I N N K A L L I N G. Styret ved. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Møtetid 8. mai kl. 09:00. Møtested Tromsø, Administrasjonens møterom D1-707

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "I N N K A L L I N G. Styret ved. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Møtetid 8. mai kl. 09:00. Møtested Tromsø, Administrasjonens møterom D1-707"

Transkript

1 I N N K A L L I N G Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtetid 8. mai kl. 09:00 Møtested Tromsø, Administrasjonens møterom D1-707

2 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: Tid: 09:00 Forfall meldes direktørens forkontor, tlf Vararepresentanter møter kun ved særskilt innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Jorhill Andreassen Leder Olav Helge Førde Nestleder Anne-Rita Nicklasson Medlem Erling Espeland Medlem Hanne CS Iversen Medlem Hanne Frøyshov Medlem Jan Eivind Pettersen Medlem Mai-Britt Martinsen Medlem Ottar Skjellhaug Medlem Rune Moe Medlem Svenn A. Nielsen Medlem Tove Skjelvik Medlem

3 2 Saksnr ST 33/2013 ST 34/2013 Innhold Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjenning av møteprotokoll fra styremøtene 20. mars Og 15. april 2013 ST 35/2013 Virksomhetsrapport mars 2013 ST 36/2013 Ledelsens gjennomgang 1. tertial 2013 ST 37/2013 ST 38/2013 ST 39/2013 ST 40/2013 ST 41/2013 ST 42/2013 Idé og konseptrapport for PET Inntektsfordelingsmodellen Samhandlingsreformen - Avtale om bruk av ledsager ved reise og opphold i sykehus Orienteringssaker Skriftlig orientering 1. Presentasjon av LUO-rapporten 2. Poliklinikkprosjektet i Allmennpsykiatrisk klinikk Muntlig orientering 3. Status i oppfølging av styrevedtak i sak 4/2013 og 16/2013 Prosjekt Sengeposter og aktivitetsstyrt bemanning i psykiatri og somatikk 4. FIKS-prosjektet Referatsaker 1. Referat fra møte i Samhandlingsutvalget med primærhelsetjenesten Rapport datert fra Helse Nord IKT vedrørende Stans Impax og Web 1000 UNN 3. Brev datert fra Lyngen Råd for folkehelse Vi slår ring om UNN 4. Referat fra styremøte i Helse Nord RHF Protokoll fra møte i AMU Protokoll fra drøftingsmøte med tillitsvalgte Protokoll fra drøftingsmøte med tillitsvalgte Referat fra møte i Brukerutvalgets arbeidsutvalg (legges ut når det er ferdigstilt) Eventuelt

4 ST 33/2013 Godkjenning av innkalling og saksliste 3

5 Sak 34/ STYRESAK Saksnr Utvalg Møtedato 34/2013 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Saksbehandler: Leif Hovden Godkjenning av møteprotokoll fra styremøtene 20. mars og15. april 2013 Innstilling til vedtak Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF godkjenner møteprotokollen fra styremøtet 20. mars 2013 og fra det ekstraordinære styremøtet 15. april Tromsø Marit Lind (s.) konstituert administrerende direktør Vedlegg: 1) Møteprotokoll fra styremøtet ) Møteprotokoll fra styremøtet Sak 34/2013-1

6 Sak 34/2013 Vedlegg 1 5 MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Luftfartstilsynets møterom i Sjøgata, Bodø Dato: Tid: 08:30-14:10 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill Andreassen Leder Olav Helge Førde Nestleder Anne-Rita Nicklasson Medlem Erling Espeland Medlem Hanne CS Iversen Medlem Hanne Frøyshov Medlem Jan Eivind Pettersen Medlem Mai-Britt Martinsen Medlem Ottar Skjellhaug Medlem Rune Moe Medlem Tove Skjelvik Medlem Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Merknad Svenn A. Nielsen medlem Meldt forfall Observatører som møtte: Navn Møtte for Merknad Cathrin Carlyle leder av Brukerutvalget Fast observatør i styremøtet Fra administrasjonen møtte: Navn Marit Lind Einar Bugge Svein Ivar Bekkelund Tor-Arne Hanssen Jorunn Lægland Hilde Annie Pettersen Leif Hovden Ole-Marius Johnsen Trond Ove Svendsen Stilling konstituert administrerende direktør konstituert viseadministrerende direktør konstituert fag- og forskningssjef utbyggingssjef økonomisjef kommunikasjonssjef administrasjonssjef serviceassistent opplæringsansvarlig/ nettbrettsaken I forkant av styremøtet ble det tirsdag kl gjennomført en opplæringsrunde for styrerepresentantene i tilknytning til nettbrettløsningen for styresaker i UNN. Sak 34/2013-2

7 Sak 34/2013 Vedlegg 1 6 ST 20/2013 Godkjenning av innkalling og saksliste Saksprotokoll i Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innstilling til vedtak: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF godkjenner innkalling og sakslisten til styremøtet med de endringer som fremkom under behandlingen av saken. (endringer i kursiv) Saksnr Innhold. ST 20/2013 Godkjenning av innkalling og saksliste ST 21/2013 Godkjenning av møteprotokoll fra ekstraordinært styremøtet ST 22/2013 Virksomhetsrapport januar og februar 2013 ST 23/2013 Tilsynsrapport - eksterne tilsyn ST 24/2013 Årsregnskap 2012 og styrets beretning ST 25/2013 Årlig melding 2012 ST 26/2013 Oppdragsdokument 2013 ST 27/2013 Bruk av nasjonale medisinske kvalitetsregistre ST 28/2013 Orienteringssaker Skriftlige orienteringer 1. Oppfølging av prosjektrapporten Evaluering av LUO-prosjektet ved UNN 2. Status i arbeidet med oppfølging av styresak 16/2013 i Nevro- og ortopediklinikken Muntlige orienteringer 3. Entrepriser anbudsåpninger 4. Renoveringsarbeidet ved UNN Narvik 5. Pressemelding (pasientsak) U.off. Fvl. 13.2, jfr. Off.l Folkemøte i Narvik 7. Orientering i Overordnet samarbeidsorgan med kommunene, OSO 8. Besøk av helse- og omsorgsministeren 9. Besøk fra Helse- og omsorgskomiteen ST 29/2013 Referatsaker 1. Protokoll fra AMU-møte Protokoll fra drøftingsmøte med tillitsvalgte Protokoll fra møte i Brukerutvalgets AU Protokoll fra styremøte i Helse Nord RHF Brev fra seksjonsoverlegene i medisinsk klinikk datert Referat fra møte i Brukerutvalget Brukerutvalgets Årsrapport Brukerutvalgets Handlingsplan Sak 34/2013-3

8 Sak 34/2013 Vedlegg Administrasjonens oppfølging etter styremøtet Mediedekning av sak 16/2013 ST 30/2013 Eventuelt Enstemmig vedtatt. Vedtak: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF godkjenner innkalling og sakslisten til styremøtet med de endringer som fremkom under behandlingen av saken. ST 21/2013 Godkjenning av møteprotokoll fra ekstraordinært styremøtet Saksprotokoll i Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innstilling til vedtak Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF godkjenner møteprotokoll fra styremøtet Enstemmig vedtatt. Vedtak: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF godkjenner møteprotokoll fra styremøtet ST 22/2013 Virksomhetsrapport januar og februar 2013 Saksprotokoll i Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innstilling til vedtak Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF tar virksomhetsrapporten for januar og februar 2013 til orientering. Enstemmig vedtatt. Vedtak: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF tar virksomhetsrapporten for januar og februar 2013 til orientering. Sak 34/2013-4

9 Sak 34/2013 Vedlegg 1 ST 23/2013 Tilsynsrapport - eksterne tilsyn Saksprotokoll i Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innstilling til vedtak Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF tar rapportering vedrørende eksterne tilsyn til og med til etterretning. Enstemmig vedtatt. Vedtak: 8 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF tar rapportering vedrørende eksterne tilsyn til og med til etterretning. ST 24/2013 Årsregnskap 2012 og styrets beretning Saksprotokoll i Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF vedtar følgende innstilling til foretaksmøtet: Det fremlagte årsoppgjøret med resultatregnskap og balanse, inkludert kontantstrøm og noter, samt disponering av årsresultatet, fastsettes som Universitetssykehuset Nord-Norge HFs regnskap for Styret foreslår at årets underskudd på kr overføres til udekket tap. 2. Styrets årsberetning vedtas med de endringer som fremkom under behandling av saken. Enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF vedtar følgende innstilling til foretaksmøtet: Det fremlagte årsoppgjøret med resultatregnskap og balanse, inkludert kontantstrøm og noter, samt disponering av årsresultatet, fastsettes som Universitetssykehuset Nord-Norge HFs regnskap for Styret foreslår at årets underskudd på kr overføres til udekket tap. 2. Styrets årsberetning vedtas med de endringer som fremkom under behandling av saken. Sak 34/2013-5

10 Sak 34/2013 Vedlegg 1 ST 25/2013 Årlig melding Saksprotokoll i Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innstilling til vedtak Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF godkjenner Årlig melding for oversendelse til Helse-Nord RHF. Enstemmig vedtatt. Vedtak: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF godkjenner Årlig melding for oversendelse til Helse-Nord RHF. ST 26/2013 Oppdragsdokument 2013 Saksprotokoll i Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innstilling til vedtak Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF tar oppdragsdokumentet 2013 til etterretning Enstemmig vedtatt. Vedtak: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF tar oppdragsdokumentet 2013 til etterretning ST 27/2013 Nasjonale medisinske kvalitetsregistre Saksprotokoll i Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innstilling til vedtak Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) godkjenner planen for å forbedre bruk av nasjonale medisinske kvalitetsregistre ved UNN. Enstemmig vedtatt. Vedtak: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) godkjenner planen for å forbedre bruk av nasjonale medisinske kvalitetsregistre ved UNN. Sak 34/2013-6

11 Sak 34/2013 Vedlegg 1 ST 28/2013 Orienteringssaker 10 Saksprotokoll i Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Skriftlige orienteringer: 1. Oppfølging av evalueringen av LUO-prosjektet ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) 2. Status i arbeidet med oppfølging av styresak 16/2013 i Nevro- og ortopediklinikken (omgjort til vedtakssak, se sak 30/2013) Muntlige orienteringer: 2. Entrepriser anbudsåpninger 3. Renoveringsarbeidet ved UNN Narvik 4. Pressemelding (pasientsak) 5. Folkemøte i Narvik 6. Orientering i Overordnet samarbeidsorgan med kommunene, OSO 7. Besøk av helse- og omsorgsministeren 8. Besøk fra Helse- og omsorgskomiteen Innstilling til vedtak Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF tar orienteringssakene til orientering. Enstemmig vedtatt. Vedtak: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF tar orienteringssakene til orientering. ST 29/2013 Referatsaker Saksprotokoll i Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Protokoll fra AMU-møte Protokoll fra drøftingsmøte med tillitsvalgte Protokoll fra møte i Brukerutvalgets AU Protokoll fra styremøte i Helse Nord RHF Brev fra seksjonsoverlegene i medisinsk klinikk datert med påfølgende korrespondanse 6. Referat fra møte i Brukerutvalget Brukerutvalgets Årsrapport 2012 Sak 34/2013-7

12 Sak 34/2013 Vedlegg 1 8. Brukerutvalgets Handlingsplan Administrasjonens oppfølging etter styremøtet Mediedekning av sak 16/ Innstilling til vedtak Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF tar referatsakene til orientering. Enstemmig vedtatt. Vedtak: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF tar referatsakene til orientering. ST 30/2013 Eventuelt Saksprotokoll i Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Det ble under behandling av orienteringssaker satt opp to saker til eventuelt: ST 30/ Status i arbeidet med oppfølging av styresak 16/2013 i Nevro- og ortopediklinikken (saken omgjort fra orienteringssak til beslutningssak) Styrets nestleder fremmet følgende forslag til vedtak i saken: 1. Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF tar saken til orientering 2. I direktørens orientering før vedtak i sak 16/2013 fremgikk det at det kunne bli nødvendig med tilpasninger i gjennomføringsfasen. Styret ber direktøren gjennomføre de tilpasninger til justert forslag 1 som hun finner nødvendig. Ansattevalgte representanter fremmet følgende tilleggsforslag: 3. Dette berører pasientbehandlingen og arbeidsforholdene direkte og styret forventer at ledelsen følger styrets forutsetning om gode prosesser som sikrer reel medvirkning og involvering. Styreleder tok saken opp til punktvis avstemming. Vedtakspunkt 1 ble enstemmig bifalt. Vedtakspunkt 2 ble enstemmig bifalt. Vedtakspunkt 3 falt mot fire stemmer. Sak 34/2013-8

13 Sak 34/2013 Vedlegg 1 12 Vedtak: 1. Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF tar saken til orientering 2. I direktørens orientering før vedtak i sak 16/2013 fremgikk det at det kunne bli nødvendig med tilpasninger i gjennomføringsfasen. Styret ber direktøren gjennomføre de tilpasninger til justert forslag 1 som hun finner nødvendig. ST 30/ Tidspunkt for eventuelt ekstraordinært styremøte Som følge av pågående anbudsprosess knyttet til nytt pasienthotell, er det ønskelig å sette opp et mulig tidspunkt for gjennomføring av ekstraordinært styremøte mandag kl Fortrinnsvis gjennomføres dette som telefonkonferanse. Bodø/ Tromsø Jorhill Andreassen (s.) styreleder Sak 34/2013-9

14 Sak 34/2013 Vedlegg 2 13 MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Tromsø, Videokonferanse/Telefonmøte Dato: Tid: 20:00-20:45 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill Andreassen Leder Olav Helge Førde Nestleder Anne-Rita Nicklasson Medlem Pr telefon fra kl Erling Espeland Medlem Pr telefonkonferanse Hanne CS Iversen Medlem Pr videokonferanse Hanne Frøyshov Medlem Pr videokonferanse Jan Eivind Pettersen Medlem Mai-Britt Martinsen Medlem Ottar Skjellhaug Medlem Pr telefonkonferanse Rune Moe Medlem Pr videokonferanse Svenn A. Nielsen Medlem Tove Skjelvik Medlem Pr telefonkonferanse Observatør som møtte Navn Møtte for Merknad Cathrin Carlyle Utvalgsleder i Brukerutvalget Fra administrasjonen møtte: Navn Marit Lind Einar Bugge Jon Mathisen Marit Einejord Tor-Arne Hanssen Leif Hovden Ole-Marius Johnsen Stilling konstituert administrerende direktør konstituert viseadministrerende direktør klinikksjef Akuttmedisinsk klinikk kommunikasjonsrådgiver utbyggingsleder administrasjonssjef serviceassistent Sak 34/

15 Sak 34/2013 Vedlegg 2 14 Saksnr ST 31/2013 ST 32/2013 Innhold Godkjenning av innkalling og saksliste Nytt pasienthotell ved UNN Breivika, kostnader og opsjoner i totalentreprisetilbud Sak 34/

16 Sak 34/2013 Vedlegg 2 15 ST 31/2013 Godkjenning av innkalling og saksliste Saksprotokoll i Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innstilling til vedtak Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF godkjenner innkalling og saksliste til styremøtet ST 32/2013 Nytt pasienthotell ved UNN Breivika, kostnader og opsjoner i totalentreprisetilbud Enstemmig vedtatt. Vedtak: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF godkjenner innkalling og saksliste til styremøtet ST 32/2013 Nytt pasienthotell ved UNN Breivika, kostnader og opsjoner i totalentreprisetilbud Saksprotokoll i Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) tar til etterretning og ser det som positivt at nytt pasienthotell lar seg realisere innenfor den bevilgede totale kostnadsramme. 2. Styret viser til de nye fremskrivinger av behov for pasienthotellsenger som er utført av Sintef og UNN, som konkluderer med økende behov for hotellsenger utover det prosjektet i utgangspunktet inneholder. Styret anbefaler derfor at det bygges to hotelletasjer ekstra med til sammen 38 rom innenfor en kostnadsramme på 45 mill kr, og ber styret i Helse Nord RHF om økt investeringsramme tilsvarende dette. 3. En utvidelse av pasienthotellet med arealer som kan romme Vardesenter, Lærings- og mestringssenter og øvrige aktiviteter knyttet til samhandlingsreformen vil styrke et fremtidsrettet pasienttilbud og frigi arealer i sykehuset til nødvendig pasientbehandling. Styret ber derfor om at investeringsrammen økes med til sammen 15 mill kr for å kunne bygge de totalt ca 400 kvadratmeter som tilsvarer det areal som er nødvendig for disse aktiviteter. 4. Styret anbefaler at det legges til rette for plassering av IKT senter i pasienthotellet innenfor en kostnadsramme på 13 mill kr under forutsetning av at det er fullfinansiert med tilleggsbevilgning fra Helse Nord RHF og at prosjektgjennomføringen ikke forsinker byggingen av pasienthotellet. Enstemmig vedtatt Sak 34/

17 Sak 34/2013 Vedlegg 2 Vedtak: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) tar til etterretning og ser det som positivt at nytt pasienthotell lar seg realisere innenfor den bevilgede totale kostnadsramme. 2. Styret viser til de nye fremskrivinger av behov for pasienthotellsenger som er utført av Sintef og UNN, som konkluderer med økende behov for hotellsenger utover det prosjektet i utgangspunktet inneholder. Styret anbefaler derfor at det bygges to hotelletasjer ekstra med til sammen 38 rom innenfor en kostnadsramme på 45 mill kr, og ber styret i Helse Nord RHF om økt investeringsramme tilsvarende dette. 3. En utvidelse av pasienthotellet med arealer som kan romme Vardesenter, Lærings- og mestringssenter og øvrige aktiviteter knyttet til samhandlingsreformen vil styrke et fremtidsrettet pasienttilbud og frigi arealer i sykehuset til nødvendig pasientbehandling. Styret ber derfor om at investeringsrammen økes med til sammen 15 mill kr for å kunne bygge de totalt ca 400 kvadratmeter som tilsvarer det areal som er nødvendig for disse aktiviteter. 4. Styret anbefaler at det legges til rette for plassering av IKT senter i pasienthotellet innenfor en kostnadsramme på 13 mill kr under forutsetning av at det er fullfinansiert med tilleggsbevilgning fra Helse Nord RHF og at prosjektgjennomføringen ikke forsinker byggingen av pasienthotellet. Tromsø, 15. april 2013 Jorhill Andreassen(s.) styreleder Sak 34/

18 Sak 35/ STYRESAK Saksnr Utvalg Møtedato 35/2013 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Saksbehandler: Thomas Krogh Saksansvarlig: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport mars 2013 Innstilling til vedtak Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF tar virksomhetsrapporten for mars 2013 til orientering. Sammendrag Utfordringsbildet for Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) er uforandret. Det er fortsatt fokus på å redusere antall fristbrudd som ved utgangen av mars måned var 112, det vil si 3 % av pasienter gitt rett til nødvendig helsehjelp. Gjennomsnittlig ventetid er stabil, men fortsatt høyere enn måltall på 60 dager. Det er kun rettighetspasientene som har en gjennomsnittlig ventetid på dette nivået. Antall langtidsventende er fortsatt for høyt selv om antallet er redusert med 16 % sammenlignet med fjor. Det står i dag 740 pasienter som har ventet over ett år på behandling. Nasjonalt måltall for andel epikriser sendt ut innen syv dager er 100 %. Det interne målet i UNN er at alle pasienter skal ha epikrisen i hånden ved utreise. For UNN er andelen innen syv dager rundt 70 % både innen somatisk virksomhet og psykisk helsevern. Arbeidet med tiltak for å øke andelen intensiveres. Gjennomsnittlig antall korridorpasienter var i mars 8,5 og er redusert sammenlignet med i fjor. Antall strykninger fra operasjonsprogrammet holdes fortsatt under nasjonalt krav på 5 %. Økonomisk resultat hittil i år er +6,4 mill kr, mens budsjettavviket er -4 mill kr. Hittil i år er det et budsjettavvik for ISF inntektene på -8,4 mill kr, mens lønnskostnadene har et budsjettavvik på -29,1 mill kr. Bakgrunn Virksomhetsrapporten for UNN utarbeides av stabssentrene i fellesskap. Den har en mal som presenterer resultater rundt satsningsområdene til UNN. Sak 35/2013-1

19 Sak 35/ Formål Virksomhetsrapporten skal gi nødvendig ledelsesinformasjon om UNNs satsningsområder. Saksutredning Kvalitet Gjennomsnittlig ventetid for pasienter som ble tatt til behandling fra venteliste i perioden fra januar til og med mars var 85 dager (median ventetid 55 dager). Dette er en dag mindre enn på samme tid i fjor. Rettighetspasientene ventet i gjennomsnitt 58 dager (median ventetid 42 dager), mens pasienter uten rett til nødvendig helsehjelp ventet i gjennomsnitt 105 dager (median ventetid 68 dager). Ventetiden separat for mars måned var i gjennomsnitt 79 dager. Rettighetspasientene ventet i gjennomsnitt 54 dager, mens de uten rett ventet i gjennomsnitt 99 dager. Ved utgangen av mars var det 740 pasienter som hadde stått over ett år på venteliste. Dette er en reduksjon på 16 % sammenlignet med i fjor. Nevro- og ortopediklinikken har flest, men har etter en oppadgående trend de siste par årene klart å redusere antall langtidsventende og stabilisert nivået rundt 500 pasienter. Klinikken melder at årsaken til det høye antallet er for lav operasjonskapasitet. Ved utgangen av mars har UNN 122 fristbrudd. Dette utgjør en fristbruddandel på 3 % (fristbrudd av antall rettighetspasienter). Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken har flest med sine 37 fristbrudd (utgjør en fristbruddandel på 5 %), mens Nevro- og ortopediklinikken har 35 fristbrudd (fristbruddandel på 1 %). Allmennpsykiatrisk klinikk har 29 fristbrudd hvor av 20 er tilknyttet en av klinikkens barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker. Situasjonen handler blant annet om svikt i bemanningen. Det er iverksatt både kort- og langsiktige tiltak for å følge opp dette. Andel avviklede fristbrudd av avviklede rettighetspasienter var per 1. april på 7 %. Dette betyr at UNN ikke får fristbrudd midler fra Helse Nord RHF for denne perioden. Kravet var en andel på mindre enn 3 %. Andelen epikriser sendt innen syv dager for både somatisk virksomhet og psykisk helsevern ligger rundt 70 %. Tiltak som hittil har vært iverksatt for å redusere epikrisetid har hatt liten effekt, men arbeidet vil intensiveres fremover. Det skal sikres at det følger med relevante opplysninger for oppfølging når pasienter forlater sykehuset. Prosessen med epikriser inndeles i fire; diktering, skriving, godkjenning og utskrift. Virksomhetsrapporten presenterer tall for prosessen for de somatiske avdelingene. Det er store forskjeller mellom avdelingene, men det er klart at godkjenning og utskrift er de to trinnene i prosessen som har størst rom for forbedring. Gjennomsnitt dikteringstid er 0,6 dager, skrivetid 0,7 dager, godkjenningstid 2,4 dager og utskriftstid 3,2 dager. Det er uklart hvorfor det tar ytterligere to dager å signere, samt tre dager for utskrift, når epikrisen ellers er ferdig. Dette skal det tas tak i. Antall korridorpasienter per dag har de siste månedene stabilisert seg rundt et gjennomsnitt på ti og for mars måned var antallet 8,5. Sammenlignet med i fjor har det hittil i år vært en nedgang på 35 % i antall korridorpasienter. Sak 35/2013-2

20 Sak 35/ Andel strykninger på operasjonsprogrammet har vært en indikator hvor UNN i stor grad har oppfylt nasjonalt krav på under 5 %. Nivået hittil i år har vært 4-5 %. Styret ved UNN uttrykte på forrige styremøte ønske om månedlige infeksjonsregistreringer. I dag registreres prevalensen (NOIS-prevalens) av infeksjoner (forekomsten) og insidens av postoperative sårinfeksjoner (NOIS-POSI). Prevalensregistreringene skjer halvårlig, og de postoperative infeksjonene registreres kontinuerlig og rapporteres tertialvis til Folkehelseinstituttet. Pasienter som får infeksjon etter en operasjon blir fulgt opp i 30 dager, mens pasienter som får infeksjoner etter hofteproteser følges opp i ett år. Folkehelseinstituttet produserer sammenlignbare nasjonale tall. Det finnes i dag retningslinjer for infeksjonsforebygging i sykehuset. I tillegg til å sikre god kvalitet på registreringene, vil tiltak som opplæring av ansatte, oppfølging av i hvilken grad retningslinjene brukes, anvendelse av sjekklister, holdningsskapende arbeid, aktiv bruk av registreringstallene, deltakelse i pasientsikkerhetssikkerhetskampanjen, læring etter tilsyn, og oppfølging av sykehusledelsen/styret være eksempler på tiltak som forventes å virke gunstig på infeksjonstallene. Månedlige rapporter vil gi et begrenset antall operasjoner og insidens tallene vil av den grunn bli usikre. Fag- og forskningssenteret jobber med å utvikle en presentasjonsform av infeksjonstallene som vil komme inn i fremtidige virksomhetsrapporter. Aktivitet i somatisk virksomhet Aktiviteten innen somatisk virksomhet, målt som antall pasientkontakter, er 2 % høyere enn plan. Det er først og fremst polikliniske konsultasjoner som står for økningen. Sammenlignet med forrige virksomhetsrapport er strålebehandling inkludert i plantall for poliklinisk dagbehandling. Dette som en følge av endringer i DRG logikken for Antall polikliniske strålebehandlinger er 6 % lavere enn plan etter at strålebehandling er inkludert. Det antas at noe plantallene ikke fullt ut gjenspeiler alle logikkendringer og at det er flere polikliniske konsultasjoner som i 2013 kategoriseres som poliklinisk dagbehandling. Økonomiog analysesenteret jobber med å avdekke dette og vil korrigere eventuelle feil i plantall. Antall DRG poeng er 530 lavere enn plan og gjenspeiles i negativt budsjettavvik for ISF inntektene. Laboratorieanalyser har økt med 11 % sammenlignet med plan per mars. Dette skyldes som nevnt i forrige virksomhetsrapport hovedsak influensautbrudd i januar, samt at ny maskin gjør det enklere å ta flere analyser per prøve. Aktivitet i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Aktiviteten innen psykisk helsevern for voksne er 18 % lavere enn plan. Dette skyldes fortsatt i hovedsak flere vakante stillinger og ferieavvikling. Aktiviteten innen psykisk helsevern for barn og unge er redusert med 22 % sammenlignet med plan. Hovedårsaken til aktivitetsreduksjonen ble i forrige virksomhetsrapport beskrevet å være en feil i systemoppsettet i DIPS. Saken har blitt meldt til E-helse og Helse Nord IKT. Det er ennå ikke mottatt noen melding om at saken er løst og at nødvendig korrigering i systemoppsettet i DIPS er foretatt. Sak 35/2013-3

21 Sak 35/ Aktiviteten innen TSB er 8 % høyere enn plan. Samhandling Antall utskrivningsklare døgn innen somatisk virksomhet er redusert med 61 (6 %) sammenlignet med i 2012, mens antallet innen psykisk helsevern er redusert med 154 (19 %). Det er totalt færre kommunalt medfinansierte sykehusopphold per mars 2013 sammenlignet med Endringen er markant fra forrige måned, men skyldes at påsken i år var i mars, mens den var i april i fjor. Personal Data for månedsverk er ikke tilgjengelig. Sykefraværet for februar var 9,2 %. Dette er en økning på 0,2 prosentpoeng sammenlignet med i fjor. Korttidsfraværet reduseres, mens langtidsfraværet over 16 dager øker. Økonomi Resultatavviket for mars er +3 mill kr, mens budsjettavviket er -0,4 mill kr. Akkumulert hittil i år er det et resultatavvik på +6,2 mill kr, men et budsjettavvik på -4 mill kr. På grunn av feil i Basware (det elektroniske fakturasystemet) kan det være at en del fakturaer gjeldende for mars måned som ikke er belastet denne perioden. Det betyr at det er en viss usikkerhet hvorvidt resultatet for mars er riktig. Eventuell korrigering vil skje i april. Driftsinntektene hadde i mars et budsjettavvik på +3,5 mill kr, og akkumulert hittil i år et budsjettavvik på +17,8 mill kr. Av dette er 14 mill kr inntektsføring av forskningsmidler, som har sin motpost i tilsvarende overforbruk på lønn. ISF-inntektene hadde i mars et budsjettavvik på -5,2 mill kr. Akkumulert gir dette et budsjettavvik på -8,4 mill kr. Nevro- og ortopediklinikken, som har det største avviket, har planlagt høyere aktivitetsnivå, men som et resultat av lavere operasjonskapasitet klarer de ikke å følge planen. De samlede polikliniske inntektene (psykisk helsevern og laboratorium/røntgen) hadde et budsjettavvik på +0,9 mill kr i mars måned, og akkumulert et budsjettavvik på +4,8 mill kr. Laboratoriums inntekter er 7,8 mill kr høyere enn budsjett, mens øvrig polikliniske inntekter er 3 mill kr lavere enn budsjett. UNN hadde i mars måned et budsjettavvik på -0,5 mill kr for inntekter knyttet til utskrivningsklare pasienter. Akkumulert er budsjettavviket for denne regnskapsposten -1,4 mill kr. Driftskostnadene hadde i mars et budsjettavvik på -4,3 mill kr. Akkumulert hittil i år gir dette et budsjettavvik på -22,3 mill kr. Lønnskostnadene hadde et budsjettavvik på -14,2 mill kr og akkumulert et avvik på -29,1 mill kr. Av dette er 14 mill kr knyttet til forskning som ikke er budsjettert, og som vil redusere avviket når det blir budsjettert. De av klinikkene som ikke har kontroll på lønnskostnadene, jobber kontinuerlig med å komme i budsjettbalanse. Kjøp av helsetjenester hadde i mars et budsjettavvik på +2,1 mill kr og et akkumulert budsjettavvik på +4,1 mill kr. Varekostnader knyttet til aktivitet hadde et budsjettavvik i mars måned på +9 mill kr. Dette er en kombinasjon av lavdrift knyttet til påske og manglende Sak 35/2013-4

22 Sak 35/ fakturaer denne måneden. Akkumulert hittil i år er budsjettavviket for varekostnadene på +6,6 mill kr. Foreløpig prognose er budsjettbalanse, men det forutsetter at de store økonomiske tiltakene gjennomføres som planlagt. Hittil er realisert effekt av planlagte tiltak i henhold til plan. Likviditeten ved utgangen av mars er 445 mill kr, dvs. på samme nivå som ved utgangen av februar. Etter hvert som de større investeringsprosjektene iverksettes for fullt, vil likviditeten reduseres. For 2013 er den totale investeringsrammen 541,5 mill kr. Av dette er 54,5 mill kr overført fra tidligere ubrukt investeringsramme. Det er hittil i år brukt 78,6 mill kr, som utgjør 15 % av disponibel ramme i Medvirkning Saken ble oversendt arbeidsmiljøutvalg, arbeidsutvalget for Brukerutvalget og ansattes organisasjoner I Arbeidsmiljøutvalget (AMU) og overfor ansattes organisasjoner ble saken behandlet i egne møter AMU var særlig opptatt av epikrisetid, infeksjoner og at også vernetjenesten og tillitsvalgte kan være pådrivere i arbeidet med riktig kleskodeks med hensyn til smittevern. Ansattes organisasjoner hadde fokus på endringer ved innlagte dagopphold, DRG-poeng ved Nevro- og ortopediklinikken samt samordning med forsyningsfagene vedrørende forestående organisatoriske endringer med sammenslåing av sengeposter m.v. For Brukerutvalget ble styresakene referert til av direktøren i eget møte og utvalget tok orienteringen om sakene til orientering. Det ble ikke i denne omgang funnet grunnlag for eget møte om saken for arbeidsutvalget, som er delegert ansvar for behandling av styresakene. Vurdering Det er gjort en god jobb over tid med å redusere antall fristbrudd i UNN. Nivået holdes relativt lavt selv om det var en liten økning fra februar til mars. Fokuset må fortsatt være å ha god orden på ventelistene og at antall fristbrudd skal reduseres ytterligere. Direktøren er fornøyd med utviklingen på de nasjonale kvalitetsindikatorene bortsett fra epikriseandelen. Antall korridorpasienter viser en nedgang, mens strykninger fra operasjonsprogrammet ligger under nasjonal krav. Epikriseandelen har vært stabil, men langt unna måltallet om 100 % sendt innen syv dager og det UNN interne målet om at alle pasienter skal ha epikrisen i hånden ved utreise. Tallene presentert i virksomhetsrapporten viser at det må jobbes intensivt med å få ned epikrisetiden. UNN har for høye infeksjonstall. Både prevalenstallene og postoperative infeksjoner er for høye. Det skal iverksettes en mer helhetlig og målrettet innsats for å få ned antall infeksjoner. Et innledende arbeidsmøte er under planlegging, og det forventes å foreligge en handlingsplan i løpet av de nærmeste månedene. Klinikksjef Markus Rumpsfeld er ansvarlig leder for arbeidet. Sak 35/2013-5

23 Sak 35/ Tromsø, Marit Lind (s.) konstituert administrerende direktør Vedlegg: Virksomhetsrapporten mars 2013 Sak 35/2013-6

24 Sak 35/2013 Vedlegg 1 23 UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD NORGE HF Virksomhetsrapport Mars Sak 35/2013-7

25 Sak 35/2013 Vedlegg 1 24 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Pasientforløp... 3 Kvalitet... 4 Ventelister... 4 Ventetid... 4 Fristbrudd... 6 Strykninger... 8 Epikrisetid... 9 Epikriseflyt... 9 Infeksjoner... 9 Aktivitet Somatisk virksomhet Psykisk helsevern voksne Psykisk helsevern barn og unge Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Samhandling Utskrivningsklare pasienter Kommunal medfinansiering Forbruksrater Utdanning Forskning Personal Bemanning Kommunikasjon Økonomi Resultat Prognose Gjennomføring av tiltak Likviditet Investeringer Sak 35/2013-8

26 Sak 35/2013 Vedlegg 1 25 Pasientforløp Tabell 1 Fremdriftsplan for presentasjon av prosjektresultater 2013 Prosjekter Måned/år Akutt slagenhet Februar 2013 Lungekreft Hastegrad Prøvetakingsenheten Tromsø Hofte- og kneproteser Tromsø Mai 2013 Sepsis fase I Rusbehandling Alderspsykiatri Koronar angiografi August 2013 Arbeidsflyt i A9 sengepost BUPA poliklinikk og sengepost Histopatologiske metoder Multippel sklerose Oktober 2013 Rus henvisning til epikrise Akutt psykiatri Elektive kirurgiske pasientforløp 3 Sak 35/2013-9

27 Sak 35/2013 Vedlegg 1 26 Kvalitet Ventelister Tabell 2 Venteliste Endring Endring % Pasienter på venteliste herav med Rett til prioritert helsehjelp herav uten Rett til prioritert helsehjelp herav med fristbrudd herav med ventetid over 365 dager Ikke møtt til planlagt avtale Tabell 3 Avvikling fra venteliste hittil i år status Endring Endring % Pasienter som er tatt til behandling fra venteliste hittil i år herav pasienter med Rett til prioritert helsehjelp herav pasienter uten Rett til prioritert helsehjelp herav med fristbrudd Andel med Rett til prioritert helsehjelp avviklet ordinært Ventetid Tabell 4 Gjennomsnitt og median ventetid i dager hittil i år Endring Endring % Gjennomsnittlig ventetid i dager pasienter med Rett til prioritert helsehjelp og behandlingsfrist pasienter uten Rett til nødvendig helsehjelp Median ventetid i dager pasienter med Rett til prioritert helsehjelp og behandlingsfrist pasienter uten Rett til nødvendig helsehjelp Sak 35/

28 Sak 35/2013 Vedlegg 1 27 Figur 1 Trend gjennomsnitt og median ventetid; alle pasienter Figur 2 Trend gjennomsnitt og median ventetid; pasienter med rett til helsehjelp Figur 3 Trend gjennomsnitt og median ventetid; pasienter uten rett til helsehjelp 5 Sak 35/

29 Sak 35/2013 Vedlegg 1 28 Fristbrudd Figur 4 Utvikling fristbrudd Tabell 5 Klinikker med fristbrudd ved utgangen av mars 2013 Klinikk Antall fristbrudd Antall med rett til helsehjelp Andel fristbrudd (%) Allmennpsykiatrisk klinikk Barne- og ungdomsklinikken Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken Medisinsk klinikk Rehabiliteringsklinikken Hjerte- og lungeklinikken Nevro - og ortopediklinikken UNN Øvrige klinikker har ikke fristbrudd. Figur 5 Prosent avviklet fristbrudd av pasienter med rett til prioritert helsehjelp på UNN foretaksnivå 6 Sak 35/

30 Sak 35/2013 Vedlegg 1 29 Figur 6 Utvikling i antall langtidsventende over 6 og 12 måneder Figur 7 Utvikling langtidsventende over 12 måneder per klinikk Klinikker med > 20 langtidsventende pasienter 7 Sak 35/

31 Sak 35/2013 Vedlegg 1 30 Tabell 6 Klinikker med langtidsventende over 12 måneder ved utgangen av mars 2013 Klinikk Antall langtidsventende Andel langtidsventende (%) Allmennpsykiatrisk klinikk 18 3 Rus og spesialpsykiatrisk klinikk 2 2 Barne- og ungdomsklinikken 1 0 Rehabiliteringsklinikken 11 3 Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken 42 1 Medisinsk klinikk 89 5 Hjerte- og lungeklinikken 62 4 Nevro - og ortopediklinikken UNN Øvrige klinikker har ikke langtidsventende. Korridorpasienter Figur 8 Korridorpasienter somatikk (gjennomsnitt per måned) Strykninger Figur 9 Strykninger av planlagte operasjoner (prosent) 8 Sak 35/

32 Sak 35/2013 Vedlegg 1 31 Epikrisetid Figur 10 Epikriser - andel sendt innen syv dager Epikriseflyt Tabell 7 Epikriseflyt somatiske avdelinger målt i forløpsdager i mars Dikteringstid Skrivetid Godkjenningstid Utskriftstid Gjennomsnitt UNN 0,6 0,7 2,4 3,2 Median UNN 0,0 0,8 1,2 2,9 Lengste tid UNN 26,0 17,0 25,0 29,0 Infeksjoner Fag- og forskningssenteret jobber med å utvikle en presentasjonsform av infeksjonstallene som vil bli presentert i en senere virksomhetsrapport. 9 Sak 35/

33 Sak 35/2013 Vedlegg 1 32 Aktivitet Tabell 8 Aktivitet UNN (per mars) Aktivitet UNN HF Plantall 2013 Avvik fra plan 2013 Antall % Somatikk Utskrivelser heldøgn Innlagte dagopphold Polikliniske dagbehandlinger DRG poeng (2013 logikk) Liggedager i perioden Polikliniske konsultasjoner Herav ISF Laboratorieanalyser Røntgenundersøkelser Polikliniske strålefelt Pasientkontakter VOP Utskrivelser heldøgn Liggedager i perioden Polikliniske konsultasjoner Pasientkontakter BUP Utskrivelser heldøgn Liggedager i perioden Polikliniske konsultasjoner Pasientkontakter Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Utskrivelser heldøgn Liggedager i perioden Polikliniske konsultasjoner Pasientkontakter Sak 35/

34 Sak 35/2013 Vedlegg 1 33 Somatisk virksomhet Figur 11 DRG poeng UNN jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des DRG poeng Plan DRG poeng Tabell 9 Kontrollandel per klinikk (prosent per mars) Klinikk Plan 2013 Avvik Akuttmedisinsk klinikk Barne og ungdomsklinikken Hjerte og lungeklinikken Kirurgi, kreft og kvinnehelseklinikken Medisinsk klinikk Nevro og ortopediklinikken Rehabiliteringsklinikken Totalt Økning i kontrollandel i Rehabiliteringsklinikken skyldes i hovedsak en teknisk endring i registreringen, slik at en større andel av konsultasjonene registreres som kontroller enn tidligere. Figur 12 Utskrivelser heldøgn - somatisk virksomhet jan.10 mai.10 sep.10 jan.11 mai.11 sep.11 jan.12 mai.12 sep.12 jan.13 mai.13 sep.13 Utskrivelser Plan Trend Sak 35/

35 Sak 35/2013 Vedlegg 1 34 Figur 13 Innlagte dagopphold somatisk virksomhet jan.10 mai.10 sep.10 jan.11 mai.11 sep.11 jan.12 mai.12 sep.12 jan.13 mai.13 sep.13 Innlagte dagopphold Plan Trend Figur 14 Polikliniske dagbehandlinger somatisk virksomhet jan.10 mai.10 sep.10 jan.11 mai.11 sep.11 jan.12 mai.12 sep.12 jan.13 mai.13 sep.13 Poliklinisk dagbehandling Plan Trend Figur 15 Polikliniske konsultasjoner - somatisk virksomhet jan.10 mai.10 sep.10 jan.11 mai.11 sep.11 jan.12 mai.12 sep.12 jan.13 mai.13 sep.13 Polikliniske konsultasjoner Plan Trend 12 Sak 35/

36 Sak 35/2013 Vedlegg 1 35 Figur 16 Pasientkontakter - somatisk virksomhet jan.10 mai.10 sep.10 jan.11 mai.11 sep.11 jan.12 mai.12 sep.12 jan.13 mai.13 sep.13 Pasientkontakter Plan Trend Figur 17 Laboratorieanalyser jan.10 mai.10 sep.10 jan.11 mai.11 sep.11 jan.12 mai.12 sep.12 jan.13 mai.13 sep.13 Laboratorieanalyser Plan Trend Figur 18 Røntgenundersøkelser jan.10 mai.10 sep.10 jan.11 mai.11 sep.11 jan.12 mai.12 sep.12 jan.13 mai.13 sep.13 Røntgenundersøkelser Plan Trend 13 Sak 35/

37 Sak 35/2013 Vedlegg 1 36 Psykisk helsevern voksne Figur 19 Pasientkontakter VOP jan.10 mai.10 sep.10 jan.11 mai.11 sep.11 jan.12 mai.12 sep.12 jan.13 mai.13 sep.13 Pasientkontakter VOP Plan Trend Psykisk helsevern barn og unge Figur 20 Pasientkontakter BUP jan.10 mai.10 sep.10 jan.11 mai.11 sep.11 jan.12 mai.12 sep.12 jan.13 mai.13 sep.13 Pasientkontakter BUP Plan Trend 14 Sak 35/

38 Sak 35/2013 Vedlegg 1 37 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Figur 21 Pasientkontakter- TSB jan.10 mai.10 sep.10 jan.11 mai.11 sep.11 jan.12 mai.12 sep.12 jan.13 mai.13 sep.13 Pasientkontakter TSB Plan Trend 15 Sak 35/

39 Sak 35/2013 Vedlegg 1 38 Samhandling Utskrivningsklare pasienter Datagrunnlaget som benyttes nå er det samme som brukes til faktureringen av kommunene. Det er marginale endringer fra tidligere hvor reelle utskrivningsklare døgn ble brukt. Figur 22 Utskrivningsklare døgn somatikk og psykiatri jan.11 mai.11 sep.11 jan.12 mai.12 sep.12 jan.13 Somatikk Psykiatri Tabell 10 Utskrivningsklare pasienter per kommune somatikk Kommune Utskrivningsklare døgn jan mar Antall pasienter jan mar Utskrivningsklare døgn jan mar pr 1000 innbyggere BALLANGEN BARDU KARLSØY NARVIK LØDINGEN SALANGEN TROMSØ GRATANGEN HARSTAD STORFJORD SKÅNLAND MÅLSELV SKJERVØY TJELDSUND EVENES IBESTAD TYSFJORD LENVIK NORDREISA Totalsum Sak 35/

40 Sak 35/2013 Vedlegg Sak 35/

41 Sak 35/2013 Vedlegg 1 40 Kommunal medfinansiering Tabell 11 Kommunal medfinansiering per kommune per mars ** Endring Kommune navn Dagbehandling Heldøgn Poliklinikk Totale sykehusopphold * Dagbehandling Heldøgn Poliklinikk Totale sykehusopphold * Dagbehandling Heldøgn Poliklinikk Totale sykehusopphold * Narvik Tysfjord Lødingen Tjeldsund Evenes Ballangen Tromsø Harstad/Bjarkøy Kvæfjord Skånland Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen * Opphold som ikke er refusjonsberettiget som for eksempel raskere tilbake og forskning er trukket ut. ** tallene for 2013 er ikke endelige før tertialene stenges. En god del opphold vil dermed være ukodet og ikke fremkomme her. Dette gjelder også poeng på ukodede opphold. Sak 35/

42 Sak 35/2013 Vedlegg 1 41 Forbruksrater Tabell 12 Dag- og polikliniske opphold (somatiske pasienter behandlet på UNN) Antall opphold per Mars per 1000 innbyggere Kommune navn/år Endring Lavangen Kvæfjord Harstad/Bjarkøy Ibestad Tranøy Gratangen Tjeldsund Tromsø Skånland Lødingen Bardu Karlsøy Evenes Balsfjord Målselv Narvik Lyngen Lenvik Dyrøy Berg Salangen Kvænangen Torsken Storfjord Sørreisa Ballangen Skjervøy Kåfjord Nordreisa Tysfjord Gjennomsnitt Sak 35/

43 Sak 35/2013 Vedlegg 1 42 Utdanning Presenteres neste gang i aprilrapporten. Forskning Dette avsnittet er under utvikling. 20 Sak 35/

44 Sak 35/2013 Vedlegg 1 43 Personal Bemanning Data ikke tilgjengelig. Sykefravær Det korte sykefraværet (1-16 dager) har i februar en reduksjon på 0,6 prosentpoeng sammenlignet med sanne måned i 2012, mens det mellomlange sykefraværet (17-56 dager) har en økning på 0,1 prosentpoeng. Langtidsfraværet (> 56 dager) har en økning på 0,5 prosentpoeng. I snitt var det hver dag i februar 353 ansatte borte fra jobb på grunn av sykdom i UNN HF. Figur 23 Sykefravær ,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % jan.10 mai.10 sep.10 jan.11 mai.11 sep.11 jan.12 mai.12 sep.12 jan Sak 35/

45 Sak 35/2013 Vedlegg 1 44 Tabell 13 Sykefravær per klinikk i februar Klinikk Sykefravær feb 2012 Sykefravær feb 2013 Akuttmedisinsk klinikk 7,7 9,5 Longyearbyen sykehus 1,9 5,9 Kirurgi, kreft og kvinnehelseklinikken 8,4 9,6 Hjerte og lungeklinikken 12,1 8,0 Nevro og ortopediklinikken 9,5 9,8 Medisinsk klinikk 9,4 8,7 Rehabiliteringsklinikken 9,5 10,3 Barne og ungdomsklinikken 8,1 9,0 Operasjons og intensivklinikken 9,2 9,2 Allmennpsykiatrisk klinikk 12,0 11,7 Rus og spesialpsykiatrisk klinikk 10,1 11,5 Diagnostisk klinikk 8,3 7,1 Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin 9,9 12,3 Drift og eiendomsenteret 11,1 8,2 Direktør og adminstrasjonssenteret 0,0 0,4 Fag og forskningssenteret 10,7 9,0 Kommunikasjonssenteret 0,0 18,2 HR senteret 7,3 6,3 Økonomi og analysesenteret 6,4 6,1 Turnusleger, raskere tilbake 2,5 2,3 Totalt 9,4 9,2 Arbeidsrelatert fravær på egenmelding Det har i februar vært registrert 19 egenmeldinger i GAT hvor ansatte har meldt at årsaken til fraværet er arbeidsrelatert. Andel ansatte med fravær utover 16 dager som bruker gradert sykemelding Det har i februar vært registrert totalt 460 ansatte med sykemelding utover 16 dager. Av disse var 194 graderte. Det tilsvarer en andel på 42,2 % graderte sykemeldinger. Andelen er 0,9 prosentpoeng lavere enn i forrige måned. Gradert sykemelding er en hovedstrategi i IA-arbeidet. Partene i IA-avtalen (myndighetene, arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden) har satt mål om at 50 % av sykemeldingene skal være graderte. Kommunikasjon Dette avsnittet er under utvikling. 22 Sak 35/

46 Sak 35/2013 Vedlegg 1 45 Økonomi Resultat Figur 24 Akkumulert regnskap og budsjett jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Akkumulert regnskap Akkumulert budsjett Tabell 14 Resultatregnskap per mars Sak 35/

47 Sak 35/2013 Vedlegg 1 46 Mars Akkumulert per Mars Resultat, tall i mill kr Resultat Budsjett Avvik i kr Resultat Budsjett Avvik i kr Basisramme 362,2 362,0 0, , ,4 0,6 ISF egne pasienter (ekskl. KMF) 62,5 68,0-5,6 192,0 202,2-10,2 ISF kommunal medfinansiering 19,4 19,1 0,4 56,8 54,9 1,8 Samlet ordinær ISF-inntekt 81,9 87,1-5,2 248,8 257,1-8,4 ISF av legemidler utenfor sykehus 4,9 3,1 1,8 16,0 13,1 3,0 Gjestepasientinntekter 3,1 2,4 0,7 7,2 7,2 0,0 Polikliniske inntekter (psykisk helse og lab/rønt) 14,6 13,8 0,9 47,1 42,2 4,8 Utskrivningsklare pasienter 0,8 1,3-0,5 2,5 3,9-1,4 Inntekter "raskere tilbake" 2,2 1,9 0,3 7,4 5,6 1,8 Andre øremerkede tilskudd 17,5 12,6 4,9 50,0 36,2 13,8 Andre driftsinntekter 25,5 25,0 0,4 74,3 70,6 3,7 Sum driftsinntekter 512,6 509,1 3, , ,3 17,8 Kjøp av offentlige helsetjenester 12,8 12,5 0,3 38,9 37,4 1,5 Kjøp av private helsetjenester 3,3 5,7-2,4 11,3 16,9-5,6 Varekostnader knyttet til aktivitet 45,1 54,2-9,0 163,7 170,3-6,6 Innleid arbeidskraft 1,4 1,8-0,4 6,1 5,8 0,3 Lønn til fast ansatte 257,6 259,9-2,3 744,0 752,6-8,6 Vikarer 12,9 6,8 6,1 34,6 23,9 10,7 Overtid og ekstrahjelp 23,2 9,9 13,3 62,7 33,7 29,0 Pensjon inkl arbeidsgiveravgift 56,7 56,6 0,0 169,7 169,7 0,0 Tilskudd og refusjoner vedr arbeidskraft -18,6-18,0-0,5-54,0-53,7-0,3 Annen lønnskostnad 23,1 25,1-2,0 72,5 74,5-2,0 Sum lønn og innleie ekskl pensjon 299,6 285,4 14,2 866,1 836,9 29,1 Avskrivninger 20,0 19,8 0,2 60,1 59,8 0,2 Nedskrivninger 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Andre driftskostnader 73,9 72,9 1,0 229,8 226,3 3,5 Sum driftskostnader 511,4 507,1 4, , ,3 22,3 Driftsresultat 1,2 2,0-0,8 1,6 6,0-4,4 Finansinntekter 1,8 1,5 0,3 4,7 4,5 0,2 Finanskostnader 0,0 0,1-0,1 0,1 0,2-0,2 Finansresultat 1,8 1,4 0,4 4,7 4,3 0,4 Ordinært resultat 3,0 3,4-0,4 6,2 10,3-4,0 De viktigeste avvikene for mars er: - 5,2 mill kr ordinære ISF-inntekter + 4,9 mill kr andre øremerkede inntekter (skyldes inntektsføring av forskningsmidler som ikke er budsjettert, og må sees i sammenheng med tilsvarende overforbruk på lønn) + 2,1 mill kr kjøp av helsetjenester + 9 mill kr varekostnader knyttet til aktivitet - 14,2 mill lønnskostnader (herav 5,4 mill kr forskningsmidler) De viktigste avvikene akkumulert per mars er: - 8,4 mill kr ordinære ISF-inntekter + 4,8 mill kr polikliniske inntekter (overskudd lab 7,8 mill kr, underskudd poliklinikk - 3, mill kr) + 4,1 mill kr kjøp av helsetjenester - 29 mill kr lønnskostnader (14 mill kr er forskningsmidler som har sin motpost i høyere inntekter enn budsjettet (andre øremerkede tilskudd)) Tabell 15 Resultat per klinikk per mars 2013 (beløp i mill kr) Sak 35/

48 Sak 35/2013 Vedlegg 1 47 Mars måned Akkumulert per mars Klinikk, økonomiske tall i mill kr Regnskap Budsjett Avvik DRG poeng, avvik ifht plan Regnskap Budsjett Avvik DRG poeng, avvik ifht plan Akuttmedisinsk klinikk 28,7 28,5-0,2-13,0 87,0 86,6-0,4-14 Longyearbyen sykehus 0,9 2,0 1,1 4,8 5,1 0,4 Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken 43,7 41,3-2,4-57,0 126,5 120,8-5,6-75 Hjerte- lungeklinikken 30,4 30,4 0,1 32,0 89,7 89,4-0,3-36 Nevro- og ortopediklinikken 38,0 37,8-0,2-311,0 109,1 109,2 0,1-469 Medisinsk klinikk 33,3 35,4 2,2-21,0 101,2 105,6 4,4-38 Rehabiliteringsklinikken 12,9 13,7 0,7-1,0 39,6 40,9 1,3-8 Barne- og ungdomsklinikken 17,8 18,7 0,8 16,0 55,0 56,1 1,1 14 Operasjons- og intensivklinikken 45,2 45,7 0,4-2,0 135,2 130,9-4,2-7 Allmennpsykiatrisk klinikk 33,5 34,1 0,6 101,6 99,8-1,8 Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk 20,1 21,4 1,3 62,0 63,3 1,3 Diagnostisk klinikk 35,5 39,5 4,0 108,5 112,9 4,4 Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin 4,8 5,9 1,1 15,7 17,3 1,6 Drifts- og eiendomssenter 44,3 43,6-0,7 133,8 134,0 0,3 Direktør og Administrasjonssenteret 1,9 1,8-0,1 5,7 5,4-0,3 Fag- og forskningssenter 4,4 4,7 0,3 14,8 14,8 0,0 Kommunikasjonssenter 0,6 0,7 0,2 1,6 1,6 0,1 HR-senter 5,5 5,3-0,2 17,4 16,8-0,6 Økonomi- og analysesenteret 4,9 4,9 0,0 13,9 14,8 0,9 Fellesinntekter/-kostnader -409,4-418,8-9,4-1229,4-1235,7-6,3 UNN totalt -3,1-3,4-0, ,3-10,3-3,9-633 Prognose Resultatprognosen er mill kr for Gjennomføring av tiltak Hittil er realisert effekt av planlagte tiltak i henhold til plan. 25 Sak 35/

49 Sak 35/2013 Vedlegg 1 48 Figur 25 Periodisering og gjennomføring av tiltak Likviditet Figur 26 Likviditet Investeringer Tabell 16 Investeringer 2013 (tall i 1000 kr) Investerings ramme overført til 2013 Investerings ramme totalt Sum investert 2013 Forbruk i år av disponibel ramme Investerings Investert Restramme Investeringer , tall i mill kr ramme 2013 mars Utstyr/ombygging -16,2 180,0 163,8 8,1 48,1 115,7 29 % EK KLP -3,0-3,0 0,0-3,0 0 % BRUS utendørsarbeider -0,2-0,2 0,0-0,2 0 % Nytt pasienthotell Breivika (71007/71004/71005) 9,9 100,0 109,9 0,1 0,1 109,8 0 % Rus Nordlandsklinikken (RT) -0,1-0,1 0,0 0,0-0,1 0 % Omstillingsmidler HN ,3 8,3 0,0 0,9 7,4 11 % Samlok. av rus og spespsykklin. (75063) 2,0 2,0 0,1 1,9 0,1 95 % Utvikling psykiatribehandling (75064) 39,3 39,3 0,0 0,4 38,8 1 % A fløy (71002) 20,7 66,0 86,7 3,0 10,4 76,3 12 % Rehabilitering Narvik ( ) 48,2 141,0 92,8 10,2 14,7 78,1 16 % Heliport Harstad/Tromsø (75001) 12,7 12,7 0,0 0,4 12,3 3 % PET skanner (71006) -6,4-6,4 0,1 1,7-8,1-26 % Kvalitetstiltak 5,4 5,4 0,0 0,0 5,4 0 % Ambulanser 30,4 30,4 0,0 0,0 30,4 0 % SUM total 54,5 487,0 541,5 21,6 78,6 462,9 15 % Sak 35/

50 Sak 36/ STYRESAK Saksnr Utvalg Møtedato 36/2013 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Saksbehandler: Hans Petter Bergseth Saksansvarlig: Svein Ivar Bekkelund Ledelsens gjennomgang 3. tertial 2012 Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF godkjenner rapporten Ledelsens gjennomgang 3. tertial Styret ber direktøren følge opp de tiltak som fremkommer i saken for å bedre virkningen av internkontroll og aktivitetene i Pasientsikkerhetskampanjen. Sammendrag Ledelsen gjennomgang har som formål å synliggjøre virkningen av internkontrollen ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN). Gjennomgangen skal bidra til dialog mellom ledernivåene for å sikre kontinuerlig forbedring av styringssystemene, og tiltak for forbedringer. Saksfremlegget viser at UNN har nødvendige prosesser, systemer og rutiner som skal til for å kunne sikre styring og internkontroll. Ledelsens gjennomgang for 3. tertial 2012 avdekker svakheter i -og områder for forbedring av det etablerte systemet. Denne gjennomgangen fokuserer på virkningen og gjennomføring av aktiviteter i internkontrollsystemet, pasientsikkerhet, og helse-, miljø- og sikkerhetssystemet (HMS). Direktøren vurderer tertialvis Ledelsens gjennomgang på foretaks- og klinikknivå som et nyttig og nødvendig bidrag i kvalitetsarbeidet. På bakgrunn av ledelsens gjennomgang 3. tertial 2012, vil direktøren iverksette følgende forbedringstiltak: 1. De områder som ikke er gjennomført i henhold til plan, vil bli tatt opp som en del av Dialogavtaleoppfølgingen. 2. Det vil bli gjort en systematisk gjennomgang av hva som skal inngå i internkontrollens resultatdokumentasjon 3. Det vil bli etablert en struktur for internkontrollens resultatdokumentasjon 4. Risikostyring skal inngå i obligatorisk opplæring av ledere i UNN HF Sak 36/2013-1

51 Sak 36/ Prosedyre for risikostyring, hvem som skal utføre dette og hvor resultatene skal dokumenteres skal klargjøres 6. Generell oppfølging av internkontroll skal skje som en del av Dialogavtalen 7. Fag- og forskningssenteret (FFS) skal utarbeide avviksrapporter som grunnlag for forbedringsarbeid 8. Saksbehandling for håndtering av pasientskader - og klager skal inngå i obligatorisk lederopplæring 9. Resultater fra målinger i pasientsikkerhetskampanjen skal fremlegges alle ledergrupper og KVAM-grupper i UNN i tillegg til direktørens ledergruppe Bakgrunn Styrebehandling og gjennomføring av Ledelsens gjennomgang av internkontroll er et krav i Oppdragsdokument Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) har etablert de strukturer og prosesser som kreves for å ha et tilfredsstillende internkontrollsystem. Dette er blitt verifisert gjennom flere tilsyn fra Statens helsetilsyn, Arbeidstilsynet og Direktoratet for samfunnssikkerhet. Ved disse tilsynene har UNN også fått avvik for manglende kjennskap til - og oppfølging av de etablerte systemene. Erfaringene fra interne og eksterne revisjoner kan fortsatt benyttes i sterkere grad i lærings- og forbedringsarbeidet. Resultater fra tidligere gjennomganger Status for arbeid med tidligere vedtak i ledelsens gjennomgang: Foreslåtte tiltak 3.tertial-11 Fremdriften av prosedyrearbeidet inngår i klinikkenes dialogavtaler. Klinikkene skal analysere meldte avvik og rapportere i ledelsens gjennomgang innenfor følgende områder: Legemiddelhåntering, samhandling med kommunene, administrative rutiner, pasientbehandling, personalskader Sørge for at etterslepet i avviksmeldingene saksbehandles på riktig ledernivå. Fag- og forskningssenteret bistår med å utvikle avviksrapporter som skal danne grunnlag for forbedringer Fag og forskningssenteret redegjør for hvordan forskere informeres om forskningsrutinene i UNN og hvordan disse etterleves til neste kvalitetsutvalgsmøte Det må iverksettes en felles diskusjon rundt NOIS resultatene i kvalitetsutvalg og KVAM-utvalgene Enhetene gjør rede for hvilke tiltak som er vurdert og igangsatt for å få ned infeksjonsfrekvens 1.tertial-12 Direktøren definerer områder i klinikkenes Dialogavtaler for 2013, som skal risikovurderes Det opprettes et team for gjennomføring og dokumentasjon av risikovurderinger i Fag og forskningssenteret Klinikkene bør analysere meldte avvik og rapportere i ledelsens gjennomgang innenfor følgende områder: Fag- og forskningssenteret bistår med å utvikle avviksrapporter som skal danne grunnlag for forbedringer Revisjonsmodul i Docmap tas i bruk på UNN Det må iverksettes en felles diskusjon rundt disse resultatene i kvalitetsutvalg og KVAM utvalgene Enhetene gjør rede for hvilke konkrete tiltak som er vurdert og igangsatt for å få ned infeksjonsfrekvens på meste møte i Kvalitetsutvalg Bestillinger til HN-IKT og DIPS bør risikovurderes og kvalitetssikres Gjennomgå Nasjonal PASOP i Kvam-utvalgene 2.tertial-12 HR-senteret har ansvar for at risikostyring blir en del av lederopplæring i UNN HF, inklusive foretakstillitsvalgte Prosedyrene for risikoanalyse og risikovurdering gjennomgås av FFS og det klargjøres hvordan, av hvem og hvor resultater fra risikoanalyser og vurderinger skal dokumenteres Utvikle rapport for oppslag av dokumenter i Docmap Fag- og forskningssenteret utvikler avviksrapporter som kan danne grunnlag for forbedringer. Gjennomført Startet Nei Startet Startet Startet Nei Nei Startet Fullført Nei Startet Nei Nei Startet Nei Nei Startet Startet Fullført Fullført Sak 36/2013-2

52 Sak 36/ Saksbehandling og håndtering av pasienthendelser og andre avvik må inngå som en del av den obligatoriske lederopplæringen som gjennomføres i UNN Fag og forskningssenteret vil i samarbeid med klinikkene utvikle et system for brukerundersøkelser som gir mulighet for kontinuerlig tilbakemelding til alle klinikker HR-senteret leverer GAT data til LGG i klinikkene HR-senteret leverer på forespørsel rapporter fra GAT til KVAM-møter Startet Startet Nei Nei Tabell 3 Gjennomføring av tidligere vedtak i LGG Formål Formålet med saken å godkjenne rapporten Ledelsens gjennomgang 3. tertial Saksutredning Resultatdokumentasjon fra internkontrollen UNN har gjennom lengre tid fokusert på hva som er nødvendige for å dokumentere et tilstrekkelig internkontrollsystem. Direktøren ser utfordringer med ivaretakelsen av resultatdokumentasjon fra internkontrollaktiviteten, og igangsetter derfor et arbeid for å bedre dette med støtte fra Fag- og forskningssenteret (FFS). Risikostyring Ledelse og ansatte er gjennom systematiske gjennomganger på klinikknivå blitt mer bevisst på at risiko for svikt kan avdekkes før hendelser inntrer. Risikostyring er under utvikling og det er funnet løsninger på dokumentasjon av arbeidet gjennom dialogavtaleverktøyet, Ledelsens gjennomgang og virksomhetsrapportene. Ledere på alle nivå i UNN skal kjenne til prinsippene for risikostyring og det skal nå sikres at denne tematikken inngår i UNNs lederutviklingsprogram. Styrende dokumentasjon UNN har nå rundt dokumenter som inngår i kvalitetssystemet. Overordnet prosedyreutvalg arbeider systematisk med standardisering av felles dokumentasjon. Det er bedt om utvikling av 34 fellesprosedyrer fra fagavdelingene som skal gjelde for hele UNN. Fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) er det levert 18 nasjonale prosedyrer som skal vurderes av fagavdelingene. Det registreres oppslag i Docmap pr måned. Statistikken viser at 25 % av avvikene i UNN skyldes at prosedyrene ikke er fulgt. Dette vil på lik linje med andre avvik følges opp videre i linjen. Avviksbehandling Antall avviksmeldinger er rundt 1400 i 3. tertial % av disse er saksbehandlet av ledere på ulike nivåer i UNN innen 4 uker. Det er fortsatt et stort gap mellom antallet meldte avvik og antall behandlede avviksmeldinger. Interne revisjoner Det er i 3.tertial 2012 gjennomført sju interne revisjoner i UNN. De enkelte klinikker har fått rapporter og tilbakemeldinger på funn som ikke er i tråd med lov og forskrift, interne prosedyrer, eller målsettinger. Ledelsens gjennomgang Kvalitetsutvalget og styrets behandling av internkontrollen gir mulighet for oppfølging av systemet, og bidrar med å sikre forankring i foretakets øverste ledelse. I Oppdragsdokumentet Sak 36/2013-3

53 Sak 36/ for 2013 er det krav om årlig ledergjennomgang av styringssystemer. FFS har i 2012 gjennomført 12 av 16 klinikkvise gjennomganger med tilpassede rapporter for hver klinikk. Pasientsikkerhet Nasjonal pasientsikkerhetskampanje startet opp med iverksettelse av pilotprosjekter i Sjekkliste Trygg kirurgi er iverksatt i UNN i Global Triggertool (GTT) er et verktøy for gjennomgang av pasientjournaler for å kartlegge uheldige hendelser. UNN rapporterte 240 journalgjennomganger for 2012 innen fristen Resultatene fra GTT vil bli rapportert. Øvrige innsatsområder i kampanjen er: Behandling av hjerneslag Reduksjon av fall i helseinstitusjoner Samstemming av legemiddellister Reduksjon av trykksår Reduksjon av urinvegsinfeksjoner Reduksjon av infeksjon ved sentralt venekateter Forebygging av overdosedødsfall etter utskriving Forebygging av selvmord i akuttpsykiatriske døgnposter Resultater fra pasientsikkerhetskampanjens aktiviteter vil i tråd med Oppdragsdokumentet for 2013 styrebehandles når disse foreligger. Pasientsaker Det er i 2012 avgjort 224 pasientsaker fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE). I 60 av disse sakene fikk pasienten medhold. Medholdsprosenten for UNN er på 26 %, som er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Alle medholdssaker gjennomgås rutinemessig i UNNs pasientskadeutvalg. Smittevern Siste stikkprøvekontroll på infeksjoner hos inneliggende pasienter viser en infeksjonsrate på 8,3 % i UNN. Nasjonalt gjennomsnitt er 6 %. Resultater fra Norsk overvåking for overvåking av sykehusinfeksjon vil bli presentert i 2. tertial UNN har fortsatt utfordringer med overvåking og kontroll med infeksjoner. Arbeidet med å forbedre dette iverksettes. HMS - miljø UNN har som mål å miljøsertifiseres etter den internasjonale systemstandard ISO i løpet av Dette vil stille store krav til dokumentasjon og oppfølging av rutiner. UNN har et relativt høyt forbruk av artikler som kan være skadelig for det ytre miljø, og omlag 17 % av de registrerte kjemikaliene som er i bruk, er risikovurdert for påvirkning av det ytre miljø. Dette arbeidet skal derfor intensiveres slik at målet om miljøsertifisering skal nås. Medvirkning Rapporten er oversendt Arbeidsmiljøutvalget og Brukerutvalget, og drøftet med ansattes organisasjoner. Merknader fra denne medvirkning foreligger i egne referater og protokoll under referatsaker til dette styremøtet. Ansattes organisasjoner var opptatt av at avstemming mellom GAT-registreringer og registreringer i den nye Personalportalen blir prioritert høyere, ettersom det er påvist avvik mellom disse registreringsbasene. Dette vil være kritisk viktig å få på plass for å kunne etablere tillit til statistikkmaterialet i rapportene. Sak 36/2013-4

54 Sak 36/ Arbeidsmiljøutvalget og Brukerutvalget tok rapporten til orientering, og Brukerutvalget mente at disse sakene bør foreligge raskere etter hver tertialrapport. Vurdering Direktøren oppfatter at UNN har etablert systemer og prosesser som sammen skal sikre en god internkontroll. Det er etablert en systematikk med datafangst samt evaluering av virkningen av internkontroll og kvalitet. Det er videre direktørens oppfatning at tertialvise gjennomganger med hele ledergruppen og styret er et viktig bidrag for å sikre at internkontrollen er hensiktsmessig og virkningsfull. Den etablerte systematikk avdekker områder som må forbedres, og vil bli fulgt opp som en del av Dialogavtalen med den enkelte leder. Kontinuerlig forbedringsarbeid gjennom styrking av styringsstrukturer, prosessforbedringer og bedring av resultater vil være en prioritert arbeidsmåte i UNN. Denne gjennomgangen viser at vi både styrker systemene for internkontroll, og korrigerer for avdekte mangler. Tromsø, Marit Lind (s.) konstituert administrerende direktør Vedlegg: Rapport - Ledelsens gjennomgang 3.tertial 2012 Sak 36/2013-5

55 Sak 36/2013 Vedlegg Hvem har avvikene Melder Nærmeste leder Saksbehandler Godkjenner Forskning, fag, kvalitet og undervisning Saksnr Utvalg Møtedato 36/2013 Styret Universitetssykehuset Nord Norge Saksbehandler: Oddgeir Moe Ledelsens gjennomgang 3.tertial 2012 Svært stor SANNSYNLIGHET Stor Middels Liten Svært liten Ubetydelig Lav Middels Alvorlig Svært alvorlig/ Kritisk KONSEKVENS Figur 1 Styringshjul for kvalitetsstyring (ISO) Sak 36/

56 Sak 36/2013 Vedlegg 1 55 Ledelsens gjennomgang 3. tertial Formål... 3 Sammendrag... 3 Resultatdokumentasjon fra internkontrollen... 4 Tiltak... 4 Risikostyring... 5 Tiltak... 5 Styrende dokumenter... 5 Status dokumentvedlikehold... 5 Tiltak:... 6 Avviksbehandlingen... 6 Meldte avvik i 3.tertial Kategorier av meldte avvik... 6 Årsaker til avvik... 7 Saksgang... 7 Avvik Legemiddelhåndtering... 8 Tiltak:... 8 Interne revisjoner... 9 Tilsyn... 9 Ledelsens gjennomgang foretaksnivå Listede tiltak i Ledelsens gjennomgang og tiltakenes gjennomføring Ledelsens gjennomgang i klinikkene Pasientsikkerhet Nasjonal pasientsikkerhetskampanje Tiltak: Pasientsaker Norsk pasientskadeerstatning Smittevern HMS Kjemikalieregisteret i Ecoonline HMS-avvik Kvalitetskulturen i UNN Sak 36/

57 Sak 36/2013 Vedlegg 1 56 Ledelsens gjennomgang 3. tertial 2012 Formål Ledelsens gjennomgang har som formål å synliggjøre virkningen av internkontrollen 1 (kvalitetssystemet) 2 i Universitetssykehuset Nord Norge (UNN) og undersøke og bedømme om systemet for internkontroll er tilstrekkelig, hensiktsmessig og virkningsfullt. Dersom det i gjennomgangen avdekkes mangler, skal ledelsen iverksette tiltak for å bedre virkningen av internkontrollen. UNN arbeider etter dokumenterte standarder for kvalitetsstyring (ISO, EFQM) 3. Styringshjulet i fig 1. illustrerer aktivitetene som anbefales i standardene for å sikre en hensiktsmessig virkning av internkontrollen. Fag- og forskningssenteret har gjort en vurdering av de ulike elementene i internkontrollen for å sikre UNN et system som virker etter intensjonen. Denne rapporten er behandlet i UNNs kvalitetsutvalg. Sammendrag UNN har etablert de strukturer og prosesser som kreves for å ha et tilfredsstillende internkontrollsystem. Dette er blitt verifisert gjennom flere tilsyn fra Statens Helsetilsyn, Arbeidstilsynet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Ved disse tilsynene får UNN avvik for manglende kjennskap til og oppfølging av de etablerte systemene. I tillegg kan klinikkene ikke dokumenterer tilstrekkelig virkning av internkontrollen. Erfaringene fra avvik, interne og eksterne revisjoner benyttes ikke i stor nok grad til læring og forbedring. Fag- og forskningssenteret har gjennomført en risikovurdering for hvert enkelt element i internkontrollen og foreslått systemforbedringer for de enkelte elementene. Vurderingen er vist i fig. 2, det er en gledelig venstreforskyvning av områdene, dette betyr at tiltak virker når de iverksettes. 1 Internkontroll: Det styringssystem organisasjonen må ha for å sikre at lover og forskrifter følges. 2 Kvalitetssystem: Det styringssystem som organisasjonen må ha for å sikre internkontroll og de selvpålagte krav (mål) til kvalitet. 3 Fag- og forskningssenteret benytter kvalitetsstandarder som ISO , og European Foundation for Quality Management (EFQM) sin modell i systemoppbyggingen i UNN. Sak 36/

58 Sak 36/2013 Vedlegg 1 57 Figur 2 Risikovurdering av del elementene i internkontrollen (kvalitetssystemet). Vurderingen baserer seg på i hvilken grad elementene er virkningsfulle for UNN. Styret mottar denne rapporten som en samlet vurdering av kvalitetssystemet i UNN. Det er verdt å merke seg at slike systemer aldri blir perfekt, men er gjenstand for kontinuerlig forbedring. Rapporten påpeker flere systemsvakheter og områder for forbedring. Dette krever kulturendringer i organisasjonen og vil bedres over tid med lederfokus og oppfølging. Grunnleggende prinsipper må være på plass og virksomme i hele organisasjonen, for at UNN skal ha et velfungerende kvalitetssystem. Hovedemnene i denne rapporten er disse grunnleggende prinsippene. KVAM strukturen må fungere bedre dersom KVAM skal brukes som virkemiddel for kvalitetsforbedring og forbedring av arbeidsmiljø. UNN har manglende måloppnåelse på bl.a. nasjonale kvalitetsindikatorer. Fag- og forskningssenteret har vurdert de enkelte elementer som sammen utgjør kvalitetssystemet, sannsynligheten for svikt i disse, og konsekvensen det får for virkningen av kvalitetssystemet(fig.2). Med Resultatdokumentasjon i denne sammenheng menes resultater som fremkommer av aktiviteter i internkontrollen. Resultatdokumentasjon fra internkontrollen UNN HF bruker i dag Docmap til dokumentasjon av kvalitetssystemet. Her skal foretaket dokumentere at det finnes prosedyrer på hvordan arbeidsoppgaver og prosesser skal gjennomføres. I forbindelse med tilsyn fra myndigheter, interne revisjoner og intern rapportering er det ofte etterspørsel av resultatdokumentasjon av hva som er gjennomført av interkontrollaktiviteter. Resultatene av disse aktivitetene skal dokumenteres. Slik dokumentasjon er gjerne: Resultater fra Risikovurderinger Bruker-, kultur og medarbeiderundersøkelser Handlingsplaner Møtereferater Vernerunder og resultat av andre kontroller Målinger Opplæring og øvelser Utfylte sjekklister Kvalitetsregister UNN har et forbedringspotensiale i å systematisere resultatdokumentasjon. I forbindelse med ledelsens gjennomgang ser vi at det er ressurskrevende å få fram dokumentasjon på resultater fra internkontrollaktiviteten i UNN. Tiltak 1. Gjennomgå systematisk hva som skal inngå for internkontrollens resultatdokumentasjon. 2. Foreslå en struktur for å holde oversikt over dokumentasjonen. Sak 36/

59 Sak 36/2013 Vedlegg 1 58 Risikostyring Fag- og forskningssenteret har ikke registrert risikovurderinger utover de tre fastsatte områdene i 3.tertial. Tiltak 1. Risikostyring blir en del av den obligatoriske lederopplæring i UNN HF, inklusive foretakstillitsvalgte. 2. Prosedyrene for risikoanalyse og risikovurdering gjennomgås av FFS og det klargjøres hvordan, av hvem og hvor resultater fra risikoanalyser og vurderinger skal dokumenteres. Styrende dokumenter Status dokumentvedlikehold Oppdatering av UNNs rutiner og prosedyrer er fastsatt i oppdragsdokumentet. Det registreres nå 160 til 190 samtidige brukere og over oppslag pr måned i prosedyresamlingene i Docmap. 75% av oppslagene i Dockmap er registrert fra UNN. Med utstrakt bruk av prosedyrer i Docmap er det viktig at innholdet er kvalitetssikret, oppdatert og gyldig. UNN har nå dokumenter i Docmap, noe som er en økning på 1435 dokumenter fra desember Av disse er det 1835 som er gått ut på dato og skulle vært revidert, en økning på 114 fra forrige tertial rapport. Figur 3 Antall dokumenter og dokumentstatus i kvalitetssystemet UNNs prosedyreutvalg har vedtatt en struktur for Docmap og valgt ut fokusområder for samordning av prosedyrer. Oppgaven med å utarbeide / koordinere prosedyrer er fordelt på klinikker og avdelinger. Dette arbeidet hadde en utsatt frist til 1.oktober Utvalget har iverksatt følgende tiltak for å sikre riktig og oppdatert innhold i UNNs Prosedyrer. 39 prosedyrer som bør standardiseres i UNN er sendt til ansvarlig fagavdeling. 15 av disse er til levert. 18 nasjonale prosedyrer fra Kunnskapssenteret er sendt til vurdering i fagavdelingene. Det er det gitt tilbakemelding på to prosedyrer. Sak 36/

60 Sak 36/2013 Vedlegg 1 59 Det er totalt fjernet 1100 prosedyrer som ikke ble vedlikeholdt av avdelingene. Rapport over bruk av dokumenter er sendt til de klinikkene med flest dokumenter i Docmap. De bes se på behovet for prosedyrer som ikke har oppslag. Tiltak: 1. Vedlikehold av prosedyrer er et oppdrag i oppdragsdokumentet fra Helse Nord og bør inngå i enhetenes dialogavtaler. Avviksbehandlingen Fag- og forskningssenteret har gjennomført lederopplæring i avvikshåndtering i Docmap ved alle lokalisasjoner i UNN, nye kurs planlegges våren Meldte avvik i 3.tertial 2012 Meldte avvik øker med 14 % i forhold til 3.tertial Det er meldt avvik i Docmap i 3.tertial I de klinikkvise gjennomgangene fra Fag- og forskningssenteret fokuseres det på meldekultur og saksbehandling av avvik. Det legges også frem analyser av avvikene som er rapportert. Med et stadig større statistisk materiale gir det grunnlag for å iverksette tiltak slik at gjentakelser forbygges. Figur 4 Meldeutvikling i UNN HF Kategorier av meldte avvik UNN som helhet bør vurdere gjennomgang av meldte avvik innenfor følgende områder: Legemiddelhåndtering, Fra Primærhelsetjenesten, Administrative rutiner, Pasientbehandling og Personalskader. Det rapporteres 290 avvik i legemiddelhåndteringen i 3. tertial. 172 (59 %) av disse har årsak rutine/prosedyre ikke fulgt. UNN har dokumenterte retningslinjer for medikamenthåndtering i Docmap. 4 Avvik relatert til faglig virksomhet i laboratorier holdes utenom denne statistikken. Avvik i laboratorier håndteres særskilt. Sak 36/

61 Sak 36/2013 Vedlegg 1 60 Figur 5 Kategorier avvik meldt 3.tertial. Cut off er stabssentere og kategorier med mindre enn 10 hendelser i visningen. Årsaker til avvik Det er økning i antallet feil som meldes med årsak Rutine/prosedyre ikke fulgt, fra 38 % i 2.tertial til 40 % i 3.tertial. Figur 6 Årsaker til avvik i Cut off på 20 hendelser i visningen. Saksgang Antall meldinger er mellom i pr tertial. Ledernes saksbehandling av avvik har etterslep, eldste ubehandlede avvik er fra januar Gapet mellom meldte avvik og saksbehandlingen er i enkelte avdelinger stort. Dette kan være et problem for meldekulturen. Sak 36/

62 Sak 36/2013 Vedlegg 1 61 Figur 7 Meldte og saksbehandlede avvik Figur 8 Prosentvis lukkede avvik i UNN Gapet mellom meldte avvik og ferdig behandlede avvik hos ledere minker for UNN som helhet, men det er store variasjoner mellom avdelingene. Figur 8 viser at 25 % av meldte avvik ikke ferdigbehandles av ledere innen 4 uker. Dette er det laveste som er målt, men det er fortsatt rom for forbedring på dette feltet. Antallet uferdige meldinger fra melder er nå nede på et akseptabelt nivå. Det er gjennomført en ryddeaksjon i avvikene på lik linje med dokumentrydding. Avvik Legemiddelhåndtering Det rapporteres 290 avvik i legemiddelhåndteringen i 3. tertial. 172 (59 %) av disse har årsak rutine/prosedyre ikke fulgt. UNN har dokumenterte retningslinjer for medikamenthåndtering i Docmap. Tiltak: 1. Fag- og forskningssenteret utvikler avviksrapporter som kan danne grunnlag for forbedringer. Sak 36/

63 Sak 36/2013 Vedlegg Saksbehandling og håndtering av pasienthendelser og andre avvik må inngå som en del av den obligatoriske lederopplæringen som gjennomføres i UNN. Interne revisjoner Det utarbeides en årlig intern revisjonsplan på bakgrunn av tilsyn, hendelser, risikovurderinger og bestilling fra direktørens ledergruppe og Kvalitetsutvalget. Revisjonsplanen besluttes av direktørens ledergruppe. Fag- og forskningssenteret gjennomfører revisjonene. Tema Sted Tertial Helselovgivning Sporbarhet av utleverte blodprodukter fra blodbanken Blodbankene x Ledelse Ansattes medvirkning i byggesaker UNN x Oppfyllelse av brannvernforskrift / lov UNN x Helse, Miljø og sikkerhet Oppfølging av handlingsplaner etter Akuttmedisinsk klinikk x medarbeiderundersøkelsene Etterlevelse av prosedyre KVAM UNN x Informasjonssikkerhet Risikovurdering i Fag og forskningssenteret FFS x Lean prosjekter Henvisning vurdering inntak Rusp x Hastegradsprosjekt Akuttmottak og x Observasjonsavdelingen Alderspsykiatri og døgnbehandling Rusp x Tabell 1 Gjennomførte internrevisjoner i Resultater etter tilsyn og interne revisjoner gir fortsatt signaler om behov for høyt fokus og forbedringer innenfor arbeidsmiljø og kvalitet. Rapportene fra interne revisjoner er tidligere besluttet at de skal være interne dokumenter i UNN. Tilsyn Tilsyn behandles i egne rapporter til styret. Det bør vurderes om resultatene fra tilsyn skal gjennomgås av kvalitetsutvalget for vurdering av systemtiltak. Revisjonsparter Antall Helse Nord 2 Mattilsynet 3 Fylkesmannen i Troms 3 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2 Helsetilsynet 2 Luftfartstilsynet 2 Branntilsyn 2 Arbeidstilsynet 3 Statens strålevern m/flere 1 Totalt 21 Tabell 2 Antall eksterne tilsyn Sak 36/

64 Sak 36/2013 Vedlegg 1 63 Ledelsens gjennomgang foretaksnivå Fag- og forskningssenteret har hatt halvårlige gjennomganger på foretaksnivå siden september Styret har besluttet tertialvis gjennomgang på foretaksnivå. Dette er rapport nr.4 til styret. Ledelsens gjennomgang behandles i kvalitetsutvalget fra og med mars 2012 før styrebehandling. Dette skal resultere i en bedre oppfølging av konkrete forbedringstiltak. Listede tiltak i Ledelsens gjennomgang og tiltakenes gjennomføring Ved miljøsertifisering inneholder ISO krav om oversikt over vedtatte og gjennomførte tiltak fra styrets behandling av LGG. Det gis en fullstendig oversikt over tiltakene for siste år, gjennomførte tiltak vil kun vises i det tertiale de er gjennomført. Foreslåtte tiltak 3.tertial-11 Fremdriften av prosedyrearbeidet inngår i klinikkenes dialogavtaler. Klinikkene skal analysere meldte avvik og rapportere i ledelsens gjennomgang innenfor følgende områder: Sørge for at etterslepet i avviksmeldingene saksbehandles på riktig ledernivå. Fag- og forskningssenteret bistår med å utvikle avviksrapporter som skal danne grunnlag for forbedringer Fag og forskningssenteret redegjør for hvordan forskere informeres om forskningsrutinene i UNN og hvordan disse etterleves til neste kvalitetsutvalgsmøte Det må iverksettes en felles diskusjon rundt NOIS resultatene i kvalitetsutvalg og KVAM-utvalgene Enhetene gjør rede for hvilke tiltak som er vurdert og igangsatt for å få ned infeksjonsfrekvens 1.tertial-12 Direktøren definerer områder i klinikkenes Dialogavtaler for 2013, som skal risikovurderes Det opprettes et team for gjennomføring og dokumentasjon av risikovurderinger i Fag og forskningssenteret Klinikkene bør analysere meldte avvik og rapportere i ledelsens gjennomgang innenfor følgende områder: Fag- og forskningssenteret bistår med å utvikle avviksrapporter som skal danne grunnlag for forbedringer Revisjonsmodul i Docmap tas i bruk på UNN Det må iverksettes en felles diskusjon rundt disse resultatene i kvalitetsutvalg og KVAM utvalgene Enhetene gjør rede for hvilke konkrete tiltak som er vurdert og igangsatt for å få ned infeksjonsfrekvens på meste møte i Kvalitetsutvalg Bestillinger til HN-IKT og DIPS bør risikovurderes og kvalitetssikres Gjennomgå Nasjonal PASOP i Kvam-utvalgene 2.tertial-12 HR-senteret har ansvar for at risikostyring blir en del av lederopplæring i UNN HF, inklusive foretakstillitsvalgte Prosedyrene for risikoanalyse og risikovurdering gjennomgås av FFS og det klargjøres hvordan, av hvem og hvor resultater fra risikoanalyser og vurderinger skal dokumenteres Utvikle rapport for oppslag av dokumenter i Docmap Fag- og forskningssenteret utvikler avviksrapporter som kan danne grunnlag for forbedringer. Saksbehandling og håndtering av pasienthendelser og andre avvik må inngå som en del av den obligatoriske lederopplæringen som gjennomføres i UNN Fag og forskningssenteret vil i samarbeid med klinikkene utvikle et system for brukerundersøkelser som gir mulighet for kontinuerlig tilbakemelding til alle klinikker HR-senteret leverer GAT data til LGG i klinikkene Gjennomført Startet Nei Startet Startet Startet Nei Nei Startet Fullført Nei Startet Nei Nei Startet Nei Nei Startet Startet Fullført Fullført Startet Startet HR-senteret leverer på forespørsel rapporter fra GAT til KVAM-møter Tabell 3 Gjennomføring av tidligere vedtak i LGG Ledelsens gjennomgang i klinikkene Ledelsens gjennomgang på klinikknivå er gjennomført i 2012 av Fag- og forskningssenteret. For å sikre forutsigbarhet for FFS og klinikk, skal dette inn som en del av årsplan. FFS gjennomfører møtene etter tertialvise rapporteringen. Sak 36/

65 Sak 36/2013 Vedlegg 1 64 I 2012 har vært gjennomført 12 møter mellom klinikk/senter og Fag og forskningssenter. Klinikk/senter 1. tertial 2.tertial 3.tertial Klinikken har svart på henvendelse om Planlagt tidspunkt Barne- og ungdomsklinikken 2.tertial 2012 Rehabiliteringsklinikken Utført X 2.tertial 2012 Medisinsk klinikk Utført X 1.tertial 2012 Drift og eiendomssenteret Utført X 3.tertial 2012 Hjerte- og lungeklinikken Utført X 2.tertial 2012 Rus og spesialpsykiatrisk klinikk Utført X 3.tertial 2012 Operasjon og intensivklinikken 1.tertial 2012 Fag- og forskningssenteret Utført X 3.tertial 2012 HR-senteret Utført X 3.tertial 2012 K3K Utført X 2.tertial 2012 Nevro- ortopediklinikken 2.tertial 2012 Diagnostisk klinikk Utført X 3.tertial 2012 Økonomi og analyse senteret Utført X 2.tertial 2012 Nasjonalt senter for telemedisin 3.tertial 2012 Akuttmedisinsk klinikk Utført X 1.tertial 2012 Allmennpsykiatrisk klinikk Utført X 2.tertial 2012 Tabell 4 Planlagte og gjennomførte Klinikkvise ledergjennomganger i Tema og innhold for ledelsens gjennomgang i klinikk blir satt av Fag og forskningssenteret. Fokuset er å følge opp de mangler som UNN har i internkontrollen. Det er åpnet for ønsker fra klinikkene om tema gjennomgang. Pasientsikkerhet Nasjonal pasientsikkerhetskampanje UNN har aktiviteter på alle fokusområder i Nasjonal pasientsikkerhetskampanje. Det utarbeides nå spredningsplaner for klinikkene på innsatsområdene etter hvert som tiltakspakkene ferdigstilles fra kampanjen. Kampanjen er organisert med en egen styringsgruppe med de involverte klinikkledere samt koordinator og kampanjeleder fra Fag og forskningssenteret. Kampanjen vil fortsette som et nasjonalt program i minst 5 år fremover og rette fokus på å forbedre pasientsikkerheten og forhindre uønskede hendelser. Svein Ivar Bekkelund er kampanjeleder i UNN. Laila Felix er koordinator for kampanjen i UNN. Innsatsområdene/målingene har koordinator fra FFS som veileder arbeidsgruppene. UNN har gjennomført kampanjens pilot på blodbaneinfeksjoner ressursgruppe (avdelings- /seksjonsledere). Sak 36/

66 Sak 36/2013 Vedlegg 1 65 Tema Deltakere Læringsnettverk Extranet Fremdrift Undersøkelse av pasientsikkerhetskultur Alle kliniske avdelinger Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ufullstendige tilbakemeldinger på avdelingsvise tiltak (frist ) GTT MED, NO, HLK, K3K tatt kurs ja Fra , neste registrering Trygg kirurgi Behandling av hjerneslag OPIN, K3K, NO, HLK i Tromsø, Harstad og Narvik Slagenhetene i Tromsø, Harstad og Narvik nei ja Fullimplementering fra ja ja Registrerer Reduksjon av fall i NO, MED ja ja Registrerer helseinstitusjoner Samstemming av Ingen nei nei Ingen legemiddellister Reduksjon av trykksår HLK (lungemedisin) Ikke aktuelt Delta på læringsnettverket Reduksjon av urinveisinfeksjoner i forbindelse med bruk av kateter K3K (gyn/uro), HLK (hjertemedisin) ja ja Registrerer Reduksjon av infeksjon ved sentralt venekateter (pilot) Forebygging av overdosedødsfall etter utskrivning fra institusjon (pilot) Forebygging av selvmord i akuttpsykiatriske døgnposter OPIN, BUK ja nei Pilot avsluttet, skal starte registrering Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk Allmenn-psykiatrisk klinikk Læringsnettv erk Læringsnettv erk Tabell 5 Oversikt delprosjekter Pasientsikkerhetskampanjen Ikke aktuelt Ikke aktuelt Forberede/delta på læringsnettverket Delta på læringsnettverket Tiltak: 1. Det må iverksettes en felles diskusjon rundt pasientsikkerhetsresultatene i kvalitetsutvalg og KVAM utvalgene. Pasientsaker Median saksbehandlingstid til nå i 2012 er 58 dager mot 38 dager i 2011, det finnes enkeltsaker med mer enn 365 dager behandlingstid. 68 % av sakene har lengre behandlingstid enn 30 dager. For lang saksbehandlingstid medfører at pasienter klager til Pasientombudet, helsetilsynet og i noen grad til Norsk pasientskadeerstatning før de får svar fra UNN. En sak blir dermed til tre, med øket arbeidsmengde. Klager fra pasienter/pårørende bør tas unna fortløpende. Sak 36/

67 Sak 36/2013 Vedlegg 1 66 Figur 9 Prosent av NPE saker med brutt tidsfrist fordelt på klinikk for hele 2012, tall i parantes er totalt antall saker Det er 5 klinikker som overskrider gitt frist på 35 dager saksbehandling i 50 5 eller mere av sakene. Norsk pasientskadeerstatning. Det er i 2012 avgjort 224 pasientskadesaker i Norsk pasientskadeerstatning der UNN er skadevolder. Antall saker har vært stabil de siste 3 år. UNN har en medholdsprosent på 26 % noe som er noe lavere enn landsgjennomsnitt. Skadevolder Medhold 2010 Avslag 2010 Medhold 2011 Avslag 2011 Medhold 2012 Avslag 2012 Universitetssykehuset Nord-Norge HF Univ.sykehuset Nord-Norge HF,Troms militære sykehu Universitetssykehuset NordNorge HF, Allmenn psykia Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Harstad Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Harstad psyk Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Longyearbyen Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Narvik Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Narvik psyk Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Tromsø Tabell 6 Smittevern Prevalensundersøkelse av helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI): Den andre og siste prevalensundersøkelsen i 2012 ble gjennomført 28 november. For første gang var det 100 % deltakelse av aktuelle avdelinger. Prevalens av HAI for UNN HF totalt ble 8,3 et noe høyere tall enn for de siste årene. Nasjonalt Sak 36/

68 Sak 36/2013 Vedlegg 1 67 gjennomsnitt for prevalens av HAI ligger årlig på rundt 6 %. Nasjonalt tall for høsten 2012 er ennå ikke klart. Korrekt bruk av arbeidstøy: Kampanje for korrekt bruk av arbeidstøy jfr felles retningslinjer for hele Helse Nord har pågått både i 2011 og En observasjonsstudie gjort i hele helseregion Nord i forkant av kampanjen viste at under halvparten av de observerte helsearbeiderne hadde korrekt arbeidstøy. Etter kampanjen hadde 2/3 av de observerte korrekt arbeidstøy. I 2012 har fokus vært spesielt rettet mot bruk av grønt arbeidstøy kun på områder med spesielt høye krav til hygiene. Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten NOIS. UNN deltar i NOIS registrering på alle tre lokasjoner. Fra 1 september 2012 er registreringen utvidet til å omfatte alle fem inngrep som omfattes av NOIS, dvs to nye gastrokirurgiske inngrep registreres og Harstad / Narvik registrerer nå også hofteinngrep. Resultater for de nye inngrepene kommer med når tallene for 3.tertial 2012 foreligger. Tall for 2.tertial 2012 viser at UNN ligger over målet om 95 % oppfølging for alle inngrep, bortsett fra aortokoronar bypass (91,3 %). For hofteproteser ligger UNN under landsgjennomsnittet i infeksjonsinsidens, aortokoronare bypass ligger likt landsgjennomsnittet, mens keisersnitt ligger over landsgjennomsnittet for for 2.tertial. HMS Kjemikalieregisteret i Ecoonline I forbindelse med at UNN HF skal miløsertifiseres etter ISO vil det stilt spørsmål om hvilken fare det er for at bruken av våre kjemikaler har for det ytre miljø. Vår system for dokumentasjon og risikovurdering for kjemikalier er Ecoonline der nedenforståend data er tatt fra. Klinikk Antall produkter Risikovurdert % Akuttmedisinsk klinikk ,7 Allmennpsykiatrisk klinikk 302 7,6 BUK ,6 Diagnostisk klinikk ,3 Drift & eiendomssenter ,2 Hjerte & lunge klinikk ,0 Kirurgi, kreft - og kvinnehelse 357 0,8 Longyearbyen sykehus 43 0 Medisinsk klinikk ,6 Nevro & ortopedi klinikk 276 1,8 Operasjon- og intensivklinikken ,8 Rehabiliteringsklinikken 62 37,0 Rus & spesialpsykiatrisk klinikk HR senteret 32 0 Fag- og forskningssenteret 30 73,3 Sak 36/

69 Sak 36/2013 Vedlegg 1 68 NST 4 0 Økonomi og analyse 0 0 Adm/Kommunikasjon 0 0 Sum ,9 Tabell 8 Oppfølging av kjemikalie register Klinikkens tilstand hva gjelder kjemikaliedokumentasjon er påpekt i de klinikkvise LGG uten det synes å ha tilstrekkelig effekt. Det er behov for å intensivere arbeidet med å risikovurdere kjemikaliene for at UNN HF skal kunne bli miljøsertifisert innen fristen. Det er også behov for å se om stoffregisteret er oppdatert i forhold til dagens kjemikaliebruk. Det vises til at variasjon i antall stoffer er stor mellom klinikker som skulle være sammenlignbar. HMS-avvik Det har vært etterspurt oversikt over HMS-avvik i Docmap og dette vil få større fokus i forbindelse med miljøsertifiseringen. Utfra dette bildet er det særlig viktig med økt fokus på samtidighetskonflikter og ansvarsforhold gjerne med tanke på flyt i pasientforløpet. En del av samtidighetskonfliktene går på tvers av klinikker og bør være tema på samarbeidsmøter mellom avdelinger. Nedgangen i «Andre HMS avvik» fra 2011 til 2012 har vi ikke noen forklaringer på. Men vi ser at meldingene fra 2011 omhandler for en del individuelt opplevd fysisk eller psykisk belastning eller risiko. Figur 10 Oversikt over meldte HMS-avvik basert på årsaksforhold Sak 36/

70 Sak 36/2013 Vedlegg 1 69 Kvalitetskulturen i UNN Holdningene til kvalitet i eget arbeid er høy i UNN. Det responderes raskt på å rette opp alvorlige avvik som oppdages. For avvik som ikke er av høy alvorlighetsgrad er det en manglende kultur på å se etter grunnleggende årsaker til at disse forekommer. Disse avvikene kan i sum være til hinder for god pasientbehandling og effektiv organisering av arbeidet. På sikt kan dette føre til et høyt akseptnivå for feil. Resultater fra tilsyn viser at det ikke forgår en tilstrekkelig erfaringsoverføring mellom organisatoriske enheter. Det er ikke kultur for å systematisk gjennomgå andres erfaringer og eventuelle løsninger på avvik som er gitt ved tilsyn. Det er krevende å få frigjort fagpersoner til deltakelse til læringsnettverk og andre aktiviteter i Nasjonal pasientsikkerhetskampanje. Disse aktivitetene kommer ofte i konflikt med driftsoppgaver og prosjektaktiviteter som pågår samtidig. For KVAM utvalgene er det fortsatt noen klinikker som har utfordringer for å få disse til å være virkningsfulle og virke hensiktsmessig i forhold til arbeidsmiljø og kvalitet. Med bedre data fra avvikssystemet, tilsyn, revisjoner og kvalitetsregister vil det bidra til for en forbedringskultur. Sak 36/

71 Sak 37/ Saksnr Utvalg Møtedato 37/2013 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Saksbehandler: Tor-Arne Hanssen Saksansvarlig: Gina M. Johansen Idé og konseptrapport for PET STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) godkjenner fremlagte Idé- og konseptrapport for UNNs PET senter i Tromsø som grunnlag for den videre planlegging av forprosjektet. Prosjektet godkjennes med en arealramme på 3701m 2 og en foreløpig kostnadskalkyle på 317 mill kr (P50) ekskl prisstigning i perioden. 2. Idé- og konseptrapporten avsluttes og oversendes til Helse Nord RHF for endelig godkjenning. 3. Ved endelig godkjenning ber styret om å bli forelagt forslag til gjennomføringsstrategi, før oppstart av videre planlegging. Sammendrag Administrerende direktør og styringsgruppen for PET-senter ved Universitetssykehuset Nord Norge (UNN) har godkjent idé- og konseptrapport for PET-senter og inviterer styret i UNN til å godkjenne fremlagte rapport med en arealramme på 3701 m2 og en foreløpig kostnadskalkyle på 317 mill kr (P50). Positron emisjonstomografi (PET) er en viktig faktor i UNNs funksjon som regions- og universitetssykehus med ansvar for kreftbehandling. Kunnskapssenteret har i sine anbefalinger omkring PET-teknologien slått fast at PET/CT bør gis som tilbud på alle universitetssykehus i diagnostikk, behandling og oppfølgning av kreftsykdom. Takket være den sjenerøse gaven UNN fikk fra Trond Mohn har vi nå en moderne PET/CT maskin i regionen. UNN fikk også en kontainer i gave fra Mohn og gavene gjort at vi fra desember 2012 har på plass et driftssikkert pasienttilbud innen PET/CT, i påvente av et PETsenter. Etter at vi mottok gaven har fagmiljøene nukleærmedisin og stråleterapi fått etablert et enda tettere faglig samarbeid som bidrar til kvalitetssikring og planlegging av stråleterapi. Pasientforløpsprosjekt er under etablering for ytterligere forsterkning av pasienttilbudet. Sak 37/2013-1

72 Sak 37/ Et PET-senter vil slik det fremkommer i Idé- og konseptrapporten, samle all nukleærmedisinsk aktivitet ved UNN Tromsø (SPECT og PET) og inneholde plass til 2 PET-skannere med mulighet for utvidelse med en tredje skanner. I tillegg inneholder senteret produksjonsanlegg for isotoper med cyclotron, prekliniske forskningsfasiliteter, produksjonslokaler til sykehusapoteket og kontorer for kompetansesenter for diagnostisk fysikk. PET-senteret fremstår som en fremtidsrettet og effektiv enhet, lokalisert på tomten vis á vis sykehusets hovedinngang. Bygget er planlagt med en etasje under- og en etasje over bakken (plan 5 og 6) og er dimensjonert og klargjort med mulighet for senere å kunne bygge på flere etasjer. Prosjektkostnad (P50) er estimert til 317 mill kroner inkludert mva. Universitetet i Tromsø (UiT) bidrar med 10 mill kroner til den prekliniske forskningsdelen og Sykehusapoteket Nord har en finansieringsramme på 10 mill kroner til utbedring av produksjonslokaler i Tromsø, som er forutsatt brukt i prosjektet. Det er flere gjennomføringsstrategier som vurderes for videreføring av prosjektet. Den anbefalte formen for prosjektplanlegging i sykehusprosjekter er gjennomføring av forprosjekt før vedtak om bygging. Den andre ytterligheten er totalentreprise. Det er relativt sparsom erfaring med gjennomføring av PET-sentre i Norge, og administrerende direktør ber derfor om å få komme tilbake til styret med en anbefalt strategi før det konkluderes. Bakgrunn Helse og omsorgsdepartementet (HOD) forutsetter at planlegging av nye sykehusbygg skal skje i henhold til retningslinjene i Helsedirektoratets veileder Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter utgitt i 2009 og revidert i Veilederen deler planprosessen i tidligfaseplanlegging og gjennomføringsfase. Tidligfasen består av idéfase, konseptfase og forprosjektfase, mens gjennomføringsfasen består av detaljprosjektering og byggefase. Sak 37/2013-2

73 Sak 37/2013 Målsettingen med idéfasen er å identifisere mulige, prinsipielle løsninger på et behov. Dette innebærer å identifisere en relevant, gjennomførbar og levedyktig løsning på et behov, etter vurdering av tre til fire alternativer. Målsetting for konseptfase er å utvikle et godt faglig grunnlag til å vurdere hvilket alternativ som best oppfyller målene innenfor definerte rammer. Dette innebærer utvikling av konseptrapport der forutsetninger som hovedfunksjonsprogram (HFP), delfunksjonsprogram (DFP), hovedprogram utstyr (HPU), overordnet teknisk program (OTP) og skisseprosjekt (SPR) inngår i beslutningsgrunnlaget. Tidligere styrevedtak Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) vedtok i sak 47/2009 Store byggeprosjekter ved UNN Tromsø å igangsette konseptfaseplanlegging av utbygging ved UNN. Styret vedtok i sak 32/2010 Konseptrapport A-fløya å gjennomføre forprosjekt for A- fløya på bakgrunn av konseptrapporten. Styret i Helse Nord RHF vedtok i sak Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø, A-fløy godkjenning av konseptrapport og oppstart av forprosjekt å gjennomføre forprosjekt for A-fløya på bakgrunn av konseptrapporten. I disse vedtakene har plassering av PET-skanner vært en integrert del av planleggingen av A- fløyutbyggingen ved UNN Breivika. I forprosjektet med A-fløya ble det imidlertid klart at det var uhensiktsmessig å plassere dette inne i A-fløya, og det ble anbefalt utredning av et PETsenter med utvidet funksjonalitet - som eget bygg. I vedtak i forbindelse med behandling av A-fløyforprosjekt ble det i UNN-styret og Helse Nordstyret gjort følgende vedtak vedrørende PET-senter: Styresak 59/2012 Universitetssykehuset Nord Norge HF, vedtakspunkt 7: Styret ber administrerende direktør komme tilbake med idé- og konseptrapport for PET senter til behandling i styret. Styresak 70/2012 Helse Nord RHF, vedtakspunkt 8: Styret ber administrerende direktør komme tilbake med idé- og konseptrapport for PET senter til behandling i styret. Utredningsarbeidet er nå fullført og levert til styringsgruppen for prosjektet. 72 Styringsgruppen for PET-senter i UNN har i styringsgruppemøte takket prosjektledelsen og arbeidsgruppen for et solid arbeid, og anbefalt at utarbeidet idé- og konseptrapport for PET-senteret legges til grunn for det videre arbeid. Styringsgruppen har anbefalt at saken sendes til styret i UNN med ønske om vedtak om å gå videre til styret i Helse Nord RHF. Sak 37/2013-3

74 Sak 37/ Formål Formålet med saken er å invitere styret i UNN til å godkjenne idé- og konseptrapporten for PET-senter ved UNN som grunnlag for videre planlegging av PET-senter ved UNN Breivika, samt å invitere Helse Nord RHF til å gjøre det samme. Saksutredning I styresaken vedrørende A-fløya utbyggingen er følgende beskrevet om PET og hvorfor det var nødvendig å ta dette ut av A-fløya: PET-skanner tatt ut A-fløy Det utredede alternativ i konseptfasen inneholdt også innpassing av PET CT innenfor romprogrammet. I forprosjektet har man valgt å ta ut PET-skanner og etablere et eget PET-senter prosjekt i eget bygg på sykehusets eiendom. Det er to viktige premisser som har utfordret PET-prosjektet. Dette gjelder arealbehov og tid for gjennomføring, og det er derfor vurdert at et eget bygg for PET-senter ville dekke det kortsiktige og langsiktige behov bedre enn plassering slik det var foreslått i konseptfasen. Prosjektet med eget PET-senter er startet opp med en egen idè- og konseptfaseplanlegging. Begrunnelsen for utbygging av UNN er sterkt knyttet til økt kreftdagnostikk og behandling. Fokuset på kreftdiagnostikk betyr at PET-skanner er viktig å realisere. PETteknologien er i dag den mest sensitive medisinske metode for å oppdage spredning, eller tilbakefall av kreftsykdom. PET består av to viktige delkomponenter; en kombinert isotopscanner og anatomisk billeddiagnostikkmaskin i form av CT eller MR, referert til som PET-skanner, og et radioisotopproduksjonsanlegg. Til sammen kalles PET-skanner og isotopproduksjonsanlegg for PET-senter. Ved oppstart av konseptfasen var PET en ny metodikk og det viktigste fokuset var å etablere et permanent tilbud til pasienter i Helse Nord. Rask realisering av tilbudet har vært vektlagt i planleggingen, men dette viste seg å være vanskelig å innpasse i sammenheng med A-fløy prosjektet. Hensiktsmessige lokaler til PET-skanner i A-fløy prosjektet blir først ferdigstilt etter ferdig utbyggingen av A-fløy er ferdigstilt. Enkelte funksjoner må kunne flytte først for så å gjøre plass til PETskanneren. På denne bakgrunnen ble det startet opp et eget arbeid med idé- og konsept planlegging for PET-senter. Idè- og konseptrapport for PET-senter er utarbeidet i 2 versjoner. Versjon fra 2012 (november) gir svar på alternativsutredninger. De alternativer som ble vurdert i rapporten i 2012 var 0- alternativet der PET fortsatt løses i frittstående kontainerløsning utenfor UNN. PET minimum var et alternativ der det ble utredet PET-senter med en skanner og cylotron. PET komplett var et alternativ med eller uten opsjoner, der innholdet var 3 skannere, cyclotron, preklinisk forskningsenhet og eventuelle opsjoner for andre funksjoner som behøver bedre lokaliteter, eksempelvis røntgenpoliklinikk. For et helhetlig bilde av alle vurderte alternativ, vises til rapporten fra november Sak 37/2013-4

75 Sak 37/ Rapport fra 2013 (mars) er bygd opp slik at den tar for seg det omforente alternativ i forrige rapport, det såkalte «PET komplett, alternativ 2b». Følgende premisser er lagt til grunn for videre arbeid med dette alternativet, jf. sak 65/2012 i styringsgruppa: Et prosjekt som ivaretar Helse Nord sitt behov for PET-senter utover år 2020, men som i denne omgang er tilpasset dagens økonomiske bæreevne Plass til 2 PET-skannere og 4 hotceller (UNN har en PET CT i dag) Finansierte ekstrafunksjoner tas med i prosjektet, det vil si sykehusapotek innenfor en ramme på 10 MNOK og preklinisk PET (uten utstyr) for 10 MNOK Kontorer for Kompetansesenter for diagnostisk fysikk skal inngå Billigst mulig tiknytning til eksisterende bygg via kulvert Rapporten fra 2013 viser et gjennomarbeidet prosjekt i forhold til innhold og arealbruk veid opp mot ressurser. Det er utarbeidet rapport, skisseprosjekt, hovedfunksjonsprogram, delfunksjonsprogram, overordnet teknisk program og hovedprogram utstyr. Detaljgraden i skisseprosjekt overgår vanlig skisseprosjektnivå for å øke sikkerhetsgraden ved gjennomførbarheten. Den foreslåtte utbyggingsløsning vist i skisseprosjekt 2013 er utviklet i samarbeid med en brukerbasert arbeidsgruppe med spesialkompetanse på PET-teknologi, både på brukersiden og i prosjektledelsen. Arbeidet har særlig fokusert på best mulig logistikk i planløsningene kombinert med en mest mulig effektiv arealbruk. Det er tatt hensyn til at bygget og tomta kan få en fornuftig videre utbygging når behov og muligheter for det byr seg. Fleksibiliteten i det prosjekterte bygget ivaretar mulighet for utbygging av en tredje PETskanner med relativt sparsomme endringer. Den innlagte funksjonaliteten i prosjektet vil dekke opp behovet for PET-undersøkelser i helseregionen, og har mulighet for økning av kapasitet, slik at avdekket fremskrivningsbehov frem til år 2020 er oppfylt. Det er imidlertid stor usikkerhet omkring utvikling av nye indikasjoner for metoden, slik at det er viktig med fleksibilitet i bygget. Styringsgruppen har tidligere beklaget at det ikke er økonomisk rom for å gjennomføre en større utbygging primært, spesielt med tanke på ennå større fleksibilitet for PET og andre radiologiske undersøkelser. Programmert funksjonsareal er redusert fra 1915 m 2 i 2012 rapporten til 1640 m 2 i foreliggende forslag. Det tilsvarer en reduksjon på ca. 275 m 2. Det prosjekterte bruttoarealet utgjør 3701m 2 og en brutto/nettofaktor på 2,1. I tillegg til reduksjon av areal er to ekstra funksjoner innpasset i disse arealene; produksjonslokaler til sykehusapotek og kontorer til kompetansesenter for diagnostisk fysikk. Kostnader Prosjektets forventet prosjektkostnad er beregnet til 317 mill kr inkludert mva (P50), hvorav 47 mill kr til brukerutstyr, hovedsakelig medisinsk teknisk utstyr. PET scanneren som er prosjektert plassert i bygget er finansiert med gave på 50 mill kroner fra Trond Mohn. Prosjektets utredning av konseptfasen resulterte i en samlet kalkyle med følgende konklusjoner. Det presiseres at dette ikke er grunnlag for fastleggelse av endelig kostnadsramme. Det kan først skje i forprosjektfasen: Forventet entreprisekostnad Generelle kostnader (kto 8 og 9) Brukerutstyr 150 mill kr 120 mill kr 47 mill kr Sak 37/2013-5

76 Sak 37/ Forventet prosjektkostnad 317,0 mill kr Generelle kostnader (konto 8 og 9) dekker prosjektering, finanskostnader, merverdiavgift mm. Bærekraftanalysen for PET-senteret viser at bygget vil gi kapitalkostnader på 20,7 mill kr pr år og driftskostnader på 31,5 mill kr. Av dette er 11, 6 mill kr driftskostnader som eksisterer i dag. Samlet vil PET senter bidra med økning i bærekraftanalysen på 40,6 mill kr pr år. Kostnad MNOK/ÅR SUM MNOK/ÅR (2017) Drift 15,0 Lønnskostnad 16,5 31,5 Avskrivning 12,0 43,5 Renter lån 4,8 48,3 Renter egen likviditet 3,9 52,2 Fradrag driftskostnad i dag 11,6 40,6 Relasjon til andre bygg og prosjekter PET-senteret er planlagt oppført på egen tomt som et selvstendig bygg med egne tekniske løsninger. Det vil bli knyttet til A-fløya på UNN og MH-bygget på UIT med kulvertforbindelser. Prosjektering og bygging av kulvert til UNN bør koordineres med utbyggingen av A-fløya. Det er en avhengighet mellom A-fløyprosjektet og PET-senteret. En planlagt intervensjonsstue i A-fløya er avhengig av utflytting av nukleærmedisin fra dagens røntgenavdeling til nytt PETsenter. Intervensjonsstuen er prosjektert sammen med dagens to eksisterende intervensjonsstuer, og gjennomføring av et PET-senter vil frigi arealer som kan benyttes til utvidelse av dette tilbudet. Medvirkning Medvirkning i UNN har vært ivaretatt i planleggingen på flere nivåer. I arbeidsgruppen, der ansatte har medvirket til utforming av planer, har det vært representanter fra tillitsvalgte og vernetjenesten. Dette for å ivareta ansattes interesser i prosjektet. Ledergruppen er bredt representert i styringsgruppen for prosjektet, og sikrer nødvendig prioritering opp mot andre behov i UNN. Universitetet i Tromsø og Sykehusapoteket Nord Tromsø er representert i arbeidsgruppen og styringsgruppen for prosjektet. Saken ble oversendt arbeidsmiljøutvalg, ansattes organisasjoner samt Brukerutvalgets arbeidsutvalg , og ble presentert og behandlet i Arbeidsmiljøutvalget og i drøftingsmøtet med ansattes organisasjoner Direktøren refererte i tillegg kort til saken i sin gjennomgang av styresakene for Brukerutvalget Ansattes organisasjoner uttrykte støtte til saken som sådan, særlig knyttet til at dette er en regional satsing med etablering av kompetanse som både kommer viktige pasientgrupper til gode, og som bidrar til sikring av nødvendig kompetanse samt bedring av rekrutteringsmuligheter for fremtiden. De hadde imidlertid en bekymring knyttet til uavklart behov for omstilling ved UNN som følge av denne regionale satsingen. Sak 37/2013-6

77 Sak 37/ Arbeidsmiljøutvalget var opptatt av arbeids- og sikkerhetsmessige vilkår for ansatte i en fremtidig driftssituasjon, og tok saken til orientering. Vurdering Administrerende direktør vurderer at det er gjennomført et metodisk solid arbeid som bygger på de forutsetninger som er førende for arbeidet. Det har vært gjennomført en betydelig medvirkning fra de ansatte på UNN, UIT og Sykehusapotek Nord HF. Resultatet er et spennende utbyggingsprosjekt som dekker hovedmålsetningene i mandatet, og ivaretar avdekket fremskrevet behov for PET innen hele Helse Nord regionen. Prosjektets kostnadsramme er større enn det som har vært forutsatt i Helse Nords investeringsplan. Tallene i planen bygger på en utredning fra 2011 som viste at det var mulig å realisere et PET-senter til omlag 200 mill kr. Vår alternativutredning av PET minimum bygger på de samme forutsetningene, og viser en tilsvarende kostnad (Idé- og konseptrapport - versjon 2012). Arbeidet i denne fasen har vist at et prosjekt med denne innretningen vil være en kortsiktig løsning, uten utvidelsesmuligheter og kun kapasitet til en PET-skanner. Prosjektet har derfor vurdert at sansynligheten for at fremtidig behov vil overgå kapasiteten i dette forslaget er så stor -og konsekvensen av videre utbygging så kostbar, at prosjektet ikke har kunnet anbefale denne løsningen. Det anbefalte prosjekt som beskrives i detalj i skisseprosjekt 2013, med tilhørende idé- og konseptrapport, er resultat av en mer detaljert planlegging, og ivaretar fremtidige behov på en langt mer hensiktsmessig måte. For å kvalitetssikre dette alternativet har det derfor vært vektlagt en nitidig prosess med avstemming av arealer og logistikk i skisseprosjektet som overgår det som er vanlig i en konseptfase. Prosjektledelsen og utbyggingssjef melder at de er sikre på at fremlagte prosjekt er gjennomførbart med de forutsetninger som beskrives. Prosjektledelsen og styringsgruppen har tidligere anbefalt at idé -og konseptfasen godkjennes med den forutsetning som her er forelagt, og administrerende direktøren slutter seg til oppfatning av at dette er det beste grunnlag for videreføring av prosjektet til forprosjektfase. I rapportens kapittel 8 er plan for neste fase forprosjekt redegjort for. Det er mange prosjektformer som kan vurderes i forhold til videreføring av prosjektet. Den anbefalte formen for prosjektplanlegging i sykehusprosjekter er gjennomføring av forprosjekt før vedtak om bygging. Den andre ytterligheten er totalentreprise. Det er relativt sparsomme erfaringer med gjennomføring av PET-sentre i Norge og det anbefales derfor å utrede flere mulige gjennomføringsstrategier før det konkluderes. Et PET-senter ved UNN er nødvendig og bidrar positivt til å løfte kvaliteten i helsetilbudet i Helse Nord. En slik forbedring vil være et vesentlig bidrag i det totale regionale tilbudet til pasienter i hele Nord-Norge, og vil gi et bedre behandlingstilbud spesielt innenfor kreftdiagnostikken i landsdelen. Utbyggingen vil bidra til at regionen kan holde seg oppdatert med nødvendig teknologi slik at befolkningen i regionen kan gis et godt behandlingstilbud tilsvarende det som gis i andre deler av landet. Arbeidet med idé- og konseptfasen for PET-senteret er nå fullført. Styret inviteres til å gjøre vedtak om: Sak 37/2013-7

78 Sak 37/2013 Godkjenning av idé- og konseptrapport Utredning om videre prosjektstrategi Oversendelse av styresaken til Helse Nord RHF for videre behandling 77 Konklusjon Idé og konseptfase for PET-senter ved UNN har vært utredet siden våren 2012, med god ansattemedvirkning. Det har vært gjennomført en prosess for å optimalisere arealbruken i et senter slik at det er mest mulig kompakt samtidig som det ivaretar kapasitetsbehovene for PET frem til år Styringsgruppen for PET-senter har bifalt utredningen og rapporten, og administrerende direktør inviterer styret til godkjenning av fremlagt idé- og konseptfaserapport som grunnlag for prosjektets forprosjektfase. Administrerende direktør ønsker å utrede gjennomføringsstrategi for neste fase, og vil fremme forslag til styret i egen sak når prosjektet for øvrig er godkjent for videre planlegging. Administrerende direktør anbefaler at styret godkjenner idé- og konseptrapporten for UNN Tromsø PET-senter. Videre anbefales at alternativ 2013 legges til grunn for videreføring av prosjektet i en forprosjektfase høsten Planleggingsrammen settes til 317 mill. kr. Tromsø, Marit Lind (s.) konstituert administrerende direktør Vedlegg: UNN PET senter, idé og konseptrapport 2013 UNN PET senter, idé og konseptrapport 2012 Skisseprosjekt Sak 37/2013-8

79 Sak 37/2013 Vedlegg 1 78 Universitetssykehuset Nord-Norge HF Prosjekt UNN PET-senter Idé- og konseptfaserapport 2013 Sak 37/2013-9

80 Sak 37/2013 Vedlegg 1 79 Prosjekt UNN PET-senter Idé- og konseptfaserapport 2013 Dokumentkontroll Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent: Dato: 2 Ny kostnadstabell punkt GSt Behandling i styringsgruppen GSt Samlet revisjon Prosjektnr: Arkivnr.: 26 Saksnr.: 12/30 Saksbeh.: ONu Kontroll: GSt Dato: Dokumenttittel: Prosjekt UNN PET-senter. Idé- og konseptfaserapport 2013 Universitetssykehuset Nord-Norge HF Hospitalitet as Side i av iii Sak 37/

81 Sak 37/2013 Vedlegg 1 80 Prosjekt UNN PET-senter Idé- og konseptfaserapport 2013 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Bakgrunn og rammer Om positronemisjonstomografi (PET) Tidligere utredninger og beslutninger Strategisk forankring Bygningsmassen ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Tromsø Metode og organisering av arbeidet Metode Organisering Virksomhet og funksjoner PET-senterets virksomhetsområde og funksjoner Kjernefunksjoner PET avbildning PET tilvirkning Nukleærmedisin Preklinisk forskning Fellesfunksjoner Tilleggsfunksjoner Sykehusapotekets produksjonslokaler Kompetansesenter for diagnostisk fysikk Dimensjonering Demografisk framskriving og befolkningsområde Forskning og utvikling PET-senter Nytteverdien av PET PET utvikling Behovsutvikling, framtidig aktivitet og kapasitetsbehov Teknologisk og medisinsk utvikling Arealbehov Utstyrsbehov Alternative løsninger Virksomhets- og arealalternativer Tidligere utredede alternativer Alternativ 2b: PET komplett Overordnede tekniske krav Mulighetsstudie Skisseprosjekt...12 Hospitalitet as Side ii av iii Sak 37/

82 Sak 37/2013 Vedlegg 1 81 Prosjekt UNN PET-senter Idé- og konseptfaserapport Utvidelsesmuligheter Driftsøkonomisk analyse Prosjektkostnad Definisjoner og begreper Metode for kostnadsanslag Entreprisekostnader i kostnadsanslag Utomhuskostnader i kostnadsanslag Brukerutstyr i kostnadsanslag Oppsummering kostnadsanslag Spesifikasjon av kostnader Usikkerhetsanalyse kostnader Økonomisk bæreevne Vurdering og anbefaling Plan for forprosjektfasen Mandat for forprosjektfasen Gjennomføringsstrategi Prosjektorganisering Plan for kontrahering av leverandører Aktiviteter i forprosjektfasen Tidsplan for forprosjektfasen Ressursbruk og kostnader i neste fase Vedlegg...24 Hospitalitet as Side iii av iii Sak 37/

