Kommuneplan , kapittel 5:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommuneplan 2002-2012, kapittel 5:"

Transkript

1 Kommuneplan , kapittel 5: - opprettet iht. vedtak om ny kommuneplanstrategi 31. mai 2006 (ny tekst i kursiv) Overordnet mål, hovedutfordringer og satsingsområder Overordnet mål Overordnede mål for kommunen beholdes i prinsippet uendret fra gjeldende kommuneplan, men med noen justeringer som framkom på planseminar II i oktober Overordnede mål for kommunen er etter dette følgende: Sammen skal vi skape et livskraftig Åmot-samfunn som innbyggerne er stolte av. Å skape et godt lokalsamfunn er en varig prosess, der en gjennom samarbeid med den enkelte innbygger, næringslivet, lag og foreninger, Høgskolen og Forsvaret skal løse de utfordringer som ligger foran oss. Vi må stimulere til samarbeid og dugnadsånd som likeverdig supplement til offentlig oppgaveløsning og som viktig bidrag til å skape lokal identitet. Alle spørsmål om lokal ressursutnytting skal underlegges langsiktige vurderinger av virkninger på naturkvalitet og livskvalitet slik at framtidige generasjoners mulighet til å få dekket sine behov, ikke reduseres. Vi skal legge til rette for at folk skal kunne bosette seg i de deler av kommunen de ønsker. Utbygging og videreutvikling av et kvalitativt godt og konkurransedyktig kommunesenter skal prioriteres. Offentlige og private servicetilbud i grendesentrene Osneset og Deset skal tilpasses befolkningsgrunnlag og brukerbehov. Det skal arbeides for å øke innbyggertallet ved å få flere til å bosette seg i kommunen. Hovedutfordringer De hovedutfordringer som kommunen i dagens situasjon står overfor, er i det følgende nedfelt i fem punkter. Med utgangspunkt i disse fem punktene er det satt opp mål med tilhørende retningslinjer. Disse skal være retningsgivende for all kommunal virksomhet og være et grunnlag for kommunale handlingsplaner innenfor de enkelte virksomhetsområder.

2 Hovedutfordring 1: Forbedre og utvikle kommunens service og tjenester innenfor de rammer som er til disposisjon. Kommunens økonomi er i dag slik at det er nødvendig å gjennomføre enkelte omstillingstiltak innenfor virksomheten. Dette vil sannsynligvis være en kontinuerlig prosess i framtida, da det kan være forskjellige oppgaver som har fokus det enkelte år. Så langt har ikke Åmot fått den arbeidsplassog befolkningsvekst som var forventet da Rena Leir ble etablert, og kommunen har derfor ikke oppnådd det inntektsgrunnlag som er nødvendig for å betjene de sivile investeringer som ble gjennomført i forbindelse med den store militære etableringen i Kommunens handlefrihet i de nærmeste årene må sikres. Dette stiller krav til politisk ledelse og de politiske partier om å arbeide aktivt mot regjering og storting for å bedre rammevilkårene for kommunen, og for å fremme forståelse for nødvendigheten av statlige medfinansiering av sivile investeringer som blir nødvendige i forbindelse med etableringen av Regionfelt Østlandet og Østerdalen Garnison. Det må dessuten foregå en løpende vurdering av hvordan kommunen kan gi kvalitativt gode tjenester så effektivt og rimelig som mulig, spesielt på de områdene som vil være attraktive for ev. nye innflyttere. Styrke kommuneøkonomien for å øke og sikre kommunens framtidige handlefrihet. Kommunen ønsker å gi tilfredsstillende og akseptable tjenestetilbud som er gode nok til befolkningen Framtidige kommunale oppgaver og tjenestetilbud må effektiviseres og tilpasses akseptabelt utgiftsnivå Utvikling av nye løsninger for kommunale oppgaver og tjenestetilbud i allianse med andre aktører, der dette totalt sett gir bedre utnyttelse av kommunens personalressurser og gode nok løsninger for innbyggerne. En best mulig utnyttelse av eksisterende kommunal infrastruktur innenfor nåværende rammer (veg, vann og avløp, boligtomter, skoler og andre kommunale bygg etc). Utbygging av nye tomteområder forutsettes gjennomført av private utbyggere eller av Forsvaret. Finansieringen må på forhånd være sikret, dersom kommunen skal påta seg nye og større investerings- og driftsoppgaver slik at dette ikke går ut over det basistilbud kommunen skal gi sine innbyggere. Offentlige overføringer og finansieringsordninger skal søkes utnyttet aktivt for å ivareta og videreutvikle rollen som vertskommune for Forsvaret og Høgskolen. Være i forkant av utviklingen for å møte de behov som kommer i forbindelse med eldreomsorgen. Hovedutfordring 2: Øke tilflyttingen til kommunen Åmot kommune har en utfordring med at befolkningsutviklingen er negativ og at det er en forholdsvis stor andel eldre innbyggere. Imidlertid var det en økning de to årene på nittitallet da Rena Leir ble etablert. Tilflyttingen og befolkningsveksten som følge av denne første etableringen ble langt lavere enn ventet. En stor andel av Forsvarets ansatte vil vurdere å pendle i stedet for å bosette seg i kommunen. I tillegg viser erfaringene fra Rena Leir at mange velger å bosette seg i andre kommuner innenfor akseptabel

