VERKTØYKASSA. Foto: Camilla Orten. Barnet og Gud. tema nr 3. Av Odd Ketil Sæbø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VERKTØYKASSA. Foto: Camilla Orten. Barnet og Gud. tema nr 3. Av Odd Ketil Sæbø"

Transkript

1 OM-heftene Veiledning til trosopplæreren VERKTØYKASSA tema nr 3 Barnet og Gud Av Odd Ketil Sæbø 1

2 Innledning - Den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn tar imot meg, sa Jesus. 1 Han sto der med et barn, midt mellom disiplene. Å ta imot et sendebud i avsenderens navn, var som å ta imot senderen selv. Ved å ta imot barnet, tar vi imot Herren selv. Slik kunne de som lyttet til Jesus forstå disse ordene. Aldri tar vi vel mer grunnleggende imot et barn enn i unnfangelsen eller fødselen. Det nye livet legges i kvinnens liv eller i våre hender. Og det nye livet er forbundet med Gud på en måte som for oss er et mysterium. Kanskje er det nettopp barnet som mer en noen hører umiddelbart sammen med Gud, han som akkurat har gitt det livet? Å snakke om barnet og Gud bør være noe mye mer enn å snakke om barns forutsetninger for å forstå eller tro med sin fornuft (mer om dette temaet behandles i heftet Om Barns religiøse utvikling). Jeg tror det er viktig at vi som voksne avkodes i vår forståelse av tro. Vi vektlegger så lett troens fornuftsdel det å holde noe for sant eller sannsynlig. En trosbekjennelse som inneholder vår tilslutning til læresetninger. Hos de små barna er denne delen av troen lite utviklet. For barnet er det en annen del av troen som er sentral troens relasjonelle del. Vi ser dette skillet mellom troens deler litt klarere i det engelske språket, der både belief og faith brukes om troen, men med litt ulike valører. Belief har en noe sterkere vektlegging av å tro i betydningen holde noe for sant, mens faith har en klarere betydning av tro som tillit. Det var troen i betydning faith eller tillit Jesus løftet fram som forbilledlig da han omtalte offiseren i Kapernaum og sa: - En slik tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel. 2 Vi kommer tilbake til hvilke egenskaper hos barnet som gjør det særlig i stand til å eie en relasjonell tro. Et troende subjekt I de fleste kirkesamfunn lærer man at barnet er i Guds hender. En luthersk kirke forstår at dåpen gir frelse og gjenfødelse til et nytt liv i tro. 3 Uansett hvilket kirkesamfunn vi tilhører, kan det virke som vi tradisjonelt har gitt for liten verdi til barnets tro og gudsrelasjon. Vi har i praksis ofte sett det som vår oppgave som voksne å gi troen til barnet, og ikke tatt inn over oss at barnet er et troende menneske, et troende subjekt, 4 borgere av Guds rike, undrende og handlende i sin gudsrelasjon. Så er det samtidig slik at tro trenger næring for å leve. Troen må endre seg i takt med at våre fornuftsevner utvikler seg. Og vi kan på mange gode måter legge til rette for at barna kan bli mer kjent med den treenige Gud de er døpt til eller har en relasjon til. Barneegenskapene Det nyfødte barnet har liten evne til å tenke omkring hvem mamma eller pappa eller Gud er tradisjonelt har man forstått at det heller ikke klarer å skille sitt eget jeg fra omgivelsene i særlig grad. Like fullt forholder barnet seg til omgivelsene: Det søker nærhet, mammas varme, næring. Det kan bli skremt. Og ganske snart le. Noen hevder de også veldig tidlig kan uttrykke følelser som skam. 5 Selv om alle barn er unike og forskjellige, kan vi observere trekk som må sies å være generelle når det gjelder hvordan de minste barna forholder seg til sine nærmeste. Den kjente utvikingspsykologen Erik Erikson har funnet at barnet først prøver å møte omgivelsene med tillit. 6 Barnet trenger at omgivelsene er til å stole på, at omgivelsene bærer. Kanskje blir alle våre forsøk på å forstå eller studere barnet og dets gudsrelasjon fort en begrensing av barnet? Voksnes måter å definere eller avgrense det som i stor grad må forbli skjult. Vi vil så gjerne gripe mysteriet. Jesus ba oss ganske enkelt vende om og gjøre oss små som barna. Kanskje er barnets tro noe vi kan gripe bare ved selv å finne barnet i oss? - Barnet trenger at omgivelsene er til å stole på, at omgivelsene bærer. 1 Matteus 18,5 2 Matteus 8,10 3 Luthers lille katekiseme : Om dåpen 4 Sturla Stålsett 2007: 31 ff : Barna roper i helligdommen i Barneteologi og kirkens ritualer, Oslo:Det praktisk-teologiske seminar 5 James W. Fowler 1996: : Faithful Change. Nashville: Abingdon Press 6 Göran Bergstrand 1990: 13-14: Från naivitet till naivitet. Stockholm: Verbum forlag (svensk)

3 Den finske presten og terapeuten Tommy Hellsten 7 bygger sin terapeutiske praksis i stor grad på teorier om de små barnas egenskaper. Hellsten definerer det å være barn ikke først og fremst som det å tilhøre en aldersgruppe, men som å eie sentrale barneegenskaper. Disse egenskapene kan også voksne eie, og dermed være barn i denne betydningen av ordet. Avhengighet, tillit, sannferdighet, en grunnleggende tilfredshet med det livet byr av goder er egenskaper små barn viser i sine relasjoner til omgivelsene. Vi kunne kanskje også tilføye evnen til å klage, eller en grenseløs nysgjerrighet...? De egenskapene som barnet viser i forhold til omgivelsene er viktige å bevare. De hjelper oss å bevare en barnlig relasjon til han som er vår Far i himmelen. Dette er en kjerne i evangeliet: Vi har retten til å være Guds barn og kalle Gud vår pappa eller Abba. 8 Dette er nesten like vanskelig som det er fantastisk. For vi bærer også mye motstand i oss i forhold til dette særlig fordi vi har ulike og ofte vanskelige opplevelser knyttet til relasjonen til våre egne foreldre. Å komme til Gud med barnets egenskaper, fulle av tillit, kan være en livslang øvelse. Å forstå det å være barn som å eie egenskaper vi finner hos de små barna, bryter ned skillet mellom å forstå det å være barn som noe kvalitativt, aldersbestemt og det å forstå det som noe relasjonelt. Nettopp relasjonen blir hos Hellsten en sentral del av det å være barn. Både de bibelordene som omtaler barnet i betydningen mindreårig og de ord som snakker om barn i betydningen barn av eller Guds barn (som relasjon), kan si vesentlige ting om å være som barnet i vår gudsrelasjon. Å bevare barneegenskapene er altså viktig for å kunne eie en god gudsrelasjon. Men tilliten, avhengigheten, tilfredsheten og evnen til å klage, kan være egenskaper som dypfryses i oss, sier Hellsten. Dersom ikke de nære voksne speiler disse egenskapene, dersom ikke barnet opplever at egenskapene aksepteres, eller dersom barnet ikke ser disse egenskapene hos sine foreldre eller rollemodeller, gjemmes disse egenskapene bort. Å speile barneegenskaper er derfor en viktig måte å hjelpe barnet i dets åndelige utvikling og i dets relasjon til Gud. Å hjelpe voksne til å finne tilbake til sine dypfryste barneegenskaper og slik bli hele mennesker, er en sentral del av Hellstens terapeutiske praksis. Det spirituelle barnet Barneegenskapene gjør barnet grunnleggende i stand til å forholde seg til Gud. De utgjør rammeverket som hjelper barnet å utvikle en bred og rik relasjon til Gud. Men for å prøve å nærme oss mysteriet om barnets gudsrelasjon enda mer, må vi gjøre to ting: Vi må se på hvordan barnet gjennom sin åndelighet eller spiritualitet kan erfare Gud gjennom naturen, og Guds måter å møte oss alle på (gjennom den naturlige åpenbaringen). Og vi må undersøke hvordan barnet forholder seg til det som vi gjerne kaller den spesielle åpenbaringen. Det vil si Guds åpenbaring gjennom historiske hendelser og gjennom Jesus, slik vi finner dette beskrevet i Bibelen. - En grunnleggende tilfredshet med det livet byr på av goder! 7 Tommy Hellsten 1999: Flodhesten i dagligstuen, Sårumsand: g-perspektiv as 8 Galaterne 4, 1-7 3

4 Forskning omkring barns spirualitet Forstår barn tekstene vesentlig anderledes enn voksne? Og kan vi i tilfelle anerkjenne barnets tolkning? Siden både forståelsesevnene og også barnets behov i møte med fortellingene er tildels aldersavhengig, vil barnets møte med den spesielle åpenbaringen behandles i et eget hefte om barnets utvikling. Hva kan vi si om barnet i møte med den naturlige åpenbaringen? Bibelen selv åpner for å forstå at mennesket kan ha en vesentlig gudsrelasjon selv uten å kjenne skriftene. Gud har blåst sin pust inn i mennesket så det ble en levende sjel. 9 Den jordnære skildringen forbinder oss på vidunderlig vis til den store livsveven, til all skapelsen og den bør øke vår respekt og omsorg for alt det skapte. Guds pust knytter også alle mennesker til Gud. Den gir alle mennesker en mulighet til å erkjenne han om de søker han med sin ånd. Gjennom både hans fantastiske skaperverk 10 og gjennom Guds lov i hjertene, 11 kan vi kjenne Gud på en vesentlig måte. Å kjenne Gud på denne måten avløses ikke i sin helhet om vi også får kjenne han gjennom Bibelens ord og gjennom Jesus. Snarere vil jeg si at min spiritualitet blir enda rikere når jeg får sette den i rammen av den spesielle åpenbaringen. Det er verdt å merke seg at FNs konvensjon om barnets rettigheter vil verne om hele barnets utvikling, også dets åndelige utvikling. 12 Åndelighet kan forstås langt videre enn det vi normalt tenker hører til en trosopplæring, innenfor en religion eller et kirkesamfunn. Selv i vårt rasjonalistiske samfunn vil det være en ganske bred enighet om at mennesket har en åndelig dimensjon ved seg et jordsmonn hvor kreativitet blomstrer og åndsverk skapes. Et indre rom der jeg også kjenner de vare eller mer tydelige impulsene i møte med andre menneskers ånd eller i møte med noe større enn meg selv. På det rent religiøse området, blir åndelighet eller spiritualitet, gjerne definert som for eksempel en oppmerksomhet på eget forhold til en guddommelighet og en bevegelse mot en mystisk forening med guddommeligheten. 13 Åndelighet eller spiritualitet hos barn, er blitt et bredt anerkjent forskningsfelt. Og derigjennom dukker også det guddommelige opp som viktig tema. Det kan synes som om svært mange barn, nokså uavhengig av bakgrunn, forholder seg til det guddommelige. To av de som har forsket på spiritualitet de senere årene, zoologen David Hay og barnepsykologen Rebecca Nye, forstår spiritualitet som en relasjonell bevissthet. En særlig bevissthet som barnet kan kjenne på og ofte reflektere over, i sin relasjon til seg selv, til andre, til verden eller til det guddommelige. 14 Gjennom en rekke intervjuer med barn i alderen 6 11 år fra både ikke-religiøse og ulike religiøse hjem, identifiserte Nye forskjellige spirituelle opplevelser. I mangel på et religiøst språk knyttet barna an til språk fra eventyr, dataspill, naturen og annet for å uttrykke sin spiritualitet. Nye fant at barn gjør ulike typer spirituelle erfaringer. Noe forenklet vil jeg nevne disse: særlige sterke her-og-nå-erfaringer, der fortid og framtid viskes ut og alt handler om opplevelsen her og nå særlige kunstneriske eller estetiske opplevelser, der man opplever å ta del i en kunstners uttrykk eller opplever seg ett med skaperverket flyt, en lykkelig opplevelse av å være i pakt med en bestemmelse, som gjør at vi lukker alt annet ute og bæres raskt og målrettet videre øyeblikk av undring, særlig knyttet til skaperverket. En følelse som ofte ledsager undring, er ærefrykt bruk av fantasi som en kreativ kilde for eller uttryk for spirituelle erfaringer. Barns lek, tegninger og kunst er ofte en vei inn mot barns åndelige liv følelse av å være omgitt av en uforklarlig godhet, eller det motsatte en forlatthet en opplevelse av at ting gir mening, at ting faller på plass, spesielt i mer eksistensielle spørsmål Mosebok 2,7 10 Job 12,7-10; Salme 19,2 11 Romerne 2, Artikkel David Hay og Rebecca Nye 2006: 18-22: The Spirit of the Child, London/Philadelphia: Jessica Kingsly Publishers 14 David Hay og Rebecca Nye 2006: : The Spirit of the Child, London/Philadelphia: Jessica Kingsly Publishers 15 David Hay og Rebecca Nye 2006: : The Spirit of the Child, London/Philadelphia: Jessica Kingsly Publishers

5 Andre som har undersøkt barns spiritualitet, som Tobin Hart, 16 har også dokumentert hendelser der barn opplever: tilgang til visdom at barn vet ting som ikke er fortalt dem å se det usynlige blant annet det å se farger rundt mennesker, se engler, se dyr som veiledere 17 Spiritualitet forstått som relasjonell bevissthet knytter disse erfaringene også til det guddommelige. Barn erfarer det som er larger than life. Jeg tror Gud bruker alle typer erfaringer til å knytte oss og barna nærmere til ham, han som har pustet livet i oss. Samtidig skal vi være klar over at det finnes mange slags ånder, og at både barn og voksne trenger veiledning på dette området. Det som ellers har slått meg når jeg leser om barns spiritualitet, og også når jeg har hatt dette som tema på seminarer, er hvordan både jeg selv andre begynner å gi verdi til spesielle opplevelser vi har hatt i barndommen opplevelser som har hatt åndelig karakter. Barnets åndelige liv er ofte rikt, men samtidig så vart, og barn mangler både språk og rom til å kunne gi disse opplevelsene nok verdi. - Barns lek, tegninger og kunst er ofte en vei inn mot barns åndelige liv 16 Tobin Hart 2003: The Secret Spiritual World of Children, Makawao, Maui: Inner Oscean Publishing, Inc. 17 Se mer om barns spiritualitet i Sæbø 2010: 66-78: Gudsbarnet, Oslo: Verbum Forag 5

6 Avslutning Utfordringer Hva bør vi være særlig oppmerksomme på når det gjelder å støtte barnet i dets åndelige utvikling og i dets gudsrelasjon? Avslutningsvis vil jeg løfte fram noen særlige utfordringer. Barns åndelige utvikling - et felles ansvar Samfunnet som helhet bør vie større oppmerksomhet til barns åndelige behov og utvikling. Med vårt fokus på rasjonell kunnskap, på konkurranse, på resultatmåling både individuelt og mellom de ulike enhetene i skolesystemet og med vårt fokus på barnas betydning for å opprettholde vår økonomiske bærekraft og konkurransedyktighet i framtida, blir det lite rom for utvikling av en mer subjektiv og ikke-målbar kunnskap eller visdom. Å utvikle disse sidene av seg selv, krever også rom for å være en aktiv kropp. Og rom for å utfolde fantasi og kreativitet i rikt monn. 18 Den finske hjerneforskeren Matti Bergstrøm mener at kunnskapsfokuset også i barnehage og de tidlige skoleårene, ikke samsvarer med utviklingen av barnets hjerne, men hemmer barnets integrering av verdier og dets utvikling av empati og sosiale ferdigheter. 19 Det tegner seg et bilde av en skole som setter vestlige, samfunnsmessige behov foran og ofrer barnet og dets behov. Det begynner å bli så mye forskning på barns åndelighet og på relaterte fagfelt, at vi som samfunn bør nøye vurdere hvilke prioriteringer vi gjør. Vil vi en dag se tilbake på vår tid som en tid hvor vi som samfunn undertrykte barnets åndelighet og relasjonelle behov? - Kunnskapsfokuset i barnehage og i de tidlige skoleårene, samsvarer ikke med utviklingen av barnets hjerne (Matti Bergstrøm) Les mere: Gudsbarnet. Om barnetroens hemmeligheter og en ny trosopplæring av Odd Ketil Sæbø Verbum Forlag, Oslo 2010 Odd Ketil Sæbø er programsjef i SØNDAGSSKOLEN NORGE 18 Jf sammenhengen mellom utviklingen a ulike intelligenser, Thomas Arnstrong 2003: Mange intelligenser i klasserommet, Oslo: Abstrakt Forlag. 19 Matti Bergstrøm 1991: Eleven - den siste slaven, Bekkestua: Praxis Forlag

7 Videreutvikle læringssyn Å anerkjenne barnets tro og anerkjenne barnet som et troende subjekt, som undrer seg og handler i sin egen gudsrelasjon, må også innebære at vi ikke tenker at trosopplæring er undervisning i tradisjonell forstand. Tradisjonell undervisning innebærer i stor grad en objektivering av barnet. Det har skjedd en omfattende og positiv utvikling av læringssynet i norsk trosopplæring siden tusenårsskiftet. Den norske kirkes nye trosopplæringsplan Gud gir - vi deler, 20 målbærer et læringssyn der barn og voksne sammen er subjekter og likeverdige i et lærende fellesskap. Speile barneegenskaper Mange barn opplever ikke aksept for barneegenskaper hjemme. For disse barna kan det å møte en kateket eller søndagsskoleleder som speiler barneegenskaper som tillit, avhengighet og evnen til å klage, bli avgjørende viktig for å bli et helt menneske og i utviklingen av en sunn gudsrelasjon. Mulige barneegenskaper: Tillitsfull Sannferdig Kreativitet Avhengighet Nysgjerrighet Evne til å klage Evne til å undre seg Tilfredshet med det som livet byr på av goder Et åndelig rom Rebecca Nye erfarte i sine intervjuer at flere barn holdt sine spirituelle erfaringer for seg selv i frykt for å ikke bli tatt alvorlig. Enkelte hadde også virkelig erfart at de ikke ble det. Hun finner det også lite fordelaktig at ingen av barna som hørte til i et religiøst fellesskap, hadde tilbud om en setting hvor de kunne dele sine spirituelle ideer, følelser eller erfaringer. 21 Vi må gi rom for at barna kan komme med hele seg, og vi må skape rom der det er naturlig å snakke om våre åndelige erfaringer. Når har du anledning til å gjøre det neste gang? 20 Kirkerådet David Hay og Rebecca Nye 2006: 127: The Spirit of the Child, London/Philadelphia: Jessica Kingsly Publishers 7

8 OM - heftene er en del av prosjektet Verktøykassa for medarbeidere i trosopplæringen. Prosjektet støttes av Kirkerådet. Les mer på eller Andre hefter i serien: OM Medvirkning OM Filosofiske samtaler OM Barns religiøse utvikling OM Det kreative barnet OM Barnet og det vonde - Kompass for kristen trosformidling OM Det lidende og det utsatte barnet OM Voksenrollen OM Symboler OM Den kreative prossesen OM Frivillige OM Inkludering KPF Kristent Pedagogisk Forum

Barns religiøse utvikling

Barns religiøse utvikling O f t e n e Ve il ed M e -h nin g t i l t ro s o pp lær eren tema nr 8 Barns religiøse utvikling Av Odd Ketil Sæbø 1 5-åringen ligger våken utover kvelden. Han får ikke sove. Når jeg spør hva han tenker

Detaljer

LÆRING I SØNDAGSSKOLEN

LÆRING I SØNDAGSSKOLEN Barneteologisk og pedagogisk grunnlag LÆRING I SØNDAGSSKOLEN Ved: Odd Ketil Sæbø SØNDAGSSKOLEN NORGEs overordnede mål er uttrykt i dens grunnregler. Målene som er mest aktuelle for den lokale søndagsskolen

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Foto: Camilla Orten. Frivillige. tema nr 5. Av Helga Fykse

Foto: Camilla Orten. Frivillige. tema nr 5. Av Helga Fykse OM-heftene Veiledning til trosopplæreren Foto: Camilla Orten tema nr 5 Frivillige Av Helga Fykse 1 F FOR FRIVILLIGE Uten frivillige stopper arbeidet blant barn og unge i menigheter og forsamlinger. Alvorlig

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til.

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. BØNNER FORBØNN Vekk oss opp til vern om din elskede jord Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. Gi din kirke mot og myndighet

Detaljer

Bibelske perspektiver på ledelse KARL INGE TANGEN

Bibelske perspektiver på ledelse KARL INGE TANGEN Bibelske perspektiver på ledelse KARL INGE TANGEN Burns: Ledelse er et av de mest observerte og minst forståtte fenomener på jorden Mintzberg: Vi må finne en balanse mellom overforenkling og kompleksitet

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro?

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? 2 3 4 1 6 Fysisk og åndelig helse henger sammen Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og

Detaljer

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018 Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke Mer himmel på jord Kirken i Stavanger bispedømme vitner i ord og gjerning om frelse, frihet og håp i Jesus

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

WILLIAM MARRION BRANHAM

WILLIAM MARRION BRANHAM Guds Ord Kom Til Profeten WILLIAM MARRION BRANHAM Jesus Kristus Er Gud Nå dette er åpenbaringen: Jesus Kristus er Gud. Jehova i det Gamle Testamente er Jesus i det Nye. Uansett hvor hardt du prøver, kan

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet.

Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet. Leksjon 1 Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet. Oversikt 1. Gud ser bare to kategorier av mennesker i verden. 2. Gud har født oss til å være Hans barn. (Johannes 1:11-12; Galaterbrevet

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Meg selv og de andre

Meg selv og de andre Meg selv og de andre Temaplan Skogfuglen bhg, 2013-2014 Vi har dette barnehageåret valgt å knytte alle tema opp mot barnet selv. «Meg selv og de andre» er et tema der barna blir bedre kjent med sin identitet,

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

Gud, takk for at du har skapt oss til å tenke og handle fornuftig og logisk.

Gud, takk for at du har skapt oss til å tenke og handle fornuftig og logisk. 56 oppstod den tredje dag etter skriftene og fòr opp til himmelen Gud, takk for at du har skapt oss til å tenke og handle fornuftig og logisk. Men det gode kan bli det bestes fiende, Gud, for noen ganger

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Hvorfor blir de ikke glade når jeg forteller om Jesus? Om utfordringer i formidling av fortellingen om Guds frelsesdød på korset til barn og ungdom.

Hvorfor blir de ikke glade når jeg forteller om Jesus? Om utfordringer i formidling av fortellingen om Guds frelsesdød på korset til barn og ungdom. Hvorfor blir de ikke glade når jeg forteller om Jesus? Om utfordringer i formidling av fortellingen om Guds frelsesdød på korset til barn og ungdom. Hvorfor henger han der? Idyllisering av barndommen,

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE BORKENHAGEN-HUSET Borkenveien 45 Vøyenenga SKUI-HUSET Ringeriksveien 238 Skui INSTITUSJONALISERING AV PROSJEKTET LIKE MULIGHETER Prosjektet «Like muligheter» ble avsluttet

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke Vi deler tro og undring Vi deler kristne tradisjoner og verdier Vi deler opplevelser og fellesskap Vi deler håp og kjærlighet 2 I løpet av ett år skjer

Detaljer

Strategiplan for SØNDAGSSKOLEN NORGE for perioden 2013-2016

Strategiplan for SØNDAGSSKOLEN NORGE for perioden 2013-2016 Innledning Strategiplan for SØNDAGSSKOLEN NORGE for perioden 2013-2016 SØNDAGSSKOLENs visjon er: JESUS TIL BARNA SØNDAGSSKOLENs grunnlag SØNDAGSSKOLEN NORGEs virksomhet skal skje i troskap mot Bibelen,

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

VerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer

VerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer VerdiMelding RVTS fagmiljø innen psykiske traumer Hjelpere finner, forstår og hjelper barn, unge og voksne på en traumebevisst måte. VÅR DRØM «Et Traumebevisst Samfunn der mennesker som er krenket kjenner

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Foto: Anna Berit Føyen. Å bevare sitt hjerte - lederens åndelige liv. tema nr 10. Av Helga Fykse

Foto: Anna Berit Føyen. Å bevare sitt hjerte - lederens åndelige liv. tema nr 10. Av Helga Fykse OM-heftene Veiledning til trosopplæreren Foto: Anna Berit Føyen tema nr 10 Å bevare sitt hjerte - lederens åndelige liv Av Helga Fykse 1 Dagene går utrolig fort! Og dagene de fylles fort! Vi er opptatt

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Temagudstjeneste for Haukeland skole

Temagudstjeneste for Haukeland skole Temagudstjeneste for Haukeland skole Tirsdag 20. desember 2010 kl. 1130 Ansvar: 3. klasse og 7. klasse Inngang / Prosesjon ( 3. klasse m/ lys - mørk kirke) Inngangsord ( presten ) / (lys legges fremme

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD?

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? Det er ikke alltid like lett å bli kjent med nye venner. Både deres atferd og omdømme påvirker det bildet vi danner oss. Til slutt kan vi til og med ende opp som uvenner

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen.

Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen. DÅPEN. Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen. Ingen mennesker har funnet på sannheten om den bibelske dåp, hverken pinsevenner eller andre venner, men som vi skal se senere i dette emne,

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE

KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE Kristendom KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan kristendommen blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag, Bibelen

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Foto: Camilla Orten. Å komme i gang. tema nr 14. Av Inger Bakken og Anna Berit Føyen

Foto: Camilla Orten. Å komme i gang. tema nr 14. Av Inger Bakken og Anna Berit Føyen OM-heftene Veiledning til trosopplæreren Foto: Camilla Orten tema nr 14 Å komme i gang Av Inger Bakken og Anna Berit Føyen 1 Ei stjerne å styre etter - VISJON Det er den draumen... - Vi har fått tildelt

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Kristendommen og andre kulturer

Kristendommen og andre kulturer Side 1 av 5 Bede Griffiths en engelsk munk i India Sist oppdatert: 1. desember 2003 Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden

Detaljer

I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet.

I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet. en I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet. Begge var rettferdige for Gud og levde uklanderlig etter

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen 1 Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen Knut Hermstad Dr.art., spes. i klin.sexologi (NACS) Konferanse Oslo 22. 23. november 2012 2 To hovedtyper av seksuelle

Detaljer

Kristen forkynnelse for barn

Kristen forkynnelse for barn Forkynnelsen for barn. I dag blir Gud ofte fremstilt som den snille og ufarlige store Pappan i himmelen. Den maskuline side ved Gud blir nedtonet. Guds hellighet blir nedtonet. Syndens alvor blir nedtonet.

Detaljer

Ingen er bare den du ser

Ingen er bare den du ser Ingen er bare den du ser Å se og møte åndelige behov hos personer med demens Sykehjemsprest Anne Jørstad, Kirkens bymisjon Demenskonferansen 2013 Anne Jørstad Prest i Den norske kirke Menighetsprest t

Detaljer

«...og på torget snakket han hver dag med dem han traff der»

«...og på torget snakket han hver dag med dem han traff der» «...og på torget snakket han hver dag med dem han traff der» BIBELENS BUDSKAP I DIALOG MED STRØMNINGER I SAMTIDSKULTUREN DEL 1 : BÆREKRAFT OG MORALSK KAPASITET Vår tid, menneskenaturen og globalisering

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Preken julaften i Lørenskog kirke 24. desember 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus

Detaljer

ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 9. KLASSE 2015/2016

ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 9. KLASSE 2015/2016 ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 9. KLASSE 2015/2016 Faglærer: Heidi Angelsen Faget har 3 timer pr. uke Årsplanen er utarbeidet med bakgrunn i Læreplan i kristendomskunnskap

Detaljer

Søndre Dal gård barnehage er en privat, foreldreeid barnehage som ble startet i 1991. Barnehagen er medlem av private barnehagers landsforbund.

Søndre Dal gård barnehage er en privat, foreldreeid barnehage som ble startet i 1991. Barnehagen er medlem av private barnehagers landsforbund. Pedagogisk Plattform Søndre Dal Går d bar nehage 1.0 Generelt om bar nehagen Søndre Dal gård barnehage er en privat, foreldreeid barnehage som ble startet i 1991. Barnehagen er medlem av private barnehagers

Detaljer

Adventistmenighet anno 2015

Adventistmenighet anno 2015 Adventistmenighet anno 2015 MULIGHETER OG UTFORDRINGER VED BEGYNNELSEN AV ET NYTT ÅR 1 Sannheten er relasjonell Sannheten er verken relativ eller objektiv. Det bibelske synet er at sannheten er personlig,

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

Foto: Ida Kristin Vollum - vestfoto.no. Medvirkning. tema nr 9. Av Inger Bakken

Foto: Ida Kristin Vollum - vestfoto.no. Medvirkning. tema nr 9. Av Inger Bakken OM-heftene Veiledning til trosopplæreren tema nr 9 Medvirkning Av Inger Bakken 1 Vi var en liten gruppe jenter i samme konfirmasjonsgruppe. Vi startet alltid samlingene våre med et tema som konfirmasjonslæreren

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Det forutsigbare uforutsette. «Expect the unexpected» litografi av Tom Erik Andersen

Det forutsigbare uforutsette. «Expect the unexpected» litografi av Tom Erik Andersen Det forutsigbare uforutsette «Expect the unexpected» litografi av Tom Erik Andersen 1 Utfordringen: ivareta mål for trosopplæringen og samtidig: - bygge en trygg og tillitsfull relasjon til barna som deltar.

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

onsdag 26. september 12 KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger

onsdag 26. september 12 KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger MULIGE SPØRSMÅL I KOLOSSAI - OG I DAG Er det nok bare å tro på Jesus? Finnes det flere veier til Gud? Hvorfor kan ikke alle religioner være like riktige? Hvordan

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Det evige budskap! Dr. Naji I. Al-Arfaj

Det evige budskap! Dr. Naji I. Al-Arfaj Det evige budskap! Dr. Naji I. Al-Arfaj Det evige budskap! 2 Dedikasjon Til de som oppriktig, ærlig og fordomsfritt søker sannheten! Det evige budskap! 3 Innhold Spørsmål før du leser 4 Rett til poenget

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Velsignet er Herrens navn, fra nå og til evig tid! Der sol går opp og der sol går ned, skal

Detaljer

Årsplan i kristendom - 4. klasse 2013-2014

Årsplan i kristendom - 4. klasse 2013-2014 Årsplan i kristendom - 4. klasse 2013-2014 Antall timer pr : 3 time Lærere: Heidi M. Bråthen Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer)

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Fastsatt av Kirkemøtet 1991 som Tillegg til Gudstjenestebok for Den norske kirke I/II 1 Ordningen skal primært være til bruk ved katastrofer

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

Progresjonsplaner. Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk

Progresjonsplaner. Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk Progresjonsplaner Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk Lokale planer for barnehagene i Rennebu kommune Gjeldende fra 1.januar 2009 PROGRESJON: Gjennom progresjon vil barna oppleve at hvert barnehageår

Detaljer

G2-GUDSTJENESTE MED NATTVERD Kristi forklarelsesdag

G2-GUDSTJENESTE MED NATTVERD Kristi forklarelsesdag G2-GUDSTJENESTE MED NATTVERD Kristi forklarelsesdag PREKEN Fjellhamar kirke 8. februar 2015 Markus 9, 2-13 KRISTI FORKLARELSESDAG Kirkeåret med sine tekster har en klar oppbygging. Det er delt i to hvor

Detaljer

Skrivekonkurranse for ungdomstrinnet

Skrivekonkurranse for ungdomstrinnet Skrivekonkurranse for ungdomstrinnet Fra mars til mai har elever på ungdomstrinnet sendt inn bidrag til skrivekonkurransen Finnes det en gud? Kriteriene for konkurransen var en sammenhengende tekst om

Detaljer

Årsplan i kristendom - 5. klasse 2015-2016

Årsplan i kristendom - 5. klasse 2015-2016 Antall timer pr : 3 time Lærer: Heidi Marie Fahre og Åse-Gunn Viumdal Læreverk: Bibelen, Troens vei bibelkunnskap, Følg meg 5, Katekismen, Vogt s bibelhistorie, Salmebok. Diverse litteratur Nettsted: http://viiverden5-7.cappelendamm.no/,

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat.

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30 I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. (Matt.11,28) I Det er

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer