Årsrapport KoKom. Juni 2013

Transkript

1 2012 Årsrapport KoKom Juni 2013

2 N asjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) ble etablert av Sosial- og helsedepartementet i Ved senteret drives nasjonale prosjekt innen videreutvikling av medisinsk nødmeldetjeneste og internasjonale prosjekt som gjelder utvikling av og tilgang til nødmeldetjenesten generelt. KoKom er unike i nasjonal og internasjonal sammenheng. Vi håndterer området kommunikasjon innenfor prehospital akuttmedisin fra en så vel helsefaglig, teknisk og organisatorisk vinkling. Vår uavhengighet i forhold til operativ tjeneste gir oss spillerom som er nyttig for tjenesten og befolkningen. Denne posisjonen gjør at våre tjenester er tiltakende etterspurt, ikke minst internasjonalt. Retningsangivende for senteret er å virke for medisinsk nødmeldetjeneste og helsetjenestens kommunikasjonsberedskap nasjonalt, og bidra til å optimalisere denne som en del av helsetjenesten. Videre er KoKom et kompetansesenter for kommunikasjon i den akuttmedisinske kjeden. Samspillet mellom helsefaglige, tekniske og organisatoriske forhold i de ulike delene av tjenesten er en sentral del av vår kjernevirksomhet. Som nasjonalt senter har KoKom en nettverkbyggende rolle, er faglig engasjert i personellopplæring og i utviklingen av beslutningsstøtteverktøyene som blir brukt i medisinsk nødmeldetjeneste. Virksomheten er i stor grad prosjektrettet; senteret har ikke forvaltningsoppgaver. Også i 2012 har vi gjennomført prosjekter vi mener er nyttige for tjenesten. Disse omtales kapittel 3. Vi holder til i fjerde etasje i Møllendalsbakken 9, like i nærheten av Haukeland universitetssykehus. Kart er tilgjengelig fra våre hjemmesider. I tilknytning til kontorlokalene finnes også KoKoms LV-/AMK-simulator. Kontaktadresser: Post-/besøksadresse Møllendalsbakken Bergen Fakturaadresse Nettadresse E-post Helse Bergen HF Regnskapsseksjonen 5021 Bergen firmapost@kokom.no Telefon

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. ANSATTE FORANKRING PROSJEKTER I Lokasjonsbaserte tjenester i nødnett Funksjonelle krav til oppdragshåndteringssystem LV/AMK-simulator ecall nasjonalprosjekt Faglig utvikling ved LV basert på kompetanseplan for personell som mottar og håndterer medisinske nødmeldinger Gevinstrealisering i nødnett - helse Innføring av nasjonalt legevaktnummer- kvalitetssikring av grunnlagsmateriale SMS til nødmeldetjenesten Evaluering av nødnett- brukerperspektiv Videreutvikling av driftsdatabase for medisinsk nødmeldetjeneste Arbeidsprosesser og bruk av støtteverktøy i AMK PROSJEKTER DER KOKOM HAR BIDRATT Konsekvensutredning for innføring av Nødnett i Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus Virtuell AMK ACRIMAS OVERSIKT PUBLIKASJONER Sammendrag fra publikasjonene Publikasjoner der KoKom har medvirket ANDRE OPPGAVER Informasjonsarbeid Høringer Konferanser og seminar med KoKom som arrangør eller delarrangør Kompetanseutvikling Presentasjoner holdt av KoKoms ansatte Deltakelse på konferanser/seminar Deltakelse i komitéer, styrer og annet Studiereiser ØKONOMI VEDLEGG

4 1. ANSATTE KoKoms ansatte og prosjektengasjerte har kompetanse innen en rekke fagområder: Helsefag (lege; spesialist i samfunnsmedisin, sykepleiere), informasjonskompetanse (journalist, cand. mag.), teknisk kompetanse (ingeniører), samt økonomisk/administrativ kompetanse. I alt hadde senteret 6,6 årsverk mesteparten av I tråd med KoKoms mandat er senteret aktør innen følgende arbeidsområder: Nasjonal kompetanseoppbygging og rådgiving til helseforetak og kommunehelsetjenesten. Utvikling av forslag til enhetlige brukerprosedyrer. Utvikling av forslag til krav til kommunikasjonstekniske løsninger. Virksomhetsregistrering. Utrede og foreslå modeller for organisering og drift av medisinsk nødmeldetjeneste. Ansatte ved KoKom 31. desember 2012 Egil Bovim, direktør. Kristine Dreyer, rådgiver. Åge Jensen, rådgiver. Hope Øyvind, IKT-rådgiver. Brett Kadis, rådgiver (midlertidig stilling). Anne Buset Vassbotn, spesialkonsulent, informasjon (60 %). Bente Marie Klepsvik Laksy, spesialkonsulent, administrasjon. Tor Brekke Helland er ansatt i en 100 % midlertidig rådgiverstilling for Helsedirektoratet. I 20 % av denne tiden, er han disponibel for KoKom. Har fast kontorplass i Møllendalsbakken 9, i tillegg til å ha tilgang på kontorlokaler ved Helsedirektoratet i Oslo. Prosjektengasjerte Bjarte Almenning, rådgiver (20 %)*. * Bjarte Almenning, takket av fra sitt flerårige prosjektvirke ved KoKom 8. august Ved KoKom har han blant annet deltatt i prosjektene Kompetanseplan for personell som mottar og håndterer medisinske nødmeldinger og Gevinstrealisering i Nødnett. For å planlegge driften og samkjøre staben, blir det arrangert internseminar ved behov. Kontormøte holdes den første mandagen i måneden. 4

5 2. FORANKRING Siden KoKom ble opprettet, har Helsedirektoratet stått som KoKoms formelle overordnede styringsorgan, mens driftsmidler de første årene ble viderefordelt fra Hordaland fylkeskommune, siden fra Helse-Vest RHF. I løpet av kalenderåret 2012 pågikk en prosess der det ble drøftet hvorvidt driften av senteret skal omorganiseres i forhold til overordnet styringsorgan og hvordan senteret blir ledet. De skisserte endringsforslagene fikk ingen praktiske konsekvenser for driften av KoKom i Referansegruppen for KoKom skal gi råd til KoKom om faglig profil og prioriteringer. Målsetningen med referansegruppen er å sikre forankring og lik tilgang til de høyspesialiserte tjenestene. 1 KoKoms referansegruppe består ved årsskiftet 2012/13 av: Alf Henrik Andreassen leder Nina Hesselberg Leif Muruvik Vonen Brit Nordbø Steinar Bjørås Helse Vest RHF Helse Nord RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF I 2012 ble det ikke gjennomført møter i referansegruppen. Fra KoKoms studietur: (f.v) Sanne Bjørk, vaktleder VCK; Kirsten Mo Haga, AMK-leder Sør-Trøndelag; Øyvind Hope, Bente Laksy. På huk framme: Åge Jensen. 1 Rundskriv I-19/2003 Om høyspesialiserte tjenester landsfunksjoner og nasjonale medisinske kompetansesentra 5