3 reiseavstand. Kommunen må vurdere tiltak som kan stimulere til økt tilflytting fra de ansatte i Forsvaret, og økt tilflytting av barnefamilier. Befolkningsvekst vil gi bedre utnyttelse av de grunnlagsinvesteringer som allerede er gjennomført. Dette er en viktig forutsetning for å bedre kommunens økonomi og å sikre et attraktivt servicetilbud for kommunens innbyggere. ÅK s prognoser for befolkningsutvikling går ikke som forventet. Innbyggertallet er lavere og andel eldre innbyggere øker. Nye prognoser må utarbeides slik at beslutningsgrunnlaget i handlingsplaner og budsjetter blir bedre. Innbyggertallet i kommunen skal økes. Kommunen må få flere barnefamilier og ansatte i Forsvaret til å bosette seg i kommunen. Legge til rette for utvikling av et attraktivt og variert boligtilbud med både selveier- og leieboliger. Forskjellige boligtyper må kunne tilbys, fra små leiligheter til store eneboliger. Opprettholde full behovsprøvd barnehagedekning og videreføre/ utvikle dagens gode skoletilbud for å sikre gode og trygge oppvekstvilkår for barn. Legge til rette for at folk skal kunne bosette seg i de deler av kommunen de selv ønsker. Legge til rette for at et variert og attraktivt arbeidsplasstilbud kan utvikles. Den medvirkning og innsats fra kommunen som dette krever, må prioriteres. Kommunens kvaliteter innenfor natur og friluftsliv må markedsføres enda bedre, sikres og videreutvikles. Nye tilbud innen aktiv fritid for små og store må utvikles og synliggjøres Kommunens kvaliteter innenfor kulturlivet må markedsføres enda bedre og videreutvikles. Kulturhuset og idrettsanlegget i Rena Leir er kjerneanleggene for kultur og idrett. Legge til rette for videre utvikling av et godt handels- og servicetilbud i kommunen. Hovedutfordring 3: Videreutvikle kommunesenterets kvaliteter Rena sentrum har i dag mange kvaliteter, både som boligområde, som kommunens administrative sentrum og som kommunens senter for kultur og handel. I mange sammenhenger framstår Rena sentrum som kommunens ansikt utad. Rena sentrum er en viktig faktor i den omstillingsprosess kommunen nå er inne i, med Forsvarets videre etableringer og muligheter for betydelig tilflytting og befolkningsvekst. De fysiske kvalitetene i Rena sentrum skal opprettholdes og utvikles videre. Rena sentrum skal fortsatt være et attraktivt sted å bo, med et godt nærmiljø og god tilgjengelighet til service og kultur. Det skal legges til rette for næringsvekst i sentrum, men næringsutviklingen skal tilpasses kravene til fysiske kvaliteter og nærmiljø. Rena skal videreutvikles som en moderne bygdeby, med mangfold og tilbud forankret i stedets kultur og dimensjon.

4 Det skal legges til rette for fortetting i sentrum for næringsliv og boliger, og boligparkering skal framtidig legges under bakken. Etablering av varehandel skal skje innenfor sentrumskjernen; jfr. kommunedelplan for Rena tettsted. Tollef Kildes plass bør etableres foran kirken. Dette vil åpne opp for å få kirken mer aktivt inn i sentrum og legge til rette for utvikling av en kvartalsstruktur sør for Rena park. Parken er den grønne lungen i sentrum som samtidig bør prioriteres for oppgradering slik at den blir et attraktivt offentlig rom og møteplass/samlingssted for befolkningen. Barrierevirkningen av Rv. 215 i sentrum reduseres, og Tollef Kildes gate må oppgraderes og forskjønnes. Sentrum åpnes mot Rena Syd og Glomma, og det legges til rette for boliger og sentrumsorientert næringsvirksomhet. Tungindustri skal etableres på kommunens industriområde, og bør ikke etableres i dette området eller i sentrum for øvrig. Rena Sentrum vurderes som konsesjonsområde for fjernvarme. Nye offentlige bygg tilrettelegges for vannbåren varme. Kommunen vurderer en midlertidig nærvarmeløsning med fornybar energi for sine bygg rundt torvet med sikte på en tilkobling til fremtidig fjernvarmeløsning. Andre bygg i sentrum søkes tilknyttet samme løsning. Det legges til rette for tilknytning til et bioenergianlegg ved Rena Leir. Boligparkering i sentrumskjernen skal legges under bakken. I Rena nord og syd kan parkering foregå på bakkeplan. En skjøtselsplan for Prestesjøområdet iverksettes. Hovedutfordring 4: Sikre levekår i grendene Med spredt bosetting, lite befolkningsgrunnlag for privat og offentlig service, og stor avstand til Rena sentrum, er grendene i en utsatt posisjon for ytterligere avfolkning. Flere av disse områdene blir også utsatt for støy fra Regionfelt Østlandet. Samtidig tilbyr grendene gode lokalmiljøer og gir med sine boliger, småbruk og spesielle kvaliteter et viktig supplement til boligtilbudet i tettstedet Rena. Det er derfor viktig å legge til rette for en positiv utvikling i grendene. Sikre trivsel og framtidige levekår i grendene Servicetilbudene i grendesentrene Osneset og Deset sees i sammenheng med servicetilbudene i kommunen som helhet. For Osensamfunnet må det tas et krafttak. Det åpnes for mer varierte bomuligheter og fritidsbebyggelse både i grendesentrene og ellers i grendene. Det gjennomføres tiltak for å stimulere til bosetting på småbruk Barnehage og skoletilbud opprettholdes i Osen og Deset. Det etableres samarbeidsforum med Forsvaret om en handlingsplan for grendene som sikrer at stedenes kvaliteter og attraktivitet totalt sett opprettholdes. Handlingsplanen må inneholde tiltakspakker som fullt ut kompenserer for de miljømessige ulemper Regionfelt Østlandet vil påføre kommunen og grendene Hovedutfordring 5: Utvikle et variert næringsliv Forsvaret er en stor kunde som etterspør både varer og tjenester. Forsvarets etablering gir unike muligheter for positive ringvirkninger i kommunen, i form av nye bedrifter og vekst innenfor

5 eksisterende næringsliv. Det er viktig at dette nå utnyttes aktivt og på best mulig måte slik at Forsvarets etablering i Åmot blir tjenlig for både kommunen og for Forsvaret. Høgskolen i Hedmark avdeling Rena er en svært viktig ressurs for lokalsamfunnet og næringslivet. Ansatte og studenter har viktig kompetanse og representerer et klart fortrinn for kommunen. Nye studietilbud bør utvikles (et godt eksempel er innovasjonsstudiet). Andre sektorer som primærnæringene, landbruk, skogbruk og utmarksnæring, tjenesteytende sektor samt reiseliv og industri har mange fortrinn som kommunen må ivareta og videreutvikle i kommende periode. Tilsvarende gir Omstillingsprogrammet muligheter for næringsvekst i en seksårsperiode, spesielt innenfor satsingsområdene industriell utvikling og nyskapning, reiseliv og IKT. Det skal utvikles et mer variert og lønnsomt næringsliv med utgangspunkt i lokale ressurser og fortrinn Det legges til rette for at nye arbeidsplasser kan skapes som ringvirkninger av Forsvarets etablering og høgskolens videreutvikling i kommunen. Det må arbeides aktivt for at det lokale næringsliv skal kunne tilby den service og de tjenester som Østerdal Garnison og dets ansatte med familier etterspør. Åmots ungdom og næringsliv gjøres mest mulig konkurransedyktig med hensyn til arbeidsplasser og oppdrag i Forsvaret, gjennom tiltak innenfor utdannelse, kompetanseheving og rådgivning ved etablering av småbedrifter. Det etableres samarbeid med Forsvaret for å skape et vekstgrunnlag for turistvirksomhet (overnatting, bespisning) og annen servicenæring (transport, leveranser, forvaltning, drift og vedlikehold). Det legges til rette for å videreutvikle høystandard turistvirksomhet i området Hovdmoen vest Digeråsen og i Osen. En forbedrer og viderefører de møteplasser for samarbeid og utvikling mellom fagmiljøer i næringslivet som eksisterer i kommunen Det satses på videreforedling av naturgitte ressurser for å øke lønnsomheten innenfor primærnæringene og andre utmarksbaserte næringer (jordbruk, skogbruk, utmark, friluftsliv, jakt og fiske). Det legges til rette for næringsutvikling innenfor et samarbeidsopplegg mellom kommuner i Sør- Østerdal og Glomdalen på satsingsområder innefor industriell utvikling og nyskaping, reiseliv og IKT. Det tas initiativ for å utvikle nettverk for forsvarsmedflyttere med fokus på gründervirksomhet og næringsutvikling. Utnytte vannveiene/elvene i næringsutvikling og turisme. Hovedutfordring 6: Rena som nasjonalt sivilt- militært utdanningssenter Åmot har to store utdanningsinstitusjoner på Rena. Høgskolen i Hedmark har en av sine viktigste avdelinger her, avdeling for : Økonomi, Samfunnsfag og Informatikk, Rena (ØSIR) og hæren har etablert Rena Leir med Hærens befalsskole, Hærens Taktiske treningssenter og andre utdanningsressurser. Flere av disse ressursene er enestående i nasjonal og internasjonal sammenheng.

6 Kommunen har bidratt til å utvikle samarbeidet mellom de to institusjonene gjennom en lang rekke prosjekter. Dette samarbeidet må videreutvikles for at Rena skal bli et nasjonalt sivilt-militært utdanningssenter der de to institusjonene hver for seg og sammen vokser og utvikler seg. Kommunen skal bidra til dette blant annet gjennom sitt næringsarbeid og ved å legge til rette planmessig og fysisk. Utdanningsvirksomheten i kommunen bidrar også til stor etterspørsel etter varer og tjenester i den lokale økonomien på samme måten som reiselivsnæringen. Gjennom hybelutleie, salg av mat, klær og underholdning, drift av serveringssteder, kulturtilbud og opplevelsesmuligheter skapes det ringvirkninger som gir arbeidsplasser, inntekter og et bredere aktivitetstilbud også til lokalbefolkninger. Rena skal utnytte sine fortrinn som utdanningssenter Det legges til rette for utvikling av nye studietilbud ved Høgskolen gjennom et samarbeid mellom kommunen, forsvaret og høgskolen. Det videreutvikles et samarbeid med Studentsamskipnaden om boligtilbud i Rena sentrum, studentbarnehage, studentvelferdsordninger og markedsføring av studiested Rena. Det skal samarbeides med høgskolen og næringslivet om markedsføring av studiested Rena med sikte på at antallet studenter som bor på studiestedet øker vesentlig. Det skal legges til rette for bygging av studentboliger og ungdomsboliger i sentrum. Ved etablering av et eventuelt Innlandsuniversitet skal kommunen bidra til at studiested Rena har et hovedansvar for mastergrads- og doktorgradsutdanninger innenfor de fagområdene avdelingen har etablert. Kommunen og reiselivsnæringen skal samarbeide om å utnytte de mulighetene utdanningsvirksomhetene skaper. Satsingsområder Skal kommunen komme noen vei med de hovedutfordringer kommunen står overfor, må det til en sterk og konsentrert satsing innenfor de sektorer og områder som er mest avgjørende for at kommunen kan nå sine mål. Næringsutvikling har lenge vært et viktig satsingsområde i kommunen, hvor man i flere år har arbeidet meget aktivt gjennom blant annet Beredskapsprogrammet og nå sist Omstillingsprogrammet. Disse statlig finansierte programmene kommer i tillegg til kommunens ordinære tiltaksarbeid. Dette er arbeid som må videreføres. I dagens situasjon er det imidlertid viktig å satse også på andre områder, som igjen vil gi positive effekter både for næringsutvikling og kommunal økonomi og andre hovedutfordringer kommunen står overfor. De nye satsingsområder som fokuseres i denne planen er: q Attraktivt og variert boligtilbud q Et godt og innovativt skolemiljø q Servicetilbud og sentrumsmiljø q Godt og mangfoldig kulturtilbud q Næringsutvikling

