Konsekvensutredning for. Nye Sanderud sykehus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konsekvensutredning for. Nye Sanderud sykehus"

Transkript

1 Konsekvensutredning for Nye Sanderud sykehus April 2010

2 Utarbeidet av: 2

3 Innhold 1. FORORD 5 2. SAMMENDRAG 7 3. INNLEDNING 11 Formålet med reguleringsplanen 11 Lokalisering 12 Planavgrensning og influensområde 13 Referansealternativet (0-alt.) 13 Tiltakshavers føringer KONSEKVENSUTREDNING 19 Oversikt over hvilke temaer som inngår i konsekvensutredningen DELUTREDNINGER 23 ENERGI 23 Fjernvarme 31 Støy 33 Overflatevann 45 Avfallshåndtering 47 Gang- og sykkeltrafikk 51 Trafikale forhold 55 Teknisk infrastruktur 63 Kollektivtransport 65 Biologisk mangfold 71 Svartelva 75 Grønnstruktur 77 Landskapsbilde, landbruk og kulturlandskap 81 Kulturminner 89 Friluftsliv/rekreasjon 92 Lokalt næringsliv 95 Boligbehov 101 Universell utforming 105 Skole og barnehage 109 Barn og unges interesser 113 Samfunnsikkerhet og beredskap 117 Utviklingsplan 127 Anleggsperioden 129 Kommunikasjon SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSER FORSLAG TIL PROGRAM FOR NÆRMERE UNDERSØKELSER 138 3

4 4

5 1 FORORD Følgende konsekvensutredning redegjør for virkningene av tiltak for Nye Sanderud sykehus, i Stange kommune, med hensyn til samfunn, miljø og naturressurser i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Reguleringsarbeidet er forankret i Strategisk plan for Sykehuset Innlandet HF. Denne ble vedtatt av styret for Sykehuset Innlandet HF juni 2006, og tilslutt av styret for Helse Øst RHF i februar Det er i denne forbindelse gjennomført en mulighetsstudie av tiltaket, Planforslag for Nye Sanderud, utarbeidet av arkitektfirmaet C.F. Møller i Rapporten er en skissering og vurdering av aktuelle alternativer for utvikling av Nye Sanderud sykehus. Rapporten er utgangspunktet for reguleringsplan med konsekvensutredning for Nye Sanderud. Tiltakshaver er Sykehuset Innlandet HF, hvor prosjektleder har vært Knut Thore Kristiansen., har vært hovedkonsulent ved utarbeidelse av konsekvensutredning tilknyttet reguleringsplanen. Underkonsulent på delutredningene har for fagområdene støy, veg, energi og VA vært Reinertsen AS. Konsekvensutredningen har i hovedsak tatt utgangspunkt i prinsippene og metodikken avgitt i veileder fra Statens vegevesen Konsekvensanalyser, håndbok 140. Forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning skal legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner. Ansvarlig planmyndighet er Stange kommune. Hovedsaksbehandler i kommunen har vært Sturla Skancke. Oslo, 28.april 2010 Selberg Arkitektkontor As 5

6 6

7 2 SAMMENDRAG Reguleringsplan for Nye Sanderud sykehus er utarbeidet av med bakgrunn i arkitektkontoret C. F. Møllers mulighetsstudie fra februar 2007; Planforslag for Nye Sanderud. Reguleringsplanen er et ledd i arbeidet med strategisk plan for Sykehuset Innlandet HF (SI). Strategisk plan for Sykehuset Innlandet HF ble vedtatt av styret for Helse Øst juni og angir viktige veivalg for SI, og trekker opp helhetlig plan for struktur og investering fram til Strategisk plan har som en overordnet strategi at somatiske helsetjenester og psykiske helsevern skal samlokaliseres så langt det er praktisk gjennomførbart både på lokalt- og sentralsykehusnivå. Tiltakets omfang er av en slik art at tiltaket skal behandles etter forskrift om konsekvensutredning, av , som blant annet innebærer utarbeiding av planprogram. Planprogrammet legger føringer for videre prosess av planarbeidet og avklarer herunder hvilke utredninger som skal gjøres i tillegg til å skissere et opplegg for medvirkning under planprosessen. Selberg Arkitektkontor AS utarbeidet planprogram i desember 2007, med vedtak i formannskapet i Stange kommune 27. februar Planprogrammet lister opp 24 ulike temautredninger som i dette dokumentet belyses i forhold til hvilke konsekvenser tiltaket Nye Sanderud innbefatter. I det følgende er de viktigste konsekvensene innenfor de ulike deltema oppsummert. Energi For å kunne ivareta energifleksibilitet i et nytt bygg bør Nye Sanderud sykehus bygges med vann-båren varme. På bakgrunn av energiregnskap ved ferdig sykehus, viser det seg at det finnes potensial for energieffektive løsninger, der også tiltaket kan gi positiv virkning for energitilbudet i nærområdet. Både ved bruk av fjern- eller nærvarme vil sykehuset kunne være mottaker av energi, og dermed ikke ha noe driftsansvar. Kostnader til drift av en energisentral vil inkluderes i energiprisen fra den aktuelle leverandør. 7

8 Avfall I forhold til avfallsproblematikk tilknyttet sykehuset synliggjør utredningen ulike avfallsfraksjoner, samt vurderer ansvarligheten i de ulike delene av prosessen. Forskriften om gjenvinning og behandling krever utarbeidelse og innsendelse av avfallsplaner og miljøsaneringsplan. Planene skal følge hverandre gjennom hele prosjektet. Avfall fra et sykehus kan betegnes som næringsavfall og deles inn i flere fraksjoner. Inndelingen er avhengig om avfallsfraksjonene er gjenvinnbare, smittefarlige, må spesialbehandles osv. Støy Støyberegninger er utført i henhold til Miljøverndepartementets retningslinjer T Disse viser at ny geometri og veiføring vil bidra til å avlaste noen av boligene vest for sykehuset fra gul støysone til hvit sone. I tillegg viser beregningene at ingen av uteplassene til boligene ligger i rød sone. På basis av antatte landinger til helikopterbasen, vil denne ikke gi noe utslag på gjennomsnittlig støynivå over døgnet. For atkomstveiene til planområdet viser støyberegningene at det med fordel kan gjøres støyskjermende tiltak langs Kjonerudvegen som følge av trafikkøkningen generert av sykehuset og at det er grunnlag for å vurdere justeringer av traseene på atkomstveiene til planområdet. Det bør foretas støyskjerming mot eksisterende boligområder langs ny atkomstvei innenfor planområdet. Overfl atevann Hovedelementene i overvannshåndtering er infiltrasjon og fordrøyning. Utbyggingen av området under ovennevnte hensyn vil kunne medføre tilrettelegging for et tilpasset og oppgradert system for håndtering av overflatevann, gjennom en generell utvikling av infrastrukturen og uteområder, og tiltaket anses i så måte få positive konsekvenser med hensyn til håndtering av overflatevann. Trafi kk, kollektiv og gang og sykkel Utredningen av trafikale forhold omhandler i hovedtrekk en vurdering av en fornuftig og effektiv logistikk med hensyn til trafikk i tilknytning til sykehuset, trafikksikkerhet, transportbehov, kollektivtransport m.m. Det er viktig med effektive trafikksystem til og fra planområdet. Trafikkberegninger ved ferdigstilt sykehus viser at tiltaket vil medføre merkbare endringer i trafikkmengden, men ikke så store at de genererer vesentlige ulemper for nærmiljøet. Sistnevnte forhold anbefales vurdert gjennom egne plansaker for atkomstveiene til Sanderud, disse er definert som Kjonerudvegen (Fv192 fra Kåterudkrysset til Sanderud) og Stensbakkveien (Fv117 fra Hjellum til Sanderud). Vurdering av utrykningssituasjoner er vesentlig, og intern organisering av gang- og sykkelveg er vurdert i forhold til dette. Det er sett på veg- og kryssløsninger i og ved sykehuset, og foreslått nye interne atkomstveier. Teknisk infrastruktur Ettersom det allerede eksisterer sykehusvirksomhet på Sanderud foreligger det teknisk infrastruktur som kan utnyttes ved videre utvidelse og utbygging. Størrelsen på det nye sykehuset tilsier likevel at både VA-system og strømnett vil kunne kreve utbedringer og forbedringer. Landskap, biologisk mangfold og kulturminner Vedrørende landskap, biologiske og kulturhistoriske verdier, samt områdets betydning som rekerasjonsområde vil utbyggingen av Nye Sanderud ikke få vesentlige negative konsekvenser for natur og miljø. Noe dyrka mark nedbygges og vil påvirke kulturlandskapet, men hovedtrekket i kulturlandskapet opprettholdes. Synligheten fra E6 vil øke ved bygg på mer enn tre etasjer. Sanderud ligger imidlertid i et småskalalandskap og trevegetasjon vil kunne dempe mye av bebyggelsens synlighet. I dag er det mye trevegetasjon langs E6 som gir lite sikt mot Sanderud. 8