83 Sak 37/2013 Vedlegg 1 82 Prosjekt UNN PET-senter Idé- og konseptfaserapport Sammendrag Denne rapporten er utarbeidet i samsvar med veileder for tidligfase i sykehusplanlegging. På bakgrunn av prosjektets forhistorie er idéfase og konseptfase slått sammen. Rapporten tar utgangspunkt i det foretrukne utbyggingsalternativ 2b slik det ble definert i den opprinnelige rapporten fra november 2012 og inkluderer de retningslinjer og prioriteringer som senere er tilkommet. Den opprinnelige rapporten beskriver de øvrige alternativene og ligger som vedlegg til denne rapporten. PET står for positronemisjonstomografi og er en teknologi som baserer seg på at radioaktive isotoper som injiseres i en organisme, kan avbildes ved hjelp av bildedannende utstyr. PET-teknologiens hovedaktiviteter er framstilling av isotoper og tilvirkning av radioaktive legemidler, injisering i organisme og avbildning som grunnlag for diagnose og videre behandling eller forskning. De tekniske hovedelementene er syklotron for framstilling av isotoper, laboratorier for tilvirkning og kontroll av legemidlet og utstyr for avbildning. I tillegg kommer pasient- og personalfunksjoner samt tekniske arealer og trafikkarealer. Kunnskapssenteret har i sine anbefalinger omkring PET-teknologien slått fast at PET/CT bør gis som tilbud på alle universitetssykehus i diagnostikk, behandling og oppfølgning av kreftsykdom. Behovet anslås å være raskt stigende på grunn av bruk av PET i forhold til planlegging av behandling, samt nye indikasjoner ved sykdommer i sentralnervesystemet og hjerte-karsystemet. Ved Universitetssykehuset Nord-Norge er det i Tromsø brukt PET-teknologi siden mai Dette foregår i dag ved at det benyttes radioaktivt materiale fra eksterne leverandører og ved at sykehuset nylig har fått en PET-skanner for avbildning. Dette foregår dels i provisoriske lokaler. Arbeid for å skaffe permanente lokaler til PET-funksjoner startet ved planlegging av A- fløya, men det ble etter en utredning i 2011 foreslått å bygge et frittstående PET-senter som også ville kunne sikre produksjon av radioaktivt merkede molekyler (tracere) til bruk i PET-skanning samt ved forskning innen fagfeltet. I februar 2012 ble prosjektet UNN PET-senter etablert og programmering og prosjektering ble igangsatt. Utgangspunktet var utredningen fra våren 2011 om PET-senter. I tillegg ba prosjektets styringsgruppe om at det ble utredet om en del tilleggsfunksjoner kunne innpasses i prosjektet. I løpet av august-oktober 2012 ble det utarbeidet et skisseprosjekt basert på hovedfunksjonsprogrammet og mulighetsstudien. I perioden desember 2012 mars 2013 er det utarbeidet et bearbeidet skisseprosjekt basert på idé- og konseptfaserapport fra november 2012, delfunksjonsprogrammet, innspill fra fagmiljøet ved UNN og UiT samt revidert overordnet teknisk program. Dette skisseprosjektet ligger til grunn for denne «idé- og konseptfaserapporten 2013». Det utredede alternativet inneholder følgende funksjoner: PET avbildning PET tilvirkning Nukleærmedisin Preklinisk forskning Produksjonslokaler for sykehusapoteket Kontorer for kompetansesenter for diagnostisk fysikk PET-delen av bygget vil kunne romme to PET-skannere, der dagens eksisterende skanner vil ta en plass. Skanner to ligger ikke inne i investeringsplanen. Byggets utforming vil også kunne innpasse en skanner nummer 3 med mindre justeringer. I tillegg til skannere vil inngår tilvirkningslokaler for tracere og FDG, inkludert syklotron og laboratorium. Hospitalitet as Side 1 av 24 Sak 37/

84 Sak 37/2013 Vedlegg 1 83 Prosjekt UNN PET-senter Idé- og konseptfaserapport 2013 Det er videre lagt vekt på at det må tilrettelegges for god fremtidig utnyttelse av den aktuelle tomta, som ligger i et meget sentralt område ved sykehusets hovedinngang. Selv om det kan gå mange år før UNN får bæreevne til større investeringer, så viser erfaringer fra mange sykehus at en må tenke langsiktig og i et helhetsperspektiv ved utnyttelse av eiendoms- og utbyggingskapasitet. Rapporten anbefaler at det bearbeidede alternativ 2b legges til grunn for videre planlegging. Dette er begrunnet i økonomiske vurderinger og hva som er mulig å få til med de økonomiske rammene som foreligger. I neste fase anbefales prosjektet utviklet med nøktern arealbruk og mest mulig kostnadseffektiv tilrettelegging for framtidige utvidelser. Utbyggingen anslås i rapporten til å koste 317 MNOK, hvorav 20 MNOK finansieres med midler fra eksterne deltagere i prosjektet (apoteket og UiT). Foreliggende kostnadsanslag har som hovedformål å sammenligne ulike alternativ og kan ikke legges til grunn for å fastlegge kostnadsramme for noe alternativ. Det må først skje på grunnlag av forprosjekt i neste fase. Drift av PET-senteret vil medføre økte kostnader i forbindelse med økt bemanning (20 stillinger) og rene driftskostnader på huset. Dette er totalt beregnet til 25 MNOK pr år ved drift av 1 PET/CT-skanner og ytterligere økning med om lag 10 MNOK ved økning til 2 skannere. Det anbefales at prosjektet videreføres til forprosjektfase med den innretning som beskrives i denne rapporten og at prosjektorganiseringen fra idé- og konseptfasen beholdes med mindre justeringer. Det anbefales gjennomført konkurranse om tjenester til videre prosjektarbeid. Skisseprosjektet som ligger ved denne rapporten har i en viss grad gått inn i forprosjektfasen for å finne de ønskede løsninger i et komplisert planbilde. Forprosjektfasen anslås derfor til å ta 9 måneder, forutsatt at ikke endring av reguleringsplan påvirker framdriften. 2 Bakgrunn og rammer 2.1 Om positronemisjonstomografi (PET) PET er en medisinsk bildediagnostisk metode som benyttes innenfor nevrologi, psykiatri og kardiologi, men mest innenfor kreftområdet for å detektere svulster, planlegging av strålefelter og kontroller. Hensikten er å produsere bilder av metabolske prosesser som foregår i kroppen. PET benyttes til å visualisere metabolske prosesser som er assosiert med sykdom, slik som kreft, hjertekarsykdommer og nevrologiske tilstander. En PET-undersøkelse er en helkroppsundersøkelse som viser metabolske, biokjemiske eller funksjonelle endringer i kroppen. PET-skannere fanger opp annihilasjonsstråling (gammastråling) som sendes ut fra ekstremt små mengder med radioaktive substanser. Disse substansene injiseres før undersøkelsen. Andre bildediagnostiske metoder som magnetisk resonans imaging (MRI) eller computer tomografi (CT) og ultralyd gir primært informasjon om strukturelle eller anatomiske endringer. 2.2 Tidligere utredninger og beslutninger I styresak 45/2009 ved UNN gir administrerende direktør følgende vurdering: Kreftdiagnostikk, kreftbehandling og kreftforskning er sentrale funksjoner i UNNs regionale oppdrag som universitetssykehus. Det er allerede investert betydelig i rekruttering og utdanning av personell med kompetanse på PET-diagnostikk. En situasjon der UNN eventuelt blir det eneste universitetssykehuset i landet som ikke tilbyr undersøkelsen, medfører risiko for tap av kompetent personell og økende pasientlekkasje ut av regionen. Dette kan på sikt svekke kjernen i universitetssykehusfunksjonen. Direktøren mener derfor at etablering av PET-CT bør være det høyest prioriterte tiltaket i utviklingen av UNNs høyspesialiserte funksjoner. Arealer og utstyr for PET-tilbud ved UNN inngår i idé- og konseptfaser for ny A-fløy og er således prinsipielt godkjent for utbygging i styrene for UNN og Helse Nord. Idé- og kon- Hospitalitet as Side 2 av 24 Sak 37/

85 Sak 37/2013 Vedlegg 1 84 Prosjekt UNN PET-senter Idé- og konseptfaserapport 2013 septfaser for ny A-fløy beskriver ikke et komplett PET-senter med skanner, syklotron og legemiddelproduksjonsenhet, men kun et PET-skannertilbud. Det viste seg at det ikke var praktisk mulig å få til syklotron i A-fløya. Det er derfor to forhold som gjør at det utarbeides en ny idé- og konseptfase for PET-senteret: Komplett PET-senter løses i et frittstående nybygg og ikke som en del av A-fløy. Noen tilleggsfunksjoner skal vurderes innpasset. Idé- og konseptfaserapporten fra november 2012 inkluderte de aktuelle tilleggsfunksjoner. I denne rapporten er det kun det bearbeidede alternativ 2b fra opprinnelig rapport som blir vurdert. Denne innsnevringen av konseptet var nødvendig for å kunne arbeide videre med det beste utgangspunktet for et bærekraftig PET-senter med forskningsmulighet, slik at konseptrapporten kan fremmes for styrebehandling. Dette innebærer at prosjektarbeidet tar utgangspunkt i utredninger og beslutninger som foreligger, herunder: Styringsdokument godkjent i styringsgruppa Utredningen Fremtidig PET-senter i Tromsø fra våren 2011 Delfunksjonsprogram A-fløy, UNN Tromsø datert Styresak i Helse Nord vedr. godkjenning av konseptrapport for A-fløy Konseptrapport UNN A-fløy datert Utredningen Strategi for forskningsinfrastruktur medisinsk avbildning datert 2011 Rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten: Estimering av behovet for PET/CT i November 2009 Rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester (Positronemisjonstomografi (PET) i behandling og oppfølgning av kreft) våren 2012 Prosjekt UNN PET-senter idé- og konseptfaserapport Strategisk forankring Etablering av PET-tilbud i Nord-Norge har vært forankret gjennom flere styresaker i UNN og Helse Nord. Styret i UNN har gjennom styresak 45/2009 beskrevet behov for PET og vedtok å kjøpe dette som mobile tjenester fra privat aktør. Bygging av eget permanent tilbud ble besluttet i Helse Nord gjennom styresak , konseptrapport A-fløya, som inneholdt etablering av fast PET-CT skanner. I styresak i Helse Nord blir eget PET-bygg ved UNN-HF Breivika vedtatt utredet med en finansieringsramme på totalt 220 mill. kroner hvorav 50 mill. er gave fra privat. I etterkant er gavemidlene brukt til innkjøp av PET-CT skanner og MR. PET er en forholdsvis ny bildeplattform i Norge, men den har vært benyttet innen kreftdiagnostikk i utlandet i flere år. Blant annet Danmark har vært ledende innen etablering av PET i diagnostikken og har etablert over 30 PET-sentra. Hovedårsaken til at det i Norge har vært en avventende holdning til etablering av tilbudet, har vært kostnader. Fordelene med tilbudet er likevel blitt faglig forankret slik at PET er blitt en del av mange nasjonale handlingsprogrammer for kreftbehandling og nå er etablert i overordnet strategisk kreftplan for : Bildediagnostikk Et godt utbygd bildediagnostisk tilbud er en forutsetning for en presis og effektiv kreftbehandling. Ultralyd (UL), computertomografi (CT), magnetisk resonansavbildning (MR), nukleærmedisin (SPECT) og positron emisjonstomografi (PET) er i dag de viktigste bildedannende modalitetene. Ultralyd og CT brukes også som hjelp til å ta celleprøver og vevsprøver. Alle bilder blir i dag fremstilt elektronisk, og man er derfor avhengig av gode IKT-systemer for å arkivere og overføre bilder til granskning og operasjon. Bilder blir også integrert i stråleplanlegging. 2.4 Bygningsmassen ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Tromsø UNN Breivika har siden innflytting vært utfordret på arealer, spesielt med hensyn til regionale funksjoner slik som operasjon, intensivkapasitet, laboratorier og røntgen. Det har pågått en kontinuerlig omarbeiding av arealer der støttearealer, kontorer og under- Hospitalitet as Side 3 av 24 Sak 37/

86 Sak 37/2013 Vedlegg 1 Prosjekt UNN PET-senter Idé- og konseptfaserapport 2013 visningsrom har blitt endret til behandlingsfunksjoner. Det pågår detaljplanlegging av utbygging av A-fløya i sykehuset. En del av denne utbyggingen har avhengighet til etablering av PET-senter. I B3.6 er det planlagt utvidelse av intervensjonskapasiteten på røntgenavdelingen. For å frigjøre arealer til dette formålet må CT-laboratorier flyttes til dagens eksisterende nukleærmedisinske avdeling for å opprettholde kapasiteten. Flytting av nukleærmedisin inngår bl.a. derfor i de foreliggende planer for PET-senteret og vil føre til samlokalisering av all nukleærmedisinsk virksomhet. Det vil fortsatt være for lite areal i B3.6 til generell radiologisk virksomhet. 3 Metode og organisering av arbeidet Metode Planprosessen har vært lagt opp i samsvar med veilederen for tidligfaseplanlegging med utarbeidelse av hovedfunksjonsprogram som grunnlag for skisseprosjekt og delfunksjonsprogram. I tillegg er det utarbeidet hovedprogram utstyr og overordnet teknisk program. PET-senter innebærer krevende funksjoner med komplisert logistikk og teknikk, og det har derfor vært nødvendig å gå lengre i detaljering av funksjonsprogram og løsninger i konseptfasen enn det en ellers ville gjort. Det er innhentet kunnskap, råd og erfaringer fra fagpersonell i de kliniske og prekliniske virksomheter som er planlagt. Medvirkning fra ansatte innenfor klinikk, forskning og utvikling ved UNN, UiT og Sykehusapotek Nord er ivaretatt gjennom en arbeidsgruppe. Det er også innhentet erfaringer fra Senter for nukleærmedisin/pet ved Haukeland Universitetssykehus (PET-Bergen) og fra Norsk Medisinsk syklotronsenter AS i Oslo (PET- Oslo). Gruppen har hatt tilgang til plantegninger og arealstandard for avbildnings- og tilvirkningsdel ved PET-Bergen. Programmert areal for spesialrom er sammenlignet med PET-Bergen og PET-Oslo og vurdert mot erfaringer fra de respektive sentrene. Det er for øvrig benyttet erfaringsbaserte arealstandarder fra nyere sykehusprosjekter som Nytt Østfoldsykehus, UNN Ny A-fløy og St. Olavs Hospital. For beregning av fremtidig aktivitet, kapasitets- og arealbehov er det anvendt transparente og etterprøvbare metoder og modeller. Veileder for Klassifikasjonssystem for helsebygg (versjon 3.0) fra Helsedirektoratet er benyttet til klassifisering av funksjoner og rom. 3.2 Organisering Prosjektledelse og leverandører mv. er i dette prosjektet organisert på følgende måte: Prosjektet har en styringsgruppe som frem til har vært felles med A-fløy og pasienthotell. Ny styringsgruppe eksklusivt for PET senter ble etablert og har bestått av følgende medlemmer: Hospitalitet as Side 4 av 24 Sak 37/

87 Sak 37/2013 Vedlegg 1 86 Prosjekt UNN PET-senter Idé- og konseptfaserapport 2013 Marit Lind, konstituert administrerende direktør Einar Bugge, konstituert viseadministrerende direktør Gina M. Johansen, drifts- og eiendomssjef, Drifts- og eiendomssenteret Jorunn Lægland, økonomisjef Gry Andersen, klinikksjef, Diagnostisk klinikk Arthur Revhaug, klinikksjef, Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken Kristian Bartnes, klinikksjef, Hjerte- og lungeklinikken Cathrin Carlyle, leder av brukerutvalget UNN Tor-Arne Haug, Helse Nord RHF Arnfinn Sundsfjord, Helsefakultetet, Universitetet i Tromsø Tove Elisabeth Svee, konserntillitsvalgt, Helse Nord RHF Arbeidsgruppen har bestått av: Navn Rune Sundset (leder) Siri Kristine Knudsen Arne Eriksson Torbjørn Fredenfeldt Kurt Bøckman Gschib Odd Harald Odland Per Magnar Halvorsen Klinikk DK- nukleærmedisin UiT DK- strålevern DK- nukleærmedisin TV I avsluttende runder har også Sykehusapoteket Nord vært representert i arbeidsgruppen. Følgende har fungert som brukerkoordinatorer: Guri Albriktsen (klinikk) og Per-Magnar Halvorsen (teknikk). Følgende eksterne ressurser er blitt benyttet: Navn Funksjon Selskap Gunnar Stumo Prosjektleder Hospitalitet as Ole Nupen Assisterende prosjektleder Hospitalitet as Berit Brosvik Teknisk rådgiver for prosjektleder Norconsult as Odd-Harald Odland Rådgivende fysiker. Haukeland/UNN Haukeland universitetssykehus Rune Reinaas Programrådgiver SINTEF Helse Christian Platz Prosjekteringsgruppeleder KHR arkitekter as Harald Aas Arkitekt Studio4 Arkitekter as Einar Hernes Arkitekt Studio4 Arkitekter as Anders Lager Arkitekt Studio4 Arkitekter as Jo Andersson Kielland Arkitekt Studio4 Arkitekter as Gisle Askheim Rådgivende ingeniør elektro COWI as Heidi Ranum Rådgivende ingeniør ventilasjon COWI as Viggo Esbensen Rådgivende ingeniør bygg COWI as 4 Virksomhet og funksjoner 4.1 PET-senterets virksomhetsområde og funksjoner Kjernefunksjonene til UNN PET-senter utgjøres av PET avbildning og nukleærmedisin samt PET tilvirkning som innbefatter isotopproduksjon og legemiddeltilvirkning. Sistnevnte inkluderer også farmasøytisk kjemisk forskning. I tillegg finner man her funksjonene preklinisk forskning og fellesfunksjoner. Utover dette er det utredet behov for flere tilleggsfunksjoner. Disse er beskrevet i idé- og konseptfaserapport datert Følgende premisser er lagt til grunn for arbeidet med revidert idé- og konseptfaserapport for det foretrukne alternativ 2b, jf. sak 65/2012 i styringsgruppa: Det ønskes et prosjekt som ivaretar Helse Nord sitt behov for PET-senter utover år 2020, men som i denne omgang er tilpasset dagens økonomiske bæreevne. Arealer i senteret må effektiviseres maksimalt. Realistisk løsning inneholder plass til 2 PET-skannere og 4 hotceller. Netto utstyrspro-gram skal ikke inneholde PET-skannere (ta i bruk eksisterende PET-CT Hospitalitet as Side 5 av 24 Sak 37/

88 Sak 37/2013 Vedlegg 1 87 Prosjekt UNN PET-senter Idé- og konseptfaserapport 2013 og legge til rette for å installere nr. 2 senere). Altså legge opp til 2 skannere. UNN har en PET CT i dag. Skanner nummer to kan være en PET/CT eller PET/MR. Det bør planlegges slik at det er mulighet for det ene eller andre, men det skal ikke planlegges med innkjøp av skanner nummer 2. Finansierte ekstrafunksjoner kan være med i prosjektet, det vil si sykehusapotek innenfor en ramme på 10 MNOK og preklinisk PET (uten utstyr) for 10 MNOK. Serverrom for Helse Nord IKT skal ikke være med. Røntgen poliklinikk skal ikke være med. Biobank skal ikke være med. Forskning medisinsk avbildning skal ikke være med. Kompetansesenter for diagnostisk fysikk skal inngå med redusert areal. Billigst mulig tiknytning til eksisterende bygg via kulvert. Styringsgruppa har i møte bedt om at det illustreres en løsning for ytterligere en tredje PET-skanner. Det vises til kapittel 6.5 i denne rapporten. I det samme styringsgruppemøte ble arealutfordringer på Røntgenavdelingen på UNN tatt opp, og styringsgruppen beklaget at det ikke var økonomisk rom for utvidet areal til avdelingen i utbyggingen av PET-senteret. En løsning med snarlig utvidelse av PET-senteret må vurderes. Endringer i kapasitet i forhold til hovedfunksjonsprogrammet, er vist i tabellen under: Funksjon SPECT avbildning PET avbildning PET isotopproduksjon PET legemiddeltilvirkning Farmasøytisk-kjemisk forskning Preklinisk Fellesfunksjoner Sykehusapotek Røntgen poliklinikk Forskning medisinsk avbildning KDF Biobank Helse Nord IKT Datasenter Kapasitetsendring fra HFP Uendret Redusert med en PET skanner Uendret Uendret Uendret Uendret Uendret Uendret Utgår Utgår Uendret Utgår Utgår En oversikt over PET-senterets funksjoner og tilleggsfunksjoner er vist i figuren under. Det gråtonede området viser de funksjoner som ble utredet i idé- og konseptfaserapporten fra november 2012, og som nå er tatt ut. Prosjekt UNN PET-senter PET komplett Prosjekt UNN PET-senter PET komplett Pluss PET avbildning og nukleærmedisin PET tilvirkning (isotopproduksjon og legemiddeltilvirkning inkludert FoU) Preklinisk Fellesfunksjoner Sykehusapotekets produksjonslokaler Forskning og medisinsk avbildning Røntgen poliklinikk Biobank Kjernefunksjoner Tilleggsfunksjoner Kompetansesenter for diagnostisk fysikk Helse Nord IKT dataservere Hospitalitet as Side 6 av 24 Sak 37/

89 Sak 37/2013 Vedlegg 1 Prosjekt UNN PET-senter Idé- og konseptfaserapport Kjernefunksjoner PET avbildning Positronemisjonstomografi (PET) er en avbildningsteknikk som visualiserer molekylære prosesser i kroppen ved bruk av radioaktivt merkede molekyler som for eksempel radioaktivt fluor ( 18 F) som er koblet til druesukker (Fluorodeoxsyglucose, ofte forkortet som FDG eller [ 18 F] FDG). Kreftceller har høy omsetning av druesukker og vil derfor ha ekstra stort opptak av FDG. Stråling fra kreftcellene som har tatt opp FDG detekteres av en PET-skanner som konstruerer et bilde av opptaket. FDG brukes i all hovedsak i dag for å finne kreftsvulster eller spredning av kreft, eller vurdere om det er metabolsk aktivitet igjen i kreftsvulsten etter behandling. Det er antatt at PET vil komme til å bli mye brukt også ved planlegging av stråleterapi. PET brukes også innen andre medisinske spesialiteter som for eksempel nevrologi og kardiologi. Dagens PET-skannere er koplet til en CT-modul slik at man får en god anatomisk avbildning i tillegg til de metabolske og fysiologiske prosesser man avbilder ved hjelp av PETteknologien. PET/CT-teknologi er i dag godt dokumentert og Kunnskapssenteret anbefaler at modaliteten innføres i alle universitetssykehus med ansvar for kreftdiagnostikk og behandling. I 2008 ble PET/MR lansert på markedet. PET/MR gir en mer presis diagnostikk innenfor nevrodegenerative sykdommer, hjertepatologi, hode/hals-kreft, brystkreft, levermetastaser, colorektal- og prostatakreft. MR-teknologien har også økende utbredelse ved undersøkelse av barn for å redusere de samlet strålebelastning og mulige langtidseffekter. PET/MR er i dag fortsatt på utprøvingsstadium og er ikke anbefalt som nødvendig modalitet av Kunnskapssenteret. Felles for de aller fleste PET-isotoper er at halveringstiden, den tiden det tar for en størrelse å falle til halvparten av den opprinnelige verdien, er svært kort. 18 F er en av isotopene med lengst halveringstid (109 minutter). Maksimal transporttid fra produksjonssted av isotop til skannersted for 18 F bør være under 2 timer, ikke bare som følge av kort halveringstid, men også som følge av legemiddelets begrensede holdbarhetstid som er 10 timer etter produksjonstidspunkt. Enkelte kreftformer, for eksempel prostatakreft, tar i liten grad opp FDG. 11 C er en mye brukt isotop for denne kreftformen. Med en halveringstid på 20 minutter for 11 C, er det nødvendig med en syklotron på undersøkelsesstedet for å bruke denne isotopen. Følgende trender er på vei inn i PET-teknologien: PET/MR er i ferd med å få større innpass i diagnostikken PET/CT brukes ved planlegging av stråleterapi Stadig flere tracere implementeres i diagnostikken PET tilvirkning Produksjonen av radioaktive isotoper (radionuklider) foregår i en syklotron. Syklotron er en sirkulær partikkelakselerator som blir brukt til å akselerere ladede partikler for å framstille protonrike isotoper. Radioaktive fluorisotoper lages ved å skyte en stråle høyenergetiske protoner inn i anriket vann. Protonstrålen dannes ved å tilføre protoner energi (fra hydrogengass) inne i syklotronen. Protonene får nok energi til at stabile oksygen-18 atomer omformes til radioaktive fluor-18 atomer i kontrollerte reaksjoner i syklotronen. I prosessen hvor det tilføres protoner til atomkjernene vil det sendes ut nøytroner. Det vil dermed produseres et meget høyt nøytronfelt rundt syklotronen ved produksjon av PETisotoper. Dette gir strenge føringer for skjerming av syklotronen. Det fins to hovedkonsepter for skjerming av stråling fra syklotroner: selvskjermende syklotroner hvor mye av skjermingen foregår i selve syklotronen og ikke-selvskjermende syklotroner som må bygges inn i en skjermende bunkers. Strålevern er en viktig del både ved planlegging og arbeid ved et PET-senter og en nukleærmedisinsk avdeling. Med strålevern menes planlegging og tilrettelegging av stråle- Hospitalitet as Side 7 av 24 Sak 37/

90 Sak 37/2013 Vedlegg 1 89 Prosjekt UNN PET-senter Idé- og konseptfaserapport 2013 bruk for å gi et optimalt strålevern for pasienter, pårørende og personale i henhold til det internasjonalt anerkjente ALARA-prinsippet for arbeid med stråling Nukleærmedisin Nukleærmedisin er en egen spesialitet innen medisin og omfatter diagnostikk og behandling ved bruk av åpne radioaktive kilder. For diagnostiske formål er hensikten å fremstille og avbilde metabolske og fysiologiske prosesser i et bestemt organ eller organsystem. Sykdomsmessige endringer på molekylært nivå kan visualiseres lenge før de kan bli anatomisk synlig. Fagmiljøet i Norge er lite, og på UNN er det nå 3 overlegehjemler innen fagområdet. Nukleærmedisinske undersøkelser utføres ved bruk av radiofarmaka. Et såkalt tracermolekyl merkes med en radioaktiv isotop som injiseres i pasienten. I konvensjonell nukleærmedisinsk diagnostikk brukes i hovedsak isotoper som er såkalt gammaemittere. Tracermolekylenes bevegelser avbildes av et gammakamera med detektorer som registrerer gammastråling fra pasienten. Gammakameraet er koblet til avansert datautstyr hvor de samlede data bearbeides og presenteres i form av bilder og kurver Preklinisk forskning Ved preklinisk forskning innen biomedisin er SPECT/CT, PET/CT og PET/MR viktig verktøy for å oppnå ny kunnskap om sykdomsprosesser og kunnskap om nye terapiformer. Preklinisk PET-forskning studerer sykdomsutvikling over tid i dyremodeller og er knyttet opp mot avdeling for komparativ medisin (AKM) på UiT som ivaretar universitetets behov for bruk av dyr i forskning. Ved preklinisk forskning tilrettelegges for preklinisk PET/SPECT/CT og preklinisk PET/MR. Et laboratorium med en hot-celle skal etableres ved preklinisk forskning. I hotcellen tilvirkes den radioaktive isotopen og hot-cellen beskytter de som skal behandle de radioaktive isotopene. Produktlinjer skal kobles direkte fra syklotron til hot-cellen for leveranse av PET-nuklider. Det vil i tillegg være behov for spesielt analyseutstyr og generelt laboratorieutstyr ved preklinisk forskning Fellesfunksjoner Fellesfunksjoner utgjøres av garderobe, ekspedisjon, ventesoner, WC, spiserom, møterom med mer. 4.3 Tilleggsfunksjoner Følgende tilleggsfunksjoner er av styringsgruppen ønsket innarbeidet i PET-senteret for revidert idé- og konseptfaserapport for det opprinnelige alternativ 2b: Produksjonslokaler for sykehusapoteket Kontorer for kompetansesenter for diagnostisk fysikk Sykehusapotekets produksjonslokaler Sykehusapotek Nord HF driver sykehusapotek i Tromsø, Harstad og Bodø, med avdelinger i Narvik, Lofoten og Vesterålen. Apotekene er samlokalisert med sykehus i regionen. Det er svært strenge krav til lokaler, personell og kvalitetssystem for apotek som tilvirker legemiddel. Sykehusapotek Nord vedlikeholder og videreutvikler produksjonslokaler og produksjonskompetanse som tilfredsstiller myndighetens krav til slik produksjon. Dette kan også anses å ha beredskapsmessig betydning idet produksjon kan iverksettes ved forsyningssvikt for viktige legemidler. Sykehusapoteket Tromsø driver i dag 3 laboratorier for legemiddelproduksjon (cytostatika, steril og galenisk). Produksjonen har ingen direkte sammenheng med PET og nukleærmedisin. Helse Nord har innvilget Sykehusapotek Nord HF en økt investeringsramme på 20 MNOK for å følge opp tilsynspålegg knyttet til produksjonslokaler i Tromsø og Bodø. Midlene forventes å fordele seg likt på lokalitetene slik at inntil 10 MNOK kan investeres i nye produksjonslokaler knyttet til PET-senteret. (Styresak Helse Nord , Investeringsplan , revidert.) Hospitalitet as Side 8 av 24 Sak 37/

91 Sak 37/2013 Vedlegg 1 Prosjekt UNN PET-senter Idé- og konseptfaserapport Kompetansesenter for diagnostisk fysikk Kompetansesenter for diagnostisk fysikk (KDF) er organisert som en regional funksjon, lokalisasjon UNN HF. Enheten ble etablert i Senteret er opprettet som en følge av forskrift om strålevern og bruk av stråling. Senteret ivaretar oppgaver for alle helseforetakene i regionen og er forankret gjennom styrevedtak i Helse Nord RHF og avtaler mellom helseforetakene i regionen. Alle modaliteter (CT, mammografi, MR, nukleærmedisin, PET, konvensjonell røntgen osv) er inkludert i tjenesten. Arbeidsoppgavene er omfattende og det er ni fysikere tilknyttet senteret. Det er tre forhold som tilsier at kontorarealer i PET-senteret for fysikerne er riktig prioritering; sterkt behov for adekvate arbeidsstasjoner for fysikerne, arbeidsfellesskap når fysikerne blir samlet, faglig synergi med fysikermiljø tilknyttet PET-driften. 5 Dimensjonering 5.1 Demografisk framskriving og befolkningsområde Tilbudet om PET som hjelpemiddel for diagnostikk og behandling vil ha et opptaksområde tilsvarende helseregion nord, det vil si fylkene Nordland, Troms og Finnmark. I følge Statistisk sentralbyrå vil alle fylker få økende folketall de første årene, både ifølge lav-, mellom- og høyalternativet i siste framskrivning (2012). Økningen er større enn i tidligere framskrivninger, først og fremst fordi det er forutsatt høyere innvandring. De typiske vekstområdene finner vi rundt de største byene. Flest og størst er disse områdene i den sørlige delen av landet, men også i Nord-Norge er det flere regionale sentra med betydelig befolkningsvekst, for eksempel Tromsø, Bodø, Alta og Hammerfest. I perioden var gjennomsnittlig årlig vekst i folketallet på rundt 0,1 til 0,5 % for Nordland, Troms og Finnmark. I perioden vil den årlige veksten øke med 0,4 til 0,7 % for de samme fylkene, forutsatt såkalt middels nasjonal vekst. Framskrivningen viser at Finnmark vil få en relativt sterk vekst. Framskrivningen viser videre at det vil være personer bosatt i de tre nordligste fylkene i Dette utgjør en befolkningsvekst på 8,9 % fra ,6 % av befolkningen vil være personer på 70 år eller eldre. I 2020 vil befolkningen i helseregion nord være ca personer. 5.2 Forskning og utvikling Tilgang til PET-teknologi er nødvendig infrastruktur for å kunne drive med avansert medisinsk forskning samt for å delta i multinasjonal utprøving av målrettede legemidler mot kreft. Basert på dagens kunnskapsgrunnlag er det behov for mer forskning på PET. En oppbygging av et PET-senter med egnede forskningslokaler og tilgang til egenproduserte, kortlivede isotoper vil medføre positiv synergi i forskningsmiljøet og gjøre at anvendelsespotensialet til blant annet preklinisk PET/CT kan optimaliseres. Tromsø har spesielt gode forutsetninger i sitt forskningsmiljø til raskt å bli ledende innen utviklingen av nye isotoper for egne kliniske studier. Den første norske doktorgraden innen PET-isotoper ble utført ved Institutt for farmasi ved UiT i I 2012 utgikk ytterligere en doktorgrad innen tilsvarende tema fra samme institutt. Etablering av et PET-senter, inkludert preklinisk PET og farmasøytisk/kjemisk FoU-laboratorium, med umiddelbar nærhet til syklotron og smådyr vil gi mulighet for diagnostikk av nye pasientgrupper i fremtiden. 5.3 PET-senter Nytteverdien av PET PET-CT er etablert som en viktig modalitet i kreftdiagnostikk, behandling og oppfølgning og anbefales av Kunnskapssenteret innført ved universitetssykehus i Norge. Dette underbygges av en rekke internasjonale studier. (Hillner B. et al. J Clin Oncol 2008) (van Tinteren et al. Lancet 2002) (Højgaard. Tidsskr NorLaegeforen 2004). Hospitalitet as Side 9 av 24 Sak 37/

92 Sak 37/2013 Vedlegg 1 91 Prosjekt UNN PET-senter Idé- og konseptfaserapport PET utvikling PET er kjent som den raskest utviklende gren innen medisinsk teknologi de siste tiårene, og den er under stadig utvikling. Allerede nå er PET/MR inkludert som del av kliniske rutiner i enkelte sykehus i alle våre naboland. Klinisk PET/MR vil åpne nye dører for å forstå den patologiske utviklingen og progresjonen av sykdommer som Alzheimers, Parkinson, epilepsi, depresjon og schizofreni. PET/MR vil også være egnet til onkologiske problemstillinger hvor PET/CT ikke er tilfredsstillende (for eksempel avbildning som krever godt fremstilt bløtvev som ved tumor i prostata og hjerne). Det er derfor viktig at man etablerer et PET-senter med mulighet for etablering av PET/MR. Kunnskapssenteret publiserte en rapport i april 2012 som anslår at for 2020 vil PET/CT også bli benyttet til planlegging av all strålebehandling. I fremtiden vil det komme nye indikasjoner for å gjøre PET-undersøkelser, ikke bare innenfor onkologi og stråleterapi, men også innen kardiologi, farmakologi, psykiatri, psykologi og nevrologi. Skal PETsenteret i Tromsø være rustet for fremtidig pasientvolum beregnet av Nasjonalt Kunnskapssenter (senest rapport våren 2012) mot 2020, må det tas høyde for to PET/CT skannere for å ivareta kapasitetsbehovet. Per i dag brukes kun 18F-FDG, 18F-NaF og FACBC som PET-isotop i Norge, men nye isotoper er nå under oppstart både i Bergen og Oslo (15O, DOTATOC, PIB, FDOPA). Bruken av 18F-FDG PET er begrenset for svulster som per i dag har dårlig opptak av FDG, f.eks. prostatakreft. Det er et stort potensial i å bruke andre eksisterende isotoper og å utvikle nye. 5.4 Behovsutvikling, framtidig aktivitet og kapasitetsbehov Følgende hovedfaktorer vil være dimensjonerende for et fremtidig kapasitetsbehov og vil si noe om behovet for PET-undersøkelser i 2020: Befolkningsutvikling Epidemiologisk utvikling Terapeutisk utvikling Teknologisk utvikling Forskning I følge Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten vil også følgende punkter påvirke det fremtidige kapasitetsbehovet: Funksjonsfordeling (mellom sentra) Sentra uten/med syklotron Rasjonell bruk av PET Refusjonsordning FDG Andre radiofarmaka Registering/registreringsfritak/klinisk utprøving Refusjon/omsetning Samarbeid nukleærmedisin radiologi Behov for kompetanse (medisin, fysikk, radiokjemi, tekniske fag) Arbeidsmiljø, sikkerhet For helseregion nord har Kunnskapssenteret estimert et behov for mellom og undersøkelser per år i Hovedfunksjonsprogrammet (HFP) legger til grunn det høyeste estimatet (scenario 5) som forutsetter fagmiljøenes vurdering av framtidige indikasjoner for PET/CT i tillegg til at undersøkelsen benyttes til planlegging av all strålebehandling slik det framkommer i rapporten fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester. PET-teknologien er under stadig utvikling og det forventes å komme nye indikasjoner som medfører større pasientvolum. En PET/CT har kapasitet til ca undersøkelser per år. For å ta høyde for de høyeste anslagene (scenario 4 og 5) vil det i følge arbeidsgruppa være riktig å planlegge for en kapasitet tilsvarende 2 PET/CT skannere. En PET/CT skanner nummer to vil øke effektiviteten betraktelig og være isotopbesparende. Personalet kan også brukes mer effektivt ved to skannere. Driften av et PET-senter er også mer robust med to skannere i fall den ene skanneren er ute av drift. Hospitalitet as Side 10 av 24 Sak 37/

93 Sak 37/2013 Vedlegg 1 92 Prosjekt UNN PET-senter Idé- og konseptfaserapport 2013 PET/MR vil gi nye indikasjoner for bruk og komme som tilfang til PET/CT. Hovedfunksjonsprogrammet (HFP) viser at det vil være nødvendig å legge til rette for PET/MR i UNN PET-senter. HFP legger videre til grunn at fremtidig bruk av PET som verktøy i prekliniske studier tilsier et behov for både preklinisk PET/CT og PET/MR. UNN PET-senter skal i utgangspunktet ikke planlegges for forsendelse av PET-radiofarmaka til andre sykehus. Syklotronen skal minimum kunne produsere 18-Fluor [18F], 11- Carbon [ 11 C], 13-Nitrogen [ 13 N], og 15-Oksygen [ 15 O]. Det er arbeidsgrupper bestående av personell fra St. Olavs hospital, Helse Bergen og UNN som jobber med en samarbeidsmodell rundt FDG produksjon. 5.5 Teknologisk og medisinsk utvikling HFP ser i dag ingen forhold som skulle tilsi at nåværende bruk av PET innen 2020 skal kunne avløses av ny eller annen teknologi som f.eks. vil være mindre ressurskrevende. Likevel skjer det en kontinuerlig teknologisk utvikling som kan endre framtidsbildet. Sannsynligvis vil neste generasjon PET/CT skannere få økt ytelse og forbedret oppløsning. Dette vil kunne redusere noe tid for pasienter til avbildning og samtidig gi økt bildekvalitet. Kombinasjon med PET og MR vil gi bilder med bedre bløtvevskontrast. Kombinasjonen av to av dagens mest avanserte diagnoseinstrumenter, PET og MR, i tillegg til utvikling av nye tracere viser at den teknologiske utviklingen av hybrid bildediagnostikk er i en raskt utviklende fase. Matematisk modellering av menneskekroppen utvikles i kjølvannet av økt tilgang på datakraft, forbedret detektorteknologi og nye metoder for rekonstruksjon. Det er ventet at dette feltet vil bidra til å øke effektiviteten og senke kostnadene til behandling blant annet fordi vi kan bruke modellene til diagnostikk. 5.6 Arealbehov Hovedfunksjonsprogram er behandlet i idé- og konseptfaserapporten fra november Det er i tillegg utarbeidet et nytt delfunksjonsprogram tilpasset prioritert arealbehov (se vedlegg). 5.7 Utstyrsbehov Det er utarbeidet et nytt hovedprogram utstyr. I nytt HPU er utstyrsbehovet utredet på grovt og overordnet nivå. Det vises til vedlegg der det er nærmere redegjort for dette. 6 Alternative løsninger 6.1 Virksomhets- og arealalternativer Tidligere utredede alternativer I idé- og konseptfaserapport fra november 2012 er følgende alternativer utredet: Nullalternativet Alternativ 1: PET-skanner i A-fløy Alternativ 2: PET-senter i eget nybygg o Alternativ 2a: PET komplett unntatt preklinisk forskning og FoU o Alternativ 2b: PET komplett o Alternativ 2c: PET komplett pluss Alternativ 3: PET-senter minimum I denne rapporten er kun det bearbeidede alternativ 2b fra mars 2013 videre utredet. For de øvrige alternativer vises til rapporten fra november Alternativ 2b: PET komplett Alternativ 2b utgjorde i november m 2 netto programmert areal og består av følgende funksjoner: Hospitalitet as Side 11 av 24 Sak 37/

94 Sak 37/2013 Vedlegg 1 93 Prosjekt UNN PET-senter Idé- og konseptfaserapport 2013 PET avbildning PET tilvirkning Nukleærmedisin FoU-arealer (som del av PET tilvirkning med fokus på tilretteleggelse for nye tracere utover FDG) Preklinisk forskning (dedikerte arealer til nylig innkjøpt dyre-spect/pet/ctskanner som er spleiselag mellom UNN, UiT og Helse Nord) Etter bearbeiding framstår det samme alternativet nå som 1640 m 2 netto programmert areal og består av samme funksjoner som tidligere. I tillegg er følgende funksjoner lagt til: Sykehusapotekets produksjonslokaler Kompetansesenter for diagnostisk fysikk Bearbeidet alternativ 2b er med andre ord 275 m 2 mindre programmert areal selv med utvidet funksjon. I tabellen under er forskjellene mellom alternativ 2b utredet i november 2012 og bearbeidet løsning i mars 2013 vist: Funksjon Alternativ 2b november 2012 Areal [m 2 ] Bearbeidet løsning mars 2013 Areal [m 2 ] PET avbildning og nukleærmedisin PET tilvirkning (isotopproduksjon og legemiddeltilvirkning inkl. FoU) Preklinisk forskning Fellesfunksjoner Sykehusapotekets produksjonslokaler Røntgen poliklinikk - - Forskning og medisinsk avbildning - - Biobank - - Helse Nord IKT datasenter - - Kompetansesenter for diagnostisk fysikk - 77 Sum netto funksjonsareal Reduksjon av arealene over forklares med følgende: Redusert kapasitet med en PET-skanner (kan utvides senere) Generell reduksjon av romarealer Rom ivaretar flere funksjoner Redusert lagerareal Redusert venteareal Reduserte kontorarbeidsplasser for KDF 6.2 Overordnede tekniske krav Overordnede tekniske krav til bygget er definert i Overordnet teknisk program. Det er utarbeidet nytt OTP i forbindelse med denne rapporten (se vedlegg). 6.3 Mulighetsstudie Mulighetsstudie ble utarbeidet i idé- og konseptfaserapport november Skisseprosjekt Det vises til egen dokumentasjon for prosjekteringsgruppens forslag til skisseprosjekt (se vedlegg). I skisseprosjekt mars 2013 er det tegnet ut et PET-senter som ivaretar innholdet i det bearbeidede alternativ 2b. Ny situasjon ved UNN Tromsø vises i illustrasjonen under: Hospitalitet as Side 12 av 24 Sak 37/

95 Sak 37/2013 Vedlegg 1 94 Prosjekt UNN PET-senter Idé- og konseptfaserapport 2013 Situasjonsplan er illustrert under: Plassering av de forskjellige funksjonene sammenfattes slik: Nukleærmedisin og PET-avbildning (plan 6) PET-tilvirkning inkludert FoU (plan 5) Preklinisk (plan 5) Fellesfunksjoner (plan 5 og 6) Sykehusapotek (plan 5) KDF (plan 6) Hospitalitet as Side 13 av 24 Sak 37/

96 Sak 37/2013 Vedlegg 1 95 Prosjekt UNN PET-senter Idé- og konseptfaserapport 2013 Dette er funksjonsområder som inngår i prosjektet. I tillegg er det behov for ombygging i andre deler av sykehuset som en konsekvens av midlertidige eller langsiktige rokader. Plan 5 er under bakkenivå, plan 6 er på bakkenivå og i flukt med inngang på eksisterende plan 6 på sykehuset. 6.5 Utvidelsesmuligheter I skisseprosjekt fra mars 2013 er det vist plan for to PET-skannere. Se illustrasjon under. Hospitalitet as Side 14 av 24 Sak 37/

97 Sak 37/2013 Vedlegg 1 96 Prosjekt UNN PET-senter Idé- og konseptfaserapport 2013 Konseptet ivaretar imidlertid innpassing av en tredje PET-skanner. Dette er vist under. For å oppnå en god utnyttelse av den sentrale tomta ved sykehuset er det arbeidet med å tilrettelegge for påbygging av PET-senteret. Dette kan foregå i lameller som legges på toppen av bygget, skjematisk vist nedenfor og i illustrasjonen på neste side. Hospitalitet as Side 15 av 24 Sak 37/

98 Sak 37/2013 Vedlegg 1 97 Prosjekt UNN PET-senter Idé- og konseptfaserapport Driftsøkonomisk analyse Driftsøkonomiske analyser er foretatt i HFP. Tabellen under viser anslag på personalbehov for den kapasitet som er beregnet i Bemanning og personalkostnad er vist for: A B C D dagens bemanning 1 PET/CT 2 PET/CT 2 PET/CT og PET/MR Personell kategori Brutto lønn pr årsverk Dagens bemanning Fremtidig bemanning Nukleærmedisin og en Skisseprosjekt mars Med 2 PET scannere PET scanner 2013 Årsverk Kostnad Årsverk Kostnad Årsverk Kostnad Leder Legespesialist LIS Radiograf/bioing , Sekretær Fysiker , , , Apotektekniker Farmasøyt Kjemiker Ingienør Forskningstekniker SUM Tabellen under er fra HFP og viser estimerte varekostnader, service og vedlikehold samt andre indirekte kostnader ved drift av henholdsvis 1 og 2 PET/CT skannere med 7 pasienter daglig i 44 av årets uker (totalt pasientundersøkelser per skanner). Årlige driftsutgifter er estimert til ca. 10 og 15 mill. kroner for drift av henholdsvis 1 og 2 PET/CT. Driftsspesifikasjoner 1 PET/CT 2 PET/CT Varekostander Service og vedlikehold Andre indirekte kostnader (10%) Sum driftskostnader Hospitalitet as Side 16 av 24 Sak 37/

99 Sak 37/2013 Vedlegg 1 98 Prosjekt UNN PET-senter Idé- og konseptfaserapport 2013 Dagens driftskostnader ved PET er begrenset til vedlikehold og utstyr knyttet til dagens antall undersøkelser på ca 300 pr år. Serviceavtale inntrer om ca 1 år og kan ligge på om lag 1,5 mill kroner. Varekostnader og indirekte kostnader er beregnet til i underkant av 1 mill kroner pr år. 6.7 Prosjektkostnad Definisjoner og begreper I arbeidet med kostnader benyttes det i prosjektet definisjoner og begreper som er basert på standard kontoplan i byggeprosjekter med tilhørende definisjoner. Dette skal sikre entydig kommunikasjon mellom partene i byggeprosjektet. Norsk standard for kontoplan i byggeprosjekter er bygd opp med en hierarkisk struktur. I et skisseprosjekt benyttes stort sett bare det øverste nivået, som består av følgende: 1 Felles kostnader for flere entrepriser, særlig rigging og drift av byggeplass 2 Bygningsmessige arbeider 3 VVS 4 Elektroteknikk strømforsyning 5 Elektroteknikk IKT, kommunikasjon mv "svakstrøm" 6 Andre installasjoner, bl.a. heiser Sum 1-6 Huskostnad 7 Utomhusarbeider Sum 1-7 Entreprisekostnad, altså de kostnader som entreprenørenes byggearbeid medfører 8 Generelle kostnader: - prosjekt- og byggeledelse - programmering - prosjektering - andre byggherreutgifter, gebyrer, forsikring 9 Spesielle kostnader - tomt - brukerutstyr - merverdiavgift Sum 1-9 Prosjektkostnad De viktigste begrepene i denne rapporten er entreprisekostnad som altså er de kostnader som entreprenørenes arbeid medfører (eksklusiv merverdiavgift). Videre er prosjektkostnad det samme som prosjektets samlede kostnad som må finansieres og som skal være prosjektets kostnadsramme. Begrepene reserve og margin er aktuelle i forbindelse med fastleggelse av kostnadsramme og behandles ikke nærmere i denne rapporten Metode for kostnadsanslag Idé- og konseptfasen har tatt for seg mange alternativer med svært ulikt innhold og med en del uavklarte løsningsspørsmål. Det har derfor ikke vært hensiktsmessig innenfor tilgjengelig tid å prioritere arbeid med grundige kostnadskalkyler, og i denne rapporten er det derfor lagt vekt på å lage kostnadsanslag for å kunne sammenligne de ulike alternativene og for å kunne angi mest mulig realistiske kostnadsstørrelser for ulike løsninger. En annen grunn til å gjøre det på denne måten, er at det foreligger lite dokumentasjon i Norge på prosjektkostnader ifm. PET-funksjoner. De erfaringsdata som finnes, er dog innhentet og hensyntatt i kostnadsanslagene. Hospitalitet as Side 17 av 24 Sak 37/

100 Sak 37/2013 Vedlegg 1 99 Prosjekt UNN PET-senter Idé- og konseptfaserapport 2013 Prosjektet er betydelig bearbeidet siden rapporten fra november Foreliggende kostnadsanslag er nå i større grad basert på kalkulasjon av konkrete løsninger og mengder, men fortsatt med en betydelig usikkerhet som knytter seg til et skisseprosjekt Entreprisekostnader i kostnadsanslag Som vist i avsnittet foran er entreprisekostnad et nøkkeltall for å finne fram til den samlede prosjektkostnad. Entreprisekostnaden er særlig bestemt av hvilke funksjoner det bygges for, og det er stor forskjell i entreprisekostnad i et kontorbygg versus et sykehusbygg med kompliserte funksjoner. Det er utarbeidet en kalkyle av entreprisekostnad for skisseprosjektets løsninger Utomhuskostnader i kostnadsanslag Prosjektet har foreløpig en svært uavklart situasjon når det gjelder de kostnader som inngår i utomhusarealene. Det gjelder grøntanlegg, atkomstforhold, veger, plasser, parkering osv. I kostnadsanslagene er det foreløpig kun tatt med selve terrengbearbeidingen rundt huset, og dette inngår i entreprisekostnad. Dersom det i forprosjekt viser seg behov for større utomhusanlegg, så må det kostnadsberegnes særskilt Brukerutstyr i kostnadsanslag Normalt inngår brukerutstyr i hoveddel 9 i kontoplanen, og i et skisseprosjekt kan en ofte beregne brukerutstyr som en andel av den samlede prosjektkostnaden, f.eks. i størrelsesorden %. I et PET-senter utgjør brukerutstyret en så stor og viktig andel av prosjektet at vi i denne rapporten behandler brukerutstyr for seg som en egen post i prosjektkostnaden. Kostnadsanslagene for brukerutstyr er dels basert på tidligere utredninger om PET-senter og på erfaringer som prosjektleder har ervervet. Dette er nærmere dokumentert i hovedprogram utstyr, se vedlegg Oppsummering kostnadsanslag Basert på redegjørelsen foran oppsummeres kostnadsanslagene slik: Anslag entreprisekostnad per mars huskostnad rigg og drift samt utomhusanlegg kulvert til A-fløy kulvert til UiT Sum entreprisekostnad Kostnadsanslag brukerutstyr HPU Prioritet 1 Anskaffes senere - PET isotopproduksjon PET tilvirkning PET CT Flyttekostnad CT og gammakamera Grunnutrustning kr/kvm nettoareal Merverdiavgift Forventet prosjektkostnad utstyr Forventet prosjektkostnad totalt Alternativ 2b november 2012 Skisseprosjekt 2013 Areal netto Areal brutto Entreprisekostnad kr/kvm brutto Entreprisekostnad Påslagsfaktor 1,90 1,80 Hospitalitet as Side 18 av 24 Sak 37/

101 Sak 37/2013 Vedlegg Prosjekt UNN PET-senter Idé- og konseptfaserapport 2013 Forventet prosjektkostnad hus Brukerutstyr Prosjektkostnad Spesifikasjon av kostnader Kostnadsanslaget spesifiseres som følger iht. standard kontoplan for byggeprosjekter: 1 Felleskostnader, rigg og drift Bygningsmessige arbeider VVS Elkraft Tele og data Andre installasjoner Utomhusanlegg og kulverter Sum entreprisekostnad Generelle kostnader Merverdiavgift Brukerutstyr inkl. mva Reserve ufordelt Prosjektkostnad p Usikkerhetsanalyse kostnader Usikkerhetsanalyse ble gjennomført i idé- og konseptfaserapporten fra november Da ble nødvendig avsetning til margin for usikkerhet vurdert til ca. 17 %. Etter den bearbeiding av prosjektet som etter den tid har funnet sted og fordi prosjektet er mindre komplisert, så anslås det at margin for usikkerhet kan reduseres til %. Dette forutsettes nærmere avklart når det gjøres en ny usikkerhetsanalyse i forprosjektfasen. 6.9 Økonomisk bæreevne Total byggekostnad svarer til prosjektkostnad totalt inklusive brukerutstyr. Beløpene er ikke justert for de endelige kostnadsanslag i avsnitt 6.6, men beløpene svarer til alternativene 2c og 3d. Drift og personellkostnad er eksklusive kostnader og personell i dagens nukleærmedisinsk seksjon. PET komplett i tabellen nedenfor svarer til prosjektkostnad for PET komplett Pluss, altså alternativ 2c i skisseprosjektet. Drift og personellkostnader er kun for PET inkludert drift av 2 CT-skannere, 1 MR-skanner og preklinisk forskning. Drift av røntgenpoliklinikk, biobank, datasenter, medisinsk avbildning er ikke inkludert. PET Total byggekostnad 317 mill Drift (eks nukleær) 10 mill Stillinger 14,5 mill Ombygging nukleær medisin 0,5 PET alternativ2b Driftskostnader 15,0 15,0 15,0 15,0 15,0 15,0 15,0 15,0 15,0 Lønnskostnader 16,5 16,5 16,5 16,5 16,5 16,5 16,5 16,5 16,5 Avskrivninger 12,0 12,1 12,1 12,1 12,1 12,1 12,1 12,1 12,1 Renter lån 4,8 4,7 4,6 4,5 4,4 4,3 4,1 4,0 3,9 Renter egen likviditet 1,3 2,6 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 Sum kostnader 1,3 2,6 3,9 52,2 52,2 52,1 52,0 51,9 51,8 51,6 51,5 51,4 Hospitalitet as Side 19 av 24 Sak 37/

102 Sak 37/2013 Vedlegg Prosjekt UNN PET-senter Idé- og konseptfaserapport 2013 Følgende forutsetninger er lagt til grunn: Byggeperiode 3 år, investering likt fordelt mellom de 3 årene 2014, 2015, 2016 Avskrivningstid 26,4 år 50 % lånefinansiering 3 % rente 7 Vurdering og anbefaling Arealalternativvurderinger er gjort i idé- og konseptfaserapport fra november 2012 og er oppsummert i tabellen nedenfor. Alternativ 2a 2b 2c 3b 3d Vekt Poeng Score Poeng Score Poeng Score Poeng Score Poeng Score Virksomhet og funksjonalitet Framtidsperspektiv Helhetsperspektiv Gjennomførbarhet Prosjektøkonomi og økonomisk bæreevne Sum score Et bearbeidet alternativ 2b anbefales på bakgrunn av følgende: Alternativet anses som maksimal investeringsmulighet som er realistisk i overskuelig framtid Alternativet dekker sykehusets behov for kjernefunksjonen PET-senter og ivaretar UNNS/UiTs behov for forskningsaktiviteter i den forbindelse Alternativet tilrettelegger til en viss grad for videreutbygging på tomt Alternativet forstyrrer ikke for de planer som er lagt for ny A-fløy 8 Plan for forprosjektfasen 8.1 Mandat for forprosjektfasen Hensikten med og mål for forprosjektfasen er å videreutvikle prosjektet frem til et komplett grunnlag for å godkjenne forprosjekt og gi retningslinjer for detaljprosjekt- og byggefase. Godkjenning av forprosjektet gir rammene for prosjektet mht. innhold og kvalitet, tid, kostnad og finansiering mv. Forprosjektet vil også angi den overordnede organisering og styring av den videre prosessen. Endelig skal deler av forprosjektdokumentasjonen være grunnlag for myndighetsbehandling, særlig etter Plan- og bygningsloven samt Arbeidsmiljøloven. Rammene og retningen for forprosjektfasen er gitt i denne idé- og konseptfaserapporten. Mandat for forprosjektfasen kan altså oppsummeres slik: Utarbeide forprosjekt som grunnlag for vedtak om og rammer for den videre planlegging og gjennomføring i prosjektet. I forprosjektfasen skal prosjektet bearbeides etter følgende retningslinjer: o Til grunn for bearbeidingen legges et bearbeidet alternativ 2b som omtalt i denne rapporten. Hospitalitet as Side 20 av 24 Sak 37/

103 Sak 37/2013 Vedlegg Prosjekt UNN PET-senter Idé- og konseptfaserapport 2013 Det innebærer at det planlegges PET-senter for kliniske og prekliniske funksjoner, samt produksjonsarealer for sykehusapotek og kontorer for Kompetansesenter for diagnostisk fysikk. o De bygningsmessige løsninger skal legge til rette for videre utbygging på den aktuelle tomta for å dekke fremtidig utvikling av PET-funksjoner og eventuelt andre arealbehov ved sykehuset etter hvert som behov og bæreevne gjør det nødvendig og mulig. o Det skal legges til rette for 2 PET-skannere, hvor en PET/CT-skanner er eksisterende utstyr. Installasjon av en PET-skanner utsettes til senere. o I videre bearbeiding av prosjektet skal det programmeres og prosjekteres et mest mulig effektivt og nøkternt areal, både funksjonsareal og teknisk areal, og det skal legges til rette et minimum av bygnings- og installasjonsteknisk kapasitet for framtidige behov. Dette minimum skal svare til det som er nødvendig for å unngå meget kostnadskrevende løsninger ved senere utvidelse. o I videre bearbeiding av prosjektet utredes og avklares også hvordan forbindelser mellom PET-senter, sykehuset for øvrig samt universitetet løses med alternative broforbindelser eller kulvert (i kostnadskalkyle er kulvert inkludert). 8.2 Gjennomføringsstrategi Prosjektet står overfor alternative strategivalg mht. videre gjennomføring. Ytterlighetene i disse valgene kan oppsummeres slik: Overlate den videre prosjektutvikling til eksterne aktører i større grad enn til nå, f.eks. til en totalentreprise som baseres på en nærmere kravspesifikasjon fra prosjekteiers side gjennom (bearbeidet) skisseprosjekt, delfunksjons- og romfunksjonsprogram samt teknisk program (videreutviklet fra OTP). Fortsette som nå med en sterk involvering og styring fra prosjekteiers og brukers side, med hjelp av eksterne rådgivere der det er nødvendig av hensyn til kapasitet og kompetanse. Å planlegge og bygge et PET-senter er en krevende oppgave, både fordi funksjonen i seg selv er krevende og fordi det ikke finnes omfattende erfaring med dette i Norge. Når utbyggingen i tillegg skal være inkludert i en eksisterende virksomhet og bygningsmasse, så blir utfordringen ennå større. På denne bakgrunn vurderes det som mest hensiktsmessig at prosjekteier og bruker også i forprosjektfasen er sterkt involvert og engasjert i styring av prosjektet og tar fullt ansvar for den videre utvikling og planlegging og følger opp dette på alle nivåer. Det anses videre som mest hensiktsmessig at dette skjer gjennom bruk av egne krefter, særlig på brukersiden, at prosjekteier har egne ressurser til den overordnede styring og at det engasjeres eksterne hjelpere til den daglige ledelse og til programmering, prosjektering og utstyrsplanlegging. Dette legges til grunn som prosjektets strategi. Strategi for detaljprosjekt- og byggefasen utredes i forprosjektfasen, og en vil da stå fritt til å velge en annen modell for det videre forløp enn det som anbefales for forprosjektfasen. 8.3 Prosjektorganisering Ut fra strategien beskrevet i avsnittet foran, videreføres organisasjonsstrukturen fra idéog konseptfasen i all hovedsak over i forprosjektfasen. For øvrig beholdes organisasjonen som før med følgende hovedaktører: Utbyggingssjefen er prosjektansvarlig og rapporterer til adm. dir. gjennom styringsgruppen. Hospitalitet as Side 21 av 24 Sak 37/

