& muskel. skjelett. Kompetansesenteret som ble Nasjonalt ryggnettverk side Biomedisin fram i lyset på nakke/ryggseminar side 30-32

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "& muskel. skjelett. Kompetansesenteret som ble Nasjonalt ryggnettverk side 10-12. Biomedisin fram i lyset på nakke/ryggseminar side 30-32"

Transkript

1 & muskel skjelett Nummer 3/ årgang Utgiver: Faggruppen for manuell terapi Kompetansesenteret som ble Nasjonalt ryggnettverk side Biomedisin fram i lyset på nakke/ryggseminar side 30-32

2 FORSKNING 2 muskel&skjelett nr 2, august 2003

3 & muskel skjelett Innhold Tunge fakta Når de e skrives er slu rapporten fra Henvisningsprosjektet ennå ikke ferdig. Men det som likevel er klart, er følgende: Manuellterapeuter og kiropraktorer sykmelder svært sjelden. Frykten for «le e sykmeldinger» er ubegrunnet. Ni av ti pasienter i forsøksfylkene ønsker at forsøket skal bli permanent. Pasientene mener de sparer både tid og penger, og at de kommer raskere til behandling. Veksten i det legemeldte sykefraværet som skyldes L-diagnoser i forsøksfylkene er omtrent som ellers i landet, men veksten i det totale sykefraværet er signifikant lavere. Manuellterapeuter og kiropraktorer er mest oppdatert på de kunnskapsbaserte retningslinjene for behandling av aku e ryggplager. Disse faktaene taler tungt for at Henvisningsprosjektet bør bli landsdekkende og permanent. Samfunnet kan umulig ha råd til å la de behandlergruppene som er mest oppdatert på rygg, ikke ha tilgang på sentrale tiltak som henvisnings- og sykmeldingsre er. Pasientene har se de e. Forhåpentligvis ser politikerne det samme når de skal ta stilling til Henvisningsprosjektets skjebne i løpet av Tromsøleger fant «ny» form for isjias. Anti-TNFa heler nerverotsskade. MRI og palpering avslører båndskader i nakken etter skade i trafi kken. Trening og gode råd hjelper mot subakutte ryggplager, ifølge Kjersti Storheims doktoravhandling. Kognitive tiltak og trening like bra som operasjon for kroniske ryggsmerter. Undervisningspakke uten sykefraværseffekt. Evaluering av Nasjonalt ryggnettverk. Professor foreslår permanent muskel- og skjelettnettverk. Kiropraktorer og manuellterapeuter best oppdatert på ryggretningslinjer. Aage Indahls bok: Lettlest og lettvint. Kunnskap og synsing om Henvisningsprosjektet. En refl ekterende nakkekasuistikk. Av Rune Kleiven. Agenda IFOMT-kongress i Cape Town. Opplev Sør-Afrika! Fra leserne. Nakke-Rygg: En biomedisinsk tilnærming. Tverrfaglig seminar februar NB. Tekniske problemer førte til at annonsen på side 2 i forrige nummer ikke ble riktig gjengitt. Samme annonse trykkes derfor på nytt i dette nummeret, forhåpentligvis i korrekt gjengivelse! Redaksjonen. Muskel&Skjelett Utgiver Faggruppen for manuell terapi i NFF, Boks 2704 St.Hanshaugen 0131 Oslo Ansvarlig redaktør Espen Mathisen Nabbetorpvn Gml. Fredrikstad e-post: manuellterapi.com, tlf.: Redaksjonskomite Tove Røysted Aker e-post: tlf.: (p) (a) Geir Hellerud e-post: tlf.: (p) (a) Elisabet Juvet e-post: tlf.: (p) Annonser Hedevig Paus, tlf.: (a) Abonnement Tidsskriftet sendes ut tre ganger i året til medlemmer av Faggruppen for manuell terapi. Andre kan tegne årsabonnement for 150 kroner. Trykk Hestholms trykkeri ISSN Opplag 500 eksemplarer Neste nummer Kommer ut 15. mars Frist for innlegg: 15. februar. Redaksjonen dette nummer avsluttet 31. oktober. Internett Les flere saker om muskel og skjelett på

4 FORSKNING Tromsø-leger fant «ny» form for isjias Kilder Meknas K, Christensen A, Johansen O: The internal obturator muscle may cause sciatic pain. Pain, volume 104, utgave 1-2, juli 2003, side Dagens Medisin, 25. september 2003 Pasienter med isjiassmerter som ikke har nytte av tradisjonell ryggbehandling, kan vise seg å ha «isjias i hoften». Ortopedene Khaled Meknas, Anders Christensen og Oddmund Johansen fra Universitetssykehuset i Nord-Norge beskriver i en artikkel i tidsskri et Pain en «ny» form for isjias. Vi mistenkte at pasientene led av det omdiskuterte piriformissyndromet, hvor det har vært hevdet at piriformismuskelen irriterer isjiasnerven. Til vår overraskelse fant vi imidlertid en svært stram annen muskel, obturatorius internus, som klemte på isjiasnerven, forteller ortoped Oddmund Johansen, professorstipendiat og overlege ved ortopedisk avdeling på UNN til Dagens Medisin. Trolig er den «nye» formen for isjias en irritasjon av isjiasnerven i kombinasjon med senebetennelse i obturatorius internus. Antakelig er også flere andre muskler involvert. Randomisert kontrollert forsøk I alt tolv pasienter i alderen 25 til 79 år deltok i den randomiserte studien, der halvparten ble operert og de resterende ikke fikk noen endring av det konservative behandlingsopplegget de allerede var inne i. I kontrollgruppen fant man ingen signifikant reduksjon i smerte på noe tidspunkt i oppfølgingsperioden. Det var heller ingen reduksjon i bruken av smertestillende medisiner. Hos dem som ble operert, var det en signifikant smertelindring e er seks og tolv uker og en ikke signifikant smertereduksjon e er seks måneder. Bruken av smertestillende midler var redusert gjennom hele oppfølgingsperioden hos de opererte. E er seks måneder brukte ingen av dem lenger morfinpreparater, mens tre hadde gjort det preoperativt. Fysioterapi istedenfor kirurgi UNN-overlege Johansen er likevel ikke overbevist om at operasjon er det eneste riktige. Vi jobber for å finne frem til fysikalsk trening med tilnærmet effekt som kirurgi. E ersom de som ble operert, viste signifikant smertereduksjon e er seks og tolv uker, men ikke e er et halvt år, kan det bety at arrvev e er operasjon bidrar til at smerteforverring igjen på lang sikt. De e er et stort inngrep og ikke noe vi anbefaler uten videre, sier Johansen til Dagens Medisin. Anti-TNFa heler nerverotskade Kilde Karppinen J m.fl.: Tumor Necrosis Factora Monoclonal Antibody, Infliximab, Used to Manage Severe Sciatica. Spine, Volume 28, No 8, pp Ny finsk studie viser at anti-tnfa gir god effekt ved nerverotskade. TNFa produserers i aktiverte makrofager og T-celler ved inflammasjon, og av mastceller og Schwannske celler ved nerveskade. Anti-TNF har tidligere vært brukt ved inflammatoriske sykdommer som RA, psoriasis og Crohns sykdom. Første gang ved nerverotsaffeksjon Denne finske studien er trolig den første som demonstrerer bruk av anti-alfa-tumor nekrose faktor (anti-tnfa) på mennesker med nerverotsaffeksjon. Studien er en åpen, prospektiv studie, hvor historiske data brukes til kontroll. De finske forskerne prøvde ut en enkeltdose av anti-tnf ved aku e nerverotskader. 10 pasienter med sykdomsvarighet 2-12 uker, unilateral nerverotsmerte distalt for kneet, og Lasegue < 60 grader ble inkludert i studien. Pasientene fikk anti- TNFa (Remicade) over to timer, dosering tre mg/ kg. Kontrollgruppen besto av 62 pasienter som fikk saltvann injisert ved nerveroten ved ischias. God effekt En time e er infusjonen var leggsmerter redusert med 50 prosent. E er to uker var 60 prosent av pasientene symptomfrie (P=0,006), og e er en måned var alle pasientene i intervensjonsgruppen tilbake i jobb. Ingen av pasientene fikk alvorlige bivirkninger, og ingen fikk senere kirurgi. I kontrollgruppen var 38 prosent fortsa sykmeldte e er en måned og 15 prosent fikk kirurgisk behandling. 4 muskel&skjelett nr 2, august 2003

5 Nakkeslengskade FORSKNING MRI og palpering avslører båndskader Påkjørsel i trafikken kan skade ligamenter og membraner i øvre nakkregion. Skadene kan påvises både ved hjelp av MRI og kliniske manuelle teknikker. Av Espen Mathisen De e var budskapet da radiolog Jostein Kråkenes og manuellterapeut Bertel Rune Kaale presenterte sine nakkeslengstudier på konferansen «Vondt i nakken e er skade i trafikken» i Oslo i oktober. En del av resultatene er publisert, men blant annet de delene som dreier seg om manuelle undersøkelsesteknikker, er ennå ikke offentliggjort. Det var derfor kny et spenning og forventning til foredragene deres på konferansen. Kråkenes og Kaale har siden 1995 arbeidet med hypotesen om at påkjørsler i trafikken kan forårsake båndskader i craniocervical-overgangen. Fire korte og kra ige leddbånd forbinder hodeskallen med øverste del av cervikalen (C1 og C2): Lig. Alare, Lig. transversum, tectorial membranen og Post. atlanto-occipital membranen. Disse er i utgangspunktet råsterke, de bærer 25 kilo hver. Men de er ikke elastiske, og kan bli skadet under kra ige påvirkninger som for eksempel en bilkollisjon. Ved hjelp av ulike palperingsteknikker mener Rune Bertel Kaale det er mulig å diagnostisere skader i ligamentene og membranene i cranio -cervicalovergangen. Foto: Espen Mathisen Ny MRI-protokoll 92 pasienter med nakkeslengskade i kategori 2 (ifølge Quebec Classification of Whiplash- Associated Disorders) deltok i studiene til Kråkenes/Kaale. Skadene var oppstå i perioden og hadde vart i to-ni år. Diagnosen nakkesleng var fastsa av primærlegen. Ordinær røngtenundersøkelse ga ingen positive funn og ingen pasienter hadde nevrologiske utfall. Kontrollgruppen besto av 30 friske personer fra samme kommuner som nakkesleng-pasientene. En ny MRI-protokoll ble utarbeidet og testet. Jostein Kråkenes konkluderte med at en med rimelig grad av sikkerhet kan bruke den nye protokollen til å påvise skader i de undersøkte ligamentene og skille nakkesleng-pasientene fra kontrollgruppen. Særlig gjelder de e skader i alare ligamentet. palperingsfunn og radiologiske funn var moderat for alle fire kategorier, med kappaverdier varierende fra Det betyr at det er godt samsvar mellom to totalt ulike diagnostiseringsmetoder som begge har til hensikt å måle funksjon og kartlegge strukturer i craniocervikal-overgangen. Bruken av kliniske undersøkelsesteknikker kan brukes til å skille ut pasienter som bør undersøkes med MRI. Kaales studier omfa er også en undersøkelse av om hodets stilling i kollisjonsøyeblikket har betydning. Resultatene viser at pasienter som rapporterer om rotert hodestilling, har større sjanse for en grad 3-skade enn de som har hodet i nøytral stilling. Rune Bertel Kaale (bildet) kommer sammen med Jostein Kråkenes på årsseminaret. Manuell metode Bertel Rune Kaale har ved hjelp av ulike palperingsteknikker undersøkt de fire aktuelle båndene på det samme materialet. Teknikkene er ikke «nye», men gamle metoder brukt på en spesiell pasientgruppe og vurdert i et forskningsmessig lys. Hensikten med disse undersøkelsene var å se om manuellterapeutens teknikker er brukbare som et diagnostisk verktøy. Kaale fortalte at graden av enighet mellom Li eratur Krakenes J, Kaale BR, Moen G, et al. MRI assessment of the alar ligaments in the late stage of whiplash injury a study of structural abnormalities and observer agreement. J Neuroradiol 2002;44: NB. Jostein Kråkenes og Bertel Rune Kaale er foredragsholdere på konferansen «Nakke-Rygg: En biomedisinsk tilnærming» i Oslo, februar Se side muskel&skjelett nr 2, august

6 FORSKNING Subaku e ryggsmerter Trening og gode råd hjelper Storheim K: Patients sick listed for sub-acute low back pain; characteristics, prognostic factors and effect of exercise and cognitive intervention, doktoravhandling, Norges Idrettshøyskole, muskel&skjelett nr 2, august 2003 Trening for motiverte pasienter og gode råd hjelper. Dette viser en studie av behandlingstiltak for pasienter sykmeldt med subakutte korsryggsmerter. Av Espen Mathisen Fysioterapeut Kjersti Storheim forsvarte i august sin doktoravhandling «Patients sick listed for subacute low back pain; characteristics, prognostic factors and effect of exercise and cognitive intervention». Avhandlingen bygger på en randomisert kontrollert studie som undersøker effekten av trening og kognitive tiltak hos pasienter som har ha korsryggsmerter i 8-12 uker. Det fins få studier som handler om pasienter i subaku fase (6-12 uker). Inga Lill Lindström har publisert en studie fra Volvo-fabrikken i Gøteborg (Lindstrom I, Ohlund C, Eek C), Aage Indahl en fra Fredrikstad som Eli Molde Hagen har reprodusert. Det er også gjort en studie i Canada (Loisel P, Abenhaim P, Durand P). Ut fra disse studiene utkrystalliserer det seg to hypoteser. Den ene er at smerte og sykmelding forårsakes av fysiske problemer, den andre at det er kognitive problemer som ligger bak, sier Storheim. De e er bakgrunnen for de behandlingstiltakene hun valgte i studien sin. Intervensjonene Den nye studien inkluderer 93 personer som var i ferd med å gå over på sykmelding II, det vil si at de hadde vært sykmeldt i å e uker. Alle hadde uspesifikke korsryggsmerter. Pasienter med kjent patologi ble ekskludert. 34 ble fordelt til en kognitiv gruppe. Fysikalsk medisiner og en fysioterapeut forsøkte å avdramatisere situasjonen og gi forståelige forklaringer på smertene. Fysioterapeuten gjennomførte dessuten en funksjonsundersøkelse og instruerte pasientene i lø eteknikk og i kontraksjon av den tversgående bukmuskulaturen. Et viktig poeng var at pasienten skulle ta ansvaret for egen tilfriskning. Det innebar blant annet at pasientene ble oppfordret til å gjenoppta alle daglige aktiviteter, inkludert trening hvis de ønsket det. Deltakerne mø e opp hos fysikalsk medisiner/ fysioterapeut inntil en time to ganger i løpet av dager. Utover de e kunne de ta kontakt med behandlerne over telefon eller avtale «ekstratime». 1/3 av deltakerne i gruppen beny et seg av denne muligheten. 30 av de sykmeldte korsryggpasientene ble randomsiert til en treningsgruppe. De fikk et strukturert treningstilbud bygd på programmet «Gymnastikk i tiden». Programmet var tilpasset ryggpasienter og ledet av fysioterapeut. Treningen var dosert og skulle gi effekt både når det gjaldt styrke, utholdenhet og bevegelighet. Alle de viktigste muskelgruppene skulle trenes opp, og det var også lagt inn ergonomiske øvelser, forteller Storheim. Treningen foregikk to-tre ganger i uka over 15 uker. Kontrollgruppen besto av 29 personer og fikk vanlig oppfølgning hos allmenlege. Resultater Ved intervensjonsperiodens slu (15 uker) hadde deltakerne både i trenings- og kognitivgruppen signifikant redusert «fear avoidance» i forhold til fysisk aktivitet og arbeid, det vil si at de i betydelig mindre grad var redd for at fysisk aktivitet og arbeid var farlig for ryggen. De deltakerne som hadde gjennomført hele opplegget i treningsgruppen hadde mindre smerter enn kontrollgruppen (målt med VAS). Disse var også mest fornøyd med behandlingen. Deltakerne i den kognitive gruppen hadde bedre funksjon (ADL, målt med Roland-Morris spørreskjema) enn kontrollgruppen. De hadde også størst bedring i mental helse (målt med SF- 36 og HSCL-25) og forbedring i livskvalitet og smertemestring. Når det gjaldt sykefravær, var det imidlertid ingen signifikante forskjeller mellom de tre gruppene, sier Storheim. Hun sier at denne studien dermed føyer seg inn i rekken av andre studier som viser at terapeutiske tiltak har begrenset virkning når det gjelder sykefravær. Her er det nok andre faktorer som spiller en større rolle. Storheim forteller at det er viktig å merke seg at nesten 30 prosent droppet ut fra treningsgruppen. Det var i hovedsak menn som droppet ut, noe som tyder på at den valgte treningsmetoden ikke appellerer til alle. Storheim tolker de e som at denne type trening passer for de som er motiverte for det. Ellers ikke. Materialet viser for øvrig at 1/3 av de som deltok i den kognitive gruppen også gikk til fysioterapeut/ kiropraktor. Vi kan derfor ikke se bort fra at resultatene fra den kognitive gruppen er influert av disse kointervensjonene. Men uanse ser det ut som at å gi gode råd har noe for seg. Det er viktig å ikke frata pasientene ansvaret for egen helse og å se e i gang prosesser hos dem. Ved e års-oppfølgingen viser materialet at forskjellene mellom gruppene viskes ut, unnta når det gjelder «fear avoidance» som holder seg mindre hos trenings- og kognitivgruppen enn hos kontrollgruppen.

7 Subaku e ryggsmerter FORSKNING mot subakutte ryggplager Trening og gode råd gir bedring med hensyn til smerte og funksjon. Men når det gjelder sykemelding hjelper de terapeutiske tiltakene lite, sier Kjersti Storheim. Foto: Espen Mathisen Li eratur Storheim K, Brox JI, Holm I, Koller AK, Bø K.:Intensive group training versus cognitive intervention in sub-acute low back pain: short term results of a single blind randomized controlled trial. Journal of Rehabilitation Medicine 2003 May ; 35(3): Storheim K, Holm I, Gunderson R, Brox JI, Bø K.: The effect of comprehensive group training on cross-sectional area, density, and strength of paraspinal muscles in patients sick-listed for sub-acute low back pain. Journal of Spinal Disorders & Technique 2003 Jun; 16(3): Hagen EM, Eriksen HR, and Ursin H (2000a): Does early intervention with a light mobilization program reduce long-term sick leave for low back pain? Spine 2000 Aug 1;25(15): : Indahl A, Velund L, and Reikeraas O (1995) Good prognosis for low back pain when le untampered. A randomized clinical trial [see comments]. Spine 20: Indahl A, Haldorsen EH, Holm S, Reikeras O, and Ursin H (1998): Five-year follow-up study of a controlled clinical trial using light mobilization and an informative approach to low back pain. Spine 23: Lindstrom I, Ohlund C, Eek C, Wallin L, Peterson LE, Fordyce WE, and Nachemson AL (1992a): The effect of graded activity on patients with subacute low back pain: a randomized prospective clinical study with an operantconditioning behavioral approach. Phys Ther 72: Loisel P, Abenhaim L, Durand P, Esdaile JM, Suissa S, Gosselin L, Simard R, Turco e J, and Lemaire J (1997): A population-based, randomized clinical trial on back pain management. Spine 22: muskel&skjelett nr 2, august

8 FORSKNING Avstivningsoperasjon Rygger opereres for ofte Brox JI m.fl. Randomized Clinical Trial of Lumbar Instrumented Fusion and Cognitive Intervention and Exercises in Patients with Chronic Low Back Pain and Disc Degeneration Spine 28(17): ; Apr 2003 Kognitive tiltak og trening er like bra som ryggoperasjon, viser ny studie. Det bør utføres færre slike operasjoner i fremtiden, sier Jens Ivar Brox. Seksjonsoverlege Jens Ivar Brox ved Rikshospitalet i Oslo har ledet arbeidet med en studie som ble publisert i tidsskri et SPINE tidligere i høst. Målet var å sammenligne effekten av avstivningsoperasjon og kombinasjonen kognitiv intervensjon og trening på pasienter med kroniske korsryggsmerter og disk-degenerasjon. Tidligere er det gjennomført bare en studie på effekten av avstivningsoperasjoner. The Swedish Lumbar Spine Study fant da at ryggoperasjon var bedre enn fysioterapi og oppfølgning av fastlege. Pasienter og metode 64 pasienter i alderen år med korsryggsmerter som hadde vart mer enn et år og der det var funnet skive degenerasjon i L4-L5 og/eller L5-S1, ble fordelt på to grupper. Den ene fikk ryggoperasjon og postoperativ fysioterapi. Den andre fikk kognitiv intervensjon og øvelser. Den kognitive intervensjonen gikk ut på å gi pasienten en forståelse av at vanlig fysisk aktivitet ikke skader skiven og en anbefaling om å bruke ryggen og bøye den. De e ble understreket med tre daglige treningssesjoner i tre uker. Utfallsmål ble målt med hjelp av Oswestry funksjonsindeks. Resultater Et år e er ble 97 prosent av pasientene, inkludert seks pasienter som verken hadde delta i behandling eller ski et gruppe, undersøkt. Oswestry-indeksen var signifikant redusert fra 41 til 26 i operasjonsgruppen. For kognitiv/treningsgruppen var det en reduksjon fra 42 til 30. Når det gjaldt forbedringer med hensyn til smerte, bruk av smertestillende medikamenter, følelsesmessige belastninger, selvoppfa et livskvalitet og retur til arbeidsliv var det ingen forskjeller. De som fikk ikke-kirurgisk behandling var mindre redde for å bruke ryggen sin og hadde bedre bevegelighet, mens pasientene i operajonsgruppen fikk redusert smertene i beina mest. Ifølge en uavhengig observatør var «suksessraten» 70 prosent i operasjons- og 76 prosent i kognitiv-/treningsgruppen. Færre operasjoner Til NRK Puls sier Brox at det er ingen forskjell i effekt på gruppene. Men ved en operasjon vil det alltid være fare for komplikasjoner, og når denne studien nå viser at man ikke oppnår vesentlig effekt, mener Brox det bør bli utført færre slike operasjoner i fremtiden. Seksjonsoverlege Jens Ivar Brox mener det opereres for mye på kroniske korsryggpasienter. Foto: Stockbyte 8 muskel&skjelett nr 2, august 2003

9 FORSKNING Klinisk masterstudium i manuell terapi Styret ved det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen anbefaler at videreutdanningen i manuell terapi omgjøres til et klinisk masterstudium. Institutt for samfunnsmedisin foreslo å opprette en klinisk mastergrad i manuell terapi for fysioterapeuter. Videreutdanningen som er i Bergen i dag, er en prøveordning som avsluttes høsten Styret ved det medisinske fakultetet anbefalte forslaget i møte 15. oktober. Nå arbeider Universitetet i Bergen med ressursgrunnlaget før studiet settes i gang på permanent grunnlag. I praksis betyr det å finne penger til en grunnbevilgning og forskottering av oppstart av studiet, idet midler som følger avlagte studiepoeng kommer i ettertid. Universitetsstyret har siste ordet i saken. Hvis alt går etter planen, settes det nye studiet i gang i En god kombinasjon for kroniske ryggpasienter Ny finsk undersøkelse viser at kombinasjonen manipulasjon og stabiliseringsøvelser er mer effektivt enn legekonsultasjoner alene for pasienter med kroniske korsryggsmerter. Studien, som ble ledet av legen Leena Niemistö, er publisert i oktoberutgaven av Spine. 204 pasienter med kroniske korsryggsmerter fikk henholdsvis manipulasjonsbehandling/stabiliteringsøvelser og konsultasjoner hos lege. Samtlige ble undersøkt på forhånd. De fikk også en informasjonsbrosjyre, samt råd om hvordan de skulle forholde seg. Rådene var basert på de kliniske undersøkelsene av den enkelte. Ved 5 og 12 månders kontrollen hadde manipulasjon/treningsgruppen en signifikant bedring sammenlignet med konsultasjonsgruppen med hensyn til smerter og selvvurdert funksjon. Undervisningspakke uten sykefraværseffekt Kompetansehevende tiltak overfor primærlegen innen muskel- og skjelettlidelser reduserer ikke sykefraværet. Primærlegene benytter seg lite av annenlinjetjenestens kompetanse for langtidssykmeldte med muskel- og skjelettlidelser Det viser en undersøkelse av Håkon Lie publisert i Tidsskri for Den norske lægeforening. Lie ønsket å se om tiltak overfor allmennlegene kunne redusere sykefraværet ved disse tilstandene. 24 primærleger i Ringeriks-Hallingdals-regionen fikk en egen undervisningspakke innen muskelog skjele lidelser og en ytelse på 300/600 kroner fra folketrygden for å bruke en halv time ekstra til en undersøkelse av pasienter som hadde vært sykmeldt mer enn 16 dager for de e. 41 leger i regionen som ikke ønsket å være med, fungerte som kontrollgruppe. Sykmeldingens varighet og overgang til mer varige trygdeytelser ble registrert. Resultater 753 pasienter ble sykmeldt av legene i intervensjonsgruppen og 964 pasienter av legene i kontrollgruppen. Det var ingen forskjell mellom pasientgruppene når det gjaldt alder, kjønn, yrkesfordeling og diagnoser, heller ikke i sykmeldingslengde eller overgang til mer varige trygdeytelser. Blant pasienter behandlet av leger i intervensjonsgruppen gikk 66 over på rehabiliteringspenger eller uføretrygd i løpet av oppfølgingsåret. Av disse hadde 55 prosent ikke vært henvist til den offentlige spesialisthelsetjenesten i regionen. Ut fra de e mener Håkon Lie at økt kompetanse og incentiver til grundigere undersøkelse av pasientene ikke fører til at allmennleger sykmelder pasienter med muskel- og skjele lidelser kortere. For et flertall av disse pasientene mener allmennlegene at utredning hos spesialist ikke er nødvendig. Sykefravær dårlig mål I en kommentar til studien skriver Erik L. Werner at sykemelding som effektmål i forskning er en svært komplisert størrelse. Sykefraværet påvirkes av svært mange forhold, og bare en liten andel av dem er medisinske. Tolkingen av egne symptomer, forhold på arbeidsplassen og kulturelle forhold er noen stikkord. Sånn se blir sykefravær nærmest umulig å bruke som effektmål på behandlingseffekt. Når muskel- og skjele lidelser i stor grad er lite objektive, og når sykdomsforløpet er mer utsa for subjektive vurderinger enn de fleste andre medisinske tilstander, blir troen på ren medisinsk kompetanseheving som middel til lavere sykefravær enda mindre. Håkon Lie: Reduseres sykefraværet ved kompetansehevende tiltak overfor primærlegen? Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: Erik L. Wener: Sykefravær som effektmål i forskning. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: muskel&skjelett nr 2, august

10 AKTUELT Evaluering av Nasjonalt ryggne verk Professor foreslår permanent muskel- og skjelettnettverk Professor Ole Berg Ole Berg, som har evaluert Nasjonalt ryggnettverk på oppdrag fra Sosialhelsedepartementet, foreslår å gjøre nettverket til en permanent institusjon. Av Espen Mathisen Bergs evaluering konkluderer med at Nasjonalt ryggne verk bør bygges ut som et kunnskapstiltak, basert på basal- og anvendt forskning, undervisning, opplæring og formidling. Han mener også at det er naturlig at ne verket bygges ut til et muskelog skjele ne verk. Ole Berg er professor i helseadministrasjon og statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han sier at sammenlignet med for eksempel kre -, hjerte- og karsykdommer og psykiatri, har behandling av muskel- og skjele lidelser få lite oppmerksomhet. Samtidig er muskel- og skjele lidelser e av de største problemområdene samfunnsøkonomisk se. Den begrunnelse som ble gi for å etablere Ryggne verket, gjelder fortsa. Ne verket trenges. Det er en organisasjon som det bør bygges videre på, hvis ryggomsorgen skal bygges mer ut og samles bedre. Vil ha enhetlig ledelse Berg foreslår at det «nye» ne verket bør ha en egen enhetlig ledelse, og i spissen for det må der si e en direktør eller en daglig leder. Jo mer ryggne verket, eventuelt et muskelskjele -ne verket, bygges ut, jo mer vil en egen, enhetsuavhengig ledelse, bli nødvendig. Den kan være plassert i en klinikk, men bør ikke være integrert i en av ne verksenhetene. Ryggne verket består i dag av to enheter, en forskningsenhet ved Haukeland i Bergen og en formidlingsenhet ved Ullevål i Oslo. Faste rammer Ole Berg understreker at ne verket må gis fastere rammer. Slik det er i dag er det en alt for skjør konstruksjon. Mye verdifull tid og innsats går med til personlige kontakter og lobbyvirksomhet for å skaffe midler fra år til år. Slik kan det ikke fortse e, sier professoren. Han ser for seg ne verket som et permanent tiltak på de offentlige budsje ene. Klinikken viktig Ole Berg vil at det nye muskel- og skjele ne verket har te tilknytning til klinikken. Det må satses på forskning og kunnskapsutvikling. Men dersom kunnskapen ikke kommer ut i klinikken, blir ne verket et hode uten kropp. Ole Berg fikk oppdraget med å evaluere Nasjonalt ryggne verk av Sosial- og helsedepartementet i Evalueringen ligger nå til behandling i Sosial- og helsedirektoratet. Heller store penger enn store ord Henrik Sinding- Larsen Evaluereren Ole Berg er en vennlig, akademisk og diplomatisk mann. Men mellom linjene, og ikke sjelden midt på, kan man lese en ganske kra ig kritikk. Kritikken rammer både det ryggfaglige miljøet og departementet. Og selv om de to enhetene i Nasjonalt ryggne verk får rikelig med ros for hva de med beskjedne midler har få til av enkel iltak, er det klart at ryggne verket til nå ikke har bli den nasjonalt samordnende instansen som intensjonen var da det hele ble oppre et. Det sier Henrik Sinding-Larsen, styreleder i Ryggforeningen. Sinding-Larsen mener årsaken til de e er sammensa. Det som går igjen flere steder i evalueringsrapporten, er ulike former for problemer med strategisk ledelse og styring, ikke minst fra departementets side. Sinding-Larsen mener rapportens klareste kritikk kan leses ut av forslagene til nye tiltak. De ligner i stor grad på de tiltakene Ryggforeningen mente Nasjonalt ryggne verk burde satset på før det startet: En kra ig styrking av ryggmedisinen som fag ved både sykehus og medisinske fakulteter. Dessuten en mer samlet og offensiv nasjonal ledelse av ryggsatsningen. Alt de e koster flerfoldige ganger mer enn det departementet hi il har brukt på Nasjonalt ryggne verk. Nå er tiden moden for å gå fra store ord til store penger. Kvalitet koster. Men kvalitet er også på lang sikt billigst. 10 muskel&skjelett nr 3, november 2003

11 Evaluering av Nasjonalt ryggne verk AKTUELT Stortingsvedtak smuldret bort Kompetansesenter ble ryggnettverk I 1995 ba Stortinget regjeringen om å utrede et kompetansesenter innen rygglidelser. Fire år etter ble Nasjonalt ryggnettverk åpnet med tre enheter. To av enhetene styrte seg selv. Den tredje ble etterhvert lagt ned. Av Espen Mathisen Stortinget vedtok e er press fra blant annet pasienthold i 1995 at det skulle bygges et kompetansesenter innen rygglidelser. Ingenting skjedde, og sosialkomiteen gjentok i 1997 at det skulle utarbeides en «plan for et behandlings- og kompetansesenter for rygglidelser ved et av landets regionssykehus». Saken kom så langt at Sosial- og helsedepartementet i 1998 inngikk avtale med Oslo kommune om oppre ing av et sekretariat for nasjonalt ryggne verk. Avtalen var med Oslo kommune fordi ryggne verkssekretariatet skulle ligge på det den gang Oslo-eide Ullevål sykehus. Effektfull og billig Tross flere Stortingsvedtak ble det aldri e kompetansesenter for rygglidelser. Evalueringsog rådgivningsgruppen for ryggprosjekter (ERG) ved Universitetet i Bergen, der Aage Indahl var prosjektkoordinator og Holger Ursin prosjektleder, tok direkte kontakt med Sosial- og helsedepartementet og lanserte seg selv som alternativ til det påtenkte nasjonale kompetansesenteret. I et brev til departementet 7. april 1998 skrev Ursin «at tiden ikke er moden for et nasjonalt kompetansesenter». I brevet heter det at behandlingstiltakene beskrevet i konsensusrapporten «Vondt i ryggen» er svært sammensa e og kostbare. «Derimot har vi en langt bedre effekt på sykmeldinger ved den korte og raske behandlingen som gis av Indahl, og som er e erprøvet av Eli Molde Hagen. Disse forsøkene er gjort i kontrollerte kliniske studier, og begge resultatene er overraskende og i strid med det som man har forventet fra konsensus.» Ursins brev slo godt an. Året e er ble det inngå en avtale mellom departementet og ERG om etablering av en forskningsenhet. Forskningsenheten var dermed ikke noen ny enhet, men en fortse else av det arbeidet som Ursin, Indahl med flere allerede var i gang med. Osloenhetens overordnete rolle ble opphevet. Isteden ble den gjort om til en formidlingsenhet som skal «sikre god samhandling mellom ryggbehandlere i og utenfor sykehus og spre vitenskapelig informasjon om rygglidelser til befolkningen». Nasjonalt ryggne verk ble offisielt åpnet 19. oktober 1999 med blant annet helseminister Dagfinn Høybråten til stede. Gruppen som kom og forsvant For å koordinere arbeidet mellom de to enhetene oppre et departementet en Rådgivningsgruppe. Den skulle utarbeide strategiplaner, budsje og årsplaner og bidra til samarbeid med relevante instanser. Fylkeslege Peter Øgar ble sa på som leder av Rådgivningsgruppen uten å vite om det. Utnevnelsen må e Øgar, ifølge evalueringsrapporten, lese om i media. Øgar ble ikke si ende lenge som leder av gruppen på grunn av andre oppdrag. Departementet sa e da inn Arne-Briger Knapskog. Han hadde vært fylkeslege i Telemark, men må e trekke seg fra stillingen som følge av en tilsynssak. Muskel&Skjele har snakket med flere som forteller at arbeidet i Rådgivningsgruppen e er Øgars tid ikke fungerte. Rådgivningsgruppen ble da også formelt nedlagt ved utløpet av Da hadde den forbrukt om lag kroner, blant annet på en studietur til Nederland. Ole Berg konkluderer nøkternt at departementet nok ikke ønsket en spesielt sterk styring av ryggne verket gjennom Rådgivningsgruppen. Produktiv Både forsknings- og formidlingsenheten får positiv omtale for utført arbeide. Om forskningsenheten heter det at at produktiviteten har vært «høy» og kvaliteten likeså. Når det gjelder formidlingsenheten får den særlig skryt for utarbeidelsen av retningslinjene for behandling av aku e korsryggsmerter, som anses for å være ny ige for klinikerne. Når det gjelder overordnet ledelse og organisasjon får ne verket et heller dårlig skussmål. Bergens- og Osloenheten har vært ulike på mange måter. Men en ting var de iallfall enige om, og det var at de skulle styre seg selv. Nasjonalt ryggnettverk Opprettet i 1999 Besto ved opprettelsen av en formidlingsenhet i Oslo ledet av Even Lærum, en forskningsenhet i Bergen ledet av Holger Ursin og en Rådgivningsgruppe. På oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet har professor Ole Berg evaluert Nasjonalt ryggnettverk. Evalueringsrapporten forelå i sommer. muskel&skjelett nr 3, november

12 AKTUELT Evaluering av Nasjonalt ryggne verk Kiropraktorer og manuellterapeuter oppdatert på ryggretningslinjer Kiropraktorer og manuellterapeuter er de behandlergruppene som er best kjent med retningslinjene for behandling av vond rygg. Leger og fysioterapeuter kommer dårligst ut i undersøkelse. Da Nasjonalt ryggne verk i 2002 ga ut retningslinjer for behandling av aku e korsryggsmerter, var det første gang slike retningslinjer ble utgi her til lands. I forbindelse med evalueringen av Nasjonalt ryggne verk har Olaf Gjerløw Aasland fra Legeforeningens forskningsinstitu og Universitetet i Oslo gjennomført en spørreskjemaundersøkelse for å kartlegge Ryggne verkets gjennomslagskra (penetrasjon) i viktige saker. To av ti allmenleger har lest Aaslands undersøkelse viser at 83 prosent av allmenlegene, 66 prosent av spesiallegene (ikke radiologene), 89 prosent av radiologene og fysioterapeutene, 92 prosent av manuellterapeutene og 96 prosent av kiropraktorene har hørt om retningslinjene. De som hadde hørt om retningslinjene fikk oppfølgingsspørsmål om hva de hadde lest av disse. Bare 40 prosent allmenlegene hadde lest hele eller deler av retningslinjene. Det betyr at bare to av ti allmennleger har lest i retningslinjene. Tilsvarende hadde 53 prosent av spesiallegene, ingen av radiologene, 26 prosent av fysioterapeutene, 60 prosent av manuellterapeutene og 74 prosent av kiropraktorene lest hele eller deler av retningslinjene. Det betyr at Ryggne erkets gjennomslagskra når det gjelder en så viktig faglig sak som de e, har vært nokså høy blant kiropraktorer og manuellterapeuter, men at den er moderat i de to største behandlergruppene, lege- og fysioterapeutgruppen, sier professor Ole Berg som er hovedansvarlig for evalueringen. Samme mønster Også når det gjelder generell kunnskap om Ryggne verkets virksomhet og eksistens, ser man det samme mønsteret: 54 prosent av legene, 64 prosent av fysioterapeutene og 95 prosent av kiropraktorene har hørt om Ryggne verket (tall for manuellterapeuter ikke nevnt). Av dem som har hørt om Ryggne verket har 28 prosent gå inn på ne verkets hjemmeside. Andelene er 16 prosent for legene, 28 for fysioterapeutene, 50 for de manuelle terapeuter og 36 for kiropraktorene. Min vurdering er at Ryggne verket ennå ikke har få en solid plass i det kliniske miljø, bortse fra blant de mest rene ryggbehandlere, manuellterapeuter og kiropraktorer. Blant dem som kjenner li til ne verket, er renomméet ennå middels, sier Ole Berg. Retningslinjer i manuell terapi I forbindelse med Henvisningsprosjektet er det utviklet sju nye retningslinjer innen manuell terapi. Et år før Henvisningsprosjektet (HVP) startet opp sa e Faggruppen for manuell terapi i gang det såkalte «Fagutviklingsprosjektet». De e prosjektet skulle tilpasse det faglige innholdet i manuell terapi til de nye arbeidsoppgavene i HVP. Fagutviklingsprosjektet har blant annet utviklet retningslinjer som skal kunne anvendes av manuell terapeuter som er primærkontakter. Retningslinjene er foreløpig bare en første versjon. Arbeidet med redigering fortse er, og Faggruppen for manuell terapi ønsker innspill for y erligere forbedring av disse. En ny versjon vil foreligge første halvår Du finner retningslinjene på h p://www.manuellterapi.com. 12 muskel&skjelett nr 3, november 2003

13 AKTUELT Lettlest og lettvint Aage Indahl: Når ryggen krangler Valdisholm forlag, Rakkestad, 2003 Antall sider: 95 Pris: 198 kroner ISBN Med denne lille boken har overlege, dr. med. Aage Indahl til hensikt å henvende seg til alle som sliter med vondt i ryggen, og han inviterer oss til en studietur inn i ryggens verden. Indahl fremstiller det kompliserte temaet ryggplager på en morsom og le tilgjengelig måte. Som alltid, har Ane Reppe laget meget elegante illustrasjoner, og boken er spekket av gode metaforer og tar opp en rekke av de spørsmål personer med ryggplager gjerne stiller. Mekanismer bak plager og mulig lindring berøres, og helsevesentets tilbud presenteres delvis, hele tiden med pasientens eget ansvar i fokus. I de e siste ligger både bokens styrke og svakhet. I sin gode iver e er å møte det brede publikum, generaliserer Indahl så mye at det ikke blir helt troverdig. Forfa eren har både et ønske om og en utmerket evne til å popularisere. Men de e går på bekostning av det å ta andre på alvor. Det er både unødvendig og uheldig å fremstille grupper av helsearbeidere i et la erlig lys. De aller fleste personer som opplever rygglidelser, vil bli bra igjen av seg selv, og ved å anvende informasjonen i Indahls bok, om smertens o est godartede og selvbegrensende karakter, vil de kanskje bli fortere bra. Men det er grupper av pasienter som ikke kan hjelpes så le vint. Å gi disse pasientene det budskap som boken bringer, er i beste fall utilstrekkelig. Disse menneskene kan også komme til å tenke at om de ikke blir bra ved egen hjelp, slik det her skisseres, da må det vel være deres egen feil? Til disse pasientene presenterer Indahl intet råd. Spesialister i ryggbehandling, for eksempel leger, fysioterapeuter og kiropraktorer, har en stor utfordring med det å finne frem til slike undergrupper, og tilby tilpassede intervensjoner. I boken refereres det o e til manglende dokumentasjon på ulike behandlingsformer. Imidlertid har det i løpet av de siste årene kommet god dokumentasjon på at enkelte behandlingsformer har effekt. For eksempel har ryggskole vist seg å være effektiv behandling når det gjelder å forhindre nye tilfeller av rygglidelser, og tverrfaglig behandling ved ryggpoliklinikker bidrar til flere friskmeldte ved langvarige rygglidelser. Det synes som om Indahl har til hensikt å presentere sine egne retningslinjer. De e gjelder også hans eget treningsprogram. Det budskap som boken målbærer, er formidlet greit og likefrem. Men kompleksiteten innen feltet synliggjøres ikke. Således blir fremstillingen for le vint, selv om boken er le lest. Anne Elisabeth Ljunggren og Jan Sture Skouen Rettssak i mars Forhandlingsseksjonen i Norsk Fysioterapeutforbund opplyser at saken mot Oslo kommune etter inndragningen av driftstilskudd for for fire manuellterapeuter kommer opp for retten i mars neste år. Saken startet med at kommunen i 2001 inndro 3,2 driftstilskudd fordelt på fire manuellterapeuter. NFF har hele tiden bestridt at kommunen kan si opp besatte hjemler. Saken har vært ført for kommunens klagenemnd uten suksess. Dermed blir det rettssak. Manuellterapeutenes sakfører er advokat Bjørn Braathen. Vurderer autorisasjon Etter vedtak i Stortingets sosialkomite har Sosial- og helsedepartementet satt ned en arbeidsgruppe som vurderer autorisasjon for osteopater, naprapater og manuellterapeuter. Ifølge arbeidsgruppens mandat skal gruppen vurdere og drøfte likheter og forskjeller melom de tre behandlingsformene på den ene siden og kiropraktikk og fysioterapi på den andre siden. Gruppene er i denne forbindelse pålagt å gi beskrivelser av eget fag. Beskrivelsene kan du finne på Kyrre Myhrvold død En av de mest markante talspersonene for de norske kiropraktorene, Kyrre Myhrvold, er død. Kyrre Myhrvold var en høvding i det norske og internasjonale kiropraktormiljøet. Vi har mistet en fantastisk kollega, sier Øystein Ogre, leder av Norsk Kiropraktorforening til kiropraktikk.no. Myhrvold ble 57 år gammel og var aktiv til det siste. Det siste han rakk i offentligheten, var å skrive en Dagbladkronikk om ryggdebatten i kjølvannet av Aage Indahls bok «Når ryggen krangler». Kronikken stod på trykk samme dag som han døde 26. oktober. muskel&skjelett nr 3, november

14 AKTUELT Henvisningsprosjektet Kunnskap og synsing Av Geir Hellerud Den norske legeforening har fra første stund advart mot Henvisningsprosjektet, HVP. Hvilke argumenter bruker legene? Og er det hold i deres argumenter? Geir Hellerud har gjennomgått aviser og tidsskrifter og presenterer og kommenterer legenes motstand mot prøveordningen. «Slapp forskning om dårlig rygg». Slik karakteriserer dr. med og direktør i HELTEF Pål Gulbrandsen SINTEFs evaluering av Henvisningsprosjektet i et innlegg i Dagens Medisin 4. september Gulbrandsen viser til A enposten 13. januar 2003 som skrev at prøveordningen der manuellterapeuter og kiropraktorer får sykmelde pasienter, fører til lavere sykefravær. SINTEF-rapporten som avisen viser til, er ikke i nærheten av å kunne dokumentere de e, ifølge Gulbrandsen. Videre hevder han at hans skepsis til SINTEF-rapporten ikke skyldes profesjonskamp, og legger fram følgende tankerekke om rammene for rapporten og resultatene den viser: «Det er fare for følgende kjente rekkefølge av begivenheter: En svakt underbygget rapport, bestilt av myndighetene, refereres i en avis som gir solid bakgrunn for egne meninger. Et tilsynelatende resultat blir til kunnskap. Kunnskapen fører til politisk endring, i de e tilfellet at prøveordningen iverkse es nasjonalt og permanent. Faren er desto større fordi kunnskapen, i de e tilfellet, er i tråd med hva politikerne ønsker.» Dette er argumentene La oss gå tilbake og se på hva slags «kunnskap» som er framført av legene e er at Henvisningsprosjektet ble vedta på Stortinget: Om politiske vedtak. Daværende president i Den norske legeforening, Hans Pe er Aarseth, kommenterer Stortingets vedtak om prøveordningen i Tidsskri for Den norske lægeforening 1999; 119:2580. Han skriver at det ikke finnes dokumentasjon for at pasienter som kommer direkte til kiropraktor eller manuellterapeut, kommer raskere i arbeid. Aarseth kritiserer at i Stortingets behandling ble politikernes egne antagelser og personlige opplevelser lagt til til grunn for å innføre ordningen. De e er ikke så bra, fordi «politiske vedtak bør være veloverveid og helhetsorientert, og så langt råd er være basert på dokumentert kunnskap.» Om sykemeldingspraksis. Professor i trygdemedisin, Dag Brusgaard hevder i A enposten 9. juni 1999 at sykefraværet vil øke med «snille» kiropraktorer. Professoren mener vedtaket om å se e i gang prøveprosjektet er hårreisende dersom myndighetene ønsker å senke sykefraværet. Legenes erfaring med kiropraktorene, er at de er raske med å foreslå sykmelding. Om kunnskap i å skille ut pasienter med alvorlig sykdom. Hans Kristian Bakke, som da var leder av Allmennpraktiserende legers forening, u rykker i A enposten 9.juni 1999 bekymring for pasientenes sikkerhet: «Det er viktig med en helhetlig vurdering av pasienten. Smerter i kroppen kan i enkelte tilfeller skyldes kre svulst eller andre alvorlige sykdommer. Hvis den allmennpraktiserende legens vurdering ikke lenger er nødvendig, kan det svekke pasientens sikkerhet.» I Dagsavisen av 24. oktober 2000 er legeforeningen ved president Hans Pe er Aarseth også redd for at behandlerne i prøveordningen ikke klarer å stille riktig diagnose. Om behandling. Spesialist i rygg- og nakkelidelser Håkon Lie sier i A enposten 15. januar 2003 at ikke alle pasienter med rygg- og nakkelidelser skal ha manipulasjonsbehandling, det er mange som blir verre av det, det har Lie selv se flere eksempler på. Om rutiner for tilbakemelding. 3. april 2002 u aler Hans Kristian Bakke, som nå er president i Den norske legeforening, til A enposten at han ikke er imponert over tilbakemeldingene kiropraktorene ga om pasienter de sykmeldte da han fremdeles arbeidet som allmennlege i Bergen. Legesynsing De e er noe av «kunnskapen» legene framførte om kiropraktorenes og manuellteraputenes kompetanse som primærkontakter for pasienter med muskel- skjele lidelser. For å sitere Hans Pe er Aarseth i Den norske legeforening fra Tidsskri for Den norske lægeforening 1999; 119:2580: «I deba en i Stortinget ble også andre antagelser og personlige opplevelser lagt til grunn for å innføre ordningen». Og hva er så legenes innlegg i deba en om prøveordningen? Kun antagelser og personlige opplevelser. Så langt har SINTEFs evaluering av prøveordningen tilbakevist påstandene om behandlernes manglende kompetanse. Kiropraktorer og manuellterapeuter sykmelder langt mindre enn legene. Pasientene kommer 14 muskel&skjelett nr 3, november 2003

15 Henvisningsprosjektet AKTUELT raskere i behandling. Manipulasjonsbehandling er bare e av mange tiltak for pasienter med nakkeog rygglidelser. Det er i denne sammenheng naturlig å nevne evalueringen av Nasjonalt Ryggne verk, ledet av professor Ole Berg. Den viser at Ryggne verkets gjennomslagskra er størst hos manuellterapeuter og kiropraktorer. Mens de aller fleste kiropraktorer og manuellterapeuter er oppdaterte på retningslinjene for behandling av aku e ryggsmerter, er bare to av 10 leger det. Hans Pe er Aarseth hevder i A enposten 7. juni 1999 at prøveordningen fullstendig endrer forutsetningene for fastlegeordningen. Hele forutsetningen for fastlegeordningen er jo at en lege skal ha full oversikt over behandling, medikamentbruk og sykmeldinger til sine pasienter. Han legger til at legeforeningen prinsipielt ikke er i mot at pasienter kan gå direkte til kiropraktor eller manuellterapeut. Det er først og fremst forslaget om re til sykmelding han reagerer på. Aarseth motsier seg sjøl. Først argumenterer han for full oversikt over behandling, medikamentforbruk og sykmelding, så er oversikt over behandling likevel ikke så viktig. Det dreier seg egentlig om re en til å sykmelde. Det er kjernen i legenes motstand mot prøveprosjektet, ikke pulverisering av fastlegeordningen. Ny type kritikk Det er gledelig å registrere at legenes kritikk av prøveordningen ikke lenger går på behandlernes kompetanse. Nå re es kritikken mot SINTEF, Rikstrygdeverket og evalueringen. Først ute var Håkon Lie Lie i A enposten 15. januar «Det er grove metodologiske feil i rapporten som SINTEF Unimed har laget, og konklusjonene trekkes på feil grunnlag. Derfor vil legeforeningens eget forskningsinstitu gå gjennom rapporten». «Så vidt jeg vet, er det dessverre Rikstrygdeverket (politisk overstyrt?) som har godta det ubrukelige designet for denne undersøkelsen. SINTEF har antagelig bare gjort det de ble bedt om», skriver Pål Gulbrandsen i tidligere nevnte innlegg i Dagens Medisin. At legeforeningen var invitert til å si e i referansegruppen som gjorde forberedelsene til evalueringen, men unnlot å møte det sier Lie og Gulbrandsen ingen ting om. Legeforeningen har ha mulighet til å påvirke design og gjennomføring av evalueringen før den ble påbegynt. Det er påfallende at kritikken av SINTEF-evalueringen kommer først nå når det foreligger resultater som legene ikke liker. For å bruke Gulbrandsens tankerekke: Det er fare for følgende kjente rekkefølge av begiveheter: En kjede av personlige antagelser og egenopplevelser, framført av medisinere med faglig og fagpolitisk tyngde, refereres i aviser som gir solid bakgrunn for egne meninger. Udokumenterte påstander blir til kunnskap. Kunnskapen fører ikke til politisk endring, i de e tilfellet til at prøveordningen ikke iverkse es nasjonalt og permanent. Faren er desto større fordi «kunnskapen», i de e tilfellet, er en del av en profesjonskamp som i første rekke ikke handler om å ivareta pasientene og samfunnsøkonomiske interesser på beste måte, men å verne om egen makt re en til å sykmelde. Legeforeningens argument om at politiske vedtak bør være veloverveide og helhetsorientert, og så langt råd er være basert på dokumentert kunnskap, applauderes med forventning om at det gjelder for alle som deltar i deba en. Mindre sykepengeutbetalinger i prøvefylkene Ni av ti pasienter vil ha permanent Henvisningsprosjekt Sykepengeutbetalingene i prøvefylkene i Henvisningsprosjektet viser en mindre vekst enn i resten av landet i perioden Prosentdifferansen er 2,4 prosentpoeng. Også det totalte sykefraværet vokser mindre i forsøksfylkene enn for landet totalt. Forskjellen er på 1,4 prosentpoeng men det er ikke nok til at man kan kalle det en signifikant forskjell. Utviklingen i legemeldt sykefravær knyttet til muskel- og skjelettsykdommer viser en tilnærmet identisk utvikling i forsøksfylkene relatert til landsgjennomsnittet. 90 prosent av kiropraktor-/manuellterapeutpasientene sier de ønsker at forsøksordningen i Henvisningsprosjektet skal bli permanent. Cirka 60 prosent av de spurte sier ordningen medfører at de trenger færre konsultasjoner for å få riktig behandling. Cirka 80 prosent mener ordningen har positiv betydning for dem med hensyn til tid og egenandeler. Pasientene bruker blant annet mindre tid til reising og til fravær på jobben. Omlag sju av ti er helt uenig i påstanden om at HVPforsøket har gjort systemet mindre effektivt. muskel&skjelett nr 3, november

16 FAG Nakkekasuistikk En refl ekterende nakkekasuistikk Av Rune Kleiven Artikkelen er et redigert sammendrag av en oppgave levert ved Videreutdanningen i manuell terapi, Universtitetet i Bergen i En 45 år gammel kvinne har i fire-fem år periodevis vært plaget med nakken, forverring de to siste årene. Plagene beskrives som smerte og stivhetsfølelse som øker i stressende perioder. Tidvis har hun stikking og prikking i alle fingrene på begge hender, verst i erde og femte finger på høyre hånd. De e er verst om morgenen før hun står opp og når hun bærer handleposer. Hun føler seg o e tung og sliten i begge armene som også kan dovne bort. Hun har ha to-tre korte sykemeldingsperioder de siste årene. For to uker siden våknet hun med stivhet og økt smerte på høyre side av nakken og skulderbuen. Hun har diffust avgrenset smerte bilateralt i nakken fra cervico-thorakale overgang og opp til midtre cervikalcolumna. Smerten er konstant, men øker utover dagen og med økt aktivitet. Den sprer seg da suboccipitalt og interscapulært. Smerten i c-th overgang (refereres til videre som sm.1) forverres ved ekstensjon. Hun føler seg stiv i nakken, særlig om morgenen og har til tider søvnproblemer pga. nakkeverk. VAS (visual analogue scale)-måling: 2/10 som best og 6/10 som verst. Smerten som oppsto for to uker siden på høyre side av nedre cervikal columna går ned til superiøre kant av scapula og over høyre skulderbue til acromioclavikularleddet. Smerten er skarpere og sterkere enn sm.1 og er kun tilstede ved sidebøy eller rotasjon til høyre (refereres til videre som sm.2). Gir henne problemer med å rygge bilen. Smerten er uforandret siden oppstart. VAS-måling: 0/10 som best og 8/10 som verst. Pasienten jobber som sekretær i IT-firma, full stilling. De e innebærer mye si ing, pc og telefon arbeid. Hun har få hjelp til ergonomiske tilpasninger, si er godt og arbeidsmiljøet er bra. Jobben er imidlertid til tider stressende med stort press. Ikke sykmeldt siden i or, men er veldig sliten nå. Kvinnen føler seg overvektig og lite aktiv på fritiden. Går av og til tur. Røyker eller drikker ikke. Er gi, to barn (25 og 22 år). Blir generelt fort sliten. Har problemer med hus/hagearbeid og bilkjøring. Tidligere behandling hos lege, fysioterapeut, kiropraktor, akupunktør og homeøpat har ikke hjulpet særlig. Medisiner:10 dagers kur med Brexidol uten effekt. Rtg. C-col: Degenerative forandringer med osteochondrose, særlig C5/6 og C6/7. Tolkning av anamnesen Ut i fra sykehistorien er det registrert tre ulike symptomområder: 1. Sm.1; smerte sentralt/bilateralt i nakken fra cervico-thorakale (c-th) overgang til midtre cervical columna, diffust avgrenset. 2. Sm.2; høyre side nedre cervical ned til superiøre kant av scapula og over høyre skulderbue til acromioclavicular leddet. 3. Parestesier diffust bilateralt i o.eks. og nummenhet i alle fingre. Sm.1 i c-th overgangen er beskrevet som en diffus verking. En verkende smerte sentralt i/rundt c-th overgangen er trolig av nociseptiv karakter og ikke fra nevrogene strukturer som o e gir en mer brennende, strålende, stikkende smertetype (Hansson 98, Lærum et al 01). En perifer nevrogen affeksjon fra cervical columna gir symptomer som enten følger perifere nervers utbredelsesområde eller spinalnervens segmentelle innervasjonsområde (dermatom). Pasientens smerte i c-th overgang følger ingen av delene. En sentral affeksjon av sentralnervesystemet som er mer sannsynlig i forhold til de bilaterale symptomene gir myelopatiske symptomer av mer alvorlig karakter, o e med gangvansker (Butler & Gifford 97). En konstant verk er trolig ikke mekanisk betinget, da ville den vært intermi erende av natur, påvirket av bevegelser og stillingsendringer. Den kan være inflammatorisk betinget, noe som passer med at pasienten o e er morgenstiv, men siden plagene har vart i årevis må det i så fall være snakk om en repetitiv inflammasjonsprosess av kronisk art. Det er imidlertid ingen tegn til revmatiske plager eller generelle leddplager hos pasienten, verken i sykehistorien eller gjennom blodprøver. Hun har også prøvd NSAIDS uten effekt. Det er mest sannsynlig at smerten er av kjemisk/ ischemisk karakter. De e kan skyldes et endret kjemisk miljø i det aktuelle vevet (Butler & Gifford 97). Verkingen blir alltid verre i løpet av dagen, og særlig plagsom e er mye aktivitet og stressende perioder. Da sprer plagene seg til skulderbuen og oppover i nakken. De e kan være et resultat av redusert terskel for stimuli i det affiserte vevet, men man vet og at kronisk smerte er forskjellig fra aku smerte. Kroniske smertetilstander kjennetegnes blant annet ved at samsvaret mellom nociseptoraktivering og smerteopplevelse er dårligere. En må ta i betraktning aspekter ved sentrale sensitiviseringsmekanismer som sekundær hyperalgesi og allodyni, samt det psykologiske aspektet ved kronifiseringen. Vedvarende smerter kan e erlate hukommelsesspor slik at samme type smerte le fremkalles på ny (Brodal 01). Affektive mekanismer som følelser og kognisjon må ikke undervurderes. Det samme gjelder autonome responser fra den nærliggende sympatiske grensestreng i thorakal columna (French 89, Jones 97). Pasienten beskriver en intermi erende prikking og stikking diffust i begge hender, mest 4. og 5. finger høyre hånd som forverres ved bæring av handleposer og om morgenen. Hun føler seg 16 muskel&skjelett nr 3, november 2003

17 Nakkekasuistikk FAG o e tung, sliten og svak i armene og beskriver de e som at armene dovner bort. Symptomene er patognomiske for nevrogene strukturer (Bisschop et al 99). De kan ha en årsakssammenheng med nakken i og med at begge symptomområder startet/ ble verre i samme periode for e -to år siden, og har holdt seg med innbyrdes lik intensitet. Dersom nakken er årsak til parestesiene i overekstremitetene, o.eks, (cervicobrachialgi), må det være snakk om nevrogene strukturer som affiseres bilateralt over flere segmenter. De e er uvanlig og som nevnt kny et til mer sentrale alvorlige tilstander. Det kan være forbundet med en forsnevring i spinalkanalen grunnet en spinal stenose. Sensoriske forstyrrelser i armene er da vanlig, men svakhet i underekstremiteter er det mest fremtredende symptomet (Corrigan & Maitland 94). Lateral recess stenose bilateralt over flere segmenter er også uvanlig, og i et slikt tilfelle vil smerte o e være fremtredende i o.eks. (Bisschop et al 99). Et midtstilt prolaps kan også gi bilaterale sensibilitetsforstyrrelser i o.eks., men igjen ville de e sannsynligvis også påvirket underekstremitetene. Midtstilte prolapser fra flere nivå, som i de e tilfelle med segmentell tilhørighet til dermatom C5,6 og 7, krever gjerne et traume som f.eks. en nakkeslengskade og er ellers meget uvanlig. Man kan ikke utelukke at pasienten kan ha en autonom forstyrrelse når en vet at den sympatiske grensestreng har nær relasjon til det somatosensoriske nervesystem i thorakal columna og at samtidige symptomer interscapulært og bilateralt i o.eks. kan skyldes en dysfunksjon i forbindelsen mellom det autonome og somatosensoriske nervesystemet. T4 syndrom og refleks sympatetisk dystrofi (RSD) er hyppig beskrevet i li eraturen (Hansson 98, Butler & Gifford 97, Grieve 95), men pasienten i denne kasuistikken nevner ingen autonome reaksjoner. Det er ikke fremkommet såkalte røde flagg i anamnesen (alvorlig patologi). Hun har ingen historie om traume eller nakkeslengskade, ingen symptomer på alvorlig nevrologi. Hun har ikke svimmelhet, hodepine, øresus, synsforstyrrelser eller annen informasjon om patologi fra øvre cervical eller temporomandibular leddene. Det er lite eller ingen informasjon som kan tilskrives metabolske, infeksiøse, onkologiske eller inflammatoriske prosesser. Nakke og høyre skulder er dessuten uvanlige referanseområder fra viscerale strukturer (Goodman & Snyder 00). Rtg. cervical columna som ble ta for 1 år siden viser kun normale degenerative aldersforandringer. Sm. 2 som oppstod aku på høyre side i nedre cervical columna for to uker siden er beskrevet som skarpere og mer intens enn sm.1. De e kan være en nociceptiv smerte som er mekanisk betinget, eller den kan stamme fra irritasjon av perifere nevrogene strukturer, men da fra strukturer som utgår fra midtre cervical (typisk C4 dermatom). De e er riktignok uvanlig (Bisschop et al 99). I begge tilfelle er det uanse sannsynlig at artrogene strukturer (intervertebralledd eller fase ledd) fra cervical eller thoracal columna er involvert. Smerten kan også ha sin opprinnelse fra kontraktilt vev. Ut fra anamnesen dannes mange inntrykk, tanker og synspunkter, men tre hovedhypoteser skiller seg ut: 1. Sm.1 skyldes mest sannsynlig en kjemisk/ ischemisk årsak. 2. En sammenheng mellom nakkeplagene (sm1) og symptomer i o.eks. kan ikke utelukkes, men mer sannsynlig skyldes parestesiene i o.eks. irritasjon av perifere nevrogene strukturer distalt for cervical/øvre thorakal columna. 3. Sm 2 på høyre side i nedre cervical er mest sannsynlig forårsaket av columnas artrogene strukturer, perifere nevrogene strukturer eller kontraktilt vev. I lys av hypotesene fra anamnesen blir funnene fra undersøkelsesprosedyrer tolket. Funnene underbygger eller svekker de foreløpige antakelsene, slik at hovedhypotesene blir modifisert eller forkastet. Undersøkelsesprosedyrene forutse es kjent og beskrives derfor ikke i nærmere detalj. Undersøkelsesprosedyrer Inspeksjon: Pasienten si er med forøket fleksjon i nedre cervikalcoluma og kompensatorisk ekstensjon i øvre cervikal med typisk akseknekk i midtre cervikal og prominent C7 spinos. Hun har protraherte, nedsunkne skuldre, forøket thorakal kyfose og en lutet holdning. Hun er overvektig med kra ig nakke og stor byste. De e tolkes som at hun med årenes løp har tilegnet seg muskulære ubalanser i nakke/skulderbue og endring av biomekaniske forhold som påvirker artrokinamatikken i området. Aktive funksjonsprøver i cervikal (si ende): Nedsa ekstensjon spesielt i c-th overgang som reproduserer både smerte 1 og 2. Passivt overstrekk gir forøket smerte og tom stoppfølelse. Smerten er bilateral, men mest høyrestilt og kan derfor skyldes sentral struktur alene eller sentral og en bilateral struktur (Bisschop et al99). Nedsa fleksjon med myk stoppfølelse ved aktivt overstrekk tolkes som svar fra forkortet affisert kontraktilt vev. Ved strekk på affisert dura eller diskus forventes smerte og ved strekk på affisert nerveparenchym (nervens funksjonelle del) forventes nevrogene symptomer (Butler et al 86, Butler & Gifford 89). Le nedsa sidebøy muskel&skjelett nr 3, november

18 FAG Nakkekasuistikk og rotasjon til venstre tolkes også som strekk fra kontraktilt vev. Nedsa sidebøy (15 grader) og rotasjon (45 grader) til høyre reproduserer sm.2. Passivt overstrekk gir tom stoppfølelse og økt smerte. Denne smerten kan skyldes kompresjon av kontraktilt vev, bueledd, diskus, nerver eller dura (Solberg 02). Den tomme stoppfølelsen ved passiv ekstensjon, sidebøy og rotasjon til høyre tolkes som at pasienten aktivt stopper bevegelsen pga. smerten, noe som tyder på at kontraktile strukturer ikke er årsak. Ekstensjon med retraksjon øker smerten og ekstensjon med protraksjon demper smerten sentralt og til høyre i c-th overgangen. De e tyder på at ekstensjonsbevegelsen i c-th overgangen provoserer smerten. Hypotese 3 fra anamnesen er i ferd med å modifiseres; sm.2 er trolig ikke forårsaket av kontraktilt vev, men av artrogene eller perifere nevrogene strukturer. Isometriske prøver gir diffuse smertesvar fra nakken og forteller lite i.f.t. en eventuell vevsdiagnose. Nevrologiske orienterende prøver i form av kra, reflekser og nervestrekktester er negative. Hun har noe nedsa sensibilitet for smerte og berøring over flere dermatom. De e funnet tolkes ikke som rotaffeksjon, i så fall er det snakk om en sentral skade som affiserer bilaterale strukturer over flere nivå, men det er ikke noe så langt i undersøkelsen som tyder på det. Mer sannsynlig er det snakk om affeksjon av på plexusnivå som typisk gir sensibilitetsforstyrrelse over flere dermatom (Bisschop et al 99). Hypotesen svekkes imidlertid av at nervestrekktester er uten anmerkning. En screening test av plexus brachialis i si ende (passiv ekstensjon av skuldrene og depresjon av skulderbuen) er heller ikke positiv og svekker hypotesen om plexusaffeksjon. Segmentelle mobilitetstester viser hypermobilitet C4 og hypomobilitet C6, C7, Th 1 Th8. 1. costa har nedsa mobilitet bilateralt. Funnene samsvarer med antakelser som ble generert rundt den segmentelle leddbevegelsen allerede ved inspeksjon og aktive funksjonsprøver. Sm. 1 kan oppstå fra segmenter med nedsa funksjon pga. påfølgende redusert ernæring, atrofi av brusk, kapsel, muskulatur og forkortet bindevev (Mengshoel 00). Videre kan et hypermobilt segment gi smerteprovoserende belastning på omkringliggende muskulatur (Diaz et al 93, Colby&Kisner 90) Kompresjon, traksjon, Spurling og Ringbell gir alle svar som indikerer at nerverotsaffeksjon ikke er tilstede (Solberg 02, Magee 97). Costo-clavikulær kompresjon reproduserer parestesier bilateralt hender. De e indikerer at parestesiene skyldes kompresjon av plexus brachialis mellom clavicula og 1. ribbe. Ved palpasjon finnes meget kompakt hud/ underhud som gir nedsa forskyvbarhet i vevet. Generell spenningsøkning i den globale toniske muskulatur (pectoraler, trapezius, sternocleidomastoideus og scalenii). Konklusjon Hver og en av undersøkelsesprosedyrene gir informasjon som enten samsvarer eller bryter med hypoteser og underhypoteser som er dannet fra tidligere informasjon. Summen av undersøkelsene gir nok informasjon til at en rimelig diagnostisk beslutning kan tas. Ingen av de tre hypotesene som ble sa fram e er anamnesen forkastes direkte, men de er alle bli betydelig modifisert i løpet av undersøkelsesp rosedyrene. Alle hypotesene omhandler pasientens diagnose og lyder som følger: 1. Holdningsrelatert feilbelastning og påfølgende muskulær/artrogen dysfunksjon er trolig årsak til sm Artrogen dysfunksjon fra segmentene C6 og C7 er trolig årsak til sm Bilateral intermi erende kompresjon av plexus braxialis i det costoclaviculære rom er trolig årsak til parestesier/sensibilitetsforstyrrelse i o.eks. Kortsiktig målsetning og behandlingstiltak 1. Mål: Berolige og forbedre pasientens mestringsevne (disability, handicap). Tiltak: Informere pasienten om sannsynlig årsak til symtom, prognose og nødvendige tiltak. 2. Mål: Redusere problemene forbundet med å rygge bilen (handicap) Delmål: Bedre funksjon og redusere smerte (sm.2) ved rotasjon og sidebøy til høyre ved å normalisere segmentell bevegelse C6,C7 (impairment) Tiltak: Manipulasjon/(mobilisering) Langsiktig målsetning og behandlingstiltak 1. Mål: Bedre generell funksjon og redusere smerte (sm.1) i nakken (impairment). Delmål: Påvirke biomekaniske forhold i cervical columna og skulderbue (impairment) Tiltak: a) Holdningskorreksjon b) Mobilisering/(manipulasjon) av c-th overgang Delmål: Bedre styrke, koordinasjon og utholdenhet i nakke og skulderbue (impairment) Tiltak: MTT-trening 2. Mål: Redusere parestesier i hender og slitenhetsfølelse i armer (impairment) Tiltak: a) holdningskorreksjon b) mobilisering/(manipulasjon) av c-th overgangen/thorakal columna c) mobilisering 1. ribbe d) Bløtvevsbehandling i.f.t. m.scaleni gruppen og m.pectoralis major e) MTT-trening Refleksjoner rundt mål, tiltak og prognose Erfaringsmessig har tiltakene som iverkse es i forhold til de kortsiktige mål en rask effekt. Forhåpentlig vil manipulasjon av segmentene C6 og C7 gi en bedring av funksjonen (bl.a. hodebevegelser ved rygging av bil) og reduksjon av sm.2 e er noen behandlinger. Det er også sannsynlig at informasjon rundt 18 muskel&skjelett nr 3, november 2003

19 Nakkekasuistikk FAG symptomer, årsaker, prognose og nødvendige tiltak vil virke positivt på henne. De e møtet introduserte henne for noe ny og spennende, og hun har aldri få manuell terapi behandling tidligere. Iallfall har de e trolig en kortvarig effekt, om den blir langvarig avhenger av respons på behandlingen. Når det gjelder å bedre generell funksjon og smerte (sm.1) i nakken, er de nevnte tiltak ment å ha effekt i løpet av en lengre tidsperiode. De e er plager som har stå lenge og vil derfor ta lang tid å påvirke. Man kan heller ikke være sikker på pasientens respons på tiltakene fordi smertemekanismene ved kronisk smerte er sammensa e og lite forutsigbare. Intermi erende kompresjon av plexus brachialis har stå lenge og må også sees i et lengre perspektiv, men erfaringsmessig kan man av og til se symptomforbedring relativt raskt. Ved det første møtet ble pasienten informert om trolig årsak til symptomer, prognose, målsetning og nødvendige tiltak. Ved de to neste konsultasjonene ble fokus re et mot holdningskorreksjon samt manipulasjon av C6 og C7. Ved erde konsultasjon å e dager e er var vi enige om at de kortsiktige mål var nådd. Hun hadde tilnærmet ingen smerte (sm.2) ved hodebevegelser til høyre; VAS: verst: 1/10, og rotasjon til høyre var 70 grader. I tillegg var hennes motivasjon til forbedring stor, hun hadde nå tydelig tro på møtene våre. Her stopper imidlertid solskinnshistorien, lenger er vi ikke kommet i behandlingsforløpet. Pasienten er imidlertid informert om at vi erfaringsmessig må gi henne flere behandlinger fokusert på TOSproblemene. MTT-treningen må hun derimot regne med å holde på med i tre måneder før en erfaringsmessig kan forvente mindre nakkesmerter og bedre generell funksjon. Studier har vist at toleransen for aktivitet bedres ved lavdosert utholdenhetstrening (Faugli et al 91). Bløtvevsbehandling er ment å avlaste den aktuelle muskulaturen. Forkortet muskulatur har lav toleranse for belastning samtidig som den o e kontraheres først og derfor påtar seg mest av belastningen (Torstensen et al 99). Disse og øvrige behandlingstiltak vil ikke bli drø et videre her, men vi skal se nærmere på manipulasjonsbehandl ingen. Vitenskapsbasert praksis, fiksjon eller virkelighet Målemetoder. Denne kasuistikken kan sees på som en prospektiv case studie i og med at det ble ta utgangspunkt i en baseline når det gjaldt smerte og bevegelighet. Det ble så gjort nye målinger e er to, fire og å e dager. To målemetoder ble beny et som effektparametre for behandlingen; VAS skala og Myrins gravitets-goniometer. Kasuistikkens behandlingstiltak. Manipulasjon. I manuell terapi tenker en seg at nedsa bevegelighet og smerte fra segmentet er indikasjon for å øke bevegeligheten i segmentet (Mengshoel 00), forutsa at hypomobiliteten er reversibel. En reversibel hypomobililtet karakteriseres ved lokal smerte, spenningsforøkning og nedsa segmentell bevegelighet (Kaltenborn & Evjenth 99). Manuell terapeuter beny er mobiliserinsteknikker som består av gjenta e tøyninger av leddkapsel gjennom passive glidebevegelser eller separasjon av leddet. I tillegg brukes manipulasjonsgrep der artrokinematikken er den samme, men kra en og bevegelsen er liten og hastigheten stor og spesifikt re et (Torstensen et al 99). Årsaker til en hypomobilitet kan være mange. Pasienten i denne kasuistikken har påvist degenerative forandringer som påvirker biomekanikken i både intervertebral- og fase ledd. De tre leddene i et segmentum mobile må sees på som en sammenhengende treenighet da påvirkning av et ledd vil påvirke de to andre leddene. Redusert skivehøyde i form av osteochondrose vil påvirke bevegelser i fase leddene og disponere til spondylartrose. Det er påvist at rotasjonsaksen (IAR-instantaneous axes of rotation) i lumbal columna i sagitalplanet forfly es dorsalt i diskus ved degenerasjon slik at belastningen i fase leddene øker (Kaltenborn & Evjenth 99), mens en studie viser at IAR i cervical columna forfly es anteriørt hos preoperative spondylotiske pasienter som lider av instabilitet (Draper et al 97). Det er sannsynlig at pasientens kroniske smerte (sm.1) og stivhet er sekundært til degenerative forandringer i nakken. Sm.2 og nedsa hodebevegelse til høyre er derimot av aku opprinnelse og kan skyldes andre forhold. Dersom den normale glidebevegelsen i fase leddene uteblir blir bevegelsen i leddet nesten låst. Det er postulert mange teorier om årsak til en slik hypomobilitet, både intraartikulære og ekstraartikulære årsaker. Det skilles idag mellom artrogene og nevromuskulær forklaringsmodell (Lewit 90). Det er hevdet at kapselfold, menisk eller fe polster kan komme i beknip. At leddmus kan oppstå i degenerative ledd, at leddflatene sublukserer eller at irritasjon fra artrogene strukturer forårsaker en nevrofysiologisk muskelspenning som låser leddet (Kaltenborn & Evjenth 99, Lewit 90, Herzog 00). Vitenskapelig er det i dag uklart når manipulasjon skal brukes. Empirisk er det opplysninger fra anamnesen og undersøkelsen som er styrende for bruk av manipulasjonsgrep (Torstensen et al 99). Det er sannsynlig at der hvor hypomobiliteten er av aku /subaku opprinnelse, vil den le ere kunne påvirkes av manipulasjon. Siden sm.2 er av aku opprinnelse med to uker varighet, og C6, C7 segmentene mistenkes som årsak til smerten ble det her valgt manipulasjon som første intervensjon. Siden hypomobiliteten i c-th overgang forbundet med sm1. er av kronisk degenerativ art, og forkortning av periartikulært bindevev trolig er forekommet, vil mobilisering erfaringsmessig ha bedre effekt enn manipulasjons behandling. Effekten av manipulasjonsgrepet har både fysiologiske, neuromuskulære og mekaniske forklaringsmodeller, men det er vanskelig å dokumentere effekten av et enkeltstående muskel&skjelett nr 3, november

20 FAG Nakkekasuistikk manipulasjonsgrep alene (Herzog 00). Ifølge Herzog kan man reflektorisk dempe muskelspenningen i leddnær muskulatur med et manipulasjonsgrep, uavhengig av cavitasjon (leddlyd). Likevel hevder mange at leddlyden er nødvendig for å oppnå effekt av grepet, trolig mest på grunn av placeboeffekten. Under manipulasjonen kan det oppstå reflekser fra hvilken som helst efferent, særlig fra strukturer hvor det fra før eksisterer forandringer (Lewit 90, Herzog 00). Den innbyrdes betydningen av informasjon fra ledd og muskler er ikke fullt klarlagt, og synet på leddreseptorenes funksjonelle rolle har endret seg mye (Brodal 01). Det er fremkommet teorier om at mekanoreseptorisk påvirkning av type1-3 leddreseptorer gir økt impulstrafikk i A-delta og A-beta fibre. Andre hevder at manipulasjon/mobilisering påvirker senespole og muskelspole modulering eller gir en «motirritasjon» som aktiviserer nedadgående ikke-segmentell smerteinhiberende system. Det er i alle fall bred enighet om at bedret bevegelse gir bedre sirkulasjon som erner metaboli er, samt normaliserer stimuli fra mekanoreseptorer slik at smerte reduseres. Selve manipulasjonsteknikken for C6 og C7 ble utført i si ende. Ved andre gangs konsultasjon ble segmentene manipulert i fri retning. Da de e ikke ga særlig effekt verken på sm.2 eller hodebevegelser til høyre ble segmentene neste gang manipulert både i fri og nedsa retning. Ved tredje konsultasjon løsnet C6 og C7 både i fri og nedsa retning. De e hadde en aku effekt både på smerten og sidebøy/rotasjon til høyre. Denne effekten var vedvarende ved erde gangs konsultasjon. Pasienten manglet kun fem grader rotasjon til høyre i forhold til venstre og anga sm.2 til å være 1/10. Hun ble anse å være så lite plaget, samt i så rask bedring at videre manipulasjonstiltak ble utsa. Kasuistikkens kliniske resoneringsprosess Vurdering av funksjonsnivå. Verdens helseorganisasjon, WHO, oppre et på 70-tallet det e er hvert så velkjente klassifikasjonssystemet for konsekvenser av sykdom, ICIDH (forkortelse for «international classification of impairment, disability and handicap») (Kirkesola & Solberg 98, Robinson 88). Li eraturen kritiserer fysioterapi og særlig manuell terapi for å fokusere for meget på impairment nivå (Kirkesola & Solberg 98, Jones 95). Særlig i møtet med kroniske pasienter hevdes det at fokus bør re es mot disability og handicapnivå (Robinson 88, Jones 95). Det er likevel en grunnleggende teoretisk forståelse innen manuell terapi at vi ønsker å forstå smerte og dens relasjon til funksjon (Mengshoel 00). Denne forståelsen preget anamneseopptaket ved at fokus ble re et mot pasientens smerte. Selv om sykehistorien gav mye informasjon angående pasientens funksjonsproblem i forhold til ADLoppgaver og hennes rolle i den sosiale kontekst gjenspeiler de tre hovedhypoteser som fremkom e er anamnesen manuell terapiens fokus på vevsstrukturer. Hypotesen som ble formulert e er anamnesen om at sm.1 er av nociceptiv, kjemisk/ischemisk opprinnelse er trolig riktig, men den sier intet om mulig årsak til smerten. Hypotesen ble så e er undersøkelsen modifisert til at sm.1 trolig er forårsaket av holdningsrelatert feilstilling. Fokus for hypotesen er nå re et mot funksjonsnivå (disability) fordi det er vanskelig å kny e denne smerten opp mot strukturnivå (impairment). Ut fra erfaring og det man vet om biomekaniske betingelser for ulikt kroppsvev kan en anta visse årsaksforhold, men de e blir kun antagelser. Det er for eksempel sannsynlig at smerten kan komme fra et hypermobilt C4 segment, hypomobil c-th overgang, samt sekundær hyperalgesi fra omkringliggende vev. De to øvrige hypotesene er le ere å forholde seg til, i og med at symptomene kan påvirkes mekanisk ved hjelp av undersøkelsesprosedyrer. Det føles da mer bere iget å u ale seg om strukturelle årsaker til symptomene, noe som gjenspeiler hypotesenes dreining mot strukturnivå (impairment). De respektive målsetninger og behandlingstiltak reflekterer i stor grad diagnosenes fokus på strukturnivå. Behandlingstiltakene både for de kortsiktige og langsiktige målene, er organfokusert på impairment-nivå. Intensjonen er at intervensjon som fører til endringer på impairment-nivå indirekte vil føre til endringer på disability og handicap-nivå. Dersom pasientens nakkefunksjon bedres samtidig som smertene reduseres er det sannsynlig at hun vil fungere bedre både på jobb og hjemme. Siden fokus for diagnose og behandling er på impairment-nivå, er også de beny ede effekt parametre på impairment-nivå; nemlig goniometer og VAS-måling. Det er riktignok en forhastet slutning at endring på struktur-nivå fører til endring på funksjonsnivå. Studier viser nemlig liten korrelasjon mellom pasientenes smertenivå, vevsendring og funksjonsendring (Morris et al 82). Effektparametre bør foreligge både på impairment og disabilitynivå, men det er liten tradisjon for de e innen manuell terapi faget (Jones et al 95). I denne kasuistikken er det heller ikke valgt målbare effekt parametre på funksjonsnivå. Riktignok utførte pasienten en funksjonell test ved å simulere bevegelsesmønsteret som når hun rygget bilen, men de e er ikke visuelt rekonstruerbart og derfor ikke målbart. Det er den subjektive tilbakemeldingen fra pasienten som derfor er styrende for effekten av tiltakene. Dersom hun bedrer mestringsgraden ved rygging av bilen, jobbsituasjonen, hage- og husarbeid tolkes de e som at behandlingen har ha effekt. Hypotetisk-deduktiv metode v.s mønstergjenkjenning. Alle klinikere har en grad av rutinepreg og systematisering i sin undersøkelse av pasienten som sterkt reflekterer den utdanning eller medisinske regime de er opplært i (Robinson 88). NFFs «Standard for undersøkelses-prosedyrer i 20 muskel&skjelett nr 3, november 2003

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Anne Froholdt Prøveforelesning for graden PhD Ryggsmerter plager flest og koster mest -

Detaljer

Hvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres?

Hvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres? Hvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres? Jens Ivar Brox, leder nakke og ryggpoliklinikken, OUS, professor II i fysikalsk medisin UiO. Det korte svaret er nei -pasienter

Detaljer

Disposisjon. Definisjon Forekomst Årsaker Klinikk Utredning Behandling

Disposisjon. Definisjon Forekomst Årsaker Klinikk Utredning Behandling Korsryggsmerter Anne Froholdt, MD, PhD Avdelingsoverlege Avd for fysikalsk medisin & rehabilitering Drammen sykehus, VVHF Medisinsk ansvarlig damelandslaget i håndball Disposisjon Definisjon Forekomst

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Vond rygg hvilken behandling virker?

Vond rygg hvilken behandling virker? Vond rygg hvilken behandling virker? Nidelvkurset 2013 Erik L. WERNER Fastlege, seniorforsker, dr. med. Arendal, Bergen, Oslo Vond rygg: alle har det 85% livstidsprevalens 50% årsprevalens 20% incidens

Detaljer

Den Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013.

Den Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013. Den Gode Ryggkonsultasjonen Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013 1 Bakgrunn Kvaliteten på klinisk kommunikasjon kan ha betydelig innvirkning

Detaljer

Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015. Anne Julsrud Haugen

Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015. Anne Julsrud Haugen Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015 Anne Julsrud Haugen Sykehistorie Mann 40 år Tidligere frisk, trener regelmessig Våknet på morgenen med smerter glutealt og utstrålende til leggen. Nummenhet, prikking.

Detaljer

Hvordan redusere langtidsfraværet? Silje Endresen Reme Smertepsykolog, Avd for smertebehandling, OUS Førsteamanuensis, Psykologisk Institutt, UiO

Hvordan redusere langtidsfraværet? Silje Endresen Reme Smertepsykolog, Avd for smertebehandling, OUS Førsteamanuensis, Psykologisk Institutt, UiO Hvordan redusere langtidsfraværet? Silje Endresen Reme Smertepsykolog, Avd for smertebehandling, OUS Førsteamanuensis, Psykologisk Institutt, UiO Hva er helse? Uhelse Syk Helse Frisk Antonovsky, 1986 Hva

Detaljer

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015 LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den

Detaljer

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2017

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2017 MANUELLTERAPI Hva er en manuellterapeut? Manuellterapi er en offentlig videreutdanning som består av et toårig klinisk master program ved Seksjon for fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen. Tilsvarende

Detaljer

AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012

AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012 AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012 Margreth Grotle, dr.philos/fysioterapeut FORMI, Oslo Universitetssykehus, Ullevål FORMI John-Anker

Detaljer

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet DET ER MANGE SOM HAR OPPLEVD FÅFENGTE UNDERSØKELSER OG UNØDVENDIGE SYKEMELDINGER. VI VIL GI DEG EN ANNEN HISTORIE Å FORTELLE.

Detaljer

Når avslutter vi utredningen? v/ Jan Kolflaath PMU-Primærmedisinsk uke 21.Oktober 2014

Når avslutter vi utredningen? v/ Jan Kolflaath PMU-Primærmedisinsk uke 21.Oktober 2014 Når avslutter vi utredningen? v/ Jan Kolflaath PMU-Primærmedisinsk uke 21.Oktober 2014 Hva skal jeg omtale? Hvilke typer utredning? Omfang, forbruk og overforbruk Retningslinjer fra Helsedir Hvordan bruke

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

Arbeidsdeltagelse som helsefremmende tiltak fastlegens rolle

Arbeidsdeltagelse som helsefremmende tiltak fastlegens rolle Arbeidsdeltagelse som helsefremmende tiltak fastlegens rolle ERIK L. WERNER; Fastlege, kommuneoverlege, dr.med. Seniorforsker, Allmennmedisinsk Forskningsenhet, Uni helse, Uni Research, Bergen Legen i

Detaljer

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009 MANUELLTERAPI Hva er en manuellterapeut? Manuellterapi er en offentlig videreutdanning som består av et toårig klinisk master program ved Seksjon for fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen. Tilsvarende

Detaljer

Styrken på anbefalingene. Nivået på dokumentasjonen. Definisjoner og inndeling. Røde flagg En hovedoppgave å identifisere i PHT

Styrken på anbefalingene. Nivået på dokumentasjonen. Definisjoner og inndeling. Røde flagg En hovedoppgave å identifisere i PHT Korsryggsmerter med og uten nerverotaffeksjon Tverrfaglige kliniske retningslinjer ved Even Lærum Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser (FORMI) April 2007 Formål og målgrupper Hjelpemiddel

Detaljer

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Faculty of Psychology Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid Dissertation for the PhD degree Irene Øyeflaten

Detaljer

Meget god langtidseffekt av Neurac pasientløp ved Redcord Clinic.

Meget god langtidseffekt av Neurac pasientløp ved Redcord Clinic. April, 2015 Meget god langtidseffekt av Neurac pasientløp ved Redcord Clinic. 24 pasienter formidlet sine brukerhistorier på Redcords nettsider for 4-6 år siden. Solskinnshistorier når får de tilbakefall

Detaljer

Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015

Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015 Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015 Allmennlegeforeningen og Norsk Forening for Allmennmedisins kurs i fysikalsk medisin for allmennleger Scandic Nidelven Hotel, Trondheim Generell orientering AF

Detaljer

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Informasjon fra fysioterapeutene Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Universitetssykehuset Nord-Norge Øye og Nevrokirurgisk avdeling 2011 Velkommen til avdelingen! Dette informasjonsheftet

Detaljer

Namsos 11. november 2014 rådgivende overlege Morten Tanem. Arbeid som medisin

Namsos 11. november 2014 rådgivende overlege Morten Tanem. Arbeid som medisin Namsos 11. november 2014 rådgivende overlege Morten Tanem Arbeid som medisin NAV, 14.11.2014 Side 2 NAV, 14.11.2014 Side 3 NAV, 14.11.2014 Side 4 NAV, 14.11.2014 Side 5 God medisin? - Arbeid er bra for

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

Rehabilitering av skulderplager

Rehabilitering av skulderplager Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene

Detaljer

Klinikk for Alle Bedrift

Klinikk for Alle Bedrift Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet B E H A N D L I N G E R G R A T I S, S Y K E M E L D I N G K O S T E R! Kiropraktoren behandler i stedet for å sykemelde Hodepine,

Detaljer

En kongelig sykdom??

En kongelig sykdom?? En kongelig sykdom?? Mette Marit effekten? Klassifisering av nakkesmerter Gruppe I: Ingen tegn til alvorlig patologi og liten eller ingen innvirkning på dagliglivets funksjon. Gruppe II: Ingen tegn til

Detaljer

Hvorfor denne studien? Muskel/skjellett lidelser (MSL)

Hvorfor denne studien? Muskel/skjellett lidelser (MSL) Tverrfaglig intervensjon (Multi Disiplinary Intervention) vs. Kort Intervensjon (Brief Intervention) til pasienter med muskel skjellett lidelser for tilbakeføring til arbeid. En randomisert case-kontroll

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

Mestring av ryggsmerter

Mestring av ryggsmerter Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Plager over lang tid Pasientene hadde hatt sine plager i gjennomsnitt 63 måneder før de kom til Redcord.

Plager over lang tid Pasientene hadde hatt sine plager i gjennomsnitt 63 måneder før de kom til Redcord. Desember, 2015 24 pasienter formidlet sine brukerhistorier på Redcord sine nettsider for 4 til 7 år siden. Solskinnshistorier når får de tilbakefall? fikk vi ofte høre. Plager over lang tid Pasientene

Detaljer

Muskelskjeletthelse og arbeidsliv kontroll over eget liv

Muskelskjeletthelse og arbeidsliv kontroll over eget liv Muskelskjeletthelse og arbeidsliv kontroll over eget liv Erfaringer i fra primærhelsetjenesten Oddvar Knutsen Manuellterapeut, Lia terapi, Trysil Egen bakgrunn og erfaring Primærkontakt siden 2006 Deleier

Detaljer

Utplassering» i allmennpraksis

Utplassering» i allmennpraksis Utplassering» i allmennpraksis look to Oslo? PRAKSIS-PLASS Oslo 96 Integrering: mellom ulike fagområder, spesielt mellom basalfag og kliniske fag, som et mottrekk mot en tiltakende fragmentering og spesialisering

Detaljer

Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR

Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR Når brukes spørreskjema? Klinisk forskning De fleste skjema er utviklet for dette bruk Daglig klinisk

Detaljer

Evaluering - En kilde til inspirasjon

Evaluering - En kilde til inspirasjon Evaluering - En kilde til inspirasjon Bjørn Lau, psykolog Forskningsrådgiver, Lovisenberg DPS Raskere tilbake, Bjorn.Lau@lds.no Professor II, Universitetet i Oslo Hvorfor evaluere det vi gjør? Utvikle

Detaljer

DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN. Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder. Rica Nidelven 06.02.14

DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN. Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder. Rica Nidelven 06.02.14 DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder Rica Nidelven 06.02.14 Tverrfaglig poliklinikk, rygg-, nakke-, skulder Disposisjon: Samhandling i praksis Inklusjon

Detaljer

NORSK NAKKE- OG RYGGREGISTER Årsrapport 2012

NORSK NAKKE- OG RYGGREGISTER Årsrapport 2012 NORSK NAKKE- OG RYGGREGISTER Årsrapport 2012 AUDNY ANKE 1 1 Universitetssykehuset Nord Norge - Tromsø 7. november 2013 1 Innhold I Årsrapport 1 Sammendrag 2 Registerbeskrivelse 2.1 Bakgrunn og formål 2.1.1

Detaljer

Trygg i jobb tross plager

Trygg i jobb tross plager Trygg i jobb tross plager Aage Indahl, Prof Dr.med. Spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering Uni, Universitet i Bergen Sykehuset i Vestfold, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet

Detaljer

18. og 19. september Thon Hotel Oslo Airport. Om plager og sykdom

18. og 19. september Thon Hotel Oslo Airport. Om plager og sykdom 18. og 19. september Thon Hotel Oslo Airport Om plager og sykdom Aage Indahl, Prof em, MD, PhD Clinic Physical Medicine and Rehabilitation, Kysthospitalet, Vestfold Hospital Trust, Stavern, Norway Om plager

Detaljer

Befolkningsundersøkelse om akupunktur

Befolkningsundersøkelse om akupunktur Befolkningsundersøkelse om akupunktur Webundersøkelse gjennomført for Norsk Akupunkturforening Oslo Prosjektbeskrivelse Undersøkelsen ble gjennomført på web i juni 2006 blant Totalt besvarte 1036 personer

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Tilbud ved Fysikalsk- og rehabiliteringsmedisinsk poliklinikk, UNN. Karasjok 23.03.12 Terese Fors

Tilbud ved Fysikalsk- og rehabiliteringsmedisinsk poliklinikk, UNN. Karasjok 23.03.12 Terese Fors Tilbud ved Fysikalsk- og rehabiliteringsmedisinsk poliklinikk, UNN Karasjok 23.03.12 Terese Fors Faget fysikalsk medisin Fysikalsk medisin omfatter diagnostikk og behandling av sykdommer, skader og funksjonssvikt

Detaljer

Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp.

Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp. Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp. Long-term sick leave and work rehabilitation - prognostic factors for return

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten

Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 1 Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Gunn Hege Marchand Stipendiat institutt for nevromedisin, NTNU Lege ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, St. Olavs hospital

Detaljer

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Eli Molde Hagen, dr.med., seksjonsoverlege Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering

Detaljer

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi Hva er psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi? Også kjent som psykomotorisk fysioterapi og basal kroppskjennskap Grunntanken er at kropp, tanke og følelser fungerer

Detaljer

Avdeling bedrift og 12-minutteren. Tønsberg 17.03.2010 Line Berre Paulsen og Tone Berge Hansen

Avdeling bedrift og 12-minutteren. Tønsberg 17.03.2010 Line Berre Paulsen og Tone Berge Hansen Avdeling bedrift og 12-minutteren Tønsberg 17.03.2010 Line Berre Paulsen og Tone Berge Hansen Langtidssykemelding 3% 17% 20% 5% 3% 47% 5% Gastrointestinal Cardiovascular Muscle Nervous Mental Airways Other

Detaljer

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak

Detaljer

Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene?

Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Gunnvald Kvarstein Professor UIT, overlege UNN (OUS) TIRSDAG 21.10 KL 15.50-16.20 Omfanget av problemet langvarig smerte? «50 % av voksne personer som

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

Rehabilitering arbeid og helse. Chris Jensen. PhD, leder

Rehabilitering arbeid og helse. Chris Jensen. PhD, leder Rehabilitering arbeid og helse Chris Jensen. PhD, leder Definisjon arbeidsrettet rehabilitering Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og deltakelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet Introduksjon til Friskhjulet Hva er Friskhjulet? Friskhjulet er en test som forteller deg hvor ryggsmertene kommer fra og hva du kan gjøre for å bli bedre. Friskhjulet består av åtte faktorer: Arbeid,

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

& muskel. skjelett. Historisk seminar side 6-8. Diagnostiske blokader og radiofrekvens denervering side 20-23

& muskel. skjelett. Historisk seminar side 6-8. Diagnostiske blokader og radiofrekvens denervering side 20-23 & muskel skjelett Nummer 1/2004 19. årgang Utgiver: Faggruppen for manuell terapi Historisk seminar side 6-8 Diagnostiske blokader og radiofrekvens denervering side 20-23 FORSKNING 2 muskel&skjelett nr

Detaljer

Yrkesmessig rehabilitering

Yrkesmessig rehabilitering Yrkesmessig rehabilitering Erfaringer etter 3 år I regi av Raskere tilbake Rehabiliteringsklinikken Sykehuset Levanger Ålesund 30/9-10 R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k k e n Livet setter spor

Detaljer

ET MUSKEL - OG SKJELETT REGNSKAP Forekomst og kostnader ved sykdommer, skader og plager

ET MUSKEL - OG SKJELETT REGNSKAP Forekomst og kostnader ved sykdommer, skader og plager ET MUSKEL - OG SKJELETT REGNSKAP Forekomst og kostnader ved sykdommer, skader og plager NIDELVKURSET 4.2.2015 Professor i allmennmedisin Bård Natvig Univ. i Oslo og NFA ref.gr muskelskjelett Vikar for

Detaljer

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

Fastlegens rammer og handlingsrom? Silje Mæland Høgskolen i Bergen Uni Helse, Uni Reserach

Fastlegens rammer og handlingsrom? Silje Mæland Høgskolen i Bergen Uni Helse, Uni Reserach Fastlegens rammer og handlingsrom? Silje Mæland Høgskolen i Bergen Uni Helse, Uni Reserach Historisk tilbakeblikk Langsomt ble landet et velferdssamfunn, Trygdens historie 1894-1994 Ø. Bjørnson og I. Haavet

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Bakgrunn. Naturlig forløp. Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Hvorfor kommer ikke pasienten tilbake i jobb?

Bakgrunn. Naturlig forløp. Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Hvorfor kommer ikke pasienten tilbake i jobb? Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten -Effekt på tilbakegang i arbeid hos pasienter med langvarige ryggsmerter Lege/Stipendiat Gunn Hege Marchand Arbeidskonsulent Ann Cecilie Parelius

Detaljer

Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt

Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt INGVILD VIK, LEGE OG FORSKER OSLO KOMMUNE LEGEVAKTEN ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN, UNIVERSITETET I OSLO Bakgrunn Ukomplisert cystitt er en

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14

Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14 Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14 Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten 4 fastleger, 2 i intervensjonsgruppe, 2 i kontrollgruppe 4 fysioterapeuter

Detaljer

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Bekkenløsning NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Foto: Reklamefotografene AS Illustrasjoner: Ellen Wilhelmsen Hva er bekkenløsning? Bekkenløsning er en

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM.

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. TID: 02.07.2014 kl. 08.30 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

Rapport Rehabilitering etter innsetting av kneprotese 2012

Rapport Rehabilitering etter innsetting av kneprotese 2012 Rapport Rehabilitering etter innsetting av kneprotese 2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 2 Rapport etter innsetting av kneprotese Rapport bygger på resultater fra 59 pasientopphold. Den

Detaljer

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Disposisjon Begreper Omfang og tall Medisinske og politiske aspekter ved privat helsetjeneste

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Om å gå på rødt - Kommunikasjon som provokatorisk hjelpemiddel med formål å skape bevegelse. Helsefremmende uforsiktighet som metode

Om å gå på rødt - Kommunikasjon som provokatorisk hjelpemiddel med formål å skape bevegelse. Helsefremmende uforsiktighet som metode Om å gå på rødt - Kommunikasjon som provokatorisk hjelpemiddel med formål å skape bevegelse Helsefremmende uforsiktighet som metode Bjørn Skogstad Overlege, Avdelingssjef Tverrfaglig poliklinikk rygg-nakke-skulder

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Torkil Berge og Jan Fredrik Andresen Kveldspoliklinikken Raskere tilbake, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Kostnader

Detaljer

Aku$e og langvarige korsryggsmerter - differensialdiagnos6kk

Aku$e og langvarige korsryggsmerter - differensialdiagnos6kk Aku$e og langvarige korsryggsmerter - differensialdiagnos6kk Inndeling og definisjoner Varighet Aku$e (3 mndr) Diagnos6ske hovedgrupper Uspesifikke

Detaljer

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig

Detaljer

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Rehabiliteringskonferansen i Midt-Norge Trondheim 23. - 24.10.2012 Janne-Birgitte Bloch Børke, Spesialfysioterapeut / MSc Tverrfaglig poliklinikk rygg,

Detaljer

Ved Nina Thunold Reime, koordinerende rådgivende overlege NAV i Telemark. Oppfølging og forebygging av sykefravær økt fokus på aktivitetskravet

Ved Nina Thunold Reime, koordinerende rådgivende overlege NAV i Telemark. Oppfølging og forebygging av sykefravær økt fokus på aktivitetskravet Ved Nina Thunold Reime, koordinerende rådgivende overlege NAV i Telemark Oppfølging og forebygging av sykefravær økt fokus på aktivitetskravet Bakteppet - sykefravær Norge har det høyeste sykefraværet

Detaljer

Behandlingsresultater, etterundersøkelse 12 mndr og brukerundersøkelse 2009, Hernes Institutt

Behandlingsresultater, etterundersøkelse 12 mndr og brukerundersøkelse 2009, Hernes Institutt 1 Behandlingsresultater, etterundersøkelse 12 mndr og brukerundersøkelse 29, Hernes Institutt 1.: PASIENTGRUNNLAGET 1.1: Innledning 1.2: Aldersammensetning 1.3: Geografisk fordeling av pasientgrunnlaget

Detaljer

1/3 av befolkningen har oppsøkt. Internasjonalt er det økende fokus på. Kvalitativ god forskning har ikke styrket

1/3 av befolkningen har oppsøkt. Internasjonalt er det økende fokus på. Kvalitativ god forskning har ikke styrket Betraktninger om ryggplager Aage Indahl Professor II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Universitetet i Bergen Bakgrunn Muskel og skjelettplager er stort t i omfang 1/3 av

Detaljer

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge.

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Heidi Johansen Inger-Lise Andresen Innledning Resultater fra kortvokststudien er nå publisert: Tre vitenskaplige artikler, en på engelsk og to

Detaljer

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Anne Evjen, lege i spesialisering, Terese Fors, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, seksjonsoverlege Rehabiliteringsklinikken UNN 05.10.10

Detaljer

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet

Detaljer

Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon

Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon ID Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon og vil ta ca 5 min Del 2 skal kartlegge behandlingstiltak,

Detaljer

Nidelvkurset Februar 2015

Nidelvkurset Februar 2015 Nidelvkurset Februar 2015 Den vanskelige ryggpasienten. Hva gjør spesialisten? Bjørn Skogstad Tverrfaglig poliklinikk rygg/nakke/skulder St.Olavs Hospital Eller kanskje heller. Pasienten med den vanskelige

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Jobbstøtte for pasienter med langvarige smerter

Jobbstøtte for pasienter med langvarige smerter 18. og 19. september Thon Hotel Oslo Airport Jobbstøtte for pasienter med langvarige smerter Avdeling for smertebehandling Oslo universitetssykehus, Ullevål Linn Rødevand Psykolog, Ph.D. student En randomisert

Detaljer

Hvordan virker gradert sykmelding?

Hvordan virker gradert sykmelding? Hvordan virker gradert sykmelding? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Sykefravær i Norge På en typisk arbeidsdag er omtrent

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet «State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling

Detaljer

Plager flest og koster mest Muskel- og skjelettplager i Norge

Plager flest og koster mest Muskel- og skjelettplager i Norge Plager flest og koster mest Muskel- og skjelettplager i Norge Generelt om forekomst Muskel- og skjelettplager (MSP) er svært utbredt i befolkningen. For de fleste er plagene lette og kortvarige, og kan

Detaljer

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer