Finansklagenemnda Person

Transkript

1 Finansklagenemnda Person Uttalelse FinKN Tryg Forsikring Yrkesskade/yrkessykdom - Yrkesskadeforsikringsloven (YFL) Trusler mot journalist - yfl. 10 og 11. Spørsmål om bedriftsvilkåret i yfl. var oppfylt og eventuelt spørsmål om det forelå en arbeidsulykke. Nemnda bemerket at journalister i dagens mediesamfunn stort sett var på arbeid hvor de måtte være og konkluderte med bedriftskriteriet måtte tolkes slik at det også omfattet skader som hadde en klar sammenheng med forsikredes arbeid for bedriften, selv om skaden skjedde utenfor arbeidsstedet. Nemnda fant derimot ikke at truslene kunne anses som en ulykke etter yfl. Nemnda la til grunn at skaden hadde utviklet seg som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid og viste til at slike belastninger ikke skal regnes som skade forårsaket av en arbeidsulykke etter folketrygdloven. Sakens bakgrunn: Forsikrede (f. 1975) skrev som ansatt journalist høsten 2011 en avisartikkel som ble offentliggjort Hun kjente ikke til identiteten til den som omtales i artikkelen. Dagen etter at artikkelen hadde stått i avisen fikk hun en e-post fra faren til mannen som hun hadde skrevet om. Han følte seg krenket av måten sønnen var blitt fremstilt på. Gjerningsmannen var en kjent kriminell som døde høsten Far og sønn er begge dømt for vold. I ukene etter den første e-posten fikk forsikrede en rekke tekstmeldinger, noen med trusler om drap og seksuelt misbruk. Avisen politianmeldte truslene mot forsikrede, og ba om kontaktforbud. Etter det som er opplyst, besluttet politiet kontaktforbud. Faren ble innbrakt til politiet og bekreftet overfor politiet at han hadde betalt østeuropeere for å ta livet av forsikrede. Forsikrede har anført som en yrkesskade politiets opplysninger til henne om at mannen hadde bekreftet å ha betalt østeuropeere for å ta livet av henne. Dette skal ha utløst akutte stressreaksjoner. Tidspunktet for hendelsen er ikke opplyst. Den andre hendelsen som er anført som en yrkesskade, fant sted i mars Hun ble da kontaktet av et stort antall menn som hadde lest en kontaktannonse på nettet. Annonsen var publisert på nettet i hennes navn og med hennes kontaktinformasjon av faren. Hendelsen utløste sterk frykt hos henne for at noen skulle oppsøke henne hjemme og utsette henne eller døtrene for overgrep. Det ble installert alarmanlegg hos forsikrede og hun ble i en periode fulgt opp av vekterpatruljering utenfor hjemmet. Mannen som truet henne, var kjent på arbeidsplassen fordi han i en årrekke skal ha truet og sjikanert ansatte i avisen. Nav godkjente voldstruslene som startet i september 2011, som yrkesskade og satte skadedatoen til Skaden er beskrevet som psykiske ettervirkninger etter voldstrusler. Det fremgår av uttalelser fra behandlende psykolog, datert og at forsikrede oppfyller kriteriene til diagnosen F 43.1 "Posttraumatisk stresslidelse" og at dette skyldes "truslenes alvorlighetsgrad og gjerningsmannens handlinger og direkte drapstrussel av hennes person og familie som har ført til de reaksjonene hun nå strever med". Selskapet avslo erstatningskravet fordi skaden ikke skyldes en tidsbegrenset hendelse ettersom truslene ble fremsatt over flere måneder. Forsikredes plager skyldes psykiske påkjenninger over tid, jf. yfl. 11. Selskapet har videre anført at bedriftskriteriet i yfl. 10 ikke er oppfylt. Side 1 av 5

2 Forsikrede har lagt frem en epikrise fra M. for perioden , datert , som er skrevet av spesialist i psykiatri, dr. H. og psykologistudent H. Det fremgår av epikrisen at forsikrede har vært utsatt for graverende trusler og trakassering i 2011, og at hun scorer høyt/alvorlig under tester i psykometrisk evaluering. Under diagnostisk vurdering angis PTSD med sekundær depresjon samt panikklidelse, som best forklares av traumeopplevelsen. Psykologistudent H. har i tilleggsinformasjon til epikrisen opplyst at forsikrede under behandlingen vektla "drapstrusler og identitetstyveri fra en bestemt person som opphavet til