Vår referanse Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN

Transkript

1 Notat Til : Bystyrekomite helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi Vår referanse Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN STRUKTURELLE ENDRINGER I PLEIE OG OMSORG BYSTYRESAK 0042/04 OPPFØLGING AV BYSTYRETS VEDTAK PKT.5 BEHOVET FOR SYKEHJEMSPLASSER I DRAMMEN KOMMUNE Bakgrunn: Bystyret vedtok retningsvalg for Strukturelle endringer i pleie og omsorg , sak 0042/04 Vedtakets pkt. 5: Det skal foretas en uavhengig kartlegging av pleiebehovet for brukere innen kommunen, for å kvalitetssikre at kommunen ikke har innbyggere som burde vært på sykehjem. Saken legges fram for bystyret innen utgangen av året. Hensikt: Hensikten med dette notatet er å informere om resultatet av den uavhengige kartleggingen av pleiebehov og behov for sykehjemsplasser i Drammen kommune. Resultatet av kartleggingene: Kartleggingen har resultert i to rapporter: 1. GeriPlan rapport I, 2005 : Hvorledes unngå køer i sykehjem i Drammen Hvilke svar kan en få fra tverrsnittsundersøkelsen i 2004? På hvilket behandlingsnivå i Pleie- og omsorgstrappa befant de meget pleietrengende pasientene seg? Hvorledes er tjenesteprofilen i Drammen i forhold til sammenlignbare kommuner? Hvilke tiltak trengs for å oppnå køfrihet? 2. GeriPlan-rapport II, 2005 : Sykehjemstilbudet i Drammen, bestiller-utførermodellen, samt systematiske tiltak for å unngå køer Sykehjemsdekningen. Tildelingssystemene og evt. grunnlag for kødannelse Pasientstrømmer og behandlingskapasistet i sykehjem.

2 Hovedfunn: GeriPlan rapport I, 2005 : Hvorledes unngå køer i sykehjem i Drammen Drammen kommune har både nok sykehjemsplasser og et tilstrekkelig antall korttidsplasser for å opprettholde sirkulasjonen, men har likevel pådratt seg køproblemer. Dette kan synes paradoksalt, men denne analysen peker på to forhold som kan være en forklaring : 1. Pasientstrømmene inn og ut av sykehjem har ikke vært effektive. Dette skyldes ikke manglende dimensjonering av plasser i sykehjem og omsorgsboliger, men påviselige svakheter ved driften. 2. Drammen er i den spesielle situasjonen at dekningen av pleie- og omsorgstjenester i aldersgruppen år ( som er den sentrale i eldreomsorgen ) er like god som i sammenlignbare kommuner på Østlandet. Likevel er det køer i sykehjemmene. Dette skyldes trolig flere forhold, først og fremst svikt i systemene for tildeling av plasser på riktig nivå. I tillegg har samarbeidet mellom de ulike deler av pleie- og omsorgstjenestene tydeligvis ikke vært godt nok i forhold til målet om køfrihet i sykehjem. GeriPlan-rapport II, 2005 : Sykehjemstilbudet i Drammen, bestiller-utførermodellen, samt systematiske tiltak for å unngå køer Når en ser på det totale bildet for pleie- og omsorg slik det har utviklet i den siste fireårsperioden, er det i tillegg flere forhold som bidrar til at det blir press og køer til sykehjemsnivået. Det kan pekes på tre konkrete forhold : 1. En meget stor del av ressursene i de hjemmebaserte tjenesten går til det laveste nivået, dvs. hjemmehjelp i vanlige boliger. Denne type tjenester bidrar ikke til å lette presset på sykehjemmene fordi dette er en brukergruppe med meget små behov, kfr. resultatene av tverrsnittsundersøkelsen ( 6 ). 2. Det har vært en betydelig reduksjon av dekningen av hjemmesykepleie- og hjemmehjelp gitt i kombinasjon. Denne tjenesten er en av de viktigste for å holde brukerne i egen bolig ( kombinert med avlastnings- / korttids-opphold i sykehjem ). 3. Omsorgsboligene har blitt fylt opp med relativt friske brukere, noe som reduserer kommunens mulighet til å tilby en mellomløsning ( serviceboliger) til de friskeste sykehjemskandidatene, dvs. utnytte de mulighetene som ligger i LEON-prinsippet. Kommentar til pkt.1 GeriPlan-rapport 2: Dette er nå i ferd med å endre seg med endret tildelingspraksis og revurdering av hjemmehjelpsvedtak. Rapportene anbefaler også tiltak som vil bli fulgt opp i videre utvikling av tjenesten. Det er inngått en samarbeidsavtale med GeriPlan om bistand i denne prosessen. Vedlegg:

3 1. Geriplanrapport Geriplanrapport Vedlegg 1: GeriPlan rapport I, 2005 : Hvorledes unngå køer i sykehjem i Drammen. - Hvilke svar kan en få fra tverrsnittsundersøkelsen i 2004? - På hvilket behandlingsnivå i Pleie- og omsorgstrappa befant de meget pleietrengende pasientene seg? - Hvorledes er tjenesteprofilen i Drammen i forhold til sammenlignbare kommuner? - Hvilke tiltak trengs for å oppnå køfrihet? Utkast av 17. februar med revisjon 24.februar 2005 Sammendrag Drammen kommune har både nok sykehjemsplasser og et tilstrekkelig antall korttidsplasser for å opprettholde sirkulasjonen, men har likevel pådratt seg køproblemer. Dette kan synes paradoksalt, men denne analysen peker på to forhold som kan være en forklaring : 1. Pasientstrømmene inn og ut av sykehjem har ikke vært effektive. Dette skyldes ikke manglende dimensjonering av plasser i sykehjem og omsorgsboliger, men påviselige svakheter ved driften. 2. Drammen er i den spesielle situasjonen at dekningen av pleie- og omsorgstjenester i aldersgruppen år ( som er den sentrale i eldreomsorgen ) er like god som i sammenlignbare kommuner på Østlandet. Likevel er det køer i sykehjemmene. Dette skyldes trolig flere forhold, først og fremst svikt i systemene for tildeling av plasser på riktig nivå. I tillegg har samarbeidet mellom de ulike deler av pleie- og omsorgstjenestene tydeligvis ikke vært godt nok i forhold til målet om køfrihet i sykehjem. Dette viser seg i første omgang ved at en betydelig del av ressursene i de hjemmebaserte tjenestene har gått til brukere med de laveste behovene, dvs. til de som kun får hjemmehjelp og bor i vanlig bolig. Hvorledes kan en bøte på disse svakhetene? Tre svar som framstår som mest nærliggende : 1. Samarbeidet mellom hjemmebaserte tjenester og institusjonene må bedres slik at en har et felles mål om å unngå sykehjemskø. Dette bør både skje gjennom overordnet planlegging, og praktisk samarbeid på distriktsnivå. Tverrsnittsundersøkelsen viste at en relativt høy andel av de mest pleietrengende befant seg på lavere behandlingsnivåer enn sykehjem. 2. Kriteriene for å få hjemmebaserte tjenester på lave tjeneste-nivåer ( først og fremst hjemmehjelp i vanlig bolig) bør innskjerpes, og frigjorte

4 hjemmehjelpsressurser overføres fra laveste nivå til mellomnivåene. 3. Tildelingspraksis for omsorgsboliger må revurderes, og et minimumskrav bør være at bruker/pasient også må trenge hjemmesykepleie for å komme i betraktning. Omsorgsbolig med hjemmebaserte tjenester bør i framtiden framstå som et reelt mellomnivå, og bli et attraktivt alternativ til de friskeste sykehjemskandidatene. Dette vil kunne redusere etterspørselen etter sykehjemsbehandling og har vært en viktig strategi i mange kommuner. 1. Innledning med problemstillinger og beskrivelse av datatilfang 1.1 Tolkning av oppdraget Utgangspunktet for denne rapporten er kommmunestyrevedtak i sak 0042/04, pkt 5 : Det skal foretas en uavhengig kartlegging av pleiebehovet for brukere innen kommunen for å kvalitetssikre at kommunen ikke har innbygger som burde vært på sykehjem ( 1 ). Et slikt oppdrag kan forstås på to måter : 1. Alle innskrevne brukere av pleie- og omsorgstjenester skal kartlegges for å få svar på om det er pasienter og brukere med behov for sykehjemsplasser som behandles på for lave nivåer, spesielt om det er et underskudd av sykehjemsplasser i forhold til de registrerte behov. 2. Utgangspunktet for dette vedtaket var imidlertid at Drammen var kommet i en situasjon hvor 27 personer sto på venteliste til sykehjem, noe som ble oppfattet som en krisesituasjon. Problemet ble løst ved at 22 plasser som hadde stått ubenyttet, ble aktivert. Ut fra denne situasjonen kan vedtaket også tolkes slik at politikerne ønsker en faglig vurdering av krav til den framtidige dimensjoneringen av sykehjemsnivået i Drammen for å unngå kødannelse. GeriPlan har valgt å tolke oppdraget på den siste måten fordi det gir en mer konstruktiv tilnærming til kjerneproblemet som er å forebygge situasjoner med sykehjemskø. 1.2 Datamateriale Kommunen er i en gunstig situasjon når det gjelder datamateriale for å besvare spørsmålet om sykehjemsbehov og dimensjonering av sykehjemsnivået. GeriPlan gjennomførte i samarbeid med de faglige lederne i produksjonsapparatet en tverrsnittsundersøkelse av alle innskrevne brukere i januar Denne undersøkelsen er uavhengig i den forstand at den er gjennomført etter GeriPlans metodikk og kvalitetssikret ut fra vitenskapelige standarder. Det var ikke lagt inn føringer fra kommunens side. Det innsamlede materialet var grunnlag for en rapport om status for Pleie- og omsorgstjenestene i Drammen i 2004 ( 2 ). I tillegg finnes det Kostra-materialer som gjør at en kan sammenligne forholdene i Drammen med tilsvarende større kommuner på Østlandet for å se på Drammens plassering i en slik sammenheng.

5 2. Andel av de innskrevne brukerene/pasientene med behov for sykehjemsbehandling. Spørsmålene som denne rapporten vil gi svar på 2.1 Fordeling av brukernes behov I alt omfatter materialet opplysninger om 2560 brukere/pasienter og registreringen ble foretatt slik at det er mulig å koble vurderinger av tjenestebehov i forhold til alder og behandlingsnivå. Dette gjør det mulig å omorganisere dataene slik at en kan utarbeide rapporter som viser sammenhengen mellom behov til de innskrevne brukerne/pasientene og tjenesteproduksjon. Ved registreringen ble brukerne fordelt på fem behovsgrupper vurdert ut fra fagpersonenes faglige skjønn, og resultatet vises i Tabell 1. Tabell 1. Fordelingen av behovene til brukerne. GeriPlan-inndeling av behovsbrupper. Antall og prosent Behovsgrupper Antall Prosent Selvhjulpen 29 1,3 Delvis selvhjulpen ,6 Delvis hjelpetrengende ,5 Meget hjelpetrengende ,7 Totalt hjelpetrengende 148 6,9 I alt ,0 Dersom en antar at alle som var Totalt hjelpetrengende og 3/4 av de som var Meget hjelpetrengende burde behandles på langtidsplass i sykehjem, viser dette materialet et behov på 450 langtidsplasser i sykehjem. I punktene 3.1 og 3.2 gis en mer detaljert beskrivelse av den faktiske situasjon i 2004, men beregninger av sykehjemsbehovet i perioden Spørsmål som denne rapporten vil besvare, basert på situasjonen i 2004 slik den ble beskrevet gjennom tverrsnittsregistreringen I første omgang er det tre sentrale spørsmål : - Hvor stor andel av brukerne/pasientene på de ulike nivåene hadde behov som kvalifiserte til behandling i langtidsplass på sykehjemsnivå? - Hvor mange personer ( antall og forekomst per 1000 innb. ) var klassifisert som sykehjemstrengende dersom en legger vurderingene ved tverrsnittundersøkelsen til grunn? - Hvor stor vil sjansene være for køer i sykehjem i perioden fram til 2010 med dagens dimensjonering av kort- og langtidsplasser?

6 3. Resultater og funn A. Basert på tverrsnittsundersøkelsen fra januar Forekomsten av brukere og pasienter som ble registrert med store behov for tjenester sykehjemsbrukerne og potensielle sykehjemsbrukere Tabell 3 viser forholdet mellom det aktuelle behandlingsnivå og behovsvurderingen og er en hovedtabell i forhold til spørsmålet fra kommunestyret. Når det gjelder de som var Totalt hjelpetrengende ble det registrert 148 pasienter og av disse var 127 eller 85 prosent behandlet i sykehjem, mens de øvrige 22 var enten i omsorgsboliger ( 8 ) eller i vanlig bolig ( 14 ). Dette viser at det ikke er fullt samsvar mellom behov og nivå plassering, selv ikke for de som var Totalt hjelpetrengende. Dette skyldes trolig at disse pasientene og deres familie eller pårørende ikke ønsker overføring til sykehjem. Denne beslutningen kan være tidsbegrenset eller permanent, avhengig av sykdommens forløp eller den sykes ønsker. Det er også en viss mulighet for at noen av disse faktisk sto i en kø for å få sykehjemsplass. For de som var meget hjelpetrengende var situasjonen den at 241 eller 58 prosent av de som var i denne gruppen ble behandlet i sykehjem. Dette betyr at en relativt stor andel befant seg i omsorgsboliger ( 34 ) eller i vanlige boliger med hjemmebaserte tjenester ( 139 ). Tabell 3. Antall personer/pasienter med store behov fordelt på de ulike nivåene i pleie- og omsorgstrappa. Prosentfordeling. Tverrsnittsundersøkelsen 2004 Registrert behandlingsnivå Registrert hjelpebehov Meget hjelpetrengende Totalt hjelpetrengende Sum Prosentfordeling Sykehjem, skjermet enhet ,5 Sykehjem, langtidsplass ,8 Sykehjem, korttidsplass ,8 Omsorgsboliger ,6 Vanlig bolig med hj.spl. + hj.hj ,6 Vanlig bolig med hj.spl ,3

7 Vanlig bolig med hj.hj ,4 Sum ,0 Tabell 3 gir grunnlag for å trekke en viktig konklusjon : Ca. to tredjedeler av brukere/pasienter med store behov ble behandlet i sykehjem. Det betyr at en relativt stor andel var plassert på lavere behandlingsnivåer. Dette er i samsvar med resultatene av flere undersøkelser av eldrebefolkningen : De fleste ønsker selv å bli behandlet hjemme dersom dette er faglig forsvarlig. Med en stadig sterkere utbygging av de hjemmebaserte tjenestene med døgnbasert drift, har mulighetene for å bli behandlet utenfor institusjon blitt stadig større, selv for de som er totalt hjelpetrengende. En annen viktig observasjon er at det var meget få pasienter med store behov som befant seg i Vanlig bolig med kun hjemmehjelp som er det laveste nivået for hjemmebaserte tjenester i Drammen, kun fire av 641 personer. Dette er under en prosent og viser at nivådifferensieringen ved tildeling av hjemmebaserte tjenester fungerer i Drammen. Derimot var det en relativt stor andel i det nest laveste nivået Vanlig bolig med kun hjemmesykepleie, i alt 144 av 371, dvs. 39 prosent. Dette funnet understreker betydningen av hjemmesykepleie som et viktig tiltak for å redusere etterspørselen etter sykehjemsplasser. På den annen side vil hjemmehjelp gitt alene ha relativt liten effekt på etterspørselen etter institusjonsplasser. 3.2 Forekomsten av pasienter med store behov svarende til langtidsplass i sykehjem - i de ulike aldersgruppene, og beregning av endringer i størrelsen på denne pasientgruppen i perioden 2004, 2005 og 2010 Det er viktig å få en oversikt over størrelsen på eldrebefolkningen i Drammen sett i forhold til køer til sykehjem. Det er ikke nok med en statistikk for kun den delen av befolkningen som er innskrevet i pleie- og omsorgstjenestene. Dette er først og fremst viktig når en skal se på utviklingen av behovene i tiden fram mot For å gjøre dette trengs det en oversikt over folketallet fordelt på aldersgrupper, og dessuten må en legge noen forutsetninger til grunn for beregningene. Disse er som følger : - Det må antas at det finnes en skjult kø av brukere som ikke ønsker hjelp av det offentlige. Basert på fordelingen i Tabell 3 der det ble påvist et lite antall i gruppen Vanlig bolig med kun hjemmehjelp og noe over hundre slike pasienter i gruppen Vanlig bolig med kun hjemmesykepleie, kan en anslå at dette vil være et relativt begrenset antall, kanskje rundt personer totalt i kommunen. Dette vil i så fall bety at tverrsnittsmaterialet har en underregistrering av

8 sykehjemspopulasjonen på maks. 5 prosent. Dette er et lite tall og det er ingen grunn til å tro at den skjulte køen vil forsvinne i løpet av denne tidsperioden. Denne typen marginal befolkning som motsetter seg storsamfunnets behandlingstilbud vil trolig fortsette å være relativt konstant over tid. - Kriteriene for innleggelser i langtidsplasser i sykehjem, og de aldersspesifikke forekomster av sykehjemspasienter i befolkningen holdes konstant i perioden Tabell 4 viser et viktig funn : Beregnet antall langtidsbrukere i sykehjem vil kun øke fra 455 pasienter i 2004 til 472 pasienter i 2010, dvs. 17 pasienter eller 3.7 prosent. Dette betyr at behovene for sykehjemsplasser ikke vil øke nevneverdig i den kommende fem års perioden dersom kriteriene for sykehjemsinnleggelse holdes konstant i denne perioden. Som det er beskrevet i kommentarene til Tabell 3 representerer beregningene trolig en innebygget buffer på 10 prosent. Det betyr at dekningen i 2004 på 422 langtidssenger vil være nok til å unngå en kø, mens den kritiske grensen for behovet for senger i 2010 vil være rundt 420. Dette betyr at dagens dekningen på 422 langtidssenger så vidt vil være nok til å unngå en kø i perioden Dette er imidlertid en projeksjon med betydelig usikkerhet. Konklusjon : Sykehjemsnivået i Drammen synes å være tilstrekkelig godt utbygd til å unngå køer i perioden , forutsatt at driften er effektiv nok. Tabell 4. Alderspesifikk forekomst av sykehjemspasienter(langtidsplasser) beregnet ut fra tverrsnittsregistreringen i Antall pasienter per 1000 innb. Projeksjoner for forekomst i 2005 og 2010 betinget av at kriteriene for innleggelser og de aldersspesifikke forekomster holdes konstant Aldersgrupper Folketall 2004 Meget hjelpetrengende Totalt hjelpetrengende Beregnet antall sykehjems - brukere, 2004* Beregnet antall sykehjems - brukere per 1000 innb. Beregnet antall sykehjems - brukere, 2005 Beregnet antall sykehjems - brukere, , , , , , Sum

9 * Disse tallene er beregnet ut fra en forutsetning om at alle pasienter som ble klassifisert som Totalt hjelpetrengende og ¾ av alle i gruppen Meget hjelpetrengende er lagt i denne gruppen. Dette er trolig et for høyt anslag, siden Tabell 2 viste at 15 prosent av de Totalt hjelpetrengende og 42 prosent av de Meget hjelpetrengende ble behandlet utenfor sykehjem, i alt 195 pasienter, eller 35 prosent av de som hadde store behov. Imidlertid fantes det en del langtidspasienter i korttidsplassene anslagsvis pasienter som relativt raskt ville bli overflyttet til langtidsplasser. Dette betyr at antallet beregnede sykehjemspasienter i Tabell 4 er noe for høyt, anslagsvis pasienter, dvs. ca. 10 prosent. Dette er imidlertid akseptabelt i planleggingsøyemed og representerer en slag føre var - beregning i forhold til å forebygge sykehjemskøer. Figur 1 viser den betydelige vekst det er i behovene med økende alder og betydningen av de aller eldste aldersgruppene ( år og 90 år +) for det totale behovet for sykehjemssenger. Figur 1. Aldersspesifikk forekomst av pasienter med store behov, tilsvarende langtidsplass i sykehjem beregnet ut fra tverrsnittsundersøkelsen Antall sykehjemspasienter per 1000 innb Aldersgrupper Som en kan lese direkte ut av Tabell 4 vil rundt 13 prosent av alle i aldersgruppen år trenge en langtidsplass i sykehjem, mens denne andelen øker til 25 prosent i aldersgruppen 90 år Behovene til brukere av korttidsplasser Som det er beskrevet i kapittel 2.2 Sykehjemsdekning er det stor forskjell på brukere/pasienter i langtids- og korttidsplasser i sykehjem. De som behandles på disse nivåene representerer to ulike pasientstrømmer som må adskilles når en skal se på dimensjoneringen av sykehjemstilbudet. I prinsippet har disse behandlingsnivåene to ulike formål : Langtidsplassene skal benyttes av personer med meget store behov og de skal få være på dette nivået i pleie- og omsorgstrappa til de dør. Korttidspasientene er på den annen side en meget uensartet gruppe, mange skal tilbakeføres til et lavere nivå - vanligvis vanlig bolig. Men en viktig undergruppe har store behov og vil enten dø relativt fort eller har

10 så store behov at de må overflyttes til langtidsopphold. Hensikten med korttidsplassene er først å fremst å vedlikeholde en pasientstrøm slik at det ikke blir kø. Tabell 5 viser fordelingen av behovene til de som var innlagt i korttidsplasser i sykehjemmene i Drammen ved tverrsnittsregistreringen i 2004, og viser at 12 av de 89 pasientene var Totalt hjelpetrengende, mens 37 var Meget hjelpetrengende, henholdsvis 13,5 og 41,6 prosent. Det betyr at litt over halvparten av pasienter på dette behandlingsnivået ble klassifisert med store behov, mens en relativt stor andel ville kunne klare seg på lavere behandlingsnivåer. Tabell 5. Inndeling i behovsgrupper for korttidspasientene ved tverrsnittsregistreringen i 2004 Behovsgrupper Antall Prosentfordeling Selvhjulpen 3 3,4 Delvis selvhjulpen 16 18,0 Delvis hjelpetrengende 21 23,6 Meget hjelpetrengende 37 41,6 Totalt hjelpetrengende 12 13,5 I alt ,0 B. Resultater basert på Kostra-tall for kommunegruppe 13 fra 2002 for aldersgruppen år I denne delen av rapporten vil vi vise forbruket av hjemmebaserte tjenester og sykehjem i Drammen og sammenlignbare kommuner på Østlandet ( Oslo er holdt utenfor ). Drammen kommune er plassert i kommunegruppe 13, som omfatter de 18 største kommunene, hvorav Bærum er den største og Oppegård den minste. Datamaterialet består av kommunenes egen innmelding til Statistisk sentralbyrå og omfatter forbruksdata for GeriPlan har tatt ut forbruket for aldersgruppen år for å gjøre sammenligningen så oversiktlig og standardisert som mulig slik at sammenligningen ikke forstyrres av demografiske ulikheter. Denne aldersgruppen er tatt ut fordi den er helt sentral i eldreomsorgssammenheng, og fordi mange sykehjemspasienter får sin første innleggelse i sykehjem nettopp når de er i dette aldersintervallet. Ved gjennomføringen av analysen viste det seg at det forelå en overrapportering fra kommunens side for hjemmetjenestene i I samarbeid med Hans Tune er denne statistikken nå kvalitetssikret, slik at dataene fra Drammen som ligger til

11 grunn for analysen i dette kapittelet er i samsvar med den reelle tjenesteproduksjonen. 4. Resultater basert på datamaterialet for kommunegruppe 13 og forbruksmønsteret i aldersgruppen år 4.1 To sentrale spørsmål Med data fra dette materialet vil vi kunne svare på følgende spørsmål : a. Hvilken forbruksprofil har Drammen sammenholdt med sammenlignbare kommuner? b. I Hvilken grad har Drammen klart å bygge opp tilbudet av hjemmebaserte tjenester slik at de vil kunne redusere etterspørselen og behovene for sykehjemstjenester? 4.2 Svar på spørsmålet om forbruksprofil Figur 2 viser et koordinatsystem som plasserer Drammen som et punkt ( x- og y- verdi) sammen med plasseringen til de øvrige kommunene. Punktene viser forbruket av hjemmebaserte tjenester ( x-aksen ) og sykehjem ( y-aksen ). Plasseringen i figuren viser både dekning og fordeling av pasienter/brukere på de to hovednivåene i tjenestesystemet. Figur 2. Forbruksprofilen i Drammen for aldersgruppen år i 2002 for større kommuner på Østlandet ( kommunegruppe 13 ). Koordinatsystemet viser dekningen av hjemmebaserte tjenester og sykehjemsforbruket Figur 2 viser at Drammen lå i sentrum av denne figuren, dvs. i gjennomsnittet når det gjelder forbruksprofil i Balansen mellom utbygging av hjemmesykepleie- og hjemmehjelp Figur 3 viser forholdet mellom forbruket av hjemmehjelp gitt alene ( y-aksen) og av hjemmesykepleie evt. gitt i kombinasjon med hjemmehjelp ( x-aksen). alene.

12 Figur 3. Sammenhengen mellom forbruk av hjemmesykepleie evt. i kombinasjon med hjemmehjelp og hjemmehjelp gitt alene i aldersgruppen år i Antall brukere/pasienter per 100 innb. I Figur 2 plasserte Drammen seg som en gjennomsnittskommune, mens kommunen er en utligger i Figur 3. Dette skyldes at Drammen hadde et høyt forbruk av hjemmehjelp gitt alene, vel og merke av tjenester for brukergruppen med de minste behovene i denne sektoren. Kfr. for øvrig funnene i tverrsnittsregistreringen i 2004 som viste det samme ( 2 ). Dette kan tyde på at Drammen har utviklet en tjenesteprofil gjennom mange år, karakterisert med lave terskler for å tildele hjemmehjelp alene. I tverrsnittsmaterialet fra 2004 var det hele 641 brukere i denne gruppen. En regresjonsanalyse viser at det er en negativ sammenheng mellom de to variablene, og at en kan snakke om hjemmehjelpskommuner som befinner seg i øvre venstre del av figuren, og hjemmesykepleiekommuner som ligger nede til høyre. 5. Diskusjon Første punkt på dagsorden i en diskusjon om køer i sykehjem, er spørsmålet om tilbudet er godt nok dimensjonert. Her er svaret ja. Drammen har en dekning av sykehjemsplasser som er på linje med andre sammenlignbare kommuner, og med den siste utvidelsen til 506 plasser er dekningen 17,8 plasser per 100 innb. 80 år og eldre, noe som er omtrent på gjennomsnittet for større Østlandskommuner ( 4 ). Teoretisk sett bør det derfor ikke være sykehjemskøer i Drammen. En grunnleggende forutsetning for å oppnå køfrihet i sykehjem er at det er en balanse mellom behovene i befolkningen og strukturen på tjenestetilbudet, kombinert med en faglig riktig tildelingspraksis. Både tverrsnittsundersøkelsen fra 2004 og Kostra-tallene fra 2002 viser at Drammen har en profil med dominans

13 av det laveste nivået i Pleie- og omsorgstrappa - hjemmehjelp gitt alene i vanlig bolig - slik at en meget høy andel av brukerne har små behov for hjelp. Dette har preget brukergruppen idet 25 prosent av alle brukere av pleie- og omsorgstilbudet i tverrsnittsundersøkelsen befant seg på dette nivået i 2004 ( 2 ). Dette kan tyde på at Drammen kommune har prioritert å gi hjelp til mange søkere, mens den mindre, men betydelig viktigere gruppen med store behov, ikke har fått en stor nok del av ressurser, for eksempel tilbud om hjemmesykepleie i kombinasjon med hjemmehjelp. I en slik situasjon vil det kunne oppstå sykehjemskøer, særlig dersom bruken av korttidsplasser og pasientstrømmene i sykehjem blir utilstrekkelige til å møte behovene. På den annen side har Drammen en sykehjemsdekning som bør være tilstrekkelig dimensjonert for å unngå kødannelse. Med dette utgangspunktet blir det klart at det andre hovedproblemet i Drammen synes å ha vært en manglende vektlegging av ressursene som har gått til mellomnivået i Pleie- og omsorgstrappa : Tilbudet av omsorgsboliger koblet til et tilbud av hjemmesykepleie og hjemmehjelp i kombinasjon. Videre kan det se ut som det har vært en ineffektiv eller for lite målrettet pasientstrøm inn- og ut av korttidsplasser i sykehjem, i forhold til å forebygge en sykehjemskø. I de siste årene har det viktigste virkemiddelet for å forebygge kødannelse i sykehjem i norske kommuner vært å bygge ut omsorgsboliger kombinert med en tilstrekkelig tilgang på hjemmesykepleie- og hjemmehjelpstjenester slik at det skal finnes et godt alternativ til sykehjem. Tilbudet av omsorgsboliger i Drammen er i og for seg tilstrekkelig, men tverrsnittsundersøkelsen fra 2004 og analysen av sirkulasjonen i omsorgsboligene fra september 2004 ( 3 ) viste at tildelingspraksis de senere årene synes å ha vært uheldig. I stor grad har omsorgsboligene blitt fylt opp med relativt friske eldre, slik at de gjennomsnittlige behovene til beboerne på dette nivået ikke var særlig større enn tilsvarende pasientgruppe i vanlige boliger. Dette betyr også at dødeligheten til beboerne i omsorgsboligene vil være relativt lav i den kommende fem-årsperioden. Og det vil igjen medføre at det blir få ledige plasser på dette nivået som vil kunne avlaste presset på sykehjemmene i tiden som kommer. Konklusjonen er at Drammen kommune gjennom flere år synes å ha kanalisert mye personellresurser ( hjemmehjelpere ) til det laveste nivået i pleie- og omsorgstrappa, uten å ha hatt god nok kontroll på pasientstrømmene i sykehjemsnivået. Dette vises gjennom en ubalanse i profilen slik at Drammen gjennom flere år har hatt et meget høyt totalt forbruk av hjemmehjelp alene til en gruppe brukere med små behov, mens tilbudet av hjemmesykepleie har vært

14 relativt beskjedent. I praksis har kommunen ikke sikret køfrihet på sykehjemsnivå fordi denne tjenesteprofilen er til liten hjelp for den gruppen av brukere som har store behov og som derfor trenger enten sykehjem eller hjemmesykepleie. Den enkleste måten å endre denne profilen på, er å endre tildelingsrutinene og bli strengere med tildeling av hjemmehjelp alene til brukere i vanlig bolig. Derved vil det frigjøres hjemmehjelpere som bør kunne omdirigeres til mer pleietrengende brukere og pasienter i mellomnivået. Samtidig må kriteriene for å få omsorgsboliger innstrammes, slik at de relativt få plassene som blir ledige i den neste femårs perioden tildeles brukere med større/store behov som et alternativ til langtidsplass i sykehjem. 6. Referanser 1. Kommunestyrevedtak fra desember GeriPlan rapport I : Pleie- og omsorgstilbudet i Drammen kommune i En beskrivelse og analyse av brukernes behov og tjenesteprofilen i kommunen. Hvorledes vil behovene utvikle seg fram mot 2010? Hvorledes er ressurs-bruken på dette tjenesteområdet i forhold til sammenlignbare kommuner? Utkast av 18. februar Ferdigstilt 10.mars GeriPlan-rapport VI 2004 : Pleie- og omsorgstjenestene til beboere i Drammen Sirkulasjonen av plasser i omsorgsboliger i Delrapport II 4. GeriPlan-rapport II 2005 : Sykehjemstilbudet i Drammen. Bestiller utførermodell og systematikk for å unngå køer. Utkast av 17. februar 2005

15 Vedlegg 2: GeriPlan-rapport II, 2005 : Sykehjemstilbudet i Drammen, bestiller-utførermodellen, samt systematiske tiltak for å unngå køer Utkast av 17. februar med revisjon 24.februar 2005 Sammendrag Denne rapporten tar for seg problematikken rundt køer i sykehjem. Datagrunnlaget er tatt fra Kostra-statistikken og statistikk fra tildelerfunksjonen. Det er flere viktige funn: - Køene i sykehjemmene høsten 2004 var en naturlig konsekvens av at det ble fattet flere vedtak om tildelinger enn det antallet utskrivinger tillot. Opprettelsen av 22 flere sykehjemsplasser vil kun bety en midlertidig løsning. Dersom det ikke blir balanse mellom antall tildelinger og antall utskrivinger vil det relativt fort komme en ny kø. - Vedtaket om helgestengning av en del korttidsplasser er uheldig sett fra en faglig synsvinkel. Det skaper unødvendig mye administrativt ekstraarbeid, og et slikt tilbud vil favorisere de friskeste pasientene som er mest mobile og lettest å flytte. Den motsatte strategien bør velges : Gi et bedre tilbud til de sykeste som ikke vil flytte fra sykehjemmet etter et relativt kort opphold. - Det har vært en reduksjon av tilbudet av hjemmesykepleie og hjemmehjelp gitt som kombinasjon, i løpet av de fire siste årene. Dette er et av de viktigste tiltak for å holde en del relativt meget hjelpetrengende i vanlig bolig eller i omsorgsboliger, og derved avlaste presset på sykehjemsplasser. Paradokset i Drammen slik status viser seg i dag, er at dimensjoneringen av sykehjemsnivået og de hjemmebaserte tjenestene synes å være tilstrekkelig godt til å unngå kødannelse på de høyeste nivåene. Det er på drifts- og styringssiden det synes å svikte, og utfordringene kan utformes i to spørsmål og en kommentar : - Hvorledes få til et bedre samarbeid mellom de ulike tjenestetyper slik at pasientstrømmen inn og ut av sykehjem blir mer effektiv?

16 - Hvorledes velge ut de rette brukerne til de rette behandlingsnivåene slik at de som har størst behov blir prioritert? Dette kan også medføre at brukerne med de minste behovene blir nedprioritert i ressurskampen. 1. Innledning. Problemstillinger. Datamaterialer. Metoder Denne rapporten er den andre av tre rapporter som belyser sykehjemstilbud, pasientstrømmer og køtendenser i sykehjemmene i Drammen. De to andre behandler forholdet mellom behovene til brukerne og behandlingsnivåene ( 1 ) og pasientstrømmene ( 2 ). Følgende forhold vil bli drøftet i denne rapporten : 1. Sykehjemsdekningen. 2. Tildelingssystemene og evt. grunnlag for kødannelse. 3. Pasientstrømmer og behandlingskapasistet i sykehjem. 2. Sykehjemsdekning og sykehjemsstruktur. Tildelingssystemer og køer Sykehjemsbehandlingen representerer det høyeste nivået i Pleie- og omsorgstrappa, og er av helt sentral betydning for de pasientene som har store behov og som ikke kan behandles i vanlig bolig eller omsorgsbolig. Dette tilbudet er meget differensiert med flere tjenestenivåer. 2.1 Tre nivåer av sykehjemsbehandling Ved tverrsnittregistreringen ble sykehjemspasientene inndelt i tre grupper med utgangspunkt i behandlingsnivåene i sykehjemmet : - Skjermet avsnitt - Langtidspasienter - Pasienter på korttidsopphold. Korttidspasientene omfatter en relativt heterogen pasientgruppe : Ferdigbehandlede pasienter fra sykehus og ulike brukere grupper i avlastningsopphold, rehabiliteringsopphold samt observasjonspasienter, rotasjonspasienter etc. I forhold til køproblematikken i sykehjem kan de to første kategoriene slås sammen i en gruppe : Langtidsplasser. Pasientene i disse sykehjemssengene har store behov og en gjennomsnittlig liggetid på rundt to år. De fleste skrives ut som følge av dødsfall. Korttidsplassene befolkes av brukere som primært skal overflyttes til lavere

17 nivåer ( egen bolig ), men erfaringsmessig vil ca. 15 prosent overflyttes til en langtidsplass ( når den blir ledig ) fordi de har store behov Dekningsgrader for sykehjem i Drammen Tabell 2 viser antall sykehjemsplasser de fire siste årene fordelt på kort- og langtidsplasser og som dekningsgrader i forhold til aldersgruppen 80 år og eldre. Den viser at antallet plasser har holdt seg relativt konstant i denne perioden, og at dekningen i 2005 er litt høyere enn i de tidligere år. Endringene er imidlertid marginale, og i løpet av 2004 er det innført helgestenging i en del korttidsplasser, noe som har konsekvenser både strukturelt og funksjonelt. Effekten er først og fremst en reduksjon av kapasitet og mindre tilgjengelighet til korttidsplasser. Tabell 2. Antall sykehjemsplasser fordelt på kort- og langtidsplasser og som dekningsgrader i forhold til aldersgruppen 80 år og eldre. Per Tidspunkt Antall plasser totalt Antall korttidsplasser Antall langtidsplasser Andel korttidsplasser, prosent ,5 17, ,7 17, ,1 17,4 Antall plasser per 100 innb. 80 år ( 487)* 96 ( 75 )* ,6 ( 15,4 )* 17,8 ( 17,1 )* *I løpet av 2004 ble det innført helgestengning for antall korttidsplasser slik at den reelle kapasiteten ble redusert. Dette er nærmere forklart i kapittel Reviderte og korrigerte tall for korttidsplasser i sykehjem i Tabell 3 dokumenterer at antall korttidsplasser i realiteten er 75 plasser på helårsbasis og ikke 90 som er det offisielle tallet som kommunen opererer med. Dette betyr at tilbudet ikke er 509 plasser, men 487 plasser og dekningen for sykehjem i Drammen blir dermed 17,1 plasser per 100, 80 år og eldre, kfr. tallene i Tabell 2. Andelen korttidsplasser blir også redusert til 15,4 prosent. Denne endringen i tilbudet har blitt innført gradvis i løpet av 2004 : De 11 plassene på Fredholt har vært stengt annenhver helg hele året. De 8 plassene på Åssiden har vært stengt annenhver helg fra uke 17 i Plassene på Hamborgstrøm og Strømsø (totalt 25) ble holdt stengt annenhver helg fra mai/juni.

18 Disse plassene benyttes i hovedsak som plasser for rullerende opphold. Dersom bruker ikke kan skrives ut blir de flyttet til en avdeling som ikke stenger i helger. Dette medfører en opphopning av de dårligste på disse plassene. Bare unntaksvis har bruker kommet tilbake til samme plass etter en helg hvor avdelingen har vært stengt. Vil også nevne at 6 plasser har vært holdt ledig på Losjeplassen fra 1.november i påvente av at de skal benyttes som plasser for palliativ behandling. Disse blir gradvis tatt i bruk fra 1. febr. i år, og starter med 2 brukere. Konsekvensene av disse innskrenkingene er mindre kapasitet i sykehjemsnivået og dermed en mindre pasientstrøm. Dette bidrar til kødannelse og er også et lite heldig signal til resten av tjenesteapparatet. Rent faglig er det uheldig av to grunner : 1. Sykehjemsnivået behandler de sykeste pasientene og de fleste av disse har kroniske sykdommer. Dette tilsier at tjenestetilbudet bør være helkontinuerlig. Faglig sett er det bedre å ta bort senger for 100 % av tidsforløpet i stedet for diskontinuerlig. ( Dvs. tilbudet bør være 75 permanente korttidssenger i stedet for 40 permanentene og 44 diskontinuerlige plasser som i dag ), selv om dette av økonomiske grunner er en dyrere løsning. 2. I alt 44 pasienter må hver week-end taes ut av korttidssengene og overføres til lavere behandlingsnivå. Dette krever et administrativt merarbeid og betyr en overføring av pasienter til de hjemmebaserte tjenestene som er lavere bemannet i helgene. En faglig vurdering tilsier at dette er en lite tilfredsstillende ordning. Tabell 3. Oversikt over plasser i institusjonene pr korrigert for stengning av korttidsplasser i helgene Navn på institusjonen Antall plasser Kommentarer Åssiden bo- og servicesenter Totalt Langtid Korttid Rehab. Demens 64 8 ** 56 Korttidsplasser for demente Landfalløya To av de som er på korttidsopph. har langtidsvedtak. (Sju av de som er på korttidsopph. pr. i dag kan ikke reise hjem, vil derfor mulig bli innvilget vedtak for langtid.) Hamborgstrøm ** 8 Losjeplassen Seks plasser til palliativ beh. som starter 1. febr Gulskogen

19 Strømsø ** korttid = 12 korttid + 10 avlastn.** Åskollen * * Seks plasser for psyk/rus Fjell Konnerud Fredholt ** = korttidsplasser for demente Sum ** ** Betyr stengt annenhver helg (det vil si 11 døgns opphold fra mandag middag til fredag middag uken etter). Totalt 44 plasser. Beregning av reelt tilbud : Langtid = 295 plasser. Korttid = 40 kontinuerlige plasser, mens 44 er 11/14-dels plasser. Seks korttidsplasser for psykiatri/rus utgår fra dette tilbudet. Antall tilgjengelig korttidskapasitet på årsbasis blir da : x 11/14 = 75 plasser. Totalt på årsbasis : = 487 plasser. 2.4 Køen til sykehjem i Drammen høsten 2004 Sykehjemsvedtaket i kommunestyret ble utløst av opplysningen om en venteliste på 27 plasser ( 3 ). Etter GeriPlans faglige vurderinger av kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten, skal kø i sykehjem ikke forekomme, dvs. at køfrihet er en viktig kvalitetsindikator ( 4 ). En må imidlertid skille mellom : - En administrativ inntaksplan for sykehjemsinnleggelser som tildeler plassene noen dager på forhånd. Dette vil være en praktisk ordning som hjelper både tjenesteprodusentene og pasientene i en overgangsperiode. Slike planer bør neppe strekke seg lenger enn en uke siden dette ofte er pasienter med store behov som trenger rask innleggelse i sykehjem. - En reell sykehjemskø der pasientene har fått et vedtak om innleggelse, men ingen dato, og hvor det blir en ventetid som strekker seg over flere uker før innleggelsen finner sted. 2.5 Tildeling av sykehjemsplasser. Systemetikk og kvanitative data I Drammen var det tidligere et integrert system for tildeling av plasser, der utfører styrte tildelingsfunksjonen. Tabell 3 viser tildeling/avslag for søknader til sykehjem i en tre års periode. Den viser at avslagsprosenten var 12 prosent og at det gjennomsnittlig vil ble tildelt 1075 plasser per år eller 90 innleggelser per måned. Det som avgjør om det skal bli kø er om antall tildelte plasser over tid er større enn antall utskrivinger i sammen tidsrom. Dette er analysert i kapittel 3.

20 2.6 Det administrative systemet for tildeling etter 1. mars Bestillerutfører -modellen En beskrivelse av grunnlaget for eventuelle sykehjemskøer krever en kartlegging av det administrative systemet som foretar en vurdering av pasientenes behov, vedtaksprosessen og kriteriene for innleggelse på de ulike nivåene, dvs. det formelle grunnlag for tildeling av plasser. I Drammen er tildelingen fra 1. mars 2004 organisert gjennom Kontor for tjenestetildeling etter bestiller-utfører -modellen. De som er ansatt her gjør alle kartlegginger av den enkelte søker og foretar vedtak i egne vedtaksmøter. Fagkompetansen til dette kontoret består av virksomhetsleder, sykepleier, sosionom, ergoterapeut og hjelpepleier. Fra januar 2005 vil også en lege være tilstede. Vedtaksgruppen vil dermed bestå av 5-6 deltakere i hvert møte. Tabell 3. Resultatet av tildelingsprosessen for sykehjem i perioden Behandlingsnivå Antall tildelte plasser Antall avslag Langtidsplass i sykehjem Korttidsopphold i sykehjem Avlastningsopphold Rehabilitering Utredning I alt Det er tildelingskontoret som bestemmer om det blir kø til sykehjem. Dersom det over tid innvilges flere søknader enn utskrivingstakten tilsier vil det uvegerlig dannes en kø. Dette beskrives nærmere i kapittel 2.8 Tabell 4. Tjenestetildelingskontorets statistikk for perioden Langtidsplasser og vedtak Type vedtak Innvilget Avslag Innvilget Korttidsplasser og vedtak Antall saker Antall personer

21 2.7 Kriteriene for tildeling Drammen kommune har utarbeidet et formelt kvalitetssikringssystem som inneholder tildelingskriterier for følgende nivåer : - Langtidsplass i skjermede enheter - Korttids/avlastningsopphold i skjermet enhet - Langtidsplass i sykehjem - Korttidsopphold i sykehjem - Avlastningsopphold/planlagte korttidsopphold i sykehjem Disse kriteriene er administrativt forankret i kommunalt skriv/vedtak av ( 5 ). Dette er et system som virker logisk og faglig holdbart, og det vil fungere som en standard for den gruppen av brukere som skal behandles på de høyeste nivåene i Pleie- og omsorgstrappa. Det er spesielt viktig at det er utarbeidet kriterier for denne type pasienter slik at tildelingen blir mest mulig rettferdig. Et slikt system vil også motvirke at pasienter blir behandlet på for høye omsorgsnivåer, men dette forutsetter at systemet etterleves. 2.8 Den registrerte køen i desember 2004 og januar 2005 Grunnlaget for vedtaket om å opprette 22 ledige sykehjemsrom med fem dobbelt senger var køen på 27 pasienter koblet til negative avisoppslag. Datoene for utsendelse av vedtak om plass for disse pasientene dekket et langt tidsrom, fra til Dersom vi tar utgangspunkt i som dato for beregning av tidsaspektet for denne ventekøen, viser en opptelling at : - 3 pasienter hadde ventet i 12 dager, - 4 pasienter hadde ventet i 26 dager, - 2 pasienter hadde ventet i 47 dager, - 5 pasienter hadde ventet i 54 dager, - 13 pasienten hadde ventet i 60 dager eller mer, maksimalt i seks måneder. Gitt at kriteriene er relativt strenge og de fleste av disse pasientene hadde stor hjelpebehov framstår en slik liste som en betydelig utfordring for tjenesteapparatet. Situasjonen i januar 2005 er betydelig bedret. Per var det 16 pasienter på venteliste til langtidsplass, men de er plassert i sykehjem på korttidsplass og representerer dermed en skjult kø. Det er en egen liste til korttidsplasser, med 28 på venteliste. Venteliste til kortidsplasser er imidlertid ikke av så stor betydning fordi disse pasientene gjennomgående har noe lavere behov enn

22 langtidspasientene. Imidlertid vil en lang ventetid for innleggelse i korttidsplass være lite hensiktsmessig siden det kan gå tapt verdifull behandlingstid. 3. Status for strukturen i tjenestetilbudet i Drammen bedømt ut fra Kostra-tall for pasientsirkulasjonen i sykehjem i perioden , tverrsnittsregistreringen ved start og avslutning av 2004 og offisielle tall for de hjemmebaserte tjennestene 3.1 Kostra-tall for sirkulasjonen i sykehjem Når det gjelder utskrivinger fra sykehjem viser Tabell 4 forbruket av de to hovednivåene i sykehjem i perioden , slik de har blitt meldt i Kostrastatistikken. Det er to hovedtrekk : - Tallene fra 2003 er lavere enn forventet. Ellers finnes en trend med økende sirkulasjon. ( Tall for utskivingene fra langtidsplasser i 2001 og fra korttidsplasser i 2003 er enten gale eller uttrykk for helt ekstraordinære forhold ). - Sirkulasjonsfaktoren viser en økende trend når en ser bort fra året I 2004 var sirkulasjonsfaktoren : ( x 0,85)/506 = 4,0. Dette er et bemerkelsesverdig høyt tall. Vanligvis har kommuner aldri sykehjemskø dersom sirkulasjonsfaktoren ligger over 3,0. Resultatet fra Drammen i 2004 tyder enten på helt spesielle driftsforhold ( helgestengte korttidsplasser ) eller feil ved statistikken. Tabell 4. Kostra-tall for pasientsirkulasjonen i sykehjem i perioden År Plasser Ut fra langtidsplass Som død Utskrivninger Ut fra kortidsplass Som død Totalt * * Totalt på årsbasis 487 plasser. Reduksjonen skyldes introduksjonen av helgestengte korttidsplasser. 3.2 Det teoretisk og praktiske grunnlag for kødannelse Det er antall utskrivinger som bestemmer kapasiteten i pasientsirkulasjonen i

23 sykehjem. Bestillerfunksjonen vil ikke kunne øke behandlingskapasiteten ved å innvilge mange søknader om plass. Resultatet vil nødvendigvis bli kø og ventelister dersom det over tid bestilles flere plasser enn utskrivingskapasiteten tillater. Målsettingen bør i alle tilfelle være en balanse mellom utskriving og bestillinger. Tallene for bestillinger i perioden , dvs. for den første funksjonsperioden for Bestillerkontoret, er vist i Tabell 4 og de korresponderende utskrivingstall for samme periode kan leses ut av Tabell 3. På årsbasis ville bestillerkontoret ha foretatt 1936 vedtak om plasser i 2004 ( beregnet ut fra en periode på 365 dager), mens det i tiden i gjennomsnitt ble tildelt totalt 1075 plasser per år. Dette betyr i realiteten en nesten fordøbling av bestillingene fra 2004 sammenlignet med forholdene tidligere. Dersom en forutsetter at sirkulasjonen var noenlunde jevn i løpet av 2004 ble det i perioden etter utskrevet 155 pasienter fra langtidsplasser og 1170 fra korttidsplasser. Bestillingene for disse plassene var henholdsvis 83 og Dette tyder på et tallmessig misforhold i bestiller-utøver balansen. Det ble bestilt langt færre langtidsplasser enn forventet, mens det ble innvilget 200 flere korttidsplasser enn kapasiteten tillot. Samlet sett ble det foretatt 1325 utskrivinger og 1452 bestillinger, dvs. en over-flow på 123 i løpet av tre kvart år. Teoretisk sett skal dette medføre en kø, og dette skjedde jo også i praksis. Slik sett er dette en realistisk øvelse i bestiller-utfører - modellen som viser hvorfor en kø vil oppstå. Imidlertid er forholdene mellom tallene for kort- og langtidsplasser relativt uforståelige sett utenfra. Dette er en problemstilling som GeriPlan ikke vil forfølge i denne rapporten, med det skyldes trolig at det eksisterer en skjult kø av langtidspasienter i korttidssengene. Dette er meget uheldig fra et styringssynspunkt fordi bestillerkontoret mister oversikten over den reelle pasientsirkulasjonen. 3.3 Kostratall for innskrevne brukere av hjemmebaserte tjenester Tabell viser en tydelig trend med reduksjon av dekningen for hjemmebaserte tjenester, særlig fra 2003 til For de enkelte tjenestetyper gjelder dette både for hjemmesykepleie og hjemmehjelp gitt i kombinasjon og for hjemmehjelp gitt alene. Tallene for kun hjemmesykepleie er vanskeligere å tolke, men tyder på en underregistrering ved tverrsnittsregistreringen i januar Dekningsgraden for hjemmetjenester har imidlertid blitt betydelig redusert i løpet av den siste perioden fra 2001 til 2004.

24 Tabell 5. Kostratall for hjemmetjenestebrukere i perioden År Både hjemmehjelp og hjemmesykepleie Bare hjemmesykepleie Bare hjemmehjelp Sum * *Tverrsnittsundersøkelsen i januar 2004 Med 2695 innbyggere, 80 år og eldre i Drammen i 2001 og en økning til 2820 i 2004 betyr det en reduksjon i dekningen av hjemmesykepleie- og hjemmehjelp i kombinasjon fra 30,1 til 20,2 brukere per 100 innbyggere, 80 år og eldre i løpet av en fire års periode. Det er også en reduksjon for de to andre gruppene, men denne gruppen har størst betydning for å kunne gi et reelt alternativ til sykehjemsplass og har derfor en større strategisk betydning for LEONutviklingen. Konklusjon : Reduksjonen i behandlingskapasiteten i hjemmetjenestene i denne perioden, særlig den reduserte dekningen av hjemmesykepleie, har ført til et økt press på sykehjemsnivået og har bidratt til kødannelsen. 4. Diskusjon Denne rapporten tar utgangspunkt i flere typer datamaterialer som belyser køproblematikk og pasientstrømmer i sykehjem. Dette er et meget aktuelt tema i Drammen som både har driftsmessige og økonomiske implikasjoner. Kommunen har tilsynelatende en tilstrekkelig dekning av sykehjemsplasser, men fra 2004 har det blitt foretatt vedtak om helgelukning av korttidsplasser som endrer funksjonaliteten i pasientstrømmen. Dette lar seg ikke avdekke ved bruk av konvensjonell statistikk fordi Kostra-statistikken ikke har muligheter for å fange opp denne type spesialtilpasninger av sykehjemstilbudet. Innføringen av bestiller-utfører -modellen er en sentral endring av reguleringsmekanismene som styrer pasientstrømmene. Her stemmer teori og

25 praksis : Når det over tid blir flere vedtak om innleggelser enn det er utskrivinger, vil en sykehjemskø garantert oppstå, kfr. situasjonen høsten Når en ser på det totale bildet for pleie- og omsorg slik det har utviklet i den siste fireårsperioden, er det i tillegg flere forhold som bidrar til at det blir press og køer til sykehjemsnivået. Det kan pekes på tre konkrete forhold : - En meget stor del av ressursene i de hjemmebaserte tjenesten går til det laveste nivået, dvs. hjemmehjelp i vanlige boliger. Denne type tjenester bidrar ikke til å lette presset på sykehjemmene fordi dette er en brukergruppe med meget små behov, kfr. resultatene av tverrsnittsundersøkelsen ( 6 ). - Det har vært en betydelig reduksjon av dekningen av hjemmesykepleie- og hjemmehjelp gitt i kombinasjon. Denne tjenesten er en av de viktigste for å holde brukerne i egen bolig ( kombinert med avlastnings- / korttids-opphold i sykehjem ). - Omsorgsboligene har blitt fylt opp med relativt friske brukere, noe som reduserer kommunens mulighet til å tilby en mellomløsning til de friskeste sykehjemskandidatene, dvs. utnytte de mulighetene som ligger i LEONprinsippet. Hva kan en så gjøre i denne situasjonen? Her er det utallige muligheter og det er derfor viktig å gjøre de rette valgene. I første rekke bør en innføre en bedre statistikkføring for pasientsirkulasjonen. Bestiller-utfører -modellen må innrettes slik at det over tid ikke foretas flere vedtak om plasser i sykehjem enn det som driftskapasiteten tillater. Dette vil være et strakstiltak som relativt raskt vil eliminere sykehjemskøen. Kostra-statistikken viser at sykehjemsdekningen i Drammen ligger på gjennomsnittet for kommunene på Østlandet. Dette tilsier at kriteriene for innleggelse i sykehjem ikke bør være spesielt liberale i Drammen. Dette innebærer at det vil kunne utarbeides en arbeidsform som over gitte tidsrom balanserer antall utskrivinger med antall tildelte plasser. Dette må følges opp av en kursendring i de hjemmebaserte tjenestene slik at kommunen vrir tjenestetilbudet mot de sykeste pasientene i egne boliger / omsorgsboliger, slik at flere av pasientene som nå sendes til sykehjem kan bo hjemme eller i omsorgsboliger med tilstrekkelig tilbud av hjemmesykepleie og hjemmehjelp og føle at dette gir den fornødne trygghet. 5. Referanser 1. GeriPlan rapport I, 2005 : Hvorledes unngå køer i sykehjem i Drammen. - Hvilke svar kan en få fra tverrsnittsundersøkelsen i 2004? - På hvilket behandlingsnivå i Pleie- og omsorgstrappa befant de meget pleietrengende pasientene seg? - Hvorledes er tjenesteprofilen i Drammen i forhold til