Barn, unge og nærmiljø. Samværessted Myrsnipa trygghet for alle. Barnefattigdom og konsekvenser: Blir normalt å være utenfor

Transkript

1 brostein Bymisjonsmagasinet 9. årgang juni 2014 TEMA: Barn, unge og nærmiljø Samværessted Myrsnipa trygghet for alle Trygghet, forutsigbarhet og respekt står i sentrum når Line Brenden på Myrsnipa tilrettelegger for samvær. SIDE 6 7 Foto: Irene Lislien Foto: Torbjørn Tandberg Foto: Seema Foto: Torbjørn Tandberg Den usynlige fattigdommen Ikke alle gleder seg til ferien. Gro Talsethagen og Line Brenden hos Kirkens Bymisjon møter mange sterke skjebner. Men også mange lyspunkt. SIDE 3 Barnefattigdom og konsekvenser: Blir normalt å være utenfor Kirkens Bymisjon samlet lederne av Røde Kors, Frelsesarmeen og Blå Kors i Drammen for å diskutere barnefattigdom og for å øke bevisstheten rundt konsekvensene det får for barna på kort og lang sikt. SIDE 4 5 Gjør annerledesheten til en styrke Loveleen Rihel Brenna ble født i India i 1967 og flyttet til Norge i Hun kan mye om grenser og definisjoner på kultur og identitet, og annerledeshet. Hun sier sistnevnte er hennes styrke. Brostein ønsket å høre hennes syn på hvordan alle barn kan ha positive opplevelser fra skoleårene. SIDE 10

2 Hva er din første tanke når du hører ordet fattigdom eller barnefattigdom? Leder Hva har ordet fattigdom med verdens rikeste land å gjøre? Er det ikke et hån mot fattige mennesker i utviklings- og krigsherjede land å snakke om fattigdom i Norge? Alle har vel mat nok? Jeg våger meg til å stille disse spørsmålene fordi jeg tror vi alle har tenkt akkurat dette. Det er vel en naturlig tanke? Ta den med deg mens du leser videre i magasinet du sitter med. Her skal du finne en oppklaring på hva fattigdomsbegrepet innebærer og hvordan fattigdom kommer til uttykk i Norge med et spesielt fokus på barna. Men før du leser videre: Fattigdom handler ikke bare om økonomi, det handler også om forskjeller mellom mennesker. Og hvis du lurer, alle har faktisk ikke nok mat eller nok næringsrik mat. I vårt arbeid snakker vi ofte om symptomene på fattigdom. Symptomer som å føle seg annerledes, isolert, resignert og mange andre lammende følelser. For barna kan disse følelsene bli enda sterkere, ettersom de ofte må jobbe ekstra hardt for å skjule sin annerledeshet i en fase av livet hvor det kollektive er ekstra viktig. Jeg har aldri opplevd noe så sterkt som den lojaliteten et barn har mot sine foreldre, når de gjør alt de kan for å skåne familien sin mot utgifter eller skjule symptomene på fattigdom for andre. Jeg skal prøve meg på enda et utfordrende spørsmål: De som ikke har jobb, tjener nok eller betegnes som fattige kan de ikke takke seg selv? Kan de ikke bare ta seg sammen og jobbe seg opp og frem i livet? mulighetene dine, men også reduserer motivasjonen din, troen på deg selv, livsgnisten din og som gjør at de verdiene og holdningene du har endrer seg. Fattigdom har den effekten på folk. Den lammer og den forsterker andre problemer. Vi må ha en grunnleggende respekt for mennesker i krise, på samme måte som vi har respekt for andre mennesker. Det innebærer ta deres liv på alvor og ta et oppgjør med egne fordommer i møte med annerledeshet. Høre på hvordan andre mennesker har det, tro det beste og holde fast i troen på at mennesker velger det riktige bare forholdene ligger til rette. I Bymisjonen klarer vi ikke alltid å bidra med det som endrer hele livssituasjonen for mennesker, men vi klarer å tilby den støtten og forståelsen som gjør det litt lettere å bevare eller fornye selvrespekt, motivasjon, håp, drømmer og troen på seg selv. Noen ganger klarer vi også mer, men ikke så ofte som vi skulle ønske. Vi trenger din hjelp til å klare det oftere. Først og fremst ved at du gjør det du kan i din hverdag for å redusere folks opplevelse av annerledeshet. God lesning! Vi trenger nye frivillige til våre avdelinger. Klikk deg inn på eller ring Foto: Ingar Holm Dette spørsmålet er vel heller ikke fremmed for mange. Vi møter jo ofte mennesker som klarer seg bra, selv om utgangspunktet deres var dårlig. Mitt spørsmål til deg blir da: Vet du hvordan det oppleves å komme inn i en negativ eller destruktiv spiral i livet? En livssituasjon som ikke bare reduserer Jon-Ivar Windstad Daglig leder i Kirkens Bymisjon Drammen Dette er Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Drammen: Møtestedet Drammen Friminuttet Myrsnipa Aktivitetskafé Oasen Kongsberg FRI Camp Killingen Les mer om våre avdelinger og tilbud på bymisjon.no/drammen KB utvikling Gi Det Videre Brostein - bymisjonsmagasinet i Drammen Stiftelsen Kirkens Bymisjon Drammen PB 1000 Bragernes / Rådhusgata DRAMMEN Tlf: post@skbd.no Stiftelsen Kirkens Bymisjon Drammen ble etablert i Har i dag 47 ansatte og ca. 150 frivillige i Drammen og Kongsberg. Ansvarlig redaktør: Jon-Ivar Windstad Laget av Kirkens Bymisjon Drammen i samarbeid med Godt Sagt kommunikasjon. Opplag

3 Den usynlige fattigdommen Foto: Irene Lislien Det blir fort et fysisk og psykisk helseproblem når man lever på et minimum både når det gjelder penger og overskudd. Å oppleve at man faller utenfor samfunnet går på verdigheten løs. Ikke alle gleder seg til ferien. Gro Talsethagen og Line Brenden hos Kirkens Bymisjon møter mange sterke skjebner. Men også mange lyspunkt. Talsethagen forklarer at dette ikke bare er et økonomisk problem. Det går også på helsa løs. Det blir fort et fysisk og psykisk helseproblem når man lever på et minimum både når det gjelder penger og overskudd. Å oppleve at man faller utenfor samfunnet går på verdigheten løs, sier hun. Gro Talsethagen er leder av Friminuttet, mens Line Brenden jobber med GiDetVidere. De kan fortelle om sterke møter med hverdag og ferie for mange barn og foreldre. En liten jente fortalte meg at hun ønsket seg så sterkt en ferietur i sommer. Men at familien ikke har råd. Derfor gruer hun seg til sommer. En mor jeg snakket med ville så gjerne gi barna noen gode ferieminner. Men hun hadde ikke råd og ingen å besøke, forteller Gro Talsethagen. For mange foreldre er ferien den vanskeligste tiden av alle. Nå som sommeren nærmer seg blir det mange telefoner fra fortvilte foreldre. Flere av de som tidligere har fått støtte til ferie og fritidsaktiviteter, får det ikke lenger på grunn av nedskjæringer. Vanskelige hverdagsforventninger Men det er ikke bare feriene som kan være vanskelige. Mange foreldre sliter også når det gjelder forventninger og krav til dyre hverdagsaktiviteter. I barnehager, på skoler og SFO arrangeres det aktiviteter som for mange kan by på økonomiske utfordringer. Det kan være noe så enkelt som klasseturer, turer til Drammensbadet, bowling, kino eller bursdager. Bursdagsfeiringer på Lekeland, Megazone eller kino blir stadig mer populært. Jeg vet om en mor som sparte i over et halvt år for å kunne ha datterens venner med på Lekeland. Det var ikke noe alternativ å ha 12 jenter hjemme i en liten leilighet med flere småsøsken, sier hun. Den usynlige fattigdommen Line Brenden hos GiDetVidere mener vi må få øynene opp for den usynlige fattigdommen som finnes blant såkalte vanlige folk. Hun viser til at småbarnsfamilier, enslige forsørgere, barnerike familier, personer med innvandrerbakgrunn, sosialhjelpsmottakere og ulike trygde- og stønadsmottakere alle er overrepresentert når det gjelder å ha lav eller manglende inntekt. Det er dyrt å være fattig. Og det gjelder ikke bare økonomisk. Den prisen man betaler ved å bli stående utenfor sosiale og organiserte aktiviteter utenfor fellesskapet er mye større enn den økonomiske kostanden, sier hun. Ingen skal ha kake før alle har fått brød, sa Einar Gerhardsen. På GiDetVidere forsøker Line og de andre ildsjelene å bevare noe av denne tankegangen. Vi deler på det vi har. Ikke bare ting, men også historier, gleder og sorger. Vi ser at de som bruker tiltaket vårt også kommer tilbake når de selv har noe de ikke trenger. De ønsker også å gi videre, sier hun. Må stoppe forbrukskarusellen Begge mener at samfunn har et ansvar for å bremse de stadig økende kravene til pengebruk. Det finnes heldigvis gode ordninger for å hjelpe de som sliter. Med det er ikke nok. Vi må begynne med oss selv. Jeg tror alle vil få det bedre hvis hver enkelt bidrar til å bremse pengegaloppen. Kanskje det også kan gi oss mer overskudd til det som er det viktigste i livet; nemlig hverandre, sier Gro Talsethagen. Utviklingen av barnefattigdom i Drammen Barn som lever under fattigdomsgrensen i Drammen. År Fattige barn ,6 % ,8 % ,4 % ,7 % ,7 % (2.713 barn) På grunn av økningen de seneste årene, antas at over barn i Drammen lever i familier som regnes som fattige i 2013/14. (Bymisjonen)

4 Barnefattigdom og konsekvenser: Blir normalt å være utenfor For barna handler fattigdom først og fremst om manglende mulighet til å delta i aktiviteter på lik linje med andre barn. De faller utenfor deler av det sosiale livet fordi idrett, fødselsdager og skoleturer koster for mye. Slik beskriver Stortinget hva barnefattigdom er. Kirkens Bymisjon ønsker å øke bevisstheten rundt konsekvensene det får for barna på kort og lang sikt, å mangle muligheten til å delta i et samfunn hvor det i økende grad koster penger å vokse opp. Bymisjonen samlet derfor lederne av Røde Kors, Frelsesarmeen og Blå Kors i Drammen for å diskutere temaet. Hvilke utfordringer ser dere at barn møter? Magnus Angeltveit, Blå Kors: Undersøkelser viser at Drammen ligger dårlig an i forhold til barnefattigdom. Ifølge SSB er det mange familier med dårlig økonomi, mange enslige forsørgere og mange med lavt utdanningsnivå, og antall barn som lever i fattigdom øker. Det er et komplisert problem som blir stadig verre ettersom aktiviteter bærer preg av overorganisering. Jon-Ivar Windstad, Kirkens Bymisjon: Vi opplever at barn faller utenfor på mange forskjellige arenaer. I dagens samfunn tar vi det for gitt at alle har datamaskiner, nettilgang og andre kostnadskrevende ressurser. Dette fører til at familier mister muligheten til å delta. De melder seg helt ut og deltar heller ikke på de arenaene som ikke koster noe, og hvor de kunne ha deltatt. Jon Peter Wium, Røde Kors: Det som skjer etter skoletid er en stor utfordring. Det koster for mye å være med på fritidsaktiviteter. Vi opplever at barn kommer til vår leksehjelp, ikke nødvendigvis for å gjøre lekser, men for å få tilgang til datamaskiner, nett, for å møte kompiser og for å få mat. Det bør være en barnerett å få være med på fritidsaktiviteter. Men det er en stor utfordring at aktivitetene i stor grad drives av foreldre for egne barn. Øyfrid Storck, Frelsesarmeen: Til oss kommer det stadig flere innvandrere. I tillegg til at ting koster, møter de også kulturelle utfordringer fordi de skal finne en måte å komme med i fellesskapet på. De med foreldre som tør å be om hjelp klarer seg, men det er slett ikke alle som kommer til det punktet. Hvilke konsekvenser får det på lang sikt? Jon-Ivar Windstad, Kirkens Bymisjon: Ringvirkningene av å ha dårlig råd over tid er mange. Det fører til at barna blir stigmatisert, mobbet, faller utenfor og blir der. Dette gir dem dårlig selvfølelse som det skal mye til å finne tilbake til i voksen alder. For disse barna blir det normalt å være utenfor. De bygger også opp en lojalitet til foreldrene og stiller ingen krav til å få være med på aktiviteter. Jon Peter Wium, Røde Kors: Man tar bort arenaer hvor barn lærer mestring, samt opplevelsen av å vinne og å tape. Dette er en viktig del av barnelærdommen som de ikke får med seg. Dermed står de dårligere rustet som voksne, og blir blant annet dårligere til å takle utfordringer. Dan Storck, Frelsesarmeen: Tenk på det store nettverket vi bygger opp når vi er med på aktiviteter og som vi har glede av både som barn og voksne. Dette går disse barna glipp av. De har også få arenaer hvor de lærer seg å forholde seg til andre mennesker og det å spille på lag med andre. Jon Peter Wium, Røde Kors: Forskning viser at disse problemene går i arv. De bringes videre til neste generasjon og de klarer ikke å bryte seg ut av det. Hva kan gjøres? Magnus Angeltveit, Blå Kors: De som har dårlig råd, har gjerne andre problemer i tillegg. De skal bryte ut av en ond sirkel, og tiltakene må settes inn tidlig. Jeg tror også at det må jobbes langsiktig og systematisk arbeid over tid. Jon-Ivar Windstad, Kirkens Bymisjon: Vi som sitter her bidrar med det vi kan og det skal vi fortsette med. I tillegg tror jeg at det må en generell bevisstgjøring til på at dette er et problem, og oppfordre fellesskapet til å bidra. Skolene må være bevisste på at det er ikke alle som har råd til den skoleturen eller som har datatilgang, og de må derfor lage noen alternative systemer. Øyfrid Storck, Frelsesarmeen: Vi tror også at det er et større fellesskap som må trekkes inn. Det gjelder i form av flere aktører som kommune, helsestasjon, skole og barnehage, men det gjelder også i form av å gjøre flere bevisste på disse utfordringene. Kanskje vi kan få flere til å tilby seg å hjelpe hvis det er noen som aldri er med på aktiviteter, bursdager eller skoleturer. Dan Storck, Frelsesarmeen: Det er ikke så mange som ikke får til noe, men det er mange som ikke får til alt. Hvis vi kan hjelpe de som vil de som gjerne ønsker å være med kan det være en god start. Jon Peter Wium, Røde Kors: Vi forsøker å tenke på samme måte som idrettslag når det gjelder våre aktiviteter. Vi inviterer familier til å være med å bidra, og opplever at ønsket om å bidra med noe positivt er ganske stort hos mange. Det må vi i frivillige organisasjoner være flinke til å utnytte. I tillegg må dette bygges opp under fra politisk hold. Politikerne må fronte betydningen av å få med alle til å bidra. Foto: Torbjørn Tandberg Kirkens Bymisjon samlet lederne av fire organisasjoner for å diskutere konsekvensene av barnefattigdom. F.v. Magnus Angeltveit, Blå Kors, Dan og Øyfrid Storck, Frelsesarmeen, Jon Peter Wium, Røde Kors og Jon-Ivar Windstad, Kirkens Bymisjon.

5 Dette er organisasjonenes tiltak for barn og unge Kirkens Bymisjon GiDetVidere Nettløsning og lager som skal bidra til at barn i alderen 0 18 år får tilgang på brukte klær og utstyr, slik at de kan delta i hverdagslige, organiserte og sosiale aktiviteter. Myrsnipa samværsted Tilrettelegging av samvær mellom barn og deres foreldre i trygge og barnevennlige omgivelser. Camp Killingen Feriekoloni og sjøcamp/sjøleir i sommerferien for barn fra 8 til 12 år. Friminuttet Fritidstilbud for barn som trenger litt ekstra. Her får de middag, leksehjelp og gjør aktiviteter ute og inne. Røde Kors Barnas Røde Kors Aktivitetstilbud som skal sørge for at barn får en trygg og god oppvekst. Barn som ikke har anledning til å delta i organiserte aktiviteter skal få et spennende tilbud. Leksehjelp Elever får bistand med skolearbeid etter skoletid. Dette er en møteplass hvor frivillige leksehjelpere legger til rette for motivasjon, mestring og et godt læringsmiljø. Ferie for alle Gratis ferietilbud til familier som strever økonomisk. På denne måten får familien muligheten til å dele gode opplevelser og skape gode minner sammen. Aktivitetsfond Bymisjonen har et fond hvor familier kan søke om bidrag til å dekke aktivitetskontingenter o.l. Oasen Oasen er et fritids- og leksehjelptilbud for ungdom på Fjell. Blå Kors Barnas stasjon Et trygt møtested hvor barn og foreldre kan oppleve støtte, mestring og fine stunder. Dette er et tilbud til alle barn mellom 0 og 8 år, og Blå Kors gir også tilbud til de som venter barn. Tilbudet skal være psykisk helsefremmende og skal styrke barn og unges oppvekstsvilkår. Familier kan ukentlig komme på samtaler, som for eksempel lunsj eller middag, eller være med på tur. Det arrangeres også aktiviteter utenom de ukentlige samtaletidspunktene. Frelsesarmeen Babysang Sanggruppe for barn opptil ett år. Jungeldyra Sanggruppe for barn mellom 1 og 5 år. Mikk og mekk Fritidsgruppe for barn fra 2. klasse som ikke er så glad i å synge, men som liker å leke og lage ting. FA-kids Barnekor for alderen 6 år og oppover. Familiespeiding Speidertilbud til hele familien hvor voksne og barn oppdager naturen, leker og lager mat sammen.

6 Myrsnipa trygghet for alle Trygghet, forutsigbarhet og respekt står i sentrum når Line Brenden på Myrsnipa tilrettelegger for samvær. Myrsnipa samværssted er et nyåpnet tilbud hos Kirkens Bymisjon. Her kan barn og foreldre som er avhengige av samvær med tilsyn, møtes i omgivelser som til nå ikke har vært tilgjengelig i Drammen. Det kan dreie seg om foreldre med rusproblemer, foreldre som sitter i fengsel, omsorgssvikt eller andre grunner til at barn og foreldre ikke bor sammen og trenger samvær med tilsyn. Men de fleste barn har behov, nytte og glede av å ha kontakt med sine foreldre selv i vanskelige og konfliktfylte familiesituasjoner. Line Brenden ved Myrsnipa forklarer at mange samvær ikke fungerte på en tilfredsstillende måte. De var dårlig tilrettelagt, og foregikk i unaturlige settinger som for eksempel kaféer, parker og fastfoodrestauranter. På Myrsnipa er hele ideen at barna og foreldrene skal kunne gjøre det samme som de ville gjort hjemme. Respekt i sentrum Hun mener det er noen elementer som er viktige for å legge en god ramme omkring samværet. Vi setter barnet i sentrum. Men samtidig er det viktig at foreldrenes myndighet, integritet og selvfølelse blir ivaretatt. Respekt er veldig viktig for oss. Det gjelder respekt for barnet, for foreldre og for eventuelle fosterforeldre. Dette er vanskelig for alle parter, og det må vi ha respekt for, sier hun. Et annet bærende element er forutsigbarhet. Forutsigbarhet gir trygghet. Trygghet fra første samvær på Mysnipa er veldig viktig for oss. Derfor legger Fosterfar: Etter jenta hadde vært på besøk hos dere før første planlagte samvær, var det første gang hun turte å si selv at hun gledet seg til å se foreldrene, men at hun gruet seg til å si ha det. Når dere i tillegg tar dette på alvor og lager en god og forutsigbar plan for avslutningen som alle vet om, kunne det egentlig ikke blitt bedre Sagt av jente 11 år: Neste gang jeg skal møte pappa vil jeg være der. De hadde til og med kameraer der, selv om de ikke brukte de på meg da Det gjorde at jeg følte meg trygg. Sagt av jente 8 år: Jeg vil alltid at jeg møter og sier ha det til mamma og pappa på Myrsnipa, selv om vi kanskje skal ut en tur. Sagt av saksbehandler i kommunen: Hos dere er alt forberedt, tilrettelagt og gjennomført. På Myrsnipa er det trygge rammer, og det merker barna. Dere hører og ser barnet, og det gjør at de også føler seg trygge. Det er intensjonen når barneverntjenesten velger å ha samvær på Myrsnipa. Alt er liksom så proft! Det er godt for meg som saksbehandler å vite. Å få til gode samvær er tidskrevende.

7 Dette er Myrsnipa Myrsnipa samværssted er Kirkens Bymisjons tiltak som legger til rette for trygge og gode samvær mellom barn og deres foreldre. Myrsnipa tilbyr tilrettelegging av samvær i barnevennlige omgivelser i leiligheter som er hjemmekoselige, trygge og nøytrale. Myrsnipa har kvalifiserte ansatte som fører tilsyn og skriver samværsrapporter der dette etterspørres, og gir veiledning til foreldre og andre omsorgspersoner samt samtaler med barn og foreldre i forkant og/eller etterkant av samvær. Samværene betales av vi stor vekt på planlegging. Vi planlegger hvordan samværene skal foregå, hvem som kommer og går, når og hvordan barna skal kunne si fra hvis de ikke har det bra eller er ukomfortable på noen måte, fortsetter Line Brenden. De to leilighetene på Myrsnipa er innredet mest mulig lik en vanlig leilighet. Men for å gi trygghet er de utstyrt med kameraer og mikrofoner. I den ene er det også et enveisspeil. Det kan virke kunstig, men i praksis betyr dette at samværet barneverntjenesten, sosialtjenesten, familivernkontorene eller annen offentlig instans. Så vanlig som mulig På Myrsnipa har de ulike teknikker for å gjøre det lettere for barna å klare å si fra hvis noe er vanskelig. Da kan det hjelpe å bruke hånd-dukkene Henrik og Oda, tommel opp eller tommel ned, rødt eller grønt kort. kan foregå med så lite innblanding og i så trygge og naturlige omgivelser som mulig. Foto: Torbjørn Tandberg Tilsvarende tilbud finnes også i Oslo, Tønsberg, Trondheim og Bergen. Sagt av besteforeldre: Dette er nå et greit sted å være, og du er behagelig å ha rundt når ting først er som de er Sagt av beredskapsmor: Jeg har ofte fungert som tilsynsfører selv når barn har bodd hos meg. Det er ikke alltid like lett, for det er mange vanskelige situasjoner man kan komme opp i. Å sette grenser, eller avvise en forelder eller annen familie, gjør ikke akkurat at samarbeidet alltid blir godt i fortsettelsen. Det er heller ikke godt for barnet, at jeg som dets omsorgsperson avviser en forelder som barnet på tross av alt er veldig glad i. Det å ha en nøytral tredje person til stede, slik at jeg kun kan fungere som trygghetsbase for barnet er en lettelse. Sagt av foreldre: Så deilig at noen endelig hører på oss, og at vi har en person å forholde oss til. Her er det skikkelig fint, og tenk at vi skal få gå og bade med jenta vår! Det har vi hatt lyst til veldig lenge. Fostermor: Hun sa at hun følte seg trygg. Det er første gang jeg har hørt at hun har turt å spørre pappa så direkte spørsmål.

8 De som faller utenfor Kirkens Bymisjon har møtt én av de familiene som faller utenfor velstands- Norge. Det verste er å skuffe barna, sier foreldreparet. Egen bolig, bil og ferier er selvfølgeligheter for de fleste. De voksne er i jobb, og barna deltar på fritidsaktiviteter. Man feirer høytider, merkedager og bursdager, går på kino, restaurant og drar på badet sammen. Men for noen er virkeligheten en ganske annen. Et karneval på skolen eller en bursdagsinvitasjon er kilden til store økonomiske bekymringer. Noen ganger har man rett og slett ikke råd. Kirkens Bymisjon har møtt en familie hvor dette er hverdagen. Den tunge hverdagen Det er en varm sommerdag i Drammen. Et par møter oss utenfor huset de leier. De har to barn; ett i ungdomsskolen og ett i barneskolen. De ser ut som to helt vanlige voksne mennesker, men de har en annen virkelighet enn de fleste. Omstendigheter har gjort at de begge delvis har falt ut av arbeidslivet og lever på stønad fra NAV. De beskriver en hverdag hvor barna ofte blir skuffet og hvor drømmene stadig krymper. Sist vi var ute og spiste sammen var i fjor sommer. Den eldste jenta på 14 kikket på menyen og lette etter den rimeligste retten. Et barn skal ikke behøve å bekymre seg for familiens økonomi. Bekymringene over hvordan å få endene til å møtes kan noen ganger ta overhånd. Jeg orker ikke helt å ta virkeligheten innover meg. Det blir til at man lever litt i en boble. Tidligere tok vi en dag av gangen, nå tar vi en time av gangen. Foreldrene forteller at barna har sluttet å spørre om ting fordi de vet at familien ikke har råd. Det er vanskelig når barnet ditt ikke lenger spør om ting. Da hadde det vært mye bedre med litt mas. Forskjells-Norge De opplever å falle utenfor det gode selskap av de som har råd til hverdagsgleder. Det virker som om forskjellene i samfunnet bare blir større enten har man mye eller ingenting. Å ikke kunne la barna dine delta på aktiviteter, arrangementer og turer er vanskelig. Det er tøft å ikke kunne være som alle andre. Det ligger en usagt forventning under om at alle kan delta. Men det er vanskelig å be om hjelp. Det føles nedverdigende. Man vil helst klare seg selv, og det er tøft å ikke få til ting som andre tar for gitt. Det er ikke lett å være voksen og skulle be om penger så barna dine får mat i helgen. De vanskelig feriene Mange ungdomsskoler arrangerer turer til land som Tyskland eller Polen hvor kostnadene dekkes via elevbetaling. Vi fikk beskjed om kostnadene for noen år siden, og da tenkte vi jo at dette skulle gå i orden. Men når NAV er hovedinntektskilden, opptjenes det ikke rettigheter til feriepenger. Dagliglivet sluker alt som kommer inn, og det finnes ingenting å legge til side. Turen står for døren, men datteren vår må bli hjemme. Det var en tung avgjørelse, men vi kunne ikke prioritere dette fremfor husleie. Skyldfølelsen av å ekskludere barna er det tyngste. Heldigvis blir det det likevel ferie for datteren i sommer. Helsesøster på skolen har bidratt med hjelp til å søke alternativt ferietilbud. Drømmer om kjærestetid Får man anledning til å være kjærester oppe i dette? Vi er grunnleggende glad i hverandre, og dagene våre består også av mange små øyeblikk vi setter stor pris på. De små gledene setter vi nok høyere enn mange andre, ikke minst som familie. Men vi drømmer om å kunne reise bort noen dager bare nyte og glemme for en liten periode. Noen ganger kommer det glimt av magi i hverdagen, og små drømmer går i oppfyllelse. Én av samarbeidspartnerne til Kirkens Bymisjon har bidratt med et hotellopphold for familien. Det hjelper å hjelpe og det gir mye for begge parter; både den som bidrar og den som mottar. Bekymringene over hvordan å få endene til å møtes kan noen ganger ta overhånd. Jeg orker ikke helt å ta virkeligheten innover meg.

9 De små gledene setter vi nok høyere enn mange andre, ikke minst som familie. Men vi drømmer om å kunne reise bort noen dager bare nyte og glemme for en liten periode. Å ikke kunne la barna dine delta på aktiviteter, arrangementer og turer er vanskelig. Det er tøft å ikke kunne være som alle andre. Det ligger en usagt forventning under om at alle kan delta.

10 Lovelin Gjør annerledesheten til en styrke Loveleen Rihel Brenna ble født i India i 1967 og flyttet til Norge i Hun kan mye om grenser og definisjoner på kultur og identitet, og annerledeshet. Hun sier sistnevnte er hennes styrke. Det har blant annet Foreldreutvalget for grunnopplæringen og Kvinnepanelet for Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet fått erfare hvor hun har vært leder. Nylig holdt Brenna foredrag i Drammen for Kirkens Bymisjon og deres samarbeidspartnere, og Brostein ønsket å høre hennes syn på hvordan alle barn kan ha positive opplevelser fra skoleårene. Hvordan vil du beskrive de kulturelle og eventuelt flerkulturelle utfordringene i dagens skole? Når flerkulturell virkelighet, eller mangfold, blir beskrevet som en utfordring, har vi en utfordring. Skolens flerkulturelle virkelighet skal defineres som fremtidens kompetanser, ressurser og ferdigheter som vil gjøre morgendagens arbeidskraft klare for å møte en global og mangfoldig virkelighet. Dessverre har vi et språk som er problemorientert, ikke ressursorientert. Språket vårt definerer elever, og dermed også tiltak som settes igang for å møte denne elevgruppen. Påvirker foreldrenes økonomi og livssituasjon læring og deltakelse i aktiviteter i skolens regi? Foreldrenes økonomi har stor påvirkning på barn. Deltakelse i aktiviteter som koster penger, som aktivitetsskolen/sfo, leirskole og bursdagsselskaper kan være en økonomisk belastning for mange familier. Selv om skolen skal følge gratisprinsippet, påvirker disse aktivitetene elevene. Familier med lav inntekt og mange barn er spesielt utsatt. Hvordan bør skolen brukes som sosial arena for foreldre og barn? Skolen er en viktig sosial arena, hvor vennskapsbånd knyttes, elever utvikler sosialkompetanse i én til én relasjon og i gruppesituasjon. Det vil si at elevene utvikler kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør dem i stand til å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner. En viktig del av elevenes oppvekst og læring er nettverket foreldrene i klassen bygger seg i mellom. Når foreldrene kjenner hverandre, skaper de gode rammer rundt barna. Foreldresamarbeid kan også være preventivt mot mobbing på skolen. Hvordan opplever foreldre møtet med skoleverket om man ikke er som alle andre? Uavhengig av bakgrunn vil skolens språk, holdninger til foreldrenes og elevens annerledeshet, og foreldrenes syn på lærere påvirke kvaliteten i møte mellom hjem og skole. Noen foreldre har tillit til læreren og skolen, mens andre har motsatte erfaringer med dårlig dialog og barn som sliter med å finne sin plass på skolen. Disse faktorene vil påvirke om foreldre føler seg inkludert eller ekskludert fra fellesskapet. Har du noen praktiske råd til Foreldreutvalget (FAU)? Skap gode arenaer for felles aktivitet hvor alle foreldre kan bli involvert og bidra. Også de som snakker minst og som kanskje ikke er aktive på skolen. Ofte ligger det mange skjulte ressurser hos foreldrene som skolen, eller FAU, ikke oppdager fordi foreldrene blir definert som ressurssvake. Det er viktig at FAU er bevisst på hvordan begrepene ressurssterke og ressursvake foreldre påvirker samspillet mellom foreldre og skolen. Foto: Seema

11 gatepresten Kirkens Bymisjon i Drammen er så heldig at flere bedrifter ønsker å bidra Kirkens Bymisjon i Drammen har en god standing i forhold til samarbeid med det lokale næringslivet. Flere store avtaler er inngått på ulike nivåer. Ønsker din bedrift å inngå en samarbeidsavtale med oss eller få mer informasjon rundt de ulike avtalene, kan du kontakte Jon Dahl på tlf eller e-post jon.dahl@skbd.no. Kirkens Bymisjon Drammen ønsker å rette en takk til alle våre samarbeidspartnere: Barn må få utvikle sin egenverdi Barn, som tidligere ble betraktet som foreldrenes eiendom, anerkjennes nå som fullverdige mennesker med egne rettigheter som samfunnet har særlige forpliktelser overfor. Derfor er det viktig å støtte aktiviteter og møteplasser som hjelper barna til fullt og helt å utvikle sin egenverdi. Alle barn har rett til kvalitetssikret utdanning og oppvekst. Hovedsamarbeidspartnere Samarbeidspartnere Jesus tok dette på alvor. Det han hadde å si gjaldt også barna, ja, han uttrykte klart at fremtiden lå i barna. De tok imot hans utdanning på en måte som andre voksne ikke klarte. Han brukte dem som eksempel til de andre voksne. Støttepartnere KHJ-Invest a.s La de små barna komme til meg, hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal ikke komme inn i det. (Lukas evangelium kapittel 18 vers 16b-17). Det er noe å tenke på at også vår fremtid ligger i barna. Derfor er det viktig, ikke bare for barna, men for alle at vi har kvalitet og gode verdier med oss i arbeidet med barn og ungdom. For Kirkens Bymisjon er det viktig å jobbe for barn og unges oppvekstvilkår, for å bygge fremtiden og skape et godt samfunn. Kjell Arild Johansen Andre støttepartnere Samarbeidspartnere Camp Killingen Et lite bidrag kan bety mye for noen Ønsker du å gi en engangsgave til Bymisjonens arbeid i Drammen, da hjelper du oss å gi andre en mulighet. Kanskje blir det til en god opplevelse for barn, eller en helgetur for en av våre gjester. Alt du gir blir brukt i Drammen! Vår gavekonto er:

12 #denfølelsen #denfølelsen understreker ofte folk sin vellykkethet og gode opplevelser. Er det ikke mange i vårt samfunn som sliter med bivirkningene av dette fenomenet, og som vil oppleve og beskrive #denfølelsen på en annen måte når: Fattigdom kan være når du ikke kan kjøpe mat som er sunn for barna dine fordi det er for dyrt. Du later som om du liker alt det billigste, mens du regner sammen totalsummen i hodet før du går til kassen. Fattigdom kan være når du lar være å spise for at maten skal strekke lenger, og barna ikke skal merke at det snart er slutt på pengene. Du sier bare at du ikke er sulten akkurat nå. Fattigdom kan være når du lurer på hvorfor barnet på lekeplassen går i gummistøvler når det faktisk er minusgrader ute. Fattigdom kan være når du ikke har råd til å gå til legen, fordi du ikke vet om du klarer å betale egenandelen, og fordi du vet at legen kommer til å si at du må ta medisiner. Medisin er dyrt, så du bare lever med plagene dine. Fattigdom kan være når du ser skuffelsen i øynene på barna dine når du må si at de ikke kan delta i helt vanlige aktiviteter som fotball. Du har hverken råd til utstyr eller kontingent. Fattigdom kan være når barnet ditt sier at hun ikke vil gå i bursdag fordi du skal slippe å bekymre deg for å kjøpe gave. Fattigdom kan være når barna dine er utfryst fra venneflokken fordi det ikke er kult å bruke arveklær som ikke har riktig merke og er nye. Fattigdom kan være når nabogutten forklarer at han ikke gidder å konfirmere seg fordi det er så innmari kjedelig undervisning. Fattigdom kan være venninnen din som sier hun ikke kan være med ut å spise fordi hun har en annen avtale som hun ikke kan forskyve. Når du ringer henne senere, har hun skrudd av telefonen og gjort seg utilgjengelig. Fattigdom er når alt dette og mye mer går over lang tid. #vedvarende Det gir deg #denfølelsen! #uverdig Du føler deg mindre og mindre verdt som menneske. #ensom Du vet ikke om du orker å smile mer. #håpløshet Du slutter å ha håp og drømmer for din egen fremtid. #motløshet Det er ikke lenger de andre som ekskluderer deg, men du ekskluderer deg selv. #fortvilelse Barna dine har sluttet å spørre eller forvente at de kan delta i eller få noe som koster penger. #nedslående Når man lever i fattigdom har en ikke mulighet for å bestemme over egen livssituasjon! #resignasjon #denfølelsen