ORIO-programmet prosjekt nr Biogass Energiproduksjon og avfallsbehandling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ORIO-programmet prosjekt nr. 0202. Biogass Energiproduksjon og avfallsbehandling"

Transkript

1 prosjekt nr Biogass Energiproduksjon og avfallsbehandling Sluttrapport, desember 2002

2 1 Emne: Biogass Kommentar: Forfattere Nøkkelord Kristian Ohr, Ola Saua Førland og Valborg Ø. Birkenes Biogass, anaerob utråtning, avfall, miljø, samfunnsøkonomi Prosjektnr Rapportnavn Rapportnr Lagret T:\8010\703012_Biogassprosjekt ORIO\008_Rapport\ORIO biogass sluttrapport doc Sist lagret dato: :50 Sist lagret av: Kristian Ohr Sist skrevet ut: :15

3 2 FORORD Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet vedtok i 1999 å opprette et 5-årig program, ORIO - "Organiske restprodukter - ressurser i omløp". Programmet gir støtte til prosjekter som bidrar til bærekraftig utnyttelse av ressursene i våtorganisk avfall og slam, og samtidig ivareta hensynet til miljø og helse til mennesker, dyr og planter. Denne utredningen er medfinansiert av Innherred Renovasjon, Lindum Ressurs og Gjenvinning og Trondheim kommune. Biogassanlegg blir i økende grad etablert for behandling av organisk avfall i Europa, enten alene eller sammen med en aerob komposteringsfase, mens det i Norge i all hovedsak er etablert aerobe komposteringsløsninger. Erfaringene med kompostering av norsk bioavfall indikerer behov for mer omfattende prosessering en tidligere forutsatt for å oppnå tilfredsstillende stabilisering. Samtidig stilles det strengere miljø- og hygieniseringskrav som medfører økte investeringer i bygg og teknologi (ventilasjonsanlegg, luktfjerning m.m.) og økte driftskostnader for behandling av organisk avfall. Utviklingen innen energimarkedet i Norge, med økende energipriser, større bruk av naturgass og vannbårne varmesystemer, samt ønske om mer fornybar energi, kan gjøre biogass mer interessant også her i landet. Biogassanleggenes kompakte utførelse, lave luktutslipp og positive energibalanse kan være et konkurransedyktig alternativ til komposteringsanlegg, eller også supplement i de tilfeller det er behov for å utvide oppholdstid eller kapasitet i eksisterende anlegg. Arbeidet er utført av Valborg Øverland Birkenes, Ola Saua Førland og Kristian Ohr i Asplan Viak. Stavanger, For Asplan Viak Sør AS Kristian Ohr Prosjektleder Cathrine Lyche Kvalitetssikrer

4 3 1 INNLEDNING 7 2 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER Biogass av avfall Anaerob nedbrytning Prosesskrav Klassifisering av anaerobe reaktoranlegg Status og trender for anaerobe anlegg Sammenlikning av behandlingsløsninger Forutsetninger Sammenlikningskriterier Evaluering og sammenstilling Biorest som gjødsel Markedsmuligheter for biogass Rensing og oppgradering av biogass Integrasjon mot naturgass Lokal produksjon av strøm eller varme 16 3 FRAMGANGSMÅTE/ METODE 17 4 UTRÅTNING SOM AVFALLSBEHANDLING Utråtningsprosessen Sammenlikning av prosessbetingelser for kompostering og utråtning Omsetning, stabilisering og energifrigivelse Tørrstoffinnhold Strukturmateriale Næringstilgang og C/N-forhold Temperatur Surhetsgrad Teknologioversikt status og trender i Europa Klassifisering av anaerobe reaktoranlegg Status og trender for anaerobe anlegg Utvikling av anaerobe systemer i forhold til aerobe systemer 25 5 GRUNNLAG FOR SAMMENLIKNING OG EVALUERING AV ULIKE BEHANDLINGSKONSEPT Referanseanlegg og erfaringsoverføring Ulike egenskaper ved norsk og europeisk våtorganisk avfall Kriterier for sammenlikning Fleksibilitet og tekniske begrensninger 27

5 5.2.2 Prosessytelser Investeringsbehov Miljø Samfunnsøkonomi Modellanlegg for analyse 32 6 BESKRIVELSE OG VURDERING AV AKTUELLE BEHANDLINGSKONSEPT Kontrollert utråtning i biocelle med senere utgraving og etterbehandling av gjødselprodukt Anvendelse og fleksibilitet Beskrivelse av konsept og teknikk Prosessytelser Investeringsbehov og driftsøkonomi Miljøpåvirkninger Utråtning i våt prosess med etterfølgende avvanning og kompostering av fast fase Anvendelse og fleksibilitet Beskrivelse av konsept og teknikk Prosessytelser Investeringsbehov og driftsøkonomi Miljøpåvirkninger Utråtning i våt prosess med uttransport av gjødselprodukt i flytende form Anvendelse og fleksibilitet Beskrivelse av konsept og teknikk Prosessytelser Investeringsbehov og driftsøkonomi Miljøpåvirkninger Separering av fast og flytende fase før utråtning av flytende fase i biogassanlegg og kompostering av fast fase Anvendelse Beskrivelse av konsept og teknikk Prosessytelser Investeringsbehov og driftsøkonomi Fleksibilitet og tekniske begrensninger Miljøpåvirkninger Utråtning i tørr prosess med etterfølgende kompostering Anvendelse Beskrivelse av konsept og teknikk Prosessytelser 52 4

6 6.5.4 Investeringsbehov og driftsøkonomi Miljøpåvirkninger Typisk norsk reaktorkompostering Anvendelse Beskrivelse av konsept og teknikk Prosessytelser Investeringsbehov og driftsøkonomi Miljøpåvirkninger Sammenstilling og evaluering Anvendelse og fleksibilitet Oppsummering av problemområder for drift og prosess Prosessytelser og produktkvalitet Miljø Investeringsbehov og driftsøkonomi Samfunnsøkonomiske vurderinger 65 7 PRODUKTEGENSKAPER OG BRUKSMULIGHETER FOR BIOREST Typer av biorest Gjødselverdi Hygienisering Nedbrytning av miljøgifter Bruk av biorest Flytende biorest Fast kompostert biorest 73 8 MARKEDSMULIGHETER FOR BIOGASS Produktegenskaper for biogass Rensing og oppgradering av biogass Sammenlikning av biogass med andre gassprodukter Det norske gassmarkedet Ny infrastruktur for gass Målsetting om økt bruk av naturgass Integrasjon av biogass med naturgassystemer Anvendelse Krav til gasskvalitet for innblanding i etablerte gassnett Tekniske løsninger Eksempel fra Laholms Biogas Muligheter Biogass som drivstoff Anvendelse 90 5

7 8.4.2 Krav til gasskvalitet Tekniske løsninger Status og muligheter Rammebetingelser for produksjon og omsetning av kraft Regelverk Salg av strøm Støtteordninger Biogass til produksjon av elektrisk strøm Anvendelse Tekniske løsninger Økonomi Biogass til oppvarming Anvendelse Tekniske løsninger Noen aktuelle brukere av varme Økonomi Biogass til industriformål/videreforedling Anvendelse Status og muligheter ETABLERING AV ANAEROB UTRÅTNING SOM SUPPLEMENT TIL EKSISTERENDE KOMPOSTERING Motivasjon Bedret kapasitet og stabilitet på sluttprodukt Produksjon av biogass Hygienisering Reduserte luktulemper Aktuelle løsninger Kostnader Konsekvenser for kompostkvalitet Konsekvenser for miljø REFERANSER VEDLEGG: STØTTEORDNINGER 121 6

8 7 1 INNLEDNING Hovedmålet med prosjektet er å klarlegge om anaerob utråtning kan være et miljømessig og økonomisk bedre alternativ enn kompostering ved etablering av nye behandlingsanlegg, eller om det kan være et kostnadseffektivt supplement ved utvidelse av oppholdstid og kapasitet på eksisterende komposteringsanlegg. Et viktig delmål, med stor overføringsverdi for eksisterende biogassprodusenter (deponigassanlegg og utråtningsanlegg for ulik typer slam), er å kartlegge avsetningsmulighetene for biogass i lys av den satsingen på økt innenlandsk bruk av naturgass som nå gjøres. Behandling av våtorganisk avfall Forbudet mot deponering av våtorganisk avfall har her i landet i hovedsak blitt løst med etablering av aerob kompostering i åpne ranker eller lukkede reaktorløsninger. Dette har blitt ansett som en robust, enkel og relativt rimelig behandlingsmåte. Samtidig har det vært relativt lave energipriser i Norge og begrensede muligheter for en positiv utnyttelse av biogass. Erfaringer fra norske komposteringsanlegg, viser at disse krever vesentlig lenger tid for nedbrytning enn sammenliknbare anlegg i Europa. Dette skyldes bl.a. ulike sorteringsregler og derav følgende forskjeller i avfallskvalitet. Når anleggene er dimensjonert på europeiske erfaringer, betyr det at det ofte kreves et vesentlig lenger prosessforløp enn anleggene er dimensjonert for. Etablering og drift av komposteringsanlegg har i økende grad møtt motstand de senere år pga luktulemper. Dette skyldes ofte lavteknologiske åpne anlegg uten luktfjerning, men henger også sammen med feil dimensjonering som resulterer i uferdig produkt. Strengere miljøkrav til komposteringsanleggene i form av fast dekke, takoverbygg og/eller sigevannsrensing, luktreduserende tiltak m.m., samt nye hygieniseringskrav driver utviklingen over mot investeringer i mer innelukkede og teknisk avanserte prosessanlegg. Energimarkedet Etterspørselen etter energi er raskt økende. For å møte framtidige behov og miljøutfordringer, satses det både på økt innenlands bruk av naturgass og stimulering av fornybare energikilder. Energibæreren i biogass er metan (60-70%), som med relativt enkel teknologi kan oppkonsentreres ved utvasking av CO 2 slik at gasskvaliteten blir tilnærmet lik naturgass (som i all hovedsak består av metan).

9 Innenlands har det startet en utvikling av infrastruktur for naturgass, samtidig som det er en økt satsing på gassdrevne transportmidler (drosjer, busser, ferger...), gass til oppvarming, koking etc. i bygg. Økende energipriser og utbygging av infrastruktur for naturgass og vannbåren varme vil gi nye muligheter for avsetning av biogass, og bedre økonomien i utråtningsanlegg som behandler organisk avfall. 8

10 9 2 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER 2.1 Biogass av avfall Anaerob nedbrytning Den anaerobe omdanninga av organisk materiale til metangass deles normalt inn i tre trinn, der ulike bakteriekulturer utfører ulike prosesser: Hydrolyse Syreproduksjon Metanproduksjon I hydrolysefasen blir sammensatt og uoppløst organisk materiale (fett, karbohydrater og proteiner) løst opp og omdannet til enklere forbindelser som aminosyrer, fettsyrer og sukker som i større grad er vannløselige I neste omgang vil de syreproduserende bakteriene ta opp de oppløste organiske stoffene og bryte de ned til kortkjedete flyktige fettsyrer. I siste trinn omdanner såkalte metanogene bakterier eddiksyre til metan og karbondioksid. Metanproduksjonen er biologisk sett den hastighetsbegrensende reaksjonen som prosessene må dimensjoneres etter. I et anlegg for behandling av avfall, der det organisk materiale som i hovedsak foreligger i fast form, vil imidlertid ofte den innledende hydrolysen være det hastighetsbegrensende steget. En god findeling og høye temperaturer (termisk hydrolyse) vil bidra til å øke effektiviteten av det innledende hydrolysetrinnet. Etter nedbrytningsprosessen blir det igjen et restprodukt av uorganisk materiale og tyngre nedbrytbare organiske stoffer, som vi her betegner biorest (i andre sammenhenger også betegnet digestat eller råtnerest) Prosesskrav Utråtning og kompostering har ulike krav til prosessbetingelsene. Dette har stor betydning for dimensjonering og drift av anleggene. Selv om kompostering teoretisk sett er en raskere prosess enn utråtning (pga et høyere energiutbytte for mikroorganismene), observerer man imidlertid at så ikke er tilfelle i praksis. Ved kompostering er det nemlig hele tiden er internt motstridene prosessbehov, mens en anaerob prosess mye lettere kan driftes optimalt. Ved all mikrobiell aktivitet er det viktig med fuktighet. Substratet (næringen) må tas opp av mikroorganismene gjennom cellemembranene i oppløst form. I utgangspunktet er det derfor ønskelig med en våt prosess, både ved kompostering og utråtning. Ved kompostering må det grunnlegende behovet for

11 oksygentilførsel balansere ønsket om en homogen finfordelt masse med stor angrepsflate og høyt fuktighetsinnhold. I tillegg må varmeoverskuddet som utvikles i prosessen fjernes ved å ventilere massene, noe som samtidig gir en uttørking av massene og behov for tilførsel av fuktighet. For å kompensere for fuktigheten og bygge porøsitet, er det behov for å blande inn en viss mengde strukturmateriale. Strukturmaterialet stjeler volum (kapasitet) i komposteringsanleggene og medfører arbeid med tilbereding (kverning), blanding og utsikting fra ferdig produkt. I en anaerob prosess derimot, er det verken behov for oksygentransport inn i vannfasen eller borttransport av overskuddsvarme. Materialet kan findeles og prosessen kan foregå uten fuktighetsbegrensninger. Med den nylig vedtatte EU-forordningen om animalske biprodukter, skal alle biologiske behandlingsanlegg ha en hygieniseringsenhet som ivaretar følgende spesifikke krav: maksimum partikkelstørrelse før innlasting i hygieniseringsenhet: 12 mm minimum temperatur i hygieniseringsenhet: 70 C minimum sammenhengende oppholdstid i hygieniseringsenhet: 60 minutter Disse kravene vil lettest kombineres med utråtningsprosesser, der avfallet helst skal være fuktig og finfordelt Klassifisering av anaerobe reaktoranlegg Anlegg for anaerob utråtning av avfall kan klassifiseres etter ulike kriterier, hvorav det vanligste er å dele inn etter: Substrat (avfallstype): Avløpsslam, kildesortert organisk avfall, blandet husholdningsavfall, industriavfall, industriavløp, gjødsel eller blandinger av disse (såkalt kofermentering). Antall prosesstrinn: Ett trinns eller to trinns systemer Gjennomstrømning: Plug-flow eller totalomblandet system Temperatur: Mesofilt eller termofilt temperaturområde Tørrstoffinnhold: Tørre, halvtørre eller våte prosesser Status og trender for anaerobe anlegg Når etablering av biologiske behandlingsanlegg fikk et visst omfang på begynnelsen av 90 tallet, ble aerob kompostering ansett som enklere, rimeligere og bedre utprøvd teknologi. Først fra midten av 90 tallet har anaerobe løsninger blitt ansett som godt utprøvde og pålitelige. Selv om anaerob kapasitet hadde en noe sterkere vekst enn kompostering på slutten av 90-tallet, utgjorde dette fremdeles bare om lag 5% av samlet biologisk behandlingskapasitet i Det er imidlertid store forskjeller mellom landene, og spesielt Sveits (25% anaerob kapasitet), Belgia (16%) og Nederland (12%) skiller seg ut med en høyere andel anaerobe systemer. Først de siste par årene er det etablert noen få norske biogassanlegg for avfall. For avløpsslam har det imidlertid blitt etablert mange utråtningsanlegg (til sammen ca 12 stk.) de siste årene.

12 Sammenlikning av behandlingsløsninger Følgende behandlingskonsept er sammenliknet: Biocelle; kontrollert utråtning i biocelle med senere utgraving og etterbehandling av bioresten Utråtning i våt prosess med etterkompostering av avvannet biorest Utråtning i våt prosess med uttransport av flytende biorest Faseseparering med utråtning av væskefasen og kompostering av fastfasen. Utråtning i tørr prosess med etterkompostering Reaktorkompostering med etterkompostering Vi har også sammenliknet med deponering i avfallsdeponi med gassuttak og deponering i biocelle uten utgraving Forutsetninger Det er betydelig usikkerhet knyttet til datagrunnlaget fordi: Det er relativt få anlegg av hver type En del anlegg behandler også annet organisk materiale enn bare kildesortert organisk husholdningsavfall De fleste dataene er hentet fra europeiske anlegg der andre sorteringsregler gir en annen avfallskvalitet enn i Norge (tørrere avfall med mindre organisk stoff) Sammenlikningskriterier Følgende kriterier er brukt for sammenlikning av metodene: Fleksibilitet og tekniske begrensninger i forhold til avfallstyper og mengder Prosessytelser i form av oppnådd stabilitet og biogassproduksjon Investeringsbehov og driftskostnader Miljøpåvirkning, med hovedvekt på energibalanse og klimapåvirkning Samfunnsøkonomi, der miljøbelastningene verdsettes For å kunne sammenlikne de ulike metodene, har vi vurdert de ulike konseptene ut fra et modellanlegg for behandling av tonn avfall per år. For biogassalternativene er det lagt inn at modellanlegget har investert i en 5 km lang overføringsledning for salg av gass. Det er utarbeidet masse- og energibalanser som viser behov for strukturmateriale og vann, mengde gjødselprodukt (kompost/biorest) og energiforbruk og produksjon for alle hovedkonseptene.

13 Evaluering og sammenstilling Prosessytelser i form av stabilisering og produkt kan sammenstilles i følgende tabell: Konsept Kompost/biorest Overskudd av energi (MWh/år) Oppnådd stabilitet Næringsverdi Mengde (t/år) Biocelle Våt utråtning m/flytende produkt Våt utråtning kompostering Utråtning flytende fase + kompostering Tørr utråtning + +/ kompostering Reaktorkompostering Energibalansene for de ulike konseptene viser at det er mulig å produsere et vesentlig energioverskudd i biogassanleggene: Hygienisering, 70 C Varmebehov prosess Strømforbruk Drivstoff spredning Dieselforbruk anlegg Produksjon av biogass MWh/år Bioceller u/utgraving Bioceller m/utgraving Våt utråtning + komp. Våt utråtning Tørr utråtning Utråtning flytende fase Reaktorkompostering

14 I den samfunnsøkonomiske analysen er miljøkostnaden for CO 2 verdsatt med utgangspunkt i CO 2 -avgift for drivstoff, hvilket tilsvarer kr 315,- per tonn CO 2. Energiprisen er den enkeltfaktoren som antas kunne variere mest og som dermed gir regnestykkene høy usikkerhet. I våre beregninger har vi brukt en pris på el-kraft (selve kraftleddet) på 16 øre/kwh, og en kraftpris for gass på 35 øre/kwh (eks mva). Vi anser dette som relativt konservative anslag ved beregning av inntekter, og regner med at det er svært sannsynlig at energiprisene vil stige i årene framover på grunn av økende etterspørsel og økende integrering mot felles energimarked i Europa. I en enkel følsomhetsanalyse er effekten av alternative gasspriser på 50 og 70 øre/kwh beregnet. 13 Behandlingskonsept Samfunnsøkonomisk kostnad i kr per tonn avfall Ved salgspris for gass (kr/kwh): 0,35 0,50 0,75 1. Biocelle uten utgraving Biocelle med utgraving og etterkompostering Deponi med gassuttak (50% uttakseffekt) Våt utråtning og flytende gjødselprodukt Våt utråtning med avvanning og etterkompostering Tørr utråtning og etterkompostering Faseseparering: Utråtning flytende fase og kompostering fast fase Reaktorkompostering Dersom vi regner at deponi med gassuttak er et nullalternativ, vil de metodene som har lavere samfunnsøkonomisk kostnad (høyere plassert på tabellen) være lønnsomme alternativer. 2.3 Biorest som gjødsel Biorestens egenskaper og kvalitet bestemmes av hva slags materiale som er utråtnet og ikke minst hvilke prosesser avfallet har gjennomgått. Gjennom selve utråtningsprosessen vil i prinsippet tilnærmet all næring i det opprinnelige avfallet beholdes i produktet (enten i vannfasen eller i faststoffet). Selve utråtningsprosessen reduserer innholdet av organisk stoff og tørrstoffinnhold, samtidig som mye av nitrogenet omdannes fra organisk bundet nitrogen til plantetilgjengelig ammonium. Det blir derfor ofte hevdet at utråtning øker gjødselverdien av materialet som behandles, og at biorester har høyere gjødselverdi enn tilsvarende materiale som er kompostert. Riktigheten av dette avhenger imidlertid av i hvilken grad man klarer å beholde næringen i sluttproduktet. Ved eventuell lagring, avvanning og/eller videre kompostering vil mye av ammoniumet kunne forsvinne fra produktet, slik at gjødselverdien kan reduseres vesentlig. En kombinasjon av anaerob og aerob biologisk behandling kan forøvrig være fordelaktig mht nedbrytning av en del organiske miljøgifter.

