NSG 2009/10 Statusrapport om rovviltarbeidet

Transkript

1 NSG 2009/10 Statusrapport om rovviltarbeidet Handlingsplan rovvilt Informasjon Det er informert om Handlingsplan rovvilt på NSG sine nettsider, i NSG sitt rundskriv til lokallagene og enkelte årsmøter i fylkes- og lokal. Omtrent 100 lagspermer har foreløpig fått kopi av handlingsplanen. Alle lagspermene vil etter hvert få kopi. Sekretariatet har deltatt i fylkesårsmøtet til Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal samt et par årsmøter i lokallagene i Akershus. Det er opp til lokallagene å gjøre noe med rovviltforvaltningen i sine nærområder. Handlingsplanen er ment å være et arbeidsverktøy for dette. Det kan være aktuelt å etablere studieringer i lokallagene hvor en kombinerer tiltak fra de 2 handlingsplanene om rovvilt og tap av beitedyr. Kravet til godkjente kurs er nå redusert til 8 timers varighet. Foreløpig evaluering av ulike delmål 1. Gjennomføre en juridisk vurdering av beiteretten i utmark. o Det er ikke etablert noe formelt samarbeid om beiteretten med noe advokatfirma. o Det er i stedet etablert et samarbeidsforum med USS (Utmarkskommunenes sammenslutning), næringsorganisasjonene og advokatfirmaet Lund & co. Se nærmere om dette i eget punkt under. o Nødvergeretten er også tatt opp i samarbeidsforumet. o Beiterettsfondet innholder nå kr Redusere tapet til rovvilt. o Miljøverndepartementet er utfordret ved at et Felles opprop om mer effektiv jakt på bjørn og ulv ble overlevert statssekretær Heidi Sørensen i fredag 5. mars. Oppropet omfatter flere strategier og tiltak under dette delmålet. Les mer i eget punkt under, samt vedlegg. o Sekretariatet har tatt initiativ til flere møter og samlinger om elektronisk sporingsutstyr (radiobjeller) i samarbeid med Telespor AS (Telenor), bidratt med innlegg på tre lokallagsårsmøter samt gitt fyldig informasjonsartikkel i Sau og Geit. Gjennom det nasjonale beiteprosjektet vil det i tillegg til ordinære bestillinger av sporingsutstyr fordeles 1300 GSM enheter til 10 forskjellige fylker. Næringsorganisasjonenes krav til årets jordbruksforhandlinger er at det stilles midler til rådighet for at sauer skal ha sporingsutstyr i Planen er å etablere et eget radiobjelleselskap. o Det er gjort lite annet arbeid ift. informasjon om forebyggende tiltak. o Det er utarbeidet egen oversikt over resultater og status for lisensfelling og kvotejakt 2009/2010. Se nærmere om dette under. Sekretariatet har ikke kommet med forslag til ekstraordinært uttak etter avsluttet lisensjakt. 3. Beholde dagens erstatningsmodell. o Det er foretatt en juridisk vurdering av svarbrevet fra Sivilombudsmannen i samarbeidsforumet med USS. Det er fortsatt usikkerhet om forståelsen av beregningene av normaltap. Det planlegges å gi svar til Sivilombudsmannen.

2 o Det er fortsatt mange som har fått avkortning av erstatningskrav for beitesesongen Samarbeidsforumet vil derfor ta initiativ til et nytt møte med Miljøverndepartementet. 4. Medvirke til ny rovviltpolitikk. o Det er ikke gjort noe spesielt for å synliggjøre svensk rovviltpolitikk, men den første lisensjakta på ulv i Sverige for ikke lenge siden fikk stor mediaoppmerksomhet. o Ønske om et felles rovviltprosjekt med NB og NBS gikk i vasken. En prosjektleder med en koordinerende rolle i dette arbeidet, ville vært svært nytting. Norges bondelag ønsket ikke et slikt samarbeidsprosjekt. Les mer om dette under. o Samarbeidsforumet med USS kan vurderes som en erstatning for ønske om en bedre koordinering av rovviltarbeidet. 5. Utvikle en media og politiker- strategi. o Sekretariatet har gitt 2 skriftlige innspill og bidratt i møte om NRK 1 programserien Skal Norge gro igjen NSG har ikke bidratt økonomisk og er pr i dag usikre på status. o NSG har brukt alliansepartnere ved utarbeidelse av pressemeldinger og mediadekning (Felles oppropet) o For øvrig er det gjort lite under dette delmålet. 6. Bygge en tilgjengelig kompetansebank. o Dette arbeidet har ikke vært prioritert. 7. Gjennomføre og evaluere Handlings planen. o Dette er første ledd i evalueringsprosessen. Konklusjon Handlingsplanutvalget/Utmarksrådet burde med det første komme sammen for å evaluere, foreslå justeringer i handlingsplanen og drøfte sentrale tiltak som er foreslått i Soria Moria II. For å nevne noe: Innen utgangen av 2010 skal Regjeringen invitere Stortinget til et bredt forlik om nye bestandsmål for bjørn og ulv. I denne sammenheng vil sannsynligvis også forvaltningsområdet for ynglende ulv på nytt bli diskutert. Det skal tas stilling til en ny modell for beregning av antall ynglinger for bjørn. Forvaltningsregionene skal evalueres. Hvilken oppfatning skal NSG ha, hva mener vi om disse sentrale spørsmålene!

3 Samarbeid og samordning med USS Sekretariatet har deltatt i et samarbeidsforum med Utmarkskommunenes sammenslutning (USS) og næringsorganisasjonene for å se nærmere på regjeringens målsettinger om rovviltforvaltningen i Soria Moria II. Møtene blir avholdt i advokatfirma Lund & co sine lokaler i Oslo. Forumet har hatt 2 møter og har bl.a. drøftet Erstatningsordningen for tap sau til rovvilt (svar på klage fra Sivilombudsmannen) Forslaget til ny nødvergerett. Ulike former for godtgjørelse ved krav om «salg av beiteretten» (tiltak i Soria Moria II). (Forholdet til Staten omkring muligheter for leieavtale om beiteretten, kompensasjon eller erstatning for å avstå fra beitebruk eller tap av næring og erstatning for nedleggelse eller redusert drift som følge av rovvilt. Det planlegges et møte med Miljøverndepartementet før beitesesongen. Hensikten er å klargjøre forståelsen og den videre forvaltningen av erstatningsordningen. Ønske om felles rovviltprosjekt med NB og NBS Ønske om en sterkere koordinering av rovviltarbeidet har ført til at sekretariatet har hatt samtaler med næringsorganisasjonene om å etablere et felles rovviltprosjekt tilsvarende Landbruk og rovvilt prosjektet som ble gjennomført i perioden mellom NB, NBS og NSG. Forslaget ble fremmet av 8 fylkeslagsledere og var spesielt interessant med tanke på det økende konfliktnivået i beitenæringen og intensjonene i Soria Moria II. På et møte i NSG støttet begge næringsorganisasjonene opp om tiltaket. Sekretariatet arbeidet derfor fram en søknad om et toårig prosjekt hvor formålet var å: o Bistå beitelagene i viktige rovviltsaker med formål om å ivareta næringsvilkår og beiteinteresser o Styrke og koordinere landbruket sin innsats mot Regjeringens intensjoner om rovviltforvaltningen i Soria Moria II o Gi innspill til nytt Stortingsforlik om bestandsstørrelser for bjørn og ulv o Gi innspill til hvordan de andre målsettingene om rovviltforvaltningen i Soria Moria II kan gjennomføres i praksis Søknaden ble oversendt 28. januar til godkjennelse i de to næringsorganisasjonene før oversendelse til Innovasjon Norge. Av hensyn til målsettingene med prosjektet, ble søknaden kun godkjent av bondeog småbrukerlaget. Bondelaget avslo søknaden og ville ikke gi sin støtte til prosjektet med de målsettingene som lå til grunn. Bondelaget mente at et en felles prosjektleder kun skulle rette seg mot tiltak som direkte bedrer situasjonen for saueeiere og beitelag med rovvilttap og ikke arbeide for de andre hovedmålsettingene skissert ovenfor. Søknaden ble derfor ikke sendt Innovasjon Norge.

4 Felles opprop om mer effektiv jakt på bjørn og jerv Sekretariatet har deltatt i arbeidet om en felles dugnadsinnsats om bedre grunneierorganisering, økt kursvirksomhet om rovviltjakt og nye tilpasninger i regelverket for rovviltjakt. Forslagene ble overlevert statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet fredag 5. mars fra ni deltakende organisasjoner (les mer på: og vedlegg). Bedre jegere, bedre grunneierorganisering, utvidet jakttid og lov til å bruke løshund er noe av det som skal gjøre lisensjakt på jerv og bjørn mer effektivt. Hun lovet å vurdere forslagene om utvidet jakttid, bruk av løshund og mer effektivt oppsyn med jervebås og åte seriøst. - Vi ønsker å dempe konfliktnivået, og gjøre det lettere å gjennomføre rovviltforliket, var budskapet fra Hundåla og organisasjonene som hadde en halv time til rådighet for å få overbevist statssekretæren om nødvendigheten av mer effektiv jakt. Resultatet av lisensjakten på bjørn og jerv de siste årene har ligget godt under 50 % av tildelt kvote. Dette har ført til at rovviltbestandene har ligget over ønsket nivå mange steder, og at Statens Naturoppsyn har måttet gjennomføre skadefelling av rovvilt før, og under beitesesongen med variabelt resultat. Les mer om resultater og status fra lisensjakta under.

