,258 N 5 2,843 E

Transkript

1 Side 1 av 6 Nærings - og kulturavdelinga Steinvik Fiskefarm AS 6940 EIKEFJORD Sakshandsamar: Frode Hovland E - post: Frode. Hovland@sfj.no Tlf. : Vår ref. Sak nr.: 15 / Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr / 16 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, H - R - 15, SF - A - 10, - 11, Steinvik fiskefarm AS org. nr Løyve til mellombels etablering på lokalitet Veiesund i Flora kommune Sogn og Fjordane fylkeskommune viser til Steinvik Fiskefarm AS sin søknad, datert , om produksjon av matfisk av laks ( Salmo salar ), aure ( Salmo trutta ), og regnbogeaure ( Oncorhynchus mykiss ) på lokalitet Veiesund i Flora kommune. Vedtak S teinvik Fiskefarm AS med konsesjonane H - R - 15, SF - A - 10, - 11, - 28 får med dette løyve til produksjon av matfisk av laks (Salmo salar), aure (Salmo trutta), og regnbogeaure (Oncorhynchus mykiss) på lo kalitet Veiesund i Flora kommune i Sogn og Fjordane fylke. Løyvet er mellombels til Kommune Biomasse Akvakulturanlegget på lokalitet Veiesund er avgrensa av følgjande koordinatar: Nr Lokalitet Kommune Lokalitets - biomasse Midtpunkt i anlegget Euref 89/WGS 84 Løyve nr Veiesund Flora tonn 61 34,324 N 5 2,796 E H - R - 15, SF - A - 10, - 11, ,253 N 61 34,325 N 61 34,394 N 5 2,571 E 5 2,524 E 5 3,024 E 61 34,258 N 5 2,843 E 61 34,323 N 5 3,070 E For andre lokalitetar godkjent for H - R - 15, SF - A - 10, - 11, - 28 syner Sogn og Fjordane fylkeskommune til akvakulturregisteret. Lovheimel Løyvet er gjeve av Sogn og Fjordane fylkeskommune med heimel i Lov av nr. 79 om akvakultur, Forskrift av nr om tillatelse til akva kultur for laks, ørret og regnbueørret. Dette løyvet etter akvakulturlova inkluderer løyve etter matlova, forureiningslova og hamne - og farvasslova. Besøk s adresse : Postadresse : E - post: post@sfj.no Kultur: Storehagen 1B, Førde Askedalen 2 Heimeside: Næring: Fylkeshuset, Leikanger 6863 LEIKANGER Telefon: Bankgiro: Org.nr : NO MVA

2 Side 2 av 6 Grunngjeving Steinvik Fiskefarm AS søkte om løyve til ny mellombels på lokalitet Veiesund i Flora kommune. etablering av matfisk anlegg Flora kommune har i brev datert ikkje merknader til søknaden frå Steinvik Fiskefarm AS. Kommunen stadfester at akvakulturanlegget er i samsvar med kommuneplanen sin arealdel samt at det er gjeve dispensasjon f or fortøyingane til å gå utanom areal for akvakultur. Flora kommune ser difor positivt på søknaden. Søknaden har lege ute til offentleg høyring i Flora kommune. Det har kome inn 5 merknader til søknaden under høyringa. D esse gjeld i hovudsak privatrettslege tilhøve, forureinin g, sjukdom og omsyn til villaks. 1. Hytteeigar Merete Hol Tefre og Oddbjørn Tefre er hytteeigarar på Stavøya, og protesterer mot etablering av oppdrettsanlegget. Dei meiner at oppdrettsanlegget fører til tap av rekreasjonsverdi for fastbuande, hyttefolk og innbyggarar elles i Flora kommune. Dei peikar på at det er påvist naturtypar av stor verdi, raudlista artar og eit rikt naturmangfald, og at det te er grunnlag for at så mange y nsk je r å bruke området til fri tid og rekreasjon. Dei seier at erfaringa frå drift av anlegget så langt har vist stor negativ verdi for dei som nytta r området, blant anna seier dei at krabber, hummar, terner og ærfugl har forsvunne, samt at anlegget hi ndrar fiske i eit stort område. Dei er og uroa over kva effektar lusemiddel og andre legemidlar har på miljøet rundt, og særleg det at dette er tett på ein badeplass. Fylkeskommunen viser her til at oppdrettsselskapet Steinvik Fiskefarm gjennom innsendte miljøundersøkingar har dokumentert at miljøtilstanden er god på lokalitet Veiesund. Når det gjeld naturmangfaldet i området har vi ikkje dokumentasjon som syner at dette er forringa som fylgje av drifta på lokalitet Veiesund. 2. Hytteeigar på gbnr 22/2 og 22/ 3 Gunnstein Stavang påpeikar de i ulempene anlegget har medført i driftsperiodane. Ved vest - og nordvestleg vindretning driv eit "belegg" austover og inn i Midtvågen der Stavang har hytte. Støyen frå anlegget er og i periodar sjenerande. Dei reage rer på at kommunen først legg til rette f or hyttebygging og deretter tillèt etablering av eit stort oppdrettsanlegg like ved. Fylkeskommunen syner her til utsleppsløyvet til Fylkesmannen. Dersom støyen er over grenseverdiane, må Steinvik Fiskefarm sette inn tiltak for å avgrense støyen. Belegget som det er vist til kan ikkje Fylkeskommunen uttale seg om, då det ikkje er vedlagt bildemateriale eller anna dokumentasjon som syner kva dette er. 3. Grunneigar på Stavøya Svein Hjelle meiner at eit slikt stort lakseoppdrett i dette området vil kunne få store konsekvensar for naturmiljøet i området, i tillegg til å forsterke konflikten mellom fastbuande, hytteeigarar og allment frilufts - og fiskeinteresserte. De t er eit bynært område som ligg berre meter frå Sørstrand folkepark. Hjelle meiner rapporten frå Rådgivende Bi ologer AS har manglande kunnskapsgrunnlag og bagatelliserer verknadene ei t slikt anlegg vil kunne ha for området. Han peikar og på at det er knytta stor usikkerheit til deira gen erelle konklusjon. I till egg er den svært mangelfull då den ikkje vurderer verknader av medi sinfór, lusemiddel, kopar, samt lusesmitte til villfisk av laks og sjøaure. Han seier vidare at Havfor skingsinstituttet er i gang med forsking rundt desse tema, og har levert rapportar som tydeleg vise r fleire negative verknader frå oppdrettsanlegg, ikkje minst på skaldyr. Hjelle seier at dei som ferdast i området og har brukt det til rekreasjon og fiske, har sett verknadene av oppdrettsanlegget dei åra det var produksjon der, med øydelagd f isk, krabbe som blei borte, makrellterna og ærfuglen som ikkje hekka der lenger. No er krabben tilbake, og dei ser terner på næringssøk i sjølve sundet. Hjelle viser og til at Høyd als - og Solheimsfjorden har det største konsentrerte smittepress av lakselus i heile landet. Fylkeskommunen har ikkje kommentarar til påstandane utover at Steinvik Fiskefarm AS må halde seg innanfor grensene for tillete lus på fisken og at vi ikkje har kjen n skap til overskridingar av desse grensene hjå selskapet. Etter det vi har informasjon om, har lokalitet Veiesund historisk sett hatt få utfordringar med lus. I tillegg nyttar selskapet seg no i stor grad av ikkje medikamentelle avlusingsmetodar, desse påverkar ikkje miljøet negativt. Når det gjeld naturmangfaldet i området har vi ikkje grunn til å tru, eller dokumentasjon som syner, at det te er forringa i samband med drifta på lokalitet Veiesund. 4. Advokat Endre Grande i Thommessen AS representerer Stavøy Grendalag (19 husstander), Søre Veiesund hyttefelt ( 17 tomter), Vikaneset hyttefelt (20 tomter), Midtvågen hyttefelt (4 tomter),

3 Side 3 av 6 hyttefeltutbyggarane Hammerseth Maskin AS og Jostein Nikø. Dei påstår at kommuneplanens arealdel ikkje heimlar permanent etablering av oppdrettsanlegg, sa mt at ei slik etablering strid mot ny leg vedtatt kommuneplanen sin samfunnsdel. Han viser vidare til at sidan midlertidig løyve gjekk ut , så burde kommunen kravd anlegget fjerna. Dei meiner at ei n oppdrettslokalitet her strid mot kommuneplanenen sin samfunnsdel mål 14: " Vi må ta vare på og bruke hav - og marine ressursar på ein berekraftig måte." Dei protesterer sterkt mot etablering av oppdrettsanlegget, og meiner det vil øydelegge miljø og levekår for marin fisk, flatøsters - og sjøgrasførekomstane i nærleiken, samt at friluftsliv både allment og for bustad - og fritidseigedommane vil bli sterkt skadelidande. Fylkeskommunen viser her til at oppdrettsselskapet Steinvik Fiskefarm AS gjennom innsende miljøundersøkingar har dokumentert at miljøtilstanden er god på lokalitet Veiesund. Når det gjeld naturmangfaldet i området har vi ikkje dokumentasjon som syner at dette er forringa som fylgje av drifta på lokalitet Veiesund. 5. Marit Nikø representerer Søre Veiesund hyttefelt. Dei protesterer p å det sterkas te mot at det vert etablert et oppdrettsanlegg ved Veiesund. Dei er uroa for dei mil jømessige konsekvensane som eit oppdrettsanlegg fører med seg og ber Flora Kommune om å avvise søknaden frå Steinvik Fiskefarm. Dei ber og Flora Kommune å syte for at oppdr ettsanlegget som pr. i dag ligg ulovleg ved Veiesundet vert fjerna. Fylkeskommunen viser her til at oppdrettsselskapet Steinvik Fiskefarm gjennom innsend e miljøundersøkingar har dokumentert at miljøtilstanden er god på lokalitet Veiesund. Når det gjeld na turmangfaldet i området har vi ikkje dokumentasjon som syner at dette er forringa som fylgje av drifta på lokalitet Veiesund. Vidare er det Fiskeridirektoratet som har mynde til å krevje oppdrettsanlegget fjerna. Fiskeridirektoratet region Ves t har i brev datert gjeve uttale til søknaden. Dei rår til at søknaden vert godkjent om fortøyingane vert lagt slik at det er mogleg å nytte låssettingsplassen Sørevågen, nord på Stavøya. Kystverket Vest har med heimel i Hamne og farvasslova 2 7, 2.ledd gjeve løyve til etablering av anlegg på lokalitet Veiesund med den plasseringa det er søkt om. Dei har i brev datert uttaa at løyvet av kan vidareførast. Mattilsynet, har med heimel i Lov om matproduksjon og mattryggleik (Matlova), gjeve mellombel s løyve til etablering av matfisk anlegg på lokaliteten Veiesund som omsøkt. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, miljøvernavdelinga, har med heimel i ureiningslova gjeve løyve på nærare vilkår for ak vakultur på lokalitet Veiesund i Flora kommune med ein produksjon på inntil 3120 MTB. I sin vurdering av konsekvensar for natur, miljø og friluftsliv i høve til Akvakulturlova 10, 15 og 16, datert , finn Fyl kesmannen ikkje grunn til frå råding av søknaden om mellombels etablering av m atfiskproduksjon ved Veiesund. Konfliktnivået mellom akvakultur og naturmiljø og friluftsliv i området er høgt. Ei mellombels etablering i om lag eitt år ventast likevel ikkje å gje irreversible skadar på nat urmiljøet. Vår vurdering Søknaden har vorte vurdert av Sogn og Fjordane fylkeskommune etter lov av 17. juni 2005 nr.79 om akvakultur og i forhold til generelle vilkår for klarering av akvakulturlokalitetar. Det er skildra i 30 i laksetildelingsforskrift a at ein lokalitet kan klarerast dersom: a) b) c) d) det er miljømessig forsvarlig; det er foretatt en avveining av arealinteresser, med særlig vekt på søkers behov for areal til planlagt akvakultur, alternativ bruk av området til annen akvakultur, annen bruk av området, og verneinteresser som ikke omfattes av bokstav d. det er gitt tillatelser som kreves etter lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv., lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall, lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann. det ikke er i strid med vedtatte arealplaner etter plan - og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77, vedtatte vernetiltak etter kapittel V i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens

4 Side 4 av 6 mangfold, 3. vedtatte vernetiltak etter lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner. Vurdering i forhold til bokstav a) miljømessig forsvarleg Søknaden har vorte vurdert med omsyn til biologisk mangfald, forureining av det ytre miljø og økologiske effektar. Forvaltningsmyndigheitene har eit sjølvstendig ansvar for å leggje prinsippa i 8-12 i lova av nr. 100 om forvaltning av naturens mangfald til grunn som retningsliner ved utøving av offentleg myndighet. 8 Kunnskapsgrunnlaget Vi finn at sak a er tilstrekkeleg opplyst. Fylkeskommune kjenner til at d et er registrert raudlista artar i område rundt lokalitet Veiesund. Dette er undersøkt ved sjekk i mellom anna artsdatabasen. Det er funne flatøsters, knivskjell, sandskjell, ålegras aust for anlegg et og ein del trua sjøfuglartar er registrert i nærleiken av anlegget. Rådgivande biologar har gjort ei konsekvensutgreiing for marint artsmangfald, dei vurderer at v erknaden frå oppdrettsverksemda vurderast å ha ingen til liten negativ verknad for desse a rtane. Fylkeskommunen finn difor at etableringa er tilrådeleg. 9 Føre - var prinsippet Saka er sett på som tilstrekkeleg opplyst og føre - var prinsippet vert ikkje brukt. Området er sett av til akvakultur og i samsvar med areal plan en for området. 10 Øko systemtilnærming og samla belastning Tiltaket vil føre til ein del utslepp av nitrogen og fosfor til resipienten. Ettersom det te er ein lokalitet med god straum og resultata frå miljøundersøkinga er gode, vert tiltaket vurdert til å gje liten endring av de n samla belastninga på fjordsystemet. Konklusjonen til Rådgjevande Biologar er denne; «Ein påverknad av eit økosystem skal vurderast ut frå den samla belastinga som økosystemet er, eller vil bli, utsett for, jf. 10 i naturmangfaldlova. Vidare drift av op pdrettsverksemda ved Veiesund vurderast å gje liten negati v konsekvens lokalt. Det finnast i dag fem andre matfiskanlegg vidare innover i Solheimsfjorden og Høydalsfjorden, samt eit settefiskanlegg inst i Eikefjorden. Øvrige anlegg nord, vest og sør for lo kaliteten Veiesund er i mindre grad tilknytt det same fjordsystemet. Den samla belastinga på området ved vidare drift av lokaliteten vurderast som liten.» F ylkeskommunen finn difor ut frå konklusjonen til Rådgivande Biologar at resipienten vil tåle den omsøkte produksjonen. 11 Kostnadar ved forverring av miljø Tiltakshavar skal dekke kostnadane ved å hindre eller avgrense skade på naturmangfaldet som tiltaket er årsak til, dersom det ikkje er urimeleg ut frå tiltaket og skaden sin karakter. 12 M iljøforsvarlege teknikkar og driftsmetodar Det er eigne forskrifter som gjev krav til teknisk standard og regulerer drift av akvakulturanlegg. Det er eit ufråvikeleg krav at drifta skal vere teknisk, biologisk og miljømessig forsvarleg. Vurderingar i forhold til b) avveging av arealinteresser 1. Søkjar sitt behov for lokaliteten/arealet. Søkar sitt behov for lokaliteten er godt grunngjeve i søknaden. 2. Alternativ bruk av området til anna akvakultur. Sogn og Fjordane fylkeskommune vurdere at løyve ikkje kj em i konflikt med anna eksisterande eller planlagt akvakultur. 3. Anna bruk av området. Søknaden er vurdert i opp mot anna og alternativ bruk av området. Arealet er avsett til akvakultur og selskapet har avklart bruken med Flora kommune. Vurdering i forhol d til bokstav c) løyve etter anna lovverk Alle naudsynte løyve i samsvar til forskrifta punkt c føreligg Vurdering i forhold til bokstav d) tiltaket skal ikkje vere i strid med: 1. Vedteken arealplan etter plan og bygningsloven 2. Vedteke vern etiltak etter nat urmangfaldlova Tiltaket vert ikkje vurder t til å vere i strid med vedtatt vernetiltak naturmangfaldloven. etter

5 Side 5 av 6 3. Vedteke vernetiltak kulturminneloven Det førelegg ingen informasjon om at tiltaket er i strid med vedtatt vernetiltak etter kulturminneloven. E in kan likevel ikkje sjå b ort frå at det fins kulturminne i området, og fylkeskommunen viser til kulturminneloven og meldeplikta. Etter ei samla vurdering, etter Lov om akvakultur nr. 79, gjev Sogn og Fjordane fylkeskommune H - R - 15, SF - A - 10, - 1 1, - 28 Steinvik Fiskefarm AS mellombels løyve til produksjon av 3120 M TB laks ( Salmo salar ), aure ( Salmo trutta ), og regnbogeaure ( Oncorhynchus på lokaliteten Veiesund i Flora kommune. Løyvet er mellombels til Organisasjonsnummer Løyv et er gjeve til Steinvik Fiskefarm AS med organisasjonsnummer: Generelle vilkår Løyve vert gitt utan ansvar til nabo -, eigedom - elle r andre privatrettslege forhold Utleige av a kvakulturløyve er ikkje tillate Plikter Som konsesjonsinnehavar har De plikt til å sette Dykk inn i det regelverket som gjeld for løyver etter Akvakulturlova. Anna Vi syner til kravet i 35 i forskrift av nr. 822 om drift av akvakulturanlegg når det gjeld miljøovervaking og rappor tering av miljøundersøkingar til fiskerimyndigheiter. Vi ber og om at ein kopi av andre miljøundersøkingar blir sendt til fiskerimyndigheitene via Altinn. Når det gjeld drift av løyve, viser vi til forskrift nr. 288 om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskrifta) og forskrift av nr. 537 om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivinga. Løyve vert gitt med føresetnad av at etablering, drift og avvikling vert gjennomført i samsvar med andre gjeldande forskrifter og vilkår. Løyvet kan trekkast attende om føresetnadane for løyvet vert vesentleg endra. Kopi av dette løyvet med vedlegg skal oppbevarast tilgjengelig for alle medarbeidarar på anlegget og for alle som har kontrollrett. Klagerett Vedtaket kan klagast på. I me dhald av forv altningsloven 27b er det sett som vilkår for å gå til søksmål at ein har nytta retten til å klage fullt ut. Merk at ein klage ikkje fører til at ei iverksetting av vedtaket vert utsett. Det er likevel mogleg å søke om at ei iverksetting vert utsatt til klagesaka er avgjort. I medhald av forvaltningslova 27b kan ein berre å gå til søksmål dersom ein først har nytta retten til å klage på vedtaket. Ein gjer oppmerksam på at ei eventuell klage ikkje fører til at iverksetjing av vedtaket vert utsett. Med helsing Jan Heggheim F ylkesdirektør for næring og kultur Frode Hovland seniorrådgjevar (brevet er godkjent elektronisk) Vedlegg: 1. Utsleppsløyve frå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane datert Løyve frå Mattilsynet datert Løyve frå Kystverket Vest med godkjent kart, datert og

6 Side 6 av 6 Kopi til: Flora kommune, Postboks 264, 6900 FLORA Fiskeridirekto ratet, Postboks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Njøsavegen 2, 6863 LEIKAN GER Kystverket, Postboks 1502, 6025 ÅLESUN D Mattilsynet, Postboks 383, 2381 BRUM UN DDAL