KOMMUNEDELPLAN BJØRN

Transkript

1 KOMMUNEDELPLAN FOR BJØRN Bestemmelser Retningslinjer Donna Kommune Planopplysninger: Arkivsaksnr. 12/323 Dato for siste revisjon: Bestemmelser datert: Planvedtak dato 2013 Saksnr: Planperiode Planident

2 INNLEDNING Kommunedelplan for Bjørn består av: Arealplankart med arealbrukskategorier, retningslinjer og juridisk bindende bestemmelser Planbeskrivelse med ROS-analyse og konsekvensutredning Planområdets avgrensning er gitt på plankart i målestokk 1:5000 med utskriftsformat Al, merket Dønna kommune. Bestemmelsene omfatter: Planformål Virkninger av planen og forholdet til andre planer Generelle bestemmelser Arealdisponering Plan- og bygningsloven (pb1) av 2008 (LOV ) er lagt til grunn ved framstilling av denne kommunedelplanen. Henvisninger til paragrafer ( ) i dette dokumentet viser til denne loven hvis ikke annet er oppgitt. Kommunedelplanen skal vise hvordan viktige hensyn og forhold skal følges opp i reguleringsplaner, enkeltsaksbehandling og gjennom senere forvaltning. 1 PLANFORMÅL Hensikten med en ny kommunedelplan er å ffi vedtatt overordnede langsiktige strategier for Bjørn. Dette i tillegg til å sikre at tettstedet utvikler seg og ffir avklart hvor fremtidige områder for boligtomter, næringsformål, offentlig tjenesteyting og friluftsområder skal lokaliseres. Hovedmål, Kommunedelplan for Bjørn: Mulighet for nyskapning og utvikling av næringslivet Tilrettelegging for fortsatt attraktive bo - og oppvekstforhold Legge til rette for bedre utnyttelse av eksisterende og fremtidig kommunaltekniske anlegg Bedre kontakt med sjøen gjennom å bedre havne- og servicemulighetene for fiskere, fritidsbåteinre, gjoivpig turisttrafikk, samt fnr befnlkningen generelt Legge til rette for friluftsliv og naturopplevelser i nærmiljøet og sikre adkomst til natur, sjø og vann Sikre friareal for barn og ungdom, blant annet for lek og idrettsaktiviteter Øke den visuelle opplevelsen av Bjørn, markere stedet, samt styrke stedstilhørigheten Øke trafikksikkerheten i tettstedet 2

3 2 VIRKNINGER AV PLANEN OG FORHOLDET TIL ANDRE PLANER 2.1 Planens virkning følger av plan- og bygningslovens Planen fastsetter framtidig arealbruk for planområdet og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i 1-6. Tiltak etter 1-6 må ikke være i strid med planens arealformål og generelle bestemmelser, samt bestemmelser knyttet til arealformål og hensynssoner. 2.2 Reguleringsplaner som gjelder foran delplanen er vist med skravur /hensynssone med den respektive reguleringsplanens avgrensning og planid. Ny plan går ved eventuell motstrid foran eldre plan eller planbestemmelse for samme areal med mindre annet er fastsatt i den nye planen. Følgende reguleringsplaner er gjeldende innenfor kommunedelplanen. Navn på plan Plan ID Godkjent/stadfestet Jægtlia Jægtlia Bjørn Reguleringsplan, gang/sykkelsti Bjørn Bjørnsøya

4 3 GENERELLE BESTEMMELSER ( 11-9) 3.1 Plankrav: For alle områder avsatt til utbyingsformål kreves godkjent detaljregulering før tiltak etter pbl 1-6 kan iverksettes. Planen skal omfatte selve tiltaket, adkomst, parkering, gang/sykkeladkomst samt grønnstruktur. Unntak fra denne bestemmelsen er områdene BF1-10 BF12 BF14-17 samt områder med eksisterende boli beb else BE. Dersom det er samsvar mellom delplanen og eldre reguleringsplan, vil eldre reguleringsplan kunne benyttes som grunnlag for utbygging. 3.2 Utbyggingsavtaler: Ved større utbygginger skal utbyggingsavtaler vurderes. Utbyggingsavtaler kan forhandles og inngås når partene ser felles nytte av en slik avtale med henblikk på forutsigbar og hensiktsmessig utbygging av et område, jfr. pbl Rekkefølgekrav: Utbygging i tråd med formål i planen kan ikke finne sted før infrastruktur, tekniske anlegg og elektrisitetsforsyning er etablert. Planlagte boligområder kan ikke bygges ut før det er bygd og ferdigstilt gang- og sykkelveg eller fortau til skole og sentrum. Ved utbygging på dyrka mark skal matjorda bevares/flyttes til områder med fortsatt landbruksdrift. 3.4 Byggegrenser: Byggeforbudssone langs vei Der det ikke er vist byggegrenser i kommunedelplan eller reguleringsplan gjelder følgende for plassering av bebyggelse: Mot fylkesvei gjelder veglovens bestemmelser. byggegrense er 50 meter fra senterlinje langs fylkesveier utenfor tettbygd strøk byggegrense er 15 meter fra senterlinje langs fylkesvei i tettbygd strøk Byggegrense mot kommunal vei er 4 meter fra formålsgrense dersom ikke annet er angitt i plan. Byggegrense langs sjø Naust tillates bygd i strandsonen der bestemmelsesområder er angitt med #N. Iht nr. 4 tillates det nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag i 100- metersbeltet langs sjøen med sikte på landbruk, reindrift, fiske, fangst, akvakultur og ferdsel til sjø. Forbudet i pbl 1-8 omfatter ikke områder avsatt til utbyggingsformål i kommunedelplanen, eller områder som inngår i godkjent detaljregulering. 4

5 3.5 Uteoppholds-/lekeareal: Eneboliger I områder for boligbebyggelse skal det pr enebolig avsettes minimum 50 m2 areal som er egnet for lek. Samlet uteoppholdsareal pr enebolig skal være minimum 200 m2. Rekkehus og leiligheter I områder for boligbebyggelse skal det pr rekkehus/leilighet avsettes minimum 25 m2 areal som er egnet for lek. Samlet uteoppholdsareal pr boenhet skal være minimum 50 m2. Lekeplass For byggeområder skal det opparbeides leke-/oppholdsarealer til fullverdig standard etter følgende norm; Nærleke lass (5-30 boenheter) Alle boenheter skal innen gangavstand på maks 100 meter ha en nærlekeplass med størrelse på minimum 200 m2. Standard: skal ha en sandkasse, benk og noe fast dekke. Områdeleke lasser (mer enn 5 boenheter) Alle boenheter skal innen en gangavstand på maks 400 meter ha en kvartalslekeplass med størrelse på minimum m2. Standard: Minst 500 m2 egnet til ballspill. Mulighet for annen plasskrevende lek, sykling og lignende. Lekeplass søkes plassert slik at det er mulig med aking. Ved all planlegging og utbygging skal prinsippene for universell utforming og forholdet til barn og unges interesser legges til grunn, jfr. tilgjengelighetskriteriene i Byggteknisk forskrift og rundskriv T-02/08 (Om barn og planlegging). 3.6 Krav til biloppstillingsplasser/parkering: Kategori Grunnlag per Bil Sykkel Leiligheter/rekkehus Boenhet Minimum 1,5 hvorav Min 2 minimum 1 i garasje/carport Eneboliger Boenhet Min 2 hvorav Min 2 minimum 1 i garasje/carport Kontor Boenhet Min maks 1,5-3 Min 1 Forretning 100 m BRA Min maks 2-4 Min 1 Industri 100 m BRA Min maks 0,3 0,8 Min 1 5

6 3.7 Kulturminner Lov om kulturminner (km1) gjelder uavkortet i hele kommunen, jfr. km1 3, 1.1edd: Ingen må, -uten at det er lovlig etter 8- sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje. Ingen områder er avklart i forhold til fredete kulturminner dersom dette ikke fremgår eksplisitt. For hvert område og i hver sak må tiltaket forelegges kulturminnemyndighetene for vurdering om og på hvilken måte tiltaket kan gjennomføres. Vedkommende myndighet avgjør snarest mulig om og i tilfelle på hvilken måte tiltaket kan iverksettes. Avgjørelsen kan påklages til departementet innen 6 uker fra underretning om vedtaket er kommet fram til adressaten. Vedkommende myndighet er kulturminner i Nordland, Nordland fylkeskommune. For samiske kulturminner er det Sametinget som er forvaltningsmyndighet. Eventuelle kostnader ved kulturminneundersøkelser må bæres av tiltakshaver. Alle planer med tiltak i sjø må vurderes av NTNU vitenskapsmuseet før det kan gjøres vedtak. Dette gjelder også tiltak som ikke fremmes gjennom arealplaner. Jfr. kulturminneloven 14. Kulturminnemyndighet kan kreve marinarkeologiske registreringer for å avklare at utbyggingen ikke kommer i konflikt med kulturminneloven, jfr. km Støy Retningslinje T-1442 for støy i arealplanlegging skal legges til grunn ved utarbeidelse av reguleringsplan. 3.9 Radon Det skal gjennomføres og dokumenteres radonsikringstiltak for alle nye byggeprosjekter, jfr. Byggteknisk forskri ft, TEK Kommunaltekniske anlegg Langs kommunaltekniske anlegg herunder veier og ledningsnett samt områder med installasjoner for V/A-anlegg, skal minsteavstand for nye faste installasjoner være minimum 4 meter på hver side av anlegget. 6

7 Kommunedelplan for Bjørn - Planbestemmelser og retningshnjer FORSLAG 4 - AREALDISPONERING 4.1 BEBYGGELSE OG ANLEGG ( 11-7 NR.1) (11-10) Boligbebyggelse: Ved utbygging av boligområder skal følgende bestemmelser ligge til grunn: Område Maks Antall nye boligtomter Areal Rekkefølge utnyttelse som tillates fradelt (daa) BF1 30 % BYA Fri (bebygd) 4,9 BF2 30 % Fri (bebygd) 1,3 BF3 30 % Fri (bebygd) 1,1 BF4 20 % Fri (bebygd) 1,7 BF5 30 % Fri (bebygd) 1,5 BF6 30 % Fri (bebygd) 3,7 BF7 30 % Fri (delvis bebygd) 2 6,4 BF8 30 % Fri (bebygd) 6,0 BF9 20 % Fri (bebygd) 1,7 BF10 30 % Fri (bebygd) 1 5,0 BF11 30 % Fri (ubebygd) Krav om detaljplan 5,4 BF12 30 % Fri (bebygd) 5,4 BF13 30 % Fri (ubebygd) Krav om detaljplan 15,0 BF14 10 % Fri (1 boligtomt) 3,2 BF15 30 % Fri (bebygd) 1,3 BF16 30 % Fri (bebygd) 0,7 BF17 30 % Fri (delvis bebygd) 1 2,4 1 områdene med eksisterende boligbebyggelse (BE) og områder med fortettingspotensial, tillates det fradelt boligtomter opp til 1 daa. uten krav om reguleringsplan. Bestemmelser for utnyttelsesgrad og uteareal gitt i kommunedelplanen vil gjelde for disse boligtomtene. Eksisterende fritidsbebyggelse innenfor området tillates oppbygd etter brann. Fritidsbebyggelse: FN1: - Området har krav om detaljregulering. - Området er avsatt til konsentrert naustrekke. 7

8 Forretningsbebyggelse: Min 10 % av tomtearealet skal opparbeides som grøntareal Maksimum BYA = 80 % Bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting: o_tjel Område regulert til barnehage og barneskole. Bjørn Montessoriskole. o_tje2 I plankartet omfatter dette formålet eksisterende forsamlingslokale med uteområde. o TjEl tillates benyttet til forsamlingshus og andre aktiviteter for lokalsamfunnet. Tillat bebygd areal er 30 % BYA Høyeste tillatt mønehøyde fra gjennomsnitts terreng er 8 meter. o_tjf1 Uteområde i tilknytning til skole-, og barnehageområdet. Tillates benyttet til ute-/lekeområde for offentlig tjenesteyting som barnehage/skole. Det tillates ingen tilrettelegging av området ut over det som er nødvendig for etablering av uteaktiviteter som ballspill, huskestativer o.l. o_amb Dette formålet omfatter eksisterende ambulansestasjon o_amb tillates benyttet til virksomhet knyttet til drift av ambulansevirksomhet på land og vann Maksimalt tillatt bebygd areal (BYA) er 30 % Høyeste tillatte mønehøyde fra planert terreng er 8 meter Næringsbebyggelse: NE1 NE6: Eksisterende områder tilrettelagt for næring. NF1 NF4: Områder avsatt til fremtidig næring. Krav om detaljregulering. Min 10 % av tomtearealet skal opparbeides som grøntareal. Maksimum BYA = 80 % (inkl.parkeringsareal og utelager). NF4 er markert som bestemmelsesområde: #1 Angir bestemmelsesområde med krav om reguleringsplan Bruk av området til næring krever frigivning av 2 stk kulturminner. Id og Id bestående av henholdsvis 2 og 7 gravminner. 8

9 Andre typer bebyggelse og anlegg: TEKN1-2 Områder avsatt til kommunalteknisk anlegg. 4.2 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR ( 11-7 NR.2) ( 11-10) Veg og gang- og sykkelveg: Det skal utarbeides reguleringsplan før tiltak iverksettes. Ved utarbeidelse av planer skal avkjørsler forsøkes slått sammen eller saneres. All planlegging og utbygging innenfor planområdet skal strebe etter å lette overgangen til mindre energikrevende transportformer som gang-/sykkel og kollektivtransport. Havn1-2: I plankartet omfatter dette eksisterende havneområder. Området tillates etablert med havneanlegg på land og i sjø. Ved utarbeidelse av detaljreguleringsplan, kan det åpnes for oppføring av lagerbygning tilknyttet havnedrift. Parkering: Parkeringsplasser angitt med o_p1-2 i plankartet er avsatt til offentlig parkering. Parkering av bobil og campingvogner tillates kun på områder som aktivt åpner for dette gjennom skilting. 4.3 GRØNNSTRUKTUR ( 11-7 NR.3) ( 11-10) Innenfor områder avsatt til grøntstruktur friområder tillates det etablert mindre tiltak knyttet til å fremme allmenn ferdsel og friluftsliv. 9

10 4.4 LANDBRUKS-, NIATIUR- OG FRILUFTSFORMÅL SAMT REINDRIFT ( 11-7 NR.5) ( 11-11) LNFR: I LNFR-områder tillates ikke annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som er tilknyttet stedbunden næring. Driftsbygninger mv. i landbruket kan bruksendres til bygninger for turistvirksomhet. Oppføring av, eller fradeling til spredt bolig-, nærings- eller fritidsbebyggelse er ikke tillatt. Angir bestemmelsesområde der det åpnes for naust og tilkomstvei. Det tillates maksimalt 5 naust innen formålsområdet. Maksimalt bebygd areal for hvert naust: 40m2. Maks gesimshøyde og mønehøyde er henholdsvis 3,5m og 5,0m. Angir bestemmelsesområde der det åpnes for naust og tilkomstvei. Det tillates maksimalt 8 naust innen formålsområdet. Maksimalt bebygd areal for hvert naust: 40m2. Maksimal gesimshøyde og mønehøyde er 3,5m og 5,0m. Adkomst til naustene skal skje via etablert adkomstvei nord-vest i området etter søknad til Vegvesenet. Angir bestemmelsesområde der det åpnes for naust og tilkomstvei. Det tillates maksimalt 5 naust innen formålsområdet. Maksimalt bebygd areal for hvert naust: 40m2. Maksimal gesimshøyde og mønehøyde er 3,5m og 5,0m. Det tillates etablert adkomstvei til området fra fv. 828 etter søknad til Vegvesenet. LNFRS1: Innen formålsområdet er det tillatt med spredt boligbebyggelse. Det er krav om detaljplan for all utbygging som vil medføre at det oppstår en samling av mer enn 3 nye bolighus innenfor en radius på 50 meter. I området er det fra før etablert 3 frittstående eneboliger i klynge. Maksimalt tillatte tomteutnyttelse er 25 % BYA. Nye boliger tillates ikke etablert i områder med: dyrket mark viktige kvaliteter mht. vilt, biologisk mangfold og kulturlandskap LNFRS2-4: Områder med eksisterende bebyggelse. Det tillates kun oppbygning etter brann og tiltak på eksisterende bebyggelse. 10

11 4.5 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG ( 11-7 NR.6) ( 11-11) FS: Område avsatt til alle typer av ferdsel på sjø tilknyttet offentlig og kommersiell virksomhet, nyttetrafikk og fritidstrafikk med mer. Det tillates ingen installasjoner eller tiltak, herunder også dumping, som kan være til hinder for ferdselen i området. VA1: Sjøområde der det tillates båter på svai (fortøyning på sjøen). VA2 og VA3: Sjøområde. Dersom det er nødvendig for å komme ut til et område som unntas fra forbudet om bruk av vannscooter o.l. motordrevne fartøy, kan kommunen i forskrift fastsette at det er tillatt å kjøre vannscooter i en korridor gjennom områdene. Korridoren skal legges der det medfører minst mulig skade eller ulempe for miljøet og sikkerheten. I denne forskriften skal kommunen fastsette nærmere vilkår for ferdsel i korridoren. Småbåthavn/småbåtanlegg: I områder avsatt til småbåthavn kreves godkjent reguleringsplan. Det skal etableres gjestehavn for båtgjester samt ha plass til den lokale båtforeningen og fiskere fra Bjørn. Det skal i området anlegges kai/strandpromenade mot sjøen. Område avsatt til fremtidig privat småbåtanlegg. F: Området er regulert til friluftsområde i sjø. Det tillates ikke utbygging, masseforflytning, dumping eller utlegging av bøyer og andre fortøyninger som kan være til ulempe for formålet. 11

12 4.6 HENSYNSSONER ( 11-8) Faresone Høyspenningsanlegg, inkl. høyspentkabler (11370_1-6) H370: hensynsone for høyspenning luftledning. Byggeforbud angis å være 15 meter i hver retning fra senterlinje i faresonen, dvs i et belte med 30 meters bredde på bakken under luftspent høyspentkabel. Alle terrengmessige tiltak innenfor og i umiddelbar nærhet av faresonene skal forelegges, og godkjennes av anleggseier. Dette før igangsettingstillatelse for byggetiltak kan gis. Hensynsone Reindrift (H520_1-2) H520: hensyn reindrift. Hensynssonene er inntegnet etter info mottatt fra reindriftsforvaltningen. Ved eventuelle tiltak i sonene skal søknad forelegges reindriftsforvaltningen. Hensynssone Friluftsliv (H530_1-2) H530_1: Akebakke H530_2: Tursti og ferdselsområde som skal hensyntas i den videre planleggingen. Detalj eringsone Reguleringsplan Detaljeringsone hvor reguleringsplan fortsatt skal gjelde. Reguleringsplanens planident angis med nummer i kartet. 12

13 RETNINGSLINJER Retningslinjer for bruk av kart og bestemmelser Retningslinjene er ikke juridisk bindende. De kan derfor ikke benyttes som hjemmelsgrunnlag for vedtak etter planen, men er førende for videre planlegging og forvaltning. Retningslinjene klargjør hvordan bestemmelsene til planen skal forstås, og er førende for saksbehandlingen. Plankrav Pkt. 3.1 i bestemmelsene omhandler i hvilke tilfeller det må utarbeides reguleringsplan før man kan iverksette bygge- og anleggstiltak. Byggetiltak kan tillates uten krav til utarbeidelse av ny reguleringsplan dersom tiltakene er i samsvar med gjeldende reguleringsplan og ikke vanskeliggjør fremtidig utnytting av arealer i samsvar med delplanens intensjoner. Medvirkning Alle berørte parter skal være aktiv med i planprosessen og gis anledning til å øve innflytelse i alle utbyggingssaker. Arbeidsform og grad av medvirkning skal være dokumentert. Byggegrenser Hensyn til naturpåvirkning som stormflo vil måtte tas hensyn til ved søknad om tiltak i strandsonen. Det skal påses at allmennheten i så stor grad som mulig har fri ferdsel langs strandlinjen, dette er viktig med tanke på friluftsliv. Naust Naust er bygninger for oppbevaring av båt, utstyr for båt og fiskeredskaper. Naust skal ikke omdisponeres eller nyttes til fritidshus eller bolig. Det skal være mulig for allmennheten å ferdes fremfor og mellom naust/naustgrupper. Det er ikke tillatt med gjerde/levegg eller andre stengsler i naustområder, dette for å sikre allmenhetens frie ferdsel. Tilrettelegging for fortetting/boligbygging Innenfor planområdet er det potensiale for noe fortetting i områdene for bolig (BF), og innenfor områder med gjeldende reguleringsplaner. En gjennomgang av planområdet med sikte på å finne et potensial for boligbygging viser at det er plass til ca. 3-5 nye boliger innenfor de eksisterende boligområdene langs fylkesvei 809, og det gjenstår ubebygde boligparseller i reguleringsplanene i Jægtlia. Innenfor formålsområdene BE er det tillatt å fradele boligtomter uten ytterligere krav om detaljreguleringsplan. Ny bebyggelse skal ha farge, form og volum som passer til øvrig eksisterende bebyggelse i området. Boligene skal ha adkomst via godkjente avkjørsler fra offentlig vei, fortrinnsvis i fellesløsning. 13

14 Kommunedelplan for Bjørn - Planbestemmelser og retningsfinjer FORSLAG Grønnstruktur Ved bygge- og anleggstiltak skal hensynet til landskap, turveger, biologisk mangfold, lek og rekreasjon være vurdert og dokumentert ivaretatt og lagt ved søknad. Rekkefølgekrav/utbyggingsavtaler Ved all planlegging og utbygging skal rekkefølgebestemmelser vurderes for å ivareta stedenes kvalitet og attraktivitet. Som alternativ kan utbyggingsavtaler benyttes for å sikre gjennomføring av utbygging, om ikke krav til rekkefølge kan løses innenfor et utbyggingsprosjekt. Både barnehage- og skolekapasitet skal vurderes ved alle boligprosjekt. Det vil være utbyggers ansvar å legge frem nødvendig dokumentasjon på dette. Det kan i utbyggingsavtaler gjøres avtaler om følgende forhold: Teknisk infrastruktur som vann, avløp, renovasjon, energiløsninger, veg, parkering, gang-/sykkelveier, trafikksikkerhetstiltak m.m Grønnstruktur, friområder, fellesarealer, turveier og stier, anlegg for lek, idrett og friluftsliv. Kulturminner og kulturmiljø Krav om tiltakets utforming, kvaliteter og estetikk. Antall boenheter, største og minste boligstørrelse. Livsløpsstandard og universell utforming Miljøfiltak som inneklima Overdragelse, kjøp og makeskifte av grunn Fortrinnsrett til kjøp av boliger til markedspris Forskuttering av kommunale tiltak Utbyggingstakt Økonomiske bidrag Lekearealer Ved omdisponering av arealer som i planen er avsatt til friområde/lek, eller som brukes til eller er egnet til lek, skal det gjennomføres en helhetlig og overordnet vurdering av lekeplasssituasjonen. Det må i tillegg skaffes en fullverdig erstatning for tapt areal til disse formålene, dersom en vurdering tilsier det. Alle offentlige lekeområder skal ha en universell utforming i tillegg til en mest mulig trafikksikker adkomst. Større leke- og fierbruksområder bør etterstrebes å legges i tilknytning til eksisterende turdrag eller andre større grøntområder. Parkering Parkeringsnorm for bil og sykkel er tatt inn i bestemmelsene. 14

15 Byggeskikk og estetikk Det er viktig å tenke byggeskikk og estetikk i alle typer byggesaker, både for boliger og næringsområder. Nye boliger skal være tilpasset eksisterende bebyggelse, samt gjenspeile kystmiljø og kystkultur med tanke på bygningstype. Bebyggelsen skal tilpasses terrenget Ved byggesaksbehandling skal det vurderes krav til illustrasjonsmateriell i forbindelse med detaljregulering og/eller utbygging. Utelagring av materialer, bildekk, søppelkontainere og lignende som kan virke skjemmende for omgivelsene, kan bare tillates dersom funksjonene skjermes med vegetasjon, voll, gjerde, skjermvegger som hindrer innsyn. Kulturminner og kulturmiljø Forholdet til kulturminner er regulert av kulturminneloven og plan og bygningsloven. Kommunen har et selvstendig ansvar for å ivareta kulturminner og kulturmiljø ved hjelp av plan- og bygningsloven. Universell utforming Målet med universell utforming er god tilgjengelighet på alle områder slik at alle skal ha samme muligheter til personlig utvikling, samfunnsdeltakelse og livsutfoldelse. Universell utforming innebærer at bygg og uteområder formes og vedlikeholdes på en slik måte at flest mulig kan leve, bo og bruke omgivelsene uten spesiell tilrettelegging eller hjelp. Energi Muligheter for bruk av fjernvarme/vannbåren varme skal vurderes ved alle fremtidige større byggeprosjekt i kommunen. Avkjørsler Rammeplan for avkjørsler i Nordland, angir holdningsgrader ved behandling av avkjørselssaker langs vegnettet i fylket, og det angis her at Fylkesvei 809 nordover fra planområdet har mindre streng holdningsgrad, mens Fylkesvei 828 sørover har lite streng holdningsgrad. Mindre streng holdningsgrad (Fv.809) Antall direkte avkjørsler til vegene må være begrenset. Dette gjelder også driftsavkjørsler Nye boligavkjørsler bør begrenses. Valg av avkjørselssted må vurderes mtp. framtidig utviklingsmulighet Tillatelse til utvidet bruk av boligavkjørsel til boligformål bør normalt gis. Lite streng holdningsgrad (Fv. 828) Tillatelse til ny avkjørsel kan gis under forutsetning av at krav til avkjørselsutformingen oppfylles. Hvis forholdene ligger til rette kan adkomst henvises til nærliggende eksisterende avkjørsel 15