VTA-konferansen 2010: Hvor går VTAtiltaket. Holdninger historie ståsted og framtid

Transkript

1 VTA-konferansen 2010: Hvor går VTAtiltaket i framtida? Holdninger historie ståsted og framtid Avdelingsdirektør Øystein Haram DFDS Pearl of Scandinavia tirdag 4. mai 2010

2 Disposisjon Holdninger Historie Nåtid Fremtid Bransjestandard og Fagkonsept

3 Holdninger Menneskesyn Generelt På særskilte grupper Arbeid Produksjon/verdiskaping

4 Rett til å leve? Xinran Tapte døtre Lærdom: Omdømme stadig viktigere

5 Historisk holdninger til avvik Usynliggjøringen - Galskapens historie Sosialdarwinismen Malthus Taterne Nazitysklands utrydding av handicappede, homofile etc Synliggjøringen - Nedbygging av institusjoner Italia / HVPU-reform Antidiskriminering (kjønn, alder, etc) FN-konvensjoner

6 Holdninger Arbeid

7 Holdninger Arbeid Slavearbeid Plikt reformasjonen Halvering av arbeidstid fritid og ferie oppstår Velferdssystemer pensjonering Arbeidslinja 1945 og 1990 i sosialpolitikken

8 Holdninger Produksjon Fra aktivitet til verdiskaping 1985: Attføring og vernet arbeid i bedrifter for vernet arbeid skal medføre at produksjonen blir verdiskapende. Det er særlig viktig at de yrkeshemmede oppfatter seg som aktive arbeidstakere i en mest mulig ordinær bedrift med ansvar for seg selv og bedriften (Fra rapport om gjennomgang av BVA).

9 Usynliggjøring i 400 år Før 1600-tallet levde alle de rare blant oss Så startet usynliggjøringen av avvik den store institusjonaliseringen galskapens historie. Alle avvik skal fjernes og ikke forstyrre oss i den vellykte og tilpassede verden av vellykkede, pene og effektive mennesker.

10 Synliggjøringen Avinstitusjonalisering og inkludering Bolig: fra bortgjemt på store institusjoner til egne boliger i vanlig bomiljø Skole: fra spesialinstitusjoner til integrering og tilrettelegging i vanlig skole Høyskoler og universiteter tilrettelegging Fritid, i det allmenne rom tilgjengelighet Eks. TV Tellus -, teateroppsettinger Arbeid: fra aktivitetstiltak og enkle relativt verdiløse og ensformige oppgaver til arbeid av verdi og som gir mulighet for utvikling, læring og selvrespekt

11 Synliggjøring - arbeid Fra enkle aktivitetstiltak i lukkede bedrifter med lite innsyn fra allmennheten utnyttelse av restarbeidsevne til åpen virksomhet i kontakt med annet arbeidsliv. Se forskriften. Gjerne hospitering og oppgaver som er mer varierte Fra lite tilrettelegging til avklaring av ressurser og muligheter for læring og utvikling Tankekors: Når det skjer en normalisering av arbeidsforholdene hvorfor egne bedrifter?

12 Arbeid normalisering, men hvor langt og hvordan? Fra Fagkonseptet: Fordel med rikt spekter av tiltak og arbeidsoppgaver. Utfordring: Hva er det da å hente ved spesialiserte institusjoner som AMB og vekstbedriftene? Høy etisk standard og kunnskap om spesielle behov? Høy faglig kvalitet? Effektiv oppfølging og bistand som støtter opp om deltakeren på et mer helhetlig sett enn ved en ordinær bedrift?

13 Det finnes vendepunkter i ditt liv, da tilværelsen snus på hodet. Det gjelder bare å oppdage dem i tide Hvilke veilvalg har vært for AMB og vekstbedriftene og tiltakene?

14 Veivalg I Økt forståelse for yrkeshemmede i arbeidslivet Torp-komiteens innstillinger 1948 og 1952 St.meld. Om kvalifisering og sysselsetting av uføre 1953 Virkemidler utbygd: attføringsinstitutter, attføringskonsulenter, arbeidspsykologiske kontorer den Harlemske modell (medikalisering og behandling først og så plassering) 1960 Bedrifter for vernet arbeid (gjennomstrømningsbedrifter) Slutten av 1970-tallet de første arbeidssamvirker

15 Veivalg II Norge valgte ikke kvotering til ordinært arbeidsliv eller lønnssubsidiering i ordinært arbeid (som Tyskland etc), men en såkalt skjermet sektor 1960 til ca 1983 BVA bygges ut med 101 bedrifter og et 30-talls filialer pluss noen arbeidssamvirker. Gjennomstrømningen per år synker fra 50 % til 5-10% i bedriftene. Fra attføring til vernet arbeid Økonomisk krise i mange BVA refinansiering. Stopp i utbygging av plasser. Spørsmål: Mislykket tiltak? nedleggelse eller omlegging av støtte- og styringssystem?

