Orienteringer, referater, drøftinger

Transkript

1 1. mars 2010 HS 2010/20 ark. sak: 2010/334 Orienteringer, referater, drøftinger 1. Statsbudsjettet for 2010 kap. 260 Tildelingsbrev for Høgskolen i Hedmark 2. Høgskolen i Hedmark oppnevning av nytt styremedlem. Brev fra Kunnskapsdepartementet Dialogmøter om SAK-prosesser i UH-sektoren. Brev fra Kunnskapsdepartementet Oppnevning av studentrepresentanter til høgskolens råd og utvalg i studieåret 2009/ Prosjekt Innlandsuniversitetet. Referat fra møte i styringsgruppa Orientering om status i Prosjekt Innlandsuniversitetet ved prosjektdirektør Harald Landheim 7. Styringsstruktur og framdrift i Prosjekt Innlandsuniversitetet. Brev fra Kompetanse-, universitets, og forskningsfondet i Innlandet Modeller for videre organisering av Prosjekt Innlandsuniversitetet. Notat fra Prosjektdirektør H. Landheim til Rektorer, prorektorer og høgskoledirektører Kompetanse for kvalitet. Frikjøp av studieplassar for vidareutdanning 2010/2011. Brev fra Utdanningsdirektoratet Mentorutdanning Veiledning av nyutdannende lærere. Tildeling av midler 2009 kapittel 281. Brev fra Utdanningsdirektoratet Administrerende direktørs forslag til vedtak: Saken tas til orientering

2 _e_ DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT 0,9 I-+^ei l i ^5- jqf\ ovd, Høgskolen i Hedmark Lærerskolealleen ELVERUM ^,; vk, LD, Hef f+`:t4?h Deres ref Vår ref Dato Statsbudsjettet for 2010 kap Tildelingsbrev for Høgskolen i Hedmark Tildelingsbrevet for 2010 består av følgende deler: 1. HOVEDPRIORITERINGER ORIENTERING OM BUDSJETT MÅLSTRUKTUR, STYRING OG INTERN KONTROLL FULLMAKTER OG DELEGASJON KRAV TIL RAPPORTERING OM PLANER OG RESULTATER ETATSSTYRINGSMØTER Postadresse Kontoradresse Telefon * Universitets- og høyskoleavdelingen Saksbehandler Postboks 8119 Dep Akersg. 44 postmottak@kd.dep.no Telefon Immanuel Olaussen 0032 Oslo Telefaks Org no

3 Tildelingsbrev for Høgskolen i Hedmark INNHOLDSFORTEGNELSE 1. HOVEDPRIORITERINGER ORIENTERING OM BUDSJETT BUDSJETTVEDTAK KAP HØGSKOLEN I HEDMARK Endringer i budsjettrammen fra 2009 til Ø. 281 POST O I MÅLSTRUKTUR, STYRING OG INTERN KONTROLL ENDRINGER FOR INSTITUSJONENES OPPFØLGING AV MÅLSTRUKTUREN FOR ENDRINGER I MÅLSTRUKTUREN MÅLSTRUKTUR SYSTEM FOR RISIKOSTYRING STYRING AV KAPASITET FOR ENKELTE UTDANNINGER I GENERELLE FØRINGER Likestilling Etiske retningslinjer Utfordringer i økonomiforvaltningen Forvaltning av bygninger og lokaler IKT Lærlinger FULLMAKTER OG DELEGASJON GENERELT BUDSJETTFULLMAKTER Vedtak om nettobudsjettering Fullmakt til å opprette og eie aksjer i selskaper ADMINISTRATIVE FULLMAKTER Fullmakt til å forvalte statens eierinteresser Delegering av innkallelse til generalforsamling i heleide selskap Fullmakt til å inngå leieavtaler utover budsjettåret Fullmakt til å inngåforlik eller innrømme erstatningsansvar KRAV TIL RAPPORTERING OM PLANER OG RESULTATER ENDRINGER OG TILLEGG TIL RAPPORTERINGSKRAV FOR Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) Større investeringsprosjekter Rapportering om forvaltning av fullmakter HMS Brukerundersøkelser ENDRINGER I MÅLSTRUKTUREN FOR Institusjonenes oppfelging av målstrukturen for Rapportering i henhold til målene for Rapportering under sektormål Rapportering under virksomhetsmål Rapportering under virksomhetsmål Rapportering under virksomhetsmål Rapportering under sektormål Rapportering under virksomhetsmål Rapportering for universiteter, vitenskapelige høyskoler og statlige høyskoler under virksomhetsmål 2.2, 2.3 og Rapportering under sektormål Rapportering under virksomhetsmål Rapportering under sektormål Rapportering under virksomhetsmål Rapportering under virksomhetsmål Rapportering under virksomhetsmål Side 2

4 Tildelingsbrev for Høgskolen i Hedmark Rapportering under virksomhetsmål Rapportering om styrets arbeid Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon (SAK) Rapportering om forvaltning av fullmakter RAPPORTERING TIL DBH Rapportering til Selskapsdatabasen ØVRIG RAPPORTERING DISPONERING AV TILDELTE MIDLER FOR MAL FOR RAPPORTERING ( ) FRISTER FOR RAPPORTERING ETATSSTYRINGSMØTER Side 3

5 Tildelingsbrev for Høgskolen i Hedmark HOVEDPRIORITERINGER Den norske universitets- og høgskolesektoren skal stimulere til å gi hver enkelt personlig utvikling og identitet, evne til å tenke kritisk og til å ta del i demokratiske prosesser og bidra til sosial utjevning. Sektoren skal gi samfunnet kunnskapen og kompetansen som er nødvendig for å bidra til fremtidig velferd, verdiskapning, bærekraftig utvikling og sosial utjevning. Videre skal sektoren bidra til å styrke Norges konkurranseevne internasjonalt og bidra til å løse globale utfordringer på de områdene den har gode forutsetninger for dette. Som institusjonens øverste organ, har styret ansvar for bl.a. å trekke opp strategier for å nå de mål som er satt for sektoren, og å finne institusjonens plass i det regionale, nasjonale og internasjonale høyere utdannings- og forskningslandskapet. Det er et mål å utvikle mer profilerte institusjoner og mer robuste fagmiljøer. Dette forutsetter at institusjonen har klare mål, så vel kortsiktige som langsiktige, og gode strategier for samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon. Det er viktig at dette skjer i prosesser som er godt forankret i både ledelsen og fagmiljøene ved institusjonene. St.meld. nr. 44 ( ) Utdanningslinja drøfter hvordan de omfattende kompetansebehovene i samfunnet skal møtes. Ungdomskullene blir større, og studietilbøyeligheten vil antakeligvis øke, noe som gir institusjonen utfordringer knyttet til kapasitet og kvalitet. Det er viktig at institusjonen tar utgangspunkt i disse hensyn i sitt strategiske arbeid. Departementet forventer at institusjonen har langsiktige planer som tar hensyn til eventuell vekst i antall studieplasser. Slike planer må henge tett sammen med institusjonens øvrige strategier og de regionale og nasjonale behovene for kompetanse. Målet om høy kvalitet i utdanningen innebærer blant annet at den skal være forskningsbasert og tilpasset et kunnskapssamfunn i utvikling. Det er viktig at institusjonene fortsetter arbeidet med å heve kvaliteten og videreutvikle kvalitetssikringssystemene, og at disse også omfatter de deler av utdanningene der studenter er i praksis. Lærerutdanningen endres både strukturelt og innholdsmessig, og institusjonene må videreføre arbeidet med å innføre de nye grunnskolelærerutdanningene og sørge for at de har god praksisforankring. Styrene har ansvar for at det regionale samarbeidet utvikles videre med sikte på tydelig arbeidsdeling og utvikling av robuste fagmiljø. Det vises til rundskriv F-13/2009, Nasjonale rammer for de nye grunnskolelærerutdanningene. Selv om ingeniørutdanningen er faglig god, er det behov for mer forskningsbasert undervisning, bedre pedagogisk kompetanse og mer internasjonalisering. Kravene til at forskning skal utnyttes til samfunnets beste, øker stadig. Det må være god sammenheng mellom de ressursene som går til forskning, og de resultatene en oppnår. Forskningsresultatene må gjøres tilgjengelige. Gjennom publisering, kommersialisering og annen samfunnskontakt skal forskningsresultatene bidra til verdiskapning, til å løse konkrete samfunnsoppgaver, utvikle nye produkter og til å utvikle forskning og den forskningsbaserte undervisningen. Globale utfordringer, bedre helse og helsetjenester, veldferds- og forskningsbasert profesjonsutøving, kunnskapsbasert næringsliv i hele landet og næringsrelevant forskning på Side 4

6 Tildelingsbrev for Høgskolen i Hedmark strategiske områder er prioriterte forskningspolitiske mål, jf. Innst.S.nr. 354( ) og St.meld.nr. 30 ( ) Klima for forskning. Det er viktig at forskerutdanningen er effektiv og av god kvalitet. Flere forskerutdannede personer vil bidra til å dekke utdannings- og forskningssektorens og det øvrige samfunns- og næringslivs behov for høykompetent arbeidskraft. Å styrke forskerutdanningen innenfor de matematiske, naturvitenskapelige og tekniske fagene (MNT-fagene) er særlig prioritert. Departementet har fastsatt det overordnede kvalifikasjonsrammeverket for bachelor-, masterog doktorgradsutdanningene. Målet er bl.a. å gjøre kvalifikasjonene fra de tre nivåene i høyere utdanning tydeligere, gjøre det enklere for studenter og arbeidsgivere å kjenne kompetansen etter fullført utdanning og å fremme livslang læring. Kvalifikasjonsrammeverket forutsetter at institusjonene er oppmerksomme på at studentene skal få et helhetlig læringsutbytte av utdanningen. Internasjonalisering er et mål i seg selv og er et viktig virkemiddel for å øke kvaliteten i og relevansen av norsk høyere utdanning og forskning. Evnen til å tiltrekke seg gode internasjonale samarbeidspartnere vil derfor være avgjørende for institusjonens utvikling. 2. ORIENTERING OM BUDSTETT Budsjettvedtak kap Høgskolen i Hedmark Stortinget har gjort vedtak om bevilgning for 2010, jf. Innst. 12 S ( ) og Prop.1 S ( ). Det vises videre til tiltakspakken for arbeid, jf. Innst. S. nr. 139 ( ) og St.prp. nr. 37 ( ) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid og til revidert nasjonalbudsjett for 2009, jf. Innst. S. nr. 355 ( ) og St.prp. nr. 67 ( ). Bevilgningen blir med dette stilt til disposisjon for institusjonen. Tidligere kap. 271 Universiteter, kap. 272 Vitenskapelige høyskoler og kap. 275 Høyskoler, er fra 2010 slått sammen til et nytt kap. 260 Universiteter og høyskoler, som omfatter alle institusjonene i sektoren. Kap. 260 blir delt inn i to poster: post 50 Bevilgning til statlige universiteter og høyskoler og post 70 Bevilgning til private høyskoler. Postene omfatter midler til utdanning, forskning, formidling, infrastruktur og bygg med mer. Den tidligere postinndelingen på kap. 271, 272 og 275 tok utgangspunkt i komponentene i finansieringssystemet: postene 50 og 70 for basiskomponenten, postene 51 og 71 for undervisningskomponenten og postene 52 og 72 for forskningskomponenten. Sammenslåingen til to poster, en for statlige og en for private institusjoner, er basert på at samtlige institusjoner har rammefinansiering. De statlige institusjonene er forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, og institusjonene har selv ansvaret for å prioritere bruken av bevilgningen på best mulig måte for å nå målene som er fastsatt. Det er kombinasjonen av prioriteringer i statsbudsjettet og resultatbasert uttelling på utvalgte indikatorer som fastsetter de årlige økonomiske rammene for institusjonene. Side 5

7 Tildelingsbrev for Høgskolen i Hedmark Langsiktige prioriteringer og strategiske midler Rammebevilgningen skal sikre institusjonene en langsiktig og stabil finansiering, samt ivareta særtrekk ved institusjonene og historiske prioriteringer. Dette innebærer at midlene ikke er direkte resultatstyrte, men er fastsatt på bakgrunn av særskilte prioriteringer som er gjort over tid for de ulike institusjonene. Resultatbasert uttelling Det er viktig at finansieringssystemet stimulerer institusjonene til å drive forskning av høy kvalitet og utvikle kvalitativt gode studietilbud. Innenfor rammefinansieringen blir derfor deler av midlene fordelt med grunnlag i institusjonenes oppnådde resultater på utvalgte indikatorer knyttet til utdanning og forskning. Tabell 1 Tildeling 2010 over kap. 260 Beløp (i kr 1000) Sum finansiering post Endringer i budsjettrammen fra 2009 til 2010 Tabellen under viser endringene i budsjettrammen fra 2009 til 2010, jf del 2 i Revidert orientering om forslag til statsbudsjettet for 2010 for universiteter og høyskoler, Innst. 12 S ( ) og Prop. 1 S ( ). Tabell 2 Endring Beløp (i kr 1000) Kompensasjon for pris- og lønnsjustering* Studieplassendringer Rekrutteringsstillinger 1068 Utdanningsincentiver (studiepoeng/utvekslingsstudenter) Forskningsincentiver (omfordeling forskningsmidler (RBO)) 1331 *Pris- og lønnsjustering på 3,2 pst fra 2009 til Forklaring til endringer Av den samlede tildelingen på kap. 260 er om lag 50 mill. kroner ikke fordelt på institusjonene. Disse midlene vil bli fordelt senere og knyttet opp mot økt samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon (SAK). Studieplasser: I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2009 ble det bevilget 96,6 mill. kroner til nye studieplasser over kap. 281 post 01. I statsbudsjettet for 2010 er disse plassene ført videre med økt opptakskapasitet. Midlene er lagt inn i rammen på kap. 260 med en økning på 5,07 mill. kroner. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett ble det bevilget kr til HiHe over kap. 281 post 01 til desentralisert utdanning og etter- og videreutdanning. I statsbudsjettet for 2010 er midlene doblet og lagt inn i rammen på kap. 260 post 50 med 1,1 mill. kroner. Videre ble det bevilget midler til 30 plasser i arbeidsplassrelatert førskolelærerutdanning til HiHe over kap. 281 post 01 til. I statsbudsjettet for 2010 er midlene til disse plassene lagt inn i rammen på kap. 260 post 50 med en økning på kr 1,71 mill. kroner, men uten opptrapping av antall plasser. Side 6

8 Tildelingsbrev for Høgskolen i Hedmark Rekrutteringsstillinger: Økning på 1,068 mill. kroner som følge av helårsvirkning av 2 stipendiatstillinger gitt i statsbudsjettet for Utdanningsincentiver: Endret uttelling i utdanningsincentivene er basert på endring i avlagte studiepoeng og utvekslingsstudenter, jf. del 6 i Revidert orientering om forslag til statsbudsjettet for 2010 for universiteter og høyskoler. Forskningsincentiver (RBO): Endret uttelling i den resultatbaserte omfordelingen av forskningsmidler er basert på hvilke resultater institusjonen oppnår på indikatorene antall doktorgradskandidater, EU-midler, midler fra Norges forskningsråd og publiseringspoeng, jf. del 6 i Revidert orientering om forslag til statsbudsjettet for 2010 for universiteter og høyskoler. 2.2 Kap. 281 post 01 Stortinget har gjort vedtak om bevilgninger for 2010, jf. Prop. 1 S. ( ) og Innst. 12 S ( ). Tildelingen som står oppført i tabell 3, stilles med dette til disposisjon for institusjonen. Tabell 3 Midler på kap. 281 post 01 fordelt til Høgskolen i Hedmark Formål Beløp (i kr) Desentralisert utdanningstilbud, aktivitet i Kongsvinger Fleksibelt utdanningstilbud for tospråklige lærere Videreføring av 30 studieplasser i førskolelærerutd (halvannet års virkning) Sum tildeling over kap. 281 post I forbindelse med statsbudsjettet for 2009 ble det bevilget midler til 30 studieplasser til HiHe over kap. 281 post 01 til førskolelærerutdanning. I statsbudsjettet for 2010 er disse plassene videreført med økt opptakskapasitet. I forbindelse med statsbudsjettet for 2009 ble det bevilget midler til fleksibelt utdanningstilbud for tospråklige lærere over kap. 281 post 01. I statsbudsjettet for 2010 er disse midlene videreført med samme beløp. Beløpet tar utgangspunkt i helårsvirkning for 6 studieplasser i 2009, men det er fra departementets side ikke gitt at disse midlene benyttes til å finansiere nye studieplasser. Departementet vil også kunne akseptere at beløpet på annen måte kommer et fleksibelt utdanningstilbud for tospråklige lærere til gode, for eksempel til dekning av evt. utgifter knyttet til tilpassing av studietilbud for nye språkgrupper. Departementet understreker at det ikke vil følge midler til å ta opp nye kull i 2010 eller senere år. Det tas sikte på å legge midlene til fleksibelt utdanningstilbud for tospråklige inn i institusjonens ramme fra Tiltakene på kap. 281 post 01 er fordelt på ulike tematiske områder. De samlede tildelingen til områdene står oppført i tabell 4. I løpet av 2010 vil departementet komme tilbake til fordelingen av de midlene som ikke allerede er stilt til disposisjon for institusjonene. Side 7

9 Tildelingsbrev for Høgskolen i Hedmark Tabell 4 - Kap. 281 post 01 - inndelt etter tematiske områder Formål Beløp (i kr 1000) Realfag og entreprenørskap Maritim strategi Lærerutdanning Kunstutdanning Forskning og formidling Internasjonalt samarbeid og Nordområdestrategien Dokumentasjon, statistikk og analyse MÅLSTRUKTUR, STYRING OG INTERN KONTROLL 3.1 Endringer for 2010 Nedenfor presenteres målstrukturen for 2010 med sektormål og virksomhetsmål. Styringsparameterene omtales under pkt Departementet har som siktemål at hovedinnretningen på målstrukturen skal ligge fast over tid for å sikre forutsigbarhet og gjøre det enklere for institusjonen å planlegge sin virksomhet. I målstrukturen for 2010 er sektormålene uendret, men det er fastsatt et nytt virksomhetsmål 4.4 som gjelder samarbeid med andre institusjoner i sektoren. Styringsparameteren som gjelder antall studietilbud i samarbeid med andre norske institusjoner, som tidligere var fastsatt under virksomhetsmål 1.1, er nå flyttet til virksomhetsmål 4.4. Det er videre gjort enkelte justeringer i virksomhetsmålene og styringsparametrene. Målstrukturen for 2010 er presentert samlet for de fire institusjonskategoriene universiteter, vitenskapelige høyskoler, kunsthøyskoler og statlige høyskoler, men likevel slik at det er gjort presiseringer der enkelte av virksomhetsmålene er ulike for institusjonskategoriene eller bare gjelder for enkelte institusjoner. Dette gjelder sektormålene 2 og Institusjonenes oppfølging av målstrukturen for 2010 Departementet viser til at målstrukturen stiller opp et overordnet rammeverk som institusjonene skal legge til grunn for planleggingen av virksomheten i Innenfor disse rammene har styret ved den enkelte institusjon et selvstendig ansvar for oppfølging, planlegging og strategisk utvikling av virksomheten. Dette innebærer at det enkelte styre må ta aktivt ansvar for å vurdere egne virksomhetsmål og styringsparametere tilpasset institusjonens egenart, prioriteringer og særskilte utfordringer. Departementet forventer at styret legger planer for den faglige virksomheten og følger opp at strategiene og utviklingen ved institusjonen er i samsvar med de målene som myndighetene fastsetter og innenfor de økonomiske rammer institusjonen disponerer til enhver tid. Selv om mange institusjoner har kommet langt når det gjelder å identifisere de viktigste utfordringene, er det etter departementets mening fortsatt behov for at styret tydeliggjør og følger opp sin helhetlige styringsrolle og ansvar for alle sider av institusjonens virksomhet. Departementet Side 8

10 Tildelingsbrev for Høgskolen i Hedmark forutsetter at institusjonene i god tid starter arbeidet med planleggingen av aktiviteten i 2010, og at dette arbeidet er tydelig forankret i institusjonens styre. Departementet forutsetter at den enkelte institusjon i sine planer for 2010 dekker hele målstrukturen slik den er fastsatt av departementet. Dette gjelder også de virksomhetsmål og styringsparametere institusjonene selv fastsetter. Departementet understreker at styret skal legge risikovurderinger til grunn i sin planlegging. Institusjonenes arbeid med risikostyring og de konkrete risikovurderingene som legges til grunn for planene for 2010, skal også dokumenteres i Rapport og planer ( ). Departementet forventer i den forbindelse at det vises en sammenheng mellom rapporterte resultater for 2009 og institusjonens risikovurderinger og plan for Bevilgningene til institusjonen, jf. Prop.1 S ( ), blir i hovedsak gitt som en samlet økonomisk ramme som styret skal gjøre sine prioriteringer innenfor. Styret skal sørge for en effektiv forvaltning av institusjonens ressurser, herunder må styret sørge for balanse mellom faglige og administrative ressurser. Styret må vurdere risikoen knyttet til de administrative støttesystemene og sikre at det er gode rutiner for kvalitetssikring og intern kontroll. Styret har ansvar for at merknader fra Riksrevisjonen blir fulgt opp. Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelsen ved institusjonen, og må fastsette instruks for denne. Omfang og frekvens av tilsyn og evalueringer skal baseres på risiko og vesentlighet. 3.3 Endringer i målstrukturen Departementet tar sikte på å gå igjennom og vurdere målstrukturen for universitetene og høyskolene i løpet av 2010, og legger til grunn at prosessen gjennomføres i samarbeid med institusjonene i sektoren etter samme mønster som da den nåværende målstruktur ble etablert. Departementet legger fortsatt til grunn at sektormålene bør være langsiktige og forutsigbare, men målstrukturen bør også kunne inneholde mål som er knyttet til aktuelle politiske prioriteringer og mål som fanger opp de utfordringer institusjonene står overfor i sin virksomhet. Departementet vil legge vekt på at kravene til rapportering så vidt mulig ikke skal øke som følge av eventuelle endringer i målstrukturen. 3.4 Målstruktur 2010 Sektormål 1 Universiteter og høyskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Virksomhetsmål 1.1 Universiteter og høyskoler skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov. Virksomhetsmål 1.2 Universiteter og høyskoler skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning. Side 9

11 Tildelingsbrev for Høgskolen i Hedmark Virksomhetsmål 1.3 Sektormål 2 Universiteter og høyskoler skal ha et utstrakt internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som bidrar til økt utdanningskvalitet. Universiteter og høyskoler skal oppnå resultat av høy internasjonal kvalitet i forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Virksomhetsmål 2.1 Universiteter og høyskoler skal gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid tilby forskerutdanning av høy kvalitet. Forskerutdanningen skal være innrettet og dimensjonert for å ivareta behovene i sektoren og samfunnet for øvrig. Virksomhetsmål 2.2 Universitetene skal ivareta nasjonale behov for bredde i grunnforskningen. Universitetene har et nasjonalt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning innen de fagområder de tildeler doktorgrad. Samtidig skal universitetene konsentrere forskningsinnsatsen for å oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet innen utvalgte fagområder, og samarbeide nasjonalt og internasjonalt om forskning og utviklingsarbeid. Virksomhetsmål 2.3 Virksomhetsmål 2.4 De vitenskapelige høyskolene har et særskilt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning på sine fagområder, og skal konsentrere forskningsinnsatsen for å oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet innen utvalgte fagområder og samarbeide nasjonalt og internasjonalt om forskning og utviklingsarbeid. De statlige høyskolene har et særskilt ansvar for profesjonsrettet forskning, utviklingsarbeid, kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet i regionene. Samtidig skal de statlige høyskolene innrette sin forskningsinnsats slik at de oppnår resultater av høy internasjonal kvalitet innen fagområder de tildeler doktorgrad, og samarbeide nasjonalt og internasjonalt om forskning og utviklingsarbeid. Virksomhetsmål 2.5 Kunsthøyskolene har ansvar for utvikling av praktisk rettet forskning og utviklingsarbeid på sine fagområder, og skal arbeide med kunstnerisk utviklingsarbeid, forskning, kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet innenfor aktuelle kunst- og designfag. Kunsthøyskolene skal innrette sin forskningsinnsats slik at forskerutdanningen holder høy internasjonal kvalitet, og samarbeide nasjonalt og internasjonalt om forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid. Side 10

12 Tildelingsbrev for Høgskolen i Hedmark Sektormål 3 Universiteter og høyskoler skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og bidra til innovasjon og verdiskapning basert på disse resultatene. Universiteter og høyskoler skal også legge til rette for at tilsatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten. Virksomhetsmål 3.1 Universiteter og høyskoler skal gjennom formidling og deltagelse i offentlig debatt tilføre samfunnet resultatene fra forskning og utviklingsarbeid. Virksomhetsmål 3.2 Universiteter og høyskoler skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom utdanning, innovasjon og verdiskapning. Sektormål 4 Universiteter og høyskoler skal organisere og drive sin virksomhet på en slik måte at samfunnsoppdraget blir best mulig ivaretatt innenfor rammen av disponible ressurser. Virksomhetsmål 4.1 Universiteter og høyskoler skal sikre en god og effektiv forvaltning av ressursene. Virksomhetsmål 4.2 Universiteter og høyskoler skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til et høyt kompetansenivå, et godt arbeidsmiljø og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv. Virksomhetsmål 4.3 Universiteter og høyskoler skal ivareta høy kvalitet i økonomiforvaltningen. God intern kontroll og effektiv ressursforvaltning skal tas hensyn til i institusjonens strategiske prioriteringer. Virksomhetsmål 4.4 Universiteter og høyskoler skal bidra til at nasjonale kunnskapsressurser forvaltes helhetlig og til at oppgaver og ansvar fordeles og løses gjennom samarbeid. Sektormål 5 Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Tromsø og Norges teknisknaturvitenskapelige universitet har et særskilt ansvar for å bygge opp, drive og vedlikeholde museum med vitenskapelige samlinger og utstillinger for publikum. Virksomhetsmål 5.1 Universitetene skal sørge for god sikring og bevaring av samlingene ved universitetsmuseene, og bidra til digitalisering av denne kulturarven. Virksomhetsmål 5.2 Universitetsmuseene skal gjennom samlingsvirksomheten være en aktiv samfunnsaktør. Samlingene skal tilrettelegges for bruk i offentlig forvaltning og av den interesserte allmennhet. Side 11

13 Tildelingsbrev for Høgskolen i Hedmark System for risikostyring Risikovurdering er en integrert del av departementets mål- og resultatstyring av institusjonene. Virksomheten skal gjøre gjennomgående vurderinger av risiko i eget arbeid. Risikovurderinger skal gjennomføres for å kartlegge de viktigste risikoforholdene i arbeidet med å nå de fastsatte målene. Styret har overordnet ansvar for risikostyringen. Videre forutsetter departementet at styret ved den enkelte virksomhet løpende vurderer kontrolltiltak overfor den daglige ledelsen som en del av den samlede virksomhetsstyringen. Kontrolltiltakene bør omfatte de krav som er fastsatt gjennom lov, budsjettvedtak og tildelingsbrev, og oppfølgingen av målene som styret har satt for virksomheten. Risikovurdering og styring på bakgrunn av dette skal skje innenfor et samlet rammeverk for styring og kontroll, med følgende hovedelementer: Omtale og vurdering av risiko, sannsynligheten for avvik, konsekvensen av dette og avvikets vesentlighet knyttet til virksomhetens måloppnåelse. Hvilken risiko som kan aksepteres. Dette skal også si noe om når aktiviteter skal iverksettes for å redusere avvik til et akseptabelt nivå. Identifikasjon og valg av tiltak og kontrollaktiviteter for å redusere risiko innenfor en akseptabel ressursramme. Systemet og vurderingene av risiko skal presenteres i Rapport og planer ( ), se pkt Styring av kapasitet for enkelte utdanninger i 2010 Institusjonene har fått frihet til å tilpasse studietilbud til endringer i søkningen, men for å sikre rekrutteringen til bestemte yrkesgrupper er det fortsatt behov for å stille krav til studiekapasitet ved enkelte utdanninger. Departementet setter aktivitetskrav for noen utdanninger. Aktivitetskravene er knyttet til antall avlagte 60-studiepoengsenheter det første studieåret ved den enkelte utdanning. Videre er det lagt inn forutsetning om videreføring av opptaksnivået for enkelte andre utdanninger. Departementet forutsetter at opptaksnivå for realfags- og ingeniørutdanningen blir holdt på samme nivå som tidligere. Det blir ikke stilt aktivitetskrav for lærerutdanningene i Departementet har i rundskriv F-13/2009 Nasjonale rammer for de nye grunnskolelærerutdanningene varslet at det vil bli innført aktivitetskrav for de to nye grunnskolelærerutdanningene på bakgrunn av blant annet studiepoengsproduksjonen første studieår ( ). Institusjonene må primært disponere eventuell ledig kapasitet på dette området til ulike grunnutdanninger for lærere eller til videreutdanning til lærere i sentrale skolefag. Departementet vil følge nøye med på rekrutteringen til lærerutdanningene ved hver enkelt institusjon, og vil vurdere ytterligere tiltak dersom studieplasser til lærerutdanning ikke blir fylt opp. Dette bør helst skje etter samarbeid og samråd med andre lærerutdanninger i eksisterende eller nye nettverk eller i regionen. Side 12

14 Tildelingsbrev for Høgskolen i Hedmark Tabell 5 Aktivitetskrav Utdanning Antall 60-studiepoengsenheter som skal avlegges første årstrinn Sykepleier 153 ABIOK 12 Tannpleier* Generelle føringer Tåkestilling Det er viktig å oppnå balanse mellom antall kvinner og menn på alle stillingsnivå og fagområder. Innenfor en del fagområder ved universiteter og høyskoler er kvinner fortsatt sterkt underrepresentert. Utviklingen går riktig vei, det er behov for økt innsats. Dette gjelder spesielt matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag (MN1) og stillinger på høyere nivå i medisin. Departementet vil derfor oppfordre institusjonene til å prioritere arbeidet med å legge til rette for rekruttering som fører til kjønnsbalanse på fagområder hvor kvinner eller menn er særlig underrepresentert. Departementet vil iverksette en incentivordning for å øke kvinneandelen i høyere vitenskapelige stillinger innen MNT-fag. Formålet er å premiere universiteter og høyskoler ved at tilsetting av kvinner utløser en viss sum midler til institusjonen. Dette er en forsøksordning som foreløpig gjelder et begrenset antall institusjoner. Se kap. 5.3 for orientering om incentivordning og rapporteringskrav Etiske retningslinjer Arbeidet med etikk, deriblant etiske retningslinjer, er viktig for å skape tillit til universitetenes og høyskolenes faglige integritet og for å sikre en pålitelig, fri og uavhengig forskning. Retningslinjer for etikk ses på som et forebyggende tiltak, og departementet forventer at de etiske retningslinjene hos hver enkelt institusjon omfatter både den faglige og den administrative siden av institusjonens virksomhet. Styret har ansvar for at: institusjonen har etiske retningslinjer tilpasset institusjonens behov og for at disse dekker alle sider ved virksomheten. alle etiske retningslinjer er lett tilgjengelige for personalet, studenter og publikum, herunder at de er publisert på institusjonens hjemmesider på Internett Utfordringer i økonomiforvaltningen Riksrevisjonen har gjennomført revisjon for 2008 jf. Dokument 1 ( ) Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret Departementet forutsetter at institusjonene følger opp følgende: Manglende etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser. Manglende rutiner og etterlevelse av regelverket for momshåndtering. Side 13

15 Tildelingsbrev for Høgskolen i Hedmark Utfordringer knyttet til etterlevelse av regelverk og rutiner for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. Manglende tidsregistrering og dokumentasjon ved utbetaling av overtidsgodtgjørelse. Tilfredsstillende mål- og resultatstyring med integrert risikostyring. Forbedring og kvalitetssikring av data som registreres i Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) Forvaltning av bygninger og lokaler Bygninger og lokaler er en stor utgiftspost for universiteter og høyskoler. Det er derfor viktig at alle institusjoner i sektoren går nøye gjennom arealbehovet sitt og de lokalløsninger som er valgt, med sikte på størst mulig kostnadseffektivitet på dette området. Departementet understreker at institusjoner som selv forvalter sin bygningsmasse, må gjennomføre nødvendig vedlikehold og påkostninger for å opprettholde bygningsmassens bruksverdi IKT E-ID i utdanningssektoren Personaliserte tjenester som krever pålogging, skal tilpasses for bruk av FEIDE (Felles elektronisk identitet). IKT-arkitektur Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har utviklet syv IKT-arkitekturprinsipper for statlig sektor: tjenesteorientering, interoperabilitet, tilgjengelighet, sikkerhet, åpenhet, fleksibilitet og skalerbarhet. Prinsippene er nærmere omtalt på Difis hjemmesider på Internett. For å sikre større helhet og sammenheng skal statlige virksomheter legge disse syv prinsippene til grunn når de utvikler nye IKT-løsninger. Prinsippene omfatter både utvikling av nye IKT-systemer og vesentlige endringer av eksisterende systemer. Statlige virksomheter skal også ta i bruk felles løsninger for elektronisk ID, som Difi har ansvaret for. I tillegg skal virksomhetene bruke Altinn når de produserer og tilgjengeliggjør elektroniske tjenester. Statlige virksomheter skal legge arkitekturprinsippene til grunn når de utvikler sine IK'I-systemer ta i bruk felles eid når de legger nye e-tjenester ut på nett. Felles elektronisk signatur skal tas i bruk når dette er tilgjengelig. Egne eid-løsninger som etatene bruker på eksisterende tjenester, skal fases ut og erstattes av felles infrastruktur i Difi. Institusjoner som fremdeles ønsker å bruke egne eid-løsninger, må begrunne dette. begrunne de tilfellene der institusjonen ikke velger å bruke Altinn for produksjon av relevante tjenester rettet mot næringsliv og publikum. Oppfølgingen av disse punktene skal omtales i Rapport og planer ( ). Side 14

16 Tildelingsbrev for Høgskolen i Hedmark Lærlinger Institusjonen må vurdere hvilke lærefag som kan være aktuelle i virksomheten. På bakgrunn av vurderingen skal det legges til rette for inntak av lærlinger. Det vises også til "Særavtale for lærlinger og lærekandidater", jf. PM 16/ FULLMAKTER OG DELEGASJON 4.1 Generelt Budsjettfullmaktene for 2010 og øvrige fullmakter omtales nedenfor. For omtale av budsjettposter, internbudsjett og øvrige administrative fullmakter viser vi til generelt regelverk for universitets- og høyskolesektoren. Videre viser vi til Bevilgningsreglementet, Reglement for økonomistyring i staten, Bestemmelser om økonomistyring i staten og revidert hovedinstruks fra daværende Utdannings- og forskningsdepartementet om økonomiforvaltningen ved institusjoner i universitets- og høyskolesektoren. For administrative fullmakter viser vi også til særskilte brev og rundskriv. Eventuelle tilskuddsordninger må forvaltes i tråd med regelverket for staten. Tilsettinger må skje innenfor de rammene som tjenestemannsloven og universitets- og høyskoleloven setter. Det er en viktig målsetting å redusere midlertidige stillinger på alle områder og nivåer. Vi peker særskilt på at institusjonene må ha hjemmel for midlertidige tilsettinger etter 3 i tjenestemannsloven med forskrifter eller i universitets- og høyskoleloven. Vi minner om at institusjonens eierskap i selskaper skal besluttes av styret, som skal kunne godtgjøre at dette er av faglig interesse. Videre skal styret fastsette mål for eierskapet og retningslinjer for forvaltningen, jf. rundskriv F Departementet minner videre om at eierskap ikke er en forutsetning for samarbeid eller for at ansatte ved institusjonen kan ha verv som styremedlem i et selskap. Departementet gjør oppmerksom på at fullmakter gitt av departementet når som helst kan trekkes tilbake. Fullmaktene medfører ingen innskrenkninger i departementets instruksjonsmyndighet. Krav til styrets rapportering om forvaltning av fullmaktene følger av kapittel Budsjettfullmakter Vedtak om nettobudsjettering Stortinget gir ved særskilt vedtak samtykke til unntak fra bruttoprinsippet, jf. Bevilgningsreglementet 4 annet ledd. Unntaket er bekreftet for 2010 ved at det er gitt nettobevilgning under utgiftspost 50 i budsjett for 2010, jf. Innst. 12 S ( ) og Prop. 1 S ( ). Stortingsvedtaket innebærer at institusjonen kan disponere eksterne inntekter fullt ut til sitt formål, i tillegg til bevilgning på 50-post. Institusjonen disponerer eventuelt positivt årsresultat Side 15

17 Tildelingsbrev for Høgskolen i Hedmark og har ansvaret for å dekke eventuelt negativt årsresultat, jf. rundskriv R-106 fra Finansdepartementet og hovedinstruks fra daværende Utdannings- og forskningsdepartementet om økonomiforvaltningen ved institusjoner i universitets- og høyskolesektoren. Institusjoner med unntak fra bruttoprinsippet må påse at midler fra andre statsinstitusjoner utbetales til institusjonenes arbeidskonti hos kontofører Fullmakt til å opprette og eie aksjer i selskaper Institusjonenes adgang til å opprette selskaper og å kjøpe aksjer i eksisterende selskaper forutsetter at departementet gir institusjonene særskilte fullmakter i henhold til vedtak IV Andre fullmakter nr. 2, jf. Prop.1 S ( ), jf. Innst. 12 S ( ). Kunnskapsdepartementet gir institusjonen fullmakt til å: a) opprette nye selskap og eie aksjer i selskap som er av faglig interesse for institusjonen b) bruke overskudd av oppdragsfinansiert aktivitet til kapitalinnskudd ved opprettelse av nye selskaper eller ved kjøp av aksjer i selskaper, som er av faglig interesse for virksomheten c) bruke utbytte fra selskap som institusjonen har kjøpt aksjer i eller etter fullmakt forvalter, til institusjonens drift eller til kapitalinnskudd d) bruke inntekt fra salg av aksjer i selskap som institusjonen har ervervet med overskudd fra oppdragsvirksomhet eller etter fullmakt forvalter, til institusjonens drift eller til kapitalinnskudd. Institusjonen skal legge departementets reglement til grunn ved sin utøvelse av myndighet etter fullmaktene, jf. universitets- og høyskoleloven Vi minner om at det ikke er adgang til å benytte tingsinnskudd og at det ikke er adgang til å opprette stiftelser. 4.3 Administrative fullmakter Ful makt til å forvalte statens eierinteresser Kunnskapsdepartementet gir institusjonen fullmakt til å forvalte statens eierinteresser på vegne av departementet, jf. ovennevnte fullmakter. Institusjonen skal legge departementets retningslinjer for forvaltning av statens eierinteresser til grunn Delegering av innkallelse til generalforsamling i heleide selskap Kunnskapsdepartementet delegerer med dette til institusjonen å innkalle til generalforsamling i aksjeselskap der staten eier alle aksjene, og hvor institusjonen forvalter eierskapet, jf. aksjeloven 20-5 første ledd. Delegeringen gjelder for 2010, og kan ikke delegeres videre. Departementet forutsetter at institusjonen holder seg til bestemmelsene i aksjeloven, herunder varsler Riksrevisjonen om generalforsamlinger i aksjeselskap der staten eier alle aksjene, jf. aksjeloven Side 16

18 Tildelingsbrev for Høgskolen i Hedmark Institusjonen skal sørge for kjønnsbalanse i styrene i statsaksjeselskaper, jf aksjeloven Departementet minner om at dette også er et mål i øvrige selskaper der staten eier aksjer Fullmakt til å inngå leieavtaler utover budsjettåret Kunnskapsdepartementet gir institusjonen fullmakt til å inngå avtale om leie av lokaler, jf. departementets brev 26. mars Det er en forutsetning for bruk av fullmakten at kostnadene dekkes innenfor uendret bevilgningsnivå for hele avtaleperioden. Fullmakten gjelder ikke for leieprosjekt som etter sin art eller omfang må klassifiseres som byggesak. Fullmakten gjelder heller ikke for avtale om leie av lokaler med varighet ut over 10 år. Slike leieavtaler skal forelegges departementet til godkjenning før de inngås med bindende virkning for staten. Tilsvarende gjelder avtale om leie av spesialbygg fra privat utleier. Det er en forutsetning for bruk av fullmakten at institusjonen nøye vurderer behovet for oppsigelsesklausuler. Hensynet til den fremtidige handlefrihet skal veie tungt ved denne vurderingen. Slike vurderinger skal foreligge som en del av grunnlagsmaterialet i den enkelte sak om inngåelse av leieavtaler. Kunnskapsdepartementet gjør oppmerksom på at det er foretatt endringer i Statsbyggs prosedyrer for håndtering av byggeprosjekter innenfor kurantordningen. Vi viser i den forbindelse til vårt brev av 04. Desember 2009 med vedlagt Rundskriv P 5/2009 av 17. november Dette innebærer at alle kurantprosjekter må meldes til departementet før insitusjonene setter byggesakene i bestilling hos Statsbygg, jf. også punkt 5.4 Øvrig rapportering større investeringsprosjekter Fullmakt til å inngå forlik eller innrømme erstatningsansvar Institusjonen får fullmakt til å inngå forlik eller innrømme ansvar i saker om erstatning opp til kr Fullmakten gjelder de saker der institusjonen selv skal dekke beløpet innenfor egne budsjettrammer. I saker som gjelder erstatning over kr skal saken forelegges departementet til avgjørelse. Erstatning på grunnlag av alminnelige erstatningsregler, med unntak av ansvar i kontraktsforhold og ansvar i forbindelse med statens forretningsdrift, kan belastes Justisdepartementets budsjett, kap. 471 Statens erstatningsansvar. Øvrige utbetalinger av erstatning må universiteter og høyskoler dekke innenfor egne rammer. Departementet understreker at institusjonen har ansvar for juridisk kvalitetssikring av erstatningsrettslige spørsmål før avgjørelse treffes. Det forutsettes at institusjonen foretar en grundig vurdering av de grunnleggende vilkår for erstatning, dvs. ansvarsgrunnlag, økonomisk tap, årsakssammenheng, påregnelighet og adekvans - og eventuelt om det skal inngås forlik uten å erkjenne ansvar. Saker av prinsipiell betydning eller saker der det kan være tvil om den juridiske vurderingen skal forelegges departementet, som vurderer om Regjeringsadvokaten skal anmodes om bistand. Side 17

19 Tildelingsbrev for Høgskolen i Hedmark KRAV TIL RAPPORTERING OM PLANER OG RESULTATER 5.1 Endringer og tillegg til rapporteringskrav for Rapporteringskravene for er inntatt i tildelingsbrevet for Nedenfor omtales bare endringer og tillegg Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) Det skal i Rapport og planer ( ) gis en beskrivelse av institusjonens arbeid med SAK innenfor alle målene, herunder hvordan dette skal bidra til å nå sektormålene. Institusjonen bør også beskrive aktuelle SAK prosesser institusjonen vil delta i, og hvordan slike prosesser kan bidra til å utvikle institusjonen innen prioriterte områder Større investeringsprosjekter Departementet ønsker å ha en oversikt over planlagte, større investeringsprosjekter, enten de er forutsatt å tas innenfor rammen, slik som for eksempel Statsbyggs kurantprosjekter eller andre leieprosjekter, eller som satsningsforslag utenfor rammen. Kurantprosjekter over 50 mill. kroner skal vurderes av regjeringen før de kan settes i gang. Prosjekter med en investeringsramme på 500 mill. kroner eller mer, skal undergis en konseptevaluering (KS 1) før de kan planlegges videre. Departementet ønsker derfor at prosjektene vurderes av departementet på et tidlig stadium i prosessen og før institusjonene har satt i gang et større utredningsarbeid. Institusjonen skal utforme en kort beskrivelse av behov og målsetting for eventuelle prosjekter (sluttilstand), herunder antatt størrelse, i Rapport og planer ( ). Kunnskapsdepartementet vil etter en samlet vurdering, på grunnlag av strategiske målsettinger for sektoren og institusjonenes dokumenterte behov, foreta en prioritering av prosjekter som bør utredes videre Rapportering om forvaltning av fullmakter Institusjonens eierskap i aksjeselskaper skal være av faglig interesse, og det skal fastsettes resultatmål for eierskapet. Styret skal i Rapport og planer ( ) gi en overordnet vurdering av forvaltningen av fullmakter, herunder institusjonens samlede eierskap, institusjonens strategi og mål, og hvilken betydning eierskapet har for institusjonens øvrige virksomhet HMS Arbeidsmiljøloven stiller krav om at det utføres et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) i virksomheten. Dette arbeidet skal dokumenteres. Styret har ansvar for at virksomheten til enhver tid er i overensstemmelse med gjeldende krav til HMS, og må vurdere behovet for ekstern bistand for å sikre at aktiviteten og infrastrukturen er i tråd med kravene. Styret skal i Rapport og planer ( ) beskrive mål og tiltak, samt redegjøre for vurderingene av behovet for ekstern bistand i HMS-arbeidet. Side 18

20 Tildelingsbrev for Høgskolen i Hedmark Brukerundersøkelser Institusjonen skal regelmessig gjennomføre brukerundersøkelser. Resultatene skal være offentlige. Rapport og planer ( ) skal redegjøre for når institusjonen sist gjennomførte brukerundersøkelser, og om institusjonen skal gjennomføre slik undersøkelse i Dersom det ikke gjennomføres brukerundersøkelse i 2010, skal det opplyses når neste brukerundersøkelse planlegges gjennomført. I arbeidet med brukerundersøkelser, kan veiviseren "Brukarretting og brukarmedverknad" fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet være nyttig. 5.2 Endringer i målstrukturen for 2010 Det vises til pkt når det gjelder selve målstrukturen og endringer i denne. Institusjonens samlede rapportering skal bidra til å gi et korrekt bilde av institusjonens måloppnåelse. Det forutsettes at den kvantitative rapportering under hvert målområde suppleres i nødvendig utstrekning med kvalitativ rapportering på mål som institusjonen selv har satt. Det er gjort noen justeringer i de kvantitative parametrene, og de er supplert med krav om beskrivelse av måloppnåelsen som erstatter de tidligere kvalitative styringsparametre Institusjonenes oppfølging av målstrukturen for 2010 Departementet viser til at målstrukturen stiller opp et overordnet rammeverk som institusjonene skal legge til grunn for planleggingen av virksomheten i Innenfor disse rammene har styret, som institusjonens øverste organ et selvstendig ansvar for oppfølging, planlegging og strategisk utvikling av virksomheten. Dette innebærer at styret selv må ta ansvar for aktivt å vurdere egne virksomhetsmål og styringsparametere tilpasset institusjonens egenart, prioriteringer og særskilte utfordringer. Institusjonenes arbeid med risikostyring og de konkrete risikovurderingene skal omtales i Rapport og planer ( ). Departementet forventer i den forbindelse at det vises en sammenheng mellom rapporterte resultater for 2009 og institusjonens risikovurderinger og plan for Det gjøres ellers oppmerksom på at institusjonen skal fylle ut tall Ø DBH i tabellene med kvantitative styringsparametere. Side 19

21 Tildelingsbrev for Høgskolen i Hedmark Rapportering i henhold til målene for 2010 Rapportering under sektormål 1 Med utgangspunkt i sektormål 1 og de dertil hørende virksomhetsmål, skal institusjonen gi en beskrivelse av måloppnåelsen med særlig vekt på: institusjonens strategi for utvikling av fagporteføljen og faglig profil, herunder hvilke avveiinger som gjøres når det gjelder bredde versus dybde, hensynet til små og utsatte fag, relevans etc. vurdering av internt system for kvalitetssikring og en redegjørelse for hvordan dette blir brukt strategisk og videreutviklet hvordan NOKUTs avsluttede evalueringer, revideringer og akkrediteringer blir fulgt opp og hvordan kvalitetssikringssystemet er forankret i fagmiljøene strategi for arbeidet med internasjonalisering og hvordan dette bidrar til utviklingen av den faglige virksomheten og kvalitet i utdanningene tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne arbeidet med læringsmiljø, herunder samarbeidet mellom læringsmiljøutvalget og styret, og hvordan dette bygger opp under sektormål 1. Rapportering under virksomhetsmål 1.1 Styringsparametere Resultat Ambisjonsnivå Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass Eventuelle styringsparametere fastsatt av institusjonen Side 20

22 Tildelingsbrev for Høgskolen i Hedmark Rapportering under virksomhetsmål 1.2 Styringsparametere Resultat Ambisjonsnivå Antall nye studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent per år Antall studenter per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Gjennomføring i henhold til avtalte utdanningsplaner Eventuelle styringsparametere fastsatt av institusjonen Rapportering under virksomhetsmål 1.3 Styringsparametere Resultat Ambisjonsnivå Antall utvekslingsstudenter (ut/innreisende) Antall fremmedspråklige utdanningstilbud Antall studietilbud i samarbeid med utenlandske institusjoner (fellesgrader/joint Degrees) Eventuelle styringsparametere fastsatt av institusjonen Side 21

23 Tildelingsbrev for Høgskolen i Hedmark Rapportering under sektormål 2 Med utgangspunkt i sektormål 2 og de dertil hørende virksomhetsmål, skal institusjonen gi en beskrivelse av måloppnåelsen med særlig vekt på: strategi for arbeidet med internasjonalisering i forskning og utviklingsarbeidet, og hvordan dette bidrar til å heve kvaliteten i forskerutdanningen og forskningsvirksomheten arbeidet med å utvikle og konsentrere FoU-innsatsen og utvikle fagmiljøer av høy kvalitet tiltak for å øke gjennomstrømningen i forskerutdanningen og status for rekruttering på ulike fagområder institusjonens arbeid mot og uttelling i regionale forskningsfond Rapportering under virksomhetsmål 2.1 Styringsparametere Resultat Ambisjonsnivå Antall publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Forskningsrådets tildelinger per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Tildelinger fra EU per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Eventuelle styringsparametere fastsatt av institusjonen Side 22

24 Tildelingsbrev for Høgskolen i Hedmark Rapportering for universiteter, vitenskapelige høyskoler og statlige høyskoler under virksomhetsmål 2.2, 2.3 og 2.4. Styringsparametere Resultat Ambisjonsnivå Antall uteksaminerte doktorgradskandidater, per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Andel uteksaminerte doktorgradskandidater av opptatte personer på doktorgradsprogram seks år tidligere Eventuelle styringsparametere fastsatt av institusjonen Rapportering under sektormål 3 Med utgangspunkt i sektormål 3 og de dertil hørende virksomhetsmål, skal institusjonen gi en beskrivelse av måloppnåelsen med særlig vekt på: arbeidet med stimulering og tilrettelegging for innovasjon og entreprenørskap arbeidet med å utvikle retningslinjer for immaterielle rettigheter og forbedre håndteringen av slike rettigheter institusjonens tilrettelegging for god tilgjengelighet av forskningsresultater, herunder Open Access, og annen faglig aktivitet for allmennhet og samfunn arbeidet med å øke bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Rapportering under virksomhetsmål 3.2 Styringsparametere Resultat Ambisjonsnivå Andelen oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet i forhold til samlede driftsinntekter Antall nyopprettede selskaper Antall mottatte forretningsideer Eventuelle styringsparametere fastsatt av institusjonen Side 23

25 Tildelingsbrev for Høgskolen i Hedmark Rapportering under sektormål 4 Med utgangspunkt i sektormål 4 og de dertil hørende virksomhetsmål, skal institusjonen gi en beskrivelse av måloppnåelsen med særlig vekt på: hvordan strategiske valg i økonomisk prioritering og rekruttering underbygger faglige ambisjoner innen forskning og utdanning personalpolitiske virkemidler som bidrar til å realisere målet om et høyt kompetansenivå, et godt arbeidsmiljø og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv institusjonens oppfølging av gjeldende regelverk for anskaffelser og forvaltning av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet institusjonens oppfølging av internkontroll, ref. reglement for økonomistyring i staten 14 - relatert både til systemer og kvalitetssikringsrutiner institusjonens arbeid med å redusere midlertidighet i ordinære utdannings- og forskerstillinger Rapportering under virksomhetsmål 4.1 S sparametere Resultat Ambisjonsnivå Driftsutgifter per avlagt heltidsekvivalent Driftsutgifter per publikasjonspoeng Forholdet mellom antall tilsatte i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger og antall tilsatte i administrative stillinger Eventuelle styringsparametere fastsatt av institusjonen Side 24

26 Tildelingsbrev for Høgskolen i Hedmark Rapportering under virksomhetsmål 4.2 Styringsparametere Resultat Ambisjonsnivå Andel førstestillinger av totalt antall undervisnings-, forsker- og formidlingsstillinger Andel kvinner, totalt og etter stillingskategori Eventuelle styringsparametere fastsatt av institusjonen Rapportering under virksomhetsmål 4.3 Styringsparametere Resultat Ambisjonsnivå Likviditetsgrad (omløpsmidler/kortsiktig gjeld) Avregninger (gjennomføringen av budsjettet i regnskapsåret) Eventuelle styringsparametere fastsatt av institusjonen Rapportering under virksomhetsmål 4.4 Styringsparametere Resultat Ambisjonsnivå Antall studietilbud i samarbeid med andre norske institusjoner (fellesgrader) Eventuelle styringsparametere fastsatt av institusjonen Side 25

27 Tildelingsbrev for Høgskolen i Hedmark Rapportering om styrets arbeid Styret skal gi en vurdering av eget arbeid, herunder sammensetning og hvordan styret fungerer som kollegialt organ. Vurderingen skal ta utgangspunkt i styrets arbeid med strategisk planlegging av den faglige virksomheten, mål- og resultatstyring, system for og vurderingene av risiko, og oppfølging av departementets tilbakemelding etter årets etatsstyringsmøte, samt revisjonsmerknader Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon (SAK) Det skal i Rapport og planer ( ) gis en beskrivelse av institusjonens arbeid med SAK innenfor alle målene, herunder hvordan dette skal bidra til å nå sektormålene. Institusjonen bør også beskrive aktuelle SAK prosesser institusjonen vil delta i, og hvordan slike prosesser kan bidra til å utvikle institusjonen innen prioriterte områder Rapportering om forvaltning av fullmakter Institusjonens eierskap i aksjeselskaper skal være av faglig interesse, og det skal fastsettes resultatmål for eierskapet. Styret skal gi en overordnet vurdering av forvaltningen av fullmakter, herunder institusjonens samlede eierskap, institusjonens strategi og mål, og hvilken betydning eierskapet har for institusjonens øvrige virksomhet. 5.3 Rapportering til DBH Alle rapporteringskravene til DBH med spesifikasjoner ligger på internettsiden Her ligger også informasjon om rutiner for rapportering. Departementet understreker viktigheten av å rapportere data korrekt, i tide og av god kvalitet. Institusjonene må videre sørge for å etablere nødvendige skriftlige rutiner og systemer for å sikre høy datakvalitet. Institusjonene må selv ta ansvar for eventuell feilrapportering og vil normalt ikke bli kompensert for dette. Betydningen av resultatrapportering for departementene og underliggende virksomheter er understreket i Reglement for økonomistyring i staten og Bestemmelser om økonomistyring i staten. Departementet understreker videre at det er institusjonens styre som står ansvarlig for de data som rapporteres. Departementet vil i denne sammenheng spesielt vise til definisjonen for "utdannings-, forsknings- og formidlingsstilling". Definisjonen finnes i DBH's database under "Rapporteringskrav" for vedkommende år - "Relevante dokumenter" - "Dataspesifikasjoner for styringsparametere 2010 " og omfatter følgende stillinger: - professor - professor II - dosent - førsteamanuensis - førstelektor - amanuensis Side 26

28 Tildelingsbrev for Høgskolen i Hedmark høyskolelektor - universitetslektor - høyskolelærer. Vi gjør oppmerksom på at det relatert til utdannings-, forsknings- og formidlingsstilling finnes ulike definisjoner på hva som skal måles alt etter hva som skal rapporteres inn til DBH. Det er derfor viktig å følge de riktige definisjonene i DBH-databasen ved rapportering. Fra og med 2010 er det foretatt noen presiseringer og endringer av rapporteringskravene, blant annet på grunn av endringer i finansieringssystemet, på følgende områder: Entreprenørskap Studiepoeng som avlegges på UNIS Videreutdanning Samarbeid om doktorgradsutdanning Stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid NFR EU Ny rapportering fra og med 2010: Departementet vil iverksette en incentivordning for å øke kvinneandelen i høyere vitenskapelige stillinger innen MNT-fag. Formålet er å premiere universiteter og høyskoler ved at tilsetting av kvinner utløser en viss sum midler til institusjonen. Forsøksordningen omfatter følgende insitusjoner : UiO, UiB, NINU, UiT, UiA, UiS, UMB, HiT og HiG. Utvalget er basert på de institusjoner som tilbyr doktorgradsutdanning innen MNT-fag og har faglige organisasjonsenheter som faller inn under definisjonen MNT-fag i henhold til UHRs vitenskapsdisipliner. Hvilke organisasjonsenheter dette gjelder, vil bli spesifisert i brev til institusjonene. Det er kun de institusjoner som omfattes av ordningen som skal rapportere på: Antall nytilsatte kvinner i høyere vitenskapelige stillinger innen MNT fag i løpet av Informasjon om endringene i spesifikasjonene ligger i DBH Rapportering til Selskapsdatabasen Selskapsdatabasen er et register over selskaper departementet har eierinteresser i. Databasen danner grunnlag for departementets vurdering av forvaltningen av delegerte fullmakter og skal bidra til at viktig informasjon til enhver tid er offentlig tilgjengelig. Departementet vil følge opp institusjonens rapportering. Mangelfull rapportering kan medføre at institusjonen mister sine fullmakter til å erverve aksjer. Institusjonen skal sørge for at følgende er rapportert til Selskapsdatabasen: Innkallinger til ordinære og ekstraordinære generalforsamlinger. Årsrapport, årsregnskap og revisors beretning. Protokoller fra ordinære og ekstraordinære generalforsamlinger. Aksje- og eierinteresser til statsregnskapet. Vedtekter, stiftelsesdokumenter, eventuelle avtaler mellom institusjon og selskap og eventuell tredjepart. Side 27

29 Tildelingsbrev for Høgskolen i Hedmark Informasjon om styret, herunder om medlemmene er valgt av de ansatte og hvor lenge de har innehatt styrevervet og når dette utløper. Nøkkeltall. Nøkkeltallene som skal rapporteres fremgår av Selskapsdatabasen. For å redusere institusjonenes arbeid med rapportering, legger departementet opp til at det fra 2010 skal rapporteres vesentlig færre nøkkeltall enn tidligere. Selskapsdatabasen vil imidlertid legge til rette for at institusjonene kan registrere også andre nøkkeltall, dersom de ønsker det. Institusjonen skal påse at rapporteringen til Selskapsdatabasen er komplett for alle selskaper, også for tidligere år. Databasen skal til enhver tid ha fullstendig og oppdatert informasjon, og dokumenter i forbindelse med avholdt generalforsamling skal være registrert i Selskapsdatabasen senest 30. juni Ved opprettelse av nye eierforhold i aksjeselskaper skal de relevante opplysningene nevnt over, rapporteres umiddelbart. Ulike forhold som påvirker selskapets eierstruktur, aksjekapital eller andre forhold av betydning skal også rapporteres straks det er gjort endringer. Institusjonene skal rapportere eierskap i aksjer til statsregnskapet for regnskapsåret 2009 direkte til DBH. Det vil være en særskilt link til denne rapporteringen. Fristen for rapporteringen vil være 15. januar 2010, og denne rapporteringen vil bli nærmere omtalt i departementets brev i januar 2010 om frister for rapportering. 5.4 Øg rapportering Samarbeid med andre institusjoner om system for forskningsdokumentasjon Norsk vitenskapsindeks (NVI) skal levere kvalitetssikrede data om vitenskapelige publikasjoner til bruk i departementenes finansieringssystemer for de tre sektorene. NVI vil inngå som en del i et større felles nasjonalt forskningsinformasjonssystem. Departementet har etablert en prosjektorganisasjon med deltakelse fra de tre sektorene; universiteter og høyskoler, forskningsinstitutter og regionale helseforetak som skal følge opp innstillingen fra den nasjonale arbeidsgruppen som vurderte mulighetene for å etablere en felles database for vitenskapelig publisering. NVI skal også bidra til åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner. NVI og et felles forskningsinformasjonssystem vil etableres med utgangspunkt i en utvikling og omstrukturering av det eksisterende systemet Frida. Departementet vil i løpet av 2010 opprette en interimsløsning som skal bygge opp det nye systemet med sikte på drift fra januar I 2010 vil institusjonene rapportere som før i de systemer som er i bruk i dag. Større investeringsprosjekter Departementet ønsker å ha en oversikt over planlagte, større investeringsprosjekter, enten de er forutsatt å tas innenfor rammen, slik som for eksempel Statsbyggs kurantprosjekter eller andre leieprosjekter, eller som satsningsforslag utenfor rammen. Kurantprosjekter over 50 mill. kroner skal vurderes av regjeringen før de kan settes i gang. Prosjekter med en investeringsramme på 500 mill. kroner eller mer, kan undergis en konseptevaluering (KS 1) før de kan planlegges videre. Departementet ønsker derfor at Side 28

30 Tildelingsbrev for Høgskolen i Hedmark prosjektene vurderes av departementet på et tidlig stadium i prosessen og før institusjonene har satt i gang et større utredningsarbeid. Institusjonen skal utforme en kort beskrivelse av behov og målsetting for eventuelle prosjekter (sluttilstand), herunder antatt størrelse, i Rapport og planer ( ). Kunnskapsdepartementet vil etter en samlet vurdering, på grunnlag av strategiske målsettinger for sektoren og institusjonenes dokumenterte behov, foreta en prioritering av prosjekter som bør utredes videre. Samfunnssikkerhet og beredskap Kunnskapsdepartementet forutsetter at beredskapsplanene bygger på helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyser og at det er gjennomført kriseøvelser. Departementet ber om at institusjonene retter spesiell oppmerksomhet på informasjonssikkerhet, pandemi og skyteepisoder. Gjennom rapportering, etatsstyringsmøter og tilsyn kan departementet kontrollere at beredskapssituasjonen er tilfredsstillende. Arbeidet med beredskap skal beskrives i rapport og planer. Rapportering om forvaltning av fullmakter Institusjonens eierskap i aksjeselskaper skal være av faglig interesse, og det skal fastsettes resultatmål for eierskapet. Styret skal i Rapport og planer ( ) gi en overordnet vurdering av forvaltningen av fullmakter, herunder institusjonens samlede eierskap, institusjonens strategi og mål, og hvilken betydning eierskapet har for institusjonens øvrige virksomhet. 5.5 Disponering av tildelte midler for 2011 Institusjonen skal i Rapport og planer ( ) legge frem en plan for disponering av tildelte midler i 2011, jf. 7 i Reglement for økonomistyring i staten og kap 2.1 i bestemmelser om økonomistyring i staten. Det skal rapporteres om institusjonens egen fordeling av tildelte midler med en begrunnelse for de prioriteringer og omprioriteringer som er foretatt. 5.6 Mal for rapportering ( ) Institusjonene skal innen 1. mars 2011 sende inn dokumentet Rapport og planer ( ). Dokumentet skal ha følgende struktur: 1. Innledning Styrets vurdering av eget arbeid. 2. Resultatrapportering for 2010 og fullmakter Institusjonen skal følge mål og indikatorstrukturen i dette brevet, det vil si at resultatrapporteringen deles inn etter sektormål og virksomhetsmål. Etter hvert sektormål rapporteres det på kvalitative vurderinger for For annen rapportering, brukes overskriftene fra gjeldende avsnitt. Side 29

31 Tildelingsbrev for Høgskolen i Hedmark Planer for Plan for virksomheten i 2011 Institusjonens rapportering av planer til departementet skal omfatte sektormål, virksomhetsmål samt styringsparametere med resultatindikatorer fastsatt av departementet og resultatmål fastsatt av institusjonen selv. Institusjonens system for risikostyring må omfatte sektor- og virksomhetsmålene, og må reflekteres i institusjonens strategier og planer 3.2 Plan for tildelt bevilgningfor 2011 Vedlegg (3) 5.7 Frister for rapportering Rapportering for 2009 til DBH: 15. februar 2010 Rapport og planer ( ) 1. mars 2010 Departementet vil oversende et eget brev med krav og frister for årsavslutningen for 2009, og med frister og opplegg for øvrig økonomisk rapportering i 2010, parallelt med tildelingsbrevet. Budsjettforslag 2012: 1. desember 2010, jf. vedlegg 2 med omtale og tabell for satsingsforslag Rapportering for 2010 til DBH: 15. februar 2011 Rapport og planer ( ): 1. mars Det er viktig at fristene overholdes. Rapportering til DBH og innsending av Rapport og planer ( ) vedtatt av styret innen fastsatt frist, er en forutsetning for god gjennomføring av departementets etatsstyringsmøter med institusjonene. Vi minner om at Rapport og planer ( ) med frist 1. mars 2010, på vanlig måte skal sendes i 25 eksemplarer til Kunnskapsdepartementet, Postboks 8119 Dep., 0032 Oslo, samt ett elektronisk eksemplar til postmottak@kd.den.no. 6. ETATSSTYRINGSMØR 2010 Departementet ønsker en overordnet dialog i etatsstyringsmøtene. Utviklingen de senere årene med utvidede fullmakter både i faglig og økonomisk henseende, påvirker styrenes rolle og stiller krav til styrene. Dialogen i etatsstyringsmøtene forøvrig vil konsentreres om institusjonenes hovedoppgaver og eventuelle særskilte utfordringer for den enkelte institusjon for å nå målene publiserte departementet en egen tilstandsrapport for universitets- og høyskolesektoren. Departementet tar sikte på at en tilsvarende tilstandsrapport vil bli ferdigstilt og offentliggjort på departementets nettsider i forkant av etatsstyringsmøtene med institusjonene. Departementet vil benytte tilstandsrapporten som del av underlagsmaterialet for vurderinger i forkant av Side 30

32 Tildelingsbrev for Høgskolen i Hedmark etatsstyringsmøtet. Departementet vil komme tilbake med nærmere informasjon om tidspunkt for offentliggjøring av rapporten. Departementet ber om at styret selv setter sammen en delegasjon fra institusjonen på inntil sju representanter, hvorav styreleder, daglig leder og en studentrepresentant er obligatoriske deltakere. Departementet ønsker å møte et representativt utvalg av styret som overordnet organ - og institusjonen bes legge vekt på dette ved sammensetningen av delegasjonen til møtet. Vi ber om tilbakemelding om hvem som skal delta senest tre uker før møtedato. Vedlagt følger en foreløpig oversikt over temaer for etatsstyringsmøtene våren 2010 (vedlegg 3). Under punkt 6 kan institusjonen i tillegg til styrets vurdering av resultatoppnåelsen, foreslå saker de ønsker å ta opp med departementet i etatsstyringsmøtet. Vi ber om at disse blir meldt til departementet senest tre uker for motedato. Etatsstyringsmøtet har en tidsramme på inntil to timer, og det er berammet til 12. april 2010 kl i Kunnskapsdepartementets lokaler, Akersg. 44, Oslo. Grunnlagstallene som blir brukt til å vurdere resultatoppnåelsen ved institusjonen vil bli lagt ut på DBHs web-sider: esdata/ -- I tillegg til etatsstyringsmøtene vil Kunnskapsdepartementet avholde regionale dialogmøter om de nye grunnskolelærerutdanningene våren 2010, jf. Rundskriv F-13/2009. Formålet med møtene er å vurdere de mer konkrete planene for opptak til de nye grunnskolelærerutdanningene fra høsten 2010, blant annet sett i lys av søkertallene. Departementet ønsker å drøfte både situasjonen ved den enkelte institusjon og den samlede situasjonen i regionen som helhet. Kunnskapsdepartementet ber rektor og dekan ved lærerutdanningen delta i møtet. Møtet avholdes ved Høgskolen i Oslo, 21.mai 2010 kl Departementet tar videre sikte på å avholde møter vedrørende samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon (SAK) med aktuelle institusjoner i Det vil bli sendt ut eget brev om dette til de berørte institusjoner med informasjon om bl.a. dagsorden, møtetidspunkt og og sted. Med hilsen Toril Johansson (e.f.) ekspedisjonssjef Lars Vasbotten avdelingsdirektør Tre vedlegg Kopi: Riksrevisjonen Fylkesmannen i Hedmark Studentsamskipnaden i Hedmark Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste Side 31

33 Vedlegg 1 Oversikt med tidsfrister for gportering 2010/2011 1) Tema Tidspunkt Kilde/Innhold Endelig budsjettramme for 2010 Desember Kilde innhold: (Informasjon fra KD) 2009 Tildelingsbrev for 2010 Rapportering til DBH Innen 15. Kilde krav til innhold: (Rapportering fra institusjonene) februar 2010 Tildelingsbrev for 2009 (og 15. Rapporteringskrav og oktober tidsfrister på nettsidene til 2010) DBH. Resultatrapportering for 2009 Innen 1. Kilde krav til oppsett: Rapport og planer ( ) mars 2010 Tildelingsbrev for 2009 (Rapportering fra institusjonene) Kilde krav til innhold: Tildelingsbrev for 2010 Planer for 2010 Innen 1. Kilde krav til oppsett: Rapport og planer ( ) mars 2010 Tildelingsbrev for (Rapportering fra institusjonene) Kilde krav til innhold: Tildelingsbrev for 2010 Etatsstyringsmøter 2010 April - juni Kilde krav til innhold: (Informasjon fra KD) 2009 Tildelingsbrev for Vedlegg til tildelingsbrev 2009 Foreløpige budsjettrammer for 2011, Estimert Innhold: dokumentasjon av finansieringssystemet, oktober 2010 Orientering om forslag til aktivitetskrav og måltall, begrepsendringer i statsbudsjett for 2011 ellers opprettholdt målstruktur (Informasjon fra KD) Budsjettforslag desember Kilde - krav til innhold: (Forslag fra institusjonene) 2010 Tildelingsbrev for 2010, jf vedlegg 2 med omtale av tabell for satsningsforslag Endelig budsjettramme for 2011 Desember Kilde innhold: (Informasjon fra KD) 2010 Tildelingsbrev for 2011 Resultatrapportering for mars 2011 Kilde krav til innhold: Rapport og planer ( ) Tildelingsbrev for (Rapportering fra institusjonene) Dersom endringer tildelingsbrev for 2011 Planer for mars 2011 Kilde krav til oppsett: Rapport og planer ( ) Tildelingsbrev for (Rapportering fra institusjonene) Kilde krav til innhold: Orientering om forslag til statsbudsjett for Tildelingsbrev for ')Informasjon om regnskapsrapportering gis i egen ekspedisjon

34 Budsjettforslag omtale og tabeller for satsningsforslag Vedlegg 2 Budsjettforslaget skal inneholde forslag innenfor og utenfor rammen. 1. Satsningsforslag innenfor rammen Institusjonene skal legge frem et tallbudsjettforslag for Planlagte tiltak som får budsjettvirkning etter 2012, skal også presenteres. Planene og prioriteringene må være i samsvar med fastlagte mål for sektoren og institusjonenes særskilte forutsetninger og strategier. Satsningsforslagene må kort beskrives, og kostnadene tallfestes. 2. Satsningsforslag utenfor rammen Satsningsforslagene utenfor rammen benytter departementet i arbeidet med statsbudsjettet. Institusjonene må beskrive satsningsforslagene og kort redegjøre for hvorfor det ønskes midler til nettopp dette tiltaket. Kostnadene må tallfestes. Det er ønskelig at satsningsforslagene utenfor rammen oppsummeres i egen tabell, jf. tabellen nedenfor. Tiltak 1 Kap/Post Sum Tiltak 2 Kap/Post Sum

35 Vedlegg 3 Foreløpige temaer for etatsstyringsmøtet 1. Strategier og langsiktige mål for fremtidig utvikling av virksomheten ved høyskolen/universitetet Institusjonens mål og strategier for utvikling av institusjonen Institusjonens risikovurdering Institusjonens sentrale utfordringer for å nå sine de langsiktige mål, bl.a. personal og økonomi og hvordan man ønsker å løse disse. 2. Utdanning Oppnådde resultater og vesentlige utfordringer Overordnet diskusjon 3. Forskning Oppnådde resultater og vesentlige utfordringer Overordnet diskusjon 4. Formidling - "det utvidede formidlingsoppdraget" Oppnådde resultater og vesentlige utfordringer Overordnet diskusjon 5. Økonomi og personal Oppnådde resultater og vesentlige utfordringer Overordnet diskusjon 6. Innmeldte saker

36 Utdanningsdirektoratet Vår dato: Vår referanse: /866 Vår saksbehandler : Tove Margrethe Thommesen Deres dato: Deres.referanse: Direkte tlf: ; /Z73a E-post: tove. utdanningsdirektoratet.no Høgskolen i Hedmark OS ~ i-3 '-(oco, ELVERUM Att. Bjørn Berg og Elin Bakke L, _ - r < 4, A-K L, P, Mentorutdanning - Veiledning av nyutdannede lærere Tildeling av midler Kapittel 281 Det vises til søknad fra Høgskolen i Hedmark datert Utdanningsdirektoratet har vedtatt å tildele midler til utvikling av mentorstudiet og til gjennomføring av mentorutdanning for 25 studenter våren 2010 (10 studiepoeng). Det er en forutsetning at studieplaner for mentorutdanning er godkjent av Høgskolen i Hedmark før studiet settes i gang. Med denne tildelingen overføres kr til kontonummer Overføringen merkes: "prosjektnummer 62008". Utvikling av mentorutdanning Som det går frem i utlysning av midler til mentorutdanning forplikter søkerne seg, i tillegg til å utvikle og gjennomføre studier for høst 2009 og vår 2010 på egen institusjon, å levere forslag til rammer for en fremtidig mentorutdanning til den nasjonale arbeidsgruppen. Forslagene skal bygge på retningslinjer for mentorutdanningen som er skissert i nevnte utlysning. Forslagene sendes Utdanningsdirektoratet v/tove M. Thommesen innen 1. februar. Utdanningsdirektoratet er kjent med at Nettverk for veiledning av nyutdannede lærere den 19. og 20. januar skal gjennomføre nettverksamling for blant annet å drøfte fremtidig mentorutdanning.. De som skal delta på nettverkssamlingen, og ønsker å være med i det felles arbeidet i nettverket, må sende sitt forslag til nettverksleder Eva Bjerkholt (Eva. Bjerkholt@hit. no). Nærmere informasjon om dette arbeidet og frister kommer fra Nettverk for veiledning av nyutdannede lærere. Rapportering og regnskap Med denne overføringen er det krav om resultat- og regnskapsrapportering. Rapportene skal sendes Utdanningsdirektoratet, post utdanningsdirektoratet.no. Alle endringer og avvik fra søknaden skal rapporteres særskilt og underveis. Det skal leveres resultat- og regnskapsrapport innen 1. juni Resultatrapporten skal inneholde: Antall studenter som har fått mentorutdanning 2009/2010 Studiets varighet og omfanget (studiepoeng) Organisering av studiet Regnskapsrapporten skal inneholde: Bruk av midler til utvikling av studietilbud og mentorutdanning Bruk av midler til gjennomføring av studie Bruk av egne midler og ressurser Postadresse: Telefon : E-post: Bankgiro: Postboks 2924 Tøyen, 0608 Oslo post@utdanningsdirektoratet.no Besøksadresser : Telefaks : Internett : Org.nr.: Kolstadgata 1, Oslo NO MVA Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar

37 @ Utdanningsdirektoratet Side 2 av 2 Denne rapporteringen kommer i tillegg til, og må skilles fra, rapportering på midler til veiledning av nyutdannende lærere tildelt i juni/oktober. Utdanningsdirektoratet, ev. ved Riksrevisjonen, forbeholder seg retten til å iverksette kontroll med at midlene er nyttet etter forutsetningene, jf bevilgningsreglementet for staten 10. Hvis midlene ikke er benyttet etter forutsetningene kan Utdanningsdirektoratet kreve hele eller deler av tildelingen tilbakebetalt. r ennlig ilsen gen Nicolaysen avdelingsdirektør ^ ot^^ M. ^^^ Tove M. Thommesen rådgiver Kopi: Kontaktperson for nettverket ved den enkelte lærerutdanning Riksrevisjonen ( riksrevisjonen.no) Utdanningsdirektoratet, Fakturamottak SSØ, Ref 1760TMT

38 IN DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Høgskolen i Hedmark Lærerskolealleen ELVERUM Deres ref Vår ref DØ /KAV Høgskolen i Hedmark - oppnevning av nytt styremedlem På grunnlag av søknad har departementet fritatt Pia Sandvik Wiklund fra vervet som medlem av høyskolens styre, jf. tidligere tilsendt kopi av vårt brev 8. oktober 2009 om fritaket. Kunnskapsdepartementet har i dag oppnevnt Hanne Margrethe Alvsing som nytt medlem av styret for Høgskolen i Hedmark. Kopi av oppnevningsbrev følger vedlagt. Vi ber om at høyskolen orienterer Kari Elise Vardeberg om endring til andre varamedlem. Høyskolen må gi melding dersom det er behov for oppnevning av et varamedlem i tillegg for resten av inneværende styreperiode. Med hilsen Lars Vasbotten (e.f.) avdelingsdirektør Vedlegg 0^ C1-0 Kanna A. Vistven seniorrådgiver Postadresse Kontoradresse Telefon * Universitets- og høyskoleavdelingen Saksbehandler Postboks 8119 Dep Akersg. 44 postøttakqkd.dep.no Telefon Karina A Vistven 0032 Oslo -.kunnskapsdepartementetno Telefaks Org no

39 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTIIM I ihht vedlagte liste Deres ref Vår ref Dato /ALW Dialogmøter om SAK prosesser i UH-sektoren Vi viser til tildelingsbrevene for 2010 der Kunnskapsdepartementet varslet at det ville bli gjennomført møter med aktuelle institusjoner vedrørende samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK). Vedlagt finner dere enoversikt over hvilke institusjoner departementet ønsker møter med, samt sted og tidspunkt for disse møtene. Institusjonene i samme SAK prosess bes i fellesskap om å sende departementet en oversikt over hvilke temaer det er ønskelig å drøfte i møtet. Denne oversikten skal være departementet i hende minimum tre uker før møtet. På bakgrunn av disse innspillene vil departementet utforme en nærmere dagsorden som sendes de berørte institusjonene. Det er ønskelig at rektor/styreleder og direktør deltar på møtet, samt andre relevante personer for SAK arbeidet. Departementet ber institusjonene hvor møtene skal avholdes om å ta seg av de praktiske sidene ved møtet. Rolf L. rsen (e.f.) avdeling direktør Anne Line Wold seniorrådgiver Postadresse Kontoradresse Telefon U 90 * Universitets- og høyskoleavdelingen Saksbehandler Postboks 8119 Dep Akersg. 44 posteottdk=? kd.deno Telefon Ol Anne line Wold 0032 Oslo Telefaks Qrg no

40 NOTAT TIL: StorHK Saksbehandler Astrid Sandvoll Saksnr Dato Side 1 av 1 Oppnevning av studentrepresentanter til høgskolens råd og utvalg i studieåret 2009/10 Med bakgrunn i brev datert til Studentorganisasjonen i Hedmark er følgende studentrepresentanter utpekt til høgskolens råd og utvalg, og disse oppnevnes på rektors fullmakt for studieåret 2009/10. Grunnet fravær i studieseksjonen har notatet ikke blitt fremmet tidligere og Høgskolestyret er derfor først nå informert. FoU utvalget: Utdanningsutvalget: Studieplanutvalget: Læringsmiljøutvalget: Skikkethetsnemda: Klagenemda: Kai H. Jørgensen (Rena) Thomas Engen Nina Haukeland (Rena) Erik Hansen (Rena) Mari Sæther (Elverum) Charlotte Wahlquist (Hamar) Linda Dahle (Rena) Mari Jacobsen (Elverum) Jorun Dalbakk (Elverum) Inga-Lill Stenseth (Elverum) Silje Sjølyst (Rena) Lasse Sanderud (Elverum Linda Dahle (vara) (Rena) Med vennlig hilsen Høgskolen i Hedmark Lise Iversen Kulbrandstad Rektor Kopi: Høgskolestyret ØSIR LUNA HI SUE

41 PROSJEKT INNLANDSUNIVERSITETET Til Styringsgruppa REFERAT FRA MØTE KL. 09:00 11:30 PÅ LILLEHAMMER Til stede: Jørn Wroldsen, Sigrid Wangensteen, Christoffer Nordnes, Lise Iversen Kulbrandstad, Anne Kathrine Fossum, Jens Uwe Korten (for Bente Ohnstad), Sigmund Thue, Christian Haugen (for Aasa Gjestvang), Solveig Seem, Anne Marie B. Jøranli Forfall: Andre: Bente Ohnstad, Kai Jørgensen, Audun Skattum, Aasa Gjestvang, Aleksander Hagen Liv Røe, Randi Langøigjelten, Christl Kvam, Inge Øystein Moen, Jostein Skurdal, Unni Fornæss (på sak 02/10), Sigurd Skage (på sak 02/10), Harald Landheim (ref.) Møteleder: Lise Iversen Kulbrandstad Sak 01/10: Godkjenning av innkalling og saksliste. Informasjonsbehov etter dagens møte. Innkalling og saksliste ble godkjent. Følgende saker ble meldt under sak 05/10 Eventuelt: Universitetskonferansen 2010 ved Harald Landheim Møter med Kunnskapsdepartementet våren 2010 ved Lise I. Kulbrandstad Kontakt mot stortingsbenkene for Hedmark og Oppland ved Inge Ø. Moen Innspill til styringsform for prosjektet ved Jens U. Korten Sak 02/10: Status i fondsarbeidet Landheim redegjorde kort for saksframlegget. Daglig leder i KUF-fondet for Innlandet AS, Sigurd Skage, ga deretter en orientering om arbeidet med å få inn fondskapital og forvaltningen av denne. Hovedpunktene i Skages orientering følger som vedlegg til dette referatet. Styringsgruppa takket Skage for en grundig og god statusorientering og understreket at det er gjort en formidabel jobb med å reise et fond av en slik størrelse i Innlandet. I diskusjonen som fulgte, ble den langsiktige finansieringen av master- og doktorgradsutdanningene pekt på som den største utfordringen framover. Finansiering av forskning og høyere utdanning er et statlig ansvar, og det må gjøres et politisk arbeid for å sikre at staten etter hvert tar over det regionen nå finansierer. Nivået på støttesatsene (uttakstakten) og fondets levetid må vurderes opp mot dette. Styringsgruppa pekte videre på behovet for å skape en tettere og bedre kommunikasjon mellom styringsgruppa i PIU og styret for KUF-fondet. Styringsgruppe så det som naturlig å se på dette i forbindelse med det pågående arbeidet med gjennomgang av styringsstrukturen i prosjektet (jfr. sak 03/10). Styringsgruppa fattet følgende vedtak: 1

42 1. Styringsgruppa tar redegjørelsen om status i fondsarbeidet og problemstillingen knyttet til lønns- og prisjustering av støttesatsene i PIU til orientering. 2. Styringsgruppa understreker behovet for at det skapes en tettere og bedre dialog mellom styringsgruppa i PIU og styret for KUF-fondet. Sak 03/10: Status i organisasjonsarbeidet Landheim presenterte kort saksframlegget og utviklingen som har vært i arbeidet med organisasjonsspørsmålet siden styringsgruppas forrige møte Høgskolene orienterte om sitt arbeid med å konkretisere framdrift og strategier for veien videre og tilpasninger i styringsstrukturen. Behovet for å realitetsorientere framdriftsplanene ble understreket, blant annet arbeidet med å sette en ny realistisk dato for å sende en universitetssøknad. Styringsgruppa var opptatt av å få framdrift i arbeidet og understreket behovet for å gjøre organisatoriske grep i prosjektet for å sikre sterkere styrings- og beslutningskraft. Innpillet fra Høgskolen i Lillehammer (meldt som eventueltsak) ble delt ut og trukket inn i diskusjonen om arbeidet med ny styringsstruktur. Styringsgruppa var enige om å avtale en ny møtedato for blant annet å diskutere denne saken grundigere. (jfr. også pkt. e) under sak 05/10 Eventuelt). Styringsgruppa fattet følgende vedtak: Styringsgruppa tar redegjørelsen om status i organisasjonsarbeidet til orientering. Sak 04/10: Regnskapsrapport pr Styringsgruppa fattet følgende vedtak: Styringsgruppa tar regnskapet pr for Prosjekt Innlandsuniversitetet til etterretning. Sak 05/10: Eventuelt a) Universitetskonferansen 2010 Landheim orienterte om de utfordringer som har oppstått etter at konferansedatoen måtte flyttes, og etter at Sillongenkonferansen i forrige uke ble flyttet til uka før universitetskonferansen. Programkomiteen anbefaler derfor en utsettelse av konferansen til 19. oktober Styringsgruppa ga sin tilslutning til denne utsettelsen. b) Møter med Kunnskapsdepartementet våren 2010 Kulbrandstad orienterte om at Kunnskapsdepartementet har invitert til to møter med Innlandshøgskolene våren 2010: 14. april: Møte i departementet for å diskutere SAK-prosjekter (Samarbeid, Arbeidsdeling, Konsentrasjon). 4. mai: Statsråd Tora Aasland kommer til Innlandet for å ha en dialog om SAK og bl.a. faglig visjon for universitetsarbeidet. c) Kontakt mot stortingsbenkene for Hedmark og Oppland Moen understreket behovet for å få et økt trykk på arbeidet mot stortingsbenkene for Hedmark og Oppland vedr. den langsiktige finansieringen og universitetsprosessen. Styringsgruppas leder og prosjektdirektøren ble utfordret til å få satt opp et møte med politikerne. 2

43 Kvam informerte om at kommunalministeren kommer til Gjøvik , og at de fra NHO Innlandets side da vil ta opp spørsmålet knyttet til finansiering av de nye universitetene, - et spørsmål de vil følge opp også ved øvrige anledninger overfor sentrale myndigheter. d) Barns og unges kompetanseutvikling Korten orienterte om at den reviderte Ph.D-søknaden innen Barns og unges kompetanseutvikling sendes NOKUT mandag , og at høgskolen håper på et positivt svar fra komiteen i løpet av våren. e) Neste møte i styringsgruppa Styringsgruppas neste møte ble berammet til fredag 26. mars kl. 09:00 13:00 på Hamar. Vedlegg: Orientering fra daglig leder Sigurd Skage i KUF-fondet for Innlandet AS Etter møtet, fra ca. kl. 11:30 12:00, hadde styringsgruppas medlemmer en selvevaluering av arbeidet i styringsgruppa. 3

44 Vedlegg Kompetanse-, universitets- og forskningsfondet i Innlandet AS Redegjørelse fra daglig leder Sigurd Skage til Styringsgruppa i PIU, fredag 5.februar 2010 Styringsdokumenter: Instruks for styret Vedtekter for KUF-fondet Inngåtte avtaler: Avtale vedr valg av forvalter og oppfølging/ rapportering av finansforvaltningen nov (Wassum Investment Consulting AS) Samarbeidsavtalen av juni 2005 Tilleggsavtalen av juni 2007 Avtale med Eidsiva av 30.nov Instruksen for styret: Styrets oppgaver reguleres i aksjeloven av 13.juni 1997, instruksen gir et rammeverk for styrets arbeid. Styrets ansvar: - Forvaltningen av selskapet - Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten - Fastsette planer og budsjetter for selskapets virksomhet - Fastsettelse av retningslinjer for virksomheten - Styret skal holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og påse betryggende kontroll av virksomheten. Styrets diskusjoner er konfidensielle Styrets vedtak framgår av protokollen som er offentlig i samsvar med offentlighetsloven. 4

45 Vedtektene: Selskapets formål er å bidra til kompetanseheving for sikring og utvikling av trygge og gode bo - og arbeidsplasser i Innlandet (Hedmark og Oppland) gjennom å yte økonomisk støtte: - primært til det faglige utviklingsarbeidet på master- og doktorgradsnivå for etablering av et universitet i Innlandet, basert på de tre høgskolene i Innlandet - Til forskning og høgskole-/universitetsrelatert utviklingsarbeid på høyt nivå til nytte for institusjonene selv, næringslivet og det offentlige - Til utvikling av desentraliserte høgskole-/ universitetsutdanningen innen rammen av et universitet i Innlandet - Til andre konkrete kompetanse- og forskningsrelaterte tiltak på høyere nivå i Innlandet Selskapets midler forvaltes av fondsstyret. Styret gir instruks og retningslinjer for forvaltningen. Selskapets midler skal forvaltes på en fullt ut forsvarlig måte i forhold til formålet. Midlene skal ikke anbringes på en måte som anses spekulasjonspreget. Styret skal utarbeide nærmere vilkår for prioritering og tildeling av midler fra selskapet, inkl rapporteringsregler og rutiner for mottaker av midlene. Selskapets styre skal ha inntil 8 medlemmer Styret engasjerer daglig leder. Styret og daglig leder kan også engasjere ekstern bistand for oppdrag i den utstrekning styret/ daglig leder finner det nødvendig. I vedtektene reguleres også forhold knyttet til avholdelse av generalforsamling, utvidelse av aksjekapitalen/ salg av aksjer og opphør av selskapet 5

46 Avtale vedrørende valg av forvalter: KUF-fondet har inngått avtale med Wassum Investment Consulting AS vedrørende bistand med valg av forvaltere samt løpende oppfølging og rapportering av fondets portefølje. Styret har vedtatt finansstrategi som sist ble endret i styremøte Rapporteringer skjer månedsvis og baserer seg på kapitalforvalternes månedsrapporteringer og internasjonale vedtatte regler for avkastningsrapportering. Inngått Samarbeidsavtale av juni 2005 med Tilleggsavtale av juni 2007 er styrende for de beslutningsvedtak som blir fattet i forhold til finansiering av PIU. Tilleggsavtalen regulerer både hvilke fagsatsinger som skal ligge i PIUs satsinger og hvilket finansieringsbehov som knytter seg til disse satsingene. Avtale med Eidsiva november 2009: I avtalen med Eidsiva har selskapet forpliktet seg på å bidra med til sammen 30 mill NOK til universitetssatsingen. 10% av dette beløpet er skutt inn som AS-kapital. De øvrige 27 mill NOK skal i samsvar med avtalen finansiere fagsatsinger etter nærmere avtale med KUF-fondet. KUF-fondet fatter endelig vedtak om anvendelse av midlene. (Det legges til rett for at slik finansiering skal kunne sette høgskolene i posisjon til å søke gaveforsterkning gjennom Forskningsrådets ordning) Økonomi pr : Selskapet har pr en beholdning i form av bankinnskudd og verdipapirer stor kr ,-. Sluttoppgjør for PIU s fase 8 og forskuddsbetaling med 50 % av bevilgning fase 9 er belastet fondet i regnskapet. En foreløpig kontantstrømanalyse basert på dagens faktiske situasjon, med tillegg av 10 mill NOK fra de to fylkeskommunene viser en forventet levetid fram til Fondets gjennomsnittlig avkastning fram til har vært 4,4%. 6

47 Sum innbetalt kapital pr : Aksjekapital inkl overkursfond kr ,- Gjensidigestiftelsen (gave) kr ,- Oppland fylkeskommune, overført 2009 kr ,- Hedmark fylkeskommune, overført 2009 og 2010 kr ,- Sum innbetalinger kr ,- Inngått avtale med Eidsiva om medfinansiering kr ,- kr ,- De to fylkeskommunene har utover sine bidrag gjennom tegning av aksjer, finansiert PIU med årlige bevilgninger siden Til sammen kr ,- (I tillegg til overføringer i 2009/10) Sum kr ,- De to fylkeskommunene er innstilt på å videreføre bevilgningene på til sammen kr ,- årlig fram til Disse bevilgningene vil innarbeides i fylkeskommunenes budsjetter og bevilges gjennom de årlige budsjettvedtak. Dette utgjør til sammen kr ,- (Hedmark fylkeskommune har allerede overført Kr ,- for 2010 fase 10) Fordeling av de kommunale innskudd Hedmark og Oppland: Hedmark kr ,- Oppland kr ,- Utover ovenfor spesifisert bevilgninger har Sparebanken Hedmark bevilget kr ,- til bioteknologisatsingen ved Høgskolen i Hedmark. Etter sluttføring av forhandlingene, og inngåelsen av 7

48 avtalen med Eidsiva vil det bli arbeidet videre for å få på plass bebudet finansiell medvirkning fra Sparebanken Hedmark, med kr ,- Og Toten Sparebank med kr ,- Når denne kapitalen er på plass har den totale finansieringen kommet opp i kr ,- Arbeidet med å få resten av den forutsatt kapital fra kommunene i de to fylkene må intensiveres. Fra Hedmarkskommunene mangler vi kr ,- Og fra Opplandskommuene gjenstår kr ,- Til sammen kr ,- Med disse bidragene vil den totale PIU-finansieringen komme opp i kr ,- Gjennom inngåelse av tilleggsavtalen har de to fylkeskommunene forpliktet seg til å få på plass forutsatt fondskapital på kr 300 mill. Det går fram av avtalen at dersom dette ikke oppnås, skal den forventede økte årlige innsats fra fondet kompenseres med direkte prosjektrettet støtte fra næringslivet og/eller direkte tilskudd fra fylkeskommunene. Inngåelse av Tilleggsavtalen er behandlet av fylkestingene i de to fylkeskommunene. Når det gjelder direkte prosjektrettet støtte fra næringslivet er det lagt opp til rutiner som skal tilrettelegge for at det kan søkes om gaveforsterkning knyttet til disse bidragene. 8

49 Prosjekt Innlandsuniversitetet Februar 2010 Til: Høgskolestyrene ved HiG, HH og HiL Fra: Prosjektdirektør Harald Landheim ORIENTERING OM STATUS I PROSJEKT INNLANDSUNIVERSITETET 1. Innledning Orienteringen nedenfor gir en kort oppsummering av status i Prosjekt Innlandsuniversitetet faglig, organisatorisk og finansielt, med fokus på endringer i forhold til den statusrapporten som ble oversendt høgskolestyrene i desember 2009 og den diskusjon som var i høgskolestyrenes felles seminar Det faglige utviklingsarbeidet HiL sendte 8. februar 2010 inn en revidert søknad til NOKUT innen Ph.D-programmet Barns og unges kompetanseutvikling. Høgskolen ble høsten 2009 lovet en rask behandling av den reviderte søknaden, og håper på et positivt svar fra komiteen i løpet av våren NOKUT-søknaden for Ph.D-utdanningen Profesjonsrettede lærerutdanningsfag (tidligere Kultur- og fagdidaktikk) ved Høgskolen i Hedmark ble sendt NOKUT-søknaden for Ph.D-utdanningen innen Anvendt økologi ble behandlet i styret ved Høgskolen i Hedmark i desember 2009, og sendes ventelig NOKUT i løpet av februar Organisatorisk utvikling/samkjøring Det vises her til den drøfting som var i det felles styreseminaret Organisasjonsspørsmålet ble også drøftet i styringsgruppa i PIU De tre rektorene har etter det felles styreseminaret hatt ukentlige telefonmøter for å følge opp saken. Fredag 19. februar møtes rektorene, prorektorene, høgskoledirektørene og prosjektdirektøren for bl.a. å drøfte styringsmodeller som kan sikre sterkere styrings- og beslutningskraft i tida framover, aktuelle SAK-prosjekter m.v. 4. Finansieringen av prosjektet - Økonomiske rammer Høgskolestyrene ble i brev av fra styret i KUF-fondet bedt om å diskutere og beslutte ny styringsstruktur for PIU. Rektorene sendte i brev av et svar på henvendelsen fra fondsstyret. KUF-styret tok i møte høgskolenes tilbakemelding til orientering, og vedtok å avvente den videre finansielle medvirkning til fagsatsingene i PIU fram til nødvendige vedtak om ny styringsstruktur blir drøftet og vedtatt. I møtet i styringsgruppa i PIU ble det gitt en redegjørelse fra KUF-fondet om status i arbeidet med å reise de 300 mill. kr. i fondskapital. Styringsgruppa understreket her bl.a. behovet for at det skapes en tettere og bedre dialog mellom styringsgruppa i PIU og styret for KUF-fondet. 1

50 Kompetanse-, universitets- og forskningsf ondet i Innlandet AS Høgskolen i Lillehammer v/ Bente Ohnstad Høgskolen i Hedmark v/ Lise Iversen Kulbrandstad Høgskolen i Gjøvik v/ Jørn Wroldsen Deres ret:: Dato: Vår ref.: Sak. ar. 08/ Ark. 026 Saksbeh. Unni Fornsess tlf fax STYRINGSSTRUKTUR OG FRAMDRIFT I PROSJEKT INNLANDSUNIVERSITETET Vi viser til brev herfra datert 27.oktober 2009 og Deres brev av 15.d.m. Styret i Kompetanse-, universitets- og forskningsfondet i Innlandet behandlet saken i sitt møte 22.januar. Styret fattet følgende vedtak: 1. KUF-fondets styre har mottatt svar på henvendelsen til de tre høgskolestyrene av 27.oktober Det framgår av svaret at styringsgruppa i, PIU finner det naturlig å avvente vurdering av styringsstrukturen i PIU til etter at høgskolestyrene er kommet lengre i sitt arbeid med å konkretisere framdriftsplaner for sammenslåingsarbeidet. Høgskolestyrene har på sin side fattet likelydende vedtak om at alternativer vedrørende beslutningsstruktur for PIU's framdrift, inkl. ordningen med interimsstyre skal belyses. 2. KUF-styret tar tilbakemeldingen til orientering og avventer den videre finansielle medvirkning til fagsatsingene i PIU fram til nødvendige vedtak om ny styringsstruktur blir drøftet og vedtatt. KUF-fondets styre ber om videre orientering så snart ovennevnte vedtak er fattet. Postadresse: Fylkeshuset Parkgt Hamar Tlf Org nr:

51 Til: Fra: Rektorer, prorektorer og høgskoledirektører Prosjektdirektør Harald Landheim Dato: Modeller for videre organisering av Prosjekt Innlandsuniversitetet 1. Innledning Det vises til den siste tids drøftelser vedr. videre organisering av Prosjekt Innlandsuniversitetet (PIU) i ulike fora; i høgskolestyrenes seminar, i møter mellom høgskoleledelsene og i styringsgruppa i PIU (senest i sak 03/10). Etter telefonmøte mellom de tre rektorene fikk undertegnede i oppdrag å starte arbeidet med en saksutredning som presenterer og vurderer ulike modeller for hvordan høgskolene kan organisere seg videre i prosjektet. Oppdraget ble formulert i e-post fra Lise Iversen Kulbrandstad. I tråd med bestillingen er det nedenfor gitt en gjennomgang der det gjøres rede for følgende modeller: Dagens styringsmodell i PIU (herunder mandater) Forslaget fra Ola Mørkved Rinnan Forslaget fra Høgskolen i Lillehammer Modellen fra Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus (HiO-HiAK) sin prosess Modellen fra Oslofjordalliansen Modellen fra UMB-NVH Modellen fra Tromsø Anbefalingene fra Nordlandsutredningen For hvert av forslagene/modellene følger noen korte vurderinger. Det er i dokumentet også gjort en vurdering av følgende forhold: De muligheter som ligger i lovendringen som ble vedtatt i Ot.prp. nr. 71 ( ). Bruk av prosjektorganisering (PLP-metodikken) i det videre arbeid. Avslutningsvis i dokumentet gis en anbefaling til styringsmodell. 2. Dagens styringsmodell i PIU Nedenfor følger et historisk tilbakeblikk og en summarisk redegjørelse for grunnlaget for den styringsmodellen som er pr. i dag i PIU. 1

52 Styringsgruppa (og tilhørende arbeidsutvalg) i PIU så dagens lys i ved årsskiftet 2000/2001, etter at universitetsambisjonen var lansert i forbindelse med oppfølgingen av Forprosjekt Innlandshøgskolen (jfr. referat fra styringsgruppas møte , som kan leses på følgende lenke: %20Referat%20fra%20m%c3%b8te%20i%20styringsgruppa%209.februar% pdf Våren 2003 ble det etablert en samarbeidsavtale mellom de tre høgskolene (jfr. vedlegg 1). Dette er en avtale som kan endres/revideres av høgskolene selv, uten å involvere fylkeskommunene som prosjekteiere. Mandater/fullmakter eller kompetanse-, myndighets- og ansvarsområde til de ulike organene/partene involvert i PIU var ikke formalisert de 2-3 første årene. Det ble derfor høsten 2003 og våren 2004 gjort et større arbeid opp mot styringsgruppa i PIU for å klargjøre og definere kompetanse-, myndighets- og ansvarsområde til de ulike organene/partene involvert i PIU. På følende lenker finnes de mest relevante saksdokumentene fra styringsgruppa høsten 2003 og våren 2004 i så måte: Styringsgruppas sak 44/03: %20Sak% pdf Styringsgruppas sak 09/04: Styringsgruppas sak 19/04: pdf Styringsgruppas sak 19/04 ble fulgt opp med en sak til fylkestingene og høgskolestyrene i juni I forbindelse med inngåelsen av samarbeidsavtalen mellom høgskolene og fylkeskommunene i 2005, ble det gjennom sak 12/05 foretatt en endring i de fem prosjekteiernes representasjon i styringsgruppa. Samtidig ble det lagt til rette for økt kontinuitet i ledelsen av styringsgruppa, gjennom at funksjonstiden for ledervervet ble utvidet til 2 år: Pkt. 5 i samarbeidsavtalen fra 2005 omhandler dialog og samhandling mellom prosjekteierne: Ledelsen på alle nivå hos partene skal gi samarbeidet tilstrekkelig oppmerksomhet og sørge for at prosjektet har nødvendig framdrift. Arbeidsutvalgets medlemmer skal gis tilstrekkelig med tid til forankring av saker hos faglig ledelse i høgskolene og politisk ledelse i fylkeskommunene forut for arbeidsutvalgets møter. For å sikre nødvendig framdrift og gjennomføringsevne i prosjektet institusjonaliseres en dialogarena der den politiske ledelsen i fylkeskommunene (Arena Innlandet) halvårlig møter høgskolestyrene. Ett av disse møtene legges i forbindelse med Universitetskonferansen for Innlandet. 2

53 Følgende oversikt viser beslutningsfora og arenaer for samhandling mellom partene: * Fylkestingene (årlig og ved behov) * Høgskolestyrene (løpende) * Arena Innlandet (halvårlig) * Rektor- og høgskoledirektørsamlinger (løpende) * Fylkesråd/fylkesutvalg (ved behov) * Ledergruppene ved høgskolene (løpende) * Styringsgruppa for PIU (løpende) * Arbeidsutvalget for PIU (løpende) * Faglige møteplasser/konferanser (løpende) Fagmiljøene ved høgskolene har et selvstendig ansvar for å drive fram de satsinger de tar på seg. I sak 25/06 ble offentlighet og styringsgruppas møter drøftet. Styringsgruppa fattet i denne saken følgende vedtak: 1) Styringsgruppa vedtar at saker som styringsgruppa får til beslutning og til orientering skal kjøres for åpne dører. 2) Styringsgruppa vedtar å gjennomføre interne drøftingsmøter i tillegg til de åpne møtene. 3) Den etablerte praksis med å legge styringsgruppas saksdokumenter offentlig tilgjengelig på prosjektets hjemmeside videreføres. Sammensetningen av styringsgruppa ble endret igjen i forbindelse med tilleggsavtalen i 2007, der studentene ble gitt ordinær medlemsstatus (fra tidligere å ha vært observatører). Møtehyppigheten ble samtidig redusert fra min. 6 til min 4 møter i året: I dag er prosjektet organisert med mange grupper og møtearenaer av formell og uformell art. Dette bidrar til stor arbeidsbelastning på ledelsen hos de samarbeidende parter, og det oppstår også en prosjekttretthet hos deltagerne. Det formelle organet i prosjektet er styringsgruppa, med prosjektdirektøren som saksforbereder. Representasjonen i styringsgruppa endres ved at hver av høgskolene skal ha tre representanter, hvorav én skal være studentrepresentant. Styringsgruppas vedtak fattes etter konsensus mellom partene i denne avtale. Styringsgruppa vurderer behovet for evt. ad-hocutvalg i særskilte saker. Arbeidsutvalget avvikles. Det avholdes som hovedregel minimum 4 møter i styringsgruppa pr. år. Det er adgang for partene til å delegere sin deltagelse til andre i organisasjonen. Toppledelsen hos partene anbefales å avtale uformelle møter seg imellom ved behov. Ut fra forannevnte er mandat, sammensetning og arbeidsform for styringsgruppa i PIU i dag som gjengitt i kap. 2.1 nedenfor. Mandat, sammensetning og arbeidsform for styringsgruppa har alltid vært gjenstand for behandling i de fem prosjekteiernes øverste beslutningsorganer (de tre høgskolestyrene og de to fylkestingene). Det samme gjelder de inngåtte avtalene i prosjektet; samarbeidsavtalen fra 2005 og Tilleggsavtalen fra Vedtak om eventuelle endringer i dagens styringsmodell for PIU må følgelig fattes av de tre høgskolestyrene og de to fylkestingene Gjeldende mandat, sammensetning og arbeidsform for styringsgruppa i PIU Mandat for styringsgruppa Styringsgruppa for PIU skal: Ha ansvar for gjennomføring av de tre høgskolenes og de to fylkeskommunenes ambisjon om å samle Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Lillehammer til et universitet i Innlandet, samt sikre framdriften i dette arbeidet. Være en pådriver for å utvikle samhandling mellom de tre høgskolene, slik at visjonen 3

54 om et universitet i Innlandet kan realiseres. Være en arena for likeverdig og forpliktende partnerskap for regional utvikling i Innlandet. Skape bredest mulig engasjement og vilje til arbeid for et universitet i Innlandet i samfunns- og næringsliv, gjennom en aktiv promotering av universitetssatsingen, og formidling av resultater fra satsingen. Forestå en forsvarlig forvaltning av prosjektets økonomiske ressurser for å fremme universitetssatsingen på best mulig måte Sammensetning av styringsgruppa Medlemmer av styringsgruppa: - Rektor, ett styremedlem og en studentrepresentant fra hver av høgskolene. - En representant fra den politiske ledelsen for henholdsvis posisjon og opposisjon i hver av de to fylkestingene. Observatører med møterett: - Høgskoledirektørene og administrativ ledelse fra fylkeskommunene. - Styreleder i KUF-fondet for Innlandet. - En representant fra næringslivet/nho. Alle styringsgruppas medlemmer er valgbare til vervet som leder. Praksis fram til nå har vært at ledervervet i styringsgruppa har gått på rundgang blant rektorene, med en funksjonstid p.t. på to år. En av styringsgruppas medlemmer har videre en nestlederfunksjon. Medlemmene i styringsgruppa har personlige varamedlemmer. Saksforberedelse for styringsgruppa vil forestås av prosjektdirektøren, samt nødvendige administrative ressurser fra høgskolene Styringsgruppas arbeidsform Styringsgruppa møtes minst 4 ganger årlig, og ellers så ofte lederen eller minst tre av styringsgruppas medlemmer finner det nødvendig. Forfall må meldes til sekretariatet. Det skal føres referat fra styringsgruppas møter. Innkalling til møtet, saksliste, nødvendige bilag og referat fra foregående møte, skal normalt være sendt styringsgruppas medlemmer minst en uke før møtet holdes. Disse dokumentene gjøres også tilgjengelig for alle ansatte i høgskolene, og legges offentlig tilgjengelig på PIUs hjemmeside. Styringsgruppa er beslutningsdyktig når alle prosjekteierne er representert. Konsensusprinsippet er det grunnleggende prinsipp for arbeidet i styringsgruppa. En slik arbeidsmåte fordrer aktiv delaktighet, engasjement og stor vilje til samhandling og samarbeid. Det bidrar ofte til et godt klima og kan virke konfliktforebyggende. Viser det seg i en sak ikke mulig å oppnå konsensus i styringsgruppa, tas saken tilbake til prosjekteierne. 4

55 3. Forslag til styringsmodell fra Ola Mørkved Rinnan Konsernsjef i Eidsiva Energi, Ola Mørkved Rinnan, presenterte i høgskolestyrenes seminar en helhetlig skisse til en universitetsorganisasjon og en forberedende interimsløsning, på basis av rapporten fra NIFU STEP og Rokkansenteret og møter og samtaler med de mest berørte aktørene i og rundt organisasjonsprosessen. Rinnans skisse følger gjengitt i vedlegg 2. Her skriver Rinnan følgende om styret: Universitetstyret får sitt mandat fra de tre høgskolestyrene. De tre styrene er fortsatt styrer for høgskolene som autonome enheter, men har delegert oppgaver til universitetsstyret i et eget mandatsbrev. Høgskolestyrene bør ha visse vetorettigheter ift. beslutninger i universitetsorganisasjonen som direkte berører den aktuelle høgskole. Og to styrer i fellesskap bør også ha visse sanksjonsrettigheter ift. beslutninger som kan vurderes å ligge utenfor mandatet. Jeg forslår at styret har en omforent ekstern styreleder, mens øvrige styremedlemmer utgår fra de tre høgskolestyrene; en ekstern fra hver, to interne fra hver + det syvende interne medlem fra Hedmark. Hvorvidt rektorene velges inn som medlemmer på den interne kvoten, eller har møte og uttalelsesrett som observatører i styremøtene bør avklares. Rinnan forslår videre følgende vedr. rektorposisjonen: Universitetsrektoren er prosjektdirektør i interimsperioden, men bør vel allikevel ha rektorkompetanse. En praktisk løsning kan være at en av de tre rektorene kan bekle stillingen i minst 50 % stilling. Av objektivitetshensyn er kanskje en 100 % stilling i så fall å foretrekke. Det nåværende prosjekt Innlanduniversitetet inngår i Universitetsrektorens organisasjon. Om framdriften skriver Rinnan: Integrasjonsprosesser sliter ofte mellom kravet til tid til forankring og kvalitet vs. kravet til framdrift og resultater. Min erfaring er at god tid ikke styrker prosessen. Det beste blir lett det godes fiende. Mitt håp er derfor at høgskolestyrene raskt etablerer et interimsstyre med en god plattform gjennom det nevnte mandatsbrevet. Hensyntatt den tid som allerede er investert bør dette kunne gjennomføre i løpet av årets tre første måneder. Samtidig bør finansieringen av den akademiske utvikling (KUF), og den nye universitetsorganisasjonen tydeliggjøres innenfor en akseptabel ramme. Rinnan mener videre at det bør diskuteres om drift av interimsorganisasjonen bør skje uavhengig av fondet, for eksempel ved årlige bidrag fra parter som har sterk vilje for et universitet. Med en årlig driftskostnad på f. eks 5 til 8 mill. kroner mener han fem vertskommuner, to fylkeskommuner, fylkets to dominerende banker og energiselskapene bør kunne forespørres om dette. 3.1 Vurdering av forslaget fra Rinnan Forslaget fra Rinnan omfatter på den ene siden en modell for å sikre styrings- og beslutningskraft i perioden fram mot søknad om sammenslåing (interimsstyre), og inneholder også en skisse til organisering av den sammenslåtte høgskolen/universitetet. Ut fra de signaler som har vært gitt fra høgskoleledelsene vil det som et trinn nr. 1 måtte gjøres endringer i styringsmodellen, slik at man får en struktur med tilstrekkelig beslutningskraft til å avklare alle nødvendige forhold som i trinn 2 må være klargjort i en fusjonssøknad. Blant disse antas å ligge mange av de forhold som ligger i Rinnans 1

56 organisasjonsskisse (rektorat, fakultets-/instituttorganisering, organisering av administrasjonen m.v.). Rinnans forslag innebærer at de tre høgskolestyrene delegerer myndighet innefor gitte rammer til et universitets-/interimsstyre, som er tenkt å utgå fra de tre høgskolestyrene. Forslaget innebærer følgende sammensetning av dette styret (totalt 11 medlemmer): Ekstern styreleder Ett eksternt styremedlem fra HiG Ett eksternt styremedlem fra HH Ett eksternt styremedlem fra HiL To interne styremedlemmer fra HiG Tre interne styremedlemmer fra HH To interne styremedlemmer fra HiL Navnet universitetsstyret har Rinnan selv satt i hermetegn, og det må vurderes om det er hensiktsmessig å bruke dette i fasen fram til sammenslåing. Hvordan vil dette bli oppfattet i resten av sektoren? Det vil muligens være fornuftig å vurdere et annet navn på et slikt organ, for eksempel interimsstyre, som Rinnan også bruker i sitt notat. Rinnans forslag om å finansiere drift av interimsorganisasjonen ved årlige bidrag fra parter som har sterk vilje for et universitet bør ses nærmere på. Når man nå går inn i fasen med arbeid med en fusjonssøknad og etterfølgende forberedelse av en fusjon vil det åpenbart være behov for en styrket sekretariatsfunksjon. PIUs driftsbudsjett er i dag finansiert av de to fylkeskommunene, og har en øvre ramme på 2 mill. kroner årlig. Dersom fem vertskommuner, fylkenes to dominerende banker og energiselskapene kunne bidra til å utvide denne rammen til opp mot 5 8 mill. kroner, som skissert fra Rinnan, vil det kunne sikre nødvendig sekretariatskapasitet i fusjonsfasen uten at høgskolenes daglige drift trenger å bli skadelidende. 4. Forslag til styringsmodell fra Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Lillehammer la i styringsgruppas møte fram følgende innspill til det videre arbeidet med utvikling av ny styringsform/-modell for PIU. Universitetsstyret* Sammensetning Universitetsstyret består av 11 representanter: Ekstern styreleder for universitetsprosjektet for innlandet. Ekstern styreleder skal ha høy akademisk kompetanse og erfaring fra og kjennskap til UH-sektoren. Tre styrerepresentanter fra hvert av de tre høgskolestyrene. De skal representere de eksterne styrerepresentantene, studentene og de ansatte. Det enkelte styre velger sine representanter til universitetsstyret. KUF-fondet velger en representant. Mandat og oppgaver Universitetsstyret overtar oppgavene som er lagt til styringsgruppa i henhold til samarbeidsavtalen av juni 2005 og tilleggsavtalen av juni

57 Universitetsstyret får sine fullmakter fra de tre høgskolestyrene. Fullmaktene kan formidles til konkrete saker som universitetsstyret bes om å arbeide med eller at det gis fullmakt på saksområder. Det enkelte høgskolestyre har veto i saker som legges fram for behandling. Utredningssekretariat Det etableres et utredningssekretariat som har ansvar for å forberede saker for universitetsstyret, samt gjennomføre nødvendige utredninger i prosessen fram til universitetsakkreditering. I dette inngår også prosessen med å avklare spørsmål knyttet til sammenslåing av de tre høgskolene. Opplegg Universitetsstyret oppnevnes og etableres i løpet av april. Universitetsstyret overtar styringsgruppa for Prosjekt Innlandsuniversitetet sine oppgaver. Universitetsstyret gjennomfører møte med KUF-fondet. Universitetsstyret tar ansvaret for utredningsoppgaver og prioriterer i 2010: 1. Visjon, virksomhetsidé og navn 2. Faglig kvalifisering 3. Økonomi 4. Samskipnadene Universitetsstyret utarbeider søknad om sammenslåing i tråd med tilleggsavtalen. Denne behandles av de tre høgskolestyrene og sendes inn innen *Dette tilsvarer det som er beskrevet som Interimsstyret 4.1 Vurdering av forslaget fra HiL Forslaget fra HiL har mange paralleller til forslaget fra Rinnan. Når det gjelder sammensetning er en viktig forskjell at HiL har med en studentrepresentant fra hvert av høgskolestyrene, -noe som er i tråd med de krav til sammensetning som ligger i Universitets- og høgskoleloven (UH-loven); studentene har et lovmessig krav på representasjon i de styrende organer i institusjonene i sektoren. HiL har videre foreslått at en representant fra KUF-fondet gis plass i universitets- /interimsstyret. Det har vært etterlyst en tettere og bedre dialog mellom styringsgruppa i PIU og styret i KUF-fondet (jfr. styringsgruppas møte ). HiLs forslag vil være et skritt i riktig retning i så måte. HiLs forslag til mandat og oppgaver for universitets-/interimsstyret må imidlertid ses nærmere på. HiL foreslår her at det nye styret overtar oppgavene som er lagt til styringsgruppa i henhold til samarbeidsavtalen av juni 2005 og tilleggsavtalen av juni HiLs forslag vurderes ut fra dette å bety en nedlegging av styringsgruppa i PIU i sin nåværende form. I henhold til samarbeidsavtalen fra 2005 må for det første de to fylkeskommunene involveres i dette (Ref. pkt. 8: Avtalen kan justeres når partene etter drøfting i styringsgruppa i Prosjekt Innlandsuniversitetet finner grunnlag for det ). For det andre inneholder avtaleverket i PIU også bestemmelser om finansieringen av PIU, der ansvaret ligger til fylkeskommunene som 3

58 prosjekteiere (og KUF-fondet). Det minnes her også om styringsgruppa i PIU sin behandling av sak 21/09, der bl.a. følgende ble protokollert: Styringsgruppa så behovet for å ta opp til vurdering styringsstrukturen i PIU, som påpekt fra høgskolestyrene. Styringsgruppa fant det imidlertid naturlig å avvente en slik vurdering til etter at høgskolestyrene har kommet lengre i sitt arbeid med å konkretisere sine framdriftsplaner for sammenslåingsarbeidet og mandat og myndighetsområde for et evt. interimsstyre. Det vil når dette er gjort være grunnlag for å se nærmere på forholdet mellom interimsstyret, KUF-styret og styringsgruppa i PIU. 5. Modellen fra Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus (HiO-HiAk) sin prosess Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus arbeider som kjent med konkrete planer om sammenslåing, og har over tid (5-6 år) et siktemål om å kunne søke universitetsstatus. De to høgskolene sendte en foreløpig fusjonssøknad til Kunnskapsdepartementet, der de signaliserer som fusjonstidspunkt (fusjonssøknaden kan leses på følgende lenke: Det vises for øvrig til vedlegg 3, der følgende dokumenter er gjengitt: De to høgskolenes intensjonsavtale fra oktober 2008 Sammensetning og mandat for styringsgruppa Styrevedtaket fra 28. oktober 2009 Framdriftsplan Det anbefales for øvrig å gå inn på og lese øvrig informasjon fra deres prosess. Her finnes mye interessant og relevant informasjon. Styringsgruppen til HiO-HiAk består av 12 personer: Styrelederne ved HiAk og HiO En ekstern styrerepresentant fra hver av høgskolene En intern styrerepresentant fra hver av høgskolene En studentrepresentant fra hver av høgskolene Rektor v/hiak og høgskoledirektør v/hio En tjenestemannsrepresentant fra hver av høgskolene Utredningen om styring og ledelse på institusjonsnivå ble startet opp i desember 2009 og utredningsgruppen la fram sin rapport (jfr. følgende lenke: Anbefalingene fra utredningsgruppen er som følger: En ledelsesmodell med funksjonsdelt ledelse med valgt rektor, og som innehar rollen som styreleder, jfr. UH-lovens normalordning. Å opprettholde normalordningen med 11 styremedlemmer (anbefalt av et flertall på ti gruppemedlemmer), mens gruppens mindretall (to medlemmer) anbefaler en utvidelse av styret til 13 medlemmer. Tre prorektor-/viserektorstillinger som til sammen dekker følgende områder: Utdanning, forskning, internasjonalisering og omgivelsesrelatert virksomhet. At prorektor ikke blir medlem av styret. At åremålstilsetting av høgskoledirektør vurderes. 4

59 5.1 Vurdering av styringsmodellen for HiO-HiAk sin prosess Det er verdt å merke seg at tjenestemannsorganisasjonene er representert i styringsgruppen i HiO-HiAk-prosessen. HiO/HiAk sendte et utkast til medbestemmelsesavtale over til KD (jfr. følgende lenke: Forholdet til de tillitsvalgte er i vår prosess i Innlandet regulert i Rammeverk for personalomstilling ved sammenslåing av HiG, HH og HiL, som ble forhandlet mellom KD og hovedsammenslutningene Sammensetningen av HiO-HiAk sin styringsgruppe må også leses ut fra at HiAk har ekstern styreleder og ansatt rektor. Det to høgskolenes ansatte toppledere er representert i styringsgruppen. Siden HiO-HiAk er en fusjon mellom kun to parter vil de naturlig nok kunne gi flere grupper representasjon uten at styringsgruppen blir uhensiktsmessig stor. Det er også verdt å merke seg den framdriftsplanen som HiO-HiAk jobber etter: Utredningene vedr. styring og ledelse, faglig organisering og EVU skal være ferdigstilt innen , og skal være ferdig behandlet slik at det inngår i den endelige fusjonssøknaden som skal sendes innen utgangen av Den administrative organiseringen skal utredes våren Modellen fra Oslofjordalliansen Oslofjordalliansen er et utdannings- og forskningssamarbeid mellom Universitetet for miljøog biovitenskap, Høgskolen i Østfold, Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Buskerud. De fire institusjonene har virksomhet på 8 steder, og er således spredd på flere lokasjoner enn en sammenslått høgskole / et universitet i Innlandet vil være. De fire institusjonene har samlet sett ca studenter og over 2000 ansatte. De fire institusjonene inngikk i desember 2007 en intensjonsavtale og en samarbeidsavtale (jfr. vedlegg 4). En ny samarbeidsavtale fra februar 2009 foreligger i utkasts form, men har ikke blitt iverksatt i påvente av forhandling om en medbestemmelsesavtale. Det er nylig fremforhandlet en 5

60 sentral medbestemmelsesavtale som vil endre både samarbeidsavtale og organisering. Hensikten med den nye samarbeidsavtalen er å formalisere organiseringen av Oslofjordalliansen, beskrive hvordan arbeidet ledes og hvordan oppfølging av alliansens arbeid utøves. Oslofjordalliansen ledes p.t. av en styringsgruppe med denne sammensetningen: De fire rektorene To studentrepresentanter utpekt av de fire studentparlamentene To ansatterepresentanter utpekt av tjenestemannsorganisasjonene ved de fire institusjonene Styringsgruppen arbeider på mandat fra de fire styrene. Beslutninger fattes av rektorene etter rådføring med deltagerne i styringsgruppen. Styringsgruppen etablerer faglige prosjektgrupper/styringsgrupper ved behov. I Oslofjordalliansen er det videre en direktørgruppe som består av: De fire direktørene To studentrepresentanter utpekt av de fire studentparlamentene To ansatterepresentanter utpekt av tjenestemannsorganisasjonene De fire direktørene sørger for at styringsgruppen for alliansen og pilotprosjekter får nødvendig administrativ og teknisk støtte ut fra de ressursene som er tilgjengelige. Beslutninger fattes av direktørene etter rådføring med deltagerne i gruppen. Det er videre engasjert en alliansekoordinator i 50% stilling med det daglige ansvaret for å ivareta arbeidsoppgaver med koordinering av alliansens arbeid, utreder- og sekretærfunksjon for styringsgruppen og direktørgruppen. Som ledd i Oslofjordalliansesamarbeidet har de tre høgskolene igangsatt en egen høgskoleutredning (jfr. kap. 6.1 nedenfor) 6.1 Høgskoleutredningen Styrene ved de tre høgskolene i samarbeidet (HiBu, HVE og HiØ) har fattet likelydende vedtak om at det iverksettes en dialog med de andre institusjonene med sikte på å utrede muligheter for tettere og forpliktende institusjonelt samarbeid, herunder utrede og klarlegge ulike sider ved en eventuell sammenslåing/fusjon mellom institusjonene. UMB ønsker ikke på det nåværende tidspunkt å delta i utredningen, i hovedsak begrunnet i det pågående arbeidet med fusjonsprosessen med Norges veterinærhøgskole. UMB ønsker imidlertid å følge arbeidet som observatør. Styrene ved de tre høgskolene har vedtatt å organisere arbeidet med utredningen gjennom en styringsgruppe og en prosjektgruppe. Styringsgruppen har like mange medlemmer fra hver av de tre høgskolene og UMB som observatør: Tre rektorer Tre direktører Tre styremedlemmer Tre studentparlamentsledere En observatør fra UMB 6

61 Prosjektgruppen består av 4 medlemmer fra hver av de tre høgskolene (en faglig leder, en administrativ leder, en tillitsvalgt og en studentrepresentant). Sekretariatet består av en person fra hver av de tre høgskolene. Utredningen skal bl.a. belyse hva en eventuell fusjon skal innebære og hva som er de største utfordringene med hensyn til: Styringsstruktur og ledelse Faglig organisering Studieprogram Forsknings- og utviklingsarbeid Administrativ organisering Organiseringen av personalet Økonomi og økonomiforvaltning Prinsipper for flercampus organisering Prosjektgruppen leverer en foreløpig rapport i løpet av februar Denne skal, etter en grundig høringsprosess, behandles i institusjonenes styrer i løpet av juni desember 2009 og 29. januar 2010 ble det holdt forhandlinger mellom Kunnskapsdepartementet og berørte organisasjoner om "Avtale om medbestemmelse for samarbeidstiltak innen Oslofjordalliansen". Det anbefales for øvrig å gå inn på og lese øvrig informasjon om høgskoleutredningen i Oslofjordalliansens arbeid. Her finnes mye interessant og relevant informasjon. 6.2 Vurdering av styringsmodellen i Oslofjordalliansen Som nevnt foran vil både samarbeidsavtalen og organiseringen av samarbeidet i Oslofjordalliansen endre seg som følge av den nylig inngåtte medbestemmelsesavtalen. Det er derfor ikke gjort noen særskilt vurdering av styringsmodellen i alliansen. 7

62 7. Modellen fra UMB-NVH Ved UMB har et interimsstyre vært i funksjon siden årsskiftet 2008/09. Dette styret har en funksjonstid til 1. mars Da vil dette styret avløses av et fellesstyret som skal oppnevnes av KD. Nedenfor er det redegjort for sammensetning og mandat for disse to styrene. 7.1 Interimsstyret fra Interimsstyret består av 13 personer. Med unntak for interimstyrets leder, Arild Underdal, er alle medlemmene hentet fra styrene ved UMB og NVH. Interimsstyret har følgende sammensetning: Ekstern styreleder 1 eksterne representanter hvert av styrene Rektorene ved det to institusjonene 1 vitenskapelig representant fra hvert av styrene 1 teknisk-administrativ styrerepresentant hvert av styrene 1 studentrepresentant fra hvert av styrene Den spesifikke sammensetningen er som følger Arild Underdal (leder) Karen Johanne Baalsrud (ekstern NVH) Tore Fjell (ekstern NVH) Anne Sæterdal (ekstern UMB) Geir Isaksen (ekstern UMB) Lars Moe (rektor NVH) Knut Hove (rektor UMB) Yngvild Wasteson (vit. NVH) Mari S. Tveit (vit. UMB) Ronny Reite (t/a [kontorsjef] NVH) Inger Annie Schult (t/a [rådgiver] UMB) Alice Lund Brænden (stud. NVH) Tor Einar Lundteigen (stud. UMB) Mandat for interimsstyret Utgangspunktet for interimsstyrets arbeid skal være at UMB og NVH som likeverdige parter på mest mulig hensiktsmessig måte samorganiseres på Ås og at Veterinærinstituttet (VI) samlokaliseres med dette nye universitetet. Interimsstyrets arbeid skal avsluttes senest 1. mars Interimsstyret skal avklare hvordan det kan oppnås best mulig faglig utbytte for det nye miljøet på Ås, herunder; - universitetets organisering og faglige oppbygning og struktur - bygningmessig utnyttelse og behov. Dette forutsetter nært samarbeid med Statsbygg. Interimsstyret skal forberede den konkrete samorganisering og lokalisering, både faglig, organisatorisk og fysisk. Interimsstyret må søke forankring og nødvendige beslutninger i de nåværende institusjoners styrer. Interimsstyret kan i samråd med KD opprette de undergrupper det finner hensiktsmessig. 8

63 7.2 Fellesstyret fra I brev av til UMB og NVH viser KD til at funksjonsperioden for interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB på Ås opphører 1. mars Departementet skriver videre at de ser det som hensiktsmessig at interimsstyret avløses av et felles styre som får fullmakter til å binde institusjonene i spørsmål om sammenslåingen (jfr. Prop. 1 S ( ). Departementet skriver at fellesstyret bør ha ekstern styreleder oppnevnt av KD og lik representasjon fra institusjonene. Departementet tar sikte på å oppnevne et fellesstyre med slik sammensetning: Ekstern styreleder oppnevnt av KD Fire øvrige eksterne medlemmer oppnevnt av KD En faglig representant fra hver av institusjonene En teknisk- og administrativ representant fra hver av institusjonene En representant fra studentene ved hver av institusjonene Fellesstyret skal ifølge brevet fra KD treffe beslutninger om: Mål og strategier for det nye universitetets samlede virksomhet. Styring, ledelse og faglig-administrativ organisering og driftsmodeller for den nye institusjonen. Utviklingsplan og øvrige beslutninger knyttet til samlokalisering, bygg, infrastruktur og tekniske tjenester. Fremme fellesskap og samarbeid på tvers av de to eksisterende institusjonsgrensene og utarbeide opplegg for nødvendige omstillingstiltak. Styret skal rapportere til KD. Styret skal samarbeide med styrene for NVH og UMB, og det skal oppfylle krav til medvirkning som følger av universitets- og høgskoleloven. Fellesstyrets funksjonstid vil være fra 1. mars 2010 til 31. juli KD legger opp til nær dialog med institusjonene om sekretariatsfunksjonen for fellesstyret. En mulighet som kan vurderes, er et sekretariat bestående av leder oppnevnt av KD og rektorene ved UMB og NVH. Departementet vil invitere rektorene til et møte for å diskutere dette. 7.3 Vurdering av modellene fra UMB-NVH Styringsmodellene fra UMB-NVH må ses i lys av at det forelå et stortingsvedtak om sammenslåing av de to institusjonene. Det er verdt å merke seg at det fellesstyret som kommer fra får fullmakter til å binde institusjonene i spørsmål om sammenslåingen. Dette styret skal rapportere til KD, og skal samarbeide med styrene for NVH og UMB. Fellesstyret for UMB framstår som et veldig tydelig eksempel på en løsning som var skissert allerede i forarbeidet til Ot.prp. nr. 71 ( ), jfr. kap. 10 nedenfor. 9

64 8. Modellen fra fusjonsprosessen i Tromsø En fyldig dokumentasjon fra fusjonsprosessen mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø finnes på følgende lenke: Nedenfor følger gjengitt noen hovedpunkter knyttet til styringsmodellen som ble benyttet. Fra prosessen i Tromsø er det verdt å merke seg rekkefølgen på og innholdet i de ulike fasene: 1. Beslutning om fusjon Styrene fattet vedtak om å søke fusjon Søknad om fusjon UiT og HiTø overleverte 4. desember 2007 søknad om fusjon til Kunnskapsdepartementet. 3. Utredning Denne fasen ble innledet da søknaden om fusjon ble overlevert Kunnskapsdepartementet Den varte til beslutning var fattet av Kongen i statsråd Hovedfokuset i denne fasen var å utrede strategiske, faglige, administrative problemstillinger i forbindelse med fusjonen, og forberede beslutninger om det nye universitetets profil og organisasjon. I denne fasen skulle ulike arbeidsgrupper utrede og komme med forslag til strategiprosess, til styrings- og ledelsesstruktur, til organisering av den nye institusjonen, til ny felles administrasjon på institusjonsnivå og til organisering av utdanningsvirksomheten. En arbeidsgruppe fikk i oppgave å utarbeide en oversikt over felles driftskritiske virksomheter for å sikre at nødvendige funksjoner var på plass på fusjonstidspunktet. 4. Implementering Denne fasen ble innledet etter at Kongen i statsråd hadde tatt en beslutning. Det nye universitetet ble en realitet 1. januar 2009, og rektoratet, universitetsstyret og administrasjonen var da på plass. De nye fakultetene skulle være operative fra 1. august Styringsgruppe og mandat i Tromsø-prosessen Universitetsstyret og høgskolestyret oppnevnte ei styringsgruppe for fusjonsprosessen fra vedtak om fusjon ble fattet til ( ) til det forelå beslutning fra Kongen i statsråd. Medlemmer i styringsgruppa: Jarle Aarbakke, rektor UiT (leder) Ulf Christensen, rektor HiTø (nestleder) Gerd Bjørhovde, prorektor UiT Niels Eskild Johansen, prorektor HiTø Heidi Meland, styremedlem UiT Britt Vigdis Ekeli, styremedlem HiTø Peter Arbo, styremedlem UiT Herbjørg Valvåg, styremedlem HiTø Øyvind Johnsen, styremedlem UiT Andreas B. Øvringmo, styremedlem HiTø Mari Karlstad, styremedlem UiT Nils Johan Lysnes, styremedlem HiTø Universitetsdirektøren og høgskoledirektøren var sekretærer for styringsgruppa. 10

65 Mandat for styringsgruppa: Styringsgruppa hadde den overordna styringa av prosjektet i funksjonstida og fattet alle fortløpende beslutninger i prosjektet med unntak av vedtak som etter loven kan fattes kun av styret selv. I slike saker fremmet styringsgruppa anbefalinger og tilrådinger til det organet som senere traff vedtak. Styringsgruppa hadde ansvaret for at prosjektet ble gjennomført i tråd med den framdriftsplanen som ble vedtatt av universitetsstyret og høgskolestyret Herunder tillå det styringsgruppa følgende mandat: identifisere og iverksette prosesser i de underprosjektene som er identifisert i framdriftsplanen fastsette mål og kriterier for hvert av underprosjektene beslutte prosessforløp og arbeidsform for hvert av underprosjektene oppnevne medlemmer til referansegrupper og arbeidsgrupper, eller fastsette prosedyrer og kriterier for oppnevning av medlemmer disponere prosjektets ressurser i tråd med budsjettet vurdere og beslutte innhenting av ekstern bistand i prosjektet holde styrene orientert om prosessen og involvere dem i arbeidet på dertil egna måte påse at studenter og ansatte involveres i det videre arbeidet Det lå følgende føringer for styringsgruppas arbeid: Med hensyn til organisasjonsmodell legges det til grunn for utredningsarbeidet at det skal vurdere innspillene fra tenkegruppene og diskusjonene i strategigruppa utgått av styrene. Det forutsettes videre at strategiprosessen legges opp på en slik måte at den belyser den nye institusjonens satsingsområder og faglige profil, samt organisatoriske forhold. Det legges videre til grunn at de overordna målene om internt mangfold og styrka kontakt med eksterne aktører ivaretas særskilt. Med hensyn til styrings- og ledelsesmodell legges det til grunn at spørsmålet om valgt eller tilsatt rektor skal belyses særskilt. I lys av valgt styringsmodell på institusjonsnivået må ledelsesmodellen for resten av institusjonen utredes med særlig vekt på antallet prorektorer, ledelse på avdelingsnivå og hensynet til likeverdighet mellom fusjonspartene. Fra 1. mars 2007 ble det etablert et eget sekretariat som arbeidet med fusjonsprosessen. Sekretariatet var en felles ressurs for HiTø og UiT. I tillegg ble det opprettet en arbeidsgruppe for utarbeiding av en omstillingsavtale. 8.2 Vurdering av modellen fra Tromsø Fusjonsprosessen i Tromsø framstår ut fra de tilgjengelige nettsidene som svært grundig både planlagt og gjennomført. Som nevnt foran er det fra prosessen i Tromsø verdt å merke seg rekkefølgen på og innholdet i de ulike fasene: Utredning av den konkrete og mer detaljerte organisering ble gjort etter at søknad om fusjon var sendt, og implementeringsfasen ble innledet etter at det forelå en beslutning av Kongen i statsråd. Videre ble implementeringen tatt gradvis etter det formelle fusjonstidspunktet, bl.a. med operasjonalisering av ny fakultetsstruktur fra Det er videre verdt å merke seg at styringsgruppa i Tromsø hadde den overordna styringa av prosjektet i funksjonstida og fattet alle fortløpende beslutninger i prosjektet med unntak av vedtak som etter loven kan fattes kun av styret selv. I slike saker fremmet styringsgruppa 11

66 anbefalinger og tilrådinger til det organet som senere traff vedtak (universitetsstyret og høgskolestyret). 9. Nordlandsutredningen Kunnskapsdepartementet oppnevnte 30. juni 2009 et utvalg med oppdrag å utrede samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i høyskolesektoren i Nordland (Nordlandsutvalget). Utvalget leverte sin rapport Ta hele Nordland i bruk. Utvalget hadde følgende sammensetning: - Inger Østensjø, rådmann i Stavanger kommune (leder) - Torunn Klemp, høgskolelektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag - Svein Kyvik, forsker NIFU-STEP - Rita Lekang, LO Nordland - Jann-Arne Løvdahl, KS Nordland - Eivind Sommerseth, Forskningsrådet, regionalkontakt - Edel Storelvmo, NHO Nordland - Øistein Ø. Svelle, studentrepresentant - Søren Fr. Voie, Nordland fylkeskommune Kunnskapsdepartementet bistod utvalget med et sekretariat med følgende medlemmer: - seniorrådgiver Sissel Djupvik - seniorrådgiver Jorunn Nakken - seniorrådgiver Bjørn R. Stensby Fra mandatet for utredningsarbeidet siteres følgende: Det overordnede målet med utredningen er å utrede hvordan struktur, samhandling og arbeidsdeling i høyskolesektoren i Nordland best kan sikre at regionen har et attraktivt høyskoletilbud preget av effektiv ressursutnyttelse og høy faglig kvalitet... Sett i lys av prosjektets bakgrunn, målsetning for prosjektet og gjennomførte kartlegginger, skal prosjektet kartlegge om høyskolene i Nordland vil være tjent med endringer i sitt samarbeid, eventuelt en endring av struktur. Det skal vurderes ulike fremtidige modeller som kan variere i omfang fra samarbeid i nettverk til full integrasjon og sammenslåing. Utvalget har vurdert alternative organisasjonsmodeller for høyere utdanning i Nordland: Nettverksmodeller - Konsortium; samarbeidsavtale mellom selvstendige institusjoner på avgrensede områder - Føderasjon; samarbeidsavtale mellom selvstendige institusjoner, men med en felles styringsmessig overbygning i form av felles styre og sekretariat for å ivareta samarbeidet. Fusjon Utvalget har kommet frem til at status quo i organiseringen av høyere utdanning i Nordland vil få langt større negative konsekvenser enn kostnadene med en sterkere samling. Nedenfor er sitert noen av utvalgets hovedvurderinger av de alternative organisasjonsmodellene. 12

67 Konsortium Et samlet utvalg har liten tro på at en fremtidig løsning kan skje gjennom et samarbeid i et konsortium. Tvert i mot fortoner det seg svært risikabelt. Det enkelte styre vil fortsatt sitte med all makt og myndighet. Samtalene med styrene i høyskolene, og brevene fra høyskolene, viser tydelig at virkelighetsoppfatningen avviker fra høyskole til høyskole. Utvalget mener derfor at det er liten grunn til å tro at et fremtidig samarbeid gjennom et konsortium vil føre til nødvendig overordnet strategisk satsing og prioriteringer. Alt samarbeid og all arbeidsdeling/avgivelse av autonomi må avtales gjennom særskilte avtaler som besluttes i de tre institusjonenes styrer. Utvikling og oppfølging av avtaler kan skje for eksempel gjennom jevnlige felles møter mellom styrene. Utvalget mener at modellen er ressurskrevende (arbeid og tid) og at det er fare for at mange initiativ vil kunne falle på grunn av at en er avhengig av å få tilslutning fra alle tre styrer. Oppslutningen om konsortiet og avtaler som er inngått, vil kunne endres med skiftende styrer hvert fjerde år. Modellen har ikke tilslutning fra noen i utvalget. Føderasjon Det formelle utgangspunktet er at høyskolene i samsvar med UH-loven, i dag har hvert sitt styre som er det øverste organet ved institusjonen, med overordnet ansvar og myndighet og som står ansvarlig overfor departementet. En føderasjonsmodell er komplisert og vil kreve ytterligere avklaringer, så vel formelle som reelle, om den skal kunne realiseres. I utgangspunktet har ikke universitets- og høyskoleloven bestemmelser som eksplisitt åpner for etablering av denne typen styrer med overordnet myndighet over selvstendige institusjonsstyrer. I lovens 9-3 femte ledd er det imidlertid åpnet for at departementet i særlige tilfeller kan fastsette annen styresammensetning eller styreordning. Med denne hjemmelen har departementet blant annet varslet at det fra 1. mars 2010 etableres et interimsstyre i prosessen med å slå sammen Universitetet for miljø- og biovitenskap og Norges veterinærhøgskole. Dette interimsstyret vil få myndighet til å binde de to institusjonsstyrene i spørsmål som gjelder den fremtidige sammenslåtte institusjonen. Det bør eventuelt avklares med departementet om denne hjemmelen, eller om det på annen måte, finnes juridisk grunnlag for å etablere mer permanente strukturer som det er tale om her. Alternativt kan det vurderes føderasjonsliknende strukturer, men med mer rådgivende overbygninger mellom institusjonene Et nettverkssamarbeid gjennom en føderasjon vil kanskje føre til en større grad av frivillighet i prosessen. Det er en fordel. Samtidig vil en fusjon kunne gi fordeler som en føderasjon ikke vil kunne gi. Et sentralt punkt er Høgskolen i Bodøs universitetsambisjoner. Det vil etter utvalgets mening være en fordel for miljøene både i Narvik og i Nesna å bli del av et universitet Flertallet tror at det vil være for ressurskrevende og komplisert å få til en velfungerende føderasjon. I første omgang vil den enkelte høyskole måtte avgi suverenitet på definerte områder. Hvis en føderativ overbygning skal kunne legge strategier som medfører faglige og budsjettmessige prioriteringer, vil det være en fare for at den enkelte høyskole utvikler strategier som ikke er overensstemmende med de strategiene som legges i den føderative overbygningen. En logisk konsekvens av det vil enten være at føderasjonen sprekker, eller at samarbeidet skifter form i retning av en fusjon. Tilgjengelig forskning viser nettopp at en nettverksløsning basert på en føderasjon fort kan være et skritt på veien mot en fusjon. Flertallet mener at det er bedre å gå rett inn i en fusjonsprosess, enn å ende opp i en fusjon via en usikker føderasjon. 13

68 Utvalgets anbefaling: Fusjon Utvalgets flertall, bestående av åtte av ni utvalgsmedlemmer, anbefaler at høyskolene i Nordland fusjoneres. Dette flertallet mener at fusjon er den eneste organiseringen som over tid vil sikre den nødvendige utviklingen av høyere utdanning i Nordland. I tillegg legger flertallet vekt på den merverdien fylket kan få i en slik løsning dersom søknaden fra Høgskolen i Bodø om universitetsstatus fører frem og alle fagmiljø i fylket dermed vil bli del av et universitet. Utvalgets mindretall deler flertallets syn på at det er viktig med en sterkere samling, der en følger utvalgets innstilling med hensyn til arbeidsdeling og fagportefølje. Mindretallet foreslår primært at Nordlandshøyskolene samarbeider i nettverk gjennom en føderasjon. Sekundært støtter mindretallet flertallets anbefaling. Utvalget skriver videre: Det er en forutsetning for en vellykket utvikling at høyskolene er økonomisk i stand til å kunne håndtere transaksjonskostnadene forbundet med organisatoriske endringer. I en fase vil høyskolene ha behov for omstillingsmidler. En annen forutsetning for en vellykket utvikling er at Nordland over tid får styrket finansiering for å utvikle nye tilbud En annen viktig forutsetning for å lykkes med kompetansehevingen i Nordland er satsingen på desentraliserte og fleksible utdanninger. 9.1 Vurdering av føringer og anbefalinger i Nordlandsutredningen Nordlandsutredningens omtale av konsortium, føderasjon og fusjon gir en klar pekepinn på hvilken vei høgskolene i Innlandet nå må gå. Verken konsortium eller føderasjon framstår ut fra denne utredningen som aktuelle veier å gå. 14

69 10. Om lovendringen som ble vedtatt i Ot.prp. nr. 71 ( ) Regjeringen la fram Ot.prp. nr. 71 ( ) om endringer i universitets- og høgskoleloven. I proposisjonen foreslås endringer for å legge bedre til rette for eventuelle sammenslåinger av institusjoner. I omtalen av lovforslagets bakgrunn i kap. 2 i proposisjonen skriver departementet følgende: Det legges fram forslag til endringer for å legge bedre til rette for eventuelle sammenslåinger av institusjoner. Disse forslagene må blant annet ses i sammenheng med anbefalingene i NOU 2008: 3 Sett under ett. Her anbefales det at det tas grep for at dagens universiteter og høyskoler slås sammen til åtte til ti større institusjoner for å møte ulike utfordringer og skape større og mer robuste enheter. Departementet har imidlertid ikke funnet det hensiktsmessig å fremme forslag om en slik strukturendring, men er kjent med at flere institusjoner selv vurderer initiativ til sammenslåinger eller andre former for institusjonelt samvirke eller samarbeid. Departementet mener det er positivt at det er prosesser i sektoren der institusjonene selv vurderer faglig samarbeid og tiltak for å sikre robuste fagmiljøer og institusjoner. Departementet mener derfor at det er behov for å ha et fleksibelt lovverk som kan legge til rette for slike initiativ fra institusjonene i universitets- og høyskolesektoren. Universitets- og høyskoleloven har ikke bestemmelser om prosessen for slike sammenslåinger, og enkelte av bestemmelsene om styret fremstår som lite anvendelige i slike situasjoner. Departementet foreslår derfor endringer i enkelte bestemmelser for å legge til rette for å håndtere eventuelle sammenslåinger av institusjoner. Kap. 8 i proposisjonen går mer i detalj vedr. forannevnte, og følger i sin helhet gjengitt i vedlegg 5. Det vises her spesielt til kap der departementet skriver: I høringsbrevet viste departementet til at det i en sammenslåingsprosess kan være hensiktsmessig at de fusjonerende institusjonene, for eksempel i overgangsperioder, har ett felles styre som øverste organ. Departementet foreslo derfor at det bør åpnes for at departementet, i de tilfeller der det vil være aktuelt, kan fastsette at et slikt styre vil ha myndighet til å binde flere institusjoner både i spørsmål om den løpende driften, om utvikling og strategier og om sammenslåingsprosessen og den fremtidige, fusjonerte institusjonen. I enkelte tilfeller kan det være hensiktsmessig at de fusjonerende institusjonene frem til endelig sammenslåing har hver sin administrasjon, i andre tilfelle kan det være mer hensiktsmessig at de har felles administrasjon fra et tidligere tidspunkt. Det følger av forannevnte at evt. tilpasninger med hensyn på styreordning må være basert på frivillighet og må komme etter initiativ fra institusjonene selv. Dette ble også bekreftet i møtet mellom Kunnskapsdepartementet og de tre høgskolene i Innlandet. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen avga sin innstilling , og ga følgende merknad vedr. endringene som foreslås i forbindelse med sammenslåing av institusjoner: Komiteen slutter seg til departementets vurdering, men legger til grunn at eventuell prolongering av styrets funksjonstid og styremedlemmenes tjenestetid forankres tilfredsstillende på den enkelte institusjon. Lovforslaget ble enstemmig vedtatt i Odelstinget og i Lagtinget Styringsgruppa i PIU ble orientert om lovforslaget i sak 16/ Vurdering av mulighetene som følger av lovendringen Leder for drift og eiendomsforvaltning ved Høgskolen i Hedmark, Hans Petter Nyberg (som er jurist), har gitt følgende vurdering av de muligheter som følger av lovendringen fra Ot.prp. nr. 71 ( ): 15

70 Lovforslaget til endring av 9-3 gikk gjennom som foreslått, og er nå gjeldende rett. Det betyr at det finnes muligheter for unntak fra lovens normalmodell for styreordning, men det betyr også at det kun er åpnet for de unntak som er hjemlet i loven. Bakgrunnen for dette er at statlige høyskoler er statlige virksomheter direkte underlagt Kunnskapsdepartementet. De har riktignok særskilte fullmakter på flere områder, men i det store og hele skjer det meste av styringen fra det som reelt sett er våre eiere. For KD er det avgjørende å kunne gjøre ansvar gjeldende overfor de ulike høyskolenes styrer og daglige ledelser. Det kan de enklest og best gjøre gjennom styreordninger de selv har vedtatt, og der de også har oppnevnt medlemmer til styret. Slik jeg vurderer det vil derfor andre styreordninger enn lovens normalordning, eller et felles styre der sammensetningen er godkjent av KD, ikke være mulig. I hvert fall ikke dersom et slikt styre skal ha reell myndighet og ansvar. Det vil i så fall bare være et styre i navnet, men ikke i gavnet. Dagens høyskolestyrer er gitt myndighet og ansvar gjennom bestemmelsene i UH-loven, samt i de årlige tildelingsbrev fra KD. De har i stor utstrekning anledning til å delegere nedover i egen høyskole ut fra et behov for praktisk å få utført de nødvendige oppgaver, men flere av oppgavene kan de ikke delegere til andre. Etter min vurdering har et høyskolestyre ikke anledning til å avgi myndighet til et felles, overordnet organ. Her kan ikke ansvar gjøres gjeldende overfor de som går ut over sine fullmakter, og det er i strid med den modell for styring som departementet har bestemt. Hans Engenes i Forskerforbundet v/hig gjør i e-post av til rektor JørnWroldsen og høgskoledirektør Inge Øystein Moen en tilsvarende analyse: Etter en prat med Inge i dag, og med Jørn tidligere, samt litt nettsurfing nettopp nå, er jeg fortsatt av den oppfatning at at UH-loven ikke åpner mulighet for at KD (eller andre) kan vedta etablering av et interimsstyre for PIU-relaterte saker, med styremyndighet for disse sakene, men uten ansvar og myndighet for de tre høgskolenes drift ellers. UH-lovens 9-3(5) gir KD myndighet til å endre styrets størrelse og sammensetning, uten synlige begrensninger. KD gis ingen myndighet til å fravike 9-1 eller 9-2. Noe av bakgrunnen for innføringen nylig av 9-3(5) ser vi i Ot.prp. 71 ( ), pkt , der det henvises til KDs mening om at det i en sammenslåingsprosess kan være hensiktsmessig at de fusjonerende institusjonene, for eksempel i overgangsperioder, har ett felles styre som øverste organ. Jeg kan vanskelig forstå UH-loven annerledes enn at det i en slik situasjon vel være dette felles styret som omtales i 9-1 og 9-2, og ikke eventuelle videreføringer av de gamle styrene, og dermed at fusjonen da i realiteten er foretatt. Jf. også den etterfølgende setningen i Ot.prp. 71. Nettsurfingen gjaldt det etablerte interimsstyret for fusjonen av UMB og Vet.h.skolen. Det jeg har sett på der er mandatet: der det ikke står ett ord om beslutningsmyndighet, og møteboken fra deres siste møte, forrige onsdag, der de behandlet faglig organisering av den fusjonerte institusjonen: t_nye_universitetet_2.pdf Merk at vedtaket her ikke er formulert som et vedtak om hvordan den faglige organiseringen skal være, men om hvilke anbefalinger de skal oversende KD. Min agenda her er verken for eller mot interimsstyre, men bekymring for at vi villeder andre ved å bidra til videreføring av en diskusjon om et grep som ikke er mulig. Jeg er for øvrig åpen for den muligheten at jeg tar feil i dette. I så fall trenger jeg hjelp til bedring av min lovforståelse, men det er jo mitt problem. 16

71 Forannevnte peker i retning av at det må søkes departementet dersom det skal settes ned et interimsstyre med vide fullmakter og bred reell myndighet. Eksempelet fra det nye fellesstyret for UMB-NVH viser at KD kan oppnevne et slikt styre med fullmakter til å binde institusjonene i spørsmål om sammenslåingen, samtidig som institusjonenes respektive styrer fortsetter med ansvar for den mer løpende drift. Dersom man ikke velger å gå veien om departementet, vil en styringsgruppe som utgår fra de tre styrene for å håndtere saker vedr. sammenslåing av høgskolene muligens kunne få reell beslutningsmyndighet i saker der vedtak etter loven ikke skal fattes av styret selv (jfr. eksempelet fra Tromsø). I saker der styret selv må fatte vedtak vil en styringsgruppe uansett kunne ha kun en rådgivende/innstillende rolle og komme med anbefalinger og tilrådninger overfor de tre høgskolestyrene (det siste vil for øvrig være i tråd med den måten mange andre samarbeidsprosjekter med fusjonsambisjoner er organisert (jfr. gjennomgangen foran). I UH-lovens 9-1, andre ledd heter det: Alle beslutninger ved institusjonen truffet av andre enn styret, treffes etter delegasjon fra styret og på styrets ansvar. Styret kan delegere sin avgjørelsesmyndighet til andre ved institusjonen i den utstrekning det ikke følger av denne lov at styret selv skal treffe vedtak, eller det er andre særlige begrensninger i adgangen til å delegere. I UH-lovens 9-3 fjerde ledd heter det: Styret selv fastsetter virksomhetens interne organisering på alle nivåer. Ingen organisatoriske spørsmål i en fusjonsprosess kan etter dette delegeres til en frivillig oppnevnt felles styringsgruppe/fellesstyre. Man må altså gå veien om KD dersom man ønsker at et annet organ enn de tre høgskolestyrene skal fatte vedtak i denne typen saker. 17

72 11. Bruk av prosjektorganisering i det videre arbeid? Arbeidet med å få fram en fusjonssøknad (det være seg på et overordnet nivå eller mer detaljert) innebærer at det må kjøres mange parallelle prosesser, jfr. de utkast til framdrifts- og milepælsplaner som har vært laget de siste månedene. Dette stiller store krav til planlegging, organisering og gjennomføring av arbeidet, og at man evner å fokusere på beslutninger/prioriteringer, framdrift og resultater. Av hensyn til kompleksiteten i arbeidet med en fusjonssøknad bør det vurderes å ta i bruk et prosjektstyringsverktøy for ledelsen av den endringsprosessen dette arbeidet representerer. PLP (ProsjektLederProsessen) beskriver en utviklingsmetodikk som anvendes i mange utviklingsprosjekter på bred basis. PLP innebærer en faseinndelt prosjektutvikling og setter søkelys på de sentrale elementer i prosjektutviklingen, og det som må være til stede for en vellykket prosjektgjennomføring. De sentrale elementer i PLP er: faseinndelt utvikling (forstudie, forprosjekt og hovedprosjekt) oppfølging og kvalitetssikring gjennom måldefinering, beslutningspunkter, milepæler og identifiserte kritiske suksessfaktorer administrativ organisering, hvor de sentrale personer er prosjektansvarlig og prosjektleder. Roller og ansvar mellom prosjekteiere må avklares, og det må være en oppdragsgiver som den prosjektansvarlige forholder seg til (oppdragsgiver kan for eksempel være en av eierne eller en gruppe av eiere, - en styringsgruppe eller et prosjektstyre). Prosjektansvarlig har gjerne et strategisk ansvar for å sikre framdriften i prosjektet, mens prosjektlederen har et mer operativt ansvar (en do er ). Rollene som prosjektansvarlig og prosjektleder er individualiserte. Hver fase behandles som et eget prosjekt, og det må tas en selvstendig vurdering om man skal gå videre gjennom etablering av et nytt prosjekt. Dette skal sikre at man avslutter prosjekter som ikke ansees realiserbare i en tidligst mulig fase. PLP-metodikken sikrer bred involvering og godt eierskap til det endelige resultatet. PLP-metodikken er utførlig beskrevet bl.a. på Innovasjon Norge sine hjemmesider: miljo/publikasjoner/veileder-for-innovatorer-i-energimarkedet/kompetansebehov/plp--- prosjektlederprosessen/ Høgskolen i Hedmark har benyttet PLP-metodikken i gjennomføringen av både de såkalte campus-prosjektene ( ) og administrasjonsprosjektet ( ). Det foreslås derfor at HH v/lise og Pål i høgskoleledelsenes møte redegjør for HHs erfaringer med prosjektorganisering/plp, slik at man får et best mulig grunnlag for å ta stilling til om dette kan være et aktuelt verktøy å bruke i forbindelse med arbeidet med en fusjonssøknad. 18

73 12. Anbefaling Det anbefales at høgskolestyrene utpeker en fusjonsforberedende styringsgruppe for å håndtere saker og sikre framdrift vedr. forberedelse og gjennomføring av sammenslåingen. Denne fusjonsforberedende styringsgruppa er i teksten nedenfor omtalt som fusjonsstyret, for ikke å skape forveksling med styringsgruppa i PIU. En alternativ benevning på den fusjonsforberedende styringsgruppa kan selvsagt vurderes. Fusjonsstyret forankres i en revidert samarbeidsavtale mellom de tre høgskolene, og får sine fullmakter og oppgaver i et mandatbrev fra de tre høgskolestyrene: I alle spørsmål vedr. organisering er det styret selv (d.v.s. de tre høgskolestyrene) som etter UH-loven har beslutningsmyndigheten, og fusjonsstyret avgir i slike spørsmål innstillinger med anbefalinger og tilrådninger overfor de tre høgskolestyrene. Mandatbrevet må inneholde en milepælsplan med hovedpunkter i sammenslåingsarbeidet (jfr. de skisser som ble presentert i høgskolestyrenes seminar ). Fusjonsstyret må utforme en mer detaljert milepælsplan. Fusjonsstyret sammensettes av de grupper som etter loven skal være representert i høgskolestyret; eksterne, interne (ansatte i undervisnings og forskerstilling og teknisk/administrativt ansatte) og studenter. På denne måten sikres en best mulig forankring av de anbefalinger som må sendes fram for likelydende vedtak i de tre høgskolestyrene. Det etableres et sekretariat for fusjonsstyret bestående av prosjektdirektøren og representanter fra de tre høgskolene. Prosjektstyringsmetodikken PLP (ProsjektLederProsessen) benyttes for arbeidet i fusjonsstyret og de underliggende prosjektgrupper, der følgende rollefordeling vil være aktuell: Prosjekteier: De tre høgskolestyrene. Oppdragsgiver: Prosjektdirektøren i samråd med rektorene og høgskoledirektørene. Prosjektansvarlige (PA): Fordeles på fusjonsstyrets medlemmer. Utpekes av prosjekteier etter anbefaling fra oppdragsgiver. Prosjektledere (PL): Lederne av prosjektgruppene. Utpekes av PA. En PA skal ikke ha mer enn én PL under seg. PA og PL skal ikke komme fra samme høgskole. Dette vil sikre relasjonsbygging på tvers. Fusjonsstyret oppretter prosjektgrupper på de områder der dette framkommer av mandatbrevet, og for øvrig på områder der fusjonsstyret finner det hensiktsmessig. PA og PL får sine prosjektplaner fra høgskolestyrene. Prosjektgruppene skal ha representasjon fra de tre høgskolene. Antallet prosjektgrupper begrenses til maksimalt 9, da studentene ventelig ikke kan tillegges rollen som prosjektansvarlig. Fusjonsstyret forutsettes å ivareta dialogen med fylkeskommunene, KUF-fondet og øvrig samfunns- og næringsliv i spørsmål som har med sammenslåingsarbeidet å gjøre fram til sammenslåingen er gjennomført. Styringsgruppa i PIU sin rolle og status må vurderes i lys av dette. 19

74 Forslag til framdrift for å få plass en styringsmodell som skissert foran: Februar/mars 2010: Foreløpig drøfting i høgskolestyrene. 26. mars 2010: Drøfting i styringsgruppa i PIU. April/mai 2010: Vedtak i høgskolestyrene: Revidert samarbeidsavtale for de tre høgskolene. Mandat for og oppnevning av fusjonsstyret. Milepælsplan med hovedpunkter i sammenslåingsarbeidet. 15. og 16. juni: Vedtak av prosjektplanene i de tre høgskolestyrene. Ultimo juni 2010: Hel- eller halvdagssamling for de prosjektansvarlige og oppdragsgiver: Rolle-/forventningsavklaring. Gjennomgang av prosjektplaner. For øvrig vises det til Rammeverk for personalomstilling ved sammenslåing av Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer, der det i pkt. 16 bl.a. står som følger: Dette rammeverket gjelder fra det tidspunkt de tre høgskolestyrene vedtar å starte arbeidet med omstilling knyttet til sammenslåing og til sammenslåingen er gjennomført, ved at de tre institusjonene nedlegges og erstattes av én ny virksomhet. Det må ut fra forannevnte foreligge et formelt vedtak fra høgskolestyrene om tidspunkt for oppstart av arbeidet med omstilling knyttet til sammenslåingen. Det må tas stilling til når et slikt vedtak skal fattes. Fusjonsstyret vil etter dette kunne ha sitt konstituerende møte i mai 2010 (etter at HiL-styret har hatt sitt møte ), og arbeidet med å få på plass medlemmer i prosjektgruppene vil kunne være i gang før sommerferien. I figurene nedenfor er det gitt en illustrasjon av hvordan en styringsmodell med et fusjonsstyre kan legges opp. 20

75 Figur 1: Fasene fram mot Universitetet i Innlandet Figur 2: Forslag til styringsmodell for fasen fram mot fusjon 21

76 Vedlegg 1 SAMARBEIDSAVTALE mellom Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer 1. INTENSJON Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer forplikter seg til å videreføre det påbegynte samarbeidet med sikte på å realisere Innlandsuniversitetet i samsvar med vedtakene i høgskolestyrene i desember 2001 og "Innlandsuniversitetet veien videre", policydokument av Gjennom samarbeidet og resultatene som følger av dette, skal partene skape den troverdighet og tillit som fører til at nødvendige eksterne midler blir utløst. Høgskolene forplikter seg på kort sikt til et samarbeid innenfor sine nåværende ressursrammer. Samarbeidet omfatter både faglige tiltak knyttet til studier og forskning og administrative tiltak på ulike funksjonsområder med det felles siktemål at de skal være til beste for studenter, fagmiljø og regionens samfunns- og næringsliv. 2. VISJON Innlandsuniversitetet: nært moderne - skapende Innlandsuniversitetet er en moderne nettverksinstitusjon som tilbyr et nært og kompetent læringsog studentmiljø. Her skapes ny kunnskap i dialog med studenter, fagmiljø og nærings- og samfunnsliv. Innlandsuniversitetet er en attraktiv utdanningsinstitusjon nasjonalt og internasjonalt en drivkraft i regionens utvikling et sentrum for innovasjon og forskning 1