Smart energioptimalisering i kommunale yrkesbygg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Smart energioptimalisering i kommunale yrkesbygg"

Transkript

1 Søker: Halden kommune, Storgt. 8, Halden Smart energioptimalisering i kommunale yrkesbygg Kartlegging av suksessfaktorer for å oppnå betydelige innsparinger av energikostnadene i grupper av yrkesbygg 1 med ulike typer av SD-anlegg 2, med spesiell fokus på kommunale yrkesbygg. 1. Innledning Energikostnadene i yrkesbygg representerer en betydelig andel av byggenes driftskostnader. I følge SINTEF Byggforsk utgjorde energiforbruket i yrkesbygg i Norge i 2007 ca. 36 TWh, eller omlag 45 % av energiforbruk i bygninger totalt sett (SINTEF-B ). Med en pris på NOK 0,70 pr kwh tilsvarer dette en samlet energikostnad for yrkesbygg utenom industrielle bygg på ca. NOK 25 Mrd. pr år. SINTEF Byggforsk anslår at potensialet for energieffektivisering av denne delen av bygningsmassen ved bruk av eksisterende teknologi vil være omlag 6,5 TWh eller ca 18% innen Disse tallene illustrerer at energieffektivisering i yrkesbygg er av stor betydning både bedriftsøkonomisk, samfunnsøkonomisk og klimamessig. Omtrent 50% av energibruken i yrkesbygg knytter seg til romoppvarming 3. I 2009 var den totale energibruken i yrkesbygg i følge NVE på 33TWh hvorav 80% ble dekket av elektrisitet og 7% av fjernvarme (NVE ). Romoppvarming i yrkesbygg består som regel av tre delsystemer: (1) en varmekilde (el-kjele, pellets eller oljefyrt kjele, bergvarmepumpe, fjernvarme, m.m.) for oppvarming av en varmebærer (som regel vann), (2) et rørsystem for distribusjon av varmebærer til de enkelte rommene og (3) varmegivere i rommene (radiatorer, vannbåren gulvvarme, m.m.). For å styre energiproduksjon og -distribusjon til de enkelte fløyene og etasjene i et yrkesbygg finnes det som regel et sentralt driftsanlegg for styring av varmeproduksjon og distribusjon, et såkalt SD-anlegg. Gjennom SD-anlegget kan ventiler i distribusjonssystemet åpnes og lukkes, og varmeproduksjonen kan justeres opp og ned. Dermed kan varmedistribusjonen styres til bygningsfløyer og etasjer, men som regel ikke til de enkelte rommene. Styring av varme i de enkelte rommene gjøres som regel manuelt ved justering av varmegiverne i de enkelte rommene. Det samme gjelder i yrkesbygg som bruker elektriske varmegivere (panelovner, elektrisk gulvvarme, e.l.). Optimal styring av SD-anleggene i forhold til bruksmønstre i de enkelte fløyer og etasjer og ut fra det enkelte yrkesbyggets særpreg krever spesialisert kompetanse og erfaring hos driftspersonalet (vaktmestere) og dette finnes i liten grad. I kommunale bygg finnes det ikke lenger øremerket driftspersonale for hvert bygg, men en gruppe ambulerende vaktmestere som har ansvaret for driften av en rekke bygg, ofte med ulike SD-anlegg og noen uten SD-anlegg. Justering av varme i de enkelte rommene foretas ofte av brukerne i de enkelte rommene etter brukernes aktuelle varmebehov og varmegiveren i rommet justeres ofte først igjen når brukeren kommer tilbake til rommet neste arbeidsdag, evt. første arbeidsdag etter helgen eller første dag etter ferien. Dermed brukes det mye energi til oppvarming av rom som ikke er i bruk. SD-anlegg som kan styre varmedistribusjon og varmegiver i hvert enkelt rom er ikke vanlige i annet enn nye bygg. Innjustering av slike SD-anlegg ut fra de enkelte rommenes bruksmønstre kan gi store besparelser, men er også enda mere kompetansekrevende enn justering av SD-anlegg på fløy- og etasjenivå. Når driftspersonale i kommunale bygg har i oppgave å drifte og vedlikeholde varmeanlegg i en rekke bygg, og optimalisering av varmeanlegg i tillegg krever manuelle rutiner for oppfølging av bruksmønstre og varmebehov på etasje-, fløy- og romnivå, så har driftspersonale ofte nok med å holde varmesystemet i drift og utføre nødvendig ettersyn og vedlikehold. Resultatene fra prosjektet vil bety mye for prosjekteier, Halden kommune. Med et årlig energibruk på ca kwh og en pris på NOK 0,70 pr kwh vil en energioptimalisering i kommunens bygg på 20-40% bety en innsparing på MNOK 4,2 til 8,4 pr år, noe som vil være et betydelig beløp for en kommune med innbyggere. 1 Med yrkesbygg menes her forretningsbygg og offentlige bygg med unntak av industrielle bygg. US National Institute of Standards and Technology (NIST) definerer tre kategorier bygninger: The Customer domain is usually segmented into sub-domains for home, commercial/building, and industrial. The energy needs of these sub-domains are typically set at less than 20kW of demand for Home, kw for Commercial/Building, and over 200kW for Industrial. (NIST 2012, s. 211). Yrkesbygg vil tilsvarer således NIST kategorien Commercial/Building». 2 SD-anlegg er betegnelsen for sentrale driftsanlegg for styring av alle tekniske anlegg i større bygg, bl.a. varmeproduksjon og distribusjon, ventilasjon, kjøling, brann og adgangskontroll. 3 Ifølge anslag i Bygningsnettverkets årsstatistikk 2004, s. 5, brukes 18 av 35 TWh i yrkesbygg til romoppvarming. Her kan det hevdes at i prinsippet nesten 100 % av den energien som tilføres et bygg går over til varme. Det er kun prosesser hvor det skjer endring i enthalpien på det som går inn og ut hvor noe av energien som tilføres følger produktet ut. Dette tas som regel ikke hensyn til dette under prosjektering og utførelse av bygg.