16 Hva var feil i BVA? Krav fra staten: Effektiv attføring, vernet arbeid og Effektiv økonomisk drift Faktisk: Uklare ansvarsforhold mellom bedrifter og staten. Bedriftene har dårlig økonomisk styring og de som driver dårlig har også dårlige attføringsresultater, men skyver hensynet til tiltaksdeltakerne foran seg og presser staten for midler(problemnotat ) Altså: Nedleggelse eller en ny modell for styring?

17 Håvie-utvalget ( ) Hovedproblem: Mest vernet arbeid lite attføring Vekst i sysselsetting foran økonomisk forsvarlig styring og drift Bedriftene og forholdet til staten institusjonsmodell eller markedsmodell Yrkeshemmede som pressmiddel mot staten

18 Forslag til omlegging ( ) ble lagt i skuffen, men ble gjennomført på tallet To hovedmål: attføring og vernet arbeid Større vekt på attføring. Endre støttesystem. Inndele i faser. Systematisk opplæring av personale i BVA og etaten i attføringsarbeid. Lønnsom og ansvarligs økonomisk drift og normalisering mot ordinære bedrifter Aksjeselskaper. Ansvarliggjøre styrene og eierene. Gjeldssanering. Konkurs og akkord må være akseptert som middel

19 Forslag til omlegging II Bredere tilbud til de yrkeshemmede Alternativer som for eksempel AFT, ASV, utegrupper, bedriftsintern attføring, treningsog opplæring bygges ut som tillegg Fjerne de yrkeshemmede som pressgruppe for bedriftene. Bedre gjennomstrømning Bedriftene gis større fleksibilitet Bedriftene i bedre samspill med andre arbeidsmarkedstiltak

20 Veivalg III 1992 Nytt støttte- og styringssystem for AMB og arbeidssamvirker (Vellykket sett i dag) Stopp i utbygging av AMB fra midten av tallet Utbygging av ASV, ASVO, PV fra slutten av 1980-tallet 1992/94 Satsing på attføring attføringsmeldinga (St.meld. nr. 39 ( ) i ordinært arbeidsliv AB (arbeid med bistand) St.meld. nr. 35 ( ) Velferdsmeldinga behovet for samordnet og helhetlig bistand

21 Veivalg IV Den sterke utstrømningen fra arbeidsmarkedet på 1990 tallet bekymrer. Lavkonjunkturtopp i 1993 med mange over på uføretrygd. Samarbeidsforsøkene SSA, sosialkontor/arbeidskontor, frikommuneforsøket i Grimstad (NAVs vugge i 1990) legger grunnlaget for NAV-reformen VTA lanseres og ASV, ASVO, PV legges om til dette. Kommunal medfinansiering og fast støttesats i stedet for støtte etter budsjett. Ganske sterk utbygging av VTA.

22 Veivalg V NAV-reformen St.meld. nr. 9 ( ) Arbeid, velferd og inkludering legger grunnlaget for endringer i inntektssikringsordninger (aap), arbeidsevnevurderinger, nytt forenklet tiltaksregelverk (fra 2009 men ikke for skjermet sektor), mer brukerrettet og individuelt tilrettelagte tiltak, INKLUDERING hovedmål Spørsmål om kommunalisering av ansvaret for VTA? Ble reist og avvist. VTA kommunal medfinansiering etter bostedskommune for deltakere fra 2009

23 Veivalg VI Tidligere inngripen og forebygging i arbeidslivet Avtalene om inkluderende arbeidsliv fra 2001 bedre oppfølging av leger og NAV dialogmøter Ny sykmeldingsblankett høst 2008 som resultat av gult kort forsøket i Flora Raskere tilbake fra Deles mellom helseforetakene og NAV. Arbeidsrettet rehabilitering kjøpes inn ved anbudskonkurranser. Mange nye leverandører Evalueringer av VTA/vekstbedriftene Fafo, Nordlandsforskning og så også for hele sektoren Econ og Telemarksforskning

24 Veivalg VII Arbeids- og velferdsetaten stiller krav om et kvalitetssikringssystem og være sertifisert innen utgangen av Mye arbeid med utarbeiding og inngåelse av nye avtaler NOU-arbeid for sektoren startet i 2010 og skal være ferdig innen utgangen av 2011 Innføring av arbeidsevnevurderinger i feb og arbeidsavklaringspenger (aap) mars 2010 Evaluering av differensierte satser for VTA (jf. også Marensroprosjektet og spørsmålet om VTA light) pågår Evaluering av effekten av arbeidsmarkedstiltakene i forbindelse med NOUarbeidet

25 Fremtid sett i lys av trender og historien Trender: Klare endringer i holdninger i retning av mer respekt og verdighet for mangfold/personer med hemminger og nedsatt funksjonsevne/arbeidsevne Synliggjøring Redusere medikalisering og over mot muligheter og utvikling Normalisering og inkludering på mange felt, barnehage, skole, høyere utdannning, bolig, deltakelse i samfunnet, arbeid og ulike tjenester

26 Fremtid sett i lys av trender og historien Trender II: Større krav til kvalitet og fagkompetanse i tilbudene Sterkere kontroll av hva som leveres og krav om interne kontrollsystemer eks: politiattest Større krav til transparens gjennomsiktighet åpenhet om hva en gjør og hvordan det gjøres Større krav til omstillingsevne konkurranse Ikke bare enkelt arbeid, men krav om utvikling og arbeid som har noe med det ordinære arbeidsliv å gjøre Større grad av inkludering i ordinært arbeid

27 Trenden med vekst i uførepensjonering Norge i særklasse innen OECD med høy andel i uføreytelser Uføretrygden innført i 1960 og hadde etter et par år ca personer Vokst jevnt til herav ca på varige uføreytelser Sterk økning blant yngre Kvinner økt uføretrygding og i yngre aldersgruppe

28 Behov for plasser i VTA? Har vokst kraftig over mange år. Andel utviklingshemmede har gått kraftig ned, jf. Faforapporten Innlemming av Tidsbegrenset uførestønad i AAP vil nok føre en god del flere over i varig uførepensjon. Dermed større målgruppe og flere som er nærmere arbeidsmarkedet Innføring av TULT (tidsubestemt lønnstilskudd) i ordinært arbeidsliv kan trappes opp som i Danmark (fleksjobb) og være et alternativ. Målgruppen er mye større enn tilbudet i dag og det vil være et politisk spørsmål om midler til VTA. DVS om leveringen er bra og politisk vilje.

29 Konkurranse om midler hva slags? Et par eksempler fra andre felt Barnevernsinstitusjoner Innført konkurranse blant godkjente leverandører. Sterk kontroll med leveransen. Noen leverandører skjøvet ut og kvaliteten vurderes som bedret Kunstutsmykking av offentlige bygninger og det åpne rom Etablert et register over godkjente kunstnere som konkurrerer om oppdrag Raskere tilbake arbeidsrettet rehabilitering

30 Konkurranse både fordeler og ulemper Fordeler Gjennomsiktighet Insentiv til utvikling av tilbudene Insentiv til å levere det som kreves Ulemper Uforutsigbarhet Kortsiktighet Kostbar prosess, lite fleksibelt Dårlig omdømme historisk - barn på legd

31 Kommentar til Fagkonsept og bransjestandarg Mye bra! Har fanget opp mange av de viktige trendene Menneskesyn - økt fallhøyde - omdømme Individuell tilrettelegging, utvikling Synliggjøring og arbeidsretting mot lokalt arbeidsliv - utvikling av tilbudene Ordentlig arbeid av verdi som gir stolthet Økte kvalitetskrav og krav om systemer for kvalitetssikring sertifisering Utvikling av fagkompetanse Viktigheten av endringsevne Økt overgang til ordinært arbeid???

32 Oppsummering Det har skjedd mange og store endringer i forhold til personer med funksjonshemminger Holdninger Omsorgstilbud Inkludering i arbeid og hva slags arbeid Fremtiden for VTA-tiltaket avhenger av mye. Det har hatt en kraftig vekst Det har blitt veldig bra både for brukerne og med god økonomisk styring. For å se på fremtiden må en se på trendene og om en kan omstille seg og levere det som etterspørres bedre enn andre.

33 Minner om at: Arbeid er jobb nummer én for regjeringen

34