ENERGIUTREDNING DETALJREGULERINGSPLAN LILLESANDVEIEN, SKAREGRØMSVEIEN OG MARKVEIEN I GRIMSTAD KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ENERGIUTREDNING DETALJREGULERINGSPLAN LILLESANDVEIEN, SKAREGRØMSVEIEN OG MARKVEIEN I GRIMSTAD KOMMUNE"

Transkript

1 OKTOBER 2014 ENERGIUTREDNING DETALJREGULERINGSPLAN LILLESANDVEIEN, SKAREGRØMSVEIEN OG MARKVEIEN I GRIMSTAD KOMMUNE (PLAN ID 220) Grimstad kommune

2

3 ADRESSE COWI AS Tordenskjoldsgate Kristiansand Norge TLF WWW cowi.no OKTOBER 2014 ENERGIUTREDNING DETALJREGULERINGSPLAN LILLESANDVEIEN, SKAREGRØMSVEIEN OG MARKVEIEN I GRIMSTAD KOMMUNE (PLAN ID 220) OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. 6.0 VERSJON 1.0 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET JNRE KONTROLLERT GODKJENT

4

5 INNHOLD 1 Bakgrunn 6 2 Planområdet Tiltaket 7 3 Alternativer til direktevirkende elektrisitet Bioenergi Fjern- og nærvarme Varmepumper Solenergi 15 4 Tilrettelegging for alternative energikilder 16 5 Konklusjon og anbefaling 17 6 Kilder 18

6 1 Bakgrunn Grimstad kommune har nedfelt i gjeldende kommuneplan ( ) at reguleringsplaner skal inneholde en utredning om bruk av fornybar energi. Denne rapporten er i henhold til 1.3, pkt. e i kommuneplanens bestemmelser som setter krav til energiutredning i reguleringsplaner. "e. Energiforsyning basert på fornybar energi skal utredes og andelen fornybar energi skal fastsettes. Det skal videre utredes om det er behov for tilrettelegging for bruk av vannbåren varme til valgte energiløsning." I tillegg til kravet om energiutredninger i reguleringsplaner har Grimstad gitt overordnede føringer som får betydning for energiforsyningen. Nye boligområder bør ha en differensiert boligmasse. Nye boliger bør fordeles i 70 % konsentrert bebyggelse og 30 % eneboliger. Teknisk forskrift gir krav om at bygninger over 500 m2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet hos sluttbruker. For bygninger inntil 500 m2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 40 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet hos sluttbruker. Å bruke fornybarenergi gir i tillegg til miljøgevinster samfunnsøkonomiske gevinster. Direktevirkende elektrisitet regnes som høykvalitetsenergi og flere industribedrifter er avhengig av tilgang på denne typen energi.

7 2 Planområdet Planområdet ligger like vest for Grimstad sentrum. Tomten hvor Sørlandet Tekniske Fagskole holdt til er på 14 dekar og ligger i området mellom Markveien, Lillesandsveien og Skaregrømsveien. 2.1 Tiltaket Eiendommen ligger gunstig avsondret fra annen bebyggelse i et boligområde med hovedsakelig eneboliger. Størsteparten av tomten har flatt terreng med plen, noen eldre trær og store Rododendronbusker. Den nordøstlige del av tomten er noe kupert. Eiendommen har estetisk verdi og fremstår som et åpent og pent parkområde. Anlegget har gunstig tilgjengelighet for både innbyggere og aktuelle brukere. Kommunen eier en tilliggende boligbebygd tomt på om lag 3 dekar. Totalt vil hele eiendommen dermed utgjøre 18 dekar.

8

9 Hensikten med planen er en detaljregulering av området for å tilrettelegge for boligutbygging, kulturaktiviteter, offentlig eller privat tjenesteyting (eksempelvis barnehage) og sikring av friområde/park. Reguleringsplanen er utarbeidet som en detaljregulering, jf. plan-og bygningsloven (pbl) av Arealformål er angitt i henhold til pbl Bestemmelser i reguleringsplanen er utarbeidet i henhold til pbl Denne planbeskrivelsen er utarbeidet etter pbl 4-2. Som detaljregulering utløser ikke planforslaget krav om konsekvensutredning. Ny reguleringsplan vil i henhold til pbl kapittel 17 utløse behov for utbyggingsavtale.

10 Formatted: Font: (Default) Calibri N Det foreslås følgende arealbruk innenfor området: Formål Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse, B1 Boligbebyggelse konsentrert småhusbebyggelse, BKS1 Bolig/Tjenesteyting, BT Offentlig eller privat tjenesteyting, TJ Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Areal (daa) 0,02 1,32 2,92 7,29

11 Offentlig kjøreveg, o_skv1 o_skv3 Fortau, o_sf Annen veggrunn teknisk anlegg, o_svt Grønnstruktur 1,89 0,2 0,54 Offentlig friområde/park, o_fo 6,22 Den nye reguleringsplanen har som hensikt å legge til rette for økt utnyttelse på planområdet. Utnyttelsesgrad for området TJ er satt til % - BYA: 50 % og for områdene BT og BKS1 er satt til % - BYA: 40 %. Grunnen til at det er satt utnyttelsesgrad på 50% på området TJ er fordi at man skal ha nok areal disponert for etablering av ny barnehage med tilhørende fasiliteter, samt nok areal for det eksisterende "Murbygget" og eventuelt oppføring av nye bygninger for kulturaktiviteter for barn og unge. På området TJ kan ny bebyggelse oppføres med inntil tre etasjer og maks mønehøyde inntil kotehøyde 33 m. Ny bebyggelse på områdene BT og BKS1 skal følge plan- og bygningsloven for tillatt byggehøyde. Boligbebyggelse, B1: Området regulerer eksisterende boligområde. Dette området følger reguleringsbestemmelser og krav i forhold til tilgrensende reguleringsplan " Grimstad sentrum (PlanID: 75)" - Byggeområde B4. Boligbebyggelse, BKS1: Boligformål der man ønsker en høy utnyttelse av areal i tråd med fortettingen av sentrumsnære områder. Innenfor området kan det bygges boliger i form av enten frittliggende småhusbebyggelse (enog tomannsboliger) eller konsentrert småhusbebyggelse (tre- og firemannsboliger i kjede/rekke). Bolig/Tjenesteyting, BT Området regulerer eksisterende omsorgssorgsboligene " Markveien 5A, 5B og 5C". Området er regulert for bolig/tjenesteyting. Bakgrunnen for at området er regulert for to forskjellige formål, er at kommunen skal kunne ha valgmulighet for og enten benytte område til eksisterende formål (tjenesteyting), eller kunne ha mulighet til å etablere boliger på området. Hvis området skal benyttes til boligformål vil område BT ligge under de samme reguleringsbestemmelsene som for boligområde BKS1. Offentlig eller privat tjenesteyting, TJ For å sikre om lag 100 stk. fremtidige barnehageplasser er området satt av for formålet offentlig eller privat tjenesteyting, og planforslaget legger til rette for etablering av ny

12 sentrumsbarnehage. Totalt vil barnehagen skape om lag 25 arbeidsplasser fordelt på assistenter, pedagoger og ledere. Området TJ regulerer også det gamle "Murbygget". "Murgården" skal bevares, mens "Nybygget" skal rives. Gjeldende regulering for dette arealet er offentlig tjenesteyting.

13 3 Alternativer til direktevirkende elektrisitet 3.1 Bioenergi Bioenergi er energi som kommer direkte eller indirekte fra forskjellige typer biologisk materiale som planteprodukter, skogsavfall og annet biologisk avfall. I motsetning til fossile energibærere defineres biobrensel som en fornybar energikilde, biobrensel anses som CO₂ nøytralt da den i sitt livsløp har tatt opp like mye CO₂ som den slipper ut ved forbrenning. Direkte bioenergi kommer fra ved, pellets, flis, bark, halm og ulike typer fast biologisk avfall. Indirekte bioenergikilder er gass som kommer fra gjødsel og avfall, foredlet biobrensel regnes også som en indirekte bioenergikilde. Den totale tilveksten av biomasse i Norge tilsvarer en omtrentlig energimengde på 425 TWh, 100 TWh av dette kommer fra biomasse dannet under vann (tall fra 2005). 140 TWh av den totale biomassen egner seg som biobrensel, men den har også andre bruksområder, mat, dyrefor og fiberprodukter. I 2010 kom 17 TWh energi fra biologiske energikilder. Det er satt et nasjonalt politisk mål om å øke andelen av bioenergi til 28 TWh innen Det er store fordeler med bruk av biobrensel, men det er ikke uten ulemper. I sammenligning med fossile energibærere dannes det lite svovel og tungmetaller ved forbrenning, men det produseres NOX (nitrogenoksid), svevestøv og PHA (polysykliske aromatiske hydrokarboner). Mengden av disse skadelige stoffene er direkte knyttet til hvor god kvalitet det er på forbrenningen. En god pelletskamin har virknindsgrad opp mot 85 % og nye vedovner kan komme opp i 75 80%. Til sammenligning har eldre vedovner gjerne en virkningsgrad på 50 %. Nitrogenoksid fører til sur nedbør og gir direkte inhalering av partikler gir plager for mennesker med luftveisproblemer. Svevestøv gir i likhet med nitrogenoksid helseplager i luftveissystemet. PAH stoffer er kreftfremkallende og har i tillegg flere andre helseskadelige virkninger. 3.2 Fjern- og nærvarme Fjernvarme og nærvarme er bygger på det samme prinsippet. En stor sentral som kan bruke flere typer energikilder distribuerer varmt vann ut i et nett. Sentralen har kjeler som kan bruke ulike typer grunnlaster og spisslaster. Utslipp fra et forbrenningsanlegg renses før de slippes ut i atmosfæren.

14 I fjernvarmeanlegget i Grimstad benyttes flis som grunnlast.i perioder der energibehovet er størst brukes elektrisitet eller lett fyringsolje som spisslast. Vannet som går ut fra anlegget har en temperatur på opp mot 120 grader, vannet avgir varme i kundens varmeveksler og returneres til sentralen. Fjernvarmerør koster mellom kr/m å legge og bør legges i samarbeid med annet arbeid for å spare kostnader. Energileverandøren har ansvar for å bygge og drifte fjernvarmenettet i konsesjonsområdet, kommunen kan vedta tilkoblingsplikt til fjernvarmeanlegget. Kostnadene ved å legge fjernvarmerør gjør at fjernvarme ikke lønner seg i spredtbygde strøk. Nærvarmeanlegg kan være en god løsning hvis det kommer tidlig inn i planleggingen. Nærvarmeanlegg er fleksible og kan kombineres med andre fornybare energiløsninger så det er ikke noen eksakt nedre grense på antall boenheter før det kan lønne seg økonomisk. Før man går i gang med planlegging av nærvarmeanlegg bør man søke bistand fra firmaer som kan utføre en mulighetsstudie for å avklare om dette vil lønne seg for det aktuelle området. 3.3 Varmepumper Varmepumper utnytter energi i luft, jord/berg eller vann. Varmepumpenes gevinst er at de kan utnytte energi som man tidligere ikke fikk utbytte av. Den vanligste konfigurasjonen i norske boliger er luft til luft varmepumpe. Det brukes også luft til vann pumper og for enheter med stort energibehov benyttes også vann til væske systemer. For å få gevinst av luft til luft varmepumpene bør man ha et energibehov på minimum kwh per år, kwh ved luft til vann og kwh ved vann til vann varmepumper. Regnestykket gjelder for enkeltstående varmesystemer, regnestykket blir annerledes ved bruk av større anlegg som forsyner flere enheter. Ved bruk av luft til vann og vann til vann systemer kreves det vannbåren varme i bygget. Totale investeringskostnader for varmepumpesystemer varierer, luft til luft varmepumpe har lavest kostnad på ned til kr, luft til vann varmepumpe kr og vann til vann varmepumper er de mest omfattende løsningene og koster fra kr og oppover alt etter dimensjoner og ønsket effekt. Kostnadene med å legge vannbåren varme i bygget kommer i tillegg. Installasjon av vannbåren varme i eksisterende bygninger kan bli veldig kostbart og vurderes som lite aktuelt. Den enkleste løsningen for å få utbytte av varmepumper i eneboliger eller flermannsboliger av normal størrelse er luft til luft varmepumpe i kombinasjon med en pelletskamin eller vedovn med høy virkningsgrad. Siden varmepumpens effekt er direkte påvirket av utetemperaturen gir varmepumpen lavest effekt når behovet er størst. På de kaldeste dagene bør varmepumpen avlastes med bruk av pellets eller ved.

15 3.4 Solenergi Solenergi er en fornybar energikilde, den enkleste måten å utnytte solenergien på er ved å utforme bygget for å fange mest mulig energi fra solen. Da prosjekteres byggene slik at flater legges optimalt i forhold til solens innfalsvinkel. I tillegg til å passive måter å utnytte solenergien på brukes også solfangere. En solfanger er en væskefylt tank som inneholder en varmeveksler som fordeler varmen i bygget. Den væskefylte tanken plasseres som regel på taket og den lagrer varmenergi som den fører videre til et lukket væskesystemsystem inn i bygget. Bruken av solfangere øker i Norge. Det kreves spesiell kompetanse for utforme et godt solfangeranlegg og det er avgjørende at utformingen er ideell for at detskal lønne seg økonomisk. Et av de største fortrinnene til bruk av solfangere er at de ikke gir negative miljøpåvirkninger i tillegg er anlegget tilnærmet vedlikeholdsfritt. Et solfangeranlegg som prosjekteres av fagfolk kan dekke opptil 50 % av energibehovet til oppvarming og tappevann i en gjennomsnittlig enebolig. Virkningsgraden varierer med antall soltimer og innfallsvinkel fra solen, derfor vil ikke solfangere være så kostnadseffektive i de nordligste delene av landet som lengst sør. Kostnaden på et slikt anlegg vil være i størrelsesorden fra og oppover. Nedbetalingstiden før et slikt anlegg gir økonomisk gevinst kan være noe lengre enn andre sammenlignbare energiløsninger, men systemet har lang levetid og svært lave vedlikeholdsutgifter. Solfangere er spesielt gunstig for bygg som har et høyt forbruk av varmtvann. Solcellepaneler benyttes i Norge men bruken av dette har stort sett vært i forbindelse med hytter og fritidsboliger hvor tilkobling til ordinært strømnett ikke er et alternativ. I Tyskland benyttes solcelle i relativt stor grad og dekker 3 % av Tysklands totale energibehov. I Norge er strømprisen så lav at solcellepaneler blir kostbart i sammenligning mot andre miljøvennlige energikilder. Solcellepaneler har vært sett på som et miljøvennlig energialternativ, men i lys av en livsløpstankegang er ikke dagens produksjon av solcellepaneler miljøvennlig. Produksjonsprosessen av solcellepaneler medfører store utslipp av sterkt uønskede klimagasser som heksafluoretan, nitrogentrifluorid og svovelheksafluorid som alle fører til global oppvarming.

16 4 Tilrettelegging for alternative energikilder Ved nybygging bør man vurdere å etablere systemer som gir mulighet for ulike energikilder. Etablering av varmesentraler og vannbåren varme i nye bygg gir god fleksibilitet med tanke på miljøvennlige alternativer til direktevirkende strøm. Varmepumper, fjernvarmeanlegg, nærvarmeanlegg, solenergi og biobrensel kan alle kobles mot systemer som bygger på vannbåren varme. God planlegging i tidligfasen av et utbyggingsområde øker sjansen for et godt energiregnskap både med tanke på økonomi og miljøhensyn. Nærvarmeanlegg er et alternativ som kan vurderes ved utbygging av områder hvor det blir for kostbart å knytte seg til eventuelle fjernvarmeanlegg. Teknologisk fremgang i nærvarmeanlegg gjør det attraktivt for stadig mindre utbyggingsområder å vurdere nærvarmeanlegg som alternativ. Det finnes aktører som kan levere beregninger og gi pris på nærvarmeanlegg.

17 5 Konklusjon og anbefaling Teknologien gir i dag store valgmuligheter for å oppfylle kravene i TEK 10. Bygninger over 500 m² oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet hos sluttbruker. Området ligger sentralt i Grimstad men utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Tilknyttning til fjernvarme vil bli kostbart. Nærvarmeanlegg kan være et alternativ som kan forsyne hele området, da med biobrensel som grunnlast. Nærvarmeanlegg kan være en fordelaktig for området som helhet men livsløpskostnadene kan bli høyere for de mindre boligenhetene. Nærvarmeanlegg krever bruk av vannbåren varme som gir økte investeringskostnader og gir mindre nytte per krone i mindre enheter. For boligenhetene i planområdet anbefales vi varmepumper i kombinasjon med pelletskaminer eller vedfyring.. Vannbåren varme kan vurderes lagt inn i se større boligenhetene, da gevinsten av vannbåren varme øker med antall m². Vannbåren varme gir også god komfort i form av meget jevn innetemperatur. Ved å legge inn vannbåren varme åpnes muligheten for bruk av solfangere. Enova gir støtte med opptil kr til etablering av solfangeranlegg. For større bygg kan bergvarme vurderes i form av varmepumpe som henter varme fra grunnen. Bruk av slik grunnvarme krever utredninger for å se om de geologiske forholdene ligger til rette for at dette lønner seg. Et godt alternativ til kan være et sentralanlegg med biobrensel som grunnlast. Prosentsatsen av energi fra andre energikilder enn direktevirkende elektrisitet er vanskelig å fastsette. Andelen avhenger av valg gjort i de enkelte bygningene, men man vil innfri kravene i TEK 10 ved bruk av luft til luft varmepumpe i kombinasjon med vedfyring eller pelletskamin for boligenheter. Ved bruk av vannbåren varme, varmepumpe, solfanger og ved eller pelletskamin som spisslast vil man kunne dekke opp til % av netto varmebehov. For større bygg anbefales sentralfyringsanlegg med biobrensel som grunnlast. Man kan dekke opptil 100 % av netto varmebehov med denne løsningen.

18 6 Kilder Rosvold, Knut A. (2013, 3. juli). Fjernvarme. I Store norske leksikon. Besøkt 10. oktober 2014 https://snl.no/fjernvarme. Enova energirådgivning besøkt 10. oktober Kommunal- og moderniseringsdepartementet besøkt 10. oktober Norges vassdrags- og energidirektorat besøkt 10. oktober 2014

ENERGIUTREDNING DETALJREGULERINGSPLAN TROLLDALEN I GRIMSTAD KOMMUNE

ENERGIUTREDNING DETALJREGULERINGSPLAN TROLLDALEN I GRIMSTAD KOMMUNE OKTOBER 2014 ENERGIUTREDNING DETALJREGULERINGSPLAN TROLLDALEN I GRIMSTAD KOMMUNE (PLAN ID 217) Grimstad kommune ADRESSE COWI AS Tordenskjoldsgate 9 6 4613 Kristiansand Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 18.08.2015 191/15 Kommunestyret 31.08.2015 111/15

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 18.08.2015 191/15 Kommunestyret 31.08.2015 111/15 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 18.08.2015 191/15 Kommunestyret 31.08.2015 111/15 Avgjøres av: Sektor: Plan, miljø- og landbruksenheten Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Ingebjørg

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Innholdsfortegnelse. KU Gretnes og Sundløkka. Energibruk og energiløsninger. 1 Energibehov. 1.1 Eksisterende bebyggelse

Innholdsfortegnelse. KU Gretnes og Sundløkka. Energibruk og energiløsninger. 1 Energibehov. 1.1 Eksisterende bebyggelse Energibruk og energiløsninger COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Energibehov 1 11 Eksisterende bebyggelse 1 12 Offentlige

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Reguleringsbestemmelser for Trolldalen.

Reguleringsbestemmelser for Trolldalen. Reguleringsbestemmelser for Trolldalen. TROLLDALEN (PlanID: 217) GRIMSTAD KOMMUNE Reguleringsbestemmelser datert 26.06.2014. Revisjonsnr: 1.4 Revidert: 05.09.14, 29.09.2014 jfr. sak 206/14 i TU, 04.06.2015,

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt etter plan- og bygningslovens 27-5

Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt etter plan- og bygningslovens 27-5 NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Steen Jacobsen L.nr.: 18693/2010 Arkivnr.: G33 Saksnr.: 2008/114 Utvalgssak Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Terralun - smart skolevarme Fremtidens energiløsning for skolene Lisa Henden Groth Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Agenda Bakgrunn Terralun-konsept beskrivelse og illustrasjon Solenergi Borehullsbasert

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland Mange tiltak Så langt som mulig unngå at behov for energi oppstår Det behovet som gjenstår må dekkes av klimanøytrale energikilder Egenproduksjon av energi for å kompensere for bruk av materialer osv.

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

Komfort med elektrisk gulvvarme

Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Varme gulv - en behagelig opplevelse Virkemåte og innemiljø Gulvoppvarming med elektriske varmekabler har mange fordeler som varmekilde.

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK Arkivopplysninger: PlanID: 071200 Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkivsak: 11/1450 Plankart Datert: 25.9.2013 Sist revidert:

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Detaljregulering for B2, Lillebostad på Bolsøya

Detaljregulering for B2, Lillebostad på Bolsøya Detaljregulering for B2, Lillebostad på Bolsøya Plannummer: PLANBESTEMMELSER Vedtatt i Molde kommunestyre 3. september 2015, sak 63/15 Sist revidert 22.05.2015 2 1 Formål Formålet med reguleringsplanen

Detaljer

Reguleringsbestemmelser for Toksåsen Froland kommune Plan nr. NNN

Reguleringsbestemmelser for Toksåsen Froland kommune Plan nr. NNN Reguleringsbestemmelser for Toksåsen Froland kommune Plan nr. NNN 1 Generelt 1.1.1 Disse bestemmelser gjelder for det regulerte området som er vist med reguleringsgrensen på plankartet. 2 Reguleringsformål

Detaljer

Solvarme i Nordland Et VRI projekt. Potensiale for bruk solvarme og institusjonelle begrensninger Ved Bjarne Lindeløv

Solvarme i Nordland Et VRI projekt. Potensiale for bruk solvarme og institusjonelle begrensninger Ved Bjarne Lindeløv Solvarme i Nordland Et VRI projekt Potensiale for bruk solvarme og institusjonelle begrensninger Ved Bjarne Lindeløv Hva handler det om Hva er solvarme Simuleringsforsøk av solinnstråling i Nordland Bruk

Detaljer

Reguleringsbestemmelser

Reguleringsbestemmelser Reguleringsbestemmelser Detaljregulering for Vatnestrøm, Iveland kommune Arealplan-ID 20130319 Dato: 12.08.13 Revidert: 05.08.14 FORMÅL Planområdet er inndelt i følgende formål jfr Pbl 12: Bebyggelse og

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Notat Dato 16. desember, 2012

Notat Dato 16. desember, 2012 Notat Dato 16. desember, 2012 Til NOVAP Fra ADAPT Consulting Kopi til Emne Varmepumpens markedspotensial i forbindelse teknisk forskrift Innhold Sammendrag 2 1. Bakgrunn 3 2. Krav til energiforsyning i

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den Ordfører Områdeplan er datert 28.09.2011 Reguleringsbestemmelsene

Detaljer

Asker kommunes miljøvalg

Asker kommunes miljøvalg Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse

Detaljer

PLANBESTEMMELSER 1. GENERELT

PLANBESTEMMELSER 1. GENERELT PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FOR SVARTLIA, GNR. 40 BNR.76. AREALPLAN - ID: 2014004 Siste behandling i PNM komiteen dato: Vedtatt av Bodø bystyre i møte dato: Under K. Sak nummer: formannskapssekretær

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SOLSTAD VEST

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SOLSTAD VEST REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SOLSTAD VEST Dato 21.01.15 Planid: Solstad Vest, gbnr. 4044/535, 4046/123 og 4044/691 Plantype: Detaljert reguleringsplan Revisjoner Dato Saksnr. Merk. Ikraft dato Saksnr Godkjent

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD

Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. www.alpha-innotec.no 3 Wärme pumpen Natur bewahren Varmepumper er fremtidens

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL. 12-7) Reguleringsplan nummer: Sak nummer: 2010/293 Dato sist revidert: 29.10.13

REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL. 12-7) Reguleringsplan nummer: Sak nummer: 2010/293 Dato sist revidert: 29.10.13 Grimstad Kommune Bygg- og eiendomstjenesten Reguleringsplan Landviktun REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL. 12-7) Reguleringsplan nummer: Sak nummer: 2010/293 Dato sist revidert: 29.10.13 Formålet med planen

Detaljer

Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer

Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer Inger-Lise M. Nøstvik, NP Fremo Stavern, 17. juni 2010 Bransjens holdning Bransjen erkjenner at klimaproblemet er den største miljøutfordringen verden står

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA VUGGE (LCA) GRAV ENERGI MILJØ FRA ENERGIBEHOV TIL TILFØRT ENERGI Systemgrense. Tilført energi

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler

Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler For dem uten vannbårne systemer Viktig når en konverterer fra fossilolje til varmepumpe? Et tradisjonelt radiatoranlegg er 80/60 anlegg. Hva er 80/60 anlegg?

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

Detaljregulering Rauli felt C, gnr. 203 bnr. 529

Detaljregulering Rauli felt C, gnr. 203 bnr. 529 Reguleringsbestemmelser for Detaljregulering Rauli felt C, gnr. 203 bnr. 529 Reguleringsbestemmelser oppdatert 4.11.2010, 26.06.2012 Plankart datert 10.4.2010, sist revidert 4.11.2010, xx.xx.2012 1.0 GENERELT

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 22.01.

DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 22.01. 2015 DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART Åsmund Rajala Strømnes 22.01.2015 Navn på plan/tiltak: Detaljregulering for Torggata 7 Kommune: Rana kommune Stedsnavn: Mo i Rana

Detaljer

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Skog og Tre 2011 Substitusjon

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Dato: 21.7.2011 Sist revidert: 5.3.2012 Plankart datert: 21.7.2011 Plankart sist revidert: 5.3.2012 Planen opphever del av/plan nr.

Dato: 21.7.2011 Sist revidert: 5.3.2012 Plankart datert: 21.7.2011 Plankart sist revidert: 5.3.2012 Planen opphever del av/plan nr. Stange kommune FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR 95/8 GIMLE REGULERINGSBESTEMMELSER Dato: 21.7.2011 Sist revidert: 5.3.2012 Plankart datert: 21.7.2011 Plankart sist revidert: 5.3.2012 Planen opphever del

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

Hvordan arbeide med energistrategi på områdenivå? - Case: Energiutredning for Asker sentrum og Føyka/Elvely

Hvordan arbeide med energistrategi på områdenivå? - Case: Energiutredning for Asker sentrum og Føyka/Elvely Hvordan arbeide med energistrategi på områdenivå? - Case: Energiutredning for Asker sentrum og Føyka/Elvely Liv B. Rindal, gruppeleder Miljø og fornybar, Asplan Viak AS Om energiutredningen Oppdrag fra

Detaljer

Forslag til REGULERINGSBESTEMMELSER Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt Lindesnes kommune

Forslag til REGULERINGSBESTEMMELSER Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt Lindesnes kommune Forslag til REGULERINGSBESTEMMELSER Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt Lindesnes kommune 27.06.2014 Rev.29.01.2015 Pkt. 1; GENERELT Det regulerte området er vist på planen med reguleringsgrense.

Detaljer

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Seminar Klima og energi ute og inne Sandnes, 29. Mars 2007 Innlegg ved miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Ja. Men, Først

Detaljer

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15. Fra: Ole Johnny Bråten Sendt: 13. mars 2015 16:12 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 Høring nye energikrav til bygg/ TEK-15 Vedlegg: Innspill til TEK-15.pdf; Eliaden 2014 Elvarme

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid Alternativer til Oljekjel Vår energi Din fremtid Støperiet 09.12.15 Alternativer til oljekjel 1. Presentasjon av NEE 2. Oversikt over alternative oppvarmingssytemer 3. Oversikt over alternativer til oljekjel

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER OMRÅDEREGULERING FOR DEL AV SANDNES ØVRE

FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER OMRÅDEREGULERING FOR DEL AV SANDNES ØVRE FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER OMRÅDEREGULERING FOR DEL AV SANDNES ØVRE Dato for siste revisjon av plankart: 14.05.14 Dato for kommunestyrets vedtak om egengodkjenning 1 AVGRENSNING Det regulerte

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR BOLIGER KIRKEVEGEN GNR. 167 BNR.357 OG 409 LYNGDAL SENTRUM PLANBESTEMMELSER

DETALJREGULERINGSPLAN FOR BOLIGER KIRKEVEGEN GNR. 167 BNR.357 OG 409 LYNGDAL SENTRUM PLANBESTEMMELSER DETALJREGULERINGSPLAN FOR BOLIGER KIRKEVEGEN GNR. 167 BNR.357 OG 409 LYNGDAL SENTRUM PLANBESTEMMELSER Plankart datert 13.10.2014 Revidert 28.10.14 i hht. 1. gangs beh Plan ID 201405 GENERELT 1 Det planlagte

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

NOTAT 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING I PBL OG TEK10

NOTAT 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING I PBL OG TEK10 NOTAT Til: Medlemmer i Boligprodusentenes Forening Fra: Lars Myhre, lars.myhre@boligprodusentene.no Dato: 12.03.2012 (revidert 30.10.2014) Sak: KRAV TIL ENERGIFORSYNING I TEK10 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR BJØRNEVÅG FERIE, BJØRNEVÅG gnr. 227 bnr.3,4 og del av 1 PLANBESTEMMELSER FARSUND KOMMUNE

DETALJREGULERINGSPLAN FOR BJØRNEVÅG FERIE, BJØRNEVÅG gnr. 227 bnr.3,4 og del av 1 PLANBESTEMMELSER FARSUND KOMMUNE DETALJREGULERINGSPLAN FOR BJØRNEVÅG FERIE, BJØRNEVÅG gnr. 227 bnr.3,4 og del av 1 PLANBESTEMMELSER FARSUND KOMMUNE Plankart datert 06.02.2014 Plan ID 201407 GENERELT 1 Det planlagte området er vist på

Detaljer

Energikrav i TEK - Foreløpige kommentarer -

Energikrav i TEK - Foreløpige kommentarer - Energikrav i TEK - Foreløpige kommentarer - Årsmøtet 2015 Norsk solenergiforening Ingeniørenes Hus, Oslo 18.mars 2015 Åse Lekang Sørensen www.solenergi.no Nye energikrav til bygg på høring Bakgrunn for

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

ASKØY KOMMUNE DETALJREGULERING PLANBESTEMMELSER FOR PLAN 310 NYBORG GNR. 19, DEL AV BNR. 260 M.FL. HANØY jf.plan- og bygningslova (pbl) 12-7

ASKØY KOMMUNE DETALJREGULERING PLANBESTEMMELSER FOR PLAN 310 NYBORG GNR. 19, DEL AV BNR. 260 M.FL. HANØY jf.plan- og bygningslova (pbl) 12-7 ASKØY KOMMUNE DETALJREGULERING PLANBESTEMMELSER FOR PLAN 310 NYBORG GNR. 19, DEL AV BNR. 260 M.FL. HANØY jf.plan- og bygningslova (pbl) 12-7 Nasjonal arealplan-id : 1247_310 Vedtatt : Dato : 10.10.2013

Detaljer

Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer

Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer Andreas Stokke Rådgiver Disposisjon Varmeområdet TEK 07/10 Tilknytningsplikt Visjon Fornybar varme skal være den foretrukne form

Detaljer

Reguleringsbestemmelser DETALJREGULERING FOR ANDÅS ETAPPE 1.3

Reguleringsbestemmelser DETALJREGULERING FOR ANDÅS ETAPPE 1.3 VEFSN KOMMUNE - et steg foran Reguleringsbestemmelser DETALJREGULERING FOR ANDÅS ETAPPE 1.3 Planident 20131238 Planbeskrivelse, dato 13.09.2013 Reguleringsbestemmelser, dato 13.09.2013 Plankart tegningsnr

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Støtte til lokale varmesentraler Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Enovas formål Drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger. Knut Olav Knudsen

Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger. Knut Olav Knudsen Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger Knut Olav Knudsen 60% synes boliger med oljefyr er mindre attraktive enn andre boliger En oljekjel slipper ut like mye CO 2 tilsvarende 5 biler. I en undersøkelse

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi.

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. NorOne og ØKOGREND SØRUM Energiløsninger og støtteordninger Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. 1 Foredragets formål Gi en oversikt over Innledning kort om energimerkeordning Energiløsninger Dagens

Detaljer

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Skjer energiomleggingen av seg selv? Hvorfor bruke vannbåren varme i energieffektive bygg? Marit Kindem Thyholt og Tor Helge Dokka 1 Innhold Fremtidens bygg med

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Hvorfor har Jadarhus/Teambygg valgt varmeleveranse basert på biobrensel på Hove Gård? 28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Om Nærenergi Etablert 2006 Leverer bærekraftige energiløsninger til næring og husholdning

Detaljer

Potensialet for konvertering fra olje til gass i næringsbygg og industri. Siv.ing. Arne Palm Mentor Energi AS

Potensialet for konvertering fra olje til gass i næringsbygg og industri. Siv.ing. Arne Palm Mentor Energi AS Konvertering fra olje til gass Potensialet for konvertering fra olje til gass i næringsbygg og industri Siv.ing. Mentor Energi AS 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER Plan-ID 2013P152E07 REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsbestemmelsene er sist revidert:

Detaljer