2 Det søkes i første omgang om støtte til et kvalifiseringsprosjekt for (a) å få et bedre bilde over nåsituasjon og forskningsutfordringer nasjonalt og internasjonalt og (b) for å undersøke om flere offentlige aktører, leverandører og forskningsaktøer bør inviteres med i et hovedprosjekt, og i tilfellet hvilke og hvor mange. 2. Prosjektmål Identifisere de viktigste faktorene som kan bidra til å oppnå 20 40% innsparinger på energikostnadene i grupper av yrkesbygg med ulike typer av SD anlegg. Delmål Komme frem til: M1. en oversikt over varmestyringssystemene i de 10 mest energiintensive bygg hos hhv. Halden kommune og Fredrikstad kommune og identifisere de viktigste faktorene som driver energiforbruket i disse byggene. M2. en oversikt over de 5-10 mest brukte SD-anleggene i kommunale bygg i Norge. M3. et detaljert forslag til funksjons- og komponentarkitektur for måling, styring og overvåking av energiproduksjon og - forbruk i kommunale yrkesbygg ned til romnivå. M4. en detaljert funksjonsbeskrivelse for overgripende styringssystem for grupper av heterogene SD-anlegg i kommunale bygg. M5. en simuleringsmodell for optimalisering av energibruken i energiintensive kommunale bygg basert på resultatene fra M1-M4. M6. en søknad om støtte til et hovedprosjekt (Oslofjordfondet, RENERGI eller annet relevant program). 3. Forskningsinnhold Følgende problemstillinger skal søkes besvart i prosjektet, gruppert etter delmål: P 1 Problemstillinger knyttet til delmål M1 a) Hvilke er de 10 mest energiintensive bygg hos hhv. Halden kommune og Fredrikstad kommune? b) Hvilke typer bygg er mest energiintensive målt i kwh pr år pr m 2 (olje, gass, pellet, flis og fjernvarme omregnet til kwh)? c) Hvilke typer SD-anlegg finnes i de enkelte byggene og hvor gamle er de? d) Finnes det noen systemovergripende styringssystemer i Halden kommune og Fredrikstad kommune som gjør det mulig å styre flere SD-anlegg av samme type fra samme sted? e) Finnes det noen systemovergripende styringssystemer i Halden kommune og Fredrikstad kommune som gjør det mulig å styre flere SD-anlegg av ulik type fra samme sted? f) Hvilke er de viktigste faktorene som driver energiforbruket i disse byggene? g) Hvordan samsvarer levert ytelse i forhold til spesifisert ytelse for SD-anlegg, og hvilke er de viktigste KPI 4 ene for å kunne vurdere denne ytelsen 5? P 2 Problemstillinger knyttet til delmål M2 a) Hvilke rapporter finnes det om erfaringer med SD-anlegg i hhv. yrkesbygg generelt og kommunale yrkesbygg i særdeleshet? b) Hvilke SD-anlegg finnes det på markedet og hvilke funksjoner dekker de? c) Hvilke er de mest brukte SD-anlegg i Norge hhv. yrkesbygg generelt og kommunale yrkesbygg i særdeleshet? d) Hvis de mest brukte SD-anlegg er ulik for yrkesbygg generelt og for kommunale yrkesbygg i særdeleshet, hva kan være grunnen for det? e) Finnes det noen systemovergripende styringssystemer som gjør det mulig å styre flere SD-anlegg (a) av samme type og (b) av ulik type fra samme sted? f) Hvis det finnes slike systemovergripende styringssystemer, hva er erfaringene med disse blant driftspersonalet i et utvalg av 5-10 kommuner og fylkeskommuner? 4 KPI: Key Performance Indicator 5 Det er mye som tyder på at mange av de som prosjekterer og leverer SD-anlegg har begrenset kunnskap om energi og effektomsetning i bygg. Resultat er at SD-anlegg stort sett fungerer som et fjernstyringsanlegg med tidsur. Årsaken til dette starter allerede i prosjekteringsfasen hos rådgivende ingeniør. Oftest er kravet i spesifikasjon at et yrkesbygg skal ha et SDanlegg som dekker ventilasjon, brann og adgangskontroll. Det stilles derimot liten krav til avansert sammenstillinger som kan ende ut i KPIer for bygget, f.eks. kwh/m 2 pr tidsenhet sett i forhold til utetemperatur.

3 g) Hvilke er de viktigste faktorene som driver energiforbruket i yrkesbygg generelt? h) Hvilke KPIer fokuserer store eiendomsforvaltere på når de spesifiserer krav til SD anlegg? P 3 Problemstillinger knyttet til delmål M3 a) Uavhengig av eksisterende løsninger på markedet for energistyring i enkeltstående yrkesbygg, hvilke funksjoner bør dekkes når det gjelder måling, styring og overvåking av energiforbruk og -produksjon i kommunale yrkesbygg? b) Hva er de viktigste styringsparameterne for optimalisering av energibruken i yrkesbygg generelt og kommunale yrkesbygg i særdeleshet? c) Hvilke komponenter trengs for å oppnå de ønskede funksjonene, og hvordan bør komponentene samspille? d) Hvordan bør funksjons- og komponentarkitekturen se ut for å oppnå de enkelte funksjonene? e) Hvilke funksjoner kan automatiseres og hvilke krever manuelle prosedyrer? f) Hvilke funksjoner dekkes av de mest brukte systemer på markedet for varmestyring i enkeltstående yrkesbygg, og hvilke finnes ikke? g) Hva betyr dette når det gjelder de viktigste styringsparameterne for optimalisering av energibruken i yrkesbygg generelt og kommunale bygg i særdeleshet? P 4 Problemstillinger knyttet til delmål M4 a) Uavhengig av eksisterende løsninger på markedet for sentralisert måling, styring og overvåking av flere ulike (heterogene) SD-anlegg i grupper av yrkesbygg, hvilke funksjoner bør dekkes av et slikt system for sentralisert styring? b) Hvilke komponenter trengs i et system for sentralisert styring og overvåking av heterogene SD-anlegg i grupper av yrkesbygg for å oppnå de ønskede funksjonene, og hvordan bør komponentene samspille? c) Hvordan bør funksjons- og komponentarkitekturen se ut for å oppnå de enkelte funksjonene? d) Hvilke funksjoner kan ivaretas sentralt og hvilke må håndteres lokalt i det enkelte bygget? e) Hvilke funksjoner dekkes av de mest brukte systemer på markedet for sentralisert varmestyring i yrkesbygg, og hvilke finnes ikke? f) Hva betyr dette når det gjelder de viktigste styringsparameterne for optimalisering av energibruken i yrkesbygg generelt og kommunale bygg i særdeleshet? P 5 Problemstillinger knyttet til delmål M5 a) Basert på funksjons- og komponentarkitekturen i P 3 og P 4, hvordan bør en simuleringsmodell for optimalisering av energibruken i yrkesbygg se ut når det gjelder de viktigste styringsparameterne i P 3 b)? b) Hvilke inputparameterne bør kunne justeres i en slik simuleringsmodell? c) Er det andre inputparametere i eldre energiintensive kommunale bygg enn i nye yrkesbygg? d) Hvordan bør ulike inputparametere vektes for å få til optimale resultater for eldre energiintensive kommunale bygg og for nye kommunale bygg? e) Er det mulig å bygge en slik simuleringsmodell? Hvis ja, hvilke resultater i form av energieffektivisering gir simuleringene sammenlignet med energibruken i bygg før optimalisering? f) Hva skal til for å kunne oppnå samme energieffektiviseringsresultater i et utvalg av bygg som i simuleringene? P 6 Problemstillinger knyttet til delmål M6 a) Basert på resultatene fra P 1 til P 5, hvilke er de viktigste forskningsutfordringene når det gjelder bruk av styringssystemer for optimalisering av energibruken i yrkesbygg generelt og kommunale bygg i særdeleshet? b) Hvilke kompetansemessige og ressursmessige utfordringer finnes det i kommuner når det gjelder optimalisering av energibruken i kommunale yrkesbygg? Hva er rett kompetanse, og hvordan kan vår region bidra til å bygge denne kompetansen? c) Kommer kompetansen man har ut til de prosjekterende enheter? Er samarbeidet mellom forskjellige disipliner godt, eller er det vanntette skott mellom disiplinene? Og tar organiseringen av byggprosjektene i tilstrekkelig grad hensyn til interdisiplinært samarbeid? d) Hvordan løser man dette i andre land hvor energiprisene er vesentlig høyere enn i Norge? e) Hvilke partnere bør være med i et hovedprosjekt?

4 4. Prosjektgjennomføring a. Informasjonsinnhenting/datainnsamling Informasjonen og data som trengs for å belyse problemstillingene P 1 til P 5 skal innhentes fra følgende kilder: Tall og informasjon fra Halden kommune og Fredrikstad kommune over energibruk og varmestyringssystemer i kommunale bygg. Dybdeintervjuer med energiansvarlige og driftspersonell med fokus på å identifisere de viktigste faktorene som driver energiforbruket. Rapporter fra SINTEF Byggforsk, Kommunesektorens organisasjon, NVE, Byggenæringens Landsforening, m.fl. Informasjon på internett om funksjon og utbredelse av ulike SD-anlegg i Norge og internasjonalt. Erfaringsdata fra prosjektdeltakerne (byggeiere, eiendoms- og energiansvarlige, brukere av SD-anlegg, driftspersonale, energianalytikere, akademisk personale og studenter innen energiteknologi, informasjonsteknologi og energiøkonomisering) Informasjonssøk på internett om studietilbud nasjonalt og internasjonalt innen energiledelse og energieffektivisering. Innsamling av relevante inputdata fra prosjektdeltakernes SD-anlegg for simulering av energioptimaliseringen og av sammenligningsdata før og etter simulert optimalisering. b. Analyse av data Innhentede data og informasjon skal analyseres i samarbeid mellom byggeiere/energibrukere, eksperter på energiledelse og energieffektivisering og det akademiske personalet. Simuleringene skal gjennomføres av studentgrupper under veiledning av akademisk fagansvarlig og øremerkede eksperter på energiledelse og energieffektivisering. I simuleringene skal ulike sett av de antatt viktigste faktorene for energiforbruket brukes som inputparameter. Resultatene fra simuleringene skal måles etter antall kwh pr m 2 pr år med målsetning om minimum 20% mindre energibruk, med en rangering av de viktigste parameterne/faktorene. c. Prosjektgruppe Prosjektgruppen er sammensatt med personell fra følgende bedrifter og institusjoner (kontaktperson for prosjektet i parentes): Halden kommune (Ann-Charlott Kristiansen, Prosjektleder VVA), søker/prosjektansvarlig Fredrikstad kommune (Maria Mikhina, Siv.ing. Bygg og eiendom) Østfold fylkeskommune (Hilde Brandsrud, Seksjonsjef klima, vann og landbruk / Joakim Sveli, Næringsrådgiver klima og energi) Rejlers AS (Henrik Eriksen, adm.dir, Knut Landvik, Siv.ing. Energy Services) Correlate AS (Halvor Kalve, adm.dir) Commun icate Norge AS (Jørn Pettersen, Contract Operation Manager) Inkubator Halden/NCE Smart Energy Markets (Dieter Hirdes, spesialrådgiver) prosjektleder Universitetet for miljø- og biovitenskap, Institutt for matematiske realfag og teknologi, UMB-IMT (Prof. Tormod Aurlien) Høgskolen i Østfold, avdeling for ingeniørfag HiØ-IR (Helge Mordt, Førsteamanuensis) Høgskolen i Østfold, avdeling for informasjonsteknologi, HiØ-IT (Prof. Steinar Kristoffersen) d. Tidsplan og milepæler Prosjektets tidsplan løper fra januar til september 2013 med prosjektaktiviteter og tidsplan som vist i tabellen nedenfor. Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep PA-1 Oversikt energiintensive bygg MP1 PA-2 Oversikt mest brukte SD-anlegg MP2 PA-3 Funksjons- og komponentarkitektur MP3 PA-4 Overgripende styringssystem MP4 PA-5 Simuleringsmodell MP5 MP6 PA-6 Søknad hovedprosjekt MP7 Prosjektledelse

5 Prosjektplanen har følgende milepæler: MP Oversikt over varmestyringssystemene i de 10 mest energiintensive bygg utarbeidet MP Oversikt over de mest brukte SD-anlegg utarbeidet MP Funksjons- og komponentarkitektur utarbeidet MP Funksjonsbeskrivelse overgripende styringssystem utarbeidet MP Simuleringsmodell for optimalisering av energibruk utarbeidet MP Simuleringsmodell for optimalisering av energibruk verifisert og demokjørt MP Søknad hovedprosjekt ferdig 5. Budsjett og finansieringsplan Halden kommune: 80 timer egeninnsats Fredrikstad kommune: 80 timer egeninnsats Østfold fylkeskommune 40 timer egeninnsats Rejlers AS: 60 timer egeninnsats Communicate Norge AS: 40 timer egeninnsats Correlate AS: 30 timer egeninnsats Inkubator Halden / NCE: 100 timer finansiert fra Oslofjordfondet UMB-IMT: 100 timer finansiert fra Oslofjordfondet + studentprosjektbidrag Høgskolen i Østfold: 100 timer egeninnsats + studentprosjektbidrag 6. Svar på krav i utlysningen Søknaden styrker kunnskapsutviklingen, verdiskapingen og mulighetene for en bærekraftig utvikling innen Oslofjordregionens hovedinnsatsområder «Energi og miljø» og «Teknologi» og innbefatter tverrfaglig samarbeid mellom fagområdene energiteknologi, miljøteknologi og informasjonsteknologi. Prosjektet har et stort potensiale for innovasjon og nyskapning i offentlig og privat sektor. Prosjektansvarlig er en mellomstor kommune og prosjektet har god deltakelse fra så vel privat og offentlig sektor samt fra relevante UoH-/FoUaktører. Prosjektet er av strategisk betydning for prosjekteier og for de deltakende bedriftenes forskningsbaserte innovasjonsarbeid. Prosjektresultatet vil kunne legge grunnlag for utvikling av produkter og tjenester som vil redusere energibruk og dermed belastning av klima og miljø. Kjønnsbalansen er relativt godt ivaretatt og ønskes ytterligere forbedres gjennom deltakelse av studenter av begge kjønn. I et hovedprosjekt vil det bli tatt sikte på en balansert kjønnsfordeling. 7. Videreføring og utnyttelse av resultatene Hensikten for kvalifiseringsprosjektet er å legge grunnlag for en hovedprosjektsøknad til Oslofjordfondet, en søknad til RENERGI-programmet eller tilsvarende. Et slikt hovedprosjekt vil danne grunnlag for (a) ny kunnskap om muligheter for energieffektivisering i kommunale yrkesbygg, (b) utvikling av nye produkter og tjenester hos de deltakende bedriftene og (c) beslutningsgrunnlag hos UoH-aktørene om evt. utvikling av nye tverrfaglig studietilbud innen Smart Energy Management / energiledelse/ energieffektivisering. Prosjektresultatene vil også ha betydning for mange kommuner og fylkeskommuner i Norge, for andre teknologibedrifter, og for regionens UoH-aktører. Prosjektet er i tråd med Halden kommunes strategiske plan for energi- og miljøtiltak. Prosjektresultatene vil bli formidlet gjennom vitenskapelige og tekniske tidsskrift, bransjemedia som Kommunal Rapport samt gjennom øvrige regionale og nasjonale media. 8. Referanser (SINTEF-B ) Energieffektive næringsbygg for fremtiden, publikasjon, SINTEF Byggforsk (NIST 2012) NIST Special Publication 1108R2 - NIST Framework and Roadmap for Smart Grid Interoperability Standards, Release 2.0, Feb (NVE 9/2011) Energibruk i Fastlands-Norge, NVE rapport nr. 9/2011

FoU-aktiviteter i NCE Smart-nettverket. Stig Ødegaard Ottesen

FoU-aktiviteter i NCE Smart-nettverket. Stig Ødegaard Ottesen FoU-aktiviteter i NCE Smart-nettverket Stig Ødegaard Ottesen 1 Innhold Kontekst: NCE Smart og forskning hvorfor og hvordan? FoU-søknader innsendt 17. oktober Andre søknader Status forslagene fra forrige

Detaljer

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. Eksempelsamling Energikalkulator Bolig Versjon 1.0 15.09.2008 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. 2: Sammenligning mellom pelletskjel med vannbåren varme og nytt elvarmesystem. 3:

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter

Detaljer

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Målene for energimerkeordningen Sette energi på dagsorden i markedet for boliger og bygninger og i planleggingen av nybygg

Detaljer

Energikartlegging i Flekkefjord kommune - Energieffektivisering og biovarme

Energikartlegging i Flekkefjord kommune - Energieffektivisering og biovarme Energikartlegging i Flekkefjord kommune - Energieffektivisering og biovarme Linda Rabbe Haugen Energirådgiver i Rejlers og medlem av Flekkefjord kommunes energiteam Kvinesdal 13. november 2013 Energi-

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Motivasjonen for Styr Smart i Smart Grid

Motivasjonen for Styr Smart i Smart Grid Motivasjonen for Styr Smart i Smart Grid Jan Berntzen, Tieto Prosjekteier SSISG Energimarkedet -1930 2010 2015 2020 Tradisjonelt Enveis kommunikasjon AMS Smart strøm Dynamisk marked Forbrukerfleksibilitet

Detaljer

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Skjer energiomleggingen av seg selv? Hvorfor bruke vannbåren varme i energieffektive bygg? Marit Kindem Thyholt og Tor Helge Dokka 1 Innhold Fremtidens bygg med

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

EFFEKTIV INNHENTING OG BEARBEIDING AV DATA

EFFEKTIV INNHENTING OG BEARBEIDING AV DATA EFFEKTIV INNHENTING OG BEARBEIDING AV DATA Kjell Petter Småge Daglig leder/energikultaivator EvoTek AS EvoTek AS ble etablert 1. april 2004 Rådgivingsfirma som tilbyr komplette tjenester innen Energirådgivning

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no 15/1311 Høring nye energikrav til bygg Innspill til DiBK (post@dibk.no), innen 18.05.15 Vi viser til direktoratets høring på forslag til nye energikrav

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Energieffektivitet i bygg

Energieffektivitet i bygg Energieffektivitet i bygg Hvilken praktisk nytte har vi av Enova bygningsnettverk? Morgendagens Eiendomsmarked 2005 ved Frode Olav Gjerstad Visjon Drivkraft for framtidsrettede energiløsninger Verdier

Detaljer

Energimerking for fremtiden

Energimerking for fremtiden Energimerking for fremtiden Agenda Om SEEN Nordic AS Hva kreves for å energimerke yrkesbygg? Hva slags bygningsinformasjon bør du ha klart før du bestiller energimerking? Praktisk eksempel på energimerking

Detaljer

Energien kommer fra sola Sola som energikilde. Espen Olsen Førsteamanuensis, dr. ing. Institutt for matematiske realfag og teknologi - IMT

Energien kommer fra sola Sola som energikilde. Espen Olsen Førsteamanuensis, dr. ing. Institutt for matematiske realfag og teknologi - IMT Energien kommer fra sola Sola som energikilde Espen Olsen Førsteamanuensis, dr. ing. Institutt for matematiske realfag og teknologi - IMT Momenter i denne presentasjonen Sola som energikilde - hva er solenergi?

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Eksisterende bygg Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Nybyggmarkedet øker forspranget Energieffektive bygg etterspørres i større grad enn før Eksisterende bygg er også fremtidens bygg Enovas tilbud

Detaljer

Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010

Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010 Myhrerenga Borettslag, Skjedsmo Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010 Nøkkelinformasjon Byggherre: Myhrerenga Borettslag/USBL Arkitekt: Arkitektskap Rådgivende VVS: Norconsult

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Varmesystemer i nye Energiregler TEK

Varmesystemer i nye Energiregler TEK Varmesystemer i nye Energiregler TEK muligheter for å se/e krav 3l dimensjonerende temperatur f.eks. 60 grader hvor stor andel skal omfa/es av kravet 3l fleksible løsninger mulige kostnadsbesparelser ved

Detaljer

PlussHus Steinkjer - forprosjekt

PlussHus Steinkjer - forprosjekt PlussHus Steinkjer - forprosjekt Sammendrag: (versjon 1. feb 11) Forprosjektets målsetning er å legge forholdene til rette for at det kan gjennomføres et hovedprosjekt hvor det skal bygges ett eller flere

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Energimerking av bygninger

Energimerking av bygninger Energimerking av bygninger 1 Bakgrunn for energimerkeordningen EU s Bygningsenergidirektiv, Energy Performance of Buildings Directive, EPBD Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Entreprenør - og industrikonsernet AF Gruppen Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2010

Detaljer

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg www.energimerking.no Revidert mai 2013 Hva er formålet med energimerking? Hensikten med energimerking er å øke bevisstheten om energibruk

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Kombinasjon med sol og geoenergi eksempel fra Ljan skole

Kombinasjon med sol og geoenergi eksempel fra Ljan skole Kombinasjon med sol og geoenergi eksempel fra Ljan skole GeoEnergi 2013, Bergen 29. august Dr.ing. Randi Kalskin Ramstad Rådgiver Asplan Viak og førsteamanuensis II NTNU Institutt for geologi og bergteknikk

Detaljer

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse!

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! PRODUKTBLAD Viftekonvektorer vannbårne Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! 2 års garanti Jula Norge AS Kundeservice: 67 90 01 34 www.jula.no 416-087,

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

Bygningsenergi «Vestfold i Energiklasse A» *

Bygningsenergi «Vestfold i Energiklasse A» * Bygningsenergi «Vestfold i Energiklasse A» * Formålet med prosjektet og målgrupper Formålet med arbeidet er å utfordre Vestfoldsamfunnet til å sette energibruk, energieffektivisering og fornybare energiløsninger

Detaljer

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Norsk industri - potensial for energieffektivisering Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,

Detaljer

Energiledelse. Thea Mørk

Energiledelse. Thea Mørk Energiledelse Thea Mørk Norsk Enøk og Energi AS Etablert i Drammen i 1992 - enøksenter i Buskerud Eies av nettselskaper i Buskerud, Telemark og Østfold Solid rådgivningsbedrift innen enøk og energi Kontor

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan

Detaljer

Byggteknisk vinteruke

Byggteknisk vinteruke Byggteknisk vinteruke Energiriktig drift brukererfaringer Olav Høyem NTNU, Teknisk avd. Gløshaugen 313 000 m2 Syd-området 16 200 m2 Marinteknisk senter 34 500 m2 Dragvoll 67 300 m2 Nøkkeltall - NTNU Døgnåpent

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01. Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,

Detaljer

Forprosjekt Energinettverk Østfold og Västra Götaland

Forprosjekt Energinettverk Østfold og Västra Götaland Forprosjekt Energinettverk Østfold og Västra Götaland En kort presentasjon av prosjektet av Erik André og Egil Erstad 1 Organisering av prosjektet Svensk søker og prosjektansvarlig: Energiråd Väst v/ Erik

Detaljer

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012 Enovas programtilbud innen fornybar varme Rådgiverseminar Østfold Rådgiverseminar Østfold Sarpsborg 25 april 2012 Aktiviteter i hele verdikjeden Krever at flere aktører drar i samme retning Et fungerende

Detaljer

ENØK og ENERGILEDELSE

ENØK og ENERGILEDELSE ENØK og ENERGILEDELSE - Strategisk energiarbeid i Trondheim kommune - Resultater og utfordringer Mette Marie Aase Energirådgiver Trondheim eiendom Trondheim kommune Over 5o skoler!!! forbruk på 45 GWh

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Næringshagen Tolga Postnr 2540 Sted Tolga Leilighetsnr. Gnr. 39 Bnr. 3 Seksjonsnr. 1ET Festenr. Bygn. nr. 7418809 Bolignr. Merkenr. A2010-13962 Dato 05.08.2010 Ansvarlig Utført av NØK ENERGI EIENDOM

Detaljer

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg Grenland Bilskade Geovarmeanlegg SLUTTRAPPORT Prosjekt: ENOVA SID 04-758 BB Miljøprosjekt: O2004.086 29.1.07 Bakgrunn På grunnlag av søknad til ENOVA ble prosjektet gitt en støtte på kr 50.000,- inkl.

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Hvorfor SD-anlegg og EOS? Hvordan oppnå både godt inneklima og lavt energiforbruk? Roar Johannesen, Direktør Byggautomasjon 1

Hvorfor SD-anlegg og EOS? Hvordan oppnå både godt inneklima og lavt energiforbruk? Roar Johannesen, Direktør Byggautomasjon 1 Hvorfor SD-anlegg og EOS? Hvordan oppnå både godt inneklima og lavt energiforbruk? Roar Johannesen, Direktør Byggautomasjon 1 Forretningsidé GK skal levere teknologi og tjenester for innklima og tilhørende

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Tankene bak et intelligent bygg.

Tankene bak et intelligent bygg. Tankene bak et intelligent bygg. Automasjon i Tromsø kommune sine bygg før og nå Svein Karoliussen Utbyggingstrådgiver Eiendom - Tromsø kommune 1 INNHOLD Et kort tilbakeblikk på kommunen sin ENØK - historie

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF ÅF-Consult AS Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: 24.10.10.10 info.no@afconsult.com www.afconsult.com/no Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF 1 ÅF-Consult AS TEKNISK RÅDGIVER FOR BCC ENERGIRÅDGIVING

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU Seminar: Kan vi effektivisere oss ut av energikrisen?, Radisson Blue Scandinavia Hotel, Oslo 3. juni 2010 Hvor kan det spares, og hvordan går vi frem? Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Terralun - energilagring i grunnen - brønner

Terralun - energilagring i grunnen - brønner Terralun - energilagring i grunnen - brønner Månedens tema, Grønn Byggallianse Nær nullenergibygg 13.3.2013 Randi Kalskin Ramstad, Asplan Viak og NTNU Institutt for geologi og bergteknikk Per Daniel Pedersen,

Detaljer

Synergier mellom energieffek.visering, plusshus og smartgrid- teknologi

Synergier mellom energieffek.visering, plusshus og smartgrid- teknologi Synergier mellom energieffek.visering, plusshus og smartgrid- teknologi www.solarcentury.co.uk Guro Nereng, Seniorrådgiver, Energieffek3visering i bygg Innhold Innledning Begrepsavklaringer Nesten- null-

Detaljer

Fremtidens byer Energi i bygg Stasjonær energi Energiledelse i næringslivet

Fremtidens byer Energi i bygg Stasjonær energi Energiledelse i næringslivet Fremtidens byer Energi i bygg Stasjonær energi Energiledelse i næringslivet 2 Agenda: Organisering av nettverk Valg av energiløsning? Hvorfor energiledelse? Aktiviteter Oppnådd Resultat og besparelser

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Kvalitetskontroll i alle ledd av byggeprosessen - Kontinuerlig funksjonskontroll, ITB

Kvalitetskontroll i alle ledd av byggeprosessen - Kontinuerlig funksjonskontroll, ITB TEKNA NTNU: Kursdagene 2014 Fremtidens byggenæring 7. 8. januar 2014, Clarion Hotel & Congress Trondheim Kvalitetskontroll i alle ledd av byggeprosessen - Kontinuerlig funksjonskontroll, ITB Professor

Detaljer

Sparebank1 Midt-Norge Om systemene og erfaring etter 5 års drift

Sparebank1 Midt-Norge Om systemene og erfaring etter 5 års drift Sparebank1 Midt-Norge Om systemene og erfaring etter 5 års drift Jens Petter Burud Direktør for Teknologi og Utvikling Energi i Bygg 10.4.2015 2 External / Internal / Confidential s fagområder Varme og

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Energieffektivisering eksisterende bygg

Energieffektivisering eksisterende bygg Energieffektivisering eksisterende bygg - en viktig del av energiledelse Innhold i denne delen: Energiledelse og energieffektivisering Energimerking Energieffektiv drift av bygg Energitiltak il Identifisering

Detaljer

Bioenergidag for Glåmdalsregionen

Bioenergidag for Glåmdalsregionen Bioenergidag for Glåmdalsregionen Støtteordninger - ENOVA GRØNN VARME v/e. Sandberg på oppdrag for: Viggo Iversen Leder Markedsområde Varme, Enova SF Kort om Enova SF Statsforetak eid av Olje- og energidepartementet

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Energi og miljø - Elektrobransjen tilbake i førersetet

Energi og miljø - Elektrobransjen tilbake i førersetet Energi og miljø - Elektrobransjen tilbake i førersetet Jørgen Festervoll ADAPT Consulting Drammen, 25. september 2012 Utgangspunktet for El-Core Økt verdiskapning i de elektrotekniske virksomhetene i Drammensregionen

Detaljer

Velkommen til Rezidor

Velkommen til Rezidor Velkommen til Rezidor 640 REZIDOR er 430+ hoteller 94,700 hotellrom 70 Land 52 #1 65 180 86 #1 103 #1 32 98 26 2 Velkommen til Rezidor En av Europa 5 største hotelkjeder 58 hoteller i Norden Utspring fra

Detaljer

Energiutredning for Andebu 2011

Energiutredning for Andebu 2011 Energiutredning for Andebu 2011 Lokal energiutredning: En utredning nettselskapet er pålagt å utarbeide. -Stasjonært energiforbruk (GWh) -Nett-situasjonen, kapasiteter -Lokale energiressurser -Alternative

Detaljer

Morgendagens eiendomsmarked 2005

Morgendagens eiendomsmarked 2005 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Morgendagens eiendomsmarked 2005 Energieffektivitet i bygg Hvilken praktisk nytte har vi av Enovas bygningsnettverk Rådg.

Detaljer

Nybygg og ambisiøs rehabilitering. Enovas støtteprogram Magni Fossbakken Bergen 01.10.2013

Nybygg og ambisiøs rehabilitering. Enovas støtteprogram Magni Fossbakken Bergen 01.10.2013 Nybygg og ambisiøs rehabilitering Enovas støtteprogram Magni Fossbakken Bergen 01.10.2013 Hvorfor? Enovas tilbud til nye bygg og rehabilitering 1. Støtte til utredning av passivhus 2. Rådgiverteam 3. Investeringsstøtte

Detaljer

Energiledelse i byggsektoren gir resultater

Energiledelse i byggsektoren gir resultater Energiledelse i byggsektoren gir resultater Fakta om Enova SF Stiftet i 2001 Drift fra 1. jan 2002 Administrerende direktør Nils Kristian Nakstad 53 ansatte Trondheim Oppgaver: forvalte Energifondet, rådgiver

Detaljer

Energiøkonomisering av Nortura fabrikk i Sarpsborg

Energiøkonomisering av Nortura fabrikk i Sarpsborg Prosjektdirektiv Energiøkonomisering av Nortura fabrikk i Sarpsborg Hovedoppgave for Bent Rune Gydesen og Evan Majeed 26.02.2009 PROSJEKTDIREKTIV Prosjektnavn: Energiøkonomisering av Nortura fabrikk i

Detaljer

Energibruk i yrkesbygg

Energibruk i yrkesbygg Energibruk i yrkesbygg Endringer Enovas støtteprogram Nytt støtteprogram for eksisterende bygg 19.06.2013 Magni Fossbakken/Ole Aksel Sivertsen Nybygg/rehabilitering Energimerkeordningen BREEAM Nor/BREEAM

Detaljer

Bransjeavtaler med Enova Bjørn S. Johansen tekn. dir. GK NORGE AS

Bransjeavtaler med Enova Bjørn S. Johansen tekn. dir. GK NORGE AS 1 Bransjeavtaler med Enova Bjørn S. Johansen tekn. dir. GK NORGE AS Innhold i denne ½ timen Litt om Enova Bransjeavtaler GK som eksempel Vårt potensiale og målsetning Noen eksempler Litt om hindringer

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Fra idé til virkelighet. Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS

Fra idé til virkelighet. Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS Fra idé til virkelighet Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS ENOVA seminar 1. oktober 2013 DNB Næringseiendom 2. kvartal 2013 En av Norges største private eiendomsforvaltere 100 % eid

Detaljer

Kjøpsveileder varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg.

Kjøpsveileder varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg. Kjøpsveileder varmestyring Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg. 1 Et styringssystem sørger for minimal energibruk når du er hjemme, og effektivt energibruk når du ikke er tilstede. Hva er

Detaljer

Fjernvarmedagene 2012

Fjernvarmedagene 2012 Fjernvarmedagene 2012 Norsk fjernvarme Gardermoen 2012-10-25 Lavenergibygninger med lavtemperaturvarme av Rolf Ulseth SINTEF / NTNU 4. generasjons fjernvarmesystemer! Hva er det? Det er fjernvarmesystemer

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene Olav K. Isachsen NVE Fortsatt mye uavklart - men vi ser konturene av hvordan de nye ordningene

Detaljer

Norske Rørgrossisters Forening

Norske Rørgrossisters Forening Innspill fra Norske Rørgrossisters Forening til høringsnotat om forslag til Nye energikrav i bygg fra Direktoratet for Byggkvalitet Innledning og generelle betraktninger Norske Rørgrossisters Forening

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Inger Andresen, sjefsforsker SINTEF Byggforsk Byggesaksdagene, StoreCell 24.04.2014 1 Dramaturgi Introduksjon av aktører Forskjeller mellom

Detaljer

ENOVA konferansen 2012. Enøk i praksis

ENOVA konferansen 2012. Enøk i praksis ENOVA konferansen 2012 Enøk i praksis En miks av teknikk, organisering og motivasjon! Rune Rosseland Prosjektleder/ Daglig leder Omfang av KE sitt energiprogram De 60 største byggene til Kristiansand Eiendom

Detaljer

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Arkitekt Michael Klinski Sintef Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 15 km nordøst for Oslo SINTEF Byggforsk 2 Slik var det.. Bygget i 19681970

Detaljer

ECO-City. Gode energi- og miljøprosjekt i Trondheim

ECO-City. Gode energi- og miljøprosjekt i Trondheim ECO-City Gode energi- og miljøprosjekt i Trondheim Hva er ECO-City? En del av CONCERTO-prosjektet EUs hittil største satsing på bærekraftig energi 5-årig prosjekt : 2005-2010 7-årig prosjekt: 2005-2012

Detaljer

Miljøbygg i verdensklasse

Miljøbygg i verdensklasse Miljøbygg i verdensklasse Fra energisluk til energikilde Trond Simonsen, Teknisk fagsjef Entra, 10.4.2015 Innhold Hvorfor jobbe med energi og miljø Grønne tiltak eksisterende bygg Fremtidens kontorbygg

Detaljer

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen Agenda Definisjoner Prosjektmål Prosjekteringsprosess Status nå Byggetekniske løsninger Energiresultater Definisjoner

Detaljer

Industri, anlegg og fornybar varme. Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød

Industri, anlegg og fornybar varme. Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød Industri, anlegg og fornybar varme Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød Industri, anlegg og fornybar varme Oversikt over programtilbud rettet mot Industrien Fornybar varme Energitiltak

Detaljer

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Støtte til lokale varmesentraler Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Enovas formål Drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

ENØKÅRET 2009. Hva ligger i ordet energiøkonomisering?

ENØKÅRET 2009. Hva ligger i ordet energiøkonomisering? ENØKÅRET 2009 Porsgrunn og Skien forener kreftene! Som følge av at Porsgrunn og Skien som tvillingbyer i juni 2008 undertegnet intensjonsavtalen mellom staten og deltagerkommunene ifbm prosjektet Fremtidens

Detaljer

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg Mai 2010 Energimerking og ENØK i kommunale bygg Hvorfor engasjerer Energiråd Innlandet seg i energimerking? Mål om energireduksjon og omlegging av energikilder i kommunale energi- og klimaplaner Kartlegging

Detaljer