104 Sak 37/2013 Vedlegg Prosjekt UNN PET-senter Idé- og konseptfaserapport 2013 Daglig prosjektledelse ivaretas av dedikert prosjektleder, som rapporterer til utbyggingssjefen. Brukerkoordinatorer bistår utbyggingssjef og prosjektleder med å tilrettelegge for arbeidsgruppenes virksomhet. 8.4 Plan for kontrahering av leverandører I idé- og konseptfasen har prosjektet eksterne leverandører på følgende områder, delvis basert på rammeavtaler, dels basert på det som opprinnelig inngikk i ny A-fløy: Prosjektledelse, inklusive spesialkompetanse på teknikk i PET-senter. Funksjonsprogrammering. Prosjektering alle fag. Ekstern brukerstøtte på teknikk i PET-senter. Basert på den anbefalte prosjektstrategi, vil behovet for eksterne leverandører i forprosjektfasen omfatte følgende: Prosjektledelse, inklusive spesialkompetanse på teknikk i PET-senter. Det er vurdert hvorvidt UNN kan bemanne denne funksjonen med egne ressurser, men en er kommet til at det ikke vil være kapasitet til det for forprosjektfasens del. Tjenesten må derfor anskaffes eksternt, og det må enten gjøres ved avrop på foreliggende rammeavtaler eller ved ny konkurranse om prosjektledelse. Valg av framgangsmåte må bl.a. sees i forhold til hvilken strategi en velger for detaljprosjekt- og byggefasen. Dersom en har til hensikt å gjøre endringer i bemanning av prosjektledelse, så bør det gjøres nå og ikke etter forprosjekt, da en i så fall vil få et betydelig kontinuitetsbrudd i en omfattende informasjonshåndtering. Utbyggingssjefen vil på bakgrunn av dette iverksette konkurranse om prosjektledertjenester. Funksjonsprogrammering, herunder oppdatering av delfunksjonsprogram med romprogram samt utarbeidelse av romfunksjonsprogram. Utbyggingssjefen vil på bakgrunn av dette iverksette konkurranse om programmeringstjenester. Prosjektering alle fag: prosjekteringsledelse, arkitekt, rådgivende ingeniører bygg, vvs og elektro samt spesialrådgivere innen flere fag som brann mv. Det er vurdert hvorvidt det er aktuelt å anskaffe disse tjenestene gjennom ny konkurranse, eller om det er mulig å fortsette engasjementet fra konseptfasen, som var basert på at PET-funksjonen opprinnelig var lokalisert i ny A-fløy. For å få et ryddig forhold til Lov om offentlige anskaffelser, anses det som ikke hensiktsmessig å forlenge tidligere engasjementer. Utbyggingssjefen vil på bakgrunn av dette iverksette konkurranse om prosjekteringstjenester. Utstyrsplanlegging har i idé- og konseptfasen omfattet hovedprogram utstyr og er ivaretatt av prosjektleders tekniske rådgiver. I forprosjektfasen må den konkrete utstyrsplanlegging igangsettes for den valgte utbyggingsløsning, og det må skaffes kompetanse og kapasitet til den oppgaven. Sykehuset vil selv bidra aktivt i arbeidet, spesielt med kompetanse, men det anses som nødvendig med ekstern bistand for å oppnå nødvendig kapasitet. Utbyggingssjefen vil på bakgrunn av dette iverksette konkurranse om tjenester til utstyrsplanlegging. Hospitalitet as Side 22 av 24 Sak 37/

105 Sak 37/2013 Vedlegg Prosjekt UNN PET-senter Idé- og konseptfaserapport Aktiviteter i forprosjektfasen I skisseprosjektet fra november 2012 var det utviklet en utbyggingsløsning for en «full» utbygging som viser PET-senter med diverse tilleggsfunksjoner «PET komplet Pluss» - og det er vist hvordan en slik utbygging kan skje i ulike trinn. I idé- og konseptfaserapporten ble det imidlertid anbefalt en minimal utbyggingsløsning som ivaretar de grunnleggende arealbehovene for kliniske og prekliniske PET-funksjoner. På denne bakgrunn er skisseprosjektet justert slik at denne rapporten nå viser et konsept for den anbefalte utbyggingsløsning. Det antas derfor forprosjekt kan igangsettes uten ytterligere bearbeiding av konseptet. Aktivitetene i forprosjektfasen blir da følgende: Prosjektetablering og utarbeidelse av styringsdokument. Anskaffelse av eksterne tjenester gjennom konkurranse: o prosjektledelse. o funksjonsprogrammering. o prosjektering. o utstyrsplanlegging. Det avklares i denne forbindelse om eksisterende eller nye rammeavtaler i Helse Nord kan benyttes. Oppdatering av: o delfunksjonsprogram med romprogram. Forhåndskonferanse med plan- og bygningsmyndigheten. Eventuell utarbeidelse av endringer i reguleringsplan. Utarbeidelse av prosjekteringsgruppens forprosjekt. Utarbeidelse av romfunksjonsprogram og forprosjekt utstyr. Utarbeidelse av samlet forprosjektrapport. Utarbeidelse av søknad om rammetillatelse. Tidsplan for dette er først og fremst styrt av anskaffelse av tjenester, som vil ta minimum 3 4 måneder fra en starter arbeidet med konkurransegrunnlag. Deretter vil selve forprosjektet ta ca. 6 8 mnd. 8.6 Tidsplan for forprosjektfasen Aktivitetene omtalt i avsnittet foran, kan sammenfattes som vist på neste side. Den største usikkerheten i dette tidsbildet er resultatet av forhåndskonferanse etter Planog bygningsloven og de krav som kan bli stilt til endring av reguleringsplanen. Med forbehold om reguleringsplan, så vil forprosjektprosessen ta 12 måneder. Tiden kan kortes ned med 2-3 måneder dersom en benytter de eksterne leverandører som allerede er inne til å justere programgrunnlag og skisseprosjekt. Hospitalitet as Side 23 av 24 Sak 37/

106 Sak 37/2013 Vedlegg Prosjekt UNN PET-senter Idé- og konseptfaserapport 2013 Måned Prosjektetablering Styringsdokument Kontrahering av tjenester Justering av programgrunnlag Evt. justering av skisseprosjekt Forhåndskonferanse PBL Evt. endring av reguleringsplan Utarbeidelse av forprosjekt Forprosjektrapport Romfunksjonsprogram Forprosjekt utstyr Søknad om rammetillatelse 8.7 Ressursbruk og kostnader i neste fase Nødvendige interne og eksterne ressurser til arbeidet i forprosjektfasen er redegjort for i avsnittene 8.3 og 8.4. Budsjett for forprosjektfasen utarbeides når premissene for det videre arbeid er nærmere avklart og når kontrahering av eksterne leverandører har funnet sted. Budsjettet dokumenteres og avklares i forbindelse med styringsdokument for fasen. 9 Vedlegg 1. Idé- og konseptfaserapport november Skisseprosjekt 3. Delfunksjonsprogram 4. Overordnet teknisk program 5. Hovedprogram utstyr Hospitalitet as Side 24 av 24 Sak 37/

107 Sak 37/2013 Vedlegg Universitetssykehuset Nord-Norge HF Prosjekt UNN PET-senter Idé- og konseptfaserapport Sak 37/

108 Sak 37/2013 Vedlegg 2 Prosjekt UNN PET-senter 107 Idé- og konseptfaserapport Dokumentkontroll Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent: Dato: 1 Samlet revisjon Prosjektnr: Arkivnr.: 26 Saksnr.: 12/30 Saksbeh.: ONu Kontroll: GSt Dato: Dokumenttittel: Prosjekt UNN PET-senter. Idé- og konseptfaserapport Universitetssykehuset Nord-Norge HF Hospitalitet Side i av iv Sak 37/

109 Sak 37/2013 Vedlegg 2 Prosjekt UNN PET-senter Innholdsfortegnelse 108 Idé- og konseptfaserapport 1 Sammendrag og oppsummering Bakgrunn og rammer Om positronemisjonstomografi (PET) Tidligere utredninger og beslutninger Strategisk forankring Forankring i helseforetaket Faglig forankring Bygningsmassen ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Tromsø Metode og organisering av arbeidet Metode Organisering Virksomhet og funksjoner PET-senterets virksomhetsområde og funksjoner Kjernefunksjoner «PET komplett» PET avbildning PET tilvirkning Nukleærmedisin Preklinisk forskning Fellesfunksjoner Tilleggsfunksjoner Sykehusapotekets produksjonslokaler Røntgen poliklinikk Forskning og medisinsk avbildning Biobank Helse Nord IKT dataservere Kompetansesenter for diagnostisk fysikk Dimensjonering Demografisk framskriving og befolkningsområde Forskning og utvikling PET-senter Nytteverdien av PET PET utvikling (onkologi, psykiatri, kardiologi, psykologi, nevrologi, farmakologi, strålebehandling) Behovsutvikling, framtidig aktivitet og kapasitetsbehov Teknologisk og medisinsk utvikling Arealbehov Utstyrsbehov Sammenstilling av behov Alternative løsninger Virksomhets- og arealalternativer Hospitalitet Side ii av iv Sak 37/

110 Sak 37/2013 Vedlegg 2 Prosjekt UNN PET-senter 109 Idé- og konseptfaserapport Nullalternativ Alternativ 1: PET-skanner i A-fløy Alternativ 2: PET-senter i eget nybygg Alternativ 2a: PET komplett unntatt preklinisk forskning og FoU Alternativ 2b: PET komplett Alternativ 2c: PET komplett Pluss Alternativ 3: PET-senter minimum Kommentar til alternativ 3 PET-senter minimum Sammenstilling av arealer i de ulike alternativene Overordnede tekniske krav Mulighetsstudie Skisseprosjekt Driftsøkonomisk analyse Prosjektkostnad Definisjoner og begreper Metode for kostnadsanslag Aktuelle erfaringstall Entreprisekostnader i kostnadsanslag Utomhuskostnader i kostnadsanslag Brukerutstyr i kostnadsanslag Oppsummering kostnadsanslag Usikkerhetsanalyse kostnader Økonomisk bæreevne Vurdering av arealalternativene Kriterier for sammenligning Vurdering av virksomhet og funksjonalitet Nullalternativet Alternativ 1: PET-skanner i A-fløy Alternativ 2a og 2b Alternativ 2c Alternativ 3b og 3d: PET-senter minimum Vurdering av framtidsperspektiv Nullalternativet Alternativ 1: PET-skanner i A-fløy Alternativ 2a og 2b Alternativ 2c Alternativ 3b og 3d: PET-senter minimum Evaluering av helhetsperspektiv Nullalternativet Alternativ 1: PET-skanner i A-fløy Alternativ 2a og 2b samt alternativ 2c Alternativ 3b og 3d: PET-senter minimum Evaluering av gjennomførbarhet Nullalternativet Alternativ 1: PET-skanner i A-fløy Alternativ 2a og 2b samt alternativ 2c Alternativ 3b og 3d: PET-senter minimum Prosjektøkonomi og økonomisk bæreevne Nullalternativet Alternativ 1: PET-skanner i A-fløy Alternativ 2a og 2b Alternativ 2c Hospitalitet Side iii av iv Sak 37/

111 Sak 37/2013 Vedlegg 2 Prosjekt UNN PET-senter 110 Idé- og konseptfaserapport Alternativ 3b og 3d: PET-senter minimum Samlet vurdering og anbefaling Alternativ som er «liv laga» Plan for forprosjektfasen Mandat for forprosjektfasen Gjennomføringsstrategi Prosjektorganisering Plan for kontrahering av leverandører Aktiviteter i forprosjektfasen Tidsplan for forprosjektfasen Ressursbruk og kostnader i neste fase Vedlegg Hovedfunksjonsprogram Mulighetsstudie Skisseprosjekt Overordnet teknisk program Hovedprogram utstyr Usikkerhetsanalyse Vurdering av UNN PET-senter med økonomisk ramme på 200 millioner Hospitalitet Side iv av iv Sak 37/

112 Sak 37/2013 Vedlegg 2 Prosjekt UNN PET-senter 111 Idé- og konseptfaserapport 1 Sammendrag og oppsummering Denne rapporten er utarbeidet i samsvar med veileder for tidligfase i sykehusplanlegging. På bakgrunn av prosjektets forhistorie er idéfase og konseptfase slått sammen. PET står for positronemisjonstomografi og er en teknologi som baserer seg på at radioaktive isotoper som injiseres i en organisme, kan avbildes ved hjelp av bildedannende utstyr. PET-teknologiens hovedaktiviteter er framstilling av radioaktive isotoper, injisering i organisme og avbildning som grunnlag for diagnose og behandling - eller forskning. De tekniske hovedelementene er syklotron for framstilling av isotoper, laboratorier for håndtering og kontroll og utstyr for avbildning. I tillegg kommer pasient- og personalfunksjoner samt generelle tekniske og trafikkarealer. Ved Universitetssykehuset i Nord-Norge er det i Tromsø brukt PET-teknologi siden mai Dette foregår i dag ved at det benyttes radioaktivt materiale fra eksterne leverandører og ved at sykehuset nylig har anskaffet en PET-skanner for avbildning. Dette foregår dels i provisoriske lokaler. For å skaffe mer permanente lokaler, inngikk PET-funksjoner opprinnelig i prosjektet ny A-fløy og ble godkjent som en del av konseptfasen for A-fløya. Etter hvert ble det imidlertid klart at dette ikke var en tilfredsstillende løsning, og våren 2011 ble det i en utredning ved sykehuset foreslått å bygge et PET-senter i et frittstående bygg nær inntil sykehuset og universitetet. I PET-senteret ville man samle funksjoner som arbeidet med PETteknologi både innen klinisk virksomhet ved sykehuset og innen preklinisk virksomhet ved universitetet (komparativ medisin). Sykehusapoteket kan også bli involvert i dette etter som PET-teknologien innebærer produksjon av farmaka. I februar 2012 ble prosjektet UNN PET-senter etablert og programmering og prosjektering ble igangsatt. Utgangspunktet var utredningen fra våren 2011 om PET-senter. I tillegg ba prosjektets styringsgruppe om at det ble utredet om en del tilleggsfunksjoner kunne innpasses i prosjektet. Tidlig i juli forelå det et hovedfunksjonsprogram for PET-senter med tilleggsfunksjoner, og samtidig ble det lagt fram en mulighetsstudie som viste hvordan dette kunne løses på den aktuelle tomta, lokalisert ved sykehusets hovedatkomst. I løpet av august-oktober er det utarbeidet et skisseprosjekt basert på hovedfunksjonsprogrammet og mulighetsstudien, og dette skisseprosjektet ligger til grunn for denne idéog konseptfaserapporten. I samsvar med veilederens krav, er det i rapporten vurdert en rekke alternativer: Nullalternativet, dvs. å fortsette nåværende virksomhet uten investeringer Alternativ 1 PET-skanner i A-fløy som opprinnelig planlagt Alternativ 2a og 2b som er illustrert i skisseprosjektet og som viser PET-senter med og uten prekliniske funksjoner og som viser hvordan dette kan utbygges videre Alternativ 2c som viser PET-senter samt diverse tilleggsfunksjoner komplett utbygd Alternativ 3b og 3d PET-senter med og uten prekliniske funksjoner og der det ikke er tatt hensyn til videre utbygging Det er alternativene 2 og 3 i de ulike varianter som er av interesse for prosjektet. I alternativ 2 er det lagt vekt på en god utnyttelse av den aktuelle tomta, både for imøtekomme fremtidige behov tilknyttet PET-teknologien og for å løse andre arealbehov. En slik løsning viser seg å bli areal- og kostnadskrevende fordi en må ta høyde for bygningsmessig og teknisk infrastruktur som kan betjene den videre utbygging, og fordi utnyttelse av investeringen ikke er optimal før full utbygging har skjedd. I alternativ 3, som ikke er illustrert i skisseprosjektet, har en tatt utgangspunkt i utredning fra våren 2011 og skissert et minimums arealbehov. Det anslås i dette alternativet at en Hospitalitet Side 1 av 41 Sak 37/

113 Sak 37/2013 Vedlegg 2 Prosjekt UNN PET-senter 112 Idé- og konseptfaserapport kan komme ned i en kostnad på rundt 200 MNOK ved kun å legge til rette for klinisk virksomhet og ved å se bort fra fremtidige utbyggingsbehov. Ved å inkludere preklinisk virksomhet samt forskning, anslås kostnaden til i underkant av 300 MNOK. Ved evaluering av de mest aktuelle alternativene 2 og 3, legges det i rapporten vesentlig vekt på at et PET-senter bør ha alle funksjoner for klinisk virksomhet og fasiliteter for preklinisk virksomhet samt forskning. Dette er godt forankret i helsepolitiske mål og virksomhetsstrategier for sykehuset. Derved er det alternativene 2b og 3d som peker seg ut. Det er videre lagt vekt på at det må tilrettelegges for en god fremtidig utnyttelse av den aktuelle tomta, som ligger i et meget sentralt område ved sykehusets hovedinngang. Selv om det kan gå mange år før UNN får bæreevne til større investeringer, så viser erfaringer fra mange sykehus at en må tenke langsiktig og i et helhetsperspektiv ved utnyttelse av eiendoms- og utbyggingskapasitet. Ut fra en slik betraktning om helhet og fremtid, og ut fra prioritering av preklinisk virksomhet, er det alternativ 2b som peker seg ut. Rapporten anbefaler derfor at alternativ 2b legges til grunn for videre bearbeiding. I neste fase skal prosjektet utvikles med en nøktern arealbruk og en mest mulig kostnadseffektiv tilrettelegging for framtidige utvidelser. Mandatet for neste fase forprosjekt gir retningslinjer for den videre bearbeiding. Neste fase kan også inkludere godkjente og finansierte deler av forslag 2c inn i en målrettet forprosjektplanlegging. Alternativ 2b anslås i rapporten til å koste 360 MNOK pluss utstyr 98 MNOK. Dette er betydelig mer enn det som til nå har vært aktuell kostnad i prosjektet, men det anses likevel nødvendig å undersøke om et slikt prosjekt er realiserbart i den videre beslutningsprosess. Det anbefales at organisasjonsstrukturen fra idé- og konseptfasen beholdes med mindre justeringer, og at det gjennomføres konkurranse om tjenester til det videre prosjektarbeid. Forprosjektfasen anslås til å ta 12 måneder, forutsatt at ikke endring av reguleringsplan påvirker framdriften. Selve forprosjektarbeidet antas å ta ca 6 måneder. Tidsplanen kan kortes ned med et par måneder dersom nåværende leverandører engasjeres til å justere foreliggende programgrunnlag og skisseprosjekt slik at grunnlaget samsvarer med den utbyggingsløsning som her er anbefalt. 2 Bakgrunn og rammer 2.1 Om positronemisjonstomografi (PET) PET er en medisinsk billeddiagnostisk metode som benyttes innenfor nevrologi, psykiatri og kardiologi, men mest innenfor kreftområdet for å detektere svulster. Hensikten er å produsere bilder av metabolske prosesser som foregår i kroppen. PET benyttes til å visualisere metabolske prosesser som er assosiert med sykdom, slik som kreft, hjertekarsykdommer og nevrologiske tilstander. En PET-undersøkelse er en helkroppsundersøkelse som viser biokjemiske eller funksjonelle endringer i kroppen. PET-skannere fanger opp annihilasjonsstråling som sendes ut fra ekstremt små mengder med radioaktive substanser. Disse substansene injiseres før undersøkelsen. Andre billeddiagnostiske metoder som magnetisk resonans imaging (MRI) eller computer tomografi (CT) og ultralyd gir primært informasjon om strukturelle eller anatomiske endringer. 2.2 Tidligere utredninger og beslutninger Arealer og utstyr for PET-tilbud ved UNN inngår i idé- og konseptfaser for ny A-fløy og er således prinsipielt godkjent for utbygging i styrene for UNN og Helse Nord. Idé- og konseptfaser for ny A-fløy beskriver ikke et komplett PET-senter, med skanner, syklotron og legemiddelproduksjonsenhet, men et PET-skannertilbud. Det var ikke praktisk mulig å få til syklotron i A-fløya. Det er to forhold som gjør at det utarbeides en ny idé- og konseptfase for PET-senteret: Hospitalitet Side 2 av 41 Sak 37/

114 Sak 37/2013 Vedlegg 2 Prosjekt UNN PET-senter 113 Idé- og konseptfaserapport Et komplett PET-senteret må løses i et frittstående nybygg og ikke som en del av A-fløy. Noen tilleggsfunksjoner skal vurderes innpasset, jf. styringsgruppas behandling av styringsdokument. Dette innebærer at prosjektarbeidet tar utgangspunkt i utredninger og beslutninger som foreligger, og at nødvendige oppdateringer og supplementer må gjøres. De styrende dokumenter som prosjektet ut fra dette må forholde seg til, er: Styringsdokument godkjent i styringsgruppa Utredningen Fremtidig PET-senter i Tromsø fra våren 2011 Delfunksjonsprogram A-fløy, UNN Tromsø datert Styresak i Helse Nord vedr. godkjenning av konseptrapport for A-fløy Konseptrapport UNN A-fløy datert Utredningen Strategi for forskningsinfrastruktur medisinsk avbildning datert 2011 Rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten: Estimering av behovet for PET/CT i November 2009 Rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester (Positronemisjonstomografi (PET) i behandling og oppfølgning av kreft) våren 2012 I styresak 45/2009 ved UNN framkommer følgende beslutning: Kreftdiagnostikk, kreftbehandling og kreftforskning er sentrale funksjoner i UNNs regionale oppdrag som universitetssykehus. Det er allerede investert betydelig i rekruttering og utdanning av personell med kompetanse på PET-diagnostikk. En situasjon der UNN eventuelt blir det eneste universitetssykehuset i landet som ikke tilbyr undersøkelsen, medfører risiko for tap av kompetent personell og økende pasientlekkasje ut av regionen. Dette kan på sikt svekke kjernen i universitetssykehusfunksjonen. Direktøren mener derfor at etablering av PET-CT bør være det høyest prioriterte tiltaket i utviklingen av UNNs høyspesialiserte funksjoner. 2.3 Strategisk forankring Forankring i helseforetaket Etablering av PET-tilbud i Nord-Norge har vært forankret gjennom flere styresaker i UNN og Helse Nord. Styret i UNN har gjennom styresak 45/2009 beskrevet behov for PET og vedtok å kjøpe dette som mobile tjenester fra privat aktør. Bygging av eget permanent tilbud ble besluttet i Helse Nord gjennom godkjenning av styresak , konseptrapport A-fløya, som inneholdt etablering av fast PET-CT skanner. I styresak i Helse Nord blir eget PET-bygg ved UNN-HF Breivika vedtatt utredet med en finansieringsramme på totalt 220 mill kroner hvorav 50 mill, er gave fra privat. I etterkant er gavemidlene brukt til innkjøp av PET-CT skanner og hjerte-ct Faglig forankring PET er en forholdsvis ny billedplattform i Norge, men har vært benyttet innen kreftdiagnostikk i utlandet i flere år. Blant annet Danmark har vært ledende innen etablering av PET i diagnostikken og har etablert flere PET-sentra. Hovedårsaken til at det i Norge har vært en avventende holdning til etablering av tilbudet har vært kostnader. Fordelene med tilbudet er likevel blitt faglig forankret slik at PET er blitt en del av mange vedtatte nasjonale handlingsprogrammer for kreftbehandling og nå er etablert i utkast til overordnet strategisk kreftplan for : Bildediagnostikk Et godt utbygd bildediagnostisk tilbud er en forutsetning for en presis og effektiv kreftbehandling. Ultralyd (UL), computertomografi (CT), magnetisk resonansavbildning (MR), nukleærmedisin (SPECT) og positron emisjonstomografi (PET) er i dag de viktigste bildedannende modalitetene. Ultralyd og CT brukes også som hjelp til å ta celleprøver og vevsprøver. Alle bilder blir i dag fremstilt elektronisk, og man er derfor avhengig av gode IKT-systemer for å arkivere og overføre bilder til granskning og operasjon. Bilder blir også integrert i stråleplanlegging. Hospitalitet Side 3 av 41 Sak 37/

115 Sak 37/2013 Vedlegg 2 Prosjekt UNN PET-senter 114 Idé- og konseptfaserapport 2.4 Bygningsmassen ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Tromsø UNN Breivika har siden innflytting vært utfordret på arealer, spesielt med hensyn til regionale funksjoner slik som operasjon, intensivkapasitet, laboratorier og røntgen. Det har pågått en kontinuerlig omarbeiding av arealer der støttearealer, kontorer og undervisningsrom har blitt endret til behandlingsfunksjoner. Det pågår detaljplanlegging av utbygging av A-fløya av sykehuset. En del av denne utbyggingen har avhengighet til etablering av PET-senter. I B3.6 er det planlagt utvidelse av intervensjonskapasiteten på røntgenavdelingen. For å frigjøre arealer til dette formålet må CT-laboratorier flyttes til dagens eksisterende nukleærmedisinske avdeling for å opprettholde kapasiteten. Flytting av nukleærmedisin inngår bl.a. derfor i de foreliggende planer for PET-senteret. 3 Metode og organisering av arbeidet 3.1 Metode Illustrasjonen under viser gangen i planlegging av et sykehusprosjekt og innholdet i tidligfasen: Tidligfasen Byggefasen Hovedfaser B1 B2 B3 B4 B5 B6 Idéfase Konseptfase Forprosjekt Detaljprosjekt Bygging Testing Idriftsetting Definisjon av problemstilling Behovsverifisering og -detaljering Funksjonsprogram Identifisering av alternativer Sammenlikning av alternativer Virksomhetsutvikling Programmering Skisseprosjekt Konkretisering av løsninger: forprosjekt - tegninger Økonomiske analyser inkludert kalkyle Idéfaserapport Økonomiske analyser inkludert kalkyle Plan videre arbeid Evaluering av alternativene Forprosjektrapport Konseptrapport Delfaser Formålet med tidligfaseplanleggingen er å organisere og gjennomføre plan- og beslutningsprosessen på en slik måte at investeringene bidrar effektivt til å oppfylle målene for RHF og HF, innenfor de oppsatte rammene. Idé- og konseptrapporten er resultatet av utredningsarbeidet i de to første planleggingsfasene og utgjør grunnlaget for beslutningpunktet B3 på HF- og RHF-nivå. Hovedmetoden har vært å innhente kunnskap, råd og erfaringer fra fagpersonell innenfor de kliniske og prekliniske virksomheter som er planlagt i et UNN PET-senter. Medvirkning fra ansatte innenfor klinikk, forskning og utvikling ved UNN, UiT og Sykehusapotek Nord er ivaretatt gjennom en egen arbeidsgruppe. Det er i stor grad innhentet erfaringer fra Senter for nukleærmedisin/pet ved Haukeland Universitetssykehus (PET-Bergen) og fra Norsk Medisinsk syklotronsenter AS i Oslo (PET-Oslo). Dette er blant annet gjort ved at sjefsfysiker ved PET-Bergen (Odland) og tidligere teknisk leder ved PET-Oslo (Brosvik) har deltatt i arbeidsgruppen. Brosvik har fungert som teknisk rådgiver for prosjektleder. Gruppen har hatt tilgang til plantegninger og arealstandard for avbildnings- og tilvirkningsdel ved PET-Bergen. Programmert areal for spesialrom er sammenlignet med PET-Bergen og PET-Oslo og vurdert mot erfaringer Hospitalitet Side 4 av 41 Sak 37/

116 Sak 37/2013 Vedlegg 2 Prosjekt UNN PET-senter 115 Idé- og konseptfaserapport fra de respektive sentrene. Det er for øvrig benyttet erfaringsbaserte arealstandarder fra nyere sykehusprosjekter som Nytt Østfoldsykehus, UNN Ny A-fløy og St. Olavs Hospital. For beregning av fremtidig aktivitet, kapasitets- og arealbehov er det anvendt transparente og etterprøvbare metoder og modeller. Veileder for Klassifikasjonssystem for helsebygg (versjon 3.0) fra Helsedirektoratet er benyttet til klassifisering av funksjoner og rom. Idéfasen består av følgende hovedelementer: Definisjon av problemstilling Identifisere alternativer Sammenlikne alternativer Økonomiske rammebetingelser Nåtilstand Behov Kapasitet Mål Ambisjonsnivå Bred vurdering av ulike løsningsalternativer Brukerbehov Kapasitet Økonomisk realisme Hovedelementer i idéfasen Konseptfasen består av følgende elementer: Valg av alternativ(er) Beslutning om videreføring Utredning av alternativer Behovsverifiseringog detaljering Programmering (areal og utstyr) Evaluering og rangering Utvikling av valgt konsept Utarbeidelse av konseptrapport Aktiviteter Kapasiteter Økonomiske analyser Kriterier: Behandlingstilbud inkl gevinster Totaløkonomi Fleksibilitet Fag- og kompetanseutvikling Lokalisering Rapportinnhold: HFP, HPU og OTP Finansieringsplan og økonomiske analyser Skisseprosjekt Vurderte alternativer Gjennomføringsmodell Gjennomføring av konseptfasen - prinsippskisse 3.2 Organisering Overordnet organisering av byggeprosjekter i UNN er i styringsdokumentet beskrevet slik: Hospitalitet Side 5 av 41 Sak 37/

117 Sak 37/2013 Vedlegg 2 Prosjekt UNN PET-senter 116 Idé- og konseptfaserapport Styret UNN Administrerende direktør Ledergruppe Styringsgruppe Koordineringsgruppe Utbyggingssjef UNN Arbeidsgruppe klinikk Arbeidsgruppe klinikk Koordinatorer Prosjekt A prosjektleder Prosjekt B prosjektleder Prosjekt UNN PET-senter prosjektleder Arbeidsgruppe klinikk Leverandør Leverandør Arbeidsgruppe teknikk Leverandør Leverandør Brukerorganisasjon Prosjektorganisasjon Organisering av prosjektledelse og leverandører mv. er i dette prosjektet organisert på følgende måte: Utbyggingsjef UNN Tor-Arne Hanssen Arbeidsgruppe Koordinator medvirkning Prosjektleder Hospitalitet as Gunnar Stumo Assisterende prosjektleder Ole Nupen Teknisk rådgiver Berit Brosvik Programrådgiver SINTEF Helse Rune Reinaas Arkitekt Studio4/PKA/KHR Rådgivende ingeniører COWI Styringsgruppen har bestått av: Tor Ingebrigtsen, administrerende direktør UNN Marit Lind, viseadministrerende direktør UNN Gina M. Johansen, drifts- og eiendomssjef, Drifts- og eiendomssenteret Markus Rumpsfeld, klinikksjef, Medisinsk klinikk Arthur Revhaug, klinikksjef, Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken Gry Andersen, klinikksjef, Diagnostisk klinikk Eva-Hanne Hansen, klinikksjef, Operasjons- og intensivklinikken Kristian Bartnes, klinikksjef, Hjerte- og lungeklinikken Kari Holthe, klinikksjef, Rehabiliteringsklinikken Jens Munch-Ellingsen, klinikksjef, Nevro- og ortopediklinikken Cathrin Carlyle, leder av brukerutvalget UNN Jan Norum, fagsjef Helse Nord RHF Tor-Arne Haug, Helse Nord RHF Arnfinn Sundsfjord, Helsefakultetet, Universitetet i Tromsø Tove Elisabeth Svee, konserntillitsvalgt, Helse Nord RHF Hospitalitet Side 6 av 41 Sak 37/

118 Sak 37/2013 Vedlegg 2 Prosjekt UNN PET-senter Arbeidsgruppen har bestått av: 117 Idé- og konseptfaserapport Navn Rune Sundset (leder) Sidsel Kristiansen Ulf Isaksen Siri Kristine Knudsen Trond Nylund Kjetil Andreassen Grethe Andersen Espen Skogly Olsen Arne Eriksson Jan Eirik Søreng Torbjørn Fredenfeldt Nina Helbekkmo Håvard Johannessen (vara) Per-Magnar Halvorsen Kurt Bøckman Gschib Hege Bratbak Samuel Kuttner Ole Martin Ryen Sand Anne Jorun Iversen Klinikk DK- nukleærmedisin Sykehusapoteket DK- rtg.avd UIT UIT DK- radiologi ØAS ØAS DK- strålevern DK- med.teknisk DK- trg.nucleær K3K DES DES TV VO DK FFS/Biobank Radiograf utd. UIT Følgende har fungert som brukerkoordinatorer: Guri Albriktsen (klinikk) og Per-Magnar Halvorsen (teknikk). Følgende eksterne ressurser er blitt benyttet: Navn Gunnar Stumo Ole Nupen Berit Brosvik Odd-Harald Odland Rune Reinaas Christian Platz Harald Aas Einar Hernes Anders Lager Jo Andersson Kielland Gisle Askheim Heidi Ranum Viggo Esbensen Funksjon Prosjektleder Assisterende prosjektleder Teknisk rådgiver for prosjektleder Rådgivende fysiker. Haukeland/UNN Programrådgiver Prosjekteringsgruppeleder Arkitekt Arkitekt Arkitekt Arkitekt Rådgivende ingeniør elektro Rådgivende ingeniør ventilasjon Rådgivende ingeniør bygg Det har i perioden vært gjennomført 8 prosjektmøter. 4 Virksomhet og funksjoner 4.1 PET-senterets virksomhetsområde og funksjoner Kjernefunksjonene til UNN PET-senter utgjøres av PET avbildning og nukleærmedisin samt PET tilvirkning som innbefatter isotopproduksjon og legemiddeltilvirkning. Sistnevnte inkluderer også farmasøytisk kjemisk forskning. I tillegg finner man her funksjonene preklinisk forskning og fellesfunksjoner. Utover dette er det utredet behov for følgende tilleggsfunksjoner: Sykehusapotekets produksjonslokaler Røntgenpoliklinikk, inkludert undervisningsfasiliteter for radiografstudenter i praksis Forskning og medisinsk avbildning Biobank Helse Nord IKT dataservere Kompetansesenter for diagnostisk fysikk En oversikt over PET-senterets funksjoner og tilleggsfunksjoner er vist i figuren under. Hospitalitet Side 7 av 41 Sak 37/

119 Sak 37/2013 Vedlegg 2 Prosjekt UNN PET-senter 118 Idé- og konseptfaserapport Prosjekt UNN PET-senter PET komplett Prosjekt UNN PET-senter PET komplett Pluss PET avbildning og nukleærmedisin PET tilvirkning (isotopproduksjon og legemiddeltilvirkning inkludert FoU) Preklinisk Fellesfunksjoner Sykehusapotekets produksjonslokaler Forskning og medisinsk avbildning Røntgen poliklinikk Biobank Kjernefunksjoner Tilleggsfunksjoner Kompetansesenter for diagnostisk fysikk Helse Nord IKT dataservere «PET komplett» beskriver et PET-senter som kun ivaretar kjernefunksjonene. «PET komplett Pluss» beskriver også tilleggsfunksjonene. Arealer for tilleggsfunksjonen «Kompetansesenter for diagnostisk fysikk» er ikke medtatt i hovedfunksjonsprogrammets arealer, men den er illustrert i skisseprosjektet. 4.2 Kjernefunksjoner «PET komplett» PET avbildning Positronemisjonstomografi (PET) er en avbildningsteknikk som gjør det mulig å visualisere molekylære prosesser i kroppen ved bruk av radioaktivt merkede molekyler som for eksempel radioaktivt fluor (18F) som er koblet til druesukker (Fluorodeoxsyglucose, ofte forkortet som FDG eller [18F] FDG). Kreftceller har høy omsetning av druesukker og vil derfor ha ekstra stort opptak av FDG. Stråling fra kreftcellene som har tatt opp FDG detekteres av en PET-skanner som konstruerer et bilde av opptaket. FDG brukes i all hovedsak i dag for å finne kreftsvulster eller spredning av kreft, eller vurdere om det er metabolsk aktivitet igjen i kreftsvulsten etter behandling. PET brukes også innen andre medisinske spesialiteter som for eksempel nevrologi og kardiologi. Dagens PET-skannere er koplet til en CT-modul slik at man får en god anatomisk avbildning i tillegg til de fysiologiske prosesser man avbilder ved hjelp av PET-teknologien. I 2008 ble PET/MR lansert på markedet. PET/MR gir en mer presis diagnostikk innenfor nevrodegenerative sykdommer, hjertepatologi, hode/hals-kreft, brystkreft, levermetastaser, colorektal- og prostatakreft. Det finnes et utall radioaktive stoffer (isotoper) på markedet i dag og de mest brukte er 18-Fluor [18F], 11-Carbon [11C], 13-Nitrogen [13N], og 15- Oksygen [15O]. MR teknologien har også økende utbredelse ved undersøkelse av barn for å redusere den samlede strålebelastningen og mulige langtidseffekter. Felles for de aller fleste PET-isotoper er at halveringstiden, den tiden det tar for en størrelse å falle til halvparten av den opprinnelige verdien, er svært kort. 18F er en av isotopene med lengst halveringstid (109 minutter). Maksimal transporttid fra produksjonssted av isotop til skannersted for 18F er 2 timer. Enkelte kreftformer, for eksempel prostatakreft, tar i liten grad opp FDG. 11C er en mye brukt isotop for denne kreftformen. Med en halveringstid på 20 minutter for 11C, er det nødvendig med en syklotron på undersøkelsesstedet for å bruke denne isotopen. Hospitalitet Side 8 av 41 Sak 37/

120 Sak 37/2013 Vedlegg 2 Prosjekt UNN PET-senter 119 Idé- og konseptfaserapport Følgende trender er på vei inn i PET-teknologien: PET/MR er i ferd med å få større innpass i diagnostikken PET/CT brukes ved planlegging av stråleterapi Stadig flere tracere implementeres i diagnostikken PET tilvirkning Produksjonen av radioaktive isotoper (radionuklider) foregår i en syklotron. Syklotron er en sirkulær partikkelakselerator som blir brukt til å akselerere ladede partikler for å framstille protonrike isotoper. Radioaktive fluorisotoper lages ved å skyte en stråle høyenergetiske protoner inn i anriket vann. Protonstrålen dannes ved å tilføre protoner (fra hydrogengass) energi inne i syklotronen. Disse protonene får nok energi til at stabile oksygen- 18 atomer omformes til radioaktive fluor-18 atomer i kontrollerte kollisjonsreaksjoner i syklotronen. For hver radioaktiv PET-isotop som produseres vil det stråles ut ett nøytron. Det vil dermed produseres et meget høyt nøytronfelt rundt syklotronen ved produksjon av PETisotoper. Dette gir strenge føringer for skjerming av syklotronen. Det fins to hovedkonsepter for skjerming av stråling fra syklotroner: selvskjermende og ikke-selvskjermende. Strålevern er en viktig del både ved planlegging og arbeid ved et PET-senter og en nukleærmedisinsk avdeling. Med strålevern menes planlegging og tilrettelegging av strålebruk for å gi et optimalt strålevern for pasienter, pårørende og personale i henhold til det internasjonalt anerkjente ALARA-prinsippet for arbeid med stråling Nukleærmedisin Nukleærmedisin er en egen spesialitet innen medisin og omfatter diagnostikk og behandling ved bruk av åpne radioaktive kilder. Fagmiljøet i Norge er lite, og på UNN er det 3 overlegehjemler innen fagområdet. For diagnostiske formål er hensikten å fremstille og avbilde fysiologiske prosesser i et bestemt organ eller organsystem. Sykdomsmessige endringer på molekylært nivå kan visualiseres lenge før den kan bli synlig på andre måter. Per i dag brukes nukleærmedisin hovedsakelig til å stille diagnoser eller påvise spredning av kreft, men nye metoder og preparater gir økt mulighet for terapeutisk bruk. Nukleærmedisinske undersøkelser utføres ved bruk av radiofarmaka. Et såkalt tracermolekyl merkes med en radioaktiv isotop som injiseres i pasienten. I konvensjonell nukleærmedisinsk diagnostikk brukes i hovedsak isotoper som er såkalt gammaemittere. Tracermolekylenes bevegelser avbildes av et gammakamera med detektorer som registrerer gammastråling fra pasienten. Gammakameraet er koblet til avansert datautstyr hvor de samlede data bearbeides og presenteres i form av bilder og kurver Preklinisk forskning Ved preklinisk forskning innen biomedisin er PET/CT og PET/MR viktig verktøy for å oppnå ny kunnskap om sykdomsprosesser og nye terapier. Preklinisk PET forskning studerer sykdomsutvikling over tid i dyremodeller og er knyttet opp mot avdeling for komparativ medisin (dyrestallen) på UIT. Ved preklinisk forskning tilrettelegges for preklinisk PET/CT og preklinisk PET/MR. Et laboratorium med en hot-celle skal etableres ved preklinisk forskning. Hot-cellen beskytter de som skal behandle de radioaktive isotopene. Produktlinjer skal kobles direkte fra syklotron til hot-cellen for leveranse av PET-nuklider. Hot-cellen for preklinisk formål må konfigureres av bruker for å oppnå den funksjonalitet og fleksibilitet som kreves av en hotcelle som skal benyttes i forskning. Konfigurerbart utstyr på en hot-celle kan være behov for tenger, dosekalibrator, intern automatikk som produktheis, uttaksport mv. Det vil i tillegg være behov for spesielt analyseutstyr og generelt laboratorieutstyr ved preklinisk forskning Fellesfunksjoner Fellesfunksjoner utgjøres av garderobe, ekspedisjon, ventesoner og WC. Hospitalitet Side 9 av 41 Sak 37/

121 Sak 37/2013 Vedlegg 2 Prosjekt UNN PET-senter 120 Idé- og konseptfaserapport 4.3 Tilleggsfunksjoner Styringsgruppa behandlet og godkjente forslag til styringsdokument datert i møte Det kom innspill i møtet som må innarbeides i dokumentet, herunder utrede mulighetene for å innarbeide følgende i PET-senteret: Biobank Produksjonslokaler for sykehusapoteket Røntgenpoliklinikk, som også ivaretar praksisundervisning for radiografstudenter Forskning og medisinsk avbildning Ytterligere tilleggsfunksjoner er blitt innmeldt: Helse Nord IKT dataservere Kompetansesenter for diagnostisk fysikk Sykehusapotekets produksjonslokaler Sykehusapotek Nord HF driver sykehusapotek i Tromsø, Harstad og Bodø, med avdelinger i Narvik, Lofoten og Vesterålen. Apotekene er samlokalisert med sykehus i regionen. Det er svært strenge krav til lokaler, personell og kvalitetssystem for apotek som tilvirker legemiddel. Sykehusapotek Nord vedlikeholder og videreutvikler produksjonslokaler og produksjonskompetanse som tilfredsstiller myndighetens krav til slik produksjon. Dette kan også anses å ha beredskapsmessig betydning idet produksjon kan iverksettes ved forsyningssvikt av viktige legemidler. Sykehusapoteket Tromsø driver i dag 3 laboratorier for legemiddelproduksjon (cytostatika, steril og galenisk). Produksjonen har ingen direkte sammenheng med PET og nukleærmedisin. Helse Nord har innvilget Sykehusapotek Nord HF en økt investeringsramme på 20 MNOK for å følge opp pålegg knyttet til produksjonslokaler i Tromsø og Bodø. Midlene forventes å fordele seg likt på lokalitetene slik at inntil 10 millioner kan investeres i nye produksjonslokaler knyttet til PET-senteret. (Styresak Helse Nord , Investeringsplan , revidert.) Røntgen poliklinikk I arbeidet med hovedfunksjonsprogram for ny A-fløy ble det som dimensjoneringsgrunnlag benyttet aktivitetstall fra Det ble ved UNN Tromsø gjennomført ca radiologiske undersøkelser. I tillegg til disse undersøkelsene ble det utført ca undersøkelser ved Tromsø MR-senter (privat). I 2011 var antall undersøkelser ved UNN Tromsø økt til ca , dvs. en økning på ca. 5,7 %. Utviklingen fra 2008 til og med 2011 viser flere tydelige tendenser: Reduksjon i antall undersøkelser blant inneliggende pasienter. 70 % av undersøkelsene ble i 2008 utført på inneliggende pasienter, mens 40 % i Økning i antall polikliniske undersøkelser (110 %). Markant dreining i bruk av type modaliteter (fra konvensjonell røntgen til CT, MR og ultralyd). Ved UNN Tromsø er antall undersøkelser med røntgen skjelett/thorax redusert fra undersøkelser i 2008 til i I samme periode har antall CT-undersøkelser økt fra til Det er også behov for å ha praksisplasser for radiografstudenter. Røntgenpoliklinikk vil ivareta behovet som Det helsevitenskaplige fakultetet ved UIT og UNN har for dette Forskning og medisinsk avbildning En arbeidsgruppe med representanter fra UNN og UiT fikk høsten 2010 i oppdrag fra Samarbeidsmøtet ved UNN og Det helsevitenskapelig fakultet ved UiT, å utarbeide en felles langsiktig strategi innen forskningsinfrastruktur for medisinsk avbildning. Arbeidsgruppa kartla dagens situasjon i forhold til medisinsk avbildning og fremtidige behov relatert til utstyrsbehov, infrastruktur, personell og organisering. Arbeidsgruppen identifiserte at det på UiT og UNN i dag eksisterer mange små og atskilte fagmiljø som bruker medi- Hospitalitet Side 10 av 41 Sak 37/

122 Sak 37/2013 Vedlegg 2 Prosjekt UNN PET-senter 121 Idé- og konseptfaserapport sinsk avbildning, og at disse er svært sårbare da et lite antall personer innehar viktig kompetanse og det mangler en kritisk masse for å kunne danne robuste fagmiljø Biobank Biobank er en samling av humant biologisk materiale. Humant biologisk materiale defineres som organer, deler av organer, celler, vev og bestanddeler av slikt materiale, det vil si DNA, RNA eller proteiner. En slik samling av materiale er en biobank enten prøvene kan spores tilbake til en identifiserbar person eller ikke. Biobanker i UNN består i dag i all hovedsak av diagnostikk- og behandlingsbiobanker i tilknytning til de medisinske laboratoriene og prosjektbaserte forskningsbiobanker. UNN fikk i 2012 REK-godkjenning på generell forskningsbiobank og generell kreftforskningsbiobank. Ved utbygging av A-fløya ved UNN vil ett lokale i A1.5 som i dag benyttes som diagnostisk biobank forsvinne Helse Nord IKT dataservere Utbyggingssjef for UNN har bedt prosjektleder se på mulighet til å løse Helse Nord IKT sitt behov for areal til dataservere. Rådgivende ingeniør (COWI) har kommet med en foreløpig innmelding av arealbehov. Arealbehovet må bearbeides videre i neste fase og tilpasses overordnet teknisk program og systemløsninger for de ulike tekniske anlegg Kompetansesenter for diagnostisk fysikk Kompetansesenter for diagnostisk fysikk (KDF) er en regional lovpålagt funksjon tilknyttet Røntgenavdelingen ved UNN og gir kompetanse til samtlige helseforetak i Helse Nord. Lovkrav har ført til opprettelse av flere stillinger de siste to årene. Dagens kontorsituasjon for KDF er uakseptabel i og med at to ansatte siden februar 2009 og tre i 2010 har hatt "midlertidige" arbeidsplasser uten dagslys. I tillegg til å bedre arbeidssituasjonen for fysikerne, vil en lokalisering innenfor UNN PETsenter gi faglige synergier. Arealbehovet på 119 m² (i HFP er dette arealet feilaktig beregnet til 124 m 2 ) er ikke behandlet i styringsgruppa for prosjektet og av den grunn ikke tatt med i romprogrammet. Dette arealet er imidlertid illustrert i skisseprosjektet (plan 8). Prosessen videre må avklare om dette arealet skal være med i prosjektet. 5 Dimensjonering 5.1 Demografisk framskriving og befolkningsområde Tilbudet om PET som hjelpemiddel for diagnostikk og behandling vil ha et opptaksområde tilsvarende helseregion nord, det vil si fylkene Nordland, Troms og Finnmark. I følge Statistisk sentralbyrå vil alle fylker få økende folketall de første årene, både ifølge lav-, mellom- og høyalternativet i årets framskrivning (2012). Økningen er større enn i tidligere framskrivninger, først og fremst fordi det er forutsatt høyere innvandring. De typiske vekstområdene finner vi rundt de største byene. Flest og størst er disse områdene i den sørlige delen av landet, men også i Nord-Norge er det flere regionale sentra med betydelig befolkningsvekst, for eksempel Tromsø, Bodø, Alta og Hammerfest. I perioden var gjennomsnittlig årlige vekst i folketallet på rundt 0,1 til 0,5 % for Nordland, Troms og Finnmark. I perioden vil den årlige veksten øke til 0,4 til 0,7 % for de samme fylkene, forutsatt såkalt middels nasjonal vekst. Framskrivningen viser at Finnmark vil få en relativt sterk vekst. Framskrivningen viser videre at det vil være personer bosatt i de tre nordligste fylkene i Dette utgjør en befolkningsvekst på 8,9 % fra ,6 % av befolkningen vil være personer på 70 år eller eldre. I 2020 vil befolkningen i helseregion nord være ca personer. 5.2 Forskning og utvikling Tilgang til PET-teknologi er nødvendig infrastruktur for å kunne drive med avansert biomedisinsk forskning samt for å delta i multinasjonal utprøving av målrettede legemidler mot kreft. Basert på dagens kunnskapsgrunnlag er det behov for mer forskning på PET. Hospitalitet Side 11 av 41 Sak 37/

123 Sak 37/2013 Vedlegg 2 Prosjekt UNN PET-senter 122 Idé- og konseptfaserapport En oppbygging av et PET-senter med egnede forskningslokaler og tilgang til egenproduserte, kortlivede isotoper vil medføre positiv synergi i forskningsmiljøet og gjøre at anvendelsespotensialet til blant annet preklinisk PET/CT kan optimaliseres. 5.3 PET-senter Nytteverdien av PET En amerikansk multisenterstudie fra 2008 viste at for 36,5 % av pasienter som fikk utført FDG-PET medførte undersøkelsen en endring i behandlingsforløpet som følge av undersøkelsen (Hillner B. et al. J Clin Oncol 2008). Resultatet baserer seg på data fra pasienter fra mer enn 1200 sykehus i USA. En ofte sitert studie fra Universitetet i Amsterdam undersøkte hva PET-diagnostikk betyr for pasienter med lungekreft. I alt 188 pasienter ble utredet med eller uten PET. Det var tilfeldig hvilken gruppe pasientene befant seg i. Hovedresultatet var at PET-diagnostikk kunne spare lungeoperasjon hos over 20 % av pasientene som følge av endret behandlingsopplegg etter funn på PET-undersøkelsen (van Tinteren et al. Lancet 2002). Generelt sett påvirker PET-behandling hos 20 % av pasienter også ved andre sykdommer enn lungekreft (Højgaard. Tidsskr NorLaegeforen 2004) PET utvikling (onkologi, psykiatri, kardiologi, psykologi, nevrologi, farmakologi, strålebehandling) PET er kjent som den raskest utviklende gren innen medisinsk teknologi de siste tiårene, og den er under stadig utvikling. Allerede nå er PET/MR inkludert som del av kliniske rutiner i enkelte sykehus i alle våre naboland. Klinisk PET/MR vil åpne nye dører for å forstå den patologiske utviklingen og progresjonen av sykdommer som Alzheimers, Parkinson, epilepsi, depresjon og schizofreni. PET/MR vil også være egnet til onkologiske problemstillinger hvor PET/CT ikke er tilfredsstillende (for eksempel avbilding som krever godt fremstilt bløtvev som ved tumor i prostata og hjerne). Det er derfor viktig at man etablerer et PET-senter med mulighet for etablering av PET/MR. Kunnskapssenteret publiserte en rapport i april 2012 som anslår at for 2020 vil PET/CT også bli benyttet til planlegging av all strålebehandling. I fremtiden vil det komme nye indikasjoner for å gjøre PET-undersøkelser, ikke bare innenfor onkologi og stråleterapi, men også innen kardiologi, farmakologi, psykiatri, psykologi og nevrologi. Skal PETsenteret i Tromsø være rustet for fremtidig pasientvolum beregnet av Nasjonalt Kunnskapssenter (senest rapport våren 2012) mot 2020, må det tas høyde for to PET/CT skannere for å ivareta kapasitetsbehovet. Per i dag brukes kun 18F-FDG, 18F-NaF og FACBC som PET-isotop i Norge, men nye isotoper er under oppstart både i Bergen og Oslo (15O fra desember 2012 og DOTATOC, PIB, FDOPA våren 2013). Bruken av 18F- FDG PET er begrenset for svulster som per i dag har dårlig opptak av FDG, f.eks. prostatakreft. Det er et stort potensial i å bruke andre eksisterende isotoper og å utvikle nye. Tromsø har spesielt gode forutsetninger i sitt forskningsmiljø til raskt å bli ledende innen utviklingen av nye isotoper for egne kliniske studier. Etablering av et PET-senter, inkludert preklinisk PET og farmasøytisk/kjemisk FoU-laboratorium, med umiddelbar nærhet til syklotron og smådyr vil gi mulighet for diagnostikk av nye pasientgrupper i fremtiden. 5.4 Behovsutvikling, framtidig aktivitet og kapasitetsbehov Følgende hovedfaktorer vil være dimensjonerende for et fremtidig kapasitetsbehov og vil si noe om behovet for PET-undersøkelser i 2020: Befolkningsutvikling Epidemiologisk utvikling Terapeutisk utvikling Teknologisk utvikling Forskning I følge Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten vil også følgende punkter påvirke det fremtidige kapasitetsbehovet: Hospitalitet Side 12 av 41 Sak 37/

124 Sak 37/2013 Vedlegg 2 Prosjekt UNN PET-senter 123 Idé- og konseptfaserapport Funksjonsfordeling (mellom sentra) Sentra uten/med syklotron Rasjonell bruk av PET Refusjonsordning FDG Andre radiofarmaka Registering/registreringsfritak/klinisk utprøving Refusjon/omsetning Samarbeid nukleærmedisin radiologi Behov for kompetanse (medisin, fysikk, radiokjemi, tekniske fag) Arbeidsmiljø, sikkerhet For helseregion nord er det estimert et behov for mellom og undersøkelser per år i HFP legger til grunn det høyeste estimatet (scenario 5) som forutsetter fagmiljøenes vurdering av framtidige indikasjoner for PET/CT i tillegg til at undersøkelsen benyttes til planlegging av all strålebehandling slik det framkommer i rapporten fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester. PET-teknologien er under stadig utvikling og det forventes å komme nye indikasjoner som medfører større pasientvolum. En PET/CT har kapasitet til ca undersøkelser per år. For å ta høyde for de høyeste anslagene (scenario 4 og 5) vil det i følge arbeidsgruppa være riktig å planlegge for en kapasitet tilsvarende 2 PET/CT skannere. En PET/CT skanner nummer to vil øke effektiviteten betraktelig og være isotopbesparende. Personalet kan også brukes mer effektivt ved to skannere. Driften av et PET-senter er også mer robust med to skannere i fall den ene skanneren er ute av drift. PET/MR vil gi nye indikasjoner for bruk og komme som tilfang til PET/CT. HFP mener det vil være nødvendig å legge til rette for PET/MR i UNN PET-senter. HFP legger videre til grunn at fremtidig bruk av PET som verktøy i prekliniske studier tilsier et behov for både preklinisk PET/CT og PET/MR. UNN PET-senter skal i utgangspunktet ikke planlegges for forsendelse av PETradiofarmaka til andre sykehus. Syklotronen skal minimum kunne produsere 18-Fluor [18F], 11-Carbon [11C], 13-Nitrogen [13N], og 15-Oksygen [15O]. Det er arbeidsgrupper bestående av personell fra St. Olavs hospital, Helse Bergen og UNN som jobber med en samarbeidsmodell rundt FDG produksjon. 5.5 Teknologisk og medisinsk utvikling HFP ser i dag ingen forhold som skulle tilsi at nåværende bruk av PET innen 2020 skal kunne avløses av ny eller annen teknologi som f.eks. vil være mindre ressurskrevende. Likevel skjer det en kontinuerlig teknologisk utvikling som kan endre framtidsbildet. Sannsynligvis vil neste generasjon PET/CT skannere få økt ytelse og tidsoppløsningsstabilitet. Dette vil kunne redusere noe tid for pasienter til avbildning og samtidig gi økt bildekvalitet. Kombinasjon med MR vil gi bilder med bedre oppløsning. I stedet for bare å se de anatomiske konsekvensene av en sykdom vil legene kunne observere hvordan selve sykdomsprosessene utvikler seg. Nye kontrastmidler kan gi informasjon helt ned på molekylnivå. Kombinasjonen av to av dagens mest avanserte diagnoseinstrumenter, PET og MR, viser potensialet for å gi en oppløsning og muligheter som langt overgår øvrige diagnostiske modaliteter. Matematisk modellering av menneskekroppen utvikles i kjølvannet av tilgang på datakraft, sensorinformasjon og ny forskning. Det er ventet at dette feltet vil bidra til å øke effektiviteten og senke kostnadene til behandling blant annet fordi vi kan bruke modellene til diagnostikk. 5.6 Arealbehov I hovedfunksjonsprogrammet viser PET komplett arealbehovet for kjernefunksjonene for nukleærmedisin og PET. PET komplett utgjør et netto programareal på m². Det er Hospitalitet Side 13 av 41 Sak 37/

125 Sak 37/2013 Vedlegg 2 Prosjekt UNN PET-senter 124 Idé- og konseptfaserapport da inkludert fellesfunksjoner som ekspedisjon, pauserom og garderobe. For de ulike funksjonsområdene er det beregnet et netto arealbehov jf. oppstillingen under: PET avbildning og nukleærmedisin 870 m² PET tilvirkning (isotopproduksjon og legemiddeltilvirkning inkl. FoU) 634 m² Preklinisk forskning 175 m² Fellesfunksjoner 236 m² Sum m² Innenfor PET avbildning og nukleærmedisin er det programmert totalt fem laboratorier (skannerrom) fordelt på 2 gammakameraer, 2 PET/CT og 1 PET/MR. I tilvirkningsdelen er det programmert syklotron som skal kunne produsere isotopene 18F, 15O, 13N og 11C. For legemiddeltilvirkning er det programmert en FDG-lab med tre hotceller. For forskning er det programmert en FoU-lab med tre hotceller. Det er programmert en preklinisk PET/CT og en preklinisk PET/MR. PET komplett Pluss viser et program tilsvarende samtlige arealer som inngår i forslag til HFP, dvs. PET komplett samt de tilleggsfunksjoner som styringsgruppen har bedt om å få vurdert. PET komplett Pluss utgjør et netto programareal på m². PET avbildning og nukleærmedisin 870 m² PET tilvirkning (isotopproduksjon og legemiddeltilvirkning inkl. FoU) 634 m² Preklinisk forskning 175 m² Fellesfunksjoner 236 m² Sykehusapotekets produksjonslokaler 199 m² Røntgen poliklinikk 146 m² Forskning medisinsk avbildning 379 m² Biobank 160 m² Helse Nord IKT datasenter 315 m² Kompetansesenter for diagnostisk fysikk 1 Sum m² De fire tilleggsfunksjonene som styringsgruppa har bedt om å få vurdert, utgjør til sammen 884 m² hvorav areal til forskning medisinsk avbildning utgjør nær halvparten. I følge dekan på Det helsevitenskaplige fakultet, UiT skal elektronmikroskopi ikke være med i forskning medisinsk avbildning i PET-senteret. Dette vil redusere arealet til medisinsk avbildning. I HFP og konseptrapport for UNN A-fløy 2, er det beregnet areal for 1 PET/CT og nukleærmedisin tilsvarende ca. 630 m² brutto 3. Tilvirkningsdel med syklotron var ikke en del av A- fløy-prosjektet, men det uttrykkes samtidig at det på sikt skal etableres et PET-senter. Utredningen fra den interne arbeidsgruppa i beregnet et arealbehov for 2 PET/CT inkludert tilvirkningsdel med syklotron og preklinisk forskning til 1580 m² brutto. 5.7 Utstyrsbehov I hovedprogram utstyr er utstyrsbehovet utredet på grovt, overordnet nivå. Det vises til vedlegg der det er nærmere redegjort for dette. 1 Arealbehovet på 119 m² er ikke behandlet i styringsgruppa og av den grunn ikke tatt med i romprogrammet m² netto 4 UNN, UiT, Sykehusapotek Nord (2011) Fremtidig PET-senter i Tromsø Anbefaling fra arbeidsgruppe med representanter fra UiT, sykehusapoteket og UNN. Hospitalitet Side 14 av 41 Sak 37/

126 Sak 37/2013 Vedlegg 2 Prosjekt UNN PET-senter 125 Idé- og konseptfaserapport 5.8 Sammenstilling av behov 6 Alternative løsninger 6.1 Virksomhets- og arealalternativer Nullalternativ Nullalternativet omfatter videre drift av sykehuset uten at det foretas noen større investering. I nullalternativet inngår også eventuelle tiltak som kreves for at sykehuset skal kunne møte fremtidige krav til kapasitet og tjenestetilbud med et minimum av investeringer. Det innebærer at krav til endringer og utvikling også gjelder for dette alternativet, men det er ikke identifisert konkrete investeringsbehov utover de øvrige alternativ. Fra mai 2010 har UNN kjøpt PET-tjenester fra Alliance Health Care Services, hvor tjenesten først ble utført annenhver uke ved at det kom en trailer med PET/CT. Fra oktober 2011 ble det etablert en semipermanent modul (konteiner) med PET-skanner. På grunn av økt etterspørsel ble tjenesten utvidet til tre dager per måned. Leverandøren drifter selv skanneren. I 2011 ble det utført 222 pasientundersøkelser. Tilbudet er utelukkende klinisk rettet uten muligheter for forskningsaktiviteter. Radioaktivt stoff [ 18 F] blir fløyet inn til Tromsø fra Finland. Isotopene kjøpes fra MAP Medical i Helsingfors. Logistisk fungerer ordningen bra. Per desember 2012 skal UNN sin egen PET-skanner tas i bruk og man fortsetter å kjøpe isotop fra Finland. Avtalen med Alliance Health Care Services er avsluttet. UNN sin PET/CT-skanner plasseres i en kontainerløsning i påvente av tilgjengelige areal i PETsenteret. UNN vil drifte denne skanneren selv Alternativ 1: PET-skanner i A-fløy Konseptrapport UNN A-fløy skisserer i sitt alternativ 1 en trinnvis utbygging av A-fløya hvor tredje og siste trinn blant annet innebærer ombygging i plan B2.6 til PET/CT skanner, nukleærmedisinsk enhet og intervensjonslab. Hospitalitet Side 15 av 41 Sak 37/

127 Sak 37/2013 Vedlegg 2 Prosjekt UNN PET-senter 126 Idé- og konseptfaserapport En god løsning for PET/CT med tilhørende hot-lab og andre støtterom, er samlokalisering med nukleærmedisinsk enhet i Røntgenavdelingen i B2.6. Det er ikke tilgjengelige arealer i dagens Røntgenavdeling i B3.6 for en slik utvidelse. Nye arealer i A-fløya øker kvaliteten og utvider kapasiteten innen spesialisert diagnostikk og behandling, representert blant annet ved økt kapasitet for dagkirurgi, intensiv, ny PET/CT og utvidet intervensjonskapasitet. Utredningen Fremtidig PET-senter i Tromsø bygger på konseptrapport for UNN A-fløy sitt alternativ 1 hvor PET er tenkt plassert i B2. Lokalet er her tenkt frigitt til klinisk PET/- nukleærmedisinsk virksomhet etter at dagens virksomhet flyttes som følge av ferdigstilling av ny A-fløy. Utredningen skisser en rekke utfordringer knyttet til dette alternativet: Et PET-tilbud innebærer høy byggeteknisk kompleksitet og det vil være store utfordringer å skulle designe et PET-senter i eksisterende bygg. På grunn av begrensninger i eksisterende bygningsmasse vil det være vanskelig å utnytte arealene optimalt. Bruttoarealet vil derfor måtte bli relativt større enn tilsvarende for et nybygg. Det er ikke plass til syklotron og tilhørende legemiddelproduksjon på plan 6. Syklotron må eventuelt etableres i eget bygg utenfor eksisterende bygg. Legemiddelproduksjonen må derfor legges på plan 4. Legemiddelet må transporteres fra plan 4 til plan 6. For FDG vil man kunne transportere dette manuelt i skjermet blybeholder, men for andre kortlivede isotoper er det nødvendig med rørsystem som vil bli uforholdsmessig langt og kostbart. Det skal etableres smådyrs-pet ved avdeling for komparativ medisin ved UiT. Relativt lang avstand til syklotron vil sette store begrensninger på forskningen da man ikke kan benytte seg av kortlivede isotoper. Transport av isotop fra syklotron til dyreavdeling vil måtte foregå i trafikkerte korridorer. Det gis ikke tilgang til bruk av kulvertsystemer pga brannfare. Det er avsatt et lite areal til radiokjemisk/farmasøytisk forskning i nærheten av syklotronen. Det er lang avstand til smådyrs-pet skanner. Fragmentering av forskningsaktiviteten er ikke gunstig hverken med tanke på logistikk eller etablering av gode forskningsmiljøer. Dette vil kunne gå ut over rekruttering til forskningsmiljøet. Dette alternativet baserer seg på en omrokkering etter at den nye A-fløya er ferdig. Det innebærer at arealet kan tas i bruk etter siste fase av ferdigstillelsen av A-fløya. Disponering av dette arealet til PET-formål vil derfor først være aktuelt i I opptaksrommet er det kun plass til to injiserte pasienter til enhver tid. Det setter begrensning på antall pasientundersøkelser (maks 384 pasienter per år), som er langt under antall pasienter man forventer i 2020 for helseregionen. Det er ikke mulighet for utvidelse av opptaksrommet eller etablering av opptaksrom nummer to. Estimater fra Kunnskapssenteret viser at det kan være behov for PET skanner nummer to i Arealet i dette alternativet kan ikke utvides til PET skanner nummer to. Ved å etablere et PET-senter som skissert under alternativ 1 vil det mest sannsynlig være sprengt kapasitet i løpet av noen få år. Utvidelse av virksomheten vil da måtte tas av omkringliggende arealer. Dette vil medføre betydelige kostnader. Det er ikke plass til syklotron med legemiddelproduksjon på plan 6. Bygging for slik virksomhet nær eksisterende bygningsmasse er forbundet med en viss risiko samt at det vil medføre en god del støy under byggeprosessen. Hospitalitet Side 16 av 41 Sak 37/

128 Sak 37/2013 Vedlegg 2 Prosjekt UNN PET-senter 127 Idé- og konseptfaserapport Arbeidet vil være i umiddelbar nærhet til Barne- og ungdomsklinikken plassert i B1.5 noe som medfører at disse pasientene under deler av byggeperioden må flyttes til andre arealer Alternativ 2: PET-senter i eget nybygg Dette alternativet består av tre delalternativer eller etapper basert på hovedfunksjonsprogrammet og skisserer tre etapper hvor funksjoner henholdsvis er lagt til eller tatt ut Alternativ 2a: PET komplett unntatt preklinisk forskning og FoU Dette alternativet utgjør 1643 m 2 netto og består av følgende kjernefunksjoner: PET avbildning og nukleærmedisin PET tilvirkning (isotopproduksjon og legemiddeltilvirkning) Fellesfunksjoner Alternativ 2b: PET komplett Dette alternativet utgjør 1915 m 2 netto og består av samme kjernefunksjoner som alternativ 2a. I tillegg er følgende funksjoner lagt til: FoU-arealer (som del av PET tilvirkning) Preklinisk forskning Alternativ 2c: PET komplett Pluss Dette alternativet er tegnet ut skisseprosjektet og utgjør 3114 m 2 netto. Alternativet består av alternativ 2a og 2b, i tillegg til at følgende funksjoner er lagt inn i løsningen: Sykehusapotekets produksjonslokaler Røntgen poliklinikk Forskning og medisinsk avbildning Biobank Helse Nord IKT datasenter Kompetansesenter for diagnostisk fysikk 5 (KDF) Funksjon Alternativ 2a Areal [m 2 ] Alternativ 2b Areal [m 2 ] Alternativ 2c Areal [m 2 ] PET avbildning og nukleærmedisin PET tilvirkning (isotopproduksjon og legemiddeltilvirkning inkl. FoU) Preklinisk forskning Fellesfunksjoner Sykehusapotekets produksjonslokaler Røntgen poliklinikk Forskning og medisinsk avbildning Biobank Helse Nord IKT datasenter Kompetansesenter for diagnostisk fysikk Sum netto funksjonsareal Alternativ 3: PET-senter minimum Som en vil se av alternativ 2 omtalt over, så er det betydelig forskjell mellom de arealbehov som er framkommet gjennom arbeidet med hovedfunksjonsprogram og det arealbehov som ble utredet våren 2011 (ca m2 brutto ). På denne bakgrunn er det stilt spørsmål om en løsning der PET-senter kan realiseres for en kostnad i nærheten av det som ble utredet våren 2011, til en kostnad i underkant av 200 MNOK. 5 Areal på 119 m 2 ikke medtatt 6 FoU-arealer på 97 m 2 er tatt ut Hospitalitet Side 17 av 41 Sak 37/

129 Sak 37/2013 Vedlegg 2 Prosjekt UNN PET-senter 128 Idé- og konseptfaserapport Prosjektleder har derfor fått belyst et alternativ der arealene bearbeides ned mot det som anses som et forsvarlig minimum for å ivareta arealbehovet for PET-senterets primære funksjoner. Det vises til vedlagt notat om dette fra Norconsult datert Alternativet er ikke gjennomarbeidet på samme måte som alternativ 2 som er blitt bearbeidet sammen med prosjektets arbeidsgruppe. De arealene som framkommer baseres på IAEA-guidelines (nr 471) og HFP med redusert funksjon. Alternativet presenterer grove estimater på hva som er mulig å få til med en kostnadsramme på 200 MNOK. I notatet er det behandlet fire alternativer for PET-senterets kjernefunksjoner. Alternativ 3A oppfyller ikke de krav som er framlagt av arbeidsgruppen i forbindelse med et fullverdig PET-tilbud. Det deler nukleærmedisinsk avdeling i to deler noe som må ansees som svært uheldig for et lite medisinsk miljø. Forslaget vil heller ikke gi mulighet for frigjøring av arealer i røntgenavdelingen for intervensjonsstue som er prosjektert i forbindelse med ny A-fløy. 3A er således ikke et reelt alternativ til eksisterende virksomhet og vurderes ikke nærmere. Alternativ 3C forkastes med bakgrunn i at dette blir en hybrid med FoU tilvirkningsmulighet uten reelle muligheter for forskning. Hvis det skal være hensiktsmessig å bruke midler for å legge til rette for forskning i arealene, bør dette gjøres på en måte som underbygger et godt forskningsmiljø, og da hører både farmasøytisk forskning og prekliniske forskningsmulighet med i konseptet. Det gjenstår da alternativene 3B og 3D til nærmere vurdering: Alternativ 3B 3D Funksjon PET avbildning med en PET/CT-skanner PET isotopproduksjon (syklotron for 18 F-produksjon) FDG tilvirkning Nukleærmedisin (avbildning og hotlab) PET avbildning med en PET/CT-skanner PET isotopproduksjon (syklotron for 18 F, 11 C og 15 O-produksjon) FDG tilvirkning FoU tilvirkning. FoU-virksomhet omfatter i denne sammenheng arealer for tilvirkning av radiofarmaka basert på 11 C og 15 O (renrom FoU og utvidet QC-lab). Preklinisk (UiT) Nukleærmedisin (avbildning og hotlab) Alternativ 3D inneholder de samme funksjoner som beskrevet i Fremtidig PET-senter i Tromsø, men har ikke fremtidig utvidelsesmulighet for PET/CT. Arealbehovet i de to alternativene er anslått som følger: Funksjon Alternativ 3b Areal [m 2 ] Alternativ 3d Areal [m 2 ] PET isotopproduksjon + tilvirkning PET avbildning Nukleærmedisin (opptrekk og avbildning) Farmasøytisk-kjemisk forskning - 60 Preklinisk Fellesareal Teknisk Estimert bruttoareal PET-senter Estimert nettoareal PET-senter For å oppnå arealreduksjon i forhold til areal i HFP, kreves en grundig prosess med bearbeiding av planløsning for å kunne opprettholde PET-senterets kjernefunksjoner innenfor mindre areal. Planløsninger og arealbehov må bearbeides for å vurdere om: arealbehovet for hvert enkelt rom kan reduseres Hospitalitet Side 18 av 41 Sak 37/

130 Sak 37/2013 Vedlegg 2 Prosjekt UNN PET-senter 129 Idé- og konseptfaserapport arealbehov kan reduseres ved å legge flere funksjoner innenfor samme areal (f.eks. slå sammen operatørrom syklotron og kontor frigivelse radiofarmaka, lagerrom, serviceområder for syklotron, etc). brutto/netto faktor kan reduseres ved å redusere trafikkarealer. Planløsning som gir flyt av personer og varer fra rom til rom uten mellomliggende korridor må vurderes arealer for tekniske støttesystemer kan reduseres skjermingsareal (betong) rundt syklotronhvelv kan reduseres ved å bruke grunn (fjell) som skjerming For PET avbildning og nukleærmedisin er det i denne vurderingen tatt utgangspunkt i at eksisterende PET/CT skanner installeres med tilhørende støtterom, samt arealer for nukleærmedisin. Med utgangspunkt i HFP er det antatt at skannerrom (PET/CT) med støtterom omfatter ca 150 m2. Når areal framkommet i HFP for PET avbildning og nukleærmedisin (870 m2) reduseres med en PET/CT og en PET/MR er gjenstående areal 570m2, herav 240 m2 for nukleærmedisin (avbildning og hotlab) og 330 m2 for PET-avbildning. Konsekvensen av at arealet ved PET-avbildning reduseres til en skanner er at PETsenteret ikke vil kunne møte fremtidig behov for PET-skanning som skissert i HFP. For tilvirkning og isotopproduksjon vil arealreduksjon medføre lite fleksibilitet innenfor arealene, og derfor kreve god planlegging av funksjon, innredning og skjerming. Ved reduserte vedlikeholdsområder (verksted, tekn. lager mv.) vil det kreve samarbeid og støtte fra funksjoner ved UNN som f. eks. medisinsk teknisk avdeling. Arealer for kontorer er redusert og vil ikke kunne dekke kontorer for antall ansatte som skissert i HFP. Alternativ 3D tar ikke høyde for fremtidig produksjon av langlivede isotoper. Dette vil kreve egne laboratorier for tilvirkning og kvalitetskontroll. Lokaler ved PET-senteret vil ikke være forberedt for ev. fremtidig utvidet funksjon ved PET-senteret. Bro- eller kulvertforbindelse til UiT og UNN er ikke inkludert i vurderingen. Utstyrsbehov er redusert til kun å omfatte FDG tilvirkning og en PET/CT skanner (eksisterende utstyr). Dette gir store begrensninger ny diagnostikk og forskning. Det forutsettes at tekniske støttesystemer i A-fløy dimensjoneres for å kunne forsyne PET-senteret. Dette innebærer: Større hovedfordelinger og UPS i A-fløy med avgangsbrytere for PET-senteret. At areal for hovedfordelingsrom i A-fløy sannsynligvis må økes. Mer areal og komponenter i rørtekniske rom i A-fløy og for tørrkjølere på tak. Dette må avklares i A-fløyprosjektet. Forsyningstraseer til PET-senter. Forsyning fra A-fløy må vurderes i forhold til PET-senterets energikrav til bygg og forsyningssikkerhet. Reservekraftanleggene ved UNN er nær sin kapasitetsgrense og bruk av reservekraft må minimaliseres, slik at kun det som forskriftmessig må ha reservekraft får dette. PET/CT skannere må forsynes av uprioritert kraft, og virksomhet ved PET-senteret vil ikke kunne driftes ved nettutfall. Tekniske støttesystemer vil ikke ha kapasitet til å forsyne evt. fremtidig utvidelse. Hvis bygget senere skal utvides, må sannsynligvis egne forsyningsanlegg for strøm, varme og kjøling etableres, og direkteforsyninger fra A-fløy må omkobles. Hospitalitet Side 19 av 41 Sak 37/

131 Sak 37/2013 Vedlegg 2 Prosjekt UNN PET-senter 130 Idé- og konseptfaserapport Skisseprosjektet (alternativ 2) tar utgangspunkt i at syklotron plasseres i et skjermingshvelv med 1,5-2,0 m betong som skjerming. En ikke-skjermet syklotron i et betonghvelv er å foretrekke mht. tilgang for drift og vedlikehold. Denne løsningen gir også større fleksibilitet i forhold til fremtidig virksomhet knyttet til FoU. Tilsvarende løsning er valgt ved PET-sentraene i Oslo og Bergen. Kostnad for selv-skjermet syklotron er estimert til 3,5 millioner kroner mer enn ikkeskjermet. Siden de to løsningene vil ha omtrent det samme arealbehovet vil prisdifferansen ligge i betongskjerming (beregnet til omlag 700 kkr), i tillegg til hvelvdør (560 kkr). Vurderingen er derfor at en selv-skjermet syklotron ikke vil være hensiktsmessig eller gi økonomiske besparelser i dette prosjektet. I avsnitt 6.6 fremkommer kostnadsanslag for dette alternativet. Det understrekes at dette er et grovt estimat av arealer og kostnader. Kostnadsestimat for brukerutstyr omfatter prioritert MTU (for FDG tilvirkning), samt grunnutrustning, inventar og flytting av eksisterende utstyr. Utstyr som kan kjøpes inn senere er ikke inkludert Kommentar til alternativ 3 PET-senter minimum Det er mulig å få bygget et PET-senter med en kostnadsramme på rundt 200 millioner kroner, men det er mer realistisk å anslå en kostnadsramme på 300 millioner kroner hvis man skal ivareta de funksjoner som er blitt utredet i Fremtidig PET-senter i Tromsø. For å oppnå arealreduksjon som fremkommer i denne vurderingen kreves bearbeiding av planløsning. PET-senteret må i større grad enn tidligere forutsatt tilknyttes infrastruktur ved UNN, som forsyning av tekniske støttesystemer, verksteder, garderober etc. Bygg og tekniske støttesystemer vil ha liten kapasitet for fremtidig utvidelse, som f.eks. med installasjon av PET/MR eller andre funksjoner. Dette vil i så tilfelle kreve betydelige fremtidige investeringer i bygg og tekniske støttesystemer Sammenstilling av arealer i de ulike alternativene De ulike alternativene har lagt ulike funksjoner og ulike arealbehov til grunn. For oversiktens skyld oppsummeres i tabellen nedenfor de programarealene (netto funksjonsareal) som inngår i de ulike alternativene. For alternativ 2b og 2c er 97 m 2 FoU-arealer tatt med. For alternativ 3d er 60 m 2 for farmasøytisk-kjemisk forskning tatt med. Hospitalitet Side 20 av 41 Sak 37/

132 Sak 37/2013 Vedlegg 2 Prosjekt UNN PET-senter 131 Idé- og konseptfaserapport 6.2 Overordnede tekniske krav Overordnede tekniske krav til bygget er definert i Overordnet teknisk program. Se vedlegg. Dette må bearbeides videre når alternativ utbyggingsløsning er valgt. 6.3 Mulighetsstudie Det er utarbeidet en mulighetsstudie for innpassing av PET-senter og tilleggsfunksjoner på den aktuelle tomta, som delvis er eid av UIT (tomtegrense stiplet grønn linje). Mulighetsstudien belyser tre muligheter for utbygging: PET komplett: Utbygging redusert til kun kjernefunksjoner PET PET komplett Plus: Arealer som programmert i HFP PET komplett og disponibelt: Kjernefunksjoner for PET samt disponible arealer for innfylling eller senere utvidelser Følgende muligheter er vist for hvordan tomten kan utnyttes: Tilnærmet full utnyttelse av tomten Avlang bygningskropp Bygninger på tvers Hospitalitet Side 21 av 41 Sak 37/

133 Sak 37/2013 Vedlegg 2 Prosjekt UNN PET-senter Avlang bygningskropp oppbrutt form 132 Idé- og konseptfaserapport Full utnyttelse av tomten i plan 6 avlang fra plan 7 og oppover Den arkitektoniske idéen baserer seg på at tunge funksjoner med spesielle krav til geometri og internlogistikk samles i en plastisk base som kan formes fritt. Kontorer og andre lettere funksjoner legges i en lett lamell-struktur over basen. 6.4 Skisseprosjekt Det vises til egen dokumentasjon for prosjekteringsgruppens forslag til skisseprosjekt. I skisseprosjektet er det tegnet ut PET komplett Pluss altså et komplett PET-senter samt de tilleggsfunksjoner som etter hvert er tilkommet. Det har ikke vært hensiktsmessig eller tid til å tegne ut skisseprosjekt for alle aktuelle alternativ. Ny situasjon ved UNN Tromsø vises i illustrasjonen under: Hospitalitet Side 22 av 41 Sak 37/

134 Sak 37/2013 Vedlegg 2 Prosjekt UNN PET-senter 133 Idé- og konseptfaserapport Situasjonsplan er illustrert under: Hospitalitet Side 23 av 41 Sak 37/

135 Sak 37/2013 Vedlegg 2 Prosjekt UNN PET-senter 134 Idé- og konseptfaserapport Plassering av de forskjellige funksjonene er vist i illustrasjonen nedenfor. I skisseprosjektet framgår at det for alternativ 2c er prosjektert et nettoareal på m2. I hovedfunksjonsprogrammet er nettoarealet for PET komplett Pluss imidlertid angitt til m2. Denne differansen på m2 forklares med følgende: Teknikk- og trafikkareal knyttet til spesielle funksjoner og utstyr og som normalt ikke inngår i brutto/nettofaktor. Dette utgjør i alt 781 m2. Noen mindre tillegg i funksjonsareal, bl.a. venteareal, som følge av de konkrete planløsninger. Dette utgjør i alt 60 m2. Areal for KDF er inkludert med i alt 119 m2. Til sammen utgjør disse postene 960 m2 av avviket på m2. Under er vist et tverrsnitt av PET-senteret. Hospitalitet Side 24 av 41 Sak 37/

136 Sak 37/2013 Vedlegg 2 Prosjekt UNN PET-senter 135 Idé- og konseptfaserapport 6.5 Driftsøkonomisk analyse Driftsøkonomiske analyser er foretatt i HFP. Tabellen under 7 viser anslag på personalbehov for den kapasitet som er beregnet i Bemanning og personalkostnad er vist for: A B C D dagens bemanning 1 PET/CT 2 PET/CT 2 PET/CT og PET/MR Økonomialternativene B, C og D inkluderer syklotron og legemiddeltilvirkning samt dagens aktivitet for nukleærmedisin. A B C D Dagens bemanning Framtidig bemanning Personellkategori Nukleærmedisin (dagens bemanning) Nukleærmedisin + 1 PET/CT + syklotron og tilvirkning + preklinisk Nukleærmedisin + 2 PET/CT + syklotron og tilvirkning + preklinisk Nukleærmedisin + 2 PET/CT + PET/MR + syklotron og tilvirkning + preklinisk Brutto lønn med tillegg, pr/årsverk Årsverk Kostnad Årsverk Kostnad Årsverk Kostnad Årsverk Kostnad Leder (overlege) Lege spesialist Utdanningsstilling Radiograf/bioingeniør , Sekretær , Fysiker Apotektekniker Farmasøyt Kjemiker Ingeniør Forskningstekninker, dyr SUM 10, Etter at bemanningsgrunnlaget er laget er det kommet endringer i dagens bemanning på nukleærmedisin ved Diagnostisk klinikk. Det er ansatt 1 fysiker i full stilling samt en fysiker ved preklinisk PET i halv stilling (UIT), totalt 1,5 stilling med fysiker (kolonne A). Forventet behov for fysiker i fremtidig bemannet PET senter er 2,5 (kolonne B og C). Hospitalitet Side 25 av 41 Sak 37/

137 Sak 37/2013 Vedlegg 2 Prosjekt UNN PET-senter 136 Idé- og konseptfaserapport Tabellen under er fra HFP og viser estimerte varekostnader, service og vedlikehold samt andre indirekte kostnader ved drift av henholdsvis 1 og 2 PET/CT skannere med 7 pasienter daglig i 44 av årets uker (totalt pasientundersøkelser per skanner). Årlige driftsutgifter er estimert til ca. 10 og 15 mill. kroner for drift av henholdsvis 1 og 2 PET/CT. TAH: Forslag til endring i tabellen som kan tas på telefon Driftsspesifikasjoner 1 PET/CT 2 PET/CT Varekostander Service og vedlikehold Andre indirekte kostnader (10%) Sum driftskostnader Prosjektkostnad Definisjoner og begreper I arbeidet med kostnader benyttes det i prosjektet definisjoner og begreper som er basert på standard kontoplan i byggeprosjekter med tilhørende definisjoner. Dette skal sikre entydig kommunikasjon mellom partene i byggeprosjektet. Norsk standard for kontoplan i byggeprosjekter er bygd opp med en hierarkisk struktur. I et skisseprosjekt benyttes stort sett bare det øverste nivået, som består av følgende: 1 Felles kostnader for flere entrepriser, særlig rigging og drift av byggeplass 2 Bygningsmessige arbeider 3 VVS 4 Elektroteknikk strømforsyning 5 Elektroteknikk IKT, kommunikasjon mv "svakstrøm" 6 Andre installasjoner, bl.a. heiser Sum 1-6 Huskostnad 7 Utomhusarbeider Sum 1-7 Entreprisekostnad, altså de kostnader som entreprenørenes byggearbeid medfører 8 Generelle kostnader: - prosjekt- og byggeledelse - programmering - prosjektering - andre byggherreutgifter, gebyrer, forsikring 9 Spesielle kostnader - tomt - brukerutstyr - merverdiavgift Sum 1-9 Prosjektkostnad De viktigste begrepene i denne rapporten er entreprisekostnad som altså er de kostnader som entreprenørenes arbeid medfører (eksklusiv merverdiavgift). Videre er prosjektkostnad det samme som prosjektets samlede kostnad som må finansieres og som skal være prosjektets kostnadsramme. Begrepene reserve og margin er aktuelle i forbindelse med fastleggelse av kostnadsramme og behandles ikke nærmere i denne rapporten. Hospitalitet Side 26 av 41 Sak 37/

138 Sak 37/2013 Vedlegg 2 Prosjekt UNN PET-senter 137 Idé- og konseptfaserapport Metode for kostnadsanslag Idé- og konseptfasen har tatt for seg mange alternativer med svært ulikt innhold og med en del uavklarte løsningsspørsmål. Det har derfor ikke vært hensiktsmessig innenfor tilgjengelig tid å prioritere arbeid med grundige kostnadskalkyler, og i denne rapporten er det derfor lagt vekt på å lage kostnadsanslag for å kunne sammenligne de ulike alternativene og for å kunne angi mest mulig realistiske kostnadsstørrelser for ulike løsninger. En annen grunn til å gjøre det på denne måten, er at det foreligger lite dokumentasjon i Norge på prosjektkostnader ifm. PET-funksjoner. De erfaringsdata som finnes, er dog innhentet og hensyntatt i kostnadsanslagene. Kostnadsanslagene har på denne bakgrunn tatt utgangspunkt i erfaringstall fra norske sykehusprosjekter, noen gjennomført og noen under bygging. I tillegg er det hensyntatt noen spesielle og overordnede forhold på den aktuelle utbyggingstomta, men det er en rekke forhold av mindre omfang som det ikke har vært anledning til å utrede i detalj. Det hører hjemme i neste fase. På denne bakgrunn understrekes at: Foreliggende kostnadsanslag har som hovedformål å sammenligne ulike alternativ og kan ikke legges til grunn for å fastlegge kostnadsramme for noe alternativ. Det må først skje på grunnlag av forprosjekt i neste fase Aktuelle erfaringstall Basert på prosjektleders erfaringstall har en lagt følgende relative kostnader til grunn for kostnadsanslagene i denne idé- og konseptfaserapporten: Entreprisekostnad i tidlig planfase % Generelle kostnader i tidlig planfase % Reserve og uspesifisert % Merverdiavgift % Sum forventet prosjektkostnad % Disse relasjonene viser at når entreprisekostnad i idé- og konseptfasen anslås, f.eks. med en pris per kvadratmeter, så må entreprisekostnaden multipliseres med 1,8-1,9 for å finne den forventede prosjektkostnaden når prosjektet er ferdigstilt. Disse relasjonene passer ikke for sykehusprosjekt med store utstyrsinvesteringer, som må behandles særskilt og slik det er gjort i denne rapporten. I relasjonene over er det lagt inn en nokså høy andel generelle kostnader, fordi et bygg med den aktuelle kompleksitet vil kreve mye ledelse, programmering og prosjektering Entreprisekostnader i kostnadsanslag Som vist i avsnittet foran er entreprisekostnad et nøkkeltall for å finne fram til den samlede prosjektkostnad. Entreprisekostnaden er særlig bestemt av hvilke funksjoner det bygges for, og det er stor forskjell i entreprisekostnad i et kontorbygg versus et sykehusbygg med kompliserte funksjoner. Det er foreløpig ikke grunnlag for noen kalkyle av entreprisekostnad for de foreliggende alternativer for et PET-senter, og det er foreløpig ikke grunnlag for å si om ett alternativ har en høyere enhetspris enn et annet alternativ. For å kunne sammenligne mellom alternativene, har en funnet at det er tilstrekkelig nøyaktig å benytte omtrent samme enhetspris for alternativene 2a, b og c. For alternativ 3b og 3d anslås en noe høyere enhetspris fordi disse alternativene innebærer å bearbeide og kna løsningene til å bli mest mulig kompakte og arealeffektive, og de innebærer at det må foretas utvidelser av teknisk infrastruktur i A-fløya. Påslagsfaktoren vurderes også høyere for disse alternativene, fordi det kreves mer bearbeiding av funksjonsprogram, planløsninger og tekniske løsninger. Hospitalitet Side 27 av 41 Sak 37/

139 Sak 37/2013 Vedlegg 2 Prosjekt UNN PET-senter 138 Idé- og konseptfaserapport Utomhuskostnader i kostnadsanslag Prosjektet har foreløpig en svært uavklart situasjon når det gjelder de kostnader som inngår i utomhusarealene. Det gjelder grøntanlegg, atkomstforhold, veger, plasser, parkering osv. I kostnadsanslagene er det foreløpig kun tatt med selve terrengbearbeidingen rundt huset, og dette inngår i entreprisekostnad. Dersom det i forprosjekt viser seg behov for større utomhusanlegg, så må det kostnadsberegnes særskilt Brukerutstyr i kostnadsanslag Normalt inngår brukerutstyr i hoveddel 9 i kontoplanen, og i et skisseprosjekt kan en ofte beregne brukerutstyr som en andel av den samlede prosjektkostnaden, f.eks. i størrelsesorden %. I et PET-senter utgjør brukerutstyret en så stor og viktig andel av prosjektet at vi i denne rapporten behandler brukerutstyr for seg som en egen post i prosjektkostnaden. Kostnadsanslagene for brukerutstyr er dels basert på tidligere utredninger om PET-senter og på erfaringer som prosjektleder har ervervet. Dette er nærmere dokumentert i hovedprogram utstyr, se vedlegg Oppsummering kostnadsanslag Basert på redegjørelsen foran oppsummeres kostnadsanslagene slik: Alternativ 2 iht. hovedfunksjonsprogram og skisseprosjekt, med framtidige utvidelsesmuligheter og egen teknisk forsyning Alternativ 3 PET minimum uten utvidelsesmuligheter og med forsyning fra A-fløy 2a etappe 1 2b etappe 1+2 2c etappe b 3d Kun kliniske funksjoner Kliniske og prekliniske funksjoner PET komplett pluss tilleggsfunksjoner Kun kliniske funksjoner Kliniske og prekliniske funksjoner Areal netto Areal brutto Entreprisekostnad kr/kvm brutto Entreprisekostnad Påslagsfaktor 1,90 1,90 1,85 2,00 2,00 Spesielle kostnader som ombygging av arealer som fraflyttes, broer, kulverter osv. er ikke Andre kostnadselementer kostnadsberegnet særskilt og anslås å inngå entreprisekostnad Forventet prosjektkostnad hus Brukerutstyr Prosjektkostnad Usikkerhetsanalyse kostnader Det er gjennomført en usikkerhetsanalyse for alternativ 2c slik det er tegnet ut i skisseprosjektet. Resultatet er vist nedenfor der det framkommer at forventet prosjektkostnad er ca. 673 MNOK. Med margin opp til 85 % sikkerhet er kostnadsrammen 788 MNOK. Hospitalitet Side 28 av 41 Sak 37/

140 Sak 37/2013 Vedlegg 2 Prosjekt UNN PET-senter 139 Idé- og konseptfaserapport % ,27 '' ,63 '' 450 '' 500 '' 550 '' 600 '' 650 '' 700 '' 750 '' 800 '' 850 '' 900 '' kr De viktigste årsakene til usikkerhet framkommer av diagrammet nedenfor og viser at de tre dominerende usikkerhetselementene er: Entreprenørmarkedet. Dette innebærer at det må arbeides aktivt for å forberede og varme opp markedet, gjerne i samarbeid med andre utbyggingsprosjekter ved UNN. Konkrete tiltak for å oppnå dette må planlegges. Plan 05. Dette er den etasjen med de mest kompliserte og sannsynligvis mest kostnadskrevende installasjonene, samtidig som den inneholder funksjoner som det er lite erfaringstall når det gjelder kostnadsanslag. Denne usikkerheten må reduseres gjennom den videre prosjektering og kalkulasjon. Organisering og ledelse. Selv om PET-senter ikke er et stort prosjekt, så er det et prosjekt med krevende funksjoner og teknikk, på en tomt i nær tilknytning til et sykehus og universitet i full drift. Dette vil kreve solid kompetanse og erfaring på organisering og ledelse i sykehusprosjekt. Faktor Prioritet Kostnad Risiko Entreprenørmarkedet 24.9% Plan % Organisering og ledelse 13.5% B/N-faktor-endring 5.3% Generelle kostnader 4.9% Plan % Gj.føringmod. og entrepr.for 4.0% Tekniske utfordringer 3.9% Plan % Kompetanse/erfaring 2.2% Ext. Risk Task Risk 6.8 Økonomisk bæreevne Total byggekostnad svarer til prosjektkostnad totalt inklusive brukerutstyr. Beløpene er ikke justert for de endelige kostnadsanslag i avsnitt 6.6, men beløpene svarer til alternativene 2c og 3d. Drift og personellkostnad er eksklusive kostnader og personell i dagens nukleærmedisinsk seksjon. Hospitalitet Side 29 av 41 Sak 37/

141 Sak 37/2013 Vedlegg 2 Prosjekt UNN PET-senter 140 Idé- og konseptfaserapport PET komplett i tabellen nedenfor svarer til prosjektkostnad for PET komplett Pluss, altså alternativ 2c i skisseprosjektet. Drift og personellkostnader er kun for PET inkludert drift av 2 CT-skannere, 1 MR-skanner og preklinisk forskning. Drift av røntgenpoliklinikk, biobank, datasenter, medisinsk avbildning er ikke inkludert. PET komplett+ PET minimum (inkl preklinisk) Total byggekostnad 700 mill 235 mill (260 mill) Drift (eks nukleær) 25 mill (estimat) 10 mill (15 mill) Stillinger (eks nukleær) 28,7 mill 14,5 mill (16,5 mill) Ombygging nukleær medisin 0,5 0,5 Følgende forutsetninger er lagt til grunn: Byggeperiode 3 år, investering likt fordelt mellom de 3 årene 2014, 2015, 2016 Avskrivningstid 26,4 år 50 % lånefinansiering 3 % rente 7 Vurdering av arealalternativene 7.1 Kriterier for sammenligning Følgende kriterier er valgt for sammenligning av alternativene: Virksomhet og funksjonalitet: Alternativets evne til å dekke virksomhetens behov og løsningens funksjonalitet, med vekt på kliniske funksjoner og med vekt på å dekke helsepolitiske mål og sykehusets virksomhetsstrategi. Heri inngår også driftseffektivitet og kvalitative forhold, både for pasienter, pårørende og for ansatte. Alternativets evne til å dekke universitetets behov og løsningens funksjonalitet, med vekt på forskning og utvikling. Kort sagt: funksjonelle egenskaper ut fra virksomhetenes behov. Dette kriteriet vektes 3/9. Framtidsperspektiv: Alternativets evne til å møte framtidige behov i form av økt kapasitetsbehov, nye arbeidsmåter, nye funksjoner, økning av bygningsmassen. Generalitet, elastisitet, fleksibilitet. Kort sagt: evnen til å møte morgendagen. Hospitalitet Side 30 av 41 Sak 37/

142 Sak 37/2013 Vedlegg 2 Prosjekt UNN PET-senter 141 Idé- og konseptfaserapport Dette kriteriet vektes 2/9. Helhetsperspektiv: Alternativets innpasning i et helhetsbilde for sykehus- og universitetsbygningene, tomteutnyttelse, trafikk og atkomst, hovedinngangspartiets funksjonalitet. Dette kriteriet vektes 1/9. Gjennomførbarhet: Alternativets gjennomførbarhet med tanke på forstyrrelser for og annen påvirkning på nærliggende virksomhet, herunder varighet og inngrep i eksisterende bebyggelse. Gjennomførbarhet og risiko mht. plan- og beslutningsprosess. Dette kriteriet vektes 1/9. Prosjektøkonomi og økonomisk bæreevne: Alternativets prosjektkostnader, driftsøkonomiske konsekvenser og bæreevne. Merknad: Her vurderes alternativene opp mot hverandre og uavhengig av at det evt. allerede er fastsatt en «ramme». Spørsmålet om en ramme må kommenteres i en oppsummering. Dette kriteriet vektes 2/ Vurdering av virksomhet og funksjonalitet Nullalternativet I desember 2012 skal UNN sin egen PET skanner tas i bruk. Radioaktivt stoff [ 18 F] blir fortsatt fløyet til Tromsø fra Finland. Isotopene kjøpes fra MAP Medical i Helsinki. Avtalen med Alliance Health Care Services er avsluttet. UNNs PET/CT skanner plasseres i en kontainerløsning i påvente av bedre løsning. Denne skanneren vil UNN drifte selv. Dette innebærer fortsettelse av et utelukkende klinisk rettet tilbud uten mulighet for forskningsaktiviteter. UNN som eneste universitetssykehus uten PET-tilvirkning fremover står i fare for svekket rekruttering av viktig kompetanse En fortsettelse av eksisterende virksomhet vil bryte med de føringer som er lagt i styresak 45/2009. Der framkommer det at det er investert betydelig i rekruttering og utdanning av personale med kompetanse på PET-diagnostikk Alternativ 1: PET-skanner i A-fløy Dette alternativet ble vurdert som ugunstig i utredningen Fremtidig PET-senter i Tromsø. I alternativet er det ikke plass til syklotron i A-fløy. Alternativet medfører tungvint logistikk ved at det blant annet vil bli lang avstand til syklotron. Avstanden setter begrensninger på forskning ved at det ikke vil være mulig å benytte kortlivede isotoper. I tillegg er det en vesentlig ulempe at transport av isotoper fra syklotron til avdeling for komparativ medisin foregår i korridorer med annen trafikk. Videre tar alternativet ikke hensyn til framtidens behov for pasientundersøkelser. Muligheter for utvidelser i forbindelse av opptaksrom lar seg heller ikke gjøre. Kunnskapssenteret har estimert et behov for to PET-skannere i Dette alternativet har ikke areal til en ekstra skanner Alternativ 2a og 2b Alternativ 2a ivaretar følgende kjernefunksjoner ved PET-senteret: PET legemiddeltilvirkning PET isotopproduksjon Hospitalitet Side 31 av 41 Sak 37/

143 Sak 37/2013 Vedlegg 2 Prosjekt UNN PET-senter 142 Idé- og konseptfaserapport PET avbildning Nukleærmedisinsk avbildning Nukleærmedisinsk hotlab Fellesfunksjoner Dette samsvarer med hovedfunksjonsprogrammets «PET komplett» med unntak av at preklinisk forskning ikke er del av alternativet. Alternativ 2b er lik alternativ 2a bortsett fra at funksjonene preklinisk og farmasøytiskkjemisk forskning er lagt til. Alternativ 2b tilfredsstiller således virksomhetenes behov slik det opprinnelig er tenkt for et PET-senter Alternativ 2c Dette alternativet består av samtlige kjernefunksjoner for et PET-senter og har i tillegg ivaretatt følgende tilleggsfunksjoner: Biobank Datasenter Røntgen poliklinikk KDF Sykehusapotek Forskning og medisinsk avbildning Alternativ 2b tilfredsstiller således virksomhetenes behov slik det opprinnelig er tenkt for et PET-senter. I tillegg ivaretar alternativ 2c samtlige av de funksjoner som er innmeldt av arbeidsgruppen og som er bearbeidet og vist i skisseprosjektet. Dette alternativet løser således flere arealbehov ved sykehuset Alternativ 3b og 3d: PET-senter minimum Alternativ 3b består av følgende funksjoner: PET avbildning med en PET/CT-skanner PET isotopproduksjon (syklotron for 18F-produksjon) FDG tilvirkning Nukleærmedisin (avbildning og hotlab) Dette alternativet er estimert til 930 m 2 netto og er det alternativet som er minst arealkrevende og som i tillegg ivaretar viktige kjernefunksjoner for den kliniske drift. Imidlertid er ikke PET legemiddeltilvirkning del av dette alternativet. Alternativ 3d består av følgende funksjoner: PET avbildning med en PET/CT-skanner PET isotopproduksjon (syklotron for 18F, 11C og 15O-produksjon) FDG tilvirkning FoU tilvirkning. FoU-virksomhet omfatter i denne sammenheng arealer for tilvirkning av radiofarmaka basert på 11C og 15O (renrom FoU og utvidet QC-lab). Preklinisk (UiT) Nukleærmedisin (avbildning og hotlab) Dette alternativet inneholder de samme funksjoner som er beskrevet i Fremtidig PETsenter i Tromsø. Fremtidig utvidelsesmulighet for PET/CT er ikke mulig. Hvis det blir aktuelt at Sykehusapoteket skal drifte legemiddelproduksjonen for PETvirksomheten vil et nybygg ha god nærhet til eksisterende apotekdrift. Nybygget kan også kobles opp mot et framtidig MH2 (medisin og helsefagbygg). Hospitalitet Side 32 av 41 Sak 37/

144 Sak 37/2013 Vedlegg 2 Prosjekt UNN PET-senter 143 Idé- og konseptfaserapport 7.3 Vurdering av framtidsperspektiv Nullalternativet Alternativet innebærer en fortsettelse av eksisterende virksomhet, som har behov for å øke kapasiteten i tiden framover. Dagens ordning innebærer mulighet for undersøkelse av 6-8 pasienter hver dag PETmodulen er i drift. FDG kommer med fly fra Helsinki og mottas ved sykehuset ca kl 09:30 som gjør at første pasient kan injiseres kl 10:00. Siste pasient må injiseres innen kl 14:00 på grunn av produktets holdbarhetsbegrensning. Antall pasientundersøkelser er derfor klart definert av flyleveransene. UNN sin PET skanner er plassert i en semipermanent modul utenfor personalinngangen til sykehuset. Dette medfører store utfordringer knyttet til logistikk av både isotoper og pasienter. Dagens løsning må betraktes som midlertidig. Logistikken er ressurskrevende og sårbar. Økt kapasitet i tiden framover vil gjøre eksisterende løsning utfordrende å håndtere. Nullalternativet er uakseptabelt i et framtidsperspektiv Alternativ 1: PET-skanner i A-fløy Alternativet er avhengig av framgangen i byggingen av ny A-fløy. Disponering av arealene til PET-virksomhet kan først skje etter at A-fløya er ferdigstilt. Alternativet tar lang tid å realisere og risiko for forsinkelse er bestemt ut i fra betingelser for A-fløya. Løsningen innebærer begrenset mulighet for å møte framtidens krav til PET-virksomhet ved at alternativet ivaretar få utvidelsesmuligheter. I tillegg vil logistikk og nærhet til sentrale funksjoner ikke bli ivaretatt. Alternativ 1 er svært dårlig i et framtidsperspektiv Alternativ 2a og 2b Alternativene innebærer den fleksibilitet og de utvidelsesmuligheter som er nødvendig for å møte framtidens krav til PET-tilbud i Nord-Norge, med et klart fortrinn for alternativ 2b som ivaretar forskningens behov på en god måte Alternativ 2c Alternativet innbefatter samtlige kjernefunksjoner og tilleggsfunksjoner i et fremtidig PETsenter. Løsningen vil møte framtidig PET-virksomhet på en god måte og innebærer god elastisitet og fleksibilitet med gode utviklingsmuligheter i framtida Alternativ 3b og 3d: PET-senter minimum Både alternativ 3b og 3d innebærer arealreduksjoner i forhold til arealet i HFP, og det legges ikke opp til utvidelsesmuligheter. Det vil være liten kapasitet for fremtidig utvidelse av bygg og tekniske støttesystemer. Framtidig utvidelse vil kreve betydelige kostnader. Arealene blir trange og derved også lite fleksible for framtidige endringer. 7.4 Evaluering av helhetsperspektiv Nullalternativet Eksisterende virksomhet er en semipermanent løsning og består av en kontainer. Denne er plassert utenfor personalinngangen ved UNN og gir ingen god utnyttelse av tomten. Dette alternativet kan ikke sies å inngå i noe helhetsperspektiv, bortsett fra at denne løsningen har vært nyttig og nødvendig for å komme videre med utvikling av PET ved UNN Alternativ 1: PET-skanner i A-fløy Utvidelse av A-fløy anses å inngå i en helhetlig løsning for UNN sitt utbyggingsbehov, og således inngår dette alternativet i en helhetlig løsning. Hospitalitet Side 33 av 41 Sak 37/

145 Sak 37/2013 Vedlegg 2 Prosjekt UNN PET-senter 144 Idé- og konseptfaserapport Alternativ 2a og 2b samt alternativ 2c Disse alternativene er laget med det siktemål å få en optimal utnyttelse av den aktuelle tomta, slik at den kan inngå i hensiktsmessig helhetsbilde for UNN. Bl.a. er det lagt til rette for egen teknisk forsyning slik at arealene ikke belaster en allerede strekt belastet teknisk infrastruktur ved UNN Alternativ 3b og 3d: PET-senter minimum I dette alternativet har man tatt utgangspunkt i utredningen Framtidig PET-senter i Tromsø og skissert et minimums arealbehov. Etter som løsningen ikke er skissert ennå, er det vanskelig å slå fast om dette alternativet kan inngå i en helhetlig løsning. Det er dog en svakhet i forhold til helhet at alternativet forutsetter teknisk forsyning fra A-fløya. 7.5 Evaluering av gjennomførbarhet Nullalternativet Nullalternativet innebærer ingen inngrep i eksisterende bebyggelse og innebærer heller ikke noen andre utfordringer mht. gjennomførbarhet Alternativ 1: PET-skanner i A-fløy Etter som rammene og løsningene for ny A-fløy er lagt, så vil en løsning der PET-senter skal inngå i A-fløya medføre omfattende omarbeiding av A-fløyprosjektet. Dette alternativet anses derfor som ikke gjennomførbart uten store, negative konsekvenser Alternativ 2a og 2b samt alternativ 2c Disse alternativene vil innebære ulemper for driften av sykehuset i byggetiden, særlig når det gjelder trafikkavvikling i byggetiden og noen kortere sekvenser med påkobling mellom nytt og eksisterende sykehusbygg. Alternativ 2c vil således være mest krevende. Det er også spørsmål om disse alternativene, og særlig 2c, vil medføre behov for endring av reguleringsplan. Det knytter seg således usikkerhet til dette alternativets gjennomførbarhet, særlig når det gjelder tid Alternativ 3b og 3d: PET-senter minimum Realisering av alternativene 3b og 3d forutsetter at tekniske støttesystemer i A-fløy dimensjoneres for å kunne forsyne PET-senteret. Dette vil kreve: Større hovedfordelinger for UPS i A-fløy med avgangsbrytere for PET-senteret Areal for hovedfordelingsrom i A-fløy må økes Ytterligere areal og komponenter i rørtekniske rom i A-fløy og tørrkjølere på tak Forsyningstraseer til PET-senter Disse forutsetningene er ikke undersøkt nøye og innebærer en viss usikkerhet mht. gjennomførbarhet. Forøvrig vil en utbygging etter dette alternativet innebære en del ulemper for driften på samme måte som for alternativ 2, men i noe mindre grad. 7.6 Prosjektøkonomi og økonomisk bæreevne Nullalternativet UNN har egen PET-skanner. Hvis UNN sender pasienter til andre helseregioner vil det koste et sted mellom kr per pasient for UNN. Eksisterende virksomhet innebærer kostnader knyttet til innkjøp av FDG og avskrivninger av PET/CT. Alternativet vil ikke belaste UNN sin investeringskapasitet, som dermed kan nyttes til andre formål. På den annen side foreligger ingen kost-nytte-analyse som avklarer om dette er et gunstig alternativ totaløkonomisk sett. Hospitalitet Side 34 av 41 Sak 37/

146 Sak 37/2013 Vedlegg 2 Prosjekt UNN PET-senter 145 Idé- og konseptfaserapport Alternativ 1: PET-skanner i A-fløy Det er store begrensninger i eksisterende bygningsmasse som vil føre til større bruttoarealer enn hva et nybygg vil kunne gi. Alternativet vil medføre en sprengt kapasitet i løpet av få år. Videre utvidelse av PETvirksomheten vil måtte skje ved å utnytte omkringliggende arealer. Dette vil være svært kostnadskrevende. Generelt vil kostnaden knyttet til planlegging og bygging av PET-virksomhet i eksisterende bygg kunne bli høy på grunn av kompleksitet. Etter som dette alternativet anses som uaktuelt, er det ikke gjort noen beregning av økonomisk bæreevne Alternativ 2a og 2b xxxxxxxxxxxxxxxxx Alternativ 2c I avsnitt 6.8 om økonomisk bæreevne er det gjort beregning av de driftsøkonomiske konsekvenser av «PET komplett+» som svarer til alternativ 2c og som altså inkluderer alle tilleggsfunksjoner. For en investering på 700 MNOK er det beregnet en samlet kostnadsøkning for UNN på ca. 100 MNOK fra Det er ikke foretatt noen beregning av evt. økte inntekter Alternativ 3b og 3d: PET-senter minimum I avsnitt 6.8 om økonomisk bæreevne er det gjort beregning av de driftsøkonomiske konsekvenser av «PET minimum» som svarer til alternativ 3b og av «PET minimum inkludert preklinisk» som svarer til alternativ 3d. For en investering på henholdsvis 235 og 260 MNOK for de to alternativene, er det beregnet en samlet kostnadsøkning for UNN på henholdsvis ca. 40 og 48 MNOK fra Det er ikke foretatt noen beregning av evt. økte inntekter. 7.7 Samlet vurdering og anbefaling I tabellen nedenfor har en forsøkt å oppsummere evalueringen over ved bruk av vekttall og poeng. Dette gir naturligvis ikke noe entydig svar på evalueringen, men kan brukes som grunnlag for en samlet vurdering. Alternativ 2a 2b 2c 3b 3d Vekt Poeng Score Poeng Score Poeng Score Poeng Score Poeng Score Virksomhet og funksjonalitet Framtidsperspektiv Helhetsperspektiv Gjennomførbarhet Prosjektøkonomi og økonomisk bæreevne Sum score Alternativ som er «liv laga» Ut fra en samlet vurdering av de aktuelle kriterier, kommer alternativ 2c som illustrert i skisseprosjektet best ut. Det skyldes særlig at dette alternativet scorer best på virksomhet og funksjonalitet og på helhetsperspektiv. Nest best er alternativ 2b. Hospitalitet Side 35 av 41 Sak 37/

147 Sak 37/2013 Vedlegg 2 Prosjekt UNN PET-senter 146 Idé- og konseptfaserapport Avgjørende i denne vurderingen og som ikke er lagt inn i vekttall og poengberegning, er imidlertid hvilken mulighet sykehuset har til å finansiere de ulike alternativene. Kriteriet prosjektøkonomi og bæreevne kan således bli avgjørende for hvilket alternativ som er liv laga. Ut fra de prioriteringer og finansieringsmuligheter som Helse Nord RHF legger opp til, er det ikke realistisk i nær fremtid å løst finansieringen av alternativ 2c. Egentlig er det bare alternativ 3 som er innen rekkevidde, og av disse er det bare alternativ 3d som har akseptabel funksjonalitet. I tillegg til god funksjonalitet er alternativ 2b en fremtidsrettet løsning og passer godt inn i et helhetsperspektiv. Kostnaden for dette alternativet er på den annen side også langt over de investeringsrammer en hittil har kunnet forholde seg til. Prosjektledelsen er imidlertid av den oppfatning at dette alternativet også kan bearbeides og knas slik at det blir mer areal- og kostnadseffektivt enn hva det framstår som i HFP og skisseprosjektet. Utbyggingssjefen anbefaler derfor at en i forprosjektfasen søker å bearbeide alternativ 2b slik at det kommer betydelig ned i areal og kostnader og slik at følgende ivaretas: Funksjonalitet for et komplett PET-senter med kliniske og forskningsfunksjoner. Tilrettelegging for senere utbygging, enten for PET-funksjoner eller for andre funksjoner, på den aktuelle tomta. I mandat for forprosjektfasen er det gitt nærmere retningslinjer for dette. 8 Plan for forprosjektfasen 8.1 Mandat for forprosjektfasen Hensikten med og mål for forprosjektfasen er å videreutvikle prosjektet frem til et komplett grunnlag for å godkjenne forprosjekt og gi retningslinjer for neste fase i prosjektet, som er detaljprosjekt- og byggefase. Godkjenning av forprosjektet gir rammene for prosjektet mht. innhold og kvalitet, tid, kostnad og finansiering mv. Forprosjektet vil også angi den overordnede organisering og styring av den videre prosessen. Endelig skal deler av forprosjektdokumentasjonen være grunnlag for myndighetsbehandling, særlig etter Plan- og bygningsloven samt Arbeidsmiljøloven. Rammene og retningen for forprosjektfasen er gitt i denne idé- og konseptfaserapporten. Mandat for forprosjektfasen kan altså oppsummeres slik: Utarbeide forprosjekt som grunnlag for vedtak om og rammer for den videre planlegging og gjennomføring i prosjektet. Legge grunnlag for den aktuelle myndighetsbehandling. I forprosjektfasen skal prosjektet bearbeides etter følgende retningslinjer: o Til grunn for bearbeidingen legges alternativ 2b som omtalt i denne rapporten. Det innebærer at det planlegges PET-senter for kliniske og prekliniske funksjoner, og at det i denne omgang ikke legges til rette for funksjoner utover dette. o De bygningsmessige løsninger skal legge til rette for videre utbygging på den aktuelle tomta for å dekke fremtidig utvikling av PET-funksjoner og eventuelt andre arealbehov ved sykehuset etter hvert som behov og bæreevne gjør det nødvendig og mulig. Det skal legges til rette for 2 PET/CT samt 1 PET/MR. Spørsmålet om utsettelse av installasjon av1 PET/CT til senere, utredes og avklares i forprosjektet. o I videre bearbeiding av prosjektet skal det programmeres og prosjekteres et mest mulig nøkternt areal, både funksjonsareal og teknisk areal, og det skal legges til rette et minimum av bygnings- og installasjonsteknisk kapasitet for Hospitalitet Side 36 av 41 Sak 37/

148 Sak 37/2013 Vedlegg 2 Prosjekt UNN PET-senter 147 Idé- og konseptfaserapport framtidige behov. Dette minimum skal svare til det som er nødvendig for å unngå meget kostnadskrevende løsninger ved senere utvidelse på tomta. o I videre bearbeiding av prosjektet skal det også utredes hvorvidt det er kostnads- og framdriftsmessig effektivt å forsyne PET-senteret med teknisk infrastruktur fra ny A-fløy. Overordnet teknisk program må revideres ut fra dette og slik at OTP inneholder nøkterne og realistiske krav i forhold til den valgte utbyggingsløsning. o I videre bearbeiding av prosjektet utredes og avklares også hvordan forbindelser mellom PET-senter, sykehuset for øvrig samt universitetet løses med alternative broforbindelser eller kulvert. o Innarbeide finansierte tilleggsfunksjoner på en arealeffektiv måte i prosjektet. o Retningslinjene over innarbeides i et enkelt skisseprosjekt som behandles og godkjennes før den egentlige forprosjektering igangsettes. 8.2 Gjennomføringsstrategi Prosjektet står overfor alternative strategivalg mht. videre gjennomføring. Ytterlighetene i disse valgene kan oppsummeres slik: Overlate den videre prosjektutvikling til eksterne aktører i større grad enn til nå, f.eks. til en totalentreprise som baseres på en nærmere kravspesifikasjon fra prosjekteiers side gjennom (bearbeidet) skisseprosjekt, delfunksjons- og romfunksjonsprogram samt teknisk program (videreutviklet fra OTP). Fortsette som nå med en sterk involvering og styring fra prosjekteiers og brukers side, med hjelp av eksterne rådgivere der det er nødvendig av hensyn til kapasitet og kompetanse. Å planlegge og bygge et PET-senter er en krevende oppgave, både fordi funksjonen i seg selv er krevende og fordi det ikke finnes omfattende erfaring med dette i Norge. Når utbyggingen i tillegg skal være inkludert i en eksisterende virksomhet og bygningsmasse, så blir utfordringen ennå større. På denne bakgrunn vurderes det som mest hensiktsmessig at prosjekteier og bruker også i forprosjektfasen er sterkt involvert og engasjert i styring av prosjektet og tar fullt ansvar for den videre utvikling og planlegging og følger opp dette på alle nivåer. Det anses videre som mest hensiktsmessig at dette skjer gjennom bruk av egne krefter, særlig på brukersiden, at prosjekteier har egne ressurser til den overordnede styring og at det engasjeres eksterne hjelpere til den daglige ledelse og til programmering, prosjektering og utstyrsplanlegging. Dette legges til grunn som prosjektets strategi. Strategi for detaljprosjekt- og byggefasen utredes i forprosjektfasen, og en vil da stå fritt til å velge en annen modell for det videre forløp enn det som anbefales for forprosjektfasen. 8.3 Prosjektorganisering Ut fra strategien beskrevet i avsnittet foran, videreføres organisasjonsstrukturen fra idéog konseptfasen i all hovedsak over i forprosjektfasen. Dog må organisasjonen tilpasses det utbyggingsalternativ som denne rapporten anbefaler, ved at det gjøres følgende tilpasninger i organisasjonen: Styringsgruppens sammensetning tilpasses det utbyggingsalternativ som blir valgt. Arbeidsgruppe for medvirkning tilpasses det utbyggingsalternativ som blir valgt, og det etableres eventuelt flere arbeidsgrupper for kliniske og prekliniske funksjoner. I forprosjektfasen skal det foretas ytterligere detaljering av løsningene, både når det gjelder programkrav, planløsninger og utstyrsbehov. Det kan derfor være hen- Hospitalitet Side 37 av 41 Sak 37/

149 Sak 37/2013 Vedlegg 2 Prosjekt UNN PET-senter 148 Idé- og konseptfaserapport siktsmessig å dele arbeidet inn i flere arbeidsgrupper for å kunne arbeide mest mulig effektivt. Det opprettes en arbeidsgruppe for bygninger og teknikk som sammensettes med representanter for eiendomsdrift, IKT infrastruktur mv. Sammensetning av disse gruppene avklares nærmere i styringsdokument for forprosjektfasen, og adm. direktør oppnevner brukerrepresentanter i samråd med berørte enheter. For øvrig beholdes organisasjonen som før med følgende hovedaktører: Utbyggingssjefen er prosjektansvarlig og rapporterer til adm. dir. gjennom styringsgruppen. Brukerkoordinatorer bistår utbyggingssjef og prosjektleder med å tilrettelegge for arbeidsgruppenes virksomhet. Prosjektorganisasjonen er illustrert nedenfor. Styret UNN Administrerende direktør Ledergruppe Styringsgruppe Daglig prosjektledelse ivaretas av dedikert prosjektleder, som rapporterer til utbyggingssjefen. Koordineringsgruppe Utbyggingssjef UNN Arbeidsgruppe klinikk Arbeidsgruppe klinikk Koordinatorer Prosjekt A prosjektleder Prosjekt B prosjektleder Prosjekt UNN PET-senter prosjektleder Arbeidsgruppe klinikk Leverandør Leverandør Arbeidsgruppe teknikk Leverandør Leverandør Brukerorganisasjon Prosjektorganisasjon 8.4 Plan for kontrahering av leverandører I idé- og konseptfasen har prosjektet eksterne leverandører på følgende områder, delvis basert på rammeavtaler, dels basert på det som opprinnelig inngikk i ny A-fløy: Prosjektledelse, inklusive spesialkompetanse på teknikk i PET-senter. Funksjonsprogrammering. Prosjektering alle fag. Ekstern brukerstøtte på teknikk i PET-senter. Basert på den anbefalte prosjektstrategi, vil behovet for eksterne leverandører i forprosjektfasen omfatte følgende: Prosjektledelse, inklusive spesialkompetanse på teknikk i PET-senter. Det er vurdert hvorvidt UNN kan bemanne denne funksjonen med egne ressurser, men en er kommet til at det ikke vil være kapasitet til det for forprosjektfasens del. Hospitalitet Side 38 av 41 Sak 37/

150 Sak 37/2013 Vedlegg 2 Prosjekt UNN PET-senter 149 Idé- og konseptfaserapport Tjenesten må derfor anskaffes eksternt, og det må enten gjøres ved avrop på foreliggende rammeavtaler eller ved ny konkurranse om prosjektledelse. Valg av framgangsmåte må bl.a. sees i forhold til hvilken strategi en velger for detaljprosjekt- og byggefasen. Dersom en har til hensikt å gjøre endringer i bemanning av prosjektledelse, så bør det gjøres nå og ikke etter forprosjekt, da en i så fall vil få et betydelig kontinuitetsbrudd i en omfattende informasjonshåndtering. Utbyggingssjefen vil på bakgrunn av dette iverksette konkurranse om prosjektledertjenester. Funksjonsprogrammering, herunder oppdatering av hovedfunksjonsprogram iht. den valgte utbyggingsløsning, oppdatering av delfunksjonsprogram med romprogram samt utarbeidelse av romfunksjonsprogram. Utbyggingssjefen vil på bakgrunn av dette iverksette konkurranse om programmeringstjenester. Prosjektering alle fag: prosjekteringsledelse, arkitekt, rådgivende ingeniører bygg, vvs og elektro samt spesialrådgivere innen flere fag som brann mv. Det er vurdert hvorvidt det er aktuelt å anskaffe disse tjenestene gjennom ny konkurranse, eller om det er mulig å fortsette engasjementet fra konseptfasen, som var basert på at PET-funksjonen opprinnelig var lokalisert i ny A-fløy. For å få et ryddig forhold til Lov om offentlige anskaffelser, anses det som ikke hensiktsmessig å forlenge tidligere engasjementer. Utbyggingssjefen vil på bakgrunn av dette iverksette konkurranse om prosjekteringstjenester. Utstyrsplanlegging har i idé- og konseptfasen omfattet hovedprogram utstyr og er ivaretatt av prosjektleders tekniske rådgiver. I forprosjektfasen må den konkrete utstyrsplanlegging igangsettes for den valgte utbyggingsløsning, og det må skaffes kompetanse og kapasitet til den oppgaven. Sykehuset vil selv bidra aktivt i arbeidet, spesielt med kompetanse, men det anses som nødvendig med ekstern bistand for å oppnå nødvendig kapasitet. Utbyggingssjefen vil på bakgrunn av dette iverksette konkurranse om tjenester til utstyrsplanlegging. 8.5 Aktiviteter i forprosjektfasen I skisseprosjektet er det utviklet en utbyggingsløsning for en «full» utbygging som viser PET-senter med diverse tilleggsfunksjoner «PET komplet Pluss» - og det er vist hvordan en slik utbygging kan skje i ulike trinn. I idé- og konseptfaserapporten er det imidlertid anbefalt en minimal utbyggingsløsning som ivaretar de grunnleggende arealbehovene for kliniske og prekliniske PET-funksjoner. Det innebærer at før selve forprosjekteringen kan starte, så må skisseprosjektet justeres slik at det viser et konsept for den anbefalte utbyggingsløsning. Prinsippene for en slik løsning ligger i skisseprosjektets illustrasjon av PET komplett etappe 1+2, men dette må bearbeides slik at tilrettelegging for videre utbygging reduseres mest mulig og at teknisk forsyning mest mulig skjer fra ny A-fløy. I tillegg må arealene justeres ned mot det minimum som den anbefalte løsningen innebærer. En slik justering av skisseprosjektet forventes å ta en til to måneder. Aktivitetene i forprosjektfasen blir da følgende: Prosjektetablering og utarbeidelse av styringsdokument. Anskaffelse av eksterne tjenester gjennom konkurranse: o prosjektledelse. o funksjonsprogrammering. Hospitalitet Side 39 av 41 Sak 37/