7 Lykkes kommunen innenfor disse satsingsområdene, vil mulighetene for å nå målene være vesentlig styrket. Det vil utarbeides handlingsplaner og iverksettes tiltak innenfor disse nye satsingsområdene. Boligtilbud Et variert boligtilbud med boliger tilpasset de ulike kategorier boligsøkende er en absolutt betingelse for at kommunen skal framstå som et attraktivt bosted. En større andel av Forsvarets ansatte må finne det boligtilbud og bomiljø som samsvarer med deres ønsker i kommunen. Boligtilbudet i sentrum må bli større og mer variert, bl. a. med et bredt innslag av mindre boliger tilpasset unge og enslige. Slike ungdomsboliger vil være attraktive for mange av Forsvarets ansatte. Det samme gjelder for både ansatte og studenter ved Høgskolen. Skoletilbud Det utarbeides en skolepolitisk plattform, som skal være med og styre utviklingen av grunnskolen i Åmot, slik at skolen ligger i forkant av utviklingen og bidrar til å skape motiverte og lærevillige elever. Servicetilbud Kommunen kan i dag gi et meget godt tilbud innenfor barnehager og skolesektor. Det som potensielle tilflyttere vil legge stor vekt på utover dette, er handels- og servicetilbudet i Rena sentrum. Det er avgjørende at kommunen lykkes med å få til en positiv spiraleffekt. Flere bosatte vil gi et bedre kundegrunnlag, noe som i sin tur vil gi et bedre servicetilbud. Samtidig vil servicetilbudet bety mye for de som står overfor et bostedsvalg. Hvis man lykkes ved å få et mer komplett servicetilbud i sentrum og få flere bosatte i kommunen, vil dette kunne gi grunnlag for en slik positiv spiraleffekt. Det vil bidra til å stanse handelslekkasjen ut av kommunen. Et viktig bidrag til å bedre Renas konkurransekraft, først og fremst vis-a-vis Elverum, er etablering av flere spesialvareforretninger på Rena. Som eksempel bør et Vinmonopolutsalg være et selvsagt tilbud i et kommunesenter som Rena. Servicemiljø Selve sentrumsmiljøet vil også være en avgjørende faktor i denne sammenheng. Folk søker ikke til sentrum kun for å utføre en handel. Sentrum har like mye en funksjon som møtested og sted for rekreasjon i vid forstand. For de fleste vil det være positive opplevelser forbundet med liv og røre i sentrum, med flest mulig mennesker og med et rikt tilbud innenfor handel, servering og kultur. Den videre utbygging av sentrum må skje med dette for øye. Det må bygges flere boliger i sentrum. Gjennom planene for sentrumsområdet må man bygge videre på og foredle de kvaliteter som dette området allerede har. Det må legges til rette for attraktive offentlige rom. Biler og parkering må heller ikke få dominere i sentrum, slik at dette reduserer kvaliteten i folks opplevelser av sentrum. Kulturmiljø Et godt og mangfoldig kulturliv vil bety mye for kommunen. Dette vil berike sentrum og sentrumsmiljøet, og være en vesentlig betingelse for at folks skal trekkes til sentrum og trives der. Kulturhuset, Torget, Høgskolen, kirken og parken med en ny "Tollef Kildes plass" vil være hjørnesteiner i det offentlige rom som et kulturtilbud innenfor sentrum kan utvikle seg i. Kulturtilbudet og kulturlivet vil virke positivt på flere måter. Det at folk kan finne det kulturtilbud de etterspør innenfor kommunen, betyr mye. Kulturlivet virker også samlende og engasjerende på andre måter, gjennom de muligheter dette gir for egen utfoldelse og samarbeid og samvær med andre. Et bredt og godt kulturliv er en forutsetning for at folk skal trives på et sted. Innenfor kultursektoren må det arbeides aktivt for bevaring og bevissthet når det gjelder lokale kulturminner og kulturmiljøer, for at den lokale kultur og identitet skal kunne leve videre også i det nye Åmotsamfunnet.

8 Næringsutvikling Effekter av kommunens satsningsområder Alt dette illustrerer hvordan ting henger sammen, og hvordan kommunen gjennom en konsentrert innsats på noen få utvalgte satsingsområder vil bidra til positive effekter og gi meget gode muligheter for å nå de mål som er satt for kommunens virksomhet. Disse satsingsområdene vil enten direkte eller indirekte bidra til å løse hovedutfordringene og sikre måloppnåelse. Boligtilbudet, servicetilbudet i sentrum og kulturlivet er viktige forutsetninger for å øke tilflyttingen, og økt tilflytting vil på sin side være avgjørende for kommunens økonomi og handlefrihet. Flere bosatte vil gi økt handelsomsetning, men også være en viktig forutsetning for vekst innenfor andre deler av næringslivet enn varehandelen. Bedret kommunal økonomi er også en nødvendig forutsetning for at kommunen kan opprettholde og dermed også sikre levekårene i grendene. Åmot kommunes store fortrinn, er muligheten for det gode liv, en god og sikker oppvekst for barn og ungdom, og en skole som ligger i forkant av utviklingen med et godt læringsmiljø.

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Strategisk næringsplan Elverum kommune Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Hva er status? Vi gjennomførte et halvdags innspillsseminar 21.januar med 40 deltakere fra næringslivet. Prosessleder Inger Karin

Detaljer

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune? I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og

Detaljer

Valgprogram Aremark Høyre

Valgprogram Aremark Høyre k r a ra em Valgprogram Aremark Høyre 2015-2019 Valgprogram Aremark Høyre 2015-2019 Aremark Høyre vil arbeide for at Aremark kommune skal være en god bostedskommune hvor et godt utbygd tjenestetilbud for

Detaljer

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar Reiseliv Stimulere reiselivsaktørene til videreutvikling av sin felles organisering Årlig tilskudd til Engerdal. Per 2015 er dette på kr.300.000,- Årlig i kommunebudsjettet Stimulere til helårlig reiselivssatsing

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Meldal kommune

Innbyggerundersøkelse Meldal kommune Meldal kommune Del av Omdømmeprosjektet Prosjektet skal ha som formål å etablere en plattform for videre utvikling og bevisstgjøring av bruken av kommunikasjon Dette er en del av arbeidet med oppfølging

Detaljer

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Medlemsmøte Frogner Høyre Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Kveldens program Smart og Skapende by 11.sep 2014 19.00 Velkommen med kort om opplegget for møtet 19.10-19.30 Kort innledning om smart

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Kommuneplanens strategidel

Kommuneplanens strategidel Kommuneplanens strategidel Forslag til mål-og rapporteringssystem Definisjoner Visjon Overordnede mål Hovedmål Tiltak Et omforent framtidsbilde som kommunen ønsker å bli identifisert med Ikke konkretiserte

Detaljer

Selbu kommune. Samfunnsdelen i kommuneplan

Selbu kommune. Samfunnsdelen i kommuneplan Selbu kommune Samfunnsdelen i kommuneplan 2005 2016 2 Innholdsfortegnelse Side Forord 3-4 Visjon og verdier 5 Kommunal tjenesteproduksjon 6 Stedsutvikling og boligtilbud 7 Næringsutvikling 8 Oppvekstmiljø

Detaljer

Kommuneplan Rollag Næringsutvikling Driving Force

Kommuneplan Rollag Næringsutvikling Driving Force Kommuneplan Rollag Næringsutvikling Driving Force 4. oktober 2010 Olav Volldal 1 Litt om forutsetningene for innlegget Jeg har ikke svarene og kjenner ikke kommunen godt nok Har erfaring med å utvikle

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

informasjon om kommunereformen informasjon

informasjon om kommunereformen informasjon informasjon om kommunereformen informasjon hvorfor? hva skjer framover? Alle landets kommuner er bedt om å utrede framtiden. Arbeidet er satt i gang gjennom kommunereformen i regi av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Detaljer

Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging

Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging Gruppe 3: Sekretær: Torill Myklebust 12/1742-88 140 OPPGAVE 1: Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2010-2021 Forslag dat. 19.04.2010 Visjon: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: - en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid - en aktiv næringskommune

Detaljer

Samfunnsplan Porsanger kommune

Samfunnsplan Porsanger kommune Samfunnsplan Porsanger kommune Hensikt: Samfunnsplanen skal utarbeides som en overordnet strategisk plan for samfunnsutvikling i Porsanger kommune Skal dekke 2014-2020 Porsanger kommunes målsetning: Porsanger

Detaljer

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel Virksomhetsledersamling

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel Virksomhetsledersamling Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 Virksomhetsledersamling 14.6.2013 http://www.youtube.com/watch?v=breowap_ur8 Hva skal jeg snakke om Litt om planhierarkiet i kommunen og samfunnsdelens

Detaljer

PROSJEKTET ØSTERDALEN SIVILT-MILITÆRT UTDANNINGSSAMARBEID SØKNAD OM STØTTE

PROSJEKTET ØSTERDALEN SIVILT-MILITÆRT UTDANNINGSSAMARBEID SØKNAD OM STØTTE Saknr. 8183/08 Ark.nr. 223. Saksbehandler: Arne Olav Nyberg PROSJEKTET ØSTERDALEN SIVILT-MILITÆRT UTDANNINGSSAMARBEID SØKNAD OM STØTTE Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under

Detaljer

Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM

Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM 2011-2015 RINGSAKER SENTERPARTIS VALGPROGRAM Senterpartiets politikk bygger på Frihet for enkeltmennesket, med ansvar for seg sjøl og fellesskapet, der hjem og familie

Detaljer

EN ENKLERE HVERDAG FOR FOLK FLEST. Lokalvalgsprogram Vegårshei FrP

EN ENKLERE HVERDAG FOR FOLK FLEST. Lokalvalgsprogram Vegårshei FrP EN ENKLERE HVERDAG FOR FOLK FLEST Lokalvalgsprogram 2015-19 Vegårshei FrP LOKALVALG PROGRAM 2015-2019 FOR VEGÅRSHEI FRP Fremskrittspartiet bygger på Norges grunnlov, norsk kulturarv, tradisjon og vestlig

