Bruk av bobil om vinteren.

Transkript

1 Bruk av bobil om vinteren. Mange av de fineste turene med bobil kan man oppleve om vinteren. En del bruker jo bobilen 12 måneder i året, men reiser da sørover til varmere land. Disse bobilistene kalles også av noen for snøfuglene og enkelte av disse igjen har ikke sett snø på mange år. Jeg vil her hovedsakelig berøre felter som har med vintercamping å gjøre. Mye er forandret og man finner nesten en ny dimensjon med bobilbruken eller denne form for frihet. Det er jo en fordel at man liker vinteren og eller vinteraktiviteter og dermed får glede av dem på en annen måte en man er vant til. Kanskje man til og med kan bli glad i vinteraktiviteter p.g.a. bobilen og ikke på tross av. Overnatting Mange av stedene man kan stå om sommeren er også mulig om vinteren, men dessverre er mange av rasteplassene/parkeringsplassene langs det norske veinettet stengt å ikke brøytet om vinteren og mange campingplasser er stengt. Heldigvis er det en del helårs åpne campingplasser som også kan ta imot gjester for kortere eller lengre tid. På noen skisenter er det også mulig å stå på parkeringsplassen og noen har også mulighet for strømtilkopling. Ellers så gjelder det som ellers når man vil finne uorganiserte plasser å stå på, men de er i et mye større mindretall enn i den snøfrie tiden. Strøm og gass forbruk Forbruket av strøm og gass er helt klart mye større om vinteren og det må også tas hensyn til. Man er av gårde en helg og man har strøm nok på batteriet og bruker mindre enn en flaske gass. Neste helg går man tom for strøm midt på natten og samtidig har man brukt den siste gassflasken. En av grunnene kan være at denne helgen er det 5 grader kaldere enn sist helg. Som regel er det fyren som først også merker at det er for lite strøm for denne trenger en del

2 strøm for å virke. Lyset blir bare svakere når det er for lite strøm på batteriet, mens fyren får ikke startet fordi det er forlite strøm på batteriet. Mange av de som bruker bobilen om vinteren er også enige om at gassen alltid tar slutt om natten eller på morgenkvisten. Kulden og været kan man ikke gjøre noe med, men man kan forbrede seg på at det skal gå best mulig og overraskelsene skal bli minst mulig. Dekkutrusting Skal man bruke bobilen på vinterstid bør man ha gode vinterdekk. Husk å kjøpe dekk med rett LI (Load Index) om man velger piggdekk eller piggfrie må den enkelte bestemme selv, avhengig av egne erfaringer og krav. Husk at flere land på kontinentet har forbud mot piggdekk samtidig som de har krav om vinterdekk på vinterføre. Reiser man derfor også sørover i vinterperioden kan det være lurt og ha investert i piggfrie vinterdekk. Husk også at bobiler i Norge over 3,5t skal ha med minst 3 kjettinger i den perioden man kan kjøre med piggdekk. Understellsbehandling Bruker man bobilen om vinteren kan det være lurt å understellsbehandle bilen, fordi det brukes en del salt på veiene og den har ikke noen gunstig innvirkning på kjøretøyet. Har man en helintegrert bobil med Al-Ko understell kan man kanskje vurdere og ikke understellsbehandle. Dette fordi Al-Ko chassiset er galvanisert og det er ikke så mye som ruster så lett og det er lite igjen av orginalchassiet. Har man originalchassis eller halvintigrert bil er det mye mer som kan ruste og en understellsbehandlig kan være å foretrekke for å minske rustdannelser. Uansett biltype er det helt klart at en understellsbehandlig kan være en god lydisolering. Monteres det også innerskjermer vil det helt klart bli en betydelig demping av hjulstøy både sommer og vinter.

3 Chassisforberedelser. I tillegg til en grundig høstvask med påfølgende polering av bobilen og bruk da en anerkjent voks som gir beskyttelse i ca. 6 måneder, må man smøre alle gummilister med silikon. Dette for å hindre at man ikke får åpnet dører, luker og vinduer fordi de har frøst i gummilisten. Noen har kanskje erfaring fra det i personbilen også. Når man bor i Bobilen om vinteren vil den bli snøsmelting med påfølgende vannstrøm som finner de utroligste steder å fryse på. Derfor er det også så viktig med god polering rundt gummilister på vinduer og plateskjøter så dette kan minske vanninntrengning og is-sprenging. Det er heller ikke hyggelig å ikke komme ut eller inn av bilen fordi man ikke får opp døren som er frøset fast fordi man ikke ha satt inn listene med silikon. Dør og luke låser må også smøres for å hindre at de fryser. Husk å bruk en smørende låsspray og ikke en istinende låsspray. Den istinende låssprayen skal kun brukes når låsen har frøset og ikke før, dette fordi den har som regel ingen smørende effekt bare istinende og låsen vil da bli tørr og ødelegges over tid. Smør også hengsler for å minske vanninntrengningen og hindre at de går treget eller fryser helt. Husk også å ha vindusspylervæske som tåler temperaturen og ha gjerne med en ekstra vindusvisker fordi snør det kraftig kan viskerne bli tunge av is og miste mye av virkningen sin. Gassflasker Som beskrevet tidligere er ikke Butan egnet til vintercamping og komposittflasker er også mindre egnet. Dette fordi komposittmatrialet leder varme så dårlig og dermed vil ikke flasken bli ordentlig tømt ved temperaturer under ca -10 grader Celsius. AGA har tatt konsekvensen av dette og tilbyr kunder av komposittflasker å bytte vederlagsfritt til Aluminiumsflasker i den kalde årstiden. Heldig vis er det også nå blitt mulighet for å etterfylle gassflasker som ikke er helt tomme på flere steder i Norge for det kan fort gå mye over en

4 gassflaske i en helg når det er kaldt og det er jo da dumt og bytte inn en flaske som det er flere kilo igjen på for å kunne reise av gårde med 2 fulle flasker. Maks av det man kan ha med av gassflasker i en bobil er 2x11kg, slik at man kan ikke lovlig ha med flaker utover det. Har man derimot propantank kan man ha mer enn 22kg. Har man derimot 1 eller 2 Stako eller Wynen flasker montert som tank kan man ha med antall lovlige flasker i tillegg og de må transporteres på forskriftsmessig måte. Man må også huske på at jo kaldere det er under -20 grader jo mindre kan man få ut av gassflasken slik at en 11kg trenger ikke være 11kgs forbruk. Inneklima Det er alltid viktig og ha god luftsirkulasjon i bobilen for å ha et god varmefordeling og ikke minst forhindre dugg på vinduene. På den kalde årstiden blir fort dugget til is og det dannes også fort kondens som kan bli plagsom. Luftsirkulasjonen skapes ved å få fart på luften inne i bobilen og det gjøres forbi varmekilder og ved hjelp av vinduer, lufteluker og lufteventiler. I den kalde årstiden er det viktig å skape best mulig luftsirkulasjon uten for stort varmetap gjennom nevnte luftemuligheter. En del bobiler er nesten helt lukket, ikke engang selvluftende takluker eller ventiler og man er derfor nøtt til og sette opp noe for å få den ønskede luftsirkulasjon. Korker man noe eller kommer inn med snøete/våte klær øker luftfuktigheten i luften inne og kondensen øker og det medfører at luftgjennomstrømningen/lufthastigheten må økes i kortere eller lengre tid av brukeren for å forhindre fuktigheten å feste seg. Det er ikke noe fasitsvar på hvordan dette kan gjøres og er forskjellig fra bobil til bobil og opptrer jo i større eller mindre grad nesten hele året. Så er man plaget av dugg på vinduene blir ikke det mindre ved vintercamping og man må selv finne ut hvordan man gjør det på beste måten. Hovedtrekkene er forklart her. Er vinduskarmer eller noe annet av et materiale som leder varme godt både i kontakt med inneluften og uteluften vil det dannes kondens eller is på disse

5 nesten uansett hva en gjør og de er rene vannfabrikkene. Såkalte vinterbiler bør ikke ha disse materialene i det hele p.g.a. de problemene de skaper. Varmeanlegget Det er 3 typer varmeanlegg i bobiler i dag og de kan bli drevet på gass, diesel, bensin eller 230V. Punktvarme er som navnet sier en varmekilde som kun gir varme på et punkt og er som regel en gassovn som er plassert på et dertil egnet sted i bobilen. Luftvarmer Omluftsvarmer mest kjente fabrikat er Thruma. Det kan beskrives som en varmekilde som det går tykke luftrør ut fra som har dyser som bringer varmen til ønskede steder ved hjelp av vifte som står ved varmekilden og blåser den varme luften gjennom luftrørene og ut av dysene. Som regel henter den luften inne i bobilen og blåser den ut av dysene og derfor kalles det omluft. Man har også muligheten til og hente luften utenifra og varme den opp og blåse den ut av dysen. Dette medfører uttømming av luften inni bobilen og er dermed mer energikrevende, men en får bedre luftsirkulasjon inn i bobilen. Luftslangen kan også ha små hull som blåser ut varme langs slangen og det kan være plater bak ryggputene som muliggjør luftsirkulasjon oppover langs veggene og det kan komme varmluft inn i sittebenker og andre steder for å gi en god varme. Jo mer det er gjort for at luften skal sirkulere og det kommer varme ut itilleg til dysene jo bedre er det for varmekomforten i bobilen. Fordeler/ulemper med omluftsvarmer. Fordeler med disse varmerne er at de gir en forholdsvis hurtig oppvarming, de kan blåse friskluft ut av dysene om sommeren og man kan til og med montere et AC (Air Condision) anlegg og bruke de samme dysene til å blåse kald luft om

6 sommeren. De er forholdsvis enkle og montere for fabrikanten trenger ikke lage for mange luftspalter som sikrer luftsirkulasjon. Ulemper med de varmerne er at de bruker en del strøm (12V) og de fleste har bare gass som energikilde. På noen anlegg kan man ettermontere et 230V varmeelement og på noen av de siste modellene er 230V element innebygget som medfører at gassforbruket kan reduseres betraktelig når man har tilgang på 230V. Viften lager en del støy. Vannvarmer. Sentralfyr vannvarmer de mest kjente Primus eller Alde. Nye modeller er bare Alde, de har kjøpt opp Primus og de produseres ikke lengre. Sentralvarmen har radiatoren langs alle yterveggene som det går vann i og det kan være radiatorer på baderom eller andre strategiske plasser i bobilen. Dette medfører at det må lages luftspalter over radiatorene som sikrer luft å sirkulere forbi radiatoren og oppover langs veggen. Noen bobiler har også vannbåren gulvvarme i hele gulvet eller deler av gulvet. Fordeler/ulemper med vannvarmer. Fordeler er at det gir en veldig jevn varme i hele bobilen. Bruker lite strøm (12V) er nesten lydløs. Hører nesten bare 12V pumpen når den sirkulere vannet. Kan enkelt bygges ut med 230V varmeelement, mange har det innbygget som standard og ved å montere inn en 230V sirkulasjonspumpe blir anlegget nesten lydløst. Ulemper er at det er forholdsvis krevende å bygge inn og er en del tyngre som en Thrumavarmeren. Fare for vannlekkasje og vannet må frostsikres. Mange modeller kan leveres med begge varmetypene og der er ikke alltid forholdene lagt best mulig til rette for vannvarmeren for å sikre en best mulig

7 luftsirkulasjon i bobilen. Bobiler som bare leveres med vannvarmer er ofte bedre forberet for vannvarmer fra fabrikken. Gulvvarme En fin måte å øke varmekomforten i en bobil er å montere elektrisk gulvvarme. Elektrisk gulvvarme bør heller ikke brukes hvis man ikke har tilgang på 230V da det krever mye strøm. Det er mange tilbydere på markede og ofte kan man få det som gjør det selv sett, man trenger ikke alltid å få en autorisert person til å gjøre jobben. Varmefilmen er veldig tynn og kan legges rett oppå gulvet bare med et teppe eller matte oppå og sette pluggen rett i stikkontakten. Noen må ha 48V spenning via en transformator og varmemattene kan skjøtes og man kan få varme i hele gulvet der man går. Det er også mulig å kjøpe små varmematter som legges rett på gulvet og er ferdige til bruk. Varmesoner I en bobil blir det ofte flere varmesoner spesielt fordi varmetapet gjennom førerdelen og frontpartiet kan være veldig stort. Her er det ofte minst på de helintigrerte bilene siden di ofte har isolerte vegger helt frem til fronten samt at de ofte har doble sidevinduer (Termopan, som både er isolerende og støydempende) Alkove og halvintigrete har ofte et større varmetap gjennom førerhytten. Dette har også en del produsenter tatt konsekvensen av ved og lage en dør eller et forheng rett bak forstolene slik at de ikke er en del av boinnreningen, man kan også finne helintigrerte biler med den muligheten. Er forstolene en del av bobilen bør man kjøpe egnede matter for isolering av vinduene foran. Disse mattene henges på utsiden av bilen og må ikke forveksles med de varmeavisende mattene man bruker om sommeren for å ha det kjøli inni bilen. Helintigrerte og havlvintigrerte kan også få kjøpt isoleringsmatter som dekker hele førerhytten på utsiden helt med til bakken, disse hindrer også den kalde trekken man kan få via dashbordet. Selv har jeg laget et tykt forheng

8 som jeg kan feste med trykknapper på dashbordet og det går helt ned til gulvet for å ta den kalde trekken ut derfra. Ekstra varmekilde. Uavhengig av hvilken type varmeanlegg det er i bilen er det lurt og ha med en vifteovn. Når man kommer inn og er snøete eller våt må tøyet tørkes, en naturlig plass og tørke det da er i dusjen. Har man separat dusj er det et flott tørkerom haken er bare at der er det ingen eller dårlig varmekilde. Har man da tilgang til 230V setter man vifteovnen mot tøyet og åpner takluken så vanndampen går rett ut med en gang å ikke blir igjen i bilen. Har man ikke denne muligheten er det i hvert fall viktig å få ledet vanndampen ut og finne en varmekilde å tørke med. Vifteovnen lager en mye bedre luftsirkulasjon enn en stråleovn. Husk at alle elektriske apparater må være godkjente også for bruk i kjøretøy, brann og eksplosjonsfaren er mye større i enn bobil enn i et hjem. Vifteovnen kan jo brukes til mye mer enn å tørke tøy så det er et godt hjelpemiddel, ulempen er at man må ha tilgang på 230V. Man får kjøpt små vifteovner som går på 12V på 100W 200W eller man kan bruke inverter fra 12V til 230V, men begge disse mulighetene er veldig strømkrevende og bør ikke benyttes om man ikke har godt med batterikapasitet eller man har med et 230V aggregat. Fortelt. Skal man stå stille over flere dager kan det være lurt å ha et lite vinterfortelt. Dette hindrer at det går mye varme tapt når man går ut og inn av ytterdøren og man har en plass men kan børste av seg og henge ting som ikke akkurat trenger å være inne. Kan være litt problemer med å få festet det, men har man med en drill og rette plugger går det greit. Mange har med en batteridrevet drill som bra ha greier hele året da den er så anvendelig. Har man tilgang på 230V er det greit å ha en varmekilde i forteltet også for å få litt lunk der.

9 230V ledningen og fastfrysing. Alt man bruker på utsiden av bobilen om vinteren har jo den faren at det kan fryse fast i bakken. Har det vært veldig mildt og frøset skikkelig på er det ikke alt en greier å få med seg uten ofte stor innsats, derfor kan det være lurt og tenke på det i forkant. Krav til den elektriske ledningen er som angitt tidligere, men ofte må man ha litt lengre ledning på vintercamping og da er det viktig at den er dimensjonert slik at man ikke får effekttap i kabelen og nedsatt ytelse på utstyret. All ledningen må legges ut og kabelen må ikke ligge i en kveil dette kan være farlig. Det utvikles en del varme i kabelen og den vil smelte ned i snøen og kommer det frost vil man ikke få den ut igjen. En måte som kan hjelpe en da er at en setter på maksimalt med forbruk så varmegangen blir blir størst mulig for å smelte kabelen løs. Skrur så av en av kontaktene og forsøker å dra ut kabelen bruk også varmt vann til hjel. Leveleringsklosser og andre underlagsklosser kan også fryse fast får man dem ikke løs med varmt vann og evt. øks må de bare bli liggende. Det kan derfor være lurt å bruke treklosser om vinteren som ikke er all verden om man må la de bli igjen. Tor H tor.henriksen@bluezone.no