BAKGRUNN: I forbindelse med behandlingen av økonomiplanen for ble det gjort følgende vedtak:

Transkript

1 BAKGRUNN: I forbindelse med behandlingen av økonomiplanen for ble det gjort følgende vedtak: «Det settes i gang et arbeid for å se på fremtidig skole-/barnehagestruktur i Vennesla utover nåværende økonomiplanperiode.» I rådmannens forslag til budsjett for 2015 og økonomiplan for perioden er sagt følgende om utbygging av skole/barnehage: «Utfra befolkningsprognosene som foreligger vil kommunen ha behov for en ny barnehage i løpet av de nærmeste årene. I tillegg er det i regjeringens forslag til statsbudsjett signaler om at de vil arbeide for større fleksibilitet i barnehageopptaket. Det var budsjettert med kr ,- til gjennomføring av forprosjekt i Dette er foreslått overført til 2015 i 2. tertialrapport. Rådmannen foreslår derfor å legge inn til sammen 40,1 mill. kroner til prosjektet fordelt med 20,5 mill. kr. i 2015 og 19,6 mill. kr. i Dette er i tråd med gjeldende økonomiplan. Det er ikke tatt høyde for eventuelle utgifter til erverv av tomt. Det er lagt inn driftsmidler til oppstart av 2 avdelinger fra høsten I forbindelse med behandlingen av budsjett for 2014 vedtok kommunestyret at det skulle settes i gang et arbeid med å se på fremtidig skole./barnehagestruktur utover nåværende økonomiplanperiode. Dette arbeidet må ses i sammenheng med de investeringsmidlene som er lagt inn i økonomiplanen. Arbeidet er av ulike grunner ikke sluttført. Tidlig i 2015 vil det bli lagt fram en sak der en tar stilling til tomtevalg for ny barnehage og ser dette i sammenheng med en fremtidig skolestruktur.» Det er nedsatt ei gruppe bestående av ordfører, rådmann samt gruppelederne for alle partiene som er representert i kommunestyret som skal arbeide videre med barnehage- og skolestrukturen før saken framme for endelig politisk behandling. Det er lagt frem til frøfting i denne gruppen uten at det er fattet noe vedtak. Barnehagebehov Tilbakeblikk I gjeldende kommuneplan, under kapittelet om Tjenesteyterrollen, står det i pkt Kompetanse: Mål: Økt utdanningsnivå i befolkningen. I strategien for å nå dette målet, er ett av punktene: Vennesla kommune etablerer nok barnehageplasser, slik at det er ledig kapasitet til fortløpende å ta inn barn etter søknad i løpet av året.

2 De siste 2 årene har det vært oppe flere saker om behov for nye barnehageplasser til politisk behandling i Kommunestyret. Sakene har vært preget av relativt kortsiktige løsninger for at kommunen har kunnet håndtere plikten ut fra barnehageloven om å gi alle barn med rett en barnehageplass. Samtidig har det i budsjettsammenheng, både i 2013 og 2014, vært omtalt behov for en stor, ny kommunal barnehage. Det har også vært avsatt midler til dette i økonomiplanen, uten at videre avklaringer er kommet, spesielt ifht lokalisering. I foreliggende plan ønsker vi å fremme forslag til mer langsiktige løsninger slik at kommunen kan løse sine plikter på kort og lang sikt, og planlegge framtidig barnehageetablering i «god tid». To store politiske saker som har vært oppe til behandling: K-sak- 23/12, : Barnehagesituasjonen opprettelse av nye plasser fra august 2012 Vedtak: 1. Eikeland oppvekstsenters barnehage tillates å utvide driften slik at alle barn med rett tas inn i Hægeland barnehageåret 2012/ Solsletta barnehage tillates å utvide sin drift, og ta i bruk eneboligen på tomten som tilleggsareal til hovedbarnehagen. 3. Budsjettrammen 2012 til Eikeland oppvekstsenters barnehage og Solsletta barnehage økes med henholdsvis kr og kr Djupmyra barnehages utvidelse er en del av Vennesla kommunes plan for full barnehagedekning, og barnehagen vil motta offentlig tilskudd for avtalte plasser fra oppstart høsten Økte budsjettrammer til Solsletta og Eikeland oppvekstsenters barnehager, samt offentlig tilskudd til Djupmyra, dekkes innen Oppvekstseksjonens budsjetterte ramme til barnehage. Denne rammen vurderes nærmere i 2. tertialrapport K-sak-84/12, : Framtidig utbygging på barnehageområdet Da høringsforslaget Framtidig skolestruktur i nedre Vennesla ble skrevet første gang i 2012, var barnehagebehovet i kommunen oppe parallelt som egen politisk sak. Vedtak: 1. Det prioriteres utbygging i kommunal regi inntil privat/kommunal andel barnehageplasser er utjevnet. 2. Etter at det er vurdert ledig kapasitet i offentlige og private barnehager, etableres det barnehageplasser i kommunal/privat regi i midlertidige lokaler ved behov i 2013: 1. Det etableres inntil 20 nye plasser i avd Fjorden/Vennesla omsorgssenter. 2. Reserve: Det etableres inntil 20 nye plasser i Husmorhuset. 3. Klokkerstua barnehage bygges ut med ca 2 avdelinger. Ferdigstilt august Søknader fra Læringsverkstedet og Trygge barnehager om etablering av nye barnehageplasser imøtekommes ikke på det nåværende tidspunkt. 5. I forbindelse med utbygging av fleire barnehager i Vennesla ønsker vi at det vurderes om det kan være fornuftig å opprette fleire naturbarnehager slik som det allerede er gjort ved Smååsane barnehage.

3 Viktigheten i vedtakets pkt 1, «Det prioriteres utbygging i kommunal regi inntil privat/kommunal andel barnehageplasser er utjevnet», blir understreket i rapport fra Agenda Kaupang (våren 2014), som påpeker at et tiltak for å holde utgiftene til barnehage nede er å «Være restriktive med å innvilge søknader om å utvide plasser i private barnehager; risiko for overkapasitet som går ut over de kommunale». I tillegg til de to større sakene, har det vært oppe saker med behandling av søknader fra enkeltbarnehager om nyetablering/økning av barneantall: K- sak 17/13, : Søknad om offentlig tilskudd til etablering av nye plasser i Mariknotten barnehage K-sak 45/13, : Søknad fra Snømyra barnehage om opprettelse av nye plasser fra august 2013 K-sak 10/14, : Behov for flere barnehageplasser fra august 2014 Eikeland oppvekstsenters barnehage Pr. nå er situasjonen i forhold til ovenstående vedtak følgende: a. Barnehagen på Eikeland oppvekstsenter har utvidet barnegruppene sine, både i 2012 og fra august b. I Øvrebø åpner Djupmyra (privat) 2 nye småbarnsavdelinger høsten 2014 (de er blitt forsinket ifht planene). c. Solsletta barnehage utvidet etter planen og har tatt i bruk eneboligen på barnehagetomten. d. Mariknotten barnehage (privat), etablerte en naturgruppe i Dette frigjorde plass til en ny småbarnsgruppe på 9 plasser. e. Snømyra barnehage (privat) opprettet 10 nye plasser fra august f. Klokkerstua åpner nye avdelinger august 2014 med 33 nye plasser, både over og under 3 år. Vedtak i K-sak 84/12, vedr prioritering av utbygging av plasser i kommunal regi inntil privat/kommunal andel er utjevnet, har ikke skjedd. Utbyggingen har skjedd både i privat og kommunal regi. Fordeling av barnehagebarna per er 37 % i de 4 kommunale barnehagene og 63 % i de 12 private barnehagene. Det som ofte har vært en stopper vedr bygging av ny barnehage, har vært mangel på ferdig regulerte tomter i kommunalt eie. Barnehageloven rett og plikt Kommunen har ut fra Barnehageloven 8 plikt til å tilby barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen. Samtidig har barn rett til barnehageplass, 12a: Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å B t til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. Opptakskrets kommunale barnehager

4 I gjeldende vedtekter, 3.1, står det: Vennesla kommunes opptakskrets omfatter hele Vennesla kommune. Samtidig har det vært et oppfattet politisk signal om at barn fra Øvrebø bør få barnehageplass i en av de to barnehagene der, og barn fra Hægeland bør få plass i barnehagen på Eikeland oppvekstsenter, noe som har vært etterfulgt så langt det har latt seg gjøre. En avgjørelse i fht opptakskrets (vedtak/ praksis) er viktig for å avklare spesifikt barnehagebehov i enkeltdeler av bygda. Framtidig behov - barnetallsprognoser KOSTRA-statistikk viser at i desember 2013 hadde 87 % av barna i alder 1-5 år (ifht innbyggere i samme alder) barnehageplass i Vennesla. Vi regner med at antall barn i barnehage vil øke. Vi ser også en økning i oppholdene flere som har hatt deltidsplasser (2, 3 eller 4 dager per uke), søker seg over til fulle plasser. Dette, sammen med befolkningsøkning, gjør at det hele tiden kreves flere plasser. Barnehagebehov er et vanskelig mål å definere, men erfaringen har til nå vist at barnehagene fylles opp etter hvert som nye plasser åpner. Høsten 2014 er det over 900 barn i barnehagene våre, flere enn noen gang. For å gi et bilde av framtidig befolkningsvekst/fødselstall, er det innhentet prognoser i 2014 fra Per Gunnar Uberg, innleid konsulent fra Kristiansand kommune. Prognosene er satt opp i 3 variabler; lav, middels og høy. Uberg skriver at tallene er basert på «skole-tall» og befolkningsstatistikk januar i basisåret. Forutsetninger er boligbygging og trendflytting. Usikkerheten øker jo flere barn som ennå ikke er født. Prognosen må derfor brukes med forsiktighet, men er det nærmeste vi nå har for å «se inn i framtiden». Hægeland Eikeland Øvrebø Skarpengland pr år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år

5 Samkom Vennesla pr år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år Moseidmoen/ Lindekleiv Hunsfoss/ Vigeland pr år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år Sum sentrum (V+M+H) Kvarstein pr år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år

6 Ut fra tabellene, ser barnetallet stabilt ut i Hægeland og Øvrebø. Ut fra dette skal det være tilstrekkelig barnehageplasser i øvre Vennesla sett under ett fram til Men i nedre Vennesla er det behov for nye plasser. Hægeland Om alle barn fra Hægeland fortsatt skal tilbys plasser på Eikeland (ikke i Øvrebø), kan det oppstå kapasitetsmangel i barnehagen. Når vi ser at prognosen på elevvekst på Eikeland skole tilsier det at skolen allerede er i manko på klasserom og har problem vedr gode romløsninger. Da er det ikke plass til at barnehagen kan benytte skoleareal til barnehagebarnas lek og opphold, for slik å øke arealet. Øvrebø Med nybyggingen av Djupmyra barnehage er det foreløpig god kapasitet i Øvrebø. Etter prognosene ser det også slik ut fram til Nedre Vennesla, I perioden er det marginale endringer i kretsene Samkom (+ 15) og Kvarstein (-13). Men det er stor vekst i barnetall på Moseidmoen (+ 91), samt en del økning på Hunsfoss/Vigeland (+25). Vennesla skolekrets er rimelig stabil. Veksten på Moseidmoen skjer svært raskt iflg prognosen. Ser vi Moseidmoen og Vigeland samlet, er det allerede i løpet av 5 år fram i tid, 2019, en økning på 70 barn. Samlet sett for nedre Vennesla er det en barnetallsøkning i flg prognosene på 129 barn fram til Dette viser et behov for nye barnehageplasser. Tidsaspekt Behov for nye, framtidige barnehageplasser er påtrengende, noe barnetallsprognosene viser. I økonomiplanen er det avsatt midler til forprosjekt i 2014, med ferdigstilt ny kommunal barnehage i drift fra høsten Det er viktig at et godt, langsiktig alternativ med tilstrekkelig kapasitet kan la seg realisere ganske raskt. Private aktører Henvendelser fra private aktører som ligger hos kommunen per dato: Trygge barnehager ønsker å bygge ny barnehage på Hommelia /Øvrebø. Tomt er regulert til off. formål i privat eie. Prognosen viser at det ikke vil bli behov for flere barnehageplasser i Øvrebø fram til 2026.

7 Mariknotten søker om opprettelse av ca 25 nye plasser avh om det er plasser for store eller små barn. Læringsverkstedet søker om å slå sammen dagens drift på Erkleiv og Søndagsbakken samtadig som de søker om å utvide kapasiteten til kunne drifte inntil 100 plasser. Disse to søknadene er det ikke funnet rom for i rådmannens budsjettforslag for Snømyra søker utvidelse med 9 nye plasser. Dette er foreslått inn i rådmannens budsjett forslag for Tomt i Hellåslia (Heptekjerr) regulert til off. formål i privat eie. Usikkert om kommunen vil/kan erverve denne og ta den i bruk. Alternativ for framtidig full barnehagedekning i nedre Vennesla Alt. 1: Ny kommunal barnehage sentralt i nedre Vennesla Det trengs en sentral tomt i nedre Vennesla som er stor nok til at en kan bygge ut en større barnehage trinnvis etter økt behov. Barnehagen kan evnt bygges i flere trinn/separate hus. Første byggetrinn foreslås til 6 avdelinger ca 100 plasser. Det er helt tydelig at de sentrumsnære barnehagene er de mest etterspurte/omsøkte av foresatte. En ny barnehage bør derfor ligge langs hovedvei, og med mulighet til offentlig kommunikasjon rett utenfor. Vi opplever flere foresatte som ikke har bil, og som må bruke buss til barnehagen, og deretter til skole/jobb. Det er også ønskelig miljømessig at barnehagens plassering gjør det mulig å bruke offentlig kommunikasjon. En mulighet er å ta i bruk søndre del av Holtet som i dag er ubebygget, men som nå reguleres til offentlig formål. Her kan det bygges en stor kommunal barnehage rimelig raskt. (Areal 3972 m2). Området rundt kan muligens utnyttes mer på sikt til barnehageformål. Andre tomtealternativ kan vi ikke se i dag. Alt.2: Oppvekstsenter på Kvarstein skole Kvarstein skole omgjøres til oppvekstsenter; barnehage skole. Barnehage på Kvarstein er gunstig beliggenhetsmessig i fht hovedvei og offentlig kommunikasjon. Samtidig er Kvarstein i utkanten av bygda, slik at de som ikke har bil får det vanskeligere ifht å komme opp på skole/jobb i sentrum. Ved modell med oppvekstsenter, er det begrenset hvor mange barnehageplasser en vil kunne etablere. Dette alternativet må eventuelt realiseres sammen med en etablering av barnehageplasser også andre steder for å være en langsiktig løsning ifht nok barnehageplasser.

8 Barnehage har større krav enn skole til uteareal og areal for å binge og hente barn, samt parkering for ansatte. Økt uteareal må leies/kjøpes, og bruk evnt omreguleres fra LNF-områder til offentlig formål. Bygningsmassen er tilpasset skole, og det må påberegnes større endringer/ombygging om skolelokalene skal bli tilpasset framtidens barnehage. I utredningen vedr. framtidig skolestruktur som ble lagt fram høsten 2012 er det beregnet et investeringsbehov på 6-7 mill. kr. ved å gjøre dette. Notat vedr skolebehov viser at det kun er plass til de tre siste årstrinnene fra Kvarstein på Hunsfoss fram til skoleåret 2019/2020. Ombygging til oppvekstsenter på Kvarstein vil derfor være ulønnsomt og nesten praktisk umulig i dette tidsperspektivet. Alt 3: Barnestua barnehage / Menighetshuset Det har vært kontakt mellom Vennesla kommune og Vennesla Menighet (eier av Barnestua barnehage på Moseidmoen) vedr. en eventuell kommunal overtakelse av denne. I den forbindelse har Vennesla menighetsråd fattet følgende vedtak: Vmr sak 10/15 Eventuelt På vegne av Vennesla kommune ber kommunalsjef Aslak Wegge menighetsrådet i Vennesla om de vil være med på en konsekvensutredning av kommunal overtagelse av barnehagen Barnestua. Vennesla menighetsråd sier ja til dette, men presiserer at ingen vedtak er gjort. Dette er for å få belyst alle sider ved en eventuell kommunal overtagelse av barnehagen. I en komite for konsekvensutredning deltar: Rolf Kristiansen fra repr. i barnehagens styre fra Vennesla menighetsråd. Kjell Engedal, styreleder i barnehagen Barnestua og Kirkeverge Svenn Jørgen Sørensen Beliggenheten, sentrumsnær og nærhet til offentlig kommunikasjon, betyr samme fordel for brukerne som alt 1. Barnehagen ligger «nedenunder» Moseidheia/Smååsane, og har tider av året lite sol. Barnestua drifter per dato 3 avdelinger. En avdeling er rimelig nybygget, åpnet høsten De to andre avdelingene er gamle, og vil trenge en grundig opprusting. Siden det allerede er 3 avdelinger i drift, må det være tilstrekkelig areal til å kunne bygge en ny barnehage i tillegg til 130 nye barn med uteområde og parkering, for å være et reelt framtidig alternativ for å dekke barnehagebehovet. Tomta rundt (og inkludert) menighetshuset og Barnestua er på m2 (med litt forbehold) og er regulert til offentlig formål. Av dette er ca 1000 m2 bebygd m2 godkjent utelekeareal til barnehagen. Resterende «ledig areal» = 6199 m2. Barnestua barnehage er i dag bygget fysisk sammen med Menighetshuset. Om det skal bli en kommunal barnehage på området, blir dette en sammenkobling som må avklares nærmere.

9 Alt 4: Barnehage på Måneglytt/Moonlight - kjøp av Drivenes sitt bygg. Tore Gustav Drivenes har kontaktet kommunen i forhold til et eventuelt kjøp av lokaler på Måneglytt til barnehageformål. Bakgrunnen for dette er at Moonlight flytter til Vennesla ungdomsskole/svømmehallen når dette prosjektet er ferdigstilt. Arealmessig vil det være vanskelig å få plass til drift av mer enn fire avdelings barnehage. En mister med dette den økonomiske effekten en får ved stordriftsfordel ved drift av seks avdelings barnehage eller større. Ombyggingen av dagens lokaler til barnehage er anslått av Enhet for byggforvaltning til ca 18 millioner. I tillegg kommer kostnad til kjøp av bygget. Slik bygget er plasser på tomten er utearealet lite egnet. Det vil bli en utfordring å få nok areal til parkering for ansatte og god leveringsmulighet for foresatte. Barnehagemyndigheten og kommunelegen mener at lokalisering i industriområder generelt er lite egnet til barnehage på grunn av risiko for støy og annen aktivitet som kan virke forstyrrende. Det må også foretas en ROS analyse i forhold til nærhet til jernbanen. Så langt, kan vi ikke se at Måneglytt/Moonlight er noen ønsket plassering av en framtidig, ny kommunal barnehage. Siden bygget ikke egner seg til å drifte mer enn fire avdelinger vil det ikke kunne ta av for fremtidig barnehagebehov. Oppsummering En gjentakende hindring for kommunal barnehageetablering har vært ferdigregulerte tomter i kommunalt eie. Omregulering tar tid, og kjøp av eiendom er et økonomisk spørsmål. Her bør det gjøres noen langsiktige valg som gjør etablering i kommunal regi mulig. Det har derfor vært gitt tillatelse til private utbygginger for å ta av for akutte behov for flere barnehageplasser, noe som har vært med på å opprettholde fordelingen mellom kommunale og private plasser på hhv 37 % / 63 %, og ikke utjevning mot 50 %/50 %. De plassene Mariknotten og Læringsverkstedet barnehager kan tilby vil utgjøre en fire avdelings barnehage. Dette er ikke nok til å dekke det behovet som kommer frem av prognosene. Sammen med kommunestyrevedtak sak 84/12 anbefales det derfor ikke å etablere disse private plassene. Ut fra en samlet vurdering anbefales det at en som første trinn i utbyggingen av barnehageplasser starter forhandlinger med Vennesla menighet om overtakelse av Barnestua barnehage og utbygging av denne til en 5-avdelings barnehage. For å ta høyde for fremtidig behov anbefales også å sikre arealer i Holtet for fremtidig utbygging.

10 Skolestruktur Vennesla kommune. Dagens skolestruktur. Følgende skolestruktur er situasjonen i Vennesla kommune nå: Eikeland skole. Har elever fra 1. til 7. klasse. Fra 2012 er bygd barnehage i tilknytning til skolen. Navnet er nå Eikeland oppvekstsenter. Elever på ungdomstrinnet går på Skarpengland skole. Skolen har inneværende skoleår 85 elever. Skarpengland skole har elever fra 1. til 10. klasse. Samlet elevtall på barnetrinnet er inneværende år 186, og 89elever på ungdomstrinnet. Samkom skole har elever fra 1. til 7. klasse. Inneværende år 88 elever. Vennesla skole har elever fra 1. til 7. klasse. Inneværende skoleår 319 elever. Moseidmoen skole har elever fra 1. til 7. klasse. Inneværende år 244 elever. Hunsfoss skole har elever fra 1. til 7. klasse. Inneværende skoleår 203 elever. Kvarstein skole har elever fra 1. til 7. klasse. Inneværende skoleår 110 elever. Vennesla ungdomsskole har elever fra 8. til 10. klasse. Inneværende skoleår 464 elever. Skolestrukturen har vært uforandret i kommunen siden Kretsgrenser/skolegrenser. I det følgende presenteres en endret strukturmodell for skolene i nedre Vennesla, overføring av elevene i klasse 5 7 fra Kvarstein skole til Hunsfoss skole. I tillegg orienteres det om elevutviklingen i Øvrebø og Hægeland, og de følger det kan gi i forhold til eksisterende skolebygg. Elevprognosene er basert på tall fra Per Gunnar Uberg, innleid konsulent fra Kristiansand kommune. Prognosene er gitt oss i tre varianter: Vekst i elevtall som er høy, middels og lav. I alle tabeller og beskrivelser er middels vekst lagt inn. I første del av utredningen vil vi beskrive modellen der Kvarstein skole endres til oppvekstsenter og de konsekvenser det gir. Det er viktig å påpeke at skolenes elevkapasitet legger til grunn en teoretisk utnyttelse som i praksis ikke kan utnyttes, men tallene gir en god indikasjon på hvilke muligheter som foreligger. Jo mer en vil utnytte kapasiteten i den enkelte klasse, jo mer må elevene styres mot bestemte skoler, og det gir også større behov for skoleskyss. Opplæringslova 8-1: Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Vennesla kommunestyre vedtok i 1983 å oppheve kretsgrensene i kommunen. Vedtaket ble den gang klaget inn til departementet, en klage som førte til at kommunen fikk godkjent sitt vedtak. Likevel er det praktiske og historiske grenser som i stor grad styrer elevtilgangen til den enkelte skole. Dersom Vennesla

11 kommune ønsker å forskriftsfeste nye skolekretsgrenser, må det bygges på prinsippene i 8-1, samt gi innbyggerne en forutsigbarhet for hvilke skoler de enkelte boområder hører til. En tolkningsuttalelse fra Utdanningsdirektoratet sier hvilke forhold kommunen ikke har anledning til å vektlegge når skolekretsgrenser skal forskriftsfestes: Det kan ikke legges vekt på hensyn som vil være i strid med nærskoleprinsippet eller opplæringslovens formål; for eksempel «lik belastning» på kommunens skoler, opprettholdelse av skoler med svakt elevgrunnlag, spredning av faglig sterke og svake elever, samling av minoritetselever og spesialundervisningselever osv. En forskrift vil derfor være klarest der den legger vekt på objektive forhold som geografi og topografi. Forskriften må imidlertid også åpne for å legge vekt på subjektive forhold, der spørsmål om nærskoleprinsippet må avgjøres i den enkelte sak. Dette viser at det vil være vanskelig å endre skolekretsgrenser fra år til år, noe som vanskeliggjør arbeidet med å utnytte kapasiteten i den enkelte klasse maksimalt. Dersom en på lang sikt vurderer at kommunen ikke trenger så mange skoler som den har, vil nedleggelse av skole og vedtak om skolekretsgrense være et alternativ. Dersom det da over tid viser seg at kapasiteten til skolene ikke er tilstrekkelig, må kommunen gjøre en ny vurdering. Oversikt over skolenes elevtall og kapasitet. Skolene i nedre Vennesla: Skole Utnyttet kapasitet Faktisk kapasitet Reserve kapasitet inneværende skoleår Samkom skole Vennesla skole Moseidmoen skole Hunsfoss skole Kvarstein skole SUM Denne oversikten viser at det er en betydelig kapasitetsreserve i skolene i nedre Vennesla. Det vil aldri være mulig å utnytte kapasiteten fullt ut, men reserven er betydelig. I praksis vil det si at det i nedre Vennesla ikke vil være behov for nytt skolebygg i en periode på år dersom alle dagens skoler skal opprettholdes. Skolene i Øvrebø og Hægeland: Skole Utnyttet kapasitet Faktisk kapasitet Reserve kapasitet inneværende skoleår Eikeland Skarpeng. B Skarpeng. U SUM

12 Også på skolene i øvre del av kommunen er det en betydelig reservekapasitet. Imidlertid kan barnetrinnet på Skarpengland få problemer med å dekke opp for framtidig elevøkning. Skolen har 10 klasserom til barneskolen. Det betyr at skolen har klasserom til 2 paralleller på 3 årstrinn Eikeland skole har flere klasserom som er små. For å dekke opp med nok klasserom brukes både kjøkken og musikkrom som klasserom. Størrelsen på rommene varierer fra c a 30 m2 til 44 m2. En teoretisk beregning gir en kapasitet på elever. Problemer med små rom kan ved større elevvekst føre til at det blir vanskelig å dekke opp med plass nok til alle klassene. Konsekvenser ved å etablere oppvekstsenter Kvarstein skole. Å etablere Kvarstein skole som oppvekstsenter vil medføre at elevene på 5., 6. og 7. trinn overføres til Hunsfoss skole. Hunsfoss har 13 klasserom med plass til inntil 25 elever per rom. I tillegg kan det etableres ett ekstra klasserom dersom det blir nødvendig. Skolen kan altså ta imot inntil 50 elever per årstrinn. Små klasserom gjør at maks elevtall for skolen er 350. Med dagens elevtall er det uproblematisk å etablere oppvekstsenter på Kvarstein. Det skal imidlertid ikke store endringer i elevtall før det blir mer enn 50 elever på enkelte trinn på mellomtrinnet ved Hunsfoss skole. Planlagt utbygging på Moseidjord med mer enn 100 boenheter vil få betydning for framtidig elevtall. Tabellene nedenfor viser at dersom oppvekstsenteret hadde vært etablert inneværende skoleår, ville det på Hunsfoss skole og Kvarstein skole blitt en reduksjon med en klasse sammenlignet med situasjonen der begge skolene er slik som i dag. På personalkostnader vil det bety en innsparing på noe under en million. Ombygging av deler av Kvarstein skole til barnehage vil være en betydelig kostnad. Se egen oversikt fra barnehage. I forbindelse med utredning av skolestrukturen i 2012 ble det pekt på at det er behov for en opprusting av Hunsfoss skole beregnet til 14,4 mill. kr. En har foreløpig ikke funnet rom for dette i budsjett og økonomiplan. Tabell elever/klasser oppvekstsenter og tabell uendret skolestruktur. Skoleåret 14/15 gjennomført etter dagens struktur: Ven Ven Mos Mos Sam Sam Kva Kva Hun Hun Sum Sum elev klasse elev klasse elev klasse elev klasse elev klasse elev klasse 1.trinn trinn trinn trinn

13 5.trinn trinn trinn Pav Sum elev sum klasse Skoleåret 2014/2015 gjennomført med Kvarstein skole som oppvekstsenter. Ven Ven Mos Mos Sam Sam Kva Kva Hun Hun Sum Sum elev klasse elev klasse elev klasse elev klasse elev klasse elev klasse 1.trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn Pav Sum elev sum klasse Elevtallsutvikling fram til skoleåret 2019/2020. Tabellen nedenfor viser elevtall og klassetall for sentrumsskolene framskrevet til 2019/2020 etter de prognoser vi har. Ven Ven Mos Mos Sam Sam Kva Kva Hun Hun Sum Sum elev klasse elev klasse elev klasse elev klasse elev klasse elev klasse 1.trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn Pav Sum elever Sum klasser Prognose m. flytting

14 Med unntak av siste linje i tabellen, er alle tallene fødselstall for denne perioden i de ulike skolekretsene. Netto flytting er ikke tatt med i disse prognosene. Imidlertid har vi også prognoser som tar med flytting, og disse er høyere enn de tall vi har brukt i tabellene. Nederste linje i begge tabellene tar med dette forhold. Tabellen viser at det fortsatt vil være dekning på Hunsfoss skole for de tre siste årstrinnene fra Kvarstein skole i 2018/2019. Årene etterpå vil det bli problematisk å overføre de tre øverste klassene fra Kvarstein til Hunsfoss. Om det kan løses med forskrift om endring av skolegrenser må vurderes nærmere det tidspunktet nåværende prognoser sier elevtallene vil bli for høye på Hunsfoss skole. Et alternativ er at elever på vestsiden av elva overføres til Moseidmoen skole, men prognosene for Moseidmoen skole viser at allerede i løpet av en ti-årsperiode vil skolen nå en øvre kapasitetsgrense med dagens skolegrense. De andre skolene utenom Hunsfoss har kapasitet til å ta imot elevveksten fram til Tabellen nedenfor viser elevtall og klassetall for skolene i øvre del av kommunen framskrevet til 2019/2020 etter de prognoser vi har. Eik Eik Sk.B Sk.B Sk.U Sk.U Sum Sum elev klasse elev klasse elev klasse elev klasse 1.trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn 45 2 Sum elever Sum klasser Prognose m. flytting Prognosene viser at Skarpengland skole må gjennomføre en utbygging i løpet av få år for å kunne dekke opp for elevveksten som vil komme på barnetrinnet. Allerede i 2017 eller 2018 vil det være behov for utbygging. Ungdomsskolen vil ha dekning for elevveksten i perioden fram til På Eikeland skole er elevveksten i grenseland for hva skolen kan få til gode romløsninger for. Elevveksten må følges nøye i årene framover. Et alternativ kan være å redusere skolen til en skole, og flytte de øverste tre klassetrinnene til Skarpengland. 2. Elevtallsutvikling fram mot skoleåret 2025/2026.

15 Det er vanskelig å sette opp tabeller som viser hvordan utviklingen vi bli på det enkelte klassetrinn. Det vi kan konstatere er at prognosene gir følgende utvikling: Vennesla skole: Økning med ca 22 elever i perioden etter Moseidmoen skole: Økning med ca 118 elever i perioden etter Hunsfoss skole: Økning med ca 25 elever i perioden etter Kvarstein skole: Økning med ca 32 elever i perioden etter Samkom: Økning med ca 26 elever i perioden etter I sum innebærer dette at i løpet av 5 6 år øker elevtallet i barneskolen i nedre Vennesla med ca 220. Dersom prognosene er rimelig riktige er økningen på barnetrinnet i nedre Vennesla fra dagens elevtall og år fram i tid på ca 340 elever. Det tilsvarer en skole på størrelse med Vennesla skole i dag. Det er fortsatt tid å bruke på planlegging for framtida, men tidshorisonten er ikke lang. Med Kvarstein skole som oppvekstsenter og Hunsfoss skole med behov for betydelig renovering, samt at det ikke er noen utvidelsesmuligheter ved Hunsfoss skole, må det vurderes hva som er den beste løsningen i et langsiktig perspektiv, og ikke bare for de nærmeste 4 5 årene. Skarpengland barneskole: Økning med ca elever fram til Skarpengland ungdomsskole: Økning med ca 30 elever fram til Eikeland skole: Økning med ca 25 elever fram til Som tidligere nevnt i dette notatet er prognosetallene for Skarpengland barneskole høge. Allerede i vil behovet for flere klasserom kunne oppstå. I forbindelse med nylig avsluttet investeringsprosjekt ved skolen har en forsøkt å ta høyde for dette. Skolen har forberedt en utbygging der personalavdelingen flyttes opp i ny 2. etasje. I forbindelse med utbygging og renovering ved skolen det siste året, er heis montert fra kjeller og klar til å gå opp til ny 2. etasje. I tillegg er det pekt på at ombygging av gammel gymsal vil gi to ekstra klasserom. Prognosene viser en elevøkning i løpet av de kommende årene på ca 70 elever på barnetrinnet og ca 75 elever på ungdomstrinnet. Eikeland skole får etter prognosene en betydelig elevvekst i årene framover. Fra inneværende skoleår og fram mot 2025 kan økningen bli på ca 30 elever. Det er en økning som skolen ikke kan dekke opp for med dagens romsituasjon. Her må utviklingen følges nøye. Avsluttende kommentarer. Dersom dagens prognosetall forteller virkeligheten de neste årene, vil elevtallet øke med ca 580 i kommunen i forhold til inneværende skoleår. Da er det også lagt inn prognosetall for Vennesla ungdomsskole, som viser en vekst i slutten av perioden på ca 50 elever. Elevøkningen vil etter prognosene være på ca 32%. Dette tilsvarer omtrent den ledige kapasiteten vi har i skolene i nedre Vennesla i dag. Administrasjonen foreslår at dagens skolestruktur opprettholdes for å kunne ta av for elevøkningen som kommer. Det vil være en kortsiktig løsning å omgjøre Kvarstein skole til oppvekstsenter og overføre elevene til Hunsfoss skole. Dette fordi det i løpet av kort tid ikke er kapasitet på Hunsfoss skole, samt at Kvarstein skole vil få en betydelig vekst fra I tillegg vil ombygging av Kvarstein skole til barnehage bety en betydelig investering. På lang sikt kan ett alternativ være å erstatte Hunsfoss skole og Kvarstein skole med en ny skole sentralt i Vennesla.

16 Anbefalinger: 1. Dagens skolestruktur opprettholdes for å kunne ta av for elevtallsøkningen de neste årene 2. Det startes forhandlinger med Vennesla menighet med tanke på kommunal overtakelse av Barnestua barnehage og utbygging av denne til en 5-avdelings kommunal barnehage. 3. For å sikre fremtidig barnehagebehov i nedre Vennesla arbeides det videre med erverv av areal i Holtet.