Faglig seminar om TTIP, TISA og EØS

Transkript

1 Faglig seminar om TTIP, TISA og EØS Bergen Tekniske fagskole, Auditorium 333G, Haugeveien 28 Mandag 21. november 2016 Arrangører: Fagforbundet Hordaland, El & It forbundet avd. Hordaland og Sogn og Fjordane, Fellesorganisasjonen Hordaland, Vestnorsk Transportarbeiderforening, Attac Bergen og Hordaland, Hordaland Nei til EU EØS og fagbevegelsen v/ John-Peder Denstad, leder av LO i Trondheim Tlf / post@loitrondheim.no 1

2 Synlighet, nærhet, identitet, fellesskap. Viktig grunnlag for å kunne utvikle sterke arbeiderkollektiver og fagforeninger.

3 3

4 EØS er ikke et klassekompromiss, som noen har hevdet i den offentlige debatten. EØS er kapitalens avtale. EØS i dag er langt unna det som folket ble forespeilt i EØS begrenser demokratiet. Stemningen på LO-kongressen 2013 gikk fra å være for EØS til å være kritisk. LO-kongressen 2013 krevde: at norske myndigheter går imot begrensinger i retten til kollektive kampmidler, det kollektive forhandlingssystemet og retten til nasjonal lønnsdannelse. ILO konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU- regler. En slik forrang må avklares mellom EØS- avtalens parter. Siden har De Facto-rapporten Norsk arbeidsliv 10 år etter østutvidelsen av EU, utgitt i 2015 dokumentert: at ordnede lønns- og arbeidsvilkår er under et voldsomt press i deler av norsk arbeidsliv. Utviklingen der en er i ferd med å tape bransjer til underbetaling, svart arbeid og arbeidslivskriminalitet har forsterket EØS-motstanden. 4

5 ARBEIDSLØSHETSKRISE OG SOSIAL NØD I EUROPA. EU er i en dyp krise både økonomisk og politisk. Om lag 27 millioner er registrerte arbeidsløse. I store deler av EU ser vi en avvikling av velferdsstaten. EU møter den økonomiske krisa med å angripe faglige rettigheter, svekke velferden og erstatte nasjonalt demokrati med overnasjonalt embetsmannsstyre. Forverringer av rettigheter for å kunne fagorganisere seg og kreve kollektive forhandlinger. Vanskeligere for arbeidere å kjempe for å opprettholde lønn og levestandard. Den økonomiske krisa i Europa er kapitalismens krise. EU er kapitalens fremste våpen i denne klassekrigen i Europa. 5

6 Hovedproblem: arbeidsløshet (pst av arbeidsstyrken) Kilde: Harmonisert ledighetsrate i pst. fra OECD

7

8 NEGATIVE KONSEKVENSER AV EØS-AVTALEN INNEN STADIG FLERE SEKTORER I ARBEIDSLIVET. Norsk arbeidsliv 12 år etter EUs øst-utvidelse. EØS og sosial dumping. Flere EU-dommer, nye direktiv og forordninger og nytolking av tidligere direktiv innskrenker stadig handlingsrommet for både fagbevegelse og myndigheter. Lover og regler i det norske arbeidsmarkedet må ligge innenfor gjeldende EU-rett, som igjen er under stadig utvikling. Arbeiderrettigheter er underordnet hensynet til fri flyt i EUs indre marked. EØS-avtalen brukes mot at lov om offentlige anskaffelser skal kunne stille krav om tariffavtale og like pensjonsvilkår. Håndhevingsdirektivet slår fast at EU skal godkjenne nasjonale tiltak mot sosial dumping. Utstasjoneringsdirektivet, som bestemmer rammene for allmenngjøring av tariffavtaler, er forvandlet fra et minimumsdirektiv til et maksimumsdirektiv. 8

9 Verftssaken. Verftssaken er en av de mest politisk betente EØS-sakene for norsk fagbevegelse. Vil ESA overprøve Høyesteretts avgjørelse? Oversikt over verftsakens historikk: 2009: En gruppe på 8 verft sammen med Norsk Industri og NHO gikk til sak mot staten v/tariffnemnda med påstand om at forskriften om allmenngjøring av deler av tariffavtalen i verftsindustrien er i strid med EØS-retten og 2012: Verftene tapte i Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett. Borgarting hadde bedt EFTA-domstolen om hjelp til å tolke EØS-retten. 2012: EFTA-domstolen avga en rådgivende uttalelse, og ga verftene medhold på de fleste punktene. 2013: Høyesterett gikk mot EFTA-domstolens uttalelse til lagmannsretten, og ga staten rett på alle punkter. Dommen var enstemmig og slo fast at allmenngjøringsforskriften er forenlig med EØS-retten. 2013: NHO klaget Høyesteretts avgjørelse til ESA (februar): Et polsk rengjøringsfirma klaget til ESA pga. hindringer i det norske markedet knyttet til at de måtte betale kost og losji til sine utstasjonerte arbeidere (juli): ESA sendte et brev til Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) med en foreløpig konklusjon om at norske regler var i strid med EØS-retten (september): ASD svarte ESA, og peker på at Høyesterett har avsagt en grundig dom, som er gjeldende rett i Norge (25. oktober): ESA åpner en formell traktatbruddsak mot Norge. 9

10 NEGATIVE KONSEKVENSER AV EØS-AVTALEN INNEN STADIG FLERE SEKTORER I ARBEIDSLIVET. Norsk arbeidsliv 12 år etter EUs øst-utvidelse. Transportsektoren. Det er økende konkurranse og useriøsitet i transportsektoren. Helikoptersikkerheten trues av nye EU-regler gjennom EØS. Oslo drosjetjenester i strid med etableringsfriheten i EØS-avtalen? Vikarbyrådirektivet og restriksjoner i lover og kollektive avtaler mot bruk av innleid arbeidskraft fra vikarbyråer. Bruk av anbud i kollektivtrafikken har svekket demokratiet folkestyret og arbeidsplassdemokratiet. Jernbanepakke 4 krever konkurranseutsetting av både gods- og persontransport. Regler for offentlige anbud ILO 94 og EØS. Norsk forskrift ble endret etter krav fra ESA. Flere og flere arbeidskjøpere, med NHO i spissen, har forlatt politikken for klassekompromiss. Deres strategi er å undergrave lov- og avtaleverk eksempelvis tariffavtalene i havnene. Ordningen med å kunne allmenngjøre tariffavtaler undergraves og bekjempes for å få rett til å avlønne under minstelønnssatser i tariffavtalene. Arbeidskraftkjøperne har Høyre / FrP / V på sin side. 10

11 11

12 Mens vi venter på avgjørelsen av Høyesteretts behandlingen i uke 45/16 Advokaten til Holship, Nicolay Skarning, hevdet at EØS-avtalen er overordnet tariffavtalen. Derfor er fortrinnsretten i tariffavtalen og ILO-konvensjonen i strid med EØS-avtalens prinsipp om fri etableringsrett. Boikott kan derfor ikke brukes for å presse fram tariffavtale. Bildet er fra en blokade mot Holship i Drammen. Foran står klubbleder for havnearbeiderne i Drammen, Tommy Mangrud. 12

13 Utfordringene og framtida for fagbevegelsen Arbeiderbevegelsens historie og fremtid Kampen om arbeidervernet / arbeidstidsbestemmelser - Fabrikktilsynsloven

14 FAGBEVEGELSENS MOTSTRATEGI. Vi må slå ring om de landsomfattende kollektive tariffavtalene. Debatten og kampen for et nytt samfunnssystem må reises i fagorganisasjonen. Det kreves en politisering. Sterkere solidaritet og allianser. Skal vi ha noe håp om å slå tilbake kapitalens angrep må vi utvikle en langt sterkere solidaritet på tvers av landegrensene. Norsk fagbevegelse er en sterk fagbevegelse, men fagbevegelsens posisjon er truet. Antall fagorganiserte i fagforeninger som hører til forbund innen LO er historisk høyt, om lag Men innleie fra bemanningsselskaper, tariffhopping, franchise og anbud truer fagorganisering og tariffavtaler. Den såkalte norske modellen om en økonomisk politikk med mål om arbeid til alle, velferd for alle og et organisert arbeidsliv er truet. Fagbevegelsen selv, gjennom brede allianser mellom forbund innen og utenfor LO, er den viktigste motkraft for å møte og snu denne utviklinga. 14

15 Utfordringene og framtida for fagbevegelsen Organisasjonsgrad Organisasjonsgrad blant ansatte i 2013 etter bransje (prosent) Kilde: «Et tredelt arbeidsliv Norsk arbeidsliv etter EØS-avtalen og EUs østutvidelse», De Facto februar

16 LOs andel går ned (fagorganiserte i pst av alle ansatte) 26 26

17 Sosial dumping og angrep på tariffavtaler. Fokus på krav rundt følgende forhold. Privat utleie av arbeidskraft må forbys. Bestemmelser om faste ansettelser. Likebehandlingsprinsippet og pensjon. Innleie av arbeidskraft. Minstelønnsgarantier i overenskomstene. Skifte av tariffavtale med større rettigheter for fagbevegelsen. 17

18 18

19 Økt bruk av kampmidler. Fagbevegelsens organisasjoner må i større grad utvikle solidarisk evne og vilje til å bruke kampmidler. Som streik, sympatistreik, boikott, gå-sakte-aksjoner og fanemarkeringer for å opprettholde opparbeidede lønns- og arbeidsvilkår, herunder pensjon. Ved streikestart for tariffavtaler må det samtidig planlegges og varsles sympatistreik. Vi må våge å møte vedtak om tvungen lønnsnemnd ved å fortsette streiken. 19

20 Utfordringene og framtida for fagbevegelsen Arbeiderbevegelsens historie og fremtid Kampen for faglige rettigheter og arbeidervernet - hva gjør vi? Faglige kampmidler og organisasjonsformer streik, sympatistreik, boikott, blokade, obstruksjon, sabotasje, kooperasjon 20

21 21

22 Retten til kollektive kampmidler, det kollektive forhandlingssystemet og retten til nasjonal lønnsdannelse. LO-kongressen 2013 krevde: at norske myndigheter går imot begrensinger i retten til kollektive kampmidler, det kollektive forhandlingssystemet og retten til nasjonal lønnsdannelse. ILO konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU- regler. En slik forrang må avklares mellom EØS- avtalens parter. Dette betyr at kongressen sa nei til at EUs fire friheter skal overstyre norske lønns- og arbeidsvilkår. LO-kongressen har aldri tidligere vært så EØS-kritisk. Vedtaket gjør det mulig å trekke med hele LO og andre allierte i et felles krav om å kreve reservasjonsretten brukt mot EU-direktiv som undergraver velferdsordninger og norsk lov- og avtaleverk. 22

23 FAGLIG STRATEGI FOR UTMELDING AV EØS. En faglig EØS-strategi: Ut av EØS-vedtak på LO-kongressen i 2017 LO-kongressen 2013 gikk fra å være for EØS til å være kritisk. LO-kongressen vedtok at tariffavtaler, norsk lov og ILO-konvensjoner skulle ha forrang. Og den krevde veto mot Jernbanepakke 4 og Postdirektivet, samt veto mot håndhevingsdirektivet dersom det truet tiltak mot sosial dumping og reversering av vikarbyrådirektivet dersom bemanningsbransjen fortsatte å vokse. Utviklingen der en er i ferd med å tape bransjer til underbetaling, svart arbeid og arbeidslivskriminalitet har forsterket EØS-motstanden. LO i Trondheim har støttet opp om faglig utvalg i Nei til EU sin strategi De Facto-utredning om situasjonen i utsatte bransjer - «Et tredelt arbeidsliv Norsk arbeidsliv etter EØS-avtalen og EUs østutvidelse», De Facto februar Vedtak om «ut av EØS» flest mulig steder. Opprop og underskrifter med politisk bredde. På et opprop som favner bredere enn den rent faglige EØS-motstanden. En Ut av EØS kampanje foregår nå i fagbevegelsen har blitt fokusert på de siste Trondheimskonferansene Felles kamp for arbeid og faglige rettigheter. 23

24 Etter LO kongressen 2013 Viktig grunnlag for LO-kongressen Forbund som har vedtatt at Norge må si opp EØS avtalen eller støtter forhandlinger om en ny og bedre EØS avtale Si opp EØS-avtalen Norsk Transportarbeiderforbunds landsmøte 2014 EL & IT-forbundets landsmøte mars 2015 FOs kongress våren 2015 Norsk Lokomotivmannsforbunds representantskap 23. august 2016 LO må igangsette en vurdering av om EØS-avtalen må sies opp Norsk Jernbaneforbund (NJF) landsmøte oktober 2016 Støtter nye forhandlinger med EU med tanke på å fremforhandle en ny og bedre EØS-avtale. Handel og Kontors (HK) landsmøte oktober 2016 Med et knepent flertall, , falt formuleringen «dersom Norge taper disse sakene (Verftssaken), kan ikke Fellesforbundet se seg tjent med at EØS-avtalen videreføres». Fellesforbundets landsmøte oktober 2015 Fagforbundet har landsmøte høsten oktober

25 Følgende særskilte saker viser problemene med EØS - og kan skape mobilisering mot avtalen: Selv om målet nå er å få «ut av EØS»-vedtak på et bredt grunnlag, så handler det fortsatt om å styrke krav til de sakene som daglig berører arbeidsfolk, fagorganiserte og tillitsvalgte i de enkelte forbund. Svekket demokrati. Sosial dumping. Offentlige anbud. Kabotasje. Differensiert arbeidsgiveravgift. Jernbanepakke 4. EUs kvalifikasjonsdirektiv. Lærlingeordningen. Bemanningsselskapene. 25

26 Utfordringene og framtida for fagbevegelsen Bemanningsselskapene vokser Omsetning i bemanningsselskaper etter år (Millioner kroner) Kilde: «Et tredelt arbeidsliv Norsk arbeidsliv etter EØS-avtalen og EUs østutvidelse», De Facto februar

27 Forby dagens bemanningsbyrå flere midlertidig ansatte på ett år (1 kvartal kvartal 2016) flere etter endringene av AML. 9 av 10 unge vil ha fast jobb (Klassekampen 29. juli 2016). «Om noen år er innleie vanlig i alle flyselskaper» (Dagens Næringsliv 28. juni 2016). EØS i et hav av arbeidsløshet + timelønns-spenn fra 50 til 500 kroner timen + frislepp av leiefirma = sosial dumping og undergraving av landsomfattende tariffavtaler uten å måtte endre et komma i lov- og avtaleverk. Konkrete krav: Reverser frislippet av / begrense bruk av bemanningsbyrå til rene vikariater. 27

28 Rødt lys for jernbanen. Bondevikregjeringens rasering av Jernbaneverket (JBV) i 2004 ble snudd etter rødgrønn valgseier ved Stortingsvalget i

29 Tillitsvalgte er resultatorientert, alt som kan oppnås innenfor EØS-avtalens trange rammer må prøves. Men når det er prøvd og mislykkes må svaret bli «ut av EØS», ikke resignasjon. Selv om regjeringen innfører anbud og konkurranseutsetting uavhengig av EØS-direktiv, så er det direktivene som gjør det irreversibelt. Det er «ut av EØS» som nå er grunnlaget for kampanje i fagbevegelsen. Vi vil fortsette å kjempe mot enkeltdirektiv med mål å komme ut av EØS. Målet er å vinne LO-kongressen i 2017 for et «ut av EØS»- vedtak, og legge til rette for en reell debatt og folkeavstemning om EØS-avtalen. 29

30 30

31 Trondheimskonferansen Felles kamp for arbeid og faglige rettigheter januar 2017 Arr: LO i Trondheim 31