15 Markedsmuligheter for biogass Biogass brukes som et samlebegrep for blandingen av metan, karbondioksid og små mengder hydrogensulfid og andre gasser som dannes ved ulike former for anaerob utråtning av organisk materiale. Begrepet omfatter i utgangspunktet både deponigass og gass fra reaktoranlegg for ulike typer organisk stoff (kloakkslam, gjødsel, energivekster, våtorganisk avfall m.m.). Gassens metaninnhold og øvrige egenskaper avhenger av avfallstype og utråtningsmåte. Spesielt deponigass vil kunne inneholde noe luft som har lekket inn (oksygen og nitrogen) Rensing og oppgradering av biogass Det er metan som er energibæreren og dermed den interessante komponenten. Avhengig av bruk, vil det kunne være behov for å rense biogassen og oppgradere brennverdien før salg. Brenning i gasskjel for varmeproduksjon stiller minst krav til gasskvalitet, og til dette formålet vil det ofte ikke være nødvendig med noen gassbehandling. Fjerning av svovel (hydrogensulfid) og vann vil være nødvendig ved de fleste andre bruksområder. Ved distribusjon via overføringsledninger vil vanndamp ellers kunne gi kondensproblemer, mens svovel er problematisk i forhold til korrosjon og beleggdannelse i motorer og andre installasjoner. Oppgradering av brennverdien kan være nødvendig for å oppnå krav som stilles for innblanding på naturgassystemer eller ved bruk som drivstoff. Vanligvis vil dette gjøres ved å redusere biogassens innhold av karbondioksid, slik at man sitter igjen med tilnærmet ren metan. Det finnes mange ulike behandlingsmetoder med varierende kompleksitet og kostnad. Fjerning av fuktighet og noe svovel kan gjøres relativt enkelt ved for eksempel komprimering og kjøling av gassen, mens oppgradering til svært høye metanverdier ofte blir nokså kostbart. Fjerning av nitrogen fra deponigass er dårlig økonomi med dagens teknologi. Omfattende gassbehandling vil bare kunne lønne seg på anlegg med relativt stor gassproduksjon og der gass kan erstatte energi med høy kostnad (drivstoff) Integrasjon mot naturgass Avhengig av biogassens kvalitet og brukernes krav, kan biogass i mange sammenhenger brukes til samme formål og på samme måte som naturgass. Avsetningsmulighetene for biogass vil derfor i stor grad være påvirket av den generelle bruken av naturgass i samfunnet. Den innenlandske bruken av naturgass er i stor grad knyttet til ilandføringsstedene. Siden naturgass har stort volum i forhold til energiinnhold, blir transporten kostbar. Rørtransport er den mest utbredte transportformen.

16 Alternativt kan man transportere gassen i komprimert form (CNG) eller nedkjølt og flytende (LNG). Dette gir muligheter for bruk av gass også utenom områder med utbygd gassnett. 15 Geografisk område Distribusjonssystem Aktør (er) Kundegrunnlag Kårstø - Haugalandet Lokalt rørledningsnett Gasnor Industribedrifter, større Stavanger - Jæren Lyse har vedtatt bygging av gassrørledning, ferdig 2003 eller 2004 Lyse Gass yrkesbygg, bolig Næringskunder og bolig Kollsnes Bergensregionen Kysten Hordaland Sogn og Fjordane, ev. Møre og Romsdal Tjeldbergodden området rundt Trondheimsfjorden Grenland Ytre Oslofjord Melkøya Gassnor/ Gasspartner LNG anlegg under bygging / tankbil fra 2003 CNG pr i dag Planer om rørledning Planer om LNG anlegg, ferdig 2003, distribusjon med LNG-skip LNG/ Trondheim energiverks fjernvarmeanlegg Planer om LNG til området på bil eller båt i løpet 2003/ 2004 Eventuelt gassrørledning på lenger sikt Planer om LNG anlegg på Melkøya ved Hammerfest basert på brønnstrømmen fra Snøhvitfeltet Gassnor/ Gasspartner Naturgass Vest Industrikraft Midt Norge Naturgass Trøndelag Naturgass Grenland Statoil er operatør Næringskunder og bolig Industristeder på vestlandet i Hordaland og Sogn og Fjordane, ev. Møre og Romsdal Industri / fjernvarmeanlegg I første omgang mindre og mellomstore industrivirksomheter Boliger på litt sikt Det er inngått avtaler om leveranser fra oktober 2006 til kjøpere i USA og Spania Økt innenlandsk bruk av naturgass er en uttalt målsetting, og bl.a. gassmeldinga (St. meld. 9, ) gir en del føringer for dette, bl.a.: bruk av naturgass i fergesamband økt bruk av naturgass til industriformål forskning på videreforedling av naturgass til hydrogen Bruk av naturgass i transportsektoren generelt (utenom ferger) blir sett på som en relativt kortvarig og lite kostnadseffektiv mellomløsning før renere dieselmotorer og eventuelt alternative drivstoff overtar. Økt investeringsbehov for gassdrift på hvert kjøretøy er viktigste hinder. For biogassprodusenter betyr dette at man først og fremst bør vurdere om det er muligheter for leveranse til en lokal transportflåte av få kjøretøy som hver kjører relativt langt (renovasjonsbiler, busser, taxier etc.).

17 Lokal produksjon av strøm eller varme Oppvarming fra biogass kan enten foregå ved bruk av varmen som produseres i et kogenereringsanlegg (gassmotor med el-generator), forbrenning av gass direkte i en fyrkjel for produksjon av varmt vann eller bruk av gass i brennere for infrarød strålevarme. Produksjon av elektrisk strøm fra biogass i en gassmotor med generator har en relativ lav virkningsgrad (30-40%) når varmen ikke gjenvinnes. Gass til motordrift bør inneholde minimum 45% metan. Det er som regel nokså høye drifts- og vedlikeholdskostnader på motorer for biogass, men disse kan reduseres noe ved å fjerne svovel fra gassen. Ved å gjenvinne varme kan total virkningsgrad bli ca. 85%, og dette anses som en interessant løsning for et utråtningsanlegg som har et vesentlig varmebehov til prosessen. I og med at det er mer effektivt å overføre gass enn varmt vann, bør det alltid vurderes om gassen bør overføres nær mulige brukere av varme for bruk i kogenereringsanlegg eller i kjelanlegg hos varmekunden. Den beste utnyttelsesgraden får man i systemer der variasjoner i varmebehovet samsvarer med gassproduksjonen, slik at man får avsatt mest mulig varme over hele året. De fleste brukere har imidlertid en svært ujevn etterspørsel etter varme, med lite behov om sommeren. Eksempler på varmebrukere som kan ha interessante forbruksmønstre er bl.a. meierier, slakterier, veksthus samt landbasert fiskeoppdrett og foredling. Mange avfallsanlegg er forøvrig plassert relativt langt fra mulige brukere av varme. Dette gjør at mange vurderer gassmotor for strømproduksjon som eneste alternativ til å fakle av gassen. Et anlegg som produserer strøm av biogass regnes som et energigjenvinningsanlegg, og vil etter søknad til toll- og avgiftsdirektoratet kunne bli fritatt for forbruksavgift på elektrisk kraft (el-avgiften på 9,3 øre per kwh per dags dato). Fritaket omfatter både kraft som forbrukes i produksjonsbedriften og kraft som videreselges direkte til en avgiftspliktig sluttbruker av strøm. Dersom anlegget skal levere strøm ut på kraftnettet må det imidlertid inngås en avtale med lokalt nettselskap om tilknytning. Med dagens kraftpriser vil det kunne forsvares økonomisk å investere i en gassmotor dersom: man inngår avtale med sluttbruker, slik at man får inntekt tilsvarende el-avgiften (9,5 øre/kwh) man utnytter varmen fra gassmotoren man erstatter innkjøpt strøm på eget anlegg Dersom det er avtakere av gass eller varme innen rimelig avstand, vil det ofte være mer lønnsomt å selge gass/varme direkte.

18 17 3 FRAMGANGSMÅTE/ METODE Utredningen er basert på informasjon som er hentet inn gjennom kartlegging av offentlige dokumenter og søk i litteraturbaser og internett i Norge og Europa. Dette har blitt supplert med aktiv informasjonsinnhenting via telefonsamtaler med sentrale aktører. I disse dager (november 2002) legges en del politiske føringer for økt innenlandsk bruk av gass. NOU 2002:7 Gassteknologi, miljø og verdiskapning og Stortingsmelding nr. 9 ( ) om innenlands bruk av gass m.v. (Gassmeldingen) er sentrale dokumenter i denne forbindelse. Gassmeldingen ble forsinket og først lagt fram 1. november i år, dvs. samtidig som denne utredningen ble ferdigstilt. Vi har likevel forsøkt å forsøkt å få med noen sentrale punkter som fra meldingen som vi mener kan ha relevans for avsetningsmulighetene for biogass. Beskrivelser og analyser av behandlingsløsningene er basert på publiserte erfaringstall fra norske og europeiske anlegg, supplert med personlig kontakt med enkelte leverandører og anleggseiere for utfyllende informasjon. Informasjonen er sammenstilt og vurdert ut fra erfaringer med håndtering av norsk kildesortert avfall. Det har vært et stort behov for bearbeiding av tallgrunnlaget fra forskjellige anlegg og kilder for å få sammenliknbare størrelser for de ulike parameterne. De få norske biogassanleggene for avfall (GLØR og Kongsberg (råtnetanker) og Lindum (biocelle)) er kontaktet for å få med erfaringsdata fra etablering og igangkjøring/drift av disse. Anleggene er imidlertid relativt nylig oppstartet, slik at datagrunnlaget er nokså mangelfullt. Hovedkonseptene er beskrevet og evaluert for et modellanlegg for tonn kildesortert våtorganisk husholdingsavfall per år. Dette tilsvarer avfall fra en befolkningsmengde på personer. Dette er et relativt lite behandlingsanlegg i europeisk målestokk, men er etter vår oppfatning en aktuell størrelse for norske anlegg. Innsamlede kostnadstall er omregnet til dagens verdi i norske kroner, ved å regne 2,5% prisstigning per år og gjennomsnittlige valutakurser fra Miljøeffektene er beregnet med utgangspunkt i tidligere miljøeffektstudier som er gjennomført. Samfunnsøkonomiske kostnader er oppdatert iht miljøkostnadstall brukt av norske myndigheter der slike foreligger.