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling I korte trekk Antall innbyggere ca 13800 Areal 74 km 2 Strandlinje 34 km Tettsteder Ekholt, Øreåsen og Halmstad Sentral beliggenhet Perfekt for deg som ønsker

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 Vedtatt: Regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.2012 Kommunestyret i Modum 14.12.2012, sak 109/12 Kommunestyret i Sigdal 21.12.2012, sak 124/12 Kommunestyret

Detaljer

INTENSJONSAVTALE. FELLES POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV ÉN NY KOMMUNE MED UTGANGSPUNKT I ROAN og ÅFJORD KOMMUNER

INTENSJONSAVTALE. FELLES POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV ÉN NY KOMMUNE MED UTGANGSPUNKT I ROAN og ÅFJORD KOMMUNER INTENSJONSAVTALE FELLES POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV ÉN NY KOMMUNE MED UTGANGSPUNKT I ROAN og ÅFJORD KOMMUNER STYRINGSGRUPPAS FORSLAG TIL INTENSJONSAVTALE FOR ETABLERINGEN AV EN NY KOMMUNE ---

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier Satsingsområder/hovedtema mål og strategier (Oppsummering fra gruppearbeid 12.05.15 og 01.06.15) Satsingsområde: Befolkningsutvikling/bosetting Gruppe 1 (12.05.15: Mål: Ha en positiv befolkningsutvikling

Detaljer

Kort beskrivelse Tana ungdomsrådet foreslår at det iverksettes et åpent debattmøte om å gjøre Tana

Kort beskrivelse Tana ungdomsrådet foreslår at det iverksettes et åpent debattmøte om å gjøre Tana Søknad Søknadsnr. 2013-0120 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Tana som vekstkommune Kort beskrivelse Tana ungdomsrådet foreslår at det iverksettes et åpent debattmøte om å

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen Koblingen mellom mål og strategier, jf. planutkast/disposisjon fra Asplan Viak AS Revidering av plan - Tysfjord Visjon - mål strategier

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

Innbyggerundersøkelse. 1. Mann 45,8 % 2. Kvinne 54,2 % 1. 18-39 år 17,9 % 2. 40-66 år 56,7 % 3. 67 år og eldre 25,4 %

Innbyggerundersøkelse. 1. Mann 45,8 % 2. Kvinne 54,2 % 1. 18-39 år 17,9 % 2. 40-66 år 56,7 % 3. 67 år og eldre 25,4 % Innbyggerundersøkelse Åmot Bakgrunnsspørsmål Kjønn 1. Mann 45,8 % 2. Kvinne 54,2 % Hvor gammel er du? 1. 18-39 år 17,9 % 2. 40-66 år 56,7 % 3. 67 år og eldre 25,4 % Hva er din høyeste fullførte utdanning?

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

ETNEDAL ARBEIDERPARTI Kommunevalgprogram for perioden

ETNEDAL ARBEIDERPARTI Kommunevalgprogram for perioden ETNEDAL ARBEIDERPARTI Kommunevalgprogram for perioden 2015-2019 Arbeiderpartiet er et sosialdemokratisk parti, og vi bygger vår politikk på grunnverdiene frihet, likhet og solidaritet. Arbeiderpartiet

Detaljer

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016 Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Vedtatt i Sørum kommunestyre 09.09.2015 Næringsstrategiens tiltaksdel angir konkrete tiltak under

Detaljer

PLANER OG UTVIKLING I ULLENSAKER KOMMUNE. Næringsdag 11. mai, Thon Hotel Oslo Airport Tom Staahle, Ordfører

PLANER OG UTVIKLING I ULLENSAKER KOMMUNE. Næringsdag 11. mai, Thon Hotel Oslo Airport Tom Staahle, Ordfører PLANER OG UTVIKLING I ULLENSAKER KOMMUNE Næringsdag 11. mai, Thon Hotel Oslo Airport Tom Staahle, Ordfører Hvem og hva? Navn: Tom Staahle Stilling: Ordfører fra 2015 Parti: Fremskrittspartiet Utdannet:

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres? Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Meldal. Siste 4 år. Program for kommunestyreperioden

Meldal. Siste 4 år. Program for kommunestyreperioden Program for kommunestyreperioden 2011-2015 Meldal Siste 4 år Nytt næringssenter Løkken Verk Ny barnehage Løkken Verk Ny felles grunnskole for hele bygda Ny demensavdeling ved Meldal Helsetun Ny stilling

Detaljer

Om målformuleringer. Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle?

Om målformuleringer. Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle? Om målformuleringer Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle? Forslag til avklaring om prosjektets terminologi Mål Noe som er et mål i seg selv Strategimål Et mål for strategien Strategi en

Detaljer

Sauherad kommune. Kommunedelplan for boligutvikling i Gvarv- området FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Sauherad kommune. Kommunedelplan for boligutvikling i Gvarv- området FORSLAG TIL PLANPROGRAM Sauherad kommune Kommunedelplan for boligutvikling i Gvarv- området FORSLAG TIL PLANPROGRAM 30.10.2008 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Formålet med planarbeidet... 3 1.2 Planområdet... 3 2 Rammebetingelser

Detaljer

PROSJEKTET "ØSTERDALEN SIVILT-MILITÆRT UTDANNINGSARBEID"- SØKNAD OM STØTTE 2011

PROSJEKTET ØSTERDALEN SIVILT-MILITÆRT UTDANNINGSARBEID- SØKNAD OM STØTTE 2011 Saknr. 08/8183-18 Ark.nr. 223 Saksbehandler: Ingrid Lundvall PROSJEKTET "ØSTERDALEN SIVILT-MILITÆRT UTDANNINGSARBEID"- SØKNAD OM STØTTE 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Kommunalt næringsfond:

