AIL : EC @ REVEC. DK AN SVARL IG

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Fra prak sis Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Bruk av tolk er en pro blem stil ling som de fles te psy ko lo ger i kli nisk prak sis har blitt el ler kom mer til å bli

Detaljer

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK AV PROFESSOR DR. MED. PER FUGELLI I Ot ta wa-char te ret om hel se frem men de ar beid he ter det: «Health is created and lived by peop le with in the set tings of their everyday life; where they learn,

Detaljer

Innhold. 1 Innledning...13. 2 Integrert design...25

Innhold. 1 Innledning...13. 2 Integrert design...25 Innhold 1 Innledning...13 1.1 Hvor for må vi byg ge passivhus og plussenergihus i fram ti den?...13 1.2 Et pa ra doks...16 1.3 Hvil ken kunn skap lig ger til grunn for bygg fa ge ne?...17 1.4 Definisjoner

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le Re por ta sje Ill.: YAY MICRO/Arne Olav L. Hageberg Hvis bru kerne fikk be stem me BAKGRUNN Bru ker med virk ning i ut dan nin gen Bru ker med virk ning er en lov fes tet ret tig het, og ikke noe tje nes

Detaljer

Kina før, under. «Chi na is full of conflicting trends and impulses, eve ry generalization about it is both true and fal se.»

Kina før, under. «Chi na is full of conflicting trends and impulses, eve ry generalization about it is both true and fal se.» MAGMA 0310 fagartikler 43 Kina før, under og etter finanskrisen ARNE JON ISACHSEN er professor ved Handelshøyskolen BI og leder for Centre for Monetary Economics Sam men drag Den økonomiske politikken

Detaljer

K U R S H E F T E WEB REDAKSJON

K U R S H E F T E WEB REDAKSJON K U R S H E F T E WEB REDAKSJON * WEB Redaksjon Innhold Innlogging................................................................................................................ 4 Startbilde.................................................................................................................

Detaljer