sine plager". Selskapet har anført at denne informasjonen ikke kan vektlegges. Forsikrede har i det vesentlige anført at det ikke er belastningen over tid, men to enkelthendelser som har ført til yrkesskaden, jf. dommen i LG Hendelsene som hun har vært utsatt for, er så usedvanlige at de faller utenfor det som må anses som normalt for en journalists arbeidssituasjon. Truslene er klare brudd på straffelovens 227, se GL /MED-BBYR/02. Hendelsene førte til PTSD. Psykologen er entydig i at hennes PTSD er resultat av de to enkelthendelsene. I epikrisen fra M., , er diagnosen stilt av en psykiater. Det er også vist til tilleggsinformasjon til epikrisen. Selskapet har i all hovedsak anført at det er vanskelig å trekke ut to enkeltstående hendelser som uavhengig av den øvrige historikken i saken kan vurderes som yrkesskader. Saken kan ikke godkjennes som en arbeidsulykke. Det er den samlete belastningen over tid som er årsak til forsikredes helsemessige plager, se Rt s Yfl. 10 antas heller ikke oppfylt. Subsidiært er ikke PTSD sannsynliggjort, da diagnosen er knyttet til belastning over tid, og ikke til de utpekte enkelthendelsene som saken gjelder. En erklæring skrevet av en student kan ikke tillegges vekt. Det er ikke slik tvil i saken at det er grunn til å innhente spesialistuttalelse. Finansklagenemnda Person bemerker: Saken for nemnda gjelder krav om erstatning under yrkesskadeforsikringsloven og reiser to spørsmål. Selskapet har subsidiært anført at arbeidskravet ikke er oppfylt og prinsipalt at det ikke foreligger en yrkesskade som er dekket av den obligatoriske yrkesskadeforsikringen. Slik nemnda ser det, har forsikrede utvilsomt vært utsatt for straffbare handlinger begått av en gjerningsmann som etter politiets syn ikke ble ansett som strafferettslig tilgjengelig. Saken for nemnda gjelder imidlertid om det foreligger en yrkesskade som omfattes av yrkesskadeforsikringen. Etter yfl. 10 dekker forsikringen skader og sykdom som arbeidstaker påføres "i arbeidet på arbeidsstedet i arbeidstiden", det såkalte bedriftskriteriet. De tre kravene er kumulative og må alle være oppfylt. Når en skade har skjedd utenfor arbeidsstedet, blir det i praksis stort sett foretatt en samlet vurdering med hovedvekt på vilkåret "i arbeid". Er dette vilkåret oppfylt, er arbeidsstedet blitt ansett midlertidig forflyttet. Truslene som har fremkalt forsikredes skade/sykdom er utvilsomt fremsatt som en konsekvens av artikkelen som forsikrede skrev som journalist i avisen. Det er ikke opplyst hvor hun befant seg når hun mottok de mange truslene fra skadevolder eller telefonsamtalen fra politiet. Hensett til at journalister i dagens mediesamfunn stort sett er på arbeid hvor de måtte være, finner nemnda at bedriftskriteriet må tolkes slik at det også omfatter skader som har en klar sammenheng med arbeidet for bedriften. Selskapets subsidiære påstand kan således ikke føre frem. Når bedriftskriteriet er oppfylt, må det vurderes om kravene i lovens 11 er oppfylt. Etter første ledd bokstav a dekker yrkesskadeforsikringen "skade og sykdom forårsaket av arbeidsulykke (yrkesskade)". Det er sikker rett at begrepet arbeidsulykke i yfl. skal forstås på samme måte som i folketrygdloven. Det følger av denne lovs 13-3 annet ledd første punktum at en arbeidsulykke i utgangspunktet er en "plutselig eller uventet ytre hending" som arbeidstakeren har vært utsatt for i arbeidet (det markerte ulykkesbegrepet). Men i bestemmelsens annet punktum lempes det noe på kravet til plutselighet. Også det loven beskriver som en "konkret tidsbegrenset ytre hending", regnes Side 2 av 5