5 Resultater og status for lisensfelling og kvotejakt 2009/2010 Sekretariatet har fulgt nøye med på resultatene og effektiviteten av lisensjakta. Den er forbedret siden forrige jaktperiode, men fortsatt er det kun 50 prosent uttelling. Vi har arbeidet med tiltak gjennom Felles opprop om mer effektiv jakt på bjørn og jerv og forsøkt å synliggjøre resultatene gjennom oversikten nedenfor. Resultatene er ikke fullstendige.. Dagens lovverk åpner for lisensfelling av gaupe, jerv, bjørn og ulv (viltloven 12). Lisensfelling er ikke jakt, men felling motivert ut fra behovet for skadereduksjon. Kvotejakt på gaupe er ordinær jakt med hjemmel i viltloven. Lisensjakt på Ulv Nasjonalt bestandsmål: 3 årlige ungekull innenfor forvaltningsområdet for ulv. Registrert bestand. I norsk delbestand av skandinaviske ulver ble vinteren ( ) påvist 8-15 dyr med helnorsk tilhold, dyr med tilhold på tvers av riksgrensen og således totalt ulver som berørte norske arealer. Sist vinter ( ) var de tilsvarende tallene helnorske ulver, ulver med tilhold på tvers av riksgrensen og ulver totalt. n er fra 1. oktober til og med 31. mars. Av årets kvote på 4 dyr utenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv er 2 felt i Hedmark? Ulv Sum Innenfor ulvesonen. I rapport av har Høgskolen i Hedmark er det dokumentert 3 ynglinger av ulv i Norge i 2008, hvorav 2 innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv. For 2009 er det ikke sannsynlig at bestandsmålsettingen for ulv vil nås og rovviltnemndene har derfor ikke myndighet til å fatte vedtak om kvote for betinget skadefelling av ulv. I 2008 ble det påvist yngling av ulv i ett revir på tvers av riksgrensen (Dals Ed-Halden) og i tre helnorske revir (Osdalen, Julussa og Kynna). Det er usikkert om det har vært yngling i det siste reviret på tvers av riksgrensen (Gräsmark). Størsteparten av Osdalsreviret har i 2009 ligget utenfor ulvesonen. Utenfor ulvesonen. Hedmark. I direktoratets vedtak om lisensfelling av to ulver i Hedmark er fellingsområde er fastlagt slik at det omfatter områder med et stort potensial for ulveskader på sau. Det er i løpet av sommeren dokumentert ca 170 ulveskader på sau innenfor dette området. Fellingsområde omfatter ikke dagens leveområde for Osdalsflokken og Galven-tispa. Galventispa er avkom av en ulv innvandret fra Finland/Russland og er derfor spesielt verdifull. Oppland. I Oppland er det ikke foretatt noen områdeavgrensning for fellingsområde, og vedtaket om felling omfatter derfor hele fylket. Av en totalkvote på 4 dyr, er foreløpig 2 dyr felt i Hedmark?

6 Lisensjakt på Bjørn Nasjonalt bestandsmål: 15 årlige ungekull Registrert bestand?? n er fra 1. september til og med 15. oktober. Av årets kvote på 18 dyr er 9 felt (2 av 16 i fjor) Bjørn / Sum Av en totalkvote på 18 dyr, ble det felt 9 bjørner innenfor de 4 rovviltregionene Oppland, Hedmark, Midt-Norge og Nordland, Troms og Finnmark. Dette gir en fellingsprosent på 50 som er en klart høyere fellingsandel av fastsatt kvote enn tidligere år. Forskjellen mellom de ulike regionene er likevel stor. Mens 4 av 4 ble felt i Hedmark, ble kun 3 av 5 felt i Midt-Norge, 1 av 4 (25 %) i Oppland og 1 av 5 (20 %) i Nord-regionen. Direktoratet for naturforvaltning (DN) har nå fått inn 5 søknader om å felle bjørn på vårsnø. Søknadene fordeler seg på fylkene Hedmark, Oppland, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. DN lover å ta standpunkt til søknadene i god tid før bjørnene kommer ut av hiet i april/mai. DN har fått mange søknader tidligere, men bare gitt én tillatelse til jakt på vårsnø de siste årene. Det skjedde i Indre Namdal i Lisensjakt på Jerv Nasjonalt bestandsmål: 39 årlige ungekull Registrert bestand. 3 år på rad fra er det registrert 51, 51 og 53 ungekull. n er fra 10. september til og med 15. februar. Av årets kvote på 102 dyr er 48 felt (40 av 89 i fjor) Jerv Sum

7 Direktoratet for naturforvaltning har i brev 2. mars vedtatt ekstraordinært uttak av 2 jerv i region 1. Bakgrunnen for vedtaket er at jerv har tatt mange sauer og lam i dette området de siste årene. Direktoratet har hatt et spesielt fokus på Ryfylkeheiene vinteren 2009 for å få oversikt over jerveaktiviteten i området. I 2008 ble det utbetalt erstatninger for 191 sauer og lam som var tatt av jerv her. Kvotejakt på Gaupe Nasjonalt bestandsmål: 65 årlige ungekull Registrert bestand. I 2009 er 92 familiegrupper registrert. Dette tilsvarer ca 530 individer. n er fra 1. februar til og med 31. mars. Av årets kvote på 149 dyr (maks 58 hunngauper) er ca 100 felt pr 1. mars. Gaupe 1 0 Kvotefri jakt Sum Under fjordårets kvotejakt på gaupe ble det felt 110 gauper av en totalkvote på 119 dyr. Dette er det høyeste antall som er felt under jakt på over 10 år. I 2008 ble 90 gauper tatt ut av en totalkvote på 96 dyr. Jonny Storbråten 10. mars 2010