Pleiekultur og holdninger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pleiekultur og holdninger"

Transkript

1 Etikk i sykehjem. Hvordan møte hverdagens moralske utfordringer? Av Trude Hande Hjelseth, geriatrisk sykepleier v/skytta bo- og servicesenter, Nittedal kommune Faglitteratur og forskning har vist at satsing på etikk og tilrettelegging for etisk refleksjon har positiv effekt. Men det viser seg at det kan være vanskelig å få plass til det systematiske etikkarbeidet i hverdagen på sykehjemmet. Og der etikkarbeidet får plass, kan pleiepraksisen likevel være umoralsk. Hvilke hindringer kan komme i veien for en satsing, og hvilke faktorer spiller inn på pleiepraksisen? Pleiekultur og holdninger Pleiekulturen er det som «sitter i veggene», et mønster for handlemåte. Menneskene i kulturen bærer i seg samme oppfatning av riktige og gale måter å gjøre ting på, vaner, holdninger og ritualer. Fellesskapet holder disse verdiene oppe. De moralske utfordringene pleiere kan oppleve i det daglige arbeidet, kan være skapt som følge av kulturelle rammer. Når «alle» gjør det samme feilgrepet som den selvfølgeligste ting i verden er det ikke lett og verken oppdage det eller å påpeke det. Når vaner, forestillinger og praksismønstre har vært gjentatt over lang tid, gror den nærmest fast. Holdningene blir tatt for gitt og regjerer. Man løser oppgavene slik man alltid har gjort, og reflekterer ikke over handlingene (Eide og Aadland 2008). Kulturen kan skjule og ivareta kritikkverdig praksis, men kan også fungere konstruktivt (Heggen 2002). Krenkende institusjonskultur I en studie viser Malmedal (1999) at pasienter på sykehjem ofte blir utsatt for krenkelser og overgrep. Det kan se ut til at umoralske handlinger skjer som en naturlig del av hverdagen, uten at noen egentlig er klar over krenkelsene. Heggen (2002) bruker begrepet krenkende institusjonskultur. Det kan være mange og sammensatte grunner til at en slik krenkende kultur kan fortsette over tid. Solum m.fl. (2008) har i sin studie sett at en av grunnene kan være pleiernes fokus på å løse pasientenes problemer ut fra kun et biomedisinsk utgangspunkt. I studien så de at verdigrunnlaget som skal støtte oppunder pasientomsorgen sjeldent er til stede i de daglige rapportene. Når pleierne møter på moralske utfordringer, viser det seg at de omformulerer utfordringene til tekniskrasjonelle problemer uten en helhetlig tilnærming til etiske verdier. De velger løsninger de føler at de har tid til, og som passer inn i sykehjemmets daglige rutiner. Mange pleiere har gode holdninger og ønsker pasienten det beste, men er ubevisst «fanget» i en slik kultur. De gjør som de alltid har gjort, og vet ikke at de har valgmuligheter. Pleierne står hele tiden i lojalitetskonflikter. De skal ta hensyn til kolleger, ledelse, pasienten og pårørende. Det kan ligge ubevisste føringer i avdelingen. Verdiene organisasjonen står for er kanskje ikke uttalt tydelig. Pleiere kan bli institusjonalisert. Pasientene blir ikke lenger oppfattet som konkrete personer, men også som abstrakte samfunnsvesener (Aspelund 1987). Pasientene blir depersonalisert. Aspelund har en teori om at mennesker i samhandling både gir gjensvar på andres handlinger og er i stand til å foregripe andres gjensvar på egne

2 handlinger. Mangel på engasjement og omtanke kan føre til utbrenthet hos pleiere. De vokser inn i en likegyldighet. Når pleiere begynner å se på pasienter som abstrakte samfunnsvesener, mener Aspelund at de verken kan elske, hate, leve seg inn i eller ha medfølelse for pasientene. Holdninger Etikk og holdninger henger tett sammen. Gode holdninger sprer seg. Enkelte ledere og pleiere kan ha personlige holdninger som stimulerer til kvalitet og god omsorg for pasientene. Andre kan preges av holdninger som ikke er ønskelige, for eksempel når det gjelder motivasjon, arbeidsinnsats, omsorg for pasienter, overholdelse av avtaler og annet. Det kan føre til dårligere kvalitet på pleien til pasientene. Slike situasjoner kan også gi etiske utfordringer for kollegene som er rundt. Å møte dårlige holdninger med moralisme fører sjelden til noe godt. Men slike uønskede holdninger er et etisk problem (Eide og Aadland 2008). En kultur kan forandres via ulike tilnærmingsmåter. I noen tilnærminger legger man vekt på at endring vil komme av seg selv dersom pleieren blir bevisst på sine væremåter og adferdsmønstre. Hvis man i stedet retter oppmerksomheten direkte mot det som skal endres, vil motstand mot endring oppstå. Resultatet blir da at den uønskede adferden styrkes i stedet for å svekkes. Når vi blir bevisst på noe som «er», forandrer dette seg. Hvis andre blir bevisst på det samme, vil presset mot forandring øke (Skau, 2005). Pleiekultur og ledelse Pleiekulturen avhenger av ledelse. En leder som satser på etikk kan gi positive ringvirkninger. For det første forplikter denne satsingen at leder selv må være bevisst sin væremåte og sine holdninger i møte med personalet. For det andre må leder legge til rette for etisk refleksjon rundt dilemmaer og vanskelige situasjoner. Dette gir personalet trening i å identifisere etiske dilemmaer. De blir også mer bevisste på holdninger og væremåte. De blir gode til å reflektere over egne handlinger og de følelsene handlingene medfører. For det tredje vil trolig satsing på etikk på sikt gjøre noe med arbeidsmiljøet og pleiekulturen. Å få til en kultur på sykehjem der personalet snakker sammen om hvordan de møter pasientene, hvordan de løser vanskelige situasjoner, der de tør å sette ord på utfordringer de møter i samhandling med pasienten, kan bidra til holdningsendring og bevisstgjøring. Det kan være pleiere som faktisk ikke er klar over at de krenker pasienten. Først i refleksjon og samtale med andre, blir pleierne bevisst sine handlinger. Dette kommer pasienten til gode. Krenkelser og overgrep kan unngås. Sykehjemmets struktur og organisering Sykehjemmet er strukturert slik at det skal dekke tre behov for den gamle pasienten: gi pleie og omsorg, gi behandling og være et hjem. Hvilket av disse tre behovene skal ha forrang? I hverdagen skal pleiere hele tiden gjøre valg i forhold til de ulike behovene og målene for sykehjemsoppholdet. Det kan være vanskelig å velge det ene framfor det andre. Jeg stiller meg spørsmål om organiseringen av sykehjemmet er slik at den rommer for mye? Kan pasienten oppleve optimal pleie og omsorg, god kvalitet på den medisinske behandlingen og samtidig kjenne seg hjemme? Kan pleiepersonalet klare å dekke alle disse behovene uten å gå på akkord med noen verdier? Å legge til rette for at pleiere får kompetanse i etikk er bra. Men hvis det er slik at organisatoriske forhold kan føre til at den etiske bevisste pleieren likevel

3 ikke får handlet ut i fra det som er til beste for pasienten til en hver tid, må man kanskje endre mer enn bare pleiernes holdninger og bevissthet. Tid, bemanning og kompetanse Lite bemanning og få fagansatte kan påvirke pleiepraksisen på sykehjem. Tid er et nøkkelelement i forhold til pleie og omsorg til den gamle pasienten. Den eldre bruker lenger tid på alle gjøremål. Det tar tid å ta inn informasjon og oppfatte den. Dessuten er det slik at 75 % av sykehjemspasientene har en demenssykdom (Engedal 2006). Det medfører at pleieren bruker god tid i samhandlingen. Hvis bemanningen er lav, vil tiden hver pleier har til hver pasient bli kortere. Pleieren kan ha gode holdninger og vite hva som bør gjøres i hverdagssituasjonene, men liten tid kan føre til «raske» løsninger som krenker pasientens verdighet og autonomi. Tvang kan bli en lettvint løsning. I en studie av Skovdahl m.fl. (2004) viser det seg at bemanning og kompetanse spiller inn på pleiepraksisen. De som opplevde mestring i stell av pasienter med demens og aggresjon, hadde i snitt høyere fagkompetanse. De hadde sykepleier på avdelingen til en hver tid og sa de følte seg sett av leder. I den andre gruppen, der stellet ble gjennomført med bruk av makt, var avdelingen preget av bemanning med dårligere kompetanse. De hadde ikke sykepleier til stede, og følte at de ikke hadde støtte og forståelse fra leder. Sovepute Lite bemanning og dårlig tid kan brukes som «sovepute» slik at krenkelser og umoralsk praksis skjer unødig. Pleiepersonale kan ha veldig gode holdninger og tanker om hva som er til det gode for pasienten og hva som er rett å gjøre. De kan være flinke til å drøfte etiske utfordringer. Men hvis man alltid inntar en sytende holdning - «vi har dårlig tid, vi er underbemannet, vi skulle hatt en aktivitør, vi skulle hatt frokostverter» - får man kanskje heller ikke opprettholdt den etiske standarden man gjerne skulle ønske. God planlegging og tydelig ledelse har mye å si. Ledere som slår ned på en slik sytende kultur er viktige. Dessuten er det viktig å ha tydelig ledelse i forhold til å planlegge å tilrettelegge arbeidsdagen for de ansatte best mulig. Sykepleierens rolle På sykehjem er sykepleieren rollemodell, veileder og leder på en ansvarsvakt. Sykepleieren er ofte alene som sykepleier på kveld, natt og i helgen, og leder hjelpepleiere og pleieassistenter gjennom vakten. Sykepleiere blir innlemmet i eventuelle dilemmaer og utfordringer andre i pleieteamet opplever. Dersom sykepleieren ikke er etisk bevisst, og ikke har evne til å reflektere rundt et dilemma, tror jeg han kan bidra til å skape en pleiekultur der umoralske handlinger får lov til å skje. Det er derfor viktig at sykepleiere får god opplæring i etikk og etisk refleksjon gjennom utdanningen, og at det satses på etisk kompetanseheving i sykehjemmene. Sykepleieren fungerer som en leder når ikke avdelingsleder er til stede. Utydelig ledelse kan som tidligere nevnt skape en dårlig kultur. Sykepleiere som ikke ser sine medarbeidere, leder dem og veileder dem, bidrar dermed til en kultur der umoralske handlinger kan få plass.

4 Sykepleierens oppgaver og prioriteringer Studien «Trivsel i sykehjem» av Bergland (2006), viste at opplevelsen av trivsel i sykehjem er et resultat av et optimalt tilpasset samspill mellom den enkelte pasient og kvaliteter i sykehjem som vennlige og kompetente pleiere og et godt sosialt og fysisk miljø. Pasientene i norske sykehjem har en rekke medisinske diagnoser og behov for hjelp i mange dagligdagse gjøremål. Behovet for omsorg er dermed stort. Men hva anser sykepleierne selv som sitt ansvarsområde i sykehjemmene? I ulike studier som Bergland refererer til, viser det seg at sykepleierne vektlegger den enkelte pasients behov for pleie og medisinsk behandling. Mange sykepleiere er tilfredse med å utføre alle sykepleierprosedyrene på avdelingen, som administrering av medisiner, sårstell og kateterisering. Dette har også noe å gjøre med at det er få sykepleiere og mange ufaglærte som jobber på sykehjem. Tiden strekker ikke alltid til for sykepleierne til å prioritere miljøbehandling. Etikk er det som skjer i mellomrommet mellom to mennesker. I dette samspillet mellom pasient og pleier ligger det mange etiske utfordringer. Etisk refleksjon kan bidra til at sykepleieren ser og respekterer pasienten, og prioriterer de rette verdiene, slik at trivsel på sykehjemmet i større grad kan bli et faktum. Hvilken betydning kan systematisk etikkarbeid ha i sykehjem? Systematisk etikkarbeid i sykehjem er i liten grad evaluert. Ledere i sykehjem rapporterer imidlertid at systematisk etikkarbeid har bidratt til økt bevissthet om etiske utfordringer blant de ansatte, forbedret kommunikasjon og tillit, og forebygget kriser. Det viser seg også at økt etikkarbeid skaper et miljø der det er aksept for å diskutere etiske utfordringer, flere perspektiver og økt kompetanse (Bollig m.fl, 2009). Etikk og kvalitet Når det gjelder sammenhengen mellom etikk og fagkvalitet, er det i følge Molewijk m.fl. (2008) gjort lite forskning. De har gjort en studie som handler om implementering av etikk i institusjoner. I diskusjonen stilles det spørsmål om det kan være en sammenheng mellom etisk refleksjon, etisk kompetanseheving og kvaliteten på pleien. Forskerne erfarte at de som fikk økt kunnskap om etikk ble flinkere til å strukturere og analysere etiske dilemmaer. Likevel bør det rettes mer oppmerksomhet mot å avklare og empirisk måle effekten av etisk kompetanseheving. Sannsynligheten for at etisk kompetanseheving påvirker kvaliteten på pleien er stor, men det er ukjent hvilken del av kvaliteten på pleien som faktisk blir bedre og hva effekten vil være på sikt. Molewijk mener kvalitativ og kvantitativ forskning er nødvendig for å undersøke hvilken betydning etisk kompetanse har for kvaliteten på pleien. Rom til refleksjon gir en opplevelse av mestring Studien til Skovdahl m.fl. (2004) om takling av aggresjon hos personer med demens, viser også at rom for refleksjon på en arbeidsplass gir mestringsopplevelse og gode handlingsstrategier. Pleiere på to ulike sykehjem ble videofilmet i dusjsituasjon med en pasient med demens og aggresjon. På det ene sykehjemmet hadde pleierne god evne til å reflektere, og var i et miljø der det var vanlig å drøfte og reflektere. Disse pleierne opplevde mestring i den utfordrende situasjonen. Pleierne ved det andre sykehjemmet hadde vanskelig for å reflektere og var ikke vant til det. De strevde i samspillet med pasienten, og utførte

5 stellet med mye bruk av makt. Forfatterne påpeker i avslutningen av artikkelen at jevnlig refleksjon er viktig for å kunne takle utfordrende adferd. Etisk kompetanseheving kan ha effekt Satsing på etisk kompetanseheving kan ha en effekt på pleiepraksisen. Etikk gir ingen fasitsvar eller regler for hvordan ting skal gjøres. Etikk er derimot å stille spørsmål. Ved å legge til rette for refleksjon blir det stilt spørsmål ved den praksisen man har. Dette vil over tid gi en bevisstgjøring og kan om nødvendig, føre til en holdningsendring blant personalet. Men etisk kompetanse og gode holdninger hos pleiere på sykehjem har ingen verdi hvis det ikke reflekteres i pleiepersonalets handlinger og gjennomsyrer pleiekulturen. I følge Eide og Aadland (2008) kan kvalitet defineres som det som er godt, rett og rettferdig for brukere, pasienter og pårørende. Det er nettopp dette vi vil at skal kjennetegne sykehjemmet. Dette kvalitetsmålet kan realiseres dersom rammene i arbeidshverdagen gjør det mulig for pleiere å velge det de vet er til det beste for pasienten. Litteraturliste: Asplund, J. (1987) Det sociala livets elementära former. Göteborg: Bokforlaget Korpen. Bergland, Å. (2006) Trivsel i sykehjem. En kvalitativ studie med utgangspunkt i mentalt klare beboeres perspektiv. Oslo: Det medisinske fakultet. Bollig, G, Pedersen, R og Førde, R. (2009) «Etikk i sykehjem og i hjemmetjenester», I: Sykepleien forskning nr 3, 4: Eide, T. og Aadland, E. (2008) Etikkhåndboka. Oslo: Kommuneforlaget AS. Engedal, K. og Haugen, P. K. (2006) Demens. Fakta og utfordringer. Tønsberg: Forlaget Aldring og helse. Heggen, K. (2002) Krenkende pleie og behandling. I: I den beste hensikt? Ondskap i behandlingssamfunnet. Sætersdal, B. og Heggen, K.(2002) Oslo: Akribe. Malmedal, W. (1999) Overgrep i sykehjem. I: Aldring og eldre. Vol. 16, nr. 1

6 Molewijk, A. C. (2008) «Teaching ethics in the clinic. The theory and practice of moral case deliberation», I: Journal of medical Ethics. 34: Lest på nettet. Skau, G. M. (2005) Gode fagfolk vokser. Personlig kompetanse i arbeid med mennesker. Oslo: Cappelen akademiske forlag. Skovdahl, K., Kihlgren, A.L. og Kihlgren, M. (2004) «Dementia and agressiveness: stimulated recall interviews with caregivers after video-recorded interactions», I: Journal of Clinical Nursing 13, Lest på nettet. Solum, E. M., Slettebø, Å. og Hauge, S. ( 2008) «Prevention of unethical actions in nursing homes», I: Nursing Etichs (4). Anbefalt litteratur: Bolmsjö, I.Å., Sandman, L.og Andersson, E. (2006) «Everyday ethichs in the care of elderly people», I: Nursing Ethics 13 (3). Christoffersen, S. A. (2005) Handling-person-samfunn. Oslo: Universitetsforlaget. Engedal, K. (2002) Makt og avmakt: Rettighesbegrensninger og bruk av tvangstiltak i institusjoner og boliger for eldre. Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens. Gjerberg, E. og Amble, N. (2009) «Pleie og omsorgssektoren som lærende organisasjon», I: Sykepleien Forskning (1) Halvorsen, K. (2002) Forskningsmetode for helse- og sosialfag. Cappelen akademisk forlag. Hauge, Solveig, (2008) Sykepleie sykehjem. I:Geriatrisk sykepleie. Kirkevold, M. m.fl (2008) Oslo: Gyldendal. Husebø, S. og Husebø, B. S. (2001) «Etikk og de gamle. Vanskelige avgjørelser om behandlingsavbrudd». I: Omsorg. Nr

7 Johnsen, L. Og Smebye, K.L (2008) Bruk av tvang i demensomsorgen. Kirkevold, Ø. (2005) Bruk av tvang i sykehjem. I: Tidsskrift for den norske lægeforening. vol. 125, nr.10 Martinsen, K. (2005) Samtalen, skjønnet og evidensen, Oslo: Akribe forlag. Schön, D. (1983) The Reflective Practitioner How Proffesionals Think in Action. Basic Books, Inc. Skau, G. M. (1992) Mellom makt og hjelp. En samfunnsvitenskapelig tilnærming til forholdet mellom klient og hjelper. Oslo: Tano forlag. Slettebø, Åshild. (2008) Juridiske rammer og etiske utfordringer. I: Geriatrisk sykepleie. Kirkevold, M. m.fl. (2008) Oslo: Gyldendal. Slettebø, Åshild. (2004) «Strebing mot pasientens beste. En empirisk studie av etiske vanskelige situasjoenr i sykepleiepraksis ved tre norske sykehjem». Oslo: Høyskoleforlaget. St.meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer. Sætersdal, B. og Heggen, K. (2002). Den store og den lille ondskapen. I: I den beste hensikt? Ondskap i behandlingssamfunnet. Sætersdal, B. og Heggen, K.(2002) Oslo: Akribe. Thorsen, K. Og Wærness, K. (1999) Blir omsorgen borte? Eldreomsorgens hverdag i den senmoderne velferdsstaten. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,

Detaljer

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av

Detaljer

Etisk hverdagsrehabilitering. Samarbeid om etisk kompetanseheving. Av Kristin Sørensen

Etisk hverdagsrehabilitering. Samarbeid om etisk kompetanseheving. Av Kristin Sørensen Etisk hverdagsrehabilitering Samarbeid om etisk kompetanseheving Av Kristin Sørensen Elly (86) trodde aldri hun skulle gå igjen Spesialsydd treningsopplegg for eldre i Bodø fører til dramatisk nedgang

Detaljer

«Samarbeid om etisk kompetanseheving»

«Samarbeid om etisk kompetanseheving» ETIKKPROSJEKTET «Samarbeid om etisk kompetanseheving» «Høy etisk standard på arbeidsplassen er stimulerende for arbeidsmiljøet, gir mening til arbeidet, stimulerer motivasjonen og øker evnen til mestring.

Detaljer

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har

Detaljer

Etikk og etisk refleksjon. Pernille Næss, avd. HEV

Etikk og etisk refleksjon. Pernille Næss, avd. HEV Etikk og etisk refleksjon Pernille Næss, avd. HEV Etikk og moral Moral: Personlige (og felles) oppfatninger om hva som er rett og galt Etikk: Systematisk refleksjon over rett og galt System 1: Rask,

Detaljer

Etikk og demens. Demenskonferanse Innlandet Lillehammer 26.januar 2016

Etikk og demens. Demenskonferanse Innlandet Lillehammer 26.januar 2016 Etikk og demens Demenskonferanse Innlandet Lillehammer 26.januar 2016 Hanne Norum Hollekim Rådgiver i Stange kommune/samarbeid om etisk kompetanseheving, KS Et samarbeidsprosjekt mellom: -Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper?

Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper? Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper? Oslo, Ullevål Thon Hotell 3.november 2015 Leni Klakegg www.ks.no/fagomrader/helse-og-velferd/etiskkompetanseheving/ Hva er refleksjon Teori og praksis er ikke

Detaljer

Systematisk etikkarbeid og utvikling av etisk kompetanse

Systematisk etikkarbeid og utvikling av etisk kompetanse Systematisk etikkarbeid og utvikling av etisk kompetanse KS oppstartkonferanse, 6. og 7.oktober 2009 Et eksempel fra Bærum kommune Lillian Lillemoen lillian.lillemoen@medisin.uio.no Målsettinger Overordnede

Detaljer

Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving. www.ks.no/etikk-kommune

Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving. www.ks.no/etikk-kommune Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving www.ks.no/etikk-kommune Omorganisering Brukermedvirkning Retningslinjer Eldrebølge Kvalitetsforskrifter Avviksmeldinger Prioriteringer

Detaljer

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Gjøvik kommune, Haugtun omsorgssenter, Utviklingssenteret for sykehjem i Oppland: - Etikk komité: Opprettelse av etisk komité

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Yrkesetikk. Fagskolen i kommunehelsetjenester 3.mars 2011 Heid Aasgaard/Arild Stegen

Yrkesetikk. Fagskolen i kommunehelsetjenester 3.mars 2011 Heid Aasgaard/Arild Stegen Yrkesetikk Fagskolen i kommunehelsetjenester 3.mars 2011 Heid Aasgaard/Arild Stegen Etikkodeksen For å sikre at man har et felles verdigrunnlag å arbeide ut fra i helse- og sosialsektoren, har de fleste

Detaljer

Pårørendes rolle i sykehjem

Pårørendes rolle i sykehjem Pårørendes rolle i sykehjem En kvalitativ studie Anne Dreyer, Gardermoen 13. Mars 2012 1 Tilhørighet Senter for medisinsk etikk (SME) UiO Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Dreyer, Gardermoen

Detaljer

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling «Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling Pernille Næss, prosjektmedarbeider /rådgiver www.ks.no/etikk-kommune Etikk er kvalitetsarbeid og en naturlig del av fagutviklingen! Prosjekt

Detaljer

Prioriteringsstemmen som aldri blir synlig. Per Nortvedt, Senter for medisinsk etikk

Prioriteringsstemmen som aldri blir synlig. Per Nortvedt, Senter for medisinsk etikk Prioriteringsstemmen som aldri blir synlig Per Nortvedt, Senter for medisinsk etikk p.nortvedt@medisin.uio.no Disposisjon Noen sentrale verdier i kliniske prioriteringer Forskning på kliniske prioriteringer.

Detaljer

Etisk kompetanse etikk i praksis Pernille Næss, rådgiver KS

Etisk kompetanse etikk i praksis Pernille Næss, rådgiver KS Etisk kompetanse etikk i praksis Pernille Næss, rådgiver KS Prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving Forankret i Omsorgsmeldingen og i Kvalitetsavtalen mellom KS og Regjeringen Samarbeid mellom Helse-

Detaljer

kommunehelsetjenesten:

kommunehelsetjenesten: Etiske utfordringer og etiske verktøy for kommunehelsetjenesten: litteratur og erfaringer Georg Bollig - Reidar Pedersen - Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, Universitet Oslo Bergen Røde R Kors

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Prosjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving. Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011

Prosjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving. Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011 Prosjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011 Satsing på etisk kompetanse 2007-2015 Etisk kompetanse og systematisk etikkarbeid

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens... 13 Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens?... 27 Anne Marie Mork Rokstad

Innhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens... 13 Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens?... 27 Anne Marie Mork Rokstad Innhold Kapittel 1 Å møte personer med demens........................ 13 Kari Lislerud Smebye Hensikten med boka................................... 13 Kunnskapsbasert praksis...............................

Detaljer

FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent

FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FJ E L L R E G I O N E N Fjellregionen Utfordring: Antall yrkesaktive Antall eldre 5500 innb, 5,4%>80

Detaljer

Høstkonferansen/Kløveråsenseminar,

Høstkonferansen/Kløveråsenseminar, Høstkonferansen/Kløveråsenseminar, Bodø 2014 «Det handler om tilstedeværelse» Pasientmedvirkning ved skjermet avdeling for personer med demens. Førsteamanuensis Ann Karin Helgesen Høgskolen i Østfold Patient

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Hvordan heve etisk kompetanse? 29.04.14. Gry Caroline Aarnes

Hvordan heve etisk kompetanse? 29.04.14. Gry Caroline Aarnes Hvordan heve etisk kompetanse? 29.04.14 Gry Caroline Aarnes Moral: Personlige og felles oppfatninger om rett og galt i omgang mellom mennesker. Gir føringer for holdninger og handlinger. Etikk: Moralens

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig

Detaljer

Kommunikasjon og Etikk

Kommunikasjon og Etikk Kommunikasjon og Etikk Med en dose selvinnsikt God kommunikasjon handler om å se den andre. At vi bryr oss om hva den andre sier og mener, og at vi forstår hva den andre sier, Være aktive lyttere, trenger

Detaljer

Etikk og sykefravær. Kan systematisk etikkarbeid føre til reduksjon i sykefraværet? Birgit Aakre. 9. mar. 2012

Etikk og sykefravær. Kan systematisk etikkarbeid føre til reduksjon i sykefraværet? Birgit Aakre. 9. mar. 2012 Kan systematisk etikkarbeid føre til reduksjon i sykefraværet? Presentere: Begrunnelse for valg av tema Gjennomgå masteroppgaven/undersøkelsen og presentere resultatene Drøfte resultatene i et ledelsesperspektiv

Detaljer

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem De døende gamle Retningslinjer for etiske avgjørelser om avslutning av livsforlengende behandlingstiltak Bergen Røde Kors Sykehjem Husebø - jan - 06 2 1. Etiske avgjørelser om å avslutte eller unnlate

Detaljer

3.0 Underveis i løpet... 5. 4.0 Ved målstreken... 10

3.0 Underveis i løpet... 5. 4.0 Ved målstreken... 10 Innhold: 1.0 Innledning... 2 2.0 På startlinjen... 3 3.0 Underveis i løpet... 5 4.0 Ved målstreken... 10 Kilder:... 11 1 1.0 Innledning Jeg småløp opp trappetrinnene til sykehjemsavdelingen jeg hadde praksis.

Detaljer

INKLUDERTE ARTIKLER - KVALITETSVURDERING

INKLUDERTE ARTIKLER - KVALITETSVURDERING INKLUDERTE ARTIKLER - KVALITETSVURDERING Forfattere Tidsskrift År, land 1. Oosverveld Vlug M, Pasman H R W, van Gennip I E, Williems D L, Onwuteaka Philipsen B D PLOS one 2013,Nederland 2. Oosverveld Vlug

Detaljer

Kan man bli friskere av etikk?

Kan man bli friskere av etikk? Kan man bli friskere av etikk? Etikkarbeid og organisasjonskultur: Hvilken betydning kan refleksjon over etiske spørsmål ha for trivsel og arbeidsmiljø? V. Einar Aadland Arbeid, mening og identitet Gi

Detaljer

Etikk og sykefravær. Kan systematisk etikkarbeid føre til reduksjon i sykefraværet? Birgit Aakre. 4. mai. 2012

Etikk og sykefravær. Kan systematisk etikkarbeid føre til reduksjon i sykefraværet? Birgit Aakre. 4. mai. 2012 Kan systematisk etikkarbeid føre til reduksjon i sykefraværet? Presentere Begrunnelse for valg av tema Gjennomgå undersøkelsen og presentere resultatene Drøfte resultatene i et ledelsesperspektiv Hvorfor

Detaljer

En til en kontakt er viktig for meg Personsentrert omsorg i fokus

En til en kontakt er viktig for meg Personsentrert omsorg i fokus Nettverkssamling for ansatte i sykehjem, helsehus og hjemmetjenester i Østfold Sarpsborg 23. november 2016 En til en kontakt er viktig for meg Personsentrert omsorg i fokus Resultater fra et intervensjonsprosjekt

Detaljer

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Å handle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Mann med langtkommen demens. Vært på skjermet avdeling i 4 måneder. Begrenset språk. Urolig

Detaljer

Tema: Hva er etikk? FoU rådgiver Bjørg Th. Landmark

Tema: Hva er etikk? FoU rådgiver Bjørg Th. Landmark Tema: Hva er etikk? FoU rådgiver Bjørg Th. Landmark Skap gode dager Hvordan anvende etisk kunnskap i klinisk praksis slik at den som utøver tjenester holder stø kurs mot visjonen skap gode dager Gjør etikken

Detaljer

Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv. Sykehjemsetaten

Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv. Sykehjemsetaten Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv Sykehjemsetaten Solfrid Rosenvold Lyngroth sykepleier og Marte Meo supervisor 8.6.2015 Personen med demens Sykdommen kan ikke kureres Gjør et menneske

Detaljer

ETIKK OG VELFERDSTEKNOLOGI

ETIKK OG VELFERDSTEKNOLOGI ETIKK OG VELFERDSTEKNOLOGI Oppstartsseminar for Velferdsteknologiens ABC Gjøvikregionen og Nord- Gudbrandsdal Honne 12.september 2016 Hils på Margot Etikk og velferdsteknologi Økt bruk av velferdsteknologi

Detaljer

Bachelor i sykepleie

Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det

Detaljer

Hvilke etiske utfordringer er det ved bruk av velferdsteknologi? FoU- leder Bjørg Th. Landmark

Hvilke etiske utfordringer er det ved bruk av velferdsteknologi? FoU- leder Bjørg Th. Landmark Hvilke etiske utfordringer er det ved bruk av velferdsteknologi? FoU- leder Bjørg Th. Landmark Fagrapport Hva er velferdsteknologi Hvorfor satse på velferdsteknologi Hva er utfordringene Behov for lovregulering

Detaljer

Kommunikasjon og Etikk

Kommunikasjon og Etikk Kommunikasjon og Etikk Med en dose selvinnsikt Å se den andre Kommuniaksjon Kommunikasjon Felles etisk plattform Tid til etisk refleksjon Kommunikasjon Informasjon Kommunikasjon Selvinnsikt Humor Momenter

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje

Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje Marit Kirkevold, professor, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo NO og Institut for folkesundhed, Aarhus Universitet, DK Mitt poeng

Detaljer

Pilotprosjekt: Etisk og faglig refleksjon i klinisk praksis i sykehjem v/ Gerd Sylvi Sellevold, førstelektor, LDH

Pilotprosjekt: Etisk og faglig refleksjon i klinisk praksis i sykehjem v/ Gerd Sylvi Sellevold, førstelektor, LDH Pilotprosjekt: Etisk og faglig refleksjon i klinisk praksis i sykehjem v/ Gerd Sylvi Sellevold, førstelektor, LDH Et samarbeidsprosjekt mellom Lovisenberg diakonale høgskole og Cathinka Guldberg-senteret

Detaljer

Larvik 24.mai Etikk, ledelse og lederes utfordringer

Larvik 24.mai Etikk, ledelse og lederes utfordringer Larvik 24.mai 2011 Etikk, ledelse og lederes utfordringer Tønsberg kommune kom med i KS`prosjektgruppe 3. Prosjektet i Tønsberg startet opp i febr 2010 og varer i 16 mnd, til juni 2011. Styringsgruppe

Detaljer

Omsorg på en misforstått måte?

Omsorg på en misforstått måte? Omsorg på en misforstått måte? Marit Kirkevold NB. Et par av slidene, med figurer fra Zoffman-studien om personer med diabetes er ikke gjort tilgjengelig her, fordi de ikke ennå er publisert. Artikkelen

Detaljer

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost Noen grunner for min interesse for dette temaet Snart 30

Detaljer

Miljøbehandling i eldreomsorgen. Foredrag av Frode Aass Kristiansen

Miljøbehandling i eldreomsorgen. Foredrag av Frode Aass Kristiansen Miljøbehandling i eldreomsorgen Foredrag av Frode Aass Kristiansen Plan for foredraget 1. Vi ser filmen Gylne øyeblikk en film om miljøbehandlingsmetoder i demensomsorgen 2. Hvorfor miljøbehandling? Det

Detaljer

Bruk av tvang i sykehjem

Bruk av tvang i sykehjem Bruk av tvang i sykehjem Seminar om tvang i eldreomsorgen, Oslo Kongressenter, 8.oktober 2014 Elisabeth Gjerberg, Senter for medisinsk etikk, UiO Disposisjon To studier: Sykehjemsansattes erfaringer og

Detaljer

Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Helhetlig demensomsorg Behov for et utvidet perspektiv som inkluderer forståelsen av

Detaljer

Gus Strømfors og Marit Edland-Gryt

Gus Strømfors og Marit Edland-Gryt art forord] forord Dette er en bok om å utvikle faglig skjønn og om å utvikle faglig dyktighet. Filosofen og sykepleieren Kari Martinsen sier: «Godt skjønn er den rette bedømmelsen, hvor handlingsfornuft,

Detaljer

VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle.

VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle. VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle. Bakgrunn. Et lokalt, pedagogisk utviklingsarbeid i Trondhjems asylselskaps barnehager (TA)

Detaljer

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Åhandle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Undersøkelse om bruk av tvang i norske sykehjem(2005) Kilde: Øyvind Kirkevold, Tidsskrift for

Detaljer

ETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste

ETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste ETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste Forord God praksis i møtene mellom medarbeidere og mennesker som er avhengig av kommunens tjenester,

Detaljer

Kan etisk refleksjon forebygge bruk av tvang?

Kan etisk refleksjon forebygge bruk av tvang? Kan etisk refleksjon forebygge bruk av tvang? Lars Helge Myrset Innlegg på konferansen Helsehjelp når ein treng det, men ikkje skjønar det sjølv. Stavanger, 16. september 2015 leder Tasta sykehjems diakonisenter,

Detaljer

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Demenskonferanse Innlandet 2014 Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Rådgiver/FoU Bjørg Th. Landmark Drammen kommune Trygge Spor effektstudien målsetting Dokumenter effekt av bruk

Detaljer

Etikk for farmasøyter

Etikk for farmasøyter Etikk for farmasøyter Etiske dilemmaer og vanskelige situasjoner Nfs oktober 2016 Cand pharm Etikk for farmasøyter ü Etikk og moral ü Etisk dilemma ü Vanskelige situasjoner ü Profesjoner ü Tilnærminger

Detaljer

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 Ingen kan klare alt, heller ikke vi! Det er derfor nødvendig å velge ut noen satsningsområder som gjør oss i stand til å målrette

Detaljer

Erfaringer fra 12 år med forsøk på å redusere tvang i Nederland. Hva kan vi lære?

Erfaringer fra 12 år med forsøk på å redusere tvang i Nederland. Hva kan vi lære? Erfaringer fra 12 år med forsøk på å redusere tvang i Nederland d Hva kan vi lære? Ved Bert Molewijk (psyk. sykepleier, etiker, forsker) Hamar Konferansen, 29. november 2012 Senter for Medisinsk Etikk

Detaljer

Holdninger, etikk og ledelse

Holdninger, etikk og ledelse Holdninger, etikk og ledelse Grunnfilosofi I ULNA ønsker vi å skape et inkluderende miljø der ulikheter sees på som et gode, der man blir anerkjent for den man er og der opplevelsen av likeverd står sentralt

Detaljer

Erfaringer med GPS fra Trygge spor og Samspill prosjektene. Hva viser effektstudiene?

Erfaringer med GPS fra Trygge spor og Samspill prosjektene. Hva viser effektstudiene? Erfaringer med GPS fra Trygge spor og Samspill prosjektene. Hva viser effektstudiene? Tone Øderud, Seniorforsker, SINTEF Teknologi og samfunn Sissel Eriksen, Fagrådgiver, Nedre Eiker kommune Førde 29.

Detaljer

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 Marit Sjørengen Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 INDIVIDUALITET ETIKK MEDMENNESKELIGHET EMPATI INTERESSE RESPEKT Med hovedvekt på etikk Ser jeg i litt i sammenheng med Kitwood`s kjærlighetsbegrep

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2. Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken

Detaljer

Veiledningshefte til faddere

Veiledningshefte til faddere Veiledningshefte til faddere Til deg som er fadder for en ny medarbeider Dette introduksjonsheftet er utarbeidet som et hjelpemiddel i arbeidet som knytter seg til opplæring og veiledning av nyansatte,

Detaljer

Nettverkssamling for USHT 11. mai Kompetanse hva er det?

Nettverkssamling for USHT 11. mai Kompetanse hva er det? Nettverkssamling for USHT 11. mai 2016 Kompetanse hva er det? Hva menes med begrepet kompetanse? Nordhaugs definisjon fra 1996: anvendte og anvendbare kunnskaper, ferdigheter og evner som har bruksverdi

Detaljer

I grenselandet mellom frivillighet og tvang En kvalitativ studie i sykehjem

I grenselandet mellom frivillighet og tvang En kvalitativ studie i sykehjem I grenselandet mellom frivillighet og tvang En kvalitativ studie i sykehjem Marit Helene Hem Elisabeth Gjerberg Reidar Pedersen Reidun Førde Senter for medisinsk etikk (SME) Institutt for helse og samfunn

Detaljer

Barmhjertighet, omsorg og respekt bare floskler? - og litt om ondskap.

Barmhjertighet, omsorg og respekt bare floskler? - og litt om ondskap. Barmhjertighet, omsorg og respekt bare floskler? - og litt om ondskap. 12. Mai 2016 Arne Okkenhaug Psykiatrisk sykepleier/ Medlem i rådet for sykepleieetikk Tenkt agenda Først og fremst fortelle noen historier

Detaljer

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Å legge til rette for en meningsfull hverdag. Aktivitet ; Hvorfor er det

Detaljer

Etiske utfordringer i karriereveiledning Samling for karrieresentrene i Karriere Nordland og Karrieresenteret Nord Trøndelag

Etiske utfordringer i karriereveiledning Samling for karrieresentrene i Karriere Nordland og Karrieresenteret Nord Trøndelag Etiske utfordringer i karriereveiledning Samling for karrieresentrene i Karriere Nordland og Karrieresenteret Nord Trøndelag Kjerringøy 19. og 20. juni 2012 Tonje F. Gravås Nasjonal enhet for karriereveiledning,

Detaljer

Tilnærminger til etisk teori og sentrale prinsipper i medisinsk etikk. Rådgiver FoU Bjørg Landmark

Tilnærminger til etisk teori og sentrale prinsipper i medisinsk etikk. Rådgiver FoU Bjørg Landmark Tilnærminger til etisk teori og sentrale prinsipper i medisinsk etikk Rådgiver FoU Bjørg Landmark Hva kjennetegner en etisk riktig handling? Teleologiske teorier Konsekvensetikk Dygdsetikk Deontologiske

Detaljer

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt

Detaljer

Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving.

Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving. Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving www.ks.no/etikk-kommune Eldre dame med fysisk funksjonsnedsettelse, men ikke demens. Får hjelp av hjemmetjenesten. Hun nekter personalet

Detaljer

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Å handle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Undersøkelse om bruk av tvang i norske sykehjem(2005) Kilde: Øyvind Kirkevold, Tidsskrift for

Detaljer

Frivillighet i eldreomsorgen. Rådgiver FoU/prosjektleder, leder for UHT I Buskerud Bjørg Th. Landmark

Frivillighet i eldreomsorgen. Rådgiver FoU/prosjektleder, leder for UHT I Buskerud Bjørg Th. Landmark Frivillighet i eldreomsorgen Rådgiver FoU/prosjektleder, leder for UHT I Buskerud Bjørg Th. Landmark Melding St. 39 (2006-2007) Frivillighetsmeldingen I meldingen legges det vekt på å sikre utviklingen

Detaljer

Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen

Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen Marithaugen sykehjem 2 Velkommen til Marithaugen sykehjem 3 Innhold Planlegging - Hva er målet

Detaljer

IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide!

IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide! IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide! AKTIVITETER SOM MEDISIN Se meg! Aktiviteter kan virke på samme måte som medisin.

Detaljer

Brinchmann, B. S. (Red.). (2005). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kapitel 1-10]

Brinchmann, B. S. (Red.). (2005). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kapitel 1-10] Litteraturliste (obligatorisk pensum) Emnegruppe 1, kull H09 Alvsvåg, H. (2006). Omsorg - med utgangspunkt i Kari Martinsens omsorgstenkning. I: U. Knutstad & B. Kamp Nielsen (Red.), Sykepleieboken 2 :

Detaljer

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS Samarbeid om etisk kompetanseheving Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS Prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving Forankret i Omsorgsmeldingen og i Kvalitetsavtalen mellom KS

Detaljer

Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015. Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student

Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015. Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015 Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student Å gi god omsorg forutsetter at man bygger på enkeltmenneskets historie for å få kunnskap om hva som gir mening og livsinnhold

Detaljer

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad 24. SEPTEMBER 2015 Verdighet i demensomsorgen fra beboere og pårørende sitt perspektiv «To be taken seriously as a human being» - A qualitative study on dignity in dementia care. v/førsteamanuensis Anne

Detaljer

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Etikkhåndboka for kommunenes helse- og omsorgstjenester KS oppstartkonferanse for pulje 4 Gardermoen, 1. og 2. juni 2010 Tom Eide og Einar Aadland Diakonhjemmet

Detaljer

Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg

Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg Mari Wolff Skaalvik Førsteamanuensis/postdoc Institutt for helse- og omsorgsfag Universitetet i Tromsø 2 Disposisjon

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

Spørreskjema om holdninger til demens og mestring i arbeid (12 mnd)

Spørreskjema om holdninger til demens og mestring i arbeid (12 mnd) 1. *Sykehjem nr 2. *Avdeling nr 3. *Enhet nr 4. *Alder Under 30 år Mellom 30-49 år Over 50 år 5. *Arbeidsforhold Fast ansatt Vikar Både fast ansatt og vikar 6. *Utdanning/Yrke Hjelpepleier Omsorgsarbeider

Detaljer

Identitetsguide. Nydalen vgs. 2016/17

Identitetsguide. Nydalen vgs. 2016/17 Identitetsguide Nydalen vgs. 2016/17 Sammen for elevene! Nydalen vgs. er en sammensatt og spennende skole med et sterkt fokus på mangfold. Vi har fem ulike avdelinger der alle elevene våre har forskjellig

Detaljer

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis

Detaljer

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad 9. JUNI 2015 Verdighet og etikk i demensomsorgenmed utgangspunkt i avhandlingen «To be taken seriously as a human being» - A qualitative study on dignity in dementia care. v/førsteamanuensis Anne Kari

Detaljer

Begrepet Ledelse og Lederrollen

Begrepet Ledelse og Lederrollen Begrepet Ledelse og Lederrollen Hva vil jeg oppnå med min ledelse? Løse oppdraget og ta vare på mine menn Hvilke egenskaper bør en leder ha? Hvilke utfordringer kan en leder forvente? Viktige egenskaper

Detaljer

Veiledningsgrupper - StudentAktivModell (SAM) for 1.års sykepleierstudenter - kvalitet og læring i praksis i sykehjem

Veiledningsgrupper - StudentAktivModell (SAM) for 1.års sykepleierstudenter - kvalitet og læring i praksis i sykehjem Veiledningsgrupper - StudentAktivModell (SAM) for 1.års sykepleierstudenter - kvalitet og læring i praksis i sykehjem 2013/2014 2014/2015 Et samarbeid mellom: Høgskolen i Bergen, Betanien Diakonale Høgskole,

Detaljer

Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde

Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde Oversikt Kort introduksjon av personsentrert omsorg Leders

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune

ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014 Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014 Systematisk etikkarbeid i helse- og omsorgstjenestene i Larvik kommune er her beskrevet todelt. En del omhandler

Detaljer

Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE

Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis Anne Dreyer FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 Anne Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix HENNING MANKELL: Døden ligger i livet. I dag er døden i sykehus

Detaljer

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB!

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB! HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB! INNLEDNING Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage er et forpliktende verktøy for

Detaljer

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til

Detaljer

Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer

Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer Bjørg Landmark, Drammen kommune, FoU leder/prosjektansvarlig Trygge Spor Sissel Eriksen, Drammen kommune, Rådgiver/ Ansvarlig for utprøving i Drammen Tone Øderud,

Detaljer

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Herdis Alvsvåg "Av-institusjonalisering - grenser vi ikke vil se" Frokostseminar Husbanken Motorhallen, 28.mai 2013 1 Disposisjon Utfordringer i dag og

Detaljer

Erfaringer med avdelingsvis veiledning

Erfaringer med avdelingsvis veiledning NETTSTED FOR 100 000 SYKEPLEIERE Skriv inn ditt søk her Erfaringer med avdelingsvis veiledning! SAMMENDRAG: Som et ledd i kompetanseutviklingen i Undervisningssykehjemsprosjektet i Oslo har det vært drevet

Detaljer

Et lite innspill om kvalitet i sykehjem og om kvalitetsindikatorers muligheter og umuligheter

Et lite innspill om kvalitet i sykehjem og om kvalitetsindikatorers muligheter og umuligheter Et lite innspill om kvalitet i sykehjem og om kvalitetsindikatorers muligheter og umuligheter WENCHE MALMEDAL Høgskolelektor/ PhD Cand Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for sykepleie Trondheim En datter

Detaljer