151 Sak 37/2013 Vedlegg 2 Prosjekt UNN PET-senter o prosjektering. o utstyrsplanlegging. 150 Idé- og konseptfaserapport Det avklares i denne forbindelse om eksisterende eller nye rammeavtaler i Helse Nord kan benyttes. Justering og bearbeidelse av: o hovedfunksjonsprogram. o delfunksjonsprogram med romprogram. o hovedprogram utstyr. o overordnet teknisk program Justering av skisseprosjekt, inklusive to møter i arbeidsgruppen. Forhåndskonferanse med plan- og bygningsmyndigheten. Eventuell utarbeidelse av endringer i reguleringsplan. Utarbeidelse av prosjekteringsgruppens forprosjekt. Utarbeidelse av romfunksjonsprogram og forprosjekt utstyr. Utarbeidelse av samlet forprosjektrapport. Utarbeidelse av søknad om rammetillatelse. Tidsplan for dette er først og fremst styrt av anskaffelse av tjenester, som vil ta minimum 3 4 måneder fra en starter arbeidet med konkurransegrunnlag. Deretter vil selve forprosjektet ta ca. 6 8 mnd. avhengig av beslutningsprosess for justering av skisseprosjektet. 8.6 Tidsplan for forprosjektfasen Aktivitetene omtalt i avsnittet foran, kan sammenfattes i følgende, overordnede tidsbilde: Måned Prosjektetablering Styringsdokument Kontrahering av tjenester Justering av programgrunnlag Justering av skisseprosjekt Forhåndskonferanse PBL Evt. endring av reguleringsplan Utarbeidelse av forprosjekt Forprosjektrapport Romfunksjonsprogram Forprosjekt utstyr Søknad om rammetillatelse Den største usikkerheten i dette tidsbildet er resultatet av forhåndskonferanse etter Planog bygningsloven og de krav som kan bli stilt til endring av reguleringsplanen. Med forbehold om reguleringsplan, så vil forprosjektprosessen ta 12 måneder. Tiden kan kortes ned med 2-3 måneder dersom en benytter de eksterne leverandører som allerede er inne til å justere programgrunnlag og skisseprosjekt. Hospitalitet Side 40 av 41 Sak 37/

152 Sak 37/2013 Vedlegg 2 Prosjekt UNN PET-senter 151 Idé- og konseptfaserapport 8.7 Ressursbruk og kostnader i neste fase Nødvendige interne og eksterne ressurser til arbeidet i forprosjektfasen er redegjort for i avsnittene 8.3 og 8.4. Budsjett for forprosjektfasen utarbeides når premissene for det videre arbeid er nærmere avklart og når kontrahering av eksterne leverandører har funnet sted. Budsjettet dokumenteres og avklares i forbindelse med styringsdokument for fasen. 9 Vedlegg 9.1 Hovedfunksjonsprogram 9.2 Mulighetsstudie 9.3 Skisseprosjekt 9.4 Overordnet teknisk program 9.5 Hovedprogram utstyr 9.6 Usikkerhetsanalyse 9.7 Vurdering av UNN PET-senter med økonomisk ramme på 200 millioner Hospitalitet Side 41 av 41 Sak 37/

153 Sak 37/2013 Vedlegg UNN TROMSØ PET-SENTER MARS 2013 SKISSEPROSJEKT Sak 37/

154 Sak 37/2013 Vedlegg INNHOLD 03. Prosess Skisseprosjekt Grunnlag Prosess og metode Videre prosess 04. Situasjon Tomt Landskap Bygningsmiljø Adkomst Trafikk og parkering Situasjonsplan 1: Konsept Utforming Organisering 08. Plan Plan 05 1:300 Plan 06 1: Fasade Fasade SørØst 1:300 Fasade NordØst 1: Struktur og teknikk Generelt VVS Elektro Brann Konstruksjon Snitt 1: Energi og miljø Energi Energibudsjett Miljø 28. Arealer Brutto-/nettofaktor Arealoppsett 30. Utvidelse Kapasitet Funksjon Teknikk 32. Organisasjon UNN Tromsø PET-senter 02 Skisseprosjekt mars 2013 INNHOLD Sak 37/ S4/KHR/PKA/COWI

155 Sak 37/2013 Vedlegg UNN TROMSØ PET-SENTER Skisseprosjekt mars 2013 Skisseprosjekt Dette heftet er en sammenstilling av beskrivelser og illustrasjoner utarbeidet av prosjekteringsgruppen (PG) med innspill fra arbeidsgruppen og fagmiljøet ved UNN Tromsø i løpet av desember mars Grunnlag Skisseprosjekt for PET-senter ved UNN Tromsø bygger på delfunksjonsprogram (DFP) utarbeidet av Norconsult og fagmiljøet ved UNN/UiT samt revidert overordnet teknisk program (OTP) utarbeidet av Norconsult med støtte fra UNN og Cowi. Prosess og metode Prosjekteringsgruppen startet med skisseprosjektfasen våren 2012, hvor det i løpet av sommer/høst 2012 ble gjennomført flere arbeidsgruppemøter for avklaringer omkring program og virksomhet. Dette endte opp i et skisseprosjekt av november Det ble avklart at skisseprosjektet var for ambisiøst og at programmet måtte reduseres vesentlig. Prosjektet ble deretter bearbeidet gjennom en serie av arbeidsgruppemøter i tidsrommet desember 2012 til og med februar Prosessen har fulgt følgende takt: Møte 1: Kvalitetssikring og reduksjon av romprogram (DFP) Møte 2: Plassering av funksjonsområder og romfunksjoner Møte 3: Plassering av romfunksjoner Møte 4: Vurdering av areal- og kostnadsbesparende tiltak Møte 5: Fastlegging av prinsipper for planløsning PG har i etterkant av arbeidsgruppemøtene bearbeidet prosjektet med hensyn til arbeidsgruppens tilbakemeldinger, der de enkelte rom er plassert og nødvendige justeringer i programgrunnlaget er foretatt. Midtveis i arbeidet med skisseprosjektet (januar 2013) utarbeidet PG en foreløpig kalkyle som en kontroll av status. Med bakgrunn i denne initierte prosjektledelsen (PL) i februar 2013 en prosess der prosjektet ble vurdert med hensyn til mulige kostnadsbesparende tiltak hvor programareal, planløsning og tekniske løsninger ble gjennomgått på nytt. Prosjektet etter dette bearbeidet og endelig kalkyle overlevert PL medio mars Tomten tiltenkt PET-senteret ligger sentralt i sykehus- og universitetsområdet og det ble tidlig klart at programmet ikke vil utnytte tomtens kapasitet. PG har derfor arbeidet ut i fra den forutsetning at det senere skal være mulig å utvide i høyden og har disponert huset med tanke på dette. Hvis dette ikke er aktuelt vil bl.a. dimensjonering av konstruksjoner bli annerledes. Forutsetninger for eventuell senere påbygning bør avklares før igangsetting av forprosjekt. Videre prosess Skisseprosjektet har vært gjennom et omfattende forløp med arbeidsgruppemøter og kalkyler. Det er grundig bearbeidet og mer detaljert enn et normalt skisseprosjekt og danner et godt grunnlag med mindre usikkerhet for neste fase. Prosjekteringsgruppen Trondheim 21. mars 2013 S4/KHR/PKA/COWI PROSESS UNN Tromsø PET-senter 03 Sak 37/ Skisseprosjekt mars 2013

156 Sak 37/2013 Vedlegg SITUASJON Tomt Tomten avgrenses naturlig av forplassen og busslommen i sørøst og service-adkomsten til MH / Senter for Komparativ Medisin i nordvest. Dette gir tomten en lineær avgrensing mot forplassen mens baksiden følger veiens irregulære geometri. MH2 Byggegrunnen tiltenkt PET-senteret ligger på tvers av eiendomsgrenser og befinner seg delvis på universitetets område. AKM AKM FREMTIDIG UTVIKLINGSOMRÅDE Landskap Terrenget skråner lett mot nordvest og gir et sprang fra forplassen og sykehusets hovedplan til det høyeste punktet på grunnen er knappe tre meter. Det karakteristiske grønne beltet som omkranser sykehusområdet skjærer inn i forplassen og tangerer tomten i sørøst. Bygningsmiljø Det eksisterende bygningsmiljøet er mangeartet med forskjellige geometrier, overflater og høyder. Det som binder bygningsmassen sammen er at de alle legger seg ned i det samme ortogonale systemet der bygg og bygningselementer har en klar veksling mellom det tunge (mur og betong) og det lette (tre, glass og reflekterende flater). MH A1 B A2 B MH A1 PH B PET SENTER FORPLASS A2 A3 B Hele området er i endring og det pågår flere parallelle prosjekter som på sikt vil skape nye rom og sammenhenger. Det nye pasienthotellet vil koble seg på forplassen via sykehusets foaje og hovedinngang. MH og SKM planlegges med en utvidelse nordvest gjennom MH2 samtidig som det skal etableres koblinger til PET-senteret. A-fløy prosjektet tilfører nye forbindelser internt i sykehuset som også skal tilkobles PET-senteret, og utvidelsen av A-fløya skaper sammen med PET-senteret et større adkomstrom der forplassen vil utgjøre et samlende tyngdepunkt for hele sykehus- og universitetsområdet. C C D C C D Adkomst PET-senteret vil naturlig henvende seg mot A-fløya og forplassen i sørøst. Sykehusets hovedinngang ligger i hjørnet hvor A-fløya knekker inn mot MH og i forlengelsen av denne finner vi en etablert gangforbindelse mot MH. PET-senteret kan uanstrengt knytte seg på denne bevegelsen med sin hovedadkomst. Eksisterende situasjon Ny situasjon - A3, pasienthotell, forplass og PET-senter MH og Senter for Komparativ Medisin har sin service-adkomst via veien som går langs baksiden av tomten og PET-senteret kan koble seg på denne ved behov. Trafikk og parkering Trafikk og parkering inngår ikke som en del av skisseprosjektet og løses i annen regi. Drop-off for det nye senteret forutsettes løst på forplassen eller i området mellom senterets hovedinngang og MH. Forplassen er et eget prosjekt og ikke en del av oppgaven for PETsenteret. Planleggingen av denne og bussholdeplassen må i de neste faser koordineres med utformingen av senterets hovedplan. Illustrasjoner og grafikk som vises her er hentet fra skisseprosjektet for forplassen, utarbeidet i forbindelse med forprosjektet for Ny A-fløy. D PLAN 03 C PLAN 04 B PLAN 05 A PLAN 06 PET SENTER AKM Prinsippsnitt - landskap 1:1500 UNN Tromsø PET-senter 04 Skisseprosjekt mars 2013 SITUASJON Sak 37/ S4/KHR/PKA/COWI

157 Sak 37/2013 Vedlegg 3 PE T -S EN TE R 156 LØ Y av M ko del H m in m pa g fo ed ra r isi tiv n NY TT PA SI EN TH OT EL L M H NY AF M H2 m ul ig ut vi d el ny se fo am bu rp la la ns e ss UN Ui N T S4/KHR/PKA/COWI SITUASJONSPLAN 1:1500 Sak 37/ UNN Tromsø PET-senter Skisseprosjekt mars

158 Sak 37/2013 Vedlegg KONSEPT Utforming PET-senteret er tenkt som et senter for diagnostikk, legemiddelproduksjon samt forskning og utvikling. De sammenhenger som her kan skapes muliggjør etableringen av et unikt tverrfaglig miljø innen fremtidsrettet diagnostikk for UNN Tromsø og Nord-Norge, med diagnostikk innenfor ulike medisinske grener som onkologi, nevrologi og kardiologi. Bygget i hovedsak oppfattes som et senter for kreftdiagnostikk. Med utgangspunkt i dette er det lagt vekt på å finne et arkitektonisk uttrykk som kan gi pasienten en best mulig opplevelse i noe som kan være en vanskelig situasjon. Huset er utformet som en lys og luftig paviljong med et beskyttende tak som «svever» over inngangspartiet og forplassen. Terreng og belegning sklir og klatrer inn under flaten og integrerer bygget med sine omgivelser. Randsonen kan bearbeides og gi overganger og soner for opphold, noe som forsterker sammenhengene mellom funksjon og situasjon ytterligere. MH Bygget er prosjektert med tanke på en eventuell senere utvidelse i høyden, der trapper, heiser og teknisk infrastruktur er disponert i forhold til dette. En utvidelse i høyden vil endre byggets karakter, der det sammen med utvidelsen av A-fløya vil gå over til å bli et romdannende element for forplassen. Mulighet for påbygning er illustrert i eget kapittel. A-FLØY FORPLASS PET Organisering Plan 06: Pasient- og publikumsrettede funksjoner med tilhørende kontorer er lagt her for enkel tilgang utenifra. Sengepasienter til og fra sykehuset transporteres via kulvert i plan 05 og videre til plan 06 via sentralt plassert heis med skjermet adkomst til avbildningsområdet. Internflyten i huset er organisert med et skjermet pasientforløp av avbildningsområdene slik at en skal unngå kryssende trafikk med ansatte og besøkende, også ved en evt senere utvidelse. Prinsippsnitt: UNN A-Fløy - Forplass - PET Plan 05: Dette planet består hovedsakelig av legemiddelproduksjonslokaler for PET-virksomheten. I tillegg er det avsatt arealer til utvikling av nye og eksisterende PET-legemidler samt produksjonslokaler for Sykehusapotekets legemiddelproduksjon. Det er også avsatt arealer til preklinisk forskning hvor bl.a. den nyetablerte dyre-pet skanneren, som er et spleiselag mellom UNN HF, UiT og Helse Nord RHF skal plasseres. De tekniske installasjoner til varme, luft etc plasseres også i dette planet. Stråleutsatte områder (isotopproduksjon, servicekorridor og laboratorier) er trukket ut forbi overliggende bygningsmasse og inn i grunnen for å redusere evt strålepåvirkning. Det prekliniske området er koblet på Avdeling for Komparativ Medisin (AKM) innenfor dyrebarrieren via egen kulvert. A-FLØY FORPLASS PET Prinsippsnitt: Eventuell senere utvidelse PET UNN Tromsø PET-senter 06 Skisseprosjekt mars 2013 KONSEPT Sak 37/ S4/KHR/PKA/COWI

159 Sak 37/2013 Vedlegg LAMELL PLAN 06 GRANSKNING AVBILDNING NUKLEÆR HOTLAB ADKOMST RES. AVBILDNING PET FORPLASS/HOVEDINNGANG UNN PLAN 06 VENTE KONTOR KONTOR AKM PLAN 05 MØTE PAUSE DYREBARRIERE PLAN 05 KONTOR PREKLINISK ISOTOP PRODUKSJON LEGEMIDDEL TILVIRKNING A-FLØY UNN PLAN 05 TEKNIKK APOTEK GARD. KONTOR TEKNIKK Aksionometri: Diagram funksjonsplassering og forbindelser S4/KHR/PKA/COWI ORGANISERING UNN Tromsø PET-senter Sak 37/ Skisseprosjekt mars 2013

160 Sak 37/2013 Vedlegg PLAN 05 PET-isotopproduksjon, PET-legemiddeltilvirkning, Farmasøytisk kjemisk forskning/utvikling, Preklinisk dyre-pet, Sykehusapotek, Garderober og Teknikk PET-isotopproduksjon er trukket utenfor fotavtrykket til resten av bygget grunnet stråling og spesielle bygningsfysiske løsninger knyttet til denne delen. Området for isotopproduksjon har felles adkomst til kontrollert område gjennom sluser ved PET-legemiddeltilvirkning. Som en del av adkomsten ligger operatørrommet hvor produksjonen av isotoper styres. Plasseringen av de ulike rommene innenfor dette området er i høy grad påvirket av strålingsaktiviteten. Rom som power supply, produktoverføring, lager avfall og isotoper, er derfor plassert i randsonen av området, slik at den daglige driften blir skånet mest mulig for stråling. Access og workshop er slått sammen til et område i tilknytning til ekstern sjakt, for å ivareta drift og vedlikehold. Radioaktive isotoper produseres i syklotronen og sendes videre til sine respektive laber (LAB hotcelle, Preklinisk - LAB FoU og LAB FDG) gjennom en teknisk korridor for hotceller. PLAN 06 GRANSKNING PET-legemiddeltilvirkning er plassert midt i plan 05 med nærhet til preklinisk dyre-pet, PET-isotopproduksjon, farmasøytisk kjemisk forskning/utvikling og Sykehusapotek. Legemiddeltilvirkningsområdet har i likhet med PET-isotopproduksjon en felles innslusing for mennesker og varer via korridor. Funksjonsområdet har en intern arbeidssone, med mulighet for visuell kontakt til preklinisk dyre-pet og Sykehusapotek. Vareheis for transport av legemiddel til injeksjon på plan 06 er plassert i denne arbeidssonen. Labene for tilvirkning (LAB FDG), kontroll (LAB QC) og forskning/utvikling (LAB FoU) er plassert i forhold til servicekorridor fra isotopproduksjonen. Transport av legemiddel til plan 06 går via heis fra forberedelsesområdet i plan 05 til lab opptrekk i avbildningsområdet for PET. FORPLASS/HOVEDINNGANG UNN PLAN 06 ADKOMST AKM PLAN 05 AVBILDNING NUKLEÆR RES. INJEKSJON VENTE LAB HOTLAB HOTLAB KONTOR LAB OPPTREKK AVBILDNING PET OPPTAKSROM MØTE PAUSE KONTOR Farmasøytisk-kjemisk forskning/utvikling er plassert sammen med PETlegemiddeltilvirkning og ligger innenfor kontrollert området med adkomst fra arbeidssonen (lager forberedelse og tilvirkning). Preklinisk dyre-pet ligger i tilknytning til Avdeling for Komparativ Medisin (AKM), hvor dyrene til daglig oppholder seg, og PET-isotopproduksjon hvor tilvirkningen av isotopene finner sted. For å ivareta kravet til en kontrollert sone (dyrebarriere) har mennesker en egen innslusing fra korridor, mens dyr transporteres innenfor dyrebarrieren via heis fra AKM. Det har vært et særskilt ønske å ivareta forløpet LAB hotcelle (produksjon legemiddel) - LAB PET/CT (avbildning dyr) - analyse (dissekering og undersøkelse dyr), hvor avbildnings- og analyserom i tillegg har mulighet for et observasjonsområde utenfor den kontrollerte sonen (dyrebarrieren). LAB hotcelle har i tillegg et behov for tilkobling til isotopproduksjonen via servicekorridor hotceller. PLAN 05 A-FLØY UNN PLAN 05 ISOTOP KONTOR TEKNIKK PREKLINISK LAB HOTCELLE BUNKER PROD.OVERFØRING FORB. TILV. LAB FOU LAB QC LEGEMIDDEL TILVIRKNING PRODUKTHEIS ISOTOP PRODUKSJON LAB FDG APOTEK TEKNIKK GARD. KONTOR Sykehusapoteket er lokalisert nordøst i plan 05 mellom PETlegemiddeltilvirkning og garderober. Det innehar produksjonslokaler med tilhørende støttefunksjoner utenfor kontrollert området. Innenfor kontrollert område finnes tre laboratorier for produksjon av legemiddel med tilhørende støtteareal. LAB steril produksjon har renromsklasse B og nås fra kontrollert område via ytterligere innslusing. LAB cytostatika produksjon og LAB galenisk produksjon nås direkte fra kontrollert område og har renromsklasse D. Laboratoriene er tilknyttet et felles forberedelsesrom med mulighet for direkte innslusing av varer via skap. Utenfor kontrollert område ligger apotekets kontor og møterom samt en arbeidsstasjon som fungerer som ekspedisjon og mottak for inn og ut leveranse. HEIS ISOTOP Aksionometri: Diagram produktflyt UNN Tromsø PET-senter 08 Skisseprosjekt mars 2013 PLAN 05 Sak 37/ S4/KHR/PKA/COWI

161 Sak 37/2013 Vedlegg AVDELING FOR KOMPARATIV MEDISIN (AKM) kulvert til avdeling for komparativ medisin IP-07 bunker IP-04 power supply sjakt IP-08 prod. overf. LT-11 LT-12 lager avf. lager isotoper IP-03 access ISOTOPPRODUKSJON IP-02 works. LT-14 serv.k.hc p5 XX-XX korridor PR-05 oppst. PR-02 LAB HC LT-09 FoU LT-03 QC LT-07 FDG LT-13 IKT SA-01 LAB steril SA-02 LAB cytost. MH XX-XX kontor PR-04 analyse PR-08 lagerpreklinisk PR-05 oppst. PR-XX wc XX-XX korridor PR-03 S HC LT-08 S FoU LT-XX lager forb. LEGEMIDDELTILVIRKNING LT-05 LT-XX lager tilv. lager forb. LT-06 LT-XX S FDG arb.st. LT-04 forb.(heis) produktheis IP-10 SA-04 operatør S steril SA-07 forb. SYKEHUSAPOTEK SA-14 kontor 4p. SA-10 kontor PROD. FE-11 FE-10 dusj wc FE-10 wc FE-11 dusj p4 kulvert til a-fløy PR-13 demonst. PR-09 unders. PR-07 S uni PR-07 S sik. PR-07 S mat. PR-12 manøver PR-01 LAB PET/CT PR-13 demonst. FO-01 analyse FO-02 syntese XX-XX korridor LT-16 verksted ing. LT-10 lager tekn. LT-01 S rent SA-03 SA-11 LAB gal. desinf. SA-12 møte FE-19 renhold SA-06 S pers. SA-08 arb.st. vare SA-09 lager FE-07 gard menn FE-08 gard kvinner XX-XX kontor p3 ev. fremtidig forbindelse? XX-XX disp. rør XX-XX trapp elrom (kom.) elrom XX-XX heis LT-21 bk/disp. XX-XX sluse XX-XX trapp XX-XX rør LT-20 wc hc LT-20 wc UPS I + batterirom elrom HF UPS XX-XX sluse XX-XX trapp XX-XX disp. rør p2 nettstasjon HF UPRI HF PRI K. RK VVS-teknisk rom RKA Romhøyde: mm omriss plan 06 p1 M N P Q R S T U V W X Y Z Æ S4/KHR/PKA/COWI PLAN 05 1:300 UNN Tromsø PET-senter Sak 37/ Skisseprosjekt mars 2013

162 Sak 37/2013 Vedlegg PLAN 06 Tradisjonell nukleærmedisinsk avbildning, PET avbildning og Kontorer Plan 06 er PET-senterets hovedplan og ligger på nivå med forplassen og sykehusets hovedinngang og henvender seg til forplassen og offentligheten med adkomstsoner og venteområder. I bakkant trykkes terrenget tilbake med støttemurer for å gi plass til dagslyskrevende funksjoner og nødvendige service- og støttearealer, der syklotronhvelvet, tekniske installasjoner, lufttilførsel og overlys gir nivåsprang som spiller med terrengforflytningen. Pasienter registrerer seg ved ankomst i resepsjonen ved inngangen og plasseres i et sentralt venteareal som får lyset filtrert inn via det grønne på forplassen. Ved opprop blir pasienten henvist videre til avbildningsdelen som har sitt eget skjermede forløp på baksiden. Tradisjonell nukleærmedisin er plassert sørvest i plan 06 og benytter gamma kamera som avbildningsteknikk for å fremstille og avbilde fysiologiske prosesser i et bestem organ eller organsystem ved bruk av langlivende radioaktive isotoper. Det har vært et særskilt ønske å ha kortest mulig forløp for pasienten mellom venteplass/heis fra plan 05 - injeksjon - vente/vente seng - omkledning - avbildning (gamma kamera). Legemiddelkomponenter til tradisjonell nukleærmedisin ankommer eksternt og transporters til LAB hotlab som er rommet for tilvirkning av legemidler til tradisjonell nukleærmedisinsk avbildning. Videre føres legemiddelet gjennom varesluser i vegg til rommet hvor pasientene injiseres. PET avbildning ligger nordøst i plan 06 og benytter PET/CT- og/eller PET/MR-skanner som avbildningsteknikk, for å visualisere metabolske/fysiologiske prosesser i kroppen ved bruk av kortlivede radioaktive isotoper. Skannerne brukes hovedsakelig i forbindelse med kreftdiagnostikk. Det har vært spesielt viktig å sikre et kortest mulig forløp for pasienten fra venteplass/heis fra plan 05 - opptaksrom - skanner - vente postscan/vente seng. Legemiddel til PET-avbildning kommer via vareheis fra LAB forberedelse plan 05 til LAB opptrekk i plan 06. Dette oppbevares i blybeholdere som transporteres via en sluse til opptaksrommene. PLAN 06 FORPLASS/HOVEDINNGANG UNN PLAN 06 PLAN 05 GRANSKNING ADKOMST KONTOR OPPTAK ANESTESI GAMMA KAMERA VENTE SENG AKM PLAN 05 AVBILDNING NUKLEÆR RES. VENTE PREKLINISK GAMMA KAMERA INJEKSJON VENTE HOTLAB VENTE SENG KONTOR PET SCAN OPPTAKSROM ISOTOP PRODUKSJON AVBILDNING PET MØTE WC PET SCAN VENTE POSTSCAN PAUSE KONTOR LEGEMIDDEL TILVIRKNING A-FLØY UNN PLAN 05 TEKNIKK APOTEK GARD. KONTOR TEKNIKK OFFENTLIG FLYT PET PASIENT GAMMA PASIENT Aksionometri: Diagram pasientflyt UNN Tromsø PET-senter 10 Skisseprosjekt mars 2013 PLAN 06 Sak 37/ S4/KHR/PKA/COWI

163 Sak 37/2013 Vedlegg AVDELING FOR KOMPARATIV MEDISIN (AKM) skjermingslag jord/betong tykkelse 3,0-3,5 m IP-11 lager gass IP-xx sjakt isotopprod service adkomst syklotron XX-XX sjakt luft overlys overlys overlys p5 MH vare etc. overlys PA-24 kont.gransk NM-04 gamma kamera XX-XX korridor NM-03 omkl. NM-03 omkl. NM-05 manøver XX-XX korr. NM-03 omkl. NM-03 omkl. AVBILDNING NUKLEÆR NM-04 gamma kamera NM-16 NM-02 lager avf. injeksj. (lunge) senger inn/ut NM-11 LAB hotlab NM-01 injeksj. NM-10 S hotlab FE-05 wc hc NM-09 forb. mottak XX-XX korridor NM-13 LAB celle NM-12 S celle PA-26 lager utstyr skjermingslag jord PA-04 vente seng NM-14 g.teller produktheis PA-09 LAB opptr. PA-08 S opptr. PA-17 PET/MR scanner XX-XX korridor PA-18 manøver PA-21 PA-27 tekn lager PET/MR urent PA-20 tekn PET/CT AVBILDNING PET PA-15 PET/CT scanner PA-19 lagerqa PA-29 dosim. QA XX-XX kontor XX-XX kontor overlys p4 p drop-off sykkelparkering XX-XX trapp XX-XX disp. rør XX-XX sluse PA-13b desinf. XX-XX EL NM-17 oppt. anest. PA-04 vente seng HOVEDINNGANG NM-15 vente PA-22 samt. XX-XX VENT FE-03 wc hc p. FE-04 wc p. XX-XX heis FE-14 bk/disp. XX-XX sluse XX-XX trapp XX-XX rør VENTE XX-XX korridor PA-13a desinf. XX-XX VENT PA-10 oppt. XX-XX korridor PA-12 lager oppt. KONTOR PA-14 / 06 wc hc PA-05 vente XX-XX EL postscan FE-05 wc hc FE-06 wc XX-XX sluse XX-XX disp. rør XX-XX trapp p2 PA-03 kopi PA-01/02 eksp. time check-in FE-02 venteplass XX-XX kontor XX-XX kontor FE-17 møte/demo XX-XX sjakt nettst./luft FE-15 pause/tekjøkken overdekket uteområde ansatte p1 M N P Q R S T bussholdeplass U V W X Y Z Æ S4/KHR/PKA/COWI PLAN 06 1:300 UNN Tromsø PET-senter Sak 37/ Skisseprosjekt mars 2013

164 Sak 37/2013 Vedlegg UNN Tromsø PET-senter 12 Skisseprosjekt mars 2013 Sak 37/ S4/KHR/PKA/COWI

165 Sak 37/2013 Vedlegg S4/KHR/PKA/COWI ADKOMST- OG VENTEOMRÅDE UNN Tromsø PET-senter Sak 37/ Skisseprosjekt mars 2013

166 Sak 37/2013 Vedlegg FASADE PET-senterets funksjoner og indre liv gir et bygg utformet med hensyn til stråleskjerming. Dette er tydeliggjort gjennom utstrakt bruk av betong. Samtidig er det viktig at bygget ikke fremstår som en lukket bunker, men at det åpner seg mot sine omgivelser og ønsker mennesker velkommen. Ved å kombinere forplassens materialitet, de former som oppstår i møtet med terrenget i bakkant, og funksjonenes krav til skjerming og dagslys er senterets hovedplan en fortsettelse av landskapet, der betongen trekkes opp og ned avhengig av hva de bakenforliggende funksjoner ønsker. Funksjoner i plan 05, som laboratorier og isotopproduksjon, danner en egen underverden som tegner seg i terrenget gjennom terrengmurer og overlys. Over terrenget svever taket som en flate og definerer PET-senterets rom. Ute og inne spiller sammen gjennom en bearbeiding av overgangene der forplassen og terrenget sklir inn under taket og det indre livet trekkes ut der det er naturlig slik at bygget tilpasser seg situasjon og landskap. Godt synlig fra omkringliggende bygg og bakken nord for tomten vil taket - den femte fasade - være tydelig element. Takflaten utformes som et landskap med en takvegetasjon bestående av en variasjon av sedum- og mosearter. Takflaten vil da variere gjennom ulike tider av året og gi noe tilbake til sine omgivelser. ute/inne kontakt/dagslys skjerming/dagslys UNN Tromsø PET-senter 14 Skisseprosjekt mars 2013 FASADE Sak 37/ S4/KHR/PKA/COWI

167 Sak 37/2013 Vedlegg MH A-FLØY HEIS Plan ,50 AVDELING FOR KOMPARATIV MEDISIN FORPLASS Plan ,00 p1 OVERDEKNING p2 p3 p4 OVERLYS p5 SYKLOTRON/SJAKT 1. Fasade nordøst 1:300 AVDELING FOR KOMPARATIV MEDISIN Plan ,50 Plan ,00 HOVEDINNGANG OVERDEKNING N P Q R S T U V W X Y Z Æ 2. Fasade sørøst 1:300 S4/KHR/PKA/COWI FASADE 1:300 UNN Tromsø PET-senter Sak 37/ Skisseprosjekt mars 2013

168 Sak 37/2013 Vedlegg UNN Tromsø PET-senter 16 Skisseprosjekt mars 2013 Sak 37/ S4/KHR/PKA/COWI

169 Sak 37/2013 Vedlegg S4/KHR/PKA/COWI PERSPEKTIV FRA FORPLASS UNN Tromsø PET-senter Sak 37/ Skisseprosjekt mars 2013

170 Sak 37/2013 Vedlegg STRUKTUR OG TEKNIKK Generelt Tekniske rom for strømforsyning og varme/kjølesentral, samt luftbehandlingsrom, er i skisseprosjekt generelt plassert i plan 05 (første kjelleretasje) for å kunne ivareta mulig påbygging i ettertid. Her etableres forsyningsrom som nettstasjon, hovedtavler, varmesentral, reservekraft, kjølemaskiner etc. Videre etableres en struktur på distribusjon av tekniske føringer i bygget. Vertikalføringer i bygget ivaretas med separate sjakter for luft, rør og el, hvor disse spres med hensyn på å forenkle utfletting av føringer. Elektrosjakter integreres i el-rom, hvor el-rommene ivaretar plassering av fordelingstavlene tilhørende etasjen. Det vil i PET-senteret bli mange trykksatte spesialrom med fast/tett himling. Det etableres en gangbar himling over disse rommene i plan 05 og 06. Tettesjiktet for trykksatte rom legges til underkant gangbar himling, og området over benyttes som en teknisk mellometasje til føringer av bl.a. ventilasjonskanaler med tilhørende reguleringsutrustning, kabelbruer osv. En gangbar himling gir store fordeler i driftsfasen i forhold til service og vedlikehold, og det gir stor fleksibilitet med tanke på fremtidige ombygginger. UNN Tromsø PET-senter 18 Skisseprosjekt mars 2013 STRUKTUR Sak 37/2013 OG - TEKNIKK 100 S4/KHR/PKA/COWI

171 Sak 37/2013 Vedlegg LAMELL PLAN 06 SJAKT LUFT HOTLAB PLAN 05 PREKLINISK LEGEMIDDEL TILVIRKNING TEKNIKK APOTEK VVS / RØR TEKNIKK EL GANGBAR HIMLING VÅTROM S4/KHR/PKA/COWI AKSIONOMETRI TEKNIKK UNN Tromsø PET-senter Sak 37/ Skisseprosjekt mars 2013

172 Sak 37/2013 Vedlegg VVS Infrastruktur og termisk forsyning Det etableres uttrekk for spillvann og overvann som tilknyttes kommunalt ledningsnett. Det forutsettes to separate vanninnlegg for forbruksvann og to separate vanninnlegg for sprinklervann fra kommunalt ledningsnett. Termisk varmeforsyning besørges primært i form av fjernvarme fra Troms Kraft Varme AS's ledningsnett. Det installeres eget kjøleanlegg i PET-senteret for å ivareta byggets kjølebehov. Rørtekniske anlegg Behandlings- og distribusjonsutstyr for rørtekniske anlegg plasseres i rørteknisk rom på plan 05. Det etableres egne rørsjakter fra plan 05 som forsyner rørtekniske anlegg. Sjaktene er plassert ved trappesjaktene slik at de enkelt kan videreføres opp ved en eventuell utvidelse med flere etasjer. Sanitæranlegget omfatter vanninntak og beredersentral samt forbruksvanns-, spillvanns-, takvanns- og overvannsledninger. Forbruksmåling og beredning av varmtvann etableres i rørteknisk rom. Varmt forbruksvann produseres ved hjelp av overskuddsvarme fra kjøleanlegg samt fjernvarme. Utstyr tilknyttet sanitæranlegget skal tilfredsstille krav som er nødvendig for å oppfylle hovedfunksjonsprogrammet. Fra spesialområder må det i forprosjektet vurderes separate avløpsledninger med oppsamling i egne tanker for forsvarlig deponering. Bygget varmes primært opp med vannbåren varme basert på fjernvarme, og det etableres separate kurser til romoppvarming og ventilasjonsvarme. Det installeres radiatorer for romoppvarming. I tillegg er gulvvarme aktuelt i områder hvor det er funksjonelt hensiktsmessig (garderober og inngangsparti). Spesialrom med høyt luftskifte varmes opp via luftbehandlingsanlegget. Varmeanlegget etableres som lavtemperaturanlegg slik at lavtemperatur-energikilder kan benyttes. Overskuddsvarme fra kjøleanlegget benyttes til forvarming av varmt forbruksvann og oppvarming av ventilasjonsluft. Gass og trykkluft Medisinsk oksygen, medisinsk lystgass, medisinsk luft, instrumentluft og teknisk trykkluft blir distribuert via kulvert fra gassentral i UNN A-fløy. Inne i bygget distribueres gassen og luften via stabilisatorer, med unntak av tekn. trykkluft og instrumentluft. For å få en optimal og fleksibel forsyning etableres ringledning der det lar seg gjennomføre. Romfunksjonsprogrammet legger føringen for distribusjonen. Det etableres en utvendig gassentral ved syklotronen for oppbevaring av spesialgasser/brennbare gasser til PET-senteret. Luftbehandling Det etableres et ventilasjonsteknisk rom på plan 05. Systeminndeling av anleggene tilpasses arealer, driftstider og funksjon. Det installeres separate ventilasjonssystemer iht. lover og forskrifter for å ivareta spesielle funksjoner og klassifiserte områder. For at anleggene skal være mest mulig energieffektive forutsettes bruk av varmegjenvinnere som har høy temperaturvirkningsgrad. For kontorarealer og lettere funksjoner benyttes roterende varmegjenvinner. Det er ikke aktuelt for laboratoriearealer, legemiddeltilvirkning og prekliniskavdeling. I laboratorier installeres utstyr for sikkerhetsventilasjon som avtrekkskap, sikkerhetsbenker, isolatorer, hotceller og punktavsug. Rom for spesielle prosesser skal ha separate avtrekk opp over tak, og plassering av luftinntak og avkast må vurderes spesielt i forhold til kontaminering. Det skal etableres inntak/avkastsjakter fra ventilasjonsteknisk rom på plan 05. Utforming og plassering av disse må gjøres i samarbeid med arkitekt i forprosjektet. Rørpost Det er ikke forutsatt rørpost i skisseprosjektet. For å ivareta byggets kjølebehov installeres kjøleanlegg bestående av kjølemaskiner i rørteknisk rom. Kjøling baseres på isvann som distribueres til kjølebatteri i ventilasjonsanlegg og lokale kjølere i el-rom, syklotron og andre rom/funksjoner med høy belastning av internvarme. Kjøleanlegget skal ha redundans slik at nødvendig kapasitet opprettholdes ved driftsstans/service. Tørrkjølere installeres på tak for dumping av spillvarme som ikke blir utnyttet i varmeanlegget. For kjølerom som ikke direkte kjøles av byggets isvannsanlegg, skal det benyttes kjøleenheter med vannkjølte kondensatorer. Det forutsettes i utgangspunktet heldekkende sprinkleranlegg. Sprinklersentral plasseres i rørteknisk rom. Anlegget utformes som soneanlegg. For områder som er spesielt sårbare for vann og fukt installeres ekstra barriere (f.eks. pre-action anlegg). UNN Tromsø PET-senter 20 Skisseprosjekt mars 2013 STRUKTUR Sak 37/2013 OG - TEKNIKK 102 S4/KHR/PKA/COWI

173 Sak 37/2013 Vedlegg A A AVDELING FOR KOMPARATIV MEDISIN Plan ,50 RES./EKS. VENTE KONTOR MØTE/DEMO PAUSE Plan ,00 HOVEDINNGANG TEKNIKK Plan ,70 KULVERT TIL PET FRA A-FLØY N P Q R S T U V W X Y Z Æ S4/KHR/PKA/COWI SNITT AA 1:300 UNN Tromsø PET-senter Sak 37/ Skisseprosjekt mars 2013

174 Sak 37/2013 Vedlegg ELEKTRO Infrastruktur og strømforsyning PET senteret vil få egen høyspent nettstasjon for strømforsyning av uprioritert og prioritert kraft. For reservekraft medtas en ny reservekraftstasjon i PET-senteret, med egne aggregater, på grunn av kapasitetsbehov og avstand til eksisterende reservekraftstasjon ved UNN i fløy D. For avbruddsfri kraft medtas egen UPS for bygget generelt. (figur 1) Elkraft Separate hovedfordelinger for uprioritert, prioritert og avbruddsfri kraft (UPS) etableres i plan 05, med stigekabler til underfordelinger plassert i egne rom pr etasjeplan. Byggets lengde tilsier behov for 2 elrom pr etasjeplan, for å ivareta hensiktsmessige kabellengder. Belysning ivaretas med bakgrunn i Lyskulturs anbefalinger, med energieffektive lyskilder og plassorientert belysning. I tillegg forutsettes utstrakt bruk av automatikk for behovsstyring med hensikt å minimalisere energibruk. Tele Kommunikasjonslinjer for IKT integreres imot eksisterende infrastruktur ved UNN. Hovedkommunikasjonsrom (HKR) etableres i plan 05, med redundante stige-/stamkabler inn mot eksisterende nett ved UNN. I bygget etableres et strukturert spredenett for IKT, hvor kantsvitsjer plasseres i egne kommunikasjonsrom (KR). Det legges til grunn et kommunikasjonsrom pr. andre plan, se eksempel i figur under. (figur 2) figur 1 Heldekkende brannalarmanlegg medtas etter retningslinjer ved øvrig bygningsmasse ved UNN. I tillegg medtas sykesignal og adgangskontroll i samsvar med eksisterende anlegg Heis Det er i skisseprosjekt avsatt plass for 2 heiser, med utgangspunkt i størrelse for sengeheiser. Skisseprosjektet viser et bygg bestående kun av plan 05 og 06, og i kalkyle er det forutsatt realisert kun 1 heis. Hvis bygget senere blir påbygd, kan det være aktuelt å realisere heis nr 2. Det forutsettes maskinromløse heiser. I forprosjekt bør utføres en trafikkanalyse for nærmere kapasitetsvurdering, i henhold til byggets funksjoner, størrelse og fremtidige påbyggingsmuligheter. figur 2 UNN Tromsø PET-senter 22 Skisseprosjekt mars 2013 STRUKTUR Sak 37/2013 OG - TEKNIKK 104 S4/KHR/PKA/COWI

175 Sak 37/2013 Vedlegg 3 p1 174 B VENTE TEKNIKK HOTLAB B INJEKSJON Utsnitt romforløp nukleærmedisin pasient 1: TEK TEK TEKNIKK korridor korridor lab lab lab LABORATORIER MH korridor korridor itte arb. stasjon sengerom INTENSIV / TOV / MIA korridor korridor opphold / spis HEIS sengerom arb. stasjon AKUTT GERIATRI / REHABILITERING lager utstyr korridor oppstilling håndvask operasjon DAGKIRURGI Plan ,50 AVDELING FOR KOMPARATIV MEDISIN korridor u/b-rom u/b-rom korridor FORPLASS VENTE INJEKSJON HOTLAB POLIKLINIKK Plan ,00 jøring korridor A-FLØY GARDEROBER / AUDITORIER / TEKNIKK KULVERT TIL PET FRA A-FLØY Plan ,70 p1 TEK p2 p3 LAB FORB. p4 SLUSE FDG LAGER SYKLOTRON SERVICE HC p5 SERVICE SJAKT KULVERT TIL AVDELING FOR KOMPARATIV MEDISIN LAB FORB. FDG LAGER SYKLOTRON SERVICE SJAKT SLUSE SERVICE HC Utsnitt romforløp tilvirkning 1:100 S4/KHR/PKA/COWI SNITT BB 1:300 UNN Tromsø PET-senter Sak 37/ Skisseprosjekt mars 2013

176 Sak 37/2013 Vedlegg BRANN Tiltaket omfattes av PBL med tilhørende forskrift TEK10. Brannteknisk prosjektering iht. TEK10 innebærer at bygningen først klassifiseres mht. risikoklasse og brannklasse. Dette avgjør hvilke branntekniske krav som kommer til anvendelse. Kontor, laboratorier etc. klassifiseres som risikoklasse 2, mens områder for sengepasienter/sykehus klassifiseres som risikoklasse 6. Brannklasse er gitt med bakgrunn i bruken av byggverket og antall etasjer. Ut fra en forutsetning om at bygningen skal planlegges for fremtidig fleksibilitet og utvidelse blir klassifisering i risikoklasse 6 og brannklasse 3 dimensjonerende for bygget. Kravene i TEK er funksjonsbaserte og kan tilfredsstilles på to måter. Enten med anerkjente brannverntiltak slik de beskrives i veiledningen VTEK, eller alternativt med tiltak som fraviker VTEK. De to måtene er sidestilte, men løsninger iht. sistnevnte må dokumenteres særskilt. Prosjektet forutsettes basert hovedsakelig på utprøvde og anerkjente løsninger. Bærende konstruksjoner må dimensjoneres for å opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet gjennom et fullstendig brannforløp. KONSTRUKSJONER Det forutsettes i skisseprosjektet at grunnforholdene er tilnærmet lik A- fløy, og at forutsetningene som ligger til grunn der analogt kan overføres til PETsenteret. Dette innebærer at bygget direktefundamenteres. Enten ved støpe veggene direkte på fjellet, eller ved å støpe en såle (banketter/ fundamenter) først på undersprengte masser. Begge deler er like bra, da grunnforholdene er såpass gode. Rent konstruktivt, så skal kjernefunksjonene til PET inneholde typisk tunge konstruksjoner og tungt utstyr. Det skal blant annet etableres bunnplate, vegger og tak for syklontronhvelvet, og som må oppføres i plass- støpt betong, med tykkelse opp til 2,0 meter. Andre forhold som videre prosjektering må ivareta er bæring av skjermingsvegger for radioaktivitet, som enten kan utføres i betong eller bly. En viktig forutsetning for å kunne ivareta store laster fra skjermingsvegger og dekkelaster og for fleksibilitet i prosjekteringen, er at basen utføres i plass- støpt betong. Prosjektering av plan 05 og 06, som nå utredes for bygging, må ivareta krav for bæring og stabilitet av overliggende konstruksjoner (plan 07-12). Byggverk i risikoklasse 6 beregnet for sykehus skal deles vertikalt i minst to brannseksjoner for å sikre horisontal forflytning/evakuering av sengepasienter til sikkert sted. Behov for å sikre horisontal evakuering ift. fremtidig utvidelse må vurderes særskilt i forprosjektet. Branncelleinndeling baseres på at rom med ulik bruk og brannenergi skal være egne brannceller, eksempelvis sykerom i sykehus, kontorer eller kontorlandskap som utgjør selvstendige bruksenheter, rømningsveier, trapper, tekniske rom, sjakter/hulrom, mm. Branncellekonstruksjoner i brannklasse 3-bygg må utføres i ubrennbare konstruksjoner. Det er krav om heldekkende, automatisk slokkeanlegg og heldekkende brannalarmanlegg. Trapper og rømningsveier må etableres i samsvar med regelverkets krav til utforming, avstandsbegrensninger og alternative rømningsveier. Prinsippet om at det skal finnes minst to uavhengige rømningsveier gjennomføres i hele bygningsmassen. Ved utforming og dimensjonering av rømningsveier må det tas særskilt hensyn til eventuelt behov for assistert rømning, forflytning/evakuering av sengeliggende pasienter til sikkert sted, noe som betyr at enkelte dører, korridorer etc. vil måtte utformes bredere enn minimumskravene. I forbindelse med utarbeidelse av utomhusplaner skal det medtas adkomst for brannbil. Utforming av tilkomst og tilrettelegging for slokking av brann må gjennomgås med det lokale brannvesen i detaljprosjektfasen. UNN Tromsø PET-senter 24 Skisseprosjekt mars 2013 STRUKTUR Sak 37/2013 OG - TEKNIKK 106 S4/KHR/PKA/COWI

177 Sak 37/2013 Vedlegg 3 p1 176 C TEKNIKK VENTE SENG C MAN. ROM OMKL. Utsnitt romforløp nukleærmedisin pasient 1: TEKNIKK TEK TEK korridor korridor lab lab lab LABORATORIER korridor korridor sengerom arb. stasjon kont INTENSIV / TOV / MIA opphold / spis korridor korridor AKUTT GERIATRI / REHABILITERING arb. stasjon sengerom SJAKT LUFT oppstilling korridor OVERLYS LAB Plan ,50 DAGKIRURGI operasjon håndvask lager utstyr SYKLOTRON MAN. ROM OMKL. VENTE SENG UNN PET SENTER Plan ,00 FORPLASS POLIKLINIKK korridor u/b-rom u/b-rom korridor korridor ga SERVICE HC LAB QC FORB. ANALYSE ELROM (KOM.) ambula p5 p4 p3 p2 p1 Plan ,70 A-FLØY LAB QC FORB. ANALYSE Utsnitt romforløp tilvirkning 1:100 S4/KHR/PKA/COWI SNITT CC 1:300 UNN Tromsø PET-senter Sak 37/ Skisseprosjekt mars 2013

178 Sak 37/2013 Vedlegg ENERGI OG MILJØ ENERGI Ambisjonsnivå UNN PET-senteret skal bygges med et maksimalt beregnet levert energibehov på 160 kwh/m² oppvarmet BRA pr år. Dette er godt innenfor kravet til energiklasse A for sykehus, og vil i praksis bety omtrent en halvering av kravet til sykehusbygg i TEK10 som er et beregnet netto energibehov på 335 kwh/m² oppvarmet BRA. For å nå dette målet stilles det strenge krav til både bygningskropp og teknikk. Bygningskropp UNN PET har en kompakt bygningskropp med få sprang og hjørner i fasaden som er et godt utgangspunkt for en energieffektiv bygning. Videre må det stilles strenge krav til lavt lekkasjetall (høy luftetthet), U-verdi på fasade og vinduer og minimere kuldebroer. En bør tilstrebe et komponentnivå som beskrevet for passivhus (NS 3701: Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger). Teknikk Det er særlig tre faktorer som spiller inn på energibruk og energimerke: Teknisk utstyr og belysning må være mest mulig energieffektivt. Det forutsettes bruk av behovsstyrt belysning. Ventilasjonsaggregatene må ha så høy virkningsgrad som mulig på varmegjenvinneren. For et sykehusbygg er det særlig viktig å samle funksjoner hvor en må benytte rekuperative varmegjenvinnere slik at en minimerer innslaget av varmegjenvinnere med lav virkningsgrad. Videre må en optimalisere aggregatstørrelser og kanalføringer slik at en minimerer SFP-faktoren. Varmekilden for oppvarmingssystemet er også av stor betydning. I utgangspunktet vil det være snakk om fjernvarme i og med at det er inngått en langsiktig avtale med Troms Kraft for hele UNN. Det vil uansett neppe være økonomisk lønnsomt med en bergvarmepumpe da det er ubalanse mellom kjøle og oppvarmingsbehovet for UNN PET alene. Til forvarming av ventilasjonsluft og varmt tappevann bør en vurdere bruk av varmepumper for energigjenvinning av for eksempel avløpsvann og spillvarme fra varmeproduserende systemer og utstyr (kjøleanlegg og sykehusteknisk utstyr). ENERGIBUDSJETT Med utgangspunkt i at en har: a) ambisjon om at bygget skal ha et beregnet levert energibehov på 160 kwh/m² oppvarmet BRA pr år b) utarbeidet et energibudsjett for UNN A-fløy i skisseprosjektet fra nov 2012, med omtrent tilsvarende ambisjonsnivå er det estimert en energirammeberegning i henhold til TEK10 for UNN-PET som kan brukes som et veiledende energibudsjett: Tabell 1 Energiramme - samlet netto energibehov TEK10 ( 14-4) MILJØ Bakgrunnen for fastsettelse av miljømålene er myndighetskrav gitt i regelverk, miljøambisjoner hos UNN HF, samt aktuelle mål fra tilsvarende prosjekter. Miljømålene deles inn i fire hovedområder: 1. Riving, sanering og gjenbruk 2. Miljøkvaliteter i ferdig bygg 3. Drift og HMS i ferdig bygg 4. Utførelse, gjennomføring riving og bygging Oppføling og dokumentasjon av miljømålene gjøres med sjekklister for hver enkel fagdisiplin, og videre med kravspesifikasjon til entreprenører og i anbudsdokumenter. En må særlig ha fokus på følgende: All anleggsvirksomhet i forbindelse med utførelse av riving og bygging skal gjennomføres på en slik måte at prosessen ikke medfører urimelige ulemper for omgivelsene. Omgivelsen skal sikres slik at ulemper fra sjenerende støv, støy og vibrasjoner reduseres til et minimum. Videre skal tilkomst og daglige funksjoner og drift ikke forhindres. Utbyggingsarbeidene skal gjennomføres uten alvorlige ulykker eller skader på mennesker Det skal velges materialer og løsninger som fremmer et godt arbeidsmiljø, inneklima/innemiljø og god drift i det ferdige bygget Bygget skal utformes på en slik måte at det er fleksibelt og robust i forhold til endring av fremtidige behov. tabell 1 - Energiramme UNN Tromsø PET-senter 26 Skisseprosjekt mars 2013 ENERGI Sak 37/2013 OG MILJØ S4/KHR/PKA/COWI

179 Sak 37/2013 Vedlegg A-FLØY FORPLASS Overlys arbeidsplasser plan Sjakt luft 03 Overlys lab plan Syklotron 05 Sjakt isotopproduksjon/lager gass 06 Servicesone 07 Drop-off 08 Skjermet uteplass 09 Mose-/sedumtak 10 Hovedinngang 11 Bussholdeplass S4/KHR/PKA/COWI LANDSKAP UNN Tromsø PET-senter Sak 37/ Skisseprosjekt mars 2013

180 Sak 37/2013 Vedlegg AREALER Brutto-/nettofaktor PET senteret vil på grunn av forventet størrelse og avstand til eksisterende bygg ved UNN måtte etablere egne rom for strømforsyning og varme/kjølesentral. Dette i henhold til overordnet teknisk program (OTP). Etablering av tekniske forsyningsarealer utgjør en «startavgift» som gjør at andelen av tekniske areal blir noe større enn om dette hadde vært en utbygging i tilknytting til eksisterende bygningsmasse ved UNN. Dette medfører en noe høyere brutto/nettofaktor enn hva en kunne oppnådd under andre omstendigheter, men tekniske rom for strømforsyning og varme/kjølesentral vil kunne nyttiggjøres ved en eventuell utvidelse i høyden. Prosjektert nettoareal er tett på programmert areal. Avvik skyldes dels justeringer i programareal foretatt i arbeidsgruppemøter som ikke er fanget opp i programmeringen og dels konsekvenser av bygningsstrukturen. Prosjektert bruttoareal er på ca 3700 m2, eksklusive kulvertforbindelser til A-fløy og AKM. Forholdet mellom prosjektert brutto- og nettoareal i skisseprosjektet gir en brutto-/nettofaktor på 2,10. UNN Tromsø PET-senter 28 Skisseprosjekt mars 2013 AREALER Sak 37/ S4/KHR/PKA/COWI

181 Sak 37/2013 Vedlegg 3 UNN PET-SENTER Arealer 180 DELFUNKSJONSPROGRAM FORELØPIG PROSJEKTERT AREAL R.NR ROM ROMSPESIFIKASJON antall m2/rom m2 m2 ISOTOPPRODUKSJON 104 6,3 % 107 6,1 % IP-02 Laboratorium Syklotron workshop IP-03 Laboratorium Syklotron access ,8 IP-04 Teknisk rom Syklotron power supply ,3 IP-07 Laboratorium Syklotron bunker ,2 IP-08 Teknisk rom Syklotron produktoverføring ,1 IP-10 Operatørrom Syklotron operatørrom ,1 IP-11 Lager Syklotron gass rom ,8 LEGEMIDDELTILVIRKNING ,0 % ,1 % LT-01 Sluse Sluse, adkomst rent og kontrollert område ,1 LT-03 Laboratorium QC laboratorium ,4 LT-04 Laboratorium Forberedelsesrom tilvirkning ,4 LT-05 Lager Lager, tilvirkning ,6 LT-06 Sluse Sluse, FDG ,8 LT-07 Laboratorium FDG laboratorium LT-08 Sluse Sluse, FoU ,8 LT-09 Laboratorium FoU laboratorium ,5 LT-10 Lager Lager, teknisk ,9 LT-11 Lager Lager, radioaktivt avfall ,1 LT-12 Lager Lager, langlivede isotoper ,8 LT-13 IKT rom IKT-rom, serverrom ,8 LT-14 Teknisk rom Service korridor til hotceller ,1 LT-16 Verksted Verksted, ingeniører LT-20 WC WC ,4 LT-21 Bøttekott Bøttekott LT-xx Arb. st. Skjermet arbeidsområde ,3 (Programtillegg) FARMASØYTISK KJEMISK FORSKNING 68 4,1 % 64,4 3,6 % FO-01 Laboratorium Analyserom FO-02 Laboratorium Synteserom ,4 FO-03 Kontor Kontorer (I plan angitt generelt) PREKLINISK 139 8,5 % 135,1 7,6 % PR-01 Laboratorium Preklinisk PET/CT PR-02 Laboratorium Laboratorium med Hotcelle PR-03 Sluse Sluse til hotcelle laboratorium ,8 PR-04 Laboratorium Analyserom ,4 PR-05 Oppstalling Oppstillingsrom dyr ,6 PR-07 Sluse Sluse ,2 PR-08 Lager Lager preklinisk PR-09 Undersøkelse Undersøkelsesrom preklinisk ,8 PR-12 Manøverrom Teknisk manøverrom ,8 PR-13 Demonstrasjonsrom Demonstrasjonsrom (Del av korridor) PR-xx WC WC ,5 (Programtillegg) NUKLEÆRMEDISIN AVBILDNING ,3 % 226,7 12,8 % NM-01 Injeksjonsrom Injeksjonsrom ,8 NM-02 Injeksjonsrom Injeksjonsrom, lunge ,8 NM-03 Pasientservice Omkledningsrom pasienter ,8 NM-04 Laboratorium Gamma kamera ,6 NM-05 Manøverrom Manøver rom gammakamera ,8 NM-09 Laboratorium Forberedelsesrom, mottak, utpakking av isotoper ,8 NM-10 Sluse Sluse hotlab produksjon ,2 NM-11 Laboratorium Laboratorium hotlab ,7 NM-12 Sluse Sluse cellemerking ,2 NM-13 Laboratorium Laboratorium cellemerking ,5 NM-14 Laboratorium Laboratorium gammateller ,8 NM-15 Venteplass Venteplass varm ,8 NM-16 Lager Lager radioaktivt avfall, rengjøringsutstyr, forbruksvarer m.m ,1 NM-17 Undersøkelse Opptaksrom anestesi ,8 PET AVBILDNING ,4 % 500,4 28,3 % PA-01 Ekspedisjon Ekspedisjon ,5 PA-02 Ekspedisjon Ekspedisjon timebestilling ,5 PA-03 Kopirom Kopirom ,6 PA-04 Venteplass Venteplass senger ,6 (Et rom tilhører nukleær) PA-05 Venteplass Postscan venterom ,8 PA-06 WCHC WCHC ,8 PA-07 WC WC (Dekkes av PA-06) PA-08 Sluse Sluse PET opptrekk ,2 PA-09 Laboratorium Laboratorium PET opptrekk ,2 PA-10 Opptaksrom PET 6 x opptaksrom ,5 PA-12 Lager Lager PET opptaksrom ,3 PA-13 Desinfeksjon Skyllerom PET ,2 PA-14 WCHC WCHC (Inkl. i PA-06) PA-15 Laboratorium PET/CT rom ,8 PA-17 Laboratorium PET/MR rom ,8 PA-18 Manøverrom Manøverom PET/MR ,8 PA-19 Lager lager PET QA fantom ,8 PA-20 Teknisk rom Tekniske rom PET/CT ,2 PA-21 Teknisk rom Tekniske rom PET/MR ,2 PA-22 Undersøkelse samtalerom pasienter ,8 PA-24 Kontrollrom Felles granskningsrom ,6 PA-26 Lager Utstyrslager ,1 PA-28 Lager Lager urent ,3 PA-29 Dosimetri rom Dosimetri rom PET QA ,8 PA-30 Kontor Kontorer leger etc (I plan angitt generelt) FELLESFUNKSJONER 131 8,0 % 171,2 9,7 % FE-02 Venteplass Venteplass FE-03 WCHC WCHC i tilknytning til FE ,3 FE-04 WC WC i tilknytning til FE ,1 FE-05 WCHC WCHC personal ,2 FE-06 WCHC WC personal ,8 FE-07 Garderobe Garderobe menn ,8 FE-08 Garderobe Garderobe kvinner ,8 FE-10 WC/dusj WC/dusj i garderobe ,4 FE-11 WC/dusj WC/dusj i garderobe ,4 FE-14 Bøttekott Bøttekott FE-15 Pauserom Pauserom ,8 FE-16 Tekjøkken Tekjøkken (Inkl. i FE-15) FE-17 Møterom Møte og demorom (30 pers) ,8 FE-19 Renhold Renhold ,8 SYKEHUSAPOTEKET ,7 % 205,2 11,6 % SA-01 Laboratorium Steril produksjon ,4 SA-02 Laboratorium Cytostatica produksjon SA-03 Laboratorium Galenisk produksjon ,8 SA-04 Sluse Sluse til sterilproduksjon ,8 SA-06 Sluse Personell sluse til produksjonsområde ,8 SA-07 Forberedelse Forberedelse, lager ,8 SA-08 Arbeidsstasjon Vareutlevering ,1 SA-09 U/B Lager ,1 SA-10 Kontor Produksjonsstøtte ,8 (U/B omgjort til lager) SA-11 Desinfeksjon ,8 SA-12 Møterom Møterom 4-6 personer ,4 SA-14 Kontor ,4 (I plan angitt generelt) KDF 77 4,7 % 72 4,1 % KF-01 Kontor (I plan angitt generelt) KF-04 Lager (Inkl. i PA-29) SUM AREAL NETTO SUM AREAL BRUTTO 3701 B/N-faktor 2,10 S4/KHR/PKA/COWI KHR/S4/PKA/COWI AREALER UNN Tromsø PET-senter 29 Sak 37/ Skisseprosjekt mars 2013

182 Sak 37/2013 Vedlegg UTVIDELSE Kapasitet Ved å utvide strukturen i plan 06 i høyden får vi ca 1800 brutto m2 pr plan. Eksempelvis vil da et påbygg med en lamell i fem etasjer gi ca 9000 brutto m2 hvorav funksjonsareal vil utgjøre ca 7200 brutto m2 dersom øverste plan avsettes til teknikk. MH ca 1800 m2 Funksjon Lamellen vil være en fleksibel struktur og kan innredes må mange måter og oppta forskjellige funksjoner. Diagrammene til høyre viser struktur og eksempler på innredninger: Fotavtrykk Diagram 1: Plan med gjennomgående struktur (konstruksjon, trapper/heis og teknikk) Diagram 2: Plan innredet som en typisk kontoretasje Diagram 3: Plan innredet som poliklinikk med tilhørende kontorer p4 Plan 06 og 05 er disponert slik at persontrafikk til og fra lamellen ikke skal komme i konflikt med pasient- og internflyt i avbildnings-, produksjons- og forskningsområdene. Videre muliggjør det sentrale adkomstpunktet i lamellen forskjellige underdelinger av planet uten unødvendig gjennomgangstrafikk. trapp EL KR VVS trapp WC WC WC heis VVS EL WC trapp rør rør rør p3 p2 Teknikk Tekniske rom for strømforsyning og varme/kjølesentral, samt luftbehandlingsrom, er i skisseprosjekt generelt plassert i plan 05 (første kjelleretasje) for å kunne ivareta mulig påbygging i ettertid. P S T N X Y Q R U V W Z Diagram 1 - struktur Æ p1 Teknisk rom for luftbehandling i påbygde etasjer over plan 06 vil bli ivaretatt med teknisk rom på tak/øverste plan. I plan 05 og 06 etableres en sjaktstruktur for vertikalføring av rør og elektro som betjener plan 05 og 06. Disse sjaktene vil kunne føres videre vertikalt opp igjennom bygget slik at de også kan betjene de påbygde etasjene. MØTE KONTORLANDSKAP LAGER / STILLE LAGER / STILLE / KOPI RES KONTOR PAUSE Diagram 2 - generell kontoretasje tek lab kontor kontor poli U/B-ROM RES U/B-ROM PASIENTSONE A-FLØY FORPLASS PET STØTTEROM STØTTEROM trapp rør KONTORSONE MØTE KONTOR PAUSE Diagram 3 - poliklinikk/kontorer UNN Tromsø PET-senter 30 Skisseprosjekt mars 2013 UTVIDELSE Sak 37/ S4/KHR/PKA/COWI

183 Sak 37/2013 Vedlegg LAMELL LAMELL PLAN 06 PLAN 06 SJAKT LUFT AVBILDNING NUKLEÆR HOTLAB ADKOMST RES. AVBILDNING PET FORPLASS/HOVEDINNGANG UNN PLAN 06 VENTE AKM PLAN 05 PLAN 05 PREKLINISK ISOTOP PRODUKSJON PLAN 05 PREKLINISK LEGEMIDDEL TILVIRKNING LEGEMIDDEL TILVIRKNING A-FLØY UNN PLAN 05 TEKNIKK APOTEK TEKNIKK APOTEK VVS / RØR TEKNIKK EL GANGBAR HIMLING VÅTROM Prinsippsnitt: Eventuell senere utvidelse PET Aksionometri: Sammenhenger teknikk ved eventuell senere utvidelse PET S4/KHR/PKA/COWI UTVIDELSE - PERSONFLYT OG TEKNIKK UNN Tromsø PET-senter Sak 37/ Skisseprosjekt mars 2013

184 Sak 37/2013 Vedlegg ORGANISASJON BYGGHERRE Universitetssykehuset Nord-Norge 9038 Tromsø Tlf: / PROSJEKTERINGSGRUPPE Studio 4 Arkitekter AS - et selskap i Rambøll Mellomila Trondheim Tlf: KHR arkitekter AS Kononbådsvej København K Tlf: Per Knudsen Arkitektkontor AS Brattørgata Trondheim Tlf: COWI AS Otto Nielsens veg Trondheim Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Tlf: UNN Tromsø PET-senter 32 Skisseprosjekt mars 2013 ORGANISASJON Sak 37/ S4/KHR/PKA/COWI

185 Sak 37/2013 Vedlegg S4/KHR/PKA/COWI PET-SENTER MED FREMTIDIG UTVIDELSE UNN Tromsø PET-senter Sak 37/ Skisseprosjekt mars 2013

186 Sak 37/2013 Vedlegg Sak 37/

187 Sak 38/ Saksnr Utvalg Møtedato 38/2013 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Saksbehandler: Grethe Andersen Saksansvarlig: Jorunn Lægland Inntektsfordelingsmodellen STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) tar den foreslåtte modell for inntektsfordeling mellom foretakene i Helse Nord RHF til etterretning. 2. Styret slutter seg til administrerende direktørs vurderinger av forhold som er påpekt i saksfremlegget og i UNNs høringssvar til Helse Nord RHF, og forventer at disse følges opp før ny regional inntektsmodell implementeres. Sammendrag På oppdrag fra administrerende direktør i Helse Nord RHF har en regional arbeidsgruppe også med representanter fra Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) - utarbeidet forslag til en revidering av inntektsfordelingsmodellen for somatikk i Helse Nord. Hovedformålet med modellen er å fordele inntekter til helseforetakene på en slik måte at det legges til rette for et likeverdig helsetilbud for befolkningen i Nord-Norge. Modellen er bygd opp av tre komponenter: behovs-, kostnads- og mobilitetskomponent. Endringer fra dagens modell omfatter overgang fra dagens behovskomponent til Magnussenutvalgets behovsindeks med mindre tilpasninger. Kostnadskomponenten kompenserer sykehusene for kostnadsulemper. Dette inkluderer kostnadsulemper i pasientbehandlingen som sykehusene ikke kan påvirke, samt finansiering av høyspesialiserte funksjoner, inkludert utdanning. I den foreslåtte modellen er det beregnet kostnadsindekser som gir uttrykk for forventet kostnadsnivå i det enkelte helseforetak. I forrige modell var deler av modellen basert på skjønn. Mobilitetskomponenten sørger for at ressursene tilfaller det foretaket som utfører aktiviteten. Poliklinisk aktivitet foreslås tatt med i mobiliteten i den nye modellen, i motsetning til den eksisterende modellen. Gjestepasientoppgjøret settes til 100 % av ISF-pris. Modell for laboratorie- og røntgenprøver mellom foretakene foreslås videreført, men oppdatert for endringer i volum. Dette har ikke vært gjort siden Sak 38/2013-1

188 Sak 38/2013 Simulering av totalmodellen viser at dagens ressursfordeling grovt sett er korrekt, og at omfordelingseffektene er relativt små. På grunn av usikkerhet rundt aktivitetsdata for laboratorie- og røntgenaktivitet, samt oppdatering av kriterieverdier med nyere statistikk er beløpene i modellen ennå ikke endelige. Innfasing av modellen tilrådes gradvis faset inn av administrerende direktør i RHF, og vurderes i årlig budsjettprosess. Det er viktig for UNN å få frem at kostnadsnivået for et regionssykehus med høyspesialiserte funksjoner er høyere enn for de andre foretakene i regionen, og at UNN også har en høyere gjennomsnittskostnad pr produserte DRG-poeng sammenlignet med for eksempel Haukeland Universitetssykehus og St. Olavs Hospital. Vi mener at modellen ikke tar høyde for at UNN har mange små fagområder som alle krever kompetanse, beredskap og utstyr i stor nok grad, i og med at det ikke gis kompensasjon utover ISF for slik behandling. Undervisningstilskuddet er videreført i den nye modellen. Vi er uenige i rapporten der det hevdes at tilskuddet er langt høyere enn de faktiske kostnadene. Undervisningen er en integrert del av driften, og det lar seg ikke gjøre å trekke ut kostnadene til undervisningen spesielt. Vi mener at det på bakgrunn av rekrutteringsproblemer og økende behov for spesialsykepleiere, bør anses som en regional oppgave og at undervisningstilskuddet må økes. Bakgrunn 187 Hovedformålet med inntektsmodellen er å fordele inntekter mellom helseforetakene herunder også Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) - som legger til rette for et likeverdig helsetilbud til befolkningen i Nord-Norge. Dagens modell har siden 2008 blitt oppdatert årlig med nye kriterieverdier, samt at det er foretatt mindre utvidelser og justeringer av modellen. Etter seks års bruk har det vært behov for å oppdatere og revidere modellen med sikte på å: Evaluere dagens modeller med hensyn til formål, jfr. ovenfor Evaluere dagens modell i forhold til tilsvarende modeller i andre regioner Videreutvikle modellene spesielt med tanke på o Forankre modellforståelse og sørge-for-perspektiv i foretaksgruppen o Forenkle modellene o Lage forutsigbare modeller o Vurdere insentiver i modellene som stimulerer til for eksempel bedre kvalitet, pasientsikkerhet, samhandling, effektivitet og evt. andre mål. Foreslått modell Prosjektgruppen foreslår en revidert og forenklet modell, der «pengene følger pasienten» og at helseforetakene derfor må levere god kvalitet i pasientbehandlingen for å bli foretrukket av pasientene. Organisering av arbeidet Arbeidet har vært organisert med en prosjektgruppe og en styringsgruppe, begge sammensatt av medlemmer fra helseforetakene og det regionale foretaket. Prosjektleder har vært forskningsleder Oddvar Kaarbøe (UNI Rokkansenteret). Sak 38/2013-2

189 Sak 38/ Saksutredning Modellens komponenter Modellen baserer seg på tre komponenter. Behovskomponenten fordeler ca. 88 % av inntektene, mens det i kostnadskomponenten fordeles ca. 12 %. Mobilitetskomponenten sørger for at «pengene følger pasienten» ved å omfordele inntekter fordelt til foretakene i behovs- og kostnadskomponenten. Behovskomponent Behovskomponenten gir uttrykk for behovet for helsetjenester i et helseforetaks opptaksområde. Befolkningens behov for spesialisthelsetjenester beregnes ved å summere sammen hvert enkelt individs forventede behov. Den opprinnelige modellen baserte seg på fordeling av behovskomponenten etter følgende sosiale kriterier; alderssammensetning, antall uføre, antall sosialhjelpsmottakere, dødelighet og vold. Etter at inntektsmodellen i Helse Nord RHF ble vedtatt i 2007, er det utarbeidet en ny behovsindeks gjennom arbeidet med revisjon av den nasjonale inntektsmodellen (Magnussen-utvalget, NOU 2008;2). Prosjektgruppen er omforent om at Magnussen-modellens behovskomponent bør legges til grunn i modellen, men foreslår to endringer. Kriteriene andel sykemeldte og levekårsindeks foreslås tatt ut. Andel sykemeldinger varierer med konjunkturene. Dette gjør ikke behovet for spesialisthelsetjenester. Levekårsindeksen oppdateres ikke lenger av SSB, og i tråd med mandatet, som forutsetter at modellen skal baseres på offentlig, tilgjengelig statistikk som oppdateres årlig, foreslås det å holde denne utenfor. De andre sosioøkonomiske kriteriene skaleres opp proporsjonalt, slik at den totale andelen av disse opprettholdes. Kostnadskomponent Formålet med kostnadskomponenten er å ta høyde for at ikke alle sykehusene har like forutsetninger for å drive pasientbehandling. Dette skyldes flere eksterne forhold som påvirker kostnadene, for eksempel variasjon i undervisningsbelastning og forskning, ulike funksjoner og geografiske forhold. For å skape like forutsetninger må man kompensere sykehusene for slike kostnader. I den eksisterende modellen er kostnadsulemper finansiert gjennom kriteriene andel langtidsliggedager, forskningsproduksjon og undervisningsbelastning. Utgangspunktet for arbeidet i revideringen av modellen var at kostnadsulempene skulle finansieres gjennom at foretakene skulle komme med innspill på funksjoner som de mente måtte finansieres særskilt, og dokumentere disse. Etter flere møter viste det seg at det var vanskelig å få god nok dokumentasjon på disse kostnadene. Det ble derfor besluttet at en tilnærming gjennom kostnadsindekser, gjennomført av Jon Magnussen ved NTNU, skulle erstatte konkret dokumentasjon av ulemper av de ulike helseforetakene. Dette er på samme måte som i den nasjonale modellen, og i modellene til både Helse Vest RHF og Helse Midt-Norge RHF. Kostnadsanalysene viste at følgende fire kostnadsdrivere var statistisk signifikante: Reisetid til nærmeste akuttsykehus Forskningsaktivitet pr 1000 DRG-poeng Langtidsliggedager Struktur (antall akuttsykehus pr DRG-poeng) Disse faktorene er dermed med på å forklare driftskostnadene pr DRG-poeng, og gir uttrykk for forventet kostnadsnivå i det enkelte helseforetak. Prosjektgruppen har konkludert med at disse Sak 38/2013-3

190 Sak 38/ faktorene tas inn i modellen. For å sikre et bredt datagrunnlag er beregningene gjort på nasjonale data. Mobilitetskomponent I tilfeller der en pasient mottar sin behandling utenfor pasientens opptaksområde, utløses en betalingsforpliktelse fra helseforetaket som pasienten tilhører til institusjonen som behandler pasienten. Formålet med å ta hensyn til mobiliteten er å bygge opp under målsetningen om at alle innbyggere i Helse Nords geografiske område skal ha et likeverdig helsetilbud uavhengig av bosted. Den interne mobiliteten mellom helseforetakene i Helse Nord er i dag basert på en abonnementsmodell, hvor du betaler en fast pris for et avtalt volum og en annen pris på kjøp utover dette. Siden prosjektgruppen foreslår å sette kompensasjonen i kostnadskomponenten lik kostnadsindeksen, det vil si som andel av den nasjonale gjennomsnittlige DRG-kostnaden, følger det at prisen på gjestepasientoppgjøret må settes til 100 % av ISF-pris. Hvis ikke vil ikke helseforetakene bli fullt ut kompensert for de predikerte kostnadsulempene. Regionale funksjoner, særskilte bevilgninger og overgangsordninger Prosjektgruppens anbefaling er at det kun er regionale funksjoner, klart definerte oppgaver gitt av Helse Nord RHF, samt andre oppgaver som ikke omfattes av ISF-ordningen som kan få særskilt bevilgning. Det er gjort vurderinger av hvilke overgangsordninger prosjektgruppen finner det hensiktsmessig å videreføre. Slike ordninger bør vurderes faset inn i inntektsmodellen som en del av den årlige budsjettprosessen for å unngå at disse ikke blir permanente. Simulering av totalmodellen Totalmodellen som presenteres her viser totaleffekten av forslagene, gitt at modellen brukes for å fordele basisramme for For laboratorie- og røntgenaktivitet er det forutsatt at betalingen til UNN HF fra de tre andre HF-ene skal økes med 55 %. Resultatet for 2014 vil presenteres som en del av rullering av plan i juni. Endelig fordeling av basisramme i modellen vil påvirkes av følgende faktorer: Oppdatert beregning av laboratorieanalyser Forskningsaktivitet i 2012 Pasientmobilitet i 2012 Befolkningsgrunnlag pr 1. januar 2013 Oppdatering av modellen basert på ny kunnskap viser at: Ressursfordelingen i dagens modell er korrekt Rammen til Helse Finnmark blir tilnærmet uendret i forhold til dagens fordeling, selv om store skjønnsmessige tildelinger til Finnmark tas ut og fordeles i modellen Endringene som følger av modellen er små, for tre foretak er endringene innenfor det en normal årlig oppdatering basert på kriteriene vil gi, med unntak for Helgeland som isolert sett skal styrkes om lag 7 % Tabell 1 Forslag til inntektsfordeling Sak 38/2013-4

191 Sak 38/2013 Inntektsfordeling somatikk (1000 kr) 190 Regionale funksjoner Behovskomponent, Behovskomponent Kostnadskomponent Mobilitetskomponent Overgangsordninger Total bevilgning revidert modell andel Helse Finnmark 15,422 % UNN 38,793 % NLSH 28,698 % Helgeland 17,088 % Helse Nord Tabell 2 Simulering av totaleffekt gitt ca. 55 % økning av laboratorie/røntgen til UNN HF Fordeling i dag Inntektsfordeling Total bevilgning revidert modell somatikk (1000 kr) Modell for somatikk Særskilt funksjon Sum dagens bevilgning Simulert endring Helse Finnmark UNN NLSH Helgeland Helse Nord Omfordelingseffekten for UNN HF i den simulerte modellen er på i overkant av en prosent av samlet budsjett som fordeles i modellen, og medfører en reduksjon av basisrammen med ca. 29 mill kr. For Helse Finnmark HF og Nordlandssykehuset HF er omfordelingseffekten godt under en prosent, mens Helgelandssykehuset HF ville fått en økning på ca. 7 %. Medvirkning Saken er oversendt arbeidsmiljøutvalg, ansattes organisasjoner og Brukerutvalgets arbeidsutvalg for vurdering og medvirkning i egne møter. Møtene ble avholdt henholdsvis 24. og og ble tatt til orientering i samtlige møter. Også i forbindelse med høringsprosessen var ansattes organisasjoner involvert og bidro gjennom aktiv medvirkning. Vurdering Det har vært gjort et grundig og solid jobb av arbeidsgruppen med å revidere inntektsmodellen. Modellen er komplisert, men den foreslåtte modellen virker mer robust enn den forrige. Direktøren mener den foreslåtte modell i all hovedsak støtter opp om målsettingen med modellen når det gjelder å gi et likeverdig tilbud til pasientene, samhandling mellom helseforetakene, effektiv ressursbruk og pasienttilbud av god kvalitet. Imidlertid er det meget vesentlig for UNN å få frem at kostnadsnivået for et regionssykehus med høyspesialiserte funksjoner er og må være høyere enn for de andre foretakene i regionen, og dette aspektet ønsker direktøren at ivaretas i større grad enn den foreslåtte modell innebærer. UNN har, jfr. Samdata, en høyere gjennomsnittskostnad pr produserte DRG-poeng sammenlignet med for eksempel Haukeland Universitetssykehus og St. Olavs Hospital. Dette ivaretas etter direktørens vurdering ikke i tilstrekkelig grad i den foreslåtte modell, selv om det i modellen er lagt inn kompensasjon for forskning og utdanning av medisinerstudenter og gitt delvis finansiering for regionale funksjoner som ikke gir ISF-inntekter. Høyspesialisert ISF-finansiert aktivitet Regionale funksjoner som gir ISF-inntekter er det ikke gitt særskilt kompensasjon for i modellen. Det er forutsatt at ISF-inntektene skal dekke kostnadene for slik behandling. I og med Sak 38/2013-5

192 Sak 38/ at UNN har mange små fagområder som alle krever kompetanse, beredskap og utstyr, mener vi at modellen ikke tar høyde for dette i stor nok grad. En av modellens svakheter er at ISF-finansieringen av regionale oppgaver er ment å dekke alle kostnadene til UNN, noe vi mener ikke blir gjort i ISF-systemet. Noen eksempler er sentralisering av kreftkirurgi, flimmerbehandling, rekonstruksjon etter brystkreftkirurgi og fedmeoperasjoner. Dette er de siste nye regionsoppgavene UNN har fått, i utgangspunktet uten annen finansiering enn ISF-prisen. For pasienter tilhørende UNN sitt opptaksområde får vi 40 %, og for pasienter fra de øvrige helseforetakene 100 % ISF. Dette dekker ikke kostnadene verken til behandlingen eller finansieringen av investeringene som må gjøres for å starte nye tilbud. Et eksempel som illustrerer dette er såkalt ECMO-behandling, hvor volumet på UNN er for lite til at vi kan bemanne tilstrekkelig for dette på fast basis. Slik behandling i UNN utløser alltid behov for å leie inn arbeidskraft, og vi kommer på et kostnadsnivå som er høyere enn gjennomsnittet i landet for slik behandling. Direktøren mener det er viktig at når helseforetakene har fått/får tildelt regionale oppgaver må disse fullfinansieres, inkludert infrastruktur og utstyr som er nødvendig for å gjøre oppgavene. Dagens system der dette ikke blir gjort, bidrar til omstillingsbehov og kan føre til manglede motivasjon for å påta seg slike oppgaver. I Helse Bergen er det gitt ekstra kompensasjon for blant annet hjertekirurgi, behandling og rehabilitering av hodeskade med mer. UNN er av den oppfatning at det bør gis særskilt tilskudd til spesielt ressurskrevende og sjeldne behandlinger, tilsvarende ordningen man har i Helse Vest RHF. Utdanning og undervisning Når det gjelder undervisningstilskuddet for medisinerstudenter, er det videreført fra den gamle modellen og tilsvarer tilskuddet som RHF får fra HOD. Det er vi fornøyd med. Undervisningen til medisinerstudenter inngår som en integrert del av den daglige driften og vi har ikke klart å skille ut på langt nær kostnadene til utdanning av medisinerstudenter. Dette er i rapporten brukt som argument for at tilskuddet er langt høyere enn de faktiske kostnadene til undervisning av medisinerstudentene. Dette resonnementet er vi uenige i. UNN har i tillegg årlige kostnader til universitetssamarbeidet på ca. 30 mill kr, der 2/3 går til bistillinger som er nødvendig for å ivareta universitets- og regionsfunksjonen, samt undervisning av medisinerstudenter. I tillegg kommer det blant annet infrastrukturkostnader, internt frikjøp for veiledning og andre interne ressurser som totalt beløper seg til minimum 35 mill kr. I rapporten blir det beskrevet at Magnussen i sine analyser ikke kan dokumentere sammenheng mellom økte kostnader og utdanning av spesialister og turnusleger. Det at han ikke finner signifikant sammenheng mellom kostnadsnivå og utdanning i sin modell, kan ikke tas til inntekt for at eksempelvis utdanning av leger og spesialsykepleiere ikke medfører økte kostnader. Utdanningen av medisinerstudenter, spesialsykepleiere og andre høyskolegrupper er en så integrert del i UNN at vi ikke har regnskapssystemer som kan spesifisere kostnadene til dette. Selv om det er vanskelig å dokumentere eksakt, er det etter UNNs oppfatning meget sannsynlig at undervisning av medisinerstudenter medfører lavere DRG-produksjon. I følge oppdragsdokumentet for 2013 fra Helse Nord RHF til helseforetakene, er det 705 studentplasser innen helsefag, eksklusiv medisinerstudentene, på universitetene og høyskolene i Nord Norge. 69 % av studentene får utdanning i Tromsø, Harstad og Narvik. Vi mener at kostnader til undervisning og opplæring samt lavere aktivitet på grunn av dette, ikke er godt nok ivaretatt i modellen. Vi er samtidig klar over at vi p.t. ikke kan dokumentere alle kostnadene og den lavere Sak 38/2013-6

193 Sak 38/ aktiviteten, men mener at det som et absolutt minimum bør kompenseres for lønnskostnadene til de ca. 80 spesialsykepleierne som det er nødvendig å utdanne årlig. Som regionssykehus må UNN ha et stort antall spesialsykepleiere blant annet innen kreft, nyfødt intensiv, operasjon og anestesi på grunn av sine regionsoppgaver. Det er imidlertid svært vanskelig å rekruttere slikt personell på landsbasis fordi det mangler kvalifisert personell. UNN må derfor i samarbeid med Universitetet i Tromsø gi et tilbud til offentlig godkjente sykepleiere om å bli spesialsykepleiere med full lønn under utdanningen. Behovet for spesialsykepleiere er økende på grunn av den stadig mer spesialiserte behandlingen, nå sist for eksempel innen robotkirugi samt den oppbygging av intensivkapasitet som pågår. Vi utdanner nå ca. 65 studenter, men på grunn av behovet nå og i årene fremover må dette antallet økes til ca. 80 studenter pr kull. Utdanningen av det store antallet spesialsykepleiere i årene fremover er en absolutt forutsetning for at UNN kan oppfylle sin funksjon som regionsykehus, og bør derfor være en regionoppgave som finansieres ved å øke undervisningstilskuddet og fordele kompensasjonen ut fra antall spesialstudenter. Behovskomponenten bør reduseres tilsvarende økningen til undervisningstilskuddet. Antall akuttsykehus Antall akuttsykehus pr helseforetak er identifisert som en signifikant kostnadsdriver, og er en av kostnadsulempene som kompenseres i modellens kostnadskomponent. I den foreslåtte modellen er det lagt til grunn at det er tre akuttsykehus i Helgelandssykehuset HF. Hvor vidt det skal legges til grunn tre akuttsykehus, to, eller et sted mellom to og tre vil ha betydning for fordelingen i regionen. Konklusjon Den foreslåtte inntektsfordelingsmodell er komplisert, men mer robust enn den gjeldende modellen, og støtter i stor grad opp om målsettingen når det gjelder å gi et likeverdig tilbud til pasientene. Det er imidlertid klare svakheter i den foreslåtte modell når det gjelder blant annet finansiering av UNNs høyspesialiserte funksjoner og enkelte undervisningsoppgaver, som bør justeres før modellen implementeres. Tromsø, Marit Lind (s.) konstituert administrerende direktør Sak 38/2013-7

194 Sak 39/ Saksnr Utvalg Møtedato 39/2013 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Saksbehandler: Leif Nohr Saksansvarlig: Bjørn Engum STYRESAK Samhandlingsreformen - Avtale om bruk av ledsager ved reise og opphold i sykehus Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) godkjenner avtale med kommunene om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen). 2. Styret gir administrerende direktør fullmakt til å signere avtalen på vegne av UNN. Bakgrunn og sammendrag Det er inngått Overordnet samarbeidsavtale og 11 tjenesteavtaler mellom kommunene og Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) i tråd med Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, kapittel 6. Etter overordnet samarbeidsavtale pkt 5 skulle det også inngås ledsageravtale mellom kommunen og UNN og denne skulle være tjenesteavtale på linje med de lovpålagte avtalene. KSU 3/2011 fremforhandlet de 12 lovpålagte avtalene i 2011/2012. OSO utvidet dette KSUets mandat til også å omfatte utarbeidelse av ledsageravtalen. Avtalen reguler ansvar og rutiner knyttet både til ledsager ved reise og i tilfeller der det er nødvendig med ledsager for pasient inne på sykehuset. For ledsager ved reise erstatter avtalen også i stor grad eksisterende skjema og rutinebeskrivelser som har vært utarbeidet og administrert av reisekontoret ved UNN. Avtalen pålegger også partene å samarbeide om å få til gode ledsagertjenester for pasientene. For ledsager ved opphold i sykehus understreker avtalen at sykehuset i utgangspunktet skal dekke alle pasientens behov i forbindelse med oppholdet. Behandlende lege ved UNN kan imidlertid avgjøre at en pasient har behov for ledsager også under oppholdet og kan i tilfelle be kommunen bistå med å finne egnet ledsager. Sak 39/2013-1

195 Sak 39/ Avtalen pålegger partene å samarbeide om plan for ledsager ved opphold, og denne skal nedfelles skriftlig i eget skjema. Avtalen pålegger også UNN å dekke kommunens kostnader for ledsager ved opphold. Forslag til ledsageravtale ble behandlet i Overordnet samarbeidsorgan (OSO) i møte , sak 8/13, og det ble fattet slikt vedtak: 1. OSO gir sin tilslutning til forslag til ledsageravtale mellom kommunene og UNN med tilhørende refusjonsskjema for kommunal vakt ved pasient innlagt på UNN. OSO anbefaler styret ved UNN og kommunene å inngå avtalen. 2. OSO anbefaler partene å igangsette en oppfølgingsprosess etter avtaleinngåelse som sikrer bred deltakelse, kvalitetssikring av rutiner og implementering av avtalene i organisasjonene. Direktøren anbefaler styret å godkjenne foreliggende avtale i tråd med innstilling til vedtak. Tromsø, Marit Lind (s.) konstituert administrerende direktør Vedlegg: Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) Skjema Plan for kommunal vakt ved pasient innlagt på UNN Sak 39/2013-2

196 Sak 39/2013 Vedlegg XX kommune Tjenesteavtale mellom XX kommune og UNN HF om Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) Sak 39/2013-3

197 Sak 39/2013 Vedlegg Parter Denne avtalen er inngått mellom XX kommune og Universitetssykehuset i Nord-Norge HF (heretter UNN). 2. Bakgrunn og avtalens omfang Denne tjenesteavtalen er inngått i henhold til overordnet samarbeidsavtale pkt. 5, tredje avsnitt. I tilfelle konflikt mellom denne avtalen og overordnet samarbeidsavtale, skal sistnevnte ha forrang. Denne avtalen omfatter ledsager ved reise til/fra og ledsager ved opphold i sykehus. Ledsager i forbindelse med dagbehandling og poliklinisk konsultasjon omfattes av syketransportforskriften. Følgetjeneste for akutt behandling innenfor feltet rus og psykiatri omfattes av egne retningslinjer vedlagt denne avtalen. Denne avtalen omfatter ikke følgetjenester for gravide i den utstrekning dette er regulert i retningslinje til tjenesteavtale nr 8 (Samarbeid om jordmortjenester). Barn på sykehus reguleres hovedsakelig av forskriften om barn på sykehus. Behov for ledsager ut over pårørende må organiseres på samme måte som for voksne i henhold til denne avtalens pkt 8. Denne avtalen omfatter ikke lege som ledsager pasient i ambulanse. Denne avtalen omfatter ikke tilfeller der pasientens pårørende eller tilsvarende er ledsager på reise i den utstrekning dette dekkes av syketransportforskriften (FOR nr 788). Refusjon av lønnsgodtgjørelse/overnatting for ledsager som faller inn under Syketransportforskriftens 10 c 2. setning blir særskilt omtalt i pkt Formål Formålet med denne tjenesteavtalen er å sikre bedre pasientbehandling og pasientforløp. Avtalen skal klargjøre kommunens og helseforetakets ansvar og forpliktelser knyttet til pasienters behov for ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenester og/eller ved opphold i sykehus. 4. Vedlegg til avtalen Følgende dokumenter er vedlegg til denne avtalen: Plan for kommunal vaktordning for pasient innlagt ved Universitetssykehuset i Nord-Norge Retningslinjer for organisering av transport og ledsaging av pasienter som skal til øyeblikkelig hjelp innleggelse i psykiatrisk avdeling 5. Relevant lovverk De mest relevante lovene denne avtalen baserer seg på er: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., LOV (hotjl) Lov om spesialisthelsetjenesten m.m., LOV (speshtjl) Sak 39/

198 Sak 39/2013 Vedlegg Lov om pasient- og brukerrettigheter, LOV (pasrhl) Lov om helsepersonell m.v., LOV (hpl) Denne avtalen fyller ut og presiserer bestemmelser i syketransportforskriften (FOR nr 788: Forskrift om rett til dekning av utgifter ved pasienters reise for undersøkelse eller behandling). Brev fra Sosial- og helsedirektoratet av 9. juli 2007 som regulerer kostnader ifm sykehusopphold. Brev fra HOD av 10. juni 2011 om ansvar for å organisere ledsagertjeneste for pasienter. 6. Vurdering av behov for ledsager Rett til dekning av utgifter for ledsager skal være begrunnet i helsemessige, medisinske eller behandlingsmessige behov. Behovet skal vurderes i hvert enkelt tilfelle. I denne vurderingen vil blant annet følgende forhold bli vektlagt: Pasientens forflytningsevne Pasientens orienteringsevne Pasientens evne til å kommunisere (forstå og/eller gjøre seg forstått) Vurdering av sannsynligheten for at det vil oppstå behov for hjelp under reisen eller innleggelsen. Generell vurdering av hvor belastende reisen og/eller innleggelsen vil være i forhold til pasientens generelle og spesielle tilstand. Vurderingen skal gjøres i samråd med pasienten og eventuelt pasientens pårørende. Vurderingen skal alltid ha pasientens beste og pasientens interesser i fokus. 7. Ledsager ved reise 7.1. Ledsager ved reise til spesialisthelsetjenesten Pasienten har rett til ledsager etter bestemmelsene i syketransportforskriften. Lege eller den denne delegerer myndighet til, har ansvar for å vurdere pasientens helsetilstand i forhold til behov for ledsager ved reise Ledsager ved reise fra spesialisthelsetjenesten (hjemreise) UNN har ansvar for å vurdere pasientens behov for ledsager i forbindelse med at pasient reiser hjem etter innleggelse ved sykehuset Ansvar for å skaffe ledsager UNN har et helhetlig ansvar for å sørge for at ledsager er tilgjengelig når det er nødvendig for at reisen blir forsvarlig. Som regel er det pårørende som ledsager pasienten. I de situasjoner der pasienten trenger ledsager, og det ikke er pårørende som kan ledsage, må partene enkeltvis eller i samarbeid bidra til å sikre en forsvarlig ledsagertjeneste. Sak 39/

199 Sak 39/2013 Vedlegg UNN er avhengig av hjelp fra kommunene for å kunne få til gode tjenester for den enkelte bruker. I denne avtalen forplikter partene seg til å samarbeide om å etablere en god ledsagertjeneste 7.4. Dekning av utgifter til ledsager ved reise UNN ved Pasientreiser har ansvar for dekning av utgifter for reise for pasient og ledsager i henhold til syketransportforskriften og denne avtalen. Når pasienten av medisinske eller behandlingsmessige grunner har behov for ledsager, har ledsager rett til å få dekket nødvendige utgifter forbundet med det å følge pasienten. Hovedregel for dekning er regulert i Syketransportforskriften og pasient/ledsager sender inn reiseregning til Pasientreiser. Ved refusjon av lønnsgodtgjørelse/overnatting for ledsager som faller inn under Syketransportforskriftens 10 c 2. setning hvor kommunen iht pkt 7.3 har ordnet ledsager gjelder følgende: Lønn dekkes etter syketransportforskriftens satser for aktiv ledsagelse. Tid som tilbringes på hotell/annet overnattingssted uten pasient på samme rom regnes ikke som reise- /arbeidstid. Full dekning av overnatting på UNNs avtalehotell. Kostgodtgjørelse iht Syketransportforskriften ved over 12 timers fravær fra hjemmet. Der det er avtalt kommunalt ansatt ledsager dekker UNN påløpt lønn under reisen med eventuelle tillegg Oppgjør mellom UNN v/pasientreiser og kommunen I utgangspunktet skal billigste rutegående transport benyttes både ved reise til og reise fra UNN. Dersom drosje er medisinsk nødvendig skal denne rekvireres av lege. Kommunalt ansatt ledsager som reiser uten pasient skal reise på billigste måte. Utgifter dekkes av kommunen som får utgiftene refundert fra UNN. Ledsager skal ikke betale egenandel. 8. Ledsager i forbindelse med opphold i sykehus 8.1. UNNs ansvar og oppgaver Hovedregel er at ved opphold i sykehus vil sykehuset dekke alle pasientenes behov i forbindelse med oppholdet. Det gjelder både omsorg, bistand, mat, medisiner m.m. Behandlende lege ved UNN avgjør om pasienten har behov for ledsager under opphold. I slike tilfeller kan sykehuset be kommunen om å bistå med å finne ledsager. Før avgjørelse om at pasienten skal ha ledsager under opphold tas, skal ansvarlig helsepersonell ved UNN så langt mulig diskutere og planlegge forhold rundt oppholdet, herunder ledsager, med kommunens omsorgstjeneste. Se også tjenesteavtale nr 3, «Retningslinjer for innleggelse i sykehus». UNN har ansvar for å utarbeide en plan hvor omfang av tjenester framgår. Slik plan utarbeides i samarbeid med kommunen og pasienten/pårørende. Der det er aktuelt skal slik plan inneholde bestemmelser om turnusordning og utskifting av personell. Sak 39/

200 Sak 39/2013 Vedlegg UNN dekker kommunens kostnader for ledsager etter denne bestemmelsen etter nærmere plan mellom kommunen og UNN. Kostnader skal spesifiseres på eget skjema som er vedlegg til denne avtalen. Ved akutte innleggelser skal spørsmålet om ledsager under opphold avklares så raskt som mulig Kommunens ansvar og oppgaver Kommunen skal bistå med å finne ledsager for pasient som har behov for dette og der UNN ikke kan dekke behovet. Kommunen og UNN skal sammen utarbeide en plan for oppholdet og ledsagerens oppgaver. I særskilte tilfeller kan det være aktuelt at kommunen må yte kommunale tjenester også under oppholdet, jf rundskriv fra Sosial- og helsedirektoratet av 9. juli Arbeidsgiveransvar og forsikringsordninger endres ikke ved ledsageroppdrag. I tilfeller der verken UNN eller kommune er ledsagers arbeidsgiver er det UNN som tar dette ansvaret Ledsagerens rolle og oppgaver Partene skal sikre at ledsageren bistår pasienten og behandlingen på en god måte. Partene skal blant annet sikre at: Ledsageren er til stede for pasienten og ivaretar dennes behov for oppfølging i det daglige. Ledsageren så langt mulig utfører arbeid som denne ellers gjør for pasienten og ikke benyttes til behandlingsrettet arbeid inne på sykehuset. Ledsager retter seg etter rutiner og regler for den avdelingen de er på og utfører de oppgaver som er avtalt i arbeidsplanen. Ledsageren har taushetsplikt i henhold til helsepersonelloven Betaling/oppgjør Etter at ledsageroppdraget er utført, sender kommunen refusjonskrav til UNN for utgifter. Se også pkt 8.1 over. Følgende utgifter skal dekkes av UNN: Lønn ihht avtale for den enkelte innleggelse Reise og diett Kostnader ved bytte av ledsager, i utgangspunktet en til to ganger pr uke, avhengig av oppholdets varighet. UNN har ansvar for å ordne overnatting for ledsager der det er behov for dette. Sak 39/

201 Sak 39/2013 Vedlegg Brukermedvirkning Tjenester som følger av denne tjenesteavtalen skal sikre og styrke brukernes interesser. Brukere skal involveres i utvikling av tjenester etter denne avtalen, jfr. også Overordnet samarbeidsavtale pkt Varighet, revisjon og oppsigelse Avtalen trer i kraft fra når den er underskrevet av partene og gjelder frem til en av partene sier opp avtalen med ett års oppsigelsesfrist, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 6-5 andre ledd. Dersom avtalen sies opp, skal ny avtale inngås innen det tidspunkt den oppsagte avtalen løper ut. Partene er enige om å gjennomgå avtalen årlig og sørge for jevnlig rapportering og evaluering. Slik gjennomgang skal også omfatte vedlegg til denne avtalen. Hver av partene kan kreve avtalen revidert dersom vesentlige forutsetninger for avtalen endres eller erfaringer tilsier behov for dette. 11. Uenighet Uenighet og tvist etter denne avtalen skal løses etter bestemmelsene i overordnet samarbeidsavtale mellom XX kommune og UNN. 12. Dato og underskrift Sted og dato: Sted og dato: For kommune For Universitetssykehuset Nord-Norge HF Sak 39/

202 Sak 39/2013 Vedlegg Unntatt offentlighet, jfr offl 13 PLAN FOR KOMMUNAL VAKT VED PASIENT INNLAGT PÅ UNN Dette skjema erstatter ikke pasientreisers reiseregningsskjema. Avtale mellom kommune og Universitetssykehuset Nord Norge v/ avdeling.. Tilstedeværelse/vakt hos pasient...(navn/født) Adresse:.. i tidsrommet f.o.m. (dato), kl... t.o.m..(dato), kl Antall timer: Navn ledsager: Lønn til ledsager utbetales av kommunen og viderefaktureres UNN, vedlagt denne avtale. Antall timer Lønn à kr. Sum Ord.timelønn Kveld-/Nattilegg Lør-/Søn.tillegg Helligdagstillegg Forskjøvet vakt Overtid 50 % Overtid 100 % Overtid 133 1/3 % SUM 12 % Feriepenger Brutto lønn % Arb.giveravgift SUM Kostutgifter Reiseutgifter Utgifter ved skifte av personell, jf. avtalens Pkt. 8.4 Totalsum refusjonskrav Attestasjon Dato: Avdelingsspl. UNN Ledsager Leder kommune Sak 39/2013-9

203 Sak 40/ STYRESAK Saksnr Utvalg Møtedato 40/2013 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Saksbehandler: Leif Hovden Orienteringssaker Innstilling til vedtak Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF tar orienteringssakene til orientering. Saksutredning Skriftlige orienteringer 1. Presentasjon av LUO-rapporten 2. Poliklinikkprosjektet i Allmennpsykiatrisk klinikk Muntlige orienteringer 3. Status i oppfølging av styrevedtak i sak 4/2013 og 16/2013 Prosjekt Sengeposter og aktivitetsstyrt bemanning i psykiatri og somatikk 4. FIKS-prosjektet 5. Besøk ved UNN av Helse- og omsorgskomiteen -og ministeren Tromsø, Marit Lind (s.) konstituert administrerende direktør Vedlegg Sak 40/2013-1

204 Sak 40/2013 Vedlegg Sak: Prosess for oppfølging av LUO Evalueringen Til: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Fra: Administrerende direktør v/hr-sjef Møtedato: 08. mai 2013 Formål og sammendrag Som del av styrevedtak 84/2007, hvor styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) vedtok ny overordnet organisasjonsmodell, fremkom det i tillegg følgende beslutning: Det er forutsatt at det gjennomføres en evaluering av den nye klinikkstrukturen for å avdekke om den har medvirket til å sikre forbedret organisatorisk funksjonalitet. Evalueringen skal gjennomføres innen en tidshorisont på to år etter etablering av klinikkene. Styret presiserte at evalueringen skulle være bredt anlagt og utviklingsorientert. Oxford Research, sammen med VINN og Bedriftskompetanse ble engasjert for å forestå evalueringen. Rapporten Evaluering av LUO-prosjektet ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF ble overlevert UNN ved direktøren 14.desember Formålet med saken er å orientere styret om innholdet i rapporten samt redegjøre for den videre behandling av de foreslåtte tiltakene. I møtet vil styret få en muntlig presentasjon av rapporten fra Oxford Research. Bakgrunn Evalueringen har som mål å avdekke om den nye klinikkstrukturen som ble vedtatt i 2007 har bidratt til å sikre forbedret organisatorisk funksjonalitet. Rapporten konkluderer med at målene i LUO ikke er nådd. Her peker man imidlertid på at målene er langsiktige og vurderer at UNN er i en prosess som må videreføres og at tiltak må til for at målene skal innfris. Vurdering og videre prosess Rapporten har foreslått 13 tiltak for å utvikle dagens organisasjonsmodell. Prosessen med å få en omforent metodikk for det videre arbeidet med rapporten startet med et samarbeidsmøte mellom direktørens ledergruppe og foretakstillitsvalgte 2. april Deltakerne på samarbeidsmøtet ble enige om å planlegge videre prosess med bakgrunn i innspill fremkommet i møte og at saken tas opp i Arbeidsmiljøutvalget. Prosessen i den enkelte klinikk og senter må skje i regi av KVAM utvalget. I tillegg gjennomføres presentasjon av rapporten og planlegging av veien videre sammen foretakstillitsvalgte og foretaksverneombudet 3. mai Konklusjon På bakgrunn av innspill fra disse møtene vil det utarbeides en ledermøtesak som tar stilling til den videre behandling av de foreslåtte utviklingstiltak i rapporten. UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: * Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien MVA NO Telefaks: Tromsø Sak 40/2013-2

205 Sak 40/2013 Vedlegg Sak: Poliklinikkprosjektet i Allmennpsykiatrisk klinikk Til: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Fra: Allmennpsykiatrisk klinikk v/ klinikksjef Magnus Hald Møtedato: Bakgrunn Poliklinikkprosjektet ble etablert våren 2012 som et avdelingsovergripende kvalitetsutviklingsarbeid for de seks voksenpsykiatriske poliklinikkene i Allmennpsykiatrisk klinikk. Formålet med prosjektet var å få beskrevet dagens virksomhet, kartlagt utfordringer knyttet til kvalitet, brukermedvirkning og håndtering av fristbrudd, og utvikle forbedringstiltak. Prosjektet er nå godt inne i implementeringsfasen, og det vil i den sammenheng redegjøres for arbeidet frem til nå. 2. Om den polikliniske virksomheten innenfor voksenpsykiatri Voksenpsykiatriske poliklinikker skal først og fremst utføre utredning og behandling, men også utdanning og opplæring av helsepersonell. Veiledning og samarbeid overfor førstelinjetjenesten og andre samarbeidspartnere, som primærhelsetjenesten og barnevern er andre viktige oppgaver, som er hjemlet i Lov om spesialisthelsetjenesten 7-4: Veiledningsplikt overfor kommunehelsetjenesten I voksenpsykiatri skal de psykiatriske poliklinikkene utrede, og gi poliklinisk behandling/oppfølging for de fleste psykiatriske lidelser. Dette gjelder blant annet kriser, depresjoner, angstlidelser, tvangslidelser, spiseforstyrrelser, personlighetsforstyrrelser og psykoser. Sentrale behandlingsformer er psykoterapi, kriseintervensjon, rådgivning, korttidsterapi, langtidsterapi, relasjon og nettverksorientert tilnærming, gruppeterapi og medikamentell behandling. Angst og depresjonslidelser er mest utbredt. Spekteret av lidelser spenner seg fra kriser med påfølgende symptomtrykk og funksjonstap, til alvorlige psykiske lidelser som schizofreni, bipolare lidelser, kompleks traumeproblematikk og psykiske lidelser i kombinasjon med rusmiddelavhengighet. Dette er tilstander som ubehandlet medfører store personlige, relasjonelle og økonomiske omkostninger. Behandlingsforløpene tar ulik form ut fra pasientens behov. Variasjonen spenner seg fra forløp hvor det primært er kontakt kun mellom pasient og behandler, til forløp hvor familie, nærpersoner eller profesjonelt nettverk direkte involveres i oppfølging. Noen forløp preges av kompliserte utredninger for differensialdiagnostikk, mens andre problemstillinger er rimelig avklart ved henvisningstidspunkt. Varigheten på behandlingsforløpene avhenger av symptombilde (psykisk og somatisk), funksjonssvikt, utsikter til bedring og pasientens motivasjon til å følge opp behandling. I noen tilfeller består behandlingsforløp av oppfølging i form av regelmessige kontroller som strekker seg over år, men hvor pasienten kun møter hver tredje måned. Dette kan være snakk om pasienter med alvorlig psykiske lidelse som schizofreni. Andre forløp preges av ukentlig oppmøte i en tre måneders periode, hvor det er målrettet fokus på behandling og mestring av lidelser som angst og depresjon. Videre profitterer mange pasienter på gruppebehandling. Dette gjelder både tilbud som har en mer generell tilnærming til mestring av symptomer, til grupper hvor prosess og erfaringsutveskling er en sentral del av tiltakene for forståelse og håndtering av symptomer. Når det gjelder omfanget av behandling, så UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: * Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien MVA NO Telefaks: Tromsø Sak 40/2013-3

206 Sak 40/2013 Vedlegg Side 2 av 6 har det vært tradisjon for at dette i stor grad har vært en vurdering mellom pasient og den enkelte behandler. Dette har vært uproblematisk så lenge poliklinikkene har hatt god kapasitet til inntak av nye pasienter. Per i dag er hovedutfordringen til poliklinikkene håndtering av voksende ventelister, og i den sammenheng har det blitt vurdert å være behov for etablering av strukturer hvor varigheten og omfanget av det enkelte behandlingsforløp i større grad vurderes opp mot poliklinikkens utfordringer knyttet til ansvar overfor pasienter som venter på behandling. God behandling og oppfølging forutsetter i mange tilfeller tett samarbeid med øvrige enheter ved de distriktspsykiatriske sentrene, som eksempelvis ambulant team og døgnenhet. For mange pasienter er det avgjørende med god oppfølging i primærhelsetjenesten, noe som krever at det avsettes tid til veiledning og samhandling. Dette representerer indirekte pasientarbeid som utøves i betydelig omfang, men som p.t. ikke inngår i virksomhetsdata. I flere pasientforløp er arbeidet opp mot instanser som eksempelvis barnevernstjenesten, NAV, politi og asylmottak nødvendig og påkrevd. 3. Voksenpsykiatriske poliklinikker i Allmennpsykiatrisk klinikk Allmennpsykiatrisk klinikk har ansvar for drift av seks voksenpsykiatriske poliklinikker med virksomhet lokalisert til Narvik, Harstad, Sjøvegan og Silsand (organisert i Avdeling Sør), Storsteinnes og Tromsø (organisert i Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn) og Storslett (organisert i Avdeling Nord). De seks voksenpsykiatriske poliklinikkene er noe ulike hva angår bemanning, organisering og tilbud. Et fellestrekk er imidlertid en markant økning i antall henviste pasienter over en tiårsperiode som omtalt under. Poliklinikkene gir til enhver tid tilbud til i overkant av 3000 pasienter, og i løpet av året 2012 fikk 4511 pasienter poliklinisk oppfølging innen psykisk helsevern. Til sammenligning fikk 2653 pasienter oppfølging i Antall nye pasienter (første konsultasjon) tatt til behandling har samlet hatt en økning på 70 %, fra 2653 til 4511 i perioden 2002 til Ambulant virksomhet inngår i tallmaterialet. Detaljer vist i tabellen under: * her inngår Akutt-team, VPP Storsteinnes og Tromsø ** her inngår VPP Silsand og Sjøvegan Økningen virker å være mest markant for psykiske lidelser i form av angst og depresjon. Det er mulig at denne økningen kan ha sammenheng med økt bevissthet og kunnskap om psykiske lidelser blant allmennleger og pasienter. Videre er det viktig å se hvorvidt denne utviklingen har sammenheng med endringer i samfunnsstrukturer. Poliklinikker som har asylmottak og forsterkede asylmottak i sitt opptaksområde har merket en markant økning i antall henvisninger etter opprettelse av mottakene. UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: * Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien MVA NO Telefaks: Tromsø Sak 40/2013-4

207 Sak 40/2013 Vedlegg Side 3 av 6 Dette gir en situasjon hvor felles prioriteringer blir viktige for å kunne gi likeverdige polikliniske tilbud til alle pasienter som har rett til helsehjelp/nødvendig helsehjelp i vårt opptaksområde. Dette krever at det etableres en større grad av felles tilnærming til prioriteringer, behandlingstilbud og organisering av tjenestene. 4. Poliklinikkprosjeket 4.1 Formål og organisering Klinikkledelsen hadde i 2012 et særskilt fokus på kvalitetstiltak innenfor de voksenpsykiatriske poliklinikkene. I denne forbindelse ble poliklinikkprosjektet etablert. Prosjektet er et kvalitetsprosjekt finansiert innenfor klinikkens budsjett. Formålet med prosjektet var gjennomgang av virksomheten, og fokus på tiltak som sikrer likeverdige utrednings/behandlingstilbud innenfor rimelige tidsfrister. Prosjektet har vært organisert med styringsgruppe, to arbeidsgrupper og en referansegruppe. Gjennom gruppene har det vært representasjon av klinikere, merkantilt personell, brukerrepresentanter, tillitsvalgte, primærhelsetjenesten og ledelse. Prosjektorganisasjonen hadde oppstartssamling 6. mars, og prosjektet har en varighet fram til Kartlegging av virksomheten Det har blitt gjennomført et systematisk kartlegging av organisering og tilbudene ved de seks poliklinikkene. Kartleggingen er i hovedsak i tråd med konklusjonene til tidligere tilsyn, og viser at virksomheten har en organisering og bredde i behandlingstilbud som er innenfor krav til forsvarlighet. Gjennomgangen viser imidlertid at deler av virksomheten er marginalisert forhold til spesialistvurderinger som følge av utfordringer med rekruttering og vakante stillinger. Konsekvensene av for lav spesialistdekning vurderes å ha så alvorige følger, at det bør vurderes å settes inn særskilte tiltak for rekruttering i de deler av den polikliniske virksomheten som strever med følgene av vakante stillinger. Pasientforløpene vurderes å kunne struktureres i noe større grad enn det som er tilfellet per i dag. Ansvaret for vurdering av tiltak og behandlingsforløp varierer til å være et anliggende hovedsakelig mellom pasient og behandler, til en organisering hvor poliklinikken opererer i større grad som team og i større grad bruker poliklinikkens tverrfaglige potensial til å sikre gode pasientforløp. Det kan virke til at varigheten på det enkelte pasientforløpet kan forlenges ved at behandlere blir sittende alene om vurderingen angående rammene for behandling. Kriteriene for avslutning av behandling er uklare, og antall nye henvisninger er høyere enn antall saker som avsluttes. Inntaksarbeidet har vist seg å variere i form og ressursbruk. Det er et klart utviklingspotensial forhold til utvikling av en hensiktsmessig standard for gjennomføring av inntaksarbeid. Det er spesielt avklaring av tverrfaglighet, og samarbeid med merkantilt personell som vil kunne gi gevinst. Kartleggingen viser at brukermedvirkning følges opp i stor grad av den enkelte ansatte, men at den i liten grad er satt i system slik at virksomheten kan korrigeres ut fra tilbakemeldinger. UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: * Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien MVA NO Telefaks: Tromsø Sak 40/2013-5

208 Sak 40/2013 Vedlegg Side 4 av Veien videre Det har gjennom de siste årene blitt fokusert mye på antall konsultasjoner. Ut fra de erfaringene dette prosjektet har gitt, er det grunnlag for å vurdere om fokus på antall konsultasjoner bidrar til å løse utfordringer knyttet til kapasitet og ventelister. Signaler fra ansatte tilsier at fokuset bidrar til stress, og fasilitering av tiltak som gir uttelling i form av konsultasjoner. Dette medfører en risiko for at tverrdaglig samarbeid innad i poliklinikken, og utadrettet arbeid opp mot primærhelsetjenesten kan bli nedprioritert til fordel for direkte konsultasjoner. Tid til tverrfaglig samhandling internt i poliklinikken vurderes å være sentralt forhold til å unngå for lange behandlingsforløp, noe som er avgjørende for å oppfylle kravet om bortfall av fristbrudd. Slik situasjonen er per i dag i er det ikke rimelig å forvente at den enkelte behandler vil ha mulighet til å øke antall konsultasjoner per arbeidsdag utover det som man samlet sett har oppnådd i prosjektperioden. Større gjennomstrømning av pasienter kan tvert imot føre til en potensiell nedgang i antall konsultasjoner, men større tilgjengelighet og reduserte ventetider. Dette begrunnes ut fra at kartlegging og utredning av nye pasienter som oftest er mer tidkrevende enn oppfølging av pasienter som allerede er under behandling. Det er grunn til å følge opp registrering av konsultasjoner da det er indikasjoner på underrapportering, og muligens tapte inntekter i form av refusjon. Det vil være muligheter for å avgrense tid brukt til pasientadministrativt arbeid ved å satse målrettet på opplæring i journalføring, og ved å benytte seg av IKT systemer som kan bidra til effektivisering, eksempelvis kartleggingsskjema på data, noe som kan øke kapasitet i noen grad. Økt kapasitet bør i hovedsak kanaliseres mot direkte bistand til primærhelsetjenesten. Det anbefales at det i større grad fokuseres på at det er samsvar mellom antall avsluttede pasienter, og nye henvisninger, samt forebygging av fristbrudd. Mens poliklinikkprosjektet har pågått, så har det blitt utført tiltak forhold til kontroll av ventelister, utprøving av systemer for evaluering av varighet av behandling, tiltak for å redusere antall pasienter som ikke møter til time. Videre er en av poliklinikkene i gang med utprøving av direkte tildeling av time og behandler til de pasienter som får rett til nødvendig helsehjelp. Det er utarbeidet en mal for behandlingsplan som skal sikre delaktighet, god informasjon til pasient, og videre fungere som et elektronisk samhandlingsdokument mellom pasient, behandler og henviser. Utveksling av kunnskap mellom poliklinikkene har også bidratt positivt forhold til samkjøring og videreutvikling av pågående utviklingsarbeid ved den enkelte poliklinikk. I denne sammenheng kan utvikling knyttet til evaluering av behandling, inntaksarbeid/organisering, registreringspraksis og fristbruddshåndtering nevnes. I samme periode som prosjektet har vært etablert, så er det registrert økning i antall konsultasjoner, og reduksjon av fristbrudd. Samlet sett har prosjektet landet på 13 strategiske tiltak for heving av kvalitet, avvikling av fristbrudd og styrking av brukermedvirkning. Implementeringsarbeidet pågår. UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: * Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien MVA NO Telefaks: Tromsø Sak 40/2013-6

209 Sak 40/2013 Vedlegg Side 5 av Tiltak under implementering Tiltak: Hvorfor: Frist/tiltak: Etablering av tverrfagige inntaksteam med sekretær Årlig inntaksskole Tydeligere prioritering ved begrenset kapasitet initiert av enhetsleder på behandlings/fordelingsmøter Felles henvisningsmal på UNN sitt intra/internett - Sikre kontinuitet i inntaksarbeidet - Styrke grunnlaget for vurdering av RNH - Sikre hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom klinikere og merkantilt - Sikre rett registrering i EPJ Hospitering/rullering for sikring av felles forståelse av prioriteringer. Fokus på både håndtering av henvisninger i EPJ, og forståelse av prioriteringsveileder og jus. - Avslutte pasienter som har fått tilstrekkelig tilbud - Sette pasienter som ikke har alvorlige symptomer på vent for å sikre at nyhenviste pasienter med alvorlige symptomer prioriteres for vurdering/videre behandling. - Sikre entydig informasjon ut til henvisere. - Informasjon om hva som forventes av undersøkelser/info dokumentert i henvisning Sørge for å etablere tverrfaglig inntaksteam med minimum en spesialist, representasjon fra minst to forskjellige faggrupper og sekretær Sørge for planlegging og gjennomføring av inntaksskole Gjøre kjent og følge opp retningslinjer som er utarbeidet Sørge for at henvisningsveileder som er utarbeidet blir publisert på den enkelte poliklinikk sine nettsider Tiltak: Hvorfor: Frist/tiltak: Etablere strategisk råd, Poliklinikknettverk bestående av - Sikre en tydeligere og målretta utvikling av faglig Sørge for å UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: * Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien MVA NO Telefaks: Tromsø Sak 40/2013-7

210 Sak 40/2013 Vedlegg Side 6 av 6 enhetsledere og representanter fra inntak. Mer utstrakt bruk av utvidet vurdering og telefon til henviser Evaluering av behandling i samråd med andre (for eksempel pasient/spesialist/kollega/team) etter 15 konsultasjoner I saker hvor det er grunnlag for å bruke psykometriske tester som en del av utredningen anbefales M.I.N.I og SCL-90 R som veiledende minstestandard Revidert mal inntakssamtale poliklinikk Revidert behandlingsplan skal sendes ut til fastlege innen 5. konsultasjon. Systematisk bruk av skjema for innhenting av brukererfaringer, SINTEF profil/tilbud i poliklinikkene - Mulighet for direkte dialog med eksempelvis praksiskonsulenter og brukerorg. - Unngå unødvendig brevveksling mellom henviser og poliklinikk Kvalitetssikring av behandlingstiltak og behandlingsforløp Sikre at alle pasienter får tilbud om bred kartlegging. Bedre kommunikasjon internt i klinikkern Etablere bedre sammenheng mellom innkomsttsamtale, behandlingsplan og epikrise Sikre at godt partnerskap mellom pasient og behandler gjennom åpenhet og medvikning, samt involvere/informere fastlege på et tidlig stadium av behandlingen. Sikre at pasienterfaringer er godt forankret i styring av virksomheten opprettelse av poliklinikknettverk, og avklare dets funksjon forhold til klinikkledelse, samt avklaring forhold til hvem som skal koordinere nettvereket Etablere fora for evaluering av behandling Gjøre veiledende standard kjent, samt kartlegge opplæringsbehov Gjøre revidert mal kjent, og følge opp bruken Sørge for å implementere rutine Legge til rette for innhenting av brukererfaringer Tilby gruppebehandling/opplæringstilbu d for angst og depresjon Sikre nødvendig psykoedukasjon til psykiske lidelser som har høy forekomst, og hvor gruppebehandling/tilnærmin g er godt dokumentert med tanke på behandlingseffekt Sikre at det etableres planer for kontinuitet og stabil drift av gruppeterapi. Felles prosedyrer ved ikke møtt Redusere antall ikke møtt Gjøre prosedyren kjent, og sørge for at denne følges opp UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: * Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien MVA NO Telefaks: Tromsø Sak 40/2013-8

211 Sak 41/ STYRESAK Saksnr Utvalg Møtedato 41/2013 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Saksbehandler: Leif Hovden Referatsaker Innstilling til vedtak Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF tar referatsakene til orientering. Saksutredning 1. Referat fra møte i Samhandlingsutvalget med primærhelsetjenesten Rapport datert fra Helse Nord IKT vedrørende Stans Impax og Web 1000 UNN 3. Brev datert fra Lyngen Råd for folkehelse Vi slår ring om UNN 4. Referat fra styremøte i Helse Nord RHF Protokoll fra møte i AMU Protokoll fra drøftingsmøte med tillitsvalgte Protokoll fra drøftingsmøte med tillitsvalgte Referat fra møte i Brukerutvalgets arbeidsutvalg Tromsø, Marit Lind (s.) konstituert administrerende direktør Vedlegg Sak 41/2013-1

212 Sak 41/2013 Vedlegg REFERAT FRA MØTE I SAMHANDLINGSUTVALGET MED PRIMÆRLEGETJENESTEN Tilstede på møtet: Direktør Finn Henry Hansen (Helse Nord RHF), fastlege/kommuneoverlege Mona Søndenå (Sør-Varanger kommune/foretaksområde Finnmark), leder av samhandlingsavdelingen på NLSH Steinar Pleym Pedersen (Nordlandssykehuset), fastlege/kommuneoverlege Ellen B. Pedersen (Øksnes kommune/foretaksområde Nordlandssykehuset), leder for samhandlingsavdelingen Anne Grethe Olsen (NST UNN), kommuneoverlege Frode Risdal (Harstad kommune/foretaksområde UNN), medisinsk direktør Fred Mürer (Helgelandssykehuset), fastlege/kommuneoverlege Jørgen Pedersen (Leirfjord kommune/foretaksområde Helgeland), Karsten Kehlet (representant fra legeforeningens regionsutvalg nord), senterleder Bjørn Engum (NST UNN), Leder for samhandling og beredskap Oddvar Larsen (Helse Nord RHF). Forfall: Medisinsk fagsjef Harald Sunde (Helse Finnmark), praksiskoordinator Arve Østlyngen (Helse Finnmark). Øvrige inviterte: Praksiskoordinator Anette Fosse (Helgelandssykehuset), praksiskonsulent Erik Martinsen (Nordlandssykehuset Lofoten), praksiskoordinator Bernt Stueland (UNN); dessuten ble det gitt presentasjoner av avdelingsoverlege Geir Øyvind Stensland (UNN), prosjektleder Gerd Ersdal (NST UNN) og Ina Heiberg (SKDE). Oppsummering og oppfølgingspunkt fra møtet i dag : Kort omtale av sakene drøftet i dagens møte i samhandlingsutvalget legges ut på samhandlingsportalen til Helse Nord RHF. Det legges link til selve referatet. Dette bør etableres som en permanent ordning. Ansvarlig: Oddvar Larsen. Reklame for praksiskonsulentordningen: Det utarbeides tekst som skal legges ut på Helse Nords hjemmeside med kort og generell informasjon om ordningen. Ansvarlig for utarbeidelsen er Anette Fosse og ansvarlig for å få dette til på hjemmesiden er Oddvar Larsen. Utskrivningsklare pasienter: Det kom fram en rekke kritiske synspunkter på praksis rundt utskrivninger, med adresse til både helseforetak og kommuner. Samhandlingsutvalget understreker behovet for at praksis blir bedre dokumentert, bl.a med utgangspunkt i avviksmeldinger, og at dialogen mellom fagmiljøene (inkludert legene) på begge sider skal bidra til å kvalitetssikre utskrivningene. Problemstillingene bør følges opp både internt i helseforetakene og i kommunene, samt i de samarbeidsorganer som er etablert. Ansvarlig: helseforetakene (fagsjefer/samhandlingsledere) og kommunene. Samhandlingsutvalget understreker behovet for at den noe ensidige Sak 41/

213 Sak 41/2013 Vedlegg pleie- og omsorgsfilosofien som råder grunnen i mange kommuner blir supplert med et sterkere fokus på aktiv rehabilitering (inkludert styrking av pasientenes egenaktivitet). Utvalget påpeker nødvendigheten av at kommunene etablerer avtaler med sine respektive fastleger om de vaktordninger som skal etableres i tilknytning til de kommunale ø-hjelpsplassene. DocMap: Utvalget anbefaler at det nedsettes en gruppe med forankring i UNN som gjør en kritisk gjennomgang av innhold og struktur i DocMap med tanke på hva som er relevant for primærhelsetjenesten. Ansvarlig: Finn Henry Hansen sørger for at forslaget drøftes med administrerende direktør i Helse Nord RHF Lars Vorland og helseforetaksdirektørene. DeVaVi: Samhandlingsutvalget anbefaler at alle helseforetak i regionen kontakter dette prosjektet for å få del i erfaringene som er gjort, slik at flere DPSer i nord kan vurdere implementering av DeVavVi-løsningen, både innen psykisk helse og eventuelle andre fagområder. Ansvarlig: fagsjefene i de enkelte helseforetak. 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjent uten merknader. Utvalget hadde opprinnelig satt ny turnusordning på dagsorden til dette møtet, men verken fylkeslege Karin Straume eller fylkeslege Svein Steinert - begge to med sentrale roller i oppfølging av den nye ordningen hadde anledning til delta i dag. Temaet ble derfor utsatt til senere møte. 2. Godkjenning av referat fra forrige møte Godkjent med følgende merknader: Det var enighet i utvalget om av vi må være tydeligere når det gjelder hvem som skal følge opp ulike oppfølgingspunkt : altså, kulepunktene som innleder referatene må ha tydelig adresse, om mulig også tidsfrist. Det kom forslag om å legge ut på Helse Nord RHFs hjemmesider (etablering av samhandlingsportal), kort omtale av hvilke saker som har vært diskutert på de ulike møtene med link til referatet, slik at leserne kan få raske oppdateringer uten å måtte lese hele referatet. Oddvar Larsen ordner dette. Alle helseforetakene bør legge referatet/link til referatet ut på sine hjemmesider. I referatet fra forrige møte i samhandlingsutvalget ble det referert at utvalget ga sin tilslutning til at Chronic Care Model, oversatt som Pasientsentrert helsetjeneste, skulle videreutvikles og konkretiseres både som filosofi og verktøy for helsetjenesten i vår landsdel. Samtidig uttrykte utvalget en viss bekymring for den noe pretensiøse språk- og uttrykksform som var anvendt i dokumentet om Chronic Care Model, noe som kunne skape distanse i forhold til kliniske miljøer. Det ble anbefalt at dokumentet ble redigert med sikte på å gjøre det mer konkret og jordnært i sin form. Innholdet er nå omarbeidet med klare forbedringer, mye takket være lederen av dette delprosjektet, Markus Rumpsfeld, som dermed har fjernet grunnlaget for den kritikken som ble reist. Dette dokumentet som inngår i tiltaksplanen for realisering av kompetansestrategien for understøttelse av samhandlingsreformen sendes om kort tid på høring til relevante aktører. Sak 41/

214 Sak 41/2013 Vedlegg Innspill om tekst/ reklame for praksiskonsulentordningen mv. Det er utarbeidet et tekstutkast til Helse Nords hjemmeside som markedsfører praksiskonsulentordningen. Forslaget som forelå til dagens møte var noe detaljert, og det var enighet i utvalget om at innholdet bør bearbeides og gjøres noe mer leservennlig samt at innholdet bør redigeres. Det er viktig at den generelle informasjonen ikke blir for detaljert, både fordi dette er mindre leseverdig og fordi dette krever hyppig oppdatering. Derfor må det som legges ut på Helse Nords hjemmeside være generelt og informativt. Detaljene kan legges ut på de enkelte foretakenes hjemmesider. Ansvarlige: Anette reformulerer dokumentet og sender Oddvar i løpet av noen dager. Informasjonsavdelingen i Helse Nord gjør siste finish. Anette nevnte også at praksiskoordinatorene er omdøpt til leder av praksiskonsulentordningen (LPK?) en bedre betegnelse som vi også bør begynne å bruke. Det råder en del forvirring rundt hva de ulike forkortelses egentlig betyr (PKO og lignende). Betegnelsen PKO anbefales reservert for hele PraksisKonsulentOrdningen. Selve ordningen bør drøftes bredere i annet møte i samhandlingsutvalget. Hovedfokus foreslås å være: praksiskonsulentordningens plass i samhandlingsreformen. Det er en veileder/rapport under utarbeidelse for tiden. Den vil trolig være ferdig i løpet av kort tid. Denne rapporten bør oppsummeres og drøftes i det samme møtet (f.eks i juni-møtet). 4. Redegjørelse for status samhandling i Helse Nord v/oddvar Larsen + Finn Henry Samhandlingsstatistikk , publisert (trykt versjon og elektronisk på nettet) av Helsedirektoratet. Denne rapporten var utsendt til orientering i forkant av dagens møte. Tilbudet på rehabilitering. Kan ikke dokumentere hva som skjer i kommunene på området, og om det i det hele tatt skjer en endring. Området vil vies oppmerksomhet i tiden fremover fordi en av forutsetningene i samhandlingsreformen var at kommunene skulle overta en del av rehabiliteringsoppgavene fra foretakene. Reinnleggelser knyttet til utskrivningsklare pasienter innen 30 dager har økt i 2012, særlig for pasienter med 0-1 liggedag før utskrivning. Variasjoner mellom regionene (Midt-Norge klart lavere enn øvrige regioner). Helseforetakene anbefales å følge med på reinnleggelsesraten i eget foretak, både for å evaluere egen praksis, og for i samarbeid med kommunene å vurdere eventuelle tiltak. Data på foretaksnivå bør søkes innhentet via helseforetakenes styringsportal. Ansvarlig: helseforetakene. Diskusjon i utvalget: Utskrivningsklare pasienter. Fra enkelte fastleger og ledere av PKO meldes at det tidvis er betydelige problemer ved utskrivning av pasienter som trenger et kommunalt tilbud etter utskriving. Det hevdes at det for ofte er lite i orden mht plan og forutsigbarhet når pasienten utskrives, at ledsagende epikrise ofte mangler og at pasientene dels ikke er informert om utskrivning samme Sak 41/

215 Sak 41/2013 Vedlegg dag. Betegnelser som kaoslignende tilstander ble brukt, men uten at det var mulig å danne seg noen oppfatning om hvor representative slike utsagn er for praksis rundt på sykehusene. Det er derfor viktig å dokumentere praksis bedre, bla. gjennom systematisk bruk/analyse av avviksmeldinger. På den annen side synes kommunene av og til å skjele noe ensidig til økonomiske vurderinger når de velger å ta imot utskrivningsklare pasienter, uten at de faglige forutsetninger for å gi pasientene et faglig likeverdig tilbud i kommunal regi er godt nok kvalitetssikret. Medlemmene av samhandlingsutvalget etterspør en tydeligere og tettere faglig dialog om utskrivning av pasienter, både mellom klinikere på sykehus og fastleger, og internt i kommunene, mellom mottakskontoret, pleiepersonell og fastleger/ sykehjemsleger. Utvalget vil dessuten understreke kommunenes rett til fortsatt å ha utskrivningsklare pasienter på sykehus, dersom kommunen selv ikke er i stand til å gi pasienten et kvalifisert og likeverdig tilbud. Fagfolkene på kommunenivå bør hegne om denne retten! Samhandlingsutvalget vil generelt peke på de omfattende og til dels detaljerte tjenesteavtalene som er inngått. Noen erfaringer tyder på at det er etterlevelsen, praktiseringen av avtalene, som er for dårlig, og at dette i noen grad skyldes en for ensidig administrativ innretting av utskrivningsprosessen, uten den nødvendige faglige støtte og kvalitetssikring. Det dreier seg mao om å lære av erfaringene, gjøre forbedringer og justere praksis, slik at det utskrivningsinstitutt som er etablert gjennom tjenesteavtalene kan konsolideres og videreutvikles. De problemstillinger som her er reist i denne saken, bør følges opp nærmere, både i de enkelte kommuner, i helseforetakene og i de samarbeidsorganer som er etablert mellom partene. For å gjøre dette på en adekvat måte, trengs bedre og mer nyansert informasjon/dokumentasjon fra begge sider, som grunnlag for de dialoger som kan bidra til å justere praksis til pasientens beste. Rehabilitering. Koordinerende enhet for rehabilitering mangler i mange foretak. Dette er et problem. Større oppmerksomhet om behovet for mer aktiv rehabilitering i kommunene er viktig for å komme bort fra den noe ensidige omsorgsfilosofien som råder grunnen i mange kommuner. I denne sammenheng er også helseforetakene viktige premissleverandører for kommunene, gjennom å legge til rette for aktiv oppfølging av pasientene etter utskriving fra sykehus. Kommunene har likevel selv det største ansvaret for å innta en mer behandlingsrettet holdning til sitt oppdrag, og ikke bare være ensidig pleie- og omsorgsorientert. 5. Gjøre DocMap i helseforetakene tilgjengelig for kommunene hva må til? DocMap inngår i kvalitetssystemet i Helse Nord. Fagdirektør i Helse Nord er regional applikasjonseier. I oppdragsdokumentet 2013 fra Helse Nord RHF til helseforetakene skal helseforetakene delta i regionalt arbeid for å gjøre faglige retningslinjer mv. i DocMap tilgjengelige for kommunene. Det ligger Sak 41/

216 Sak 41/2013 Vedlegg mye viktig informasjon her som foretakene ønsker å dele med kommunene, men dette må skje på måter som er sikre. Det aller meste av det som ligger i DocMap er imidlertid ikke-sensitiv informasjon. Helseforetakene ser det som ønskelig å gjøre kommunene delaktige i mye av den informasjonen som fins i DocMap. Samhandlingsutvalget deler dette synspunkt, men vil samtidig understreke behovet for å avgrense den informasjonsmengde- og type som skal deles. Det bør derfor i forkant gjøres et arbeid med å rydde, strukturere og organisere innholdet i DocMap, som et grunnlag for å velge ut de innholdskomponenter som antas å ha relevans for fastleger og kommuner. Et slikt arbeid vil være såpass ressurs- og tidkrevende at samhandlingsutvalget vil anbefale en pilotering, med utgangspunkt i ett av helseforetakene. I møtet ble det fra Nasjonalt senter for samhandlings og telemedisin fremsatt et forslag om at en slik pilotering kan gjøres i UNN HFs foretaksområde, med representanter fra fagmiljøene på begge sider. Utvalget ber om at dette forslaget forelegges AD i Helse Nord RHF med sikte på oppfølgende drøftelse med foretaksdirektørene. Samhandlingsutvalget vil særlig peke på behovet for at førstelinjen gjennom DocMap får tilgang til avvikssystem og faglige retningslinjer/prosedyrer i helseforetakene. 6. Desentralisert vaktsamarbeid i psykisk helse ved bruk av videokonferanse v/avdelingsoverlege Geir Øyvind Stensland, UNN HF DeVaVi desentralisert vaktsamarbeid videokonferanse prosjekt som ble presentert av avdelingsoverlege Geir Øyvind Stensland på UNN (avdeling sør i allmennpsykiatrisk klinikk). Bakgrunnen for dette prosjektet var rekrutteringsproblemer innen psykiatrien, mest for å håndtere akutte psykiatriske problemstillinger (vaktordning i akuttpsykiatrien). Avdelingen består av 3 DPS-er samt sykehusseksjon i Tromsø en nokså stor og spredt avdeling med andre ord. Utfordringer: Store geografiske avstander, rekrutting av fagfolk - særlig legespesialister, etablering av likeverdige tilbud og mange små fagmiljøer. Prosjektet DeVaVi er svaret på flere års utredninger og arbeid med pasientforløp. NST har vært en meget viktig samarbeidspartner i dette prosjektet. Prosjektet har egen hjemmeside på UNN. Hensikten var å etablere en felles bakvaktsordning ved bl.a. å satse på akuttpsykiatriske tilbud på DPS-nivå. Etablering av døgnkontinuerlig vakttelefon med en vei inn. Selv om telefon fortsatt benyttes i stor grad, er videokonferansen et supplement slik at bakvakten selv kan gjøre vurderinger av den akutt psykisk syke pasient. Kommuniserer også med legevakta. Ambulante team med arbeidstid også i helger og på helligdager inngår i tilbudet. Hva er resultatet så langt? Fra 2011 til 2012 er innleggelser til Tromsø redusert med ca 16%. Forbruk av liggedøgn er redusert med 24%. Dette medfører betydelig færre transporter pga lokal håndtering. Tvangsinnleggelser er redusert med 25%. Det er altså en helt annen Sak 41/

217 Sak 41/2013 Vedlegg ivaretakelse av pasienten når man kan håndteres lokalt. Pasientene virker fornøyde. Foreløpig er det bare gjort kvantitative vurderinger, men de holder nå på med en kvalitativ studie. ebup prøves ut nå Innhenting av spesialistkompetanse: - Bedre samhandling internt i avdelingen. - Nye prosjekter for å gjøre små fagmiljøer mindre sårbare. - ebup (vurdering av søknader, veiledning/drøfting med lokal behandler, direkte pasientkonsultasjon). Samarbeide mellom BUP og kommuner. Samhandlingsutvalget mente dette var et særdeles interessant og spennende fremlegg. Anbefaler at de enkelte foretak, bortsett fra UNN, tar kontakt for å få informasjon om dette prosjektet. Modell for andre (somatiske) fagområder? Presentasjonen er vedlagt referatet. 7. Noen samhandlingsrelevante data om medisinsk ø-hjelp i Helse Nord v/ina Heiberg SKDE SKDE jobber for tiden med en rapport som skal beskrive medisinsk ø-hjelp i Helse Nord. Samhandlingsreformen og eldrebølgen er bakteppene for analysene som gjøres. Analysene er ikke ferdige, men utvalget fikk presentert flere meget interessante data på dagens møte. Utvalget for analysen er akutte medisinske døgninnleggelser for bosatte i Helse Nord over eller lik 50 år (altså kun medisinske DRGer). Data er hentet fra NPR (utskrivningsdiagnoser). Analysene viser stabilt omfang over tid, men kraftig reduksjon i liggetid for utskrivningsklare pasienter fra 2011 til Data viser ellers at 17% av pasientene dør i løpet av 1 år, og at to tredeler av pasientene bare har ett 1 opphold i 2011, og at flertallet av pasienter hadde tidligere sykehusopphold i perioden Siden arbeidet ikke er ferdig kan flere data ikke publiseres foreløpig. En av de foreløpige konklusjonene i studien med tanke på samhandlingsreformen er at pasientgrupper potensielt aktuelle for ø- hjelpsbehandling utenfor sykehus har relativt lite omfang. I tillegg er potensialet situasjonsbetinget og må vurderes i innleggelsessituasjonen. Potensielt aktuelle pasientgrupper omfatter et vidt spekter av sykdomstilstander og kommunale ø-hjelpsinnleggelser må derfor ha tilgang på bred kompetanse. Prosjektet skal avsluttet snart og det vil komme en rapport i løpet av ca 1 mnd. Blir lagt ut på hjemmesiden til SKDE, men ønskes også direkte distribuert til medlemmene av samhandlingsutvalget.. Innholdet i ø-hjelpssengene må analyseres når slike data foreligger for å sammenligne disse data med de analysene som nå foreligger. Presentasjonen er vedlagt referatet. Sak 41/

218 Sak 41/2013 Vedlegg Status for FUNNKe v/prosjektleder Gerd Ersdal NST Samhandlingsutvalget har fått redegjort for FUNNKe i en tidligere fase av prosjektet. Prosjektleder var invitert i dag for å fortelle om status. Helse Nord er altså prosjekteier. Prosjektets varighet er Hensikten er å utveksle helseopplysninger elektronisk innen utgangen av 2013 i alle Nord-Norges 87 kommuner. Prosjektet er kommet langt på vei. Slik det oppleves i dag fungerer meldingsutveksling bedre mellom fastleger og PLO enn mellom sykehus og PLO. 37 kommuner som utveksler PLO-meldinger (4 kommuner i Finnmark, 15 kommuner i Troms-Ofoten og 16 kommuner i Nordland) 26 kommuner forbereder seg 24 kommuner som ikke er startet, men tallet er trolig noe redusert den senere tid Status HF PLO-meldinger (meldinger mellom helseforetak og pleie og omsorg): Basismeldinger og PLO meldinger Helse Finnmark HF tester basismeldinger våren 13 i Alta og Sør- Varanger. UNN HF basismeldinger: Tromsø (flere år), Lenvik og Dyrøy. UNN HF PLO meldinger: fra alle 50 avdelinger i løpet av Tromsø, Dyrøy, Lenvik, Harstad, Narvik, Alta NLSH HF Bodø: basismeldinger og PLO-meldinger i pilotering NLSH HF Rana: Basismeldinger og PLO-meldinger i pilotering Etterspørres: - kommunikasjon helseforetak-fastleger - mangler funksjonalitet for polikliniske pasienter - PLO-meldinger kun for inneliggende pasienter - Intuitivt navnevalg på PLO-meldinger i helseforetakene, ikke helt enkelt Strategier for implementering er å gjøre både kommunene og helseforetak gode. Prosjektmedarbeidere har vært på besøk i alle regionråd for å informere om prosjektet. informative hjemmesider Utfordringer med hensyn til PLO-meldinger: Hvordan få med de trege kommunene? Hvordan sikre drift og meldingsovervåkning? Samhandlingsutvalget vil nok en gang gi stor honnør til Helse Nord RHF som har tatt initiativ til og delvis finansiert dette meget viktige prosjektet. Sak 41/

219 Sak 41/2013 Vedlegg Teknologi er verktøyet, men fagfolk må til for å gi innholdet relevans Presentasjonen er vedlagt referatet. 9. Møteplan Vi fikk heller ikke i dag tid til å fastsette neste møte, men Finn Henry har senere fastsatt møtet til mandag 17. juni i Tromsø. 10. Eventuelt Det er etablert en nasjonal tvisteløsningsnemnd som skal håndtere uoverensstemmelser mellom kommuner og helseforetak når det gjelder praktiseringen av tjenesteavtalene. Nordlandssykehuset har hatt en sak nylig. Det gjelder tjenesteavtale 4. En kommune hadde søkt om etablering av ø- hjelpssenger, men legevaktlegen er 16 km unna ø-hjelpstilbudet. Utgangspunktet for uoverensstemmelsen var hva som ligger i kort responstid for lege. Avstanden var 16 km, og det ble konkludert med at dette muligens kunne godtas, men hovedfokus i denne saken var at kommunen ikke hadde utarbeidet system for hvordan legetilsyn av pasient skulle håndteres. Det må i slike tilfeller foreligge en avtale både mellom kommunen som skal etablere ø- hjelpsplassene og nabokommunen der legevakten befinner seg, og mellom kommunen der legevakten befinner seg og legene som betjener legevakten om innholdet. Det synes betimelig å minne om at samhandlingsutvalget i forrige møte drøftet dette temaet og konkluderte med at det må være et ufravikelig krav at ø-hjelpsplassene ligger i umiddelbar nærhet til legevakten. Det må unngås å lage ordninger som ikke er bærekraftige og som ikke godt nok ivaretar kravene til forsvarlighet, faglig kvalitet og pasientsikkerhet. Det er et tankekors at legeressurser i forbindelse med innføring av ø-hjelpsplasser ikke er avklart i forkant av reformens innføring. Legeforeningen har presisert at verken fastleger eller sykehjemsleger gjennom nåværende avtaler kan pålegges dette ansvaret, men at dette er en forhandlingssak mellom kommuner og leger. Mange kommuner har fortsatt ikke vært i dialog med legene i kommunen i forbindelse med utarbeidelse av tjenesteavtalene, særlig kritisk i så måte er avtale 4. Dette er meget kritikkverdig. Rehabilitering : fastlegene i landsdelen har fått beskjed om å sende søknader om rehabiliteringsopphold til sentral vurderingsenhet, og at disse skal sendes elektronisk. Dette fungerer ikke alle steder; Mo i Rana og Sør-Varanger kommune er slike eksempler. Handler trolig om at adressen ikke er lagt inn hos journalleverandøren. Dette er en sak mellom Helse Nord IKT og de ulike journalleverandørene og kan ikke håndteres av hvert enkelt legekontor. Tromsø lufthavn /Kirkenes Mona S. Søndenå Referent Sak 41/

220 Sak 41/2013 Vedlegg Rapport Fra: Vegard Jørgensen, Seksjonsleder Applikasjonsdrift Dato: 23. april 2013 Stans Impax og Web1000 UNN Denne rapporten beskriver overordnet hendelsesforløpene vedrørende stans i Impax og Web1000 for Universitetssykehuset i Nord-Norge uke 16, Videre beskrives hva som er avdekket så langt i feilsøkingen, samt videre tiltak. Hendelsesforløp Se også vedlagte hendelsesrapporter for detaljer og nøyaktige tidspunkt. IT-gruppa ved radiologisk avdeling UNN (RTG-IT) var kontinuerlig involvert og delaktig i feilsøking og feilretting. Det var i hele perioden mulig å ta nye bilder, samt se disse på modalitetene. HN IKT har ikke mottatt melding om alvorlige konsekvenser for pasientbehandling, selv om muligheten til å se på røntgenbilder var begrenset. Tirsdag HN IKT, v/brukerstøtte, mottok melding om stans i Impax litt før klokken 17:00 tirsdag Regional radiologivakt HN IKT ble kontaktet, og satte i gang feilsøking. Det ble da avdekket at siste undersøkelse (US) ble overført klokken 16:45. Leverandør (AGFA) ble kontaktet, og de iverksatte feilsøking. Det viser seg etter hvert at også Web1000 var utilgjengelig for brukerne. AGFA ble koblet inn på også denne saken. HN IKT etablerte et krisehåndteringsteam i egne lokaler i Tromsø, og styre prosessen derfra. HN IKT og AGFA fikk i samarbeid løst opp i problemene på tirsdag, og ca 23:55 var begge systemene i normal drift igjen. Årsaken til feilen var ikke kjent, begge parter fortsatte derfor feilsøkingen. Nedetid (ca): 16:45-23:55, ~7t 10min. Torsdag HN IKT mottok melding rundt 11:00 om at Web1000 var svært tregt, i praksis utilgjengelig for alle brukere i UNN. Feilsøking ble iverksatt lokalt, men da dette ikke avdekket feil ble leverandør (AGFA) kontaktet. Systemet var oppe igjen ca klokken 17:00, men da AGFA sende melding til feil mottaker om dette i HN IKT ble ikke systemet kvittert ut før 19:50. Nedetid (ca): 11:00-17:00, ~6t. Søndag HN IKT mottok melding 19:34 om at Impax var nede for hele UNN. Nærmere undersøkelser viste at siste US kom inn til PACS klokken 19:50. Regional databasevakt ble kontaktet, denne vakta avdekket at en kritisk databaseprosess var stoppet (prosessen som håndterer alle innkommende forespørsler Helse Nord IKT Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Avd tlf: Postboks 6444 Sykehusveien Avd fax: Tromsø 9019 Tromsø Sak 41/ Avd e-post:

221 Sak 41/2013 Vedlegg 2 fra klienter og modaliteter). Melding om driftsproblemer i Impax ble lagt ut på intranettet 20:13. Databasevakt fikk startet opp nødvendige prosesser igjen, og meldte dette til regional radiologivakt. Radiologivakta tok kontakt med RTG-IT UNN og fikk verifisert at Impax fungerte igjen ved alle tre sykehus i UNN. Systemet var oppe igjen klokken 20:52, melding om dette ble da lagt ut på intranettet til UNN. Nedetid (ca): 19:30-20:55, ~1t 25min Omfang Alle brukere av systemene Impax og Web1000 i hele UNN ble berørt av disse driftsstansene Årsak Årsaken til alle stansene er ikke kjent. Feilsøking har avdekket problemer med enkelte prosesser tilhørende Impax databasen, og også konfigurasjon på Impax server, men det har ikke blitt identifisert en rotårsak. Av denne grunn har feilsøking og gransking av systemlogger pågått kontinuerlig, også etter at systemene har blitt operative igjen. Tiltak (pågående) HN IKT, først og fremst ved seksjonene for Serverdrift, Databasedrift og Applikasjonsdrift har drevet kontinuerlig feilsøking i systemene siden første driftsstans for å finne en entydig rotårsak til feilene. Leverandør av Impax og Web1000 (AGFA) har vært koblet inn i saken siden første feilsituasjon, og vil fortsette feilsøking til vi har avdekket årsaken. HN IKT har også koblet inn en ekstern konsulent (RagHon Consulting), som er spesialist på operativsystemet som benyttes på Impax Server (Solaris). Alle parter jobber nå med feilsøking, og det avholdes jevnlige status- og koordineringsmøter for å komme til bunns i saken. 220 Tromsø, Vegard Jørgensen Seksjonsleder Sak 41/

222 Sak 41/2013 Vedlegg Sak 41/

223 Sak 41/2013 Vedlegg Presseprotokoll Vår ref.: 2012/338-27/012 Referent/dir.tlf.: Karin Paulke, Sted/Dato: Bodø, Møtetype: Styremøte i Helse Nord RHF Møtedato: 21. mars 2013 kl Møtested: Rica Diplomat Hotel, Bodø Tilstede Navn: Bjørn Kaldhol Inger Lise Strøm Alf E. Jacobsen Ann-Mari Jenssen Fredrik Sund Inge Myrvoll Inger Jørstad Jan Sahl Kari Jørgensen Kari B. Sandnes Kristina Torbergsen Line Miriam Sandberg Sissel Alterskjær Mildrid Pedersen styreleder nestleder styremedlem styremedlem styremedlem styremedlem styremedlem styremedlem forlot styremøtet kl , etter behandling av styresak /4 styremedlem styremedlem styremedlem styremedlem styremedlem observatør fra Regionalt brukerutvalg Forfall Ingen hadde meldt forfall til dette styremøtet. Postadresse: Helse Nord RHF 8038 BODØ Besøksadresse: Sjøgata BODØ Tlf.: Faks: Org.nr.: Sak 41/

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 19.3.2014 Tid: 08:30-14.

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 19.3.2014 Tid: 08:30-14. MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 19.3.2014 Tid: 08:30-14.50 Faste mer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom, Tromsø Dato: 8.12.2011 Tid: 09:00-14:45

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom, Tromsø Dato: 8.12.2011 Tid: 09:00-14:45 Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom, Tromsø Dato: 8.12.2011 Tid: 09:00-14:45 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill Andreassen Leder Olav Helge

Detaljer

Virksomhetsrapport. September 2012 UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD NORGE HF. Aktivitet psykisk helsevern 10 9 8 7 6 5 4 3 2. Økonomi. Aktivitet somatikk

Virksomhetsrapport. September 2012 UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD NORGE HF. Aktivitet psykisk helsevern 10 9 8 7 6 5 4 3 2. Økonomi. Aktivitet somatikk UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD NORGE HF Virksomhetsrapport September 212 Ventetider Økonomi Aktivitet psykisk helsevern 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Aktivitet somatikk Aktivitet TSB Sykefravær Bemanning Fristbrudd

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport februar 2012 STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested Tromsø, Administrasjonens møterom D1-707

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested Tromsø, Administrasjonens møterom D1-707 Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested Tromsø, Administrasjonens møterom D1-707 : Dato: 16.12.2013 Tid: 9:00-14.05 Faste mer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill Andreassen

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 5.12.2012 Tid: 9:00-15:00

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 5.12.2012 Tid: 9:00-15:00 Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 5.12.2012 Tid: 9:00-15:00 PRESSEPROTOKOLL Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 8.5.2013 Tid: 9:00-15:45

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 8.5.2013 Tid: 9:00-15:45 MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 8.5.2013 Tid: 9:00-15:45 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill

Detaljer

Svenn A. Nielsen. Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Merknad Jan Eivind Pettersen Medlem Meldt forfall

Svenn A. Nielsen. Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Merknad Jan Eivind Pettersen Medlem Meldt forfall PRESSEPROTOKOLL Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Rica Hotel Bergen Dato: 13. og 14.11.2012 Tid: 09:00-10.00 (13.12.på Haukeland) og 9:00-13:30 (14.12.2012) Faste medlemmer

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Møterom Peisestua, UNN Narvik Dato: 26.6.2013 Tid: 09:00-14:00

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Møterom Peisestua, UNN Narvik Dato: 26.6.2013 Tid: 09:00-14:00 Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Møterom Peisestua, UNN Narvik Dato: 26.6.2013 Tid: 09:00-14:00 PRESSEPROTOKOLL Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 20.2.2013 Tid: 9:00 12:00

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 20.2.2013 Tid: 9:00 12:00 Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 20.2.2013 Tid: 9:00 12:00 PRESSEPROTOKOLL Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Thon Hotel Nordlys, Bodø Dato: 23.03.2011 Tid: 08:00-13.00

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Thon Hotel Nordlys, Bodø Dato: 23.03.2011 Tid: 08:00-13.00 Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Thon Hotel Nordlys, Bodø Dato: 23.03.2011 Tid: 08:00-13.00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill Andreassen Leder Rune

Detaljer

Virksomhetsrapport januar og februar 2013

Virksomhetsrapport januar og februar 2013 Sak 22/2013 Saksnr Utvalg Møtedato 22/2013 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 20.3.2013 Saksbehandler: Thomas Krogh Virksomhetsrapport januar og februar 2013 STYRESAK Innstilling til vedtak

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707, Tromsø Dato: 03.09.2009 Tid: 10:00

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707, Tromsø Dato: 03.09.2009 Tid: 10:00 MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707, Tromsø Dato: 03.09.2009 Tid: 10:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill Andreassen

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: UNN Åsgård, møterom Fyrhuset Dato: 11.9.2013 Tid: 09:00-14.30

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: UNN Åsgård, møterom Fyrhuset Dato: 11.9.2013 Tid: 09:00-14.30 Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: UNN Åsgård, møterom Fyrhuset Dato: 11.9.2013 Tid: 09:00-14.30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill Andreassen Leder

Detaljer

Navn Funksjon Representerer Jorhill Andreassen. Tom Sottinen Medlem Ankom 24.3. kl 17.00. Cathrin Carlyle Observatør Leder Brukerutvalget

Navn Funksjon Representerer Jorhill Andreassen. Tom Sottinen Medlem Ankom 24.3. kl 17.00. Cathrin Carlyle Observatør Leder Brukerutvalget MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Bodø, Scandic hotell Havet Dato: 24.3.2015 (del 1) 25.3.2015 (del 2) Tid: 16:00-20:00 (24.3.) og 9:00-13:00 (25.3.) Navn Funksjon

Detaljer

I N N K A L L I N G. Styret ved. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Møtetid 13. november 2013 kl 09:00

I N N K A L L I N G. Styret ved. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Møtetid 13. november 2013 kl 09:00 I N N K A L L I N G Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtetid 13. november 2013 kl 09:00 Møtested Omsorgssenteret ved Distriktsmedisinsk senter Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested UNN Tromsø, Adm. Møterom D1.707 Breivika

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested UNN Tromsø, Adm. Møterom D1.707 Breivika Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested UNN Tromsø, Adm. Møterom D1.707 Breivika : Dato: 30.9.2013 Tid: 09:00-13.40 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill Andreassen

Detaljer

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill Andreassen. Hanne CS Iversen

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill Andreassen. Hanne CS Iversen Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom, Tromsø Dato: 15.09.2011 Tid: Administrasjonens møterom D1 707 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Tromsø, Administrasjonens møterom D1-707 Dato: 16.9.2015 Tid: 10:45-15.

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Tromsø, Administrasjonens møterom D1-707 Dato: 16.9.2015 Tid: 10:45-15. Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Tromsø, Administrasjonens møterom D1-707 Dato: 16.9.2015 Tid: 10:45-15.10 PRESSEPROTOKOLL Navn Funksjon Representerer Jorhill Andreassen

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: UNN Tromsø, Administrasjonens møterom D1-707 Dato: 10.2.2016 Tid: 9:00-15.

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: UNN Tromsø, Administrasjonens møterom D1-707 Dato: 10.2.2016 Tid: 9:00-15. Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: UNN Tromsø, Administrasjonens møterom D1-707 Dato: 10.2.2016 Tid: 9:00-15.50 MØTEPROTOKOLL Navn Funksjon Representerer Jorhill Andreassen

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707 Dato: 16.01.2012 Tid: 09:00-13:50

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707 Dato: 16.01.2012 Tid: 09:00-13:50 Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707 Dato: 16.01.2012 Tid: 09:00-13:50 PRESSEPROTOKOLL Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill Andreassen

Detaljer

I N N K A L L I N G. Styret ved. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Møtetid Mandag 16. desember 2013 kl 09:00

I N N K A L L I N G. Styret ved. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Møtetid Mandag 16. desember 2013 kl 09:00 I N N K A L L I N G Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtetid Mandag 16. desember 2013 kl 09:00 Møtested Administrasjonens møterom D1-707 Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Bodø, SAS Radisson Blu Dato: 13.11.2014 Tid: 8:30-11.35

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Bodø, SAS Radisson Blu Dato: 13.11.2014 Tid: 8:30-11.35 Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Bodø, SAS Radisson Blu Dato: 13.11.2014 Tid: 8:30-11.35 PRESSEPROTOKOLL Navn Funksjon Merknad Jorhill Andreassen Leder Olav Helge Førde

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1 707, Tromsø Dato: 06.05.2010 Tid: 09:00

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1 707, Tromsø Dato: 06.05.2010 Tid: 09:00 MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1 707, Tromsø Dato: 06.05.2010 Tid: 09:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill Andreassen

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 28.02.11 SAK NR 013 2011 VIRKSOMHETSRAPPORT PER 31. JANUAR 2011. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 28.02.11 SAK NR 013 2011 VIRKSOMHETSRAPPORT PER 31. JANUAR 2011. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 28.02.11 SAK NR 013 2011 VIRKSOMHETSRAPPORT PER 31. JANUAR 2011 Forslag til VEDTAK: Styret tar virksomhetsrapport pr 31.01.2011 til etterretning. Brumunddal, 18. februar

Detaljer

I N N K A L L I N G. Styret ved. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Møtetid 23. april 2014 kl. 08:00-15:00

I N N K A L L I N G. Styret ved. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Møtetid 23. april 2014 kl. 08:00-15:00 I N N K A L L I N G Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtetid 23. april 2014 kl. 08:00-15:00 Møtested Tromsø, Administrasjonens møterom D1-707 Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: UNN Tromsø, Administrasjonens møterom D1-707 Dato: 6.10.2014 Tid: 9:00 14:45

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: UNN Tromsø, Administrasjonens møterom D1-707 Dato: 6.10.2014 Tid: 9:00 14:45 Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: UNN Tromsø, Administrasjonens møterom D1-707 Dato: 6.10.2014 Tid: 9:00 14:45 PRESSEPROTOKOLL Navn Funksjon Representerer Jorhill Andreassen

Detaljer

I N N K A L L I N G. Styret ved. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Møtetid 26. juni 2013 kl. 09:00. Møtested UNN Narvik - Peisestua i Søsterveien

I N N K A L L I N G. Styret ved. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Møtetid 26. juni 2013 kl. 09:00. Møtested UNN Narvik - Peisestua i Søsterveien I N N K A L L I N G Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtetid 26. juni 2013 kl. 09:00 Møtested UNN Narvik - Peisestua i Søsterveien MØTEINNKALLING Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

I N N K A L L I N G. Styret ved. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Møtetid Torsdag 13. november 2014 kl 8:30. Møtested Bodø, SAS Radisson Blu

I N N K A L L I N G. Styret ved. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Møtetid Torsdag 13. november 2014 kl 8:30. Møtested Bodø, SAS Radisson Blu I N N K A L L I N G Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtetid Torsdag 13. november 2014 kl 8:30 Møtested Bodø, SAS Radisson Blu MØTEINNKALLING Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge

Detaljer

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Styrets beretning og årsregnskap 2014 Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 14-2015 Økonomidirektør Tom Helge Beslutningssak 25.3.2015 Rønning Trykte

Detaljer

STYRESAK 75-2009 ØKONOMIRAPPORT NR. 8-2009 Sakspapirer ble ettersendt.

STYRESAK 75-2009 ØKONOMIRAPPORT NR. 8-2009 Sakspapirer ble ettersendt. Saksbehandler: Paul Martin Strand, tlf. 75 51 29 00 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 21.9.2009 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 75-2009 ØKONOMIRAPPORT

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Universitetssykehuset Nord-Norge HF I N N K A L L I N G Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtetid Tirsdag 23. juni 2015 kl. 09:00 Møtested Harstad, Auditoriet 1. etg MØTEINNKALLING Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: UNN Tromsø, Administrasjonens møterom D1-707 Dato: 4.6.2014 Tid: 09:00 14:40

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: UNN Tromsø, Administrasjonens møterom D1-707 Dato: 4.6.2014 Tid: 09:00 14:40 Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: UNN Tromsø, Administrasjonens møterom D1-707 Dato: 4.6.2014 Tid: 09:00 14:40 PRESSEPROTOKOLL Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Sykehuset Østfold HF Månedsrapport

Sykehuset Østfold HF Månedsrapport Sykehuset Østfold HF Månedsrapport Per 30. november 2009 Styremøte Sykehuset Østfold HF Sak 90-09: Månedsrapport per november 2009 Side 1 av 6 SYKEHUSET ØSTFOLD HF Månedsrapport per 30. november 2009 ØKONOMI

Detaljer

Samarbeidsorgan mellom Universitetssykehuset Nord-Norge HF og kommunene i Troms og Ofoten inkl. Lødingen

Samarbeidsorgan mellom Universitetssykehuset Nord-Norge HF og kommunene i Troms og Ofoten inkl. Lødingen Overordnet Samarbeidsorgan (OSO) Sak: 32/13 Samhandlingsstatistikk Til: Overordnet samarbeidsorgan (OSO) Fra: OSO sekretariatet Møtedato: 22 mai, 2013 kl. 11.00 15.30 1. Uønskede samhandlingshendelser

Detaljer

Styresak 38/2011 Driftsrapport april 2011

Styresak 38/2011 Driftsrapport april 2011 Økonomi Styresak 38/2011 Driftsrapport april 2011 Saksbehandler: Marit Barosen Saksnr.: 2011/496 Dato: 16.05.2011 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Driftsrapport april 2011 Ikke trykt vedlegg: ØBAK skjema

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1 707 Dato: 25.08.2008 Tid: 10:00

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1 707 Dato: 25.08.2008 Tid: 10:00 Side 1 av 5 MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1 707 Dato: 25.08.2008 Tid: 10:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad

Detaljer

Ledelsesrapport og risikovurdering - 2012

Ledelsesrapport og risikovurdering - 2012 Ledelsesrapport og risikovurdering - 212 Hovedmål Mål 1 Utvikling siste 12 mnd 212 Gjennomsnitt ventetid som. red. til 6 dager 6 6 Pasienten opplever ikke fristbrudd 1 113-2 Pasienten får bekreftelse og

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 20.09.12 Sak nr: 054/2012 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad RAPPORTERING KVALITETSINDIKATORER/ØKONOMI AUGUST 2012 Trykte vedlegg: Ingen

Detaljer

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. september 2012

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. september 2012 Dato 22.oktober 2012 Saksbehandler Ørjan Sandvik Saksfremlegg Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. september 2012 Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 072/2012 29.10.2012 Trykte vedlegg:

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested Hotell Scandic Tromsø

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested Hotell Scandic Tromsø MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested Hotell Scandic Tromsø : Dato: 23.06.2009 Tid: 0900 Faste medlemmer som møtte Navn Funksjon Merknad Jorhill Andreassen Leder

Detaljer

I N N K A L L I N G. Styret ved. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Husk. Møtetid 12. september 2012 kl 09.00

I N N K A L L I N G. Styret ved. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Husk. Møtetid 12. september 2012 kl 09.00 I N N K A L L I N G Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtetid 12. september 2012 kl 09.00 Møtested Linken kurs- og konferansesenter, Forskningsparken, Tromsø Husk Omvisning og presentasjon

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 5.4.13 Sak nr: 2/ Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad Sakstittel: Rapportering pr. februar Bakgrunn for saken Eiers bestilling til SiV innholder

Detaljer

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31. juli 2012

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31. juli 2012 Dato 21. august 2012 Saksbehandler Sheryl Swenson Saksfremlegg Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31. juli 2012 Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 057/2012 31.8.2012 Trykte vedlegg:

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 22.3.12 Sak nr: 18/ Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad RAPPORTERING KVALITETSINDIKATORER/ØKONOMI JAN FEB Trykte vedlegg: Ingen Bakgrunn for

Detaljer

MØTEPROTOKOLL STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE

MØTEPROTOKOLL STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE MØTEPROTOKOLL STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Styre: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge Møtetid: Onsdag 31. januar 2007 klokken 10.00 Møtested: Administrasjonens møterom, UNN HF Til

Detaljer

Rusbehandling Midt-Norge HF Styret. Sak 18/13 Statusrapport Rusbehandling Midt-Norge HF pr 28.februar 2013

Rusbehandling Midt-Norge HF Styret. Sak 18/13 Statusrapport Rusbehandling Midt-Norge HF pr 28.februar 2013 Rusbehandling Midt-Norge HF Styret Sak 18/13 Statusrapport Rusbehandling Midt-Norge HF pr 28.februar 2013 Saksbehandler Eli Aassve Saksmappe Dato for styremøte 08. april 2013 Forslag til vedtak: Styret

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 23.02.15 Sak nr: 003/2015 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad Resultater 2014 og rapportering januar 2015 Hensikten med saken: Helse SørØsts

Detaljer

Verksemdsrapport frå Kirurgisk klinikk. Avvik vs. plan

Verksemdsrapport frå Kirurgisk klinikk. Avvik vs. plan 1 Verksemdsrapport frå Kirurgisk klinikk Månad: Mai 2012 AKTIVITET Pasientopphald og DRG-poeng Denne periode Hittil i år Kirurgisk klinikk Faktisk Plan Avvik vs. plan Faktisk I mai vart det behandla færre

Detaljer

Styresak. Januar 2016

Styresak. Januar 2016 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Styresak Januar 2016 Innhold 1. Oppsummering

Detaljer

Styresak 17/2012 Driftsrapport februar 2012

Styresak 17/2012 Driftsrapport februar 2012 Økonomi Styresak 17/2012 Driftsrapport februar 2012 Saksbehandler: Marit Barosen Saksnr.: 2012/405 Dato: 15.03.2012 Dokumenter i saken Trykt vedlegg: Driftsrapport februar 2012 Ikke trykt vedlegg: ØBAK

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Universitetssykehuset Nord-Norge HF I N N K A L L I N G Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtetid Onsdag 16. september 2015 kl. 09:00 - inkludert dialogmøte med Brukerutvalget Møtested Tromsø, - Adm. møterom D1-707 (dialogmøte

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Universitetssykehuset Nord-Norge HF I N N K A L L I N G Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtetid Onsdag 22. juni kl. 09:00 Møtested UNN Narvik, Peisestua i Søsterveien MØTEINNKALLING Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

Styresak 51/2014: Resultat- og tiltaksrapport per 05/2014 - Økonomi

Styresak 51/2014: Resultat- og tiltaksrapport per 05/2014 - Økonomi Styresak 51/2014: Resultat- og tiltaksrapport per 05/2014 - Økonomi Møtedato: 18.06.14 Møtested: Helgelandssykehuset Mo i Rana Innledning Det økonomiske resultatet pr. mai er positivt med 4,4 mill.kr.

Detaljer

Styremøte ved Vestre Vike HF 35/2013 19.6.2013. Møte Saksnr. Møtedato

Styremøte ved Vestre Vike HF 35/2013 19.6.2013. Møte Saksnr. Møtedato Dato: 12.juni 2013 Saksbehandler: Ørjan Sandvik Saksfremlegg Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31.5.2013 Møte Saksnr. Møtedato Styremøte ved Vestre Vike HF 35/2013 19.6.2013 Vedlegg: 1. Virksomhetsrapportering

Detaljer

Virksomhetsrapportering Status per november 2015 Informasjon til foretaksledelsen

Virksomhetsrapportering Status per november 2015 Informasjon til foretaksledelsen Virksomhetsrapportering Status per november 2015 Informasjon til foretaksledelsen Pr 7. desember 2015 Oppdatert 10. desember med årsverk, sykefravær og investeringer. 1 Innhold Økonomisk status pr 30.

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Universitetssykehuset Nord-Norge HF I N N K A L L I N G Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtetid Onsdag 29. april 2015 kl. 9:00 Møtested Tromsø, Administrasjonens møterom D1-707 MØTEINNKALLING Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

Virksomhetsrapportering Status per 30. juni 2014 Informasjon til foretaksledelsen

Virksomhetsrapportering Status per 30. juni 2014 Informasjon til foretaksledelsen Virksomhetsrapportering Status per 30. juni 2014 Informasjon til foretaksledelsen Utarbeidet 8. juli 2014 1 Innhold Økonomisk status pr 30. juni 2014 Resultat Aktivitet HR Styringsparametre 2 Innledning

Detaljer

18.02.2015. Virksomhetsrapport. Produksjon/aktivitet Økonomi Kvalitet. Page 1 of 9

18.02.2015. Virksomhetsrapport. Produksjon/aktivitet Økonomi Kvalitet. Page 1 of 9 18.02. Virksomhetsrapport Produksjon/aktivitet Økonomi Kvalitet Page 1 of 9 Page 2 of 9 18.02. Driftskommentar Denne måneden: Aktivitet: - Somatikk - Psykiatri Økonomi: Akkumulert: Aktivitet: Økonomi:

Detaljer

Rapportering januar 2008. Rusbehandling Midt-Norge HF

Rapportering januar 2008. Rusbehandling Midt-Norge HF Rapportering januar 2008 Rusbehandling Midt-Norge HF Resultat 2007 Basert på endelig regnskap 2007 Resultat- og estimatutvikling 2006-2007 8 000 6 000 4 000 2 000 0-2 000-4 000-6 000 Januar Februar Mars

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016 Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 15/634 Mats Troøyen Anne-Marie Barane Dato for styremøte 10.03.2016 Forslag

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16 Saksbehandler Ansvarlig direktør Mats Troøyen Saksmappe 2016/78 Anne-Marie Barane Dato for styremøte 28.04.2016 Forslag

Detaljer

Ledelsesrapport. Januar 2016

Ledelsesrapport. Januar 2016 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Ledelsesrapport Januar 1 Innhold 1. Oppsummering

Detaljer

RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF STYRET. Sak 02/12 Statusrapport Rusbehandling Midt-Norge pr 31. desember 2012

RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF STYRET. Sak 02/12 Statusrapport Rusbehandling Midt-Norge pr 31. desember 2012 RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF STYRET Sak 02/12 Statusrapport Rusbehandling Midt-Norge pr 31. desember 2012 Saken behandles i Møtedato Møtesaksnummer Styret for Rusbehandling Midt-Norge HF 13.02.2012 02/12

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Sak 8/12 Rapportering for februar 2012

SAKSFREMLEGG. Sak 8/12 Rapportering for februar 2012 SAKSFREMLEGG Sak 8/12 Rapportering for februar 2012 Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 29.03.12 Saksbehandler: Jan Morten Søraker Arkivsak: 12/1440-3 Arkiv: 131 Innstilling Styret for St. Olavs

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.9.13 Sak nr: 44/213 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad Sakstittel: Rapportering pr. august 213 Bakgrunn for saken Helse Sør-Østs oppdrag

Detaljer

Vedlegg til styresak rapportering per november 2010: Tabellvedlegg med tabeller/figurer aktivitet/økonomi/årsverk/sykefravær

Vedlegg til styresak rapportering per november 2010: Tabellvedlegg med tabeller/figurer aktivitet/økonomi/årsverk/sykefravær Vedlegg til styresak rapportering per november 2010: Tabellvedlegg med tabeller/figurer aktivitet/økonomi/årsverk/sykefravær Intern resultatrapport for OUS November 2010 Tabell 1: Hovedtall Tabell 2: Avvik

Detaljer

Ventetid fra NPR. Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

Ventetid fra NPR. Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Ventetid i dager Målområde 1: PASIENTBEHANDLING 85 80 75 70 65 60 55 50 Ventetid fra NPR 2012 Mål 2012 HiÅ avviklet 2012 HiÅ fortsatt ventende 2012 Avviklet pr mnd 2011 HiÅ avviklet HSØ har igjennom høsten

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 17.09.15 Sak nr: 043/ Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad Rapportering august Hensikten med saken: Helse SørØsts oppdrag og bestilling til

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Universitetssykehuset Nord-Norge HF I N N K A L L I N G Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtetid Tirsdag 24. mars kl. 1600 og onsdag 25. mars 2015 kl. 0900 Møtested Scandic Havet, Bodø MØTEINNKALLING Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 27.3.14 Sak nr: 15/214 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad Rapportering pr. februar 214 Bakgrunn for saken Helse SørØsts oppdrag og bestilling

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.11.15 Sak nr: 064/ Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad Rapportering oktober Hensikten med saken: Helse SørØsts oppdrag og bestilling til

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.03.15 Sak nr: 013/ Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad Rapportering februar Hensikten med saken: Helse SørØsts oppdrag og bestilling til

Detaljer

Verksemdsrapport MEDISINSK KLINIKK

Verksemdsrapport MEDISINSK KLINIKK Verksemdsrapport MEDISINSK KLINIKK Månad: September 2013 AKTIVITET Pasientopphald og DRG-poeng MEDISINSK KLINIKK Faktisk Plan Denne perioden Avvik vs. plan Heildøgn I september månad var det 110 færre

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Universitetssykehuset Nord-Norge HF I N N K A L L I N G Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtetid Onsdag. 11 november 2015 kl. 09:00 Møtested UNN Narvik, Peisestua i Søsterveien MØTEINNKALLING Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

Styresak 4/2016 Tabellvedlegg. Oslo universitetssykehus HF. Forenklet månedsrapport desember 2015

Styresak 4/2016 Tabellvedlegg. Oslo universitetssykehus HF. Forenklet månedsrapport desember 2015 Styresak 4/2016 Tabellvedlegg Oslo universitetssykehus HF Forenklet månedsrapport desember 2015 Tabellvedlegg Rapporten viser enkelte indikatorer for driften ved Oslo universitetssykehus HF 1 Innhold i

Detaljer

Oslo Universitetssykehus HF. Vedlegg til styresak 38/2011: Økonomi og aktivitetsrapport per mars

Oslo Universitetssykehus HF. Vedlegg til styresak 38/2011: Økonomi og aktivitetsrapport per mars Oslo Universitetssykehus HF Vedlegg til styresak 38/2011: Økonomi og aktivitetsrapport per mars Om rapporten Formål og innhold Rapporten viser enkelte indikatorer for driften ved OUS. Mer informasjon om

Detaljer

Tilrådning: 1. Styret for Helse Finnmark HF godkjenner innkalling og saksliste.

Tilrådning: 1. Styret for Helse Finnmark HF godkjenner innkalling og saksliste. Administrasjonen PROTOKOLL FRA STYREMØTE AV 23. MARS 2010 Til stede: Styreleder Ketil Holmgren Nestleder Irene Skiri Ragnhild L. Nystad Ole I. Hansen Ulf Syversen Staal Nilsen Anita Johnsen Jostein Tørstad

Detaljer

I N N K A L L I N G. Styret ved. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Møtetid Onsdag 12. februar 2014 kl 09:30

I N N K A L L I N G. Styret ved. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Møtetid Onsdag 12. februar 2014 kl 09:30 I N N K A L L I N G Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtetid Onsdag 12. februar 2014 kl 09:30 Møtested Administrasjonens møterom D1-707 Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato 16. mars 2010. Navn på sak: Resultat og tiltaksrapport Helse Finnmark HF per februar 2010

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato 16. mars 2010. Navn på sak: Resultat og tiltaksrapport Helse Finnmark HF per februar 2010 Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato 16. mars 2010 Møtedato: 23. mars 2010 Saksbehandler: Økonomisjef Lill-Gunn Kivijervi Sak nr: 17/2010 Navn på sak: Resultat og tiltaksrapport Helse Finnmark

Detaljer

Styresak 31/2013 Driftsrapport mars 2013

Styresak 31/2013 Driftsrapport mars 2013 Økonomi Styresak 31/2013 Driftsrapport mars 2013 Saksbehandler: Marit Barosen Saksnr.: 2013/268 Dato: 15.04.2013 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Driftsrapport mars 2013 Ikke trykt vedlegg: ØBAK skjema

Detaljer

Styresak 68/2011 Driftsrapport juni og juli 2011

Styresak 68/2011 Driftsrapport juni og juli 2011 Økonomi Styresak 68/2011 Driftsrapport juni og juli 2011 Saksbehandler: Marit Barosen Saksnr.: 2011/496 Dato: 06.09.2011 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Driftsrapport juni og juli 2011 Ikke trykt vedlegg:

Detaljer

Verksemdsrapport Kirurgisk klinikk

Verksemdsrapport Kirurgisk klinikk Verksemdsrapport Kirurgisk klinikk Månad: November 2015 AKTIVITET Kirurgisk klinikk Faktisk Plan Denne periode frå plan I fjor frå i fjor Faktisk Pasientopphald og DRG-poeng I november vart det behandla

Detaljer

Verksemdsrapport kirurgisk klinikk

Verksemdsrapport kirurgisk klinikk Verksemdsrapport kirurgisk klinikk Månad: August 202 AKTIVITET Pasientopphald og DRG-poeng Denne periode Hittil i år Kirurgisk klinikk Faktisk Plan Avvik vs I fjor i fjor Faktisk Plan I fjor i fjor DRG-poeng

Detaljer

Virksomhetsrapportering Status per oktober 2015 Informasjon til foretaksledelsen

Virksomhetsrapportering Status per oktober 2015 Informasjon til foretaksledelsen Virksomhetsrapportering Status per oktober 2015 Informasjon til foretaksledelsen Oppdatert pr 6.november 2015 1 Innhold Økonomisk status pr 30. september 2015 Resultat Aktivitet HR ikke oppdatert pr november

Detaljer

Styresak 105-2015 Virksomhetsrapport november

Styresak 105-2015 Virksomhetsrapport november Styresak 105-2015 Virksomhetsrapport november Økonomidirektør Per B. Qvarnstrøm Kristiansand 17. desember 2015 Akkumulert budsjettavvik og resultat i forhold til driftsinntekter 800 000 700 000 600 000

Detaljer

Rusbehandling Midt-Norge HF Styret. Sak 32/13 Statusrapport Rusbehandling Midt-Norge HF pr 31. juli 2013

Rusbehandling Midt-Norge HF Styret. Sak 32/13 Statusrapport Rusbehandling Midt-Norge HF pr 31. juli 2013 Rusbehandling Midt-Norge HF Styret Sak 32/13 Statusrapport Rusbehandling Midt-Norge HF pr 31. juli 2013 Saksbehandler Sissel Hovland Nordaune Saksmappe Dato for styremøte 12. og 13. september 2013 Forslag

Detaljer

Styresak 33/2007 - Regnskap Helse Finnmark HF juli 2007

Styresak 33/2007 - Regnskap Helse Finnmark HF juli 2007 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 24.08.07 Versjon 1.0 Saksbehandler: Økonomisjef Styresak 33/2007 - Regnskap Helse Finnmark HF juli 2007 1. Oppsummering Helse Finnmarks regnskap pr juli viser fortsatt

Detaljer

RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF STYRET. Sak 21/10 Statusrapport Rusbehandling Midt-Norge pr. 27. april 2010

RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF STYRET. Sak 21/10 Statusrapport Rusbehandling Midt-Norge pr. 27. april 2010 RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF STYRET Sak 21/10 Statusrapport Rusbehandling Midt-Norge pr. 27. april 2010 Saken behandles i Møtedato Møtesaksnummer Styret for Rusbehandling Midt-Norge HF 04.05.2010 21/10

Detaljer

09.03.2015. Virksomhetsrapport. Produksjon/aktivitet Økonomi Kvalitet. Page 1 of 8

09.03.2015. Virksomhetsrapport. Produksjon/aktivitet Økonomi Kvalitet. Page 1 of 8 09.03.2015 Virksomhetsrapport Produksjon/aktivitet Økonomi Kvalitet 2015 Page 1 of 8 Page 2 of 8 09.03.2015 Driftskommentar Denne måneden: Aktivitet: - Somatikk - Psykiatri Økonomi: Akkumulert: Aktivitet:

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. 1. Styret tar rapportering fra virksomheten per 31. mars 2015 til etterretning.

Styresak. Forslag til vedtak. 1. Styret tar rapportering fra virksomheten per 31. mars 2015 til etterretning. Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 29.04.2015 Saksbehandler: Saken gjelder: Øystein Martin Fjelldal/Gunnhild Haslerud Styresak 41/15 Rapportering fra virksomheten mars 2015

Detaljer

Adm.dir. vurdering av foretaket

Adm.dir. vurdering av foretaket Adm.dir. vurdering av foretaket Foretaket har hatt en god oppstart av 2014 med høyere pasientaktivitet enn budsjettert og stor aktivitet på nybygget. Ved utgangen av februar 2014 vil følgende områder bli

Detaljer

Vedlegg 2 November 2015

Vedlegg 2 November 2015 Vedlegg 2 November 2015 Innhold 1. HMS og HR... 3 1.1 Sykefravær... 3 1.2 HMS avvik... 4 1.3 AML brudd... 4 1.4 Bemanning Ahus... 5 1.5 Variabel lønn... 5 1.7 Kostnader til ekstern innleie av helsepersonell...

Detaljer

Verksemdsrapport Kirurgisk klinikk

Verksemdsrapport Kirurgisk klinikk Verksemdsrapport Kirurgisk klinikk Månad: Oktober 2015 AKTIVITET Kirurgisk klinikk Faktisk Plan Denne periode frå plan I fjor frå i fjor Faktisk Plan Til no i år frå plan I fjor frå i fjor DRG-poeng dag/døgn

Detaljer

Budsjett 2012 Endelig behandling

Budsjett 2012 Endelig behandling Styret i Sunnaas sykehus HF Sak 91/11 Budsjett 2012 Endelig behandling Dato: 21.12.2011 Forslag til vedtak: Endelig Budsjett 2012 vedtas. Sammendrag og konklusjon Budsjett 2012: Tilnærmet likt aktivitetsnivå

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. oktober 2012 SAK NR 064-2012 AKTIVITETS-, KVALITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER SEPTEMBER 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. oktober 2012 SAK NR 064-2012 AKTIVITETS-, KVALITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER SEPTEMBER 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 25. oktober 2012 SAK NR 064-2012 AKTIVITETS-, KVALITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER SEPTEMBER 2012 Foreliggende rapport per september 2012 presenterer

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Universitetssykehuset Nord-Norge HF I N N K A L L I N G Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtetid Onsdag. 10 februar 2016 kl. 09:00 Møtested UNN Tromsø, Administrasjonens møterom D1-707 Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

Status pr. juli 2013. Kortrapport

Status pr. juli 2013. Kortrapport Status pr. juli 2013 Kortrapport Innhold 1. Hovedmål og status... 3 1.1 Ventetid... 3 1.2 Fristbrudd... 4 1.3 Pasienten får bekreftelse og tidspunkt for behandling i samme brev... 4 1.4 Sykehusinfeksjoner...

Detaljer

Verksemdsrapport Kirurgisk klinikk

Verksemdsrapport Kirurgisk klinikk Verksemdsrapport Kirurgisk klinikk Månad: april 215 AKTIVITET Pasientopphald og DRG-poeng I april vart det behandla 3 prosent færre pasientar enn budsjettert, det var på poliklinikken største avviket kom.

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 117/07 Økonomirapportering pr 30.11.07 Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret for Helse Midt-Norge RHF 29.11.07 117/07 Saksbeh: Reidun Martine Rømo Arkivkode:

Detaljer