Barn, unge og nærmiljø. Samværessted Myrsnipa trygghet for alle. Barnefattigdom og konsekvenser: Blir normalt å være utenfor

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Barn, unge og nærmiljø. Samværessted Myrsnipa trygghet for alle. Barnefattigdom og konsekvenser: Blir normalt å være utenfor"

Transkript

1 brostein Bymisjonsmagasinet 9. årgang juni 2014 TEMA: Barn, unge og nærmiljø Samværessted Myrsnipa trygghet for alle Trygghet, forutsigbarhet og respekt står i sentrum når Line Brenden på Myrsnipa tilrettelegger for samvær. SIDE 6 7 Foto: Irene Lislien Foto: Torbjørn Tandberg Foto: Seema Foto: Torbjørn Tandberg Den usynlige fattigdommen Ikke alle gleder seg til ferien. Gro Talsethagen og Line Brenden hos Kirkens Bymisjon møter mange sterke skjebner. Men også mange lyspunkt. SIDE 3 Barnefattigdom og konsekvenser: Blir normalt å være utenfor Kirkens Bymisjon samlet lederne av Røde Kors, Frelsesarmeen og Blå Kors i Drammen for å diskutere barnefattigdom og for å øke bevisstheten rundt konsekvensene det får for barna på kort og lang sikt. SIDE 4 5 Gjør annerledesheten til en styrke Loveleen Rihel Brenna ble født i India i 1967 og flyttet til Norge i Hun kan mye om grenser og definisjoner på kultur og identitet, og annerledeshet. Hun sier sistnevnte er hennes styrke. Brostein ønsket å høre hennes syn på hvordan alle barn kan ha positive opplevelser fra skoleårene. SIDE 10

2 Hva er din første tanke når du hører ordet fattigdom eller barnefattigdom? Leder Hva har ordet fattigdom med verdens rikeste land å gjøre? Er det ikke et hån mot fattige mennesker i utviklings- og krigsherjede land å snakke om fattigdom i Norge? Alle har vel mat nok? Jeg våger meg til å stille disse spørsmålene fordi jeg tror vi alle har tenkt akkurat dette. Det er vel en naturlig tanke? Ta den med deg mens du leser videre i magasinet du sitter med. Her skal du finne en oppklaring på hva fattigdomsbegrepet innebærer og hvordan fattigdom kommer til uttykk i Norge med et spesielt fokus på barna. Men før du leser videre: Fattigdom handler ikke bare om økonomi, det handler også om forskjeller mellom mennesker. Og hvis du lurer, alle har faktisk ikke nok mat eller nok næringsrik mat. I vårt arbeid snakker vi ofte om symptomene på fattigdom. Symptomer som å føle seg annerledes, isolert, resignert og mange andre lammende følelser. For barna kan disse følelsene bli enda sterkere, ettersom de ofte må jobbe ekstra hardt for å skjule sin annerledeshet i en fase av livet hvor det kollektive er ekstra viktig. Jeg har aldri opplevd noe så sterkt som den lojaliteten et barn har mot sine foreldre, når de gjør alt de kan for å skåne familien sin mot utgifter eller skjule symptomene på fattigdom for andre. Jeg skal prøve meg på enda et utfordrende spørsmål: De som ikke har jobb, tjener nok eller betegnes som fattige kan de ikke takke seg selv? Kan de ikke bare ta seg sammen og jobbe seg opp og frem i livet? mulighetene dine, men også reduserer motivasjonen din, troen på deg selv, livsgnisten din og som gjør at de verdiene og holdningene du har endrer seg. Fattigdom har den effekten på folk. Den lammer og den forsterker andre problemer. Vi må ha en grunnleggende respekt for mennesker i krise, på samme måte som vi har respekt for andre mennesker. Det innebærer ta deres liv på alvor og ta et oppgjør med egne fordommer i møte med annerledeshet. Høre på hvordan andre mennesker har det, tro det beste og holde fast i troen på at mennesker velger det riktige bare forholdene ligger til rette. I Bymisjonen klarer vi ikke alltid å bidra med det som endrer hele livssituasjonen for mennesker, men vi klarer å tilby den støtten og forståelsen som gjør det litt lettere å bevare eller fornye selvrespekt, motivasjon, håp, drømmer og troen på seg selv. Noen ganger klarer vi også mer, men ikke så ofte som vi skulle ønske. Vi trenger din hjelp til å klare det oftere. Først og fremst ved at du gjør det du kan i din hverdag for å redusere folks opplevelse av annerledeshet. God lesning! Vi trenger nye frivillige til våre avdelinger. Klikk deg inn på eller ring Foto: Ingar Holm Dette spørsmålet er vel heller ikke fremmed for mange. Vi møter jo ofte mennesker som klarer seg bra, selv om utgangspunktet deres var dårlig. Mitt spørsmål til deg blir da: Vet du hvordan det oppleves å komme inn i en negativ eller destruktiv spiral i livet? En livssituasjon som ikke bare reduserer Jon-Ivar Windstad Daglig leder i Kirkens Bymisjon Drammen Dette er Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Drammen: Møtestedet Drammen Friminuttet Myrsnipa Aktivitetskafé Oasen Kongsberg FRI Camp Killingen Les mer om våre avdelinger og tilbud på bymisjon.no/drammen KB utvikling Gi Det Videre Brostein - bymisjonsmagasinet i Drammen Stiftelsen Kirkens Bymisjon Drammen PB 1000 Bragernes / Rådhusgata DRAMMEN Tlf: Stiftelsen Kirkens Bymisjon Drammen ble etablert i Har i dag 47 ansatte og ca. 150 frivillige i Drammen og Kongsberg. Ansvarlig redaktør: Jon-Ivar Windstad Laget av Kirkens Bymisjon Drammen i samarbeid med Godt Sagt kommunikasjon. Opplag

3 Den usynlige fattigdommen Foto: Irene Lislien Det blir fort et fysisk og psykisk helseproblem når man lever på et minimum både når det gjelder penger og overskudd. Å oppleve at man faller utenfor samfunnet går på verdigheten løs. Ikke alle gleder seg til ferien. Gro Talsethagen og Line Brenden hos Kirkens Bymisjon møter mange sterke skjebner. Men også mange lyspunkt. Talsethagen forklarer at dette ikke bare er et økonomisk problem. Det går også på helsa løs. Det blir fort et fysisk og psykisk helseproblem når man lever på et minimum både når det gjelder penger og overskudd. Å oppleve at man faller utenfor samfunnet går på verdigheten løs, sier hun. Gro Talsethagen er leder av Friminuttet, mens Line Brenden jobber med GiDetVidere. De kan fortelle om sterke møter med hverdag og ferie for mange barn og foreldre. En liten jente fortalte meg at hun ønsket seg så sterkt en ferietur i sommer. Men at familien ikke har råd. Derfor gruer hun seg til sommer. En mor jeg snakket med ville så gjerne gi barna noen gode ferieminner. Men hun hadde ikke råd og ingen å besøke, forteller Gro Talsethagen. For mange foreldre er ferien den vanskeligste tiden av alle. Nå som sommeren nærmer seg blir det mange telefoner fra fortvilte foreldre. Flere av de som tidligere har fått støtte til ferie og fritidsaktiviteter, får det ikke lenger på grunn av nedskjæringer. Vanskelige hverdagsforventninger Men det er ikke bare feriene som kan være vanskelige. Mange foreldre sliter også når det gjelder forventninger og krav til dyre hverdagsaktiviteter. I barnehager, på skoler og SFO arrangeres det aktiviteter som for mange kan by på økonomiske utfordringer. Det kan være noe så enkelt som klasseturer, turer til Drammensbadet, bowling, kino eller bursdager. Bursdagsfeiringer på Lekeland, Megazone eller kino blir stadig mer populært. Jeg vet om en mor som sparte i over et halvt år for å kunne ha datterens venner med på Lekeland. Det var ikke noe alternativ å ha 12 jenter hjemme i en liten leilighet med flere småsøsken, sier hun. Den usynlige fattigdommen Line Brenden hos GiDetVidere mener vi må få øynene opp for den usynlige fattigdommen som finnes blant såkalte vanlige folk. Hun viser til at småbarnsfamilier, enslige forsørgere, barnerike familier, personer med innvandrerbakgrunn, sosialhjelpsmottakere og ulike trygde- og stønadsmottakere alle er overrepresentert når det gjelder å ha lav eller manglende inntekt. Det er dyrt å være fattig. Og det gjelder ikke bare økonomisk. Den prisen man betaler ved å bli stående utenfor sosiale og organiserte aktiviteter utenfor fellesskapet er mye større enn den økonomiske kostanden, sier hun. Ingen skal ha kake før alle har fått brød, sa Einar Gerhardsen. På GiDetVidere forsøker Line og de andre ildsjelene å bevare noe av denne tankegangen. Vi deler på det vi har. Ikke bare ting, men også historier, gleder og sorger. Vi ser at de som bruker tiltaket vårt også kommer tilbake når de selv har noe de ikke trenger. De ønsker også å gi videre, sier hun. Må stoppe forbrukskarusellen Begge mener at samfunn har et ansvar for å bremse de stadig økende kravene til pengebruk. Det finnes heldigvis gode ordninger for å hjelpe de som sliter. Med det er ikke nok. Vi må begynne med oss selv. Jeg tror alle vil få det bedre hvis hver enkelt bidrar til å bremse pengegaloppen. Kanskje det også kan gi oss mer overskudd til det som er det viktigste i livet; nemlig hverandre, sier Gro Talsethagen. Utviklingen av barnefattigdom i Drammen Barn som lever under fattigdomsgrensen i Drammen. År Fattige barn ,6 % ,8 % ,4 % ,7 % ,7 % (2.713 barn) På grunn av økningen de seneste årene, antas at over barn i Drammen lever i familier som regnes som fattige i 2013/14. (Bymisjonen)

4 Barnefattigdom og konsekvenser: Blir normalt å være utenfor For barna handler fattigdom først og fremst om manglende mulighet til å delta i aktiviteter på lik linje med andre barn. De faller utenfor deler av det sosiale livet fordi idrett, fødselsdager og skoleturer koster for mye. Slik beskriver Stortinget hva barnefattigdom er. Kirkens Bymisjon ønsker å øke bevisstheten rundt konsekvensene det får for barna på kort og lang sikt, å mangle muligheten til å delta i et samfunn hvor det i økende grad koster penger å vokse opp. Bymisjonen samlet derfor lederne av Røde Kors, Frelsesarmeen og Blå Kors i Drammen for å diskutere temaet. Hvilke utfordringer ser dere at barn møter? Magnus Angeltveit, Blå Kors: Undersøkelser viser at Drammen ligger dårlig an i forhold til barnefattigdom. Ifølge SSB er det mange familier med dårlig økonomi, mange enslige forsørgere og mange med lavt utdanningsnivå, og antall barn som lever i fattigdom øker. Det er et komplisert problem som blir stadig verre ettersom aktiviteter bærer preg av overorganisering. Jon-Ivar Windstad, Kirkens Bymisjon: Vi opplever at barn faller utenfor på mange forskjellige arenaer. I dagens samfunn tar vi det for gitt at alle har datamaskiner, nettilgang og andre kostnadskrevende ressurser. Dette fører til at familier mister muligheten til å delta. De melder seg helt ut og deltar heller ikke på de arenaene som ikke koster noe, og hvor de kunne ha deltatt. Jon Peter Wium, Røde Kors: Det som skjer etter skoletid er en stor utfordring. Det koster for mye å være med på fritidsaktiviteter. Vi opplever at barn kommer til vår leksehjelp, ikke nødvendigvis for å gjøre lekser, men for å få tilgang til datamaskiner, nett, for å møte kompiser og for å få mat. Det bør være en barnerett å få være med på fritidsaktiviteter. Men det er en stor utfordring at aktivitetene i stor grad drives av foreldre for egne barn. Øyfrid Storck, Frelsesarmeen: Til oss kommer det stadig flere innvandrere. I tillegg til at ting koster, møter de også kulturelle utfordringer fordi de skal finne en måte å komme med i fellesskapet på. De med foreldre som tør å be om hjelp klarer seg, men det er slett ikke alle som kommer til det punktet. Hvilke konsekvenser får det på lang sikt? Jon-Ivar Windstad, Kirkens Bymisjon: Ringvirkningene av å ha dårlig råd over tid er mange. Det fører til at barna blir stigmatisert, mobbet, faller utenfor og blir der. Dette gir dem dårlig selvfølelse som det skal mye til å finne tilbake til i voksen alder. For disse barna blir det normalt å være utenfor. De bygger også opp en lojalitet til foreldrene og stiller ingen krav til å få være med på aktiviteter. Jon Peter Wium, Røde Kors: Man tar bort arenaer hvor barn lærer mestring, samt opplevelsen av å vinne og å tape. Dette er en viktig del av barnelærdommen som de ikke får med seg. Dermed står de dårligere rustet som voksne, og blir blant annet dårligere til å takle utfordringer. Dan Storck, Frelsesarmeen: Tenk på det store nettverket vi bygger opp når vi er med på aktiviteter og som vi har glede av både som barn og voksne. Dette går disse barna glipp av. De har også få arenaer hvor de lærer seg å forholde seg til andre mennesker og det å spille på lag med andre. Jon Peter Wium, Røde Kors: Forskning viser at disse problemene går i arv. De bringes videre til neste generasjon og de klarer ikke å bryte seg ut av det. Hva kan gjøres? Magnus Angeltveit, Blå Kors: De som har dårlig råd, har gjerne andre problemer i tillegg. De skal bryte ut av en ond sirkel, og tiltakene må settes inn tidlig. Jeg tror også at det må jobbes langsiktig og systematisk arbeid over tid. Jon-Ivar Windstad, Kirkens Bymisjon: Vi som sitter her bidrar med det vi kan og det skal vi fortsette med. I tillegg tror jeg at det må en generell bevisstgjøring til på at dette er et problem, og oppfordre fellesskapet til å bidra. Skolene må være bevisste på at det er ikke alle som har råd til den skoleturen eller som har datatilgang, og de må derfor lage noen alternative systemer. Øyfrid Storck, Frelsesarmeen: Vi tror også at det er et større fellesskap som må trekkes inn. Det gjelder i form av flere aktører som kommune, helsestasjon, skole og barnehage, men det gjelder også i form av å gjøre flere bevisste på disse utfordringene. Kanskje vi kan få flere til å tilby seg å hjelpe hvis det er noen som aldri er med på aktiviteter, bursdager eller skoleturer. Dan Storck, Frelsesarmeen: Det er ikke så mange som ikke får til noe, men det er mange som ikke får til alt. Hvis vi kan hjelpe de som vil de som gjerne ønsker å være med kan det være en god start. Jon Peter Wium, Røde Kors: Vi forsøker å tenke på samme måte som idrettslag når det gjelder våre aktiviteter. Vi inviterer familier til å være med å bidra, og opplever at ønsket om å bidra med noe positivt er ganske stort hos mange. Det må vi i frivillige organisasjoner være flinke til å utnytte. I tillegg må dette bygges opp under fra politisk hold. Politikerne må fronte betydningen av å få med alle til å bidra. Foto: Torbjørn Tandberg Kirkens Bymisjon samlet lederne av fire organisasjoner for å diskutere konsekvensene av barnefattigdom. F.v. Magnus Angeltveit, Blå Kors, Dan og Øyfrid Storck, Frelsesarmeen, Jon Peter Wium, Røde Kors og Jon-Ivar Windstad, Kirkens Bymisjon.

5 Dette er organisasjonenes tiltak for barn og unge Kirkens Bymisjon GiDetVidere Nettløsning og lager som skal bidra til at barn i alderen 0 18 år får tilgang på brukte klær og utstyr, slik at de kan delta i hverdagslige, organiserte og sosiale aktiviteter. Myrsnipa samværsted Tilrettelegging av samvær mellom barn og deres foreldre i trygge og barnevennlige omgivelser. Camp Killingen Feriekoloni og sjøcamp/sjøleir i sommerferien for barn fra 8 til 12 år. Friminuttet Fritidstilbud for barn som trenger litt ekstra. Her får de middag, leksehjelp og gjør aktiviteter ute og inne. Røde Kors Barnas Røde Kors Aktivitetstilbud som skal sørge for at barn får en trygg og god oppvekst. Barn som ikke har anledning til å delta i organiserte aktiviteter skal få et spennende tilbud. Leksehjelp Elever får bistand med skolearbeid etter skoletid. Dette er en møteplass hvor frivillige leksehjelpere legger til rette for motivasjon, mestring og et godt læringsmiljø. Ferie for alle Gratis ferietilbud til familier som strever økonomisk. På denne måten får familien muligheten til å dele gode opplevelser og skape gode minner sammen. Aktivitetsfond Bymisjonen har et fond hvor familier kan søke om bidrag til å dekke aktivitetskontingenter o.l. Oasen Oasen er et fritids- og leksehjelptilbud for ungdom på Fjell. Blå Kors Barnas stasjon Et trygt møtested hvor barn og foreldre kan oppleve støtte, mestring og fine stunder. Dette er et tilbud til alle barn mellom 0 og 8 år, og Blå Kors gir også tilbud til de som venter barn. Tilbudet skal være psykisk helsefremmende og skal styrke barn og unges oppvekstsvilkår. Familier kan ukentlig komme på samtaler, som for eksempel lunsj eller middag, eller være med på tur. Det arrangeres også aktiviteter utenom de ukentlige samtaletidspunktene. Frelsesarmeen Babysang Sanggruppe for barn opptil ett år. Jungeldyra Sanggruppe for barn mellom 1 og 5 år. Mikk og mekk Fritidsgruppe for barn fra 2. klasse som ikke er så glad i å synge, men som liker å leke og lage ting. FA-kids Barnekor for alderen 6 år og oppover. Familiespeiding Speidertilbud til hele familien hvor voksne og barn oppdager naturen, leker og lager mat sammen.

6 Myrsnipa trygghet for alle Trygghet, forutsigbarhet og respekt står i sentrum når Line Brenden på Myrsnipa tilrettelegger for samvær. Myrsnipa samværssted er et nyåpnet tilbud hos Kirkens Bymisjon. Her kan barn og foreldre som er avhengige av samvær med tilsyn, møtes i omgivelser som til nå ikke har vært tilgjengelig i Drammen. Det kan dreie seg om foreldre med rusproblemer, foreldre som sitter i fengsel, omsorgssvikt eller andre grunner til at barn og foreldre ikke bor sammen og trenger samvær med tilsyn. Men de fleste barn har behov, nytte og glede av å ha kontakt med sine foreldre selv i vanskelige og konfliktfylte familiesituasjoner. Line Brenden ved Myrsnipa forklarer at mange samvær ikke fungerte på en tilfredsstillende måte. De var dårlig tilrettelagt, og foregikk i unaturlige settinger som for eksempel kaféer, parker og fastfoodrestauranter. På Myrsnipa er hele ideen at barna og foreldrene skal kunne gjøre det samme som de ville gjort hjemme. Respekt i sentrum Hun mener det er noen elementer som er viktige for å legge en god ramme omkring samværet. Vi setter barnet i sentrum. Men samtidig er det viktig at foreldrenes myndighet, integritet og selvfølelse blir ivaretatt. Respekt er veldig viktig for oss. Det gjelder respekt for barnet, for foreldre og for eventuelle fosterforeldre. Dette er vanskelig for alle parter, og det må vi ha respekt for, sier hun. Et annet bærende element er forutsigbarhet. Forutsigbarhet gir trygghet. Trygghet fra første samvær på Mysnipa er veldig viktig for oss. Derfor legger Fosterfar: Etter jenta hadde vært på besøk hos dere før første planlagte samvær, var det første gang hun turte å si selv at hun gledet seg til å se foreldrene, men at hun gruet seg til å si ha det. Når dere i tillegg tar dette på alvor og lager en god og forutsigbar plan for avslutningen som alle vet om, kunne det egentlig ikke blitt bedre Sagt av jente 11 år: Neste gang jeg skal møte pappa vil jeg være der. De hadde til og med kameraer der, selv om de ikke brukte de på meg da Det gjorde at jeg følte meg trygg. Sagt av jente 8 år: Jeg vil alltid at jeg møter og sier ha det til mamma og pappa på Myrsnipa, selv om vi kanskje skal ut en tur. Sagt av saksbehandler i kommunen: Hos dere er alt forberedt, tilrettelagt og gjennomført. På Myrsnipa er det trygge rammer, og det merker barna. Dere hører og ser barnet, og det gjør at de også føler seg trygge. Det er intensjonen når barneverntjenesten velger å ha samvær på Myrsnipa. Alt er liksom så proft! Det er godt for meg som saksbehandler å vite. Å få til gode samvær er tidskrevende.

7 Dette er Myrsnipa Myrsnipa samværssted er Kirkens Bymisjons tiltak som legger til rette for trygge og gode samvær mellom barn og deres foreldre. Myrsnipa tilbyr tilrettelegging av samvær i barnevennlige omgivelser i leiligheter som er hjemmekoselige, trygge og nøytrale. Myrsnipa har kvalifiserte ansatte som fører tilsyn og skriver samværsrapporter der dette etterspørres, og gir veiledning til foreldre og andre omsorgspersoner samt samtaler med barn og foreldre i forkant og/eller etterkant av samvær. Samværene betales av vi stor vekt på planlegging. Vi planlegger hvordan samværene skal foregå, hvem som kommer og går, når og hvordan barna skal kunne si fra hvis de ikke har det bra eller er ukomfortable på noen måte, fortsetter Line Brenden. De to leilighetene på Myrsnipa er innredet mest mulig lik en vanlig leilighet. Men for å gi trygghet er de utstyrt med kameraer og mikrofoner. I den ene er det også et enveisspeil. Det kan virke kunstig, men i praksis betyr dette at samværet barneverntjenesten, sosialtjenesten, familivernkontorene eller annen offentlig instans. Så vanlig som mulig På Myrsnipa har de ulike teknikker for å gjøre det lettere for barna å klare å si fra hvis noe er vanskelig. Da kan det hjelpe å bruke hånd-dukkene Henrik og Oda, tommel opp eller tommel ned, rødt eller grønt kort. kan foregå med så lite innblanding og i så trygge og naturlige omgivelser som mulig. Foto: Torbjørn Tandberg Tilsvarende tilbud finnes også i Oslo, Tønsberg, Trondheim og Bergen. Sagt av besteforeldre: Dette er nå et greit sted å være, og du er behagelig å ha rundt når ting først er som de er Sagt av beredskapsmor: Jeg har ofte fungert som tilsynsfører selv når barn har bodd hos meg. Det er ikke alltid like lett, for det er mange vanskelige situasjoner man kan komme opp i. Å sette grenser, eller avvise en forelder eller annen familie, gjør ikke akkurat at samarbeidet alltid blir godt i fortsettelsen. Det er heller ikke godt for barnet, at jeg som dets omsorgsperson avviser en forelder som barnet på tross av alt er veldig glad i. Det å ha en nøytral tredje person til stede, slik at jeg kun kan fungere som trygghetsbase for barnet er en lettelse. Sagt av foreldre: Så deilig at noen endelig hører på oss, og at vi har en person å forholde oss til. Her er det skikkelig fint, og tenk at vi skal få gå og bade med jenta vår! Det har vi hatt lyst til veldig lenge. Fostermor: Hun sa at hun følte seg trygg. Det er første gang jeg har hørt at hun har turt å spørre pappa så direkte spørsmål.

8 De som faller utenfor Kirkens Bymisjon har møtt én av de familiene som faller utenfor velstands- Norge. Det verste er å skuffe barna, sier foreldreparet. Egen bolig, bil og ferier er selvfølgeligheter for de fleste. De voksne er i jobb, og barna deltar på fritidsaktiviteter. Man feirer høytider, merkedager og bursdager, går på kino, restaurant og drar på badet sammen. Men for noen er virkeligheten en ganske annen. Et karneval på skolen eller en bursdagsinvitasjon er kilden til store økonomiske bekymringer. Noen ganger har man rett og slett ikke råd. Kirkens Bymisjon har møtt en familie hvor dette er hverdagen. Den tunge hverdagen Det er en varm sommerdag i Drammen. Et par møter oss utenfor huset de leier. De har to barn; ett i ungdomsskolen og ett i barneskolen. De ser ut som to helt vanlige voksne mennesker, men de har en annen virkelighet enn de fleste. Omstendigheter har gjort at de begge delvis har falt ut av arbeidslivet og lever på stønad fra NAV. De beskriver en hverdag hvor barna ofte blir skuffet og hvor drømmene stadig krymper. Sist vi var ute og spiste sammen var i fjor sommer. Den eldste jenta på 14 kikket på menyen og lette etter den rimeligste retten. Et barn skal ikke behøve å bekymre seg for familiens økonomi. Bekymringene over hvordan å få endene til å møtes kan noen ganger ta overhånd. Jeg orker ikke helt å ta virkeligheten innover meg. Det blir til at man lever litt i en boble. Tidligere tok vi en dag av gangen, nå tar vi en time av gangen. Foreldrene forteller at barna har sluttet å spørre om ting fordi de vet at familien ikke har råd. Det er vanskelig når barnet ditt ikke lenger spør om ting. Da hadde det vært mye bedre med litt mas. Forskjells-Norge De opplever å falle utenfor det gode selskap av de som har råd til hverdagsgleder. Det virker som om forskjellene i samfunnet bare blir større enten har man mye eller ingenting. Å ikke kunne la barna dine delta på aktiviteter, arrangementer og turer er vanskelig. Det er tøft å ikke kunne være som alle andre. Det ligger en usagt forventning under om at alle kan delta. Men det er vanskelig å be om hjelp. Det føles nedverdigende. Man vil helst klare seg selv, og det er tøft å ikke få til ting som andre tar for gitt. Det er ikke lett å være voksen og skulle be om penger så barna dine får mat i helgen. De vanskelig feriene Mange ungdomsskoler arrangerer turer til land som Tyskland eller Polen hvor kostnadene dekkes via elevbetaling. Vi fikk beskjed om kostnadene for noen år siden, og da tenkte vi jo at dette skulle gå i orden. Men når NAV er hovedinntektskilden, opptjenes det ikke rettigheter til feriepenger. Dagliglivet sluker alt som kommer inn, og det finnes ingenting å legge til side. Turen står for døren, men datteren vår må bli hjemme. Det var en tung avgjørelse, men vi kunne ikke prioritere dette fremfor husleie. Skyldfølelsen av å ekskludere barna er det tyngste. Heldigvis blir det det likevel ferie for datteren i sommer. Helsesøster på skolen har bidratt med hjelp til å søke alternativt ferietilbud. Drømmer om kjærestetid Får man anledning til å være kjærester oppe i dette? Vi er grunnleggende glad i hverandre, og dagene våre består også av mange små øyeblikk vi setter stor pris på. De små gledene setter vi nok høyere enn mange andre, ikke minst som familie. Men vi drømmer om å kunne reise bort noen dager bare nyte og glemme for en liten periode. Noen ganger kommer det glimt av magi i hverdagen, og små drømmer går i oppfyllelse. Én av samarbeidspartnerne til Kirkens Bymisjon har bidratt med et hotellopphold for familien. Det hjelper å hjelpe og det gir mye for begge parter; både den som bidrar og den som mottar. Bekymringene over hvordan å få endene til å møtes kan noen ganger ta overhånd. Jeg orker ikke helt å ta virkeligheten innover meg.

9 De små gledene setter vi nok høyere enn mange andre, ikke minst som familie. Men vi drømmer om å kunne reise bort noen dager bare nyte og glemme for en liten periode. Å ikke kunne la barna dine delta på aktiviteter, arrangementer og turer er vanskelig. Det er tøft å ikke kunne være som alle andre. Det ligger en usagt forventning under om at alle kan delta.

10 Lovelin Gjør annerledesheten til en styrke Loveleen Rihel Brenna ble født i India i 1967 og flyttet til Norge i Hun kan mye om grenser og definisjoner på kultur og identitet, og annerledeshet. Hun sier sistnevnte er hennes styrke. Det har blant annet Foreldreutvalget for grunnopplæringen og Kvinnepanelet for Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet fått erfare hvor hun har vært leder. Nylig holdt Brenna foredrag i Drammen for Kirkens Bymisjon og deres samarbeidspartnere, og Brostein ønsket å høre hennes syn på hvordan alle barn kan ha positive opplevelser fra skoleårene. Hvordan vil du beskrive de kulturelle og eventuelt flerkulturelle utfordringene i dagens skole? Når flerkulturell virkelighet, eller mangfold, blir beskrevet som en utfordring, har vi en utfordring. Skolens flerkulturelle virkelighet skal defineres som fremtidens kompetanser, ressurser og ferdigheter som vil gjøre morgendagens arbeidskraft klare for å møte en global og mangfoldig virkelighet. Dessverre har vi et språk som er problemorientert, ikke ressursorientert. Språket vårt definerer elever, og dermed også tiltak som settes igang for å møte denne elevgruppen. Påvirker foreldrenes økonomi og livssituasjon læring og deltakelse i aktiviteter i skolens regi? Foreldrenes økonomi har stor påvirkning på barn. Deltakelse i aktiviteter som koster penger, som aktivitetsskolen/sfo, leirskole og bursdagsselskaper kan være en økonomisk belastning for mange familier. Selv om skolen skal følge gratisprinsippet, påvirker disse aktivitetene elevene. Familier med lav inntekt og mange barn er spesielt utsatt. Hvordan bør skolen brukes som sosial arena for foreldre og barn? Skolen er en viktig sosial arena, hvor vennskapsbånd knyttes, elever utvikler sosialkompetanse i én til én relasjon og i gruppesituasjon. Det vil si at elevene utvikler kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør dem i stand til å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner. En viktig del av elevenes oppvekst og læring er nettverket foreldrene i klassen bygger seg i mellom. Når foreldrene kjenner hverandre, skaper de gode rammer rundt barna. Foreldresamarbeid kan også være preventivt mot mobbing på skolen. Hvordan opplever foreldre møtet med skoleverket om man ikke er som alle andre? Uavhengig av bakgrunn vil skolens språk, holdninger til foreldrenes og elevens annerledeshet, og foreldrenes syn på lærere påvirke kvaliteten i møte mellom hjem og skole. Noen foreldre har tillit til læreren og skolen, mens andre har motsatte erfaringer med dårlig dialog og barn som sliter med å finne sin plass på skolen. Disse faktorene vil påvirke om foreldre føler seg inkludert eller ekskludert fra fellesskapet. Har du noen praktiske råd til Foreldreutvalget (FAU)? Skap gode arenaer for felles aktivitet hvor alle foreldre kan bli involvert og bidra. Også de som snakker minst og som kanskje ikke er aktive på skolen. Ofte ligger det mange skjulte ressurser hos foreldrene som skolen, eller FAU, ikke oppdager fordi foreldrene blir definert som ressurssvake. Det er viktig at FAU er bevisst på hvordan begrepene ressurssterke og ressursvake foreldre påvirker samspillet mellom foreldre og skolen. Foto: Seema

11 gatepresten Kirkens Bymisjon i Drammen er så heldig at flere bedrifter ønsker å bidra Kirkens Bymisjon i Drammen har en god standing i forhold til samarbeid med det lokale næringslivet. Flere store avtaler er inngått på ulike nivåer. Ønsker din bedrift å inngå en samarbeidsavtale med oss eller få mer informasjon rundt de ulike avtalene, kan du kontakte Jon Dahl på tlf eller e-post Kirkens Bymisjon Drammen ønsker å rette en takk til alle våre samarbeidspartnere: Barn må få utvikle sin egenverdi Barn, som tidligere ble betraktet som foreldrenes eiendom, anerkjennes nå som fullverdige mennesker med egne rettigheter som samfunnet har særlige forpliktelser overfor. Derfor er det viktig å støtte aktiviteter og møteplasser som hjelper barna til fullt og helt å utvikle sin egenverdi. Alle barn har rett til kvalitetssikret utdanning og oppvekst. Hovedsamarbeidspartnere Samarbeidspartnere Jesus tok dette på alvor. Det han hadde å si gjaldt også barna, ja, han uttrykte klart at fremtiden lå i barna. De tok imot hans utdanning på en måte som andre voksne ikke klarte. Han brukte dem som eksempel til de andre voksne. Støttepartnere KHJ-Invest a.s La de små barna komme til meg, hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal ikke komme inn i det. (Lukas evangelium kapittel 18 vers 16b-17). Det er noe å tenke på at også vår fremtid ligger i barna. Derfor er det viktig, ikke bare for barna, men for alle at vi har kvalitet og gode verdier med oss i arbeidet med barn og ungdom. For Kirkens Bymisjon er det viktig å jobbe for barn og unges oppvekstvilkår, for å bygge fremtiden og skape et godt samfunn. Kjell Arild Johansen Andre støttepartnere Samarbeidspartnere Camp Killingen Et lite bidrag kan bety mye for noen Ønsker du å gi en engangsgave til Bymisjonens arbeid i Drammen, da hjelper du oss å gi andre en mulighet. Kanskje blir det til en god opplevelse for barn, eller en helgetur for en av våre gjester. Alt du gir blir brukt i Drammen! Vår gavekonto er:

12 #denfølelsen #denfølelsen understreker ofte folk sin vellykkethet og gode opplevelser. Er det ikke mange i vårt samfunn som sliter med bivirkningene av dette fenomenet, og som vil oppleve og beskrive #denfølelsen på en annen måte når: Fattigdom kan være når du ikke kan kjøpe mat som er sunn for barna dine fordi det er for dyrt. Du later som om du liker alt det billigste, mens du regner sammen totalsummen i hodet før du går til kassen. Fattigdom kan være når du lar være å spise for at maten skal strekke lenger, og barna ikke skal merke at det snart er slutt på pengene. Du sier bare at du ikke er sulten akkurat nå. Fattigdom kan være når du lurer på hvorfor barnet på lekeplassen går i gummistøvler når det faktisk er minusgrader ute. Fattigdom kan være når du ikke har råd til å gå til legen, fordi du ikke vet om du klarer å betale egenandelen, og fordi du vet at legen kommer til å si at du må ta medisiner. Medisin er dyrt, så du bare lever med plagene dine. Fattigdom kan være når du ser skuffelsen i øynene på barna dine når du må si at de ikke kan delta i helt vanlige aktiviteter som fotball. Du har hverken råd til utstyr eller kontingent. Fattigdom kan være når barnet ditt sier at hun ikke vil gå i bursdag fordi du skal slippe å bekymre deg for å kjøpe gave. Fattigdom kan være når barna dine er utfryst fra venneflokken fordi det ikke er kult å bruke arveklær som ikke har riktig merke og er nye. Fattigdom kan være når nabogutten forklarer at han ikke gidder å konfirmere seg fordi det er så innmari kjedelig undervisning. Fattigdom kan være venninnen din som sier hun ikke kan være med ut å spise fordi hun har en annen avtale som hun ikke kan forskyve. Når du ringer henne senere, har hun skrudd av telefonen og gjort seg utilgjengelig. Fattigdom er når alt dette og mye mer går over lang tid. #vedvarende Det gir deg #denfølelsen! #uverdig Du føler deg mindre og mindre verdt som menneske. #ensom Du vet ikke om du orker å smile mer. #håpløshet Du slutter å ha håp og drømmer for din egen fremtid. #motløshet Det er ikke lenger de andre som ekskluderer deg, men du ekskluderer deg selv. #fortvilelse Barna dine har sluttet å spørre eller forvente at de kan delta i eller få noe som koster penger. #nedslående Når man lever i fattigdom har en ikke mulighet for å bestemme over egen livssituasjon! #resignasjon #denfølelsen

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Sammen gir vi barna en god og trygg start på livet!

Sammen gir vi barna en god og trygg start på livet! Sammen gir vi barna en god og trygg start på livet! by Barnas Hus Nordic har siden 2010 samarbeidet med Kirkens Bymisjon hvor vi har gitt klær og utstyr til barn som har det vanskelig. Reflex sin «Varme

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Hvem er det som sikrer de helhetlige ansvaret for Jonas?

Hvem er det som sikrer de helhetlige ansvaret for Jonas? MANUAL MED TIPS TIL TEMAER FOR DISKUSJON ETTER Å HA SETT FILMEN TILFELLET JONAS Jeg vil være hos mamma, men det går ikke. Novellefilmen Tilfellet Jonas er en oppfølger av filmkonseptet Fredag ettermiddag

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg

Detaljer

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år Til deg som bor i fosterhjem 13-18 år Forord Dersom du leser denne brosjyren er det sikkert fordi du skal bo i et fosterhjem i en periode eller allerede har flyttet til et fosterhjem. Det er omtrent 7500

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. www.blaveiskroken.no 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Bakgrunn og målsetting

Bakgrunn og målsetting Bakgrunn og målsetting Barnas Stasjon er en nasjonal satsing i regi av Blå Kors. Barnas Stasjon har i dag 6 avdelinger i Norge. 2008 ble Blå Kors Norge tildelt TV- aksjonsmidlene, hvilket gjorde det mulig

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Velkommen til Holeskolen. Røyse skole Sundvollen oppvekstsenter Vik skole (Hole ungdomsskole)

Velkommen til Holeskolen. Røyse skole Sundvollen oppvekstsenter Vik skole (Hole ungdomsskole) Velkommen til Holeskolen Røyse skole Sundvollen oppvekstsenter Vik skole (Hole ungdomsskole) Barneskolene i Hole Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn - det ene er røtter - det andre er

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Oppsummering fra foreldremøte 21. februar 2013

Oppsummering fra foreldremøte 21. februar 2013 Oppsummering fra foreldremøte 21. februar 2013 Tilstede: 12 foreldre og personalet Tema på møte: årsplan med fokus på medvirkning og progresjon. Vi jobbet i grupper der det ble svart på spørsmål rundt

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

2 Familiestrukturer og samlivsformer, høytider, merkedager og livsfasesermonier. 5 Barns rettigheter og foreldrerollen. 8 Demokrati og verdier

2 Familiestrukturer og samlivsformer, høytider, merkedager og livsfasesermonier. 5 Barns rettigheter og foreldrerollen. 8 Demokrati og verdier 1 Hverdagslige temaer og sosial omgang 2 Familiestrukturer og samlivsformer, høytider, merkedager og livsfasesermonier 3 Likestilling 4 Helse, med særskilt vekt på seksuell helse og rusmiddelmisbruk 5

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Til deg som bor i fosterhjem. 0-12 år

Til deg som bor i fosterhjem. 0-12 år Til deg som bor i fosterhjem 0-12 år VIKTIGE TELEFONNUMRE: Tilsynsfører: Saksbehandler: Forord til de voksne Denne brosjyren er laget for barn i aldersgruppen 0-12 år som bor i fosterhjem. Teksten er utformet

Detaljer

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge ALLEMED ALLEMED er et verktøy som skal gjøre det lettere å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens økonomi. Verktøyet brukes til å skape diskusjon og finne ut hva som skal

Detaljer

Barnets beste. Til deg som lurer på hva barnevernet er

Barnets beste. Til deg som lurer på hva barnevernet er Barnets beste Til deg som lurer på hva barnevernet er Tekst og foto: Lillian Skauge Valseth 2017 2 Barnevernet Du leser kanskje i denne lille boken fordi du skal snakke med noen som jobber i barnevernet

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 1 Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 2 FOKUSOMRÅDER A. Omsorg og trygghet Barna i SFO har trygge rammer og omsorgsfulle voksne Barna har grunnleggende

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2010 2011 1 Innhold 1. Hva er åpen barnehage?... 3 2. Barnehagens åpningstider, lokaliteter og beliggenhet... 3 3. Målsetting for Knøttetreff åpen barnehage... 3 4. Omsorg og oppdragelse...

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Hva er din drøm? Degernes 4-6.9.15

Hva er din drøm? Degernes 4-6.9.15 Hva er din drøm? Degernes 4-6.9.15 "Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler" "For så høyt har Gud elsket verden" 1 2 3 Ut på fredagskvelder - Tilby kaffe/te/vaffel i gågata. Spesielt rettet mot

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.5 2004 «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år I januar 2004 fikk Cecilie en viktig telefon fra Blindeforbundet.

Detaljer

SFO - Skolefritidsordningen 2011-2015

SFO - Skolefritidsordningen 2011-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur SFO - Skolefritidsordningen 2011-2015 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-sak 72/2011 Innhold

Detaljer

Hvordan er det å vokse opp i en familie med dårlig råd i Norge?

Hvordan er det å vokse opp i en familie med dårlig råd i Norge? Når man tenker på fattigdom tenker man på fattige barn i Afrika. Man glemmer at det skjer her hjemme også. Vi har jo stort sett klær, mat og hus. Det er jo bra, men det er jo ikke sikkert man har det så

Detaljer

Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til

Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til Ferie For Alle Humanitære utfordringer og kommunalt

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2012-13. Høsten 2012: Sortland barneskole: 7A: 25 stk, 7B: 25 stk Lamarka skole: 7A: 19 stk, 7B: 20 stk Sigerfjord skole: 16 stk Våren 2013: Holand skole:

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar

Detaljer

Nyhetsbrev for Glemmen menighet

Nyhetsbrev for Glemmen menighet Nyhetsbrev for Glemmen menighet KOMMENDE UKE Lørdag 29. November kl. 11:00-14:00 Uke: 49 Kreativ lørdag i Menighetssalen Glemmen kirke. Vi inviterer alle som har lyst til å lage noe med hendene sine, og

Detaljer

Mestring som mulighet. Fylkesmannens konferanse Kirsti Aune

Mestring som mulighet. Fylkesmannens konferanse Kirsti Aune Mestring som mulighet Fylkesmannens konferanse 051016 Kirsti Aune Erfaringsbasert foredrag 16 år som oppsøkende helsesøster i ungdomsmiljøet i bydelen, dagtid og kveldstid Aktivitetsgruppa barn med psykisk

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Barnas Stasjon - et brukervennlig tiltak

Barnas Stasjon - et brukervennlig tiltak Barnas Stasjon - et brukervennlig tiltak Brukermedvirkning På Barnas Stasjon er vi opptatt av at brukerne selv skal få mulighet til å søke den hjelp de ønsker til seg og sine barn. Gjennom samtaler og

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

September nytt. Barnehageloven sier:

September nytt. Barnehageloven sier: September nytt Hei alle sammen. Nok en innholdsrik måned er lagt bak oss og det begynner å bli merkbart at høsten er kommet. Det har blitt kaldere på morgenene men vi har hatt fine temperaturer på dagtid

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige.

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. INNHOLD Ikke alle barn kan bo hjemme 5 Hva er fosterhjem og hva gjør fosterforeldre? 7 Hvem kan bli fosterforeldre? 9 Kan noen i barnets slekt eller nettverk

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ AUGUST 2015 HEI ALLE SAMMEN! Vi har nå kommet til september måned og vi har kommet godt i gang med den nye barnehagehverdagen. Barnegruppen vår i år vil bestå av 5 gutter

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014

Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014 Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014 Da var august måned alt forbi, og den har kommet og gått i en fei. «Gamle» barn og voksne har sakte men sikkert kommet tilbake fra ferie, og det har vært spennende

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke Vi deler tro og undring Vi deler kristne tradisjoner og verdier Vi deler opplevelser og fellesskap Vi deler håp og kjærlighet 2 I løpet av ett år skjer

Detaljer

Hva skal de andre få vite? Å informere medelever, foreldre og ansatte

Hva skal de andre få vite? Å informere medelever, foreldre og ansatte Hva skal de andre få vite? Å informere medelever, foreldre og ansatte David Bahr Spesialpedagog Hvorfor informere om barnet Mange foreldre er usikre på om informasjon til medelever vil få en positiv effekt

Detaljer

Våren 2015. Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Våren 2015. Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet Våren 2015 Litt om hverdagen vår Temaer vi jobber med 2 Så er vi godt i gang med det nye året, på kalenderen står det 2015, det har endelig blitt ordentlig vinter og vi gleder oss til nye eventyr sammen.

Detaljer

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling: Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den

Detaljer

MELBU BARNEHAGE SAMARBEIDSAVTALE HJEM /BARNEHAGE. Foresattes navn. Er tildelt plass på : Avdeling Fra dato Oppholdstid Pedleder

MELBU BARNEHAGE SAMARBEIDSAVTALE HJEM /BARNEHAGE. Foresattes navn. Er tildelt plass på : Avdeling Fra dato Oppholdstid Pedleder MELBU BARNEHAGE SAMARBEIDSAVTALE HJEM /BARNEHAGE Barnets navn.. Født Foresattes navn. Tlf. privat. Tlf. jobb. Er tildelt plass på : Avdeling Fra dato Oppholdstid Pedleder Andre samarbeidspartnere. Vi inngår

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

VELK0MMEN TIL SAKSHAUG SFO

VELK0MMEN TIL SAKSHAUG SFO VELK0MMEN TIL SAKSHAUG SFO TIL DEG SOM SKAL BEGYNNE PÅ SFO NÅR DU ER PÅ SFO: Skal du kunne leke nesten hele tiden. Du kan være ute eller inne, i store eller små rom, med få eller mange barn, med eller

Detaljer

Alle kan snakke med alle!

Alle kan snakke med alle! Alle kan snakke med alle! - en undersøkelse av hva elever opplever som bra på Bankgata ungdomsskole og hva voksne og elever gjør for å få til dette Utført av jentegruppa på skolen 1 Hvem har gjort undersøkelsen?

Detaljer

Informasjon: er å gi familien tid til å være sammen og gi både barn og voksne et minne for livet. utfordringer og bekymringer.

Informasjon: er å gi familien tid til å være sammen og gi både barn og voksne et minne for livet. utfordringer og bekymringer. KRABBEFANGST Til Topps i fjellet! Informasjon: Ferie for alle er et gratis ferietilbud til barnefamilier som lever med svak økonomi. Gjennom Røde Kors sitt ferietilbud får barn og foreldre muligheten til

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente H gutt SKOLETRIVSEL Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Timer og friminutt 1. Hva liker du best

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Årsplan Hjelteryggen sfo

Årsplan Hjelteryggen sfo Årsplan Hjelteryggen sfo 2016-2017 Årsplanen er ment å være et arbeidsverktøy for personalet ved skolefritidsordningen og en plan som skal sikre kvalitet ved ordningen for barn og foresatte. SFO er et

Detaljer

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Hva kan vi i så fall gjøre med det? Fagsamling for PPT, OT, spesialpedagogiske rådgivere og NAV Jægtvolden

Detaljer

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» 1 Strand barnehage Barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland. Vi har 3 avdelinger en forbeholdt barn fra 0-3 år,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET AUGUST 2012 Hei alle sammen Nå er et nytt barnehage - år i gang igjen, og vi ønsker alle barn og foreldre velkommen til et spennende og kjekt år! Vi gleder oss veldig til

Detaljer