19 18 4 UTRÅTNING SOM AVFALLSBEHANDLING 4.1 Utråtningsprosessen Anaerob utråtning er biologisk nedbrytning av organisk materiale uten at oksygen er tilstede. Endeproduktene er metan, karbondioksid, små mengder andre gasser og et stabilisert organisk materiale. Gassblandingen betegnes biogass og det stabiliserte restmaterialet betegnes biorest. I et utråtningsanlegg finnes ulike bakteriekulturer som kan leve under forskjellige miljøbetingelser. Enkelte kulturer (såkalte fakultative anaerobe bakterier) kan leve i et miljø både med og uten oksygen, mens andre kulturer (strikt anaeobe) bare kan leve i et miljø uten oksygen og med et lavt redokspotensiale. De ulike kulturene eksisterer i et samspill. Ett eksempel på dette er at de fakultative anaerobe bakteriene kan nytte bl.a. oksygen og derigjennom beskytte de strikt anaerobe bakteriene mot et for høyt redokspotensiale. Et annet eksempel er at endeproduktene fra en kultur utnyttes som føde (substrat) av en annen kultur. Den anaerobe omdanninga til metangass deles normalt inn i tre trinn, der ulike bakteriekulturer utfører ulike prosesser: Hydrolyse Syreproduksjon Metanproduksjon I hydrolysefasen blir sammensatt og uoppløst organisk materiale (fett, karbohydrater og proteiner) løst opp og omdannet til enklere forbindelser som aminosyrer, fettsyrer og sukker som i større grad er vannløselige. Prosessen foregår ved hjelp av enzymer som skilles ut av fakultativt anaerobe syreproduserende bakterier. I neste omgang vil de syreproduserende bakteriene ta opp de oppløste organiske stoffene og bryte de ned til kortkjedete flyktige fettsyrer (eddiksyre, propionsyre m. fl.) samt karbondioksid og hydrogen. Av disse produktene kan kun eddiksyren og karbondioksid og hydrogen omdannes direkte til metan. Øvrige fettsyrer omdannes først til eddiksyre og hydrogengass av noen svært spesialiserte eddiksyredannere (acetogener). I siste trinn omdanner såkalte metanogene bakterier eddiksyre til metan og karbondioksid. Syreproduksjonen foregår relativt raskt av bakterier som har høy toleranse for miljøendringer i form av temperatur og ph, mens edikksyredannelsen og metandannelsen foregår sakte av bakterier som er følsomme for endringer i temperatur, ph og substratsammensetning. Disse forskjellene kan gi ubalanse i anlegg der utråtningen foregår i en enkelt råtnetank (eller i et deponi), med surgjæring og lite gassproduksjon som resultat. I to-trinns reaktorsystemer vil den første nedbrytningen til fettsyrer foregå i første reaktor, mens metanproduksjonen foregår i andre reaktor.

20 19 Metanproduksjonen er dermed den hastighetsbegrensende reaksjonen som prosessene må dimensjoneres etter. I et anlegg for behandling av organisk materiale som i hovedsak foreligger i fast form, vil imidlertid ofte den innledende hydrolysen være det hastighetsbegrensende steget. Enkelte anlegg etableres derfor med for eksempel et termisk hydrolysetrinn som vil kunne øke hastigheten og graden av hydrolyse vesentlig. Et eksempel på dette er GLØRs nye biogassanlegg på Lillehammer. I tillegg til ph og temperaturforhold, vil organisk belastning (tilførsel av organisk stoff per volumenhet i råtneanlegget), materialets sammensetning, oppholdstid og omrøring være de viktigste faktorene som påvirker prosessytelser og kapasitet i et utråtningsanlegg. 4.2 Sammenlikning av prosessbetingelser for kompostering og utråtning Utråtning og kompostering har noen ulike krav til prosessbetingelsene som har stor betydning for dimensjonering og drift av anleggene Omsetning, stabilisering og energifrigivelse Sammenlikning av aerob kompostering og anaerob utråtning, illustrert ved omdanning av druesukker: Kompostering: C 6 H 12 O 6 + 6O 2 6 CO H 2 O druesukker + oksygen karbondioksid + vann frigitt energi: kj/mol Anaerob utråtning: C 6 H 12 O 6 3 CO CH 4 druesukker karbondioksid + vann frigitt energi: 132 kj/mol Ved kompostering frigis store mengder energi i form av varme som må transporteres bort for å holde kontroll med temperaturen i prosessen. Ved anaerob utråtning frigis svært lite varme og mesteparten av energien ligger kjemisk bundet i form av metan. I utråtningsanlegg vil det normalt være behov for tilførsel av varme for å holde temperaturen stabil på ønsket nivå. Organisk avfall vil i praksis være sammensatt av mange ulike organiske stoffer som er mer eller mindre nedbrytbare biologisk. I tillegg vil det være et visst innhold av mineralske stoffer som ikke vil brytes ned (askerest). I hvilken grad, og med hvilken hastighet, det organiske materialet i et gitt avfall omdannes til stabile restprodukt, er nøkkelparameteren for

21 vurdering av prosessytelse ved biologisk avfallsbehandling. I utråtningsanlegg er det særlig interessant hvor mye organisk stoff man kan få omdannet til metan. Organiske forbindelser som inneholder lite oksygen (fettstoffer) gir vesentlig mer gass enn forbindelser med mye oksygen (f. eks. karbohydrater). 20 Forbindelse Typisk kjemisk Spesifikk Metan- Spesifikk Energi i gass sammensetning gassproduksjon innhold metanproduksjon Fett C 50 H 90 O 6 1,27 Nm³/kg 68% 0,62 kg CH 4 /kg 8,5 kwh/kg fett Proteiner C 16 H 24 O 5 N 4 0,70 Nm³/kg 71% 0,35 kg CH 4 /kg 4,9 kwh/kg protein Karbohydrater (C 6 H 10 O 5 ) X 0,79 Nm³/kg 50% 0,28 kg CH 4 /kg 3,9 kwh/kg karbohydrat (Basert på Kepp og Solheim, 2000 og Haug, 1993) Vi antar at omsetning ved (uendelig) lang tids deponering utgjør det maksimale nedbrytningspotensialet. Metangasspotensialet ved deponering av våtorganisk avfall kan beregnes fra Bartnes et al. (1999) til 88 kg metan per tonn avfall (70% omsetning av organisk karbon). Der oppgis imidlertid våtorganisk fraksjon (inkl. bleier) å inneholde 170 kg organisk karbon per tonn våtvekt. Basert på Lystad og Aasen (2002) utgjør TOC i kildesortert våtorganisk (mat-)avfall 127 kg organisk karbon (TOC) per tonn våtvekt. Justert for dette TOC-innholdet kan vi estimere metangasspotensialet til 66 kg per tonn avfall. Dette tilsvarer 0,52 kg metan per kg TOC behandlet og 0,74 kg metan per kg TOC nedbrutt. Metangassproduksjonen fra utråtningsanleggene som har dannet datagrunnlaget for denne utredningen har variert fra 23 til 59 kg metan per tonn avfall behandlet ( kg metan per tonn organisk stoff), med en nedbrytningsgrad for organisk stoff mellom 25% og 65%. Kompostering anses ofte å gi en bedre stabilisering enn ren utråtning, fordi de aerobe prosessene bryter ned en del tungt nedbrytbare stoffer som anaerobe bakterier ikke klarer å bryte ned. På den andre siden er utråtningsanleggene mye mer kompakte og opererer normalt med kortere oppholdstid og høyere belastning per volumenhet reaktor. Siden kompostering gir et vesentlig høyere energiutbytte enn utråtning, er vekstratene for mikroorganismene som inngår også mye høyere. Kompostering er derfor teoretisk sett en mye raskere prosess. I praksis observerer man imidlertid at så ikke er tilfelle. Årsaken til det er at en anaerob prosess mye lettere kan driftes optimalt, mens det ved kompostering hele tiden er internt motstridene prosessbehov. Som nevnt ovenfor må ønsket om oksygentilgang balansere ønsket om en homogen finfordelt masse med stor angrepsflate og høyt fuktighetsinnhold. I tillegg må produsert varme fjernes ved å ventilere massene, noe som samtidig gir en uttørking av massene og behov for tilførsel av fuktighet. I en anaerob prosess derimot, er det verken behov for oksygentransport inn i vannfasen eller borttransport av overskuddsvarme. Materialet kan findeles og prosessen kan foregå uten fuktighetsbegrensninger. Oppnådd stabilitet avhenger i praksis av en lang rekke forhold som delvis griper inn i hverandre. Eksempelvis vil man normalt ikke ønske å håndtere mye tungt nedbrytbart ligninholdig materiale i et utråtningsanlegg, mens man i et komposteringsanlegg tilsetter

22 strukturmateriale som ofte er ligninholdig materiale i form av trevirke, greiner, bark og lignende. Behov for strukturmateriale kan derfor ha stor betydning for kapasitet og prosessytelser. Ulike sorteringsregler er også bestemmende for ytelser og oppnådd stabilitet. Typisk inngår ikke kjøtt, fisk og middagsrester i europeisk bioavfall, mens dette inngår i norsk våtorganisk avfall. Dette er en sannsynlig årsak til forskjellene som registreres i ytelser ved norske og europeiske anlegg, jf. kap Tørrstoffinnhold Fuktigheten i massene som er en av de styrende og mest kritiske faktorene i en komposteringsprosess, er ikke like avgjørende ved utråtning. Ved all mikrobiell aktivitet er det viktig med fuktighet. Substratet må tas opp av mikroorganismene gjennom cellemembranene i oppløst form. I utgangspunktet er det derfor ønskelig med en våt prosess, både ved kompostering og utråtning. Ved kompostering er det imidlertid avgjørende at oksygen er tilstede og erstattes etter hvert som det blir brukt opp i mikroorganismenes respirasjon. Siden oksygen har begrenset løselighet i vann, forsøker man i praksis å holde massene så tørre at oksygen kan transporteres og distribueres i et nettverk av luftlommer (selv om det også finnes såkalt våtkompostering som foregår i vanndig løsning). Optimalt tørrstoffinnhold ved kompostering ligger i området 40-45% tørrstoff (55-60% fuktighet), mens man ved utråtning gjerne kan operere med kun noen få prosent tørrstoff Strukturmateriale I mange tilfeller vil de organiske massene man primært ønsker å behandle ha et lavere tørrstoffinnhold enn det optimale (våtorganisk avfall har typisk 30-35% tørrstoff, mens slam kan ha vesentlig lavere tørrstoffinnhold). I komposteringsprosessene er det behov for å blande inn en viss mengde strukturmateriale for å kompensere for fuktigheten og bygge porøsitet. Mengden som må tilsettes avhenger av tørrstoffinnholdet både i strukturmaterialet og avfallsmassen. Strukturmaterialet stjeler volum i komposteringsanleggene og medfører arbeid med tilbereding (kverning), blanding og utsikting fra ferdig produkt. Avhengig av kravene som stilles, vil det også normalt knytte seg en anskaffelseskostnad til strukturmaterialet (innkjøp og transport). Avhengig av type strukturmateriale som velges, kan det også tilføre massene relativt tungt nedbrytbare stoffer (f. eks. lignin) som får betydning for oppholdstid og kapasiteten for prosessen. I rene utråtningsanlegg er det normalt ikke behov for å tilsette strukturmateriale (unntak kan bl.a. være ved innlasting av tett og fuktig avfall i bioceller).

23 Næringstilgang og C/N-forhold For alle mikrobielle prosesser må det være tilgang på hovednæringsstoffene nitrogen, fosfor, kalium, svovel, kalsium og magnesium, samt sporstoffer (jern, mangan, selen, kobolt etc.). Ved kompostering kan særlig nitrogen være en begrensende faktor dersom avfallsblandingen inneholder mye karbonrikt materiale (for eksempel fra strukturmaterialet). Forholdet mellom karbon og nitrogen bør holdes under 30 for å unngå begrensninger på grunn av nitrogenmangel (Haug, 1993). Ved lave C/N forhold (<15) drives mye nitrogen av som ammoniakk, slik at man som regel forsøker å lage blandinger med C/N forhold mellom 15 og 30. Kildesortert norsk matavfall har vanligvis et C/N forhold rundt 15 (for eksempel: Lystad og Aasen, 2002), som ofte økes vesentlig ved bruk av mye karbonrikt strukturmateriale. I utråtningsprosessene legger man ikke like stor vekt på C/N-forholdet. Ved optimaliseringsforsøk er det imidlertid funnet at C/N bør ligge i området 8-20 (Habermehl et al.). Dette betyr at kildesortert matavfall kan behandles uten at man behøver å regulere C/N forholdet. Viktigere enn C/N forholdet, er det å unngå hemming av utråtningsprosessen som skyldes giftvirkning av ammoniakk. Hemming kan oppstå allerede ved 1700 mg ammonium nitrogen (NH 4 + ) per liter substrat (Habermehl et al.). Metandannerne kan imidlertid over tid tilpasse seg til et ammoniumnivå på mg/l. En viktig forutsetning er imidlertid at innholdet av ammoniakk (NH 3 ) ikke overskrider mg per liter substrat. Det er spesielt viktig å være oppmerksom på denne hemmende effekten av nitrogen i systemer med retur av prosessvann. Noen anlegg har bygd et rensetrinn for nitrogen i returvannsystemet (www.btatechnologie.de) Temperatur Prosesshastigheten er for øvrig avhengig av temperaturen, og i kontrollerte utråtningsanlegg er det vanlig å tilføre prosessen varme for å øke prosessens yteevne. Anleggene drives normalt i ett av to temperaturområder: mesofilt område (typisk C) eller termofilt område (typisk C), men det finnes også svært lavteknologiske løsninger som drives i det psykrofile temperaturområde (< 20 C). Under 15 C går biogassprosessen så sakte at det er lite aktuelt å drifte noen reaktor ved så lave temperaturer. Den biologiske prosessen avgir svært lite varme, slik at i norsk klima vil det kreves tilførsel av energi for oppvarming av massen. Prosesshastigheten øker med økende temperatur, både fordi organisk materiale løses bedre opp (bl.a. bedre emulgering av fettstoffer i vannfasen) og fordi bakterienes aktivitet øker. For utråtning av slam regner man for eksempel typisk 20 dager i mesofile systemer og 12 dager i termofile systemer. Teoretisk vil man også kunne oppnå en større gassproduksjon. Når Sellikdalen renseanlegg i Kongsberg la om fra mesofil til termofil utråtning, økte gassutbyttet med om lag 20 % (Knapp, 2002).

24 Metandannende bakteriene følsomme for endringer i temperatur, slik at jevnest mulig temperatur tilstrebes. Termofile prosesser er mest følsomme, og temperatursvingningene bør holdes innenfor +/- 0,5 C per time (Habermehl et al.). I komposteringsprosessen er også temperatur en viktig parameter. Fordi prosessen selv produserer mye varme, vil det være ønskelig å kunne ventilere bort overskuddsvarme for å holde temperaturen innenfor ønsket temperaturområde. Optimal temperatur for raskest mulig omsetning av karbon ved aerob kompostering har i de fleste studier ligget innenfor området 40 C - 60 C (Haug, 1993) Surhetsgrad Utråtningsanlegg er generelt følsomme for svingninger i ph. Dette gjelder særlig det metanproduserende trinnet. ph er en svært viktig prosessparameter som må overvåkes nøye. Dette er særlig viktig på høyt belastede anlegg, og der hele prosessen foregår i ett trinn. ph under 6,2 er vist å hemme metandannerne (Habermehl et al.). I ett-trinns prosesser bør ph holdes stabilt i overkant av 7, mens i to trinns prosesser kan ph i hydrolysetrinnet ligge på den sure siden (ph5-7) Surhetsgrad har ikke vært ansett å være så kritisk i komposteringsprosesser. Undersøkelser i norske komposteringsanlegg (ref) viser imidlertid at innsamlet våtorganisk avfall i perioder har lav ph (ned mot ph 4) og det antas at dette gir dårlige betingelser og en forsinket prosesstart. Den lave phen skyldes en påbegynt hydrolyse i avfallet før innlevering til anlegget. 4.3 Teknologioversikt status og trender i Europa I EU er det utarbeidet et arbeidsdokument som grunnlag for et mulig framtidig direktiv om behandling av organisk avfall (http://europa.eu.int/comm/environment/waste/report11.htm). Dette vil i så fall inngå som et av flere elementer i en satsing på å beskytte matjorda i EUlandene, der resirkulering av organisk materiale vil være en viktig strategi. Selv om EU også setter strenge hygienerestriksjoner for resirkulering av organisk avfall (jf. kap 7.3), vil sannsynligvis biologisk avfallsbehandling bli fremmet som en ønsket løsning Klassifisering av anaerobe reaktoranlegg Anlegg for anaerob utråtning av avfall kan klassifiseres etter ulike kriterier, hvorav det vanligste er å dele inn etter: Substrat (avfallstype): Avløpsslam, kildesortert organisk avfall, blandet husholdningsavfall, industriavfall, industriavløp, gjødsel eller blandinger av disse (såkalt kofermentering). Antall prosesstrinn: Ett trinns eller to trinns systemer Gjennomstrømning: Plug-flow eller totalomblandet system Temperatur: Mesofilt eller termofilt temperaturområde Tørrstoffinnhold: Tørre, halvtørre eller våte prosesser.

25 Status og trender for anaerobe anlegg De Baere har undersøkt utviklingen innen anaerob utråtning av organisk avfall i Europa i perioden 1990 til 2002 (De Baere, 2000 og De Baere, 2001). Studien dekker anlegg med minst 10% organisk avfall i råstoffet og en total behandlingskapasitet på minst 3000 tonn per år. Basert på anbud og inngåtte kontrakter, ble det også laget estimater for 2001 og Figur 4-1: Total akkumulert behandlingskapasitet og gjennomsnittlig størrelse på nyanlegg Gjennomsnittlig størrelse på nyanlegg Akkumulert kapasitet Størrelse på nyanlegg Akkumulert kapasitet På midten av 90-tallet ble det bygget en del små anlegg i Sveits og Tyskland, men siden 1998 har det vært en trend mot større anlegg i Europa sett under ett. Gjennomsnittlig kapasitet for nye anlegg ligger nå rundt tonn per år. Denne utviklingen henger sammen med at det de siste årene har vært etablert flere anlegg for utråtning av blandet husholdningsavfall eller også restavfall etter utsortering av bl.a. organisk fraksjon, mens det tidligere år i stor grad har blitt bygd anlegg for den kildesortert organiske fraksjonen. Ved valg av systemtype har det vært en utvikling fra kun mesofile anlegg i perioden fram til 1990, til at det nå typisk etableres like mange termofile som mesofile anlegg. Det etableres også omtrent like mange anlegg for henholdsvis tørr og våt utråtning. Utviklingen videre antas å henge sammen med utviklingen i antall anlegg for blandet avfall, og hvordan våte systemer klarer å håndtere slikt avfall. Til tross for mye forskning på to-trinns systemer som peker på muligheter for bedre hydrolysering og større gassutbytte, har ikke markedet blitt overbevist. To-trinns systemene utgjorde bare drøyt 10% av den totale behandlingskapasiteten i Årsakene til dette henger trolig også sammen med noe høyere investeringer og mer kompleks drift for to-trinns anlegg.

26 Utvikling av anaerobe systemer i forhold til aerobe systemer Når etablering av biologiske behandlingsanlegg fikk et visst omfang på begynnelsen av 90 tallet, ble aerob kompostering ansett som enklere, rimeligere og bedre utprøvd teknologi. Først fra midten av 90 tallet har anaerobe løsninger blitt ansett som godt utprøvde og pålitelige. Når investeringene virkelig skjøt fart fra 1995, valgte man imidlertid fremdeles i hovedsak de kjente og veldokumenterte komposteringsløsningene. Selv om anaerob kapasitet hadde en noe sterkere vekst enn kompostering på slutten av 90- tallet, utgjorde dette fremdeles bare om lag 5% av samlet behandlingskapasitet i Det er imidlertid store forskjeller mellom landene, og spesielt Sveits (25% anaerob kapasitet), Belgia (16%) og Nederland (12%) skiller seg ut med en høyere andel anaerobe systemer. En del av forklaringen på dette er antagelig landenes avgifts- og subsidiepolitikk som aktivt fremmer produksjon av energi fra fornybare ressurser. Det er verdt å merke seg at den anaerobe behandlingskapasiteten er estimert å vokse fra 1,04 millioner tonn i 2000 til 1,65 millioner tonn i 2002 (De Baere, 2001). I Norge startet enkelte kommuner og avfallselskap med enkel rankekompostering av kildesortert avfall i begynnelsen av 1990-årene. Når forbudet mot deponering av våtorganisk avfall ble innført fylkesvis i siste halvdel av 90-årene, ble rankekompostering valgt for de fleste mindre anlegg, og reaktorkompostering for enkelte større anlegg. Enkelte kommuner og avfallselskap planla anaerobe systemer, men disse ble ikke realisert. Først de siste par årene er det etablert noen få biogassanlegg for avfall. Foreløpig er det kun Mjøsanlegget (GLØR) og biocellene hos Lindum Ressurs og Gjenvinning som er rene avfallsanlegg, mens anlegget på Kongsberg behandler avløpsslam sammen med avfall. For avløpsslam har det imidlertid blitt etablert mange utråtningsanlegg (til sammen ca 12 stk.) de siste årene.

27 26 5 GRUNNLAG FOR SAMMENLIKNING OG EVALUERING AV ULIKE BEHANDLINGSKONSEPT 5.1 Referanseanlegg og erfaringsoverføring Ved en sammenliknende evaluering for ulike behandlingsløsninger, bør flest mulig forutsetninger og inngangsparametre være like. Det bør også inngå data fra flest mulig anlegg for å gi et bredt og statistisk holdbart datagrunnlag. I denne analysen knytter det seg en viss usikkerhet til tallgrunnlaget på grunn av følgende forhold: Det er svært få norske anlegg for anaerob utråtning av våtorganisk avfall og derfor få tilgjengelige data De fleste dataene er hentet fra anlegg i Europa som behandler europeisk bioavfall som har litt andre egenskaper enn norsk avfall. Enkelte anlegg behandler andre avfallstyper enn kun kildesortert organisk husholdningsavfall. Innslaget av hageavfall varierer også mye. Det er generelt få anlegg for hvert konsept, og dermed et begrenset datamateriale Ulike egenskaper ved norsk og europeisk våtorganisk avfall De ulike prosessens ytelser og egnethet må vurderes ut fra egenskapene ved det organiske materialet som behandles. Kvalitet og egenskaper ved det kildesorterte våtorganiske husholdningsavfallet avhenger av matvaner, bosettingsmønster, sorterings- og innsamlingssystem, informasjon etc., men særlig avhenger det av hvilke regler som gjelder for kildesortering. Disse forholdene variere fra sted til sted. Her i landet er det f. eks. ulik praksis for i hvilken grad bleier og hageavfall kan inngå i våtorganisk fraksjon. Også i Europa vil man se store variasjoner i avfallskvalitet fra anlegg til anlegg, og delvis også landene i mellom. Nederland og Tyskland har mange biologiske avfallsbehandlingsanlegg som også i stor grad har vært brukt som referanseanlegg for erfaringsinnhenting for norske kommuner og avfallsselskap. I disse landene har man typisk sorteringsregler som utelukker mat som har vært kokt eller stekt, dvs. middagsrester, i tillegg er det ofte eksplisitt sagt at kjøtt og fisk ikke skal inngå. I Nederland brukes betegnelsen VFG-avfall (vegetable, fruit and garden waste).

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008 Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk En oversikt: Selve biogassprosessen hjertet i anlegget hva

Detaljer

Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex

Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex Behandlingsmetoder Input 100 % Mekanisk behandling 40-60 % Biologisk behandling 30 50 % Stabilisert organisk

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk Litt om biogass Tormod Briseid, Bioforsk Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en biologisk lukket prosess hvor organisk materiale omdannes til biogass ved hjelp av mikroorganismer. Biogassprosessen

Detaljer

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Hvem er vi? Prosjektutviklingsselskap Etablert i 2005 Fagområder infrastruktur for energigasser som biogass, naturgass og hydrogen mission of providing

Detaljer

Biogass for industriell bruk

Biogass for industriell bruk Presentasjon Biogass for industriell bruk Gasskonferansen i Bergen 26. april 2007 Innhold Biogass Produksjonsanlegg Økonomi Biogassterminal i Odda (forprosjekt) Biogass - produksjon To hoved typer kontrollert

Detaljer

Presentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april.2009. Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS

Presentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april.2009. Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS Presentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april.2009 Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS Cambi AS Skysstasjon 11A N-1383 Asker Norway www.cambi.com E-mail: office@cambi.no Tel: +47 66 77 98 00 Fax: +47 66 77

Detaljer

AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap

AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap Er biogass en løsning for å behandle slam? Litt om BioTek AS (1 slide) Prøver på slam fra Åsen Settefisk AS og Smolten AS Utfordringer ved behandling av slam

Detaljer

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,

Detaljer

Biogass en ny mulighet?

Biogass en ny mulighet? Biogass en ny mulighet? Henrik Lystad Avfall Norge Avfall Norge Interesseorganisasjon for avfallsbransjen Stiftet i 1986 Dekker 95% av Norges befolkning gjennom medlemmene (kommuner og interkommunale selskaper)

Detaljer

- - - - Produksjon Bruk 0???? 0 0 -? o o o g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g SO2-ekv/passasjerkm

Detaljer

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus Innhold Biogass Oversikt og miljøstatus Henrik Lystad, Avfall Norge Avfallskonferansen 2008 12. juni Fredrikstad Biogass oversikt og miljøstatus Biogass Miljøstatus og hvorfor biogass (drivere) Klima fornybar

Detaljer

Ny Biogassfabrikk i Rogaland

Ny Biogassfabrikk i Rogaland Ny Biogassfabrikk i Rogaland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Den Norske Gasskonferansen Clarion Hotel Stavanger, 26.-27. mars 2014 Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre

Detaljer

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Til Samferdselsdepartementet postmottak@sd.dep.no Avaldsnes 5.3.2013 Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Norsk Energigassforening/Energigass Norge vil berømme departementet

Detaljer

Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket

Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Re Bioconsult Ivar Sørby Inspiria Science Center 27.mars 2014 Re Bioconsult - Ivar Sørby 30% av husdyrgjødsla skal benyttes til biogassproduksjon

Detaljer

Avfall Norge. Temadag om MBT 20-05-2010. Presentasjon av MBT-prosjektet 2009. Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.

Avfall Norge. Temadag om MBT 20-05-2010. Presentasjon av MBT-prosjektet 2009. Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex. Avfall Norge Temadag om MBT 20-05-2010 Presentasjon av MBT-prosjektet 2009 Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.no 20.05.2010 Avfall Norge MBT 1 Presentasjon av MBT-prosjektet 1. Generell

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Norsk renholdsverks-forening Arbeidsgruppe for biologisk behandling

Norsk renholdsverks-forening Arbeidsgruppe for biologisk behandling Norsk renholdsverks-forening Arbeidsgruppe for biologisk behandling BIOCELLER FOR NEDBRYTBART AVFALL BIOCELLER FOR NEDBRYTBART AVFALL Rapport nr. 9/2005 NRF - Samarbeidsforum for avfallshåndtering R A

Detaljer

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Biogassanlegg Grødland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre del av regionen. Hå biopark ble etablert i samarbeid med Lyse i 2009 for å

Detaljer

NYE MULIGHETER INNEN BIOLOGISK AVFALLSHÅNDTERING

NYE MULIGHETER INNEN BIOLOGISK AVFALLSHÅNDTERING NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR GEOLOGI OG BERGTEKNIKK TGB4800 EKSPERTER I TEAM NYE MULIGHETER INNEN BIOLOGISK AVFALLSHÅNDTERING LANDSBY 26 GRUPPE 1 Helge Aasgard Tvedt Morgan

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biokraft AS Produksjon, markedsføring og salg av fornybar bio-olje og fornybart drivstoff (LBG/biogass)

Detaljer

Utvikling av biogass i Norge II. Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 24.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge

Utvikling av biogass i Norge II. Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 24.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge Utvikling av biogass i Norge II Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 24.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge Hvorfor er Avfall Norge engasjert i biogass? Våre medlemmer er engasjert i biogass

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen

Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen Oddvar Tornes IVAR IKS Fagansvarlig slambehandling Norsk Vannforening seminar om Energi i VA sektoren Forbruk,sparing, produksjon SFT 15.09.2009

Detaljer

Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen

Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen Presentasjon for styret i Norsk Gassforum 07.11.12 Fagdirektør Magnar Sekse Agenda Hvorfor skal vi bygge biogassanlegg i Bergen? Skisseprosjekt (2006) Forprosjekt

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Presentasjon av Lindum. Thomas Henriksen Salggsjef Lindum AS

Presentasjon av Lindum. Thomas Henriksen Salggsjef Lindum AS Presentasjon av Lindum Thomas Henriksen Salggsjef Lindum AS Visjon og verdier Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld Visjon og verdier Lindums verdier: Troverdige

Detaljer

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Renovasjon i Grenland Skien kommune Postboks 3004 3707 Skien Oslo, 16.02.04 Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Norges Naturvernforbund støtter innføring av kildesortering av

Detaljer

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam v/ Oddvar Tornes, IVAR IKS Erik Norgaard, HØST Verdien i avfall Fagtreff Norsk Vannforening. Fosforgjenvinning fra avløpsvann. Miljødirektoratet

Detaljer

Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS

Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Forfattere: Kari-Anne Lyng og Ingunn Saur Modahl OR.28.10 ISBN: 97882-7520-631-0 / 827520-631-6 Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Behandling av våtorganisk avfall, papir, papp, glassemballasje,

Detaljer

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til

Detaljer

Hjemmekompostering. en liten bioreaktor. Anne Bøen anne.boen@bioforsk.no

Hjemmekompostering. en liten bioreaktor. Anne Bøen anne.boen@bioforsk.no Hjemmekompostering en liten bioreaktor Anne Bøen anne.boen@bioforsk.no Hva er kompostering Omdanning av organisk materiale omdannet i en aerob, biologisk prosess Kompostering utnytter de naturlige prosessene,

Detaljer

Avgjørelse av søknader om forlenget dispensasjon for deponering av nedbrytbart avfall og økt mengde matavfall til biocelle

Avgjørelse av søknader om forlenget dispensasjon for deponering av nedbrytbart avfall og økt mengde matavfall til biocelle Vår dato: 27.11.2014 Vår referanse: 2007/2863 Arkivnr.: 471 Deres referanse: 24.06.2014 Saksbehandler: Marianne Seland Lindum AS Lerpeveien 155 3036 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32 26 68 21 Brevet er sendt

Detaljer

Deponiforbud nedbrytbart avfall

Deponiforbud nedbrytbart avfall Deponiforbud nedbrytbart avfall Lise K Svenning Jensen 14. Juni 2006 Deponiforbud for nedbrytbart avfall Hva vil skje med dette avfallet? Gjennomføringen av øvrig regelverk mv. for deponier Hvor står vi

Detaljer

Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam

Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam Oddvar Tornes IVAR IKS Fagansvarlig slambehandling Avfall Norge seminar om biologisk behandling

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Hvorfor vi satt i gang? Østnorsk Gassenter startet arbeidet med

Detaljer

«Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder»

«Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder» Hovedsponsorer: «Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder» Nelson Rojas Prosjektleder HOG Energi Innhold I) Bakgrunn for prosjektet: Fakta og bakgrunn Biogass

Detaljer

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals.

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals. AGA BIOGASS Customer areas Food Specialty gases Manufacturing Industry Chemistry and Pharmaceuticals Pulp and Paper Metallurgy New Business Hvorfor går AGA inn i biodrivstoff Linde Gas og Süd Chemie AG

Detaljer

Natur- og biogass tar nye markedsandeler. styreleder Per Kragseth Gasskonferansen

Natur- og biogass tar nye markedsandeler. styreleder Per Kragseth Gasskonferansen Natur- og biogass tar nye markedsandeler styreleder Per Kragseth Gasskonferansen Disposisjon Forbruk av gass i Norge Distribusjon av gass i Norge Gasskraftverk Biogassanlegg i Norge Gass i transportsektoren

Detaljer

Ecopro s biogassanlegg i Midt-Norge Grønn energi fra matavfall og slam

Ecopro s biogassanlegg i Midt-Norge Grønn energi fra matavfall og slam Ecopro s biogassanlegg i Midt-Norge Grønn energi fra matavfall og slam Et fremtidsrettet miljøprosjekt gjennomføres nå i Norge! Starter mottak i Mars 2008! www.ecopro.no Helgeland Avfallsforedling IKS

Detaljer

Gårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk

Gårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk Gårdsbasert biogass Rune Bakke og Jon Hovland Professor / sjefsforsker Teknologiske fag, HSN / Tel-Tek Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk er partner i Biogas2020

Detaljer

Biogass på Mære landbruksskole en forundersøkelse

Biogass på Mære landbruksskole en forundersøkelse Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 57 2007 Biogass på Mære landbruksskole en forundersøkelse Tormod Briseid 1 og Geir Fisknes 2 1) Bioforsk Jord og Miljø 2) Mære landbruksskole www.bioforsk.no Sett inn bilde

Detaljer

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Disposisjon Energigassene Naturgass LPG Biogass Biopropan Hydrogen Utvikling Disposisjon Energigassene Naturgass

Detaljer

Biorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk. Johan Ellingsen Norges Vel

Biorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk. Johan Ellingsen Norges Vel Biorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk Johan Ellingsen Norges Vel 1 Biogass som gjenvinningsmetode for organisk avfall eks Eco pro i Verdal To sluttprodukter: Biogass (metan (ca 60%), CO 2,

Detaljer

Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning!

Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning! Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning! Jon Hovland og Rune Bakke 7.8.2015 Evjemoen Høgskolen i Telemark Effektive produksjonsprosesser for en klimavennlig framtid Pulverteknologi Energi CCS*

Detaljer

Vedlegg 4 - Pris- og tilbudsskjema Prisskjema Transport og behandling av matavfall

Vedlegg 4 - Pris- og tilbudsskjema Prisskjema Transport og behandling av matavfall Vedlegg 4 - Pris- og tilbudsskjema Innhold Vedlegg 4 - Pris- og tilbudsskjema... 1 1 Prisskjema... 2 1.1... 2 1.2 Avbruddskompensasjon... 2 2 Tilbudsskjema miljødata... 3 2.1 Transport fra omlasting til

Detaljer

Saksframlegg. STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219

Saksframlegg. STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219 Saksframlegg STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret vedtar at det på

Detaljer

Energi direkte fra Barentshavet

Energi direkte fra Barentshavet Energidrevet industrialisering - Renere energi inntar markedet: Energi direkte fra Barentshavet Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Tema: Oppstarten av BNG Naturgass, egenskaper og bruksområder

Detaljer

Tilbakeblikk på biologisk avfallsbehandling i Norge

Tilbakeblikk på biologisk avfallsbehandling i Norge Tilbakeblikk på biologisk avfallsbehandling i Norge Avfall Norges Bioseminar 24. 25. september 2008 Forskningssjef Øistein Vethe, Bioforsk Jord og miljø Den første bølgen 70-tallet: 70 tallet: Avfallskverner

Detaljer

Slambehandlingsanlegget i Rådalen Bergen Biogassanlegg. Kristine Akervold

Slambehandlingsanlegget i Rådalen Bergen Biogassanlegg. Kristine Akervold Slambehandlingsanlegget i Rådalen Bergen Biogassanlegg Kristine Akervold Stikkord: Hvorfor: Økte slammengder Bygging av biogassanlegg Hva vi skal bygge Status Framdrift Gassproduksjon Biorest Kapasitet

Detaljer

Helgeland Biogass. Fra avfall til energi og næringsrik vekstjord. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 04.05.2009

Helgeland Biogass. Fra avfall til energi og næringsrik vekstjord. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 04.05.2009 Helgeland Biogass Fra avfall til energi og næringsrik vekstjord Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 1 Industri Vekst Mosjøen AS 19.03.09 Agenda Presentasjon av Grûnder Forretningside Prosessbeskrivelse

Detaljer

LNG og LNG-distribusjon

LNG og LNG-distribusjon LNG og LNG-distribusjon Energi direkte fra Barentshavet, enklere enn mange tror Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Novemberkonferansen 2012 Tema: Litt om Barents NaturGass Litt om naturgass

Detaljer

Biogasshybrid busser i Bergen

Biogasshybrid busser i Bergen Biogasshybrid busser i Bergen Demonstrasjonsprosjekter - miljøtiltak i praksis Nelson Rojas Prosjektleder Norsk Gassforum Oslo, 7. November 2013 HOG Energi HOG Energi fremmer viktige strategiske energisaker

Detaljer

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Miljøregnskap for naturgass Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Innhold Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Status for naturgass i Norge i dag Hvordan

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

Står kildesortering for fall i Salten?

Står kildesortering for fall i Salten? Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre

Detaljer

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010 Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010 Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger

Detaljer

Tillaging av kompost for reetablering av det mikrobiologiske mangfoldet i jord ved spredning som fast kompost eller som Aerob kompostkultur.

Tillaging av kompost for reetablering av det mikrobiologiske mangfoldet i jord ved spredning som fast kompost eller som Aerob kompostkultur. Tillaging av kompost for reetablering av det mikrobiologiske mangfoldet i jord ved spredning som fast kompost eller som Aerob kompostkultur. Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord 2015 Mikroskopbilde

Detaljer

Om metoder og økonomi for oppgradering av biogass ved Førsteamanuensis Lars M Nerheim Høgskolen i Bergen / HiB i samarbeid med BIR

Om metoder og økonomi for oppgradering av biogass ved Førsteamanuensis Lars M Nerheim Høgskolen i Bergen / HiB i samarbeid med BIR Gasskonferansen i Bergen 23. og 24. mai 2012 Om metoder og økonomi for oppgradering av biogass ved Førsteamanuensis Lars M Nerheim Høgskolen i Bergen / HiB i samarbeid med BIR Om oppgradering av biogass

Detaljer

Norsk renholdsverks-forening Arbeidsgruppe for biologisk behandling. Forum for Biogass

Norsk renholdsverks-forening Arbeidsgruppe for biologisk behandling. Forum for Biogass Norsk renholdsverks-forening Arbeidsgruppe for biologisk behandling Forum for Biogass Bi o gassanlegg i Tyskland og Sverige Rapport nr. 8/2003 NRF - Samarbeidsforum for avfallshåndtering R A P P O R T

Detaljer

Biogass Trøndelag: Helhetlig og lokalt tilpasset design av biogassanlegg - Et flerfaglig forskningsprosjekt

Biogass Trøndelag: Helhetlig og lokalt tilpasset design av biogassanlegg - Et flerfaglig forskningsprosjekt Biogass Trøndelag: Helhetlig og lokalt tilpasset design av biogassanlegg - Et flerfaglig forskningsprosjekt Innlegg på Biogass 11 nasjonal konferanse om biogass og miljø. Ørland 08.03.2011 Øivind Hagen

Detaljer

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Innhold 1. Lyse - Regional verdiskaping 2. Infrastruktur for biogass 3. Transportsektoren Offentlige

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Uttalelse til søknad om utslippstillatelse for Ecopro AS biogassanlegg i Skjørdalen/Ravlo Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øivind Holand oivind.holand@innherred-samkommune.no 74048512

Detaljer

Biogas och slambehandling Var ligger kunnskapsfronten och vad kan vi lära av andra länder?

Biogas och slambehandling Var ligger kunnskapsfronten och vad kan vi lära av andra länder? Biogas och slambehandling Var ligger kunnskapsfronten och vad kan vi lära av andra länder? Stockholm 24. november 2010 Slamhygienisering slik har vi løst det i Norge Bjarne Paulsrud, Aquateam Steinar Nybruket,

Detaljer

Pumpekummen. Foto: Anita Land, Bioforsk Økologisk

Pumpekummen. Foto: Anita Land, Bioforsk Økologisk Pumpekummen Her i pumpekummen rundpumpes møkka for å blande inn møkka som kommer fra flyterenna. Møkka, som kommer fra ca. 25 melkekyr som bor i fjøset bør være homogen for å sikre stabil drift og jevn

Detaljer

Avløpsvannet renses mer og bedre og det blir mer avløpsslam. Men hva gjør vi med slammet framover?

Avløpsvannet renses mer og bedre og det blir mer avløpsslam. Men hva gjør vi med slammet framover? Avløpsvannet renses mer og bedre og det blir mer avløpsslam. Men hva gjør vi med slammet framover? Hanne Nordgaard direktør i Søndre Helgeland Miljøverk IKS Ecopro as Ecopro sept 2006 1 Søndre Helgeland

Detaljer

Fra hestegjødsel til ressurs. Januar 2015

Fra hestegjødsel til ressurs. Januar 2015 Fra hestegjødsel til ressurs Januar 2015 Norsk Biokraft - Energimessig utnyttelse av hestegjødsel fra 1000 til 3000 Tekniske beskrivelser av produksjonsprosessen Eksempel fra forprosjekt 1000 hester: Utfordring

Detaljer

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Foredrag på Norsk Gassforum seminar Gardermoen 9.11 2011 Ole Jørgen Hanssen Professor Østfoldforskning/UMB Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad,

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Kort prosessbeskrivelse av metanolfabrikken

Kort prosessbeskrivelse av metanolfabrikken 1 Gassmottaket Naturgassen som kommer fra Heidrun-feltet (ca. 85 000 Sm3/time) har en temperatur på ca 6 grader og holder ett trykk på ca 144 barg. Ca. gassammensetning: CH 4 : 86,0 % C 2 H 6 : 7,5 % C

Detaljer

Hvor stort er et realistisk potensial for gjenvinning av fosfor? Arne Grønlund, Ola Hanserud og Eva Brod Bioforsk Divisjon Miljø

Hvor stort er et realistisk potensial for gjenvinning av fosfor? Arne Grønlund, Ola Hanserud og Eva Brod Bioforsk Divisjon Miljø Hvor stort er et realistisk potensial for gjenvinning av fosfor? Arne Grønlund, Ola Hanserud og Eva Brod Bioforsk Divisjon Miljø Sentrale begreper Gjenvinning Mengde fosfor som fanges opp fra avfallsstrømmer

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Slambehandlingsløsninger for settefiskanlegg Ved Per Arne Jordbræk, daglig leder i Agronova AS

Slambehandlingsløsninger for settefiskanlegg Ved Per Arne Jordbræk, daglig leder i Agronova AS Slambehandlingsløsninger for settefiskanlegg Ved Per Arne Jordbræk, daglig leder i Agronova AS Agronova AS Produksjonslinje for Fibral - vårt nøkkelprodukt Forsknings og utviklingssenter for; automatiserte

Detaljer

Hybridbuss på el og biogass

Hybridbuss på el og biogass 27.03.2014 Hybridbuss på el og biogass Hybridbuss på el og biogass Oddmund Sylta, Direktør i Skyss Den Norske Gasskonferansen Stavanger, 27. mars 2014 Hordaland fylkeskommune Tredje største fylke i Norge

Detaljer

Miljøløsninger i praksis

Miljøløsninger i praksis Miljøløsninger i praksis ExxonMobil bruker årlig 1,2 milliarder kroner til forskning innen miljø, helse og sikkerhet ExxonMobil samarbeider om fremtidens miljøbil med General Motors og Toyota En mulig

Detaljer

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no Hvorfor er organisk materiale i jord så viktig? Organisk materiale er en kilde til mat for jordbunnsfaunaen og

Detaljer

Avløpsslam i Norge en suksesshistorie?

Avløpsslam i Norge en suksesshistorie? Avløpsslam i Norge en suksesshistorie? Hvordan har vi oppnådd at problemet avløpsslam har blitt en ressurs? Line Diana Blytt Aquateam Norsk Vannforenings Juleseminar 2009 Bristol Hotell Oslo 10.desember

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008 Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008 Presentasjon på Gasskonferansen i Bergen 30.april 2009 Hanne Lerche Raadal, Østfoldforskning Østfoldforskning

Detaljer

A/S HADELAND OG RINGERIKE AVFALLSSELSKAP

A/S HADELAND OG RINGERIKE AVFALLSSELSKAP A/S HADELAND OG RINGERIKE AVFALLSSELSKAP GEN. FORS. SAK NR: 04 /2012 Biogassanlegg og renseanlegg for biogass. Godkjenning av investeringsramme. STED/DATO: SAKSBEHANDLER: Jevnaker, 02. oktober.2012 Amund

Detaljer

Husdyrgjødsel til biogass

Husdyrgjødsel til biogass Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@bioforsk.no Ingvar Kvande Reidun Pommeresche Hugh Riley alle forskere i Bioforsk Husdyrgjødsel til biogass Forsøk tyder på at utråtnet blautgjødsel kan gi mindre utslipp

Detaljer

Listakonferansen 10.oktober 2013 Biogass Lista Kim Otto Thunbo Harry Leo Nøttveit

Listakonferansen 10.oktober 2013 Biogass Lista Kim Otto Thunbo Harry Leo Nøttveit Listakonferansen 10.oktober 2013 Biogass Lista Kim Otto Thunbo Harry Leo Nøttveit Om Nærenergi Etablert 2006 Leverer bærekraftige energiløsninger til næring og husholdning 12 dedikerte medarbeidere Kontor

Detaljer

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg A. Opplysninger om levert biogjødsel. Levert biogjødsel skal være kvalitetssikret iht. forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Det skal etableres

Detaljer

Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold

Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold Østfold klimaråd, 28-02-2013 Per Even Vidnes, Biogass Østfold 2015 Kort om min egen bakgrunn: 1970-1972: Molde kommune Planlegging av VVA-anlegg

Detaljer

Kildesortering av våtorganisk avfall i Fredrikstad kommune

Kildesortering av våtorganisk avfall i Fredrikstad kommune Forfatter(e): Silje Arnøy og Ingunn Saur Modahl Rapportnr.: 13.14 ISBN: 82-7520-718-5 / 978-82-7520-718-8 ISBN: 0803-6659 Kildesortering av våtorganisk avfall i Fredrikstad kommune Klimaregnskap for avfallsbehandling

Detaljer

Kanten av influensområdet er definert med en luktkonsentrasjon på 1OU/m3 (basert på den nye veilederen)

Kanten av influensområdet er definert med en luktkonsentrasjon på 1OU/m3 (basert på den nye veilederen) Thomas S. Davami Fra: Jon B Stiansen - Clairs Sendt: 30. april 2015 11:46 Til: Thomas S. Davami Emne: Gasspredning fra forbrenning Hei Thomas. Jeg har blitt bedt om å kommentere spredning

Detaljer

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden

Detaljer

Forord. Biogass i Hordaland

Forord. Biogass i Hordaland Forord I denne rapporten ser vi på hvilke muligheter som ligger i økt produksjon og bruk av biogass i Hordaland. Ambisjonsnivået i prosjektet er ikke å gi en fullstendig gjennomgang av alle aspekter ved

Detaljer

Hydrogen i Norge frem mot 2040

Hydrogen i Norge frem mot 2040 Hydrogen i Norge frem mot 2040 Bjørn Simonsen Generalsekretær, Norsk Hydrogenforum Sekretær, Hydrogenrådet Redigert: forklarende tekst lagt til her og der Et dagsaktuelt spørsmål for AS Norge: Hvordan

Detaljer

FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP

FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. Innhold Brenselanalyser Forbrenning (kjemi) Røykgassmengder Teknologier ved forbrenning /

Detaljer

Eiermøte 30.03.2016. Olav Volldal, styreleder. VISJON Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld

Eiermøte 30.03.2016. Olav Volldal, styreleder. VISJON Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld Eiermøte 30.03.2016 Olav Volldal, styreleder VISJON Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld Agenda 1. Kort om selskapet 2. Resultater og måloppnåelse 2015 3. Utfordringer,

Detaljer

Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål

Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål Energiutnyttelse av avfall, Trondheim 10.-11.september 2008 Kari Aa, SFT Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål 15.09.2008 Side 1 Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Oppdrag: 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen AVRENNING

Detaljer

Energieffektive renseanlegg

Energieffektive renseanlegg Energieffektive renseanlegg Example of variation of visuals UMB 13. februar 2013 Vibeke Rasmussen Evolusjon 2 I dag 3 Fremtiden Kraftverk 4 Status Norske Renseanlegg Over 4000 kommunalt eide vann og avløpsanlegg

Detaljer

Gårdsgass Midt-Norge og biogassanlegget på Tingvoll

Gårdsgass Midt-Norge og biogassanlegget på Tingvoll Gårdsgass Midt-Norge og biogassanlegget på Tingvoll Anne-Kristin Løes, Bioforsk Økologisk Innlegg på Forum Fornybar Arrangert av Energiregion Møre Molde, 5.4.2011 Biogassanlegg for husdyrgjødsel, slakteavfall

Detaljer