9 Næring Generelt sett knytter ofte næringsutvikling seg til større transportårer, som for eksempel E6. Nye Sanderud antas å kunne gi noe ringvirkninger på næringsutviklingen i området. Det kan med fordel tilrettelegges for lokalt næringsliv både utenfor og innenfor selve sykehusområdet. Ferdig regulerte områder for næringsformål både i Stange og Hamar kommune vil i så måte også være en fordel. Bolig Utbygging av Sanderud sykehus antas ikke å utløse vesentlig økt behov for nye boliger. Planområdet ligger ikke inne i kommuneplanens arealdel for Stange som et område hvor det skal legges til rette for omfattende boligutbygging på. Hvorvidt det lokale utbyggingsmønsteret endres grunnet etablering av Sanderud sykehus er ikke gitt. I den grad det blir endringer, er det rimelig å anta at dette vil skje i urbane områder i Hamar tettsted som følge av at de fleste nye ansatte på Sanderud i dag jobber ved Hamar sykehus. Universell utforming Ved planlegging og utvikling av sykehusområder vil det stilles særlig store krav til universell utforming. For å implementere tilgjengelighet for alle er det viktig at prinsippet forankres i reguleringsplan og prioriteres i videre prosjekterings- og byggefase. Kravene til tilrettelegging for god tilgjengelighet for alle grupper følges opp i bestemmelsene til reguleringsplanen. av de undersøkte hendelsene. For flere hendelser kan det likevel være hensiktsmessig å søke avbøtende, risikoreduserende tiltak som kan bidra til å motvirke eventuelle uheldige utfall. De foreslåtte risikoreduserende tiltakene har som formål både å være forebyggende og skadebegrensende. Forslagene til risikoreduserende tiltak bør følges opp og eventuelt spesifiseres på et senere stadium av de ansvarlige på hvert enkelt tema. Anleggsperiode I og med at ubyggingen vil skje trinnvis og samtidig som driften av sykehuset skal opprettholdes, vil anleggsperioden medføre en del ulemper tilknyttet trafikk, støv og støy, for de tilstøtende boligområdene til Sanderud sykehus. I den forbindelse foreslås avbøtende tiltak som er listet opp under deltemaene. Ulempene i forbindelse med anleggsvirksomhet reduseres noe av det faktum at nytt anleggsområde ligger atskilt fra eksisterende virksomhet, og det vil være mulig å opprettholde eksisterende drift i anleggsperioden til nytt sykehus. Det er prioritert egen anleggsvei innenfor planområdet som avdemper de negative effektene ved anleggsarbeidet. Kommunikasjon Kommunikasjon, det vil si den forbindelsen sykehuset har innad og utad, vil generelt bedres ved ovennevnte utbygging. Mulighetene for energiøkonomisering av sykehuset er absolutt til stede, og bør prioriteres. Videre er utbedring av gangog sykkelnett rundt området en viktig prioritert oppgave. Skole, barn og unge Utbyggingen vurderes ikke få direkte konsekvenser for skoleutviklingen. Imidlertid vil planprosessen legge opp til at det legges inn en barnehagetomt innenfor planområdet, noe som er en styrke for tilbudet i kommunen. Fleksibel åpningstid bør vurderes og vil være et positivt tilslag for ansatte som går i turnus ved sykehuset. Samfunnssikkerhet og beredskap ROS-analysen har ikke påvist stor risiko for noen 9

10 10

11 3 INNLEDNING Formålet med reguleringsplanen Formålet med reguleringsplanarbeidet er å legge til rette for utvikling og utvidelse av eksisterende Sanderud sykehus. Konkret innebærer utvidelsen innlemmelse av somatisk virksomhet i tillegg til Habiliteringstjeneste. Eksisterende psykiatrisk virksomhet videreføres. Området vil i hovedsak reguleres til formålene bebyggelse og anlegg - institusjon, - bolig/forretning/kontor, samt trafikkområder. Eksisterende boligbebyggelse på Sanderud inngår i planområdet og det gjør også enkelte landbruksområder og områder for friluftsliv. Gjennom bestemmelsene åpnes det samtidig for etablering av barnehage innenfor planområdet. Oversiktskart med planavgrensning 11

12 Lokalisering Sanderud sykehus ligger i Stange kommune ca 5 km sørøst for Hamar. Nord for planområdet renner Svartelva, som har sitt utløp i Åkersvika naturreservat. E6 passerer noe sørvest for området. Mellom E6 og syke-huset ligger det noe boligbebyggelse, samt et forskningsområde for frøproduksjon av bartrær. For øvrig ligger Sanderud for det meste i landlige omgivelser omgitt av jordbruk og gammel kulturmark. Sykehusets eiendom er i dag på ca. 225 daa. Terrenget er relativt flatt men har høydeforskjell på rundt ca. 8 meter (kote m.o.h.) Dagens situasjon ved Sanderud sykehus. (Ill. fra C.F. Møllers mulighetsstudie) 12

13 Allé i Peter Skredders vei, sett mot sør. Frøplantasje bartrær i øst og dyrka mark i vest. Utsikt mot vest og Todderudbakken. Ny adkomst berører dette området. Planavgrensning og influensområde Ved vurderingen av konsekvensene av tiltaket vil det være nødvendig å ta utgangspunkt i både det faktiske planområdet og sykehusets influensområde. Planområdet er avmerket på kartet på forrige side, og viser den foreslåtte juridiske avgrensningen til reguleringsplanen. Den foreslåtte avgrensningen inkluderer, ved siden av eksisterende sykehusområde, deler av fylkeskommunens eiendom i sørøst (ettersom dette arealet i mulighetsstudien er foreslått utnyttet ved utvidelsen av sykehuset) og boligområdet vest for sykehuset (ettersom denne bebyggelsen blir direkte berørt av tiltaket). Tiltakets influensområde er derimot langt større enn den angitte planavgrensningen og strekker seg blant annet inn i Hamar kommune. Det er viktig at planens omfang og konsekvenser også for arealer utenfor planområdet belyses, da dette er av interesse for planleggingen av tiltaket. Områdets avgrensning kan variere ut fra de ulike delutredningene og beskrives der det er av betydning. Når det gjelder trafikk og atkomstforhold tas det utgangspunkt i at det bør utarbeides egne reguleringsplaner for opparbeidelse av nye tilførselsveier. Det kan som følge av dette bli aktuelt med rekkefølgebestemmelser i Reguleringsplan for Nye Sanderud sykehus som stiller krav til ferdigstillelse av nødvendige infrastrukturelle tiltak utenfor planområdet før nye sykehusfunksjoner tas i bruk. Konsekvensutredningen er som følge av dette avgrenset til å fokusere på forhold som er direkte berørt av Reguleringsplan for Nye Sanderud sykehus. Referansealternativet (0-alt.) Konsekvenser av et tiltak framkommer ved å måle forventet tilstand etter tiltaket mot forventet tilstand uten tiltak. Referansealternativet (0-alternativet) utgjør den framtidige situasjonen eller utviklingen dersom tiltaket i reguleringsplanen ikke gjennomføres. Utsikt fra Stensbakkvegen mot sør og Sanderud. 0-alternativet innebærer i dette tilfelle ingen økning av trafikkstrømninger og arealreduksjon av jordbruksarealer. Deler av området er allerede regulert til offentlig bygg- institusjon og 0-alternativet vil innebære en fortetting innenfor allere- 13

14 de regulert området. Dersom 0-alternativet videreføres vil somatisk helsetjenester og psykiske helsevern ikke kunne samlokaliseres i den størrelsesorden strategisk plan for Sykehuset Innlandet HF legger opp til (jfr. vedtak etter styret for Helse Øst). Tiltakshavers føringer Det er gjennomført en mulighetsstudie av tiltaket, Planforslag for Nye Sanderud, utarbeidet av arkitektfirmaet C.F. Møller i Bruken av ordet planforslag må her ikke forveksles med forslag etter plan- og bygningsloven, men rapporten er en skissering og vurdering av aktuelle alternativer for utvikling av Nye Sanderud sykehus, og vil i fortsettelsen omtales som en mulighetsstudie. Ferdigstilt sykehus etter C.F. Møllers mulighetsstudie. 14

15 Mulighetsstudiet er det viktigste premissgivende dokument i arbeidet med konsekvensutredningene og reguleringsplanen, og kulminerer i et konkret forslag for utvidelse av nåværende sykehus. Forslaget er basert på følgende premisser: Det skal bygges somatisk sykehusfunksjon med mulighet for å romme avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, samt Habiliteringstjenesten for barn og unge. Det skal legges til rette for fleksible utviklingsmuligheter i fremtiden. Det er tatt utgangspunkt i et arealbehov for psykiatrifunksjonene på m2, og for somatiske funksjoner på m2. Dette gir et samlet bruttoareal på ca m2. Av eksisterende bygg foreslås å beholde ca m2 bygningsmasse. I forhold til brukere har konsekvensutredningen tatt utgangspunkt i følgende oversikt på brukere og ansatte ved et samlet sykehus (tallene for Nye Sanderud sykehus danner grunnlaget for konsekvensutredningen): Ansatte pr uke Sanderud Hamar Totalt (Nye Sanderud sykehus) Dagvakt (pr dag mand./fred.) Kveldsvakt (pr dag mand./fred.) Nattevakt Helgevakter (samlet samtlige vakter) Totalt Totalt (Nye Sanderud Pasienter Sanderud Hamar sykehus) Poliklinisk behandling Innlagte pasienter (sengeplasser) (140 stk) (152 stk.) (292 stk.) Totalt Totalt (Nye Sanderud Brukere Sanderud Hamar sykehus) Brukere

16 De ulike funksjonene på sykehuset stiller ulike krav til de fysiske omgivelsene. Psykiatrien krever blant annet parklignende områder som gir mulighet for rekreativt opphold utendørs. Somatikken stiller krav til gode atkomst- og parkeringsforhold, samt offentlig transport. Arealkravene legger avgjørende føringer for hvor funksjonene foreslås plassert på tomta. For sykehuset som helhet gjelder for øvrig flere prinsipper: viktig med god orienterbarhet kryssende trafikk mellom liggende og sittende transporter bør unngås ambulanseinngang og akuttmottak skal plasseres entydig og atskilt fra annen trafikk egen akuttinngang for den akuttpsykiatriske avdeling egen atkomst for varemottak, som skal være felles for alle avdelinger varemottak skal plasseres i underetasjenivå med direkte adgang til kulvertsystemet som binder alle bygningsenheter sammen Nasjonale lover og regler En rekke nasjonale lover med tilhørende forskrifter, vil være relevante å forholde seg til i planarbeidet. Listen er ikke utfyllende, og det vil være tiltakshavers ansvar å påse at arbeidet til enhver tid følger gjeldende lover og regler innenfor det aktuelle fagområde; Regionale planer Planer på regionalt nivå (fylkesnivå) skal være retningsgivende for arealplanarbeidet i kommunene. I Hedmark er følgende planene av særlig interesse for planarbeidet: Planer Fylkesplan for Hedmark (16) Fylkesdelplan for Samordnet miljø-, areal- og transportplanlegging. (SMAT) Revisjon av denne pågår. Strategisk plan for folkehelse i Hedmark RPR Barn og unge St.meld. nr. 24 ( ), Nasjonal transportplan Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Kommentar Regionalpolitisk utviklingsplan, der det avklares visjoner, politikkområder og hvordan en sammen skal nå mål. Har langsiktig strategisk karakter. Omfatter 13 by- og tettsteder i Hamarregionen. Gis mulighet for befolkningsvekst, fornyelses- og utviklingsmuligheter i Hamarregionen gjennom samordnet miljø-, areal- og transportutvikling. Legger grunnlag for kommunens planlegging i 30 årsperiode. Samlokalisering og framtidig sykehusstruktur og større investeringer i per perspektiv fram mot Viktig med gode oppvekstvilkår. Fokus på størrelse, form og beliggenhet på utearealer for barn og unge. Medvirkningsprosess viktig - barn må høres. Nasjonale retningslinjer med hensyn til transport. Kulturminner og kulturmiljø Lover Plan- og bygningsloven Kulturminneloven Friluftsloven Jordloven Forurensningsloven Energiloven Vassdragsloven Kommunehelsetjenesteloven 16

17 Kommunale planer Kommunale planer i både Stange og Hamar kommuner har betydning for konsekvensutredningen: Lover og retningslinjer Kommuneplan Stange kommune Kommunedelplan for Ottestad, Stange kommune (under arbeid) Kommentar Planområdet er i denne avsatt til offentlig formål og LNFområde. Innebærer ingen endring av planområdets reguleringsstatus i forhold til kommuneplanen, men legger vesentlige føringer på sykehusets influensområde og må derfor tas hensyn til. KDP for ny E6 fra Kolomoen til Kåterud (under arbeid) Omhandler den fremtidige utviklingen av E6 forbi Sanderud. Kommuneplan Hamar kommune Legger føringer på influensområdet. Kommunedelplan for 4-felts Rv 25 gjennom Åkersvika, Hamar kommune Kommunedelplan for veg og trafikk, Hamar kommune Barnehageplan for Stange kommune, revidert utgave E6 Kolomoen-Moelv i Stange, Hamar og Ringsaker kommuner, 2007 Reguleringsplan for del av Sanderud sykehus Gnr. 1 Bnr. 11, vedtatt Omhandler den fremtidige utviklingen av 4 felts Rv 25 gjennom Åkersvika, Hamar kommune. Gir føringer for infrastrukturen. Gir føringer for planlegging og prioriteringer tilknyttet barnehager m.m. Gir føringer for planlegging E6 i Stange og Hamar kommune. Regulert til offentlig bygg institusjon. Aktuelle veiledere Veiledere MDs digitale veileder Plan og kart etter plan- og bygningsloven. Hedmark fylkeskommunes Retningslinjer for regionalt og lokalt plan- og utviklingsarbeid. DSBs Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser. MDs veileder T-1442 Behandling av støy i arealplanleggingen. MDs temaveileder: Universell utforming og planlegging etter Plan- og bygningsloven. MDs veileder Versjon Forskrift om konsekvensutredninger planlegging etter plan- og bygningsloven. MDs veiledningsnotat av 16.oktober 2009 Endringer i forskrift om konsekvensutredninger av 26.juni Statens vegvesen Veileder Håndbok 140 Konsekvensanalyser. Ny teknisk forskrift ble innført 1.februar 2007, TEK07. NS Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). HFKs Veileder for Senterstruktur, varehandel og service i Hedmark. 17

18 18

19 4 KONSEKVENS- UTREDNING Formålet med konsekvensutredningen Formålet med konsekvensutredningene er å klargjøre virkninger av reguleringsplanen som kan ha vesentlig konsekvenser for naturressurser, miljø og samfunn. Utredningene som følger nedenfor er utformet i tråd med det vedtatte planprogrammet, datert desember 2007 i henhold til forskrift om konsekvensutredninger av Metodikk Konsekvensutredninger av dette omfanget krever en variert metodikk ettersom det er så vidt ulike temaer som skal vurderes. Det er i denne sammenheng praktisert en metodetriangulering som innebærer bruk av tre metodiske hovedtilnærminger: Dokumentanalyse: analyse og gjennomgang av foreliggende informasjon og utredningsmateriale, tolket inn i denne spesifikke sammenheng og gjort relevant for prosjektet Nye Sanderud. Kvalitativ analyse: Faglige vurderinger av tema som ikke lar seg tallfeste, men som krever en skjønnsmessig drøfting av konsekvenser og effekter. Kvantitativ analyse: Brukes i tilknytning til tallfestet og målbare data hvor det er mulig å trekke konklusjoner basert på et statistisk eller absolutt grunnlag. Samlet sett gir metodetrianguleringen en helhetlig tilnærming til konsekvensutredningene og muliggjør en forståelse av tiltakets henholdsvis naturmessige, miljømessige og samfunnsmessige konsekvenser. Statlig og kommunale utredninger, planer og rapporter har vært sentralt ved innhenting av data. Likeså er samtaler med sektormyndigheter og kommunen vært vesentlig. Hvilke bakgrunnsmateriale som er benyttet er oppført under de enkelte delutredninger. 19

20 Oversikt over hvilke temaer som inngår i konsekvensutredningen Utredninger om miljø, naturressurser og samfunn Formålet med lovbestemmelsene om konsekvensutredninger er å sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planen og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, planen kan gjennomføres. Behovet for utredninger i forbindelse med planarbeidet bestemmes av både formelle forhold og alminnelige regler for god planlegging. I begge tilfeller er det stedet/planområdet i kombinasjon med selve planoppgaven som er utgangspunktet for behovet, men de formelle reglene rundt saksbehandlingen er noe mer omfattende ved et formelt krav om konsekvensutredninger som i dette tilfellet. Utredningene skal i dette tilfelle ta utgangspunkt i virkningene av det foreslåtte utviklingsalternativet som er beskrevet i rapport Planforslag for Nye Sanderud Reguleringsplanen er utviklet på bakgrunn av dette alternativet og funn i forbindelse med konsekvensutredningene. De ulike utredningene skal tilpasses tiltakets omfang. En utredning tilsvarer ikke nødvendigvis en omfattende rapport, men er betegnelsen på en redegjørelse av virkningene, og avklaringer av forhold under det aktuelle deltema, som ledd i en helhetlig konsekvensutredning. De ulike temaene som beskrives i kapittelet er i samsvar med vedtatt planprogram. Listen over tema som skal utredes er som følger, (ikke prissatte konsekvenser er uthevet); 1. Energi 2. Fjernvarme 3. Støy 4. Behandling av overflatevann 5. Avfallshåndtering 6. Gang- og sykkeltrafikk 7. Trafikale forhold/bil 8. Teknisk infrastruktur 9. Kollektivtransport 10. Biologisk mangfold 11. Svartelva 12. Grønnstruktur 13. Landskapsbilde, landbruk og kulturlandskap Kulturminner Friluftsliv/rekreasjon Lokalt næringsliv Boligbehov Universell utforming Skole/barnehage Barn og unges interesser Samfunnssikkerhet og beredskap Utviklingsplan Anleggsperiode Kommunikasjon I en nidelt skala vurderes konsekvensene plantiltaket vil få innenfor de ulike deltemaene. Dersom tiltaket har ingen/ubetydelig innvirkning, vurderes konsekvensgraden til 0. Ytterpunktene på skalaene er meget stor positiv konsekvens og meget stor negativ konsekvens. Det er ikke gitt noen vekting av de ulike deltemaene. Angivelse med tegn Tekstlig benevnelse ++++ Meget stor positiv konsekvens +++ Stor positiv konsekvens ++ Middels positiv konsekvens + Liten positiv konsekvens 0 Ingen/ubetydelig konsekvens - Liten negativ konsekvens - - Middels negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Meget stor negativ konsekvens Skala for vurdering av konsekvensgrad innen hvert deltema. I utgangspunktet skilles det mellom prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. Ikke-prissatte konsekvenser omfatter vurdering av naturressurser, naturmiljøer, friluftsliv, landskap, kulturminner og kulturmiljø. Andre forhold som blant annet samfunnssikkerhet, skole og barnehage, sykehuset, trafikk, støy og energi, kommunikasjon, infrastruktur og lokalt næringsliv kan i utgangspunktet prissettes, men omtales her kun i en skriftlig kvalitativ vurdering. Dette har sammenheng med en stor grad av usikkerhet knyttet opp mot prisendringer over tid i et så vidt stort prosjekt. Det er mulighet å prissette disse i etterkant, som følge av mer detaljert prosjektering. 20

21 Ikke-prissatte konsekvenser Verdi, omfang og konsekvens er sentrale begrep under vurdering og analyse av ikke-prissatte konsekvenser. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene, og graden av denne endringen. Med konsekvens menes en avveining mellom de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre. Metoden bygger på hovedprinsippene i veileder fra Statens vegvesens, Konsekvensanalyser (håndbok 140). Prissatte konsekvenser Prissatte konsekvenser innebærer ikke i seg selv en økonomisk utregning av kostnader, men sier i stedet noe om at det her er snakk om mer målbare konsekvenser, i denne sammenheng beskrevet skriftlig. For de prissatte konsekvensene benyttes en tilnærmet lik terminologi, men her fokuseres det i stedet på verdien av deltemaet i denne plansammenheng, mens konsekvensene sier noe om hvordan deltemaet er hensyntatt i planen. Med verdi menes en vurdering av hvor viktig deltemaet er ved planlegging av dette tiltaket. Med konsekvens menes en vurdering av i hvilken grad deltemaet og problemstillinger tilknyttet dette er ivaretatt i planen. 21

22 22

23 5 DELUTREDNINGER ENERGI Vurdering av energi Delutredninger som angitt i planprogram Utarbeide et energiregnskap som avklarer energiforbruk ved ferdig utbygd sykehus. Vurdere energieffektive løsninger for nytt sykehus, deriblant muligheter for bruk av alternative energikilder (utover fjernvarme). Vurdere tiltakets virkning mht energi og energitilbud for nærområdet. Generelt om deltemaet Ny teknisk forskrift ble innført 1.februar 2007, TEK07. Forskriften skal sørge for en skjerping av energikravene med 25 % for alle bygningskategorier. Fra 1.februar 2007 og frem til 1.august 2009 kan byggherrer velge å benytte de mindre strenge energikravene fra forskriften fra 1997, som en overgangsordning. Etter 1.august 2009 er TEK07 absolutt gjeldende. TEK 07 setter som rammekrav til energibruk at sykehus skal ha et energibudsjett på maksimum 325 kwh/m2. Da er energibudsjettet beregnet med standardiserte verdier for interne laster som belysning, personer, utstyr, driftstider osv, og det er satt minstekrav til U-verdier i bygningskonstruksjonen, vinduer og dører. Det er ikke tatt hensyn til valg av varmekilde. Ved bruk av for eksempel varmepumpe vil ikke den reelle energibesparelsen som en varmepumpe gir komme til uttrykk ved beregning etter TEK07. Ved Nye Sanderud sykehus er det et uttalt ønske om et lavere energibruk enn det TEK07 krever, men foreløpig er det ikke satt krav til hvor mye lavere eller hvilke økonomiske begrensninger som må settes. Til sammenligning kan det nevnes at i byggeprosjektet for bygging av Nye Molde sykehus ble det satt et energimål på 240 kwh/m2år, inkludert ener- 23

24 gibesparelsen ved bruk av varmepumpeanlegg. Dette målet skal oppnås med tiltak på bygningskroppen og tekniske tiltak i bygget på ventilasjon, belysning og varme i tillegg til det nevnte varmepumpeanlegget. Energimål for bygging av St. Olavs hospital i Trondheim er satt til 315 kwh/m2. I 2010 er det planlagt innføring av Energimerkeordningen av myndigheten. Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) har fått ansvaret for gjennomføringen, og benytter Statens Bygningstekniske Etat (BE) til mye av arbeidet. I tillegg har fagmiljøet via forskningsinstitusjoner og konsulentvirksomhet vært involvert i utredninger. Energimerkeordningen skal innføres for alle nye bygg, og ved kjøp/salg/utleie av eksisterende bygg. Et energimerke skal plasseres godt synlig i bygget, og skal også følge bygget ved nye eiere eller leietagere. Foreløpig er systemet under uttesting for boligbygg i Trondheim og Elverum kommuner, men det forventes at den vil bli innført for alle bygningskategorier i løpet av Den beste energimerkeklassen får betegnelsen A. Bygg som ligger i energiklasse A vil være av energikvalitet lik passivhus. Hvilket betyr at energibruken ligger ca. 50 % eller mer under rammekrav fra TEK07. Bygg i energiklasse B skal tilsvare energikvalitet som lavenergibygg, hvilket tilsvarer energibruk som er % redusert i forhold til rammekrav fra TEK07. Bygg som settes opp etter krav i TEK07 vil klassifiseres som C eller D, avhengig av hvilken bygningskategori bygget tilhører. Tabellen under viser et forslag fra SINTEF vedrørende hvilket energibruk som gjelder for hver klasse i energimerkeordningen. Forslaget er ikke endelig vedtatt, og energimerkeordningen skal ut på høring med svarfrist i oktober Energibruken ved Molde sykehus, forventes av prosjektet å ligge i klasse B når energimerkeordning trer i kraft, mens St. Olavs Hospital vil antagelig få energimerke i klasse C. Utredninger/bakgrunnsmateriale Ny teknisk forskrift ble innført 1.februar 2007, TEK07. SINTEF-rapport Energimerking i næringsbygg (2005). NS Energiregnskap som avklarer energiforbruk ved ferdig utbygd sykehus Dersom et bygg skal ha ambisjoner utover TEK07 vil det gi god signal effekt for miljøvennligheten av bygget at det klassifiseres i en bedre energiklasse enn TEK07. Ut fra tabellen ovenfor (som ikke er vedtatt) vil sykehus bygd etter TEK07 havne i Energiklasse D. Likevel, på det offisielle nettstedet til energimerkeordningen (www.energimerke. no), kan man lese at bygg etter TEK07 skal ligge i klasse C. For Nye Sanderud sykehus vil det derfor anbefales et miljømål for energi som fører til at man havner i energiklasse B når energimerkeordningen trer i kraft. Det anbefales ikke å bygge et sykehus etter energiklasse A, da dette i realiteten må bygges som passivhus. Dette er krevende å få gjennomført i et bygg med strenge krav til luftmengder og temperaturer. 24 Tabell. Eksempel på rammekrav fra SINTEF-rapport Energimerking i næringsbygg (2005)

25 Under vises i tabell fordeling av energibruk på de forskjellige postene etter NS3031 og rammekrav i TEK07 for sykehus, samt forslag til målsetning om å nå energimerke i klasse B ved Nye Sanderud sykehus. Areal Nye Sanderud Sykehus: m2 Energipost TEK07 Årlig energibehov kwh Spesifikt energibehov kwh/m2år Målsetning Energibudsjett Tiltak Romoppvarming (-30 %) Ventilasjonsvarme (-30 %) Bedre U-verdier, mindre glassareal Bedre U-verdier, mindre glassareal varmegjenvinning 80 % Varmtvann (-75 %) Gjenvinning av gråvann, varmepumpe og varmegjenvinning Vifter og pumper (inkl. pumper) (-15%) Belysning (-20%) Teknisk Utstyr (-25 %) Romkjøling Ventilasjonskjøling (- 10 %) Mindre anlegg til varme og ventilasjon SFP=1,5 SPP= 0,5 Styringssystem, LED, lavenergi Energieffektivt A-merket Solavskjerming Plassering av vinduer SUM 24,5 GWh ~ 325 kwh/m2år 18,0 GWh ~240 kwh/år Tabell: Oversikt over energiposter for Nye Sanderud Sykehus, NS3031, med energibruk i kwh/år og kwh/ m2år. Å nå energiklasse B med energibruk på 240 kwh/ m2 er et ambisiøst mål, men er fullt ut oppnåelig dersom bygget tegnes som et energiriktig bygg og at alle faggrupper er forpliktet til målsetningen. Faggruppene må få gitte betingelser som ikke kan fravikes i prosjekteringen (som f.eks virkningsgrad på varmegjenvinning, U-verdier, SFP-faktor osv.). For mer informasjon, se 25

26 Vurdering av energieffektive løsninger for nytt sykehus, deriblant muligheter for bruk av alternative energikilder (utover fjernvarme) ENERGIEFFEKTIVE LØSNINGER For å redusere energibruk ned fra TEK07 og til lavenergibygg anbefales følgende fremgangsmåte for prosjektet (ref. hvor man starter i pyramidens bunn og jobber seg oppover. REDUSER VARMETAPET UTNYTT SOLVARMEN Arkitekturen må ta hensyn til solinnfall, både for å utnytte varme om vinteren og høsten, og for å redusere behov for kjøling om våren og sommer. Fast solavskjerming, som betyr at solavskjermingen er integrert i byggets fasade, er et godt alternativ for å redusere kjølebehov. Bruk av utvendig screen og/eller persienner er også gunstig for å redusere kjølebehov. Bruk av solfangere kan dekke deler av tappevanns og oppvarmingsbehovet. Det anbefales å presisere at fasaden skal ha rom for/plass til solfangere. Ved å plassere solfangere på fasade fremfor tak vil solinnstråling ved lav sol, slik solen står i de kalde vintermånedene, utnyttes langt mer effektivt enn om solfangere var plassert på tak. Bruk av solceller til produksjon av elektrisitet er ofte en såpass dyr investering at den ikke vil være lønnsom innenfor solcellenes tekniske levetid. SYNLIGGJØR OG REGULER FORBRUKET Bygget som settes opp må ha ekstra fokus på lave u-verdier i tak, vegg, vinduer/dører og gulv, lavere enn krav i TEK07. Isolering er også et billig enøk-tiltak i byggefasen, sammenlignet med mer krevende tiltak på de tekniske anlegg for å redusere energibruken. Det må også presiseres viktigheten av tett bygg i byggefasen og bruk av balansert ventilasjon med roterende varmegjenvinnere der det er mulig ved sykehusdrift. Dermed vil det totale varmetapet gå ned, og behov for romoppvarming reduseres kraftig. EFFEKTIVISER EL-FORBRUKET Det må stilles krav til utstyr som leveres skal ha dagens beste standard innen lavenergiklassen, belysning må være av lavenergitype eller LED, og alle tekniske anlegg må styres i hht. bruk og driftstider. Ukentlig energioppfølging hvor flere enn kun driftspersonell er involvert vil synliggjøre effekten av å være en energibevisst bruker av bygget, og dermed holde brukernes interesse og bevissthet rundt energibruk oppe. Energibruken må reguleres i forhold til driftstider, det gjelder også for tekniske anlegg som bruker andre energikilder enn elektrisitet. VELG ENERGIKILDE Når bygget i seg selv er så energieffektivt som ønsket, først da er det hensiktsmessig å vurdere hvilke energikilder og hvilke installasjoner som vil lønne seg til dette i anleggets levetid. Av fornybare energikilder står valget mellom solvarme, biobrensel eller bruk av varmepumper som henter varme fra grunnen. Fjernvarme kan i mange tilfeller også ansees som en fornybar energikilde, da de fleste fjernvarmeanlegg baserer mesteparten av varmen på annet enn fossile energikilder. I TEK07 stilles det krav til at minimum 40 % av energi til oppvarming av varmtvann, rom og luft skal komme fra ikke fossile kilder. Ved bruk av fjernvarme ansees det som om 100 % av energikildene er fra ikke fossile energikilder. Dette til tross for at fjernvarme ofte benytter olje og gass som spisslast i kalde perioder. 26

27 Ovenstående fremgangsmåte må brytes ned til hver enkelt energipost for å få frem hvilke konkrete tiltak som må gjennomføres, og hvilke krav som må settes til prosjektgruppen fra tegnebrett til bygget står klart. De energieffektive løsningene som er aktuelle for hver energipost i et energibudsjett er kort beskrevet i følgende punkter: ROMOPPVARMING Byggets form må være kompakt for å være mest mulig energieffektivt, jo mindre overflateareal i forhold til gulvareal desto mer energieffektiv (minst varmetap fra bygningskroppen). Formen på bygget må vurderes i sammen med bruk av dagslys, hvilket er viktig for innemiljø og trivsel i bygget. Tetthet av bygningskroppen vil også virke inn på behov til oppvarming, og bygg med mye utkraginger og detaljer har større sannsynlighet for å ha dårligere tetthet en enklere bygg pga. vanskelige løsninger for snekkere i byggefasen. Det kan med fordel velges bedre U-verdier enn TEK07 krever, spesielt i tak og vindu/dører. Ekstra isolering er et relativt rimelig tiltak i byggeprosessen ved nybygg og i rehabiliteringsprosjekt hvor man uansett må gjøre vedlikehold/utbedring av fasadene, tak og gulv. Det må også holdes fokus på kuldebroer for å begrense varmetap som må erstattes via romoppvarming. Kuldebroverdiene avhenger av hvilke bæresystem som velges og også utforming av selve bygningskroppen. Minstekrav i TEK07 Bygningsdel Tiltaksmetoden i TEK07 Anbefalte U-verdier Tak 0,18 W/m2K 0,13 W/m2K < 1,0 W/m2K Vegg 0,22 W/m2K 0,18 W/m2K Gulv mot grunn/fri 0,18 W/m2K 0,15 W/m2K Glass/Vindu/dør 1,6 W/m2K 1,2 W/m2K VENTILASJONSVARME <0,15 W/ m2k <0,15 W/ m2k 0,8-1,1 W/ m2k Store luftmengder påvirker energibruken til ventilasjonsvarme, det må derfor vurderes hva som er akseptable luftmengder i forhold til inneklima og forskrifter. Alt for ofte overdimensjoneres ventilasjonsanlegg for å være på den sikre side. Det bør kreves en virkningsgrad på 0,8 eller bedre (høyere) for varmegjenvinning av ventilasjonsvarme. Krav i TEK07 til virkningsgrad for varmegjenvinning er satt til 0,7 for dette. Bruk av VAV-styring med tilstedeværelses-, temperatur- og CO2-følere vil også få ned energibruken til ventilasjonsvarme. VARMTVANN Energibehov til varmtvann kan reduseres ved for eksempel å ha solfangeranlegg på tak eller i fasade, hvor solvarme kan bidra opp til % av oppvarmingsbehovet. En bedre løsning kan være varmegjenvinning av gråvann (dusjvann) i kombinasjon med varmepumpe. Her kan energibehovet reduseres med inntil 80 %. VIFTER OG PUMPER Energibruk til vifter påvirkes av luftmengder og den spesifikke vifteeffekten (SFP-faktor) som velges. Det kan settes krav i prosjekteringsfaset til SFP-faktor, hvor 2,0 sies å være greit å oppnå, mens 1,5 krever mer av de prosjekterende på RIV-siden. Det gjelder spesielt i større bygg med lange kanalføringer for ventilasjonsluft. Spesielt viktig er valget om desentralisert eller sentralisert anlegg, og plass til store/større ventilasjonskanaler for å redusere trykktap som viftene skal overvinne. I TEK07, tiltaksmodellen, er det satt et krav til SFP-faktor på 2,0 kw/m3s. Energibruk til pumper påvirkes av vannmengde i anlegget og virkningsgrad på valgte pumper. SPP-faktor kan settes krav til i prosjekteringsfasen. SPP-faktor skal ikke ligger over 0,5 for varmekrets, 0,6 for kjøle-/isvannskrets og 0,6 for tørrkjølekrets. Det bør også velges frekvensstyring av pumper, og sørge for at pumper ikke går unødig. BELYSNING Ved bruk av styringssystem til belysning er det forventet en energireduksjon på 20 %. Energibruken reduseres ved bruk av tilstedeværelsesfølere, dagslyssensor og utstrakt bruk av lavenergipærer samt LED-belysning til nødlys og dekorbelysning (bruk av spot-belysning). TEKNISK UTSTYR Energibruk til teknisk utstyr kan reduseres ved å stille krav til dokumentasjon ved prosjekteringer og i innkjøpsfasen, for eksempel ved å velge produkter med som har energimerkeklasse A, svanemerket eller andre merkeordninger som setter krav til energibruk. 27

28 ROMKJØLING Romkjøling bør så langt som mulig unngås. Der hvor det ikke er mulig må de aktuelle rom, som kjølerom, datarom, matlager, medisinlager og lignende, vurderes spesielt. Det bør fastsettes tidlig hvilke type rom som har ekstra kjølebehov. Rommene bør plasseres slik at tilstøtende rom kan utnytte avkastvarme i perioder med varmebehov, evt. om varmen kan dumpes i ventilasjonskanaler via en varmeveksler. Øvrige rom bør ikke ha romkjøling. Ved energieffektive bygg vil kjølebehovet løses med god solavskjerming og styring av denne, riktige luftmengder og bruk av kjøling i ventilasjonsaggregat ved behov. VENTILASJONSKJØLING Energibehov til ventilasjonskjøling påvirkes av bygningskroppens utforming, valgte U-verdier i bygningsdelene, bruk av solavskjerming, andel fasadeareal som består av glass og orientering av disse. FORNYBARE ENERGIKILDER Bruk av fornybare energikilder er et viktig moment ved Nye Sanderud sykehus. De aktuelle fornybare energikildene er: BIOENERGI Ombygging av eksisterende energisentral basert på oljefyring til varmesentral for biobrensel vil ofte være en mulighet i eldre bygg, og ved Sanderud Sykehus er det i dag en egen fyrsentral. Det må videre vurderes om denne skal benyttes videre via oppgradering og effektøkning, eller om det skal bygges helt ny fyrsentral. Forbrenning av biobrensel regnes ikke å gi en netto CO2-tilførsel til atmosfæren. Hedmark fylkeskommune har store ressurser innen skogbruk, og det vil være naturlig å vurdere bruk av flis eller pellets til et biobrenselanlegg ved Nye Sanderud Sykehus. Prosjektet Grønn Varme fra Hedmarkskogen er en satsning på bioenergi mellom fylkesmannen i Hedmark, Hedmark fylkeskommune og Innovasjon Norge. Ved nærmere utredning vedrørende bruk av bioenergi ved Nye Sanderud Sykehus kan dette prosjektet bidra med rådgivning ang. lokale leverandører av pellets og flis, og gi råd om hvordan man etablere et nærvarmenett for en bioenergisentral. VARMEPUMPE En varmepumpe kan installeres for å hente ut energi fra en lavtemperatur varmekilde (f. eks. berg, uteluft, sjø, ventilasjonsluft), for så å heve temperaturen til et nivå som gjør det mulig å utnytte energien til romoppvarming, tappevannsberedning eller oppvarming av ventilasjonsluft. Ved Nye Sanderud sykehus må det utredes om Svartelva har nok og jevn vannføring til å bli utnyttet til et slikt formål, eller om det er grunnforhold som gjør at bruk av bergvarmen i grunnen er det mest gunstig/lønnsomme. Ved bruk av varmepumpe får man også mulighet til kostnadseffektiv kjøling på sommerstid. FJERNVARME Overgang til fjernvarme er et miljøvennlig tiltak da det ofte erstatter oljekjeler med dårlig virkningsgrad. I tillegg dekkes en del av energien fra nye fornybare energikilder. Nye Sanderud Sykehus ligger i akseptabel avstand til fjernvarmenettet som er utbygd ved Hamar. Avstanden til det planlagte fjernvarmenettet i Stange sentrum er for stor. Ved Hamar benyttes det biobrensel og olje til fyring i fjernvarmenettet. SOLFANGERE Anlegg med solfangere egner seg best til oppvarming av varmt tappevann, men kan også bidra til deler av romoppvarmingen. Inntil % av det årlige oppvarmingsbehovet anbefales for solfangeranlegg. Virkninger mht til energi og energitilbud for nærområdet Ved etablering av et nærvarmeanlegg vil det måtte gis konsesjon til den som etablerer og drifter anlegget. Vanligvis er det ingen tilknytningsplikt for eksisterende bebyggelse, med ved nybygg er utbygger som regel forpliktet til å ta i bruk nærvarmeanlegget. Det kan oppleves som et positivt bidrag til lokalsamfunnet dersom nærvarmeanlegget består av miljøvennlig energiproduksjon, det gjelder både for bolig og eventuelle næringskunder. Dersom levering av brensel også kommer fra lokale aktører vil dette forsterke de positive ringvirkningene rundt etablering av en sentral. 28

29 I forbindelse med utbygging av Nye Sanderud sykehus kan på lang sikt boligmassen øke noe i området rundt. Det er denne boligmassen som vil være mest aktuell ved bruk av et nærvarmeanlegg, da en investering i vannbåren varme er nødvendig. I eksisterende boliger er det etter all sannsynlighet en kombinasjon av elektriske varmeovner og bruk av vedovn. I enkelte eldre boliger kan det også være bruk av vannbåren varme i kombinasjon med el- og/eller oljekjel, og dette kan også være aktuelle privat kunder til et nærvarmeanlegg. Konklusjon Utbyggingen av Nye Sanderud gir gode muligheter til å kunne fokusere på energi. Energiregnskap viser at det er mulig å ligge innenfor rammekrav til TEK07. Ved etablering av nærvarmeanlegg vil tilliggende bebyggelse kunne dra nytte av miljøgevinsten og gi ringvirkninger i området. Energi Verdi Konsekvensgrad Middels verdi Middels positiv Konsekvensgrad: Middels positiv (++). 29

30 30

31 Fjernvarme Vurdering av fjernvarme Delutredninger som angitt i planprogram Spesifikt vurdere muligheten for bruk av fjernvarme på sykehus. To tilnærminger må vurderes nærmere; muligheten for tilførsel av fjernvarme fra ekstern anlegg, og muligheten for utvikling av fjernvarmeanlegg på tomta med tilhørende vurdering av potensialet for salg/forsyning av eksterne områder. Generelt om deltemaet Ved bruk av fjernvarme er det en forutsetning at det aktuelle bygget har vannbåren varme, det gjelder også dersom man vil velge andre energikilder som biobrensel eller bruk av varmepumpe. For å kunne ivareta energifleksibilitet i et nytt bygg så må Nye Sanderud sykehus bygges med vannbåren varme. Utredninger/bakgrunnsmateriale Kilder: Eidsiva Bioenergi Hamar AS. Stange Energi. Statistisk sentralbyrå. Muligheter for tilførsel av fjernvarme fra eksterne anlegg Mulighetene for bruk av fjernvarme kommer først og fremst fra Hamar-regionen, med Eidsiva Bioenergi Hamar AS. Nye Sanderud sykehus ligger i en slik avstand til Hamar at Eidsiva Bioenergi Hamar AS bekrefter på forespørsel at denne bygningsmassen vil være en veldig interessant kunde for dem. Fra kundesentralen til Eidsiva Bioenergi Hamar AS vil det da leveres vannbåren varme som lavtemperaturanlegg. Temperaturer i radiatorkrets på tur vil være på 60 ºC og retur på 40 ºC, og i ventilasjons- 31

32 kretsen vil det leveres tur 60 ºC og retur 30 ºC. For gulvvarme og snøsmelteanlegg må det dimensjoneres for lavere temperaturer. Muligheter for utvikling av fjernvarmeanlegg på tomta med tilhørende vurdering av potensialet for salg/forsyning av eksterne områder Stange Energi er i gang med konsesjonssøknad for fjernvarmenett i Stange sentrum. Her vil avstanden til Nye Sanderud sykehus bli såpass stor at Stange Energi ikke vurderer sykehuset som en aktuell kunde (tilbakemelding gitt etter forespørsel). De ønsker i stedet å vurdere mulighetene for å etablere et nærvarmenett med bruk av varmepumpe. Anlegget skal kunne brukes til både varme og kjøling. Bruk av varmepumpe i varmeanlegg vil gi de samme temperaturer som ved levering av fjernvarme, såkalt lavtemperaturanlegg. Her er det viktig at spesielt returtemperaturen holdes lav, under 40 ºC eller gjerne enda lavere. Det kan være aktuelt med flere tilbydere til etablering av nærvarmenett på tomta, som også vil ønske å etablere salg videre til private boliger og næringsvirksomhet i området. Nærheten til leverandører av flis og pellets er også en stor fordel, da en nærvarmesentral kan baseres på oppvarming med biobrensel. Pr. i dag kan følgende firmaer levere flis, pellets eller briketter i Hedmarkområdet: Statoil Trepellets AS, Solør Biobrensel AS, Norsk Pellets Vestmarka AS og Ring Flis og Varme AS. Dette kan være av avgjørende betydning for en god økonomi og miljøregnskapet i et prosjekt med etablering av nærvarmenett. Nærområdet til Sanderud består i stor grad av landbrukseiendommer, med noe boligfelt. Nærmeste tettsteder er Hjellum og Bekkelaget, som ligger noen få km unna i luftlinje. Her er det etablert bebyggelse, og dersom disse områdene skal være potensielle kunder så avhenger det av en større andel nyetableringer av bolig- og næringsbygg med vannbåren varme innlagt. I etablerte byggefelt fra før 1970 kan man finne flere boliger med innlagt vannbåren varme, men ofte med et oppgraderingsbehov av systemene. Eksisterende boliger fra 1970-årene og frem til i dag har stort sett oppvarming via elektriske varmeovner og med bidrag fra vedovner, og det vil være en stor investering for den enkelte boligeier å legge inn vannbåren varme for å knytte seg til en fjernvarmeleveranse. Det vil derfor være mest aktuelt å vurdere potensialet for kunder til et fjernvarmeeller nærvarmeanlegg ut fra nybygging. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at i 2008 var nybygging av boliger i Hamar kommune på 103, og tilsvarende tall for Stange kommune var 186 boliger. I lokal energiutredning for Stange kommune (2007) er det forventet en utbygging på m2 i området rundt Bekkelaget og Sanderud. Da er areal til Nye Sanderud sykehus inkludert i tall for utbyggingen. I lokal energiutredning for Hamar kommune (2006) er det forventet utbygging av 5-10 boliger (tilsvarer m2) for Hjellum i perioden fra 2005 frem til Som et grovt anslag kan det da forventes et energibehov GWh for disse områdene. Det er da beregnet energibehov for boliger bygget etter TEK07-standard. Av dette energibehovet kan det antas at ca. 60 % er energibehov til romoppvarming, ventilasjon og tappevann, og det er denne andelen et fjernvarme- eller nærvarmeanlegg skal dekke. De resterende 40 % må dekkes av elektrisitet, da dette er energibehov til belysning, teknisk utstyr og lignende. Det totale potensialet ved utbygging ved Sanderud, Hjellum og Bekkelaget for fjernvarme- og/eller nærvarme vil da være grovt anslått til ca. 12 GWh. Lønnsomhet for fremføring av rørgater må beregnes for å vurdere om det vil være aktuelt for en evt. energileverandør å dekke dette energibehov fra en fjernvarme- eller nærvarmesentralen. Konklusjon Begge alternativer, fjernvarme eller nærvarme, vil føre til at Nye Sanderud sykehus kun vil være mottager av energi, og dermed ikke ha noe driftsansvar. Kostnader til drift av en energisentral vil inkluderes i energiprisen fra den aktuelle leverandør. Energi Nærvarme Fjernvarme Verdi Stor verdi (for Stange) Lav verdi (for Stange sentrum) Stor verdi (for Hamar) Konsekvensgrad Middels positiv Middels positiv Samlet konsekvensgrad: Middels positiv (++). 32

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

%%%Trykk F11 for å plassere markøren der du skal begynne å skrive%%% SAKSFRAMLEGG

%%%Trykk F11 for å plassere markøren der du skal begynne å skrive%%% SAKSFRAMLEGG %%%Trykk F11 for å plassere markøren der du skal begynne å skrive%%% SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 224 Arkivsaksnr.: 08/574-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget REGULERINGSPLAN

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema energi og energibruk

Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema energi og energibruk Samvirkegården AS Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården Deltema energi og energibruk Tromsø 10.10.2008, rev 10.05.2009 2 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Passivhusstandarden NS 3701

Passivhusstandarden NS 3701 Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

FAGDAG støy i arealplanlegging

FAGDAG støy i arealplanlegging FAGDAG støy i arealplanlegging 23.Oktober 2013 Marit Lillesveen Fylkesmannen i Oslo og Akershus NASJONALT FORVENTNINGSBREV ETTER NY PBL 6-1 Støy er et av miljøproblemene som rammer flest mennesker i Norge.

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard - Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Energiseminaret 2016 er «Energikappløpet med fremtiden som mål» 26. og 27. februar 2016, NMBU,

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

14-2. Krav til energieffektivitet

14-2. Krav til energieffektivitet 14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST ARENDAL KOMMUNE FORSLAGSTILLER: ØYVIND LYBY BAKKE PLANLEGGER: POLLEN BYGG & EIENDOM Pollen Bygg & Eiendom Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Informasjonsmøte Ski rådhus 29. juni 2015: 1. Bakgrunn for tiltaket 2. Hensikt med planprogrammet 3. Forholdet til Gjersrud-Stensrud 4. Beskrivelse av tiltaket 5.

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier: Til: NOVAP Fra: Norconsult AS v/vidar Havellen Dato/Rev: 2015-05-06 Vurdering av TEK15 mht levert energi 1 BAKGRUNN Norconsult AS har på oppdrag for Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) beregnet levert energi

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.02.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Næringshagen Tolga Postnr 2540 Sted Tolga Leilighetsnr. Gnr. 39 Bnr. 3 Seksjonsnr. 1ET Festenr. Bygn. nr. 7418809 Bolignr. Merkenr. A2010-13962 Dato 05.08.2010 Ansvarlig Utført av NØK ENERGI EIENDOM

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen. Adresse Blindernveien 31 Postnr 0371 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 044 Bnr. 0254 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL16 Preklinisk Odontologi Merkenr. A2011-104318 Dato 22.06.2011 Eier Innmeldt av

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Brukerundersøkelse 2007: Tabell 4.1: Hvor lett/vanskelig finner næringen det å dokumentere oppfyllelse av ulike krav i teknisk

Detaljer

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Vår oppgave: - Fra 70-talls hus mot passivhus standard Utføre tilstandsanalyse

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Bellonabygget på Vulkan Helt i A-klassen

Bellonabygget på Vulkan Helt i A-klassen Bellonabygget på Vulkan Helt i A-klassen Bellona Energibruk og effektivisering i bygg -22.04.2010 Brigt Aune, prosjektleder Aspelin Ramm Eiendom VULKAN presentasjon _ s. 1 Aspelin Ramm Eiendom Ambisiøs

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Hyggelig å være her!

Hyggelig å være her! Hyggelig å være her! Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsforvalter Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsbedrift. Eier 300.000 m2 21 Skoler 25 Barnehager 7 Bo - servicesentere

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år Adresse Strandgata 15 Postnr 2815 Sted Gjøvik Leilighetsnr. Gnr. 62 Bnr. 1071 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96144 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as v/ Bjørn

Detaljer

DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 22.01.

DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 22.01. 2015 DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART Åsmund Rajala Strømnes 22.01.2015 Navn på plan/tiltak: Detaljregulering for Torggata 7 Kommune: Rana kommune Stedsnavn: Mo i Rana

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/4609-11 Arkiv: L12 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Georg Frølichs vei, leil. 213 Postnr 1482 Sted Nittedal Leilighetsnr. Gnr. 13 Bnr. 205 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2012-212263 Dato 25.05.2012 Eier Innmeldt av NCC UTVIKLING

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 8 Arkivsak: 11/35-29 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSPLAN TREHØRNINGEN NÆRINGSOMRÅDE - ARNKVERN NEDRE Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkiv: PLN 070900 Saksnr.: Utvalg Møtedato 202/12 FORMANNSKAPET

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 1 Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges 1 PLANBESKRIVELSE 3 Alle planer skal

Detaljer

Kunnskap fra. Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012

Kunnskap fra. Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012 Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012 Passivhus Energitak svarende Passivhus nivå Hvorfor Passivhusnivå? Virkning av tak på miljø og drift Passivbygg Et bygg nesten

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Oppdragsgiver: Solnes Eiendom AS/Kystutvikling AS Oppdrag: 514591 Justert reguleringsplan med KU for Nedre Solnes Dato: 2009-04-01 Til: Fra:

Oppdragsgiver: Solnes Eiendom AS/Kystutvikling AS Oppdrag: 514591 Justert reguleringsplan med KU for Nedre Solnes Dato: 2009-04-01 Til: Fra: Oppdragsgiver: Eiendom AS/Kystutvikling AS Oppdrag: 514591 Justert reguleringsplan med KU for Nedre Dato: 2009-04-01 Til: Fra: Morten Lysheim, Stokke kommune Alf Haukeland REVISJON AV KAPITTEL 3.2 STØY

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Nymoens Torg 11 Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7816 Bnr. 01 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96072 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 4645 kwh 339,3 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 244 kwh 8,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Siv.ing Arve Bjørnli MAJ 203 SIDE Grunnlag fra forskrifter: TEK 0 og kravene til bygninger: Kapittel 4. Energi I. Innledende bestemmelser om energi

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Dato 27-11-14 PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Planprogram detaljregulering for Langåsen Side 1 av 11 FORORD Arbeidet med regulering av Langåsen næringsområde har pågått

Detaljer

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet)

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Skoleanleggskonferansen 2011 Fysisk læringsmiljø Espen Løken, PhD og siv.ing. energi og miljø 21.09.2011 EUs bygningsenergidirektiv

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²

Detaljer

Nye energikrav til bygninger. 8. mars 2007, Storefjell Resort Hotell, Gol. Ole Petter Haugen, Skanska Norge AS. Omsetning 2006 ca.

Nye energikrav til bygninger. 8. mars 2007, Storefjell Resort Hotell, Gol. Ole Petter Haugen, Skanska Norge AS. Omsetning 2006 ca. Hvordan gjør Skanska det i store bygg Nye energikrav til bygninger 8. mars 2007, Storefjell Resort Hotell, Gol Ole Petter Haugen, Skanska Norge AS Skanska Norge AS Omsetning 2006 ca. 9,2 milliarder Bygg

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Strategisk analyse for oppgradering. 7. Mars 2012 Anders-Johan Almås aja@multiconsult.no

Strategisk analyse for oppgradering. 7. Mars 2012 Anders-Johan Almås aja@multiconsult.no Strategisk analyse for oppgradering 7. Mars 2012 Anders-Johan Almås aja@multiconsult.no 1 Agenda Strategisk analyse teori og bakgrunn Nordisk forskningsprosjekt SURE Veileder for bærekraftig oppgradering

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter 2013 Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter SØNDERGAARD RICKFELT AS 05.03.2013 Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 2,0 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 2.1 Formålet... 3 2.2 Oppstartsmøte... 4 3.0 PLANSITUASJON...

Detaljer

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave: 1 Plannummer: 0417 312 Dato: 18.05.2016 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave/dato: 1/ 18.5.2016 Filnavn:

Detaljer

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling. www.bgm.no. v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter. Arkitekt Bengt G Michalsen AS, Grimstad

10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling. www.bgm.no. v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter. Arkitekt Bengt G Michalsen AS, Grimstad 10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter i forkant BGM arkitekter Arkitektur Arealplan Formidling Offentlig bygg Næringsbygg Leilighetsbygg Bolig/fritidsbolig

Detaljer

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Prosjektleder Ellen Korvald Nore og Uvdal 12. mai 2009: Utgangspunkt for prosjektet Planprogrammets rammer Lokale prosesser Oppdrag fra

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav - energitiltak og energirammer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERING

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERING FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERING N O R D L I G D E L A V L O V U N D I L U R Ø Y K O M M U N E Side 1 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Forord... 1.1. Forslagsstiller orientering... s.3 1.2. Områdeplan

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv

Detaljer

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter Energieffektivisering i Mustad Eiendom Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter Mustad eiendom Familieeid selskap Ledende eiendomsaktør i Lysakerbyen Tilknytning til området siden 1875 Langsiktighet en sentral

Detaljer

PLANBESKRIVELSE FOR 3 MANNSBOLIG PRESTEGÅRDSVEIEN 1 GNR 12 BNR 525 EIGERSUND KOMMUNE

PLANBESKRIVELSE FOR 3 MANNSBOLIG PRESTEGÅRDSVEIEN 1 GNR 12 BNR 525 EIGERSUND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE FOR 3 MANNSBOLIG PRESTEGÅRDSVEIEN 1 GNR 12 BNR 525 EIGERSUND KOMMUNE Utbygger Skandsen Bygg A/S Egersund Spinnerigaten 15 4370 Egersund Tlf 40623240 Oversiktskart ikke i målestokk 2 INNHOLD

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Anne Evenstads vei 86 B Postnr 2480 Sted KOPPANG Leilighetsnr. Gnr. 9 Bnr. 53 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300484433 Bolignr. Merkenr. A2015-621321 Dato 07.12.2015 Eier Innmeldt av STATSBYGG

Detaljer