3 som en arbeidsulykke dersom "den påfører en påkjenning eller en belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid" (det avdempede ulykkesbegrepet). Hendelsesforløpet i saken er ikke omfattet av det markerte ulykkesbegrepet. Spørsmålet er om det avdempede ulykkesbegrep er anvendelig. Slik nemnda ser det, skyldes forsikredes lidelse trusler fremsatt over et lengre tidsrom. I Rt s. 645 avsnitt 43 uttaler Høyesterett at forarbeidene til folketrygdloven 13-3 annet ledd ikke tilsier at vilkåret om en "konkret tidsbegrenset" hendelse kan strekkes nevneverdig ut i tid, se henvisningen i dommens avsnitt 40 til forarbeidene til bestemmelsen. Forsikrede har imidlertid anført at hennes lidelse er resultatet av to konkrete hendelser, dels opplysningene fra politiet med informasjon om at gjerningsmannen hadde betalt østeuropeere å ta livet av henne og dels henvendelsene hun fikk i løpet av mars 2012 fra et stort antall menn om seksuelle tilbud. Truslene og sjikanen forsikrede var utsatt for har ført til psykiske reaksjoner hos henne, men slik nemnda ser det, er det ikke mulig å si at "skaden" kan anses forårsaket av en "arbeidsulykke" i yrkesskadeforsikringslovens forstand. Det er snarere tale om en lidelse som har utviklet seg som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid. I folketrygdloven 13-3 tredje ledd er det presisert at slike belastninger ikke skal regnes som skade forårsaket av en arbeidsulykke. Vilkårene for erstatning etter yfl. 11 første ledd bokstav a er etter dette ikke oppfylt. Som nevnt innledningsvis mener nemnda at det her er tale om straffbare forhold, og mener forsikrede bør undersøke mulighetene for erstatning fra Voldsoffererstatningsordningen. Konklusjon: Selskapet gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. Ved behandlingen deltok Karin M. Bruzelius (leder), Ingrid Smedsrud (nestleder), Hege Opheim, Mildrid Felland, Øyvind Flatner, Gyrid Giæver og Ingebjørg Kiil. Saken gjelder Saken gjelder krav om erstatning under yrkesskadeforsikringsloven (yfl.). Problemstillingen er hvorvidt forsikrede var i arbeid da hendelsene (høsten 2011 og mars 2012) skjedde jf. yfl. 10, og i så tilfelle om hendelsene forsikrede var utsatt for var arbeidsulykker jf. yfl. 11 første ledd bokstav a. Sakens bakgrunn Forsikrede (f. 1975, journalist) skrev høsten 2011 en avisartikkel. Hun er ansatt i aktuelle avis. Hun kjente ikke identiteten til mannen hun skrev om. Dagen etter fikk forsikrede en e-post fra faren til mannen hun hadde skrevet artikkel om. Han følte seg krenket av måten sønnen var fremstilt i saken. Faren var kjent kriminell i området, han satt i rullestol og brukte pusteapparat. Han døde høsten Både faren og sønnen er tidligere dømt for vold. I ukene etter den første e-posten fra faren, mottok forsikrede en rekke tekstmeldinger, bl.a. inneholdt noen av disse trusler om drap og seksuelt misbruk. Truslene ble anmeldt til politiet. Han ble innbrakt til avhør etter flere meldinger til forsikrede. I avhør bekreftet han at han hadde betalt østeuropeere for å ta livet av forsikrede. Saken ble henlagt fordi mannen ble vurdert som strafferettslig utilregnelig. Den første hendelsen forsikrede anfører at er en yrkesskade, er da politiet ringte etter det ovennevnte avhøret til forsikrede og informerte om at mannen hadde bekreftet og ha betalt østeuropeere for å ta livet hennes. Forsikrede har opplyst at denne beskjeden skal ha utløst akutte stressreaksjoner. Det er ikke opplyst tidspunktet for hendelsen. Side 3 av 5

4 Den andre hendelsen forsikrede anfører at er en yrkesskade, skjedde i mars Hun ble da kontaktet av et stort antall menn som hadde lest en kontaktannonse på nettet som mannen hadde publisert i hennes navn med hennes kontaktinformasjon. Forsikrede har opplyst at denne hendelsen medførte sterk frykt for at noen skulle oppsøke henne hjemme og utsette henne og/eller døtrene hennes for overgrep. Nav har i vedtak datert godkjent voldstruslene som startet i september 2011 som yrkesskade og satt skadedato til Skadens art er beskrevet som psykiske ettervirkninger etter voldstrusler. I notat fra utreder datert med arbeidsgiver fremgår det at det ble installert alarmanlegg hjemme hos forsikrede og at hun i en periode ble fulgt opp av vekterpatruljering utenfor hjemmet sitt. Videre fremgår det at mannen som truet henne er kjent på arbeidsplassen, da han i en årrekke skal ha truet og sjikanert ansatte. I uttalelse fra behandlende psykolog, datert og fremgår det at: " Det er truslenes alvorlighetsgrad og gjerningsmannens handlinger og direkte drapstrussel av hennes person og familie som har ført til de reaksjonene hun nå strever med. Disse hendelsene er grunnlaget for at A.L. oppfyller kriteriene til diagnosen, F 43.1 "Posttraumatisk stresslidelse" " Selskapet avslo forsikredes krav i brev datert med den begrunnelse at det ikke var en tidsbegrenset hendelse fordi truslene ble fremsatt over flere måneder. Det var psykiske påkjenninger over tid som har gitt forsikrede plager. Saken ble klaget inn til FinKN I brev datert ba sekretariatet om selskapets tilbakemelding på om det anså at de to hendelsene ikke er yrkesskader iht. yfl. 11 a, eller om selskapet mente at det ikke var tilstrekkelig årsakssammenheng mellom de to hendelsene og forsikredes plager/ptsd. I e-post datert sendte forsikrede over epikrise fra M. for perioden datert Epikrisen er skrevet av spesialist i psykiatri, dr. H. og psykologistudent H: "Diagnose(r): F43.1 PTSD F32.1 Moderat depressiv episode Bakgrunn for henvisningen: Pasienten har omfattende etterreaksjoner etter og ha vært utsatt for graverende trusler og trakassering i 2011 " Det fremgår at forsikrede skårer høyt/alvorlig under tester i psykometrisk evaluering. Videre fremgår: "Diagnostisk vurdering: Psykometri, klinisk inntrykk og informasjon i henvisning peker tydelig i retning av PTSD med sekundær depresjon. MINI, BAI og utsagn tyder også på panikklidelse, men dette forklares best av traumeopplevelsen." I brev fra selskapet datert har selskapet opplyst at saken ikke kan godkjennes som en arbeidsulykke. Videre er det tatt forbehold om yfl. 10 er oppfylt. I tilleggsinformasjon til epikrise datert datert fra psykologistudent H.: "... Pasienten har i behandling vektlagt drapstrusler og identitetstyveri fra en navngitt person som opphavet til sine plager " Selskapet opplyste i e-post datert at erklæringen datert er skrevet av en student og ikke kan tillegges vekt. Sekretariatet har vurdert saken i brev , og Forsikrede har kommet med ytterligere bemerkninger i brev Partenes anførsler Forsikrede har i all hovedsak anført at det ikke er belastninger over tid, men to ulike Side 4 av 5

5 enkelthendelser forsikrede var utsatt for som medførte yrkesskaden. Det er vist til LG Hendelsene var så usedvanlige i sin karakter at de faller utenfor det som må anses som normalt for en journalists arbeidssituasjon. Truslene var så alvorlige at de er klare brudd på straffelovens 227. Det er vist til GL MED-BBYR/02. Hendelsene førte til at forsikrede fikk PTSD. Psykologen er entydig i at forsikredes post-traumatiske stressreaksjoner er et resultat av de to enkelthendelsene. I epikrisen fra M. datert er diagnose stilt av psykiater. Videre viser tilleggsinformasjon til epikrise datert datert at det er enkelthendelsene som utløser angstreaksjonene, og ikke vedvarende trakassering slik selskapet hevde. Selskapet har i all hovedsak anført at det er vanskelig å trekke ut to enkeltstående hendelser som uavhengig av den øvre historikken i saken kan vurderes som yrkesskader. Saken kan ikke godkjennes som en arbeidsulykke. Det var den samlede belastningen over tid som er årsak til forsikredes helsemessige plager. Det er vist til Rt Det tas forbehold om yfl. 10 er oppfylt. Subsidiært er ikke godkjenningen av PTSD sannsynliggjort, da diagnosen er knyttet til belastning over tid, og ikke til de fremsatte enkelthendelsene som saken nå gjelder. Erklæringen skrevet av student kan ikke tillegges vekt. Saken byr ikke på slik tvil at det er nødvendig å innhente spesialisterklæring. Spørsmålet til nemnda Nemnda bes ta stilling til hvorvidt forsikrede var i arbeid da hendelsene (høsten 2011 og mars 2012) skjedde jf. yfl. 10, og i så tilfelle om hendelsene forsikrede var utsatt for var arbeidsulykker jf. yfl. 11 første ledd bokstav a. Rettspraksis: Rt s. 645 LG GL MED-BBYR/02 Tidligere nemndspraksis: Side 5 av 5