FROLAND KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Kommunestyret1 Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 FROLAND KOMMUNE Utvalg: Kommunestyret1 Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Møteinnkalling Forfall meldes til sentralbord i Froland kommune, , post@froland.kommune.no, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Sakskart Saksnr Tittel PS 08/73 Nærvarmeanlegg for Mjølhusmoen og tilgrensende områder PS 08/74 Himmelsyna - valg av plantype, oppstart av planarbeid og offentlig høring av planprogram PS 08/75 Omlegging til vannbåren varme i Frolandshallen PS 08/76 Klage på reguleringsplan for "Miljøgate" gjennom Osedalen - rv 42 Blakstad bru - Ovelandsheia. PS 08/77 Søknad fond Frolands Verk Kultursenter Kjøkken og møblering PS 08/78 Fastsetting av minsteareal for hjort i Froland PS 08/79 Søknad om tilskudd til ombygging av Vatnevegen PS 08/80 OMBYGGING AV BOLIG FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING. BJØRKEVEIEN 2. INVESTERING - TILLEGGSBEVILGNING. PS 08/81 BUDSJETTREGULERING PR 1. TERTIAL 2008 PS 08/82 ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING 2007 PS 08/83 BONVE' MAT OG VINSTUE (TIDLIGERE BLAKSTADHEIA STORKIOSK). KLAGE PÅ KOMMUNESTYRETS VEDTAK I SAK 08/67 VEDR. AVSLAG PÅ SØKNAD OM UTESERVERING. PS 08/84 ORGANISASJONSENDRINGER VÅREN PS 08/85 SØKNAD OM KULTURMIDLER 2008 PS 08/86 AVVILING AV LIKVIDITETSRESERVEN - OMDISPONERING I BALANSEN PS 08/87 PLAN FOR SKOLE/HJEM-SAMARBEIDET VED FROLAND SKOLE PS 08/88 FROLAND CAMPUS - vår Komiteens innstilling

2 FROLAND KOMMUNE Saksframlegg Dato Referanse /8 Vår saksbehandler Hans Fløystad, tlf Saksgang: Saksnr Utvalg Møtedato 08/21 Formannskapet /73 Kommunestyret NÆRVARMEANLEGG FOR MJØLHUSMOEN OG TILGRENSENDE OMRÅDER Rådmannens forslag til vedtak: Kommunen fastholder tidligere vedtak og bevilgning av 6 millioner kr til flisbasert nærvarmeanlegg for Mjølhusmoen (alternativ 1)med varmesentral ved Frolandshallen. Det gjennomføres anbudsrunde med forhandlinger. Kommunen skal eie ledningsnettet. Rådmannen får fullmakt til å velge den eierformen til varmesentralen som etter anbudsrunden viser seg mest hensiktmessig. Kommunen skal ikke drifte fyringsentralen. Det forutsettes at ENOVA fastholder eller øker sitt tilsagn om tilskudd og at byggefristen forlenges til Vedtak Formannskapet : Siste setning i 1. avsnitt Kommune skal ikke drifte fyringssentralen, utgår. Forøvrig ble rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedlegg: (Vedlegg merket med (T) er trykket og legges ved innkallingen) Forprosjekt for vurdering av nærvarme basert på biobrensel i Froland kommune (T). Energiløsning for Mjølhusmoen, kommunestyresak (T). Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i 2006 flisbasert nærvarmeutbygging for Mjølhusmoen innenfor en ramme på 6,0 millioner kroner. Utbyggingen er i hovedsak utsatt i påvente av beslutninger knyttet til lokalisering og omfang av nye bygg i sentrumsområdet. ENOVA har gitt tilsagn om tilskudd på kr til nærvarmeanlegget. Det er innkjøpt en gasskjel som nå brukes til oppvarming av kunstgressbanen og som skal inngå som supplement til fliskjel i ferdig utbygd nærvarmeanlegg. Endringer i de bygningsmessige planene, spørsmål knyttet til utvidelse av området for nærvarmeanlegget og alternative plasseringer av varmesentralen, samt betydelig økte priser for brensel, varmesentral mv. har gjort det aktuelt å ta vedtaket fra 2006 opp til ny vurdering.

3 Saksfremstilling: I forbindelse med utbygging på Mjølhusmoen og i sentrum øker kommunens energibehov. AE Nettkonsult AS har utarbeidet en rapport som viser hvilke områder som kan forsynes med varme basert på biobrensel. Vurderinger: Forprosjektrapporten fra AE Nettkonsult AS gir et godt beslutningsgrunnlag. Fjernvarmekonsesjon: Vi vurderer det ikke som fordelaktig at kommunen søker konsesjon for fjernvarmeutbygging noe sted i kommunen. Revidert teknisk forskrift i ny plan- og bygningslov vil fra sørge for økt etterspørsel etter alternativ energiforsyning i større bygg. Samtidig vil nye bygg bli mindre energikrevende. Utbyggingsomfang: Alternativ 1 som omfatter eksisterende og nye kommunale bygg på Mjølhusmoen uten verkstedet, Kringeltoppen barnehage og Nidarhall er et lønnsomt og godt utbyggingsalternativ. Varmebehovet er kalkulert til 1,976 GWh. Det forutsettes at ungdomsskolen konverteres til vannbåren varme. Kostnadene til dette er ikke kalkulert inn i dette prosjektet. Alternativ 2 som i tillegg omfatter rørnett til sentrum og Songe gartneri innebærer betydelig varmetap og høyere utbyggingskostnader. Sykehjemmet og menighetssenteret er vurdert som uaktuelle som del av alternativ 2. Alternativ 2 vurderes som lite aktuelt før det foreligger konkrete planer som borger for et mye større kundegrunnlag på denne kanten. Ved nye private utbygginger bør kommunen ha avtaler om varmeleveranse som grunnlag for investeringer i utvidelse av nærvarmenettet. Plassering av varmesentralen: Rapporten vurderer 3 alternative plasseringer av varmesentral. Plassering ved Frolandshallen gir lavest kostnader, mens de to alternative plasseringene ved Songe gir mulighet for å kombinere varmesentral og flisterminal, samt lavere estetiske krav til utforming og drift. Tomt og vei er her private. For kommunen og for eventuell driver med behov for flisterminal vil det være en fordel med plassering på Songesiden. Merkostnadene for rørnettet blir ca. 1 million kroner og det årlige varmetapet øker med ca kwh. Av kostnadsmessige grunner vurderes plassering av varmesentral ved Frolandshallen som det beste alternativet. Dersom det blir aktuelt å utvide nærvarmenettet til sentrum/songe så er fortsatt Frolandshallen en god plassering av varmesentralen. Det må bygges ny vei nær Kringletoppen barnehage nærvarmesentralen bak Frolandshallen. Dette kan kombineres med planlagt ny lærerparkering. Kostnaden inngår ikke i kalkylene. Lastebiltrafikken begrenses til 1-2 lass pr. uke. Det legges opp til containerbasert utbygging. Dette er et rimelig, driftssikkert og fleksibelt alternativ, men gir utseendemessige begrensninger. Energibærer: Vi har valgt å utrede nærvarmesentral basert på flis. Kommunen satser på flis fordi etterspørsel etter dette gir grunnlag for lokal verdiskapning. Ressurstilgangen er svært god og vil i framtiden også kunne dekke opp for forventet økt etterspørsel i Arendal. Vi forventer svakere prisstigning på flis enn på mer foredla energibærere som pellets, olje, gass og elektrisk strøm. Eiermodeller: Kommunen bør eie ledningsnettet. Vi får på den måten utnyttet felles grøfter med vann- og avløp, kabler mv. Kommunen vil ikke selv stå for innkjøp av flis og drifting av varmesentralen. Det ligger bedre til rette for sikker drift med en ekstern leverandør som spesialiserer seg på dette. Det er både fordeler og ulemper knyttet til kommunalt eierskap til varmesentralen.

4 Dersom denne eies av driveren er det svært enkelt for kommunen å bare kjøpe levert varme levert rørnettet. Dersom den private driveren har tilstrekkelig landbrukstilknytning vil tilskudd fra Innovasjon Norge kunne redusere investeringskostnadene. Fordelene med kommunalt eierskap er at det gir mindre risiko/kapitalbehov for den private driveren, noe som kan øke antall tilbydere. Ved driftsstanser vil det bli vanskelig å avgjøre om det skyldes problemer knyttet til fliskvalitet og driftsrutiner (privat ansvar) eller selve det tekniske anlegget (kommunalt). Lønnsomhetsvurderinger: Utbyggingsalternativ 1 med plassering av varmesentral ved Frolandshallen er kalkulert til ca. 5,0 millioner kr. Enova har allerede gitt tilsagn om kr til dette alternativet. Det er investert 1,24 millioner kr til en gasskjel som skal inngå i dette alternativet. Samla kostnad blir derfor ca. 5,5 millioner kr. Med de forutsetninger som er angitt i rapporten kap. 8.2 er det kalkulert med en fast internrente på 8,0% og en tilbakebetalingstid 10 år. Uten tilskudd, 7% rente og 20 års avskriving så blir da varmeprisen 0,65 kr/kwh. Strøm og olje er klart dyrere alternativer. En gasskjel vil kunne gi like god driftsøkonomi som en flisfyring, men vil trolig bli forbudt å installere etter Kommunen bør derfor se bort fra dette alternativet. Varmepumpeløsninger er vurdert som mindre lønnsomme. Både pellets og briketter kan være konkurransedyktige alternativer. De økonomiske vilkårene blir først håndfaste etter anbudsrunde og forhandlinger med aktuelle leverandører. Dersom det velges et alternativ med privat eid fyrsentral vil investeringskostnadene reduseres med ca. 2,0 millioner kr. Miljømessige konsekvenser Bygging av flisfyrt nærvarmesentral reduserer kommunens el og oljeforbruk betydelig til tross for betydelig utvidelse av bygningsmasse og varmebehov. Kommunen går foran i anvendelse av alternativ energi og bidrar til å skape sysselsetting og verdiskapning basert på lokalt råstoff med liten og ingen alternativ verdi. Økonomiske konsekvenser Investering i nærvarmeanlegg gir en avkastning på ca. 8% (fastrente). Investeringen har 10 år tilbakebetalingstid. Administrative konsekvenser Ingen. Rett utskrift: Froland, Sendes:

5 FROLAND KOMMUNE Saksframlegg Dato Referanse /378 Vår saksbehandler Sigurd Ahlmann Jensen, tlf Saksgang: Saksnr Utvalg Møtedato 08/24 Formannskapet /74 Kommunestyret HIMMELSYNA - VALG AV PLANTYPE, OPPSTART AV PLANARBEID OG OFFENTLIG HØRING AV PLANPROGRAM Rådmannens forslag til vedtak: Froland kommune går inn for at det arbeides videre mot en juridisk bindende plan (kommunedelplan) for Himmelsyna friluftsområde og vedtar å legge planprogrammet ut på offentlig høring. Vedtak Formannskapet : Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedlegg: (Vedlegg merket med (T) er trykket og legges ved innkallingen) Planprogram for Himmelsyna friluftsområde Bakgrunn: Himmelsyna er et viktig friluftsområde som ligger i kommunene Froland, Birkenes og Evje og Hornnes. De tre kommunene har derfor tatt initiativ til å se på bevaring og utvikling av området som et fellesprosjekt, der også fylkeskommunen og fylkesmannen deltar både faglig og økonomisk. Prosjektet ble startet opp i 2007 og ble fullfinansiert i Det er oppretta ei arbeidsgruppe og ei styringsgruppe for prosjektet og AT- plan er valgt som konsulent for å utføre planarbeidet. Det har vært holdt flere møter med grunneierne i det aktuelle området. Grunneierne har også en representant i arbeidsgruppa. Målene for prosjektarbeidet er å: -Ivareta og utvikle Himmelsyna som et attraktivt og tilgjengelig område for naturvennlig friluftsliv for framtida - Avgrense friluftsområdet og identifisere spesielle frilufts- og naturkvaliteter i området - Fastlegge innfallsportene til området med nødvendige fasiliteter (fra hver kommune) - Lage løypeplan for hele området (sommer- og vinterløyper) - Lage turkart for Himmelsyna friluftsområde (natur, kultur, opplevelser) - Identifisere egna områder for fritidsbebyggelse Det er i styringsgruppa sagt at målene skal være likestilte.

6 For å nå målene må kommunene følge opp konklusjonene av prosjektarbeidet i framtidige kommuneplaner. Det har derfor vært diskutert hvilken plantype det er mest hensiktsmessig at prosjektet skal ende opp i. Det er to mulige alternativer for dette: Temaplan/handlingsplan eller kommunedelplan etter plan- og bygningsloven (PBL). Uansett plantype skal planarbeidet kartfeste Himmelsyna friluftsområde ( markagrense ), lokalisere innfallsporter, definere framtidige byggeområder (hytter) og fastsette løyper. Planen skal ivareta både samfunnsinteresser og grunneierinteresser og legge opp til en felles framtidig forvaltning på tvers av kommunegrensene. For å oppfylle målene med planen og gjennomføring av disse, bør en derfor velge den mest forpliktende plantypen. Formelt grunnlag K-styrevedtak i samtlige kommuner om å igangsette planarbeid: Himmelsyna friluftsområde planarbeid fellesprosjekt I Froland , saksnr 07/4. Prosjektbeskrivelse: Prosjekt for Himmelsyna friluftsområde datert Vurderinger: Prosjektet går ut på å ivareta og utvikle Himmelsyna som et attraktivt og tilgjengelig område for naturvennlig friluftsliv. Kommunene bør derfor velge den plantypen som er best egnet til å oppfylle dette gjennom en felles framtidig forvaltning på tvers av kommunegrensene. Temaplan/tiltaksplan prosjekt En temaplan innebærer at det utarbeides en tiltaksplan for hvordan en ivaretar og utvikler området både for friluftsliv og næringsutvikling ved å fastsette prinsipper og hensyn som skal legges til grunn for lokalisering og utforming av hytter. Konkrete forslag til lokalisering av hytter løses gjennom arealplanlegging og plankrav i den enkelte kommune. Tiltaksplanen innebærer interkommunalt samarbeid om markagrense, løypestruktur, drift og vedlikehold, innfallsporter/adkomst og informasjon, og retningslinjer for hyttebygging i områdene rundt kjerneområdet. For å avklare dette trengs det både tematisk og geografisk avgrensning. Planarbeidet skal kartlegge og avklare prosjektavgrensningen gjennom planprosessen. En vil da kunne kartfeste markagrense, mens kartfesting av byggeområder for hytter må avklares gjennom arealplaner i den enkelte kommune. Plandokument for temaplan kan være: 1) temakart med mellom annet markagrense 2) drift- og vedlikeholdsplan for løyper 3) tiltaksplan for å opparbeide løypetraseer, merking av innfallsporter m.v. 4) Retningslinjer for lokalisering og utforming av hytteområder i randområdene Deretter må den enkelte kommune: 1) nedfelle markagrense i sine kommuneplaner/arealplaner 2) nedfelle prinsipp for framtidig hyttebygging i randsonene rundt Himmelsyna og avklare lokalisering av byggeområder gjennom arealplaner i hver kommune 3) holde fram med samarbeidet for å få gjennomført felles tiltak (løyper m.v.) 4) sørge for god oppfølging av drift- og vedlikeholdsplan for løypenett m.v. Da dette ikke er en plan etter PBL er det ikke formelle krav konsekvensutredning, offentlig ettersyn og/eller kunngjøringer. Temaplanen bør likevel tas opp til behandling i de respektive kommunestyrene for å skape en bred medvirkning, god forankring og eierforhold til planen. Kommunedelplan etter PBL En kommunedelplan vil innholde alt som er listet under temaplanen, både felles og for den enkelte kommune. Bruk av PBL sikrer medvirkning og høring av alle samfunnsinteresser, framtidig arealbruk og arealbruksprinsipper. Avgrensning av friluftsområde og områder for hyttebygging blir gjort i prosessen, ikke av den enkelte kommune. Planen gir derfor en raskere avklaring, bredere medvirkning, mindre arbeid i den enkelte kommune og er et bedre styringsdokument for å oppfylle målsetningene i prosjektet.

7 Arbeids- og styringsgruppa i prosjektet har gått inn for å arbeide videre mot en juridisk bindende kommunedelplan. Også grunneierne har gått inn for å arbeide mot en slik plan, under forutsetning om at det vil være mulig å gå tilbake på dette på et senere tidspunkt. Da planarbeidet vil følge regelverket i PBL, må den ferdige planen legges ut til offentlig høring og godkjennes av kommunestyrene i alle tre kommunene. Det vil være mulighet til å gå inn for en mindre bindende plantype på dette tidspunktet, dersom en ønsker å omgjøre tidligere vedtak. Det vises også til at det når som helst er anledning til å revidere en vedtatt kommunedelplan dersom det oppstår behov om forandringer i planen. Miljømessige konsekvenser Himmelsyna vil kunne bli mer tilgjengelig og tilrettelagt når det gjelder friluftsliv for allmennheten og hyttefolk i nærheten. Økonomiske konsekvenser Utarbeidelse av kommunedelplan vil ha en kostnad på ,- kr til annonsering. Dette kan dekkes inn av? Administrative konsekvenser Deltakelse i prosjektet vil medføre en del administrativt arbeid i prosjektgruppa, anslagsvis 5 ukeverk.

8 FROLAND KOMMUNE Saksframlegg Dato Referanse /548 Vår saksbehandler Sigurd Ahlmann Jensen, tlf Saksgang: Saksnr Utvalg Møtedato 08/75 Kommunestyret OMLEGGING TIL VANNBÅREN VARME I FROLANDSHALLEN Rådmannens forslag til vedtak: Det konverteres til vannbåren varme i Frolandshallen. Kostnad for dette er beregnet til kr ,- (inkl mva). Utrykte dokumenter: (Vedlegg merket med (T) er trykket og legges ved innkallingen) Rapport fra Agder energi Nettconsult om rørledning Rapport fra VVS Sør, konvertering til vannbåren varme i Frolandshallen Bakgrunn: Oljefyren i Frolandshallen er så dårlig at den ikke lengre kan benyttes, og må byttes ut. Kostnad for ny oljefyr er ca inkl mva. Kostnad for konvertering til vannbåren varme for Frolandshallen er beregnet til kr ,- inkl mva. Det er ikke innhentet tilbud på dette, men benyttet et overslag utarbeidet av VVS Sør. Konvertering til vannbåren varme forutsetter at det lages en tilførsel av vannbåren varme til bygget. Dette kan gjøres ved å legge rørledning fra gassfyringsanlegget på Kringla og opp til hallen. Det blir ikke etablert et biovarmeanlegg som er klart til førstkommende fyringssesong, så derfor må det fyres med gass til dette er klart. Denne konverteringen omfatter oppvarming av selve hallen. Resten av hallen varmes opp av el, og vil evt medføre ytterligere investeringer i konvertering. Tiltaket medfører også at det installeres strålevarme i taket i stedet for å varme opp ventilasjonslufta. Dette er en bedre løsning fordi ventilasjonsanlegget ikke trenger å gå for å varme opp hallen, og det vil bli mindre sjiktning av varme, og ikke så høy temperatur oppunder taket i hallen. Dette vil også medføre mindre energiforbruk.

9 Rørledningen som må legges for å få dette på plass er en del av en samlet løsning for vannbåren varme i området. Kostnader til varmeveksler tas inn i dette prosjektet. Det er tidligere satt av penger til varmeanlegg og distribusjonsnett, og det kommer opp igjen som egen sak 19. juni. Vurderinger: Miljømessige konsekvenser Dette er en viktig investering for å erstatte oljefyring og tilrettelegge for miljøvennlig fyring. Økonomiske konsekvenser Det må investeres kr ,- til konvertering. Det er ikke foretatt eksakt beregning av innsparing ifht oljefyring og gass/biovarme. Men dagens prisutvikling peker mot at dette blir stadig mer lønnsomt. Administrative konsekvenser Ingen spesielle, men det vil være en god erfaring ifht videre omlegging til vannbåren varme i kommunale bygg. Rett utskrift: Froland, Sendes:

10 FROLAND KOMMUNE Saksframlegg Dato Referanse /870 Vår saksbehandler Sigurd A. Jensen Saksgang: Saksnr Utvalg Møtedato 08/76 Kommunestyret KLAGE PÅ REGULERINGSPLAN FOR "MILJØGATE" GJENNOM OSEDALEN - RV 42 BLAKSTAD BRU - OVELANDSHEIA. Rådmannens forslag til vedtak: Klagen tas ikke til følge. Klagen m/vedlegg oversendes Fylkesmannen til endelig avgjørelse. Vedlegg: (T). Brev fra Egil Andresen, datert Bakgrunn: Kommunestyret vedtok reguleringsplan for Miljøgate gjennom Osedalen den , sak 08/23. Egil Andresen, som eier gnr/bnr 13/28 i Osedalen, protesterte mens planen lå ute på høring mot plassering av busslomme og leskur nær hans bolig. Merknaden ble behandlet i saken, men førte ikke til at planen ble endret. Det siteres fra sak 08/23: (Dok 23) Egil Andresen. Har merknader vedrørende busslomme utenfor sin bolig. Opparbeidelse av busslomme vil ødelegge eksisterende grøntanlegg, og det vil være i strid med planens hensikt. Kommentar til merknad vedrørende busslomme og plassering av leskur ved eiendommen til Egil Andresen (gnr/bnr 13/28). Det kan se ut til etablering av busslomme og leskur, samt at fortauet trekkes nærmere hans bolig, vil medføre at deler av grøntanlegget i dag må fjernes. En vesentlig hensikt med planarbeidet er en generell estetisk oppgradering av gateløpet. Dette ble drøftet i møte med vegvesenet, men det ble hevdet at det er vanskelig å flytte busslomma av trafikksikkerhetsmessige årsaker. Trærne er så vidt små at de enten kan flyttes eller erstattes med tilsvarende størrelse. Detaljer avklares i byggesaken.

11 Det framsettes nå klage på reguleringsplanen. Saksfremstilling: Kommunen mottok klage på reguleringsplanvedtaket i brev av fra Egil Andresen. Klagen er framsatt i rett tid. I klagen beskrives forhold som går flere år tilbake i tid, og berører andre sider ved hans tomt, men som han mener har med denne saken å gjøre. Grøntanlegget på framsida av huset oppfattes å være en kompensasjon for ulempe ved omlegging og mer trafikk da det ble bygget flere boliger som skulle benytte veien bak hans hus. Grøntanlegget ble opparbeidet en gang midt på 1990-tallet (grøntanleggsplan fra 1994). Grøntanlegget ligger utenfor hans eiendom, og leskur/busslomme vil heller ikke komme inn på hans eiendom. I klagen utdypes og dokumenteres disse forholdene, men slik administrasjonen ser det framkommer det ingen nye momenter i saken. Realitetene er likevel at når detaljplanen skal utformes, vil det være både kommunens og vegvesenets hensikt at Miljøgata skal framstå som en trafikksikkerhetsmessig og estetisk forbedring av Rv 42 gjennom Osedalen. Avhengig av resultatet av klagesaken bør kommunen i samarbeid med Vegvesenet få utarbeidet detaljplan for områdene som berører offentlig veggrunn. Dette gjøres i samarbeid med Egil Andresen.

12 FROLAND KOMMUNE Saksframlegg Dato Referanse /1130 Vår saksbehandler Sigurd Jensen Saksgang: Saksnr Utvalg Møtedato 08/77 Kommunestyret SØKNAD FOND FROLANDS VERK KULTURSENTER KJØKKEN OG MØBLERING Rådmannens forslag til vedtak: Frolands Verk kultursenter kan disponere fondet som omsøkt med kr ,- til nytt kjøkken, og ytterligere kr ,- til møblering og oppussing i 2. et. Til sammen kr ,- bevilges fra fondet. Vedlegg: (Vedlegg merket med (T) er trykket og legges ved innkallingen) Bakgrunn: Frolands Verk Kultursenter søker om å benytte kr ,- fra fondet til kjøkken og møblering i hovedbygningen. I tillegg til kjøkkeninnredning beregnet for storkjøkken må det gjøres en del med rommet samt lages et bøttekott. Det skal også kjøpes inn en del utstyr til kjøkkenet. Det skal kjøpes inn møbler og annet utstyr til stuene i 2. et. Til sammen 6 rom som skal møbleres for opp til 100 personer til bespisning. Det skal også innredes for salonger. Belysning og solavskjerming/gardiner skal også kjøpes. Gulvet i 2 av rommene skal restaureres, og himlingene skal pusses og males. Det beregnes at Frolands Verk kan låne en del møbler fra Aust-Agder museum. Bord og stoler skal kjøpes nytt. Det er tidligere bevilget kr ,- til møblering i 2. etasje og totalt budsjett her er kr ,-. Alle tall er uten mva som refunderes fra kommunen. Brannsikringstiltak for hovedbygningen er nå snart ferdig, og restaurering av vognskjulet er nå snart ferdig. Etter at dette er på plass vil hovedbygningen kunne benyttes for utleie til selskaper og annet.

13 Vurderinger: Miljømessige konsekvenser Ingen spesielle. Økonomiske konsekvenser Kr ,- disponeres av fondet. Rest av fondet er da ca kr ,- Administrative konsekvenser Ingen spesielle. Det anbefales ut fra dette at den omsøkte summen på kr ,- bevilges.

14 FROLAND KOMMUNE Saksframlegg Dato Referanse /580 Vår saksbehandler Hans Fløystad, tlf Saksgang: Saksnr Utvalg Møtedato 08/13 Viltnemda /78 Kommunestyret FASTSETTING AV MINSTEAREAL FOR HJORT I FROLAND Rådmannens forslag til vedtak: I henhold til forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 5 fastsettes minsteareal for hjortejakt i Froland til dekar. Vedtak/Innstillling Viltnemnda Rådmannens forslag anbefales Vedtak / Innstilling Viltnemda : Rådmannens forslag anbefales Vedlegg: (Vedlegg merket med (T) er trykket og legges ved innkallingen) Brev fra Froland kommune til høringsinstansene (T). Tilsvar på høringsbrev fra Froland viltlag (T). Bakgrunn: Minstearealet for en kvoteregulert art bestemmer hvilket areal et vald minst må bestå av for å bli godkjent for jakt på arten. Minstearealet er også styrende for hvor stor kvote som kan tildeles. Hjort er en forholdsvis ny art i Froland. Jakt på arten startet i Minstearealet har siden jaktstart ligget på daa. Uttaket i jakta lå de første årene på ca. 1 dyr. De siste årene har hjortebestanden hatt en sterk økning i deler av kommunen. I henhold til forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 5, fastsettelse av minsteareal, kan kommunen etter eget initiativ endre minstearealet. Det kan fastsettes ulikt minsteareal for ulike deler av en kommune. Saksfremstilling: Froland kommune ved viltnemnda har på oppfordring fra storvaldlederne foreslått at minstearealet for hjortejakt i Froland reduseres fra dekar til dekar. Endringen åpner for tildeling av større fellingskvoter på hjort.

15 Dette innebærer endring av Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Arendal, Bygland, Bykle, Froland, Gjerstad, Grimstad, Lillesand, Risør, Tvedestrand og Åmli kommuner, Aust-Agder. Forslaget har vært sendt på høring til nabokommuner, Froland Jeger- og fiskeforening, Aust- Agder Jeger- og fiskeforening, fylkesmannen og jaktlag i Froland. Kommunestyret avgjør saken etter tilråding fra viltnemnda. Tilgrensende kommuner har minsteareal for hjortejakt på dekar, mens Åmli har dekar. Vurderinger: I kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Froland, vedtatt i 2003, heter det at hjortebestanden skal vokse så lenge dette ikke medfører skader på skog eller fortrenger elg og rådyr i uønsket grad. Figuren viser bestandsutviklingen for hjort i Agder-fylkene i perioden Figuren er basert på jegernes observasjoner under elgjakta: Antall sette hjort under elgjakta Ant obs.aa Ant obs.va Just for økt antall jegerdagsverk VA Frolands geografi er sentral i hjortebestandens vekst. I 2007 ble 105 av 134 felte hjort i Aust-Agder felt i Froland eller en av våre nabokommuner. Det ble skutt 18 hjort i Froland i fjor høst. Hjorten i Froland flokker seg særlig i 3 områder; Dalen krets(øynaheia),

16 Jomås og Ytre Lauvrak. I Dalen storvald var tildelt kvote begrensende på uttaket. Storvaldlederne i Froland har i møte med viltnemnda bedt om at minstearealet reduseres slik at også de områdene med tettest hjortebestand får tilstrekkelige kvoter til å gjennomføre et fornuftig bestandsuttak. Kommunen vil legge til rette for storvaldas ønsker og mener at en reduksjon i minstearealet for hjortejakt fra dekar til dekar er forenlig med kommunens mål for hjorteviltforvaltning. Viltnemnda finner det ikke nødvendig å innføre differensiert minsteareal for hjort i kommunen selv om redusert minsteareal vil medføre romslige kvoter i områder med lite hjort. Kommunen har i den sammenheng tiltro til at storvalda tar forvaltningsansvar. Vi legger dessuten til grunn at hjortejakta er lite effektiv slik den utøves i området, og at faren for overbeskatning derfor er liten. Selv om minsteareal reduseres vil ikke kommunen tilrå generelt større fellingskvoter, vi mener at det ikke er bestandsgrunnlag for dette enda. Endret minsteareal vil imidlertid åpne for større kvoter i enkelte områder. Det er foreløpig ikke ulemper knyttet til framveksten av hjortestammen som tilsier at det er nødvendig å redusere minstearealet. Blant høringsinstansene har vi bare fått en tilbakemelding. Den er fra Froland viltlag som støtter reduksjonen i minsteareal. Froland viltlag omfatter 1/3 av kommunens areal. Siden kommunen ikke kan se at reduksjon av minstearealet vil ha negative sider, og fordi dette er et ønske blant jaktrettighetshaverne anbefaler vi dette. Det er sannsynlig at et minsteareal på dekar vil være mer og mer riktig i de kommende åra. Rett utskrift: Froland, Sendes:

17 FROLAND KOMMUNE Saksframlegg Dato Referanse /1121 Vår saksbehandler Hans Fløystad, tlf Saksgang: Saksnr Utvalg Møtedato 08/79 Kommunestyret SØKNAD OM TILSKUDD TIL OMBYGGING AV VATNEVEGEN Rådmannens forslag til vedtak: Froland kommune bidrar med kr til ombygging av Vatneveien til skogsbilveikl. 3. Det er en betingelse at vegen holdes åpen for allmenn ferdsel i minst 10 år etter ombyggingen og at kommunens bidrag utgjør mindre enn 10% av de totale kostnadene. Tilskuddet belastes kommunestyrets disposisjonsfond. Vedlegg: (Vedlegg merket med (T) er trykket og legges ved innkallingen) Søknad om andel av kostnadene til total opprusting av Vatneveien (T). Særutskrift k.sak nr : Kommunal deltakelse i vegforeningen for Vatnevegen (T). Saksfremstilling: Vatneveien i Risdal omfatter strekningen kommunal vei ved Frigstad bru til bommen inne ved Vatne. Strekningen er 4,8 km i flatt lende. Kommunen vedtok nedleggelse av Vatneveien i De 12 grunneiere som hadde bruksinteresser i veien dannet Vatneveien veiforening og har siden vedlikeholdt veien som privat skogsbilvei. Kommunen påtok seg i 1990 ansvar for 25% av sommervedlikeholdet mot at veien ble holdt åpen for publikum. Kommunen har siden siste del av 1990-åra også fått interesse av at veien holdes åpen for transport av kalk til kalkdosereren ved Vatne som inngår i fullkalkingen av Tovdalselva. Veien er viktig for skogsdrift av dekar produktiv skog med til sammen kbm. eldre skog. Det er store utmarkareal i tillegg, og betydelige jakt- og friluftsinteresser. Veien er tilkomst for 4 planlagte hyttefelt, men foreløpig bare et fåtall fritidsboliger og ingen fast bosetting. Agder Energi, Risdal Energi og Statnett har også brukerinteresser i veien. Det har vært utført svært rimelig vedlikehold av Vatnevegen. Siden kommunen påtok seg delvis vedlikeholdsansvar har kostnadene vært

18 svært beskjedne. Det er nå sterkt behov for omfattende vedlikehold eller en standardheving (ombygging). Omfattende vedlikehold er bereknet å koste ca kr (208 kr/m)., mens det er gitt anbud på ombygging på kr (475 kr/m). Vurderinger: Avtalen mellom kommunen og veiforeningen tolkes slik at kommunen er forpliktet til å ta 25% av kostnadene ved tungt vedlikehold, men ikke forpliktet til å bidra til ombygging. Fylkesmannen gir tilskudd til ombygging av skogsbilveien, men ikke til vedlikehold. Det er påregnelig at fylkesmannen vil kr i tilskudd til ombygging av Vatneveien. Vegforeningen mener det må være fornuftig å bruke kommunale midler på å utløse enn omfattende ombygging i stedet for å vedlikeholde eksisterende vei. De søker derfor om et tilskudd på kr til ombygging. Slik ombygging vil redusere det årlige vedlikeholdsbehovet betraktelig. Rådmannen støtter resonnementet til veiforeningen og tilrår at det ytes kommunalt tilskudd til ombyggingen. Etter ombygging vil veien bli billig å vedlikeholde og gi publikum god adkomstvei til viktige turområder. Vatnevegen kan bli en viktig adkomstvei til Himmelsynaområdet. Dette vil bli nærmere avklart i kommunedelplan for Himmelsynaområdet. Rådmannen vil begrense kommunes bidrag til kr. Forutsatt at fylkesmannen bidrar med vel 1 million kr vil dette likevel gi meget god offentlig finansiering. Miljømessige konsekvenser Sikrer god adkomst til friluftsområder og kalkoserer. Økonomiske konsekvenser Belaster kommunestyrets disposisjonsfond. Bidrar til næringsvirksomhet knyttet til skogbruk, kraftproduksjon, utmarksnæring og hytter i Risdalsområdet. Administrative konsekvenser Ingen. Rett utskrift: Froland, Sendes:

19 FROLAND KOMMUNE Saksframlegg Dato Referanse /610 Vår saksbehandler Turid Rasmussen, tlf Saksgang: Saksnr Utvalg Møtedato 08/80 Kommunestyret OMBYGGING AV BOLIG FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING. BJØRKEVEIEN 2. INVESTERING - TILLEGGSBEVILGNING. Rådmannens forslag til vedtak: Den foreslåtte bevilgning til ombygging av Bjørkeveien2 anbefales vedtatt med inntil kr Vedlegg: (Vedlegg merket med (T) er trykket og legges ved innkallingen) Bakgrunn: Behov for tilpasning/ombygging for å ta i bruk den siste leiligheten i Bjørkeveien 2. Saksfremstilling: Bjørkeveien 2 er en kommunal utleiebolig for mennesker med utviklingshemming. Boligen ble bygget i 1990 i forbindelsen med reformen som førte til at kommunen overtok ansvaret for bolig og bistand til denne gruppen. Boligen ble bygget med 6 leiligheter over 2 etasjer, og relativt store fellesrom i begge etasjer. Siden en av beboerne døde i 1996 har den ene leiligheten stått ledig, kun brukt til korttidsopphold. Det har ikke vært stor pågang etter leiligheter til utviklingshemmede i denne perioden. Det er i dag et akutt behov for å ta denne leiligheten i bruk. I påvente av dette er personen bosatt på aldershjem. For at det skal være mulig å benytte leiligheten, er det behov for tilpasning/ombygging. Vurderinger: Miljømessige konsekvenser Dersom alle leilighetene skal kunne taes i bruk er det behov for ombygging slikk at en av leilighetene skjermes fra de andre. En av beboerne flyttes hit og det må være mulighet for å kjøre til døra og bruke egen inngang. Dette er for å hindre episoder der beboer og personale kan komme til skade. Leiligheten som foreslåes bygget om, og naboleiligheten, har fjellveggen rett ved stuevinduet. Fjellet må fjernes for å skape tilgang til den innerste

20 leiligheten. Samtidig vil det gjøre begge leilighetene mer lyse og hyggelige å bo i. Det må også bygges et nytt inngangsparti/vindfang. I tillegg må det settes opp en skillevegg i gangen slik at leilighetene blir helt adskilte. Det er ønskelig å ta hele Bjørkeveien 2 i bruk. Faglig sett er det vurdert riktig å flytte aktuell bruker dit, og at aldershjem ikke er rett. Det er imidlertid ikke mulig å gjøre dette slik bygningen i dag er utformet. En er svært opptatt av at en ikke må gjøre endringer som kan føre til utagering med fare for skader både på beboere og personale. Den foreslåtte løsning vil gjøre det mulig å forebygge disse problemer og utnytte den fagkunnskap og rutine som boligen innehar overfor flere beboere. Økonomiske konsekvenser Det er avklart at verken Omsorg eller Teknisk virksomhet har økonomi til dette. Det er derfor behov for tilleggsbevilgning. Det er innhentet kostnadsoverslag. Overslaget har en kostnadsramme på kr Virksomhetsleder for Teknisk har vurdert denne som lav, og mener at det er behov for inntil kr En ber med dette om en utgiftsdekning på inntil kr Ved å benytte leiligheten vil en få inntekt fra leieboer, tilsvarende ca pr. mnd. Administrative konsekvenser Det er virksomheten Omsorg som søker om midlene, men det vil være Teknisk som har ansvar for utførelsen. Leiligheten som med dette kan benyttes, betyr at en kan gi et faglig riktig tilbud til en bruker med spesielle behov. Det forventes at beboer kan betjenes av dagens personale i boligen. Rett utskrift: Froland, Sendes:

21 FROLAND KOMMUNE Saksframlegg Dato Referanse /621 Vår saksbehandler Øystein Bråstad, tlf Saksgang: Saksnr Utvalg Møtedato 08/81 Kommunestyret BUDSJETTREGULERING PR 1. TERTIAL 2008 Rådmannens forslag til vedtak: Budsjettreguleringer for 2007 som vist i tabell i saksfremstilling vedtas Bakgrunn: Kommunestyret har vedtatt budsjettrammer for de enkelte virksomheter, endringer i rammer må derfor vedtas av kommunestyret. Det er administrasjonen og den enkelte virksomhet som fordeler budsjettrammen på detaljnivå. En budsjettgjennomgang viser at det er behov noen justeringer i forhold til opprinnelig budsjett. Saksfremstilling: Folketallet 1/1 i budsjettåret er grunnlaget for beregning av kommunens rammetilskudd. Befolkningens sammensetning og skatteinngang er avgjørende for størrelsen på skatt og rammetilskudd, som er kommunens frie inntektert. Folketallet gikk opp med 94 personer i 2007, som følge av forventet økning i folketall ble det forskuttert en økning på 0,6 mill i budsjettet for Da endelige folketall 1/1 ble offentliggjort, ble også prognosen for rammetilskudd og skatte korrigert. Men avviket var relativt lite i forhold til budsjettert beløp. Skatteinngangen har så langt i år vært høyere enn forventet da statsbudsjettet ble lagt fram i okt I kommuneproposisjonen i mai 2008 endrer KRD prognosen for vekst i forhold til 2007, i statsbudsjettet var prognosen 2,9% vært høy, nå er den 4%. For Froland kommune innebærer dette samlede frie inntekter på kr 141,912 mill, en økning på kr 1,104 mill. Beløpet foreslås brukt til å styre tilleggsbevilgning lønnsoppgjør Prognosene for momskompensasjon viser at det skal være balanse p Moms på investeringsprosjekt forutsettes overført til investeringsregnskapet, overføringen er budsjettert medd kr 3,8 mill. Det er et avvik mellom budsjettert overført beløp til investeringsregnskapet og konto (momskompensasjon investering) på kr 1,225 mill. Avviket korrigeres med en budsjettendring. Som følge av et generelt økende rentenivå vil kommunens netto renteutgifter øke med kr 0,8 mill mer enn budsjettert. I lønnsoppgjør i 2008 er det opprinnelig budsjettert kr 3,5mill. Beløpet skal i tillegg til lønn også dekke sosiale utgifter som er pensjonstilskudd og arbeidsgiveravgift. Det er allerede disponert kr 0,666 mill da resultatet av lokale oppgjør høsten 2007 ikke var hensyntatt i det opprinnelige budsjett. Før årets oppgjør gjenstar det derfor kr 2,835 mill. Konsekvensene av årets oppgjør er ennå ikke kjente, men beregninger som er foretatt viser at budsjettposten bør

22 styrkes med kr 3 mill. Budsjettposten foreslås overført fra Ansvar 600 Rådmannen til Ansvar 601 Finans. Froland skole tilføres kr fra 1. august då til styrking av spesialundervisningen / tilpasset undervisning og videreføring av praktisk klasse. En forutsetning for dette er at skolens budsjett i økonomiplan for 2009 reduseres med tilsvarende beløp. Det er i opprinnelig budsjett oppført en tilleggsbevilgning til skole på kr , tilleggsbevilgningen brukes til delvis dekning av økt ramme. Rådmannen foreslår videre at kommunens Pp-tjeneste (rådgivningstjeneste) tilføres kr Dette som følge av økning i antall henvisninger og behovet for at tjenesten med sin spesialkompetanse i utvidet grad arbeider med tiltak for å bedre resultatene. I opprinnelig budsjett er det budsjettert med kr 10,650 mill i utbytte fra AE, herav budsjettert avseting til fond pr kr 3,650 mill. For å få balanse i budsjettendringene forslås det å redusere avsetningen med kr 2,456 mill. Budsjettreguleringer i investeringsbudsjettet vil en komme tilbake til. Følgende endringer bes foretatt: Ansvar Tjeneste Konto Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Momskompensajson investering Momskompensasjon drift Tilleggsbevilgning lønn Tilleggsbevilgning lønn Tilleggsbevilgning lønn Froland skole PPT Tilleggsbevilgning skole Avsetning til fond (utbytte AE) Rett utskrift: Froland, Willy Hægeland Rådmann Sendes:

23 FROLAND KOMMUNE Saksframlegg Dato Referanse /578 Vår saksbehandler Øystein Bråstad, tlf Saksgang: Saksnr Utvalg Møtedato 08/26 Formannskapet /82 Kommunestyret ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING 2007 Rådmannens forslag til vedtak: Regnskap og årsberetning for 2007 vedtas Vedtak Formannskapet : Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedlegg: (T) Regnskap og årsberetning 2007 Froland kommune (T) Regnskap og årsberetning 2007 FVKS KF (T) Revisjonsberetning FVKS KF Revisjonsberetning for FVKS KF og kontrollutvalgets vedtak deles ut i møtet Rett utskrift: Froland, Willy Hægeland Rådmann Sendes:

24 FROLAND KOMMUNE Saksframlegg Dato Referanse /113 Vår saksbehandler Svein Setekleiv, tlf Saksgang: Saksnr Utvalg Møtedato 08/83 Kommunestyret BONVE' MAT OG VINSTUE (TIDLIGERE BLAKSTADHEIA STORKIOSK). KLAGE PÅ KOMMUNESTYRETS VEDTAK I SAK 08/67 VEDR. AVSLAG PÅ SØKNAD OM UTESERVERING. Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen fremmer ikke nytt forslag i saken. Vedlegg: - Klage av fra Bonve Mat og Vinstue (Tidligere Blakstadheia Storkiosk) v/frank Rørheim(T). - Kommunestyresak 08/67 av (T). Bakgrunn: Kommunestyret innvilget skjenkebevilling for Blakstadheia Storkiosk i møte , sak 08/67. Det ble ikke innvilget skjenkebevilling for uteservering. Det er avslag på søknad om skjenkebevilling til utendørs skjenking det nå klages på. Saksfremstilling: Det vises til Kommunestyrets vedtak i sak 08/67 av Frank Rørheim som eier Bonve Mat og Vinstue klager på at han ikke fikk innvilget skjenkebevilling til utendørs skjenking. Hans hovedargument er forskjellsbehandling og legger også ved underskrift fra beboerne i leilighetene over serveringsstedet der de gir utrykk for at de ikke har noe i mot at det serveres øl og vin utendørs. Det vises til vedlagte klageskriv m/ vedlegg. Vurderinger: Rådmannen kan ikke se at det fremkommer nye vesentlige opplysninger i klagen som ikke var kjent da Kommunestyret behandlet søknad om skjenkebevilling i møte , sak 08/67.

25 Et moment er imidlertid at skjenkestedet har skiftet navn. Dette kan føre til at skjenkesteder må få behandlet sin søknad som ny søknad. Imidlertid er konseptet, eierstruktur mv. identisk med hva som var gjeldende for Blakstadheia Storkiosk. Rådmannen ser derfor ingen grunn til å behandle søknaden som en ny søknad, men som en klage på Kommunestyret vedtak av Rådmannen fremmer ikke forslag til vedtak i klagesaken. Kommunestyret kan endre eller stadfeste sitt vedtak av Opprettholder Kommunestyret sitt vedtak av , vil saken bli sendt til Fylkesmannen for endelig behandling. Rett utskrift: Froland, Sendes: Bonve Mat og Vinstue, v/frank Rørheim Hurv 4820 Froland.

26 FROLAND KOMMUNE Saksframlegg Dato Referanse /534 Vår saksbehandler Svein Setekleiv, tlf Saksgang: Saksnr Utvalg Møtedato 08/84 Kommunestyret ORGANISASJONSENDRINGER VÅREN Rådmannens forslag til vedtak: NY VIRKSOMHETSSTRUKTUR I FROLAND. Sosial- og barneverntjenesten. NAV kontoret i Froland er vedtatt opprett fra Nåværende virksomhet sosial- og barneverntjenesten opphører fra samme dato. Kommunen velger en minimumsløsning etter alternativ 2 i arbeidsutvalgets innstilling av Kommunen går inn i NAV kontoret med 3 stillingshjemler, 2 saksbehandlerstillinger (sosialfaglig utdannet) og 1 merkantil stilling. Det opprettes en ny virksomhet betegnet som virksomhet Velferd, Barnevern og Helse. Den nye virksomheten lokaliseres til helsehuset, der sosialkontoret i dag holder til. Virksomhetsleder besettes ved intern utlysing i Froland kommune. Rådmannen delegeres myndighet til å ansette intern søker som virksomhetsleder. Restsosialtjenesten inngår i denne nye virksomheten med 1,7 2 stillingshjemmel soasialfaglig/merkantilt + annet personell som boveiledere mv., etter alternativ 2 i utredningen. Rådmannen delegeres ansvar for å foreta de nødvendige grenseoppganger og justeringer. Barneverntjenesten inngår i den nye virksomheten Velferd, Barnevern og Helse som egen fagenhet. P.p.tjenesten. P.p.tjenesten opphører å være egen virksomhet i Froland kommune. P.p.tjenesten inngår som fagenhet ved virksomhet Froland skole og med virksomhetsleder ved Froland skole som overordnet ledelse. Helsetjenester. Virksomhet Helse opphører som egen virksomhet. Hele nåværende virksomhet Helse inngår i den nye virksomheten Velferd, Barnevern og Helse. Omsorgstjenesten. Den del av virksomhet Omsorg som i dag er knyttet til Bjørkeveien 2 og tilstøtende områder, flyttes til den nye virksomheten Velferd, Barnevern og Helse

27 Stillingene som psykiatriske sykepleiere og ergoterapeut flyttes fra virksomhet Omsorg til den nye virksomheten Velferd, Barnevern og Helse. Annen eventuell tjeneste og ressursoverføring foretas av rådmannen i samråd med berørte virksomhetsledere, herunder administrativ plassering av dagsenter Treff 28. Generelt gjelder at justeringer og tilpasninger i tråd med kommunestyrets hovedstruktur, foretas av rådmannen i nært samarbeid med de berørte parter. Vedlegg: (Vedlegg merket med (T) er trykket og legges ved innkallingen) - Organisasjonsendringer våren 2008 arbeidsutvalgets tilrådning av (T). - Skriv av om Familiehus/Familiekontor m/vedlegg fra diverse virksomhetsledere og fagpersoner(t). - Andre høringsuttalelser(ligger i saksdokumentene sendes ikke ut). Bakgrunn: De foreslåtte organisasjonsendringer har sitt utgangspunkt i to forhold. For det første vil det bli opprettet NAV kontor i Froland den I den forbindelse må Kommunestyret ta stilling til hvor stor del av de oppgaver som i dag ligger til sosialkontoret/sosialtjenesten som skal flyttes over i det nye NAV kontoret og evt. hvor mye av dagens oppgaver som skal bli igjen i kommunal virksomhet. For det andre er det gitt signaler fra Kommunestyret om at en ønsker noen færre virksomheter i kommune. Det vises til endringene på virksomhet Teknisk som ble gjennomført høsten 2007 og til den vedtatte Barnehageplanen Planen ble behandlet av Kommunestyret den Rådmannen nedsatte en arbeidsgruppe til å utrede organisasjonsendringene, bestående av seniorrådgiverne og økonomisjefen. Det vises til arbeidsgruppa/utvalgets tilrådning som er vedlagt denne saken. Saksfremstilling: Rådmannen viser til arbeidsgruppas utredning og tilrådning. Utredningen og tilrådningen har vært ute på høring blant involverte virksomheter og de tillitsvalgte. Uttalelsene ligger ved saken, men sendes ikke ut med sakspapirene. Høringsinstansene er i hovedsak enige i de forslag til organisasjonsendringer som arbeidsutvalget foreslår, herunder opprettelse av et Familiekontor. Rådmannen viser til utvalgets beskrivelse av hva en mener med et Familiekontor, og også til de vedlegg som ligger ved saken fra tidligere tverrfaglig utredningsgruppe som går inn for opprettelse av et Familiekontor. Enkelte har bemerket at arbeidsutvalget ikke har sagt noe spesielt om enkeltstilling og flykningekoordinatorfunksjonen, og hvor disse bør plasseres i organisasjonen. Arbeidsutvalget mener at dette naturlig tilligger rådmannen å ta stilling til når Kommunestyret har vedtatt hovedstrukturen. Rådmannen vil måtte gå i dialog med virksomhetene og ta stilling til en mengde mindre justeringer og grenseoppganger etter Kommunestyrets behandling og vedtak i saken. Vurderinger: Rådmannen støtter arbeidsutvalgets tilrådninger med unntak av forslaget om å opprette et Familiekontor. Rådmannen er av den oppfatning at P.p. tjenesten opphører å være egen virksomhet og legges så vel administrativt som fysisk under Froland skole. P.p.tjenesten har funksjoner som ikke er relatert til skole. Tjenesten må derfor organiseres som en fagenhet,

28 men administrativt og organisasjonsmessig underlagt virksomhetsleder/rektor ved Froland skole. Det viktigste argumentet for rådmannen til ikke å følge arbeidsutvalget og faggruppers anbefaling om opprettelse av et Familiekontor, er det overordnede mål at hovedfokuset for P.p.tjenesten de nærmeste årene, er å arbeid svært tett opp mot lærerne i skolene. Skolene i Froland må ha som hovedmål å bedre skoleresultatene for elevene og redusere behovet for spesialpedagogiske tiltak. P.p.tjenesten må bruke det meste av sin til i direkte dialog med lærerne og rektorene ved skolene. Gjennom veiledning og direkte støtte ønsker rådmannen at P.p.tjenesten bidrar til økt tilrettelagt undervisning og forhåpentligvis mindre spesialpedagogiske tiltak. Rådmannen ser også det positive i å opprette et Familiekontor hvor P.p.tjenesten, barnevernet og skole- og helsestasjonstjenesten arbeider tett sammen. Samarbeidet mellom disse faggruppene bør fortsette og videreutvikles selv om P.P.tjenesten organiseres under Froland skole. Rådmannen mener imidlertid at samarbeidet og tverrfaglig samordning kan ivaretas gjennom forpliktende samarbeidskonstellasjoner. De fysiske forholdene ved Froland skole bør under den forestående utbyggingen, ta hensyn til at de samarbeidende fagenhetene i større grad enn nå, kan øke tilstedeværelsen ved Froland skole. Rådmannen foreslår at den nye virksomheten som foreslås opprettet, betegnes som Velferd, Barnevern og Helse. Miljømessige konsekvenser Rådmannen tror at de foreslåtte endringer vil bidra til å videreutvikle det gode arbeidsmiljøet i kommunen. Økonomiske konsekvenser Endringene skjer innen eksisterende økonomisk rammer. På sikt vil færre virksomhetsleder kunne gi noen mindre innsparinger. Administrative konsekvenser Færre virksomheter fører til at rådmannen får færre ledere å forholde seg til. De foreslåtte endringer vil føre til at en samler enkelte tjenester som henger nøye sammen med hverandre. Rett utskrift: Froland, Sendes: NAV fylkesdirektør, Aust-Agder. Virksomhetslederne i Froland kommune. Hovedtillitsvalgte i Froland kommune. Fylkesmannen i Aust-Agder.

29 FROLAND KOMMUNE Saksframlegg Dato Referanse /394 Vår saksbehandler Hogne Prestegård, tlf Saksgang: Saksnr Utvalg Møtedato 08/85 Kommunestyret SØKNAD OM KULTURMIDLER 2008 Rådmannens forslag til vedtak: Vedlegg: (Vedlegg merket med (T) er trykket og legges ved innkallingen) Kulturmidler aktivitetsstøtte (T) Søknad vedlh drift lokaler og anlegg (T) Bakgrunn: Froland kommune foretar årlig fordeling av kulturmidler. I denne saken fremmes søknader om aktivitetsstøtte til allment kulturarbeid og støtte til vedlikehold/drift av lokaler og anlegg. Antallet søknader ser nå ut til å ha stabilisert seg. Vurderinger Søknadene for aktivitetsstøtte til allment kulturarbeid er bedre dokumentert og begrunnet enn tidligere, men aktivitetsfokuset som beskrives er varierende. Søknad om støtte til vedlikehold/drift av lokaler og anlegg er i for de fleste søknadene med konkrete på tiltakene som ønskes gjennomført. Rammer i 2008 Kommunestyret besluttet en fordeling som følgende: Aktivitetsstøtte til allment kulturarbeid kr Støtte til vedlikehold/drift av lokaler og anlegg kr Denne er senere gitt priskompensasjon til en total ramme for 2008 på kr ,-. Vurderinger: Miljømessige konsekvenser Forventes å gi positive ringvirkninger i lag og foreningers kulturarbeid. Barne- og ungdomstiltak prioriteres. Økonomiske konsekvenser Tildelingene holdes innenfor budsjett. Administrative konsekvenser Fordelingen tilpasses KOSTRA-struktur og utbetales iht kommunestyrets vedtak.