Av Silke van Dyken, Kristian Stray, Arne Fredrik Lånke, Rambøll Energi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Av Silke van Dyken, Kristian Stray, Arne Fredrik Lånke, Rambøll Energi"

Transkript

1 Av Silke van Dyken, Kristian Stray, Arne Fredrik Lånke, Rambøll Energi Sammendrag Nye energiregler i byggeforskriftene vil kunne påvirke dimensjoneringskriterier for lokal nettutvikling. Valg av oppvarmingsløsninger vil kunne ha betydning for brukstid og bruksmønster for nettkomponenter og dimensjonerende effekt. Samtidig vil disse faktorene kunne påvirkes av endret anvendelse av tradisjonelle elektriske apparater, økt utbredelse av nye energieffektive løsninger og av nye effektkrevende belastninger. Rapporten belyser hvordan nye energiregler og innføring av passivhusnivå vil kunne endre påkjenningen på kraftnettet. Dette er forklart ved hjelp av eksempler. Konsekvenser for sammenlagring og betydning av plusskundeordningen diskuteres. I stortingsmeldingene om henholdsvis klima- og bygningspolitikk varsles innføring av passivhusnivå i byggeforskriftene fra 2015 og nesten nullenerginivå fra 2020 [1], [2]. Nivåene er per i dag ikke definert, men det er grunn til å forutsette at passivhusnivå må innebære en signifikant reduksjon i beregnet energibehov sammenlignet med dagens regelverk, og at nesten nullenerginivå må innebære en ytterligere innstramning. Rambøll har i samarbeid med Link Arkitektur utarbeidet et sett med anbefalinger på oppdrag fra Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) [3] for hvordan slike regler kan utformes i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK). Rambølls forslag vil gi økt frihet med tanke på tekniske løsninger og i større grad muliggjøre lokal tilpasning av 279

2 fremtidens bygg sammenlignet med modellen som anvendes i dagens forskrift. Nye energiregler vil kunne påvirke de økonomiske og tekniske rammene for hensiktsmessig nettutvikling i et lokalt perspektiv. Nye apparater og smarte nettjenester vil også ha stor betydning. Maksimalt effektbehov er et sentralt dimensjoneringskriterium som vil kunne berøres av nye byggeforskrifter. Brukstid og således utnyttelsen av nettet vil også bli påvirket. Lokale elektrisitetsnett er i en overgangsfase til mer aktive og intelligente nett med tilknytting av nye komponenter både på produksjonsog forbrukssiden. Innføring av AMS vil åpne for nye nettjenester som f.eks. laststyring med flytting av makseffekt og nye muligheter med tanke på nettplanlegging. Også moderne bygg vil i større grad bli utstyrt med intelligente interne styringssystem for å kunne oppfylle nye standarder som krever lavt energiforbruk. Dette er illustrert i Figur

3 Tilknytting av nye apparater og eventuelt eksport av energi fra bygg i et visst omfang, kan gi utfordringer på ulike spenningsnivå. Nye apparater som induksjonstopper, elbiler og direkte oppvarming av vann har andre bruksmønstre og effektbehov enn klassiske belastninger i boliger og yrkesbygg [4] som kan forringe driftsbetingelsene for nettet pga. høye effekttopper. En netteier vil være interessert i høy utnyttelsesgrad av nettkomponenter. Pålitelig nettdrift må opprettholdes til enhver tid. En byggeier ønsker maksimal komfort til lavest mulig kostnad, og vedkommende kan være interessert i å kunne tilby fleksibel energibruk for å oppnå kostnadsreduksjon. For å bedre muligheten for samspill kreves det nye markedsmodeller og håndtering og standardisering av data ved koblingspunktet mellom nett og bygg [5]. Tradisjonelt har energireglene i byggeforskriftene hatt et fokus på å begrense den totale energibruken i bygget over året. Energibruken over året er ikke direkte førende for dimensjonering av nettet, men tiltak for å begrense byggets energibehov kan påvirke effektetterspørselen. Nye byggeforskrifter vil kunne gi insentiver til alternative energiforsyningsløsninger, noe som kan ha betydning for effektuttaket fra kraftnettet. Dagens forskrifter er delvis funksjonsbaserte, dvs. det kan velges mellom ulike tiltak for å tilfredsstille forskriftene. Det antas at dette videreføres og utvides i nye regler for å fremme valgfrihet. Vesentlig i vurderingene er om det gis mulighet til omfordeling mellom energiforsyningsløsning og tiltak på bygningskroppen. Dette vil si at investeringer i bygningskroppen som sørger for lavt varmetap, f.eks. høyisolerende vinduer, kan veie opp for en mindre energieffektiv oppvarmingsløsning og omvendt slik at forskriftskravene kan oppfylles på ulike måter. I praksis kan dette innebære at beregningspunktet for energirammene endres fra dagens netto energibehov til levert energi til bygget. For å kunne sammenligne og kreditere ulike oppvarmingsløsninger er det mulig å anvende primærenergifaktorer 1 eller andre vektingsfaktorer. 1 Primærenergi er energi i sin opprinnelige form. Primærenerenergi kan omdannes og transporteres til sluttbruker i form av sekundær energi som f.eks. elektrisitet eller varme. En primærenergifaktor (PEF) defineres som det energimessige forholdet mellom primær- og sekundær energi og 281

4 De energieffektiviseringstiltak som i dag krediteres for oppfyllelse av rammekrav i forskriften er i utgangspunktet egnet til å redusere byggets varmetap og dermed redusere effektbehovet. Imidlertid vil ikke alle effektiviseringstiltak føre til redusert effektetterspørsel. Eksempelvis vil bruk av elektrisk direkteoppvarming av tappevann istedenfor bruk av varmtvannstank føre til redusert varmetap og energibruk, men samtidig kunne øke effektuttaket forholdsvis kraftig. Dagens forskrifter gir ikke særskilte insentiver til effektivisering innen formål som belysning, oppvarming av tappevann (kun isolasjonskrav) og annet teknisk utstyr. Disse inngår som faste verdier i beregningene. Inkluderes insentiver til reduksjon av energibruk knyttet til ovennevnte formål i nye forskrifter vil effektbehovet kunne endre seg avhengig av valgt oppvarmingsløsning. Redusert varmetilskudd fra elektriske internlaster 2 fører til at en større del av byggets varmebehov må dekkes av oppvarmingsløsningen. Skjer dette ved hjelp av elektrisk oppvarming vil dette ikke endre effektbehovet. Dekkes det reduserte varmetilskuddet ved hjelp av andre energikilder enn elektrisitet vil effektuttaket fra kraftnettet reduseres. Dette kan være av betydning på kalde vinterdager der effekttopper inntreffer. Det er tenkelig at en innføring av insentiver for effektivisering av internlaster i nye byggeforskrifter også medfører mulighet for omfordeling mot tiltak som reduserer varmetapet. Velges det da energieffektive apparater vil kravene til bygningskroppens varmetap i praksis være mindre strenge. Dette vil medføre økt varmetap sammenlignet med om effektiviseringen har fokus på bygningskroppen. På den måten vil insentiver til effektivisering av internlaster kunne øke byggenes effektuttak til oppvarming. Det oppfattes allikevel som overveiende sannsynlig at nye energiregler vil sikre et minimumsnivå for byggets varmetap som er strengere enn dagens nivå. beregnes gjerne ved å dividere energiinnholdet i primærenergi med energiinnholdet i sekundær energi [6]. 2 Varmeavgivelse fra belysning og utstyr i driftstiden. Eksempel [7]: For kontorbygget er det regnet på et typisk kontorrom (primærareal) som har en bærbar PC (35 Watt), en flatskjerm (40 Watt) og en skriver (25 Watt i snitt). Med en 10 m² stor kontorcelle, utgjør dette 10 W/m². Verdiene er definert i NS , tillegg A: Beregning av bygningers energiytelse - Metode og data. 282

5 Dagens regelverk inneholder egne krav til valg av energiforsyningsløsning. For bygg over 500 m 2 er det krav til 60 % dekning av varmebehov med annen energiforsyning enn såkalt direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler. Denne delen av regelverket gir insentiv til energifleksible distribusjonssystemer i bygget der vannbårne løsninger vanligvis er påkrevet for større bygg. Det antas at luft-til-vann varmepumper er markedets foretrukne løsning i bygg med vannbåren varme ettersom denne løsningen gjerne er den rimeligste som alene kan tilfredsstille kravene. Varmepumper som utnytter energi fra uteluft kan redusere energibruken til oppvarming betydelig, men uten nødvendigvis å redusere det maksimale effektuttaket på den kaldeste dagen. En økning i antall luftbaserte varmepumper på bekostning av andre alternative energiforsyningsløsninger fører til stadig mer ekstreme effekttopper i kuldeperioder og redusert prisfølsomhet på sluttbrukersiden på tross av at energibruken for øvrig flater ut eller reduseres. Et alternativ til dagens energiforsyningskrav er å stille rammekrav basert på vektet energi, eksempelvis primærenergi som er beskrevet i EUs reviderte bygningsenergidirektiv [8]. Anvendelse av vektingsfaktorer for ulike energivarer kan styres politisk og vil kunne fremme bruk av ønskede energiforsyningsløsninger. Dette kan omfatte robuste varmepumpesystemer, bioenergi og fjernvarme. Eksempelvis kan energiforsyningens virkningsgrad og omregningsfaktorer da inkluderes i kontrollberegning mot forskriftskravet (rammekrav), noe som kan åpne for omfordeling mellom energiforsyning og tiltak på bygningskroppen. Slik økt fleksibilitet vil fremme større mangfold av energiløsninger. Blant annet vil det kunne gi et økonomisk insentiv til å velge energiforsyningsløsninger som dekker høyere andel av varmebehovet enn dagens minimumskrav. Dette fordi investeringer i energiforsyning kan omfordeles mot investeringer i andre energitiltak. Samtidig vil det kunne åpne for løsninger med lavere dekningsgrad dersom det ikke stilles et minstekrav til dette. Dersom man antar at løsninger basert på luft-vann varmepumper i svært liten grad bidrar til å redusere effektuttaket fra kraftnettet vil løsninger med både høyere og lavere dekningsgrad medføre et lavere maksimalt elektrisk effektbehov til oppvarmingsformål enn i dag. Ta- 283

6 bell 1 illustrerer hvordan en eventuell omfordeling mellom energiforsyningsløsning og energitiltak som begrenser byggets varmetap vil påvirke effektuttaket. A Solfanger dekker 30 % av behov for varmt tappevann B Solfanger dekker 50 % av behov for varmt tappevann C Luft-vann varmepumpe dekker 60 % av netto varmebehov D Bioenergi dekker 80 % av netto varmebehov E Fjernvarme dekker 100 % av netto varmebehov 64 kwh/m 2 Varmetap bygningskropp «Nesten null energinivå» «Passivhusnivå» «Lavenergi/ TEK 10- nivå» 0,08 0,10 0,15 0,15 0,15 0,07 0,08 0,13 0,13 0,13 0,70 0,75 0,75 1,00 1,20 0,12 0,15 0,15 0,18 0,18 0,90 0,85 0,85 0,82 0,80 0,30 0,40 0,50 0,50 1,50 Samlet effektbehov 16,9 18,7 20,1 22,2 26,3 el. effektbehov Varme- el. effektbehov pumpe 16,9 18,7 20,1 11,1 0,0 284

7 Beregningene viser at et leilighetsbygg 3 som tilfredsstiller passivhusstandarden NS 3701 og har en luft-vann varmepumpe med 60 % dekning av varmebehovet vil ha et energibehov til oppvarming beregnet som levert energi til bygget tilsvarende ca. 64 kwh/m 2. Dette antas her å representere passivhusnivå. Med utgangspunkt i energibehovet på 64 kwh/m 2 er det gjort beregninger der ulike energiforsyningsløsninger (løsning A-E) sammenlignes. For ulike energiløsninger er det anvendt U-verdier for bygningskomponenter slik at bygget som helhet vil kunne representere passivhusnivå målt som levert energi korrigert for energivare. Det er i eksempelet for enkelhets skyld anvendt en felles omregningsfaktor på 0,4 for bioenergi og fjernvarme (1 kwh bioenergi/fjernvarme = 0,4 kwh elektrisitet). En enkel vektingsmodell er beskrevet i [3]. Beregningsresultatene i Tabell 1 viser at et bygg med 60 % dekning av varmebehov basert på luft-vann varmepumpe vil medføre høyest maksimalt behov for elektrisk effekt til oppvarmingsformål av de undersøkte løsningene. På dette grunnlaget kan det argumenteres for at energiregler som åpner for omfordeling mellom energiforsyningsløsning og tiltak som påvirker byggets varmetap vil kunne bidra til reduksjon av effektbehovet fra individuelle bygg. Som plusshus defineres bygninger som gjennom driftsfasen genererer mer energi enn det som ble brukt til produksjon av byggevarer, oppføring, drift og avhending av bygget [9], eksempelvis bygg utstyrt med solpanel på tak eller vegger. NVEs plusskundeordning 4 støtter denne modellen og forenkler håndteringen av overskuddskraft fra sluttbrukere som produserer en begrenset mengde kraft som de ønsker å mate inn i nettet. Dersom energireglene åpner for at egen elforsyning, fortrinnsvis basert på sol, gir anledning til omfordeling vil investeringer i bygningskroppen teoretisk sett kunne bli nedprioritert, noe som vil medføre bygg med høyere effektbehov. Denne utviklingen kan forsterkes hvis energireglene eksplisitt krediterer eksport av ener- 3 Eksempelbygget har et oppvarmet gulvareal på 900 m 2. Bygningsmodellen er en såkalt «Sintefboks» tilsvarende det som er anvendt ved beregning av energirammene i TEK. Beregningene er gjort i Simien og Oslo-klima er lagt til grunn

8 gi. Fremtidig utvikling av plusskundeordningen og nye tariffmodeller vil kunne påvirke utformingen av fremtidige bygg. En overgang fra varmtvannstanker til direkte oppvarming av tappevann kan bidra til å senke byggets energibehov. Hvordan dette påvirker effektuttaket kan til en viss grad bli styrt av hvordan insentiver og muligheter til omfordeling inkluderes i nye forskrifter. Svært effektkrevende apparater er en utfordring for kraftnettet og den største usikkerheten er antagelig hvorvidt det er mulig å begrense samtidig bruk av slike apparater. Nettet dimensjoneres etter antatt høyest effekt. Integrasjon av nye apparater med høy effekt kan skape utfordringer og føre til at kostbare nettforsterkninger blir nødvendig. Nettutbygging kan unngås ved å forskyve effekttopper. Det er imidlertid ikke lagt til rette for å motivere kunder til å flytte eget forbruk da nettleien i dag beregnes etter energiforbruk per år og ikke maks effektuttak. Nord-Trøndelag Energiverk (NTE) og Fredrikstad Energi Nett (FEN) har startet en pilotfase i forbindelse med eksisterende SmartGrid Demo prosjekt der effekttariffer testes ut for å jevne ut strømforbruket og unngå nye og kostbare nettutbygginger [10]. En introduksjon av effekttariffering vil føre til økt fokus på alternative løsninger til elektrisitet for oppvarming. Bygg oppført etter kommende forskrifter vil ha lavere varmetap og må antas å ha større varmelagringsevne. De kan derfor klare seg lengre uten varmetilskudd (bl.a. avhengig av termostatens arbeidsområde). Mulighet for omfordeling mellom bygningsmessige tiltak og energiforsyning oppfattes å kunne gi større diversifisering med tanke på energiforsyningsløsninger, og således bidra til en utjevning av makseffekt. Et slikt bidrag vil imidlertid være underlagt geografiske premisser i forhold til mulige lokale energiforsyningsløsninger, slik at mekanismen i størst grad vil vises i høyspent distribusjonsnett og videre på høyere nettnivå. 286

9 Mer fleksible energiregler vil i større grad gi mulighet for stedlig tilpasning blant annet basert på tilgjengelige energibærere og energiforsyningssystem. Økt fleksibilitet og rammevilkår for å tilfredsstille nye energikrav til bygg, slik som omfordeling mellom tiltak på selve bygningskroppen, vil også kunne gi et større utfallsrom i forhold til hvordan ulike bygg konstrueres. Dette vil påvirke det maksimale effektuttaket både hos enkeltkunder og i kraftsystemet for øvrig. Sett i forhold til mulige fremtidige krav til energibruk i bygninger, vil fremdeles det maksimale effektbehov oppstå når det er kaldest, under forutsetningen at elektrisitet i noen grad benyttes til oppvarmingsformål og kommer som et tillegg til øvrige belastningen. Som vist i Tabell 1 vil effektbehovet knyttet til elektrisk romoppvarming den kaldeste dagen i året ha et utfallsrom fra 0 20,1 kw for ett typisk leilighetsbygg avhengig av energiforsyningsløsning til oppvarming. Til sammenlikning utgjør dette i størrelsesorden 6 stk. 1-fase 16 A elbilladere. Sett i en slik sammenheng vil en redusert effekt til oppvarmingsformål i bygg være en klar driver for å redusere den samlede belastningen i kraftnettet. I den grad nye bygningsforskrifter krediterer eksempelvis direkteoppvarming av tappevann grunnet lavere energibruk, oppfattes utbyggers risiko knyttet til mulig fremtidig effekttariffering og timespriser for elektrisk energi å ville være en demper for storstilt utbredelse. Med økt fleksibilitet i byggsektoren vil det være rom for å agere i forhold til slike markedsmekanismer og teknologisk utvikling. Et større utfallsrom i byggsektoren oppfattes å øke usikkerhet i den fremtidige nettplanleggingen, i det at eksempelvis husholdningskunder vil kunne få dekket sitt energibehov til oppvarming på ulike måter. Å fastlegge riktige belastningsstørrelser for hensiktsmessig dimensjonering vil kunne kreve en tettere oppfølging fra nettselskapene, i det at typiske sammenlagringsfaktorer og brukstider bør revideres. 287

10 [1] Miljøverndepartementet (2012). Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk, vol. 21. [2] Kommunal- og regionaldepartementet (2012). Meld. St. 28 ( ): Gode bygg for et bedre samfunn, vol. 28. [3] Rambøll AS (2013). Energiregler 2015 Forslag til endringer i TEK for nybygg. Til direktoratet for byggkvalitet. Rambøll AS, Trondheim. [4] Seljeseth, H., Sand, K., Solvang, T. (2012). Håndtering av utfordrende elektriske apparater som tilknyttes elektrisitetsnettet, TR A7203, SINTEF Energi AS, Trondheim. [5] SmartGrids Model Region Salzburg (2013). Results & Findings from the Smart Grids Model Region Salzburg, oads/sgms_results_findings_ pdf (sitert ) [6] Adapt Consulting (2012). Vekting av elektrisitet i energipolitikken. På oppdrag fra Energi Norge. [7] Dokka, T.H., Klinski, M., Haase, M., Mysen, M. (2009). Kriterier for passivhus- og lavernergibygg yrkesbygg. SINTEF Byggforsk, Prosjektrapport Nr. 42, Oslo. [8] Official Journal of the European Union, DIRECTIVE 2010/31/EU OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL on the energy performance in buildings, Official Journal of the European Union, pp , 2010 [9] Norby, K. (2009). Plusshus. Zero i samarbeid med Tekna, Oslo. [10] Teknisk Ukeblad (2013). Effekttariffer Slik vil nettselskapene holde nettleia oppe i fremtiden. (sitert ) 288

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Inger Andresen, sjefsforsker SINTEF Byggforsk Byggesaksdagene, StoreCell 24.04.2014 1 Dramaturgi Introduksjon av aktører Forskjeller mellom

Detaljer

FERRY SMITS KOMMENDE ENERGIREGLER OG UTVIKLINGSBEHOV I SAMARBEID MED:

FERRY SMITS KOMMENDE ENERGIREGLER OG UTVIKLINGSBEHOV I SAMARBEID MED: FERRY SMITS KOMMENDE ENERGIREGLER OG UTVIKLINGSBEHOV I SAMARBEID MED: Your proposal is innovative. Unfortunately We won t be able to use it because we ve never Tried something like that before. DAGENS

Detaljer

Varmesystemer i nye Energiregler TEK

Varmesystemer i nye Energiregler TEK Varmesystemer i nye Energiregler TEK muligheter for å se/e krav 3l dimensjonerende temperatur f.eks. 60 grader hvor stor andel skal omfa/es av kravet 3l fleksible løsninger mulige kostnadsbesparelser ved

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Norske Rørgrossisters Forening

Norske Rørgrossisters Forening Innspill fra Norske Rørgrossisters Forening til høringsnotat om forslag til Nye energikrav i bygg fra Direktoratet for Byggkvalitet Innledning og generelle betraktninger Norske Rørgrossisters Forening

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Vennlig hilsen. Tyra Risnes Kst. Seksjonssjef, Klima, vann og landbruk Østfold Fylkeskommune.

Vennlig hilsen. Tyra Risnes Kst. Seksjonssjef, Klima, vann og landbruk Østfold Fylkeskommune. Fra: Tyra Marie Risnes Sendt: 20. mai 2015 09:27 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Vedlegg: Høring Nye energikrav i bygg.docx Vedlagt følger administrativ

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: TOBB Nye Boliger ENERGIBEREGNINGER PRAKTISKE EKSEMPLER Metoder Seksjoner, soning og bygningskategorier Arealberegninger Oppbygging energiberegning i simien

Detaljer

FORSLAG TIL NYE ENERGIREGLER I TEK

FORSLAG TIL NYE ENERGIREGLER I TEK Alte FORSLAG TIL NYE ENERGIREGLER I TEK Oslo 29. august 2013 BILDE: RAMBØLL HOVEDKONTOR KØBENHAVN AGENDA Bakgrunn Føringer og avveininger Metodikk Fordeler Sentrale anbefalinger a) Beregningspunkt b) Minstekrav

Detaljer

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier: Til: NOVAP Fra: Norconsult AS v/vidar Havellen Dato/Rev: 2015-05-06 Vurdering av TEK15 mht levert energi 1 BAKGRUNN Norconsult AS har på oppdrag for Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) beregnet levert energi

Detaljer

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg EU- energidirektivet setter spor i norske bygg Hvilke tiltak må gjøres og hva koster det? Ny TEKN2007- energikravene er gjeldene fra 01.08.2009. Mange medlemmer har allerede startet. Hva krever det og

Detaljer

10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling. www.bgm.no. v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter. Arkitekt Bengt G Michalsen AS, Grimstad

10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling. www.bgm.no. v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter. Arkitekt Bengt G Michalsen AS, Grimstad 10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter i forkant BGM arkitekter Arkitektur Arealplan Formidling Offentlig bygg Næringsbygg Leilighetsbygg Bolig/fritidsbolig

Detaljer

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

Detaljer

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet)

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Skoleanleggskonferansen 2011 Fysisk læringsmiljø Espen Løken, PhD og siv.ing. energi og miljø 21.09.2011 EUs bygningsenergidirektiv

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard 30. januar 2012, 08.30 09.10 prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard Norge er en

Detaljer

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Asplan Viak AS Peter Bernhard Frokostmøte Bærekraftig rehabilitering Bergen, 10. desember 2014 Bakgrunn 40% Bygg står i dag for om lag 40 prosent av verdens energiforbruk,

Detaljer

Energibehov og energiforsyning -hvordan få dette til å henge sammen når målet er lavt CO 2 utslipp? Tore Wigenstad enova

Energibehov og energiforsyning -hvordan få dette til å henge sammen når målet er lavt CO 2 utslipp? Tore Wigenstad enova Energibehov og energiforsyning -hvordan få dette til å henge sammen når målet er lavt utslipp? Tore Wigenstad enova Veien mot lavutslipp går via redusert energibehov men kan løses på andre måter også Energiforsyningsystem

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen 5. Oktober 2007 Leif Amdahl Generalsekretær Norsk VVS Energi- og Miljøteknisk Forening

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Ny teknisk energiforskrift for bygg

Ny teknisk energiforskrift for bygg Ny teknisk energiforskrift for bygg TEK 15 1 Energi & klimagassutslipp Sammenheng mellom energibruk og utslipp Bygg generer utslipp under: utvinning og prosessering av materialer transport bygging drift

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Thor E. Lexow, 25. oktober 2012 NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger - FORMÅLET MED STANDARDEN - BAKGRUNSSIMULERINGER OG ANALYSER - SAMMENLIGNING MED TEK10 - HVORDAN BRUKE STANDARDEN? Hvem

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

NYE ENERGIKRAV FERRY SMITS, M.SC. MRIF

NYE ENERGIKRAV FERRY SMITS, M.SC. MRIF NYE ENERGIKRAV 01.01.2016 FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: Heidi Grassley NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010 Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Agenda Hvorfor energieffektive bygninger? Dagens energibruk i bygninger Potensial for effektivisering

Detaljer

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no Solarkonferansen Kristiansand, 18. juni 2014, Bakgrunn 40% Bygg står

Detaljer

INTENSJON KRAV TILTAK

INTENSJON KRAV TILTAK PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK Dr.ing. Tore Wigenstad, SINTEF Byggforsk PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PASSIV AKTIV PASSIV AKTIV 15 kwh/m

Detaljer

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag

Detaljer

Møte mellom byggenæringen og Ringsaker kommune 3. september 2013 Byggenæringen og dens viktigste utfordringer i dag

Møte mellom byggenæringen og Ringsaker kommune 3. september 2013 Byggenæringen og dens viktigste utfordringer i dag Møte mellom byggenæringen og Ringsaker kommune 3. september 2013 Byggenæringen og dens viktigste utfordringer i dag Ved Rannveig Ravnanger Landet Dir. for miljø- og energipolitikk Byggenæringens Landsforening,

Detaljer

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Vår oppgave: - Fra 70-talls hus mot passivhus standard Utføre tilstandsanalyse

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon

Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon Konsekvenser for nettet sett fra nettselskapets side BKK Nett AS, Bengt Otterås, oktober 2013. Hvordan ser fremtiden ut? Dilemma 1: Trender, effekt og

Detaljer

Brød og Miljø. prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger. forslag til ny Norsk Standard

Brød og Miljø. prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger. forslag til ny Norsk Standard Brød og Miljø 1. februar 2012, 08.40 09.05 prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard

Detaljer

NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx

NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx Siv ing Netteberg AS Rådgivende ingeniør i VVS- og klimateknikk NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx 273 Bøler skole Bygningsfysikk

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Høringskommentar til foreslåtte nye energikrav 2015 fra Mesterhus Norge v/ teknisk sjef Elisabeth Bjaanes Kapittel 14 Energi

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE TIL NYE ENERGIKRAV TIL BYGG (TEK 15)

HØRINGSUTTALELSE TIL NYE ENERGIKRAV TIL BYGG (TEK 15) Oslo, 18. mai 2015 Deres ref.: 15/1311 Direktoratet for byggkvalitet post@dibk.no HØRINGSUTTALELSE TIL NYE ENERGIKRAV TIL BYGG (TEK 15) Innledning Naturvernforbundet ble grunnlagt i 1914 og er Norges eldste

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

BRUK AV FJERNVARME I PASSIVHUS

BRUK AV FJERNVARME I PASSIVHUS BRUK AV FJERNVARME I PASSIVHUS ERFARINGER FRA TRONDHEIM Årsmøte i Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer 3.-4. Juni Åmund Utne 2 3 4 Miljøbyen Granåsen, områdebeskrivelse Planareal er 88,5 daa. Areal for boliger

Detaljer

Energiregler og byggeteknikk - et overblikk. Tor Helge Dokka Skanska Teknikk

Energiregler og byggeteknikk - et overblikk. Tor Helge Dokka Skanska Teknikk Energiregler og byggeteknikk - et overblikk Tor Helge Dokka Hvor er det lønnsomt å ta kuttene? Kostnader ved ulike klimatiltak i Europa, 2020. Kilde: McKinsey (2008) 2 Føringer for fremtidens energipolitikk

Detaljer

Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen

Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10 KNUT HELGE SANDLI 09.11.2016 Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen Færre og enklere krav Gamle energikrav 14-1 Generelle krav om energi 14-2 Energieffektivitet

Detaljer

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR DE PROSJEKTERENDE?

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR DE PROSJEKTERENDE? NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR DE PROSJEKTERENDE? NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

SIMIEN Evaluering TEK 10

SIMIEN Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)

Detaljer

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no 15/1311 Høring nye energikrav til bygg Innspill til DiBK (post@dibk.no), innen 18.05.15 Vi viser til direktoratets høring på forslag til nye energikrav

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget?

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Camilla Aabakken Seksjon for regulering av nettjenester Elmarkedstilsynet Agenda Om NVE Elbiler i Norge 200 000 elbiler innen 2020? Noen nettselskapers erfaringer

Detaljer

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang TITTEL Gjerderudvegen 10 Energiberegning TEK 10 og lavenergi etter NS 3701 REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

Tiltak for bedre energieffektivitet

Tiltak for bedre energieffektivitet Tiltak for bedre energieffektivitet Prioritering av tiltak og tiltakslister som beslutningsgrunnlag 7. januar 2008 Magnus Killingland, Siv.Ing. Energi- og Prosessteknikk Mål og innhold Tiltaksliste som

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15

Detaljer

Resultater av evalueringen

Resultater av evalueringen Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller ikke kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²

Detaljer

Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen?

Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen? Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen? Potensial for energieffektivisering og energiomlegging for norske bygninger Bjorn.J.Wachenfeldt@sintef.no Igor.Sartori@ntnu.no Bakgrunn Bygningssektoren står

Detaljer

Hva betyr TEK 15, TEK 10/rev 2017

Hva betyr TEK 15, TEK 10/rev 2017 Energidagen 2017, Trondheim Hva betyr TEK 15, TEK 10/rev 2017 Anne Kristine Amble, energirådgiver, COWI 1 8 MARS 2017 NYE ENERGIKRAV Tjenester Helhetlig rådgivning AREALPLANLEGGING OG SAMFUNNSØKONOMI KART

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

RAPPORTTITTEL OPPDRAGSGIVER. Guro Hauge FORFATTERE SAMMENDRAG

RAPPORTTITTEL OPPDRAGSGIVER. Guro Hauge FORFATTERE SAMMENDRAG OSLO: Postboks 4464 Nydalen, 0403 Oslo Telefon: 22 02 63 00 LILLEHAMMER: Elvegata 19, 2609 Lillehammer Telefon: 61 27 59 00 SKIEN: Lyngbakkveien 5, 3736 Skien Telefon: 35 58 85 00 Epost: firmapost@erichsen-horgen.no

Detaljer

14-2. Krav til energieffektivitet

14-2. Krav til energieffektivitet 14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene

Detaljer

Hvordan påvirker nullutslippsbygg effektbruken i Norge?

Hvordan påvirker nullutslippsbygg effektbruken i Norge? Hvordan påvirker nullutslippsbygg effektbruken i Norge? Debattinnlegg om Nullutslippsbygg (ZEB) Litteraturhuset, Oslo, 3.mai 2017 Karen Byskov Lindberg Senioringeniør Energiavdelingen, Seksjon for Energibruk

Detaljer

Bodø Brannstasjon ENERGIBEREGNING. Eirik Skogvold Sletten AS

Bodø Brannstasjon ENERGIBEREGNING. Eirik Skogvold Sletten AS 2013 ENERGIBEREGNING Eirik Skogvold Sletten AS 2013-04-09 Innholdsfortegnelse 1. Konklusjon... 3 2. Forutsetninger... 3 3. 14-3 Energitiltak TEK10... 4 3. 14-4 Energiramme TEK10... 6 5. 14-5 Minstekrav

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Framtidens byer Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Igjennom følgende Sett fra et nettselskaps ståsted 1. Hva bestemmer kapasiteten på

Detaljer

Passivhusstandarden NS 3701

Passivhusstandarden NS 3701 Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter

Detaljer

SIMIEN Evaluering TEK 10

SIMIEN Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)

Detaljer

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Skjer energiomleggingen av seg selv? Hvorfor bruke vannbåren varme i energieffektive bygg? Marit Kindem Thyholt og Tor Helge Dokka 1 Innhold Fremtidens bygg med

Detaljer

Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren Gedsø Varmeløsninger og deres dekningsgrader

Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren Gedsø Varmeløsninger og deres dekningsgrader Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren Gedsø Varmeløsninger og deres dekningsgrader Varmeløsning og deres dekningsgrader Redaktør : Ida H. Bryn Forfattere : Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren

Detaljer

Enovatilskuddet 2016

Enovatilskuddet 2016 Enovatilskuddet 2016 Få tilbake penger for energitiltak i hjemmet Enova gir tilskudd til de som vil gjøre boligen enda bedre å bo i og samtidig ønsker å gjøre en innsats for klimaet. Det eneste du trenger

Detaljer

Enovatilskuddet 2016

Enovatilskuddet 2016 Enovatilskuddet 2016 Få tilbake penger for energitiltak i hjemmet Enova gir tilskudd til de som vil gjøre boligen enda bedre å bo i og samtidig ønsker å gjøre en innsats for klimaet. Det eneste du trenger

Detaljer

Energiledelse. Thea Mørk

Energiledelse. Thea Mørk Energiledelse Thea Mørk Norsk Enøk og Energi AS Etablert i Drammen i 1992 - enøksenter i Buskerud Eies av nettselskaper i Buskerud, Telemark og Østfold Solid rådgivningsbedrift innen enøk og energi Kontor

Detaljer

TEK Energikrav og tilsyn. Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat

TEK Energikrav og tilsyn. Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat TEK Energikrav og tilsyn Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat DISPOSISJON Om BE Bakgrunn for energiregler Energikrav - Energieffektivitet - Energiforsyning - Minstekrav - Fremtidige

Detaljer

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Hafslund i dag Produksjon Varme Nett Marked Regionalnett Vannkraftproduksjon Fjernvarmeproduksjon Fjernvarmedistribusjon Distribusjonsnett Driftssentral Strøm Kundesenter

Detaljer

SIMIEN. Resultater årssimulering

SIMIEN. Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 34588 kwh 3,5 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 14696 kwh 14,5 kwh/m² Varmtvann (tappevann) 98661 kwh 10,0 kwh/m²

Detaljer

Men selv om det totale årlige forbruket blir lavt er det uvisst om forbrukstoppene vil reduseres. Introduksjonen av effektkrevende elek-

Men selv om det totale årlige forbruket blir lavt er det uvisst om forbrukstoppene vil reduseres. Introduksjonen av effektkrevende elek- Av Bjarne Tufte, Agder Energi Nett Sammendrag "Smart Village Skarpnes" er et FoU prosjekt støttet av Norges Forskningsråd med hovedfokus på å undersøke hvordan det elektriske distribusjonsnettet kan dimensjoneres

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5 Oppdragsgiver: Bragerhagen AS Oppdrag: 533715 Engene. Reguleringsplan. Temautredninger Del: Dato: 2014-05-22 Skrevet av: Lars Bugge Kvalitetskontroll: Espen Løken ENERGILØSNINGER ENGENE 100 INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Gjennomgang av forslaget til TEK15 Fokus på yrkesbygg Overordnet vurdering av forslaget Hva med eksisterende byggverk?

Gjennomgang av forslaget til TEK15 Fokus på yrkesbygg Overordnet vurdering av forslaget Hva med eksisterende byggverk? Forslag til TEK-endringer - yrkesbygg Gjennomgang av forslaget til TEK15 Fokus på yrkesbygg Overordnet vurdering av forslaget Hva med eksisterende byggverk? 5 14-1 Generelle krav Forenkling av eksisterende

Detaljer

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Direktoratet for Byggkvalitet Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO 17.05.2015 Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Den 16. februar sendte DIBK ut forslag til nye energikrav til bygg ut

Detaljer

Resultater av evalueringen

Resultater av evalueringen Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3(1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)

Detaljer

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

jrg SIM IEN dap,"1. Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av

jrg SIM IEN dap,1. Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av jrg SIM IEN dap,"1. Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av Beskrivelse Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer