Kartlegging - samandrag frå kommunane

Transkript

1 - til beste for barn og unge Kartlegging - samandrag frå kommunane

2 Medverknad STEG 1 - Medverknad Sikre barns sjølvråderett og medverknad (Artikkel 12) 1.Partane skal sikre eit barn som er i stand til å danne seg sine eigne sjølvstendige meiningar, retten til fritt å gi uttrykk for desse synspunkta i alle forhold som gjeld barnet, og leggje tilbørleg vekt på desse synspunkta i samsvar med alderen og modninga hans eller hennar. 2.For dette formålet skal barnet særleg få høve til å bli høyrt i all rettsleg og administrativ saksbehandling som gjeld barnet sjølv, anten direkte eller gjennom ein representant eller eit eigna organ, på ein måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglane i nasjonal rett. Spørsmål til kommunane 1.Kva organ og system har kommunen der barn kan medverke? Dersom kommunen har slike organ, kven kjem med framlegg til saker og kva saker vert handsama i desse organa? 2.Korleis sikrar kommunen at enkeltbarn vert høyrt når det vert teke avgjerd i kommunale organ som vedkjem barnet direkte? 3.Korleis sikrar kommunen at barn og unge sine interesser vert ivaretekne i saker etter plan- og bygningslova (t.d. i kommuneplanen sin samfunnsdel og arealdel, i reguleringsplanar og i dispensasjonssaker)? Korleis har kommunen sikra at barna sin rett til medverknad er reell? 4.På kva måte gir kommunen opplæring til barn og unge som skal delta i ungdomsråd eller andre organ? God omsorg STEG 2 - God omsorg Barna har rett til god omsorg frå foreldre og offentlege tenester (Artikkel 18) 1.Partane skal leggje vinn på å sikre godkjenning av prinsippet om at begge foreldra har eit felles ansvar for oppsedinga og utviklinga til barnet. 2.Foreldre, eventuelt verjer, har hovudansvaret for oppsedinga av og utviklinga hos barnet. For dei skal det som gagnar barnet best, komme i første rekkjeegnede ordninger. Spørsmål til kommunane 1.Kva tiltak har kommunen etablert for å sikre at foreldre får informasjon om og tilbod om råd eller nødvendige tenester som kan styrke dei i foreldrerolla? 2.Kva tiltak har kommunen for å hjelpe foreldre, med dette også foreldre frå andre kulturar, slik at dei kan gje barna sine god omsorg? 3.Korleis sikrar kommunen at tenestene som er involverte i dette arbeidet, samarbeider om å fange opp behov for hjelp, undersøkjer, set i gang og evaluerer tiltak for familiar som treng hjelp? 4.Korleis sikrar kommunen at dei kommunale tenestene har rutinar for samarbeid og samhandling for å gi hjelp til barn og foreldre etter prinsippet om tidleg intervensjon? 5.I kva grad samarbeider kommunen med frivillige organisasjonar som kan bidra til å gje gode oppvekstvilkår for barn? Døme kan vere idrettslag, Røde Kors, speidarlag, Inn På Tunet, m.m. 2

3 Særskilt vern og støtte STEG 3 - Særskilt vern og støtte Barn som ikkje kan bu i sitt heimemiljø har krav på særskilt vern og støtte frå offentlege instansar (Artikkel 20) 1.Eit barn som mellombels eller permanent er fråteke familiemiljøet sitt, eller som i eiga interesse ikkje kan tillatast å bli verande i eit slikt miljø, skal ha rett til særskilt vern og særskild støtte frå staten. 2.I samsvar med den nasjonale lovgivinga skal partane sikre alternativ omsorg for eit slikt barn. Slik omsorg kan til dømes vere plassering i fosterheim, Kafala etter islamsk lov, adopsjon eller, om nødvendig, plassering i institusjon eigna for omsorg for barn. Når ein drøftar moglege løysingar, skal ein ta tilbørleg omsyn til ønsket om kontinuitet i oppsedinga av barnet og til den etniske, religiøse, kulturelle og språklege bakgrunnen til barnet. Spørsmål til kommunane 1.Korleis sikrar kommunen at barn som bur i kommunen uavhengig av kva kommune som har gjennomført plasseringa får tilstrekkeleg oppfølging i barnehage eller skule, frå helse-, sosial- eller barnevernstenester? 2.Korleis sikrar kommunen at tilsynsførarane for barn i fosterheim er kompetente, at tilsyn vert utført i tråd med sentrale retningsliner og at det vert gjort jamlege vurderingar av tiltak som er gjort for barnet? 3.På kva måte sørgjer kommunen for at barna kan ha ein stabil omsorgsbase, kontakt med den biologiske familien sin og det tidligare nettverket sitt? 4.Korleis sikrar kommunen at det er eit tilstrekkeleg samarbeid og oppfølging for å hjelpe unge i alderen frå år (ettervern)? 3

4 Vern mot overgrep STEG 4 - Vern mot overgrep Barn har rett til vern mot overgrep og utnytting (Artikkel 19, 34 og 36) Jf. Artikkel 19 1.Partane skal setje inn alle eigna lovgivingsmessige, administrative og sosiale tiltak og opplæringstiltak for å verne barnet mot alle former for fysisk og psykisk vald, skade eller misbruk, vanstell eller forsømmeleg behandling, mishandling eller utnytting, medrekna seksuelt misbruk, mens ein eller begge foreldra, verjer eller eventuelle anna person har omsorg for barnet. 2.Slike vernetiltak bør omfatte effektive prosedyrar for utforming av sosiale program som gir nødvendig støtte til barnet og til dei som har omsorga for det, og andre former for førebygging, påpeiking, rapportering, vidaretilvising, undersøking og behandling og oppfølging av tidlegare nemnde tilfelle av barnemishandling, og om det er nødvendig, rettsleg oppfølging. Jf. Artikkel 34 Partane tek på seg å verne barnet mot alle former for seksuell utnytting og seksuelt misbruk. For dette formålet skal partane særleg setje i verk alle eigna nasjonale, bilaterale og multilaterale tiltak for å hindre at nokon a) oppmuntrar eller tvingar eit barn til å delta i noka form for ulovleg seksuell aktivitet, b) utnyttar barn ved å bruke dei til prostitusjon eller andre ulovlege seksuelle handlingar, c) utnyttar barn ved å bruke dei i pornografiske framsyningar eller i pornografisk materiale. Jf. Artikkel 36 Partane skal verne barnet mot alle andre former for utnytting som på nokon måte kan vere til skade for velferda til barnet. Spørsmål til kommunane 1.Korleis sikrar kommunen at eigne tilsette har god nok kompetanse til å handtere alle former for vald og overgrep retta mot barn, eller barn som vert vitne til vald og overgrep? 2.Har kommunen utarbeida handlingsplan for arbeid med vald i nære relasjonar? Dersom kommunen har slike planar, vert desse gjennomgått jamleg? Dersom kommunen ikkje har slike planar, har kommunen andre system for å fange opp og handtere slike saker? 3.Korleis sikrar kommunen at barna i kommunen veit kven dei skal kontakte dersom dei ønskjer å fortelje om vald som har ramma dei sjølve eller nokon dei kjenner? 4.Har kommunen samarbeid med instansar utanfor kommunen på dette området? Kva går samarbeidet ut på? 4

5 Fullverdig liv STEG 5 - Fullverdig liv Funksjonshemma barn har rett til eit fullverdig liv og skal ha tilgang til nødvendige offentlige tenester (Artikkel 23) 1.Partane godtek at eit barn som er psykisk eller fysisk funksjonshemma, bør ha eit fullverdig og anstendig liv under forhold som sikrar verdigheit, fremmar sjølvstende og gjer det lettare for barnet å delta aktivt i samfunnet. 2.Partane godtek at barn med funksjonshemmingar har rett til særleg omsorg, og skal, innanfor ramma av dei midla som står til rådvelde, oppmuntre til og sikre at barn som oppfyller vilkåra, og omsorgspersonar får den hjelpa dei har søkt om, og som er rimeleg i forhold til tilstanden til barnet og situasjonen til foreldra eller andre omsorgspersonar. 3.I det ein godtek at funksjonshemma barn har særlege behov, skal hjelp som blir ytt i samsvar med nr.2. vere gratis når dette er mogeleg. Samstundes som ein tek omsyn til økonomien til foreldra eller andre omsorgspersonar, og hjelpa skal innrettast slik at funksjonshemma barn har effektiv tilgang til og får undervisning, opplæring, helsetenester, rehabiliteringstenester, førebuing til arbeidslivet og høve til rekreasjon på ein måte som best mogeleg fremmar den sosiale integreringa og personlege utviklinga til barnet, også den kulturelle og åndelege utviklinga. 4.I den internasjonale samarbeidsånda skal partane fremme utveksling av eigna informasjon om førebyggjande helsearbeid og om medisinsk psykologisk og fysikalsk behandling av funksjonshemma barn, også spreiing av og tilgang til informasjon om rehabiliteringsmetodar, undervisning og kompetansen sin og utvide erfaringane sine på desse områda. I denne samanheng skal det takast særleg omsyn Spørsmål til kommunane 1.Kva råd/organ/koordinerande einingar har kommunen etablert for barn og unge som har behov for langvarige og koordinerte tenester? Korleis sikrar kommunen at desse barna får tilgang til slike tenester? Kva viser eventuelle brukarundersøkingar? 2.I kva grad har kommunen tilrettelagt tilbodet slik at barn med funksjonsnedsetting har tilgang til offentlege bygg, slik at dei kan gjere seg nytte av tilboda på lik linje med andre barn? 3.Korleis arbeider kommunen for å hindre at barn med funksjonsnedsetting blir utsett for diskriminering? 4.Korleis sikrar kommunen at prinsippet om universell utforming vert ivareteke i planlegginga etter plan- og bygningslova og i det enkelte byggjetiltak? I kva grad samarbeider kommunale instansar med tenesteapparatet utanfor kommunen? 5

6 God helse STEG 6 - God helse Barn har rett til tiltak som sikrar best mogleg helse og behandlingstilbod for sjukdom og rehabilitering. (Artikkel 24) 1.Partane godtek at barnet har rett til å nyte den høgast oppnåelege helsestandarden og til behandlingstilbod for sjukdom og rehabilitering. Partane skal leggje vinn på sikre at ingen barn blir fråtekne retten sin til å bruke slike helsetenester 2.Partane skal arbeide for full gjennomføring av denne retten og skal særleg setje i verk tiltak for å a)redusere spedbarnsdøying og barnedøying, b)sikre at det blir gitt nødvendig legehjelp og helseomsorg til alle barn, med vekt på å utvikle primærhelsetenesta, c) motarbeide sjukdom og feilernæring, også innanfor ramma av primærhelsetenesta, ved mellom anna å bruke teknologi som alt er tilgjengeleg, og ved å stille nok næringsrike matvarer og reint drikkevatn til rådvelde, der ein også har tanke for farane og risikoen som er knytte til miljøureining, d)sikre eigna helseomsorg for mødrer før og etter fødselen, e)sikre at alle grupper i samfunnet, særleg foreldre og barn, er informerte om, har tilgang til undervisning om og blir støtta i bruken av grunnleggjande kunnskap om helsa til og ernæring for barn, fordelane ved amming, hygiene, miljøhygiene og førebygging av ulykker, f) utvikle førebyggjande helseomsorg, foreldrerettleiing og undervisning og tenester innanfor familieplanlegging 3.Partane skal setje i verk effektive og eigna tiltak for å avskaffe tradisjonsbunden praksis som er skadeleg for helsa til barn. 4.Partane forpliktar seg til å fremme og oppmuntre internasjonalt samarbeid med tanke på gradvis å verkeleggjere fullt ut dei rettane som godtekne i denne artikkelen. I denne samanhengen skal det særleg takast omsyn til behova i utviklingslanda. Spørsmål til kommunane 1.Korleis legg kommunen til rette for at alle barn kan leike og ferdast trygt mellom heim, skule- og fritidsaktivitetar? 2.Korleis legg kommunen til rette for at alle barn kan være fysisk aktive ut frå sine eigne føresetnader, både i skule og på fritida? 3.Korleis kartlegg kommunen utfordringar som gjeld helse og trivsel for barn og unge? 4.Korleis arbeider kommunen med tilrettelegging og tiltak som fremjar eit godt kosthald og førebygger bruk av tobakk og rusmidlar blant barn og unge? 5.Deltek alle ungdomsskuleklassar i kommunen i det tobakksførebyggande FRI-programmet? 6.I kva grad har kommunen ein rusmiddelpolitikk som også har tiltak som rettar seg mot barn og unge? 7.Korleis sikrar kommunen at barn og unge sin rett til helsetenester blir ivareteken gjennom eit helsestasjons- og skulehelsetenestetilbod? 8.Korleis sikrar kommunen eit reelt tilbod om habilitering og rehabilitering til barn og unge? 6

7 God utdanning STEG 7 - God utdanning Barn har rett til grunnutdanning og at vidare utdanning blir gjort tilgjengeleg og oppnåeleg for dei (Artikkel 28 og 29) Artikkel 28 1.Partane godtek at barnet har rett til utdanning, og med sikte på å oppnå denne retten gradvis og på grunnlag av like sjansar, skal dei særleg a)gjere grunnutdanninga obligatorisk og gratis tilgjengeleg for alle, b)oppmuntre utviklinga av ulike former for vidaregåande opplæring, både allmennfagleg og yrkesfagleg opplæring, gjere dei tilgjengelege og oppnåelege for alle barn og setje i verk eigna tiltak som til dømes innføring av gratis undervisning og tilbod om økonomisk støtte ved behov, c) med alle eigna midlar gjere høgare utdanning tilgjengeleg for alle på grunnlag av evnene hos den einskilde, d)gjere informasjon og rettleiing om undervisning og opplæring tilgjengeleg og oppnåeleg for alle barn, e) setje i verk tiltak for å oppmuntre til regelmessig skulegang og for å redusere talet på dei som ikkje fullfører skulegangen. 2.Partane skal setje i verk alle eigna tiltak for å sikre at disiplinen i skulen skal utøvast på ein måte som kan sameinast med menneskeverdet til barnet og er i samsvar med denne konvensjonen. Partane skal fremme og oppmuntre internasjonalt samarbeid om forhold som gjeld utdanning, særleg med sikte på å medverke til å avskaffe vankunne og analfabetisme over heile verda og å lette tilgangen til vitskapleg og teknologisk kunnskap og moderne undervisningsmetodar. I denne samanhengen skal det takast særleg omsyn til behova i utviklingslanda. Artikkel 29 1.Partane er samde om at utdanninga til barnet skal ta sikte på a)at barnet skal utvikle personlegdommen sin, talenta sine og dei psykiske og fysiske evnene sine så langt det er mogleg, b)å utvikle respekt for menneskerettane og dei grunnleggjande fridommane og for prinsippa som er fastsette i pakta til Dei sameinte nasjonane, c) å utvikle respekt for foreldra til barnet, for den kulturelle identiteten, språket og Verdiane til barnet, for dei nasjonale Verdiane i det landet barnet bur i, for landet barnet eventuelt kjem frå, og for kulturar som er ulike kulturen til barnet, d)å førebu barnet til eit ansvarleg liv i eit fritt samfunn i ei ånd av forståing, fred, toleranse, likestilling mellom kjønna og vennskap mellom alle folkeslag, etniske, nasjonale og religiøse grupper og personar som høyrer til urfolket, e)å fremme respekten for det naturlege miljøet. 2.Ingen del av denne artikkelen eller artikkel 28 skal tolkast slik at det blir gripe inn i den fridommen personar og organisasjonar har til å opprette og styre utdanningsinstitusjonar, under føresetnad av at prinsippa som er fastsette i nr. l i denne artikkelen, blir følgde, og at den undervisninga som blir gitt i slike institusjonar, er i samsvar med dei minimumskrava vedkommande stat eventuelt har fastsett. Spørsmål til kommunane 1.Korleis sikrar kommunen alle elevar sin rett til tilpassa opplæring? 2.Kva system har kommunen for å fange opp og vurdere barn og unge som treng ekstra oppfølging i barnehage og skule? 3.Korleis sikrar kommunen eit fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring? 4.Har alle barnehagar og skular i kommunen ein handlingsplan mot mobbing? 5.Sikrar kommunen at alle foreldre som ønskjer det, får barnehageplass for barna sine? Vert retten til barnehageplass jf. barnehagelova 12 a halden? 6.Har alle barnehagar og skular i kommunen ein plan for korleis krisesituasjonar skal handterast? 7.Har kommunen ein plan for overgangen mellom barnehage og skule, og korleis sikrar kommunen at planen vert gjennomført i praksis? 8. Korleis førebygger kommunen fråfall i vidaregåande opplæring i barnehage og grunnskuletida? 7

8 ÅRDAL KOMMUNE Medverknad 1. Har ungdomsråd. Døme på aktivitetar i regi av ungdomsrådet er: "Open Hall", der ungdom kan drive med ulike idrettsaktivitetar, og "Blås Grønt" for å unngå tidleg rusdebut. Innspel til kommuneplan, sjukehussaka og renovering av klubblokala har vore viktige arbeidsoppgåver dei siste åra. 2. Barnehagane legg stor vekt på barn sin medverknad. Skulane arbeider med nye former for vurdering, der mellom anna eigenvurdering og elevane si deltaking i samtalar med lærarane er sentrale punkt. Når det gjeld enkeltvedtak i t.d. mobbesakar, går det fram av skulane sine planar for dette at alle partar skal verte høyrde. I enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning må kommunen sikre at barnet det gjeld vert høyrt i rimeleg grad. Kommunen er kjend med barnelova si formulering om at barn over 7 år skal få seie meininga si i saker som vedkjem barnet. 3. Barn og unge sine interesser skal fyrst og fremst ivaretakast gjennom sjekklister i utgreiingsarbeidet i planlegginga av areal og samfunnsplanar, gjennom innspel i opne møte, høyringar til ulike råd og interessegrupper, og til embetet på fylkes- og statleg nivå. I dispensasjonssaker prøver ein og å ivareta deira interesser på same vis gjennom sjekklister. Ungdomsrådet står på kommunen si høyringsliste og får alle kommunale planar til høyring. I saker som vedkjem ungdom direkte, deltek dei t.d. i prosjektarbeidet. Kommunen har oppnemnd ein representant for barn og unge i plansaker. 4. Medlem i ungdomsrådet får tilbod om å vere med på Fylkesting for ungdom og nettverkssamling med Ungdomspolitisk utval. Dei får intern opplæring av sekretæren i ungdomsrådet som er tilsett i kommunen. Elevrådsrepresentantane får eit enkelt kurs i elevrådsarbeid. Elevrådet for klasse jobbar mykje med å hindre mobbing i skulen. Dei på mellomsteget får ekstra oppgåver med å gå rundt i klassane og fortelje litt om elevrådet og kva dei jobbar med. God omsorg STEG 1 - Medverknad Sikre barns sjølvråderett og medverknad (Artikkel 12) STEG 2 - God omsorg Barna har rett til god omsorg frå foreldre og offentlege tenester (Artikkel 18) 1. Alle familiar med born i kommunen får tilbod om oppfølging på helsestasjonen. Helsestasjon tilbyr barselgrupper der ein blant anna får høve til å dele erfaringar og utfordringar i foreldrerolla. Brukar Forelderrettleiingsprogrammet Saman foreldre og barn. Barnehagane informerer om hjelpetiltak og eksterne samarbeidspartnarar på foreldremøte og i individuelle samtalar etter behov. Skulane gjev same typen informasjon på innskrivingsmøte før 1. klasse. 3. Det er utarbeidd ein rettleiar til tverrfagleg samarbeid, "Barn og unge i fokus". Den skal vere gjennomgått og kjend i alle aktuelle instansar. Målet med rettleiaren er å ansvarleggjere alle som har med barn og unge å gjere, både profesjonelt og i lag og organisasjonar, for å skape gode nettverk. Kommunen er for tida i gang med opplæringsprogrammet "Tidleg intervensjon". Barnehagane sitt internkontrollsystem omhandlar foreldrerolla i fleire punkt. Barnehagane i Årdal har faste møter med PPT. Andre samarbeidsformer er Tverrfagleg team som er samansett av: Barnehagen, PPT, helsestasjon, barnevern og andre instansar etter behov. Tverrfagleg team har to møte pr år. Dette er møte der ein drøftar ulike saker for å sikre barn og foreldre best mogeleg hjelp og oppfølging. Barnehagane kan i tilegg ha kontakt med barnevernet gjennom bekymringssamtalar eller ved eventuell oppmelding til barnevernet. 4. Det er utarbeidd rutinar for kartlegging av rusvanane til alle gravide i kommunen. Har utarbeidd handlingsplan i situasjonar der ein avdekkjer rusbruk. Det er nedsett ressursgruppe med NAV, jordmor, lege, barnevernstenesta og helsestasjonen som tek stilling til vidare framdrift. Har utarbeidd rutinar for rusmiddeltesting. Desse rutinane er utarbeidd for å sikre samarbeid og samhandling så tidleg som råd er. 5. Kommunen gir billegare husleige og økonomisk støtte i form av kulturmidlar. Aktivitetar for barn og unge blir prioriterte. Særskilt vern og støtte STEG 3 - Særskilt vern og støtte Barn som ikkje kan bu i sitt heimemiljø har krav på særskilt vern og støtte frå offentlege instansar (Artikkel 20) 1. Omsorgskommunen har eit særskilt ansvar ved plassering. Har eigne rutinar for tilsyn med fosterborn plassert i kommunen (tilsynsførar via barneverntenesta). Det er ikkje etablert eigne rutinar for plasserte born ut over dette. 2. Tilsynsførarar vert rekruttert av barneverntenesta. Det vert sett fokus på særskilt kompetanse i høve erfaring med barn og unge og formalkompetanse. Det er etablert konkrete skjema for tema (momentliste) som tilsynsførar skal gjennomgå ved sine tilsyn. Tilsynsrapportar vert følgt opp av barneverntenesta. Tenesta nyttar nasjonal rettleiar i sitt arbeid. 3. Gjennom fagleg god oppfølging av borna. Dette i tråd med gjeldande føresegner og gjennom erfarings- og forskingsbasert kunnskap. 4. Det er ikkje etablert eigne rutinar for kontakt mellom ulike samarbeidstenester ved overgang til ettervern (18 23 år). 2. Innhald i felles årsplanen for alle barnehagane. Tema på foreldremøte. Dagleg kontakt med foreldra. Foreldresamtaler. Barnehagane har laga ein felles plan for mottak og oppfølging av minoritetsspråklege barn og deira føresette. Viser elles til svar under punkt Årdal kommune

9 STEG 4 - Vern mot overgrep Barn har rett til vern mot overgrep og utnytting (Artikkel 19, 34 og 36) STEG 6 - God helse Barn har rett til tiltak som sikrar best mogleg helse og behandlingstilbod for sjukdom og rehabilitering. (Artikkel 24) Vern mot overgrep 1. Viser til opplæringsprogrammet "Tidleg intervensjon; rus, psykisk helse og vald i nære relasjonar". Deltakarar er kommunalt tilsette; helsestasjon, lege, jordmor, barnehage, barnevernstenesta, psykisk helse, PPT, NAV og den fylkeskommunale tannhelsetenesta. Har utfordring med å spreie informasjon og kompetansen vidare, samstundes vidareutvikle kunnskapen slik at ein som tilsett vert tryggare på å handtere situasjonar. Kommunen sitt hefte Barn og unge i fokus er ein rettleiar til tverrfagleg samarbeid. Det gir tydelege retningslinjer for kva ein skal sjå etter og korleis ein handterer mistanke om vald og/eller overgrep. 2. Kommunen har ikkje utarbeidd plan for vald i nære relasjonar. Prosjektmandat for arbeidet er utarbeidd, og ansvaret er plassert, men ikkje følgt opp. På bakgrunn av ei lita kartlegging gjennom samtalar med kommunalt tilsette, går det fram at vald er eit område det vert jobba lite systematisk med. Ingen handlingsplan og ingen kjente rutinar. Det vert jobba med «Betre tverrfagleg innsats» - eit system som sikrar samhandling og oppfølging av bekymring (og på området vald). Skal sikre handling på alle innsatsområde som gjeld barn og unge 0 18 år i Årdal kommune. Utarbeidd bekymringsskala både hjå foreldra og barna. Vert jobba med å få på plass betre rutinar. 3. Kommunen har ikkje noko overordna system for dette. Kompetente vaksne i barnehage, skule og skulehelseteneste skal sjå det einskilde barnet og vere opne for signal om vald eller omsorgssvikt. 4. Det er ikkje etablert skriftlege samarbeidsavtalar med ekstern kompetanse. Kommunen nyttar kompetanse både frå Barnehuset (Bergen) og RVTS-Vest (Bergen) ved einskildsaker. Dette gjennom råd og rettleiing. Fullverdig liv STEG 5 - Fullverdig liv Funksjonshemma barn har rett til eit fullverdig liv og skal ha tilgang til nødvendige offentlige tenester (Artikkel 23) 1. Er organisert slik at ein har eit eige tenesteområde til denne brukargruppa. Har ei eiga stilling som har ansvar for sakshandsaming, individuell plan og andre ting for denne brukargruppa. Har ikkje hatt brukarundersøking på denne brukargruppa. 2. I kommunale bygningsprosjekt vert kommunalt råd for funksjonshemma teken med som høyringsinstans. Det har og blitt nytta kommunal ergoterapeut. 3. Brukarar og pårørande vert inkluderte i avgjersler og tilpassing av tenestetilbodet til den einskilde. Opplever at brukarar med funksjonshemming vert inkluderte i lokalmiljøet. 4. Prinsippet om universell utforming vert ivareteke på fleire vis. Har sjekklister ved sakshandsaming før vedtak, og ved tilsyn i byggesaker. I tillegg vert det oppmoda om å ta dette prinsippet på alvor i samband med førehandskonferanse i byggesaker. God helse 1. Vart godkjent som Trygt Lokalsamfunn (TL), i år 2000, og nyttar dette konseptet i det meste av tryggleiksarbeidet. Førebyggande tiltak mot skade og ulykker kjem som regel på plass etter innmelding av uønska hendingar og situasjonar, samt etter årlege synfaringar i heile gatenettet. Har få nedsett fartsgrense kring barneskulane, etablering av droppsoner og regulering av parkering i desse områda. Skulebussane sin stoppestad er lagt ca ein km frå begge skulane, og skulevegen er tilrettelagt med trygge gangvegar fram til skulane. Lokalt politi er delaktige i ei rekke faste postar i tryggleiksarbeidet frå barnehagestadiet og heilt inn i vidaregåande skule. 2. Skulen gjennomfører pålagde kroppsøvingstimar. Skulen har lagt inn ekstra timar i fysisk fostring på mellomsteget. Elevar med særskilde behov har eit tilpassa tilbod. Svært aktive idrettslag som aktiviserer ein stor del av barn og unge. Kommunen gjev støtte der barn og unge vert prioriterte i tildelingane. Viser også til trygge skulevegar og lokalsamfunn i svaret over. 3. Årleg kartlegging, systematisk gjennom bruk av Ungdata. I tillegg til generelle spørsmål om trivsel og helse vert det gjort kartlegging av rusmiddelbruk. Grunnskulane er med på årlege elevundersøkingar, samt årleg kartlegging av bruk av rusmidlar. Det siste året har og skulen vore med på ei helseundersøking på utvalde steg arrangert av NIH. 4. Har ei rekke tiltak over førebyggande arbeid. Rutinar for tverrfagleg samarbeid. Ressursgruppe jordmor, Nav, barneverntenesta, helsestasjon, lege. Foreldrerettleiing. Saman foreldre og barn Sensitiviseringsprogram som verktøy for å betre samspelet foreldre barn. Foreldremøte med tema. Nyttar verktøyet Zippys venner. Målretta helseundersøkingar av alle barn og unge. Sikre at alle barn/unge med fysiske og/eller psykososiale vanskar vert avdekt så tidleg som mogleg. skulehelsetenesta. Foreldrerettleiing individuelt og i grupper.helsesøster er tilgjengeleg på alle skulane til faste tider. Terapiriding - samarbeid med rideklubbane. PMTO - foreldrerettleiing. Barnevernstenesta. Skulane. Helsestasjon for ungdom. Psykiatritenesta, Gjennom tilrettelegging av opne idrettshallar. Ungdomsrådet og ungdomsleiar. Natteravn. FAU. Barne og ungdomskontakt. Blås Grønt. Trygt heim for ein 50- lapp. VIP : Rettleiing og informasjon om psykisk helse hjå ungdom.fri og Kast Masken. I tillegg er dette eit tema i ulike fagbøker (særleg på u-steget). Dei føresette har tilbod om å delta på møte om dette. 5. Ja, alle steg i ungdomsskulen deltek. 6. Har ein rusmiddelpolitisk handlingsplan. Det er fleire tiltak i planen som rettar seg direkte mot barneog ungdomsgruppa. HMR kursa er eit anna tiltak for å trekkje fram nokon av tiltak som rettar seg direkte mot ungdomsgruppa. Har utarbeidd beredskapsplanar for ungdom i risiko og jobbing etter Kjentmann modellen. 7. Tilbyr helsestasjon og skulehelsetenester til alle barn og ungdom 0-20 år. Utarbeidd plan for skulehelsetenesta som er vedteken politisk. Utarbeidd plan for skulehelsetenesta som er vedteken politisk. 8. Har 100 % stilling som fysioterapeut øyremerka til barn og unge. Har ergoterapeut, men ikkje øyremerka stilling til barn og unge, men barn er prioritert. Begge faggrupper deltek i ansvarsgrupper og er med i utarbeiding av individuell plan. Har koordinatorfunksjon i ein del ansvarsgrupper. Det er eit godt samarbeid på tvers mellom ergo/fysio, legeteneste, helsestasjon, spesialomsorg, skular og barnehagar. Årdal kommune - 9

10 STEG 7 - God utdanning Barn har rett til grunnutdanning og at vidare utdanning blir gjort tilgjengeleg og oppnåeleg for dei (Artikkel 28 og 29) God utdanning 1. Grunnskulane har eigne stillingar som koordinator for spesialundervisning, og det er ein god dialog mellom skulen og dei ulike hjelpeinstansane (PPT og BUP). Dette året deltek alle lærarane i kommunen på etterutdanning i klasseleiing, som skal gjere dei betre rusta til å gje god tilpassa opplæring. 2. Barnehagane har kontinuerleg observasjon av barna. Ein tek opp uroa på avdelingsmøte og leiarmøte og prøver ut tiltak. Nyttar kartleggingsverktøyet Alle med og språktestinga "Tras". Samarbeider med PPT, helsesøster eller barnevern (fyrst og fremst PPT når det gjeld spes.ped.hjelp). Den kommunale rettleiaren Barn og unge i fokus har ein gjennomgang av kva ein skal vurdere ved bekymring for eit barn. Den har også ein oversikt over rutinar for tverrfagleg samarbeid. Har ein inntrykk av at rutinane er kjende og vert følgde. Rutinane for spesialpedagogisk hjelp er også lista i Rutinar for spesialpedagogisk arbeid i barnehage og skule i Årdal kommune. Ved bekymring for ein elev tek skulen kontakt med føresette. Kontaktlærar melder vidare frå til ansvarleg koordinator for spesialundervisning. Har rutinar for spesialpedagogisk arbeid. 3. Utbetring av naudsynte tiltak gjennom varsling av avvik til teknisk etat/vaktmeister - Verneombod/vernerunde - FAU og Skulemiljøutval - HMT er fast punkt på alle personalmøte. - RUSmøter Tilbyr Klasseleiing som kollegabasert etterutdanning for alle lærarane i kommunen - Zippys vener på småskulesteget - HMT på alle møter - FAU og Skulemiljøutvalet - Planar mot mobbing - Registrering av bekymringsmeldingar frå føresette og enkeltvedtak om oppfølging i alvorlege saker 4. Skulane har, men ikkje barnehagane. 5. Ja. 6. Ja, kriseperm og nedskrivne rutinar i hmt-perm. 7. Det finst ein plan for kvar grunnskule med tilhøyrande barnehagar. Har ikkje anna kontroll med at planane vert gjennomførde enn løpande dialog med barnehagestyrarane og rektorane. 8. Ved å forsøke å gjere læringsmiljøet i skulane så godt som mogleg, motivere og tilpasse opplæringa til den enkelte elev. Har delteke i Vurdering for læring, som blir følgt opp frå kommunalt nivå. Ungdomsskulane deltek i Ny Giv. Har lite fråfall i skulen Årdal kommune

11 LUSTER KOMMUNE Medverknad 1. Ungdommens kommunestyre tek opp saker frå elevråda medlemmane sjølve, eksterne skriv og meldingar, kommunale saker og planar. Skulane har klasseråd og elevråd. Barnehagane jobbar med barns medverknad. Gjennom SU, skulemiljøutval og foreldrearbeidsutval vert barna representert. Helsestasjonen, skulehelsetenesta og NAV har individuelle samtalar med barn. 2. Barn vert hørt gjennom møte med enkeltteneste. Informasjon kjem til barn og foreldre. Foreldre representerer barn sine interesser i tverrfagleg møte. 3. Kommunale planar vert tekne opp som eigne saker i Ungdommens kommunestyre. Oppvekst og andre instansar er med i planleggingsprosessane, aktuelle einingar vert tekne med ved behov. 4. Opplæring på eigne opplæringsdagar i Ungdommens kommunestyrer. UK er i elevråda på skulane og informerer om sitt arbeid. Elevane får innføring i demokratiske prosessar. Opplæring i undervisninga. God omsorg STEG 1 - Medverknad Sikre barns sjølvråderett og medverknad (Artikkel 12) STEG 2 - God omsorg Barna har rett til god omsorg frå foreldre og offentlege tenester (Artikkel 18) 1. Barnevernstenesta informerer på foreldremøte i skule og barnehage. Informasjon på heimesider. Tett samarbeid mellom barnevernstenesta og andre tenester. Barnehage og skule informerer på foreldremøter og foreldresamtalar, i samarbeid med tenester kommunen tilbyr foreldre. Foreldre deltek i råd og utval. Psykisk helseteam har plikt til å spørje foreldre korleis barn har det. Helsestasjon tilbyr foreldre frå svangerskap og fødsel, gjennom råd og rettleiing om tenester som kan vera aktuelle å nytte seg av. 2. Barnevernstenesta gjev råd og rettleiing til foreldre, frå sakshandsamar, tiltakskonsulent eller innkjøpte eksterne tenester, t.d BUFetat. Bhg/skule har samarbeid med flyktningskonsulent og kontakt med helsestasjon. Bhg/skule nyttar tolk. Tilbyr norskopplæring for framandspråklege. Helsestasjon har foreldrerettleiar, har samarbeid med familiekontor og andre nemnde tenester. 3. Har faste HSP -team og ansvarsgruppemøter, eit tverrfagleg samarbeid der problemstillingar om barn og unge vert drøfta Eige prosjekt: "Barn og unge, vårt felles ansvar" har utarbeida handbok for tverrfagleg samarbeid. Nav tilbyr råd og rettleiing innanfor arbeidsområde og virkefelt. Deltek i samarbeid og henviser vidare til andre tenester. 4. Barnevernstenesta har faste samarbeidsmøte med andre tenester der fokus er rett hjelp til rett tid. Sogn barnevern har arrangert seminar for samarbeidspartar med mål å bevisstgjera kor viktig det er med hjelp tidleg for barn/unge og deira familiar. Etablerte møteplassar for tverrfagleg samarbeid. Eigne rutinar i handboka "Barn og unge, vårt felles ansvar". Nav har samarbeidsmøte med helse og kontakt med skule/barnehage. 5. Barnevernstenesta nyttar seg av tilbod gjevne av frivillige organisasjonar. Samarbeider med frivillige organisasjonar gjennom aktivitetsklubben ME'N'U. Eigen kulturkonsulent som samarbeider tett med organisasjonane. Bhg/skule vert brukt som informasjonskanal, og samarbeider gjennom bruk av same idrettsanlegg. Nav har avtalar med Luster treningssenter og samarbeider med Frivilligsentralen om sosiale aktivitetar, og integreringsarbeid retta mot flyktningar. Særskilt vern og støtte STEG 3 - Særskilt vern og støtte Barn som ikkje kan bu i sitt heimemiljø har krav på særskilt vern og støtte frå offentlege instansar (Artikkel 20) 1. Barn som bur utanfor heimen får tilsyn av tilsynsførar 4. g pr. år, og oppfølging av barnevernstenesta i fosterheimen 4 g. pr. år, i tillegg til ansvarsgrupper. Bhg/skule sikrar oppfølging etter vedtak. HSPmøta. Opparbeidd samarbeid mellom tenestene. Alle tilflyttarar i kommunen får tilbod om oppfølging ved helsestasjon og skulehelsetenesta. 2. Ein fast sakshandsamar har ansvar for rekruttering, tilsetting og oppfølging av tilsynsførar. Alle tilsynsførarar får tilbod om kurs frå Bufetat, samt sikre at tilsynsførar er kjend med sine oppgåver og plikter. Rettleiing ved behov. 3. Barnevernstenesta jobbar for å sikre stabilitet i plasseringar, og for å unngå flyttingar. Vurderer kvalitetar ein fosterheim bør ha for å best kunne ivareta dette særskilte barnet. Fokus på gode og tydelege samværsavtalar for å sikre kontakt med biologiske familie. Viktige personar i barnet sitt nettverk kan fungere som avlastningsheimar. 4. Prosedyrar på at arbeid med ettervern skjer i god tid før ungdommen fyller 18 år. Eit mål å etablera samarbeid med andre aktuelle tenester. Har tverrfagleg ressursgruppe, ei kompetansegruppe ved utfordringar i fht ressurskrevjande brukarar. Gruppa er eit bindeledd for interne og eksterne samarbeidspartnarar. Vern mot overgrep STEG 4 - Vern mot overgrep Barn har rett til vern mot overgrep og utnytting (Artikkel 19, 34 og 36) 1. Barnevernstenesta: gjennomført kurs om tema. Kontaktar RVTS for rettleiing ved mistanke eller vitne til tema. Samarbeid med politi, barnehuset, BUP, lege, sjukehus o.l Bhg/skule: informerer om handlingsplanar og rutinar for korleis ein skal handtere vald og overgrep. Gjennom møte får personalet råd og rettleiing. Personal er og på kurs/seminar. Psykisk helseteam: med vidareutdanning i psykisk helsearbeid, med tema vald og overgrep mot barn og unge. Dei har i oppgåve å spørja barn som er Luster kommune - 11

12 pårørande om korleis dei har det. Tilsette er på kurs. Helsesøster deltek på kurs. Nav: kjenner til innhaldet i kommunen sine planar. 2. Tenestene i kommunen er i dialog om oppstart av arbeid med handlingsplan. Kommunen har eit mistanketeam som vert kalla inn ved mistanke om vald i nære relasjonar eller seksuelle overgrep. HSPteam vert brukt til å fange opp bekymringar. Handbok for tverrfagleg samarbeid beskriv saksgang ved slike problemstillingar. 3. Helsesøster har dette som tema på skulane, og er tilgjengeleg i skulehelsetenesta. Plakatar med opplysning om bekymringstelefon vert opphengt. 4. Samarbeid med Sogn Barnevern og BUP. Tema er problemstillingar og bekymringar. Fullverdig liv 1. Har etablert koordinert eining som skal samordne tenester til brukarar med omfattande behov. Det vert oppretta koordinator og utarbeid ein individuell plan. Barn og unge har rett på eit koordinert, heilskapleg og individuelt tilpassa tenestetilbod. 2. Ved dei fleste offentleg bygg er det tilrettelagt for at funksjonshemma har høve til tilkomst. 3. Haldningsskapande arbeid og respektfull behandling. Skulane jobbar med sosial kompetanse gjennom OLWEUS og PALS, og jobbar med elevane sitt skulemiljø. Bhg har satsingsområde på metoden Steg for steg. 4. Rådet for funksjonshemma har eit samarbeids- og rådgjevande organ i saker som vedkjem dei funksjonshemma sine behov og interesser med fokus på universell utforming i høve plan og byggjetiltak og i det enkelte byggjetiltak. God helse STEG 5 - Fullverdig liv Funksjonshemma barn har rett til eit fullverdig liv og skal ha tilgang til nødvendige offentlige tenester (Artikkel 23) STEG 6 - God helse Barn har rett til tiltak som sikrar best mogleg helse og behandlingstilbod for sjukdom og rehabilitering. (Artikkel 24) 1. Gjennom trygg skuleveg med gangsti/bru/undergang, eller skuleskyss på trafikkfarlege vegar. 2. Barnehagane har merksemd på fysisk aktivitet og kosthald. Skulane er pålagt til å gje plass og tid til fysisk aktivitet. - Kommunen har tilbod innan aktivitetar som barn og unge kan vera med på, barneidrett, klatrejungel, naturstiar, idrettslag, barnas turlag o.l. 3. Brukarundersøkingar, observasjonar og samtalar med barn/unge og foreldre. Gjennom helsestasjonen, barnehagane og skulane sine tilbakemeldingar. Regional ungdomsundersøking og folkehelseprofilar frå folkehelseinstituttet. 4. Helsestasjon informerer om kosthald ved kontroll. Skulehelsetenesta informerer om kosthald til personale og på foreldremøte. Gjennomfører måling og veging i 3. og 8. klasse etter nasjonale retningslinjer. Kommunen følgjer program for førebygging av tobakk og rus i skulehelsetenesta. Kurs i fiskesprell, mat og helse på skulane. 5. Alle ungdomsskuleklassane deltek i det tobakkførebyggjande FRI-programmet. 6. Har handlingsplan for førebygging av rus i svangerskap og småbarnsfamiliar. Skulehelsetenesta og ruskonsulent i psykisk helseteam deltek i ØPP. Har førebyggande tiltak som Luster danseverkstad og ME'N'U, blås grønt-natt til 17. mai. ØPP. 7. Har tilbod ved helsestasjonen og skulehelsetenesta til alle barn. Gjennom møte som HSP, Familie- Forum o.l 8. Gjennom koordinerande eining. God utdanning STEG 7 - God utdanning Barn har rett til grunnutdanning og at vidare utdanning blir gjort tilgjengeleg og oppnåeleg for dei (Artikkel 28 og 29) 1. Nav har samarbeid med Oppfølgingstenesta (OT): år. 2. Kartlegging, testing, prøvar og liknande i skulen. Råd og rettleiing med PPT, observasjonar. 3. Kartlegging, testing, prøvar og liknande i skulen. 4. Alle barnehagar og skular har ein handlingsplan mot mobbing. 5. Retten til barnehageplass jf barnehagelova vert halden. Kommunen har to opptak, og foreldre får tilbod om barnehageplass dersom det er plass arealmessig eller etter bemanning. 6. Alle barnehagar og skular har plan på korleis ein handterer krisesituasjonar. 7. Eigen plan på overgang mellom barnehage og skule med pålagde instruksar som einingane følgjer. 8. Ny giv. Deltek i nasjonale og lokale tiltak som intensivopplæring, tett oppfølging, sommaraktivitetar, yrkesretting av fellesfag o.l. Entreprenørskap i skulen og entreprenørskapsmessa for ungdomsskuletrinnet Luster kommune

13 AURLAND KOMMUNE Medverknad STEG 1 - Medverknad Sikre barns sjølvråderett og medverknad (Artikkel 12) 1. Elevråd, samarbeidsutval og skulemiljøutval. Elles ikkje samordna omtale om kva organ og system barn kan medverke. 2. Der ungdom har ansvarsgruppe rundt seg deltek ungdommen sjølv om ein vil (over 12 år). Opne møteplassar for born og unge - Fritidsklubben. Direkte dialog med born og unge. Born og unge vert høyrde på skulane, gjennom elevsamtale og foreldresamtale og i elevråd. 3. Representant for barn og unge fast medlem i utval for plan og utvikling, fast høyringspart i kommuneplanarbeid, samfunnsplanar/økonomiplanar. I tillegg er elevrådet høyringspart i aktuelle plansaker og ulike lag og organisasjonar er høyringspar i aktuelle plansaker. 4. Opplæring og kurs ved fylkestinget. 4. Kommunen har mange ulike måtar å avdekke behov. Alle skal ta initiativ dersom ein avdekker eit behov, men det er ofte helsesyster som ser behova fyrst, og tek kontakt med andre instansar etter lova. Kommunen skal legge forholda til rette slik at personell skal kunne melde mogeleg re- /habiliteringsbehov dei blir kjent med i tenesta. (FOR 7, ikkje forankra) Kommunen skal syte for naudsynt undersøking og utgreiing og ved behov henvise til spesialisthelsetenesta (FOR 8, ikkje forankra). 5. Aurland kommune er med på eit prosjekt, stadbasert læring og entreprenørskap. Det skal munne ut i "Inn på tunet" prosjekt i kommunen. Kommunen samarbeider med ulike frivillige organisasjonar. Røde kors i høve nattugler og Aurlandsmarsjen. Aurland idrettslag og skyttarlag i samband med drift av hallen. For å nemne noko. Særskilt vern og støtte STEG 3 - Særskilt vern og støtte Barn som ikkje kan bu i sitt heimemiljø har krav på særskilt vern og støtte frå offentlege instansar (Artikkel 20) 1. Alle barn i fosterheim skal ha utarbeida ein omsorgsplan. Kommunen skal godkjenne fosterheimar og oppnemne tilsynsførar (forankra i lov og rutinar i kommunen) God omsorg STEG 2 - God omsorg Barna har rett til god omsorg frå foreldre og offentlege tenester (Artikkel 18) 2. Tilsynsførarar får tilbod om kurs gjennom Bufetat (det er ikkje forankra) 3. Alle born skal ha tiltaksplan som vert evaluert 2 gonger i åert. Alle barn plassert i fosterheim har samvær med familie (Forankra i lov og rutinar) 4. Tiltak over 18 år - utarbeide plan etter mal i rundskriv i god tid før ungdommen vert 18 år (rundskriv Q ). 1. Helsestasjonsarbeid - alle får informasjon og rettleiing. På helsestasjonen er det foreldrerettleiing, EPDS kartlegging og dialogkompetanse. Fysioterapeutane i Sogn har utarbeida ein informasjonsbrosjyre, som rettleiar foreldra i stimulering av samspel og motorisk utvikling. Foreldra kan ta kontakt ved spørsmål. Alle tilsette i kommunen kan "melde behov" til fysioterapeut også foreldra sjølv. Fysioterapeuten kan tilby vurdering av barnet. Skulen informerer om skulehelsetenesta på foreldremøte, og då særleg til nye elevar. Kommunen tilbyr koordinator til brukarar med langvarige og samansette behov (pr no ikkje forankra, det må gjerast). NAV legg vekt på familiar med barn i høve berekning og utbetaling av sosialhjelp. Dette er eit fokusområde og ytterlegare poengtert i rundskriv om sosialtenester i NAV. PÅ nettsida er det berre generell informasjon om ulike tilbod som helestasjon og barnevern. 2. Vi har ikkje lokal informasjon på framandspråk/om andre kulturar. Me har helsestasjon, skulehelsetenesta og barnevern. Det vert nytta tolketenester ved behov. 3. Alle tilsette har ansvar for å sette i gang samarbeid ved oppdaging av samansette behov. Ein kan også ha tverrfagleg kontakt etter samtykke. Kommunen skal ha ei koordinerande eining innan habilitering og rehabilitering. Behov for forankring av koordinerande eining. 5 Aurland kommune er med på eit prosjekt, stadbasert læring og entreprenørskap. Det skal munne ut i "Inn på tunet" prosjekt i kommunen. Kommunen samarbeider med ulike frivillige organisasjonar. Røde kors i høve nattugler og Aurlandsmarsjen. Aurland idrettslag og skyttarlag i samband med drift av hallen. For å nemne noko. Vern mot overgrep STEG 4 - Vern mot overgrep Barn har rett til vern mot overgrep og utnytting (Artikkel 19, 34 og 36) 1. Kommunen har tema opp på personalmøte i infoøkter på skular og barnhage, og i samarbeid med barnevern og skulehelsetenesta. Det er utarbeida ein kriseperm med retningsliner. NAV har direkte dialog med brukarane, og følgjer ekstra opp familiar og vaksne der det er born involvert. NAV meiner at dei kjem ofte noko seint inn. 2. Kommunen gjennomførte ei kursrekke om Vold i nære relasjonar. Då vart det utarbeida nokre planar, men det er ikkje noko system for det. Kommunen har ulike planar som døme: Handlingsplan ved Aurland kommune - 13

14 sjukdom og ulykker. Desse vert nytta ute i barnhagar og skular, men dei bør evaluerast. 3. Informasjon om skulehelsetenesta i skulane. Nettsida til kommunane link til landsdekkande alarmtelefon. 4. Ikkje noko forpliktande samarbeid pr i dag. Fullverdig liv STEG 5 - Fullverdig liv Funksjonshemma barn har rett til eit fullverdig liv og skal ha tilgang til nødvendige offentlige tenester (Artikkel 23) 1. Råd for menneske med nedsett funksjonsevne. Dei har faste møte og er fast høyringspart i aktuelle planar og prosjekt. Ergoterapeuten i kommunen har i mange år hatt ansvaret som svarer til krava i den gamle forskrifta om habilitering og rehabilitering. Frå er krava heimla i Lov om kommunale helse- og omsorgstenester og forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinering. I Aurland kommune er dette berre omtala i ergoterapeuten sine planar. 2. Universell utforming handtert etter forskrifta i alle plan og byggjesaker. Tilrettelegging av bustadar: arbeidsgruppe (ikkje forankra) med ergoterapeut, teknisk einig og rep frå NAV. 3. Handlingsplan mot mobbing aktivt brukt på skulane. Elles dagleg handlingsskapande arbeid på skule, helsestasjon og fritidsklubb. 4. Regelmessige møte mellom helse, PPT og BUP. Råd for menneske med nedsett funksjonsevne er høyringspart i planar/prosjekt. Folkehelsekoordinator er fast høyringspart i aktuelt planarbeid. Lag/org er fast høyringsinstans i aktuelt planarbeid. Usikker om det blir ivareteke. Er også usikker om kommunen samarbeider utanfor kommunen (forankra i lov). Ergoterapeuten har i ei årrekkje gitt tilbod om råd ved planlegging av nye bygg. Har etter kvart blitt nytta meir og meir (Ikkje forankra). Ergoterapeuten har gitt melding om at kommunen kan nytte seg av gratistilbod frå Direktoratet for byggkvalitet om opplæring innan universell utforming. Det er ikkje vorte nytta. God helse STEG 6 - God helse Barn har rett til tiltak som sikrar best mogleg helse og behandlingstilbod for sjukdom og rehabilitering. (Artikkel 24) 1. Kommuneplan for veg og trafikktryggleik. Skuleskysstilbod for farleg skuleveg opp til 4. klasse. 2. Mykje organisert aktivitetar, ny idrettshall, symjebasseng med vatn i og mykje turtereng. Skulen har utedagar i småskulen (1-4 klasse) og fysisk fostring på timeplanen to gonger 0,5 time i veka for mellomsteget (5-7 klasse). 4. Aurland er ein MOT kommune. Har gratis frukt kvar dag på alle skulane i kommunen. Tema er oppe regelmessig i klassane i samband med skulehelsetenesta. Har ein røykfri ungdomsklubb, og kosthald er eit tema der også. 5. Ja alle klassane deltek på FRI- programmet. 6. Kommunen utarbeider ny plan om rusomsorga no, og då vil barn og unge vere ein del av det. 7. Kommunen har ei 100 % stilling som skal dekke heile området frå 0-20 år. Helsestasjon for ungdom og skulehelseteneste. Helsesyster har årsplan og faste møte på skulane. 8. Samarbeid med eksterne aktørar koordinert gjennom helsetenesta i samarbeid med skule/barnehage og PPT. God utdanning 1. PPT/spes.ped. i skulen. Gjennom å følgje opplæringslova, samarbeid med PPT, tett samarbeid lærarar og assistentar og rektor + heim og skule samarbeid. (forankra i lov og vedtekter/rutinar) 2. Samarbeid overgang barnehage skule og overgang barneskule- ungdomsskule. Tett samarbeid i personalet med heimane og PPT (forankra i lov og vedtekter/rutinar) Kommunen deltek i interkommunal PPT- teneste som har kontakt med alle skulane og barnehagane. Skule og barnhage kan i samarbeid med føresette tilvise barn til PPT. 3. Miljøretta helsevern avd. Sogndal har tilsyn i periodar med avvikshandtering Gjennom undersøkingar, samtalar, gode inspeksjonsrundar, god vaksentettleik, gode rutinar, for å undersøkje og setje i gang tiltak, tett samarbeid med heimane, tema i skulemiljøutval og elevråd, ulike trivselsfremmande tiltak. (forankra i lov og vedtekter/rutinar) 4. Skulane har handlingsplan mot mobbing. 5. JA. STEG 7 - God utdanning Barn har rett til grunnutdanning og at vidare utdanning blir gjort tilgjengeleg og oppnåeleg for dei (Artikkel 28 og 29) 6. Skulen har ein kriseperm, med tiltakskort. Barnehage har handlingsplan ved sjukdom og ulykker(må evaluerast) 7. Det er eit system og plan for dette. Ansvaret ligg hjå rektor. 8. Ein har eit systematisk arbeid for å hindre at elevar får stort sjukefråvær. Alle hjelpeinstansar for barn og unge deltek her. Det er og samarbeidsmøte ved overgangen frå ungdomsskule og v.g.s. 3. Ungdomsundersøking i regi av fylkeskommunen. Helsestasjonen bruker "helsesirkelen" i 5. og 8. klasse. Har også tilbod "helsestasjon for ungdom". Skulen har trivselsundersøking to gonger pr skuleår (forankra i forskrift og rutinar) Aurland kommune

15 SOGNDAL KOMMUNE Medverknad 1. Samarbeidsutval, skulemiljøutval, elevråd, foreldreråd. Alle utval/råd rett til å uttale seg og kome med framlegg i alle saker som gjeld skulen. Ungdomsråd: saker til ungdomsrådet kjem frå elevane gjennom elevråda, frå politikarane og frå administrasjonen i kommunen. Ungdomsrådet er høyringsorgan i saker som gjeld deira interesser. Ungdomsrådet tek opp eigne saker og kan stille spørsmål direkte til kommunestyret, dei stiller med representantar til fylkesting for ungdom, dei er bindeledd mellom ungdomsråd-elevråd-klasse-elev og syter for at vedtak og fråsegner i ungdomsrådet vert kjende for elevane. 2. Ansvarsgruppemøte og koordinatorrolla koordinerande eining. 3. Interessene deira vert ivaretekne gjennom prosessar rundt reguleringsplan; prosess: elevrådsrepresentant- elevråd -ungdomsråd - politisk system.elevrådsrepresentantane får opplæring i oppgåva og korleis dei skal bli høyrde.ungdomsrådet vert invitert i alle planprosessar og høyringsrundar. 4. Ungdommane i ungdomsråd får opplæring frå røynde politikarar og ved seminar / kurs på fylkesting for ungdom. God omsorg STEG 1 - Medverknad Sikre barns sjølvråderett og medverknad (Artikkel 12) STEG 2 - God omsorg Barna har rett til god omsorg frå foreldre og offentlege tenester (Artikkel 18) 1. Barnehage og skule:info i foreldremøte, helseopplysningsskjema, foreldresamtalar og veiledning,info på kommunen, skular og barnehagar sine heimesider,brukarmøte mellom kommuneadministrasjonen og FAU/SU. Ungdomsskular: med i ØPP- prosjekt.samordna tenester for barn og unge: Eige rutinehefte som «krev» samarbeid og deling av informasjon.helsestasjon: svangerskapskurs og -kontroll, brosjyrar på fleire språk, faste kontrollar 0-20 år, ekstra kontrollar med tolk ved behov. Nyttar og ulike screeningsverkty.samtykkeskjema for info mellom jordmor og helsesøster.hefte med oversikt over samarbeidsområder innan barn og unge. Ressurstelefon. 2. Plan med tiltak for minoritetsspråklege barn i barnehagen. Strategiplan for flyktningar med tiltak = busetting og integrering. Barnevernstenesta nyttar tiltak i einskildsaker med råd og rettleiing til foreldre. Rettleiinga vert gjeven av sakshandsamar, tiltakskonsulent eller frå eksterne tenester. Flyktningtenesta med eigen skulekontakt. Kommunen har asylmottak. 3. Møte mel. ulike instansar. Møta nedfelt i rutinehefte for barn og unge. Ansvarsgruppemøte i skule og barnehage. Individuell plan og koordinerande eining med rutinar og prosedyrar. Barnevernstenesta deltek i BUT- team. Ressurstelefon. 4. Eige hefte med rutinebeskrivingar for samarbeid. Skulehelseplan med t.d. 4 års kontroll.overgangsplan mellom barnehagar og skule for å ivareta barn med særlege behov i skulen.tidleg innsats med fokus på: fange opp sette i gang evaluere.i faste samarbeidsmøte med samarbeidspartar har barneverntenesta fokus på rett hjelp til rett tid. Sogn barnevern har og arrangert seminar for samarbeidspartane med mål å bevisstgjere trongen for at barn/unge og familiane får hjelp tidleg. 5. Kommunen har eigen strategiplan for samhandling med frivillig sektor, og fleire konkrete samarbeidsprosjekt. Særskilt vern og støtte STEG 3 - Særskilt vern og støtte Barn som ikkje kan bu i sitt heimemiljø har krav på særskilt vern og støtte frå offentlege instansar (Artikkel 20) 1. Barneverntenesta sikrar at barna, får oppnemnt eigen tilsynsførar som har lovpålagt tilsyn med barnet. Barn i fosterheim får besøk av barneverntenesta 4 g. pr. år. Tilhøva for barnet utanfor heimen vert følgt opp i jamlege ansvarsgruppemøter. Barnevernet sender flyttemelding, og barna vert fanga opp av helsestasjon og ppt. Ppt samhandlar med ppt i heimkommune. 2. Ved prosedyre der fast sakshandsamar har ansvar for tilsynsførarar. Denne er ansvarleg for rekruttering og tilsetting av tilsynsførar, og har ansvar for at alle får tilbod om å delta på kurs, og sikre at alle er kjend med oppgåver og plikter i høve fosterbarnet. Tilsynsførarane får rettleiing ved behov. Dette er politisk resultatmål i økonomi-plan. 3. Søkjer å plassere barn i fosterheimar som kan ta seg av barnet over tid, for å unngå flyttingar. Ved godkjenning av fosterheimen legg ein vekt på kvalitetar hjå fosterheim som passar for det særskilte barnet. Gode og tydelege samværsavtalar for barnet sin kontakt med biologisk familie. Samvær skal skje slik at barnet vert tilfredstillande ivareteke. Viktige personar for barnet i øvrige nettverk vert kartlagt, i nokre høve vert desse nytta som avlastingsheim. 4. Barneverntenesta: prosedyre for å planleggje ettervern i god tid fylte 18 år. Mål at dette skal takast opp ved fylte 17 år. Etablerer samarbeid med instansar er aktuelle når ungdomen vert 18 år. NAV: Politisk resultatmål i ØP; "Ingen ungdomar i Sogndal under 25 år skal vere utan arbeid eller aktivitet i meir enn 3 månader". Sogndal kommune - 15

16 Vern mot overgrep 1. Tilsettingsprosessar og kompetansekartlegging av tilsette. Eigne prosedyrar ved mistanke om vald. Tilsette i barnevernstenesta har relevant utdanning. Nokre har kurs i temaet. Barneverntenesta har rutine, og godt samarbeid med akt. instansar i slike saker. Tverretatleg komp.heving i 2012.Tverrfagleg samarbeid. Ressurstelefon. Komp.reg. i løns- og personal-system. Arbeid med internkontroll. Regional kompetanse plan for barnehagane. 2. Samhandling og møte mellom skule/barnehage barnevern helsestasjon - ppt. 3. Tema i skule- og barnehage, og info om ressurstelefonen i kommunen. Oppslag om nasjonale tenester på skulane. 4. Ja. Barnehagane: regionsamarbeid for å bygge kompetanse. Skulane og barnehagane: samarbeid med BUP. Barnevernstenesta: rettleiing frå RTVS og andre aktuelle instansar ved behov. Fullverdig liv STEG 4 - Vern mot overgrep Barn har rett til vern mot overgrep og utnytting (Artikkel 19, 34 og 36) STEG 5 - Fullverdig liv Funksjonshemma barn har rett til eit fullverdig liv og skal ha tilgang til nødvendige offentlige tenester (Artikkel 23) 1. «Koordinerande eining». Rutinar og retningslinjer for barn og unge med behov for langvarige og koordinerte tenester del av internkontrollsystemet. Ansvarsgruppemøter, IOP og IP. Brukarundersøkingar. 2. Ved nybygg: teknisk forskrift (TEK 10) følgt. Ved behov for tilpassing - etablere prosjektgruppe der fysio-/ergoterapeut medverkar i planprosessar og tiltak. Tilsyn frå Miljøretta helsevern. Råd for personar med nedsett funksjonsevne - høyringsinstans i slike saker. 3. Barnehage: strategiplan om psykisk helse. Skule: fokus på og rutinar rundt opplæringslova 9a og inkluderande skulemiljø. Ved nybygg: jf. pkt. 5.3 over. 4. Rutine for å hente kompetanse hjå kommunefysio-/ergoterapeut, og frå NAV ved nybygg og tiltak. 2. Skulane: dagleg fysisk aktivitet i strategisk skuleplan, tilpassa opplæring,barnehagane: fysisk aktivitet i årsog strategiplan. Kommunen: aktiv i etablering av idretts- og nærmiljøanlegg, ball-bingar i dei fleste grender. Kvåle idrettspark. Ungdomsavdelinga: tilbyr låg-terskel tilbod i heile kommunen, aktivitetar med fysisk aktivitet og leik, fleire ungdommar får kurs og aktivitetar for å leggje til rette for sosial og fysisk aktivitet for andre ungdommar. Planlegging av fjordstien. 3. Helsestasjon: kartlegg utfordringar som gjeld helse og trivsel. Samtale med barn og vaksne om fysisk, psykisk og sosial helse gjennom heile oppveksten. Elevsamtalar på skulane. Skulane: årlege trivselsundersøkingar. SLT Politiråd: samarbeid og årleg undersøking. Ungdomsundersøking: Bruk av rusmiddel. Helse Førde si årlege helse- og trivselsundersøking.rusplan med førebyggjande tiltak (handlingsplan). 4. Sjå pkt. 6.3 over. 5. Ja. 6. Alkoholfrie arenaer. Ruspolitisk handlingsplan har mange tiltak retta mot ungdom. Ungdomsrådet med i prosessar rundt planen. Administrativ oppvekstgruppe med årleg handlingsplan. 7. Helsestasjonen: Plan for 0 5 år og eigen plan for skulehelse-tenesta. 8. Ved koordinerande eining og habiliteringsteam for barn og unge, arbeid med IP, ansvarsgrupper og koordinator og adm. oppvekstgruppe med årleg handlingsplan. God utdanning STEG 7 - God utdanning Barn har rett til grunnutdanning og at vidare utdanning blir gjort tilgjengeleg og oppnåeleg for dei (Artikkel 28 og 29) 1. Gjennom forskrifta «vurdering for læring», tilpassa arbeidsplanar utifrå ulike kommunale og nasjonale kartleggingar og «elevkurs» ved manglande måloppnåing. 2. Overgangsplanar mellom barnehage grunnskule, og mellom skulane i kommunen,kartleggingar- kommunale og nasjonale, samarbeid heim skule og samarbeid ppt. 3. Gjennom opplæringslova, årlege trivselsundersøkingar med analyse og tiltak, fokus på Opplæringslova 9a-3 på alle nivå, eigne prosedyrar elev-medverknad og -demokrati, ved politiske og administrative resultatmål, tilsyn frå miljøretta helsevern oppfølging av tiltak, ungdomsavdelinga sine faste aktivitetar kvar veke., ung til ung formidling og MOT-arbeidet i kommunen. God helse STEG 6 - God helse Barn har rett til tiltak som sikrar best mogleg helse og behandlingstilbod for sjukdom og rehabilitering. (Artikkel 24) 4. Ja, alle revidert i 2011/ Barnehagelova 12 a vert halden. 6. Nokre skular nyttar kriseperm frå «personalomsorg». Andre har planar som treng revidering. 7. Ja. I oppvekstmøter for teneste-leiarar i barnehage og skule. Politiske og administrative resultatmål. 1. Planlegg gangvegar/stiar mellom leikeplassar og bustad. Kommuneplanen legg opp til gang- og sykkelvegar. Leikeplassar og gangvegar vert medtekne i føresegnene som rekkefølgjekrav. Eigen sykkelplan, trafikktryggingsplan med årlege løyvingar til trafikksikring. «Trygt heim for ein 50 lapp», LTU- midlar frå fylkeskommunen.årleg tema i rådmannen sitt møte med FAU og SU. 8. Ulike tiltak på dei ulike skulane. Skular med ungdomstrinn: Tett oppfølging av elevar med stort fråvær, hospitering i næringslivet og fokus på entreprenørskap, hospitering i vg. skule, Ny GIV, Utdanningsval og rådgjevarkompetanse. Alle skulane: Tidleg innsats og godt samarbeid heim skule, skulen skal vere ein trygg plass som fremjar meistring og læring Sogndal kommune

17 LEIKANGER KOMMUNE Medverknad STEG 1 - Medverknad Sikre barns sjølvråderett og medverknad (Artikkel 12) 1. Elevråd: Elevane spelar inn saker. Ungdomsråd: Rådet tek opp saker på eige initativ. Samarbeidsutval: Uttalar seg i alle saker som gjeld skulen. Skulemiljøutval: Deltek aktivt for å skape eit godt skulemiljø. Helsesyster: Er barnerepresentant. Barnevernstenesta: Fokus på at alle born skal verte snakka med. Handsamar berre saker som kjem inn under lov om barneverntjenester. 2. Gjennom organa og systema i punktet over. 3. Barnerepresentanten får innkalling til alle formannsskaps- og kommunestyremøte som omhandlar born og unge. Ordninga må forbetrast. Gjennom trafikktryggingsplan. Oppfølging frå Fylkesmannen. 4. Ein person frå fylkestinget skal følgje opp rådet i Leikanger. Har ikkje vore godt nok gjennomført. Elevrådet har elevrådskurs for medlemar. Særskilt vern og støtte STEG 3 - Særskilt vern og støtte Barn som ikkje kan bu i sitt heimemiljø har krav på særskilt vern og støtte frå offentlege instansar (Artikkel 20) 1. Gjennom eigen tilsynsførar som har tilsyn med barnet min. 4 gonger i året. Fosterforeldre kan få ekstra oppfølging gjennom barnevernet og av helsesyster. 2. Ved at ein fast sakshandsamar har ansvaret for tilsynsførarane. Dei får tilbod om å reise på kurs i regi av BUFetat og sakshandsamar sikrar at tilsynsførarane er kjend med sine oppgåver og plikter. 3. Ved grundig vurdering før godkjenning av fosterheimen. Vert laga gode samværsavtalar som sikrar barnet sin kontakt med sin biologiske familie. Kartlegging av barnet sitt nettverk. 4. Gjennom prosedyre i barnevernstenesta. Informasjon om tilbodet når ungdommen blir 17 år. STEG 4 - Vern mot overgrep Barn har rett til vern mot overgrep og utnytting (Artikkel 19, 34 og 36) God omsorg STEG 2 - God omsorg Barna har rett til god omsorg frå foreldre og offentlege tenester (Artikkel 18) 1. Foreldra blir kalla inn til møte på helsestasjonen. Barselsgrupper. Ekstra oppfølging frå barnehage og helsestasjon til foreldre med born med spes.ped.-vedtak. Tilbod om behandlingsprogrammet "Dei utrulege åra". Informasjon ut frå ØPP-metoden på 8. trinn. Nyttar kompetansen til barnevernstenesta. 2. Helsestasjon, barselsgrupper, styrking og oppfølging i barnehagar. Kosthaldskurs. Råd og rettleiing gjennom barnevernstenesta. Vern mot overgrep 1. Gjennom kursing for barnehagepersonell. Ynskje om at dette kurset blir arrangert på skulane også. Tilsette i barnevernet har gjennomført grunnutdanning, og ekstra kursing. Har rutinar på å kontakte RVTS for rettleiing og godt samarbeid med aktuelle instansar. 2. Nei, men har planar om å utarbeide handlingsplan. Instansar som arbeider med born varslar politiet. Er godt samarbeid mellom barnevern og politi i konkrete saker. 3. Gjennom helsesyster som er tilgjengeleg på skulen. 4. Nei. Nyttar rettleiingsteneste frå RVTS og andre aktuelle instansar ved behov. 3. Har prosedyrebok for tverretatleg samarbeid ("Born og unge i fokus"). Oppfølging frå pedagogisk konsulent og helsesyster. Har koordinerande eining. Interkommunalt samarbeid i barnevernet. 4. Gjennom prosedyreboka for tverretatleg samarbeid. Vert følgd opp i samband med tilsyn og kursing. Barnevernstenesta har fokus på prinsippet om rett hjelp til rett tid. 5. Kommunen gjev tilskot til ulike organisasjonar gjennom tippemidlar, kulturmidlar og folkehelsemidlar. Har partnarskapsavtale med jakt- og fiskelaget. Lions støttar prosjekt som gjeld born og unge. Leikanger kommune - 17

18 STEG 5 - Fullverdig liv Funksjonshemma barn har rett til eit fullverdig liv og skal ha tilgang til nødvendige offentlige tenester (Artikkel 23) STEG 7 - God utdanning Barn har rett til grunnutdanning og at vidare utdanning blir gjort tilgjengeleg og oppnåeleg for dei (Artikkel 28 og 29) Fullverdig liv 1. Har ei koordinerande der mange instansar er med. Skulane er noko tilbakehaldne med å melde på koordinatorar. 2. Offentlege bygg er godt tilrettelagt for barn med funksjonsnedsetting. Tinghuset og legekontoret er ikkje godt nok tilrettelagt. Er ikkje lagt til rette for svaksynte i offentlege bygg. 3. Gjennom god tilgang til bygg som born med nedsett funksjonsevne brukar. 4. Har råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne som uttalar seg i kommunale saker. Rådet samarbeider også med teknisk avd. i utbyggingssaker. God utdanning 1. Brukar "Vurdering for læring". Rektorane har delteke på prosjektet "Skulevandring" og er rundt i klassane. Har system for styrka læring. 2. Dei kan få spesialundervisning ved behov. Barnehagane og skulane er plikta til å melde frå til PPT. 3. Det vert teke hensyn til i alle planar, og vert teke opp i skulemiljøutvalet. 4. Ja. 5. Ja. God helse STEG 6 - God helse Barn har rett til tiltak som sikrar best mogleg helse og behandlingstilbod for sjukdom og rehabilitering. (Artikkel 24) 6. Ja. 7. Ja. Har møte mellom barnehage og skule kvart år der ein fastset datoar for gode overgangar. 8. Gjennom språkprosjekt i barnehagen. Samarbeid med PPT. Tilsette vert påminna om plikta si til å melde frå til barnevernet og ha fokus på tidleg intervensjon. Brukar "Zippies venner". Ungdomsrådet saknar MOT. 1. Gjennom trafikktryggingsplanen. Det er godt tilrettelagt for fotgjengarar i sentrum. Gratis skulebuss til born som bur utanfor tettbygde strok. Er med i prosjekt der kommunen har fokus på "trafikksikker barnehage". 2. Gjennom fysisk aktivitet i barnehage og skule. Har danseverkstad og leiger ut utstyr rimeleg. 3. Gjennom trivselsundersøking på skulane. Informasjon frå nasjonal helseundersøking. Gjennomgang av "Zippies venner". 4. Gjennom kosthaldskurs for foreldre, rusfri ungdomsklubb, kurs, FRI (Juvente) i skulane, kutta ut kake/godteri i barnehagen, Ørebro prevention programme, helsestasjonen. Har hatt ruskonsulent i tre år, men stillinga vert truleg kutta ut eller redusert. 5. Ja. 6. Har vedteke ein rusmiddelpolitisk handlingsplan som også omfattar born og unge. 7. Gjennom skulehelsetenesta og helsestasjonen. Har fått tilskotsmidlar frå staten for å styrkje arbeidet. 8. Gjennom koordinerande eining. Skulane er ikkje med så langt, men endring i lovverket pålegg skulane å samarbeide med koordinerande eining Leikanger kommune

19 BALESTRAND KOMMUNE Medverknad STEG 1 - Medverknad Sikre barns sjølvråderett og medverknad (Artikkel 12) 1. Elevråd, klasseråd og andre organ på skulen som samarbeidsutval vert involverte i saker som gjeld skule. Barn vert trekte inn i saker på barnevern. Ungdomsrådet er eit viktig organ i andre saker. 2. Barnevernet har prosedyrar for at alle barn skal snakkast med av sakshandsamar. Barna vert høyrde i saker som gjeld dei, både i skulen og ved oppmelding til PPT. 3. Barn og unge har eigen representant i det kommunale planutvalet. 4. Ungdomsrepresentantar i Ungdomsråd og fylkesting for ungdom vert følgde opp lokalt. Ungdom er trekte med i SLT- arbeid. Særskilt vern og støtte STEG 3 - Særskilt vern og støtte Barn som ikkje kan bu i sitt heimemiljø har krav på særskilt vern og støtte frå offentlege instansar (Artikkel 20) 1. Barnevernstenesta følgjer opp fosterforeldre og biologiske foreldre. Det vert oppnemnt tilsynsførarar etter vedtak i barnevernet. 2. Tilsynsførarane får tilbod om opplæring. 3. Kommunen prøver å skaffe stabile fosterheimar, og det vert laga avtalar med samværsrett. 4. Eigne prosedyrar for ettervern og oppfølging av ungdom STEG 4 - Vern mot overgrep Barn har rett til vern mot overgrep og utnytting (Artikkel 19, 34 og 36) God omsorg STEG 2 - God omsorg Barna har rett til god omsorg frå foreldre og offentlege tenester (Artikkel 18) 1.Foreldre vert orienterte og trekte inn i evaluering av borna sine prestasjonar. Dei vert orienterte om BUteam i kommunen. 2. BU-teamet tilbyr foreldrerettleiing. Det er etablert godt samarbeid med flyktningkonsulenten. Helsestasjon har tilbod om Dialog og PMTO rådgiving. Mangelfullt system for å fange opp familiegjenforeina og arbeidsinnvandring. Vern mot overgrep 1. Skule- og barnehagetilsette manglar kompetanse. Barnevernet har opplæring og samarbeidsrutinar med eksterne aktørar i slike saker. 2. Ingen plan for Vald og overgrepssaker i kommunen. 3. Helsesøster har fast møtetid, men manglar rutinar for slikt arbeid. 4. Kommunen har samarbeid med RVTS, Barnehuset og Tannhelsetenesta. 3. Regelmessige tverrfaglege og tverretatlege samarbeidsmøte. 4. Det er faste møte mellom NAV og barnevernstenesta med fokus på hjelp til rett tid. PPT og BU-teamet har eige årshjul for å sikre regelmessige tverrfaglege møte. 5. Kommunen har samarbeid med Idrettslag, Røde Kors, Mental helse. Balestrand kommune - 19

20 STEG 5 - Fullverdig liv Funksjonshemma barn har rett til eit fullverdig liv og skal ha tilgang til nødvendige offentlige tenester (Artikkel 23) STEG 7 - God utdanning Barn har rett til grunnutdanning og at vidare utdanning blir gjort tilgjengeleg og oppnåeleg for dei (Artikkel 28 og 29) Fullverdig liv 1. Det vert tilbydd tilpassa tenester frå den instansen brukaren har kontakt med. Koordinerande eining og individuell plan er ikkje nemnd. 2. Det er lagt til rette for tilgjenge for alle i offentlege bygg. 3. Skule og barnehage har faste rutinar for å inkludere barn og unge med spesielle behov. 4. Det er sett ned eige team for å sikre universell utforming i offentlege bygg. STEG 6 - God helse Barn har rett til tiltak som sikrar best mogleg helse og behandlingstilbod for sjukdom og rehabilitering. (Artikkel 24) God utdanning 1. Samarbeid mellom skule- barnehage og PPT. 2. BU-teamet tek opp saker med PPT. 3. Det er gjennomført OLVEUS - opplæring. 4. Ikkje barnehagane utanfor sentrum. 5. Alle. 6. Alle har plan for krisesituasjonar. 7. Det er plan for overgangane. 8. Ingen fast plan, men startar tidleg med entreprenørskap. God helse 1. God tilrettelegging gjennom eigen plan. 2. Fysisk aktivitet lagt inn i skuledagen. Det vert tilrettelagt for funksjonshemma. 3. Samtale med helsesøster og deltaking i ungdomskartlegginga i fylket. 4. Deltek i Fiskesprell og meir grønt i i barnehagen, Sunn kantine. Tobakk og rus er tema i klasse. 5. Alle deltek i FRI- programmet. 6. Ruspolitisk handlingsplan. Midlar til førebyggande- og haldningsskapande arbeid. 7. Faste dagar med helsesøster. 8. Utarbeiding av individuell plan, bruk av ulike faggrupper og instansar Balestrand kommune