Klima og energi, Sør-Trøndelag. Handlingsprogram

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klima og energi, Sør-Trøndelag. Handlingsprogram 2014-2015"

Transkript

1 Klima og energi, Sør-Trøndelag Handlingsprogram

2

3 Handlingsprogram, klima og energi Sør-Trøndelag Vedtatt av Fylkestinget i møte , sak 86/14 Gjeldende forutsetninger Trøndelagsplanen (Felles fylkesplan ) FT 101/09 Regional plan klima og energi FT 72/10 Klima og energi Sør-Trøndelag: Forslag til handlingsprogram FT 88/11 Melding om oppfølging av handlingsprogram , klima og energi Sør-Trøndelag FT 2/12 Klima og energi Sør-Trøndelag: Forslag til Handlingsprogram FT 28/13 Oppfølging av handlingsprogram , klima og energi Sør-Trøndelag Bakgrunn Mål om reduserte utslipp av klimagasser er vektlagt svært høyt i regional politikk for Trøndelag. Trøndelagsplanen (felles fylkesplan ) fastslår følgende overordna mål for klima og energi: Innen klima: 1) Redusere utslippene av klimagasser i Trøndelag med 30 prosent innen 2020 sammenlignet med ) Trøndelag skal spille en ledende rolle i utvikling av klimavennlig teknologi og tilrettelegging for miljøvennlige virksomheter og levemåter. Innen energi: Utvikle Trøndelags fortrinn på energiområdet i samsvar med prinsippene for bærekraftig utvikling. Regional plan klima og energi i Sør-Trøndelag ble vedtatt i desember 2009 (FT 101/09). Den konkretiserer de overordna målene i fylkesplanen til følgende innsatsområder: Energiproduksjon Arealpolitikk Transport Energibruk i bygg Næringsvirksomhet Forbruk og levemåter Klimatilpasning Regional plan gir beskrivelse av en helhetlig regional innsats for reduksjon av klimagassutslipp og legger grunnlaget for et handlingsprogram som konkretiserer oppfølgingspunktene i planen med konkrete handlingsmål, tidsramme, økonomi og ansvarsforhold. I forbindelse med dette ble Handlingsprogram vedtatt i juni 2010 (FT 72/10). Handlingsprogrammet presiserer hvilke arbeidsoppgaver som har prioritet i fylket, og vurderer i noen grad virkningene av disse tiltakene. Dokumentet er todelt. Del 1 om regionalt samarbeid tar opp sentrale arbeidsoppgaver for hele samfunnet/regionen, der Sør-Trøndelag fylkeskommune deltar som en viktig aktør. Del 2 presenterer prosjekter og arbeid innen fylkeskommunens egen virksomhet. Handlingsprogrammet er tverrfaglig, og involverer mange enheter/faggrupper i administrasjonen. Det er utarbeidet standardiserte temaark for de ulike temaområdene. Noen tiltak er spesielle satsninger for arbeidsperioden, og andre er faste oppgaver. Mål, framdrift, ansvarsfordeling og effekter beskrives så konkret som mulig, men presisjon- og detaljeringsnivå varierer. Rullering av handlingsprogram Handlingsprogrammet for klima- og energiarbeidet omfatter konkrete prosjekter, arbeidsoppgaver og tiltak i tilknytning til Regional plan, og skal rulleres annet hvert år (FT88/11). Dette er for å prioritere tids- og ressursbruk til implementering av tiltak framfor rapportering. Dokumentet er gitt

4 en form og oppbygging som er ment å skulle lette prosessen med rullering. Ved rullering er det viktig å: - oppdatere omtalen av prosjekter, tiltak og oppgaver, og ta ut det som er avsluttet og innarbeide det som er nytt - identifisere nye utfordringer for det regionale nivået i tråd med ny kunnskap om klimautfordringer, nye mål og nye virkemidler - arbeide mer med å estimere virkningene av satsningene i handlingsprogrammet Handlingsprogram følger stort sett den samme strukturen som det forrige. Dokumentet har totalt 11 temaområder. Handlingsprogram rulleres med den samme strukturen: Del 1: Regionalt samarbeid Tema 1 Tverrfaglig samarbeid om klimautfordringer i Sør-Trøndelag Tema 2 Areal og transport A) Arealplaner som skal sikre en bærekraftig areal- og transportutvikling B) Satsinger for klimavennlig utvikling innen transport C) Etablering av et bedre gangveinett og sykkelveinett Tema 3 Næringsliv, innovasjon og offentlig innkjøp Tema 4 Energiøkonomisering (ENØK) Tema 5 Utvikling og utbygging av ny fornybar energi Tema 6 Klimatilpasning Del 2: Sør-Trøndelag fylkeskommune, egen virksomhet Tema 7 Kollektivtrafikk Tema 8 Fylkesveinett Tema 9 Energibruk og klimabelastning fra drift av fylkeskommunale bygg Tema 10 Videregående opplæring Tema 11 Drift og andre aktiviteter A) Utforming og bruk av virkemidler som fremmer klimahensyn B) Redusert og riktig reiseaktivitet C) Miljøsertifisering og rapportering Klimaregnskap og måloppnåelse Klimaregnskap på nasjonalt nivå De foreløpige tallene for 2013 viser at utslippene av klimagasser fra norsk territorium utgjorde 52,8 millioner tonn. Dette er en økning på 0,1 millioner tonn, eller 0,2 prosent, sammenliknet med Tallene som presenteres her er foreløpige, og vil bli revidert i januar/februar Da publiseres også tabeller med mer detaljerte kilde- og næringsfordelte utslipp 1. Gjennom klimaforliket inngikk flertallet på Stortinget i 2008 en avtale om nasjonalt mål for utslippskutt. Målet er at de innenlandske utslippene ikke skal overstige millioner tonn CO2- ekvivalenter i I 2013 lå utslippene mellom 6 millioner og 8 millioner tonn over dette nasjonale målet. Klimameldingen (Meld. St. 21) ble lagt fram i april Den trekker opp retningslinjer og tiltak for utslippsreduksjon i Norge. Klimameldingen og andre nasjonale føringer som Stortingsmelding om Klimatilpasning i Norge er viktig grunnlag for regionalt klimaarbeid. 1 Kilde: 2

5 Klimaregnskap på regionalt nivå i Sør-Trøndelag Trøndelagsplanen (felles fylkesplan ) fastslår målet å redusere utslippene av klimagasser i Trøndelag med 30 prosent innen 2020 sammenlignet med Statistisk grunnlag kom fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Utslippsstatistikken for norske kommuner i 2009, lagt fram av SSB i februar 2011, viste en øking på 8,4 prosent i Sør-Trøndelag. Det vil si at vi pr 2009 var ca. 600 tusen tonn CO2-ekv fra målet (30 prosent reduksjon ift 1991). Klimagassutslipp i Sør-Trøndelag (Kilde: SSB, gammel statistikk) tusen tonn CO2-ekvivalenter Samlet utslipp fra 25 kommuner I 2012 stoppet SSB å publisere klimagassregnskap på kommunalt nivå. Bakgrunnen for beslutningen var at SSB over lengre tid har vurdert kvaliteten på den kommunale statistikken som ikke god nok. Siden har mange etterspurt tallene. Uten statistikk ble det vanskelig for kommuner og fylkeskommuner å ha oversikt i sitt klimaarbeid. September 2014 publiserte SSB fylkestall for utslipp av klimagasser i Foreløpig er kommunale tall ikke tilgjengelige. SSB jobber med saken og vil trolig publisere kommunal statistikk i Klimagassutslipp i Sør-Trøndelag (Kilde: SSB, september 2014) tusen tonn CO2-ekv, klimagasser i alt (CO2, CH4, N2O) Olje- og gassutvinning - stasjonær forbrenning, landanlegg Olje- og gassutvinning - prosessutslipp, landanlegg Industri og bergverk - stasjonær forbrenning Industri og bergverk - prosessutslipp Energiforsyning Oppvarming i andre næringer og husholdninger Veitrafikk - lette kjøretøy Veitrafikk - tunge kjøretøy Dieseldrevne motorredskaper Jordbruk - husdyr og husdyrgjødsel Jordbruk - kunstgjødsel og annet jordbruk Avfallsdeponigass Avløp og avløpsrensing TOTAL

6 Sør-Trøndelags utslipp for 2009, i følge gamle statistikk, var 1726 tusen tonn CO2-ekv, men i følge den nye statistikk er tallet I følge SSB var de gamle og nye tallene ikke sammenlignbare. De har foreløpig ikke planer om å tilbakeberegne lenger enn 2009 med den nye metoden. Sør-Trøndelags klimamål er satt i forhold til Selv om utslippstallene finnes, er det fortsatt et problem når den nye statistikken ikke kan sammenlignes med den gamle. Fra 2009 til 2012 har utslippet i Sør-Trøndelag økt med 15 %. Økningen skyldes primært utviklingen i utslippsposten «Industri og bergverk - prosessutslipp». Fra utslippsregisteret Norske utslipp i regi av Miljødirektoratet (http://www.norskeutslipp.no/) kan man finne detaljert informasjon om punktutslipp på bedriftsnivå. Klimaregnskap for STFKs egen virksomhet Fylkestinget har vedtatt kutt på klimagassutslipp i egen organisasjon på 50 prosent. For a kunne arbeide for måloppnåelse er det viktig å ha oversikt over hvor vi ligger an. En intern arbeidsgruppe ble etablert i begynnelsen av Et helhetlig klimaregnskap og miljørapport for STFKs egen virksomhet ble ferdigstilt til FT desember 2013 (FT 116/13). Deretter skal tallene rapporteres årlig. Tallene skal kunne kartlegge hvor det er mulig å kutte utslipp samt vise effekten av tiltak. Det er vanskelig å skaffe historiske tall og 2012 blir det første året et helhetlig tall lar seg presentere. Denne statistikken fanger ikke alle utslippskategorier av STFKs aktiviteter, men kun et utvalg av de viktigste. Spesielt gjelder dette ansattes reisevirksomhet. Det er en viss grad usikkerhet i datakvalitet og beregningsmetodikk. Det viktigste med dette arbeidet er å vise tallene i sin størrelsesorden og ikke minst utviklingstrend over årene. Rapporteringen i 2014 følger den samme malen slikt at tallene kunne sammenlignes. Det totale et i 2013 ligger på tonn CO2-ekvivilenter og har gått ned 3,6 % i forhold til Tallene i 2013 viser at utslipp fra kollektivtrafikk utgjør 83,7 % av totalt utslipp i STFKs klimaregnskap, mens fylkeskommunal drift utgjør 16,3 %. Blant utslipp fra fylkeskommunal drift går 93,7 % til energibruk i bygg og reisevirksomheter utgjør 6,3 %. Tallene bør i større grad brukes som grunnlag og referanse for miljøsertifiseringsarbeid og tiltakene i del 2 av Handlingsprogram klima og energi som gjelder egen virksomhet. KLIMAUTSLIPP STFK FYLKESKOMMUNAL DRIFT Km-godtgjørelse Flyreiser Energibruk i bygg Totalt drift KOLLEKTIVTRAFIKK Båt og ferje Buss Totalt kollektivt Totalt (tonn CO2) Noen utfordringer Måloppnåelse. Foreliggende planer understreker at måloppnåelsen er avhengig av tverrfaglig og omfattende innsats fra forvaltning, næringsliv og befolkning i hele Sør-Trøndelag. Det er 23 av 4

7 25 sørtrønderske kommuner har vedtatt egen klima- og energiplan. Men de fleste har sin målsetning et sted mellom 10 til 25 prosent. Kunnskap om virkinger av tiltakene. Kunnskapen om tiltakenes konkrete utslippsreduksjon er fremdeles manglende. Det er fremdeles et godt stykke igjen før datagrunnlaget fra SSB kan brukes til å evaluere effekten av lokale tiltak. For noen av de vedtatte tiltakene er det mulig å vurdere virkninger på utslipp eller energibruk. Dette gjelder likevel langt fra alle prosjektene/tiltakene i handlingsprogrammet. KS har utviklet et internettbasert kvantifiseringsverktøy, KVIKKT (Kvantifisering av kommunale klimatiltak). Dette i følge KS er verdens første verktøy for beregning av klimatiltak i den enkelte kommune. Foreløpig er det laget ca. 20 sjekklister som omfatter tiltak innen alle de viktigste tiltaksområdene i kommunesektoren: fossil energibruk i bygg, areal og transport, landbruk og avfall. Klimahensyn utover handlingsprogrammet. Å ta klimahensyn dreier seg imidlertid ikke bare om å gjennomføre spesielle prosjekter og tiltak nedfelt i handlingsprogrammet, men i like stor grad om at hensyn til klima, miljø og bærekraft må inngå som en premiss for all relevant samfunnsplanlegging og virksomhet. Det er viktig å se til at oppgavene fra klima- og energiplanene er godt integrert i de øvrige plan- og strategidokumentene som utarbeides av STFK. Mulige målkonflikter. Målkonflikter på klima- og energiarbeid er nesten uunngåelige. En møter for eksempel dilemmaer i forhold til ønsket om å skape vekst og utvikling, og dilemmaer mellom klimahensyn og andre miljøhensyn. Prioriteringer krever noen ganger åpen politisk debatt. Oppfølging- og rulleringsarbeid videre Strategiplan, årlig. Klima og energi er et gjennomgående tema for all fylkeskommunale aktivitet. Forslagene innarbeides og integreres i de øvrige plan- og strategidokumenter hvor det er relevant. Klimaregnskap for egen virksomhet, årlig. Regional plan klima og energi rulleres for Arbeidet igangsettes i Handlingsprogram rulleres annet hvert år. Neste periode Statusmelding om oppfølging av handlingsprogram, i forkant av rulleringsarbeidet. Vedtak i sak 86/14 1. Fylkestinget vedtar Handlingsprogram klima og energi Sør-Trøndelag i tilknytning til Regional plan Forslagene innarbeides og integreres i de øvrige plan- og strategidokumenter, og saker, der det er relevant. 3. Ved revisjon av neste Regional plan for klima og energi og Handlingsprogrammer, bør kost-nytte av tiltakene vurderes mer grundig. En bør også søke å redusere antall mål og vektlegge målbarhet i større grad. Det er viktig at rapporteringen har en tilfredsstillende ressursbruk og gir størst mulig nytte mht. videre oppfølging for å nå de overordnede mål. 4. Fylkestinget ber om at kommuner i enda større grad blir involvert i plan og handlingsprogram for klima og energi. 5

8 Liste over forkortelser brukt i dokumentet AtB BE CenSES ENØK FME FMST FRM FoU Fv FVO FT FU HiNT HiST HMS IKS IN Klif KRD KS LO MD NGU NHO NOWITECH NTFK NTNU NVE OED PAL Regut SGK SMB SSB STFK SVV TK vgs ZEB Navnet på administrasjonsselskapet for kollektivtrafikken i Sør-Trøndelag Bygge- og eiendomstjenesten, STFK Center for Sustainable Energy Studies (FME) energiøkonomisering forskningssentre for miljøvennlig energi Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesrådmannen/Rådmannsgruppa forskning og utvikling fylkesveg Fagenhet for videregående opplæring, STFK Fylkestinget Fylkesutvalget Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Sør-Trøndelag Helse, miljø og sikkerhet Interkommunalt selskap Innovasjon Norge Klima- og forurensningsdirektoratet Kommunal- og regionaldepartementet KS; interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for kommunesektoren Landsorganisasjonen (Norges største hovedsammenslutning av lønnstakere) Miljøverndepartementet Norges geologiske undersøkelse Næringslivets hovedorganisasjon (Norges største interesseorganisasjon for bedrifter) Norwegian Research Center for Offshore Wind Technology (FME) Nord-Trøndelag fylkeskommune Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Norges vassdrags- og energidirektorat Olje- og energidepartementet Prosjektet Passivhus, aktiv læring Enhet for regional utvikling, STFK Skjetlein grønt kompetansesenter små- og mellomstor bedrift Statistisk sentralbyrå Sør-Trøndelag fylkeskommune Statens vegvesen Trondheim kommune videregående skole Zero Emission Buildings (FME) MW kwh TWh Megawatt eller 1 million watt, enhet for måling av effekt Kilowattime, enhet for måling av energi Terawattime, enhet for måling av energi. 1 TWh = (10 9 ) kwh 6

9 Handlingsprogram, klima og energi Sør-Trøndelag Del 1: Regionalt samarbeid Tema 1 Tema 2 Tema 3 Tema 4 Tema 5 Tema 6 Tverrfaglig samarbeid om klimautfordringer i Sør-Trøndelag Faglig samarbeid, kommunikasjon og holdningsskapende arbeid Areal og transport A) Arealplaner som skal sikre en bærekraftig areal- og transportutvikling B) Satsinger for klimavennlig utvikling innen transport C) Etablering av et bedre gangveinett og sykkelveinett Næringsliv, innovasjon og offentlig innkjøp Klimateknologi og grønn industri/næringsliv Energiøkonomisering (ENØK) Gjennomføring av energiøkonomiseringstiltak i regionen Utvikling og utbygging av ny fornybar energi Videre satsing på utvikling og utbygging av fornybar energi i Sør-Trøndelag Klimatilpasning Forberede Sør-Trøndelag på de klimaendringer som vil komme 7

10 Handlingsprogram, klima og energi Sør-Trøndelag Tema 1 Tverrfaglig samarbeid om klimautfordringer i Sør-Trøndelag Faglig samarbeid, kommunikasjon og holdningsskapende arbeid Målsetning Handling/tiltak Målet med innsatsen er kommunikasjon og erfaringsutveksling om utfordringer og virkemidler, med sikte på å få til utslippsreduksjoner, energisparing og etter hvert også klimatilpasning. I dette inngår også å få utviklet klimagassregnskap som viser effekter av lokale og regionale tiltak. 1.1 Etablere Klimaråd Sør-Trøndelag. Målet er å få til et koordinert og målrettet klima- og energiarbeid regionalt. Klimaråd Sør-Trøndelag skal jobbe for å øke handling og gjennomføringskraft samt styrke samordning mellom og i kommunene. Se sak FU 202/14. Aktører: STFK, FMST, KS, med flere partnere Finansiering: STFK, FMST, KS, SVV, Transnova, NTNU (ca. 1 mill i året) Varighet: 3 år fra prosjektstart 2014/ Trøndelagsrådet som politisk overbygning for klimasamarbeid i Trøndelag. Begge trøndelagsfylkene og Trondheim kommune har klima som prioritert saksfelt. Flere sentrale tema i klimaarbeidet, som samferdsel, energi og planlegging av arealbruk, bosettingsmønster m.m. kan med fordel ses i sammenheng i Trøndelag. De to fylkeskommunene og TK bør vurdere hensiktsmessige former for samordning og samarbeid i klimaarbeidet. Aktører: Trøndelagsrådet, STFK, NTFK, TK, Steinkjer kommune Finansiering: ordinær drift Varighet: 1.3 Framtidens byer. Trondheim kommune deltar i nasjonalt prosjekt for å utvikle byområder med lavest mulig klimagassutslipp og et godt bymiljø. Programmet avsluttes i desember 2014, og det er foreløpig ingen tegn at prosjektet videreføres. Aktivitetene kan skje på en mer fragmentert måte. Aktører: Miljøverndepartementet leder prosjektet. TK og de øvrige 12 største byene i Norge deltar. Regionale etater, flere departementer, KS, og næringslivet er med. Finansiering: Trondheim kommune og MD Varighet: Prosjektperiode Avsluttes i desember Bidra til økning av miljøsertifisering av virksomheter i Sør-Trøndelag med fokus på Miljøfyrtårn-ordningen*. STFK som Miljøfyrtårn-fylkeskommune skal samarbeide med Stiftelsen Miljøfyrtårn på kompetansebygging. Aktører: STFK, kommuner, Stiftelsen Miljøfyrtårn mfl. 1.5 Fylkeskoordinatorstilling for sertifiseringsordningen Grønt Flagg i Sør-Trøndelag ble etablert i 2012 med en varighet ut Våren 2014 ble stillingen videreført til sommeren Trondheim kommune har gjennom prosjektet Grønne barneby fått 149 barnehager og 54 skoler med Grønt flagg per Prosjektet feiret 10 års-jubileum høsten Fylkeskoordinator er ansatt hos FMST og arbeider for at skoler i andre kommuner tar ordningen i bruk. Aktører: FMST, STFK Grønn Barneby mfl. Finansiering: Arbeidet fra 2012 til 2014 ble finansiert av FMST, STFK og en rekke energi- og renovasjonsselskap i fylket. I tillegg ble enkeltstående støtte gitt fra daværende Klif og Staten vegvesen. Videre finansiering er garantert av FMST, men man håper å få med seg flere støttespillere. Varighet: frem til og med juni Markering av Verdens miljødag 5. juni. Verdens miljødag ble stiftet i 1972 for å øke folks bevissthet omkring miljøspørsmål. De tre siste årene i ble flere aktører i Trondheim samlet for en felles markering. FMST leder arbeidsgruppa. Erfaringene var positive. Det er viktig å holde fast på en slik mulighet til synliggjøring og bevisstgjøring av tema miljø og klima. Aktører: FMST, TK, STFK, FN-sambandet, Statens naturoppsyn/miljødirektoratet og 8

11 miljøorganisasjoner Finansiering: bidrag fra samarbeidspartnere Varighet: årlig arrangement rundt 5. juni 1.7 Formidle klimarelatert kunnskap og informasjon i kultur- og bibliotekbussen. Fylkesbiblioteket kjører bokbuss i 12 kommuner i Sør-Trøndelag. Bussen kan være en fin arena for kunnskapsformidling i form av presentasjon, utstilling eller foredrag. Aktører: STFK v/ fylkesbibliotek, i samarbeid med aktuelle partnere 1.8 Bedre kobling med EUs klimaarbeid og bedre utnyttelse av kompetanse og ressurser som EU har å tilby. Aktør: STFK, Trøndelags Europakontor mfl. Varighet: løpende arbeid Forventede Kommentar (om resultater på sikt osv.) Ingen umiddelbare direkte effekt på klimagassutslipp, men mye nødvendig forarbeid for å arbeide strukturert med utfordringene og dermed oppnå utslippsreduksjon på sikt. * Miljøfyrtårn og Grønt Flagg er to forskjellige sertifiseringsordninger. Miljøfyrtårn er en norsk ordning som hjelper private og offentlige virksomheter med å skape en miljøvennlig drift og gi en tydelig og dokumentert miljøprofil. Det er etablert forskjellige bransjekrav. Grønt Flagg er en miljøsertifiseringsordning for skoler og barnehager med utgangspunkt i pedagogiske verktøy som involverer og engasjerer elevene. 9

12 Handlingsprogram, klima og energi Sør-Trøndelag Tema 2 Areal og transport A) Arealplaner som skal sikre en bærekraftig areal- og transportutvikling Målsetning Handling/tiltak Forventede Kommentar (om resultater på sikt osv.) Tema 2 Ivareta nasjonale og regionale mål om en bærekraftig utvikling, både når det gjelder klima, jordvern og andre miljøverdier, jevnfør Arealstrategi for Sør-Trøndelag (2014). 2.1 Drøfte i regional planstrategi om det er nødvendig å revidere fylkesdelplan «Ny Giv» for arealbruk og transport i Trondheimsregionen. Dette ut fra erfaringene med IKAP (Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen). Så langt synes IKAP å dekke behovet. Aktører: STFK v Regut Finansiering: Kostnad ved ev revisjon: minst ca ,- finansiert ved STFK Varighet: Ved ev revisjon: Redusere transportbehov og bilavhengighet gjennom kommunenes arealplanlegging. Dette gjennom løpende kommuneplandialog. Aktører: STFK v Areal og miljø og Samferdsel i dialog med SVV, FMST og kommunene 2.3 Påvirke nasjonal politikk på området ved høringer og andre innspill. Aktører:STFK v Regut og politikere 2.1 Effekten vil være avhengig av i hvilken grad en regional plan følges opp i kommunenes planlegging, se under 2.2 Trondheim kommune anslår en reduksjon på tonn CO2 pr år ved styring av arealbruk og parkering. I Danmark anslås at man kan redusere utslipp fra transport med 4% med nye grep på arealstyring og infrastruktur 2.3 Vanskelig å måle. Tett utbygging langs kollektivårer har vært lettest å oppnå i Trondheimsregionen, som har hatt en betydelig vekst i kollektivtrafikken siste år. Det vil være vanskeligere å oppnå tydelige resultater i de mindre kommunene, hvor konkurranse om bosetting og andre forhold kan føre til mer utflytende arealbruk. De ulike miljømål kan være i konflikt med hverandre, slik som fortetting versus jordvern. Slik vil de ulike kommunene prioritere ulikt. Areal og transport B) Satsinger for klimavennlig utvikling innen transport Målsetning Handling/tiltak Målet er å sørge for at klimahensyn prioriteres sterkere i en helhetlig transportplanlegging. 2.4 Videreføre arbeid med klimautfordringer for transport i Trondheimsregionen. Vedtatte handlingsplaner/programmer foreligger: - Miljøpakke for transport i Trondheim - Belønningsmiddelavtale for økt kollektivtrafikk og restriktive tiltak mot biltrafikk Rammeavtale og leveranseavtale mellom STFK og AtB/Statens vegvesen - Sykkelstrategi for Trondheim Planene/programmene har en rekke forutsetninger om tiltak som skal gjennomføres: - Restriktive tiltak mot biltrafikken ved gatebruksplan for midtbyen, bomstasjoner, flere kollektivfelt. - Økt satsning på tiltak for tilrettelegging for gåing og sykling (se 2.8). - Styrking av kollektivtrafikken ved økt prioritering, kortere reisetid, økt frekvens, utbygging av innfartsparkeringer (park & ride-anlegg). 10

13 Forventede Tema 2 Aktører: STFK, Trondheim kommune og øvrige kommuner i Trondheimsregionen, Statens vegvesen, AtB, NSB, Jernbaneverket. Finansiering: Belønningsmidler, bompenger, vanlige kommunale, fylkeskommunale og statlige bevilgninger, billettinntekter. Varighet: Gjennomføring av Miljøpakken og andre planer/programmer pågår fortløpende etter tidligere vedtak. 2.5 Støtte opp om transportrelaterte Interreg-prosjekter som Green Highway, NECL II og Missing Green Link (elektrifisering av jernbane). Aktører: Interreg V, STFK, prosjektansvarlige, mfl. Finansiering: Interreg-sentralmidler og medfinansieringer Varighet: Interreg V varer i Bidra til etablering av ladestasjoner for elbiler Elbiler er et godt tiltak for å redusere klimagasser ved transport. Et viktig virkemiddel for at flere velger elbiler er at det finnes ladestasjoner som muliggjør bruk på lik linje med biler som går på tradisjonelt drivstoff. Det er i 2014 tildelt midler fra Transnova til bygging av hurtigladestasjoner på Støren, Berkåk og Fagerhaug ved Oppdal. Fra før er det hurtigladestasjoner i Trondheim, Orkanger og Brekstad. STFK skal bidra økonomisk og på andre måter sammen med andre aktører for å realisere hurtigladestasjoner på strategiske steder i fylket hvor disse fortsatt mangler. Aktører: STFK, kommuner, Transnova, kraftselskap og andre næringsaktører Finansiering: Fylkeskommunens del over samferdselsbudsjettet. Varighet: Hele perioden. 2.7 Bidra til etablering av LNG-tankanlegg for ferjedrift. For å redusere klimagassutslipp ved transport av LNG til bruk for gassferjene, bør det søkes etablert tankanlegg for LNG i området. Dette må være på plass før oppstart av neste anbudsperiode for sambandet Flakk-Rørvik. STFK deltar i «Utredning av infrastruktur for LNG i Norge» i regi av Norsk gassforum. Prosjektet startet i sommer 2014 og varer til Aktører: STFK, (Transnova-midler kan søkes) Finansiering: Lånefinansieres, selvfinansierende Varighet: Realiseres innen 1. januar Trondheimsregionen: Alle tiltakene skal lede mot målsetting for Miljøpakken om reduksjon av bilandel i reiser fra 58 % til 50 %, samt målsetting om 20 % reduksjon i klimagassutslipp i Trondheim innen 2018 i forhold til 2008-nivået. Areal og transport C) Etablering av et bedre gangveinett og sykkelveinett Målsetning Handling/tiltak Målet med innsatsen er å bidra til å begrense klimagassutslipp ved at en større andel av våre reiser skjer med gåing og/sykling. 2.8 Omfattende satsing på utbygging og drift av gangveier og sykkelveier i Trondheimsområdet, gjennom Miljøpakke Trondheim. Det er etablert egne faggrupper for gåing og sykling i Miljøpakken. Sykkelstrategi for Trondheim er vedtatt i fylkesting og bystyre våren 2014 med blant annet mål om doblet sykkelandel innen 2025, og det arbeides med gåstrategi for Trondheim. Vinterdrift settes større fokus på. I Transportplan for Sør-Trøndelag (23) og handlingsplanprogram for 2014, er det en egen kategori for gang- og sykkelanlegg. Planlagte gang- og sykkelanlegg med oppstart i 2014 er: 1. Fv 65, Forve-Torshus (3,1 mill) 2. Fv 705, Moheim-Borsetmoen (10,3 mill) 3. Gamle kongeveg, Oppdal (21 mill, forskuttering) Konkrete handlingsmål følger av framdriftsplaner for de to prosjektene. Flere andre anlegg skal planlegges i perioden, og det er i perioden satt av til sammen 89,2 millioner kroner til GSV For at gang- og sykkelveier skal ha effekt hele året, er det viktig at disse veiene prioriteres når det gjelder vintervedlikehold. Fylkeskommunen skal ta med seg dette 11

14 Forventede Kommentar (om resultater på sikt osv.) perspektivet inn i trafikksikkerhetsutvalget, og ha dialog med kommunene for å sikre dette. Aktører: STFK, berørte kommuner, og andre regionale/statlige aktører. Finansiering: 1) Gjennom Miljøpakke Trondheim er det satt av 1300 mill kr til sykkelprosjekter gjennom en periode på 15 år (fra 2010). Ved rullering av handlingsprogram for Miljøpakken vil det trolig settes av en egen pott til gåprosjekter. 2) Transportplan Sør-Trøndelag. I tillegg til 89,2 mill over fire år til GSV, er det satt av 7,5 millioner kroner årlig til Aksjon skoleveg og sekkepost TS, hvor noe kan bli brukt på tiltak som fremmer gåing og sykling. Varighet: Miljøpakken gjelder Transportplan Sør-Trøndelag gjelder for Sykkelstrategi for Trondheim gjelder frem mot Hver bilbaserte reise som blir erstattet med gåing og sykling vil innebære en reduksjon av klimagassutslipp og annen miljøforurensning. Det er lagt vekt på at transportpolitikken skal bidra til å nå de overordnede målene i klimapolitikken i planperioden. Det tilrettelegges for langsiktige strukturelle endringer i transportmønsteret slik at utslippene kan reduseres ytterligere på lengre sikt. 12

15 Handlingsprogram, klima og energi Sør-Trøndelag Tema 3 Næringsliv, innovasjon og offentlig innkjøp Klimateknologi og grønn industri/næringsliv Handlingsmål Handling/tiltak Målet med innsatsen er å bidra med utvikling av klimavennlig teknologi og økt ressurseffektivitet samt stimulere marked for klima- og miljøvennlige produkter og tjenester. Fylkeskommunen har en tilretteleggende rolle. Innovasjon Norge er fylkeskommunens aktør overfor enkeltbedrifter. 3.1 Samarbeid og nettverk om nærings- og teknologiutvikling med klimaforbedring som formål. Bidra til at Klimateknologi og grønn industri/næringsliv settes på dagsorden på relevante arenaer. Aktører: STFK, IN Finansiering: i hovedsak STFKs ordinære drift 3.2 Drift og utvikling av Skjetlein grønt kompetansesenter (SGK). SGK har eksistert i 1,5 år og er et av STFKs redskap for rekruttering og kompetanse innenfor grønne næringer. SGK har spesiell fokus på bioenergi og har bidratt til økt bruk av bioenergiressursene i fylket. Aktører: STFK, FMST, Trondheim kommune, Bondelaget, Tine Midt-Norge, Norsk landbruksrådgiving, Allskog, Bioforsk, NTNU, SINTEF, samt flere private og offentlige aktører innenfor landbruk. Finansiering: kostnadsramme for investeringer på 40 mill (FT juni 2010) Varighet: I drift fra , innflytting 2. halvdel Klima- og miljøprogrammet i jordbruket. Temaene klimagassutslipp, klimatilpasning, vannmiljø, samt kulturlandskap, naturmangfold og relaterte utfordringer, skal inngå i programmet. Midlene skal gå til utredningsprosjekter og til informasjonstiltak på miljøområdet. Forvaltningen av programmet legges til SLF og Fylkesmannen, og avtalepartene avtaler fordelingen i eget møte. Aktører: FMST Finanisering: Det settes av 18 mill. kr for 2013 for hele landet Varighet: søknadsfrist 15. feb Satsingen innen skog- og trenæringa. STFK sluttet seg til Kystskogbruksmeldinga i juni 2008 (FT 46/2008). Kystskogbruket omfatter skogarealene i totalt 10 fylker. Meldinga har to hovedbudskap: verdiskaping og klima. Ved å tilplante 5 mill. dekar av gjengroingsarealene i kystskogbruksfylkene med kulturskog vil man binde 8-10 mill. tonn CO² pr år år. Kystskogbruksmeldinga er nå under revisjon. Prosjekt LENSA - Økt aktivitet i skogbruket gjennom etablering av lokale nettverk - ble etablert i forbindelse med behandlingen av Kystskogbruksmeldinga. LENSA har bidratt til økt aktivitet i skogbruket gjennom økte langsiktige investeringer i skogkultur, mer aktivt bruk av skogfond og økt vegbyggingsaktivitet. Prosjektet er sentralt i STFKs oppfølging av Kystskgbruksmeldinga. 3.5 Stimulering av aktivitet i treindustrien i fylket. Tre som byggemateriale er klimavennlig og bidrar til å redusere klimafotavtrykk. Arbeidet går i første rekke i Midtre Gauldal. Her foregår det for tiden følgende aktiviteter: 1) Kobling av lokale bedrifter og FoU-miljøet sammen for flere FoU-prosjekter, 2)Mobilisering rundt reetableringen av faget «treteknikk» på Gauldal vgs som skaffer flere læringsplasser. Tilbudet er etterspurt av treindustrien, 3) utvikling av et bedriftsnettverk for ytterligere samkjøring av industrien i området. Nå planlegger STFK å initiere lignende opplegg i områdene Selbu-Tydal og Orkanger-Meldal. Aktører: STFK, FoU, næringsaktører, IN, kommuner, mfl. Finansiering: prosjektmidler og driftsmidler Varighet: løpende arbeid 3.6 Forskning og utvikling (FoU). Fornybar energi og miljøteknologi er at prioritert tema innenfor både VRI (mobiliserings til forskning) og Regionalt forskningsfond midt-norge. I forbindelse med NTNUs 100-års jubileum opprettet STFK fra 2011 et PhD-fylkesstipend innen nyskaping i utvikling av klimavennlig teknologi og tilrettelegging for miljøvennlige 13

16 virksomheter og levemåter. STFK samarbeider tett med NTNU ang oppfølging. Aktører: STFK, NTFK, IN i begge fylkene, Trondheim kommune, NHO, LO, HiST, HiNT, NTNU, Forskningsrådet, SINTEF, Trøndelag Forskning og Utvikling AS mfl. Finansiering: Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) og Regionale Forskningsfond Midt-Norge. Varighet: løpende 3.7 Offentlig innkjøp stimulerer marked for klima- og miljøvennlige produkter og tjenester. STFK jobber både internt, ved egne innkjøp, samt overfor eksterne aktører i sin rolle som regional utviklingsaktør. Jus- og innkjøpstjenesten: STFK i 2015 skal utarbeide en innovasjonsstrategi og at innkjøp vil være sentrale områder i denne. Regut: STFK deltar i NHO-programmet «Innovative offentlige innkjøp». STFK vil bruke denne arenaen til å stimulerer til bruk av klima- og miljøvennlige produkter. Spesiell fokus på bruk av tre i byggesektoren samt utvikling av treindustrien i fylket. Forventede Kommentar (om resultater på sikt osv.) Satsinger mot næringsliv og FoU er en forutsetning for å nå klimamålet. Vanskelig å tallfeste konkrete. Trøndelag bidrar positivt til klimabalansen gjennom forskning og utvikling av klima- og miljøvennlige teknologier. Dette er regionens konkurransefortrinn. STFK som regional utviklingsaktør kan og bør styrke næringsutvikling rundt dette. 14

17 Handlingsprogram, klima og energi Sør-Trøndelag Tema 4 Energiøkonomisering (ENØK) Gjennomføring av energiøkonomiseringstiltak i regionen Målsetning Handling/tiltak Forventede I Sør-Trøndelag som i resten av Norge er det fortsatt et betydelig potensiale innen energieffektivisering (ENØK). Hovedaktøren innen dette området er ENOVA. STFK fokuserer på tiltak mot små og mellomstore bedrifter, generell folkeopplysning og økt kompetanse i bygging av energieffektive hus. 4.1 Samarbeide om forskjellige tiltak som kan gjennomføres for å realisere ENØKpotensialet, bl.a. diskutere insentivproblematikk. Oppfølging av arbeidet med at Midt- Norge blir forsøksregion når det gjelder energieffektivisering. Dette krever særskilte tiltak og midler til regionen. Fylkeskommunen selv skal innta en aktiv rolle overfor eierne av virkemiddelapparatet på energi- og miljøsiden nasjonalt. Dette gjelder spesielt Enova, Innovasjon Norge, Husbanken og berørte departementer. Aktører: STFK v Regut, NTFK, Enova, IN, Husbanken, FoU-miljø 4.2 Identifisere og støtte innovative løsninger for ENØK-tiltak hos enkeltaktører, små og mellomstore bedrifter samt husholdninger i regionen gjennom bl.a. å oppmuntre til å skifte til mer miljøvennlige energibærere (f.eks. fra olje til bio) og å samarbeide med FoUmiljøer i fylket rundt ENØK utfordringene. STFK ønsker å videreføre energirådgivningstjeneste/patrulje overfor små og mellomstore bedrifter og kommuner slik at antallet søknader på Enovas ulike støtteordninger økes. Aktører: STFK, FoU-miljø, forskjellige myndighetspartnere mfl. Finansiering: forskjellig, bl.a. støtteprogrammer fra Enova, IN, Husbanken, mfl. 4.3 Pådriver for satsing på energieffektive bygg, både nye og eksisterende. Bidra til å øke kompetansen blant byggfagarbeidere gjennom bl.a. PAL-prosjektet (se tiltak 10.4). Fokus på regionens betydelige volum av bygninger av kulturhistorisk verdi. Gjennom effektive ENØK-tiltak kan de fremstå som mer attraktive bygg og dermed bli tatt bedre vare på. Aktører: STFK, eiere og forvaltere, FoU-miljø, myndighetspartnere, kommuner Finansiering: forskjellig 4.4 Delta i relevante FoU-prosjekt i samarbeid med bl.a. FMEer som ZEB og CenSES, og SmartGRID for å sikre hurtig implementering av gode og effektive tiltak. STFK kan være et «levende laboratorium» for utprøving av nye løsninger. Bl.a. samarbeider STFK med Trondheim kommune på TKs søknad på «Smart Cities»-program i EUs Horizon Aktører: STFK og FoU-miljø Finansiering: forskjellig Varighet: løpende arbeid Tiltakene kan føre til redusert og effektivisert energibruk. Effekter på kan være begrenset siden vannkraft er hovedkilde for elektrisitet i Norge. Omlegging fra olje og andre fossilkilder kan derimot resultere i utslippsreduksjoner. Redusert og effektivisert energiforbruk i regionen med vannkraft og vindenergi vil gi muligheter for å redusere elektrisitetsproduksjon i andre regioner hvor det brukes kull eller andre fossilkilder. Kommentar (om resultater på sikt osv.) 15

18 Handlingsprogram, klima og energi Sør-Trøndelag Tema 5 Utvikling og utbygging av fornybar energi Videre satsing på utvikling og utbygging av fornybar energi i Sør-Trøndelag Målsetning Handling/tiltak Forventede Kommentar (om resultater på sikt osv.) STFK vil være en pådriver for at andelen fornybar energi i den totale energiproduksjonen i fylket økes. Avtalen med Sverige om El-sertifikater og EUs fornybarhetsdirektiv tilsier at Norge skal øke sin produksjon av fornybar energi med mellom 10 og 15 TWh frem til En stor del av denne energien vil kunne produseres i vår region. 5.1 Følge opp konsesjonsprosess og etterfølgende utbygging av 3-4 TWh ny vindkraft og ca. 0,5 TWh småkraft i lys av politiske prioriteringer. Aktører: konsesjonærer og forskjellige myndigheter 5.2 Følge opp konsesjonsprosess og etterfølgende utbygging av nettkapasitet for produksjon og distribusjon av elektrisitet. Imidlertid er det manglende nettkapasitet i regionen som kan begrenser planer for produksjon av fornybar energi. Aktører: konsesjonærer og forskjellige myndigheter Finansiering: Ikke aktuelt Varighet: kontinuerlig 5.3 Øke bioenergiproduksjon gjennom FoU, pilotanlegg og samarbeid med interesserte produsenter. Legge til rette for økt energiproduksjon (vann, vind, bio) i landbrukssammenheng, b.la. gjennom satsingen på Skjetlein grønt kompetansesenter (se 3.2). Aktører: interessenter og forskjellige myndigheter Finansiering: forskjellig 5.4 Bidra til at regionens næringsliv innen fornybar energi blir styrket for å ta på seg nasjonale og internasjonale oppgaver og på denne måten ivareta regionens interesser i tilknytting til utvikling av «Grønn Industri». Aktører: næringslivsaktører, bransjeorganisasjoner, klynger, mfl. Finansiering: forskjellig 5.5 Undersøke muligheter for anvendelse av hydrogen som energibærer for fornybar energi, f.eks. som drivstoff i busser og andre kjøretøy. Forprosjektet "Hydrogen til transport fra fornybar energi i Midt-Norge" ble gjennomført i 2012/13 av SINTEF og NTNU med finansiering fra Transnova, STFK og NTFK. Resultatet ble brukt som grunnlag for videre arbeid. To forprosjekter ble satt i gang for å se på konkrete løsninger for bruk av hydrogen som drivstoff i busser og kommersielle kjøretøy. Aktører: STFK v Regut, FoU-miljø, AtB, næringslivsaktører Finansiering: Transnova-midler, egen finansiering og egeninnsats Varighet: Utslippsreduksjoner er forventet ved omlegging fra fossile kilder. Rullering av fylkesdelplan vindkraft gjøres som en del av rullering av regional plan for klima og energi og vil inngå som en del av denne (FU 205/14). Større utbygginger av fornybar energi vil kreve helhetlig vurdering av miljø- og samfunnskonsekvenser. 16

19 Handlingsprogram, klima og energi Sør-Trøndelag Tema 6 Klimatilpasning Forberede Sør-Trøndelag på de klimaendringer som vil komme Målsetning Handling/tiltak Forventede Kommentar (om resultater på sikt osv.) Målet med innsatsen er å gjøre fylket mer robust for å kunne møte et endrende klima og øke kompetansen om klimatilpasning i fylkeskommunen og kommunene. 6.1 Styrke veiledningen overfor kommunene i kommuneplanleggingen i forhold til flom, skred og sikkerhet. Uønskede hendelser som følge av ekstremvær har satt stadig større fokus på forebygging i forbindelse med lokalisering av boliger og infrastruktur. Kommunen er planmyndighet og kommunal planlegging er et sentralt verktøy for klimatilpasningstiltak. Veiledningen styrkes ved at Klimatilpasning settes som tema på plannettverk for kommunale planleggere og på Regionale planforum med alle regionale statsetater. STFK tar initiativ til regionalt klimatilpasningsseminar i løpet av 2015 i samarbeid med Miljødirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB), Fylkesmannen, NVE. Aktører: STFK v Regut, FMST, NVE og andre aktuelle myndigheter Finansiering: STFKs ordinær drift 6.2 Kompetansebygging om vegplanlegging og klimatilpasning. Trøndelag er en relativt stor transportregion. Det er et betydelig etterslep av manglende vedlikeholds- og utbedringstiltak på fylkesvegnettet. Det kreves ny kunnskap for å se konsekvensen av klimaendringer og iverksette gode tiltak til riktig tid. Aktører: STFK v Samferdsel, Statens Vegvesen, m.fl. Finansiering: STFKs ordinær drift 6.3 Kompetansebygging om bygningsmasse og klimatilpasning. STFK har en relativt stor bygningsmasse og er byggherre ved en rekke nye bygg. Klimatilpassede bygg vil være bygninger for framtiden og er slik en del av vurderingen fylkeskommunen gjør som aktør i den regionale byggebransjen. Aktører: STFK v BE Finansiering: egenfinansiering Varighet: Ingen direkte effekt på utslipp av klimagasser, men klimatilpasningstiltak øker regional sikkerhet. Fylkesmannens embetsoppdrag stiller krav til oppdatert risiko- og sårbarhetsanalyse (fylkes- ROS) med et bilde av de viktigste samfunnssikkerhets- og beredskapsmessige utfordringer i fylket. ROS Trøndelag rapport 2014 er nå tilgjengelig og gjelder til Rapporten er et grunnleggende dokument i forhold til klimatilpasning. 17

20 Handlingsprogram, klima og energi Sør-Trøndelag Del 2: Sør-Trøndelag fylkeskommune, egen virksomhet Tema 7 Tema 8 Tema 9 Tema 10 Tema 11 Kollektivtrafikk Klimahensyn i drift og utvikling av kollektivtrafikken Fylkesveinett Klimahensyn i drift og utvikling av veinettet Energibruk i fylkeskommunale bygg Fortsette arbeidet med å etablere klima- og miljøvennlige bygg Videregående opplæring Særskilt klima-, miljø- og energirettet arbeid innen videregående opplæring Drift og andre aktiviteter A) Utforming og bruk av virkemidler som fremmer klimahensyn B) Redusert og riktig reiseaktivitet C) Miljøsertifisering og rapportering 18

21 Handlingsprogram, klima og energi Sør-Trøndelag Tema 7 Kollektivtrafikk Klimahensyn i drift og utvikling av kollektivtrafikken Målsetning Handling/tiltak Forventede Kommentar (om resultater på sikt osv.) Kollektivtransporten i byområdet skal utvikles til å bli stadig mer konkurransedyktig mot privatbil. Samtidig skal klimagassutslippene fra kollektivtrafikken i fylket søkes redusert. 7.1 Gjøre kollektivtrafikken mer attraktiv og konkurransedyktig. Superbuss er den mest nærliggende satsingen for å skape et enda mer attraktivt kollektivtilbud i Trondheim. Det bør arbeides med å utvikle dette konseptet i handlingsprogramperioden, selv om realisering ligger noen år frem i tid. Aktører: Miljøpakken Finansiering: Miljøpakken Varighet: Frem mot mulig realisering ved neste anbudsstart 2018, og videre utvikling inn i evigheten. 7.2 Bidra til at biogass kan erstatte noe av naturgassen som brukes på ferjer og busser. Det må arbeides med å legge til rette for lokal produksjon av biogass. Rent innkjøpsteknisk vil det være en utfordring å kunne bidra til utvikling av en leverandør og samtidig kreve at gassen skal kjøpes av denne. Valg av naturgass som drivstoff på ferjene og bybussene innebærer ikke noen effekt på klimagassutslippene. Aktører: STFK, AtB, næringslivsaktører, staten, mfl. Finansiering: statlige tilskudd eller endret avgiftsregime for ulike drivstoff Varighet: Fra Stille krav til klimavennlige løsninger i anbudsspesifikasjoner. Fylkeskommunen gjennomfører i 2014 i samarbeid med AtB et Transnovastøttet prosjekt for å kartlegge ulike bussteknologier og drivstoffalternativer, dette for å kunne stille hensiktsmessige krav i anbudsspesifikasjoner for nye kontrakter. Juridiske spørsmål rundt innkjøp er også en del av prosjektet. Aktører: STFK ved Samferdselsavdelingen, AtB., Transnova Varighet: Prosjektet avsluttes høsten 2014, AtB jobber videre frem mot I den grad en lykkes i å erstatte bilreiser med bussreiser, vil dette ha en positiv klimaeffekt. 7.2 Dette vil avhenge av hvor stor tilgang man får på biogass. 7.3 Valg av de totalt sett beste teknologiske løsningene innenfor tilgjengelige økonomiske rammer vil kunne gi betydelige reduksjoner av klimagassutslipp i Trondheim. Det kan forsvares store utslipp fra kollektivtrafikk dersom kollektivtrafikken innebærer mindre utslipp enn alternativ transport med privatbil. Det hevdes av mange at det kun er i tung bytrafikk man får stort nok belegg til å oppnå slik effekt. 19

22 Handlingsprogram, klima og energi Sør-Trøndelag Tema 8 Fylkesveinett Klimahensyn i drift og utvikling av veinettet Målsetning Handling/tiltak Forventede Bedre veinett kan ha positive utslippsreduksjon. Tiltak som forkorter kjørelengde og optimaliserer stigningsforhold og kurvatur bidrar bl.a. til å redusere drivstofforbruket. Drift og vedlikehold av veinettet skal innenfor gjeldene standardkrav gi lavest mulig klimagassutslipp. 8.1 Drift. Det skal i kommende driftsavtaler vurderes klimakrav i forbindelse med inngåelse av nye kontrakter. Aktører: STFK v Samferdsel, berørte kommuner, næringsliv, og andre regionale/ statlige aktører. Finansiering: gjennom driftsbudsjettet for fylkesveier 8.2 Utvikling. Det er de siste årene lagt til rette for en oppgradering av de viktigste veiene. Dette vil gi lavere blant annet bedre stigningsforhold, færre fartsendringer/retardasjon og akselerasjon og bedret drift. Utfordringen vil være å stoppe forfallet. Aktører: STFK v Samferdsel, berørte kommuner, næringsliv, og andre regionale/ statlige aktører. Finansiering: gjennom veiinvesteringer Det forventes lavere sett i forhold til antall km kjørt. Veier og områder med høy trafikk og spesielt mye godstrafikk vil få prioritert vedlikehold. Rapporten «Nytte-kostnadsanalyse: Ei tim te by n Den nye Fosenvegen» utarbeidet i 2009 tar hensyn til kjøretid, antall hardt skadde og drepte personer og klimagassutslipp i nyttekostnadsanalyse. Slike opplysninger bør i større grad brukes som beslutningsgrunnlag i veiplanleggingen. Kommentar (om resultater på sikt osv.) 20

23 Handlingsprogram, klima og energi Sør-Trøndelag Tema 9 Energibruk og klimabelastning fra drift av fylkeskommunale bygg Fortsette arbeidet med å etablere klima- og miljøvennlige bygg Målsetning Handling/tiltak Målet er å redusere energibruken i våre bygg med 7 % til 140 kwh/m2/år i planperioden. Dette skal samtidig redusere klimabelastningen fra vår virksomhet med kg CO Redusere totalareal innenfor videregående skoler gjennom en hensiktsmessig skolestruktur og gode bygningsløsninger. Prosjektet Skolebruksplan 3 er nå på det nærmeste ferdigstilt med gode arealeffektiviseringsgevinster. Skolebruksplan 4 som pågår vil videreføre fokus. 9.2 Strenge krav til energiløsninger ved etablering av nye bygg og ved gjennomføring av større rehabiliteringer. Nybygg og større rehabiliteringer gjennomføres i henhold til STFKs Prosjekterings-anvisning. Denne revideres høsten 2014 og vil medføre at energi og miljø kravene ytterligere skjerpes gjennom en harmonisering til passivhus standarden etter NS For arbeidsperioden () er følgende byggeprosjekter sentrale: - Thora Storm vgs: Byggeperiode 2013/ Frøya vgs: Byggeperiode 2012/ Meldal vgs: Byggeperiode 2013/ Malvik vgs, Byggeperiode 2013/ Frøya vgs: Nye lokaler i Frøya kultursenter, planlagt byggestart Heimdal vgs: Planlagt byggestart 2017 Aktører: STFK v BE i samarbeid med partnere Finansiering: finansiert gjennom vedtatt plan, ca. 50 mill til vedlikehold totalt 9.3 Omlegging til utslippsnøytral oppvarming. Konvertering fra elektrisitet og olje som energikilde ved oppvarming til fjernvarme og ulike fornybar ressurser er i hovedsak gjennomført ved enhetene. Skolene Selbu og Hitra har p.t. ikke fått til den ønskede konvertering av eksterne årsaker. Det er nå konkrete planer for konvertering på Hitra vgs med gjennomføring innenfor planperioden. Aktører: STFK v BE i samarbeid med partnere Finansiering: finansiert gjennom vedtatt plan Varighet: 2014/ Redusere energibruk i eksisterende bygningsmasse. Flere bygg har fremdelse et potensial for redusert energibruk ved tiltak på bygningskropp, tekniske system og drift. Det er gjennomført enøkanalyse ved fleste av skolene og fylkeshuset. Dette sammen med en vurdering av vedlikeholds-/tilstandsanalyser vil danne grunnlag for en Enøkplan med konkrete tiltak. Herunder energioppfølging som kontinuerlig måler viser energibruken ved den enkelte enhet. Det fremmes sak om Energiledelse for et helhetlig energifokus i STFK. Aktører: STFK v BE og driftsansvarlige Finansiering: I hovedsak STFKs ordinære drift Delfinansiering av tiltak gjennom er sikret gjennom en rammeavtale med Enova som ble etablert i 2013 ut fra funn i tilstandsrapporter og enøk planer for de ulike enheter. Avtalen gjelder til og med 2016 og skal bidra til å effektivisere energibruken i bygningsmassen. Aktører: STFK v BE og Enova Varighet: Energimerking er gjennomført for alle skolene, med unntak av de som var under bygging i De resterende vil bli forsøkt energimerket i planperioden. Aktører: STFK v BE og skolene Varighet: ferdigstilles i Passivhus-standard eller nær passivhus-standard vil bli lagt til grunn for 21

24 prosjektgjennomføring I STFK gjennom den de reviderte prosjektanvisningene fylkeskommunen nå arbeider fram. Aktører: STFK v BE og AtB Finansiering: låneopptak og husleie Varighet: Uavklart med tomt ennå. Byggetid ca. 1 år 9.8 Økt satsing på miljøvennlige bygningsmaterialer og byggeteknikk samt verdibevarende vedlikehold med hensyn til livssyklus av bygninger. Mindre vedlikeholdsetterslep gir mindre grunn til rivning, og mindre rivning kan resultere i mindre forbruk. Arbeid med gjenvinning av avfall skal følges opp i alle byggeprosjekter. Det er viktig at en forsøker å bevare resirkulerbart avfall fra rivning/rehabilitering. VI vurderer tiltak med EPD i planperioden. Aktører: STFK v BE og Jus- og innkjøpstjenesten Varighet: kontinuerlig 9.9 Kompetanseutvikling og pilotprosjekt i samarbeid med ZEB. Samarbeid med forskningssenteret Zero Emission Buildings (ZEB) er nå etablert og der STFK er første fylkeskommune som inngår som partner innen ZEB. Dette gir mulighet til prosjektsamarbeid med landets fremste fagmiljø NTNU/Sintef noe som i seg selv har en regional betydning. Samarbeidet vil på ulike områder bidra til intern og regional kompetanseheving. Nye Heimdal vgs vil være det første prosjektet der ZEB sine føringer legges til grunn innen materialbruk og drift. Det vil samtidig gi økt kompetanse i STFK sin egen organisasjon. Aktører: STFK v BE og ZEB Finansiering: over byggebudsjettet Varighet: Fram til 2017 Forventede Kommentar (om resultater på sikt osv.) Redusert energibruk og bruk av utslippsnøytral oppvarming vil redusere klimagassutslipp. 9.1 Gjennom redusert energibruk og konvertering til fornybar energi vil klimagassutslipp fra vår drift av vår virksomhet reduseres vesentlig 9.2 Gjennom økt fokus og krav om klimavennlig materialbruk vil klimagassutslipp fra våre byggerier reduseres vesentlig. Det ligger både økonomi- og miljøgevinster i å tenke på byggets totale livssyklus når tiltak planlegges og iverksettes. Tett oppfølging av driftspersonell og brukere, sammen med aktiv oppfølging av energiutvikling ved hjelp av et Energioppfølgingssystem (EOS) har også positive å redusere energibruk og miljøbelastning. Handlings- og investeringsplan over flere år er nødvendig for å oppnå vedtatt mål for klimagassutslipp. 22

Klima og energi, Sør-Trøndelag. Handlingsprogram 2012-2013

Klima og energi, Sør-Trøndelag. Handlingsprogram 2012-2013 Klima og energi, Sør-Trøndelag Handlingsprogram 2012-2013 Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 Trondheim Tlf. 73 86 60 00 www.stfk.no Foto: Kildesortering av papir. Foto: INFO STfk/RH

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 8.12.2014 Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Klima og energi er to prioriterte områder i felles regional planstrategi 2012-2015 for Trøndelag. Alle parter i Trøndelagsrådets

Detaljer

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Klimafestivalen, Møterom Melhus, Statens Hus, Trondheim Torsdag 20.08.2015 Christine Bjåen Sørensen Agenda 1. Innledning 2. Gjennomgang

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI ArkivsakID.: 15/3087 Arkivkode: FE-130, TI-&13 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 030/15 Næring-, miljø- og teknikkomiteen 02.09.2015 098/15 Formannskapet 09.09.2015 HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG

Detaljer

Regional plan for klima og energi Forslag til handlingsprogram

Regional plan for klima og energi Forslag til handlingsprogram Regional plan for klima og energi Forslag til handlingsprogram Innsatsområde 1: Mer produksjon av fornybare energiressurser Strategi 1: Støtte teknologiutviklingen : Invitere aktuelle aktører til møte

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 2 ºC EUs og Norges mål krever > 50-85 % reduksjon

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet

NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet 18.02.2014 Utgangspunkt for bymiljøavtalene: Mål i NTP 2014-2023 og Klimaforliket «Regjeringen har

Detaljer

Felles fylkesplan 2009-2012

Felles fylkesplan 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by

Detaljer

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen - er energieffektiv og klimanøytral Bergen kommunes rolle - som offentlig myndighet - som organisasjon,

Detaljer

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet

Detaljer

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Strategiplan for STFK 4 hovedsatsingsområder: 1. Klima- og

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

Rapport: Klimaregnskap og miljørapport 2013 for STFKs egen virksomhet Sak til Fylkesting, oktober 2014

Rapport: Klimaregnskap og miljørapport 2013 for STFKs egen virksomhet Sak til Fylkesting, oktober 2014 Rapport: Klimaregnskap og miljørapport 2013 for STFKs egen virksomhet Sak til Fylkesting, oktober 2014 SAMMENDRAG... 1 1. BAKGRUNN... 2 2. DEFINISJON OG INDIKATORER... 3 2.1 DEFINISJON AV STFKS EGENVIRKSOMHET...

Detaljer

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune Andebu kommune «Soa_Navn» Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: «Sbr_Navn» «Sbr_Tlf» «Sas_ArkivSakID»/«Sdo_DokID» «Sas_ArkivID» «Sdo_AMReferanse» Dato: «Sdo_DokDato» Vedtatt Planprogram

Detaljer

med overføringsverdi til andre?

med overføringsverdi til andre? Framtidens byer og byomforming med overføringsverdi til andre? Nettverkssamling for regional planlegging og utvikling Sandnes 06.05.09 Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Avdeling for regional planlegging Seksjon

Detaljer

Statusmelding om. Liste over forkortelser brukt i dokumentet. (Rapportert i november 2015)

Statusmelding om. Liste over forkortelser brukt i dokumentet. (Rapportert i november 2015) Statusmelding om (Rapportert i november 2015) Liste over forkortelser brukt i dokumentet AtB BE CenSES ENØK FME FMST FoU FVO IKAP IN JUIN KMD KS NDLA NTFK NTNU NVE OED PAL Regut RFFMIDT SGK SMB SSB STFK

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

Verktøy for lokalt klimaarbeid. Kjetil Bjørklund, Arendal 16.9

Verktøy for lokalt klimaarbeid. Kjetil Bjørklund, Arendal 16.9 Verktøy for lokalt klimaarbeid Kjetil Bjørklund, Arendal 16.9 Hvorfor kommunene? Store utslipp fra transport som kan påvirkes gjennom areal- og transporttiltak Lokal/regional planmyndighet, ansvar for

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må Fra: Postmottak Sendt: 11. september 2015 08:33 Til: VFK-FADM-FIRMAPOST Kopi: Postmottak BYR - Byrådsavdelingene; Silja Bjerke Vestre; Kristin Antonsen Brenna; Arild Pettersen;

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Bymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten 2016-2023

Bymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten 2016-2023 Bymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten 2016-2023 Det er et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange («nullvekstmålet»),

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag Planprogram Rullering for 2015-2020. Høringsutkast

Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag Planprogram Rullering for 2015-2020. Høringsutkast Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag Planprogram Rullering for 2015-2020 Høringsutkast Planprogram: Regional plan 2015-2020 klima og energi Sør-Trøndelag Rullering av Regional plan 2010-2014 Forslag

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Sør-Trøndelag Fylkeskommune

Sør-Trøndelag Fylkeskommune Sør-Trøndelag Fylkeskommune Byggeprosjekt 2016-2019 Byggebørsen 08-02-2015 Bygge- og eiendomssjef Rune Venås Sør-Trøndelag Fylkeskommune som byggherreorganisasjon Ca 270 000 m2 forvaltet bygningsareal

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold

Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold Handlingsplan 2013 Samarbeidsmodell Klimarådet kommunenes ordførere og fylkesordfører, samt representant for Fylkesmannen. Under Klimarådet etableres faggrupper etter interesse/behov for den enkelte kommune/region.

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Horten kommune Vår ref. 11/50092 08/5652-39 / FE-143 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Klima- og energiplan 2002-2010 - rullering Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Vedlegg: Dok.dato

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI RENNESØY KOMMUNE PLANPROGRAM Høringsfrist: 30.04.2011 SAMMENDRAG Rennesøy kommune skal utvikle en kommunedelplan for klima og energi, - med sentrale mål og planer for

Detaljer

Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål

Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål Adm. & politiske prosesser Vekting av kollektivtrafikk Innholdet i pakken Hva M&R kan lære Henning Lervåg Prosjektleder Trondheim kommune

Detaljer

Regional plan klima og energi

Regional plan klima og energi FORVALTNINGSREVISJON Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag fylkeskommune Mai 2013 - TITTEL - 1 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Sør-Trøndelag fylkeskommunes kontrollutvalg

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Utfordringer og verktøy for lokalt klimaarbeid. Kjetil Bjørklund, Fredrikstad 22. oktober 2013

Utfordringer og verktøy for lokalt klimaarbeid. Kjetil Bjørklund, Fredrikstad 22. oktober 2013 Utfordringer og verktøy for lokalt klimaarbeid Kjetil Bjørklund, Fredrikstad 22. oktober 2013 Vi styrer perfekt mot en verden hvor temperaturen vil øke med 6 grader Sjefsøkonom Fatih Birol i det internasjonale

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

Fylkesdelplan for klima og energi. Høring november - desember 2008

Fylkesdelplan for klima og energi. Høring november - desember 2008 Fylkesdelplan for klima og energi Høring november - desember 2008 2 Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkesdelplan for klima og energi Forslag til planprogram Høring november - desember 2008 1. Formål Formålet

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Utfordringene i Bergen

Utfordringene i Bergen og fremtidsbyen Bergen... Utfordringene i Bergen Utslipp av klimagasser i Be rge n kommune Andre mobile kilder 11 % Stasjonær forbrenning 22 % Veitrafikk 55 % Prosessutslipp 12 % 1 Mål: Redusere klimagassutslipp

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen --- Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark Saksnr.: 12/1262 Dato: 29.01.2013 Ola Gillund Innledning Det har lenge vært

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SANDEFJORD KOMMUNE. Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING:

SAKSFRAMLEGG SANDEFJORD KOMMUNE. Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING: SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING: TILTAK FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP I SANDEFJORD ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er

Detaljer

Annonse november 2015 i Magasinet (Dagbladet).går egentlig verden framover? Uansett hvor det måtte være??? De aller fleste kontor er i byer!

Annonse november 2015 i Magasinet (Dagbladet).går egentlig verden framover? Uansett hvor det måtte være??? De aller fleste kontor er i byer! Annonse november 2015 i Magasinet (Dagbladet).går egentlig verden framover? Uansett hvor det måtte være??? De aller fleste kontor er i byer! Tusen tonn CO 2 -ek SSB- statistikk for CO 2 -utslipp i Trondheim

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Informasjon om planprosess for kommunedelplan for energi- og vassdragskommunen Odda

Informasjon om planprosess for kommunedelplan for energi- og vassdragskommunen Odda Notat Informasjon om planprosess for kommunedelplan for energi- og vassdragskommunen Odda Vedtaket i kommunestyret 19.12.2006: Planprogram for kommunedelplan for energi- og vassdrag i Odda kommune blir

Detaljer

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet

Detaljer

Handlingsprogram næring 2015

Handlingsprogram næring 2015 Handlingsprogram næring 2015 Vedtatt i fylkestinget 21. oktober 2014 Innhold: Innledning... side 2 Del 1: Løpende aktiviteter side 3 Del 2: Pågående prosjekter.. side 4 Del 3: Nye prosjekter side 4 3.1

Detaljer

Saksutskrift. Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 09.05.2016 21/16. Fastsetting av planprogram for Kommunedelplan for klima- og energi

Saksutskrift. Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 09.05.2016 21/16. Fastsetting av planprogram for Kommunedelplan for klima- og energi Saksutskrift Arkivsak-dok. 15/05461-10 Arkivkode 0250 Saksbehandler Bente Lise Stubberud Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 09.05.2016 21/16 Fastsetting av planprogram for Kommunedelplan for klima-

Detaljer

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23.

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. september 2014: «Endring av reisevaner» Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy Eva Larsen Statens vegvesen Region

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? - Energigårdens Klimakuttkampanje i samarbeid med SLF, Bioforsk, Agro Utvikling og Landbruksrådgivingen Erik Eid Hohle Energigården Senter

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Erfaringer og muligheter i det lokale klima- og energiarbeidet. Kjetil Bjørklund 14. november 2012

Erfaringer og muligheter i det lokale klima- og energiarbeidet. Kjetil Bjørklund 14. november 2012 Erfaringer og muligheter i det lokale klima- og energiarbeidet Kjetil Bjørklund 14. november 2012 TILTAKSOMRÅDER FOR KOMMUNEN - Kommunen samarbeider med andre som likeverdig partner. - Staten bestemmer

Detaljer

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Fremtiden er elektrisk Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent Utslippene

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Miljø- og transportpakke i Trondheim. Ordfører Rita Ottervik

Miljø- og transportpakke i Trondheim. Ordfører Rita Ottervik Miljø- og transportpakke i Trondheim Ordfører Rita Ottervik Et klimaforlik som omfatter en helhetlig pakke av tiltak 6 partier i Trondheim bystyre har underskrevet en avtale om: Trafikkbegrensende arealbruk

Detaljer

Fish Farming Sushi from the islands

Fish Farming Sushi from the islands Skog- og landbruk Fish Farming Sushi from the islands Pilegrim Petroleum og energi Trondheim Trøndelagsplanen MÅL 1: Redusere utslippene av klimagasser i Trøndelag med 30 % innen 2020 sammenlignet med

Detaljer

Kommunedelplan klima og energi 2014-2025. Forslag til planprogram. Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx

Kommunedelplan klima og energi 2014-2025. Forslag til planprogram. Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx Kommunedelplan klima og energi 2014-2025 Forslag til planprogram Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx 2 Innhold 1. Bakgrunn og formål med planen... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Formål... 5 2. Rammer og føringer...

Detaljer

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de?

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015 Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Øyvind Aarvig, Planavdelingen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Klima- og energifondet

Klima- og energifondet Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler

Detaljer

FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014

FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014 FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014 Samferdsel - organisering i fylkeskommunen Politisk: Hovedutvalg for samferdsel bestående av 15 politikere

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Klimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15

Klimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15 Klimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15 Oppdraget Gjennomgå: Det politiske engasjementet Klima- og miljøarbeid i kommunal planlegging Gjennomføring/økonomi av tiltak. Hensikten: hvordan bevege

Detaljer

Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET. Støtte til bærekraftige transportløsninger. Eva Solvi

Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET. Støtte til bærekraftige transportløsninger. Eva Solvi Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET Støtte til bærekraftige transportløsninger Eva Solvi Innhold Bakgrunn Mål og satsingsområder Transnova og ITS Prosjektstøtte så langt Planer BAKGRUNN Vegtransporten

Detaljer

Miljø- og transportpakke i Trondheim

Miljø- og transportpakke i Trondheim Miljø- og transportpakke i Trondheim Et klimaforlik som omfatter en helhetlig pakke av tiltak 6 partier i Trondheim bystyre har underskrevet en avtale om: Trafikkbegrensende arealbruk Restriktiv parkeringspolitikk

Detaljer

Transnova. Styremøte i Norsk Gassforum. Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012

Transnova. Styremøte i Norsk Gassforum. Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012 Transnova Styremøte i Norsk Gassforum Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012 Kort om Transnova Innhold Transnova og (bio)gass hvordan kan vi bidra? Om Transnova Transnova er et statlig verktøy for

Detaljer

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg Regionale utviklingsmidler Regional samling for kontrollutvalg Bakgrunn Bedt om å se på følgende 1. Samhandling og samordning av statlige virkemidler 2. Måloppnåelse 3. Styring og kontroll 2 Budsjett 3

Detaljer

25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008 FRAMTIDENS BYER - INTENSJONSAVTALE OG OPPFØLGING I SANDNES

25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008 FRAMTIDENS BYER - INTENSJONSAVTALE OG OPPFØLGING I SANDNES SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200801102 : E: K20 : H.I.Sømme Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Kommuneplankomiteen Formannskapet Bystyret 25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008

Detaljer

Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger

Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger 21.september 2009 Camilla Nørbech Transnovas bakgrunn og mål Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010 Side 1 av 11 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 08/929 KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR TYNSET KOMMUNE (KOMMUNEDELPLAN) Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010

Detaljer

Tiltaksområde Holdningsskapende arbeid Stormedium Delmål Aktivitet Kostnad-budsjett Ansvar/pådriver Frist Kommentar

Tiltaksområde Holdningsskapende arbeid Stormedium Delmål Aktivitet Kostnad-budsjett Ansvar/pådriver Frist Kommentar H1 H2 H3 Fargekoder Stor medium På lang sikt, i forhold til de andre tiltaka i planen En kommunal virksomhet miljøsertifiseres hvert år fra 2012. Minst 3 private bedrifter sertifiseres innen 2014 Minst

Detaljer

Biogass og vindkraft Grensekomiteen 12.2.13

Biogass og vindkraft Grensekomiteen 12.2.13 Biogass og vindkraft Grensekomiteen 12.2.13 Olav Moe (KrF) Leder samferdsel,- miljø og klimakomiteen Østfold Fylkeskommune Biogass - hva skjer på nasjonalt nivå? 2 Regjeringen vil: Bidra til utvikling

Detaljer