Kommunalt næringsfond: Kommunalt næringsfond: Målet med det kommunale næringsfondet er å synliggjøre kommunens støtte til næringsutvikling og nyskaping. Næringsfondet skal i hovedsak benyttes til næringsutvikling i forhold til

Detaljer

PROGRAM FOR PERIODEN 2011 2015. STEM SENTERPARTIET DA STEMMER DU FOR:

PROGRAM FOR PERIODEN 2011 2015. STEM SENTERPARTIET DA STEMMER DU FOR: SIRDAL SENTERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2011 2015. STEM SENTERPARTIET DA STEMMER DU FOR: Fornøyde innbyggere som har trygghet i alle livets faser Boligtilbud for alle og forventning om økning av folketallet

Detaljer

Program for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram!

Program for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram! Program for Måsøy Høyre Måsøy opp og fram! Valgperioden 2007-2011 Verdigrunnlag: Høyres politikk bygger på troen på enkeltmenneskets evne og vilje til å ta ansvar, og at et godt samfunn bygges nedenfra;

Detaljer

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund Meløy SV Valgprogram 2014 2018 Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund 1. kandidat Meløy SV Reinert Aarseth, Ørnes Markedssjef Meløy Energi 2. kandidat Meløy SV Beate Henningsen, Reipå Adjunkt Meløy Videregående

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

HANDLINGSPLAN REGION MIDT-BUSKERUD FOR. Behandling: Rådmannsforum Regionrådet , sak 11/21

HANDLINGSPLAN REGION MIDT-BUSKERUD FOR. Behandling: Rådmannsforum Regionrådet , sak 11/21 HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2011-2015 Behandling: Rådmannsforum 9.11.2011 Regionrådet 25.11.2011, sak 11/21 Årsmelding 2010, sak 5/11 i Regionrådet, beskriver status for Midt-Buskerud. Tidligere

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Teksten settes her. med ny næringsplan!

Teksten settes her. med ny næringsplan! Teksten settes her med ny næringsplan! Agenda - Bakgrunnen - Prosessen - Resultater ett år etter - Hva har vi lært Bakgrunn for prosessen - Tiltak i kommuneplanens langsiktige del - Flere utdaterte planer

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

Attraktive bomiljø - kommunal rolle

Attraktive bomiljø - kommunal rolle Attraktive bomiljø - kommunal rolle Buskerud fylke Krødsherad, Norefjell 21. -22. februar 2012 Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken 27. feb. 2012 1 Husbankens visjon er at Alle skal kunne bo godt og

Detaljer

Kommuneplan

Kommuneplan Kommuneplan 2004 2016 Vedtatt i KST 09.02.05, sak 02/05 K2000: 04/01101 Foto: Geir Wormdal Innledning Hva er kommuneplanlegging? Plan og bygningslovens 20-1 om kommunalplanlegging: Kommunene skal utføre

Detaljer

Med hjerte for hele landet

Med hjerte for hele landet Med hjerte for hele landet SENTERPARTIET Med hjerte for hele landet Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi til ta hele Norge i bruk. Vi vil at alle deler av landet skal ha et næringsliv i utvikling

Detaljer

Innbyggerundersøkelse: Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse: Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse: Innbyggerundersøkelse Dimensjoner (1-6) Helhetsvurdering Tillit Møte med din kommune Kommunen som bosted Trygghet Utbygging og utvikling Kultur og idrett Boligtilbud Servicetilbud

Detaljer

Grendemøter Nasjonal kommunereform

Grendemøter Nasjonal kommunereform Grendemøter Nasjonal kommunereform Nasjonal kommunestrukturreform Alle kommuner skal delta i en prosess for gjennomgang av kommunestrukturen i Norge, jf. kommuneproposisjon 2015 Regjeringen mål: Gode og

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)

Detaljer

Sentralene er gjerne drevet av en frivillig organisasjon, forening, andelslag eller stiftelse, men også ofte direkte driftet av en kommune.

Sentralene er gjerne drevet av en frivillig organisasjon, forening, andelslag eller stiftelse, men også ofte direkte driftet av en kommune. Handlingsplan 2012 1 Om frivilligsentraler Frivilligsentraler er en møteplass og samhandlingsarena for frivillighet i lokalmiljøet, og finnes over hele landet. Frivilligsentralene er ikke en frivillig

Detaljer

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2014-2030 Barn og unge har også en formening om hvordan Midtre Gauldal skal utvikle seg og se ut i framtida. Tegningene i dette heftet er bidrag til en konkurranse

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 20.03.2013 017/13 Kommunestyret 03.04.2013 022/13

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 20.03.2013 017/13 Kommunestyret 03.04.2013 022/13 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-131, TI-&13 13/133 13/1645 Stian Skjærvik 13.03.2013 Strategisk plan for Indre Helgeland Regionråd - Høring Utvalg Møtedato

Detaljer

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny 2001- Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Levanger kommune Behovet for å sette det mangfoldige kulturlivet

Detaljer

Partiprogram Songdalen Høyre

Partiprogram Songdalen Høyre Partiprogram Songdalen Høyre 2015-2019 Songdalen Songdalen Høyre Høyre i Songdalen vil føre en fremtidsrettet politikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag. Songdalen Høyre vil jobbe for at du som innbygger,