6 3.1 PROSJEKTER I 2012 Virksomheten ved KoKom var i 2012 konsentrert rundt arbeid med senterets prosjekt-portefølje, i tillegg kom øvrig deltakelse i ulike fora nasjonalt og internasjonalt. KoKom ble også kontaktet ved utredningsarbeid i spørsmål som andre instanser er formell avsender av. To prosjekter det ble lagt spesielt mye arbeid i var Sluttevaluering av SAMLOK og Innføring av nasjonalt legevaktnummerkvalitetssikring av grunnlagsmateriale. I Sluttevaluering av SAMLOK, var bakgrunnen for prosjektet, gjennomføringen av SAMLOKpilotprosjektet i Drammen, med samlokalisering av nødmeldesentralene for brann, politi og helse plassert i samme etasje i ett felles bygg. I prosjektet der Helsedirektoratet ved KoKom, hadde prosjektlederansvaret, deltok også Politidirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK). Det overordna målet med evalueringen var å bidra til en kvalitetsheving i nødmeldetjenesten i Norge. Prosjektet: Innføring av nasjonalt legevaktnummer- kvalitetssikring av grunnlagsmateriale, hadde sin bakgrunn i at Helsedirektoratet har fått i oppgave av Helse- og omsorgsdepartementet å innføre nasjonalt legevaktnummer KoKoms rolle i dette var å kvalitetssikre datamaterialet for hvilke legevaktnumre som gjelder i kommunene til hvilken tid på døgnet. Et prosjekt som fremdeles er av internasjonal interesse er forprosjektet for innføring av ecall, et planlagt europeisk nød anrop-system som skal sikre rask bistand ved trafikkulykker. Også i 2012 har KoKom på deltatt i treffvirksomhet og på nettverksmøter i AMK-sentralene. *** Lokasjonsbaserte tjenester i nødnett Utgangspunktet for dette prosjektet er et ønske om å gjøre tilgjengelig informasjon som i dag kan leveres til app er i smart telefoner til Tetra-radiobrukere, som ikke kan benytte båndbredden som er tilgjengelig i kommersielle nett tjenesten, dersom en benytter løsningen som prosjektet har til hensikt å utvikle. Ettersom Tetra-radioer blir lokalisert av nettverket ut fra hver enkelt radios posisjon, kan denne benyttes til å definere hvem som skal få en melding. Prosjekt-idéen kan illustreres med følgende eksempel: En RSS-feed fra Statens vegvesen sender ut aktuelle veimeldinger om lokale trafikkforhold. Alle med tilgang til Internett kan ta imot denne. For Tetraradioer vil det først bli mulig å få denne 6 Brukeren av hver enkelt Tetra-radio trenger bare veimeldinger for områder personellet kan nå innenfor en vakt. Samtidig spares brukere, andre steder for unødig meldingstrafikk. Meldingene som sendes fra veitrafikksentralen tas imot på en sentral server, som omsetter dem til

7 ascii-tekst 1. Etter en automatisk sjekk på posisjon fra meldingen og posisjon for TETRA radioer, sendes en SDS 2 melding til brukeren. Avhengig av radio-konfigurasjon kan dette legges i bakgrunnsfoldere slik at det ikke på noen måte forstyrrer brukeren før han ønsker å se på informasjonen. KoKoms arbeid i dette har vært å bidra ved Tetra-veimeldinger, samt utvikle skisser til programstruktur og oppbygning. (Viser også til figur 1). For å gjøre applikasjonen tilgjengelig for nett som benytter Dimetra har utviklingen av applikasjonen blitt stanset inntil Motorola er klar til å levere posisjoneringsinformasjon fra den nye plattformen. Formål: Å gi radiobrukere i tilgang til applikasjoner som er relevante for brukerens posisjon i gitte geografiske områder. Oppsummert demonstrer prosjektet lokasjonsbaserte tjenester i Tetra-nett. Status: Prosjektet evalueres internt. I 2011 ble arbeidet av kapasitetshensyn satt på vent, men prosjektet ble videreført. Prosjektperiode: Kontaktperson: Tor Helland 1) ASCII (American Standard Code for Information Interchange) er et tegnsett, det vil si en standard for utveksling av tekst mellom datamaskiner. ASCII benytter 7 bit til koder, noe som tillater koding av 128 mulige verdier. 95 av disse er tilordnet store og små bokstaver i det engelske alfabetet (A-Z), tallene 0-9 og en del andre vanlig forekommende tegn. De øvrige er diverse spesialkoder for regulering av flyt, linjeskift og annet. Kilde: Wikipedia, den frie encyklopedi 2) Safety data sheet: Melding som er kryptert. 3) Dimetra SR 8.0 tilbyr netverksoperatører en enklere og mer kostnadseffektiv platform som kan levere TETRA oppdrag til nødetat brukere Funksjonelle krav til oppdragshåndteringssystem Medisinsk nødmeldetjeneste benytter i dag AMIS som oppdragshåndteringssystem. Systemet har utviklet seg over tid og ulike moduler og integrasjoner har blitt lagt til. Leverandører og brukere i tjenesten har ved flere anledninger etterspurt hvilke krav helsetjenesten har til oppdragshåndteringssystem. Å svare entydig på dette spørsmålet har imidlertid ikke vært mulig, ettersom en samordnet nasjonal mal for dette ikke har vært tilgjengelig. Et mål med dette prosjektet var å gjennomføre en kravinnsamling med en tilsvarende prosess som den som ble gjort ved innsamling av brukerkrav til nødnett i Det har vært et ønske at spesifikasjonen bør kunne være funksjonell og modulær, slik at leverandører kan tilpasse egne produkter for å oppfylle spesifisert funksjonalitet, og kundene kan velge etter eget ambisjonsnivå. Formål: Å samle helsetjenestens funksjonelle krav til et oppdragshåndteringssystem og å gjøre disse tilgjengelig. Etablere en referanseplattform for produkter som utvikles eller tilbys til bruk som oppdragshåndteringssystem og Elektronisk pasient journal (EPJ) i nødmeldetjeneste, ambulansetjeneste og legevakt. Oppdragsgiver: Prosjektet blir utført ved KoKom i samarbeid med en prosjektgruppe fra tjenesten. Oppdragsgiver er Helsedirektoratet. Prosjektperiode: Videreføres. 7

8 Status: Prosjektet ble i 2011 utsatt av kapasitetshensyn, men ble tatt opp igjen i Prosjektet videreføres også i Kontaktperson: Tor Helland Figur 2. Oversikt som viser ønsket utvikling for endringsprosesser for prosjektet Funksjonelle krav til oppdragshåndteringssystem. Ill. TH LV/AMK-simulator Også i 2012 ble KoKoms LV-/AMKsimulator benyttet i et vidt spekter bruksområder. Simulatoren får positiv omtale internt i helsetjenesten, og har vært mye brukt. I simulatoren har det vært testet praktisk rettet virksomhet, samt tekniske og til dels også organisatoriske forhold i tjenesten. Nye produkter til bruk i helseradionettet testes ut, og simulatoren benyttes til å verifisere endringer i kommunikasjonsprotokollene mellom nettelementer i helseradionettet. I simulatoren testes også programvare fra leverandører, uten risiko for forstyrrelse av håndtering av reelle hendelser før implementering i operative sentraler. Flere grupper besøkende er blitt vist praktiske demonstrasjoner av virksomheten ved nødmeldesentralene. Den offisielle prosjektperioden for simulatoren er avsluttet, men simulatoren benyttes fortsatt som beskrevet tidligere. Kontaktperson: Øyvind Hope ecall nasjonalprosjekt 8

9 ecall er et prosjekt, drevet av EUkommisjonen, der de finansielle, politiske, etiske, helsefaglige og tekniske implikasjonene er betydelige. 9

10 Opprinnelig var forutsetningen at systemet skulle være innført innen Prosjektet blir vesentlig forsinket, og et eventuelt direktiv antas å tre i kraft fra ECall-tema, som det gjenstår å avklare, kan opplistes som følger: Effekten av tiltaket, personvern, spin-off, innringers rettigheter, internasjonal roaming, hvem skal motta ecall, samt nødmeldetjenestens forhold til tredjepartsløsninger. Aktiviteter: Også i 2012 har mye av aktiviteten bestått i arbeid med standardisering. KoKom har særlig vært involvert i CEN-gruppen, som standardiserer innhold, tjenestenivå etc. i ecall. I ecall-prosjektet i Europa er det stor interesse omkring 3. parts-løsninger, dvs. at samtalen rutes til tjenesteleverandøren heller enn til nødmeldesentralen. Flere bilprodusenter har allerede innført systemer for alarmering ved hendelse, også i kjøretøy som leveres til Norge. Det antas at det nå er i overkant av 5000 kjøretøy i Norge som har slikt utstyr. Systemene har endel til felles med ecall, men møter ikke standardene. En sentral problemstilling er hvordan kommersielle sentraler som mottar oppkall fra kjøretøyene kan videreformidle nødmeldinger til AMK, og om AMK i så fall kan koble disse ut i den påfølgende håndteringen av meldingen. Den 26. november 2012 vedtok kommisjonen en Delegerende forordning (EU) Nr. 305/2013 som supplerer europa-parlamentets og rådets direktiv 2010/40/EU med hensyn til bestemmelser for et felles EU-system for et harmonisert ecall-system. Oppdragsgiver: Styringsgruppen for ecall-prosjektet er ledet av Samferdselsdepartementet, mens prosjektledelse for det nasjonale ecallprosjektet er lagt til KoKom. For øvrig deltar Justis- og politi, og Helse- og omsorgsdepartementet. Datatilsynet møter som observatør. Prosjektgruppen består av representanter fra Veidirektoratet, Politidirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Helsedirektoratet og Post- og teletilsynet. I tillegg er det etablert en arbeidsgruppe med operativt personell fram nødmeldesentralene til de tre etatene. Prosjektperiode: Videreføres Kontaktperson: Egil Bovim Dette er ecall ecall er et planlagt europeisk nødanropssystem som skal sikre rask bistand ved trafikkulykker. Målet med ecall er å redusere personskader og spare menneskeliv. Tjenesten er tenkt å virke slik at en databoks («svart boks», der det blant annet er installert en egen mobiltelefon) i bilen automatisk ringer et nødnummer ved ulykker, og oppgir bilens posisjon. For å sikre personvern har datatilsynet stilt krav om at systemet bare skal aktiveres når det har skjedd hendelser som tilsier at det er sannsynlig at det foreligger personskade. Et spørsmål som er oppe til diskusjon er også om systemet skal være aktivt til enhver tid, eller om en skal kunne koble det ut manuelt via en av-og på-knapp. ecall i Norge Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) har fått i mandat fra Samferdsels-, Justis- og politi- og Helse- og omsorgsdepartementet å delta i arbeidet med planlegging av ecall. Forprosjektet for innføring av ecall i Norge blir ledet av Egil Bovim Faglig utvikling ved LV basert på kompetanseplan for personell som mottar og håndterer medisinske nødmeldinger 10

11 Bakgrunn: KoKom utarbeidet i 2011 Kompetanseplan for personell som mottar og håndterer medisinske nødmeldinger og Moduler for opplæring ved LV-sentraler. Kompetanseplanen gir overordnede føringer og rammer for rekruttering, opplæring, fagutvikling og kvalitetssikring av personell. Det er i planen anbefalt en kontinuerlig kompetanseutvikling i sentralene. Dette prosjektet er et ledd i dette arbeidet med å få på plass en praktisk plan for videre fagutvikling av personell i LV-sentralene. Prosjektet ble utført i samarbeid med Bardu interkommunale legevakt og legevaktene i Hardanger, Voss og Odda sykehusområde (LV-s på Voss, i Odda og Kvam). Også Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Nklm, deltok i prosjektet. Prosjektrapport: Plan for faglig utvikling av legevaktsentraler, ferdigstilt i desember 2012 oversendt oppdragsgiver i januar Prosjektperiode: April til desember 2012 Kontaktperson: Kristine Dreyer Gevinstrealisering i nødnett - helse Dette prosjektet har gått igjen i KoKoms prosjektportefølje over flere år. Innenfor nødnettprosjektet er gevinstrealisering identifisert som et eget underprosjekt. Hensikten er å identifisere hvilke gevinster etatene kan påregne ved innføring av felles digitalt radiosystem, og å sikre at nødvendige aktiviteter for å oppnå disse gevinstene blir iverksatt. Aktivitet: I løpet av året ble prosjektet overført til et større prosjekt som ble ledet at Helsedirektoratet. Se 4.2.1: Publikasjoner der KoKom har medvirket, Rakkestadprosjektet. Kontaktperson: Kristine Dreyer Innføring av nasjonalt legevaktnummer- kvalitetssikring av grunnlagsmateriale Bakgrunn: Dette prosjektet har sitt utspring i at Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppgave å innføre nasjonalt legevaktnummer Prosjektmål: Målet med prosjektet var å kartlegge status for kommunenes legevaktsentraler i forbindelse med innføring av nytt nasjonalt legevaktnummer. I prosjektet kartla KoKom hvilke telefonnummer som er i bruk og hvilke organisasjoner som betjener telefonen. KoKom bidrog med å kvalitetssikre datamaterialet, da den totale datamengden var så vidt stor at det var vanskelig å få oversikt. Det som hastet mest var å få ut informasjon omkring legevaktnumrene i kommunene, hvilke som gjaldt til hvilken tid på døgnet. For å ekstrahere denne informasjonen valgte vi å dele prosjektet i to delprosjekter. I delprosjekt 1 gjennomgikk vi telefonnumrene i datamateriell fra datainnsamlingen til NKLM fra Alle kommuner er pålagt å ha et døgnbemannet telefonnummer, og KoKoms oppgave var å ringe opp numrene og verifisere svar til ulike tider av døgnet så langt det lot seg gjøre. Henvendelse til legevaktnummer, med forespørsel til den som besvarer telefonen om hvorvidt dette nummeret er betjent 24 timer i døgnet, alle dager i året. Foreta stikkprøver til oppgitte telefonnumre til ulike tider på døgnet. Delprosjekt 1 ble estimert til 2 månedsverk. 11

12 I delprosjekt 2 ble svarstedene til kommunenes døgnbemannede legevaktnummer kartlagt. I denne del av prosjektet ble driftsdatabasen til KoKom tatt i bruk for å forenkle dataregistreringen. Også denne kartleggingsoppgaven var ressurskrevende, og ble estimert til 3 månedsverk. Oppdragsgiver: Helsedirektoratet. Prosjektledelse/kontaktperson: Øyvind Hope SMS til nødmeldetjenesten Prosjektet går ut på å finne ut av hvordan en i fremtiden skal kunne organisere SMSmeldinger fra publikum til nødmeldetjenesten og hvordan en skal legge til rette for at AMK-sentralene i Norge skal kunne motta og håndtere nødmeldinger og annen relevant informasjon via SMS. Ett av spørsmålene en må se nærmere på er hvor mange sentraler som skal kunne ta imot SMS-er. Prosjektets anbefaling er at meldingen skal gå til den AMK-sentralen som håndterer det aktuelle området. Datatilsynet har kommet med nyttige innspill i forhold til hvordan tjenesten kan etableres innenfor gjeldende regelverk. Det videre arbeidet er å identifisere og implementere tekniske løsninger for tjenesten. Status: I 2012 utarbeidet Brett Kadis og Øyvind Hope et skriv der spesifikasjonsanbefalinger ble listet opp. KoKom korresponderte også med Datatilsynet, der det ble avklart at Datatilsynet vurderte at regelverket ikke er til hinder for at det legges til rette for kommunikasjon av SMS mellom bruker og AMK. Datatilsynet la i saken følgende forutsetninger til grunn i vurderingen: «- Kommunikasjonen foregår mellom bruker og profesjonell part, og ikke mellom to profesjonelle parter Kommunikasjonsformen er ikke den primære kommunikasjonsformen. - Kommunikasjonsformen fremstår som nødvendig i situasjonen for å sikre liv og helse. - Annen sikret kommunikasjonsform kan ikke gjøres tilstrekkelig tilgjengelig for brukeren. - Kommunikasjonen er initiert av brukeren. Når det legges til rette for kommunikasjon av SMS må den databehandlingsansvarlige sørge for tilfredsstillende konfidensialitetssikring i den utstrekning det er mulig. Dette innebærer at det må etableres sikret kommunikasjon mot teleleverandørene, og at løsning for mottak og forsendelse av SMS ivaretar kravene til konfidensialitet, tilgjengelighet og integritet. Videre må den behandlingsansvarlige selv vurdere, og håndtere, risiko med hensyn til tilgjengelighet dersom meldinger til eller fra brukeren ikke kommer frem, jf. forskriftens 2-12.»* Kontaktperson: Egil Bovim *Kilde: Brev fra Datatilsynet til KoKom, datert 13. februar Bruk av SMS i nødkommunikasjon - Datatilsynets merknader til prosjektet SMS til AMK.

13 3.2.9 Evaluering av nødnettbrukerperspektiv Mandat: Å avklare erfaringene ved bruk av nødnettet, sett fra et brukerperspektiv. Aktivitet: I løpet av året ble det gjennomgått en del dokumenter, der bruken av Nødnett ble omtalt. Formålet med gjennomgangen var med tanke på senere rapportskriving. En samling for brukerrepresentanter ble arrangert i august, se 6.1: Konferanser og seminar med KoKom som arrangør eller delarrangør. Oppdragsgiver: Helsedirektoratet. Prosjektperiode: Kontaktperson: Bente Marie Klepsvik Laksy Videreutvikling av driftsdatabase for medisinsk nødmeldetjeneste Dette prosjektet er formelt avsluttet, men videreføringen av databasen pågår kontinuerlig som en del av KoKoms daglige drift. Formålet med databasen er å sikre kontinuitet og lagring av data i medisinsk nødmeldetjeneste som samles inn over tid. Kontaktperson: Øyvind Hope Arbeidsprosesser og bruk av støtteverktøy i AMK Bakgrunn: Kvaliteten i mottak av meldinger om medisinsk nød sikres gjennom god faglig kompetanse, gode organisatoriske forhold og ensartede beslutningsverktøy. AMK-sentralene har styrende dokumenter der organisasjon, ressurser og retningslinjer for virksomheten er beskrevet. Norsk indeks for medisinsk nødhjelp fastlegger terminologi og kriterier for hastegrad og respons og gir retningslinjer for instruksjon og medisinsk rådgivning. Sentralene har og elektronisk og papirbaserte lokale prosedyrer som f.eks. elektronisk kommuneskjema og operativ beslutningsstøtte. Mandat: -Kartlegge arbeidsprosessen i AMK ved mottak av medisinske nødmeldinger. -Kartlegge bruk av beslutningsstøtteverktøy i AMK (både elektronisk og prosedyrer på papir). -Kartlegge samarbeidsrutiner med kommunehelsetjenesten i forbindelse med henvendelser til AMK Prosjektmål: Å få oversikt over arbeidsprosesser i AMK ved mottak og håndtering av medisinske nødmeldinger. Å bidra til å utvikle optimale prosesser i AMK ved tidskritiske, akuttmedisinske hendelser. Å bedre arbeidsprosesser og bruk av støtteverktøyer i AMK-sentralene. Kontaktperson: Åge Jensen *** 3.2 PROSJEKTER DER KOKOM HAR BIDRATT Konsekvensutredning for innføring av Nødnett i Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus Bakgrunn: KoKom var prosjektleder for en konsekvensutredning for innføring av Nødnett i Helse Bergen. Det ble opprettet en arbeidsgruppe med deltakere fra ulike avdelinger i Helse Bergen og Haraldsplass Diakonale sykehus. Klinikkdirektør Hanne Klausen ledet styringsgruppen. Resultat: En rapport ble oversendt styringsgruppen i oktober Rapporten drøftet konsekvensene ved innføring av Nødnett i Helse Bergen, for 13

14 bygge-, test- og driftsfase. Videre så en på de organisatoriske endringene som dette kan medføre. I rapporten ble det også skissert en plan for hvordan hovedprosjektet kan gjennomføres. (Se 4.2: Publikasjoner der KoKom har medvirket). Kontaktperson: Åge Jensen Virtuell AMK Bakgrunn: Virtuell AMK-prosjektet er et regionalt utredningsprosjekt som kom til i kjølvannet av terrorhendelsene 22. juli I oppfølgingen etter anslaget påla Helsedirektoratet den medisinske nødmeldetjenesten og beredskaps- og nødetater i hele landet å gjennomgå sine rutiner og systemer for å avdekke områder for forbedring, et pålegg dette prosjektet tar sikte på å følge opp. Mål: Målet med utredningsprosjektet er å skaffe et best mulig beslutningsgrunnlag for Helse Vest for å kunne iverksette nødvendige tiltak for å kunne etablere og drive en virtuell AMK-sentral. Slike tiltak kan være iverksettelse av et eller flere anskaffelsesprosjekt, et eller flere utviklingsprosjekt (herunder organisasjonsutvikling), og et eller flere innføringsprosjekt. AMK-sentralene som er aktuelle i prosjektet er AMK Stavanger, AMK Haugesund, AMK Bergen og AMK Førde. Organisering: Prosjektet ble vedtatt startet i direktørmøtet i Helse Vest 6. februar 2012, og har direktørmøtet som styringsgruppe. RAMK og RAKOS har en førende rolle i prosjektet. KoKom og helseforetakene i Helse Vest, inkludert Helse Vest RHF og Helse Vest IKT, bidrar i utredningen av faglige, IKTløsningsmessige juridiske og organisatoriske problemstillinger. Prosjektleder: Oddmund Aase, seniorrådgiver, Helse Vest IKT Kontaktperson: Kristine Dreyer ACRIMAS Aftermath Crisis Management System-ofsystems Demonstration. Public Safety Communication Europe (PSCE) er partner og finansierer dette prosjektet. Hovedformålet med prosjektet var å se på hvilke kommunikasjonstiltak som trengs i de senere fasene av en krise. Prosjektet gikk over 18. mnd., og ble ledet av Fraunhofer Stiftung i Tyskland. Resultat: Acrimas fase I hadde sitt siste møte 19. april 2012 i Brüssel, og har levert en rapport. Fra oppsummeringen av prosjektet: The disaster response system in the EU must be prepared to deal with any disaster that may emerge. Especially in the context of climate change and the expected increase of extreme events, the need for improved cooperation in the EU becomes evident. The Aftermath Crisis Management System-of-systems (ACRIMAS) project (Phase I) has identified 26 improvement needs. The fourth UNU- EHS Policy Brief summarizes the state of the art and identifies improvement needs in European crisis management by means of highlighted examples. Mer informasjon om prosjektet finnes på: Kontaktperson: Egil Bovim 14

15 Participants of the 1st project workshop of ACRIMAS on Key missions and tasks of crisis management in Europe, Bonn, Germany, 30 June 2011, Hotel Bristol. (Photo: Acrimas) 4. OVERSIKT PUBLIKASJONER Tittel Type dokument Dato Forfatter(e) Nødnummer i Europa, status august 2012 (foreløpig rapport)* Rapport ISBN: Bergen, 28. august Egil Bovim Anne Buset Vassbotn Kvalitetssjekk av opprinnelsesmarkering Rapport ISBN: Bergen, 01. september Tor Helland, Øyvind Hope Bente Laksy Nødnummer i Europa, status desember 2012 *(sluttrapport) Rapport ISBN: Bergen, 28. august Egil Bovim Anne Buset Vassbotn Plan for faglig utvikling av legevaktsentraler Rapport ISBN: Bergen, desember 2012 FORFATTERE/PROSJEKTGRUPPE: (alfabetisk) Arne O. Aksnes, Hardanger og Voss legevaktdistrikt Hege Hammer Bech, Interkommunal legevakt Bardu Reidar Berge, Hardanger og Voss legevaktdistrikt Linda Bjørnsund, Interkommunal legevakt Bardu Marit Hammersland Dagestad, Hardanger og Voss legevaktdistrikt 15

16 Kristine Dreyer, KoKom (prosjektleder) Elisabeth Holm-Hansen, Nklm Åge Jensen, KoKom Sluttevaluering av SAMLOK Rapport ISBN: Bergen, 18. desember Egil Bovim, (leder) Nils Petter Bryde, DSB Magne Rustad, POD Marianne Storrøsten, DNK Innføring av nasjonalt legevaktnummerkvalitetssikring av grunnlagsmateriale Rapport: ISBN: Bergen, desember 2012 Øyvind Hope 4.1 Sammendrag fra publikasjonene a. Kvalitetssjekk av opprinnelsesmarkering Vi har i dette prosjektet opprettet telefonabonnement hos et utvalg av norske teletilbydere. Teletilbyderne ble testet for å kontrollere hvilke informasjon som ble levert NRDB. Vi vurderte kvaliteten på informasjon mot spesifikasjonen som leveres av NRDB (NRDB ECPS 2012). Av totalt tolv teletilbydere som ble testet var det seks som leverte i henhold til kravene i spesifikasjonen til NRDB. Fire teletilbydere leverte ingen informasjon. Alle teletilbydere som hadde mangler ble fulgt opp i brevs form. Teletilbydere med feil og mangler har vært endringsvillige og KoKom har hatt en god dialog med dem. b. Nødnummer i Europa, status desember land i Europa har innført 112 som eneste nødnummer. Noen flere land forbereder slik endring, men i flertallet av landene ønsker man å fortsette med direktenumre til nødetatene. Et flertall av de landene som har innført 112 som eneste nødnummer fortsetter å la ansvaret for ressursdisponering / utalarmering av ressurser ligge i den enkelte nødetat. c. Plan for faglig utvikling av legevaktsentraler Mottak og håndtering av henvendelser til LVsentraler er en medisinskfaglig oppgave som krever helsefaglig utdanning og et spesifisert opplæring- og fagutviklingsprogram. Variasjoner på organisering ved legevakter og LV-sentraler i Norge tilsier at det også varierer på kvalitet og omfang av opplæring og fagutvikling som tilbys for helsepersonell. Målet med denne planen, som bygger på Kompetanseplanen fra 2011 er å bidra til å styrke kompetansen og gi mulighet for et ensartet opplærings- og fagutviklingstilbud ved LV-sentralene I Norge. Leger må i likhet med sykepleiere få opplæring og mulighet for faglig utvikling ved LV-sentralen og legevakten. Prosjektet er utført i samarbeid med Interkommunal legevakt i Bardu, Hardanger og Voss legevaktdistrikt og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm). d. Sluttevaluering av SAMLOK Sammendrag og tilrådinger: SAMLOK er navnet på prosjekt for samlokalisering av de tre nødetatenes nødmeldesentraler i Drammen (branns 110-sentral, politiets operasjonssentral /112 og helses AMKsentral/113). Denne rapporten er en sluttevaluering av SAMLOK for å dokumentere resultater av denne. 16

17 Helsedirektoratet har hatt ansvar for evalueringen og gjennomføringen er ledet av Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) etter avtale med Helsedirektoratet. Representanter for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Direktoratet for nødkommunikasjon, Politidirektoratet har bistått i evalueringen. Prosjektet har i stor grad basert seg på intervjuer med ansatte ved sentralene i SAMLOK, og ansatte i nødetatene (politi, helse og brann og redning) som arbeider i SAMLOKs geografiske nedslagsfelt. Innledningsvis ønsket vi å gjennomføre en sammenligning mellom sentraler i Drammen, Østfold og Sør-Trøndelag. Dette måtte oppgis da registreringen av virksomhetsdata ved ulike sentraler er så vidt ulik at det ikke er mulig å foreta sammenligninger innenfor evalueringsprosjektets rammer. De ansatte ved sentralene og i nødetatene i regionen mener gjennomgående at SAMLOK har medført en bedring i tjenesten. Dette gjenspeiles i at det er enklere og mer strømlinjeformet samarbeid ved håndtering av hendelser som krever innsats fra flere etater. En manifestasjon av dette er at trippelvarsling og tverrvarsling mellom sentralene fungerer bedre enn før. Ansatte i sentralene opplyser at de har fått bedre forståelse for andre etaters problemstillinger, rammevilkår og arbeidsmetoder. Utveksling av erfaringer har medført endringer i den enkelte etats nødmeldesentral. Politiets operasjonssentral og 110-sentralen har nå etablert stillinger for fagutviklere, noe AMK-sentralen har hatt i flere år. 110-sentralen og helses AMK-sentral har tidligere hatt en flat struktur, men har nå, i likhet med hva politiet har hatt i lengre tid, en koordinator/operasjonsleder på hvert skift. I tråd med intensjonen har SAMLOK fortsatt tre selvstendige sentraler som ligger i samme bygning, og ikke noen sammenslåing av sentralene. Det er en utfordring at de tre sentralene har ulike geografiske dekningsområder, og at Nødnett fortsatt bare er bygget ut i det området som dekkes av Søndre Buskerud politidistrikt. 17 Mens sentralene tidligere lå i nær geografisk tilknytning til hhv. sykehus og brannstasjon, er de nå samlet i egen etasje på toppen av politihuset. Dette har medført noe redusert direkte kontakt med personell utenfor sentralen. Dette oppleves på noen områder som en svekkelse, men det understrekes også at det har medført behov for at kommunikasjonen mellom sentralene og tjenestene i Drammen har blitt mer profesjonalisert, og dokumenteres nå i større grad enn tidligere. Det er ikke rapportert om tilfeller med problemer i forbindelse med taushetsplikt eller lignende i forbindelse med SAMLOK, men det påpekes at samlokaliseringen har ført til bedre forståelse for andre etaters rammeverk også på dette området. I forbindelse med SAMLOK er det etablert gode tekniske løsninger, som for av hver av nødetatene sannsynlig ikke kunne blitt gjennomført av økonomiske årsaker. Eksempler på det er kjøleløsninger, nødstrøm og redundant strømføring fra trafokiosk til teknisk rom. SAMLOK representerer allikevel tre sentraler for nødetatene som er lokalisert på samme sted, men som har sine egne, separate tekniske løsninger. - Kapittel 7 i rapporten inneholder konklusjoner: SAMLOK har gjennomgående ført til en «profesjonalisering» av tjenesten, der det har blitt nødvendig å legge mer vekt på dokumentasjon og formelle kontaktformer. - SAMLOK har medført større gjensidig forståelse mellom de tre sentralene; at de lærer av hverandres erfaringer og implementerer dem (fagutvikling, organisering av team på sentralene, uniformering). Dette kan ses som en «profesjonalisering» av tjenesten. - Det ligger utfordringer i at sentralene har ulike geografiske nedslagsfelt. - Utrulling av Nødnett som har medført at 110- og 113-sentralene må forholde seg til to radiosystemer er ikke optimalt. - Ting som har skjedd parallelt i tid med implementering av SAMLOK (Nødnett, Utøya, generelle endringer i nødmeldetjenesten) medfører at det kan være vanskelig å skille effektene av SAMLOK per se fra øvrige faktorer.

18 - På grunn av ulike organisasjonsformer før SAMLOK har det ikke vært mulig å fastslå i hvilken grad SAMLOK har ført til endringer i kostnadsnivå i forhold til tidligere. - Det ligger betydelige, ikke utløste, gevinstpotensialer i f.eks. samkjøring av tekniske løsninger. - Det har ikke vært mulig å konkludere i forhold til økonomisk vinning eller tap ved implementering av SAMLOK. Dette fordi det ikke finnes sammenlignbare data fra sentralene før SAMLOK. - Det har ikke vært mulig å påvise noen endring i tjenestekvaliteten til befolkningen. Det betyr ikke at en slik endring ikke finnes. Utover dette gis en del tilrådinger for fremtidige samlokaliseringsprosjekter. e. Innføring av nasjonalt legevaktnummer- kvalitetssikring av grunnlagsmateriale Målet med prosjektet var å kartlegge status for kommunenes legevaktsentraler i forbindelse med innføring av nytt nasjonalt legevaktnummer. KoKom har kartlagt hvilke telefonnummer som er i bruk og hvilke organisasjoner som betjener telefonen. Resultatet av KoKoms kartlegging vil bli benyttet i dialog mellom Helsedirektoratet og kommunene for å sikre at hver kommune tilfredsstiller gjeldene forskrift av 18.mars 2005 nr. 252 om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. 4.2 Publikasjoner der KoKom har medvirket Prosjektrapport: «Rakkestadprosjektet Sluttrapport» Utgitt av Helsedirektoratet, desember Bakgrunn: Nødnett helse ønsket å utforske og prøve ut hvordan det nye Nødnettet kan brukes til å videreutvikle samhandling i større deler av den kommunale helsetjenesten. Rakkestad kommune var motivert til å prøve dette ut. Kommunen har relativt stor arealmessig utstrekning, tettbefolket 18 kommunesentrum og en befolkning og struktur på sine kommunale tjenester som i stor grad samsvarer med en gjennomsnittkommune i Norge. Rakkestadprosjektet ble utført som en pilot for Rakkestad kommune med Sykehuset Østfold og Helsedirektoratet som sentrale samarbeidspartnere. Rakkestadprosjektet er forankret i Helsedirektoratet, avdeling for medisinsk nødmeldetjeneste. Prosjektrapport er utarbeidet av Helsedirektoratet med bistand fra Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom). Erfart lærdom: (Fra oppsummeringen i rapporten): Kjennskap og bruk av nødnettradio i daglig bruk er av stor betydning, spesielt kjennskap til bruk av talegrupper. Det er nødvendig å utarbeide prosedyrer på nivå 3 som regulerer hvilke talegrupper som skal brukes ved aktivering av kommunale helseressurser. Øvelse av scenarioer vil gjøre det lettere å kunne kommunisere ved hjelp av Nødnett på tvers av kommune og Helseforetak. Det bør vurderes å utarbeide prosedyrer som regulerer utalarmering av enheter i kommunen og lokalt brannvesen (akutthjelper med defibrillator og grunnleggende førstehjelp i vente på ambulanse sammen med hjemmesykepleien). Vakthavende leger som varsles direkte fra AMK gir raskere respons på akutturer. Det har vært stor interesse for hvordan Legevakt og AMK har mulighet til å formidle direkte kommunikasjon med annet helsepersonell som kan bidra med å avklare pasientens situasjon. Deltaker fra KoKom: Kristine Dreyer Definisjonskatalog: «Definisjonskatalog for den akuttmedisinske kjede. 2. utgave» Utgitt av Helsedirektoratet, Bakgrunn: Dokumentet er et resultat av et arbeid som ble gjennomført i perioden juni 2011 mai Arbeidet er finansiert av

19 Helsedirektoratet gjennom prosjektet Semicolon ( samt gjennom prosjektdeltagernes egeninnsats. Definisjonskatalogen er en videreutvikling av Definisjonskatalog for AMK/LV-sentraler, KITH-rapport R3/99, ISBN: og erstatter denne. Deltaker fra KoKom: Kristine Dreyer Rapport: «Konsekvensutredning innføring av Nødnett ved Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus» Utgitt ved Helse Bergen, desember Bakgrunn: I 2006 besluttet Stortinget en utbyggingsplan i to trinn av et digitalt Nødnett, felles for alle nødetatene. I dette forprosjektet var målet å utrede konsekvensene ved innføring av Nødnett, for bygge, -test og driftsfase i Helse Bergen. Rapporten beskriver oppgaver og utfordringer som Helse Bergen får i forbindelse med innføring av Nødnett. I prosjektet deltok en bredt sammensatt styringsgruppe og en prosjektgruppe med representanter fra Helse Bergen HF, Akuttmottak Voss, Psykiatrisk divisjon, FoU og Ambulansetjenesten m.fl. Prosjektet ble ledet av Åge Jensen fra KoKom. Forfattere: Åge Jensen, Thomas Knarvik og Siw Overøie Tvedt. Prosjekteier: Klinikkdirektør Hanne Klausen, Kirurgisk serviceklinikk (KSK). 5. ANDRE OPPGAVER 5.1 Informasjonsarbeid En oppdatering av KoKoms helseregionkart med AMK-områder ble gitt ut i ny utgave, datert pr Denne gang ble kartet utarbeidet i samarbeid med Luftambulansetjenesten ANS, og inneholdt i tillegg til helseregioner med AMK-områder også sirkler for 30 minutters flytid fra luftambulansebasene. Kartet ble trykket opp i plakatversjon og sendt ut til alle KoKoms kontakter i forbindelse med utsendingen KoKoms årskalender. 5.2 Høringer Høringsuttalelse Revidering fastlegeforskrift. Mottaker: Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse Definisjonskatalog for den akuttmedisinske kjede. Mottaker: Helse- og omsorgsdepartementet Høringssvar Forslag til avtale om tilknytning til helsenettet. Mottaker: Norsk Helsenett SF Innspill til møte i CEPT Mottaker: Post- og teletilsynet Høringsuttalelsene følger med som vedlegg under

20 6. SEMINAR, KOMPETANSEUTVIKLING, PRESENTASJONER Glimt fra Nasjonal konferanse om medisinsk nødmeldetjeneste, Sola 6.1 Konferanser og seminar med KoKom som arrangør eller delarrangør Besøk fra alarmsentralen Ambu-alarm i Västgötaland februar 2012, Møllendalbakken 9. Arrangør: KoKom Antall deltakere: 6 Forum for personell med teknisk systemansvar i AMK- og medisinsk nødmeldetjeneste mars 2012, på Qualitiy Hotel Edvard Grieg, Bergen. Arrangør: KoKom Antall deltakere: 83 Sundhetsfaglig leder, Mette Ørtoft, DK og dr. Peter Fox fra NHS Pathways, UK holdt innlegg om hvordan medisinsk nødmeldeteneste blir organisert i sine respektive hjemland. Evalueringskonferanse for nødnett brukerperspektiv 25. oktober, på Ski Arrangør: KoKom Antall deltakere: 25 Simulatorseminar 31. oktober november 2012 Arrangør: KoKom i samarbeid med Haraldsplass Diakonale Høyskole. Antall deltakere: 23 studenter fra videreutdanningen i legevaktsykepleie ved Haraldsplass Diakonale Høgskole Nasjonal konferanse om medisinsk nødmeldetjeneste november 2012 på Sola Strand Hotel, Stavanger. Konferanse arrangert i samarbeid med Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter (Rakos), Helsedirektoratet og Regionalt AMKforum. Antall deltakere: 119 Moderator Erik Zakariassen (til høyre) fra arrangementkomitèen takket for innleggene med en førstehjelpspute fra KoKom. Til venstre: Bjørn Morten Øen. 6.2 Kompetanseutvikling Nettbasert fellesundervisning En gang i måneden arrangerer Rakos i samarbeid med AMK-sentralene i Helse- Vest felles-undervisning, der hensikten er å dele erfaringer og samtidig dele på oppgaver, som for eksempel å utvikle undervisningsopplegg og prosedyrer. Samlingene foregår pr. forhåndsendte presentasjoner, i kombinasjon med telefonkonferanse. AMK-sentralene alternerer på oppgaven med å framskaffe foredragsholdere. Representanter fra KoKom deltar i undervisningen når vi kan. 20

21 Glimt fra IKT-forum i Bergen 2012 Over: Åge Jensen (KoKom), Ellen M. Dahlberg (AMK Tromsø) og Olav Eielsen (AMK Stavanger). Under: Forum for personell med teknisk systemansvar i AMK- og medisinsk nødmeldetjeneste samlet i alt 83 deltakere og utstillere. Her fra like før åpningen. 21

22 6.3 Presentasjoner holdt av KoKoms ansatte Dato Arrangement/sted Presentasjonens tittel Foredragsholder/Deltaker 12. jan. Intergraph/ Møllendalsbakken 9 Simulatordemonstrasjon ØH, ÅJ 30. jan. Adept Concept AS/ Møllendalsbakken 9 Simulatordemonstrasjon ØH, ÅJ 2. mars ITS-rådet/Oslo ecall EB 9. mars Mot lysere tider/tromsø 16. mars april 14. juni 15. juni 11. sept. 19. sept. 7. sept. IMEDI24/ Møllendalsbakken 9 Skandinavisk nettverksmøte Norsk forening for automatisering /Oslo Volvo on Call/Møllendalsbakken 9 Videreutdanning i legevaktsykepleie / KoKom Fagseminar Helse Nord/Harstad Legevaktkonferansen 2012/Trondheim 4. okt. CCR Summit / Kerkerade Norsk medisinsk nødmeldetjeneste i dag og i fremtiden Simulatordemonstrasjon Hva gjøres i Norge? KoKom Medisinsk nødmeldetjeneste Fremtidig teknologi, pleie og omsorg Status ecall /Simulatordemonstrasjon Kompetanse for mottak og håndtering av medisinske nødmeldinger Presentasjon av prosjekt Plan for faglig utvikling ved LVsentraler Nytt fra KoKom Consequences of proposed changes in emergency Dispatch systems EB ØH, ÅJ EB/KD EB EB ØH, ÅJ/ KD, ABV KD KD EB EB 4. okt. Nasjonal Helseberedskapskonferanse / Ålesund Når det blir stille TH 31. okt. Simulatortrening for studenter ved Haraldsplass Diakonale Høgskole Simulatordemonstrasjon ØH, ÅJ 8. nov. Konferanse for medisinsk nødmeldeteteneste / Sola Presentasjon av KoKoms prosjekter EB 10. des. Kontollromskonferanse/ København Synergies between ecall and Reach 112 EB 22

23 Samarbeidsmøte Som et ledd i ecall-prosjektet møtte KoKom 15. juni, representanter fra Volvo, Viking redningstjeneste, AMK-Bergen, Samferdselsdepartementet og Datatilsynet i Møllendalbakken i Bergen. Hovedtema var Volvo on Call, ecall og hvordan kan en organisere mottak av nødmeldinger fra kjøretøy mest mulig sikkert og effektivt for alle involverte parter, samtidig som personvernhensyn blir ivaretatt. Møtedeltakere: Øyvind Hope, Kristine Dreyer, KoKom; Leif Ivarsson, Volvo Sverige; Marita Sæther, Volvo Norge, Pia Strand, Samferdselsdepartementet; Isabelle Sollie, Viking; Shamini Murugesh, AMK Bergen; Egil Bovim, Brett Kadis, KoKom; Cari Johansson, Volvo Sverige; Åge Jensen, KoKom, Ellen Evensen, Viking; Atle Årnes, Datatilsynet og Mangus Røsvik, Viking. Fra Volvo, Sverige: Leif Ivarsson og Cari Johansson. 23

24 6.5 Deltakelse på konferanser/seminar Dato Konferanse/seminar Sted Deltaker(e) jan. Helse SørØst konferanse for nødmeldetjenesten Stavern EB København/Århus jan. Studiereise 17. jan. Norwegian Manchester Triage Group Oslo KD 4. feb. Samred Bergen EB 8. feb. EU Caris og ECall Amsterdam EB feb. Broadband for Critical Communications Barcelona EB BL, KD, ÅJ, EB og ABV, ØH (1 dag) mars Temadager Helse Midt Trondheim KD mars Mot lysere tider Tromsø KD, EB mars IKT Forum Sandsli KD, ÅJ, BL og ØH mars Skandinavisk akuttmedisin Gardermoen ABV mars Samling for legevaktledere Solstrand, Os KD mars Intergraph brukerkonferanse Danmark ØH april Bapco Manchester Central EB, ÅJ april EENA Riga, Latvia BL, ABV og EB april Nettverksmøte Helse Nord Helgelandskysten KD mai Amis brukerforum Trondheim ØH (1dag) 07.mai Redningskonferansen Oslo EB mai Tetra World Congress Dubai EB, KD 22. mai Omsorgsteknologikonferansen Bergen ØH 30. mai Locus brukerforum Sandefjord ØH mai PSCE konferanse Helsinki EB 1. juni Temadag med FOU Oseana ABV, BL, ØH 5. juni PT-forum Lillesand TH juni Akuttmedisin og samhandlingsreform Oslo EB er det mulig å forene? 7. juni Nasjonal AMK-samling Gardermoen EB, KD, ÅJ juni Final Workshop Reach 112 Santiago de Compostela EB 3. sept. Flight Following RAMK/LAMK Gardermoen KD 6.-8.sept. Legevaktkonferansen Trondheim EB sept. Fagdager Helse Nord Harstad KD sept. ecall days Berlin EB okt. Nasjonal helse-beredskapskonferanse Ålesund ÅJ, TH, ABV okt. CCR summit Kerkrade, Holland EB okt. Skandinavisk Tetra-forum Oslo ØH, BK, ÅJ okt. PSRG konferanse Roma EB, ÅJ nov. Konferanse for medisinsk EB, KD, ÅJ, TH Sola nødmeldeteneste og ABV nov. HeERo International conference Zagreb EB nov. Akuttseminar med Askøy legevakt Solstrand BL nov. PSCE konferanse Roma EB des. Kontrollromkonferanse København EB, ÅJ 24

25 6.6 Deltakelse i komitéer, styrer og annet Nasjonale fora Samordningsrådet for nødrelaterte problemstillinger. Kontaktperson: Egil Bovim. Nettverksmøte Helse Vest RHF, arrangert av Rakos januar, mai og september KD og EB Nettverksmøte Helse Nord RHF april, EB Forum for regionale AMK-sentraler, 3 møter; 29. januar-01. februar, Trondheim, KD, EB juni, Gardermoen, KD, EB september, Stavanger, KD, EB KoKom er sekretariat. Kontaktperson: Egil Bovim. Nasjonalt senter for legevaktmedisin (Nklm). KoKom er representert i referansegruppen. Gruppen hadde ett møte i Kontaktperson: Kristine Dreyer. Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin (Nakos), referansegruppen. Kontaktperson: Egil Bovim. Telefonråd Kontaktperson: Kristine Dreyer. Workshop om medisinsk indeks og nytt brukergrensesnitt i AMIS. Kontaktperson: Kristine Dreyer. Nasjonal rådgivende gruppe for Helsedirektoratet for spørsmål knyttet til medisinsk nødmeldetjeneste. Opprettelsen av gruppen vart vedtatt i ledermøte i Helsedirektoratet i juni 2012, og har bakgrunn i oppfølging av tiltak etter 22. juli Målet med etableringen er at gruppen skal kunne gi faglige råd i spørsmål som direktoratet legger fram for gruppen, og bidra til å belyse faglige enkeltelement og prosesser knyttet til områder direktoratet ser behov for å få belyst. Medlemmene i arbeidsgruppen er: De fire regionale helseforetakene, fylkesmannen (èn repr.), Nakos, Nklm, Senter for distriktsmedisin og Senter for samhandling og telemedisin. Fra KoKom møter: Egil Bovim. 25

26 Internasjonalt EU-kommisjonen har etablert et betydelig antall grupper som arbeider med utviklingen av ecall. KoKom deltar i arbeidsgruppe for CEN-standardisering, implementeringsplattform, og møter for nødmeldesentraler. Kontaktperson: Egil Bovim. Det europeiske telekommunikasjons-standardiseringsinstituttet (The European Telecommunications Standards Institute, ETSI) har etablert en gruppe for nødkommunikasjon. Kontaktperson: Egil Bovim EMTEL: Emergency Telecommunications (EMTEL). Standardisergsorgan under ETSI. 28. juni, Belgia september, Sophia Antopolis 4. desember, Brüssel Kontaktperson: Egil Bovim WG4 Acrimas, Rammeverksprosjekt januar, Haag 31. januar, Bonn 30. mai, Roma juni, Brüssel Kontaktperson: Egil Bovim I TETRA and Critical Communications Assosiation, deltar KoKom i Operator/User Association (OUA). OUA er et organ som samler brukere av TETRA, eller representanter for disse, som har en felles interesse i bruk av TETRA-teknologi og de applikasjonene som følger med. I 2012 deltok KoKom på fem møter: februar; Berlin april; Utrecht 12. juni; Oslo september; Cambridge desember; Stockholm Kontaktperson: Åge Jensen EENA: European the European Emergency Number Association. Brüssel-basert organisasjon, etablert i Har som mål å fungere som en diskusjonsplattform for nødmeldetjenesten, offentlige myndigheter, beslutningstakere, organisasjoner og leverandører i henhold til innbyggernes behov. EENA-medlemmene inkluderer rundt 800 representanter fra nødmeldetjenesten fra 43 europeiske land.* * Kilde: EENAs hjemmeside. KoKom deltar på arbeidsmøter, men har ingen formell rolle i dette forumet. Kontaktperson: Egil Bovim 26