Kommunedelplan. Samfunnsutvikling. Rullert gjennom kommunestyrets vedtak av Handlingsprogram , den sak 145/14.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunedelplan. Samfunnsutvikling. Rullert gjennom kommunestyrets vedtak av Handlingsprogram 2015 2018, den 11.12.2014 sak 145/14."

Transkript

1 Kommunedelplan Samfunnsutvikling Rullert gjennom kommunestyrets vedtak av Handlingsprogram , den sak 145/14 Arkiv 15/47-1

2 Innhold 1 Sammendrag Målsettinger og strategier Befolkningsutvikling Arealforvaltning Miljøvern, friluftsliv, natur- og kulturlandskap Klima og energi Samfunnssikkerhet og beredskap Landbruk Annen næring Tiltaksplaner Milepælsplan investering Tiltaksplan drift Kommunalt vedtatte føringer Kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planstrategi Kommune Utfordringer som denne planen skal ta stilling til Befolkningsutvikling Folkehelse Næringsutvikling Tilhørende dokumenter (elektronisk tilgjengelige) Side 2

3 1 Sammendrag Kommunestyret vedtok i juni 2013 Kommuneplanens samfunnsdel Denne planen gir, sammen med Kommunal planstrategi , klare føringer for Kommunedelplan Samfunnsutvikling. Det skal i de neste 4 årene settes fokus på befolkningsutvikling, folkehelse og næringsutvikling. Målsettingen om sterk vekst i befolkningen, 3000 flere innbyggere de neste 12 årene, er en spennende og krevende målsetting. Spennende fordi en sterk befolkningsvekst vil gi kommunen store muligheter for utvikling. Krevende fordi vi er avhengig av i særlig grad private utbyggere for å kunne skape muligheter for tilflytting. Kommunen må da ha nært samarbeid med utbyggere og tett oppfølging i forhold til planavklarte områder. I tillegg vil en kraftig økning i innbyggertall stille store krav til dimensjonering av det kommunale tjenestetilbudet. Dette kommer til uttrykk i de andre kommunedelplanene. Befolkningsstatistikken viser pr. 1. halvår 2013 at det tar noe lenger tid enn planlagt før vi får den sterke befolkningsveksten. Tettstedsutvikling og befolkningsvekst antas å være to sider av samme sak. Det legges derfor vekt på utvikling av tettstedene Roa og Harestua, og det er lagt inn budsjettforslag hvor det avsettes midler til stedsutviklingsprosjekter. Ny folkehelselov og Samhandlingsreformen har bidratt til å sette folkehelse på dagsordenen i Lunner kommune. Dette skal bidra til økt livskvalitet for innbyggere og helsegevinster som bidrar til redusert trykk på offentlige tjenester. Lunner kommune er med sin beliggenhet en kommune som har gode muligheter for bruk av friluftsområder sommer som vinter. I denne planen foreslås det bevilget midler til etablering utfartsparkeringer. Eksempler her er Koperud, Solheimstorget og Harestua hvor en kan komme seg ut i gode skiløyper om vinteren og har gode turmuligheter også om sommeren. En bør også her nevne tettstedsutvikling, da det er viktig å få et folkehelseperspektiv inn i dette arbeidet. Som stikkord her kan nevnes møteplasser og at det legges til rette for aktiv transport, dvs. at en reduserer bilbruk og legger til rette for at innbyggerne kan ferdes til fots, med sykkel og så videre. Lunner kommune har den siste tiden satt økt fokus på næringsutvikling, noe som er i tråd med vedtatt planstrategi. Dette innebærer blant annet at det er utarbeidet et forslag til strategisk næringsplan. Planforslaget har i seg en rekke strategiske valg som er lagt inn i Kommunedelplan Samfunnsutvikling. Kommunens rolle i forhold til næringsutvikling kan være alt fra å bidra til å skape engasjement til at kommunen selv går inn som en aktør i forhold til for eksempel å etablere næringsområder. Dette er det foreløpig ikke tatt endelig standpunkt til. Det kan imidlertid tenkes at kommunen bør ha fokus på ha skape gode kommunale tjenester til en økt befolkning framfor å legge store ressurser i næringsformål. Den tradisjonelle næringen i Lunner er landbruket. Den er midlertid også under utvikling. Det legges derfor vekt på utviklingen av tilleggsnæringer og bruk av lokale produkter. Kommunedelplan Samfunnsutvikling skal bidra til en ønsket utvikling av Lunner-samfunnet. Dette kan bestå i at vi klarer å prioritere tiltak, små og store, som bringer oss i ønsket retning. I tillegg skal vi legge vekt på at vi har et trygt samfunn, hvor vi reduserer risikoen for uønskede hendelser og setter oss i best mulig stand til å håndtere det som allikevel vil kunne oppstå. Det er derfor viktig at vi gjennom kommunalt virke ivaretar viktige beredskapshensyn. Side 3

4 2 Målsettinger og strategier 2.1 Befolkningsutvikling Hensikten er å styre befolkningsutviklingen i forhold til ønsket demografi. Målsetting Ambisjon Målemetode Det skal være vekst i befolkningen i tråd med kommuneplanens mål om 3000 flere innbyggere i planperioden Befolkningsvekst >/=1,5% i 2014 Befolkningsvekst >/=1,5% i 2015 Befolkningsvekst >/=2% i 2016 Befolkningsvekst >/=2% i 2017 SSB Det skal være leiligheter i tettstedene (Lunner, Roa, Grua og Harestua). Det skal utvikles attraktive tettsteder (Lunner, Roa, Grua og Harestua). Tabell 1 Målsetting befolkningsvekst Strategier Det etableres årlig minimum 5 nye leiligheter pr. tettsted. Andel av befolkningen som bor i tettsteder skal være minst = kommunegruppe 7 (var 72,9 i 2012, Lunner var 57,6) SSB SSB Det skal lages en stedsutviklingsplan for tettstedet Roa. Denne skal som minimum ta opp i seg følgende elementer: o Fortetting av området, herunder tilrettelegge arealer for bygging av leiligheter o Næringsarealer o Ny RV4 med tilhørende kryssløsninger o Miljøgate og andre tiltak knyttet til utbyggingen av RV4 o Kommunal tjenesteproduksjon lagt til Roa/planlagt på Roa o Møteplasser, turstier og offentlige rom o Planarbeidet skal involvere aktuelle organisasjoner og frivillige lag/foreninger o Formannskapet skal være styringsgruppe for planarbeidet For å sikre gjennomføring av planen skal det utarbeides en områdereguleringsplan for Roa slik at ønsket utvikling sikres gjennom en juridisk bindende plan. For å sikre viktige kvaliteter, karaktertrekk og etableringen av disse på tettstedet Harestua legges Prosjekt Stedsutviklerveileder for Harestua til grunn. Dette skal i tillegg til selve sentrum som et minimum ha i seg følgende elementer: o Harestua sentrum o Næringsområdene ved RV4 o Fri- og grøntområder Det legges fram egen sak som fastlegger innhold, organisering, framdrift og kostnader knyttet til arbeidet. Kommunen skal støtte utviklingen av tettsteder ved å o Legge nye kommunale tjenestetilbud til tettstedene (Lunner, Roa, Grua, Harestua) o Etablere, vedlikeholde og drifte offentlig infrastruktur (veg, vann, kloakk) og være i forkant/i takt med utviklingen av tettstedet. o Tilrettelegge gjennom arealplaner for bolig- og næringsetablering o Markedsføre tettstedene o Bidra til å skape kontakt mellom grunneiere og næringsetablerere o Ha nødvendig byggesaksbehandlerkapasitet På Harestua skal kommunen: o Legge nye større kommunale tjenestetilbud (f.eks. barnehage, skole, bibliotek, omsorgstilbud, kirke, gravplasser). Side 4

5 o Prioritere planarbeid. o Tilrettelegge gjennom arealplan for bolig- og næringsetablering o Tilrettelegge gjennom arealplan for gjennomføring av attraktiveuniverselt utformet og trygge møteplasser (torg, Klemmaparken, lekeplasser, idrettshall, bibliotek), grøntstruktur og turveger/skiløyper. o Markedsføre tettstedet Kommunen skal jobbe for følgende etableringer på Harestua: o Apotek o Vinmonopol Kommunen skal legge til rette for leiligheter/flermannsboliger i tettstedene (Lunner, Roa, Grua og Harestua). Dette pga at det er mangel på denne boligtypen i dag og det bidrar til samordna areal- og transportplanlegging. Kommunen skal øke oppmerksomheten for potensielle innbyggere om Lunner generelt og Harestua spesielt som bo og næringsområde for sloregionen. o Kontinuerlig forbedre og bruke sosiale medier og hjemmesida Korrekt informasjon Aktuell informasjon Legge til rette for dialog Tilrettelagt som markedsføringskanal 2.2 Arealforvaltning Hensikten er å styre bruk og utvikling av arealene i kommunen slik at bærekraft og livskvalitet ivaretas. Målsetting Ambisjon Målemetode Legge til rette for Det skal til enhver tid være Telling antall dekar næringsinteresser byggeklare arealer for næringsutbygging Tabell 2 Målsetting Arealforvaltning Strategier Planavklarte områder skal realiseres i planperioden Kommunen skal: o Ta kontakt med grunneier/utbygger for å høre hva som er utfordrende. Kommunen skal følge opp disse tilbakemeldingene. o For nye planavklarte områder, ta rede på hvor realiserbar utbyggingen er (begrunnelse for innspillet) o Ta ut ikke-realiserbare områder fra planen / oppheve reguleringsplanen Areal- og transportplanlegging skal bidra til bedre folkehelse, redusert bilbruk og økt bruk av kollektivtransport og aktiv transport (gå/sykle) ved å Legge nye utbyggingsområder i gangavstand (1km) til kollektivknutepunkt (stasjon) Etablere boliger og skoler skal slik at flest mulig elever kan gå til skolen Jobbe for å få til fortetting i tettstedene (Lunner, Roa, Grua, Harestua) Prioritere planlegging av gang- og sykkelveger i en omkrets av 4km fra Lunner ungdomsskole, Lunner barneskole, Grua skole, Harestua skole og stasjonene på Gjøvikbanen Kommunen skal jobbe for: o Å etablere et systematisk nett av holdeplasser o Å koordinere busstilbudet på Hadeland i forhold til nabofylkene o Å utvikle Gjøvikbanen for å redusere reisetida slo S Jaren o Å synliggjøre kollektivtilbudet o Å etablere kontakt med sykehuset innlandet om koordinering av kollektivtilbudet fra Lunner/Gjøvik/Hamar retur.» Side 5

6 Kommunen skal som planmyndighet sette krav til grønne lunger, byggeavstand til vassdrag og en fornuftig overvannshåndtering. Kommunen skal følge opp den til enhver tid gjeldende geodataplan for ppland og Hedmark. Dette skal bidra til: o å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon o at etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte o å organisere geodata-arbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå Laserscanning for kulturminnekartlegging, skogbruksplanlegging og detaljplanlegging gjennomføres i 2015 innenfor budsjettrammene/kompensasjon for kartvedlikehold. 2.3 Miljøvern, friluftsliv, natur- og kulturlandskap Hensikten vår er å ta vare på spesielle områder og oppnå fravær av forurensing. Målsetting Ambisjon Målemetode Ta vare på særlig viktige kulturminner. Bergverk-, industri- og finneminner, er kartlagt. Avrapportering av status Tabell 3Målsetting Miljøvern, friluftsliv, natur- og kulturlandskap Strategier Kommunen skal legge til rette for rekreasjon i og langs vassdrag. Følgende skal prioriteres i planperioden: o Langs Harestuvannet o Langs Vigga på Roa Legge til rette for fysisk aktivitet. o Tilgjengelighet til utmark og badeplasser - etablere parkeringsplasser o Gode kart over turmuligheter o Turløyper, aktivitetspark o Registrere og bevare gamle gutuer o Bedre samkjøring av skiløypene Kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet skal bedres. I første rekke vil dette være en kartlegging av beverbestanden i kommunen. Forurensing Det vises til Kommunedelplan Teknisk kap. 2.4 Renovasjon vedr. opprydding av gamle søppelfyllinger mv. Side 6

7 2.4 Klima og energi Hensikten er å legge til rette for bærekraftig energibruk som bidrar til naturlig utvikling av klima og miljø. Målsetting Ambisjon Målemetode Økt bruk av trevirke i Bruk av trevirke skal vurderes ved Rapportering bygninger alle nye kommunale bygg og rehabilitering av slike. Øke bruken av lokalt virke til Alle kommunale bioenergi-anlegg Statistikk fra bioenergi-formål Kommunal virksomhet skal være et godt eksempel i forhold til ENØK-tiltak Tabell 4Målsetting Klima og energi benytter lokale råvarer. 50% av kommunale bygg (antall kvadratmeter) skal innen 2017 ha gjennomført EPC Vedlikeholdstjenesten Statistikk Strategier Kommunen skal tilrettelegge og stimulere til å videreutvikle nett for fjernvarme/nærvarme ved å o Kreve at nye bygg uten passivhusstandard skal kobles på nett for nærvarme. Byggene skal ligge i nærhet til eksisterende eller planlagte nærvarmesentraler o Tilrettelegge for vannbåren varme og bruk av fornybar energi som oppvarmingskilde i kommunale bygg o Sørge for at krav til tilrettelegging for vannbåren varme tas inn i reguleringsplanbestemmelser o Sørge for at det i utbyggingsavtalen stilles krav til bruk av fornybar energi som oppvarmingskilde Kommunen skal selv vise vilje og gå i front innenfor energi- og klimatiltak. Dette gjør vi ved at det i kommunale byggeprosjekter skal velges klimavennlige og energisparende løsninger. Alle større kommunale bygg skal ta i bruk EPC (energisparekontrakt). Kommunen skal implementere miljøkrav gjennom kvalifikasjonskrav og evalueringskriterier ved offentlige anskaffelser. Kommunen skal stille krav om mest mulig miljøvennlig transport ved fornyelse av den kommunale bilparken. Det skal arbeides for å utbedre ladeinfrastruktur for elbiler og tilrettelegge for innfasing av fornybart drivstoff og elbiler. Det skal legges til rette for etableringa av «bærekraftig liv» i lokalsamfunnet (grasrotmobilisering/omstillingsinitiativ). Kommunen skal bidra til at eksisterende tilbud på bane opprettholdes og videreutvikles ved å: Prioritere utbygging av gang- og sykkelveger i en omkrets av 4km fra Lunner ungdomsskole, Lunner barneskole, Grua skole, Harestua skole og stasjonene Kommunen skal jobbe for: Å utvikle Gjøvikbanen for å redusere reisetida slo S-Jaren Fortsatt delta i arbeidet med Stor-slo nord alliansen i planarbeid for ny Gjøvikbane slik at resultatene kan innarbeides ved neste revisjon av NTP Å synliggjøre kollektivtilbudet på Gjøvikbanen Det skal jobbes aktivt for økt busstilbud internt i kommunen ved å: o Å etablere et systematisk nett av holdeplasser o Å koordinere busstilbudet på Hadeland i forhold til Akershus, tilsvarende som for Buskerud o Å synliggjøre kollektivtilbudet Side 7

8 o o Arbeide for at ruslebussløsning er en del av busstilbudet, koordinert med skolebussene Etablere pendlerparkering ved rådhuset, Grua sør og ved Harestua Kommunen skal bidra til å skape holdningsendringer og omstillingsvilje ved å øke kunnskap og bevissthet om energisparing, fornybar energi, avfallsreduksjon- og gjenvinning, miljøvennlig transport og bærekraftig ressursforvaltning. 2.5 Samfunnssikkerhet og beredskap Hensikten er sikring av lokalsamfunnet i forbindelse med, og håndtering av, uønskede hendelser og ulykker. Målsetting Ambisjon Målemetode God krisehåndtering Årlig øvelse Rapportering Tabell 5Målsetting Samfunnssikkerhet og beredskap Strategier Risiko og sårbarhet skal vurderes i all planlegging, drift og forvaltning. Avtale øvelser med fylkesmannen og/eller Lunner og Gran brann og redning.. Vårt samfunn er sårbart i forhold til plutselige og uforutsette hendelser. Beredskapsmessige hensyn skal derfor ivaretas i all planlegging, for å hindre at unødvendige situasjoner oppstår. Dette for å sikre innbyggerne og andre som befinner seg i kommunen best mulig mot at kriser og ulykker skjer; altså samfunnssikkerhet og trygghet så langt det er mulig. Side 8

9 2.6 Landbruk Hensikten er å opprettholde et levedyktig landbruk som ivaretar hensynet til produksjonsvolum, natur- og kulturlandskap. Målsetting Ambisjon Målemetode pprettholde sysselsettingen og produksjonsvolumet innen landbruket, med tilleggsnæringer Det er etablert en ny tilleggsnæring, eksempelvis Inn på tunet -næring, pr. år. Bidra til bærekraftig utnyttelse av landbrukets ressursgrunnlag til beste for landbruket og Hadelands befolkning. Tabell 6Målsetting Landbruk Gjennom bruk av lokalprodusert bioenergi-virke i kommunale anlegg, øke produksjonen av lokalt virke til bioenergi-formål Bidra til økt lokal produksjon og økt lokalt forbruk av økologiske varer, ved å øk bruken av økologiske varer i kommunal drift med 50%. Landbrukskontoret rapporterer Rapport fra operatørene av bioenergianlegg Statistikk fra tjenestestedene Strategier Kommunen skal bistå næringsaktører med å utvikle potensialet som ligger i bioenergiressursene i regionen o gjennom planarbeid, infrastrukturtiltak, politisk påvirkning og tilrettelegging for uttak av biomasse og etablering av bioenergianlegg, inkludert småskalaanlegg som gårdsvarmeanlegg og boligfelt. o styrke rådgivningstjenester og testing av utstyr overfor bøndene Dette bidrar både til reduksjon av klimagassutslipp og kan stimulere til lokal verdiskaping i en presset skogindustri. Det legges opp til sterkere føringer for økt bruk av tre i flere nasjonale og regionale planer/rapporter. Sysselsettingen i landbruksnæringen, inkl. tilleggsnæringer, skal opprettholdes ved å o arbeide for i størst mulig grad å benytte lokalprodusert råvarer/mat der kommunen har ansvar for å servere mat o benytte «Inn på tunet»-tjenester som en naturlig del av de ulike omsorgstiltakene for barn, ungdom, eldre, psykiatri og psykisk utviklingshemmede o drive en aktiv næringsutvikling innen landbruket med tilleggsnæringer Side 9

10 2.7 Annen næring Hensikten er å legge forholdene til rette for ny og eksisterende næring. Målsetting Ambisjon Målemetode Det skal arbeides aktivt for at Veksten i nye arbeidsplasser er KSTRA det skapes nye arbeidsplasser i kommunen større enn veksten i antall yrkesaktive innbyggere Tabell 7Målsetting Annen næring Strategier Lunner kommune skal fokusere på næringsutvikling og sysselsetting o Ha en bo- og næringsrådgiver o Fokus på næringsutvikling i kommunedelplanene o Utvikle en kultur for næring o pprettholde satsingen med interkommunal etablererveileder o pprettholde satsingen med Hadelandshagen o Støtte Regionrådets prosjekt «Nært og naturlig» Lunner kommune skal bidra til engasjement og vekst i eksisterende næringsliv o Støtte og ivareta lokale ildsjeler o Arrangere ettermiddagsmøter for næringslivet o Sende ut nyhetsbrev til næringslivet o Sørge for at kommunen har næringsforeninger nord og sør bygda og gi årlige økonomiske bidrag til disse Lunner kommune skal legge til rette for næringsutvikling i sentrale områder o Utvikle en stedsveileder for hele Harestua o Støtte arbeidet ved å utvikle Harestua Næringspark o Sørge for at kommunale tjenestetilbud legges til sentrumsområdet o Gjennomføre et sentrumsprosjekt for Roa som skal resultere i en stedsutviklingsplan o Sørge for at veiserviceanlegg legges til nytt kryss mellom Rv 4 og E 16 o Sørge for at det utvikles plasskrevende næringsvirksomhet (logistikkvirksomhet) sør for Roa sentrum o Sørge for at videreutvikling av Lupro Lunner kommune skal sørge for at det er klargjorte næringstomter o Lunner kommunes rolle i utbygging av nærings-tomter utredes og fremmes som egen politisk sak o Forskuttere utbygging av infrastruktur frem til potensielle næringsarealer o Være en pådriver for at eksisterende ledige næringsarealer utvikles/selges Lunner kommune skal bidra til etablering av kompetansenæringer o Drive målrettet markedsføring mot kunnskapsbedrifter o Sørge for knoppskyting fra lokale bedrifter. o Jobbe for å skape et industrielt miljø. Lunner kommune skal sørge for utvikling av turist- og opplevelsesnæringen o Støtte aktivt lokale destinasjonsbedrifter o Kartlegge hytteeierne og markedet o Markedsføre kommunen i Hytteguiden som sendes alle hytteeiere o Fortsette videre samarbeid med Solobservatoriet o pprettholde satsingen med Hadeland og Ringerike reiseliv og bedre samarbeidet Lunner kommune skal kjøpe lokale varer og tjenester. o Ved behov for ekstern kjøp av konferansefasiliteter bør kommunen velge lokale aktører o Arrangere målretta opplæring for aktører på hvordan legge inn anbud. Krav m.m. o Være en pådriver for at ulike næringer danner større allianser slik at det blir enklere å legge inn anbud på større entrepriser Side 10

11 o o o Være bevist på å dele opp større entrepriser i delentrepriser Bruke interkommunal innkjøpskoordinator mer aktivt ved faglig råd m.m. Sende informasjonsbrev til lokale næringsaktører når anbudet foreligger på Doffin. Side 11

12 3 Tiltaksplaner Forklaring til tiltaksplanene: Investeringstiltak vises med beløp per år. Driftstiltak vises med beløp for endring i forhold til foregående år. 3.1 Milepælsplan investering Tabell 8Milepælsplan investering Kommentarer: Klimavennlige biler til tjenestekjøring Gjelder tjenestekjøring knyttet til funksjoner på Lunner rådhus. Redusert bruk av private biler, og således redusert kjøregodtgjørelse, skal finansiere driften av bilene. Parkeringsplasser (P1=skal utredes): Skal bidra til bedre tilgjengelighet til utmark og badeplasser, herunder f.eks. utfartsparkering Solheimstorget, Koperud og Harestua. Pendlerparkering (P1 = skal utredes): Økt parkeringskapasitet Grua sør og Harestua. Skal legge til rette for bruk av kollektiv transport. Klargjøring næringsarealer: Kommunens rolle i forhold til klargjøring av næringsarealer er det ikke tatt stilling til. Side 12

13 3.2 Tiltaksplan drift Ansvar tekst Ansvar Tiltak Kode Kdel - plan Type tiltak 2014 Tiltak 2015 Tiltak 2016 Tiltak 2017 Tiltak 2018 Tiltak kommentar Gjelder sentrumsområder, Rådmann 1010 Stedsutviklingspr osjekt Harestua S HPØ næringsområder, friog grøntområder. Finansieres av tilskudd Avslutte støtten Rådmann 1010 til etablererveileder/ annen næringsstøtte (Ikke lovpålagt) Handlingsplan biologisk mangfold Reduksjon av tinglysningsgebyr Bortfall andre utgifter V V V V I HPØ I I Bevilgningen er forlenget med ett år, slik at registrering av beverbestanden kan gjennomføres i Side 13

14 Ansvar tekst Ansvar Tiltak Kode Kdel - plan Type tiltak 2014 Tiltak Reduksjon konsulentugifter kart/miljøvern Ikke kjøpe arbeidstøy Bortfall bevertning Reduksjon annonseutgifter Redusert innkjøp EDButstyr Bortfall innkjøp kontormateriell Redusere innkjøp forbruksvare Økning i gebyr (i kombinasjon med nedtak utgifter) V V V V V V V I I I I I I I Tiltak 2016 Tiltak 2017 Tiltak Tiltak kommentar 2018 Medfører økning i byggesaksgebyrene med 12%. Risiko for misfornøyde brukere og økt mengde klagesaker på gebyr Økning i gebyr (i kombinasjon med nedtak utgifter) Medfører økning i oppmålingsgebyr med 12%- Medfører økning i Økning kontrollgebyr (i kombinasjon med nedtak utgifter) Betalingstjeneste Infoland Reduksjon overføring til andre kommuner Økning i gebyrer kontrollgebyret på kr. 30,- pr. anlegg (8,5%). Økes fra 340,- til 370,- pr. anlegg under 15 PE (personekvivalent). Økning i betalingssats Infoland fra 1.616,- til 2.100,- pr. sak (30%). Lunners deltakelse i prosjekt vannområde Randsfjorden forlenges ikke. Økning i dispensasjonsgebyre t med 12%. Risiko for misfornøyde brukere og økt mengde klagesaker på gebyr. Side 14

15 Ansvar tekst Ansvar Tiltak Kode Kdel - plan Type tiltak 2014 Tiltak Økning i gebyr (i kombinasjon med nedtak utgifter) Tiltak 2016 Tiltak 2017 Tiltak Tiltak kommentar 2018 Økning i gebyr utslippsgebyr med 12% fra 4.600,- til 5.200,- for søknader under 15PE. I tillegg kommer gebyr for behandling etter plan- og bygningsloven. Risiko for misfornøyde brukere og økt mengde klagesaker på gebyr. Økning i gebyret på 3,1% for å ta lønns- og prisvekst Gebyr for enkel reguleringsplan vil bli ,- for enkelt sak ,- for mer omfattende Økning gebyrinntekter -655 og ,- for komplisert sak. I tillegg kommer gebyr for konsekvensutrednin g på ,- pr. utredet forhold. Risiko for misfornøyde brukere og økt mengde klagesaker på gebyr. Tilskudd til slomarkas fiskeadministrasjon bortfallerkommunen skal drive Bortfall driftstilskudd fiskeforvaltning, og det er en risiko for at kommunen ikke gjør det hvis tilskuddet ikke gis og kommunen heller ikke på annet vis jobber med forvaltningen. Side 15

16 Ansvar tekst IS- Landbruk Ansvar Tiltak Kode Kdel - plan Type tiltak 2014 Tiltak Slutte med miljøsertifisering og - resertifisering av kommunale enheter Konsulenttjeneste r miljø utgår Bortfall kontingent Landbruk utgjør 17,5% av utgiftene på ansvar. Det tas opp i IS-møte høst 2014 et nedtak av utgiftene tilsvarende 17,5% Tiltak 2016 Tiltak 2017 Tiltak 2018 Sum effekt av tiltak Tiltak kommentar Kommunale enheter kan ikke lenger være miljøfyrtårnsertifise rt. Kommunen slutter å bekoste diplom når private bedrifter i Lunner blir sertifisert. Kan gi økte driftsutgifter på andre område (strøm, renovasjon etc.) Kommunen slutter med miljøfyrtårnsertifise ringdårlig omdømme på miljøområdet Kommunen melder seg ut av stiftelsen miljøfyrtårn. Dette betyr at private bedrifter i Lunner ikke kan sertifiseres, da det er betinget av at kommunen er medlem.dårlig omdømme på miljøområdet Må vurderes av Landbrukskontoret. Tabell 9Tiltaksplan drift Side 16

17 4 Kommunalt vedtatte føringer 4.1 Kommuneplanens samfunnsdel Visjon: Det gode liv lever vi bedre i Lunner! Nær naturen nær byen! Målsettinger i forhold til sentrale tema: Befolkningsutvikling Det skal planlegges for å oppnåkst større enn 1,5 % pr år i en befolkningsveplanperioden Lunner skal være 3000 flere innbyggere i løpet av planperioden (12 år) Det skal være en planlagt demografisk utvikling Tettstedsutvikling Det skal utvikles et tettsted med sentrumsfasiliteter på Harestua. Dette bygges opp som en del av utviklingen i Sagparken Roa skal være administrasjonssentrum i kommunen og videreutvikles som tettsted for bo og næring Kommunen skal bidra til at tettstedene er trygge og attraktive steder å bo og ferdes i Klima og energi Lunner kommune skal legge til rette for bærekraftig energibruk som bidrar til naturlig utvikling av klima og miljø ved å o selv vise vilje og gå i front for å redusere klimagassutslipp og energiforbruk o bevisstgjøre kommunens innbyggere og næringsliv i forhold til klima og miljø I klimaregnskapet er økt opptak av drivhusgasser like mye verd som reduksjon av utslipp. De tiltak som har størst lønnsomhet samfunnsøkonomisk skal gjennomføres først, herunder et aktivt skogbruk. Arealplanlegging skal legge til rette for økt bruk av kollektivtransport Folkehelse Arealplanleggingen skal fremme løsninger som legger til rette for aktivitet hos innbyggerne Det skal prioriteres tiltak som fremmer god helse i befolkningen og hos medarbeiderne, med spesiell fokus på forebyggende tiltak, jfr. samhandlingsreformen Legge til rette for økt fysisk aktivitet i skolene Tettstedsutvikling skal planlegges slik at det er gangavstand fra boligområder til offentlig tjenesteyting (barnehage, skole, pleie/omsorg/behandling samt næring og handelssentra). Videre skal gangveger og friområder planlegges slik at disse faller naturlig i bruk for befolkningen i alle aldersgrupper. Kollektive transporttilbud må planlegges slik at det blir den naturlige førsteprioritet Næringsutvikling inkl. landbruk Det skal etableres nye arbeidsplasser i kommunen. Økningen bør være tilsvarende det dobbelte av befolkningsveksten i prosent. Ved Harestua og Grua, langs RV 4 skal det legges til rette for varehandel og næring Roa sentrum skal videreutvikles med varehandel og annen næring. Plasskrevende næring legges til Roa sør Kommunen skal aktivt bidra til å utvikle og markedsføre attraktive næringsarealer. Lunners strategiske beliggenhet skal utnyttes spesielt i forhold til turistnæring. Sysselsettingen i landbruksnæringen, inkl. tilleggsnæringer, skal videreutvikles og det skal stimuleres til økt aktivitet. Strategiske valg: Side 17

18 Befolkningsutvikling Kommunen skal aktivt understøtte realiseringen av tettstedet Harestua med tilhørende næringsarealer. Det området som raskest kan realisere målsetningen om vekst. I tillegg vil det være utløsende for videre vekst i hele kommunen. Dette ut i fra avstand til arbeidsmarkedet i slo, mulighet for konsentrert bostruktur, nærhet til sosial infrastruktur og kollektivknutepunkt. Nord i kommunen skal kulturlandskap, jordvern og naturverdier hensyntas i større grad. Det skal være et variert botilbud. Dette skal gjøre det attraktivt for alle grupper av folk å bli boende/flytte til kommunen. Det betyr at de botilbudene som ikke finnes må sikres i nye reguleringsplaner. Planavklarte områder må realiseres i planperioden Det er en stor planreserve som skal følges opp. Det vil avdekke årsakene om hvorfor områdene ikke realiseres. Kommunen skal øke oppmerksomheten for potensielle innbyggere om Lunner gen-erelt og Harestua spesielt som bo og næringsområde for sloregionen. Kommunen skal markedsføres, både som egen kommune og som en del av regionen Hadeland. Selv om vi er slo-nære, er kommunen i mange sammenhenger en kommune hvor folk passerer uten å stoppe opp. Det er derfor viktig å synliggjøre de kvaliteter og muligheter kommunen har. Kommunen skal jobbe for at forholdene for pendlere bedres gjennom økt regularitet på Gjøvikbanen og at ekspressbusser fra Nittedal har vendepunktet trukket nordover til Lunner. Lunners nærhet til slo gjør at vårt viktigste arbeidsmarked ligger der. Det er derfor viktig at kollektiv transport er et så godt alternativ at dette blir førstevalget. Transporten bør være slik at pendlingen blir minst mulig byrdefull. Tettstedsutvikling Kommunen skal støtte utviklingen av tettsteder Kommunen kan støtte utviklingen av tettsteder på mange måter. Det være seg å bygge nettverk, støtte planprosesser, bidra til å søke støtteordninger, understøtte ønsket utvikling ved å lokalisere kommunale tjenester til tettsteder og legge til rette for gode møteplasser. Klima og energi Areal- og transportplanlegging skal bidra til redusert bilbruk og økt bruk av kollektivtransport og aktiv transport (gå/sykle) Lunners største kilde til klimagassutslipp er biltransport. Det er derfor viktig at planlegging av boligområder, veier, gang- og sykkelveier, snarveier og kommunale tjenestetilbud reduserer behovet for bruk av bil Tilrettelegge og stimulere til å videreutvikle nett for fjernvarme/nærvarme. Lunner kommune skal både i egen tjenesteproduksjon og som forvaltningsmyndighet være tilrettelegger og pådriver i forhold til å videreutvikle fjernvarme/nærvarme. Plan- og bygningslovens muligheter skal nyttiggjøres. Kommunen skal kreve at utbyggere prioriterer energiøkonomiske løsninger. Dette bidrar til å oppfylle målsettinger innen Klima og energi. Kommunen skal bidra til at eksisterende tilbud på bane opprettholdes og videreutvikles Politisk og administrativt skal det arbeides opp mot de myndigheter som styrer utviklingen og driftingen av Gjøvikbanen. Dette for at jernbane skal bli et valgt alternativ til bruk av bil. Jernbane kan også være et alternativ som skoleskyss til Hadeland videregående skole. Det skal jobbes aktivt for økt busstilbud internt i kommunen Politisk og administrativt skal det arbeides opp mot de myndigheter som styrer utviklingen og driftingen av busstilbudet. Dette for at bruk av buss skal bli et valgt alternativ til bruk av bil. I tillegg bør nye boområder leggs slik at bruk av buss er et bærekraftig tilbud. Kommunen skal arbeide for at ruslebussløsning er en del av busstilbudet, koordinert med skolebussene Politisk og administrativt skal det arbeides opp mot de myndigheter som styrer utviklingen og driftingen av busstilbudet. Dette for at bruk av buss skal bli et valgt alternativ til bruk av bil Side 18

19 Det legges til rette for grønne lunger i tettsteder og utbyggingsområder. Større fortetting i tettstedene og endret klima med store nedbørsmengder gjør det viktig å legge til rette slik at det ikke oppstår skader. I tillegg er det viktig at det legges til rette for fysisk aktivitet og møteplasser i tilknytning til tettsteder. Lunner kommune skal fortsatt være en grønn (en fortsettelse av prosjektet Grønn energi kommune) kommune Kommunen skal vise vilje til å gå front innen klima- og energitiltak. Det skal også arbeides for at utbyggere prioriterer energiøkonomiske løsninger. Legge til rette for rekreasjon langs vassdrag. Vassdrag bidrar til økt opplevelse ved bruk av naturen og tilrettelegging gjør dette mer tilgjengelig samtidig som en kan ivareta disse ressursene på en bærekraftig måte. Folkehelse Legge til rette for å bruke naturen til fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet fremmer folkehelse. Dette gjelder både egne innbyggere og tilreisende. Det skal planlegges for/ivareta trygge møteplasser Sosiale arenaer fremmer mental helse og motvirker ensomhet. Næringsutvikling inkl. landbruk Det skal være klargjorte tomter for næringsetablering, ferdig regulerte med infrastruktur etc. Dersom kommunen skal være attraktiv å etablere seg i for næringsaktører, kan det ikke kreve langvarige planprosesser og ventetid i forhold til at infrasruktur skal komme på plass. I konkurransen om etableringer vil tidsperspektivet kunne være avgjørende. Kommunen skal øke oppmerksomheten om Lunner generelt og Harestua spesielt som bo og næringsområde for sloregionen for potensielt næringsliv Både administrativt og politisk skal det arbeides aktivt med markedsføring av Lunner. Dette slik at potensielt næringsliv blir kjen tmed de muligheter som ligger i kommunen. Sysselsettingen i landbruksnæringen, inkl. tilleggsnæringer, skal opprettholdes. At sysselsettingen i landbruket opprettholdes er viktig ut i fra mange sammenhenger. Det være seg matvareproduksjon, ivaretakelse av kulturlandskapet, sysselsetting og klima- og miljøhensyn. 4.2 Kommunal planstrategi Følgende tema skal ha særlig fokus inneværende periode: Befolkningsutvikling Lunner kommunen har ønske om sterk vekst i befolkningen. Dette har sammenheng med den sterke veksten som forventes i sloregionen i åra som kommer. Hvordan skape attraktivitet og evne til å håndtere veksten på en god måte er derfor sentralt. Som en del av dette er følgende viktig: o Tiltak for å nå ønsket vekst o Tettstedsutvikling o Klima og energi o Areal- og transportplanlegging o Konsekvenser av ønsket vekst (tjenestetilbud) Folkehelse Lunner kommune har ikke arbeidet systematisk med folkehelse som en grunnleggende faktor i forhold til utvikling og tjenesteproduksjon i kommunen. Dette aktualiseres nå med ny folkehelselov og Samhandlingsreformen. Som viktige stikkord kan følgende nevnes: o Øke kunnskap om folkehelsa i Lunner o Møteplasser o Skoleskyss o Kortreist fysisk aktivitet o Kosthold o Rekreasjonsmuligheter o Trivsel Side 19

20 o Tilgjengelighet Næringsutvikling ver halvparten av befolkningen i alder år pendler ut av kommunen for å komme på arbeid. Det er også en betydelig handelslekkasje i kommunen. Næringsutvikling er svært viktig både i forhold til befolkningsutvikling og tettstedsutvikling. Som viktige stikkord kan følgende nevnes: o Markedsføring av planavklarte områder o Klargjøring av planområder i forhold til infrastruktur o Avklaring av transport/kommunikasjon 4.3 Kommune 1.1 Mandat og struktur: Skape en økonomisk drift i Lunner kommune som har balanse mellom inntekter og utgifter samtidig som det er et krav om >1% overskudd som disponeres til investeringer utover forsvarlig årlig låneramme. Gjennom å Lea n skape rom til nødvendig omstilling slik at prioriterte tiltak fra kommunedelplanene realiseres innenfor dagens budsjettrammer. Det skal utarbeides en mal for denne omstillingen til bruk for alle komiteenes revisjon og rullering av kommunedelplanene. Side 20

21 5 Utfordringer som denne planen skal ta stilling til 5.1 Befolkningsutvikling Kommuneplanens samfunnsdel har målsettinger om en sterk vekst i befolkningen i Lunner. Dette ansees som mulig sett i sammenheng med den vekst som forventes i sloregionen i åra som kommer. Utbygging skal i hovedsak skje fra og med Grua og sørover. Her er det et stort potensial for utbygging av boenheter i gangavstand til kollektivknutepunkt, skoler og næringsarealer. Sosial infrastruktur som barnehager, skoler og helsetjenester må dimensjoneres i forhold til størrelse på veksten. Dette vil sette kommunen under økonomisk press. Det er derfor viktig at en legger gode planer for denne utviklingen, hvor en nøye vurderer hvordan en skal løse behovene. Det er en utfordring å finne områder for boligutbygging i gangavstand til Lunner barneskole. I umiddelbar nærhet til skolen ligger noe av Hadelands mest verdifulle kulturlandskap med spesielle naturtyper med arter av internasjonal interesse. Skal det planlegges større boligutbygging nord i kommunen er det imidlertid viktig at dette lokaliseres i gangavstand til Lunner barneskole. Det skal være varierte tilbud av boliger ved at vedtatte reguleringsplaner skal gi mulighet for etablering av eneboliger, tomannsboliger og leiligheter. Kommunen har tradisjon for utbygging av eneboliger og behovet for leiligheter har derfor funnet sin løsning ved at innbyggere har flyttet til annen kommune. Det bør prioriteres at andelen leiligheter økes. Kommunen skal dessuten være positiv til å bruksendre hytter i bygda slik at spredt boligbygging kan ivaretas og grendemiljøene ønskes opprettholdt. Den planlagte befolkningsutviklingen medfører behov for økte ressurser administrativt både i forhold til planarbeid og forvaltningsoppgaver som for eksempel byggesaksbehandling. I løpet av fireårsperioden vil bebyggelsen i Volla i prinsippet forsvinne. Ny firefelts motorvei medfører at de fleste bolighusene øst for Volla rives. Tvangsflytting er dramatisk flere av de som har fått beskjed om at huset deres skal rives er frustrerte. Problemet for de involverte er at de ikke får innløst husene sine før i Mange ønsker å flytte så fort som mulig, men kapital er bundet i hus som er vedtatt å rives. Befolkningsfremskrivninger vil gi indikasjoner på hvilke områder innsatsen bør rettes mot de neste årene. Foreløpige fremskrivninger viser at antall eldre vil øke fra ca år 2020, slik at det bør vurderes hvilket behov det er for arealer til omsorg- og helseinstitusjoner, leiligheter mv. Tettstedsutvikling er et sentralt tema i kommunens planlegging framover. Tidligere har fokus vært bevaring av grendestrukturen, spredt boligutbygging og kommunal tjenesteproduksjon lagt til grendene. Behovene i dagens samfunn skaper økt etterspørsel etter boområder i nær tilknytning til arbeidsplasser, kommunikasjonsknutepunkt, servicetilbud, kultur- og fritidsaktiviteter. I tillegg til at dette letter hverdagen for folk som både skal arbeide, ta seg av familie og delta i samfunnsaktiviteter, er det en positiv side at en samtidig reduserer behovet for bruk av privatbil. God tettstedsutvikling skal også bidra til at en på best mulig måte kan ivareta jordvernet i kommunen, det være seg gjennom effektiv arealutnyttelse og fortetting av allerede utbygde områder. Planbestemmelsene knyttet til kommuneplanens arealdel setter rammer for utforming av nye byggetiltak. Det er da et spørsmål om hvordan vi ønsker framtidas bygg, utforming og materialvalg, både sett i forhold til det typisk stedlige og nye behov og muligheter. Dette gjelder både boliger og næringsbygg og tettstedsutvikling som helhet I arbeidet med kommuneplanen er det lagt opp til at det skal utvikles et tettsted med sentrumsfasiliteter på Harestua. Det skal bygges opp som en del av utviklingen i Sagparken. Roa skal være administrasjonssentrum i kommunen og videreutvikles som tettsted for bo og næring. I kommuneplanleggingen vil en måtte møte klimautfordringene på flere måter: Planlegge for tilpasning til klimaendringer som alt har skjedd og skjer i økende grad Side 21

22 Planlegge for en utvikling av samfunnet som bidrar til reduksjon av klimagassutslippene en særlig utfordring i arealpolitikken på kort og lang sikt Planlegge for økt bruk av bioenergi Kommunedelplan Samfunnsutvikling har en rekke målsettinger i forhold til klima og energi. Hvis vi i kommunen velger å fortsette som før og ikke gjøre noe med klimagassutslippene i kommunen, vil utslippene i år 2025 ha økt med hele 83 % i forhold til Lunner kommune har vedtatt å være proaktive i forhold til reduksjon av klimagassutslipp fra privatbilbruk. Dette kan skje gjennom samordnet areal- og transportplanlegging. Aktuelle tema er bl.a. utvikling av Gjøvikbanen og kollektivtransport langs veg. Lunner er en av kommunene i ppland med størst naturmangfold. Spesielt må kransalgesjøene i nordre del av kommunen fremheves. Forvaltningsmessig har vi et stort ansvar for å beskytte lokalitetene mot forringelse. Hensynet til naturmangfold må sikres slik at viktige områder ikke blir utbygd. Kommunen må oppfylle sine forpliktelser i forhold til EUs vanndirektiv og Forvaltningsplan for vannregionene. I vannregionmyndighetens tiltaksplan for vannområdet Hadeland er det prioritert en rekke tiltak i forhold i til å redusere forurensningstilførslene fra landbruket, herunder håndtering av gjødsel, endret jordarbeiding og tiltak som skal sikre bedre vannkvalitet. (Utfordringer knyttet til avløp hører hjemme i Kommunedelplan Teknisk). 5.2 Folkehelse I planleggingen skal oversikt over folkehelseutfordringene legges til grunn slik at en kan utarbeide tiltak for å møte disse utfordringene. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og rusmiddelbruk. En god og oppdatert kunnskapsoversikt skal inngå som grunnlag i alle seks kommunedelplanene. Det er en utfordring at vi ikke har avsatt tilstrekkelige ressurser til å overvåke helsesituasjonen i befolkningen. Det er derfor vanskelig å sette inn målrettede tiltak. Kommunestyret vedtok i juni 2012 Risiko- og sårbarhetsanalyse (RS-analyse) for Hadeland. Denne analysen identifiserer hvilke forebyggende tiltak som bør iverksettes for å redusere sannsynligheten for at uønskede hendelser skal inntreffe og avhjelpende tiltak for å begrense konsekvensene dersom det allikevel skulle skje. I tillegg er Ros-analysen et godt grunnlag for beredskapsplaner. Har en gode beredskapsplaner er dette en hjelp i forhold til å håndtere uønskede hendelser på en tilfredsstillende måte. 4-3 i plan- og bygningsloven stiller krav om risiko- og sårbarhetsanalyse for å sikre at forhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging, avdekkes og legges til grunn for planleggingen. Slike analyser må utføres for nye utbyggingsområder. Dette må gjennomføres på kommuneplannivå, men i tillegg kan det være nødvendig med nærmere utredning før godkjenning av reguleringsplaner. 5.3 Næringsutvikling For neste fireårsperiode beskrives følgende utfordringsbilde: Politisk vedtak av strategisk næringsplan - politisk eierskap og at planen følges Behov for å etablere møteplasser/nettverk for næringsliv - Etablere lokale næringsforeninger på Harestua, Grua, Roa og Lunner - Etablere faste møtedager i kommunalt regi fire ganger i året Side 22

23 Kommunens rolle ved få på plass byggeklare næringstomter Næringslivet er samstemte at suksess for vekst er å sørge for at kommunen kan tilby byggeklare næringstomter. Ellers finner bedrifter andre kommuner. Her må man avklare den politiske viljen i forhold til hvilken rolle kommunen skal ha. Lunner kommune er for lite synlig - Utvikle en ny grafisk profil for kommunen - Utvikle en ny hjemmeside/andre sosiale medier med bedriftsregister - Aktiv markedsføring Utbyggingsavtaler Avklare politisk vilje på hvor langt kommunen skal gå. Rett næring på rett plass Viktig at næring som detaljvarehandel, servicenæringer og rene kontorarbeidplasser legges til sentra og plasskrevende næringsvirksomhet, logistikkbedrifter og annet tungtransport legges utenfor sentra. Landbruket i Lunner er i endring. Tendensen er her den samme som for resten av landet - det blir færre og større driftsenheter og at det totalt sett blir færre husdyr. Det er en utfordring å opprettholde Lunners relative andel av tradisjonell landbruksproduksjon og sysselsettingen innen landbruket. Å opprettholde landbrukets produksjonsarealer er en annen utfordring, herunder redusere nedbyggingen av dyrket mark og produktiv skog. Her er utfordringene stort utbyggingspress på dyrket mark, spesielt rundt Lunner og Roa, stort press som følge av behovet for utbedring av RV4 gjennom bygda og press for utbygging av hytteområder. Det er viktig å opprettholde kulturlandskapet gjennom aktiv bruk. En følge av mindre beitende dyr er gjengroing og tap av biologisk mangfold. Side 23

24 6 Tilhørende dokumenter (elektronisk tilgjengelige) Dette har andre bestemt Hva forteller tall og statistikk Forvaltningsplan vanndirektivet Handlingsplan for biologisk mangfold Landbruksplan for Hadeland Næringsplan for landbruket på Hadeland Næringsplan for Lunner kommune Eierskapspolitikk i Lunner kommune Pilotveileder for utvikling av Harestua Veileder byggeskikk Areal og transportanalyse for Hadeland versikt over kommunale eiendommer Igangsatt boligbygging Igangsatt hyttebygging Hytter innenfor bygdagrensa Side 24

25 Liste over tabeller Tabell 1 Målsetting befolkningsvekst... 4 Tabell 2 Målsetting Arealforvaltning... 5 Tabell 3Målsetting Miljøvern, friluftsliv, natur- og kulturlandskap... 6 Tabell 4Målsetting Klima og energi... 7 Tabell 5Målsetting Samfunnssikkerhet og beredskap... 8 Tabell 6Målsetting Landbruk... 9 Tabell 7Målsetting Annen næring Tabell 8Milepælsplan investering Tabell 9Tiltaksplan investering... Feil! Bokmerke er ikke definert. Tabell 10Tiltaksplan drift Side 25

Lunner kommune. Kommunedelplan. Samfunnsutvikling. Arkiv 12/2376-6

Lunner kommune. Kommunedelplan. Samfunnsutvikling. Arkiv 12/2376-6 Lunner kommune Kommunedelplan Samfunnsutvikling 2014 2017 Foreløpig forslag til revidert plan, versjon 25.5.2013 Arkiv 12/2376-6 Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Mål og strategiske valg... 4 2.1 Befolkningsutvikling...

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013 2024 UTARBEIDING AV MÅL OG STRATEGISKE VALG

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013 2024 UTARBEIDING AV MÅL OG STRATEGISKE VALG Arkivsaksnr.: 08/2026-314 Arkivnr.: 142 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013 2024 UTARBEIDING AV MÅL OG STRATEGISKE VALG Hjemmel: Plan- og bygningsloven

Detaljer

Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 59/11 den 30.09.2011.

Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 59/11 den 30.09.2011. Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 59/11 den 30.09.2011. Vedtak: Visjon: Dagens visjon beholdes: Det gode liv lever vi bedre i Lunner! Nær naturen nær byen! Beskrivelse av ønsket utvikling i Lunner

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING 2013-2016 UTGANGSPUNKT FOR RULLERING AV PLANEN

KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING 2013-2016 UTGANGSPUNKT FOR RULLERING AV PLANEN Arkivsaksnr.: 07/2421-46 Arkivnr.: 033 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING 2013-2016 UTGANGSPUNKT FOR RULLERING AV PLANEN Hjemmel: Plan- og bygningsloven

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Formannskapet gir følgende signaler i forhold til det videre arbeidet med Kommunedelplan Oppvekst 2014 2017:

Formannskapet gir følgende signaler i forhold til det videre arbeidet med Kommunedelplan Oppvekst 2014 2017: Arkivsaksnr.: 13/754-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Skolefaglig rådgiver, Jan Woie KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST 2014-2017 - PLANREVISJON Hjemmel: Rådmannens innstilling: Formannskapet gir følgende signaler i forhold

Detaljer

Ny lov nye muligheter!

Ny lov nye muligheter! Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FOR FORMANNSKAPET

MØTEPROTOKOLL FOR FORMANNSKAPET LUNNER KOMMUNE MØTEPROTOKOLL FOR FORMANNSKAPET MØTEDATO: 25.08.2011 MØTESTED: Kommunestyresalen MØTELEDER: Ordfører Anders Larmerud BEH. SAKER f.o.m. - t.o.m.: 16/11-17/11 DOKUMENT UTDELT I MØTET: Ingen

Detaljer

Forslag til Kommunedelplan Oppvekst 2017 2020, legges ut på høring med følgende endringer: - - -

Forslag til Kommunedelplan Oppvekst 2017 2020, legges ut på høring med følgende endringer: - - - Arkivsaksnr.: 16/296 Lnr.: 11000/16 Ark.: 144 Saksbehandler: tjenesteleder Janicke Brechan KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST 2017-2020 REVISJON Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017

Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/784-17 Arkivnr.: C00 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017 Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: 1. Kommunedelplan

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING 2014-2017, UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN

KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING 2014-2017, UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN Arkivsaksnr.: 12/2376-9 Arkivnr.: Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING 2014-2017, UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN Hjemmel: Plan- og bygninsloven

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026 Planprogram for kommuneplanens arealdel 20 2026 Vedtatt K-sak 38/, den 16.06.20 1 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for oppstart av planarbeidet... 3 2 Innledning... 3 3 Gjeldende arealdel... 3 4 Krav om

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

UTBYGGINGSAVTALE STUBBENGMOEN, FORELØPIGE DRØFTINGER

UTBYGGINGSAVTALE STUBBENGMOEN, FORELØPIGE DRØFTINGER Arkivsaksnr.: 13/706-7 Arkivnr.: Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold UTBYGGINGSAVTALE STUBBENGMOEN, FORELØPIGE DRØFTINGER Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling:

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016

Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016 Fylkesrådmannen Lunner kommune Sandsvegen 1 2740 ROA Vår ref.: 201204016-5 Lillehammer, 17. august 2012 Deres ref.: 12/600-24 Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016 Vi viser til oversendelse

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Kommunal planstrategi for Lunner kommune 2013-2016

Kommunal planstrategi for Lunner kommune 2013-2016 Lunner kommune Kommunal planstrategi for Lunner kommune 2013-2016 Forslag pr. juni 2012 Vår ref.: 12/600-17 1 Innholdsfortegnelse 1 Om planlegging...3 1.1 Lovgrunnlaget...3 1.2 Plandokumenter...3 1.3 Politisk

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Regional plan for Hadeland

Regional plan for Hadeland Regional plan for Hadeland 2014 2021 Behov for ny regional plan Siden tidligere planer er gamle, og handlingsprogram i stor grad gjennomført, har det i lengre tid vært behov for å oppdatere det regionale

Detaljer

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016 Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Vedtatt i Sørum kommunestyre 09.09.2015 Næringsstrategiens tiltaksdel angir konkrete tiltak under

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA

LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA Arkivsaksnr.: 12/1832-3 Arkivnr.: Saksbehandler: Prosjektleder, Dæhlen Ole LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA Hjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

Plan for landbruket i Stjørdal - Planprogram

Plan for landbruket i Stjørdal - Planprogram PLANPROGRAM Plan for landbruket i Stjørdal - 2014-2020 Innhold 1. Bakgrunn og formål 1.1 Bakgrunn for planarbeidet 1.2 Formål med planarbeidet 1.3 Formål med planprogrammet 1.4 Rammer 2. Viktige føringer

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 13/1714-7 Arkivnr.: GNR 98/33 Saksbehandler: byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 98/33 - KLAGE PÅ AVSLAG (DS FSKAP 270/13) OM SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TEK 10 FOR IKKE Å TILRETTELEGGE

Detaljer

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området INNSPILL Nr: Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området BOLIG 3B Kittilplassen i Jondalen G/Bnr: 144/6, 4, 2 Baklia Elisabeth og Jan Arne Baklia Grunneiere Elisabeth og Jan Arne Baklia ønsker å tilrettelegge

Detaljer

Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel. for Tolga kommune 2015 2027

Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel. for Tolga kommune 2015 2027 Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel for Tolga kommune 2015 2027 Utkast til kommuneplanens samfunnsdel 2015 2017 Side 1 Utkast til kommuneplanens samfunnsdel 2014 2026. Innholdsfortegnelse: Forord Innholdsfortegnelse

Detaljer

Regionrådet høringsutkast IKAP-2. 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers

Regionrådet høringsutkast IKAP-2. 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Regionrådet høringsutkast IKAP-2 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Høringsdokumenter høringsutkast IKAP-2 indikatorer måloppnåelse felles saksframlegg for behandling i kommune-/bystyre,

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

1 Kapasitet sosial og teknisk infrastruktur

1 Kapasitet sosial og teknisk infrastruktur 1 Kapasitet sosial og teknisk infrastruktur I hht. vedtatt planprogram skal det utarbeides en oversikt over hvilke konsekvenser planlagt utvikling har for sosial og teknisk infrastruktur. Det er tatt utgangspunkt

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: V10 2010/426-33 26.10.2011 Harald Nøding Østvik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011 Utsendte vedlegg Ikke

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Kommunedelplan for Næring og miljø 2015-2020

Kommunedelplan for Næring og miljø 2015-2020 Kommunedelplan for Næring og miljø 20-2020 Inkludert energi og klima Vedtatt i kommunestyret 18.06.20 I N N H O L D 1 INNLEDNING... 2 2 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 2 3 RAMMER OG FØRINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 Forslagsstiller og grunneier: Steigen kommune Eiendom: Gnr. 21 bnr. 17 Formål:

Detaljer

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015 Arkivsaksnr.: 12/58-1 Arkivnr.: MPROT Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marit Igelsrud Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 07/01964-001

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marit Igelsrud Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 07/01964-001 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marit Igelsrud Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 07/01964-001 Saken sluttbehandles i Regionrådet BO- OG ETABLERERREGION - HADELAND HOVEDPROSJEKT Rådmannens innstilling: Regionrådet

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...3 LOVVERK...3 PLANPROGRAM...3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET...3 NASJONALE OG REGIONALE RAMMER

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

Reguleringsplan For Voldstadsletta

Reguleringsplan For Voldstadsletta Planbeskrivelse Reguleringsplan For Voldstadsletta Referanse: 06/1451-29 Arkivkode: 06/1451 Sakstittel: Reguleringsplan for Voldstadsletta 1. Bakgrunn Grua Bygg AS arbeider med planer for utbygging av

Detaljer

Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM

Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM 2011-2015 RINGSAKER SENTERPARTIS VALGPROGRAM Senterpartiets politikk bygger på Frihet for enkeltmennesket, med ansvar for seg sjøl og fellesskapet, der hjem og familie

Detaljer

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 Forord Strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 (SNP) er utarbeidet på oppdrag

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

Saksutskrift. Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 09.05.2016 21/16. Fastsetting av planprogram for Kommunedelplan for klima- og energi

Saksutskrift. Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 09.05.2016 21/16. Fastsetting av planprogram for Kommunedelplan for klima- og energi Saksutskrift Arkivsak-dok. 15/05461-10 Arkivkode 0250 Saksbehandler Bente Lise Stubberud Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 09.05.2016 21/16 Fastsetting av planprogram for Kommunedelplan for klima-

Detaljer

Jevnaker kommune 05.06.2012

Jevnaker kommune 05.06.2012 - Jevnaker kommune Kommunal planstrategi omtaler kommunens strategiske valg knyttet til utviklingen av kommunesamfunnet. Det gjelder både langsiktig arealbruk, sektorenes virksomhet og en vurdering av

Detaljer

forum for natur og friluftsliv

forum for natur og friluftsliv Fylkeskommune v/ Planavdelinga Pb. 7900 5020 Bergen Bergen, 12. april 2013 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet høringsuttalelse Forum for Natur- og Friluftsliv (FNF) er et samarbeidsnettverk

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret sak 21/13 den 23. mai 2013 Oppdragsnavn: Oppdragsgiver: Planprogram kommuneplan for Rennebu kommune Rennebu kommune v/ rådmann Revisjon

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

Strategisk næringsplan

Strategisk næringsplan Strategisk næringsplan 2015-2025 Dialogmøte mellom Modum Næringsråd og Modum kommune 11.2.2015 Føringer for planarbeidet Rulleringen tar utgangspunkt i: Kommuneplan 2011-2020 Strategisk næringsplan 2010-2020

Detaljer

HOVTUNAVTALEN Ny vekst og utvikling i Hurum Samarbeidspartienes mål- og tiltaksplan for kommunestyreperioden 2011-2015

HOVTUNAVTALEN Ny vekst og utvikling i Hurum Samarbeidspartienes mål- og tiltaksplan for kommunestyreperioden 2011-2015 HOVTUNAVTALEN Ny vekst og utvikling i Hurum Samarbeidspartienes mål- og tiltaksplan for kommunestyreperioden 2011-2015 Hovtun, Klokkarstua. Hurum har en flott beliggenhet, nydelig natur og store muligheter.

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

Presselansering 10. oktober 2012. Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord

Presselansering 10. oktober 2012. Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Presselansering 10. oktober 2012 Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Velkommen til presselansering av Stor-Oslo Nord v/ Hans Seierstad, leder i regionrådet for Gjøvikregionen

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Partiprogram Sande KrF 2015-2019

Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Vedtatt av styret 27.5.15 KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter og har sin forankring i det kristne menneskesynet,

Detaljer

PLANSTRATEGI MARNARDAL KOMMUNE 2012-2015

PLANSTRATEGI MARNARDAL KOMMUNE 2012-2015 rådhus - Avdeling for Service og utvikling 4534 Telefon 38 28 90 00 E-post service@marnardal..no PLANSTRATEGI MARNARDAL KOMMUNE 2012-2015 - Best på Agder 2 Planstrategi Innhold Innledning... 3 Prioriterte

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Vurdering av ikke lovpålagte oppgaver

Vurdering av ikke lovpålagte oppgaver Vurdering av ikke lovpålagte oppgaver = ikke lovpålagt, L-IN = lovpålagt men uten angivelse av nivå eller omfang NB: Liste uten å ha sjekket med de tjenesteområdene Kommunedelplan Samfunnsutvikling Ressurser

Detaljer

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...

Detaljer

Strategidokument friluftsliv 2014-2016. Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14

Strategidokument friluftsliv 2014-2016. Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14 Strategidokument friluftsliv 2014-2016 Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14 INNHOLD INNHOLD... 1 1 Formål... 2 2 Føringer i gjeldende kommuneplan kommuneplan 2008-2020... 2 Kommuneplanens samfunnsdel...

Detaljer

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka Fredrikstad kommune Postboks 1405 1602 FREDRIKSTAD Miljøvernavdelingen Deres ref.: 12/8226 Vår ref.: 2010/594 421.4 CHJ Vår dato: 27.08.2015 Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 Vedtatt: Regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.2012 Kommunestyret i Modum 14.12.2012, sak 109/12 Kommunestyret i Sigdal 21.12.2012, sak 124/12 Kommunestyret

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Eksempel fra Trøgstad kommune

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Eksempel fra Trøgstad kommune Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Eksempel fra Trøgstad kommune I planprogrammet Utredningsprogram Ifølge forskrift av 01.04.05 om konsekvensutredninger skal endringer i arealdelens kart og

Detaljer

Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013. Onsdag 27. februar 2013

Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013. Onsdag 27. februar 2013 Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013 Onsdag 27. februar 2013 1 NYTT I 2013 Økonomiplan 2014-2017 vedtas av bystyret i juni Budsjett 2014 vedtas av bystyret i desember 2 TIDSPUNKTENE Dialogmøtene

Detaljer

Statusoppdatering fra Troms fylkeskommune v/ Stine, Bjørn og Anne. Plan- og byggesakskonferansen 2014 Tromsø, torsdag 20. nov 2014

Statusoppdatering fra Troms fylkeskommune v/ Stine, Bjørn og Anne. Plan- og byggesakskonferansen 2014 Tromsø, torsdag 20. nov 2014 Statusoppdatering fra Troms fylkeskommune v/ Stine, Bjørn og Anne Plan- og byggesakskonferansen 2014 Tromsø, torsdag 20. nov 2014 Gjennomgang av Status for regionale planer Planforum Sjekkliste for varsel

Detaljer

Vedtak med endringer etter kommunestyrets vedtak i pkt. 1 18:

Vedtak med endringer etter kommunestyrets vedtak i pkt. 1 18: Forslag til vedtak: 1. De strategiske prioriteringene knyttet til samfunnsområdene vedtas i samsvar med vedtakene 1-8 i saksframlegget. 2. Arealstrategiene vedtas i samsvar med vedtak 9 i saksframlegget.

Detaljer

Velkommen til Granavollen!

Velkommen til Granavollen! Velkommen til Granavollen! 1 og til Gran kommune! 1. Hadeland 2. Gran kommune 3. Gran sentrum 4. Granavollen 5. Turmuligheter m.m. 6. Befaring 2 Regional satsing, stedsutviklings- og kulturlandskapsarbeid

Detaljer

Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Vår dato: 14/198140/TERHAN 14.10.2014 ES/FL 14.12.2014

Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Vår dato: 14/198140/TERHAN 14.10.2014 ES/FL 14.12.2014 Side 1 av 5 Bærum kommune 1304 SANDVIKA Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Vår dato: 14/198140/TERHAN 14.10.2014 ES/FL 14.12.2014 HØRINGSUTTALELSE KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2015 2030. Innledning Bærum Velforbund

Detaljer

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging Arild Øien, planlegger Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår - gjennom planlegging 1 2 OSLO SKI NESODDEN 3 Oppegård kommune 37 km 2 25 000 innbyggere Urbanisering Fortetting langs

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 14/258-1 Arkivnr.: Saksbehandler: tjenesteleder arealforvaltning, Gunn Elin Rudi ENDRING OG OPPHEVING AV ELDRE REGULERINGSPLANER Hjemmel: Plan- og bygningsloven 12-14 Rådmannens innstilling:

Detaljer

FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR RØYKENVIK

FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR RØYKENVIK Gran kommune mars 2013 FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR RØYKENVIK NB: Høringsfrist: 15. mai 2013 BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER: Denne saken har sin bakgrunn i kommunestyrets sak 59/11, som ble behandlet i møte

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Trondheim i vekst Byomforming og fortettingspolitikk i praksis Foto: Carl-Erik Eriksson Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen Trondheim er attraktiv! Rangeres høyt internasjonalt

Detaljer

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT RINGSAKER KOMMUNE HAMAR KOMMUNE OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT 1. Bakgrunn Målsetting Utredningen skal i utgangspunktet gi grunnlag for

Detaljer

Behov for planer og revisjoner i Hol kommune 2012-2016

Behov for planer og revisjoner i Hol kommune 2012-2016 Vedlegg til kommunal planstrategi 2012-2016 Behov for planer og revisjoner i Hol kommune 2012-2016 Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i Hol kommunestyre 26.08.2010, og den inneholder Hol kommunes 12

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

Hva skjer i Holmen-området? v/per Anders Owren og Tor Arne Midtbø, Asker kommune. Holmen og Landøen vel

Hva skjer i Holmen-området? v/per Anders Owren og Tor Arne Midtbø, Asker kommune. Holmen og Landøen vel Hva skjer i Holmen-området? v/per Anders Owren og Tor Arne Midtbø, Asker kommune Holmen og Landøen vel Fra veikryss til møteplass... Holmen svømmehall ferdig 2017 Landøya ungdomsskole ferdig 2018 Nesbru

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk Sunne kommuners nettverkskonferanse 2013 1 «Sunne kommuner» - 30. mai 2013. Ordfører i Levanger Robert Svarva & Ordfører i Verdal, Bjørn Iversen

Detaljer

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Planprogram Innhold Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet... 1 1 Innledning... 3 1.2 Plankrav... 3 1.3

Detaljer

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07 Orientering om Kommuneplanens arealdel FOLKEMENGDE: AREAL(km2) Innherred samkommune 31980 2193 Levanger kommune 18080 645 Verdal kommune 13900 1548 Målsettinger for Innherred samkommune: bedre tjenester

Detaljer