Detaljer

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2012/1510-0 Arkiv: 141 Saksbeh: Sigrid Hellerdal Garthe Dato: 22.01.2013 Hovedmål og satsingsområder til kommuneplanen 2014-2025 Utv.saksnr Utvalg Møtedato Helse-

Detaljer

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor V-A:Layout 1 01-07-09 10:26 Side 1 Politikk noe for meg? Den offentlige sektor, både stat, fylke og kommune, har en større plass i vår hverdag enn vi ofte kommer på. Hver dag benytter vi oss av ulike offentlige

Detaljer

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Dette er Kom til Nome! Prosjektsammendrag Kom til Nome! er en helhetlig og omfattende

Detaljer

KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1

KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1 KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1 SIDE 2 BYGGING AV NY KOMMUNE BESTÅENDE AV AUDNEDAL, HÆGEBOSTAD

Detaljer

Prinsipper for samfunnsutvikling og lokalisering av tjenester

Prinsipper for samfunnsutvikling og lokalisering av tjenester Prinsipper for samfunnsutvikling og lokalisering av tjenester På de første to møtene i forhandlingsutvalgene, har det vært drøfta spørsmål omkring 1) begrunnelse/mål for en ev kommunesammenslåing og 2)

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Siljan kommune. Kommuneplan Kommunestyrets vedtak 20. juni 2000

Siljan kommune. Kommuneplan Kommunestyrets vedtak 20. juni 2000 Siljan kommune Kommuneplan 2000-11 Kommunestyrets vedtak 20. juni 2000 Forord vil avløse eksisterende kommuneplan 1993-2004 vedtatt av Siljan kommunestyre i sak 44/94 den 26. mai 1994. Retningslinjer som

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.

Detaljer

Gjerdrums særpreg og identitet

Gjerdrums særpreg og identitet Gjerdrums særpreg og identitet Undersøkelser gjennomført som del av arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel Presentasjon for kommunestyret, 15. mars 2017 Aktiviteter 4 gruppeintervjuer (nov - des 2016)

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019.

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019. Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019. Demografiske utfordringer Natur- og friluftskommune Befolkningsutvikling Kjære Karlsøyvelger! Det er spennende år foran

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen

Innbyggerundersøkelsen Innbyggerundersøkelsen 2014 Svarprosent 93 svar av 540 17 % 0,5 0,45 Husstandsmedlemmenes alder 0,43 0,4 0,35 0,3 0,275 0,25 0,2 0,204 0,15 0,1 0,092 0,05 0 1. 0-17 år 2. 18-39 år 3. 40-66 år 4. 67 år

Detaljer

Pilar 3 Trivsel og integrasjon Damsgårdssundet

Pilar 3 Trivsel og integrasjon Damsgårdssundet Pilar 3 Trivsel og integrasjon Damsgårdssundet planlegging for sosial omstilling Byråd Lisbeth Iversen, Bergen kommune Plan og bygningsloven; Formål 1 1. Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling

Detaljer

Regional planstrategi for Hedmark

Regional planstrategi for Hedmark Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Mandag 14. mars, Møte i regionalt partnerskap, Tynset Per-Gunnar Sveen Fylkesrådsleder Hedmark fylkeskommune Regional planstrategi Regional planmyndighet skal

Detaljer

Fjellregionen er «annerledeslandet»

Fjellregionen er «annerledeslandet» Fjellregionen er «annerledeslandet» Egentlig «dårlige odds» Langt fra kysten Lang til nærmeste storby Stadig aldrende befolkning Lave fødselstall Klarer seg likevel svært bra Høyt kompetansenivå Kultur

Detaljer

Oppsummering av dialogseminar Skjervøy kommune

Oppsummering av dialogseminar Skjervøy kommune Oppsummering av dialogseminar Skjervøy kommune 09.12.09 OPPGAVE 1. SELVFORSTÅELSESPERSPEKTIVET 1. Hvem er vi som kommunested? Hva er spesielt med oss? 2. Hvem er vi som region? Hva er spesielt med oss?

Detaljer

Plan- og bygningslovssamling Lillehammer og Gjøvikregionene 9. November 2016

Plan- og bygningslovssamling Lillehammer og Gjøvikregionene 9. November 2016 Plan- og bygningslovssamling Lillehammer og Gjøvikregionene 9. November 2016 Kommunen som planmyndighet rolle og ansvar med fokus på samfunssdelen kobling til økonomiplan og budsjett v/aslaug Dæhlen, rådmann

Detaljer

Folkemøte 24.november. Sammenstilling av gruppearbeid

Folkemøte 24.november. Sammenstilling av gruppearbeid Folkemøte 24.november Sammenstilling av gruppearbeid 1. Drømmekommune Gode eldre, helse- og oppvekstsvilkår Idretts - og kulturtilbud, gode møtearenaer Tilrettelagt for godt næringsliv Barnehage, skole

Detaljer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt

Detaljer

Strategi- og handlingsplan for Sør-Østerdal Regionråd

Strategi- og handlingsplan for Sør-Østerdal Regionråd Strategi- og handlingsplan for Sør-Østerdal Regionråd 2016-2020 Mål: «Vekst og utvikling med basis i regionens natur- og kulturressurser» Vedtatt i Regionrådet 10. mars 2016 1.0 Bakgrunn: Regionrådet for

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Velkommen til Granavollen!

Velkommen til Granavollen! Velkommen til Granavollen! 1 og til Gran kommune! 1. Hadeland 2. Gran kommune 3. Gran sentrum 4. Granavollen 5. Turmuligheter m.m. 6. Befaring 2 Regional satsing, stedsutviklings- og kulturlandskapsarbeid

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer