Møtereferat. Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge og høgskolene,

Transkript

1 Møtereferat Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge og høgskolene, Tilstede: Helsefaglig sjef Grete O. Samstad (leder) Rådgiver Astrid Stamnes Rådgiver Anita Skarshaug Kvendseth (fra 11-12) Opplæringsrådgiver Gunleif Lundemo Dekan Aina H. Lio Dekan helse- og sosialfag, Hans-Jørgen Leksen Dekan Hallgerd Conradi Rådgiver Silje Paulsen Ass. dir. helsefag, forskning og utdanning Henrik A. Sandbu St. Olavs Hospital HF Helse Nord-Trøndelag HF Helse Møre og Romsdal HF Rusbehandling Midt-Norge HF Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Volda HMN RHF HMN RHF Forfall: Dekan Heidi Haavardsen Dekan Elin Margrethe Aasen Høgskolen i Molde Høgskolen i Ålesund Fra: Sekretariatet v/ May Britt Kjelsaas og Rannveig Storeng Frøseth Møtetid: Møtested: HMN RHF sine lokaler på Tangen, Stjørdal Sak nr. Sak Vedtakssak Sakstittel Godkjenning av innkalling og referat fra forrige møte Referat fra møtet 31. januar og 1. februar Kommentar til referatet fra HiNT om endring tas inn i referatet. Innkalling og referat godkjennes med de endringene som ble kommentert. Sak Samarbeidsorganets strategiske rolle Revisjon av instruksen fra HOD til RHF-ene om forholdet til universiteter og høgskoler (jfr. sak og sak 02-13) Det ble gitt en felles uttalelse fra de to Samarbeidsorganene i Midt-Norge. I all hovedsak var organene samstemte i sine uttalelser og det var enighet i begge organ om at det var ønskelig å komme med en felles uttalelse. Siste setning fra SO med høgskolene ble moderert etter dialog mellom de to lederne i samarbeidsorganene. Deretter ble det sendt et felles innspill fra SOene. Ny instruks hadde ikke kommet fra HOD enda. Side 1 av 8

2 Sak Midt-Norsk samarbeidsutvalg for utdanning og forskning i helse- og velferdstjenestene Det ble gitt en oppsummering etter første møte 15. mars v/silje Paulsen. Blant temaene som ble drøftet var implementering av kunnskapsbasert praksis, e-læring, forskning, utdanning, IKT og digitalisering innenfor tjenesten samt legemiddelhåndtering. Tema for neste møte 7. juni er bl.a. å utarbeide en handlingsplan. Samarbeidsutvalget har satt ned en arbeidsgruppe som skal utarbeide et forslag til handlingsplan som skal drøftes i møtet 7. juni. Fra RHF-et arbeides det for å ivareta helheten mellom de ulike organene for samarbeid. Dersom det er ønskelig kan Samarbeidsorganet komme med innspill til handlingsplan. Dette bør sees opp mot egen strategi- handlingsplan, jfr sak 31/13. Tema videre i samarbeidsutvalget bør være å adressere den nye forskningsmeldingen samt oppfølging av stortingsmelding 13; Samspillsmeldingen. Videre er det viktig å drøfte kompetansebehov i kommunene for å løfte dette inn i planarbeidet som gjøres ved høgskolene. Dette samarbeidsutvalget skiller seg fra de lovpålagte samarbeidsorganene i regionen i det at kommunene og fylkeskommunene er representert. Det blir viktig for SO at samarbeidsutvalget ivaretar aspektet mot kommunene og fylkeskommunene på en god måte da dette ikke kan ivaretas i de øvrige SO. Konklusjon: SO tilrår at handlingsplanen konsentrerer seg om områdene de eksisterende SO ikke kan gripe fordi kommunene ikke er tilstede og vektlegger kommunene og fylkeskommunene sin representasjon. Det vil være viktig at ny handlingsplan for samarbeidsutvalget sees i sammenheng og blir en forlengelse av handlingsplan for dette SO. Side 2 av 8

3 Sak Diskusjon Rapportering på samarbeidsmidler Høgskolene orienterte om sine rapporter; HiNT: Rapporterer om flere større prosjekt og rapporten omfatter både samarbeid med kommuner og HF. Dette gjør at regionen får en sammenheng på utdanningene og samarbeidet med praksisfeltet. Samarbeidsmidler er også brukt til delfinansiering av en stipendiatstilling. HiST: Samarbeidsorganet har mottatt rapport fra AHS, men ikke fra avdeling for sykepleie (ASP). Midlene fra AHS er benyttet til finansiering av en kombinertstilling ved høresentralen i Namsos. Ved AHS har man bevilget midler til et treårig prosjekt hvor to kombinertstillinger finansieres. Volda: Har ikke samarbeidsmidler. Det er et problem at de har for få praksisplasser i helseforetaket. Molde og Ålesund var ikke tilstede. Det vises til utsendte rapporter. I Tromsø er disse samarbeidsmidlene lagt til en felles pott hvor også HF-ene har lagt penger i potten. Midlene er i stor grad benyttet til kombinerte stillinger. Der har de fått til 36 kombinertstillinger innenfor et bredt spekter av helsefagutdanninger. Det foreslås at SO diskuterer bruken av samarbeidsmidlene på neste møte og at leder sammen med sekretariatet utarbeider et saksnotat som bakgrunn for diskusjonen. Det foreslås også at man i forbindelse med denne diskusjonen også kan se hvordan satsingen på ph.d-stillinger i Møre og Romsdal har fungert. Det understrekes at det er viktig å fokusere på publisering av resultater. Kan noen av disse samarbeidsprosjektene være aktuelle for utdanningskonferansen? Et godt eksempel er sepsisprosjektet fra Nord-Trøndelag med prosjektleder Malvin Thorsvik. Rapporteringen tas til etterretning og legges ved SOs årsrapport SO ber om at bestilling til neste års rapportering blir tydeligere. Det bør tilstrebes at rapporteringen i større grad reflekterer fordelingen av midler på ulike kategorier i tråd med KD sine føringer, samt en fordeling på spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste. Side 3 av 8

4 Sak Diskusjon Sosialfagenes plass i spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge Innledning ved Hallgerd Conradi. Det er vanskelig for sosialfagene å få innpass i arbeidet med praksisplasser i HF-ene. Høgskolen i Volda har samarbeid internasjonalt og sender mange studenter ut, men likevel er det ønskelig med flere praksisplasser i spesialisthelsetjenesten lokalt og regionalt. Det finnes ikke mange stillinger blant vernepleiere, sosionomer og barnevernsarbeidere i spesialisthelsetjenesten. De arbeider tverrfaglig og tverrprofesjonelt og jobber mye alene. Det blir vanskelig å markere sin fagkompetanse og dennes verdi i spesialisthelsetjenesten når de blir så alene. Hvorfor blir disse yrkesgruppene så usynlige? Sosialfag er ikke et begrep som brukes i spesialisthelsetjenesten. Velferd er fellesbegrepet. Dette er i større grad et politisk begrep og et forvaltningsbegrep og skjuler fagområdene som ligger under begrepet. Kan det tenkes at stillingene innenfor sosialfagene helt og holdent forsvinner fra spesialisthelsetjenesten eller kan man se sosialfagene som en viktig del av spesialisthelsetjenesten og som bidrag til et bedre helsetilbud. Det ble gitt en kort orientering om antall og utvikling av ansatte i HF-ene i dag innenfor denne gruppen. Omleggingen av driften i spesialisthelsetjenesten medfører at det blir færre stillinger innenfor sosialfagene. Dette bunner i færre sengeposter og flere polikliniske behandlinger samt raskere overføring til kommunene etter samhandlingsreformen. Sosialfagene er løftet fram i Samspillsmeldingen. Likevel innenfor psykisk helse er det for eksempel fortsatt behov for stillinger. Samtidig er det viktig å gi studentene perspektiver fra flere praksissituasjoner selv om de ikke arbeider der etter endt studietid. Det er viktig å vurdere pasientens behov. Selv om fagkompetansen ikke skal arbeide i spesialisthelsetjenesten blir kompetansen fra spesialisthelsetjenesten viktig i yrkesutøvelse i andre deler av pasientforløpet. Dersom sosialfagsstudenter skal ha praksis i spesialisthelsetjenesten uten at det finnes stillinger må praksisordningen vurderes. Veiledning må gis av andre yrker. Hvilke rom finnes i rammeplanene? Konklusjon: Det er viktig med sosialfaglig kompetanse i spesialisthelsetjenesten. Det er en utfordring med praksisplasser og stillinger/veiledere. Rammeplanens krav gjør det vanskeligere å finne praksisplasser. Samspillsmeldingen løfter fram sosialfagene og profesjonstanken samtidig som den ønsker tverrprofesjonell læring. Side 4 av 8

5 Sak Diskusjon og vedtak Felles rekrutteringsstrategi Innledning om framskriving av behov for helsepersonell v/silje Paulsen og Grete Ottersen Samstad. Nasjonal fremskriving av behov for helsepersonell er basert på en rapport fra SSB fra Nye framskrivinger fra Det forventes en mangel på fysioterapeuter, sykepleiere, spesialsykepleiere og bioingeniører og enkelte typer legespesialister. Midt-Norge har god utdanningskapasitet. Det er heller et spørsmål om vi utdanner til andre regioner eller om vi klarer å beholde de vi utdanner i regionen. Det er god søknadsmasse til sykepleierutdanningen i Nord-Trøndelag. Likevel er det mangel på sykepleiere i Nord- Trøndelag. De har blant annet spesielle utfordringer å rekruttere til vikariater. Det er viktig å styrke omdømmet for sykepleieyrket. Nord-Trøndelag rekrutterer lokalt stadig mer men har likevel en lekkasje til andre regioner. SO ønsker at denne diskusjonen også tas i Midt-Norsk samarbeidsutvalg for å ivareta kommuneperspektivet. Samarbeidsorganet diskuterte utfordringen med å sikre rekruttering til læreryrket innenfor helse- og sosialfagene ved høgskolene? Det er særlig en utfordring å rekruttere lærere med førstekompetanse. HiNT har tilrettelagt for at egne tilsatte kan heve sin kompetanse. Hvordan arbeider arbeidsgiver for å beholde viktig personell og utvikle denne kompetansen videre til spesialsykepleiere? Det er også viktig å vurdere hvordan vi kan hindre lekkasjen til andre yrker. For å sikre spesialistkompetansen blant sykepleiere må de tilbys gode vilkår for å ta videreutdanning. Arbeidsgiversiden drøfter ulike stimuleringsordninger lokalt og regionalt. Tromsø har utviklet utdanningsstillinger. Felles rekrutteringsstrategi nasjonalt er under arbeid. Her kan SO påvirke og komme med innspill. Det er viktig med et kontinuerlig fokus på rekruttering. Særlig på områder som pekes på som kritiske. Det er viktig at arbeidsliv og utdanningsinstitusjon arbeider sammen. SO ber RHF-et ta rekrutteringsutfordringen inn i sitt arbeid med utdanningsstrategi. Videre ber SO Sveinung Aune ta temaet inn i Samspillrådet. Aina H. Lio undersøker hvem i direktoratet som arbeider med strategien nasjonalt slik at SO kan spille inn sine kommentarer til strategien. Sak Samarbeid om utdanning og praksis Oppfølging av meld. St. 13, orientering om Samspillsrådet fra rådets første møte v/silje Paulsen. Høynivågruppen Samspillsrådet er nedsatt for å følge opp Meld St 13. Samspillsrådet hadde første møte Referat fra første møte lå vedlagt innkallingen. Brev fra HMN legges ved referatet. Det påpekes at det er problematisk med så få møter i dette rådet som er så viktig for å forankre utviklingsarbeidet innenfor velferdsutdanningene. Side 5 av 8

6 Sak Sak og diskusjon UHRs forslag til endring av kravene til praksis i sykepleierutdanningene, og høringene på dette Brev fra UHR og innspill fra HMN RHF lå ved innkallingen, og det ble vist til dette. Regional utdanningskonferanse september Konferansen avholdes på Clarion Hotell, Brattøra, Trondheim. Grete Samstad orienterte og SO fikk en orientering om status for planleggingsarbeidet og forslag til program. Programutkastet er ikke endret i stor grad men nytt møte i arbeidsgruppen avholdes 15. mai for å spikre programmet i større grad. Det er fortsatt mulig å spille inn forslag - fram til 15. mai. Program om barnevernspedagoger kan tas av Høgskolen i Volda. Konklusjon: Informasjonen ble tatt til orientering og det ble gitt innspill i møtet. Alle medlemmer i SO bidrar til å spre informasjon om konferansen. Sak Sak Status praksisplasser Det er god dialog mellom helseforetak og høgskoler. Det er ulike utfordringer med å oppfylle kravene til praksisplasser innenfor de ulike utdanningene. De ulike HF-ene orienterte om status. NIFU-rapport om kvalitet i praksis Silje Paulsen orienterte om innholdet i rapporten, som er utarbeidet på oppdrag av Helsedirektoratet. Følgende utfordringer er presentert i rapporten: Skaffe gode og relevante praksisplasser. Liten stabilitet blant veiledere. For lav kompetanse blant veiledere. Rammeplaner er lite benyttet man forholder seg først og fremst på studieplaner. Veiledere oppfatter studieplanene som lite oppdatert. Ordningen med samarbeidsmidler er omtalt. Det oppleves som vanskelig å få tilgang til disse midlene. Utviklingen i tjenesten; spesialisering og kortere liggetid gir utfordringer for praksis. Videre er det uklart hva som forventes av god veileder; hva er god veiledning? Veileder er usikker på egen kompetanse. Det mangler tid, system og kvalitetssikring av kompetanse. Veilederne oppfatter at studentene er dårlig forberedt når de kommer ut i praksis. Praksis er et viktig verktøy for rekruttering og sosialisering inn i arbeidslivet. Oppsummering Samarbeidsorganet kjenner seg igjen i konklusjonene i rapporten og registrerer at rapporten dokumenterer inntrykk SO har hatt av situasjonen gjennom flere år. Side 6 av 8

7 Sak Informasjon om nye utdanningstilbud i regionen Høgskolen i Volda: Masteremne i Barnevern: Rettleiing for nyansatte og nyutdannede i barnevernet: mestring og myndiggjøring. Søknad sammen med Høgskolen i Sogndal. Alle barnevernstjenester skal styrkes gjennom at alle tjenester skal ha ansatte som skal veilede nye medarbeidere. Deltakere på emnet blir erfarne barvernsarbeidere. HiNT: Veldig gode søkertall. Søkertall til Master i psykisk helsearbeid er fortsatt svært gode. Master i farmasi får oppstart høsten Arbeid pågår i forhold til folkehelse for å etablere en bachelor eller masteremne i samarbeid med HUNT og Institutt for samfunnsmedisin ved Det medisinske fakultet, NTNU. HiST: Master i avansert klinisk sykepleie i samarbeid med St.Olavs. Samarbeid mellom HiST og NTNU, DMF på en modul i palliasjon innenfor master i klinisk helsevitenskap. Sak og diskusjon Samarbeid om FoU Forskningsmeldingen Meld St. 18, Langtidsplan for forskning om meldingen v/aina Hildrum Lio. Helse er et viktig område. Sammenheng mellom forskning og utdanning blir vektlagt og løftet fram. Sak Sak Vedtak Utlysning av FoU-midler Det har dessverre kommet få søknader innen opprinnelig frist i mars. Ny frist er derfor satt til 15. mai. Samarbeidsorganets funksjon og arbeidsform Årsrapport fra Samarbeidsorganet Årsrapporten bør gi et tydelig bilde av aktivitetene som er gjort og vedtakene som er fattet. Samarbeidsorganet vedtar årsrapport med de kommentarer som kom fram i møtet. Sak Diskusjon og vedtak Sak Samarbeidsorganets strategi og handlingsplan Revidert utgave etter forrige møte ble presentert av Grete Ottersen Samstad. Samarbeidsorganet vedtar forslaget som ble lagt fram med de kommentarer som kom fram i møtet. Ny representasjon i Samarbeidsorganet HMN-NTNU Helse Midt-Norge har besluttet å endre representasjonen i Samarbeidsorganet HMN-NTNU. Dette innebærer blant annet at leder i Samarbeidsorganet HMN-Høgskolene deltar som observatør i møtene. SO ønsker at en representant fra SO HMN-NTNU deltar som observatør på møtene i SO med høgskolene. Side 7 av 8

8 Sak er fra institusjonene: Ny dekan på HiNT er Kristin Bratseth. Aina Hildrum Lio takker for seg etter flere års innsats i Samarbeidsorganet. Ny dekan på HiST: Dette er enda ikke avgjort og videre representasjon fra HiST er ikke avklart. Hans-Jørgen Leksen takker for seg etter flere års innsats i Samarbeidsorganet. St.Olavs Hospital: Organisering av arbeid med utdanning opp mot samarbeidsinstitusjoner innenfor utdanning (HiST og DMF). Styrker og svakheter ved de ulike samarbeidsstrukturene. Dette arbeidet vil fortsette. Referat fra møte i NRHS, orientering v/aina Hildrum Lio Referatet var vedlagt innkalling. UHR arbeider med å omstrukturere rådsstrukturen. Midt-Norsk Nettverk helse, orientering v/aina H Lio Solfrid Vatne, rektor i Molde, går av som rektor, og dermed blir det lederskifte i Midt-Norsk nettverk. Det er spesielt fokus på Tverrprofesjonelt Samarbeidslæring (TPS). Referat fra studietur til Tromsø, orientering v/grete Samstad og Silje Paulsen Møte med UNN og UiT samt deltakelse på utdanningskonferanse. Sak Eventuelt 10 min Evaluering av møtet Dette møtet har hatt stor saksmengde men mange orienteringssaker. ene er viktig for å opprettholde informasjonsflyt men det er også viktig med diskusjoner. Det er vanskelig å komme gjennom sakspapirer av slike mengder og bidra på en konstruktiv måte. Det er viktig med muligheter til diskusjon om områder samarbeidsorganet peker på som viktige og utfordrende. Kanskje bør organet ha et arbeidsutvalg som arbeider mer operativt imellom møtene. Det er viktig å få erfaringsutveksling. Helse Midt-Norge bidrar positivt med å være godt forberedt på sak. Grete Samstad takkes for god møteledelse. Side 8 av 8